Programplan for bachelorstudiet i tannteknikk

Transkript

1 Programplan for bachelorstudiet i tannteknikk Bachelor Programme in Dental Technology 180 studiepoeng Heltid Kull Oppdatert 2014 Fakultet for helsefag Institutt for radiografi og tannteknikk Vedtatt av Studieutvalget med siste endring vedtatt av prodekan

2 STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL / Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 2 MÅLGRUPPE... 2 OPPTAKSKRAV... 3 LÆRINGSUTBYTTE... 3 INNHOLD... 5 OPPBYGGING... 6 EKSTERNE PRAKSISSTUDIER... 6 ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER... 7 INTERNASJONALISERING... 8 OBLIGATORISK TILSTEDEVÆRELSE... 8 SKIKKETHET... 8 STUDIEPROGRESJON... 9 VURDERING... 9 EMNE 1 HELSEPROFESJONENES GRUNNLAG EMNE 2 TANNMORFOLOGI OG BIOLOGI EMNE 3 KJEMI OG DENTALE MATERIALER EMNE 4 PROTETIKK EMNE 5 - MATERIALERS INTERAKSJON MED ORALT VEV EMNE 6 PROTETIKK EMNE 7 NÆRINGSDRIFT EMNE 8A - FAST PROTETIKK EMNE 8B - AVTAKBAR PROTETIKK EMNE 9A PRAKSIS I FAST PROTETIKK EMNE 9B PRAKSIS I AVTAKBAR PROTETIKK EMNE 10 - AVANSERT PROTETIKK EMNE 11- BACHELOROPPGAVE... 42

3 STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL / Innledning. Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan for studiet. Tannteknikerstudiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus er eneste utdanning innen denne profesjonen i Norge. Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i tannteknikk og gir 180 studiepoeng. Studiet kvalifiserer til å søke om autorisasjon som tanntekniker i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Tannteknikk er et helsefag med naturvitenskap, teknikk og formgivning som vesentlige deler av innholdet. Studiet og yrkesidentiteten er knyttet til en teknologisk og håndverksmessig tradisjon. Tannteknikeren arbeider på oppdrag fra tannlege og produserer medisinske produkter som erstatter tapt tannsubstans, tenner og nærliggende vev. Alle produkter formes spesielt for hver pasient. Pasienten er avhengig av tannerstatningene både fysisk og psykisk. Arbeidet krever at tannteknikeren har teoretisk kunnskap, håndlag, tekniske og praktiske ferdigheter samt form- og fargesans. Kvaliteten på produktet må være god. Hvis design, materialvalg og materialbehandling ikke er riktig utført, kan pasienten få helseskade. For at framtidens tannteknikere skal kunne fylle yrkesfunksjonen på best mulig måte tar studiets mål, innhold og organisering hensyn til prognoser, mål og prioriteringer som skisseres i nasjonal tannhelseplan. Det vil si at utdanning av tannteknikere baserer seg på - en utvikling mot en helhetlig behandling innenfor tannhelsetilbud hvor de ulike profesjonene samarbeider og utfyller hverandre - behovet for tannhelsetjenester til eldre og spesielle pasientgrupper med oral funksjonshemming - behovet for større grad av forskning, planlegging, økonomisk vurdering og nytteverdi ved utforming og innføring av nye produkter innenfor dental teknologi - forebyggende og tannhelsefremmende tiltak - behovet for å være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert og framtidsrettet Studiet har to studieretninger, henholdsvis fast og avtakbar protetikk. Studentene velger studieretning tidlig i 3. semester. Fagområdet fast protetikk gir fordypning i tannerstatninger som er fast sementert, mens avtakbar protetikk gir fordypning i erstatninger som ikke er permanent festet. Tannteknikkstudiet har, som alle andre studier innenfor helse- og sosialfagene, som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som har tilegnet seg kunnskap og forståelse innenfor en felles referanseramme. Studiet har derfor 15 studiepoeng felles med andre helsefagstudier innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Tannteknikere skal kunne planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med tannlege, brukere og andre tjenesteytere innen tannhelse og/eller helse. Programplanen har først en generell del før de enkelte emnene presenteres. Bestemmelsene i programplanen blir konkretisert i hvert enkelt emnes undervisningsplan som gir mer spesifiserte opplysninger og bestemmelser. Bachelorstudiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15, 3-2 og 3-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Målgruppe Målgruppen er personer som ønsker å utdanne seg til et helseteknisk yrke. Søkere bør ha interesse for teknikk og design, gode manuelle ferdigheter og ha god form- og fargesans. Studenter uten disse kvalifikasjonene vil kunne få problemer med den praktiske delen av studiet.

4 STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL / Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse og følgende spesielle krav fastsatt av Kunnskapsdepartementet: kjemi KJE 1, matematikk R1 eller matematikk (S1 + S2) eller fysikk FYS 1. Læringsutbytte Formålet med tannteknikerutdanning er å utdanne selvstendige og reflekterte yrkesutøvere som kan inngå i et faglig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn som preges av mangfold og endring. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kjernekompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med samfunnets krav og behov for tanntekniske tjenester. Etter endt studium skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten - har kunnskap om tannmorfologi, biologi og biologiske reaksjoner som grunnlag for det tanntekniske arbeidets virkeområde - har kunnskap om kjemi og dentale materialer relatert til forsvarlig valg av materialer og til materialbehandling - har bred kunnskap om design og fremstilling av ordinær fast og avtakbar protetikk - har kunnskap om faktorer og lovbestemmelser knyttet til arbeidsmiljø, kvalitetssikring og digital markedsføring - har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet - har innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskning og faglig utvikling innen det dentaltekniske området Ferdigheter Kandidaten - kan planlegge enkle tannerstatninger - behersker relevante verktøy, teknikker og fagterminologi - har praktiske ferdigheter som kreves for framstilling av enkle funksjonelle og estetiske tannerstatninger - kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne i henhold til gjeldende faglig standard for tannteknisk produksjon - kan finne, vurdere og henvise til dentalteknisk forskning og fagstoff, slik at det belyser problemstillinger innen det dentaltekniske området - kan nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse - kan på bakgrunn av vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk kunnskap begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og arbeidsgivere Generell kompetanse Kandidaten - kan kritisk analysere og vurdere eget arbeid for å sikre produktets kvalitet, tilfredsstille brukerens behov, faglige krav og myndighetenes bestemmelser for fremstilling av individuelt tilpasset medisinsk utstyr - kjenner rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene - er lagarbeider og kan integrere sin faglige kompetanse i samarbeid med brukere og andre helsefaggrupper

5 STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL / kan reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter - kan kommunisere med mennesker på tvers av alder og ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn, og vise respekt for menneskets integritet og rettigheter - kjenner til strategier for konfliktløsning - kjenner til fagrelatert nytenkning, innovasjonsprosesser og entreprenørskap Læringsutbyttene for hvert enkelt emne er forankret i disse overordnete læringsutbyttene.

6 STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL / Innhold Studiets innhold er fordelt på fem hovedområder: naturvitenskapelige fag, samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, dentale materialer, næringsdrift og protetikk. Tabellen nedenfor viser fagsammensetningen innenfor hvert hovedområde, og hvordan studiets 180 studiepoeng er fordelt. Tabellen viser også hvordan fagområdet protetikk er fordelt på felles- og studieretningsfag. Tabell 1 Oversikt over fagsammensetning og studiepoengfordeling Fag Studiepoeng Naturvitenskapelige fag 20 Tannmorfologi 10 Biologi 5 Kjemi 5 Samfunnsvitenskaplige og humanistiske fag 19 Vitenskapsteori og forskningsmetode 3 Etikk 6 Profesjon, samhandling og kommunikasjon 6 Profesjonell samhandling 4 Dentale materialer 15 Materiallære 10 Dentale materialers biokompatibilitet 5 Næringsdrift 10 Arbeidsmiljø og kvalitetssikring 5 Bedriftsøkonomi 2,5 Digital markedsføring 2,5 Protetikk 70 Protetikk 40 Design 5 Klinisk protetikk 5 Implantat- og kombinasjonsprotetikk 5 Fordypning i protetikk 15 Studieretning A - Fast protetikk 46 Metallkeram 23 Helkeram 23 Studieretning B Avtakbar protetikk 46 Partiell og helprotetikk 23 Ortodontisk apparatur 11 Helsett 12 Sum studiepoeng for hele studiet 180

7 STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL / Oppbygging Studiet går på fulltid over tre år og er inndelt i 11 emner, se tabell 2. Første, andre, tredje og sjette semester er felles for alle studentene. I fjerde og femte semester går de to studieretningene parallelt. Det forutsettes at studentene studerer på fulltid. Tannteknikk krever at teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter må henge nøye sammen. Studiet er derfor organisert slik at teoristudier skal kunne kombineres med praktisk trening i de fleste emnene. Praktisk trening foregår både internt på høyskolens tanntekniske laboratorier og i eksterne bedrifter, jf. Eksterne praksisstudier og Arbeidsformer. Tabell 2 Oversikt over emnene 1. studieår 2. studieår Høstsemester Emne1 Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp Emne 2 Tannmorfologi og biologi 15 sp Emne 5 Materialers interaksjon med oralt vev 10 sp Emne 6 Protetikk 2 20 sp Vårsemester Emne 3 Kjemi og dentale materialer 10 sp Emne 4 Protetikk I 25 sp Emne 7 Næringsdrift 10 sp Emne 8 Studieretning A: Fast protetikk eller studieretning B: Avtakbar protetikk 20 sp 3. studieår Emne 9 Studieretning A: Praksis i fast protetikk eller Studieretning B: Praksis i avtakbar protetikk 30 sp Emne 10 Avansert protetikk - forts etter emne 11 Emne 11 Bacheloroppgave 15 sp Emne 10 Avansert protetikk 15 sp Eksterne praksisstudier Veiledet praksis i bedrifter er en viktig del av studiet. Praksis er lagt til to av emnene. Emne 9 har ca 16 ukers praksis som normalt gjennomføres i tanntekniske bedrifter. Emne 10 inneholder 4 ukers selvvalgt praksis: på tannklinikk/tannlegekontor, hos kjeveortoped, tannteknisk laboratorium, sykehus eller hos klinisk tanntekniker. Studentens prestasjon skal faglig vurderes i begge praksisperioder. I de tanntekniske bedriftene får studentene mulighet til å utvikle sine ferdigheter i et reelt laboratorium under veiledning av en autorisert tanntekniker. De skal i størst mulig grad delta i den daglige produksjonen av tannerstatninger. Kvalitetssikring skjer gjennom samarbeid mellom bedrift, student og utdanning. Høgskolen har samarbeidsavtaler med bedrifter i ulike deler av landet, og studentene må påregne opphold utenfor Oslo-området i praksisperioden i emne 9. Nærmere informasjon om utplasseringen blir gitt minst 6 måneder før hver praksisperiode starter.

8 STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL / Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene er valgt ut fra læringsutbyttene og skal tilrettelegge for at studentene gjennom undervisningstilbudene, egen aktivitet og studentsamarbeid kan oppnå utbyttene i det enkelte emne og følge den oppsatte studieprogresjonen. Det stilles høye krav til selvstudier. Studentene må ta initiativ til samarbeid om teoretiske og praktiske oppgaver. Mye av arbeidet er problemorientert og organisert som prosjekter. Individuell og gruppevis veiledning forutsetter at studentene innen fastsatte frister leverer inn aktuelle teoretiske og praktiske arbeider med tilhørende skriftlig dokumentasjon. Ferdighetstrening Ferdighetstrening under veiledning har stor plass i studiet. Studentene skal gjennom praktisk øvelse og refleksjon tilegne seg manuelle ferdigheter og dentaltekniske rutiner. Ferdighetstreningen inkluderer tegnings- og formøvelser som brukes for å utvikle form- og fargeforståelse. Samarbeid med tannlege som arbeider på utdanningens tannlegekontor, inngår i deler av ferdighetstreningen. I tillegg skal studentene gjennom problemorienterte oppgaver trene på samhandling gjennom muntlig og skriftlig kommunikasjon om kasusbeskrivelser, forslag til materialvalg og begrunnelser for konstruksjon og design. Forelesninger Forelesninger vil i hovedsak bli benyttet for å presentere nytt fagstoff eller ny fagterminologi som ikke er lett tilgjengelig. De vil også brukes til å gi oversikt over fagområder og klargjøre sammenhenger. På områder hvor det ikke finnes dekkende litteratur eller der hvor litteraturen er svært omfattende, tilbys også forelesninger. Egne demonstrasjonsforelesninger foregår på laboratoriet og er knyttet til innføring av nye teknikker og arbeidsprosesser. Seminarer Gjennom fremlegg skal studentene presentere fagstoff som grunnlag for diskusjoner hvor også faglærer deltar. Slike fagdebatter skal utfordre studentene til å tydeliggjøre egen fagforståelse og gir mulighet til å se gyldigheten av egen, andres og fagets kunnskapsforståelse. Debatter gir trening i å formulere seg, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over holdninger og handlinger. Skriftlige oppgaver Gjennom hele studiet får studentene oppgaver som kan være til stor nytte i læringsprosessen fordi skriving er vesentlig for kunnskapstilegnelse og fagforståelse. Oppgavene gjøres individuelt og/eller i gruppe, og det blir stilt økende krav til nivå og omfang. Studentene får veiledning og tilbakemelding på et utvalg av oppgavene. Mapper Studentene samler i løpet av et emne sine praktiske og/eller skriftlige teoretiske oppgaver i individuelle mapper. Mappen vil vise studentens progresjon. Deler av mappen vil utgjøre studentens «eksamensmappe». Gruppearbeid Utdanningen gjør bruk av ulike former for gruppearbeid gjennom hele studiet. Gjennom idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving, likemannsvurdering og annet samarbeid skal studentene stimulere hverandres læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Prosjektarbeid Gjennom prosjektarbeid skal studentene lære seg å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. De skal utarbeide problemstillinger og arbeide systematisk med problemløsningsprosessen, både individuelt og i samarbeid med andre. Prosjekter og andre former for gruppearbeid avsluttes som regel med et seminar med presentasjon og diskusjon, men kan også avsluttes med skriftlig rapport og/eller

9 STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL / plakatpresentasjon (poster). Selvstudier Læringsutbyttene fordrer høy grad av egenaktivitet og selvstudier for at studenten skal oppnå et tilfredsstillende resultat. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Det individuelle arbeidet er i det alt vesentlige knyttet til pensumlitteratur. Internasjonalisering Utdanningen har utvekslingsavtaler med samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Varigheten på utenlandsopphold er vanligvis 3-6 måneder. I tillegg har studentene mulighet for selv å skaffe seg inntil 5 ukers praksis i utlandet i emne 9 i 5. semester og siste del av emne 10 i 6. semester. Utdanningens faglærere samarbeider internasjonalt med institusjoner som utdanner tannteknikere på bachelornivå. Studenter må være forberedt på at oppgaver som gjøres i løpet av utvekslingsperioder, ofte må skrives på engelsk for å gjøre oppgaven tilgjengelig for veileder og praksisstedet. Flere av emnene i 2. og 3.studieår tilbys til studenter ved utdanningens samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse på demonstrasjonsforelesninger og laboratorieøvelser, og det kreves minimum 80 % tilstedeværelse i ekstern praksis, ferdighetstrening, pasientrettet arbeid, seminarer, timeplanfestet gruppearbeid og obligatorisk veiledning. Tilstedeværelse er nødvendig for at studentene under veiledning skal kunne tilegne seg den spesielle kunnskap, ferdighet og generelle kompetanse som ivaretar pasientsikkerhet og kvalitetssikrer de tanntekniske produktene. For å kunne framstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse i emnet være godkjent. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil det i den grad det er mulig, bli stilt krav til arbeid som kan kompensere for fraværet. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse er angitt under det enkelte emnet i studieplanen og i undervisningsplanen for emnet. Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre tannteknikeryrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av

10 STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL / Studieprogresjon Første studieår må være bestått før studenten kan påbegynne andre studieår, og andre studieår må være bestått før studenten kan påbegynne tredje studieår. Vurdering Det vises til lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av For å fremstille seg til eksamen må studiekrav og praksisperiode som hører til emnet, være bestått. Alt tannteknisk arbeid som inngår i eksamen, må utføres på utdanningens laboratorier. Alle karakterer som gir studiepoeng, vil fremkomme på vitnemålet, og det blir ikke gitt samlekarakter for studiet som helhet. Studiekrav Studiet har ett studiekrav som ligger i emne 4. Studiekravet må være bestått for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Praksis Studiet har to praksisperioder. De ligger i emnene 9 og 11, og begge er gjenstand for faglig vurdering, jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Praksis må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Nærmere bestemmelser er angitt under det enkelte emne i studieplanen og i undervisningsplanen for emnet. Eksamen Det vises til lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av For å fremstille seg til eksamen må studiekrav og praksisperiode som hører til emnet, være bestått. Alle karakterer som gir studiepoeng, vil fremkomme på vitnemålet. Det blir ikke gitt samlekarakter på studiet som helhet. Oversikt over eksamensordningen står i tabellen på de to neste sidene.

11 STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL / Oversikt over eksamensordningen Eksamen Emne 1 Helseprofesjonenes grunnlag The Foundation and Basis of the Health Professions Emne 2 Tannmorfologi og biologi Dental Morphology and Biology Emne 3 Kjemi og dentale materialer Chemistry and Dental Materials Emne 4 Protetikk 1 Dental Prosthetics 1 Emne 5 Materialers interaksjon med oralt vev Interaction of Dental Materials with Oral Tissue Emne 6 Protetikk 2 Dental Prosthetics 2 Emne 7 Næringsdrift Business Studies Emne 8A Fast protetikk eller emne 8 B Avtakbar protetikk Specialization in Fixed Prosthetics or in Removable Prosthetics Emne 9 A Praksis i fast protetikk) eller emne 9 B Praksis i avtakbar protetikk Practicein Fixed Prosthetics or in Removable Prosthetics Studie poeng Semester Eksamensform 10 1 Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min 15 1 Individuell mappe med 2-3 praktiske arbeider og teoretiske oppgaver, samlet omfang ca 28 sider 10 2 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer, og rapport fra materialtesting 25 2 Eksamen: Individuell mappe med 2-3 praktiske arbeider og teoretiske oppgaver samlet omfang 5500 ord 10 3 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer, og 2 rapporter fra materialtesting delt eksamen: 1) Prosjektoppgave i gruppe på 3 stud., omfang ca ord 2) 2 individuelle praktiske arbeider 3) Individuell muntlig høring, inntil 20 min delt eksamen: 1) Skriftlig oppgave i gruppe på 3 stud., ord 2) Muntlig gruppefremlegg, 3 stud., inntil 30 min. Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Bestått/ikke bestått Bokstavskala A-F Bokstavskala A-F Bestått/ikke bestått Bokstavskala A-F Bestått/ikke bestått 20 4 Praktiske arbeider og prosessbok Bestått/ikke bestått 30 5 Individuell mappe med 1-3 praktiske arbeider, teoretisk oppgave, inntil ca 1000 ord og prosessbok Bokstavskala A-F

12 STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL / Emne 10 Avansert protetikk Clinical Prothetics Emne 11 Bacheloroppgave Bachelor Assignment 15 6 Individuell mappe med 1-2 praktiske arbeider og skriftlige oppgaver, med samlet omfang inntil 5000 ord delt eksamen: 1) Prosjektoppgave i gruppe, 2-3 stud., inntil 9000 ord 2) Studieretning A: Individuelt: 10 enheter eller tilsvarende 2) Studieretning B: Individuelt: 4 proteser eller tilsvarende 3) Individuell muntlig høring, inntil 20 min. Bestått/ikke bestått Bokstavskala A-F Pensum Pensum for 1. og 2. studieår står i emneplanene. Pensum for 3. studieår: se studiets nettside. Det tas forbehold om at pensum vil kunne endres. Studentene må derfor sjekke Fronter før emnestart!

13 STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL / Emne 1 Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp 1. semester Emnet inneholder samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagene som er felles for alle helse- og sosialfaglige profesjonsstudier for at yrkesutøvelsen skal kunne ha et felles verdigrunnlag. Sentrale verdier er et helhetlig syn på mennesket og respekt for dets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse. Emnet introduserer tannteknikeres ansvarsområder og arbeidsoppgaver. Tabellen nedenfor viser fagsammensetningen fordelt på studiepoeng. Fag Teori Ferdighetstrening/praksis Sum Vitenskapsteori og forskningsmetode 1,5 1,5 Etikk 4 4 Profesjon, samhandling og kommunikasjon 4,5 4,5 Sum Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte inndelt i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har kjennskap til hva som kjennetegner vitenskapelig kunnskap og hvilke kunnskapsformer som er sentrale innen helsefagene - kjenner til aktuelle vitenskapelige metoder innen helsefagene - kan beskrive etiske teorier og begreper som er relevante for helsefaglig praksis - har innsikt i problemstillinger knyttet til tannteknisk produksjon med utgangspunkt i yrkesetiske retningslinjer - kan beskrive tannteknisk profesjonsutøvelse og yrkesfeltets samarbeidspartnere - har kunnskap om tannteknikerens yrkesrolle i et historisk og fremtidsrettet perspektiv - har kunnskap om lovverk som gjelder for tannteknisk praksis - beskrive ulike syn på helse og sykdom Ferdigheter Studenten - kan planlegge og gjennomføre en strukturert observasjon - kan diskutere forholdet mellom teori og praksis i relasjon til tannteknikkens tilknytning til naturog/eller samfunnsvitenskap - kan søke opp relevant informasjon, fagstoff og vitenskapelig kunnskap - kan følge retningslinjer for kildehenvisning og utforme litteraturlister - kan diskutere forholdet mellom etikk og moral og relatere dette til etiske dilemmaer i tannteknisk yrkesutøvelse - kan kjenner til kulturbegrepet og kan beskrive utfordringer i tverrkulturell kommunikasjon med vekt på kunnskap om og respekt for mangfold, identitet, kjønnsroller og generasjonsforskjeller - kan viser ferdigheter i kommunikasjon og samhandling

14 STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL / Generell kompetanse Studenten - er bevisst betydningen av kritisk kildevurdering - kan reflektere over betydningen av yrkesetiske retningslinjer - har innsikt i strategier og prinsipper for god kommunikasjon med tanke på planlegging, problemløsning og samarbeid i grupper - har innsikt i egne læringsstrategier Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen foregår dels felles med de andre helsefagene og dels på egen utdanning. All fellesundervisning skjer i form av forelesninger. På utdanningen veksler arbeids- og undervisningsformene mellom forelesninger, demonstrasjonsforelesninger, praktiske øvelser på laboratorier, seminarer, studentsamarbeid i grupper og selvstudier. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse på demonstrasjoner og minimum 80 % på seminarer, praktiske øvelser på laboratorier og studentsamarbeid i grupper. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravet til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell muntlig eksamen inntil 20 min. 1. semester Bestått/ikke bestått Sensorordning: To sensorer vurderer alle besvarelsene. 10 % av studentene, dog minimum 5, vurderes av ekstern og intern sensor, mens de øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Etikk Fjelland, R. & Gjengedal, E. (1998) Vitenskap på egne premisser Vitenskapsteori og etikk for helsearbeidere. Oslo, Ad Notam Gyldendal. Kap. 7, 8 og sider. Kversøy, K. S. (2005) Etikk - en praktisk vinkling: ulike perspektiver på det etiske landskapet. Bergen, Fagbokforlaget.118 sider. Lingås, L. G. (2003) Etikk og verdivalg i helse- og sosialfag. Oslo, Gyldendal. Kap. 17, 19, 20, 21 og sider. Lund, T. & Haugen, R. (2006) Forskningsprosessen. Oslo, Unipubforlag. Kap sider. Ruyter, K. W. et. al. (red.) (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk. 2. utgave. Oslo, Gyldendal Akademisk. Kap 1 + side sider. Tannteknikernes etiske regler: Kultur, helse, sykdom Brodtkorp, E. & Rugkåsa, M. (2009) Mellom mennesker og samfunn. Sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. 2. utg. Oslo, Gyldendal Akademisk. Kap 7 og sider.

15 STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL / Vitenskapsteori og forskningsmetode Dalland, O. (2007) Metode og oppgaveskrivning for studenter. 4. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. 297 sider. Halvorsen, K. (2008) Å forske på samfunnet. En innføring i samfunnsvitenskapelig metode. 5. utg. Oslo, Cappelen. SS kap sider. Repstad, P. (2007) Mellom nærhet og distanse, kvalitative metoder i samfunnsfag. 4. utg. Universitetsforlaget. Kap 2-6. Profesjon, samhandling og kommunikasjon Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner Samhandling, konfliktløsning, etikk. 2. utg. Oslo, Gyldendal Akademisk. Kap 3, 4, 10 og sider. Kyrkjebø, J. M. (1998) Kvalitetsutvikling i helsetjenesten. En lærebok for helsefagstudenter. Kap. 3, og 5. Bergen, Fagbokforlaget.15 sider. Lærum, E. (2005) Frisk, syk eller bare plaget? Innføring i medisinsk nøkkelkunnskap. Kap. 3, 10, 11 og 18. Bergen, Fagbokforlaget. 46 sider. Myhrer, T. (2008) Tannteknikk gjennom 100 år, Flisby n Forlag (kontakt utdanningen ved kjøp) sidene 11-37, , sider Sparrow, J. & Heel, D. (2006) Fostering team learning development. Reflective Practice Vol. 7, No 2. Side sider.

16 STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL / Emne 2 Tannmorfologi og biologi 15 sp 1. semester Tannmorfologifaget omfatter kunnskap om tennenes makroskopiske anatomi og manuell utforming av tenner. Biologifaget har fokus på det orale biologiske miljø. Kunnskap om munnhulens biologi, oppbygning av anatomiske strukturer som tenner, kjeveledd, ansiktsmuskulatur og spyttkjertler, og forhold mellom munnhulens anatomiske strukturer og orale væsker inngår. Kunnskapen skal føre til en helhetsforståelse av normale og sykdomsfremkallende forhold i munnhulen Tabellen nedenfor viser fagsammensetningen, fordelt på studiepoeng i henholdsvis teori og ferdighetstrening/praksis: Fag Teori Ferdighetstrening/praksis Sum Tannmorfologi Biologi 5 5 Sum 9 15 Læringsutbytte i tannmorfologi Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte inndelt i kunnskap og ferdigheter Kunnskap - gjøre rede for de permanente tenners makroskopiske anatomi, anatomiske variasjonsformer og tennenes nomenklatur Ferdigheter - bruke riktig terminologi på tannflater, retning og plan både skriftlig og muntlig - beskrive tennenes morfologiske form ved bruk av formspråk og skisser - vise sammenheng mellom teknikk, materiale og tannform i form av praktiske arbeider - gjenkjenne og gjenskape den respektive tann i det permanente tannsettet Læringsutbytte i biologi Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte inndelt i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap - beskrive cellers oppbygging - navngi de forskjellige stadier i utviklingen av tenner hos mennesker - gjøre rede for kjeveleddets oppbygning og funksjon - beskrive hode- og halsmuskler med vekt på muskelfester og funksjon - gjøre rede for munnslimhinnens, spyttkjertlenes og salivas oppbygning og funksjon - beskrive interaksjoner mellom munnhulens anatomiske strukturer og orale væsker - forklare faktorer som bidrar til patologi i munnhulen - beskrive mekanismer og følgeskader for sykdommene karies, gingivitt og periodontitt Ferdigheter - navngi viktige anatomiske strukturer på modell av overkjeve og underkjeve

17 STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL / Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, demonstrasjonsforelesninger, seminarer og ferdighetstrening kombinert med studentarbeid i grupper og individuelt samt selvstudier. Studentarbeidet omfatter skriftlige og praktiske oppgaver. På seminarer kan fagstoff legges frem av studenter eller faglærere for diskusjon. Gruppene får veiledning av faglærer. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse på demonstrasjonsforelesninger og minimum 80 % tilstedeværelse i introduksjoner til emnet, ferdighetstrening, seminarer og gruppearbeid. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravet til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell mappe med 2-3 praktiske arbeider og teoretiske oppgaver med samlet omfang ca 28 sider (linkl illustrasjoner) 1. semester Bestått/ikke bestått Det settes 2 delkarakterer: 1) praktiske arbeider og 2) teoretiske arbeider Begge deler må være bestått for at eksamen er bestått. Studenten må fremstille seg til ny eksamen i den delen som ikke er bestått. Sensorordning: Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier. To interne sensorer vurderer alle besvarelsene. Pensum Tannmorfologi Ash, M. (2003) Wheeler s Dental Anatomy, Physiology and Occlusion. Philadelphia, Saunders. S og s sider. Berg, A. (2000) Tannmorfologi med formøvelser. Kompendium, tannteknikerutdanningen HiO. 96 sider. Krogh Paulsen,W. De blivende tænders morfologi. Kompendium/kopisamling, Tannteknikerutdanningen, HiO. 106 sider. Tannmorfologi nettkurs. HiO Biologi Ash, M. (2003) Wheeler s Dental Anatomy, Physiology and Occlusion. Philadelphia, W.B. Saunders S og s sider. Sand, O. et al. (2006) Menneskekroppen, fysiologi og anatomi. Oslo, Gyldendal Akademisk. kap1-3, kap 5 (s ), kap 6 ( , ), kap 10 ( ). 544 sider. Biologinettkurs. Tannteknikerutdanningen, HiO Biologikompendium. HiO. 100 sider.