MØTEINNKALLING SAKSLISTE 9/14 14/112 GRUNNLOVSFESTING AV DET LOKALE SELVSTYRET 10/14 14/154 RETNINGSLINJER FOR SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2014

Transkript

1 Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: Det innkalles med dette til møte i FORMANNSKAPET. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til servicekontoret på telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. Fra kl vil KLP orientere om pensjonsordninger-/kostnader. Under lunchen, fra kl 1130, vil det bli foretatt en markering med Alstahaug og Leirfjord brannvesen. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/14 14/127 INDIANERFESTIVALEN KOMITE 9/14 14/112 GRUNNLOVSFESTING AV DET LOKALE SELVSTYRET 10/14 14/154 RETNINGSLINJER FOR SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN /14 13/1075 NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1.JANUAR /14 13/761 OMKLASSIFISERING/NEDLEGGELSE AV VEGSLØYFER VED BYGGING AV FV 78 HALSØYA-LEIROSEN Leirfjord, Magnar Johnsen ordfører

2 Sak 8/14 INDIANERFESTIVALEN KOMITE Saksbehandler: Beate Skogsholm Arkiv: C03 Arkivsaksnr.: 14/127-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/14 Formannskapet Innstilling: Formannskapet utpeker to politiske representanter til Indianerkomite Saksutredning: I hht vedtak fra kommunestyret den , sak 58/12, skal Formannskapet utnevne to politiske representanter til Indianerkomite. Indianerkomiteens oppgaver er å fastsette innhold og program for festivalen, samt stå for planleggingen. Årets Indianerfestival går av stabelen juni Vedlegg: Side 2 av 12

3 Sak 9/14 GRUNNLOVSFESTING AV DET LOKALE SELVSTYRET Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/112-2 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/14 Formannskapet Innstilling: Leirfjord kommune vedtar følgende uttalelse: Det lokale folkestyre er en grunnstein i et levende og aktivt demokrati. Grunnloven av 1814 ivaretok ikke hensynet til at et fullverdig nasjonalt demokrati også må komme til uttrykk på det lokale planet. Manglende regulering av lokaldemokratiet står fortsatt som et hull i konstitusjonen. Forslag om grunnlovfesting har tidligere vært foreslått av representanter fra alle partiene på Stortinget, men hittil har ingen fått det nødvendige flertall. Ved markeringen av Grunnlovens 200 årsjubileum er det på tide å tette dette hullet. Stortinget skal nå stemme over tre ulike forslag om grunnlovsfesting av kommunalt sjølstyre/lokaldemokrati. Dokument12:5 (2011/2012) Dokument 12:19 (2011/2012) og dokument 12/:26 ( 2011/2012). Leirfjord kommune oppfordrer stortingsrepresentantene på det sterkeste til at det nå blir et nødvendig flertall for et av disse forslagene. Saksutredning: Det skal avvikles et kommunalpolitisk toppmøte 1. april 2014 med tittel «Lokaldemokratiet fjernstyrt eller lokalstyrt». KS planlegger på dette møte å overbringe en sterk henstilling fra kommunene og fylkeskommunene til Stortinget om å grunnlovfeste det lokale folkestyret i løpet av Grunnlovens jubileumsår. KS ønsker å ha mest mulig tyngde bak ei slik henstilling, og det er derfor avgjørende at flest mulig kommuner/fylkeskommuner har vedtatt en slik grunnlovsfesting. Det foreligger nå 3 forslag til grunnlovfesting av det lokale folkestyret i Stortinget. De fleste partier står bak ett eller flere av forslagene. Stortinget foretar nå en språklig gjennomgang av Grunnloven, og vil til høsten starte behandlingen av de ulike grunnlovsforslagene. Vedlegg: Brev av fra KS Side 3 av 12

4 Sak 10/14 RETNINGSLINJER FOR SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2014 Saksbehandler: Wanja Brattli Arkiv: 233 F47 Arkivsaksnr.: 14/154-3 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/14 Formannskapet Innstilling: Som vertskommune for Barneverntjenesten Ytre Helgeland, søker Leirfjord kommune om midler til kompetanseheving og øremerkede midler til stillinger i barneverntjenesten for 2014 Saksutredning: Det vises til vedlegg til søknad om kompetansemidler og øremerkede midler til stillinger i barneverntjenesten for 2013 som Fylkesmannen i Nordland har lyst ut. Søknadsfrist er 18. februar Leirfjord kommune er vertskommune for Barneverntjenesten Ytre Helgeland og står som søker til disse midlene. Før søknaden kan behandles, må det foreligge politisk vedtak. Vedlegg til søknad av kompetansemidler og øremerkede midler til stillinger til barneverntjenesten Søknad om midler til stillinger: Fra ble de fire kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna en felles barneverntjeneste, og ble Træna med. Samarbeidet er etter vertskommunemodellen jfr. kommunelovens 28 b (administrativt vertskommunearbeid). Barneverntjenesten fikk midler fra fylkesmann til å ansette to stillinger hjemme fordelt på Ytre Helgeland, og midler til å frikjøpe en erfaren saksbehandler til veileder ut året Dette fungerte meget godt og barneverntjenesten vurderer at tjenesten ville være i behov av en veileder (intern eller ekstern)i 100 % stilling for å veilede i komplisert saker, som stadig øker i omfang. I 2013 fikk barneverntjenesten ytterligere midler til en stilling. Den ble brukt til å ansette en tiltakskonsulent. Her omgjorde tjenesten en hjemmekonsulent til tiltakskonsulent og barneverntjenesten Ytre Helgeland har et tiltaksteam som raskt kom i gang og har mer enn nok å gjøre. Dette sett ut i fra Bufetats omorganisering og nedbemanning av familie og nettverksteam, som barneverntjenesten tidligere mottok tiltak av. Det å inneha denne kompetansen selv, er viktig komme tidlig inn med spesialkompetanse i ulike former for veiledning som foreldreveiledning etter ulike metoder. Barneverntjenesten Ytre Helgeland står i mange svært krevende og kompliserte oppgaver i et stort distrikt geografisk sett.. Det er også økende arbeidsinnvandring og annen innvandring, som gir krevende saker. Det er derfor viktig at saksbehandlerne skal ha faglig kunnskap i forhold til å arbeide i barneverntjenesten. Dette krever at de ansatte skal ha nødvendig og oppdatert fagkompetanse. Tjenesten er en gruppe på 18 personer med leder av barneverntjenesten, som er administrativ leder i 100 %, merkantil og 14 jobber 100 % som saksbehandlere, Samt 2 stk tiltakskonsulenter, 1 saksbehandler til enslige mindreårige, hvorav: Side 4 av 12

5 Sak 10/14 en av saksbehandlerne jobber 50 % som saksbehandler med oppfølgingsansvar for fosterhjem og er straks ferdig utdannet cos-terapeut, 4 er vikarer i 100 % stillinger (svangerskapspermisjoner) nestleders oppgaver er noe omdisponert til ca. 80 % som nestleder, for faglig oppfølging av saksbehandlere, og 20 % som saksbehandler, 2 stilinger i et tiltaksteam som tiltakskonsulenter som startet om våren 2013, som begge har god kompetanse. o Den ene tiltakskonsulenten er i gang med familieterapi og er ferdig vår o Den andre tiltakskonsulenten er i gang med kursing innen avdekking av seksuelle overgrep og fare for gjentagelse. Gruppen er en for så vidt ung gruppe og det er viktig og i å vareta personalgruppen og beholde de som har mottatt opplæring. Barneverntjenesten har fra mars 2013 hatt 4 stykker ute i svangerskapspermisjon Det er en krevende prosess med opplæring av vikarer, og også hatt flere i langvarig sykemeldinger, og det vil da være viktig å få en stabil personalgruppe som kan yte 100 %. I tillegg er det ansatt saksbehandlere enslige mindreårige flyktninger (EM) ledet av prosjektleder i Alstahaug, som en del av den interkommunale barneverntjenesten. EM har pr i dag 2 stk ansatte i administrasjon og miljøterapeuter ansatt i 2 ulike boliger i Alstahaug. Hvorfor flere stillinger: Tiltaksarbeid må bygges videre ut da Bufetat er helt ute innen tiltak. Stadige fristbrudd innenfor undersøkelser, store kompliserte saker og mangel på tiltaksplaner i flere saker etc. Fristbrudd gir stor belasting på den enkelte saksbehandler og hele tjenesten, og har i løpet av 2013 hatt flere sykemeldinger pga av store arbeidsbelastning. Flerkulturelle saker som krever kultursensitivitet og kompetanse; stadig flere saker med fremmede kulturer som fører til krevende saker. Krevende saker i forhold til rus, seksuelle overgrep og vold Større utfordringer i 2013 i godt etablerte fosterhjem, hvor flere fosterhjem har brutt sammen. Stor reiseaktivitet Tverrfaglig samarbeid: Tverrfaglig samarbeid: Fagmøte: den interkommunale barneverntjenesten vil ha fagmøter ukentlig, og deltar hver 14.dag i tverrfaglige møter SLT-gruppen med politi og psykisk helse i Alstahaug for å kunne nyte godt av den tverrfaglige kompetansen som denne gruppen har sammen. Hjelpetjenesten i alle kommunene: Består av barnevern, skole, barnehage, PPT, helsestasjon, BUP og andre ved behov. Arenaen er en ramme for å utvikle hensiktsmessige strukturer som støtter opp om oppgaveløsning rundt det enkelte barn, og andre styrking / videreføring av fora for samhandling internt og eksternt. I hjelpetjenestemøter vil man hente inn eksterne foredragsholdere som vil kunne gi gruppen oppdatering på nødvendige områder. Dette for å øke /beholde motivasjon i forhold til den omstillingen som vil være nødvendig for at gruppen skal fungere godt sammen. Dette arbeides det for å få i gang i alle samarbeidskommunene. Kompetente medarbeidere: Veiledning / undervisningen vil gi grunnlag for selvinnsikt og selvforståelse, relasjonsbygging og dialogferdighet, trygghet og kompetanse til å arbeide mer åpent og utadvendt og kunne ta faglige beslutninger gjennom systematisk Side 5 av 12

6 Sak 10/14 og ekstern veiledning. I tillegg vil leder og nestleder kunne veilede internt i barnevernssaker. I forhold til prosjektet interkommunalt barnevern ble det foretatt en kompetansekartlegging for å kartlegge hvilken kompetanse den enkelte i dag innehar. Det er ønskelig med videreutdanning på enkeltområder for å øke fagkompetansen til den enkelte barnevernsarbeider. Barneverntjenesten vil til enhver tid ha 2-3 saksbehandlere i gang med videreutdannelse dekket av kommunen. o I 2012 og 2013 var det 2 stk saksbehandlere i gang med videreutdannelse innen seksuelle overgrep. o 1 stk saksbehandler er vår 2014 ferdig med cos-terapeut utdanning Virginia modellen. Dette er i hovedsak et forebyggende veiledningsprogram som kan være til hjelp for familier der det er behov for å styrke tilknytning mellom foreldre og barn. Viktige elementer innen COS er interaksjon mellom foreldre barn, forståelse av tilknytningsrelasjonen og barnets atferd. Dette er godt egnet for forebygging, og er spesielt godt egnet i fosterhjem/ adopsjonsfamilier, der hvor barnets tidlige relasjonserfaringer vil prege samspillet i møte med den nye familien. COS tar sikte på å fremme forståelsen av barnets reaksjons- og handlingsmønster og bidrar til å økt trygghet i en utviklingsfremmende relasjon. o I 2013/2014 er 2 stk saksbehandlere i gang med videreutdannelse innen samspill og tilknytning. Ferdig våren 2014 o Cos ser ut til å være en god metode og Tiltakskonsulentene og en saksbehandler deltar på 4-dagers kurs i en enklere utgave av COS høsten 2013 trygghetsirkelen nevnt overfor. COS, Trygghetssirkelen på norsk, er et brukervennlig verktøy for å analysere barns atferd, behov og følelser. COS skal hjelpe omsorgspersoner til å forstå hvorfor barn oppfører seg som de gjør og hvordan barnet kan hjelpes på en utviklingsstøtten måte. Trygghetssirkelen er basert på omfattende forskning innen tilknytningsfeltet. Modellen er brukt over hele verden for å hjelpe barn å bli tryggere, til å utvikle god selvregulering og sosial kompetanse og derigjennom forebygge skeivutvikling. o Ytterligere 3 saksbehandlere kurses i et 2-dagers kurs innen COS mars 2014 Barneverntjenesten er i større grad avhengig av eget personell til spesielle oppgaver, når Bufetat har omorganisert sine familie- og nettverksavdelinger, som tidligere har bistått barneverntjenestene i hjemmebaserte oppgaver. Kompetansehevning gjennom ekstern veileder: Barneverntjenesten har i 2014 ikke noen ekstern veileder. Hovedmålet med ekstern veileder er å øke kompetansen hos den enkelte og samlet sett. Og man har sett etter veiledning med Kvello at dette har gitt mye i den enkelte sak. Øyvind Kvello har ikke lenger nok tid til veiledning for barneverntjenesten Ytre Helgeland. Barneverntjenesten har inne en forespørsel til en annen veileder og venter svar på dette. Ekstern veileder har gitt en pris på veiledning for 8 ganger på ,-. Dette vurderes opp i mot andre tilbud for veiledning. Målet med ekstern veiledning Det vil være forbedringer som vil være et resultat av ekstern veiledning og gir barneverntjenesten i større grad mulighet til å utrede og ivareta vanskelige saker selv, og unngår i større grad sakkyndige utredninger i arbeid tjenesten kan gjøre selv. Delmål: kompetente medarbeidere i Interkommunalt barnevern på vei mot en mer helhetlig tjeneste og med en faglig større kompetanse. Side 6 av 12

7 Sak 10/14 Hvem deltar i veiledning? Hele barneverntjenesten vil være deltagende i veiledning. Alle ansatte vil delta/ deltar i veiledning og man tenker at denne veiledningen skal styrke den enkeltes kompetanse.. Dette vil igjen føre til tidlige intervenering i barnevernssaker, og man vil kunne forebygge alvorlig omsorgssvikt og omsorgssaker. Barneverntjenesten Ytre Helgeland har tidligere hatt ekstern veiledningen i samarbeid med barneverntjenesten i Lurøy. Tidligere deltok tjenesten i barnevernsfaglig forum gjennom RKK i Sandnessjøen sammen og ser fordelen av samarbeid med andre kommuner utenom det interkommunale samarbeidet. Barneverntjenesten i Lurøy søker selv om midler til dette. Og de ulike tjenestene vil gå inn med hver sin del i forhold til kostnader. Slik vi ser det er vi da 6 kommuner (med Lurøy) som tenker å samarbeide og kostnader vil således deles på 6. Effektmålene av en vellykket veilednings- / undervisnings-periode for å gi kompetente medarbeidere i interkommunalt barnevern er en mer helhetlig brukervennlig tjeneste vil kunne være: Barnets beste er hovedfokus for barnevernet og de ansatte er en viktig ressurs. De ansatte får tung faglig veiledning for å takle utfordringer selvstendige og kvalitativt bedre beslutninger. I kommunene videreutvikler man det tverrfaglige og tverretatlige arbeid med sikte på å styrke de forebyggende sidene ift barn og unge generelt, med spesiell vekt på å tydeliggjøre barnevernets forebyggende oppgaver i lokalsamfunnet Side 7 av 12

8 Sak 11/14 NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1.JANUAR 2014 Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 570 Arkivsaksnr.: 13/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/14 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommune velger: Alt 1: Ordinær tjenesteordning, lik som de ansatte, for sine folkevalgte Alt 2: Særskilt pensjonsordning for folkevalgte, etter mønster av ordning for stortingsrepresentantene for sine folkevalgte. Saksutredning: Folkevalgte i kommuner og fylkeskommune er i dag tilsluttet pensjonsordningen for folkevalgte. Denne tilsvarer kommunens pensjonsordning for ansatte, men med særskilte bestemmelser som bare gjelder folkevalgte. Kravet til full opptjeningstid er 16 år og pensjonsalder er 65 år. Fra opphører dagens ordning og det må velges en ny pensjonsløsning for de folkevalgte. Omleggingen skyldes endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte som trer i kraft Etter endringen gis det nå anledning til å melde de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordningen for kommunens ansatte, med samme pensjonsregler som disse, men med noen få særbestemmelser. Alternativt kan kommunen velge at folkevalgte skal innlemmes i en særskilt pensjonsordning etter mønster av den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det betyr at kommunen nå må velges mellom 2 alternativer: 1. Innlemmelse i ordinær tjenestepensjon for ansatte Alderspensjonen vil bli en brutto, livsvarig, årlig ytelse tilsvarende som for de ansatte i kommunen, men med enkelte tilpasninger. Uføre og etterlatte ytelser vil også være som i den ordinære fellesordningen for ansatte 2. pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter Alderspensjonen vil være en netto, livsvarig årlig ytelse. Uføre og etterlatte ytelser vil være som i den ordinære fellesordningen for ansatte Fra meldes alle aktive medlemmer i den nåværende pensjonsordningen for folkevalgte i KLP inn i den ordinære tjenestepensjon i første omgang, og premien betales deretter. Hvis kommunen velger denne ordningen for sine folkevalgte, blir denne premien endelig. For de som velger pensjonsordning etter mønster for stortingsrepresentanter, vil den fakturerte premien bli a-konto, og det vil bli foretatt et etteroppgjør. Sammenligning av alternativene: Tema Alt 1 Alt 2 Side 8 av 12

9 Sak 11/14 Fellesordning for kommuner Etter mønster fra stortingspolitikerordningen Alderspensjon 66% etter 30 års bindingstid 66% fra 65 år etter 41 opptjeningstid Nedre grense for medlemskap 1/3 av godtgjørelse for full stilling 1/3 av godtgjørelse for full stilling Pensjonsgrunnlag Samlede faste godtgjørelse 6,03% av opptjeningsgrunnlaget opptil 7,1 grunnbeløp og i tillegg 24,13% av opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 grunnbeløp Krav om minimum mett års medlem skap før alderspensjonen Aldersgrense 70 år Kan tas ur fra fylte 62 år og senest ved fylte 65 år. AFP Fra 65 en del av pensjon Mellom kan avtales Må tas ut hel pensjon, gis ikke mulighet for gradert pensjon Pensjonen levealdersjusteres. Total summen blir den samme, enten man tar ut ved 62 år eller 75 år. Pensjonen fastsette på grunnlag av pensjonsbeholdning på uttakstidspunktet Ektefellepensjon/barnepensjon Samme for begge ordninger Samme for begge ordninger Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar m ed lønnsvekst en frem til alderspensjon Uførepensjon Samme for begge ordninger Samme for begge ordninger Årlig premie for begge ordninger stipuleres, og fastsettes først ved årets slutt. For 2014 stipuleres premie og tilskuddssatser slik: I % av pensjonsgrunnlag 10,43% hvorav 2,00 % er arbeidstakers andel Vedlegg: Brev av fra KLP Side 9 av 12

10 Sak 12/14 OMKLASSIFISERING/NEDLEGGELSE AV VEGSLØYFER VED BYGGING AV FV 78 HALSØYA-LEIROSEN Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: Q11 Arkivsaksnr.: 13/761-8 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/14 Formannskapet Innstilling: 1. Leirfjord kommune aksepterer at veistrekningene Fv 78. (Kommunegrensen Dagsvik fergekai) og del av Tovåseveien Fv. 216 omklassifiseres til kommunal vei. 2. Lerfjord kommune aksepterer ikke at veistrekningen F 78 ( Dagsvik fergekai veikryss til Fv. 216, omklassifiseres til kommunal vei, før Dagsvik fergekai legges ned. 3. Omklassifiseringen betinges av at veistrekningene, med tilhørende anlegg, opprustes til en tilfredsstillende standard, før omklassifiseringen iverksettes. 4. Det forutsettes at hele veistrekningen av Fv. 78 som ønskes tilbakeført til kommunene Vefsn og Leirfjord, overføres til kommunene på like betingelser i forhold til oppgradering og utbedring av veistrekning med tilhørende anlegg, dato for iverksettelse av omklassifisering (med unntak av strekningen til Dagsvik fergekai) og eventuell økonomisk kompensasjon for fremtidig vedlikehold av veianleggene. 5. Leirfjord kommune vil ta kontakt med Vefsn kommune for et samarbeid om den fremtidige anvendelse av den omklassifiserte veistrekningen av Fv 78, både i forhold til eiendomsinteresser, fritidsinteresser og næringsinteresser. Saksutredning: I forbindelse med opparbeidelse av ny vei, og delvis omlegging av fv. 78, har Statens vegvesen, i samarbeid med Vefsn og Leirfjord kommune utarbeidet reguleringsplan for Fv 78 Holand Leirosen m/arm Drevja Ømmervatn. Planene er vedtatt den 22. ll. 06 av begge kommunene. Statens vegvesen er i full gang med bygging av den nye veistrekningen, på vegne av Nordland fylkeskommune. I denne forbindelse vil det, ut fra vegvesenets vurdering, bli en del overflødige fylkesveisløyfer, i de berørte kommuner.. For Leirfjord kommune vil dette dreie seg om strekningen på fv. 78, fra kommunegrensen med Vefsn og frem til krysset mot Fv. 220 (kryss med vei til Sundøybrua). I tillegg gjelder dette strekningen på fv. 216, (Tovåsveien) fra kryss i Leira og frem til kryss med ny fv I forbindelse med etableringen av ny Fv. 78 foreslår vegvesenet at nevnte veistrekninger i Leirfjord, omklassifiseres til kommunal vei. Dette vil dreie seg om en strekning på 9755 meter av Fv. 78 og 900 meter av Fv Forslaget tar utgangspunkt i veglovens 7, 2. ledd, som gir bestemmelser om omklassifisering av av fylkesveger Side 10 av 12

11 Sak 12/14 Etter at kommunen har uttala seg, kan fylkeskommunen gjer vedtak om at fylkesveg skal leggjast ned eller gjerast om til kommunal veg Omklassifisering skal behandles av kommunestyrene i den berørte kommunen. Når vegvesenet har mottatt kommunenes vedtak, vil saken bli oversendt Fylkesrådet i Nordland for endelig avgjørelse. Omklassifisering skal gjelde fra det tidspunkt ny vei tas i bruk. I henhold til veilovens 7, er det utarbeidet retningslinjer som skal legges til grunn ved omklassifisering av riks- og fylkesveier. Retningslinjene stiller krav til hvilken standard veien og anlegg i tilknytning til veiene skal ha ved omklassifiseringen. Dette omfatter eksempelvis tuneller, veiskjæringer, rekkverk, kantstein, bruer og drenering. Kravene er stilt for å unngå lav vedlikeholdsinnsats i tiden før nedklassifiseringen. Saken ble fremmet med innstilling til formannskapsmøte, , som sak nr. 99/13. Formannskapet vedtok enstemmig å utsette saken, med følgende merknad: Rådmannen sørger for avklaring angående fylkeskommunens framtidige bruk av fergeleiet i Dagsvik. Administrasjonen tok umiddelbart kontakt med Statens vegvesen for avklaring av saken. I svarbrev av opplyser vegvesenet at fylkestinget vil ta stilling til Dagsvik fergekai, i møte 2. des. og anmoder kommunen om å ta stilling til omklassifiseringen så snart fylkestinget har kommet med sin avklaring. I ettertid er det avklart at fylkestinget gjorde følgende vedtak: 1 Fylkestinget merker seg at 10% av trafikken på sambandet er trafikk til og fra Dagsvika fergeleie. 2 Når sambandet i Vefsnfjorden lyses ut på anbud skal det vurderes å sette inn større fartøy for å dimensjonere for ny trafikk og fremtidig trafikkvekst. 3 Fylkestinget vedtak å legge ned fv. 146 Dagsvik fergeleie, når nytt anbud på sambandet blir iverksatt. 4 Fylkestinget ber fylkesrådet6 om å forberede og gjennomføre salg av eiendommen når fergeleiet legges ned. Dersom eiendommen ikke kan selges med tilhørende installasjoner, så må fergekaien saneres. Vurdering. Helt siden vedtaket om omlegging av fv. 78 ble fattet, har det vært underforstått at den gamle traseen for fylkesveien, langs Vefsnfjorden, ville bli stengt for biltrafikk, og søkt overført til de berørt kommuner. Ulike interessegrupper har i mellomtiden arbeidet for at veistrekningen skal opprettholdes som adkomstvei til hyttebebyggelse, og kanskje kunne fungere som en fremtidig sykkelvei. Etter en omklassifisering av veistrekningen til kommunal vei, vil dette bli en problemstilling som de berørte kommunene må finne en løsning på, Det vil derfor være naturlig at Leirfjord kommune og Vefsn kommune søker et samarbeid, der de forsøker å finne en løsning på en del felles utfordringer i forhold til fremtidig anvendelse av veistrekningen.. Eksempelvis kan nevnes fritidsinteresser, turisme og annen næringsvirksomhet, samt fremtidig adkomstmuligheter til hytter og fritidsboliger. En finner det imidlertid ikke naturlig at Leirfjord kommune skal stå ansvarlig for drift og vedlikehold av vei frem til Dagsvik fergekai, så lenge fergekaien vil være en del av Side 11 av 12

12 Sak 12/14 fylkesveinettet. Omklassifiseringen av fv. 78 for strekningen kryss med vei til Sundøybrua til Dagsvik fergekai bør derfor utsettes til Dagsvik fergekai legges ned. Vedlegg: Side 12 av 12