LANDSMØTE EL & IT Forbundet mars. Politisk regnskap. #organisertarbeidsliv

Transkript

1 LANDSMØTE EL & IT Forbundet mars Politisk regnskap #organisertarbeidsliv

2

3 Politisk beretning for landsmøteperioden NOTATER: Dirigent, landsmøte Forbundets årsmeldinger er i henhold til vedtektene behandlet og godkjent av landsstyret. Denne politiske beretningen tar utgangspunkt i årsmeldingene. Uansett hvor man har tilhørighet i det norske samfunnet vil hendelsene 22. juli 2011 overskygge alt annet så er tilfellet også for EL & IT Forbundet. Attentatet mot regjeringsbygningene og drapene på Utøya har blitt forstått noe ulikt. For EL & IT Forbundet er det nærmest å se på terrorhandlingene som politisk terror, motivert av høyreekstrem eller fascistisk ideologi, rettet mot den politiske venstresiden i Norge. Det har vært begått terrorhandlinger tidligere i Norge, men ikke siden tyskernes okkupasjon av Norge har vi opplevd politisk terror av lignende omfang. En stor del av landsstyremøtet i desember 2011 ble viet temaet høyreekstremismen i Norge sett i lys av 22. juli. Eskil Pedersen, AUF og Ali Esbati, Manifest Analyse, innledet etterfulgt av en meget god debatt hvor det blant annet ble vektlagt at dette temaet skal forbundet følge opp i praktisk politikk. Landsstyret vedtok at forbundet skal tilslutte seg avtale med Norsk Folkehjelp og LO om at: EL & IT Forbundet skal ha en utadrettet rasismefri profil og behandle alle med respekt uansett hudfarge, religiøs- eller kulturell bakgrunn. EL & IT Forbundet forplikter seg til synlig å markere at virksomheten er en rasismefri sone og har mottatt materiell for å gjøre dette. EL & IT Forbundet skal oppfordre personer med minoritetsbakgrunn til å søke stillinger og innkalle kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn til intervju. EL & IT Forbundet forplikter seg til å ta enhver hendelse om rasisme og diskriminering alvorlig. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan de sammen eller hver for seg, henvende seg til Norsk Folkehjelp, som sammen med partene vil forsøke å finne en løsning. Tariff Forbundet er engasjert i mange saker, men vårt hovedfokus er på medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Siden landsmøtet i 2011 er det gjennomført to hovedtarifforhandlinger. Begge oppgjørene er gjennomført som forbundsvise oppgjør. Lønnsutviklingen for våre medlemmer har økt med ca. 16 prosent i landsmøteperioden og når vi trekker fra prisveksten sitter vi igjen med en reallønnsvekst/økt kjøpekraft på ca. 9 prosent, hvilket man må si har vært en god utvikling. Politisk beretning for landsmøteperioden

4 NOTATER: Opprettede tariffavtaler i EL & IT Forbundet I landsmøteperioden har forbundet som et ledd i medlemsvervingen også fått opprettet overenskomst/tariffavtaler i en rekke bedrifter: Landsoverenskomsten for elektrofagene Overenskomsten for heisfagene... 2 Energioverenskomsten med Energi Norge IKT-overenskomsten med NHO Bemanningsoverenskomsten NHO... 6 Telenor-overenskomsten... 1 IT-service/elektronikk overenskomsten Virke Totalt Forbundets største overenskomst er Landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK). Ved tariffoppgjøret i 2012 fikk vi etter mange års kamp gjennomslag for 14/28-arbeidstidsordning offshore. LOK dekker området som har vært mest utsatt for sosial dumping. Derfor har vår strategi i sammenheng med dette vært todelt: 1. Sørge for mest mulig økning av grunnlønna/normallønnssatsen. Motivasjonen for dette er at ved en allmenngjøring av LOK så vil vi sikre en høy «minstelønn». 2. Den andre prioriteringen har vært å få allmenngjort LOK. Vi har lykkes med begge disse strategiene. Normallønnssatsen i perioden har økt fra 179,03 kroner til 196,44 kroner dvs. nesten 10 prosent. Etter en lang kamp over flere år for å få allmenngjort LOK vant vi frem i tariffnemnda 3. februar i år. Dette har vært et lagarbeid sammen med fagforeningene ute og forbundet sentralt. En stor takk til alle! Ved forhandlingene i 2012 kom partene i to av våre overenskomster ikke til enighet, verken i forhandlinger eller mekling. Den ene gjaldt Hovedtariffavtalen i KS som var i streik fra 24. mai til 15. juni, og 11 av forbundets medlemmer ble tatt ut i streik. Også forhandlingene med KS Bedrift endte med streik i 2012 og årsaken var at KS Bedrift krevde å åpne for å endre tariffavtalens bestemmelser om pensjon. Eller sagt med andre ord KS Bedrift ønsket seg billigere ordninger for bedriftene uten å gi garanti for at våre medlemmer ville oppnå det samme i pensjon. Forbundet ente derfor i streik fra 27. september fram til 5. oktober. KS Bedrift fikk ikke innfridd sitt krav mht. pensjon. Pensjon var også et sentralt element i forhandlingene i 2014, men da med et resultat om at partene skal utrede dette videre. Det er for øvrig viktig for oss, fordi utmelding fra KS Bedrift til Energi Norge er forårsaket av pensjonsspørsmålet. I landsmøteperioden har 41 bedrifter meldt seg ut av KS Bedrift og over i Energi Norge, 25 av dem i 2014, noe som vi anser som tariffhopping. Som første forbund fikk vi i 2014 inn en bestemmelse i en tariffavtale som omhand- 2 Politisk beretning for landsmøteperioden

5 ler utsetting av arbeidsoppgaver til utlandet. En slik bestemmelse ble tatt inn i Telenor-overenskomsten. Det var en viktig seier, spesielt fordi Telenor har drevet med offshoring. NOTATER: Forøvrig har revisjon av våre ulike tariffavtaler vært gjennomført i tråd med krav og prioriteringer fra våre tariffkonferanser. Uten unntak har anbefalte forhandlingsresultater blitt vedtatt med klare flertall. På noen avtaleområder har vi imidlertid betydelige utfordringer med deltakelse i uravstemningene. I forkant av tarifforhandlingene 2014 var det en stor diskusjon i LO om oppgjørsform på bakgrunn av krav om tariffesting av tjenestepensjon. EL & IT Forbundet ønsket et samordnet oppgjør hvor tariffesting av tjenestepensjon skulle være LOs hovedkrav. Vi vant ikke fram med vårt syn. LOs representantskap bestemte at oppgjørsformen skulle være forbundsvis. Atea-konflikten Atea-saken har i hele sin bredde vært oppe til behandling i to landsstyremøter. Det er også utarbeidet en grundig evalueringsrapport om saken. Kravet om opprettelse av tariffavtale skriver seg helt tilbake fra august Etter en del korrespondanse avviste Atea i februar 2012 dette kravet. 9. april 2013 varslet EL & IT Forbundet Atea og Riksmekleren om at forbundet kom til å ta ut ca. 100 medlemmer i Atea i streik med virkning fra 29. april. Det ble samtidig opplyst at forbundet i løpet av kort tid kom til å varsle omfattende sympatiaksjoner i andre virksomheter innenfor forbundets overenskomstområder. 29. april gikk 83 av forbundets medlemmer ut i streik ved Ateas lokasjoner i Oslo, Fredrikstad, Larvik, Hamar, Bergen og Trondheim. Streiken ble også tema i 1. mai feiringen. Det ble rapportert om at flere av talerne rundt om i landet gav sin fulle støtte til de streikende. I tillegg gjorde de streikende seg godt bemerket i 1. mai-togene rundt om i landet, både med paroler og utdeling av løpesedler. Under åpningen av LO-kongressen stilte et trettitalls Atea-ansatte i gule streikevester opp på fortauet utenfor Oslo Kongressenter med faner og paroler. De delte ut streikebrosjyrer til delegater og gjester på vei inn til åpningen av LO-kongressen. LO-leder Roar Flåthen, statsminister Jens Stoltenberg og næringsminister Trond Giske benyttet anledningen til å hilse på de streikende. LO-leder Roar Flåthen hadde følgende appell under åpningen av kongressen: I Norge i 2013 er det altså fremdeles nødvendig å streike for en grunnleggende rettighet. La oss gi dem vår fulle støtte! Ved arbeidstidens begynnelse den 7. mai gikk over 600 av forbundets medlemmer ut i sympatistreik og sluttet seg til de streikende medlemmene i Atea. 14. mai ble sympatistreiken utvidet med 237 medlemmer ved Haugaland Kraft og Lyse for NHO-områdets vedkommende, samt 251 medlemmer i Statnett innen Spekter-området. Den 16. mai ble partene innkalt til arbeidsminister Anniken Huitfeldt som meddelte at regjeringen ville fremme lov om tvungen lønnsnemnd for å løse konflikten. Statsråden oppfordret også partene til å gjenoppta arbeidet så snart som mulig. Politisk beretning for landsmøteperioden

6 NOTATER: 26. og 27. september 2013 ble saken behandlet i Rikslønnsnemnda. Nemnda avviste forbundets krav om tariffavtale. Vikarbyrådirektivet Landsmøtet i 2011 vedtok at forbundet skulle kjempe mot at EUs vikarbyrådirektiv skulle bli en del av norsk rett. Forbundet tilsluttet seg en politisk streik 18. januar 2012 hvor streikende møtte opp på Youngstorget i Oslo og forbundets leder var én av appellantene. Streiken fikk stor oppslutning blant forbundets medlemmer over hele landet. Den 18. februar samme år var det fanemarkering utenfor Stortinget. Også her var forbundet godt representert og forbundets leder holdt appell. Til tross for sterke protester fra fagbevegelsen, valgte regjeringen å fremme proposisjon i Stortinget om innføring av direktivet. Regjeringen fikk gjennomslag mot stemmene fra SV og Sp. I forbindelse med proposisjonen, og senere vedtak, innførte regjeringen tiltakspakker ved at det ble innført: Solidaransvar Innsynsrett Drøftingsplikt Kollektiv søksmålsrett Vi kan si at slaget om innføring av vikarbyrådirektivet ble tapt, men fagbevegelsens protester medførte at regjeringen skjerpet likebehandlingsprinsippet og muligheten til overvåking av vikarbyråene/likebehandlingsprinsippet. Gjennom tarifforhandlingene ble det også i overenskomstene tatt inn bestemmelser som ivaretar dette prinsippet. Mens fagbevegelsen protesterte mot innføring av direktivet, var arbeidsgiverne (NHO, Virke m.fl.) for direktivet. Men, på slutten av året endret de mening. I stedet for å få overgangsordninger som gjorde det lempelig for bedriftene å ta inn vikarer, gjorde den rødgrønne regjeringen det motsatte ved å skjerpe kravene til 100 prosent likebehandling fra dag 1. Sosial dumping Kampen mot sosial dumping har gått som en rød tråd gjennom hele landsmøteperioden. Det har utviklet seg en trend med at utenlandske bedrifter tar selvstendige oppdrag i Norge. Mange oppdrag som slike bedrifter vinner i anbudsmarkedet er for offentlige etater og faller inn under lovbestemmelsene om offentlige anskaffelser. Disse lovbestemmelsene setter klare vilkår for lønns- og arbeidsbetingelser for oppdragstakerne. Selv om lovtekstene setter slike vilkår, ser vi at anbudene fra disse selskapene ligger langt under det som norske bedrifter kan levere. Det har økt vår mistanke om sosial dumping i stort omfang på offentlige oppdrag. 4 Politisk beretning for landsmøteperioden

7 Bygging av Hardangerbroen er et slikt eksempel. Elektromontørenes Fagforening Hordaland/Sogn og Fjordane jobbet hardt i 2,5 år før de kunne avslutte saken om underbetaling til de polske elektromontørene. Det ble etterbetalt i alt 2,5 millioner til 12 polske montører, og for den enkelte betydde dette over kr i etterbetaling. Det er mye penger selv for oss i Norge, men enda mer for en polsk arbeider. Oppdraget her var gitt av Statens vegvesen, og det viser at selv i offentlige oppdrag finner vi mye sosial dumping. NOTATER: I arbeidet med å hindre sosial dumping har forbundet over flere år satt søkelys på den faste ansettelsen som tilknytning til arbeidslivet. Dette har vært gjort gjennom flere utvalg som på ulike måter har skolert tillitsvalgte i lov- og avtaleverk som kan brukes for å fremme dette målet. Selv om det har vært jobbet godt med denne problemstillingen, har innleie, spesielt fra vikarbyråene, bitt seg fast og blitt en del av bedriftenes måte å trappe opp bemanningen på når man har hatt store eller mange oppdrag i perioder. Denne situasjonen førte til at Installasjonsutvalget på LOK-området utarbeidet støttemateriell som klubbene kan bruke når innleie kommer på dagsorden i bedriftene. Som tidligere nevnt fikk vi et stort gjennomslag i kampen mot sosial dumping da LOK ble allmenngjort etter vedtak i tariffnemnda 3. februar i år. AML Året 2014 var Høyre/Frp sitt første hele år i regjering og derved også det første året hvor vi fikk merke store endringer i politikken. For fagbevegelsen ble det helt klart at vi nå har fått en regjering som ikke jobber med oss. Tvert om har den angrepet fagbevegelsen ved å komme med forslag til lovendringer som svekker fagbevegelsen og arbeidsfolks rettigheter. Da forbundet engasjerte seg i valgkampen ved stortingsvalget 2013, advarte vi spesielt mot at en borgerlig regjering ville gjøre endringer i AML som ville være svært negativt for dem som søker jobb, og endringer som svekker arbeidstakere som er i jobb. Regjeringen, ved arbeidsminister Robert Eriksson, kom med den første leveransen 10. juni 2014: Adgang til midlertidige ansettelser inntil 12 måneder uten vilkår. Kollektiv søksmålsrett i forbindelse med innleie fra bemanningsforetak oppheves. Innleide arbeidstakere kan gis dårligere vilkår enn hva som er tilfellet for de ansatte i innleiebedriften. Arbeidsgivers rett til å pålegge overtid økes med 50 prosent (fra 10 til 15 timer i uka) Det generelle forbudet mot søndagsarbeid oppheves arbeidsgiver kan pålegge arbeidstaker å jobbe på søndag. Brøken for hva som skal beregnes som en del av arbeidstiden ved beredskapsvakt reduseres fra 1/5-del til 1/8-del. En samlet fagbevegelse gikk imot disse endringene i sine høringssvar. Politisk beretning for landsmøteperioden

8 NOTATER: Vi har hatt temaet oppe i en rekke forbundsstyremøter og i landsstyre. Videre er det jobbet i utvalg i forbundet sentralt og ute i organisasjonen. Vi er også representert i utvalg som er nedsatt av LO-sekretariatet. Landsstyremøte i desember 2014 ga tilslutning til vedtak i LO-sekretariatet om to timers politisk streik 28. januar Streiken ble en viktig manifestasjon av en samlet fagbevegelse som er imot de foreslåtte endringene. Det ble gjennomført demonstrasjoner mer enn 150 steder i landet og EL & IT Forbundet var godt representert. Flåtestyring Forbundet har prioritert arbeidet med overvåking og kontroll, inkluderende arbeidsliv, styrking av lov- og forskriftsverk og styrking av arbeidet med arbeidslivsspørsmål i distriktene, klubber og fagforeninger. Forskningsprosjektet om feltteknologi ble avsluttet sommeren 2013 med en konferanse i regi av LO og de fire forbundene som eide prosjektet, blant disse EL & IT Forbundet. Samtidig ble de to siste rapportene presentert; Det gjennomsiktige arbeidslivet. Erfaringer med feltteknologi i utvalgte yrke v/ Tommy Tranvik. Rettslige aspekter ved feltteknologi i arbeidslivet v/dag Wiese Schartum. Forskningsrapportene vakte stor interesse i fagmiljøene og de to statlige tilsynene, og fikk bred dekning i media, noe som også preget presentasjonskonferansen. Prosjektet ble formelt avsluttet med en konferanse for tillitsvalgte i forbundet, hvor resultatene ble lagt fram og det ble drøftet innspill til det videre arbeidet på området. I oppfølgingen har det vært arbeidet med å styrke lovverket, arbeidet med å utvikle arbeidsorganisering som ivaretar behovet for autonomi og selvstyre, hjelp til lokale avtaler og oppbygging av database for lokale avtaler. Spørsmålet om kontroll, overvåking og flåtestyring har vært tatt opp i tarifforhandlingene på de fleste av forbundets overenskomster. Kravet har vært å sikre avtalerett på både innføring og bruk av systemer, samt håndtering og lagring av data. Vi har fått til bestemmelser i de fleste avtaler, men vi har ikke nådd helt frem med kravet om avtalerett på noen områder. Reiten-utvalget: Et bedre organisert strømnett Olje- og energiminister Ola Borten Moe satte i 2013 ned en ekspertgruppe med et vidt mandat for å se på framtidig organisering av strømnettet. Blant annet ble utvalget bedt om å legge fram en eller flere modeller for hensiktsmessig nettorganisering, mer harmoniserte tariffer og å peke på virkemidler for å få til nødvendige endringer. Departementets ekspertgruppa besto av tre personer, og fikk fullmakt til å knytte til seg nødvendige ressurser underveis. Utvalget leverte sin rapport våren Ifølge gruppas egne opplysninger knyttet den til seg ansatte i NVE og OED, og fikk innspill fra de fleste bransjeorganisasjonene på arbeidsgiversiden og KLP. Arbeidstaker- 6 Politisk beretning for landsmøteperioden

9 siden LO og EL & IT Forbundet er ikke kontaktet. Modellen utvalget har valgt å stille seg bak betyr færre og større enheter, mer privatisering og konkurranseutsetting av virksomheten og outsourcing av ansatte fagarbeidere. NOTATER: Reiten-utvalgets rapport har, i likhet med AML, stått høyt på forbundets agenda. Rapporten er behandlet i flere forbunds- og landsstyremøter, det er satt ned utvalg både sentralt og lokalt, og det er avholdt møter med de politiske partiene sentralt og lokalt. Kompetanseforskiften Samtidig med åpningen av forbundets landsmøte i mars 2011, kunne vi konstatere at det arbeidet vi hadde gjort over år var kronet med seier ved at kompetanseforskriften kom på plass. Det til tross for at sterke motkrefter prøvde å stoppe kravet om at nettselskapene skulle ha egne ansatte montører. Men da de rødgrønne partiene tapte valget, visste vi at det ville komme en omkamp. Forslag til endring av kompetansekravet var varslet. I regjeringserklæringen til H/Frp står det: «Fjerne kompetanseforskriftens bemanningskrav for kraftproduksjon og nettselskap, og erstatte denne med generelle kvalitets- og sikkerhetskrav.» Dette må ses på som en «gave» til blant andre Energi Norge. Reiten-utvalget fulgte opp i sin rapport. Kompetanseforskriften ble en prioritert hastesak og regjeringen fremmet nytt forslag til forskrift som kom på høring høsten Forbundet har levert høringssvar som LO-sekretariatet har tilsluttet seg. Innledningsvis i høringssvaret står det: «LO ber regjeringen om å vurdere denne saken på nytt og ikke oppheve kompetanseforskriften. I den sammenheng viser vi til at alle bestemmelser i forskriften kun har virket i et drøyt år. Den ble utformet av NVE fordi det var nødvendig å stille krav om kompetanse til næringen. Strømnettet er en av de mest vitale delene av norsk infrastruktur.» Forbundet har hatt møter med partiene på Stortinget, minus regjeringspartiene, og saken har vært tatt opp i samarbeidsutvalget mellom LO og Arbeiderpartiet. Ap ønsker å bringe rapportens forskjellig forslag inn til behandling i Stortinget. EØS Forbundsleder var gjest på Nei til EUs landsmøte i november 2012 og redegjorde for forbundets standpunkter i sin hilsningstale til landsmøtet. Landsmøtet 2011 vedtok at forbundet skulle være aktiv mht. at norsk rett skulle ha forrang jfr. EU-rett når det gjaldt arbeidslivspolitikk og at regjeringen skulle prioritere dette overfor EU. Det er fulgt opp, blant annet ved at EØS-avtalen var politisk tema på landsstyre møte i juni Politisk beretning for landsmøteperioden

10 NOTATER: Landsstyret konkluderte med følgende i en uttalelse som saken: EL & IT Forbundet krever: At regjeringen gir forsikringer om at den vil stanse implementeringen av direktiv som vil undergrave norsk lov og avtaleverk eller begrenser mulighetene for nasjonal lovgivning på arbeidslivsfeltet. Forsikringene skal gis for tidsrommet som arbeidslivsfeltet fortsatt er en del av EØS-avtalen. Norske myndigheter må ta initiativ til å endre EØS-avtalen slik at den ikke kan gripe inn mot norske tariffavtaler eller mot norsk lovgivning av betydning for arbeidstakernes rettigheter i arbeidslivet. Dersom dette ikke er mulig, må avtalen sies opp og erstattes med mer ordinære handelsrelasjoner mellom Norge og EU. Tidsperspektivet for en slik prosess må være i løpet av neste stortingsperiode. Denne linja blei også fulgt opp av forbundet på LOs kongress i Kongressen fatta et enstemmig vedtak i tråd med forbundets ståsted og som ble utarbeidet av forbundets representant i redaksjonskomiteen på kongressen. Fagutdanning Vi står overfor store utfordringer for å beholde en god fagutdanning i Norge. Generelt svekkes statusen for fagutdanning, og alle utdanningsprogram unntatt elektro har tilbakegang i antall søkere. Presset er særlig stort innen bygg- og anleggssektoren og i bransjer med mye utenlandsk arbeidskraft. Det er et press som vi også merker i elektrobransjen ved at opplæringskapasiteten svekkes. Utleievirksomheter og utenlandske fagarbeidere kan i liten grad ha lærlinger. Forbundet føler også et press ved at verken andre forbund eller LO satser tilsvarende ressurser som EL & IT Forbundet på fagutdanningsområdet. Forbundet har gjennom de siste årene utviklet en god struktur på sitt arbeid innen området. Vår påvirkning av fag- og yrkesutdanningen skjer gjennom LO, Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY), faglige råd og direkte i kontakt med Utdanningsdirektoratet og departementet. Størst ressurser bruker forbundet på arbeidet i Faglig råd elektro, hvor forbundet har en sentral rolle. Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk /FKE/FEK) Etter ni års sammenhengende kamp fikk forbundet gjennomslag for våre standpunkter i en ny forskrift i juni Navnet på forskriften er endret til: Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (FEK). Forskriften trådte i kraft 1. juli Det var svært viktig for forbundet å få på plass forskriften før stortingsvalget. Det var mektige krefter som motarbeidet oss, og vi ønsket ikke at en eventuell borgerlig regjering skulle overta behandlingen. Vi jobbet på alle politiske plan, og innspurten som var første halvår 2013 var stort sett i form av møter/forhandlinger på statsråd-/ statssekretærnivå i Justisdepartementet. Forbundet hadde stort utbytte av at regjeringen i hovedsak delte våre synspunkter. 8 Politisk beretning for landsmøteperioden

11 Forbundet fikk gjennomslag for viktige prinsipper i den nye forskriften. NOTATER: Det viktigste er: «Foretak som utfører arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr, skal bare benytte kvalifisert personell». Videre er det fastslått at: «Alt kvalifisert personell som benyttes skal være fast ansatt i foretaket». Jenter i Bil & Elektro Fakta om prosjektet Jenter i Bil & Elektro var et samarbeidsprosjekt mellom LO og NHO ved Norsk Teknologi, Norges Bilbransjeforbund, EL & IT Forbundet og Fellesforbundet i regi av Hovedorganisasjonenes Fellestiltak (HF). Prosjektet gikk fram til Prosjektets hovedmål har vært å utvikle metoder for å legge grunnlag for et opplærings- og arbeidsmiljø slik at kvinner finner bil- og elektrobransjene attraktive. Dermed vil bedriftene klare å beholde de kvinner som er i bransjene og kan øke andelen kvinnelige fagarbeidere i et utvalg av bedrifter. I slutten av januar 2012 ble det holdt sluttkonferanse for prosjektet. Erfaringene viser blant annet at: De kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalgene har vært et underprioritert område Rådgivningstjenesten må styrkes Økt strukturell fleksibilitet kan bidra til at det er lettere å velge yrkesfag på tvers av kjønn Det må gis studiekompetanse for fagbrev og yrkesfaglig påbygging Likestillingsutvalget behandlet forslaget fra landsstyret om videreføring av Jenter i Bil & Elektro. Selv om prosjektet er avsluttet, anså utvalget at det er viktig å videreføre arbeidet med å få jenter til å velge utradisjonelle yrker. Representanter fra forbundet har vært invitert til ulike aktiviteter/arrangementer for å snakke om erfaringer fra prosjektet. Rekruttering av jenter til våre elektrofag har også vært drøftet og behandlet i Faglig råd elektro, blant annet i rådets handlingsplaner og i forbindelsen med innspill til Stortingsmelding «På rett vei». EL & IT Forbundet og Fellesforbundet sendte inn forslag til LO-kongressen 2013 om at prosjektet skulle få LOs likestillingspris. Kongressen vedtok dette og prosjektveilederne Inger Vagle og Ellen Møller mottok prisen for sin innsats i prosjektet. Verving Verving er alltid viktig for forbundet. I landsmøteperioden vi har bak oss har vi hatt ekstra fokus på å få rekruttert nye medlemmer. Etter landsmøtet 2011 ble det iverksatt en kampanje under tittelen « medlemmer i 2012». Da vi passerte årsskiftet 2012 var målet ikke nådd og vi skiftet ut 2012 til Jeg må i dag erkjenne at vi ikke oppnår dette! Mye verving går av seg selv jeg tenker da på de bedriftene hvor vi har en fagforeningsklubb og hvor det er opprettet tariffavtale. Ny ansatte i slike bedrifter blir som Politisk beretning for landsmøteperioden

12 NOTATER: regel vervet samtidig som de begynner, hvis de ikke allerede er organisert. Det beste tilbudet vi har å gi potensielt nye medlemmer er gode lønns- og arbeidsvilkår i form av at vi oppretter tariffavtale/overenskomst. I landsmøteperioden har vi opprettet 223 avtaler. Vi har ikke klart å løse «vervekoden», men det arbeidet som er lagt ned har likevel vært nyttig og viktig. Parallelt med verveprosjektet har vi jobbet for å beholde medlemmer som har meldt seg ut, eller er i ferd med å bli utmeldt pga. kontingentrestanse. I dette arbeidet har vi ledet et fellesprosjekt på vegne av LO. Erfaringene viser at det er et potensial til å beholde opptil 60 prosent av disse som medlemmer. Prosjektet er avsluttet, men videreføres nå på permanent basis. Ungdom Ungdomsarbeidet har høy prioritet i forbundet. Landsmøtet 2011 vedtok at det skal velges ungdomssekretær på heltid. Det skal holdes ungdomskonferanse og denne innstiller på ungdomssekretær overfor forbundsstyret som foretar endelig beslutning. Dagfinn Svanøe har hatt dette vervet i landsmøteperioden og han sitter også i LOs ungdomsutvalg. Ungdomssekretæren har vært underlagt leder for utviklingsavdelingen. LO-kongressen LO-kongressen ble holdt mai Forbundet var representert med 12 delegater, samt forbundsleder som møtte i kraft av forbundets plass i LO-sekretariatet. Forbundsstyret utarbeidet forslag til kongressen etter innspill fra forbundets fagforeninger og distrikter. Under konstitueringen ble Jan Olav Andersen valgt inni redaksjonskomiteen for handlingsprogram og forbundslederen ble valgt som leder av valgkomiteen. Forbundets delegasjon var aktivt med i debattene og en rekke av våre forslag fikk gjennomslag. Forbundets hovedkasserer Terje Olav Olsson ble valgt inn i LOs ledelse som 2. sekretær. Med bakgrunn i det valgte ble forbundets hovedkassererpost stående ubesatt. Landsstyret valgte å se bort fra vedtektenes bestemmelser om å velge ny hovedkasserer. Vervet som hovedkasserer ble bestemt ivaretatt i hovedsak av nestleder Vidar Hennum. Hedersgaver I landsmøteperioden er det delt ut hedersgaver til følgende: 2012 Torbjørn Mannsåker, innstilt av EL & IT Klubb Statkraft Knut Eilif Jenssen, innstilt av EL & IT Klubb Avinor 2013 Gunnar Røssland, innstilt av Elektroarbeidernes Fagforening Kjell Valvatne, innstilt av Elektroarbeidernes Fagforening 10 Politisk beretning for landsmøteperioden

13 2014 Ragnar Andenæs, innstilt av Energiforeningen Sogn og Fjordane Kjell Hartviksen, innstilt av Rane Elektrikerforening Anne Bjerk, innstilt av EL & IT Klubb Geomatikk NOTATER: Forbundets økonomi Vidar Hennum vil redegjøre angående forbundets økonomi Dirigent, landsmøte Jeg konstaterer at forbundets ledelse, forbunds- og landsstyret har jobbet etter det mandat og handlingsplan landsmøtet ga oss i Med dette anbefaler jeg at denne beretningen tas til orientering og legges ved landsmøtes protokoll. Det tas forbehold om at den muntlige framføringen kan avvike fra dokumentteksten. Politisk beretning for landsmøteperioden

14 NOTATER: 12 Politisk beretning for landsmøteperioden

15

16 EL & IT Forbundets 4. ordinære landsmøte mars Oslo Kongressenter, Folkets Hus #organisertarbeidsliv Grafisk produksjon: LO Media