FORSVARETS FORUM F FORSVARETS FORUM NR 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2011

Transkript

1 annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets respons senter Bygning 65 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: Mil: Annonsar og abonnement: Tlf: Mil: F FORSVARETS FORUM NR 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2011 FORSVARETS FORUM NR 1/2 11 JANUAR/FEBRUAR AKTUELT Soldater uten nett SIDE 24 PORTRETT Talsmannen SIDE 38 AKTIV På ski til jobb SIDE 60 HVA ER GENDER RETURUKE 9 INTERPRESS NORGE ISSN XKr. 39,- Kvinner skal gjøre Forsvaret bedre men de møter motstand i egne rekker. SIDE 28

2 annonse annonser UTLYSNING AV TILBUD FRA HÆRENS KUNNSKAPSFORLAG 1. BAKGRUNN Styret i Hærens kunnskaps - legat ber om at etterfølgende blir gjort kjent for potensielle søkere. 2. HVEM ER SØKNADSBERETTIGET Offiserer fra Hæren med utdanning fra Krigsskolen (Bachelor-nivå el høyere) kan søke om følgende: 3. SPRÅK-OG/ELLER REISESTIPENDER Søknaden skal være faglig og/eller tjenestemessig begrunnet. Søknaden må inneholde et budsjett for eventuelle reisekostnader. Full finansiering kan ikke påregnes. 4. MILITÆRVITEN - SKAPELIGE ARBEIDER Det kan søkes om belønning for militærvitenskaplig arbeid. Belønningen kan være generalmajor Hakon Hansen gullmedalje og/eller et beløp fastsatt av legatstyre. 5. SELVVALGTE OPPGAVER Besvarelse av selvvalgte oppgaver kan belønnes med generalmajor Otto Nyquists medalje og/eller et beløp fastsatt av legatstyret. Alle oppgaver må være på minimum Bachelor-nivå. 6. SØKNADSFRIST Søknadsfrist settes til 20. feb - ruar Kunngjøring av til delinger vil skje medio mars SKRIFTLIG SØKNAD SENDES TIL: Hærens kunnskapslegat v/major Per Ola Elverum Hansen Hærstaben, Kapellveien 2, 9325 BARDUFOSS Evt spørsmål om legatet kan rettes til ham (e-post: perohansen@mil.no eller telefon ). Hør s reportasjer på nett 2 F JANUAR/FEBRUAR

3 annonse F JANUAR/FEBRUAR

4 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Forsiden: Oppfatningen av gender-begrepet er forskjellig. innhold «Media har blitt en innflytelsesrik aktør» OLA BØE-HANSEN «Krig er grusomt, men kan være verre enn nødvendig» BEATE ANDERSEN aktivitet Planlegger folkefesten Fyrer med gammelt krutt teknikk & viten Foto: ANDØYA RAKETTSKYTEFELT Trimmer til jobb aktivitet Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Ikke bredt nok aktuelt Foto: ARNE FLAATEN 62 Det måtte en mann fra Forsvaret til for å planlegge ski-vm i Holmen kollen. Major Roy Evensen tok permisjon fra jobben i tre år. Ærlige Lien portrett «Forsvaret må ha større fokus på statusheving» SIGURD NORDTVEIT FASTE SPALTER 6 Kort fortalt 16 Fotoikoner (Ny spalte) 10 Det skjer i februar/mars 12 Tall 13 Fire kjappe: Ole Anders Øie 14 Klipp 48 Attacheen: Nederland 50 Forsvaret og eg: Sverre K. Seeberg 52 Holdt! Hvem der? 53 Miniportrett: Hans Christian Helseth 56 Svar skyldig 67 Språkspalten 68 Miks 70 Kryssord 71 Hodebry 73 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 17. JANUAR 42 Andøyaraketten disse sitter på, får sin fremdrift fra gamle missiler fra Forsvaret. 60 Mens andre sitter i bilkø, går 24 Frank Morten Jensen kjøpte bredbånd 38 Informasjonssjef John Espen Lien misliker uærlighet, juks, bløff og folk med skjulte agendaer. Steinar Høgseth på ski til jobben. til kasserna. Forsvarets var for dårlig. 4 F JANUAR/FEBRUAR Foto: ARNE FLAATEN 57

5 kort fortalt Arkivfoto: ARNE FLAATEN 20 år siden redaksjonelt Unikt grunnlag FAKSIMILE: Forsvarets forum nr. 1/2, 12. januar De vernepliktige legene ropte varsko om en mulig legekrise i Forsvaret. Det er på tide at Forsvaret begynner å undersøke sin egen legetjeneste. Noe må gjøres hvis ikke Forsvaret skal havne i en akutt legekrise, sa verne - pliktig lege Alexander Leiva. Med økende antall jenter på medisinstudiene, og en ifølge legene ikke veldig attraktiv ordning, fryktet de for et rekrutteringsproblem for Forsvaret. Då media for nærare ti år sia byrja å skrive om misdanna barn hos MTB-personell, rykte om døyingstal hos personell på undervassbåtar, hyppige krefttilfelle på kystfort og farleg forureining på Haakonsvern, var dåverande generalinspektør Kjell-Birger Olsen og sanitetsinspektør Jan Sommerfelt-Petersen tvungne til å setje i gang prosjekt HMS Sjø. Dei måtte med ekstern hjelp bringe på det reine om det er farlege arbeidstilhøve i Sjøforsvaret. Ein kunne ikkje leve med all uvissa og alle rykta 20 millionar kroner blei difor øyremerkte helseprosjektet i regi av Universi - tetet i Bergen og Kreftregisteret. Alle risikofaktorar skulle kartleggjast innan Seinare er prosjektet forlengd med ytterlegare ti millionar kroner. Forutan kreftførekomst er det stråling og elektromagnetiske felt, psykososialt arbeidsmiljø, navigasjonsstress, støy og vibrasjonar på farty som har vore undersøkt. Alle med meir enn 18 månaders teneste i Sjøforsvaret sidan 50-talet er tekne med, altså ikkje dei vernepliktige. Dei fleste del-resultata ligg no på bordet. Berre MTB-forskinga, med Kvikk-problematikken, står att å publisere. Ei samla avslutting av ein unik helsesjekk er planlagd til våren. TRYGT ARBEIDSMILJØ: Et forskningsprosjekt ved Kreftregisteret konkluderer med at det ikke større risiko å få kreft i Sjøforsvaret enn ellers i Norge. Moderat kreftfare HV-sjefen granskes? Generaladvokat Arne Willy Dahl ber forsvarssjefen undersøke om det er grunnlag for å etterforske HV-sjef Kristin Lund (bildet). Bakgrunnen er at hun kan ha gitt hemmelige opp - lysninger i debattprogrammet «Dagsnytt 18» i november, da hun avslørte at en av motdebattantene hadde vært med i HV-016. Fordi general majoren er klarert for Nato Top Secret, må Forsvarets sikkerhetsavdeling sende saken om Nasjonal sikkerhetsmyndighet, før de gir råd til forsvarssjefen. Det vil dermed kunne gå noen uker før en avgjørelse om Lund blir gransket er klar. Et forskningsprosjekt ved Kreft registeret viser en marginal overhyppighet av kreft i Sjøforsvaret, men de som blir rammet, overlever i større grad enn resten av be folkningen. Det er heller ikke grunnlag for å si at arbeidsmiljøet er en risikofaktor, viser studien som har gått over ni år. Det er rett nok en seks prosent over - hyppighet av oppdagede krefttilfeller, men ingen overhyppighet i dødsfall sammenliknet med befolkningen generelt. Faktisk er dødelig - heten av sykdommer i Sjøforsvaret lavere enn i den mannlige norske befolkning, de lever altså lenger. Det skyldes trolig utvelgelse av personell på grunnlag av mental og fysisk helse ved sesjon og opptak til befalsutdanning, krav til å holde seg i form under tjenesten, og at militært personell er oftere til helsekontroll enn andre. Vi har ikke funnet fellesnevnere for kreft som skyldes miljøet på arbeidsplassen, understreker forsker Leif Åge Strand i Kreftregisteret. Et unntak er brysthinnekreft blant maskinister som jobbet på fartøyene før asbesten ble fjernet. For disse var risiko mer enn seksdoblet i forhold til den norske befolkning. Den overhyppigheten som er oppdaget i den siste studien, gjelder prostata og hudkreft. De mange avisoverskriftene om kreft - Tyngre ungdommer. Ifølge ferske tall fra Verne - pliktsverket veier ungdommene som møter til sesjon, nesten tre kilo mer enn de gjorde for ti år siden. Det er bekymringsfullt når det er en trend over lang tid der vekten går opp og den fysiske kapasiteten går ned, sier sesjonsoffiser Øyvind Arntsen til NRK. Men selv om snittvekten går opp, opplever også sesjonssentrene at stadig flere av dem som kommer inn er for tynne. Og fem prosent færre enn for ti år siden klarer å svømme 200 meter. Justerbare planer. En ny langtidsplan for Forsvaret legges frem i løpet av våren neste år. Forsvarssjefen har allerede fått politiske prioriteringer, og det er forventet at han legger frem sitt fagmilitære råd innen utgangen av november i år. Etter at en grunnleggende omstilling de siste ti årene er gjennomført, skal den videre utviklingen foregå gjennom mer gradvise justeringer. Forsvars minister Grete Faremo (bildet) ønsker at For svaret skal kunne foreta endringer og justere kursen uten å vente til hvert fjerde år og antyder at ny plan vil si noe om nytt kampfly antall fly, lokalisering og finansiering. farlige fjellanlegg og radonpåvirkning er dermed lagt døde. Når avisene teller krefttilfeller, har de ofte rett, men teller og nevner stemmer ikke overens fordi de ikke finner alle som har j obbet et sted og ikke er blitt syk. Sju av åtte viser seg gjerne å være sju av tretti, sier Strand, som har brukt personellmapper og rulleblad og koplet det opp mot kreftregisteret og død s - år sakregisteret. I 2002 var det også en spørreundersøkelse. Nesten personer i Sjøforsvaret etter 1950 er undersøkt. Og Strand føyer til at stati - stikken for de sivile er noe mindre nøyaktig enn for de militære fordi stillingsbetegnelser ofte ikke forklarte nøyaktig hvor de jobbet. (tl) Forsinket flyutvikling. En delegasjon på embetsnivå besøkte USA i januar for å få mer informasjon om amerikanernes omlegging av kampflyprosjektet. Testprogrammene for de tre variantene av F-35 adskilles og gjennomføres slik at de ikke forsinker hverandre. Det er særlig testingen av en variant Norge ikke satser på, som har møtt problemer. Utviklings programmet for den «norske» varianten forlenges cirka ti måneder. Forlengelsen er beregnet å koste rundt 4,6 milliarder dollar mer. I utgangspunktet dekkes det av amerikanske myndigheter, ifølge Forsvarsdeparte - mentet. Endringer i det amerikanskledete flernasjonale F-35-programmet, som får konsekvenser for den norske anskaffelsen, vil kunne påvirke tidspunkt for fremleggelse for Stortinget. Luftforsvaret greide å spare fem millioner kroner på reparasjon av et havarert Sea King-helikopter. Dette fikk de til ved å la Luftforsvarets Forsyningskommando (LFK) ta jobben. LFK måtte levere anbud på lik linje med sivile aktører. 22 millioner kroner ble prislappen. Et nytt helikopter ville kostet 80 millioner. FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr. 1, 9. januar år siden Stortinget vedtok nye vervingsbe - stemmelser. Lønnssatsene ble på et par punkter dårligere enn det forslaget Forsvarsdepartementet la frem, men betingelsene ble likevel betraktelig bedre enn hva de hadde vært. En vervet ville i løpet av tre år tjene kroner (inkludert uniform, kost og kvarter). En storstilt vervekampanje for å få fylt opp stillingene til Norges første «yrkessoldater» til Gaza og UNEF-styrkene. Om lag 500 mann skulle rekrutteres for å være sju og en halv måned i Midtøsten. Forsvaret lokket med god lønn for oppdraget: 940 kroner i månedslønn under treningsperioden i Norge, og hele 1210 kroner under oppdraget. «KREFT- REGISTERET SER INGEN SAMANHENG MELLOM ARBEIDS- MILJØET I SJØFORSVARET OG KREFT» Kva har all denne innsatsen ført til? Jau, dei fleste påstandane om farlege arbeidstilhøve er lagde flate. Det kan nok vere at mange har døydd av kreft nokre stader, men det er ikkje uvanleg. Kreftregisteret ser ingen samanheng mellom arbeidsmiljøet i Sjøforsvaret og kreft. Ein smule overtal på prostata- og hudkreft kan ikkje lastast arbeidsgivar. Men bruken av asbest var helsefarleg, han blei også fjerna i 1987 frå alle maskinrom. Og KNM Kvikk blir truleg ståande som eit spøkjelse i helse - historikken til Marinen. Tiltak er sette i verk for å hindre eksponering av ikkje-ioniserande stråling. Det er vidare gjennomført tiltak mot støy og vibrasjonar på kystvaktfarty. Det Sjøforsvaret har oppnådd, er nokså unikt: Forutan ei friskmelding og auka kompetanse på HMS har ein skapt ei plattform for vidare oppfølging av personellet. I kjølvatnet av prosjektet flyt eit kvalitetssikra datagrunnlag for vidare helseforsking og statistikk. I personelldatabasen er det kontinuerlig melding av skadar og sjukdom. No er planen å gå vidare med å sjå på støy og vibrasjonar på alle farty, eksoseksponering og alkoholbruk. Nemnast må det òg at tre-fire forskarar har disputert til doktorgradar i samanheng med den jobben som er utført. Så millionane er ikkje bortkasta sjølv om det meste synest å vere normalt. Det er nærliggjande å tenkje på den mangelfulle skadeoversikta frå Afghanistan som dei siste vekene har prega medie biletet. Kanskje kunne også andre delar av Forsvaret hatt utbytte av å bruke meir ressursar på å overvake helsa til personellet? F Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presse skikk slik desse er nedfelte i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvars staben. Bladet har som oppgåve å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innholdet treng derfor ikke være uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. MEDLEM AV European Military Press Association Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS 6 F JANUAR/FEBRUAR

6 F har utfordret en en kommandørkaptein de fem viktigste sakene i Forsvaret i fjor. og en journalist til å rangere Her er hva de kom fram til. 1 1 OLA BØE-HANSEN: Den tragiske hendelsen 27. juni hvor fire av våre svært erfarne og dyktige kolleger brått ble revet bort av en veibombe i Afghanistan. Hendelsen understreker hvor ukritisk opprørerne rammer sine ofre, sivile så vel som militære, men også med hvilken respekt og verdighet deres bortgang ble omtalt her hjemme. SVEINUNG BENTZRØD: Veibomben som drepte Christian Lian, Simen Tokle, Andreas Eldjarn og Trond André Bolle, søndag 27. juni, i Afghanistan. Et tilsvarende tap har ikke Det norske forsvaret lidd, i stridssammenheng, i nyere tid. Hendelsen var en øyeåpner for mange i Norge. Den kom kort tid etter de dramatiske stridshandlingene i Afghanistan 2. mai og etterlot ikke lenger tvil om risikoen de norske soldatene står overfor. Senere kom fokus på OMLT-offiserene i Ghowrmach, som har opplevd langt tøffere tjeneste, over tid og i intensitet. OLA BØE-HANSEN Alder: 41 Yrke: Kommandørkaptein ved Forsvarets høgskole SVEINUNG BENTZRØD Alder: 50 Yrke: Journalist i Aftenposten med vekt på forsvar og samferdsel. 8 2 Gjeninnføringen av Krigsmedaljen og St. Olavsmedaljen med Ekegren. Den viktigste medisin mot senskader etter krigshandlinger er anerkjennelse i samfunnet. 3 Det var med både overraskelse og lettelse jeg så at Delelinjen var på plass etter 40 år med uavklarte grenseforhold mellom Norge og Russland i havområdene i nord. 4 KNM Fridtjof Nansens hjemkomst fra piratbekjempelse utenfor Somalia. Fregattens allsidighet ble bevist, samt opp - dragets støtte hjemme og viktigheten av det norske splittflaggets tilstedeværelse. 5 Magasinet ALFAs tendensiøse fokus på soldatsjargong i Afghanistan, som mot alle odds resulterte i at befolkningen heller omfavnet soldatene enn å bebreide dem. STORT TAP: 27. juni mistet fire erfarne soldater livet i Afghanistan. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS 2 Filmen «Armadillo» hadde noe av den samme symbolikken og øyeåpner-effekten i seg. Den viste hvordan danske sol dater opplever sitt oppdrag i Afghanistan. 3 Demonstrasjonen foran Stortinget 4. juli ble en symbolsak for den fortsatt uløste veteransaken i Norge. Der ble forskjellsbehandlingen av sol - dater i utenlandstjeneste før og etter godt belyst. 4 Utvidet landligge for nye fregatter, utvidet sulte - foring av Hæren, mindre aktivitet for kampflyvåpenet og en rekke andre kutt ble reddet av en kraftig oppjustering av forsvarsbudsjettet. 5 Kontingenten siste halvdel av 2010 besto utelukkende av yrkessoldater. Det beskriver de reelle utfordringene i Afghanistan. At styrken i Ghowrmach trekkes ut, kan ses også som en konsekvens av dette. F JANUAR/FEBRUAR

7 10 Illustrasjonsfoto: FORSVARETS FORUM KULDELÆRE: I februar kan du lære meir om korleis du unngår kuldeskadar. «Vinter som ven eller fiende?» Det er tittelen på årets kaldvêrseminar i regi av Centre of Excellence for Cold Weather Operations (COE-CWO), som blei etablert i Sjølv om vi i Noreg er vane med vinter og kulde, har nok dagens unge meir vakse opp framføre ein datamaskin enn ute i snøskavlen. Vi ser jo dagleg at ungdommen går utan lue og vottar i vinterkulda. Så soldatane må lære å kle seg med ull innarst. Seminaret er retta mot befalet som har ansvar for å førebyggje frostskadar. Dei fleste deltakarane vil vere instruktørar i fjell- og vinterkrigføring, og fokus er retta mot førebuingar og logistikk under vinterforhold, seier major Tonny Vedeler Jensen ved øvings- og treningskontoret på Forsvarets operative hovudkvarter. Fire offiserar utgjer staben i Nato sitt COE-CWO-kontor, og dei koordinerer ekspertise i kulde, det vere seg frå Vinterskolen, HV-skolen og alle andre kompetansesenter. På seminaret skal for eksempel røynsle frå spesialsoldatar, pilotar og andre nyttast for å nå eit breiare publikum. NB! Vi har kuldeskadar omtrent kvart år i Forsvaret. Vinterøvinga i fjor var ikkje noko unntak, då var det svært kaldt. I år går øvinga seinare, og FOH-sjefen har ein null - visjon for djupe kuldeskadar og hypotermi. Vi har også vore tungt inne på alle plan leggingsmøte før øvinga for å snakke om kulde og påkledning, seier major Jensen. Ho fortel at deltakarar frå land som Spania, USA, Storbritannia, Canada og Holland, er påmelde. Alt vil skje innandørs, og forskarar frå inn- og utland vil komme med sine tilrådingar. Fleire produsentar vil vise fram det siste nye dei har på marknaden av klesplagg. Vinteren kan også gje avdelinga di for - delar dersom du er best til å klare deg under vinterforhold. Det handlar om å ha mange feltdøgn i ryggsekken. Dessverre har det blitt færre av dei for soldatar flest, seier Tonny Vedeler Jensen, som framleis kan ta imot påmeldingar til kuldeseminaret. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no dette skjer FEBRUAR/MARS Lærer vinterfornuft Eit 60-tals norske og utanlandske offiserar skal lære det siste om operasjonar under vinterforhold når dei samlast på Lillestrøm 8. og 9. februar. Den 5. mars vert 25-årsdagen for Vassdalenskredet markert på Setermoen og Skjold. MØTE & SEMINAR 31/1: Avd.dir. Frede Hermansen om langtidsplanlegging i Oslo Mil. Samfund. 1/2: FFI-forum: Iran sitt atomprogram. Hans Blix og Halvor Kippe. 1-3/2: Luftmakts seminaret i Trondheim: «Etter Afghanistan ny strategisk røyndom?» 4-6/2: Tryggings konferanse i München. 8-9/2: Kurs hjartestartar på FOH /2: FOH-leiinga møter FSB-sjefen i Kirkenes. 14/2: Generalinspektør Finn Kr. Hannestad om Luftforsvaret i Oslo Mil. Samfund /2: Drivstoff-kurs Sessvollmoen. 15/2: Faremo held foredrag for Tysklandsbrigadenes veteranforening /2: Skredkurs Skjold. 21/2: Professor Svein Mønnesland om Bosnia- Herzegovina 15 år etter Dayton-avtalen. 1/3: Jubileums konferanse Folk og Forsvar i Oslo Mil. Samfund. KULTUR 2/2: Kammertonar i Ridehuset Akershus festning ved Stabsmusikken. 3/2: Kunstverk grensestolpar i Kirkenes og Oslo. 6/2: Garden sin festkonsert i Oslo konserthus. 10/2: Marinemusikken sin turne startar i Vestfold. 17/2: Luftforsvars musikken på Byscenen med gamle slagerar frå kringkastingshistoria. 18/2: Gardemusikken i Brygga kultursal, Halden. 23/2: Stabsmusikken og Garden medverkar på Universitetsplassen i Oslo under opninga av VM på ski. 24/2: Gardemusikken i Drammen teater. IDRETT 14/2: Første innrapportering Sjøforsvaret i rørsle. 19/2: Grenaderløpet frå Hakadal til Asker /2: Militært ski-vm i Sarajevo. ØVINGAR 10-24/2: HV-ungdommen si utvekslingsøving NOREX med US National Guard. 14/2: Start forøvingar før vinterøving i Troms. 21/2: Start Joint Effort Jørstadmoen. 28/2: Noble Mariner startar i Spania. 28/2-6/3: Lofotraid, også 70-årsjubileum for operasjon Claymore. ANDRE HENDINGAR 28/1: Avslutting Siemens-rettssak om overfakturering i Oslo tingrett. 28/1: Medaljeseremoni NCC. 3/2: Dåp KNM Steil. 15/2: Utanrikspolitisk utgreiing i Stortinget /2: Russisk forsvarssjef vitjar Noreg /2: Forsvaret på Utdanningsmessa i Oslo. 18/2: Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner 50 år. 21/2: HM Kong Harald sin fødselsdag. 1/3: 17 år gamal kuldeskade i Høgsterett. 1/3: Søknadsfrist lærlingar. I 2011 kan du få større valgfrihet for hvordan du får bladet F levert. Er du fast ansatt, vil du få en e-post på FisBasis med orientering om de for - skjellige alternativene. RESERVEOFFISERER vil motta et brev som forteller om den nye ordningen. Du må svare elektronisk eller sende inn et vedlagt kort dersom du fortsatt ønsker å motta bladet. Hvis ikke blir bladet stanset. MODERNE MILJØ I år vil du kunne motta F elektronisk. Da kan du lese bladet noen dager tidligere enn om du velger å få bladet levert i postkassen. I tillegg vil du automatisk få redaksjonelle tillegg som for eksempel lydbilder, som ikke leveres sammen med papirutgaven. Velger du en elektronisk utgave, kan du lese F på de platt former du har for hånden, det være seg mobiltelefon, lesebrett eller på datamaskinen - hjemme eller på jobb. Forsvaret er opptatt av miljøet. Ved å velge en elektronisk utgave av bladet er du med på å spare miljøet. En elektronisk utgave vil redusere papirforbruket og distribusjonen av bladet. ØKONOMISK annonse En elektronisk ut - gave er mye rime - ligere og vil spare Forsvaret for store kostnader. F JANUAR/FEBRUAR

8 tall kilohertz er internasjonal maritim nødfrekvens, men på Florø radio på Heggelia kino, det kjøpte i fjor billett 2182 har nødfrekvensen i lang tid blitt forstyrret av Loran C-senderen tilsvarer en økning på 50 prosent. Også kinoene på Værlandet. Derfor måtte Post- og teletilsynet på Setermoen og Skjold økte kraftig i fjor. i desember fatte vedtak om stengning. Loran C sender på 100 Økningen skyldes bevisst satsing på flere forestillinger. Besøket per forestilling har gått ned. kilohertz, men harmoniske svingninger kan føre til at signalene forstyrrer nødfrekvensen, og det er alvorlig. Men det er positivt at vi øker mens stort sett hele kino-norge har en negativ tendens, sier vel- Så vi stengte Loran C-senderen og har iverksatt en plan for utbedring. Så lenge senderen er stengt vil det være reduserte navigasjonsmuligheter for de fartøyene som bruker Loran C, men vi hå- Bardufoss. ferdsoffiser og kinosjef Vidar Fagerli på per å ha senderen utbedret i løpet av vinteren, sier oberstløytnant Kåre Lødding, sjef for radionavigasjonsavdelingen i Flo/IKT. kan gi grunnlag for flere premierer og økt I april digitaliseres kinoene i Indre Troms, og det besøk. 2 uker til sommeren kan et borelag fra Ingeniør bataljonen få et eksotisk oppdrag: Finn vann på Jan Mayen (bildet). Vi har fått Forsvarsstabens godkjenning på å gå videre med planene om vannboring på Jan Mayen. Det ble gjort et forsøk for mange år siden, men da var det litt salt i vannfunnet, forteller INI-stabens driftskoordinator for Jan Mayen major Svein Lars Kroken. I dag utvinnes ferskvann av sjøvann for de 18 beboerne på vulkanøya 100 mil vest av Bodø. Et ingeniørborelag kan trolig finne drikkevann i løpet av et par dager. Materiellet planlegges sendt med et tidligere landgangsfartøy som brukes som godsbåt. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Foto: ARNE FLAATEN Forsvarets høgskoles mediegruppe Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner. 4 kjappe Navn: Ole Anders Øie (43) Stilling: Oberstløytnant og gruppe sjef Intops Forsvarets operative hovedkvarter Aktuell: Vil ha kutt i reisene til Intops Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS PÅ JOBB: Gerhard Helskog intervjuer Roar Sundseth i Afghanistan. Arkivfoto: CHRISTIAN NØRSTEBØ FORSVARETS MEDIEGRUPPE: Åpenhet som våpen Man kan like det eller ikke mediene har blitt en innflytelses rik aktør i dagens komplekse konflikter. I erkjennelsen av dette har det etablert seg en åpenhetskultur blant Vestens militærmakter. Også i Norge. Økt innsyn i militære operasjoner anses som en konstruktiv og samtidig strategisk fordelaktig måte å utnytte nyhetsmedier på. For å beskrive betydningen av åpenhet rundt militær maktbruk i en tid med nasjonal fred, men med internasjonalt engasjement, kan man tenke seg en modell som synliggjør forskjellen mellom de to størrelsene 1) det militærmakten vet og 2) det befolkningen vet mellom hva militærmakten kjenner til om sine militære kapasiteter og operasjoner, og hva pressen og dermed befolkningen og sågar motstanderen får vite. Det meste av denne informasjonen er saker og hendelser som vi gjerne ser at blir kjent. Unntaket er naturligvis gradert informasjon som kan sette soldaters liv i unødvendig fare eller redusere styrkenes anvendelighet dersom de avsløres. WikiLeaks-lekkasjen fra Afghanistan viste oss at selv ikke flere titalls tusen hemmeligstemplede rapporter kunne fortelle noe mediene ikke alle - rede visste. Et tydelig tegn «DEN ÅPNE OG INFORMERTE DEBATTEN BLIR ET MIDDEL FOR NASJONAL MENTAL ROBUSTHET SÅVEL SOM MOTPROPAGANDA» på at vi har kommer langt i tilnærming til åpenhet. Men det er ikke nødvendigvis i gradert informasjon mediene finner sine scoop og motstanderen finner tematikk for propaganda. De finner den vel så gjerne i åpent tilgjengelig informasjon, men hvor innholdet strider med den allmenne opp fatningen av hva eksempelvis norske styrker foretar seg. I tillegg til vårt eget informasjonsapparat er en av metodene for å redusere denne informasjonsdifferansen såkalt «embedding» hvor journa - lister kan følge styrkene på operasjoner over lengre tid, dels for å fjerne myter, men også for å belyse og menneskeliggjøre den norske innsatsen i internasjonale operasjoner. Embedding er ment å bidra til at journalister får et mer virkelighetsnært og balansert inntrykk av den militære innsatsen. I informasjonsdifferansen finnes også hendelser og forhold som i det utgangspunktet ikke er ønskelig at allmennheten skal få greie på, hovedsakelig av bekvemmelighetshensyn. Denne type informasjon vil sannsynligvis før eller siden likevel komme frem. Dersom journalister avdekker slike forhold, kan konsekvensene bli atskillig større enn dersom informasjonen ble presentert idet den oppsto. Å lyve til pressen, eller holde informasjon tilbake av bekvemmelighetshensyn, er det verste man kan gjøre innen mediehåndtering. Et annet element som bidrar til å redusere informasjonsdifferansen, er samfunnsdebatter. Debatter bidrar til å belyse flere sider og konsekvenser ved en sak og er en god anledning for befolkningen til å skape og gi uttrykk for meninger. Et av Talibans mest effektive våpen er spredning av frykt som en form for skremselspropaganda. Ikke bare lokalt og nasjonalt, men også internasjonalt. Når eksempelvis budskapet om falne norske soldater treffer en hjemmeopinion i dyp fred, så er det opportunt for krigsmotstandere å kreve tilbaketrekning og for motstanderne å øke fryktfaktoren. Men er derimot hjemme opinionen informert og forberedt, gjerne som et resultat av sunn debatt og et opplyst journalistkorps, er kampviljen og utholdenheten desto større. Derfor blir den åpne og informerte de batten et middel for nasjonal mental robusthet såvel som «motpropaganda». Åpenhet kan være et effektivt våpen. Skribenten Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen (41) er hovedlærer ved For svarets stabsskole og leder for Forsvarets høgskoles mediegruppe. Han har blant annet opprørsbekjempelse i Afghani stan og Pakistan, samt informasjonsoperasjoner og antipiratoperasjoner som fokusområder. Hvorfor ber FOH om færre inspeksjons- og besøksreiser? Årsaken er at de som driver operasjoner ute, må få mer tid til å konsentrere seg om oppgaven. Det er krevende å ta imot mange besøkende, for eksempel i Afghanistan. Hvem besøker egentlig Afghanistan? Mange besøker Afghanistan for å øke egen faglig kunnskap og forståelse. Vi må være sikre på den totale nytte - verdien, og at det er et utkomme som gagner de som skal tjenestegjøre der. De som reiser, kan være de som utfører forvaltnings- og sikkerhetsinspeksjoner, ut - danningsoppfølging, arbeidsreiser, ren informasjonsinnhenting og presse og informasjonsfolk. Også politikere og sivile medier. Flere får avslag. Hva slags type reiser vil ha prioritet? Vi lager halvårsplaner for alle reiser til Afghanistan, og den godkjennes av sjef FOH. De som prioriteres, er personell som faktisk kan heve den operative evne ute eller understøtte oppdragene. Det kan være reiser for personell som driver vedlikehold eller gjennomfører kontroller. Et reisebehov til ISAF må være godt begrunnet for å bli tatt i betraktning. Å reise til operasjonsområdet medfører også risiko i forhold til å jobbe bare hjemme. Reisekutt er beordret før også? Ja, omtrent hvert år, og det hjelper for en tid. Vi skal huske på at disse reisene også koster penger, selv om man utnytter kapasiteten på de chartrede flyene. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 12 F JANUAR/FEBRUAR

9 kommentar nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Kåre Valebrokk, tidligere TV-2-sjef. klipp annonser 14 Er Afghanistan-veteranene våre nye krigsseilere, spør Kåre Valebrokk. Nye krigsseilere? I min barndom i 50-årene syklet en forhutlet person rundt i Kristiansands gater med et redningsbelte tredd over sykkel - styret. Han var krigsseiler, var blitt torpedert to ganger i Atlan - teren og tok ingen sjanser nordmenn seilte til sjøs da krigen brøt ut og fortsatte å seile helt til freden kom i av dem omkom på havet. I møte med freden kom ettervirkningene og det norske folks likegyldighet. Dermed endte han opp «på hjem». Krigsseilerne fikk aldri den hyre de hadde opparbeidet seg mens de seilte. I 1972 bevilget riktignok Stortinget 155 millioner kroner, men for mange av kom anerkjennelsen altfor sent. Behandlingen av krigsseilerne er og blir en skamplett på det norske samfunn. Derfor er det ganske ufattelig at vi i dag møter våre veteraner med nesten samme likegyldighet som vi gjorde den gang. Stoltenberg-regjeringen la frem en «veteranmelding» som fikk mye ros i I tillegg fikk statsråd Grete Faremo stor anerkjennelse da hun skaffet 100 millioner ekstra til soldater med psykiske ettervirkninger etter endt utenlandstjeneste. Men det er bare penger. De hjelper lite når VG nylig kunne dokumentere at Forsvaret mangler anstendig oversikt over soldater som er blitt utsatt for skader i Afghanistan. Det kan bare skyldes likegyldighet. Eller mangel på respekt. «DET SOM SKJER I AFGHANISTAN ER OG BLIR KRIG» Siden er det kommet frem at oversikten visstnok skal eksistere, den er «bare ikke så lett tilgjengelig». Det er rett og slett ikke godt nok. Hvorfor er det slik i et land som jevnlig sender sine soldater i harde skuddvekslinger med en nådeløs fiende. Og hvorfor er det vanskeligere for Forsvaret å redegjøre skikkelig for skadetilfeller enn det er for vanlige norske bedrifter, som alle er pålagt å rapportere enhver skade ansatte har fått på jobb? Og det slurves det etter min erfaring ikke med! Forsvarets tidligere sanitetssjef, Leif Sverre Rosen, sier til VG at det er frykt for å skade rekrutteringen til Afghanistan som gjør at Forsvaret «skjuler» det reelle skadeomfanget. Det er vanskelig å tro at dette virkelig kan være tilfellet. Men hvorfor skulle sanitetssjefen lyve? Det er det minst like vanskelig å tro, men det kan likevel være sant. I så fall rimer det ganske godt med den intense uvilje både Forsvaret og våre politiske myndigheter viser mot å innrømme at vi faktisk er involvert i en krig. Det går til nød an å akseptere at våre oppdrag for FN tildeles en annen betegnelse enn krig. Men det som skjer i Afghanistan, med døde og sårede soldater som resultat, er og blir krig, uansett hva forsvarsministeren, departementets stab og toppoffiserene i Forsvaret måtte finne det mer opportunt å kalle det. Hva tror Grete Faremo og forsvarssjefen at soldatene selv kaller det de driver med i Afghanistan? De burde vite det best av alle. Afghanistan Afghanistan er et utrolig fascinerende land. Her finner du alt fra skog til den tørreste ørkenen. I enkelte områder er det vanvittig vakre asurblå innsjøer. Det er byer som man ser har vært langt foran oss i utvikling i sin tid. Reisebrev fra soldat Silje Johansen Willassen (25), til Avisa Nordland Kommunikasjon Akkurat det med kommunikasjonen er et kapittel for seg. I Libanon satt jeg og lengtet etter å få brev, mens det i Afghanistan tikker inn med SMS. Det gjør det selvfølgelig lettere å følge med i hverdagen her hjemme, men det hadde sin sjarm å få brev også. Ola Erik Galaaen til Østlendingen Google - I Samisk kunstner har fått nok: Jages av jagerfly, mens Google tar ulovlige bilder av de samme flyene. Ságat Google - II Google Norge reagerte lynraskt etter at de fikk kritikk for å ha fotografert kampflyene på Banak under øvelse Nordavind... Google la seg umiddelbart flat for det de karakteriserte som et arbeidsuhell. Ságat Mest naive i Europa Nordmenn er Europas mest naive og godtruande. Veldig mange av oss er altfor lite kritiske til måten vi hand - samar sensitiv informasjon på. Kommandør Tore Gustafsson, direktør i avdeling for sikkerhetskultur, Nasjonal sikkerhets - myndighet, referert i avisa Ytre Sogn Om å slå i hel Eg måtte gå nokre rundar med meg sjølv før eg bestemte meg for å bli i Forsvaret. I Bibelen står det at ein ikkje skal så i hel. Medan det ligg til soldat - yrket at ein må vera førebudd på å ta liv om situasjonen krev det. Det er ein vanskeleg kombinasjon. Hans Kenneth Sundsbø, prest i Sjøforsvaret, til avisa Strilen Stø kurs Kampflyprosjektet Lockheed Martin F-35 holder stø kurs for både den amerikanske produsenten og norsk industri - selv om prosjektet nå ut - settes for hard motvind. Jan-Petter Helgesen, kommentator, i Stavanger Aftenblad Røvere fra nord To dager etter åpningen av operasjonssenteret i Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø, sender nordlendingene ut nye varsler om at de er på vei til Stavanger for å røve. Sist gang fikk de med seg daværende Fellesoperativt hovedkvarter, denne gangen er nordlendingene på jakt etter Petroleumstilsynet. Rogalands Avis på lederplass under overskriften «Landeveisrøverne fra nord» Den yngste Fem måneder gamle Sindre er sikkert Norges yngste HV-rekrutt. Han får militærlivet inn med morsmelka og er med når mamma og HV-områdeleder Grete Alstad (34) er på militærøvelse hele uka. Avisa Nordland Kvinneteam Bruker U.S. Marine Corps kvinneteam i Afghanistan fordi det er politisk korrekt? Eller kan det hende at det virker? Anne Ellingsen, sosialantropolog, i Bergens Tidende Foto: MARIONNE MANGRUM/1ST MARINE DIVISION F JANUAR/FEBRUAR

10 fotoikoner NY SPALTE! Berømte krigsbilder og deres opphav DETTE BILDET er Eddie Adams mest kjente og vil for all tid bli stående som et bevis for krigens råskap. Adams fikk Pulitzer prisen for bildet. Selv fortalte han i et intervju med Time Magazine om dette øyeblikket i Saigons gater: «Politisjefen, oberst Loan, drepte vietcongsoldaten, men jeg drepte obersten med mitt bilde. Fotografi er det kraftigste våpen som finnes. Men selv om mennesker tror på fotografiet, så lyver selv de umanipulerte bilder. De viser bare halve sannheten. Dette bildet sier ingenting om hva du ville gjort etter å ha påtruffet en soldat som nettopp hadde drept flere av dine allierte.» Det hører med å fortelle at Adams mislikte bildet sitt. Det eneste sikre man vet om 1. februar i Saigon, var at en av Loans medarbeidere ble drept, og at det var dag to for «Tet» offensiven igangsatt av Nord- Vietnam. Fotografen: Eddie Adams ( ) Reportasjefotografen Eddie Adams hadde bakgrunn fra US Marines som krigsfotograf under Koreakrigen. Etter krigen arbeidet han som fotograf for Associated press verden rundt. SAIGON 1. FEBRUAR 1968: Oberst Nguyen Ngoc Loan henretter Nguyen Van Lam, en vietcongsoldat. Oberst Loan ble senere general og flyktet til en by i Virginia, USA. Han forsøkte å åpne en restaurant, men da byens innbyggere fant ut hvem han var, ble det store demonstrasjoner mot ham. Han døde i Eddie Adams mente den sørvietnamesiske generalen var en helt og ba senere om unnskyldning for all den negative omtalen hans bilde hadde utsatt generalen for. Nguyen Van Lam som ble henrettet var, muligens en dobbeltagent, muligens en menig vietcongsoldat. Hans levninger er aldri funnet, og sannheten om hans soldatliv forblir ukjent. Kilder: The Digital Journalist, Time Magazine ARNE FLAATEN af@fofo.no 16 F JANUAR/FEBRUAR

11 aktuelt AVSLAPPET: Det var et uformelt og oppklarende møte mellom forsvarsminister Grete Faremo og soldatene i Mek 4-troppen i Telemark bataljon på Bæreia, forteller sersjant Petter Kvernbekkeng (midt på bildet, foran). Loves bedre hjelp En intern departemental arbeidsgruppe (IDA) ledet av ekspedisjonssjef Gisle Norheim i Forsvarsdepartementet, og med representanter for i alt seks departementer, skal se til at prosessene for den enkelte veteran overfor Statens pensjonskasse og Nav blir enklere. Statssekre - tær Roger Ingebrigtsen vil lede den politiske styringsgruppen for hele arbeidet. Forsvarsministeren peker på at de er i gang med en handlingsplan som skal styrke innsatsen for veteranene. Min ambisjon nå er å bidra til at veteraner møter forståelse og får den hjelpen de skal ha. Vi skal ha en gjennomgang av måten Forsvaret administrerer veteransakene på. De skal kunne komme til én dør hvor de kan søke om råd og veiledning. Om Forsvaret selv ikke kan hjelpe, skal det veiledes videre mot Statens pensjonskasse, Nav eller helse - vesenet, forteller Grete Faremo. Fra Alfa til br avo Forsvarsminister Grete Faremo og soldater i Telemark bataljon har skværet opp. Midt i januar møttes de og fant tonen på veteransenteret Bæreia. Nå har de lagt det som var av misstemningen fra i høst bak seg. I en halvtimes tid fikk de snakke uforstyrret og utvekslet spørsmål og oppklarende svar. Grete Faremo ville overfor pressen ikke svare på om hun ba om unnskyldning for reaksjonen og uttalelsene hun kom med i høst da soldatene i Mek 4-troppen var omtalt i en reportasje i det nye magasinet Alfa. Jeg opplevde stunden med sol - datene som et varmt og godt møte, og for meg var det viktig å bekrefte at slik jeg ser det, løser de oppdragene på en fremragende måte. Hva var det vanskeligste å svare på? Dette var et fortrolig møte, så jeg synes ikke det er riktig å referere fra PS! Innen 2013 skal Bæreia rehabiliteres for 43 millioner kroner. Det er spesielt bygninger og sanitære forhold som får en opp - gradering. det annet enn å si at vi diskuterte alt fra ytre rammer rundt operasjonen og til det som angår oss som ledere og medmennesker. Lagfører sersjant Petter Kvernbekkeng i Mek 4-troppen, som skal tilbake til Afghanistan til sommeren, bekrefter at det var et positivt møte med statsråden. Var det et forsoningsmøte? Det var et oppklaringsmøte, vil jeg si. Vi satt med noen spørsmål og dem svarte hun godt på. Hva var det viktigste dere fikk svar på? At vi har full støtte for det vi gjør men det har vi heller aldri tvilt på, svarer Kvernbekkeng. Må være åpne. Lagføreren synes bråket etter Alfa-reportasjen førte dem inn i en vanskelig situasjon: Forsvaret hadde bestemt seg for å være mer åpen, men det blir vanskelig med slike reaksjoner. Likevel, jeg synes Forsvaret er kommet styrket ut og folk på utsiden har fått mer innsikt i hva vi driver med. Både sjefen for Telemark bataljon, oberstløytnant Lars Lervik, og kompanisjef major Kristian Simonsen er enige: For enkelte var det nok en skremmende opplevelse, men vi i bataljonen er opptatt av å bli bedømt etter det vi gjør. Og skal vi det, må vi også la allmennheten se hva det er vi foretar oss. Det var fint å få snakket ut. Nå ser vi fremover, sier de to, og forklarer at tiden rett etter reportasjen og den påfølgende debatten var hektisk. Etter det har vi konsentrert oss om oppdragene, og livet i bataljonen er tilbake i hverdagen. Vi har selv - følgelig gått i oss selv og snakket mye sammen om dette i ettertid, og i dag føler vi at vi har en sunn og god avdeling, sier oberstløytnant Lervik. Får skryt. Ifølge både Grete Faremo og Telemark bataljon var ikke møtet mellom dem planlagt eller arrangert. På Bæreia gjorde forsvarsministeren det kjent at 8. mai i fremtiden blant «JEG SYNES FORSVARET ER KOMMET STYRKET UT OG FOLK PÅ UTSIDEN HAR FÅTT MER INNSIKT I HVA VI DRIVER MED» LAGFØRER PETTER KVERNBEKKENG annet skal brukes til å overrekke medaljer for fremragende innsats i krig eller internasjonale operasjoner. Programmet for veterandagen er under planlegging. Vi vil legge til rette for flere medaljer til dem som fortjener det, fortalte hun og viste til det nye dekorasjonssystemet som ble fastlagt 10. desember. Disse medaljene har vi etterspurt lenge, og vi setter pris på at de nå endelig foreligger, forteller sersjant Kvernbekkeng, som har vært i batal - jonen i snart fire år. Det er en fin arbeidsplass, og jeg har ikke tenkt å finne noe annet med det første, sier han som også er ut - dannet tømrer. Veteransenteret skryter han og de andre i bataljonen av etter i denne omgang et tre dagers opphold: Det er et glimrende sted for en samling for å koble av og bygge opp motivasjonen for å forberede nye oppdrag, sier han. Faremo hadde med to afghanske tepper til veteransenteret, tepper som inntil nylig har ligget oppbevart i departementet. Lederen for Bæreia veteransenter, oberstløytnant John Petter Bachke, tok muntert imot teppene fra statsråden. JAHN RØNNE Jr@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 18 F JANUAR/FEBRUAR

12 aktuelt Fornøyd statsråd Forsvarsminister Grete Faremo roser Rømming for sitt talearbeid i Forsvarsdepartementet. Det er altså «sååå» godt å ha en taleskriver. Det er en som kjenner meg ganske godt og som gjør grunn - arbeidet. Hun lærer meg å kjenne mer som taler enn jeg selv gjør, sier Faremo. Endrer du på talene dine selv? Ja, jeg legger til noe og fjerner noe. Synes du det er en fordel å ha noen til å skrive talene dine? Ja visst, du skulle hatt en selv! slutt blir talens innhold. Hun jobber mest sammen med politisk rådgiver Kathrine Raadim. Men det er stats - viteren Rømming som til syvende og sist skal sette ordene på arket i en form som er språklig forståelig for de som skal høre den. Jeg prøver å unngå alle forkortelsene og mye av det faglige stammespråket i Forsvaret. Talen skal være enkel og lettfattelig, selv om det noen ganger er vanskelig å få aksept for det enkle. FØLGER MED: Mens statsråden holder talen for fremtidige Afghanistan-soldater, følger Ellen Rømming med fra første rad. Taleskriveren Kjære alle sammen. Grete Faremo kikker bestemt ut i salen. Hun smiler, nikker og kikker mot fremtidige Afghanistan-soldater som sitter musestille i kino - salen på Setertun på Setermoen. Hun kikker på generalene på første rad og hun kikker bakover i salen. Så tar hun en kikk på arkene foran seg. Talen. Den Ellen Rømming (46) har skrevet. Taleskriveren til Grete Faremo. Mange forkortelser. I seks år jobbet Rømming for justisminister Knut Storberget, de to siste som hans taleskriver, til hun i 2010 følte behov for forandring. Arbeidsoppgaven hun har i Forsvarsdeparte - mentet, er den samme, men nå med kvinnelig sjef i et departement hun kjente veldig lite til fra før. Vi bestemmer oss for å prøve et par nøtter: FOH? Ja, den har jeg lært. Forsvarets operative hovedkvarter. Hva med FK KKIS, da?? FK KKIS, med tre K-er? Hæ? He, he, he, nei den var vanskelig. Men jeg har lært meg utrolig mange forkortelser på de fem månedene jeg har skrevet Faremos taler, erklærer hun. Kløpper på tastaturet. Det er stort sett fra kontorstolen i ledelsesbyggets tredje etasje på Akershus festning at 46-åringen legger hodet i bløt når ministeren trenger en tale. I kontor - miljøet til Kommunikasjonsenheten (KE) i Forsvaret spiller hun på kunnskapen fra sine kolleger, mange av dem med mange års militær erfaring. Når talen er ferdig skrevet, lukker jeg døren og mumler meg gjennom den for meg selv, for å høre hvordan det høres ut. Forsøker du da å lese talen med Faremos setesdøldialekt? Nei, det får jeg ikke til. Men jeg «tenker meg» hvordan det høres ut i hennes stemme, forteller Rømming. Hvordan blir man en taleskriver? Ja, si det. For det første er jeg veldig glad i å skrive. Det har jeg vært siden barneskolen, jeg husker at det å skrive stil var en av favorittene, sier hun. Og med karakteren 6 i nynorsk og 5 i bokmål var kanskje løpet lagt for ei jente med skriveferdigheter. I tillegg lærte hun seg touchmetoden i maskinskrivingstimene. Det er faktisk noe av det jeg har hatt mest brukt for i jobben, sier hun. Unngår stammespråket. Når en tale bestilles, er det forskjellige måter Rømming får beskjeden. Det kan være hun selv foreslår det på et møte med statsråden, eller at statsråden selv eller politisk rådgiver ønsker en tale til en bestemt anledning. Ledelses - sekretariatet bestiller også taler. Noen ganger er det kommunikasjonsavdelingen selv som bestiller talen, eller militærassistenten som ønsker en tale. Det er imidlertid ikke gitt at Rømmings ord er nok for statsråden. For ofte hender det at talen skrives om, gjøres om eller på annen måte endres fra hennes original. Det er en kontinuerlig prosess å komme i mål, en slags kamp mellom fagavdelinger, innspill og eksperter om hva som til «NÅR TALEN ER FERDIG SKREVET, LUKKER JEG DØREN OG MUMLER MEG GJENNOM DEN FOR MEG SELV» ELLEN RØMMING, TALESKRIVER Begrenset kjennskap. I Justisdeparte - mentet skrev Rømming boken «Bjørnen sover om vold i familien» sammen med justisministeren. Tre år senere, 1. juni i år, sluttet hun for å jobbe for forsvarsministeren. Hva visste du da om Forsvaret? Egentlig veldig lite om etaten, mest fra det jeg fikk med meg i det politiske livet. At folk gikk i uniformer på jobben, var veldig rart og fremmed til å begynne med, men nå reagerer jeg ikke lenger på det. Er det lettere å se hvem som er ledere i Forsvaret? For å si det sånn; jeg har lært meg stjerner og striper, men sliter ennå med Sjøforsvaret. Du holder vel kanskje talen på jule - bordet i FD? Nei, men det betyr ikke at jeg aldri holder taler. Jeg tror ikke jeg hadde klart å skrive taler om jeg ikke holdt noen selv. Reiser videre. Tilbake på Setertun har Faremo brukt en drøy halvtime på talen. Salen klapper høflig. Faremo nikker og åpner for at soldatene og offiserene får stille spørsmål. Så reiser de av gårde, Ellen Rømming og Grete Faremo, i vinterstormen som herjer Nord-Norge. Til nye steder og nye taler. PS! FK KKIS er forkortelse for For - svarets kompetansesenter for kommando- og kontroll informasjonssystemer. PAAL RAVNAAS pr@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN 20 F JANUAR/FEBRUAR

13 mitt tjenestested F besøker vernepliktige i deres tjeneste. Kort om Wuttipong RASKA PÅ: Lagfører Wuttipong Hal - vorsen og Joakim Lundby måtte til slutt bare dra en hardt skadet pasient med seg ned til den pansrede ambulansen. Fullt alvor Går dette raskt nok? Pasienten kan dø før dere får ham evakuert! 19 år gamle Wuttipong (Jå) Halvorsen er stresset. Han har fått jobben som lagfører sanitet på øvelse Sanitetssoldat og skal sørge for at de sårede kommer raskt under behandling. Men det er ikke så enkelt når sanitetsvognene ikke kommer fram i dypsnøen, og ett lag plutselig står med tre pasienter. Bomber og kuldegrader. Instruktørene maser og lager stadig nye utfordringer, mens «medic-ene» allerede er opptatt med å gi førstehjelp. Her må det tas raske beslutninger og prioriteres raskt. Knallskuddene kommer nærmere de symboliserer bombenedslag og kan gjøre det nødvendig å flytte reir, det vil si tilholdssted. Det er 16 kuldegrader, og kulda er også en dødelig faktor for de to hardt skadde på øvelsen. Det er både brann- og splintskader. Data om åndedrett, puls og skadetype rapporteres over radioen av lagføreren til Hotel 1, som er en av troppens hjelpeplasser. Rømmer reir. Til slutt blir fienden så nærgående at lagfører Jå og den siste medic-en må ta grep og få evakuert bakover også den hardest skadde. Pasienten må slepes i snøen 80 meter ned til de ventende kjøretøyene. Jeg er litt stresset. Laget mangler «DET ER GANSKE BRA Å VÆRE SANITETS- SOLDAT» WUTTIPONG (JÅ) HALVORSEN foreløpig lagfører; nå ble jeg valgt fordi jeg tilfeldigvis satt i forsetet på feltvogna, forteller Halvorsen, som er menig i sanitetstroppen til kampstøtteeskadronen i Panserbataljonen på Setermoen. Etterpå får vi vite av troppssjef Frank Stormark at Jå er valgt ut fra holdninger og resultater. Syk under opptak. Det er rundt 20 dragoner og ti befal i sanitetstroppen, og etter fem måneders tjeneste er de nå ute på sin første rene sanitetsøvelse sammen med Sanitetsbataljonen. Neste manøver er Hvitmink, etterfulgt av vinter øvelsen i mars. Det er gøy å være ute i felt. På fem måneder har vi kanskje vært ute med den pansrede ambulansen ti dager. Men det er ganske bra å være sanitetssoldat. Vi får god oppfølging av sanitetsbefal som har erfaring fra Afghanistan, sier Halvorsen. Han hadde egentlig tenkt å bli fallskjermjeger, men sykdom under opptaket satte en stopper for det. I stedet ble det Panserbataljonen på Setermoen, der han trives godt. Det er flott med alt nordlyset. Vi var på anatomikurs på sykehuset i Tromsø og har lært veldig mye sanitet. Vi får også ambulansekurs og dermed muligheter for jobb etter tjeneste. For min del kan det bli studier i utlandet for å bli tannlege eller fysioterapeut. Men også Afghanistan frister, understreker dragon Halvorsen. Han bor på et femmannsrom på kaserne Troms. Den er moden for EVAKUERING: Den skadde soldaten pakkes inn og evakueres. renovering. I leiren er det gode muligheter for trening og kurs, noe Halvorsen også gjør nytte av. Venting. Sanitetstroppen har fått pasientene tilbake til det lette felt - sykehuset på Artillerisletta, der blir det også venting før siste pasient kan tas imot, det er en som «bare» har et åpent armbrudd. Pasienten avleveres sammen med informasjon om hva som er gjort av behandling under- Hvor: Setermoen Tidligere har vi besøkt (2010): Bodø hovedflystasjon (F3) KNM Otto Sverdrup, Bergen (F4) Shape, Mons (F5) Huseby (F7/8) Akershus festning (F9) Kirkenes (F10) Haakonsvern (F11) Kjevik (F 12) Navn: Wuttipong Halvorsen Grad: Menig Alder: 19 Hjemsted: Jessheim Sivil status: Kjæreste Rekruttskole: Setermoen Tjenestetillegg: 150 kroner 3000 meter: Ca 9,50 Merker: Ingen Det beste: Lunsjen Mest pes: Morgenvasken Dimmedato: Rundt 25. juni Favorittnettsted: Facebook Dataspill: Battlefield, Bad company 2 Fritidsinteresser: Taekwondo Utdanning: Videregående realfag veis. Klokka nærmer seg 14 dagslyset er i ferd med å forsvinne, og laget får en evaluering av innsatsen. De gjorde det etter forholdene ganske bra med såpass mange skadde. Halvorsen er veldig flink. Han oppfatter så mye og egner seg som lagfører, skryter Anette Rosseland, en av medsoldatene. Wuttipong Halvorsen og de andre sanitetssoldatene får utdanning på nivå 3. Svært få av dragonene i troppen har bakgrunn i hjelpekorps eller folkehjelp. Dette ble en veldig lærerik øvelse hvor vi fikk nye perspektiver på hvordan man bør forberede seg og jobbe, slår dragon Halvorsen fast etter fem kalde døgn i felt. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ SE LYDBILDESERIE PÅ 22 F JANUAR/FEBRUAR

14 Slett aktuelt om nett Det er ikke bare-bare for menige å komme seg på Internett i Forsvaret. Soldater inne til førstegangstjeneste opplever at internettilbudet er svært varierende. I noen leirer er det fritt fram med surfing på en stabil internettlinje, andre steder betaler soldatene for «eget» trådløst nettverk. I Bardu foss-området er det trådløst bredbånd på de aller fleste kasernene. Men når flere hundre prøver å logge seg på samtidig, blir det et veldig tregt nett. Vi er noen som har investert i privat bredbånd. Selv skaffet jeg meg tidlig et Telenor-abonnement til drøyt 300 kroner måneden. Det er det verd, sier korporal Frank Morten Jensen (21), som er skytebaneassistent i CSSbataljonen (Combat Service Support). Han synes Forsvaret burde stå for nettet i militærleirene, men skjønner at det er vanskelig å få et bra nett når det blir mange brukere. Hastigheten blir ikke stor på kveldstid når nesten alle vil lese siste nytt eller chatte med venner. Jeg surfer, spiller litt og er på Face book. Det blir et par timer hver dag. Vi er seks på rommet, og de andre nøyer seg med bataljonens eget nett. Det har nok hendt at jeg har lånt bort linja når det militære nettet har vært nede i lengre tid, sier Frank Morten Jensen. «DET HAR NOK HENDT AT JEG HAR LÅNT BORT LINJA NÅR DET MILITÆRE NETTET HAR VÆRT NEDE I LENGRE TID» FRANK MORTEN JENSEN Felles løsning. Vernepliktsrådet vil ha slutt på ulikheten Jensen og mange andre i førstegangstjenesten opplever. Ifølge Tenden er det slett ikke uvanlig at soldater inne til førstegangstjenste skaffer seg en privat nettløsning men det håper Verne pliktsrådet det snart skal bli slutt på. Vi har hatt et ønske om at Forsvaret skal tilfredsstille et minimumskrav for Internett. Det betyr at menige skal ha mulighet til å holde kontakten med venner og familie, og samtidig utføre oppgaver som å betale regninger og svare på epost uavhengig av tjenestested, sier landstillitsvalgt Odd-Einar Tenden, som ønsker at Forsvaret skal etablere en felles leveranse av Internett. Kartlegger. Hæren kartlegger nå soldatenes tilbud på ugradert nett i leirer rundt om i landet. Ifølge Arve Torvik, avtaleforvalter i operasjonsstøtteavdelingen i Hæren, er det allerede avdekket store variasjoner ved Forsvarets nettløsninger. Situasjonen er at vi har forskjellige internettleverandører med forskjellige tekniske løsninger for hver eneste leir i Hæren. Vi utarbeider nå felles retningslinjer og minstekrav i den hensikt å få til en felles løsning slik at vi sikrer stabilitet og kostnadskontroll, sier Torvik. I tillegg til utfordringer som ustabilt nettverk eller rett og slett mangel på Internett, forteller Torvik at det er en annen utfordring Forsvaret står overfor når soldater surfer på nett som private leverandører har ansvaret for: Forsvaret har ingen kontroll over hvilke nettsider som besøkes og hva som lastes ned, på grunn av at det er private leverandører som skal overvåke internettrafikken. I tenkt tilfelle kan for eksempel noen laste ned barneporno på kasernen uten at vi vet om det. Forsvaret har kanskje ikke et juridisk ansvar for dette, men vi bør absolutt ta et moralsk ansvar for å forebygge at det skjer, sier Torvik. Han legger til at de har et mål om å føre all internettrafikk over til Forsvarets internettportal. «Velferdssurfing». I Forsvaret er det i stor grad velferdstjenesten som har ansvaret for å skaffe et internettilbud. Ifølge sjef for velferden på Setermoen, Leif Harald Storhaug, har nærmere halvparten av soldatene i leiren Internett på kasernene. Selv om Storhaug innrømmer at de har et stykke igjen før de har etablert et tilfredsstillende tilbud, ønsker ikke velferdssjefen en situasjon hvor vernepliktige isolerer seg med laptop på rommet. Internett skal være et aktivt tilbud, og vi ser helst at soldater møtes i fellesarenaer som TV-stua når de skal surfe. Vi ønsker ikke en situasjon der alle sitter på hvert sitt rom, noe som bidrar til «brakkesyke», sier Storhaug. Uproblematisk. Flekkefjord-gutten Frank Morten Jensen på Bardufoss frykter imidlertid ikke at sengesurfing skal føre til brakkesyke. Han foretrekker å bruke sitt eget nett framfor å oppsøke Forsvarets nettilbud. Det hender jeg bruker Velferdens nett på Istindportalen, men helst bruker jeg mitt eget. Det tar jeg også med meg til skytebanen dersom jeg har kveldstjeneste, sier Jensen. På én kaserne var nettet nede en tid i høst, og vi lapper litt på dugnad ved hjelp av våre egne teknikere. Infrastrukturen er dårlig, og det er ingen kjempehastighet. Men mitt inntrykk er at soldatene våre er noenlunde fornøyde, sier bataljonssjef Halvor Johansen. PS! Vernepliktsrådet og Tillits manns - ordningen har fremmet et forslag til Forsvars staben der de etterlyser minimumskrav til blant annet båndbredde og hastighet for Internett som tilbys vernepliktige. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no THORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN KJØPER NETT. Frank Morten Jensen har betalt for egen nettforbindelse, og når Forsvarets nett bryter sammen, kommer medsoldatene løpende for å låne bredbåndet. Usikker nett framtid. Stabsoffiser Ole Jørgen Rustgaard i Forsvarsstaben bekrefter at de har mottatt søknaden fra Vernepliktrådet der det er fremmet forslag om en felles internettløsning i Forsvaret. Ifølge Rustgaard vet de ikke når de vil komme med en anbefaling, og han forteller at de venter med å konkludere før kartleggingen av Internett i Hæren er over. Det vil trolig ta flere måneder. Vi må blant annet få kartlagt hvor mye dette kan koste, og vi vil ikke gå noe videre med dette før Hæren er ferdig med sin undersøkelse, sier Rustgaard. 24 F JANUAR/FEBRUAR

15 NETT I FORSVARET F har i samarbeid med Vernepliktsrådet kontaktet flere leirer rundt om i landet for å høre om status for internettilbudet. Dette er spørsmålene vi stilte tillitsvalgte ved utvalgte leire i Norge: 1. Hva slags tilbud har de vernepliktige på mannskapsforlegningen? 2. Hva slags tilgang har soldatene til Internett ellers? 3. Hvordan opplever soldatene inter nettilbudet totalt sett? I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller: F Forsvarets forum, Oslo mil/akershus Oslo. livet BEATE BØRRESEN OM: FILOSOFI OG FORSVARET Beate Børresen er førstelektor i avdeling for lærer - utdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo Filosofiens overblikk Christopher Steinsvik, avdelingstillitsvalgt på Garder - moen flystasjon. 1. Ingen tilbud, har tidligere hatt trådløst nett med felles innloggingspassord, men dette var uoffisielt og ble fjernet for en stund siden. 2. De fleste har ingen tilbud der de jobber på stasjonen, med unntak av en enkelt PC på velferdskontoret som man kan låne når dette er åpent. 3. Meget dårlig. Det finnes ikke internettmulighet på kasernen. Noen få soldater har internettilgang når de er på jobb fordi stillingen deres krever dette. Kim Ole Gudøy, bataljonstillitsvalgt i CSS-bataljonen Bardufoss. 1. På mannskapsforlegningen har de vernepliktige ganske godt tilbud. Men det er til tider ustabilt. 2. Både på velferden og på Fokus har de vernepliktige tilgang til PC med Internett og printer slik at det er mulig å få skrevet ut det som måtte trenges. Velferden har også trådløst nett. 3. Det oppleves som veldig bra, bortsett fra stabiliteten på nettet. Lars Lolland, Avdelingstillitsvalgt på Kjevik. 1. Internettilgang er blitt lagt opp i de brakkene som eventuelt kommer til å brukes hvis rekruttskolen ender opp på Kjevik. 2. Alle i leir har tilgang til nett uansett hvor de er (med unntak av vakta), med eget brukernavn og passord. Ledelsen har prioriterer dette høyt som velferdstilbud. 3. De aller fleste er fornøyde med nettilgangen. Linjene er ikke beregnet på å kjøre spill og lignende, men video - filer, Facebook og Skype fungerer greit. Mattis Weien Grimstad, avdelingstillitsvalgt på Haakonsvern. 1. Det eksisterer ikke internettilbud i kasernene. 2. Det finnes tre stasjonære datamaskiner på velferden, og noen internettkiosker i kantinen i velferdsbygget. Disse er ofte i ustand. 3. Ønsker flere stasjonære PC-er med internettilgang, og internettmulighet i kasernene. Hastigheten på nettet må forbedres, og kapasiteten utvides. Lars Kolbjørn Weme, bataljonstillitsvalgt i sambands - bataljonen Bardufoss. 1. Samtlige kaserner skal ha tilgang på Internett som driftes av bataljonen. Noen velger å bestille Internett via en sivil løsning over tv kabel. Drifting av nettet er et problem. 2. Samtlige soldater har tilgang til Internett via Istindsportalen. Det er også Internett på kantinen, men dette fungerer ikke alltid. 3. Det har vært en tid hvor nettverket har vært dårlig. Soldatene i kaserne Hjerttind har brukt sivil aktør, men også dette nettet er svært dårlig. Når det gjelder nettverket som er av Forsvaret er dette lite benyttet på de to kasernene i Sambandsbataljonen som ikke bruker en sivil aktør. Det siste året har det blitt rapportert om episoder fra de norske styrkene i Afghanistan som har aktualisert spørsmål om norske offiserers og soldaters moral, og mer konkret spørsmålet om Forsvarets ansvar i denne sammenheng. Selv om hver av oss, også militære og folk i krig, er ansvarlige for egne handlinger, så betyr ikke det at en organisasjon ikke også har ansvar i forhold til medlemmenes holdninger og etikk. Krig er grusomt, men kan være verre enn nødvendig blant annet på grunn av dårlig dømmekraft hos soldater og offiserer. Forsvaret er bevisst på dette. Det er opplæring og forskning i temaet, og det finnes feltprester. En av prestens oppgaver er opplæring og bevisstgjøring i etikk. Jeg mener at dette arbeidet bør legges til en annen gruppe, nemlig filosofer. Samt at det bør være fokus på trening i etikk. Én grunn til dette er at når presten har hovedansvaret for etikkopplæringen, så kan det forsterke en utbredt fordom om at religiøse mennesker er mer moralske enn ikke-religiøse og at hvis man har lært religionens bud så kan man bare følge dem uten å behøve å tenke selv. Slikt kan kanskje fungere i en velorganisert hverdag, men ikke i ekstreme situasjoner som krig. En annen grunn er at filosofer har tilgang til kunnskap, erfaringer og arbeidsmåter som kan hjelpe til med å gjøre arbeidet med etikk dypere og mer systematisk enn tradisjonell undervisning og meningsutveksling. En prest skal formidle kristen etikk; en filosof kan veilede i måter å finne fram til rett og galt, samt i hvordan man kan vurdere andres synspunkter og handlinger. Filosofien har overblikk, den tar et skritt tilbake og ser det kompliserte i det tilsynelatende enkle, samt avslører tåkeprat og unnskyldninger. Den ser og vurderer flere sider ved en sak. Filosofi er derfor viktig for å utvikle kritisk evne, det vil si evne til å skille mellom sant og usant, rett og galt. Vi er født med evne til å tenke, men å tenke bevisst, åpent «DET ER IKKE NOK Å HØRE OM SVAR PÅ ETISKE DILEMMAER, MAN MÅ SELV UTVIKLE GODE SPØRSMÅL OG SVAR» og under søkende på konkrete temaer er ikke noe vi gjør uten videre eller en gang for alle. Det krever konstant trening, for eksempel gjennom deltakelse i filosofiske samtaler hvor man trener på å lytte til andre, formulere problemer, vurdere mulige svar og å ta stilling. Slike samtaler krever ledelse av en erfaren filosof og at den enkelte deltaker formulerer og vurderer egne og andres tanker. Det er ikke nok å høre om svar på etiske dilemmaer, man må selv utvikle gode spørsmål og svar. I tillegg til å trene opp deltakernes kritiske evne, gir slike samtaler også innblikk i hvordan soldatene tenker. Gjennom å snakke målrettet og strukturert sammen får man kjennskap til deltakernes kunnskaper, holdninger, erfaringer og problemer. Slik kunnskap er viktig for planleggingen av etikkopplæringen. Samtale - fellesskapet gir også mulighet til å uttrykke tanker og opp levelse av egen situasjon i en rasjonell og allmenn sammenheng uten preg av «bekjennelse» eller krav om å føle på en bestemt måte. Vi trenger gode soldater. Gode soldater har høy moral. Høy moral er noe man utvikler alene og med hjelp fra andre. Dette gjøres gjennom vilje, regelmessig bruk, trening og kunnskap. Ikke så forskjellig fra trening av kroppen selv om man bruker andre metoder. Treningen må være langsiktig og systematisk om den skal ha effekt. Også innefor en organi - sasjon som Forsvaret hvor ordre og hierarki er viktig og nødvendig, må man ha kritisk tenkende enkeltmedlemmer. Man skal kunne følge ordre, men også kunne vite om man bør følge dem. Soldater må kunne tenke selv i situasjoner hvor ordren er (moralsk) gal eller hvor ordren er fraværende. Illustrasjonsfoto: ROBIN RØKKE JOHANSEN 26 F JANUAR/FEBRUAR

16 dokument VIKTIG INFO: I Afghanistan fikk Julia Wojniak Andersen informasjon menn ikke ville fått. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ «Informasjonen som de afghanske kvinnene kan bidra med, er av uvurderlig betydning» KVINNE- FAKTOREN LØYTNANT JULIA WOJNIAK ANDERSEN Ordboka Gender = Fra engelsk: Kjønn. Refererer til atferd, kulturelle og psykologiske trekk som vanligvis følger med et kjønn. Kilde: GOOGLE TRANSLATE Uten Julia Wojniak Andersen hadde soldatene i Afghanistan gjort en dårligere jobb. Det er en vanlig dag på jobben i Afghani stan for løytnant Julia Wojniak Andersen (28). Som eneste kvinne i laget for psykologiske operasjoner (PSYOPS) skal hun ut for å snakke med lokale afghanere. Tolken er en afghansk mann, og formålet er å skaffe informasjon som kan være nyttig for Norges militære operasjon. Laget er godt forberedt før de forlater leiren i Mey maneh. De har planlagt det slik at Andersen skal innta lederrollen, selv om det formelt ikke er slik. Det gjøres for å oppnå respekt. Det er den norske løytnanten som fører ordet i samtalen med landsbylederen. I motsetning til sine mannlige kolleger trenger ikke Andersen være redd for å ta kontakt med de lokale kvinnene. Som kvinnelig offiser fikk jeg tilgang på viktig informasjon som en mannlig kollega ikke ville hatt mulighet til å fremskaffe. Jeg kunne ikke gjort den samme jobben om jeg var mann, forteller hun. Andersen tjenestegjorde i Provincial Reconstrucktion Team (PRT) fra november 2007 til juni Vi møter henne på Krigsskolen på Linderud. Informasjonen som de afghanske kvinnene kan bidra med, er av uvurderlig betydning for ISAFs militære operasjoner, men religiøse og kulturelle tradisjoner forhindrer dem som oftest i å snakke med menn utenfor familien. Men meg kunne de snakke med. Sesjon. Vi tar turen hjem til Norge. Her må jenter gjennomføre Sesjon del 1, nettsesjonen. 28 F JANUAR/FEBRUAR PSYOPS Psykologisk krigføring (PSYOPS) er å benytte seg av propaganda og andre psykologiske virkemidler for å påvirke fiendens meninger, følelser, holdninger og adferd slik at den støtter egen nasjons interesser i krigssituasjoner og/eller i fredstid. Kilde:

17 KJØNNSFAKTOREN dokument Formålet er å rekruttere flere interesserte jenter til tjeneste i Forsvaret. På Langkaia i Oslo har fem jenter møtt til Sesjon del 2. Målsettingen er at minst én av disse skal føre regjeringens visjon om en større kvinneandel i Forsvaret, nærmere virkelighet. Men først må de være gode nok for Forsvaret. Jentene må være egnet og motiverte, sier kontorsjef Jarle Tranøy i sesjonssenteret. Det er gode muligheter for at disse jentene vil gjennomføre førstegangstjeneste. Likevel samtlige blir nå veid, målt, vurdert fysisk og mentalt før de kan trekke på seg uniformen. Kvinne til kvinne. I Afghanistan fikk Andersen viktig informasjon gjenn - om en uformell og lett samtale med afghanske kvinner. Man må være lydhør og vár for ikke å tråkke over grenser for hva som er akseptabelt, men jeg følte at det ofte var lett å starte en samtale med de afghanske kvinnene jeg traff, om «I PRAKSIS HAR NORSKE MILITÆRE BARE HATT KONTAKT MED MENN» BJØRG SKOTNES «JENTENE MÅ VÆRE EGNET OG MOTIVERTE» JARLE TRANØY hverdagslige temaer som er naturlig å småprate om kvinne til kvinne, Selv om kvinnene i Afghanistan i stor grad er henvist til en tilværelse innenfor husets fire vegger, kan de ha informasjon som er viktig. Man skal ikke undervurdere landsbykvinnene som informasjonskilder. De hører gjerne mye på radio, overhører hva mennene deres snakker om, har oversikt over familien og diskuterer rykter med andre kvinner. De ønsker ofte å snakke med ISAFpersonell hvis de får sjansen, forteller Andersen. Løytnanten opplevde at hun i stor grad kunne snakke med både kvinner og menn. Men visse premisser måtte ligge til rette for å inngi respekt hos afghanske menn, særlig at de oppfattet henne som leder for laget. Uniformen gjorde meg sannsynligvis til en viss grad kjønnsnøytral. Samtidig tror jeg afghanske menn så på meg som mer ufarlig å snakke med enn hvis jeg hadde vært mann. Hun fremhever også den store betydningen av å ha kvinnelige tolker med på oppdrag. Når jeg hadde med meg en mannlig tolk, måtte han sitte med ryggen til i respekt for den afghanske kvinnen. Det blir mer anstrengt enn hvis tolken er en kvinne. Med nye øyne. Inntil i fjor sommer var oberstløytnant Birgith Andreassen historiens første «gender advisor» eller på godt norsk «kjønnsrådgiver», ved ISAFs strategiske hovedkvarter i Kabul. Jeg pleier å si til militære at dere skal gjøre det samme som dere har gjort før, men med en bevissthet om at kvinner og menn er en like stor ressurs. Dette er avgjørende for en vellykket militær operasjon, forklarer hun. Kvinner er i stor grad ofre i enhver krig og konflikt, men de er ifølge Andreassen også en uvurderlig ressurs i arbeidet for å skape stabilitet og fred. Hvis norske militære bare forholder seg til menn, som utgjør det etablerte maktapparatet, og overser kvinner helt, er vi med på å opprettholde undertrykkingen av kvinnene i stedet for å hjelpe dem og bidra til at også kvinnenenes kunnskaper og ressurser brukes i gjennoppbyggingen av Afghanistan. Det er viktig med kunnskap om hele samfunnet, og at vi har kapasiteter både på plan- og operasjonssiden til å takle utfordringer i den afghanske kulturen, understreker hun. Rapporten. Ifølge en Nato-studie beskrev mannlige norske militære oppdraget sitt som «kjønnsnøytralt». De hadde kunnskap om at afghanske kvinners situasjon var annerledes enn mennenes, men tok ingen konsekvenser av dette i form av endret planlegging eller utførelse av opp - draget. I praksis har norske militære bare hatt kontakt med menn. Men en krig eller konflikt er aldri kjønnsnøytral, fastslår Bjørg Skotnes i Norad. Hun ledet arbeidet med deler av studien. Hennes erfaring fra feltarbeidet i Afghanistan viste at lokale kvinner i aller høyeste grad ønsket kontakt med utenforstående. Da vi gjorde feltarbeidet i forbindelse med studien, reiste vi rundt til ulike landsbyer i Faryab-provinsen. Der samlet det seg horder av kvinner som ønsket å snakke med oss om forskjellige temaer, sier hun. Skotnes mener en av hindringene for norske militære har vært et for dårlig innhold i undervisningen av afghansk kultur før utreise fra Norge, der de har lært at ingen afghanske kvinner kan ha kontakt med fremmede menn. Birgith Andreassen er enig og sier solid kulturforståelse er helt av gjørende for å gjennomføre det opp draget man er blitt pålagt. Forståelse for hva som påvirker utviklingen i et land må til hvis man skal bidra til sikkerhet og gjenoppbyggingen av samfunnet. Derfor er kjønns perspektiv så viktig, sier hun. Først ute. Som første kjønnsrådgiver i ISAF, for general Stanley McCrystal, hadde Andreassen en stor utfordring i Dårlig ut i Nato-rapport Natos rapport fra 2009 om kjønnsperspektiv i militære operasjoner i Afghanistan, avdekket at den norske styrken kom dårligst ut av til sammen fem ulike lands styrker som ble undersøkt. Dette til tross for høy politisk profil i arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet. Studien er forankret i FN-resolusjon 1325 som vektlegger kvinners deltakelse i militære operasjoner og i fredsprosesser, samt viktigheten av å beskytte kvinners rettigheter og utsatte situasjon i krig og konflikt. PS! Kvinner i formelle posisjoner i Afghanistan, både vil og kan ha kontakt med mannlige offiserer. å skape bevissthet i organisasjonen for kvinners betydning. Jeg jobbet målbevisst med å sette fokus på hvordan et kjønnsperspektiv kan øke den operasjonelle effektiviteten, forteller Andreassen. I starten av oppdraget gikk det tregt «Jeg pleier å si til militære at dere skal gjøre det samme som dere har gjort før, men med en bevissthet om at kvinner og menn er en like stor ressurs» OBERSTLØYTNANT BIRGITH ANDREASSEN RÅDGIVER: Birgith Andreassen var kjønnsrådgiver ved ISAFs hovedkvarter i Kabul. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 30 F JANUAR/FEBRUAR

18 «Forsvaret har en jobb å gjøre når det kommer til behandlingen av oss kvinner. Utad sier de at vi er velkomne, men innad er det en helt annen holdning.» KJØNNSFAKTOREN SOLDAT LINN SKAAR NÆSS dokument «NÅ SYNES ALLE I SVERIGE AT DETTE ER «SKITVIKTIGT» CHARLOTTE ISAKSSON «JEG TAR FULL- STENDIG AVSTAND FRA UTTALELSENE DISSE JENTENE HAR BLITT MØTT MED» ODD ANDREAS SØBSTAD UØNSKET: Lisa Skaar Næss følte seg lite velkommen i Garden. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ med å få gehør for dette budskapet, men likevel klarte hun å oppnå mye på bare et halvt år. Da ISAFs operasjonsplan skulle revideres, grep jeg muligheten til å få inn et vedlegg om kjønnsperspektiv, sier hun og legger til at det var av stor verdi å kunne vise til at US Marines på eget initiativ opprettet såkalte «female engagement teams». De så nytteverdien i å bruke spesifikt kvinnelig personell for å kunne operere mer effektivt blant befolkningen. Erfaringene fra ISAF så langt viser at det er mest effektivt å bruke blandede team. Først da den operative siden i ISAF tok ansvar for implementering av et kjønnsperspektiv, ble det fart i sakene, konkluderer hun. Kvinnelag. Svenske Charlotte Isaksson er sivilt ansatt i Försvars - makten. Akkurat nå arbeider hun som kjønnsrådgiver for den samme generalen i Afghanistan. Tidligere har hun vært rådgiver også i Kongo i Hun forteller at de svenske styrkene i Afghanistan forsøkte seg med rene kvinnelag under sine operasjoner. De fikk tilgang på verdifull informasjon, men likevel var det mange kvinner som oppfattet dem som menn på grunn av uniformen. I tillegg var rene kvinnelag med på å utelukke informasjonsinnhenting fra menn de møtte under operasjonene. Derfor avviklet svenskene kvinnelagene, men har satt seg som mål at hvert lag på patrulje skal ha en noenlunde likevekt av menn og kvinner. Isaksson peker på årsaker til at kjønnsperspektivet i operasjoner er så viktig: Det er mest for å øke den operative effektiviteten, understreker hun. I 2004 startet hun prosjektet «Gender force» i Sverige. Hovedmålet var å få fokus på genderperspektivet i det svenske forsvarets innsatser både hjemme og ute. Med i programmet PS! januar arrangerte Norges Offisersforbund et kurs som tok for seg å øke kvinners tilstedeværelse i Forsvaret. var ikke bare militære enheter, men også sivile myndigheter og organisasjoner. Så lenge våre sjefer ikke var trent eller utdannet i kjønnsspørsmål, måtte vi utdanne og stille mannskap som kunne veilede dem, forteller Isaksson. Hun mener svenskene lykkes i sitt arbeid fordi de fikk alle nivåer i forsvar og politikk med seg på oppgavene. Nå er den militære grunnutdanningen endret for å inkludere genderundervisning, og det er alltid én offiser eller en gruppe i beredskap for å kunne «rykke ut» til typiske genderoppgaver. Da vi startet, var det ingen som syntes dette var viktig. Nå synes alle i Sverige at dette er «skitviktigt». Likestillingsdinosaur. I Norge har Birgith Andreassen også skrevet et kapittel i boken «Krigerkultur i en fredsnasjon». Den argumenterer for hvordan sterk mannsdominans i seg selv kan skape en kultur som virker fremmedgjørende og ekskluderende på kvinner. Samtidig pekes det på at en økt kvinneandel er viktig. Siden vi etter så mange år med kvinner i Forsvaret ikke er kommet lenger, må det være noen mekanismer i kulturen som virker hemmende på kvinnerekrutteringen og ikke minst motvirker at kvinner ønsker en langsiktig militær karriere, sier Andreassen Uønsket i Forsvaret. Det var en slik kultur Lisa Skaar Næss og Anniken Grønvik opplevde under rekruttperioden i Garden. Noen ga uttrykk for at de var uønsket, bare fordi de var jenter. Forsvaret har en jobb å gjøre når det kommer til behandlingen av oss kvinner. Utad sier de at vi er velkomne, men innad er det en helt annen holdning, sier Næss. Anniken Grønvik nikker. Begge søkte de seg til Forsvaret og kom inn til førstegangstjeneste i Hans Majestet Kongens Garde sommeren 2010 men oppholdet skulle vise seg å bli kort og ubehagelig. Første gang et av befalet snakket til soldatene, ble premissene lagt til grunn for rekruttperioden: Vi ble alle fortalt hvor jævlig det skulle bli for guttene, og at det skulle bli enda verre for oss jenter, sier Næss. I stor grad ble vi behandlet rett - ferdig bortsett fra av ett befal. Han likte ikke at det var kvinner i Forsvaret, noe som han også ga utrykk for, fortsetter Næss, som nå jobber som journalist i bladet Soldatnytt. Føler seg lurt. Ifølge de to jentene ble de utsatt for et tøft psykisk press for å gi opp og så søke seg vekk fra Garden. Det kunne være alt fra uttalelser om at de ikke var ønsket til regelrette triks for å få dem ut, forteller Anniken Grønvik. Da en i familen døde, søkte jeg om permisjon i et par dager for å delta i begravelsen. Et befal sa at jeg burde ta én uke siden jeg da kom tilbake uthvilt. Men da jeg kom tilbake til leiren, fikk jeg beskjed av samme person at jeg ikke kunne fortsette fordi jeg hadde gått glipp av for mye av utdanningen mens jeg var på perm, forteller Grønvik. Selv om Grønvik og Næss trives i Forsvaret, er de begge skuffet over behandlingen de ble utsatt for under rekruttperioden. Ved å fortelle om opplevelsene håper de Forsvaret vil ta tak i ukulturen som de mener råder i visse deler av Hæren. Sjef for Hans Majestet Kongens Garde, oberstløytnant Odd Andreas Søbstad, blir oppgitt når han blir fortalt om holdningene som møtte de to jentene under rekruttperioden. Han sier Garden etterstreber at alle skal få en rettferdig behandling og bli møtt med respekt, uavhengig av kjønn. Vår policy er at alle ungdommer, gutter og jenter, som skal gjennomføre førstegangstjenesten og som tilfredsstiller kravene til helseprofil og sikkerhetsklarering, er hjertelig velkommen i Garden. Det er bare å ta fullstendig 32 F JANUAR/FEBRUAR

19 KJØNNSFAKTOREN dokument Like vilkår. Grønvik og Næss håper soldater i førstegangstjenesten slipper å oppleve det samme som dem. Det må bli vektlagt at det er kjønns- og indiviavstand fra uttalelsene disse jentene har blitt møtt med, sier Søbstad, som forsikrer at han vil gå videre med saken for å forhindre at noe lignende skjer i framtiden. «SELV OM VI HAR KOMMET LANGT PÅ OMRÅDET DE SISTE 25 ÅRENE, ER DET FORTSATT MANGE TING Å TA TAK I» INGRID GJERDE Sosialt avvik. I masteroppgaven «Kom igjen, gutta», publisert i fjor, undersøker sosialantropolog Marthe Harsvik likhet og forskjeller blant kvinnelige soldater i Garden. Hun fulgte flere jenter fra garderekrutten i et halvt år. Det er viktig for Garden at det er et visst likhetsnivå. Problemet ligger i at likhetsidealet er tilpasset menn. Det har alltid vært en mannsdominert kultur, som er formet etter det maskuline, sier Harsvik. Dette fører til utfordringer for kvinnene. Den perioden jeg var der, var det ikke lov med sminke, og håret måtte festes stramt bak i en knute. Feminine trekk og kroppslige forskjeller ble skjult for at vi skulle se mest mulig like ut, og likhetsidealet favoriserer det mannlige kjønnet, sier hun. Når de kvinnelige soldatene blir plassert i egne rom, kalt inn på jentesamtaler og må skjule kroppslige ulikheter, bidrar dette til at kvinnen fremstår som et sosialt avvik, fra soldatrollen så vel som mannsrollen. Det å være lik som soldat, blir dermed det samme som det å være mann, sier hun. Hun mener man i stedet for å til - strebe likhet, heller bør dyrke forskjellene mellom kjønnene. Man må fokusere på forskjellene, og hvordan man kan dra nytte av det. Viktig lærdom. Oberstløytnant Ingrid Gjerde har vært 23 år i Forsvaret og var gardesjef da Harsvik utførte sine feltstudier. Dette er viktig og interessant lesning, og vi må ta lærdom av det. Selv om vi har kommet langt på området de siste 25 årene, er det fortsatt mange Gender-senter En studie foreslo for et år siden at Norge, Sverige og Finland skulle opprette et nordisk gender-senter. Sverige er i gang, Finland takket nei og i Norge er det ennå ikke tatt noen beslutning. Fra Danmark har det kommet blandede signaler. ting å ta tak i, sier hun. Samtidig mener hun det er viktig å huske premissene for masteroppgaven. Det er en sosialantropologisk feltstudie, der Harsvik observerer og skildrer en del enkelthendelser. Studien går mindre inn på de bakenforliggende årsakene. Noen av eksemplene som beskrives, viser uakseptabel opptreden, mens andre har gode forklaringer, sier hun. Til sommeren tar Gjerde over den norske kontingenten i Afghanistan. Hun tror ikke det vil utgjøre noen stor forskjell at hun er kvinne: Som ny leder vil jeg tilføre nye perspektiver, men ikke bare fordi jeg er kvinne. Jeg tror det går vel så mye på hvordan man gjennom karrieren er formet individuelt, sier hun. duelle forskjeller mellom hver enkelt soldat, framholder Næss. Enten må det bli godtatt at hver enkelt er forskjellige og har ulike evner, eller så må vi stille akkurat de samme kravene til alle enten det er gutter eller jenter. Da tror jeg det også ville blitt større aksept for jenter i Forsvaret, sier Lisa Skar Næss. Verken Næss eller Grønvik ønsker å svartmale Garden men de håper at en del befal spesielt og Forsvaret som helhet vil møte jenter med større respekt i framtiden. Vi håper andre slipper å gå igjennom det samme. Jeg skulle ønske at jeg kunne tatt rekrutten om igjen for nå er jeg mye mer bevisst hvilke rettigheter jeg har, sier Næss. Et stykke å gå. Den politiske ledelsen i Forsvaret har i mange år vært kvinner. Grete Faremo er klar på at gendersatsingen i Forsvaret er viktig fordi kvinners situasjon i konflikter har hatt altfor liten oppmerksomhet. Det gjelder kvinner både som ofre og som bidragsytere til varige løsninger på en konflikt, legger hun til. Statsråden er kjent med Nato-studien der Norad utarbeidet en rapport fra 2009 som blant annet peker på man - gelfull genderinnsats i Forsvaret og i operasjonene i Afghanistan. Vi står overfor et område som må få mye mer oppmerksomhet enn det har hatt tidligere. Jeg tør hevde at vi i løpet av snart halvannet år siden rapporten ble skrevet, har gjort flere tiltak både her hjemme og i Afghanistan. Norge har jobbet for å integrere kvinneperspektivet i egne styrker og i Nato, forteller Faremo, som også peker på fokus på rekruttering av kvinner og at et nordisk samarbeid er i gang. Vi har fortsatt et stykke vei å gå før alle, også menn i Forsvaret, innser at dette er noe som skal innarbeides i planlegging, i operasjoner og i daglig Genderprosjektet Opprettet ved For svarets høgskole i januar 2010 for en periode på to år. Skal bidra til at Forsvaret innfrir sin del av Norges internasjonale forpliktelser i henhold til FN resolusjon Skal øke kompetansen på gender og FN resolusjon 1325 blant Forsvarets personell. Skal etablere et fagmiljø på genderperspektiv i militære operasjoner ved Forsvarets høgskole som har nasjonal og internasjonal tyngde. Prosjektet skal ha nært samarbeid med Forsvars - staben, Forsvarsdeparte - mentet, Utenriksdeparte - mentet, Forsvarets avdelinger og andre nasjonale og internasjonale aktører. Prosjektgruppen består av prosjektleder Lena P. Kvarving og rådgiverne Dr. Anita Schjølset, Ole Magnus Totland og Cecilie Beise. Det er bevilget fire millioner kroner i 2010 og seks millioner kroner i Det er foreløpig ingen planer om å videreføre prosjektet etter Det er foreløpig ingen planer om å videreføre genderprosjektet ved Forsvarets høgskole etter «Jeg har bedt forsvarssjefen om å sette i gang en mentorordning. Der vil mannlige toppledere i Forsvaret være mentor for yngre, talentfulle kvinner.» «PROBLEMET LIGGER I AT LIKHETSIDEALET ER TILPASSET MENN» MARTHE HARSVIK TING SKJER: Forsvarsminister Grete Faremo mener Forsvaret har gjort flere gode tiltak i Afghanistan og i Norge. Foto: ARNE FLAATEN FORSVARSMINISER GRETE FAREMO 34 F JANUAR/FEBRUAR

20 KJØNNSFAKTOREN «Jeg vil bli brannvern - assistent, helst vil jeg være på Rygge» THEA PERNILLE SØRENSEN arbeid. Og da hviler det like mye på menn som på kvinner, sier forsvarsministeren. Handler gender bare om å rekruttere flest mulig kvinner? Nei, absolutt ikke. Derfor mener jeg at rekruttering har hatt for ensidig oppmerksomhet. Vi har igangsatt en mer systematisk planlegging av genderperspektivet og gjennomføringen av det. Vi har en rådgiver i den norske delen i Afghanistan, i PRT-en, og bekler stillingen som gender-rådgiver i Isafledelsen. Norge har også vært en på - driver i Natos handlingsplan, og Forsvarets høgskole har utviklet undervisningsopplegg. Men jeg tror det er mer å gå på, sier hun. Ser til Sverige. Grete Faremo forteller at hun er inspirert av sin svenske kollega og det de har fått til i nabolandet. Derfor håper hun på en viss erfaringsoverføring mellom landene i Norden. I Sverige har de systematisert en del av gender-innsatsen på en slik måte at det har vekket min nysgjerrighet. Hvilke grep skal gjøres for å få flere kvinner i toppleder-stillinger? Jeg har bedt forsvarssjefen om å sette i gang en mentorordning. Der vil toppledere i Forsvaret være mentor for TJENESTEKLAR: Thea Pernille Sørensen har planene for karriere klar, men aner ikke hva gender er. yngre, talentfulle kvinner. Minst ti mentorer skal pekes ut til dette, sier Faremo. Er den eneste løsningen for å lykkes med gendersatsing og kvinnerekruttering at det innføres kvinnelig verneplikt? Jeg har pekt på noen av de tiltakene vi kan gjøre nå uten å komme opp med forslag om flere plikt-løsninger. Jeg håper å få høre blant kvinner at det er så attraktivt i Forsvaret at det er spennende å søke seg dit frivillig. Der er vi nå. Så får vi se om det trengs flere tiltak. Bedre operasjoner. I Forsvarsstaben er oberstløytnant Lars Hjerpsted i Personellavdelingen opptatt av at genderspørsmålet ikke overlates personellsektoren, men at det i hovedsak skal være en operativ sak å vokte: Sammen med Operasjons - avdelingen/fst mener vi at det å ha et genderperspektiv i operasjoner vil gjøre operasjonene bedre. Og vi har blitt enige om en tredelt satsing: kompe - tanseheving for alle operative avdelinger, organisatoriske tilpasninger basert på operative behov og økt kvinnerepresentasjon i operative stillinger, sier Hjerpsted. Høgskoleprosjektet bidrar til kompetanseheving, mens Forsvarsstaben Foto: ARNE FLAATEN FN-resolusjon nr Ble enstemmig vedtatt av FNs sikkerhetsråd 31. oktober 2000 og var viktig i utviklingen av kvinners rettigheter i internasjonale freds- og sikkerhetsspørsmål. Dette er det første formelle og juridiske dokumentet fra FNs sikkerhetsråd som krevde at partene i en konflikt må respektere kvinners rettigheter og støtte deres deltakelse i fredsforhandlinger og i gjennoppbyggingen etter en krig. kan være med på å gi oppdrag til for eksempel FOH om å synliggjøre genderperspektivet i de operative kravene, blant annet med genderrådgivere i stabene. Når det gjelder økt rekruttering av kvinner, vil ansvaret fortsatt ligge på personellsida. En stor utfordring er å få jentene til å satse på en livslang karriere i Forsvaret, medgir oberstløytnant Hjerpsted. Etter at Nato-rapporten kom, har For - svaret tatt flere grep for å følge opp anbefalingene i studien og innfri forpliktelsene som er pålagt Norge gjen nom FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. For ett år siden ble det opprettet et genderprosjekt i regi av Forsvarets høgskole som særlig skal drive kompetansebygging i den militære organisasjonen. Kjønnsperspektivet skal etter hvert sitte i ryggmargen hos alle Forsvarets ansatte, men alle kan ikke bli eksperter. Det er viktig å tilpasse opplæringen slik at den enkelte ser hvordan dette kan nyttiggjøres for egen del, opplyser oberstløytnant Lena Kvarving. Kunnskap og utdanning er essensielt. På den måten blir genderperspektiv i militære operasjoner den selvfølge det burde være. Prosjektet skal i tillegg utarbeide et rapporteringskonsept slik at innføringen av kjønnsperspektivet i Forsvaret skal kunne dokumenteres. Samarbeid med Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) er dessuten helt vesentlig, siden det til syvende og sist er FOH som vet hva vi trenger på bakken og har makten til å gjennomføre. Av og for menn. Genderprosjektet er klar på at kunnskap er viktig, men uten at den omsettes til handling, kommer ikke Forsvaret videre. Man må redefinere hva en god soldat er, fastslår rådgiver Ole Magnus Totland. Han erkjenner at det ikke er gjort over natten å endre holdninger. Forsvaret er opprinnelig en organisasjon som er laget av og for menn. Den har dessuten vært en av de mest lukkede kulturene i samfunnet, som ikke har tatt opp i seg alle endringene som har skjedd i Norge for øvrig. Dette er Bjørg Skotnes i Norad enig i. Etter å ha jobbet med likestilling som fagområde i 20 år, ble jeg og flere slått av hvor lite man har reflektert over likestilling i Forsvaret, sier Bjørg Skotnes. I Forsvaret skiller man mellom genderfokus og arbeidet for økt likestilling. Hva synes du om det? Da synes jeg Forsvaret er på villspor. I Norad snakker vi om gender og likestilling om hverandre. Målet for genderfokus, eller kjønnsperspektiv på godt norsk, er jo økt grad av likestilling. Ikke helt lett. Vi tar et langt steg til - bake, fra offiserer, forsvarsminister og gendereksperter. Vi spør de jentene som er på sesjon: Vet du hva gender betyr eller er? Spørsmålet henger i luften og Fs utsendte må gjenta ordet stave det bokstav for bokstav før det blir noenlunde forståelig. G-E-N-D-E-R? Responsen lar vente på seg Hmmm. Jeg vet ikke, svarer Thea Pernille Sørensen. 18-åringen søker seg til Forsvaret med et klart mål: å tjenestegjøre i en dokument «MAN MÅ RE - DEFINERE HVA EN GOD SOLDAT ER» OLE MAGNUS TOTLAND «KJØNNSPERSPEK- TIVET SKAL ETTER HVERT SITTE I RYGGMARGEN HOS ALLE FORSVARETS ANSATTE» LENA KVARVING stilling som hun kan få bruk for senere i arbeidslivet. Selv om hun ikke er klar over politikernes planer for å få en større kvinneandel i Forsvaret, er hun tydelig på hva hun vil med førstegangs - tjenesten. Jeg vil bli brannvernassistent, helst vil jeg være på Rygge. Jeg jobbet frivillig som brannmann da jeg var utvekslingsstudent i Eugene, USA, forklarer Sørensen. I motsetning til Sørensen er Anette Lill Lundem (25) mer usikker på om hun vil inn i Forsvaret, og hun håper sesjonen i Oslo vil gjøre framtids - planene tydeligere. Jeg er her for å få svar på en del spørsmål som jeg lurer på, det har gått bra så langt. Hundefører høres jo interessant ut, sier Lundem Er det bra med flere jenter i Forsvaret? Ja, det blir et større mangfold, men kanskje båndene mellom guttene blir litt svekket på grunn av det. F prøver seg igjen. Vet du hva gender er da? Herregud, der må jeg melde pass. GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no PAAL RAVNAAS pr@fofo.no TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no JAHN RØNNE jr@fofo.no 36 F JANUAR/FEBRUAR