Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING. Hvordan får du på deg Indicator hanskene? Sitter de riktig på?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING. Hvordan får du på deg Indicator hanskene? Sitter de riktig på?"

Transkript

1 Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING Hvordan får du på deg Indicator hanskene? Sitter de riktig på?

2 2 Sikre hender Nyhetsbrev om infeksjonsforebygging Mölnlycke Health Care AS Box 6229 Etterstad 0603 Oslo Telefon: Faks: Web: Ansvarlig utgiver: Danmark: Michael Amundsen Finland: Mervi Vepsäläinen Norge: Per Simonsen Sverige: Anders Husmark Redaktør: Ann Folin Mail: Redaksjonskomité: Alf Malmberg Ann Folin Bobbo Hedlom Hanna Nevalainen Hanne Martinsen Per-Olof Olsson Katarina Widdgård Tone Hustad Produksjon og trykk: SG Zetterqvist, Västra Frölunda, Sverige Kjære lesere Velkommen tilbake til et nytt år og første utgave av Sikre hender Behandlingsrelaterte infeksjonen (HAI - Healthcare Associated Infection) er en stor utfordring for pasientsikkerheten og de mest problematiske infeksjonene. De som er aller vanskeligst å behandle, er de som er forårsaket av antibiotikaresistente bakteriestammer. Antiseptiske midler kan redusere antallet bakterier på huden og spille en viktig rolle i programmer for forebygging og kontroll av HAI. Dinah Gould, professor i helsefag ved, City University i London, starter denne første utgaven av Sikre hender med å diskutere de fire hovedmåtene slike midler benyttes på, av helsepersonale og på pasienten: 1. som håndhygienisk klargjøring for rutinemessig bruk til hånddesinfeksjon (på sykehus og legekontorer) 2. som kirurgisk hånddesinfeksjon 3. for å klargjøre huden før intravaskulært utstyr settes inn 4. for å klargjøre huden før kirurgiske inngrep En rekke antiseptiske midler er tilgjengelig for bruk i kliniske settinger. Alkoholbaserte produkter er populære, særlig som håndhygieneprodukter, men også til kirurgisk hånddesinfeksjon. Det er påvist en rekke fordeler ved dette, men nytten er begrenset når løsningen inneholder alkohol som eneste antiseptiske ingrediens. Professor Gould avslutter artikkelen sin med å diskutere alkoholbaserte produkter og deres fordeler og ulemper, samt fordelene ved alkoholklorheksidinkombinerte produkter til huddesinfeksjon. Neste artikkel presenterer en studie utført av en gruppe på fem ortopediske kirurger, alle fra avdelingen for traumer og ortopedi, Northumbria Healthcare NHS Foundation Trust, Storbritannia. Formålet med studien var å undersøke holdbarheten til lateksfrie syntetiske hansker kontra hansker av naturgummilateks (NRL) brukt ved alle primære hofte- og implantasjoner som ble gjennomført ved to forskjellige sykehusavdelinger. Stumpe nåler ble brukt ved all kirurgi. Det samme var doble hanskepunksjons Indicator systemer. Den generelle perforasjonsfrekvensen for ytterhanskene som ble brukt, var 21,6 % for de lateksfrie hanskene og 8,4 % for latekshanskene, noe som var statistisk signifikant. Den lateksfrie innerhansken hadde en perforasjonsfrekvens på 5,7 % sammenlignet med 0 % for latekshanskene. Mölnlycke Health Care sin utdanningsdag for operasjonssykepleiere ble avholdt i oktober 2009 og samlet deltakere fra hele landet på Oslo Kongressenter (Folkets Hus). Temaet var infeksjonsforebygging og foreleserne var hentet fra helsevesenet i både Norge og Sverige, og de ulike foredragene ble svært godt mottatt av deltakerne. Til slutt ser vi på teknikken for å ta på seg sterile operasjonshansker når man bruker doble indikerende hansker. I siste utgave av Sikre hender (nr. 2, 2009) viser vi metoder for å åpne emballasjen med Indicator dobbelt hanskesystem. I denne utgaven ser vi nærmere på doble hansker og hvordan de skal tas på. Det finnes forskjellige teknikker, og vi beskriver de tre som benyttes mest: 1. Åpen teknikk 2. Lukket teknikk (med mansjettene utenfor hendene eller med mansjettene holdt i hendene) 3. Assistert teknikk Web: Alf Ann Bobbo Hanna Hanne Per-Olof Katarina Tone

3 3 Betydningen av klorheksidin i alkoholbaserte produkter Dinah Gould, professor i helsefag, City University, London Betydningen av antiseptika ved forebygging av behandlingsrelaterte infeksjoner Behandlingsrelaterte infeksjoner (HAI - Healthcare-Associeated Infection) er en stor utfordring for pasientsikkerheten1. De mest problematiske infeksjonene, og de det er vanskeligst å behandle, forårsakes av antibiotikaresistente bakteriestammer, som meticillinresistent Staphylococcus aureus (MRSA), gentamicinresistente gramnegative bakterier og glykopeptidresistent Enterococcus 1. Huden koloniseres av forskjellige bakterie. Bakteriene vi har med oss på hudoverflaten, beskrives som den transiente bakterie, og kan fjernes ved vasking. Bakterier i de dypere lagene av stratum corneum er mye vanskeligere å fjerne og utgjør den faste bakteriepopulasjonen. Antiseptiske midler kan redusere antallet bakterier på huden og spille en viktig rolle i programmer for forebygging og kontroll av HAI. De brukes på fire hovedmåter: som bruk til hånddesinfeksjon (i hele helsevesenet) som kirurgisk hånddesinfeksjon for å klargjøre huden før intravaskulært utstyr settes inn for å klargjøre pasientens hud før kirurgiske inngrep Hånddesinfeksjon De fleste behandlingsrelaterte infeksjoner oppstår gjennom kryssinfeksjon, særlig via hendene til helsepersonale som forflytter seg fra én pasient til en annen, utfører skitne oppgaver før rene og håndterer kontaminerte gjenstander i miljøet rundt pasienten 1. Hånddesinfeksjon anses som en av de mest effektive og kostnadseffektive måtene å forhindre kryssinfeksjon på 1. Målet på sykehus og legekontorer er å redusere mengden transient overførte mikroorganismer på hendene til under nivået som vil utgjøre en ineffektiv dose før de kan overføres til en mottakelig pasient 2. Preoperativ hånddesinfeksjon Formålet med preoperativ hånddesinfeksjon er å redusere antallet transiente og residente bakterier på huden til lavest mulig nivå for å forhindre overføring til åpne sårflater under inngrepet 2. Tradisjonelt sett har kirurgisk hånddesinfeksjon vært en mye lengre og grundigere prosedyre enn hygienisk hånddesinfeksjon, fordi risikoen for pasienten er større. Effektene av kirurgisk hånddesinfeksjon kan måtte vare i mange timer hvis operasjonen er langvarig og komplisert. Risikoen er sammensatt, fordi bruk av hansker fremkaller svette, som vasker ut transiente bakterier som ellers ville holdt seg i de dype lagene av stratum corneum og under neglene, slik at flere bakterier kan bidra til den infeksjonsfremmede dosen. Infeksjon kan være forårsaket av hull i hanskene selv ved bruk av doble hansker 3. Huddesinfeksjon og inravæskulært utstyr Infeksjoner i blodbanen er en alvorlig risiko som forbindes med intravaskulært utstyr, særlig når det brukes over lang tid 4. De fleste forårsakes av mikroorganismer som er på pasientens hud på innstikkstedet,kateter eller hendene til helsepersonalet som håndterer utstyret 5. Desinfisering av huden før utstyret settes inn og når det manipuleres, er viktige tiltak for å forebygge infeksjon 5. Huddesinfeksjon før kirurgiske inngrep Intakt hud er kroppens fremste forsvar mot patogene organismer. Når hudbarrieren brytes gjennom et kirurgisk snitt,oppstår en risiko for infeksjon på operasjonsstedet, som øker med lengden på inngrepet 6. Kvaliteten på den preoperative huddesinfeksjon er en risikofaktor som bidrar til fare for infeksjon på operasjonsstedet 6. Klargjøring av det intraoperative stedet omfatter vanligvis desinfisering av huden med et antiseptisk middel umiddelbart før inngrepet utføres.

4 4 Antiseptiske midler En rekke antiseptiske midler er for tiden tilgjengelig for bruk i kliniske settinger. I de senere årene har alkoholbaserte produkter blitt stadig mer populære, særlig som håndhygieneprodukter, men også til preoperativ hånddesinfeksjon. Det er påvist en rekke fordeler ved dette, men nytten er begrenset når løsningen inneholder alkohol som eneste antiseptiske ingrediens. Alkoholbaserte produkter og hygienisk hånddesinfeksjon Alkoholbaserte produkter er rimelige og har svært god bakteriedrepende effekt mot de fleste grampositive og gramnegative bakterier 7. Alkoholder utøver sin bakteriedrepende effekt fort og er raske og enkle i bruk til rutinemessig hygienisk hånddesinfeksjon 7. Offisielle retningslinjer for håndhygiene anbefaler ofte bruk av disse i situasjoner der hygienen som kan oppnås gjennom tradisjonell vasking vil svekkes på grunn av høy arbeidsbelastning. Høy aktivitet som fører til oppgaver hvor en beveger seg raskt mellom oppgaver og pasienter i travle kliniske miljøer,særlig i intensivavdelinger,post operative avdelinger og ved overgang fra skitne til rene prosedyrer. Alkoholbaserte preparater er også svært nyttig på helsestasjoner og ved hjemmesykepleie, fordi de gjør det unødvendig å bruke vaskeservanter og å tørke hendene: dårlige hygieniske forhold i noen hjem kan gjøre tradisjonell håndvask og -tørking uaktuelt 8. Helsepersonale kan enkelt transportere produktbeholdere av spesialstørrelser mellom forskjellige brukssteder. En annen faktor som har bidratt til den økende populariteten til alkoholbaserte preparater som håndhygienemidler, er den veletablerte forbindelsen mellom helsepersonalets motvilje mot produkter som de oppfatter som skadelige for huden, eller som kan forårsake allergi og dårlig samsvar meg egne forestillinger 9. Alkoholer omgår dette problemet fordi de har lav allergifremkallende effekt, og fordi de fleste kommersielt tilgjengelige alkoholbaserte produkter inneholder mykningsmidler. Det er viktig å unngå tørr hud, da bakterieantallet ser ut til å øke når huden er skadet, noe som øker antallet potensielle patogener som kan bidra til kryssinfeksjoner 10. Håndhygiene har vært emne for over femti studier siden tidlig på 1980-tallet, og mange av disse funnene antyder at flytende såpe og/eller alkoholbaserte produkter kan hjelpe til å overholde gode håndhygiene rutiner,i det minste på kort sikt (seks måneder eller mindre) 1. Færre studier har utforsket forbindelsen mellom økt håndhygiene og infeksjonsfrekvenser 1. Det finnes rapporter om at bruk av alkoholbaserte produkter har vært forbundet med en reduksjon i forekomsten av MRSA og vancomycinresistent Enterococcus, men det er identifisert en rekke andre ulemper når de brukes i omfattende grad og som eneste desinfeksjonsmiddel. Ulemper ved alkoholbaserte produkter Den desinfiserende effekten til alkohol er kortvarig. For å kunne være sikker og effektiv ved rutinemessig hånddesinfeksjon må alkoholbaserte produkter påføres med hyppige mellomrom 7. Produsentene legger vekt på at alkoholbaserte produkter kun er effektive på synlig rene hender 7. Derfor bør arbeidsgivere alltid sørge for alternative produkter med retningslinjer for når og hvordan de skal brukes. En annen stor ulempe er at fordi de mangler renseeffekt, er ikke alkoholbaserte produkter effektive i situasjoner der det er sannsynlig at kontaminasjonsnivået på huden er høyt 9. Alkoholer utøver sin desinfeksjonseffekt under fordamping. Det har betydning for valget av produkt og klinisk bruk. Alkoholrensemidler mangler viskositet og glir gjennom fingrene raskt før desinfeksjon er fullstendig oppnådd 9. Få studier har utforsket betydningen av håndhygieneteknikk, men arbeidet som er utført hittil, antyder at når håndrensemidler med alkohol brukes, er påføringsvarigheten kortere og antallet flater av hånden som kommer i kontakt med midlet, er trolig redusert sammenlignet med ved en tradisjonell håndvask 9. Selv om alkoholbaserte produkter er tatt i bruk spesielt for å øke håndhygiene rutiner, særlig når helsepersonale har det travelt, kan håndhygienen bli utilstrekkelig når arbeidsbelastningen er høy. Dermed økes overflatekontakten og effektiviteten 1. Hvis helsepersonalet mener at bruk av alkoholbaserte produkter er best praksis, blir det oppmuntret til rask, symbolsk bruk fremfor grundige håndhygienen der alle områdene av hånden får tilstrekkelig kontakt med desinfeksjonsmidlet 1. Det finnes situasjoner der alkoholbaserte preparater ikke er det beste som er tilgjengelig. Aktivitet mot innkapslede viruser, som norovirus, som i økende grad er ansvarlig for utbrudd av smittsom gastrointestinal sykdom på sykehus og ute i samfunnet, anses å være begrenset i henhold til resultatene av laboratorieeksperimenter med det nært beslektede calciviruset fra katter 11. Viktig forskning I de senere årene har en politikk som fremmer håndhygienen globalt vært kraftig påvirket av arbeidet til Pittets team i Genève, Sveits 12, 13. Genèveinitiativet antyder at over seks års samsvar med håndhygiene ved bruk av alkoholbaserte produkter reduserte den generelle frekvensen av HAV med 44 % og reduserte frekvensen av MRSA-kolonialisering med 50 % 12. Dette initiativet har vært inspirasjonen for kampanjen Clean Your Hands i England og Wales og har også ført til stor interesse i andre europeiske land, USA og Australia, der alkoholbaserte produkter nå brukes i omfattende grad. De alkoholbaserte håndhygieneproduktene som ble bruk så effektivt i Genève, omfattet 0,5 % klorheksidinglukonat.

5 Klorheksidinglukonat Klorheksidinglukonat er et foranderlig middel som har en bakteriostatisk effekt som begynner ved en konsentrasjon på 1 mg/l og en bakteriedrepende effekt som begynner ved en konsentrasjon på 20 g/l 14. Klorheksidin har et bredt aktivitetsspekter, selv om det er mer effektivt mot grampositive enn gramnegative bakterier. Hovedfordelen sammenlignet med alkohol som et desinfeksjonsmiddel,er at det bindes til stratum corneum i huden og fortsetter å ødelegge bakterier i minst seks timer etter at det er påført, et fenomen som kalles restaktivitet/substantivitet 7. Klorheksidin utøver ikke sin bakteriedrepende effekt like raskt som alkoholbaserte produkter, men etter at det har vært brukt i flere dager, faller bakterietellingen på hendene til under opprinnelig nivå. Det har vært rapportert om færre tilfeller av genuin allergi, og stoffet tåles generelt godt 7. Innlemming av klorheksidin i alkoholbaserte produkter Klorheksidinpreparater brukes ofte som tradisjonelle håndvaskeprodukter som krever bruk av vaskeservant, men de kan også innlemmes i alkoholbaserte preparater. Dermed kombineres fordelene ved begge midler, og en unngår ulempene som oppstår når alkohol brukes som eneste virkestoff. Fordelene ved alkohol-klorheksidinkombinerte produkter til hygienisk hånddesinfeksjon omfatter: Rask bruk sammenlignet med tradisjonell håndvask ved vaskeservant Innledende rask desinfeksjonseffekt Restaktivitet som vedvarer i minst seks timer Tolereres godt av helsepersonale Et allsidig produkt som kan brukes i sykehus, på legesentre og i hjemmesykepleie Innen preoperaiv hånddesinfeksjon er dette ingen spørsmål, prosedyren er blitt vanlig 3. De samme faktorene påvirker likevel aksepten av produktet og dets effekt: hudtoleranse, brukervennlighet og mengde tid som er tilgjengelig for å gjennomføre prosedyren. Tiden er en viktig faktor som påvirker valg av produkt. Antallet av mindre kirurgiske inngrep har økt til et slikt omfang i de siste årene at ansattes effektivitet, inkludert tiden brukt på preoperativ hånddesinfeksjon før hvert inngrep, har blitt et problem, der bruk av lettpåførte alkoholbaserte produkter foretrekkes. Innlemming av klorheksidin kan ses som spesielt viktig når operasjonen vil vare i flere timer, på grunn av den fordelaktige restaktiviteten. Ved randomiserte, kontrollerte studier har 2% klorhexidinglukonat vist seg som overlegent ved forebygging av infeksjoner forbundet med intravaskulært utstyr sammenlignet med 70 % isopropanylalkohol 15. Direkte sammenligninger mellom klorheksidin og klorheksidin kombinert med alkohol ser ennå ikke ut til å være utført, men det har vært foreslått at et kombinert produkt ville være overlegent, da det ville gi fordelene ved rask effekt kombinert med høy restaktivitet Referanser: 1. Gould, D J, Drey, N S, Moralejo D, Grimshaw J, J Chudleigh, J Systematic review. Interventions to improve hand hygiene compliance in patient care. Journal of Hospital Infection Ayliffe, G A J, Babb, J R, Quoraishi, A A test for hygienic hand disinfection. Journal of Clinical Pathology Kramer, A, Hubner, H, Below, H, Heidecke, C-D, Assadian, O Improving adherence to surgical hand preparation. Journal of Hospital Infection 70S Fletcher, S J, Bodenham, A R catheter-related sepsis: an overview. Part 1. British Journal of Intensive Care Pearson, M L, Guideline for prevention of intravascular device -related infections. Infection Control and Hospital Epidemiology Mangram, A J, Horan, T C, Pearson, M L, Silver, L C, Jarvis, W R Hospital Infection Control Practice Advisory Committee Guideline for prevention of surgical site infections. Infection Control and Hospital Epidemiology Eherenkrantz, J, Bland soap handwash or hand antisepsis? The pressing need for clarity. Infection Control and Hospital Epidemiology Gould, D J, Gammon, J, Donnelly, M, Batiste, L, Ball, E, Carneiro De Melos, A M, Alidad, V, Miles, R, Halablab, M Improving hand hygiene in community health settings. Journal of Clinical Nursing Gould, D J, Nurses handwashing practice: results of a local study. Journal of Hospital Infection Larson, E, Effects of handwashing agent, handwashing frequency and clinical area on hand-flora. American Journal of Infection Control Barker, J, Vipond IB, Bloomfield, SF, Effects of cleaning and disinfection in reducing the spread of Norovirus contamination via environmental surfaces. Journal of Hospital Infection Pittet, D, Hugonnet S, Mourouga P, et al. Effectiveness of a hospital-wide programme to improve compliance with hand hygiene. Lancet Hugonnet, S, Pernager, T V, Pittet, D Alcohol-based handrub improves compliance with hand hygiene in intensive care units. Archives if Internal Medicine Kampf, G, Kramer, A, Epidemiologic background of hand hygiene and evaluation of the most important agents for rubs and scrubs. Clinical Microbiological Review Pratt, R J, Pellowe, C M, Wilson, J A, Loveday, H P, Harper, P J, Jones, S R L J, McDougall, C, Wilcox, M H epic2: National Evidence-based guidelines for preventing healthcare-associated infections in NHS hospitals in England. Journal of Hospital Infection 65S S1-S64

6 6 Bedre data trengs for å kunne vurdere hanskekvalitet og -egnethet Ian Mason (Ph.d. i yrkeshelse og medisinsk journalist) Forfatterne av en ny studie har kommet med sterk kritikk mot de lateksfrie hanskene som ble evaluert ved deres kliniske studie. Hansker spiller en avgjørende rolle innen helseomsorgen. De fungerer som en barriere som gir personlig beskyttelse og bidrar også til å forebygge overføring av infeksjoner slik at de beskytter både lege og pasient. I løpet av det siste tiåret har det vært en enorm økning i hvor mange varianter av hansker som har blitt tilgjengelig for slik viktig beskyttelse. Overfølsomhet overfor lateks blant pasienter og helsepersonale førte til utvikling av lateksfrie kirurgihansker, som hansker laget at polyvinylklorid, neopren og nitril. Det brede utvalget av hanskematerialer som er tilgjengelig nå, førte til utvikling av nasjonale og internasjonal retningslinjer om hanskevalg og bruk 1. Siden spørsmålet har blitt så komplekst, reagerte noen helsesentre på frykt for lateksallergi med å gå over til en helsyntetisk hanskepolitikk men mange ombestemte seg også raskt, da det oppsto problemer med brukertilfredshet og barriereeffektivitet ved bruk av kun lateksfrie alternativer 2. Evidens Faktum er at det er svært lite evidens fra head to headstudier angående holdbarheten til lateksfrie syntetiske hansker kontra hansker av naturgummilateks (NRL) brukt i kirurgiske prosedyrer dokumentasjonen som er publisert om lateksfrie hansker er faktisk begrenset. Denne mangelen på informasjon har ført til kritikk om at det er vanskelig å vurdere hanskekvalitet og foreta informerte valg hvis data fra noen av produsentene er upålitelige, unøyaktige eller ufullstendige 3. En nylig studie forsøkte å rette opp denne ubalansen ved å sammenligne perforasjonsfrekvensene for latekshansker og lateksfrie hansker, som ble brukt under hofte- og kneimplantat kirurgi 4. Forfatterne kom frem til den tydelige konklusjonen at den generelle perforasjonsfrekvensen for naturgummilatekshansker var mye lavere enn for den lateksfrie komparatoren. Funnene var faktisk så tydelige at de ga sin vitenska-

7 Begge sykehusene brukte doble hansker med fargeindikasjon. Sykehus A brukte NRL-baserte Biogel Indicatorhansker (Mölnlycke Health Care AB, Göteborg, Sverige) og sykehus B brukte lateksfrie Synthesis Surgical- og Syntehsis Blue Surgical-hansker (BM Polyco Ltd, Middlesex, Storbritannia). De sistnevnte er laget av polyisopren og ble valgt til studien fordi de ble ansett som å tilby best kombinasjon når det gjaldt håndtering, påkledning og grep ved sammenligning med flere andre lateksfrie merker. 7 pelige avhandling den provoserende tittelen Lateksfrie hansker sikrere for hvem? og kom til den utfordrende konklusjonen at: de lateksfrie hanskene som ble testet ikke kan gi en pålitelig barriere mellom kirurgen og pasienten. Vi setter derfor spørsmål ved sikkerheten til disse hanskene og standardene fastsatt av regulerende instanser. Ortopedisk team Studien ble utført av et team av fem ortopediske kirurger Ehab Aldlyami, Ashwin Kulkarni, Michael Reed, Scott Muller og Paul Partington, alle fra Department of Trauma and Orthopaedic, Northumbria Healthcare NHS Foundation Trust, Storbritannia. Utgangspunktet for studien deres var en felles tro på at lateksfrie hansker må yte like bra som den eksisterende lateksstandarden i deres daglige kliniske praksis. Som ortopedspesialister som utfører artroplastikk (ledderstatning), er forebygging av infeksjoner svært viktig, da det kan oppstå alvorlige komplikasjoner og til og med dødsfall hvis proteseimplantater blir kolonisert med bakterier eller virus. Som forfatterne angir: Både pasient og kirurg har stor interesse av en sterk og holdbar punksjonsresistent barriere. Forskningsteamet var så heldige at de hadde tilgang til to sykehus, der det ene (sykehus A) hadde etablert en lateksfri politikk og det andre (sykehus B) ikke hadde restriksjoner på lateksprodukter. Alle ledderstatninger er inkludert Alle primære hofte- og kneleddserstatninger som ble utført på disse to stedene var inkludert i studien. Stumpe nåler ble brukt ved all kirurgi. Det samme var doble hanskepunksjonsindikatorsystemer. Hyppige bytter av ytterhanske ble utført ved faste punkter i løpet av operasjonen fordi hanskebytte ved jevne intervaller har vist seg å være en effektiv måte å redusere forekomsten av hanskeperforasjoner og bakteriekontaminasjon på under total hofteleddserstatning 5. I studien ble hanskebytter foretatt rutinemessig etter drapering og før innsetting av implantat samt etter eventuelle påviste perforasjoner. Under inngrepet ble alle hansker benyttet av kirurgene nummerert før fjerning og samlet inn for vurdering. For å kunne påvise punksjoner ble en standard vannlekkasjetest benyttet. Hansken ble fylt med 1000 ml vann og observert i to minutter for å se om det var ytterligere lekkasjer. Perforasjonsfrekvensen for operasjonen ble registrert. Kirurgene ved sykehus A utførte 47 primære totale hofteleddserstatninger og 23 primære totale kneleddserstatninger, og ved sykehus B utførte de 51 primære totalehofteleddserstatninger og 19 primære totale kneleddserstatninger. Til sammen 140 par innerhansker og 607 par ytterhansker ble brukt på de to kirurgistedene. Statistisk signifikant Den generelle perforasjonsfrekvensen for ytterhanskene som ble brukt, var 21,6 % for de lateksfrie hanskene og 8,4 % for latekshanskene, noe som var statistisk signifikant. Den lateksfrie innerhansken hadde en perforasjonsfrekvens på 5,7 % sammenlignet med 0 % for latekshanskene. Prosentandelen av operasjoner med én eller flere perforasjoner i lateksgruppen var 34,4 %, sammenlignet med 80 % i den lateksfrie gruppen, som også var statistisk signifikant. Vi vurderte operasjonen som et hele og anså at hvis en hanske hadde blitt perforert ved prosedyren, kan operasjonen vurderes som risikabel, rapporterte forfatterne. Den store forskjellen i perforasjonsfrekvenser mellom de to hanskene førte faktisk til at forsøket ble stanset prematurt. Forfatterne innrømmet at studien på de to stedene var begrenset til ett enkelt merke av lateksfrie hansker og hadde noen metodologiske begrensninger. Funnene deres

8 8 var imidlertid konsistente med det som ble funnet i andre, nyligere studier; den totale perforasjonsfrekvensen som ble observert for latekshansker (8,4 %) var i likhet med det som ble observert ved andre studier av hansker som ble brukt ved ledderstatningskirurgi. Forfatterne nevnte også at minst én annen studie har observert en høyere perforasjonsfrekvens for lateksfrie hansker sammenlignet med latekshansker 6. (Likevel fant en studie av tannbehandlinger at nitrilhansker hadde en høyere punksjonsresistens enn latekshansker. Forfatterne av denne studien sa imidlertid at lateksens evne til å forsegle seg igjen ved punksjon kan være en fordel når en vurderer beskyttelsen mot infeksjon 7.) Harmonisere standarder Ved diskusjonen av sykehus A kontra sykehus B i studien påpekte Aldlyami og kolleger at på grunn av historiske uregelmessigheter krever eksisterende EU-standarder for akseptabelt kvalitetsnivå og strekkstyrke nå en strengere standard for latekshansker enn lateksfrie hansker, og de hevder at dette er uakseptabelt. En standard bør fastsettes, og alle hansker (både latekshansker og lateksfrie hansker) som består en slik standard, bør lisensieres for bruk ved kirurgi er deres konklusjon. Deres anmodning om høyere standarder, og om at produsentene må gi mer informasjon om påliteligheten til hanskene som brukes i helseomsorgen, gjenspeiles også i andre, nylige publikasjoner. Ved én rapportert studie hevder italienske yrkeshelseleger at det optimale hanskevalget må ha balanse mellom kostnader, kvalitet, sikkerhet og komfort 8. Ettersom utvalget av materialer som brukes i lateksfrie hansker har fortsatt å øke, har andre nylige studier trukket oppmerksomheten mot andre faktorer som bør vurderes når en sammenligner NRL og lateksfrie hansker. En annen britisk studie sammenlignet deksteritetsnivået som gis av laboratoriehansker av lateks og SafeSkin nitrilhansker 9. Ved bruk av en prøve med både grov og fin deksteritet fant forfatterne en statistisk signifikant økning på 8,6 % i fin deksteritet ved bruk av latekshansker sammenlignet med nitrilhansker, men ingen forskjell i grov deksteritet mellom de to hansketypene. PVC-reaksjoner Forskning som nylig er publisert, antyder at noen typer lateksfrie hansker kan være problematiske for personer med etablert dermatitt 10. Forfatterne fra Department of Occupational and Environmental Dermatology, ved Lund universitet og Malmö universitetssykehus i Sverige anslo frekvensen av forsinkede reaksjoner på polyvinylkloridhansker (PVC), nitrilhansker og NRL-hansker blant 658 pasienter. De fant at forsinkede reaksjoner på gjenbrukbare PVC-hansker var like vanlig som på gjenbrukbare NRLhansker (seks pasienter i hver gruppe) Oppfatningen av lateksfrie hansker som allergifrie er også rokket ved av finske spesialister på overfølsomhetssykdommer, som rapporterte om kontaktallergi mot PVChansker 11. Eksaserbasjonene av hånddermatitt (forsinket kontaktallergi type IV) som ble observert hos et lite antall pasienter, ble ansett å skyldes benzisotiazolinon, som brukes i omfattende grad som et biosid i produksjonen av engangshansker av PVC. Forfatterne anbefaler at alle pasienter med hånddermatitt bør prikktestes for benzisotiazolinonsensitivitet hvis de skal bruke PVC-hansker. Konklusjonen er at det nå er konsensus om at doble hansker kan redusere antallet innerhanskeperforasjoner 12 og dermed bidra til å beskytte helsepersonale og pasienter. Hvis en skal skifte fra NRL-hansker til lateksfrie alternativer, bør innkjøperne først kreve at produsentene gir omfattende informasjon om sammensetningen, fysiske egenskaper, biokompatiblitet og beskyttende effekt av deres produkter. Referanser: 1. ICNA (2002) Glove Usage Guidelines. Edinburgh, Storbritannia 2. Latex allergy: Occupational aspects of management. Evidence-based guidance for employers. The Royal College of Physicians/NHS Plus 3. Crippa M. Latex exposure and gloves use in health settings: old and new issues. Med Lav Mar-Apr;99(2): Aldlyami E, Latex-Free Gloves Safer for Whom? J Arthroplasty Dec 3. [Epub ahead of print] 5. Al-Maiyah M, et al., Glove perforation and contamination in primary total hip arthroplasty. J Bone Joint Surg Br Apr;87(4): Korniewicz DM et al., Health care workers: risk factors for nonlatex and latex gloves during surgery. AIHA Journal Fairfax 2003;64: Patel HB, et al Puncture resistance and stiffness of nitrile and latex dental examination gloves. Br Dent J Jun 12;196(11): ; discussion 685; quiz Micheloni G, Baruffini A. Criteria for choice and purchase of gloves: quality or cheapness? The role of the Occupational Health Physician Med Lav Mar-Apr;99(2): Sawyer J, Bennett A. Comparing the level of dexterity offered by latex and nitrile SafeSkin gloves. Ann Occup Hyg Apr;50(3): Pontén A, Dubnika I. Delayed reactions to reusable protective gloves. Contact Dermatitis Apr;60(4): Aalto-Korte K, et al., Antimicrobial allergy from polyvinyl chloride gloves. Arch Dermatol Oct;142(10): Tanner J, Parkinson H. Double gloving to reduce surgical cross-infection. Cochrane Database Syst Rev Jul 19;3:CD

9 Vellykket utdanningsdag 9 Med solide forelesere og interesserte operasjonssykepleiere fra hele landet, ble Mölnlyckes første utdanningsdag er suksess. Tekst: Ellenor Mathisen, journalist Mölnlycke Health Care arrangerte for første gang en utdanningsdag for operasjonssykepleiere. I september samlet ca 50 deltakere fra hele landet seg på Folkets Hus i Oslo, hvor temaet var infeksjonsforebygging. Foreleserne var hentet fra helsevesenet i både Norge og Sverige, og de ulike foredragene ble svært godt mottatt av deltakerne. Tone Hustad i Mölnlycke Health Care var ansvarlig for programmet og selve gjennomføringen av utdanningsdagen. Hun forteller at tilbakemeldingene var svært positive, og at mange ønsket seg flere lignende seminarer om samme tema. Berit Onarheim, Nina Aurstad og Gro Kaspersen tok turen fra Stavanger universitetssykehus (SUS) for å delta på utdanningsdagen i Oslo. Og de var meget fornøyd med både tema og forelesere. Spesielt det svenske VRISS-prosjektet syntes de var interessant, og noe de tror kan være relevant for SUS. Dette var et veldig godt kurstilbud, og derfor ville vi delta. Det er i grunnen altfor sjelden operasjonssykepleiere får anledning til å delta på slike seminarer. Så dette var både lærerikt og inspirerende for oss, forteller de. Fra venstre Berit Onarheim, Nina Aurstad og Gro Kaspersen fra Stavanger universitetsykehus (SUS) hadde tatt turen til Oslo for å delta på utdanningsdagen. Og alle tre var meget fornøyd med både tema og forelesere. Tone Hustad sier at Mölnlycke Health Care mest sannsynlig vil etterkomme ønsket fra deltakerne på utdanningsdagen om å arrangere flere lignende seminarer i fremtiden. Basale hygienerutiner forebygger smittespredning For å hindre at MRSA blir en fast del av bakteriefloraen ved norske helseinstitusjoner, må pålagte arbeidsrutiner følges svært nøye. Det første utbruddet med MRSA i Norge var på Regionsykehuset i Trondheim på 1970-tallet. Forekomsten av MRSA økte på 90-tallet, men i forhold til andre deler av verden, er MRSA fortsatt et lite infeksjonsproblem i Norge. Økt reiseaktivitet og kontakt med utenlandske helseinstitusjoner kan likevel føre til økt risiko for smitte også for helsearbeidere og pasienter i Norge. Fordi MRSA er multiresistent finnes det færre antibiotika som virker mot bakterien; noe som gjør behandling vanskeligere. Konsekvensen av dette er økte kostnader, og også økt sykelighet og dødelighet hos utsatte grupper. Nasjonalt Folkehelseinstitutt (FHI) har nylig revidert MRSA-veilederen og målet er at MRSA ikke skal etablere seg og bli en fast del av bakteriefloraen ved norske sykehus og sykehjem. For å nå dette målet anbefales sykehus å aktivt lete etter nye MRSA-tilfeller. Ansatte som har vært i permisjon, hospitanter, studenter, vikarer og nyansatte, må fylle ut et egenerklæringsskjema og dersom de har vært i risiko for MRSA smitte, foretas screening for å se om de er bærere av bakterien. Videre anbefales smitteoppsporing rundt nyoppdagede tilfeller, isolering av mistenkte og bekreftede tilfeller, arbeidsrestriksjoner for smittet helsepersonell og sanering av bærerskap. Tidlig identifisering og isolering av risikopasienter bidrar til å redusere risikoen for smittespredning. Kriterier for screening Helseinstitusjoner i Norge screener både pasienter og helsepersonell før innleggelse eller pasientrettet arbeid i sykehus. Alle som de siste 12 mnd. har: arbeidet eller selv vært pasient i helsevesenet utenfor Norden; oppholdt seg i flyktningleir eller barnehjem; hatt nær kontakt med kjent MRSA-positiv uten å bruke beskyttelsesutstyr eller tidligere fått påvist MRSA og ikke blitt erklært smittefri, screenes med tanke på MRSA. I tillegg screenes de som

10 10 har oppholdt seg sammenhengende mer enn 6 uker utenfor Norden som i tillegg har risikofaktorer, for eksempel kronisk hudsykdom eller medisinsk utstyr gjennom hud/ slimhinne. Risikofaktorer Campbell fortalte at kroniske hudsykdommer som psoriasis gir økt risiko for å bli smittet og langvarig bærer av MRSA. - Folk som reiser til utlandet for eksempel for tannbehandling eller laserkirurgi utsetter seg også for risiko. Selv om man blir smittet, er det ikke sikkert at man blir syk, men bakterien finnes på huden, i nesen eller halsen til personen. Herfra kan smitten spres til familiemedlemmer, kollegaer evt. hvis man blir innlagt i sykehus til medpasienter eller personale. Identifisering av risikopasienter er et sikkerhetsnett som har til hensikt å forhindre at denne spredningen kan skje. Positive funn Ved tilfeldig funn av MRSA hos en pasient, iverksettes smitteoppsporing. Det vil i første omgang si at de som har behandlet, pleiet eller på annen måte vært i direkte kontakt med pasienten, screenes. Evt. medpasienter inkluderes også. Dersom man finner at noen av disse er positive, utvides screeningen til å omfatte flere ansatte og pasienter. Helsepersonell som er i screening bør ikke ta vakter ved andre avdelinger eller institusjoner, før de har fått svar på prøvene. Dette gjøres for å unngå evt. videre smittespredning. Tall fra rådgiver Petter Elstrøm ved FHI viser for perioden at av totalt 2260 meldte MRSApositive var 177 helsearbeidere. 153 av disse var kolonisert (bærere) og 24 hadde infeksjon. Totalt sett for alt helsepersonell i somatiske sykehus ( leger, sykepleiere og hjelpepleiere), utgjør dette en forekomst på <0,5 %. Helsepersonell som er positive, blir sykmeldt eller omplassert. Det er anbefalt at de tas ut av pasientkontakt. Campbell understreker at ansvaret for oppfølging ligger hos ledelsen og at arbeidsgiver skal ha et system for hvordan dette konkret skal håndteres. Smittestatus Ved Sørlandet Sykehus HF merkes journalene til pasientene som tester positivt for MRSA. Dette gjøres for at personalet raskt skal kunne oppdage pasientens smittestatus, og sette i verk aktuelle smitteverntiltak. Behandling og sanering Når det gjelder behandling skal infeksjoner med MRSA behandles på vanlig måte. Ved bærerskap kan man gjøre saneringsforsøk. Det er et tidkrevende opplegg og det er Astrid Campbell. viktig å motivere den som skal gjennom dette. I Norge brukes et standardisert saneringsopplegg av 5-10 dagers varighet med mupirocinholdig nesesalve ytterst i hvert nesebor 2-3 ganger daglig, daglig helkroppsvask, inkl. hårvask, med klorhexidin glukonat 40 mg/ml og daglig skifte av sengetøy, håndklær og gangtøy. Tøyet bør kunne vaskes på minst 60 grader. Ved funn av MRSA i hals, gurgles munn og hals minst 2 ganger daglig med klorhexidin munnskyllevæske 2 mg/ml. Behandlingen kan være tøff for hud og hår, men det finnes kremer som kan brukes som ikke inaktiverer klorhexidin. Statens Seruminstitutt i Danmark har publisert en liste over aktuelle kremer som kan brukes, listen finnes på Det tas prøver en, to og tre uker etter sanering. Senere anbefales kontrollprøver tatt tre, seks og tolv mnd. etter sanering. Er saneringen mislykket, vurderer behandlende lege om ny sanering skal forsøkes. Astrid Campbell fortalte avslutningsvis om tilfeller fra sykehus og sykehjem i Vest-Agder, hvor også ansatte ble smittet i forbindelse med utbrudd. De ansatte ble sykmeldt og fikk først returnere til jobb etter at sanering var gjennomført og de 3 første kontrollprøvene var negative. Videre ble de fulgt opp med kontrollprøver etter anbefalt regime og ble først erklært smittefri når alle prøvesettene var negative. Les mer: MRSA-veileder utgitt av Folkehelseinstituttet,

11 Arbeidsgruppe vurderer nye tiltak for testing Øivind Nilsen. Kirurger får ofte stikkskader under operasjoner, men få rapportere disse. Folkehelseinstituttet mener at underrapporteringen er stor. Da det ble kjent at en kirurg i 2007 ved UNN i Tromsø hadde smittet 10 pasienter med heptatitt C, viste senere undersøkelser at han selv antakelig var blitt smittet av en pasient. Dette ble oppdaget da to av kirurgens tidligere pasienter ble syke. Ved å gå inn i journalen, fant man sammenhengen. Ikke noe unormalt var rapportert, men det viste seg at begge to var opererte av samme kirurg. De andre pasientene hadde foreløpig ikke fått symptomer på hepatitt C. Arbeidsgruppe Seniorrådgiver ved Folkehelseinsitituttet, Øivind Nilsen, fortalte at det i 2008 ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Tannlegeforeningen, alle helseforetak og Helsedirektoratet. Gruppen skal vurdere ulike grunnlag for at helsepersonell skal teste seg for blodsmittevirus. Kirurger får ofte stikk/hullskader under operasjoner. Av antatte stikkskader er det bare cirka 1000 som innrapporteres, fortalte han. I Norge finnes det i dag antakelig mellom og personer som er smittet med hepatitt C. Såkalte Look-back-studier viser at ved operasjoner utført av hepatitt-smittede kirurger på verdensbasis, blir 1 av 500 pasienter smittet. Ifølge Helsedirektoratet har ulike problemer ført til at arbeidet med å finne nye retningslinjer for testing av helsepersonell blitt utsatt. Arbeidsgruppen skal møtes igjen i løpet av Frivillighet Nilsen sa at erfaringene fra Tromsø viser at smittede kirurger representerer en reell smitterisiko for pasienter i forbindelse med operasjon. Smitte skjer spesielt ved bruk av kanyler, blod i ferske sår og ved kontakt med sårsekret. Helsemyndighetene ønsker derfor klare retningslinjer på området. Arbeidsgruppen må komme med forslag til nye retningslinjer for testing av helsepersonell. Det er ulik håndtering i Europa for dette, men i Norge har vi nå en uholdbar situasjon som vi ønsker å gjøre noe med, påpekte han. I dag er testing for blodsmitte basert på frivillighetsprinsippet. Smittevernhåndboka gir ikke anvisninger for når det er nødvendig å ta smittet helsearbeidere ut av sitt arbeid, og det er individuell håndtering av hvert enkelt tilfelle. Men stadig flere tar til ordet for at det må nye og klarere retningslinjer for når de må teste seg for å hindre at flere blir smittet på sykehus. Nilsen fortalte at så sent som på 1980-tallet brukte f eks ikke tannleger noen form for beskyttelse. Men da hiv-smitten kom til Norge endret dette seg, og det ble innført sterilitetskrav til tannlegeutstyr. Ingen oversikt I Norge er det i dag cirka 3500 personer som er hiv-smittet. De lever lenge, blir eldre og trenger f eks å bli operert for hjerte/kar-sykdommer. Da øker også risikoen for smitteoverføring. Men det finnes fortsatt ingen oversikt over hvor mange norske helsearbeidere som er hiv-smittet. I USA har tusenvis av helsearbeidere blitt smittet av hiv og utviklet aids. Likevel er det svært sjelden pasienter blir smittet av helsepersonell, fortalte Nilsen. Han påpekte at ikke alle prosedyrer er å anse som risikofylte når det gjelder smitteoverføring, som f eks vanlig blodprøvetaking, å legge inn og håndtere intravenøse infusjoner eller sentralvenekateter. Heller ikke mindre overflatesuturering, incisjon av utvendige abcesser, vaginaleller rektal undersøkelse eller enkle endoskopiske prosedyrer anses av helsemyndighetene som særlig risikofylte når det gjelder overføring av blodsmitte. Les mer: [PPT] Hvordan få helsearbeidere til å teste seg mhp blodsmittevirus? 11

12 12 Vellykket prosess mot sykehusinfeksjoner Et rent sykehus er et sikrere sykehus. Og rene hender er sikrere hender. I Sverige førte denne tankegangen til kraftig reduksjon i infeksjonssykdommer. I 2004 ønsket svenske sykehusmyndigheter gjøre noe aktiv for å øke pasientsikkerheten ved landets sykehus. Bakgrunnen var at cirka 10 prosent av alle pasienter fikk en infeksjon mens de var innlagt på sykehus. Dette ga dødsfall per år, som var altfor høyt. Samme år betalte Landstingens Ömesidiga Försäkringsbolag (LÖF) ut cirka 300 millioner kroner i erstatning til pasienter. Nesten halvparten av beløpet gikk til pasienter som hadde blitt påført en sykehusinfeksjon. VRISS Samtlige svenske kommuner og landstinget gikk derfor sammen om et prosjekt som fikk navnet VRISS; Vårdrelaterende infektioner ska stoppas! 21 team over hele Sverige deltok i to omganger for å få has på infeksjoner, og spesielt den fryktede MRSA-bakterien. Carola Kunze er operasjonssykepleier og hygienesamordner på Karolinska Universitetssjukhus i Solna. Hun beskrev et problem med mange årsaker der både systemfeil og måten de involverte forholder seg til hverandre ga økt smittefare. Høyt belegg på en avdeling, flytting av pasienter, lav bemanning, feilmedisinering, slurv når det gjelder basale hygienerutiner og feil bruk av klær førte til økt risiko for sykehusinfeksjoner. Strenge hygienerutiner Kunze sa i sitt foredrag om prosjektet at mye gikk ut på å gjøre de som deltok oppmerksom på rent basale hygienerutiner for å hindre smitte på avdelingen. Man tenker f eks ikke over korrekt bruk av hansker, som at man ikke må ta telefonen med hansker på. Vi måtte derfor skape bedre bevissthet når det gjaldt bruk av håndsprit og hansker for å hindre spredning av MRSA-bakterien, fortalte hun. Det ble innført krav om kortermede arbeidsklær, ingen klokker, armebånd, ringer eller andre smykker. Alle må bruke håndsprit før og etter pasientkontakt eller kontakt med seng samt etter å ha brukt hansker. Hansker og beskyttelsesklær skal brukes ved behov som f eks kontakt med kroppsvæsker. Under operasjoner må alle sørge for å dekke til alt hår på hodet. På venterommene ble alle tidsskrifter fjernet og erstattet med ferske aviser for å hindre smitte fra pasient til pasient. Renhetssoner Det ble også opprettet egne soner som krevde mer renhet. Personalet ble påminnet om hvordan korrekt påkledning for de ulike renhetssonene skulle være. Carola Kunze påpekte at for å oppnå fremgang på disse områdene må man gjøre det enkelt for personalet å følge både hygienerutiner og klesregler. Tilgjengelighet til håndsprit og verneutrustning er viktig. Påminnelser og et tydelig budskap bidrar til større kunnskap og forståelse. Aktiv støtte fra ledelsen er meget viktig for å kunne endre innstillingen til de nye reglene. Legene må f eks aldri bruke smykker. Dermed går de foran med et godt eksempel, sa hun. Alle nyansatte på operasjons- og anestesiavdelingen må nå gjennomgå Carola Kunze. et kurs i vett og etikette. Foruten basale hygienerutiner, må de også lære hvordan man steriliserer og håndterer sterilt utstyr. Tverrfaglig samarbeid Kunze fortalte at for å lykkes med prosjektet la de vekt på å bruke mange ulike informasjonskanaler som epost, internavisen, tavler og klinikkstudiedagen. Dermed sørget de for at budskapet nådde ut til alle på sykehuset. Hun mener likevel at noe av det viktigste for et vellykket prosjekt er å sette sammen et tverrfaglig team som representerer de ulike fagmiljøene på sykehuset. Ved prosjektets slutt økte oppslutningen om basale hygienerutiner fra 83 til 95 prosent, noe som er viktig fordi god hygiene er avgjørende for å få et godt resultat. Bruken av håndsprit økte fra 2,9 liter per døgn til 5,2 liter per døgn under prosjektet. Vi er imidlertid ikke helt fornøyd med denne økningen, og mener det fortsatt er rom for forbedring når det gjelder bruk av håndsprit på avdelingene. Stor forbedring Carola Kunze fortalte at evalueringen av prosjektet viste en enorm forbedring på alle områder. Anestesigruppen, hvor 80 prosent ikke brukte håndsprit på hendene, økte sitt forbruk med 4,95 liter. Bruk av beskyttelsesklær økte med nesten 100 prosent, mens bruk av håndsprit økte med prosent. På Karolinska Universitetssjukhus i Solna opprettholder de sitt fokus på å få ned sykehusinfeksjoner. Ved alle avdelinger blir pasientsikkerheten og kvalitet målt hele tiden. God hygiene gjelder alle som jobber med pasienter, og nå er rapporterte hendelser gått ned med 70 prosent. Når den nye praksisen blir en naturlig del av hverdagen kommer vi til å se at det blir færre infeksjoner. Det er ganske enkelt en smartere måte å arbeide på. FAKTA Gjennombruddsmetoden som ble brukt i VRISS, ble introdusert i 1996 av den amerikanske statistikeren Tom Nolan. Grunntanken er at man må utgangspunkt i all den kunnskap som finns i sykehusene, å tette gapet mellom det man vet og det man gjør, men ikke minst at mange små endringer til sammen leder fram til målet. Les mer om VRISS:

13 Strenge kriterier ved organtransplantasjon 13 Pål-Dag Line. I 2008 fikk 425 pasienter transplantert et nytt organ. Det er ny rekord, men ved tvil avvises donor. Rikshospitalet er det eneste sykehuset i Norge som utfører organtransplantasjon. I 2008 økte antall organ- og transplantasjoner med seks prosent fra året før. 98 av disse var nyretransplantasjoner fra levende giver (nær familie), og fører Norge opp i verdenstoppen når det gjelder donasjon fra levende giver. Økningen skyldes trolig bedre organisering av organdonasjon i sykehusene, og spesielt stor innsats ved Rikshospitalet. Nyredonor Når det gjelder levende giver av nyre (fra et familiemedlem), var økningen på 14 prosent fra Myndighetene jobber for å få flere til å si ja til donasjon, spesielt med tanke på at en økende andel eldre. Men også fordi stadig flere får folkesykdommer som høyt blodtrykk og diabetes. Opptil 20 prosent av pasientene som venter lenge på transplantasjon dør. På-Dag Line er klinikksjef ved Kirurgisk klinikk på Rikshospitalet, og han påpekte at nyresvikt er et økende problem i alle land. Dialyse er svært en svært kostbar behandling, som gir pasienten dårlig livskvalitet og redusert overlevelse sammenlignet med en transplantasjon. For at en person skal blir organdonor, må det gjennomføres en angiografitest av hjernen for å fastslå at vedkommende er død. På Rikshospitalet får vi mellom 35 og 40 prosent fra levende donorer, mens prosent kommer fra avdød donor. er ofte både lange og kompliserte og kan vare opptil 10 timer, med masse slanger som går inn og ut av pasienten og utstrakt bruk av overvåkningsutstyr. Sårinfeksjoner er ikke et stort problem ved transplantasjon. Infeksjoner er klart relatert til immunosuppresjon og behandling av eventuelt avstøtning av organet samt pasients helsetilstand. Men virusinfeksjoner er vanlig, det samme er sopp-infeksjoner. Oral-candidainfeksjon er relativt vanlig, invasive soppinfeksjoner er sjeldne, mens stafylokokker og enterokokker er de vanligst bakteriene vi ser ved transplantasjon, fortalte Line. Strenge kriterier Det er risiko for man kan overføre infeksjon med det nye organet fordi det finnes farlige infeksjonssykdommer i samfunnet. I dag er det 28 godkjente donor-sykehus i Norge. De har meget strenge rutiner, og må sjekke donors tilstand og sykehistorie etter en stringent protokoll. Hvis en pasient f eks ikke har hatt vannkopper, må vedkommende vaksineres før operasjonen. Ved medisinsk tvil, godtas ikke donor og transplantasjonen må avlyses. Når det gjelder infeksjonsforebyggende tiltak er vi svært nøye på å følge alle hygienerutiner ved Rikshospitalet. I Norge anlås at 1,4 prosent mellom 40 og 50 år smittet av hepatitt C; det vil si at mellom 15 og mennesker har sykdommen. Ved risiko for virussmitte bruker derfor alle doble hansker og spesialfottøy. Sko skal ha i tillegg ha utpåtrekk, og vi bruker brillevisir under operasjonen, sa Line. Avstøtning Organgivere ligger alltid på intensivavdelingen for å støtte funksjonen i de livsviktige organene, og lengden på intensivoppholdet øker risikoen for smitte. Kirurgene har begrenset tid for å avdekke mulig overføring av infeksjon ved overføring av levende allogent vev. Operasjonene Les mer: Rikshospitalet: Organdonasjon og transplantasjonskoordinatortjensten klinikkene/enhet/artikkel?p_dim_id=42893

14 14 Ikke forsvarlig med enkle hansker Ved kraniotomier bør man vurdere om det er forsvarlig praksis å bruke enkle hansker av hensyn til både pasient og personalet. Internasjonale studier viser at perforasjonsfrekvensen i operasjonshansker kan være opp til 48 prosent. Hensikten med denne undersøkelsen var å kartlegge forekomsten av hull i operasjonshansker i forbindelse med kraniotomier. Operasjonshansken er en barriere mellom pasienten og operasjonsteamet. Den skal hindre overføring av mikrober mellom begge parter. Ved kraniotomier er hanskene i kontakt med benkanter og skarpe instrumenter, og perforasjonsrisikoen er stor. Uoppdagede hull Studien er utført av operasjonsykepleierne Anne Ranheim og Malene Reinholdt og fagutviklings- og forskningssykepleier Jorunn Hommelstad ved Nevrokirurgisk operasjonsavdeling på Rikshospitalet. Operasjonshanskene ble samlet inn fra 16 ulike kirurger, 23 assistentleger og 26 operasjonssykepleiere. Hanskene ble kontrollert med vanntest etter europeisk standard. Det ble skilt mellom oppdagede og uoppdagede hull. 91 kraniotomier resulterte i 1014 hansker: 721 ytterhansker og 293 innerhansker. Det viste seg at hull i operasjonshansker forekom i 119 av 721 ytterhansker (16,5 prosent). Av disse 119 var det 78 hull (65,5 prosent) som ikke ble oppdaget. Signifikant flere hull ble oppdaget ved bruk av doble hansker med fargeindikator. Yrkesgruppe Undersøkelsen viser at hullfrekvensen ikke øker med hvor lang tid en operasjon tar, og man antar at de fleste perforeringer skjer i begynnelsen av operasjonen. Kirurgene hadde flest hull, og får hull på venstre hånd (ingen var venstrehendt). Assistentlegene hadde hyppigere hull på venstre hånd, mens operasjonssykepleierne hadde hull på begge hansker. Hos alle yrkesgruppene forekom hullene oftest på tommel og pekefingre. Resultatene i denne studien understøttes av funn fra randomiserte kontrollerte studier som sier at bruk av doble hansker med farget innerhanske gjør at hullene avsløres lettere. Studien viser også at det sjelden var hull i både inner- og ytterhansker samtidig, uansett om det var doble hansker med eller uten indikatorsystem. Doble hansker Ved bruk av enkle hansker var det vanskelig å oppdage hull. Av totalt 91 kraniotomier ble det utført 75 elektive og 16 akutte kraniotomer. Totalt 1014 hansker var fordelt på 721 ytterhansker og 293 innerhansker. Antall ytterhansker var større på grunn av hanskebytte ved hull eller kontaminering samtidig som de inkluderer enkle hansker. Fordelingen sett i forhold til elektive versus akutte operasjoner var henholdsvis 850 og 164 hansker. Forfatterne bak denne studien konkluderer derfor med at man ved kraniotomier bør vurdere om det er forsvarlig praksis å bruke enkle hansker både av hensyn til pasienter og personalet. Les mer: Forekomst av hull i operasjonshansker i nevrokirurgi: artikkel-forskning?p_document_id= Anne Ranheim. Malene Reinholdt. Jorunn Hommelstad.

15 15 Metoder for påkledning av dobbelhanskesystemet Indicator Ann Folin, RN, CNOR, MSN, koordinator for klinisk sykepleie Sterile kirurgihansker brukes som en barriere mot krysskontaminering av mikroorganismer mellom pasient og helsearbeider. Hanskene reduserer sannsynligheten for å eksponere pasienter for eksogene organismer som kan føre til infeksjon på kirurgistedet, eller at helsearbeideren blir utsatt for blod eller annet potensielt infeksiøst materiale. Fordi kirurgihanskene er sterile, må de tas på med riktig fremgangsmåte for at steriliteten til ytterhansken skal sikres og opprettholdes. Dette er ikke så lett for nybegynnere, siden det krever mye praksis. Det finnes forskjellige teknikker (1) for å ta på sterile kirurgihansker, og nedenfor presenterer vi de tre som brukes mest: Åpen teknikk Lukket teknikk med frakke-mansjettene framme med frakke-mansjettene holdt i hendene Assistert teknikk Åpen teknikk Før hanskene tas på, må en utføre preoperativ håndskrubbing og/eller bruke desinfeksjonsmiddel. Pass så på at den sterile operasjonsfrakken tas på på riktig måte. Ved bruk av dobbelt hanskesystem, som Biogel Eclipse Indicator, Biogel PI Indicator eller Biogel Skinsense Indicator, er underhansken en halv størrelse større enn overhansken. Pass på at hanskepakningen og inneremballasjen åpnes som anbefalt (2). Ta ut en hanske fra inneremballasjen og 1 ta den fargete Biogel underhanske med den ikke-dominante hånden ved å legge tommel og pekefinger fra motsatt hånd på folden på den 2 vrengte mansjetten, på linje med håndflaten i hansken. Trekk hansken over hånden. La mansjetten fortsatt være vrengt (illus. 1). Ta den andre hansken ut av emballasjen ved 3 å legge de hanskekledde fingrene under den vrengte mansjetten (illus. 2). Hold armene strukket ut og albuene lett bøyd, og stikk den nakne hånden inn i hansken. Trekk den over den vevde frakkemansjetten ved å dreie armen forsiktig utover og innover (illus. 3).

16 Trekk hansken til riktig posisjon. Pass på at hansken alltid dekker den elastiske mansjetten med en margin på omtrent 10 cm (illus. 4). Ta på hansken på motsatt hånd på samme måte (illus. 5). Åpne inneremballasjen for den strågule ytterhansken. Skyv de grønne, hanskekledde fingrene inn i den første ytterhansken, og strekk hansken for å sikre komfort og riktig tilpasning (illus. 6). Trekk hansken på plass, og gjenta med den andre ytterhansken (illus. 7). Pass på at ytterhansken trekkes godt over innerhansken (omtrent 2,5 cm) for å unngå at den ruller/sklir ned (illus. 8). Lukket teknikk Her ser vi på en annen teknikk, der hansken håndteres gjennom stoffet i frakkeermet. Det finnes to hovedmetoder: én der mansjetten er utenfor hendene (illus. 9), den andre der mansjetten holdes I hendene (illus. 10). Når hansken tas på, strekkes ikke hendene ut av ermene og mansjettene. I stedet skyves hendene gjennom mansjettåpningene etter som hansken trekkes på plass. Den vevde mansjetten skal fortsatt være i det naturlige tommelnivåområdet. Etter at en frakk er brukt en tid, kan mansjettene samle opp fuktighet. Dette anses som usterilt, og derfor kan lukket påføringsteknikk kun brukes for innerhansken. Skal man bytte hansker iløpet av inngrepet så må frakkemansjetten ikke trekkes ned over hendene,bruk åpen teknikk. Lukket teknikk med frakke mansjettene framme Ta på den sterile frakken, men ikke stikk hendene gjennom frakkemansjettene. Mansjettene skal være løse, som vist på illus. 11. Hanskepakningen åpnes av koordinerende operasjonssykepleier. Ta tak i inneremballasjen med stoffet i frakken. Pass på at hendene fortsatt er i frakken (illus. 12). Plasser inneremballasjen i det sterile området, og pass på at fingertuppene peker mot deg (illus. 13). Åpne inneremballasjen til den fargede indikatorhansken, og pass på at du holder hendene innenfor frakkemansjettene hele tiden (illus. 14)

17 Sikre hender nr1, Ta tak I venstre hanske med venstre hånd, (illus. 15) og snu hansken forsiktig, slik at den nå hviler på din venstre underarm (illus. 16). Hansketommelen er nå på linje med din tommel. Bruk høyre hånd, som fremdeles er inne i frakken (illus. 17), og trekk enden av hansken over håndbaken (illus. 18). Beveg fingrene og tommelen på plass etter som frakken og hansken glir sammen oppover armen din (illus. 19). Hansken er nå på. Pass på at hansken alltid dekker hele den elastiske frakke-mansjetten (illus. 20) Ta tak i høyre hanske med høyre hånd, og vipp den over på underarmen (illus. 21). Ta hansken 20 på høyre hånd på samme måte. Bruk venstre, hanskekledte hånd, og trekk kanten av hansken over håndbaken på høyre hånd (illus. 22). Beveg fingrene og 21 tommelen på plass. Trekk hansken opp armen som tidligere, til den sitter helt på plass (illus. 23). Pass på at ytterhansken trekkes godt 22 over innerhansken (omtrent 2,5 cm) for å unngå at den ruller eller sklir ned (illus. 8). Lukket teknikk med mansjettene i hendene Alternativ påkledning er svært lik, men innledende trinn omfatter å holde mansjettene i hendene i stedet for å ha dem fremme

18 18 Ta på den sterile frakken, men ikke stikk hendene gjennom frakkemansjettene. Hold mansjettene i hendene, som vist (illus. 24). Hanskepakningen åpnes av koordinerende operasjonssykepleier. Ta tak i inneremballasjen med stoffet i frakken. Pass på at hendene fortsatt er inni frakken (illus ). Plasser inneremballasjen i det sterile området, og pass på at fingertuppene peker mot deg (illus. 26). Åpne inneremballasjen til den fargede 25 indikatorhansken, og pass på at du holder hendene inne i frakkemansjettene hele tiden. Ta tak i venstre hanske med venstre hånd, og snu hansken forsiktig, slik at den nå hviler på din venstre underarm (illus. 27). Hansketommelen er nå på linje med din tommel. Resten av prosedyren er den samme som tidligere vist for lukket teknikk med mansjettene trukket over hendene. 26 Assistert teknikk En person med steril frakk og hansker på kan hjelpe en annen person med påtaging av hansker. Plasser fingrene på hver hånd under den vrengte mansjetten på den fargede Biogel-underhansken (illus. 28). Håndflaten til hansken må være vendt mot hånden til personen uten hanske, med tommelen på hansken rett overfor 28 personens tommel. Bruk fingrene til å strekke mansjetten for å åpne hansken (illus. 29). Personen uten hanske stikker hånden inn i 29 hansken ved hjelp av et fast rykk nedover (illus. 30). Gjenta for den andre hånden. Når den strågule overhansken tas på, kan personen som påføres hanskene hjelpe med påkledningen ved å ta tak i hanskemansjetten og strekke mansjetten for å åpne hansken og gjøre det lettere å ta på hansken (illus. 31). Pass på at ytterhansken trekkes godt over innerhansken (omtrent 2,5 cm) for å unngå at den ruller/sklir ned (illus. 8)

19 Bytte en kontaminert/perforert hanske under operasjonen. Hvis det oppstår en hanskepunksjon i nærvær av væske ved bruk av det patenterte indikatorsystemet Biogel, vises en mørkegrønn farget flekk gjennom ytterhansken på perforasjonsstedet (illus. 32). Hvis en kontaminert/perforert hanske skal byttes under inngrepet så fjernes ytterhansken ved å trekke mansjetten over håndflaten, slik at hansken vrenges (illus. 33). Kast den perforerte hansken. Kontroller innerhansken for punksjoner. Er den punktert, må den fjernes og byttes slik det kreves av lokale bestemmelser. Ellers kan den rengjøres og tørkes med en steril kompress (illus. 34). Åpne en ny hanskepakke med riktig Biogel ytterhansker for å sikre at Biogel-indikasjonssystemet fungerer som tilsiktet. Ta på den nye ytterhansken, og pass på at mansjetten på ytterhansken er trukket 2,5 cm over mansjetten på innerhansken, slik at den ikke ruller eller sklir ned (illus. 8). Referanser: 1. Rothrock J.C. Alexander s Care of the patient in surgery, thirteenth edition Elsevier s Health Sciences Rights Department Philadephia, USA 2. Folin A.Åpningsmetoder for emballasjer til Indicator dobbelt hanskesystem utgave Nr. 2, 2009, side 11-15

20 Returadresse: Mölnlycke Health Care AS Box 6229 Etterstad 0603 Oslo Nå kan du finne elekronisk utgave av Sikre Hender på vår hjemmeside; MÖLNLYCKE HEALTH CARE, 2010 sikre hender 1/10 1,5K production JOE BRIG ART AB PRINTED BY GÖTEBORG 2010

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Håndhygiene - hvorfor, hvor, når og hvordan Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester,

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan

Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan 1. Hvorfor er håndhygiene så viktig? Forskningen viser at helsearbeideres hender har en viktig rolle i smittespredning mellom pasienter. Det er en klar sammenheng

Detaljer

Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan

Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan 1. Hvorfor er håndhygiene så viktig? Sykehusinfeksjoner (helsetjenesteassosierte infeksjoner) er infeksjoner som oppstår som følge av den pleie og

Detaljer

Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen

Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen Hva skal jeg si noe om? Kort om hva MRSA er MRSA i Skedsmo kommune Erfaringer med MRSA sanering Metode for sanering Risikofaktorer

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale Forebygging av postoperative sårinfeksjoner Hygienesykepleier Stine Kristiansen SI Lillehammer 21.april 2012 Når oppstår kirurgisk infeksjon? >90 % under inngrepet men pasienten er ofte kolonisert på forhånd

Detaljer

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene - hvorfor så viktig? 6-7 % av beboere/pasienter ved norske sykehus og sykehjem en

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester

Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester Regionale kompetansesentre for smittevern for Helse Sør-Øst, Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA

Bedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA SMITTEOPPSPORING Tuberkulose og MRSA Hensikt med smitteoppsporing Tuberkulose: Spore opp personell som kan ha blitt smittet etter å ha vært i kontakt med smitteførende tuberkulose. Hindre videre smitte.

Detaljer

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten 1 Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten Sykepleier Frode Pettersen Arbeider ved Hemodialyseavdelingen v/ St. Olavs Hospital 2 Litt om temaet Hepatitt B, Hepatitt C og HIV i dialyse forekomst og smitte

Detaljer

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Høstkonferansen Tønsberg 19. september 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for infeksjonsovervåking Enhet for smittevern i helseinstitusjoner

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av

Detaljer

Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak

Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak Nettundervisning 2. april 2014 Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak Avdeling for smittevern HF Innhold: Preoperativ helkroppsvask med klorheksidin Daglig helkroppsvask av intensivpasienter

Detaljer

Dialysekateter og Kolonisering

Dialysekateter og Kolonisering Dialysekateter og Kolonisering Spl. Frode Wiklund Hemodialysen St. Olavs Hospital Oslo 25.4.2013 Hemodialysen Selvdialysen Tema Blodtilgang Hemodialysekateter Forskjellige typer (akutt/langtids) Plassering

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Ingeborg Lidal, Berg RC, Austvoll-Dahlgren A, GH Straumann, Vist GE Problemstilling Hva er den dokumenterte effekten av

Detaljer

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser

Detaljer

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner November 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder

BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder Daglige rutiner Daglige risikoer I EU rapporteres det inn mer enn én million nålestikkskader hvert år 1 BD Vacutainer Push Button

Detaljer

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! MRSA MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus MRSA Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er resistente mot alle beta-laktamantibiotika (penicilliner, cefalosporiner,

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

3M Kirurgisk Clipper. Helse. Kutt risikoen ikke pasienten. 3M Smittevern. 3M Kirurgisk Clipper 9671 Standard. 3M Kirurgisk Clipper 9661 Fleksibel

3M Kirurgisk Clipper. Helse. Kutt risikoen ikke pasienten. 3M Smittevern. 3M Kirurgisk Clipper 9671 Standard. 3M Kirurgisk Clipper 9661 Fleksibel 3M Kirurgisk Clipper Kutt risikoen ikke pasienten NY 3M Kirurgisk Clipper 9671 Standard 3M Kirurgisk Clipper 9661 Fleksibel Helse 3M Smittevern 3M pioneren innen kirurgisk klipperteknologi Pioneren innen

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Utfordringer i en hemodialyseavdeling Utfordringer i en hemodialyseavdeling NSFs Faggruppe for nyresykepleiere Vårkurs 26.april 2013 Dialysepasienter og infeksjoner Infeksjoner; en av de største årsakene til morbiditet, mortalitet og sykehusinnleggelser

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

MRSA-SCREENING. Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016

MRSA-SCREENING. Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016 MRSA-SCREENING Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016 Screening hvem og når? Screening og isolering i påvente av prøvesvar utføres hos alle som: Tidligere har fått påvist MRSA, men ikke senere

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039

Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039 Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039 ESBL og andre multiresistente gram negative bakterier Opplegg til diskusjon SUSH møte Tromsø 2014 Forebygge at multiresistens

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

Veiledning for håndtering av MRSA i allmennpraksis MRSA. Meticillinresistente Staphylococcus aureus

Veiledning for håndtering av MRSA i allmennpraksis MRSA. Meticillinresistente Staphylococcus aureus Veiledning for håndtering av MRSA i allmennpraksis MRSA Meticillinresistente Staphylococcus aureus I årene etter 2004 har det skjedd en markant økning i MRSA funn utenfor sykehus. Registrering av MRSA-bærerskap

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL (extended spectrum betalactamase) ESBL=enzymer som produseres av visse gramnegative tarmbakterier. Bryter ned betalaktamantibiotika

Detaljer

Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring

Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring på alders- og sykehjem. Mange pasienter dør hvert år av infeksjon de har fått på sykehjem. Det viser at det er behov for større kompetanse, innsats

Detaljer

smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner

smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet Juni

Detaljer

NOIS, bruk av data for å bedre pasientsikkerheten og NOISnett. Hanne-M. Eriksen Seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt

NOIS, bruk av data for å bedre pasientsikkerheten og NOISnett. Hanne-M. Eriksen Seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt NOIS, bruk av data for å bedre pasientsikkerheten og NOISnett Hanne-M. Eriksen Seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 NOIS 2005; NOIS etablert, avidentifisert sentralt helseregister Hva som overvåkes

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

MRSA i primærhelsetjenesten - En miniveiledning til fastleger i Østfold fylke

MRSA i primærhelsetjenesten - En miniveiledning til fastleger i Østfold fylke MRSA i primærhelsetjenesten - En miniveiledning til fastleger i Østfold fylke Hensikt Folkehelseinstituttets MRSA-veileder (Smittevern 16), gir nasjonale anbefalinger for håndtering av MRSA i helsetjenesten.

Detaljer

MRSA-test hos risikogrupper før poliklinisk TB-kontroll i sykehus?

MRSA-test hos risikogrupper før poliklinisk TB-kontroll i sykehus? MRSA-test hos risikogrupper før poliklinisk TB-kontroll i sykehus? Smitteverndagene 2013 Merete Steen, bydelsoverlege Bydel Østensjø Aktørene Kriterier MRSA-risiko I løpet av siste 12 måneder vært utenfor

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) 10 år

Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) 10 år Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) 10 år Hanne-Merete Eriksen Seniorrådgiver, Folkehelseinstiuttet Hva er NOIS? NOIS: Norsk overvåkingssystem for

Detaljer

Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner

Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner Regionale kompetansesentre for smittevern for Helse Sør-Øst, Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens

Detaljer

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk fra høsten 21 (NOIS-6): Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Overvåkingen gjennom Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) viser at forekomsten av sårinfeksjoner

Detaljer

MRSA. Meticillinresistente Staphylococcus aureus. MRSA er et økende problem også utenfor institusjoner i Vestfold.

MRSA. Meticillinresistente Staphylococcus aureus. MRSA er et økende problem også utenfor institusjoner i Vestfold. Smittevernsenhet MRSA Meticillinresistente Staphylococcus aureus MRSA er et økende problem også utenfor institusjoner i Vestfold. I årene etter 2004 har det skjedd en markant økning i MRSA funn utenfor

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

MRSA-veileder. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner

MRSA-veileder. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner MRSA-veileder Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet September 2008 MRSA-veileder.

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor

Detaljer

EGENKONTROLL. Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing

EGENKONTROLL. Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing EGENKONTROLL Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing Innholdsfortegnelse Egenkontroll: 3 Internkontroll 4 Lokalet 5-6 Utstyr, instrumenter og forbruksmateriell 7 Håndhygiene 8 Allmenn hygiene 9 Sterile produkter

Detaljer

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 Multiresistente bakterier i sykehjem Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 MRSA status Kan hos individer med svekket immunforsvar gi en alvorlig infeksjon. Bakterier som

Detaljer

Hygiene kan det overdrives?

Hygiene kan det overdrives? Hygiene kan det overdrives? Nordafs vintermøte 2011 Inge Glambek Haraldsplass Diakonale sykehus Postoperative infeksjoner gir 10-20 % øking av sykehuskostnader Utgangspunkt 1: Utgangspunkt 2: Mange og

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

Smitteverntiltak ved MRSA - case. 28.11.12 Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Kurs nr. 25841 Brita Skodvin, infeksjonsseksjonen, HUS

Smitteverntiltak ved MRSA - case. 28.11.12 Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Kurs nr. 25841 Brita Skodvin, infeksjonsseksjonen, HUS Smitteverntiltak ved MRSA - case 28.11.12 Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Kurs nr. 25841 Brita Skodvin, infeksjonsseksjonen, HUS Proportion of Methicillin Resistant Staphylococcus aureus (MRSA)

Detaljer

«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?»

«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?» «Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?» Smittevernkonferanse i Telemark, oktober 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet

Detaljer

Hvordan håndtere hygieniske utfordringer ifht bruk av mobiltelefoner i klinikken. Anne Salomonsen Hygienesykepleier Regionalt samarbeidsmøte 2013

Hvordan håndtere hygieniske utfordringer ifht bruk av mobiltelefoner i klinikken. Anne Salomonsen Hygienesykepleier Regionalt samarbeidsmøte 2013 Hvordan håndtere hygieniske utfordringer ifht bruk av mobiltelefoner i klinikken Anne Salomonsen Hygienesykepleier Regionalt samarbeidsmøte 2013 Utfordringene Allemannseie ikke bare helsearbeidere bruker

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

MRSA i kommunehelsetjenesten, utfordringer

MRSA i kommunehelsetjenesten, utfordringer MRSA i kommunehelsetjenesten, utfordringer 11.09.13 Jon Sundal 1 Stafylococcusaureus reservoar og smittekilder Finnes nesten over alt i sykehjem/sykehus I luften, på sengeklær, møbler, gulv etc. Kan holde

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Introduksjontildekontaminering

Introduksjontildekontaminering Grunnkurs i dekontaminering av medisinsk utstyr 2.4.2014 Introduksjontildekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Formålmed dekontamineringav medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt.

Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt. Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt. 2012 Silje Pettersen Lege i spesialisering Avdeling for kvinnesykdommer

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Preoperativ antisepsis på tide å justere?

Preoperativ antisepsis på tide å justere? Preoperativ antisepsis på tide å justere? Avdeling for smittevern Spørsmål på agendaen Preoperativ helkroppsdesinfeksjon? Antisepsis med 0,5 % eller 2% klorheksidinsprit? Desinfeksjon av sårflater før

Detaljer

Smittebærere med ESBL bakterier. Dette gjelder ikke ved utbrudd av ESBL, kun ved enkeltpersoners bærerskap

Smittebærere med ESBL bakterier. Dette gjelder ikke ved utbrudd av ESBL, kun ved enkeltpersoners bærerskap Smittebærere med ESBL bakterier Dette gjelder ikke ved utbrudd av ESBL, kun ved enkeltpersoners bærerskap E.Coli (ESBL) / MRSA MRSA Hudbakterie, som koloniserer hud og sår. Kan finnes i urinen. E.Coli

Detaljer

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Kommunen har pr 15.11.09 bare fått tildelt 1000 vaksinedoser. Her følger en

Detaljer

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Disposisjon HAI i Norge Effekt av overvåkning

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO) 01.12.2011

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO) 01.12.2011 Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO) 01.12.2011 Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus,

Detaljer

God håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smitteoverføring på legekontoret.

God håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smitteoverføring på legekontoret. God håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smitteoverføring på legekontoret. Tastaturer, telefoner og dørhåndtak er bare noen av bakteriebombene vi finner på et legekontor. Vi vet

Detaljer

Uansett prioriteringer BARRIER operasjonsfrakker - for deg og dine krav

Uansett prioriteringer BARRIER operasjonsfrakker - for deg og dine krav BARRIER frakkesortiment Uansett prioriteringer BARRIER operasjonsfrakker - for deg og dine krav For den optimale balanse mellom beskyttelse og komfort Å velge riktig operasjonsfrakk er en balanse mellom

Detaljer