ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN

Transkript

1 SAK 22/2011 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN INNSTILLING: Styret anbefaler representantskapet å vedta foreliggende økonomi- og handlingsplan som grunnlag for den årlige budsjettbehandlingen med de konsekvenser planen har for driftstilskuddet i perioden. Dal Skog, Pål Torneby daglig leder Side 1 av 12

2 Saksbehandler: Vedlegg: Saksdokumenter: Pål Torneby Tallbudsjett med nye tiltak ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN Planen deles inn i følgende hovedområder: 1 INNLEDNING 2 RAMMEBETINGELSER 3. MÅL OG TILTAK FOR VIRKSOMHETEN 4. DRIFTSKONSEKVENSER FOR ØRAS 5. ØKONOMISKE VURDERINGER 1 INNLEDNING Planen er utarbeidet på grunnlag av vedtatte økonomi- og handlingsplaner, avfallsplan for ØRAS - kommunene , konsekvensutredningen, strategiplan og fornyet utslippstillatelse av Den er et viktig styringsredskap for ØRAS og skal årlig rulleres på grunnlag av nye rammebetingelser i form av pålegg og vedtak i styrende organer i ØRAS. Planlagte/pålagte investeringer og endrede driftsutgifter/inntekter som følge av dette er tatt med. 2 RAMMEBETINGELSER ØRAS sin virksomhet utøves innenfor rammene av selskapsavtalen, avfallsplanen vedtatt i de respektive eierkommuner samt målsetninger vedtatt av de deltakende kommuner i samarbeid med ØRAS. Overordnet miljøvernmyndighet har gitt oss utslippstillatelse og beskrevet hvordan vi skal drive for å overholde lover og forskrifter. Det oppleves at en stadig større del av selskapets virksomhet styres av innspill og pålegg fra overordnede myndigheter slik at planen må sees i lys av dette. Nye påbud og med det økte utgifter, kan komme på kort varsel slik at planen ikke må sees på som endelig. Planen vil dog gi en pekepinn på hvordan en ser for seg utviklingen framover. 3. MÅL OG TILTAK FOR VIRKSOMHETEN Skjematisk kan en sette opp følgende «planhierarki»: Side 2 av 12

3 3.1 Selskapsavtalen. 3.2 Forurensingsloven med forskrift 3.3 Utslippstillatelsen gitt av Fylkesmannen den Avfallsplan er ikke som tidligere lovpålagt å rullere min. 1 gang i valgperioden jfr. Forurensningslovens 33a. Kommunene ønsket likevel fortsatt å ha en avfallsplan. Denne er behandlet og gjelder for Handlings-/tiltaksplan viser konkret hva en skal iverksette påfølgende år for å oppfylle ØRAS del av avfallsplanens målsetninger. 3.6 Økonomiplan for ØRAS må munne ut fra avfallsplanens handlingsdel og ha et perspektiv på 4 år I henhold til 3.1 i selskapsavtalen er selskapets formål: Selskapets formål er på vegne av eierkommunene i henhold til Forurensingslovens 29, 30 1.ledd, 31 og 33 å drive innsamling og behandling av husholdningsavfallet i eierkommunene på en økonomisk og miljømessig forsvarlig måte. Selskapet skal særlig sørge for: å søke å redusere avfallsmengdene å utnytte ressursene i avfallet å behandle avfallet på en måte som fullt ut tilfredsstiller de miljømessige krav som myndighetene stiller ved effektiv informasjon å gjøre befolkningen delaktig i avfallsbehandlingen gjennom innkjøps- og forbruksmønster og ved kildesortering av avfall å innhente nødvendige tillatelser og konsesjoner å sørge for gode forhold for utvikling av samarbeidsmiljøet i selskapet og av de ansattes faglige ressurser. Selskapet kan engasjere seg alene eller i samarbeid med andre i kjøp og salg av varer og tjenester som knytter seg til innsamling, transport, behandling og omsetning av avfallsprodukter og det som står i forbindelse med dette. I avfallsplan har det vært gjennomført en vurdering av aktuelle tiltak i den nye planperioden. ene er inndelt i stort sett de samme hovedgruppene som i forrige plan, men det er tatt inn tiltak mot klimautslipp. Totalt er det anslått at tiltakene vil koste 2-4 mill. kr/år ekstra i 2010 og 2011 og 1-2 mill. kr/år ekstra i Avfallsplanen deles inn i følgende virksomhetsområder i planperioden KLIMAUTSLIPP AVFALLSREDUKSJON HINDRE AT AVFALL OPPSTÅR SORTERING OG GJENVINNING OPPSAMLING, INNSAMLING OG MOTTAK AV AVFALL AVFALLSBEHANDLING FARLIG AVFALL FORSØPLING INFORMASJON ADMINISTRATIVE FORHOLD Side 3 av 12

4 Til virksomhetsområdene er det knyttet hovedmål, tiltak og virkemidler. OVERORDNET MÅL Hovedmål: ØRAS og kommunene vil følge regjeringen sin hovedstrategi i arbeidet med å løse avfallsproblemene. Dette gir følgende prioriteringsrekkefølge for valg av løsninger: 1. Avfallsreduksjon - hindre at avfall oppstår. 2. Ombruk. 3. Materialgjenvinning. 4. Forbrenning med energiutnyttelse. 5. Deponering. Som et lokalt overordnet mål er det i tillegg satt opp: Kommunene og ØRAS skal ha forbruksmønster og avfallsløsninger som er bærekraftige og blant de ledende og mest framtidsrettede i Østlandsregionen og i landet Klimautslipp Klimautslipp målt i CO2-ekvivalenter i regionen som har sammenheng med avfallsgenerering, -behandling og -deponering skal ned med 20 % i planperioden. Mindre avfallsgenerering Økt materialgjenvinning Redusert deponigassutslipp MDS Etablere miljøfond Redusert deponigassutslipp Bedre utnyttelse av deponigass Biogass av våtorganisk avfall fra husholdningene Utnyttelse av biogass til drivstoff Stimulere til mindre generering av avfall. Utspill mot sentrale myndigheter. Støtte holdningsskapende tiltak. Utføre tiltak som beskrevet under sortering og gjenvinning Oppgradering av deponigassanlegg på Dal Skog for å utnytte hele uttakspotensialet. Vurdere å etablere et miljøfond som kan dekke gode klimaprosjekter Vurdere tiltak på gamle deponier, sannsynligvis i første rekke bedre toppdekke. Vurdere å sette inn større el-aggregat ved gartneriet for optimal energiutnyttelse - utnytter spillvarme hele tiden, mer CO2 inn i drivhusene. I perioden: Vurdere anaerob biologisk behandling (med biogassproduksjon) av våtorganisk avfall fra husholdningene - Hvis aktuelt, etablering senere av sentralt behandlingsanlegg eller samarbeide med andre Vurdere bruk av biogass til drift av kjøretøy Side 4 av 12

5 Avfallsreduksjon ØRAS og kommunene skal i planperioden arbeide for reduksjon av avfallsmengden i samsvar med eller bedre enn sentrale nasjonale målsettinger. Samfunnsdugnad for bære Grønn hverdag Økt klima- og miljøvekting i offentlig anskaffelse Renere materialbruk Lengre produktlevetid Tilrettelegge for økt om- /gjenbruk Nettverksbygging, diskusjonsforum, Opplysnings-/motivasjons -kampanje, Økonomiske incentiver Støtte opp om nasjonale kampanjer Støtte opp om utspill mot relevante myndigheter Stimulere til deltagelse i Grønn hverdag Forbedrede innkjøpskrav med høynet miljøranking og vekting mot økonomi og andre forhold (krav om levetid, utslipp osv. som kan graderes, vektes osv.) Følge opp mot innkjøpsavdelingene i kommunene og det interkommunale samarbeidet IIØR Initiativ og påtrykk mot sentrale myndigheter og aktører for å stimulere til renere materialbruk uten materialblanding i produkter Initiativ mot nasjonale aktører for å stimulere til bedre og mer holdbare produkter. Opplysnings-/motivasjonskampanje. Følge opp mot og evt. etablere samarbeid med bedrifter og organisasjoner for yrkesvalg hemmede for reparasjon og salg. Mulig web-løsning for salg til publikum. Sette opp større ombrukstelt. Mindre postutsending Redusere reklameutsending, Redusere annen papirutsending (årsrapporter osv.) - speilvending av reservasjon mot reklame (ja hvis vil ha, ellers automatisk nei) - Initiativ mot sentrale aktører og myndigheter. Mest mulig papirløs politisk saksbehandling Redusere mengde engangsposer Hjemmekompostering Premiere avfallsreduksjon Redusere mengde engangsposer av plast og papir i avfallet - Opplysnings-/motivasjons -kampanje, stimulere til og forsyne handlenett Når forholdene ligger til rette: Vurdere utvidet hjemmekompostering. Inntil videre, opprettholde mulighet for hjemmekompostering. Opplysnings-/motivasjons -kampanje ved behov Vurdere økt premiering av avfallsreduksjon hos publikum - evt. nytt beholderutstyr, fleksibel hentefrekvens. Side 5 av 12

6 Sortering og gjenvinning Kommunene skal hvert år i planperioden øke utsorteringsgraden for de fraksjoner som det er etablert kildesorteringsordninger for. Kommunene har som mål å forbli blant de beste i landet når det gjelder utsortering av fraksjoner til materialgjenvinning. Nye henteordninger Utvidet åpningstider ved gjenvinningsstasjoner Permanente gjenvinningsstasjoner i alle kommunene Bedre tilbud til sortering i hjemmene Forbedret sorteringsløsning og -resultat i borettslag Bedre informasjon om returordninger Forenklede gjenvinningsfraksjoner Bedre/økt tekstilgjenvinning GIS-basert avfalls- og miljøkart Bedre avfallshåndtering i all kommunal og offentlig virksomhet Etablere miljøfond Forbedret returpunktsystem Lokal utnyttelse av avfallstrevirke Biogass av våtorganisk avfall fra husholdningene Premiere økt materialgjenvinning Forbedret kompostbruk Vurdere om nye henteløsninger skal innføres, mest realistisk for glass og metall Vurdere å ha lenger åpent på MDS og lengre perioder for de mobile stasjonene. Vurdere om det skal etableres permanente gjenvinningsstasjoner i alle kommuner - 1,2 eller 3 nye. Informere om gode løsninger for sortering i hjemmene - Informasjon og evt. tilbud om egnet sorteringsutstyr, informasjonskampanje. Informasjon til boligbyggere. Arbeide gjennom Avfall Norge. Vurdere å tilby og premiere bedre løsninger for oppsamling av flere fraksjoner i borettslag (større beholdere). Arbeide for universell utforming av avfallsrom. Vurdere og kjøpe inn annet/supplerende utstyr, endret innsamling, stimulere til bedre sortering (økonomisk) Gjennomføre informasjonskampanjer om eksisterende mottaksordninger i bransjeregi - (apotek, butikker osv.) Kontroll med bransjemottaket av EE-avfall i utsalgssteder osv. Gjennomføre tiltak som medfører at all plast er plast og alt metall er metall - samle inn all plast og metall. Vurdere å dekke inn ekstrakostnadene for marginal plast og metall som ikke dekkes av dagens bransjeordninger. Utvidet ettersortering/kontroll. Samarbeide med nasjonale aktører om mulig deponiforbud mot plast Ut fra markedssituasjonen: Vurdere dagens tekstilgjenvinning og arbeide for gjenvinning på høyest mulig nivå. Arbeide for å etablere et interaktivt miljøkart med nøkkelinformasjon til publikum og - næringsliv - Tilrettelegge for standardiserte, og miljøvennlige løsninger for avfallsbehandling og sorterings-/gjenvinningsopplegg ved alle offentlige virksomheter, som mest mulig tilsvarer løsninger for husholdningene. Opplysning og motivasjon. Koordinering. Supplering av nødvendig utstyr til kommunale virksomheter. Vurdere å etablere et miljøfond som kan dekke gode gjenvinningsprosjekter Tettere og utvidet og standardisert returpunkt-system (1 pr innbyggere) - Flere punkter, ca. 50 i stedet for dagens 36. Alle punkter fortrinnsvis med samme fraksjonsmottak og utforming. Vurdere å etablere lokal utnyttelse av rent/ubehandlet avfallstrevirke når samkjørt regionalt opplegg evt. skal fornyes. Hvis aktuelt: Etablere separat behandling med biogassproduksjon av våtorganisk avfall fra husholdningene - enten lokal eller samarbeid om større anlegg Vurdere å la hustander få større beholdere for materialfraksjoner for samme pris Sørge for at produsert kompost markedsføres og avvendes på best mulig måte Side 6 av 12

7 Oppsamling, innsamling og transport Det skal til enhver tid benyttes hensiktsmessige oppsamlingsløsninger med lavest mulig ressursbruk tilpasset brukernes behov og som bidrar til å nå målsettingene innen sortering/gjenvinning. Koordinert avfallsinnsamling Ett felles innsamlingsområde Vurdere egen næringsdel i ØRAS Fleksibel avfallsinnsamling Forbedret avfallsinnsamling Universelt utformet oppsamlingssystem Vurdere om ordninger for avfallsinnsamlingen skal være felles, koordinert av ØRAS Vurdere innsamling i ett område i en innsamlingskontrakt Vurdere å etablere egen næringsdel i ØRAS, som er selvfinansierende og opererer i et fritt marked. Vurdere fleksibel innsamlingshyppighet Innføring av andre innsamlingssystemer som nedgravde beholdere og avfallssug. Stimulere til bruk av større beholdere (nedgravde og lignende) Tilrettelegge for et oppsamlingssystem som er universelt, dvs. tilpasset alle brukergrupper (blinde osv.) Avfallsbehandling Alt avfall som oppstår skal disponeres på en miljømessig god måte, og avfall som ikke material- eller energigjenvinnes, skal gis en forsvarlig sluttdisponering. Praktisk talt alt restavfall skal energigjenvinnes. Minimalt med avfall skal gå til deponi. Separate mottaksordninger for nye avfallstyper Sikre høy miljøstandard på Dal Skog Vurdere løpende om separate mottaksordninger kan etableres for nye avfallstyper Løpende vurdere at alle anlegg og deponiet på Dal Skog har en tilstrekkelig høy miljøstandard Farlig avfall Praktisk talt alt farlig avfall og EE-avfall skal samles inn. ØRAS skal ha en innsamlingsgrad som er minst på landsgjennomsnittet. Permanente Vurdere om det skal etableres permanente mottaksstasjoner for farlig avfall i alle 4 Side 7 av 12

8 mottaksstasjoner i alle kommuner Henteordninger for farlig avfall Forbedret ordning for småelektronikk Forbedret innsamling av risikoavfall kommunene. Vurdere om det kan benyttes andre lokale løsninger (for eksempel spesialcontainere på bensinstasjoner) Vurdere om det skal innføres henteordninger for farlig avfall. Følge opp bedre innsamling av småelektronikk Vurdere systemet for innsamling av risikoavfall fra dyrleger og andre tilsvarende institusjoner. Innføre nytt system ved behov Forsøpling Kommunene skal i planperioden arbeide for å unngå ulovlig avfallsdisponering, og sørge for rask opprydding der ulovlig avfallsdisponering avdekkes. Utvidet tilbud til avfallsinnsamling Samle inn og behandle herreløst avfall Tilstrekkelig offentlig oppsamling Oppfølging av næringslivet og private aktører Oppryddingsteam mot forsøpling Vurdere å tilby henting av restavfall mot betaling (både sekk og større gjenstander) Sørge for hjemler og ordninger for å finansiere og utføre dette. Vurdere om overskudd fra næringsavfall kan benyttes. Vurdere om det er nok oppsamlingsenheter i det offentlige rom til å hindre forsøpling pga. overfylthet. Følge opp mot næringsliv, vegmyndigheter og private aktører at det skjer opprydding og tømming av avfall Følge opp etablering av team med bil og driftspersonell som kan rykke ut ved meldt forsøpling Informasjon ØRAS og kommunene skal gjennom målrettet informasjonsarbeid bidra til å bedre innbyggernes kunnskap og holdninger om avfall, slik at befolkningen er i stand til å gjøre bevisste og miljøriktige valg. Det skal fokuseres på avfallsreduksjon og kildesortering. Alle innbyggerne skal gis god kjennskap til og kunne bruke de ulike sorteringsordningene, og hva ØRAS og kommunene tilbyr av tjenester. Best mulig informasjonsopplegg Best mulig motivasjon Løpende vurdering av effektivitet av informasjonsopplegg og -løsninger for best mulig informasjon og kommunikasjon med publikum og brukere Gjennomføre informasjon og motivasjonskampanjer for å redusere feilsortering, ulovlig avfallsdisponering osv. Side 8 av 12

9 Skole-prosjekt Følge opp dagens opplegg med 4. klasser og ungdomsskolen - vurdere utvidelse til andre aldersgrupper Administrative forhold Utsorteringsgrader og avfallsmengder levert til materialgjenvinning skal prioriteres fremfor energigjenvinning. Administrasjon og drift i kommunene og ØRAS skal være så rasjonell som mulig og i tråd med overordnede målsettinger for øvrig. Renovasjonsgebyret skal ligge under landsgjennomsnittet for sammenliknbare renovasjonsordninger. Driftsansvar for anleggene på Dal Skog Brukerundersøkelse Publikumskontakt Benchmarking - Sorteringsgrad i ordningene Reaksjon ved dårlig sortering Vurdere hvem som på sikt skal eie og ha driftsansvar for anleggene på Dal Skog. ØRAS - private - vertskommunen Vurdere gjennomføring av en brukerundersøkelse mht. hvor fornøyd innbyggere og brukere er med kommunenes og ØRAS tilbud og tjenester Vurdere ansvar og rollefordeling for publikumskontakt i denne Ved behov: Deltagelse i benchmarkingundersøkelse Vurderes løpende. Vurdere distriktsmessige forskjeller i plukkanalyser. Hvis sortering er dårlig gjennomføres ny plukkanalyse Vurdere om dagens reaksjon på feilsortering er tilstrekkelig. Innføre endringer ved behov.. Følgende tiltak er foreslått: 3.5 Handlingsplan 2012 Mill kr Fortsette nyanskaffelser og utskifting av avfallsbeholdere og 0,5 returpunkter. Inventar og utstyr 0,3 Utstyr maskiner 1,0 Utvidelse av tak over ny rondell/gjenvinningsstasjon 1,0 Anlegg Dal Skog 0,5 Utskifting av avslagere til OptiBag 2,8 Handlingsplan 2013, 2014 og 2015 Utskifting av maskiner og utstyr ettersom leasingavtalene utløper. Bygging av skolestue/klasserom. Klargjøre utvidelse av deponiet (dødisgrop nr. 3) Oppgradering av renseanlegg for sigevann. Vi må forvente en investering på 5-6 mill. kroner hvert år fremover. Dette er litt mer enn det vi betaler i avdrag pr. år. (4,5 mill kr.) Side 9 av 12

10 4. DRIFTSKONSEKVENSER FOR ØRAS 4.1 Organisatoriske forhold: Det er stadig endrede rammebetingelser innen avfallssektoren og det må forventes større krav fra våre eiere og kunder. Selskapsavtalen gir ØRAS handlingsrom til å møte nye utfordringer. ØRAS må, som et lite selskap, stadig vurdere nye allianser på områder der vi må stå sterkere. Dette kan være innen forurenset jord, behandling av våtorganisk fraksjon, slam, kompost mm. 4.2 Bemanning: Totale personalkostnader inkludert overtid mm er budsjettert med ca kr 12,8 mill. pr år i Dette beløpet økes med 2 % i Vi vil holde en stilling vakant og isteden leie inn mannskaper ved behov. På grunn av svært stor sesongvariasjon sommer-/vinterhalvår, ser vi det hensiktsmessig å leie inn arbeidskraft i sommerhalvåret fremfor å øke den faste bemanningen. Lønnskostnader i ØRAS er ca. 28 % av de totale driftskostnadene. 4.3 Maskiner og utstyr: Vi har nå en blanding med innkjøpte maskiner og "leasede". I planperioden er det ikke planlagt utvidelse av maskinparken, men at brukte maskiner skiftes ut. Utover "tunge" maskininvesteringer er det stadig behov for utstyr. Dette er vanskelig å budsjettere i detalj, men i langtidsbudsjettet er det satt av noe hvert år til utstyr mm. 4.4 Bygninger og anlegg: Bygningsmassen på Miljøstasjon Dal Skog begynner å bli meget bra, men det gjenstår fortsatt en del utbedringer i gamle bygg for å få tilfredsstille forhold. Vi har nå undervisning av ca elever i året. Møterommet vårt er alt for lite til dette formålet og vi ønsker derfor at det bygges et nytt undervisningsrom. Avslagerne på OptiBag anlegget er utslitt og må byttes. Vi må også begynne å tenke på klargjøring av deponiutvidelse. I tillegg må vi forbedre sigevannsrensingen i henhold til nye krav. 4.5 Andre driftsutgifter: Utgifter til behandling av ulike fraksjoner er variable kostnader som for stor del er styrt av tilbud og etterspørsel. Det er tatt utgangspunkt i dagens prisnivå. 4.6 Kapitalkostnader: I driftsbudsjettet for ØRAS framkommer kapitalkostnader som renteutgifter og avskrivninger. I forslaget til langtidsbudsjett fører investeringene til en del økning av kapitalutgiftene. Dette kommer også av at vi avskriver på kortere tid en normalt pga. usikkerheten om forlengelse av leieavtalen etter Det ser nå ut til at dette skal bli løst i perioden. 5. ØKONOMISKE VURDERINGER 5.1 Inntekter ØRAS har sine inntekter fra driftstilskuddet fra eierkommunene og mottak av næringsavfall og forurensede masser. Driftstilskuddet er foreslått økt med 2 % Side 10 av 12

11 hvert år. Økningen i driftstilskuddet følger stort sett lønns- og prisveksten. Tar vi med volumøkning pga. befolkningsveksten, vil driftstilskuddet i realiteten bli redusert i perioden. Driftstilskuddet må opprettholdes på nåværende nivå av følgende årsaker: Mindre næringsinntekter Bedre kvalitet på våre tjenester for farlig avfall, gjenvinningsstasjon og på returpunkter Bedre håndtering av sigevann Økt behov for vedlikehold og oppgradering av driften, blant annet mottakskontroll Bortfall av gassinntekter som følge av mindre gass og lavere metaninnhold. I tillegg har Gartner Olsen lagt ned egenproduksjon. Mottak av avfall fra næringslivet til deponiet samt forurenset masse har vært gode inntekter for ØRAS i flere år. Dette har vært med på å fordele utgiftene til maskiner og annen drift. Disse inntektene er nå sterkt redusert og driftstilskuddet fra kommunene må nå bære en større del av den totale inntektsramma. Slik det fremkommer av diagrammet nedenunder, vil ikke driftstilskuddet føre til økte utgifter for den enkelte innbygger de nærmeste årene. Side 11 av 12

12 5.2 Utgifter Utgiftene til ØRAS kan deles inn i følgende områder. Personalkostnader: Lønnsutgifter til egne ansatte inkl. sosiale utgifter mm.. Totale lønnsutgifter er budsjettert med ca kr 13,1 mill i 2012 og foreslås økt med 6,12 % i planperioden, dvs. 2,0 % pr år i gjennomsnitt. Dette for å dekke inn lønns- og prisstigning. Drift av MDS: Drift inkl. innleid arbeidskraft, vedlikehold og avskrivninger av anlegg og maskiner. Totale utgifter ca kr 27,3 mill, derav utgjør avskrivninger ca 21,8 % og avfall til forbrenning og deponiavgift 26,5 %. Finanskostnader: Netto renteutgifter på ca. 1,29 mill kr i Dette vil øke noe i perioden på grunn av nye låneopptak. Etterbruksfond: Det settes ikke av noe mer til etterbruksfond. Det står 6,6 mill. kr på fondet i dag. Følgende usikkerheter må tas hensyn til: Endring av sluttbehandlingsavgiften både på deponi og til forbrenning Statlige rammebetingelser (bl.a. konsesjon). Store variasjoner i råvarepriser på papir, plast og metall. Side 12 av 12