Evaluering av: Raskere tilbake redusert sykefravær i Oslo kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av: Raskere tilbake redusert sykefravær i Oslo kommune"

Transkript

1 SINTEF A12783 RAPPORT Evaluering av: Raskere tilbake redusert sykefravær i Oslo kommune Karl-Gerhard Hem, Silja Rønningsen og Eva Lassemo SINTEF Teknologi og samfunn Oktober 2009

2

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Servicekontorets oppgaver Formål og problemstilling i evalueringen Metode Intervjuer med et utvalg av virksomheter og sentrale nøkkelpersoner Brukerundersøkelse blant alle navngitte brukere ved Servicekontoret Registerdata fra Servicekontoret Sykefravær i Oslo kommune Ventetider fra Norsk pasientregister Data fra to andre tilsvarende tilbud: Vertikal Helseforsikring og Pasienthjelpere i Hedmark Resultater Hvordan jobber Servicekontoret Data fra Servicekontoret Intervjuer med virksomhetene og to administrative enheter i kommunen Pasientundersøkelse Sykefravær i Oslo kommune Ventetider fra Norsk pasientregister Analyse av sykefraværet i bydelene Kost-nyttebetraktninger Oppsummerende drøfting Vedlegg 1. Spørreskjema som er benyttet i brukerundersøkelsen Vedlegg 2. Alternativer til Raskere tilbake... 39

4 3 1 Bakgrunn Oslo kommune har som et ledd i sitt arbeidsgiveransvar for oppfølging av sykmeldte etablert prosjektet Raskere tilbake. Det er etablert et servicekontor med eget telefonnummer som er bemannet med sykepleiere. Nå er det 2-3 sykepleiere som betjener telefonen. Oslo kommune kjøper tjenesten av Vertikal Helseassistanse AS som drifter Servicekontoret. Vertikal Helseassistanse fakturerer kommunen etter forbruk av tjenesten, dvs. etter medgått tid til pasientoppfølging og til informasjonsvirksomhet i virksomhetene. Prosjektet Raskere tilbake redusert sykefravær i Oslo kommune vil nedenfor bli omtalt som Raskere tilbake. Selve tjenesten blir benevnt Servicekontoret. De som tar kontakt med Servicekontoret benevnes pasienter. Hovedhensikten med Raskere tilbake er å redusere sykefraværet i Oslo kommune. Bakgrunnen og formålet for prosjektet er beskrevet i prosjektplanen fra : Formål Formålet med prosjektet Raskere tilbake redusert sykefravær i Oslo kommune, er å få sykmeldte raskere tilbake i arbeid slik at sykefraværet reduseres. Prosjektet skal være en integrert del av Helse Øst RHF sitt prosjekt Raskere tilbake, som er en oppfølging av NAV sin tiltakspakke for å oppnå regjeringen og partene i arbeidslivet sin målsetting om redusert sykefravær. Prosjektet Raskere tilbake redusert sykefravær i Oslo Kommune vil bidra til å rekruttere sykemeldte til Helse Øst RHF sitt prosjekt. Ved å delta i dette prosjektet, vil Oslo kommune få mulighet til å belyse om denne type oppfølging av sykemeldte er effektiv med hensyn til å få sykmeldte tilbake i jobb og dokumentere om det er flaskehalser i behandlingssystemet. I tillegg vil dette gi muligheter for å redusere sykefraværet og redusere kostnadene for en stor arbeidsgiver som Oslo kommune. Resultatene fra prosjektet vil også kunne sammenliknes med resultatene fra NAV Østfold som har en tilsvarende rolle som Oslo kommune i Helse Øst RHF s prosjekt Raskere tilbake. Intensjonen er også beskrevet i Oslo kommunes budsjettfremlegg for 2009: (Fra kommunebudsjettet for driftsåret 2009) Byrådet vil arbeide aktivt med å få ned sykefraværet i Oslo kommune. Et tiltak i denne sammenheng er utvidelse av prosjekt Raskere tilbake, redusert sykefravær i Oslo kommune som ble vedtatt av byrådet i Oslo kommune v/oslo Forsikring AS og Oslo Pensjonsforsikring AS etablerte da et servicekontor som tilrettelegger behandlingsforløpet for sykemeldte i deler av bydelssektoren i forbindelse med Helse Øst RHFs prosjekt Raskere tilbake. Videre heter det: Personalpolitisk strategi Personalpolitisk strategi for Oslo kommune ble vedtatt av byrådet i Strategien angir en helhetlig satsing på HR-området for Oslo kommune. Det vil i 2009 bli arbeidet målrettet med å følge opp strategien. Attraktiv arbeidsgiver og redusert sykefravær Kommunen vil arbeide aktivt og systematisk for å tiltrekke seg og beholde kvalifiserte medarbeidere i årene som kommer. Som et ledd i dette arbeidet vil det være fokus på inkludering av seniorer, funksjonshemmede og minoritetsspråklige samt videreføring av arbeidet med rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn. I tillegg er det viktig å få yngre arbeidstakere til å søke seg til kommunen. Byrådet vil arbeide aktivt med å få ned sykefraværet i Oslo kommune. Et 1 Fra Prosjektplan. Raskere tilbake Redusert sykefravær i Oslo kommune. Behandlings- og rehabiliteringstilbud for sykmeldte. Triton Helse AS, Oslo Forsikring AS, Oslo Pensjonsforsikring. 2007

5 4 tiltak i denne sammenheng er utvidelse av prosjekt Raskere tilbake, redusert sykefravær i Oslo kommune som ble vedtatt av byrådet i Oslo kommune v/oslo Forsikring AS og Oslo Pensjonsforsikring AS etablerte da et servicekontor som tilrettelegger behandlingsforløpet for sykemeldte i deler av bydelssektoren i forbindelse med Helse Øst RHFs prosjekt Raskere tilbake. Brukerne som har benyttet seg av Servicekontoret, både ansatte og virksomhetene, vurderer tilbudet som godt og hensiktmessig i oppfølging av sykemeldte og forebygging av sykefravær. Det kan fremvise gode resultater. Byrådet har derfor vedtatt å utvide prosjektet til å omfatte hele VST sektor samt at ledig kapasitet hos Servicekontoret kan anvendes av kommunens øvrige virksomheter. Det ble i 2007 gjennomført endringer i Arbeidsmiljøloven som medførte økt krav om tettere oppfølging av sykmeldte, dvs. et større ansvar for arbeidsgiver. Prosjektet skal også bidra til at Oslo kommune kan oppfylle disse kravene. Prosjektplanen skisserte et budsjettforslag med en aktivitet på inntil 1000 sykmeldte som meldes inn til Servicekontoret for annet halvår 2007, med en kostnad på kr (+ mva.) for hver sykmeldt, forutsatt gjennomsnittlig 5 timers tjeneste pr. person. 1.1 Servicekontorets oppgaver Tilbudet ved Servicekontoret beskrives på deres nettsider på følgende måte 2 : Om Servicekontoret Servicekontoret ble opprettet av Oslo kommune 1.oktober 2007, for å få deg som ansatt raskere til utredning og behandling når du blir sykemeldt. Når du har vært hos din fastlege og fått fastlagt ditt behandlingsbehov, kan du eller din fastlege, eventuelt din arbeidsgiver, ta kontakt med Servicekontoret. Kontoret kan hjelpe deg med å tilrettelegge undersøkelser, spesialistvurderinger, operasjoner og rehabilitering. Servicekontoret er bemannet med sykepleiere som vil bistå deg videre i helsesystemet dersom du gir din fullmakt til dette. I tillegg disponerer Servicekontoret lege, pasientombud og personverneombud. Kontoret vil i samarbeid med deg, din fastlege og den aktuelle behandlingsinstitusjon tilrettelegge og ivareta behandlingsforløpet for deg. I tillegg vil Servicekontoret følge opp dine rettigheter basert på bestemmelser i pasientrettighetsloven. Servicekontoret vil bestille time for medisinsk utredning hos en aktuell utredningsinstitusjon. Servicekontoret vil holde deg og din fastlege løpende orientert. Servicekontoret vil sammen med deg og din fastlege eventuelt annen medisinskfaglig ansvarlig følge opp den planlagte behandlingen ved å bestille time hos en aktuell behandlingsinstitusjon. Etter avsluttet behandling vil Servicekontoret holde kontakt med deg for videre oppfølging. Servicekontoret vil bistå med råd og veiledning for å gjøre nødvendige tilpasninger på din arbeidsplass. Servicekontoret vil etter avsluttet behandling ta kontakt med deg slik at opplegget kan evalueres gjennom en brukerundersøkelse. Dersom du ønsker at Servicekontoret skal bistå deg med disse oppgavene, må du fylle ut vedlagte fullmaktskjema. Ønsker du nærmere opplysninger om hva Servicekontoret kan bidra med, ring tlf Adresse til Servicekontoret: Postboks 2618 Solli Oslo. 2 Se:

6 5 2 Formål og problemstilling i evalueringen Hovedhensikten med evalueringen har vært å beregne den økonomiske lønnsomheten ved Raskere tilbake. Dette er gjennomført ved å analysere eksisterende registerdata, intervjuer med virksomhetsledere og nøkkelpersoner, og ved å gjennomføre en brukeundersøkelse blant dem som har benytte tilbudet fra starten og frem til i dag. Ut fra oppdragsbeskrivelsen er det definert følgende problemstillinger: Reduksjon i ventetider for de som benytter tjenester fra Servicekontoret? Lønnsomheten av prosjektet for Oslo kommune som arbeidsgiver, og for samfunnet totalt? Kvalitetseffekter: Har prosjektet medført bedre tjenester og bedre ivaretakelse av de ansatte? Forebyggende effekt redusert sykefravær i fremtiden, evt. bedring av helsen? Hvordan er utnyttelsesgraden til Servicekontoret? Hvem har i første rekke benyttet tilbudet? 3 Metode I evalueringen er det foretatt intervjuer i et utvalg av virksomheter som har benyttet tjenester fra Servicekontoret og med nøkkelpersoner i prosjektet. Det er gjennomført en brukerundersøkelse blant de som har benyttet tilbudet fra starten og frem til i dag. Vi har også gjennomgått driftsrapporter og annet skriftlig bakgrunnsmateriale som foreligger om Raskere tilbake. Videre er det samlet inn data om ventetider fra Norsk pasientregister og sykefravær fra Oslo kommune. De ulike datasettene presenteres nedenfor. 3.1 Intervjuer med et utvalg av virksomheter og sentrale nøkkelpersoner Det er gjennomført intervju med ledelsen ved to sykehjem, to bydeler og ved Legevakten for å undersøke hvilket inntrykk ledelsen av virksomheter i Oslo kommune har av Servicekontoret. Det er gjennomført intervjuer ved: Lindeberg omsorgshjem Majorstuen bo og behandlingssenter Bydel Østensjø Bydel Ullern Legevakten I tillegg er to representanter for kommuneadministrasjonen intervjuet. Det er også foretatt et besøk ved Servicekontoret for å få innblikk i virksomheten. Til sammen 11 informanter er intervjuet. I intervjuene med ledere og mellomledere i virksomhetene ble det stilt en del spørsmål, der det var fire spørsmålsstillinger man ønsket svar på: Hvordan er informasjon om Servicekontoret formidlet, og hvem har mottatt informasjon? Hvordan er tilbudet blitt benyttet i deres organisasjon? Positive eller negative opplevelser? På hvilken måte synes brukere av Servicekontoret at tilbudet kan bli bedre? I tillegg har respondentene kommet med andre kommentarer og innspill som har sammenheng med tilbudet.

7 6 3.2 Brukerundersøkelse blant alle navngitte brukere ved Servicekontoret Det er gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant alle 450 pasientene som er registrert med navn hos Servicekontoret. En del saker, ca 200, er gjennomført uten at det er registrert navn på pasienten. Det kan dreie seg om at det for eksempel er nærmeste leder som tar kontakt for en forespørsel for en ansatt, uten at den ansatte blir identifisert. Det ble utviklet et enkelt spørreskjema basert på problemstillingene i denne evalueringen, dvs. arbeidssted, pasientens sykmeldingsstatus (sykmeldt eller i fare for å bli sykmeldt), diagnose, hvilke tjenester som den enkelte hadde mottatt fra Servicekontoret og en vurdering av disse tjenestene. Brukerundersøkelsen belyser også blant annet om Servicekontoret bidrar til å bedre tjenestene fra arbeidsgiveren (kvalitetsforbedring), og om tjenesten ser ut til å ha andre effekter enn å redusere sykefravær, for eksempel om den har bidratt til å unngå eller forsinke utstøting eller uførepensjonering. Spørreskjemaet som er benyttet ligger som vedlegg til rapporten. 3.3 Registerdata fra Servicekontoret I sin virksomhet registrerer Servicekontoret rutinemessig en rekke opplysninger om de pasientene som tar kontakt, og aktivitet knyttet til hver enkelt sak. Her registreres bl.a. arbeidssted, dato for kontakt, medisinsk problemstilling (diagnose), hvilke tiltak som iverksettes, forventet ventetid og oppnådd ventetid for behandling eller undersøkelse samt tidsbruken pr. sak ved Servicekontoret. En anonymisert utgave av registerdata er stilt til disposisjon for SINTEF for bruk i evalueringen. Forventet ventetid Mange av pasientene som tar kontakt står i helsekø for enten en undersøkelse eller en behandling. Noen av disse har fått opplysninger om sin forventede ventetid, ved at de har mottatt timebekreftelse eller et brev fra instansen som har mottatt henvisningen. Andre kjenner ikke forventet ventetid. I disse tilfellene har Servicekontoret registrert tilsvarende opplysninger som er hentet fra nettstedet Fritt sykehusvalg, ut fra det aktuelle medisinske fagområde og aktuelt behandlingssted. Oppnådd ventetid Servicekontoret registrerer den ventetid som de oppnår for pasienten ved å finne nytt tilbud. Differansen mellom forventet ventetid og oppnådd ventetid kalles for innspart ventetid, og er utgangspunktet for de økonomiske beregningene (se avsnitt 4.7). 3.4 Sykefravær i Oslo kommune Sykefraværsdata i kommunen er detaljert registrert i hver virksomhet. Vi har benyttet data etter bydel, og gir også en oversikt over sykefravær i sykehjemmene. Fordi Raskere tilbake ble iverksatt i siste del av 2007 har vi regnet året 2007 som et utgangspunkt (baseline), og 2008 som forsøksår. Analysene baserer seg på endringer i sykefraværsnivået i disse to årene. 3.5 Ventetider fra Norsk pasientregister Det er utarbeidet en oversikt basert på den ordinære ventelistestatistikken fordelt på fagområder innen somatikk. Dette benyttes for å supplere ventetidsberegningene fra Servicekontoret. 3.6 Data fra to andre tilsvarende tilbud: Vertikal Helseforsikring og Pasienthjelpere i Hedmark Det ble i 2007 gjennomført et prøveprosjekt i fire kommuner i Hedmark. Her ble det ansatt en pasienthjelper i hver kommune som skulle assistere pasienter som hadde henvisning fra lege. Pasientrådgiverne skulle rådgi pasientene om mulige behandlingsopplegg og informere om ulike

8 7 behandlingssteder og ventetider. Funksjonen til pasientrådgiverne i Hedmark har store likhetspunkter med Servicekontoret i Oslo kommune, bortsett fra at det ved Servicekontoret ikke er noe krav om å ha henvisning for å ta kontakt. Prøveprosjektet i Hedmark ble evaluert av SINTEF Helse i 2008, og vi har foretatt en del sammenligninger om pasientsammensetning og ressursutnyttelse. En brukerundersøkelse som ble gjennomført på en lignende måte som ved Raskere tilbake. Det er også gjennomgått virksomhetsdata fra Vertikal Helseforsikring for å vurdere pasientsammensetningen og omfanget av antall henvendelser til Servicekontoret. 4 Resultater I dette kapitlet presenteres først en oppsummering av intervju med Servicekontoret, en presentasjon av pasientdata som er registrert ved Servicekontoret, dernest resultatene fra brukerundersøkelsen og en oppsummering av intervjuene av virksomhetsledere, ansatte og representanter for administrasjonen i Oslo kommune. Det presenteres så en beskrivelse av kapasitetsutnyttelsen ved Servicekontoret som ses opp mot to lignende tilbud. Videre presenteres det bakgrunnsdata som er samlet inn om sykefravær og ventetider. Til slutt blir det foretatt kostnyttebetraktninger om tiltaket i et avsluttende avsnitt. 4.1 Hvordan jobber Servicekontoret Informasjonen i dette avsnitt er basert på informasjonsmateriell (brosjyrer og powerpointpresentasjoner) og på intervjuer med medarbeiderne ved Servicekontoret. Disse medarbeiderne refereres til som Servicekontoret i det følgende. Servicekontoret ser på seg selv som en koordinator og katalysator, som gir informasjon og hjelper mennesker som er, eller står i fare for å bli sykmeldt, raskere gjennom systemet. Servicekontoret mener at de kan assistere aktørene i en sykefraværsprosess, men de kan ikke overta ansvaret fra arbeidsgiver, NAV eller fastlege. Det er i dag, i følge Servicekontoret, stor kunnskapsmangel om rettigheter og plikter hos de ovennevnte aktørene. Servicekontoret passer på at ingenting blir glemt, og at ansatte får rett og rask behandling. Pasientenes rettigheter og plikter er i fokus. Servicekontoret opplyser at de har kompetanse og kunnskap om helsetjenester både for somatiske lidelser og for psykisk helsevern. I ca. 2/3 av tilfellene er det de ansatte som tar kontakt selv, mens i ca. 1/3 av tilfellene tar andre kontakt på ansattes vegne. Servicekontoret oppgir at det ofte er ledere som ringer i forbindelse med sykefravær. En viktig del av kontorets oppgave er å identifisere problemene sammen med pasienten, spesielt der det er sammensatte, diffuse lidelser. Det egentlige problemet stemmer, i følge Servicekontoret, ikke alltid overens med hva pasienten er henvist for. Pasienten kommer seg derfor ikke videre i systemet. Nøstejobben er en stor del av oppgaven. Pasienten gir Servicekontoret en fullmakt og en kort oppsummering av hva som er problemet. Fullmakten mottas alt fra første dag til noen måneder etter kontakt er opprettet. Henvisning følger ikke alltid med. Når fullmakten er Servicekontoret i hende, tar de kontakt med spesialisthelsetjenesten, primærlege, NAV eller arbeidsgiver på vegne av, og i samarbeid med, pasienten. I følge Servicekontoret kjenner pasienten dette som trygt og føler at tiltak skjer på deres egne premisser. Pasienten er ofte usikker hvor han/hun er i systemet og hvor veien går videre, noe Servicekontoret kan hjelpe pasienten med å finne ut av. Siden Servicekontoret er en tredjepart er det mindre press på pasienten enn det er overfor en arbeidsgiver. Etter at kontakten med Servicekontoret er avsluttet, er det en oppfølgingssamtale med pasienten. Saker kan alltids åpnes igjen ved behov.

9 8 I tillegg til å følge opp enkeltsaker (pasienter) har Servicekontoret også oppgaver på systemnivå, ved at de har en rådgivningsfunksjon overfor virksomhetslederne. Servicekontoret gir veiledning om arbeidsgivers plikter til oppfølging av sykmeldte i henhold til Arbeidsmiljøloven og arbeidsgiverens utvidede rolle etter endringene i loven 1. mars Data fra Servicekontoret Pr. 26. mai 2009 er det registrert data om i alt 657 pasienter siden Servicekontoret startet sin virksomhet i oktober Av disse sakene er 57 % registrert som avsluttet. Hver pasient kan ha en eller flere kontakter med Servicekontoret, det er derfor registrert data om i alt 1507 pasientkontakter eller pasientaktiviteter, der intervallet strekker seg fra 1 og opp til 13 pasientkontakter. I gjennomsnitt har hver pasient 2,3 pasientkontakter Figur 4.1: Antall pasientkontakter/pasientaktiviteter pr. pasient registrert ved Servicekontoret Pasientsammensetning Av de som tok kontakt med Servicekontoret var 88 % kvinner De hadde en gjennomsnittsalder på 45 år. De fleste (87 %) av pasientene blir registrert med en hoveddiagnose. Det er benyttet både diagnosesystemet som benyttes av primærleger (ICPC), og det som benyttes av spesialisthelsetjenesten (ICD-10). Ut fra primærlegediagnosen er 37 % av pasientene registrert med diagnose knyttet til muskelskjelettsystemet, 15 % til allment og uspesifisert og 15 % til psykiske lidelser (figur 4.2).

10 9 Sosiale problemer Kvinnelige kjønnsorganer Svangerskap etc. Urinveier Endokrine Hud Luftveier Psykisk Nervesystem Muskel og skjelett Hjert-kar Øre Øye Fordøyelsessystem Blod, etc. Allment og uspesifisert Uoppgitt Figur 4.2: Andel sykdommer, gruppert etter ICPC koder, blant alle som var i kontakt med Servicekontoret. Prosent Virksomhetenes bruk av Raskere tilbake De ulike virksomhetene i Oslo kommune har benyttet tilbudet i svært ulikt omfang. Figuren nedenfor viser antall pasienter som har tatt kontakt med Servicekontoret.

11 10 Utviklings- og Kompetanseetaten 1 Utdanningsetaten 6 Trafikketaten 2 Tannhelsetjenesten Oslo KF 7 SYKEHJEMSETATEN 149 Rusmiddeletaten 14 Park- og idrettsetaten Oslo Pensjonsforsikring 1 3 Oslo Kommune Bydel Østensjø 79 Oslo Kommune Bydel Vestre Aker Oslo Kommune Bydel Ullern Oslo Kommune Bydel Søndre Nordstrand 52 Oslo Kommune Bydel Stovner 16 Oslo Kommune Bydel St. Hanshaugen 5 Oslo Kommune Bydel Sagene 10 Oslo Kommune Bydel Nordstrand 51 Oslo Kommune Bydel Nordre Aker 44 Oslo Kommune Bydel Grünerløkka 8 Oslo Kommune Bydel Grorud 15 Oslo Kommune Bydel Gamle Oslo 24 Oslo Kommune Bydel Frogner 35 Oslo Kommune Bydel Bjerke 22 Oslo Kommune Bydel Alna 30 LEGEVAKTEN 5 Gravferdsetaten Friluftsetaten Byrådsavd. for velferd og sos. tjenester Bydel Nordstrand Bydel Alna Brann- og redningsetaten Barne- og Familieetaten Arbeidstreningsbedriften Oslo KF Antall pasienter Figur 4.3. Antall pasienter med kontakt med Raskere tilbake. Oktober mai 2009 De aller fleste sykehjemmene har benyttet ordningen under ti ganger, mens det er åtte bydeler

12 11 hvor de ansatte til sammen har benyttet tilbudet mer enn 20 ganger fram til nå. Dette er også påvirket av at ikke alle bydeler og sykehjem har hatt tilbudet i hele prosjektperioden. Om man ser bruken av Servicekontoret opp mot antall ansatte i hver virksomhet, har Oslo Forsikring laget en noe mer aggregert statistikk. Basert på disse tallene har vi laget denne figuren: Bruk av tjenestene etter arbeidssted Park og idrettsetaten 1,8 Gravferdsetaten 0,8 Oslo Pensjonsforsikring AS 1,9 Trafikketaten 2,4 Friluftsetaten 0,9 Utviklings og kompetanseetaten 0,5 Utdanningsetaten 0,1 Brann- og redningsetaten 0,5 Tannhelsetjenesten 3,7 Sykehjemsetaten 5,1 Rusmiddeletaten 3,2 Legevakten 2,1 Helse og velferdsetaten 0,0 Barne- og Familietaten 0,7 Bydel Østensjø 7,3 Bydel Vestre Aker 4,6 Bydel Ullern 8,3 Bydel S. Nordstrand 7,3 Bydel Stovner 2,3 Bydel St. Hanshaugen 1,4 Bydel Sagene 1,7 Bydel Nordstrand 6,8 Bydel Nordre Aker 5,7 Bydel Grünerløkka 1,1 Bydel Grorud Bydel Gamle Oslo 2,6 2,7 Bydel Frogner 6,8 Bydel Bjerke 3,5 Bydel Alna 2,6 Arbeidstreningsbedriften 6,1 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 Prosent av antall ansatte Figur 4.4: Bruk av Servicekontoret, i prosent av antall ansatte etter virksomhet. Oktober mai 2009

13 Innsparinger i ventetid Registreringene ved Servicekontoret gjør det mulig å beregne innsparing i ventetid for pasientene. Disse beregningene viser: Gjennomsnittlig forventet ventetid for 153 pasienter for spesialistvurdering: 155 dager Gjennomsnittlig oppnådd ventetid: 34 dager => Til sammen spart = dager, eller 51 år i kø for spesialistvurdering Gjennomsnittlig forventet ventetid for 52 pasienter for behandling: 168 dager Gjennomsnittlig oppnådd ventetid: 45 dager => Til sammen spart = 6384 dager, eller 17,5 år i kø for behandling For de resterende 469 pasienten er det ikke registrert ventetidsdata. Det kan skyldes at disse sakene ennå ikke er avsluttet, at problemstillingen i disse sakene ikke er lang ventetid, men heller andre ting som Servicekontoret assisterer med, eller at det ikke foreligger ventetidsinformasjon. Sannsynligvis vil mange av disse pasientene også oppleve kortere ventetider, men det er altså ikke dokumentert Antall saker kapasitetsutnyttelse Ved å se på antall saker som registreres hver måned kan man danne seg et bilde av kapasitetsutnyttelsen ved Servicekontoret (se figur 4.5) Okt 07 Nov 07 Des 07 Jan 08 Feb 08 Mar 08 Apr 08 Mai 08 Jun 08 Jul 08 Aug 08 Sep 08 Okt 08 Nov 08 Des 08 Jan 09 Feb 09 Mar 09 Apr 09 Mai 09 Antall registrerte henvendelser Antall registerte nye brukere Antall avsluttet Figur 4.5: Saksproduksjonen ved Servicekontoret etter måned. Antall registrerte hendelser eller henvendelser, antall nye registrerte brukere og antall avsluttede saker Figuren viser at det er en viss aktivitetsøkning i løpet av forsøksperioden. Det er for eksempel registrert 214 nye brukere i de fire første månedene i 2009, sammenlignet med 112 i tilsvarende periode i I starten av 2009 ble det delt ut et servicekort med informasjon om ordningen til

14 13 alle ansatte. Det kan virke som om dette har medført en økning i antall henvendelser til Servicekontoret. 4.3 Intervjuer med virksomhetene og to administrative enheter i kommunen Her presenteres en oppsummering av erfaringene til ledere og mellomledere ved fem av virksomhetene som har benyttet Servicekontoret, noen som hadde benyttet tilbudet forholdsvis mye og noen som hadde benyttet det i mindre grad. Til slutt oppsummeres synspunktene til to representanter fra den sentrale kommuneadministrasjon, en som representerte Byrådsavdelingen for finans og utvikling og en fra Byrådsavdelingen for velferd og sosiale tjenester. Sistnevnte var for øvrig også representant i styringsgruppen til Raskere tilbake. Virksomhetenes erfaringer Alle virksomhetene som har blitt intervjuet har hatt besøk av representanter for Servicekontoret. For hovedvekten av enhetene er det ledere som har blitt prioritert i formidling av informasjon. Generelt mener alle enhetene at det er blitt gitt mye og entusiastisk informasjon om tilbudet. Det er formidlet informasjon gjennom møter, kurs, e-poster, skriv, rutinebeskrivelser og visittkort fra Servicekontoret. Det er varierende i hvor stor grad de forskjellige enhetene har informert ledere og sine ansatte om tilbudet. Hvordan tilbudet er blitt brukt? Alle respondentene mente at det i de fleste tilfellene var leder som veiledet de ansatte til å ringe til Raskere tilbake, og at det var få ansatte som gjorde det på egen hånd. Tallene fra Servicekontoret viste at hvor mye, og hva, de ble brukt til, varierte mye mellom de forskjellige virksomhetene, det varierte også innad i de enkelte virksomhetene. Ansatte og ledere i Oslo kommune har brukt Servicekontoret til: Styrere/ledere har ringt Servicekontoret for å få råd/veiledning om sykefraværsoppfølging Ansatte har ringt Servicekontoret for samtale og veiledning. Ansatte har fått raskere time hos spesialist. Ansatte har følt at de har fått hjelp og like viktig var det at de fikk noen å snakke med. Opplevelsen av at noen tar ansvaret, gjør i seg selv at man kjenner seg friskere. Ansatte har fått raskere operasjon Ledere og ansatte har fått hjelp til å håndtere vanskelige saker angående tilrettelegging og lignende, spesielt hvis andre aktører (fastlege og NAV) svikter. Servicekontoret har gitt hjelp til å få ulike instanser til å samhandle Positive tilbakemeldinger og oppfatninger om Servicekontoret Et utvalg av utsagn fra intervjuene illustrerer de positive tilbakemeldingene: Alle som har vært i kontakt med ordningen føler at de har fått hjelp. Servicekontoret gir gode råd om tilrettelegging for ansatte og er en god rådgivningstjeneste for ledere. Det er en del eksempler på at ansatte har fått raskere behandling og raskere operative inngrep gjennom ordningen. Servicekontoret hjelper til med å gi et smartere tilbud for de ansatte og er god til planlegging av behandlingsforløp. Det gir en god signaleffekt til de ansatte at ledere bruker Servicekontoret for å hjelpe ansatte tilbake i jobb.

15 14 Negative tilbakemeldinger Et utvalg av utsagn fra intervjuene illustrerer noen av de negative tilbakemeldingene: Tiltaket vises ikke i sykefraværsstatistikken. Ansatte har vært utsatt for negative holdninger i behandlingsapparatet da det blir ansett som sniking i køen. Servicekontoret mangler tilbud innenfor psykisk helsevern. De ansatte tror ikke tilbudet gjelder deres plager. Det må bli bedre informasjon om hvilke plager som Servicekontoret kan hjelpe til med. Spesielt når det gjelder diffuse plager og sammensatte lidelser. Ved henvendelse til Servicekontoret fikk en ansatt spørsmål om det kunne være noe psykisk, noe den ansatte ikke likte. Etter at leder har henvist en ansatt til Servicekontoret så går dialogen bare mellom Servicekontoret og de ansatte, det er et ønske at ledelsen får vite om det er tatt kontakt med ansatte. Det vil være lettere å snakke med sykemeldte om hva som skjer med den sykemeldte, hvis ledelsen hadde mer informasjon. Ønskelig å få vite dato når ansatte har tatt kontakt med Raskere tilbake Det er altfor mange prosjekter fra kommunen vi er nødt til å sette oss inn i. Vi drukner i informasjon. Har ikke tid til å følge opp alt som detter inn. Prosjekter som dette stjeler mye tid fra viktigere ting. Forbedringspotensiale Det ble påpekt at det er vanskelig å finne hjemmesiden til Servicekontoret på nettet, i tillegg burde intranett i større grad blitt brukt. Det kom forslag om å legge ut solskinnshistorier på nettet slik at de ansatte ser at tilbudet virker og at det da vil være lettere å ta kontakt selv. Det kom flere tilbakemeldinger på at det var vanskelig å skjønne omfanget av tjenestene til Raskere tilbake. Spesielt når det gjelder psykiske problemstillinger, sammensatte lidelser og mer diffuse lidelser. Servicekontoret må bli bedre i å formidle hvilke tjenester de kan tilby. Hvis Servicekontoret blir innført som en del av sykefraværsoppfølgingsrutinene ville tilbudet bli benyttet oftere. Det bør finnes en rutine for å gi informasjon om Servicekontoret til nyansatte og nye ledere. Samkjøre Oslo kommunes Servicekontor med andre aktører som gir lignende tilbud. Andre kommentarer Andre tilbud som Fritt sykehusvalg, virksomhetenes bedriftshelsetjeneste og lignende ble benyttet som substitutt og i tillegg til Servicekontoret. Enkelte ledere var usikre på hvilket tilbud som skulle benyttes for de ansatte. Flere ledere benyttet NAV Arbeidslivssenter for assistanse og veiledning for oppfølging av sykmeldte. Oppsummering Det er stor enighet om at Servicekontoret er et godt tilbud, og solskinnshistoriene om ansatte som har kommet raskere til operasjon og behandling er mange. Flere skryter av rådgivingstjenesten som Servicekontoret tilbyr, og generelt har respondentene et veldig godt inntrykk av rådgiverne og kompetansen ved Servicekontoret. Informasjonen fra Servicekontoret synliggjør og vektlegger kompetanse på helsetjenester, både innen somatikk og psykisk helsevern. På tross av dette virker det som om denne informasjonen ikke når helt fram. De fleste har fått med seg at Servicekontoret kan hjelpe med å få fortgang i

16 15 prosessen når det gjelder somatiske lidelser Det er mer usikkert hva Servicekontoret kan hjelpe til med ved psykiske lidelser og sammensatte/diffuse lidelser. Vi er usikre på alle funksjonalitetene til Raskere tilbake, vi har ikke helt oversikt over alt de kan bidra med. Vi ønsker bedre informasjon om hva de gjør og ikke gjør. Hva bidrar de egentlig med? Tendensen er at det er ledere i de forskjellige virksomhetene som avgjør hvor mye tilbudet blir brukt. Det er ofte ledere som tar ansvar for å hjelpe ansatte til å ta kontakt med Servicekontoret. Det kan være en av grunnene til skjevhet i bruk av tilbudet mellom virksomheter. Videre er det usikkerhet rundt hvilken rolle Servicekontoret har sammenlignet med andre tilbud som skal gjøre lignende oppgaver, for eksempel bedriftshelsetjenesten, NAV og Fritt sykehusvalg. Erfaringene fra administrasjonen i Oslo kommune De overordnede erfaringene fra prosjektet Raskere tilbake er at det ses på som et vellykket prosjekt. Basert både på historier via virksomhetsledere og månedsrapportene fra Servicekontoret, bidrar prosjektet både økonomisk og på andre måter. Det anses som positivt at Servicekontoret hjelper Oslo kommune som arbeidsgiver å følge opp det utvidede ansvaret som ble gitt for oppfølging av sykmeldte i og med lovendringene 1. mars Prosjektet bidrar både på systemnivå ved å veilede og informere virksomhetsledere om muligheter og virkemidler, og på individnivå ved å ivareta den enkelte ansatte som er sykmeldt eller står i fare for å bli sykmeldt. Ingen av informantene synes tilbudet er et spesielt kostbart tilbud for Oslo kommune. En av informantene hadde endog selv erfaring med tjenestene og var meget imponert og svært fornøyd. De hadde ikke noen forklaring på hvorfor tjenesten ikke er tatt i bruk i enda større grad enn tilfellet er. 4.4 Pasientundersøkelse Det ble i begynnelsen av juni 2009 sendt ut spørreskjema til 450 pasienter, dvs. de pasienter som er registrert med navn i databasen ved Servicekontoret. I alt 21 konvolutter kom i retur med adresse ukjent. Brutto utvalg er derfor 429 pasienter. Antall svar som var kommet inn pr. 24. juni var 152, dvs. en svarprosent på 35 %. Spørreskjemaet er gjengitt i vedlegg. Jeg skulle ønske Servicekontoret kunne trylle for jeg vil fortere tilbake på jobb. Men sykehus har så mange de skal behandle Representativitet For å vurdere undersøkelsens representativitet må man se på svarandelen og på fordelingen i kjennemerker for utvalget i undersøkelsen sammenlignet med studiepopulasjonen. Vi ser her på fordelingen etter arbeidssted (figur 4.6) og sykdom/ plage (figur 4.7).

17 16 skole/sfo Bydelsadministrasjon Omsorgsbolig Omsorgsbolig for puh Pedagogisk fagsenter Helsestasjon Sosialkontor/barnevern Barnehage Hjemmesykepleie Aldershjem Sykehjem Annet Antall svar. Prosent (N=152) Figur 4.6: Svarfordeling etter arbeidssted. Prosent. Kvinnelige kjønnsorganer (inklusive bryster) Enokringe, metaboliske og ernæringsmessige problemer 3 3 Hud 1 Luftveier 3 Psykisk 23 Nervesystemet 5 Muskel og skjelett systemet 50 Hjerte-karsystemet 4 Øye Fordøyelsessystemet 1 2 Allment og uspesifisert Figur 4.7: Svarfordeling etter sykdom eller plage. ICPC koder. Prosent.

18 17 Det er kommet inn flest svar fra ansatte i barnehage (26 prosent) og sykehjem (22 prosent). Fordelingen av svar etter sykdom eller plage, gruppert etter ICPC systemet, viser at plager i muskel- og skjelettsystemet forekommer hos 50 prosent av de som har svart (spørsmål 5). Den andre store gruppen er psykiske lidelser. Inkludert utbrenthet og depresjon utgjør det 23 prosent av svarene. Vår vurdering av representativitet i brukerundersøkelsen Det kan se ut til at det er en viss skjevhet i diagnosefordelingen: I svarene er det ca en av fire som svarer at de har psykiske lidelser, mot om lag 15 % i totalpopulasjonen. På den annen side merker vi oss at Servicekontoret oppgir over 30 % av pasientpopulasjonens diagnoser som uoppgitt eller uspesifisert. Det er mulig det er pasienter fra denne gruppen som står for overrepresentasjonen av psykiske lidelser og muskel/skjelett lidelser i spørreskjemabesvarelsene. I alt 22 % av svarene er fra sykehjem, det stemmer bra med opplysningene fra Servicekontoret. Svarprosenten er lav, det er ca to av tre pasienter som ikke har svart på undersøkelsen. Svarprosenten er likevel ikke lavere enn vanlig i slike undersøkelser, der det ikke er foretatt purring. Selv om man her ikke har en 100 % representativ utvalgsundersøkelse har vi mottatt over 150 svar, og det gir etter vårt syn relevant informasjon om brukernes opplevelser av tjenesten Årsak til kontakt og status i dag I alt 64 % av pasientene som tok kontakt med Servicekontoret var sykmeldte, mens 22 % sto i fare for å bli sykmeldte (spørsmål 2, se spørreskjemaet i vedlegget). Blant de 14 % som tok kontakt av andre årsaker var det for det meste lang ventetid som ble oppgitt, dernest ønske om rehabilitering, eller de tok kontakt av andre årsaker. Når det gjelder situasjonen da brukerundersøkelsen ble gjennomført var 47 % i arbeid/friskmeldt, 22 % sykmeldte, 17 % på tiltak gjennom NAV mens 14 % oppga at de var delvis sykmeldte, jobbet redusert eller hadde kombinasjoner av tiltak (spørsmål 14) Henvisning, ventetid og sykefravær 24 prosent av pasientene var henvist til en undersøkelse, 19 prosent til behandling og 36 prosent til både undersøkelse og behandling før de tok kontakt med Servicekontoret (spørsmål 3, se figur 4.8). Det betyr at de aller fleste (87 %) av pasienten hadde en henvisning når de tok kontakt med Servicekontoret.

19 Undersøkelse Behandlling Begge deler Hadde ikke henvisning Henvisningstatus. Prosent (n=152) Figur 4.8: Andel som hadde legehenvisning til undersøkelse eller behandling. Prosent. I alt 44 prosent av de spurte svarte at tjenestene de har fått fra Servicekontoret hadde vært med på å fremskynde behandlingstiden, 31 prosent svarte at tjenestene har hjulpet dem til å få riktig behandling, og 24 prosent at tjenestene har vært med på å synliggjøre rettigheter overfor trygd eller helsevesen (spørsmål 10, se figur 4.9). For dette spørsmålet er det er en stor andel ubesvart, henholdsvis 28, 41 og 46 prosent på de tre spørsmålene Prosent ja Figur 4.9: Fremskynde behandlingstid Få riktig behandling Synliggjort rettigheter Har tjenestene du har fått fra Servicekontoret vært med på å: fremskynde behandling, få riktig behandling, og få synliggjort rettigheter overfor trygd eller helsevesen (spørsmål 10). Prosent ja-svar. N = 152.

20 19 Spørsmål handlet om synspunkter på effekten av tilbudet, dvs. om man hadde unngått sykmelding, om man har fått raskere behandling eller undersøkelse og om eventuell sykmelding hadde blitt forkortet som følge av tjenester fra Servicekontoret (figur 4.10). I alt 55 prosent svarte at de trodde de fikk raskere undersøkelse eller behandling ved at de fikk hjelp av Servicekontoret, 16 prosent svarte at de trodde tjenestene fra Servicekontoret gjorde at de ikke ble sykmeldt, mens 24 prosent mente at sykmeldingsperioden ble kortere ved at de fikk hjelp fra Servicekontoret (figur 4.10) Ja Nei Vet ikke Ubesvart Unngått sykmelding Raskere behandling Kortere sykmelding Figur 4.10: Svarfordeling på spørsmål 11 til 13. Tror du tjenestene fra Servicekontoret har gjort at du har unngått: sykemelding, fått raskere undersøkelse eller behandling, eller kortere sykemelding?. Prosent Hva gjorde Servicekontoret? For å finne nærmere ut av hva Servicekontoret bisto med av hjelp til pasientene ble det undersøkt hvilke etater pasientene fikk hjelp med å komme i kontakt med (figur 4.11). I undersøkelsen kunne pasientene krysse av på mer enn ett svaralternativ, derfor er summen av svaralternativ i figuren 105, det betyr at 8 pasienter svarte på mer enn et alternativ. De fleste av pasientene fikk hjelp til å komme i kontakt med helsevesenet, eller fikk annnen type hjelp.

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling VEDLEGG Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling Tabell v8.1 Ventetidsfordeling i prosent 1 tertial 2002 til. Ordinært avviklede henvisninger til innleggelse. Ventet 2002 2003 2004 2005 2006 Antall

Detaljer

Muligheter og begrensninger

Muligheter og begrensninger Offentlig helsestatistikk om ventetider og ventelister Muligheter og begrensninger Olav Valen Slåttebrekk 1 Hva måles i ventelistestatistikken? Øyeblikkstall Antall ventende på et tidspunkt Periodetall

Detaljer

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF 25. februar 2009 1 Kort om prioriteringsforskriften Hvorfor et nasjonalt prosjekt? Om prosjektet

Detaljer

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider.

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider. Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: 08/02142-67 Vår ref.: 2011/00697-15/413/ Silseth Dato: 15.10.2012 FRISTBRUDD OG LANGE VENTETIDER I HELSEFORETAKENE Det vises til brev datert 12.9.2012.

Detaljer

Organisering av RHFets prosjekt

Organisering av RHFets prosjekt Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Langtidsventende Organisering av RHFets

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

SSHF virksomhetsrapport des 2015

SSHF virksomhetsrapport des 2015 SSHF virksomhetsrapport des 2015 (Styresak 006-2016) Styrepresentasjon 28.jan 2016 2 Del 1: Kvalitet og styringsindikatorer 3. Kvalitet og pasientbehandling Gjennomsnittlig ventetid er under 65 dager Pasienter

Detaljer

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Strategi 2020 - kompetanse Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Tilgang på medarbeidere i nasjonalt perspektiv Basert på en fremskriving med dagens produktivitet o Økt behov for helsepersonell fra 230.000 til

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 26.01.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd Arkivsak 0 2010/5518/012 RAPPORT TIL

Detaljer

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014.

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall godkjente hovedspesialiteter per hovedspesialitet V40 ANTHOVSP:

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister Rapport IS-2390 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 11/2015 Bestillingsnummer: IS-2390 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9 Rapport IS-2349 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2349 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at det ble gitt totalt 1 040 nye spesialistgodkjenninger

Detaljer

Resultat og tiltaksrapport kvalitet Helse Finnmark HF - November 2013

Resultat og tiltaksrapport kvalitet Helse Finnmark HF - November 2013 Resultat og tiltaksrapport kvalitet Helse Finnmark HF - November 2013 1.0 Bakgrunn Helse Finnmarks kvalitetsstrategi skal gi økt fokus på kvalitet, og sikre detaljerte kvalitetsresultater til de ulike

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd Arkivsak 0 10/5518 Styret har bedt

Detaljer

Olaf Tvede. Medisinske og odontologiske spesialiteter ved norske læresteder: Status og vurdering av rekrutteringsforholdene til forskning

Olaf Tvede. Medisinske og odontologiske spesialiteter ved norske læresteder: Status og vurdering av rekrutteringsforholdene til forskning Olaf Tvede Medisinske og odontologiske spesialiteter ved norske læresteder: Status og vurdering av rekrutteringsforholdene til forskning NIFU skriftserie nr. 14/2002 NIFU Norsk institutt for studier av

Detaljer

Fristbrudd ved periodeslutt per fagområde, divisjon og avdeling

Fristbrudd ved periodeslutt per fagområde, divisjon og avdeling Fristbrudd ved periodeslutt per fagområde, divisjon og avdeling I oppstillingen nedenfor er antall og prosent fristbrudd per fagområde gjengitt. Fristbrudd ved periodeslutt i tall og % 0 10 20 30 40 50

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Saksbehandler: Lise Skår Arkiv: 260 Arkivsaksnr.: 14/3664

Saksbehandler: Lise Skår Arkiv: 260 Arkivsaksnr.: 14/3664 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lise Skår Arkiv: 260 Arkivsaksnr.: 14/3664 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg administrasjon HELSEFORSIKRING FOR ANSATTE Forslag til vedtak: Hovedutvalg administrasjon tar saken

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2012

Ventetider og pasientrettigheter 2012 IS-2053 Ventetider og pasientrettigheter Norsk pasientregister Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter Utgitt: 03/2013 Bestillingsnummer: IS-2053 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak 1. halvår 2005 Statistikk for Regionale Helseforetak Nøkkeltall 1. halvår 2005 Mottatte saker: Første halvår 2005 har Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) mottatt 1 416 pasientklager som gjelder behandling

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2013 Januar 2014 Oslo kommune Helseetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2013 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge brukernes opplevelse

Detaljer

Sykefravær, ventetider og helseforsikringer

Sykefravær, ventetider og helseforsikringer Sykefravær, ventetider og helseforsikringer - to prosjekter finansiert av NHOs arbeidsmiljøfond Den norske Forsikringsforening - medlemsmøte Oslo, 25. november 2015 Karin Dyrstad, Karl-Gerhard Hem, Thomas

Detaljer

Antall ventende og ventetid i Helse Stavanger

Antall ventende og ventetid i Helse Stavanger RAPPORT TIL STYRET OM VENTETID OG FRISTBRUDD I styresak 080/09O fikk styret en bred orientering om utviklingen i ventetid og fristbrudd ved SUS. Styret ba om fortløpende rapportering av utviklingen til

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

NSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009

NSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 NSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Kristin Dahlen Roar Brenden Krav til datakvalitet Hva brukes pasientdataene til og hvordan kan de bli gode nok? Eksempel på god/ dårlig datakvalitet

Detaljer

Veiviser for distribuert registrering av forventet ventetid på www.frittsykehusvalg.no

Veiviser for distribuert registrering av forventet ventetid på www.frittsykehusvalg.no Veiviser for distribuert registrering av forventet ventetid på www.frittsykehusvalg.no Distribuert registrering = oppdatering av forventet ventetid utført av institusjonen selv ved pålogging på www.frittsykehusvalg.no

Detaljer

Plan for oppfølging av ventetid, pasientforløp og effektivitet i 2015. Sykehuset Innlandet

Plan for oppfølging av ventetid, pasientforløp og effektivitet i 2015. Sykehuset Innlandet Plan for oppfølging av ventetid, pasientforløp og effektivitet i 2015 Sykehuset Innlandet Utfordringsbildet Gjennomførte tiltak Langtidsventende 2013-14 Kontakt med ventende for avklaring Oppfylling ledige

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

ÅRSMELDING HOVUDFOKUS I 2014 INFORMASJONSTJENESTEN FRITT SYKEHUSVALG

ÅRSMELDING HOVUDFOKUS I 2014 INFORMASJONSTJENESTEN FRITT SYKEHUSVALG ÅRSMELDING HOVUDFOKUS I 2014 INFORMASJONSTJENESTEN FRITT SYKEHUSVALG Fritt sykehusvalg Norge er en tjeneste som skal gi pasienter den informasjonen de trenger for å ta gode valg. Tjenesten ble etablert

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Slik skal vi gjøre det i nord!

Slik skal vi gjøre det i nord! Slik skal vi gjøre det i nord! Jan Norum fagdirektør Helse Nord RHF Disposisjon Bakgrunn Oppdragsdokumentet Tiltak som skal følges opp Priorteringsveilederne Implementeringen Utfordringer Helse Nord RHF

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Inger Cathrine Kann, Trygdeforskningsseminaret Bergen 2014. Håndheving av aktivitetskravet i Hedmark har redusert sykefraværet

Inger Cathrine Kann, Trygdeforskningsseminaret Bergen 2014. Håndheving av aktivitetskravet i Hedmark har redusert sykefraværet Inger Cathrine Kann, Trygdeforskningsseminaret Bergen 214 Håndheving av aktivitetskravet i Hedmark har redusert sykefraværet Artikkel av : Inger Cathrine Kann, Ivar Andreas Åsland Lima, Per Kristoffersen

Detaljer

Sykehuset Telemark - Offentlig journal

Sykehuset Telemark - Offentlig journal I, Inngående eksternt produsert, 03/00493-12 Oppsigelse Personalmappe - Operasjon Notodden Dok. dato: Arkivdel: Personalarkiv Arkivkode: 221 Inngående eksternt produsert, 03/00783-10 Oppsigelse Personalmappe

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Vertikal Helseassistanse AS Postboks 2803 Solli 0204 Oslo STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Telefon: 23 01 48 00 Faks: 23 01 48 50 post@vertikalhelse.no www.vertikalhelse.no Da Vertikal startet

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalensundersøkelsene ble utført 25. november 2009 på sykehus og i uke 48 (24.-26.

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalensundersøkelsene ble utført 2. juni 2010 på

Detaljer

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014. Laget av Ipsos MMI

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014. Laget av Ipsos MMI Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014 Laget av Ipsos MMI September 2014 Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Hovedfunn... 2 1.3 Metode og målgruppe... 4 2. Resultater

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland 078/10 O Rapport til Styret om ventetid og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland 078/10 O Rapport til Styret om ventetid og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 29.9.21 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland 78/1 O Rapport til Styret om ventetid og fristbrudd Arkivsak 21/445/12 RAPPORT TIL

Detaljer

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter?

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Prosjekt ventetid Samarbeidsprosjekt mellom Kontoret for Fritt sykehusvalg og Sykehuset Østfold Bakgrunn manglende måloppnåelse om ingen langtidsventende pasienter

Detaljer

Samarbeid med private

Samarbeid med private Sak 33/14 Vedlegg Samarbeid med private Innledning Styret i Helse Midt-Norge RHF har bedt om en orientering om helseforetaket bruk av private tilbydere for å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Ælvespeilet 10 des 2014 Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Raskere tilbake Side 2 NAV Telemark Raskere

Detaljer

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Innhold Forord Dette er forventet av deg dersom du blir syk Hovedprosess oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte

Oppfølging av sykmeldte Presentasjon Introduksjon: - Dagens Næringsliv 5.nov. 2008: Europas høyeste sykefravær Dobbelt så høyt som gjennomsnittet i OECD landene Hvilke grunner har vi for det? Ingen sier forsker Randi Wågø Aas

Detaljer

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Veileder IS-1200 Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Publikasjonens tittel: Utgitt: Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser

Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser ALNSFs Lederkonferanse, Bergen 01.09.08: Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsevesenet Berit Mørland Bakgrunn:

Detaljer

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksframlegg Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 26.01.2015 Barne- og ungekomiteen 27.01.2015

Detaljer

KONTORET FOR FRITT SYKEHUSVALG

KONTORET FOR FRITT SYKEHUSVALG Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. KONTORET FOR FRITT SYKEHUSVALG RESPEKT

Detaljer

Saksframlegg. Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2015/554-6623/2015 Saksbehandler: Terje Vestad Saksframlegg Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Detaljer

Rapport IS-2297. Ventetider og pasientrettigheter 2014 Norsk pasientregister

Rapport IS-2297. Ventetider og pasientrettigheter 2014 Norsk pasientregister Rapport IS-2297 Ventetider og pasientrettigheter 2014 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2014 Utgitt: 02/2015, 08/2015 Bestillingsnummer: IS-2297 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»?

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Forsikringskonferansen 29. januar 2013 Administrerende direktør Grethe Aasved Aleris Helse AS Innhold 1. Om Aleris Helse 2. Feltanalyse trender og

Detaljer

Ledelsesrapport. Oktober 2013

Ledelsesrapport. Oktober 2013 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Oktober Innhold 1. Oppsummering

Detaljer

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Informasjonsskriv til interesserte virksomheter Innhold 1. Generell informasjon... 1 1.1 Hvilke og hvor mange virksomheter skal delta i forsøket?... 2

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2011

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2011 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 011 Mars 01 Oslo kommune Helseetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 011 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge brukernes opplevelse

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Harald Morten Utness NAV Arbeidslivssenter Oppland Mobiltelefon: 45 27 05 50 harald.morten.utness@nav.no Mål Redusere sykefraværet Ansette

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

SYKEFRAVÆR. STATISTIKK OG OPPFØLGING

SYKEFRAVÆR. STATISTIKK OG OPPFØLGING Styresaknr. 34/07 REF: 2007/000294 SYKEFRAVÆR. STATISTIKK OG OPPFØLGING Saksbehandler: Kerstin Thoresen Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: AMU-sak: Sykefravær. Statistikk og oppfølging Saksbehandlers kommentar:

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

RAPPORT. Pasienthjelpere i fire kommuner i Hedmark baselinedata for evaluering. www.sintef.no. Karl-Gerhard Hem. SINTEF Helse Februar 2007

RAPPORT. Pasienthjelpere i fire kommuner i Hedmark baselinedata for evaluering. www.sintef.no. Karl-Gerhard Hem. SINTEF Helse Februar 2007 SINTEF A1112 RAPPORT Pasienthjelpere i fire kommuner i Hedmark baselinedata for evaluering Karl-Gerhard Hem SINTEF Helse Februar 2007 www.sintef.no 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn og mål...3 1.1 Behandlingsgaranti

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Hovedmålene ved sykefraværsoppfølgingsarbeidet Oppfølging av sykefraværet skal bidra til å finne løsninger og tilpasninger slik at den

Detaljer

Sykefraværsutvikling 2012, 2013 og 2014

Sykefraværsutvikling 2012, 2013 og 2014 Sykefraværsutvikling 2012, 2013 og 2014 Styremøtet april 2014 Tore Prestegard Utvikling av sykefraværet 2012-2013 12,00% 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2013 2012 2,00% 0,00% jan feb mar apr mai jun jul aug sep

Detaljer

www.sintef.no/helse/gruppe-for-arbeid-og-helse

www.sintef.no/helse/gruppe-for-arbeid-og-helse NAVN v/daglig leder/virksomhetsleder ADRESSE PNR STED Orgnr: Påminnelse for besvaring av: Spørreskjema om IA-arbeidet Rett før jul mottok dere et spørreskjema som skal besvares i forbindelse med evalueringen

Detaljer

WinMed Allmenn NPR. versjon 2.11. Databaserevisjon 2.9.7. www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER

WinMed Allmenn NPR. versjon 2.11. Databaserevisjon 2.9.7. www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER WinMed Allmenn NPR versjon 2.11 Databaserevisjon 2.9.7 www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER Tlf: 815 69 069 Fax: 21 93 63 01 E-post: firmapost@profdoc.no Bakgrunn...3 Hensikt...3 Endringer...3

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Saksframlegg Planlagt for fremleggelse i: Arkiv: 11/3018-1 Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Saksbehandler: Anne-Karin Nordmo SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE Forslag til vedtak:

Detaljer

Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte

Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte Gjeldende fra 1.5.2012 Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte Side 1 av 5 Innhold Innledning... 3 Henvisninger... 3 Generelt... 3 Lokale retningslinjer...

Detaljer

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Skisse til forprosjekt Mandat: Utarbeide en prosjektplan for forebygging av sykefravær

Detaljer

Stor interesse for forsøket

Stor interesse for forsøket Litt om oss Tinn Kommune ligger i øvre Telemark Det er i underkant av seks tusen innbyggere Vi har 559 faste årsverk ansatt i kommunen Forsøket med 365 dagers egenmelding er på et sykehjem med 96 ansatte

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/3254. Hovedutvalg helse og omsorg 01.10.2014

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/3254. Hovedutvalg helse og omsorg 01.10.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/3254 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg 01.10.2014 REFERATLISTEN - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG 01.10.2014 1. Budsjettoppfølging

Detaljer

Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler

Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler Ny IA- avtale Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler Utdanningsforbundet 16.03.2011 Hvorfor intensjonsavtale

Detaljer

Samhandlingsreformen, hvordan forholder et sykehus seg til endrede rammebetingelser?

Samhandlingsreformen, hvordan forholder et sykehus seg til endrede rammebetingelser? Samhandlingsreformen, hvordan forholder et sykehus seg til endrede rammebetingelser? DRGforum 6. Mars 2012 Økonomidirektør Gaute Jørgensen, Lovisenberg Diakonale Sykehus AS Disposisjon Kort om Lovisenberg

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

Løtenmodellen. En metode for redusert sykefravær gjennom bruk av

Løtenmodellen. En metode for redusert sykefravær gjennom bruk av Sammen om en bedre kommune Løtenmodellen En metode for redusert sykefravær gjennom bruk av Samarbeid mellom ansatt, leder, NAV og lege Økt lederkompetanse Bruk av avventende sykmelding Forebyggende arbeid

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Ventelister og og ventetid Hva venter pasientene på og hvordan er forholdet mellom ventelister og aktivitet i spesialisthelsetjenesten?

Ventelister og og ventetid Hva venter pasientene på og hvordan er forholdet mellom ventelister og aktivitet i spesialisthelsetjenesten? Rapport IS-2244 IS-1 Ventelister og og ventetid Hva venter pasientene på og hvordan er forholdet mellom ventelister og aktivitet i spesialisthelsetjenesten? Publikasjonens tittel: Ventelister og ventetid

Detaljer

Flaskehalser bit for bit. Om bedre ressursutnyttelse i poliklinikk. Karl-Arne Johannessen Sykehuspartner

Flaskehalser bit for bit. Om bedre ressursutnyttelse i poliklinikk. Karl-Arne Johannessen Sykehuspartner Flaskehalser bit for bit Om bedre ressursutnyttelse i poliklinikk Karl-Arne Johannessen Sykehuspartner Tematikk Hva Hvorfor - Hvordan Viktige forhold i et makro perspektiv Eksempler fra vårt arbeid fra

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG KJÆRE MEDARBEIDER! Knallhardt arbeid i treindustrien har over noen år forandret seg mot arbeid med færre fysiske utfordringer. I dag tilbringer over 50 % av de ansatte

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

Rapport Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010

Rapport Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Rapport Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Rapporten beskiver resultatene fra en spørreundersøkelse blant mottakere av praktisk bistand og hjemmesykepleie. Undersøkelsen er gjennomført i september

Detaljer