KRAFTFÔR - TRUSOPPLÆRINGSPLAN FOR BORE KYRKJELYD 15. juni 2015 INNHALD

Transkript

1

2 INNHALD Del 1 Hovudmål for trusopplæringa s. 2 Del 2 Grunnlag og særpreg s. 4 Del 3 Organisering, rammer og ansvar s. 6 Del 4 11 sentrale dimensjonar s. 8 Del 5 Tiltak 0 18 år s år: Dåp s år: Babysong s år: D Spagettimiddag s år: D 2 årsfest s år: Søndagsskulebesøk s år: 4 årsbok s år: Pinsebursdag s år: Dåpsskulen s år: Detektivdag s år: Tårnagent s år: Agent for rettferd s år: Gratulerer med dåpen s år: LysVaken s år: Mission Possible s år: Newbie s år: Konfirmasjon s år: Klekk s år: Konf.Reunion s år: Uanz s år: Just care! s år: Grown up? s. 55 Del 6 Kontinuerlege tiltak s. 57 1

3 DEL 1: HOVUDMÅL FOR TRUSOPPLÆRINGA Bore kyrkje sin visjon har i fleire år vore «Sett, famna og utfordra». Me har ein levande visjon som me ønskjer skal vere retningsgivande for arbeidet i trusopplæringa òg. Målet er at born og unge skal kjenne seg sett, famna og utfordra av Jesus Kristus gjennom Bore kyrkjelyd! «Sett»: Me vil at alle som kjem til Bore kyrkje skal kjenne at dei blir sett av dei som er der. Alle som kjem til gudsteneste og andre arrangement skal bli helsa på og snakka med. Dette ansvaret kviler på alle i kyrkjelyden. Me har fått tilbakemeldingar på at dette fungerer godt i Bore kyrkjelyd. Den Heilage Ande har gitt oss forskjellige gåver til teneste i kyrkja. Dei frivillige, same kva teneste dei har, skal oppleva at dei blir sett og sett pris på i tenesta. Å bli sett betyr også at den einskilde skal oppleva å bli sett av Gud og av Jesus Kristus. Me ønskjer at barn og unge i Bore skal vere «sett». Med dette meiner me: At den enkelte er unik. At den enkelte er ønskte av Gud og skapte i hans bilete. At vaksne og andre frivillige skal vere oppmerksame og sjå den enkelte, ved å bruke namnet til, og ved å sjå på den enkelte. Andre dimensjonar som bør inn? «Famna»: Me ønskjer at alle som kjem til Bore kyrkje får oppleve å bli famna. Med det meiner me at barna og ungdommane, i den situasjonen dei er i, skal bli møtt av menneske som er prega av Guds kjærleik og varme. Me ønskjer at dei skal kjenne seg elska som dei er, som Guds kjære barn. Guds kjærleik kjem til uttrykk ved at me har fokus på god forkynning av evangeliet, dåp og nattverd og gjennom gode relasjonar i kyrkjelyden. Me ønskjer at Den Heilage Ande skal velsigna oss med ei glad teneste. Små livsnære fellesskap, som og kan inkludere barn, er ein god plass til å famne andre og å sjølv bli famna og få omsorg. Ei forbønsgruppe er alltid til disposisjon for å be for dei som ønskjer å bli «omfamna» av forbøn. Kvart år drar kyrkjelyden på menighetsweekend, som er ein plass der me kan famna kvarandre og utvikla kyrkjelydsfellesskapet. Me håpar at dei familiane som blir kjende med kyrkja gjennom trusopplæringsarbeidet skal få lyst til å være med i fellesskapet i kyrkja; på menighetsweekend, i små fellesskap og på gudstenestane. Me ønskjer at barn og unge i Bore skal vere «famna». Med dette meiner me: At me ønskjer å skape ei me-kjensle, at det er vår kyrkje. At tiltaka våre gjeld alle døypte, uansett funksjonsnivå. At me ønskjer å gje og vise omsorg slik Jesus gjer med oss. At barn og ungdom skal bli kjende med Gud som ein god far, som alltid er nær, i alle situasjonar. 2

4 «Utfordra»: Gud kallar oss til å vere Jesu disiplar. Jesus utfordrar oss til å leve ut det doble kjærleiksbodet, å elske Gud av heile oss og å elske nesten vår som oss sjølv. Han utfordrar oss til å bli lik Jesus. Alle kristne skal finne si teneste, ei eller fleire, etter evner og nådegåver. Slik kan me tene og byggje opp kvarandre og fellesskapet. For at fleire skal bli kjent med Guds nåde, og at Jesus opna døra til Ham, må me «nå ut». Ein god arbeidsmåte for å nå ut er trusopplæring. Dei fleste blir kjent med trua på Jesus Kristus gjennom barne- og ungdomsarbeid. Derfor er trusopplæring eit prioritert arbeidsområde. Alle døypte skal få god opplæring i kristen tru og kristent liv. Slik kan Guds rike vekse i Bore og blant alle folkeslag. Me ønskjer at barn og unge i Bore skal vera «utfordra». Med dette meiner me: At Jesus er aktuell i dag og at Han skal utfordra unge ved små og store val i livet At barn og unge skal få vere med å bidra i fellesskapet At den enkelte skal få vekse inn i oppgåver og finne si teneste, gjeve av Den Heilage Ande At familien og heimen skal verta utfordra til å dele og utvikle trua At alle har eit ansvar for å kjempe for ein rettferdig verden At barn og ungdom skal bli utfordra til å fortelje andre om trua deira, til naboar og ut i heile verda. Bore kyrkjelyd har valt å sette namnet Kraftfôr på trusopplæringsarbeidet. I følgje Wikipedia er kraftfôr ei fôrblanding med dei viktigaste næringsstoffa og mineralane som dyra treng, som dei ikkje får i det vanlege fôret. Kraftfôr er tilpassa mat som hjelp til i ein vekstprosess. I overført betyding er Kraftfôr ei hjelp for barn og unge, slik at dei kan vekse åndeleg. Den blir tilpassa behov og utvikling på kvart årstrinn. Det er opplæring som ikkje nødvendigvis ligg i oppsedinga foreldre/ føresette gjer til barna sine. Kraftfôr-namnet heng godt i lag med logoen til Bore kyrkje. Han er henta frå mønsteret på døypefonten. Logoen symboliserer eit frø som vekst og blir til eit aks. Målet med Kraftfôr er at frøet skal få næring til å vekse. Kraftfôr blir som oftast gitt i tillegg til anna fôr til dyra. Kraftfôret er spesialtilpassa dyra sine behov. Me tenker at det viktigaste med kan gje barn og unge, er Guds ord. I likninga om Såmannen (Luk. 8) seier Jesus at «.. såkornet er Guds ord». Me vil derfor at Kraftfôret skal vere Guds ord. 3

5 DEL 2: GRUNNLAG OG SÆRPREG Klepp kommune ligg midt på Jæren, 25 km sør for Stavanger. Kommunen har namnet sitt etter haugane (Klappane på garden Kleppe. Landskap og natur er prega av jordbrukslandskap, mildt kystklima, grunne små vatn og lange sandstrender. Tinghaug er høgaste staden i bygda og ligg 102 m. o. h. Kommunen har eit flatemål på 115 km 2. Av dette er 77 km 2 jordbruksareal. Jordbruk, industri, privat og offentleg tenesteyting er hovudnæringar i kommunen. Klepp kommune er eit vekstområde. I Klepp kommune er det fire sokn. Klepp sokn er det største. Frøyland og Orstad kyrkjelyd høyrer delvis til i Time kommune og er det nest største. Orre sokn er det minste soknet. Det er omlag 4000 menneske som bur i Bore sokn. Omlag 3300 er medlemmar i Den norske kyrkja. Av desse er omlag 1000 i aldersgruppa 0 18 år. Sjå vedlegg 2: Grafar. I gjennomsnitt er det om lag 5 % av medlemmane som møter til gudsteneste. Alle kjem ikkje på gudsteneste kvar veke. Dersom ein reknar med at nokon går i andre forsamlingar eller kyrkjelydar betyr det at over 90 % av medlemmane våre sjeldan eller aldri går til gudsteneste eller andre kristne fellesskap! Bore sokn består av tre små bygder (Vasshus, Sele og Bore) og eit byggefelt (Verdalen). Soknet vårt var hovudsakleg prega av gardsdrift fram til utbygginga i Verdalen starta på slutten av 60-talet. Me bur i eit bygdesamfunn. Med nærleik til byer som både Stavanger, Sandnes og Bryne. Dette gjer også at me som bur her, har eit stort geografisk område når det gjeld å finne arbeid. Verdalen er eit område som veks, med nye byggjefelt som veks fram. Soknet er difor prega av mykje nybygging og tilflytting. I soknet er det er to barneskular, ein ungdomsskule, fire kommunale barnehagar, ein privat barnehage og ein kristen privateigd barnehage. Det er ikkje kultur for at ungdommane flyttar vekk når dei begynner på ungdomsskulen. På Bore Skule er det rundt 35 nasjonalitetar blant barna, der ein eller begge foreldra er frå eit anna land. Nokre av barna er muslimar eller katolikkar. Dei er derfor ikkje synlege i det gudstenesteferiande fellesskapet. For utfyllande informasjon: Sjå Vedlegg 1: Demografi grafar Me har ei tradisjonell, lita og kvit trekyrkje i soknet, med plass til rundt 250 menneske. Ved sida av kyrkja er det eit bårehus og eit lite kyrkjelydshus med eit samlingsrom, eit grupperom, tekjøkken og toalett. Det eignar seg ikkje til å vere meir enn barn samstundes i lokalet. Det er mellom 35 og 65 medlemmar i kvart årskull. Kyrkjelyden har starta ein prosess der me ønskjer å byggje eit nytt kyrkjelydshus. Det gudstenestefeirande fellesskapet består for det meste av familiar med barn og ungdom frå 0-15 år og godt vaksne folk. Kyrkja har klart å skape ei openheit og rausheit i gudstenesteformen, som gjer at me klarar å famne alle generasjonar. Me har søndagsskule under gudstenesta. Kyrkjelyden har eit ungdomskor, Håp, som har vore i mange år. Ungdommane har eit godt fellesskap på Bore bedehus, og er ikkje ofte å sjå på gudstenesta. Kateketen driv eit stort ungdomsarbeid saman med Klepp kyrkjelyd og ungdomsarbeidarane i Bore og Klepp. Avstandane er små på Klepp, så det er kort veg til Kleppekrossen med dei tilboda som finst der. Bore bedehus ligg i soknet vårt og driv eit aktivt barne- og ungdomsarbeid med klubbar og speidar. Dei fleste kontinuerlege tiltaka i soknet har sitt utgangspunkt i Bore bedehus. Me ønskjer ikkje å lage parallelle tiltak til dette. Bygda er for lita til at det vil føre noko godt med seg. Dei siste åra har samarbeidet med bedehuset vore veldig bra. Me samarbeider om fordeling av gudstenestetid på sundagen. I kyrkja har me gudsteneste 3 sundagar i månaden, og 4

6 på den fjerde sundagen har bedehuset møte i gudstenestetid. Mange i kyrkjelyden går begge plassar. Me har ikkje eit direkte samarbeid når det gjeld arrangement for barn ennå, men me tenkjer at me vil jobbe for det. Sjå dimensjon om samarbeid med barne- og ungdomsorganisasjonar. Sidan me i kyrkja ikkje har eit stort møterom, pleier me å låne rom på bedehuset når me treng eit større lokale. Ebeneser er eit mindre bedehus, eigd av Den Frie Evangeliske Forsamling, og har noko barne- og ungdomsarbeid. Det er ikkje samarbeid med Ebeneser, men dei har ein tweensklubb som mange går på. Mange av medlemmane i soknet døyper barna sine. Dei siste åra ligg den prosentvise oppslutninga frå 86 % til 93 %. Sjå vedlegg 1: Grafar Den prosentvise oppslutninga på konfirmasjon har dei siste åra vore høge, over 90 %. For dei som konfirmerer seg i 2015 så er oppslutninga på 100 %. Konfirmantarbeidet har eit godt rykte på seg og det er ungdommar som ikkje er døypt som ønskjer å vere med på den konfirmantforberedande undervisninga. Det er mange tilbod om aktivitetar i Bore sokn. Avstanden mellom Vasshus, Bore og Klepp er liten, og spesielt ungdommane bevegar seg mykje over soknegrensene. Ein stor del av barna som bur i området deltek i sportslege aktivitetar, særleg i Voll idrettslag. Mange familiar har høgt aktivitetsnivå både på jobb og fritid. Me kan komme i eit dilemma kor barna våre er så opptekne at dei ikkje har tid til å følgje tiltak i trusopplæringa. Det er derfor viktig å finne tidspunkt som er gode slik at barna og foreldra finn det interessant å vere med på tiltak. Sjå vedlegg 2: Oversikt over aktivitetstilbod på Bore Vasshus Kleppe. Som utgangspunkt for tiltaka våre, har me sett på kva som kjenneteiknar kvar aldersgruppe. Sjå Vedlegg 3: Kjenneteikn på aldersgruppene 5

7 DEL 3: ORGANISERING, RAMMER OG ANSVAR I dåpen blir menneska sameina med Kristus, uavhengig av den døypte si evne til å forstå eller gje uttrykk for trua. På same måte som den nyfødde må lære livet å kjenne, ønskjer me at dei døypte skal lære å kjenne den treeinige Gud som dei er døypte til. Den treeinige Gud har blitt overlevert frå generasjon til generasjon gjennom dåp i Faderen, Sonen og Den Heilage Ande sitt namn. Foreldre/føresette, fadrar og kyrkjelyd står saman om eit heilag ansvar for forbøn, omsorg, opplæring og innføring i trua for dei som er døypt. Slik kan dei døypte bli hos Kristus, lære om og leve i den trua dei vert døypte til. Kyrkjelyden skal vere eit lærande fellesskap for alle barn og unge mellom 0 og 18 år, uavhengig av funksjonsevne. I trusopplæringa skil ein mellom breiddetiltak og kontinuerlege tiltak. Med breiddetiltak forstår me enkeltarrangement eller tiltak som strekkjer seg over ein kort tidsperiode. Breiddetiltaka skal gje ein regelmessig kontakt med barna, ungdommane og foreldra/ føresette. Døme: Utdeling av 4 - årsbok, dåpsskulen, Lys Vaken og Tårnagenthelg. Med kontinuerlege tiltak forstår me tiltak som strekkjer seg over ein lengre tidsperiode. Desse tiltaka vert ofte gjeve til ei kjerne av dei mest interesserte barna og unge innanfor aldersgruppa. Døme: Håp og Søndagsskulen. Me skal starte mange nye breiddetiltak. Kyrkjelyden kan ikkje gå i gang med fleire nye tiltak det same året. Me har derfor laga ein plan for når me vil starte opp med dei forskjellige tiltaka. I byrjinga prioriterer me tiltaka frå 0 5 år. Me håpar denne strategien vil hjelpe foreldre/ føresette til sjølv å «vekse inn» i og bli kjende med kyrkjelyden sin plan for trusopplæring. Vedlegg 4 Plan for iverksetting og årshjul Tiltaka i aldersgruppa frå vil bli arrangert i lag med Klepp Sokn. Me har felles kateket og ungdomsarbeid med Klepp og ser det derfor som mest tenleg å gjennomføre dei tiltaka i lag. I Bore kyrkjelyd har me frå hausten 2015 sokneprest i 100 %, organist i 80 %, ungdomsarbeidar i 50 %, dagleg leiar i 40 %, sekretær i 20 % og trusopplærar i 75 %. I tillegg har me diakon og kateket i 100 % som har arbeid i fleire sokn. Soknerådet har det overordna ansvaret for Kraftfôr. Dei skal godkjenne og vidareutvikle planar og trusopplæringa må vere i samråd med strategien i soknet. Trusopplæringsutvalet, ved trusopplærar, har fått mandat frå soknerådet til å følgje opp Kraftfôr. Soknepresten har ansvar for det teologiske innhaldet i planen. Kateketen har ansvar for undervisninga i kyrkjelyden. Kraftfôr er ei felles oppgåve for heile kyrkjelyden, og målet er at kvar og ein skal ta sin del av dette ansvaret. Det er viktig at dei frivillige er involvert i planlegging av trusopplæringsarbeidet og i gjennomføringa av tiltaka. Oppfølginga av dei frivillige er spesifisert i dimensjonen om frivillig medarbeidarskap. Kyrkjelyden har hatt trusopplæringsutval i fleire år. Utvalet består av ein representant frå soknerådet, 3-4 frivillige og trusopplærar. Det har alltid vore ein frivillig med pedagogisk utdanning i utvalet. Målet var at utvalet skulle vere i forkant og starte prosessen med trusopplæringsplan før kyrkjelyden fikk middel frå staten. Etter kvart såg kyrkjelyden eit behov for å ha ein tilsett som kunne gjere arbeid mellom kvart utvalsmøte, og dei oppretta ei prosjektstilling som blei dekka av gjevartenestemiddel. Denne stillinga har nå blitt ei fast stilling. Utvalet har, i lag med trusopplærar, hatt god dialog med soknerådet. Utvalet har involvert frivillige og invitert til fleire samlingar der element i trusopplæringsplanen har vore tema. 6

8 Bore kyrkjelyd får tildelt omtrent 250 kr for kvart barn som er 0 til og med 17 år. Det er rundt 920 barn i aldersgruppa. Midla me får, skal dekkje drift og løn. Guds ord er gratis, og det kjem det alltid til å vera. Me ønskjer likevel å arrangere tiltak med ei frivillig eigenbetaling som vil variera frå tiltak til tiltak, men ikkje overstige kr 200,-. Dette gjer me med frimod fordi dei fleste aktivitetane barn og unge deltek i kostar pengar. Det årlege tilskotet frå staten er avgrensa og kan ikkje dekkje alle utgiftene me vil ha med alle arrangementa. Me vil ikkje at økonomi skal vere eit hinder for at nokre barn ikkje kan vere med på tiltaka våre. Erfaringa til nå er at dei fleste betaler. Me håper at dette er eit system som vil fungere godt. Om ikkje, må me ta stilling til korleis me skal endre praksisen, for at alle skal kjenne at det er eit inkluderande fellesskap. Namnet på trusopplæringsarbeidet er Kraftfôr. Kraftfôr er spesialtilpassa mat som blir gitt til dyra ut frå alder og behov. Nokre dyr får anna fôr i tillegg. Me vil at kraftfôret i trusopplæringa skal vere det bindande elementet i tiltaka våre. I vårt arbeid med å «fôre barn og unge» ser me på Bibelen som Kraftfôret. Guds ord har sprengkraft og er det spesialtilpassa fôret me treng for å vekse i trua. Når barna er små, har dei mindre kapasitet til å ta imot Kraftfôret, men dei får sterkare dosar for kvart år dei veks til. Me har markert kva som er kraftforet på dei forskjellige tiltaka. Me ser eit aukande behov for å ha meir kontinuerlege tilbod til barn og foreldre som kjem på trusopplæringstiltak. Soknerådet er oppmerksame på dette, og det er noko som vil ha auka prioritet i tida som kjem. 7

9 DEL 4: SENTRALE DIMENSJONAR I EI SYSTEMATISK TRUSOPPLÆRING Samarbeid med heimen og familien SLIK FORSTÅR ME Dåpssamtalen er ofte det første møtet mellom kyrkja og familien og gjev grunnlaget for vidare kontakt mellom heimen og kyrkja. Forsking viser at foreldra har den viktigaste rolla i forhold til trua til barna. Me ønskjer å ansvarleggjere foreldra og gje dei reiskap som dei kan bruke for å følgje opp løftet dei gav i dåpen. For at Kraftfôret, Gud ord, skal få gode vekstvilkår treng me eit godt samarbeid med heimen. Det er mange foreldre som manglar den grunnleggjande forståinga og kunnskapen om den kristne trua. Derfor er samarbeidet med familien viktig slik at dei kan få hjelp og bli ansvarleggjort på det dei har sagt ja til i dåpen. SLIK JOBBAR ME Me samlar inn e-postadresser i samband med dåpen. Dette brukar me i kontakten med heimen i samband med tiltaka. Me bruker foreldra/ føresette som ein ressurs på tiltaka våre. På fleire tiltak får dei spørsmål om dei kan hjelpe til med praktiske oppgåver. Til dømes Dåpsskulen, Tårnagent og LysVaken. På denne måten får dei innsyn i det som barna er med på i tiltaka. Det er viktig å formidle til foreldre kva som har vore tema på tiltaka og kva barna har gjort. Me prøver å utruste foreldra til å følgje opp det barna har lært. Dette gjer me blant anna på Dåpsskulen der me delar ut eit lekseark med informasjon om kva me har på gjort på samlingane. Noko av trusopplæringa skjer i kyrkja, men det er foreldra som sit med det endelege ansvaret. Derfor prioriterer me å gje reiskap til barna som dei kan ta med seg heim. Nokre reiskap som me deler ut: 1 år Smikke med bordvers 2 år Bilete med handavtrykk og godnattsongar 3 år Boka «Sauen som forsvann» 4 år Barnebibel «Bibelen for dei små» 6 år Boka «Tre i eit tre» 8 år Boka «Skatten i Liljedalen» SLIK VIL ME VIDAREUTVIKLE Me vii lage ein brosjyre som kan delast ut i dåpssamtalen. I brosjyren vil foreldra få god informasjon om Kraftfôr, med informasjon om kvart tiltak frå 0-18 år. I denne brosjyren vil det og liggje ein invitasjon til å bruke heimesidene våre og å like Facebooksida til kyrkja. Gjennom evalueringsskjema kan foreldre gje tilbakemelding etter eit tiltak. Dette er framleis under utarbeiding. Me ser kor viktig det er at foreldra får opplæring og kunnskap. Mange av dei unge foreldra i dag har ikkje hatt kristendomsfaget på skulen og har liten kunnskap om kristendom. Dette er noko soknepresten har merka seg i dåpssamtalar. Ut frå dette bør me gjere ein innsats for at fleire foreldre skal få meir 8

10 kompetanse. Me vil vurdere å gjere dette i form av ein Dåpsskule for foreldre/ føresette. I fyrste omgang vil me ha ein eigen samling for foreldre i samband med tiltaket for 6-åringane. SLIK FORSTÅR ME Medverknad frå barn og unge Me trur at barn lærer betre når dei sjølv kan være med å bidra, og ikkje berre ta i mot. Me tenkjer også at jo fleire sansar barna får brukt i læringa, dess betre lærer dei. Barn og unge har ulike evner og talent og bør få utfolde seg i kyrkjelyden. Dei skal få kjenne at dei blir utfordra på tiltaka og at dei kan bruke seg sjølve. Me ønskjer at barn og unge skal bli involvert i førebuing, gjennomføring og evaluering av gudstenester og andre arrangement. Det er vanskeleg å ta med eit barn på heile planlegginga av eit tiltak, men det går an å involvere barn i delar av tiltaket. Det er lettare med involvering om barnet får ei konkret oppgåve. Avhengig av alder kan barna delta i evaluering av tiltaka, enten munnleg eller skriftleg. Medverknad er hensiktsmessig for barna, men òg for tiltaket. Det er viktig å ta barna på alvor, og at dei kan få bli sett på deira positive eigenskapar. SLIK JOBBAR ME Det vil for fleire av tiltaka vere eigne gudstenesteverkstadar knytt til opplegget kor barn og unge kan vere med å bidra. Det vil dreie seg om ei rekke område, blant anna: drama, song, tekstlesing, forbøn, tilrettelegging og køyring av projektor, hjelpeteknikar på lyd, lage film, spele instrument og synge. Dette gjeld tiltak som Tårnagenthelg og LysVaken. Tiltaka blir evaluert av foreldre eller deltakarar med utgangspunkt i ein bestemt mal. Dette skal skje innan to veker etter at tiltaket er avslutta. Vedlegg 5 Mal for evaluering Me bruker store barn som hjelpeleiarar på tiltak for små barn. Dette gjeld tiltak som Spagettimiddag, 2-årsfest og Søndagsskulebesøk. SLIK VIL ME VIDAREUTVIKLE Me tenkjer at me har eit stort potensiale i å bruke tidlegare deltakarar som hjelpeleiarar. Dette konseptet vil me vidareutvikle. Me ønskjer at dette skal bli eit ledd i leiartrening for dei unge i kyrkjelyden. Me har allereie ei oppfølging av dei som er hjelpeleiarar på Søndagsskulen og dette kan me utvide til å gjelde hjelpeleiarar på trusopplæring òg. På denne måten får me også ein betre samanheng mellom dei ulike tiltaka. Konkretiseringar av korleis me vil bruke tidlegare deltakarar som hjelpeleiarar: Me vil forsøke å bruke 5.klassingane, som er skulefadrane til 1. klassingane, når me har fellessamlingar på Dåpsskulen. Dei kan òg vere i lag med barna medan me har eige møte med foreldre/ føresette. Me vil forsøke å bruke deltakarane på Lys Vaken til å vere med som hjelpeleiarar på Tårnagent. SLIK FORSTÅR ME Inkludering og tilrettelegging Tiltaka våre skal ha høgast muleg grad av inkludering og tilrettelegging for alle! Enten det gjeld mat, funksjonalitet, psykiske diagnosar, sosiale eller familieære utfordringar, skal alle kjenne at dette er tiltak dei kan sende barna sine 9

11 på, og der dei er velkomne. Me er skapt forskjellig og alle som vil skal få vere med i fellesskapet. Dette er eit viktig prinsipp som me ønskjer å ta på alvor. For nokon kan det vere ei utfordring med ei gammal kyrkje i forhold til det å bevege seg rundt i kyrkja. SLIK JOBBAR ME Det er fleire grader av tilrettelegging. Det vil til dømes vere lettare å tilretteleggje for folk med diett enn for folk med funksjonshemming. Ved invitasjonar til tiltak ønskjer me å gje eit tilbod til foreldre om at dei kan ta kontakt, slik at me lettare kan tilretteleggja for deira barn sine behov. Me vil at barn med ei redusert funksjonsevne også skal kjenne seg sett, famna og utfordra i Bore kyrkjelyd. Me er obs på å minne leiarane om dette når me skal ha eit tiltak. Fasilitetane i kyrkja er ikkje ideelle, men me vil leggje til rette så godt me kan ut frå dei føresetnadane me har. På Tårnagenthelga kan det vere mange fysiske utfordringar med tanke på å gå opp i kyrkjetårnet og gå gjennom labyrinten når dei kjem. Dette tar me høgde for når me planlegg Tårnagent og når me ser kven som har meldt seg på. Diakonen er aktiv i konfirmasjonsundervisninga for dei som ønskjer å ha eige opplegg for barna sine. SLIK VIL ME VIDAREUTVIKLE Me vil forsøkje å ha ein dialog med kommunen når det gjeld følgje på tiltak for dei som treng det. I nokon samanhengar er det lettare for barna å ha med seg ein dei kjenner (støttekontakt eller liknande) enn at det er ein frivillig i kyrkja som hjelpar dei. SLIK FORSTÅR ME Gudsteneste Bore kyrkjelyd har tre gudstenester kvar månad. Gudstenesta har forskjellig preg og vekslar mellom G2, familiegudsteneste og høgmesse. Høgmesse er ei tradisjonell, høgtideleg gudsteneste med bruk av orgel og salmar frå salmeboka. Preika er vanlegvis over sundagens tekst, og det er oftast nattverd. Det er sundagsskule under gudstenesta. Familiegudsteneste er ei gudsteneste for alle aldrar, men songar og formidling er forma slik at det passar godt til barn. Det er ei gudsteneste med mykje liv, og me får ofte besøk av bjørnen Bjarne, som prøver så godt han kan å forstå det som føregår på gudstenesta. Me har ein ressursgruppe som planlegg og gjennomfører gudstenesta i lag med presten. G2 betyr gudsteneste nr. 2. Det betyr at det er ei annleis gudsteneste som er meir moderne i forma enn høgmessa. Ein brukar ikkje orgel, men piano med andre instrument og forsongarar. Songane er meir moderne i forma. Ein har oftast eit tema, og liturgien er friare. Det er sundagsskule under gudstenesta. Det er viktig for oss at fleire av tiltaka er synlege på gudstenesta. Tiltaka blir på den måten presentert for resten av kyrkjelyden. Det er òg viktig at barna og foreldre/ føresette ser at tiltaka er ein del av ein heilskap. Barn og unge får eit forhold til gudstenesta samt betre kjennskap til liturgien. Det er viktig for oss at barn og unge kjenner til fellesskapet på gudstenesta. 10

12 SLIK JOBBAR ME Tiltak som me har knytt til ei gudsteneste: 0 år Dåp 3 år Delvis på gudsteneste før Søndagsskulen tar til 4 år Utdeling av bok 6 år Start eller avslutning på Dåpsskulen på ei familiegudsteneste 8 år Tårnagent 9 år Agent for rettferd, på den årlege speidargudstenesta 10 år Gratulerer med dåpen 11 år LysVaken 14 år Konfirmasjon 16 år Gudsteneste på Uanz Det er fleire tiltak som inneber avsluttande gudsteneste der dei involverte i tiltaka får setje sitt preg på gudstenesta. Om det er nattverd på ei gudsteneste i tilknyting til eit tiltak, vil me bruke tid med barna og forklare kva nattverd er, og korleis me stiller oss til det. SLIK VIL ME VIDAREUTVIKLE Me vil at Babysong skal bli meir synlege for resten av kyrkjelyden. Me vil at dei skal bli invitert til og sette preg på ei gudsteneste. Me vil at dei skal delta på gudsteneste i samband med tiltak for 1- eller 2-åringane. Me vurderer behovet for dåp, og om me treng fleire gudstenester til dåp. SLIK FORSTÅR ME Diakoni Diakoni er kyrkja si omsorgsteneste. Den er evangeliet i handling og blir uttrykt gjennom nestekjærleik, inkluderande fellesskap, vern om skaparverket og kampen for rettferd. Diakoni er omsorgsteneste der evangeliet blir praktisert i handling. Kyrkja kan ikkje berre snakka om kjærleik, me vil også vise Gud sin kjærleik til andre. Kyrkja si tru og vedkjenning må erfarast og praktiserast. Som menneske skal me bry oss om andre enn oss sjølve, og me ser det som ein viktig del av den kristne trua. Det er ein skeiv fordeling av ressursane på jorda vår, og me har eit ønskje om ei meir rettferdig verd. Me ønskjer å lære opp barna til å dele med kvarandre og med andre. Bore kyrkje har vedtatt diakoniplan. Sjå vedlegg 6 Lokal diakoniplan SLIK JOBBAR ME Me vil at det diakonale aspektet skal gjennomsyre alle tiltaka me har. Målsettinga med Kraftfôr og visjonen til kyrkja er sett, famna og utfordra. Dette er på mange måtar ein diakonal visjon som me tar med oss i planlegginga av tiltak. Me som er leiarar i Kraftfôr er oppmerksam på at me tar imot barna med ei diakonal haldning, og at barna sjølve blir lært opp til å bli diakonale i sine haldningar og veremåte. Me vil at barna skal lære å praktisere og å erfare det diakonale perspektivet slik at dette blir ein del av deira kvardag. Gud har skapt jorda og har sett oss til å forvalte ho. På ein god måte vil me vere bevisste på dette i tiltaka. Dette kjem spesielt til uttrykk i enkelte tiltak som Agent for rettferd og Detektivdag. Konfirmantane har eit spesielt fokus på diakoni med godhetsdag og fasteaksjonen. På Spagettimiddag utfordrar me familiane til å gjere ei diakonal handling for nokon som er rundt dei. 11

13 SLIK VIL ME VIDAREUTVIKLE Mange kyrkjelydar har starta ei utdeling av body til alle dei nyfødde. Me vil gjere ei vurdering på om dette er noko me skal gå i gang med. Me har lagt dette under dimensjonen om diakoni fordi me tenkjer at dette i fyrste omgang skal vere ein måte å vise at me bryr oss, og at me ser dei enkelte i soknet vårt. Me ser ikkje føre oss at me vil leggje med brev med invitasjon til dåp. Det vil blir sendt på brev slik me gjere det i dag. Me ser føre oss at me kan leggje med noko informasjon om kyrkjelyden og om Kraftfôr. Me vil jobbe fram mot at 4. klassingane deltek på Fasteaksjonen (som konfirmantane har) i sambandmed tiltaket «Agent for rettferd». Samarbeid med barne- og ungdomsorganisasjonar SLIK FORSTÅR ME Samarbeid med andre er ein gevinst for begge partar. Det går an å dra veksel på ressursar og kompetanse og begge partar får profilert sine tilbod. Det er viktig for oss å få ein kopling mellom dei kristne kontinuerlege tiltaka i soknet og breiddetiltaka. SLIK JOBBAR ME Me har starta eit samarbeid med NMSU om tiltak for 12-åringane. Me skal arrangere leir i samarbeid med Klepp sokn der temaet er misjon. Her vil NMSU vere med å bidra med misjonsaspektet samt kompetansen på å arrangere leir. NMSU kan profilere leirtilbodet sitt for 12-åringane våre. I konfirmantarbeidet blir gruppene meldt inn som medlemmar i NMSU. Søndagsskulen i kyrkja er tilknytt Søndagsskolen Norge og me har eit godt samarbeid med dei tilsette når det gjeld SLUSH-kurs for hjelpeleiarar. Det er òg samarbeid med Kirkens Nødhjelp i samband med fasteaksjonen og Agent for rettferd. På HalloVenn er det samarbeid med dei fleste kyrkjelydar/ forsamlingar på Klepp. Uanz er eit felles tiltak mellom fleire kyrkjelydar i prostiet. Det er òg samarbeid med andre organisasjonar, men dette vil variere frå år til år. Me er opptatt av å halde kontakten med dei sentrale frivillige organisasjonane i soknet, så som Voll idrettslag og Bore skulekorps. Kontakten er spesielt viktig i forhold til når me legg tiltaka våre, for å unngå at det er andre arrangement på same tida. SLIK VIL ME VIDAREUTVIKLE Me bur i ein kant av Norge kor bedehustradisjonen står sterkt. På Bore er det samarbeid mellom bedehus og kyrkja, og me er i god dialog med Bore bedehus. Det er derfor eit godt utganspunkt for meir samarbeid. På bedehuset er det speidar og klubbar for barn i skulealder samt eit godt ungdomsarbeid. Me ønskjer dialog og samarbeid, og me jobbar alle mot same mål at barn og unge på Bore skal få møte Jesus. 12

14 SLIK FORSTÅR ME Kommunikasjonsarbeid Kommunikasjonsarbeid handlar om å få ut det glade bodskap på ein måte som er lettare å oppfatte i all den andre informasjonen me får.foreldre treng tid på å bli kjende med kva trusopplæring er, og ordet er nytt for dei fleste av dei som døyper barna sine. Måten me kommuniserer på er derfor viktig for å nå ut til foreldra og barna deira. I Bore kallar me trusopplæringsarbeidet for Kraftfôr. Me har valt å ikkje lage ein eigen logo for trusopplæringsarbeidet sidan me har ein ny logo for kyrkja. Me har valt å gje Kraftfôr eit grafisk bilde sånn at me kan bruke det når me brukar namnet. På denne måten blir namnet lettare gjenkjenneleg. SLIK JOBBAR ME Når barna er små vil me rette kommunikasjonen mot foreldre. Dess større barna blir, dess meir vil me rette informasjonen mot barna. Me er bevisste på at det me sender ut skal virke spennande og ha eit godt uttrykk. Kyrkjelyden får hjelp av ein grafisk designar til å gjere dette arbeidet. Me bruker Bore kyrkjelyd si heimeside aktivt for at det skal bli ei god kjelde til informasjon. Kvart tiltak har ein artikkel med informasjon om tiltaket og med tidspunkt for når tiltaket skal vere, sjå Det sårbare med heimesida er at me er avhengig av at folk aktivt går inn for å sjå kva som står skrive. Ved hjelp av sosiale mediar som Facebook kan me legge ut link til artiklar sånn at heimesida blir meir tilgjengeleg. Ved hjelp av medieomtale i Jærbladet, annonsar og artiklar i Menighetsbladet kan me spreie kva me gjer i Kraftfôr, og tiltaka me skal ha. Dåpssamtalen er den fyrste kontakten med barn og foreldre. Her er me bevisste på å samle inn mailadressar. Ved kvart tiltak får me mailadressar ved påmelding. Desse kan me bruke som påminning, og når me sender ut invitasjonar. SLIK VIL ME VIDAREUTVIKLE Det vert laga ein informasjonsbrosjyre med kyrkjelyden sitt trusopplæringstilbod. Den vil bli delt ut i dåpssamtalen, men vil også bli marknadsført til foreldre som har barn og ungdom. Invitasjonar og konvoluttar skal bere preg av logoen til Bore kyrkje og Kraftfôr. Dette gjer me fordi me skal tydeleggjere kva brevet handlar om, slik at det skal vere lett å kjenne det igjen. Når det gjeld ungdom, vil me i tillegg til brev nytte dei sosiale mediar som er aktuelle for å nå 13

15 ut til dei. Bilete kommuniserer ofte betre enn ord. Me er nøye på å be om tillating til å bruke bilete. Me vil bruke bilete i invitasjonane og legge ut bilete frå tiltaka på heimesida vår. I løpet av våren 2015 vil staben i Bore kyrkje få eit nytt kontorlokale. Dette ligg sentralt i Verdalen, og me tenkjer at me kan bruke lokalet til å bli ennå meir synlege i bygda. SLIK FORSTÅR ME Musikk og kultur Musikk og kultur er ein måte å formidle og gje uttrykk for trua på. Me ønskjer at det skal skje på barn og dei unge sine premiss. Me har, og må fortsette å finne, personar i kyrkjelyden som kan vere ressursar på kunst/ maling og musikk sånn at me kan få nytte potensialet i denne dimensjonen. Tiltaka skal omfamna forskjellige uttrykksmåter som dans, kunst i kyrkja, musikk, korarbeid, forteljartradisjonen på Jæren, drama og biletkunst. I arbeidet med ungdom er det viktig å setje seg inn i ungdomskulturen, korleis den er i dag, og korleis vi kan bruka han i tiltaka. SLIK JOBBAR ME Me vektlegg dei ulike sansane som metode i formidlinga. Når me gjer det, trur me at det blir skapt ei endå større undring og forståing for det me prøver å formidle. Me tileignar oss kunnskap på forskjellige måtar, og dermed famnar me fleire. Ulike utrykksformer er berikande. På Dåpsskulen brukar me Lego og høgtlesing i formidlinga. På Detektivdag brukar me konkrete eksempel for å eksemplifisere gjenbruk og god forvalting. På Tårnagent og LysVaken bruker med song, dans og film. På Dåpsskulen og LysVaken brukar med film for å eksemplifisere tema me tar opp. På Spagettimiddag og 2-årsfest er fokuset å lære foreldre bordvers og godnattsongar som dei kan bruke i heimen. SLIK VIL ME VIDAREUTVIKLE Songval på tiltak bør ikkje vere tilfeldig. Det bør vere eit mål at 18-åringen som har delteke på Kraftfôr kan nokre kristne songar som kan brukast i forskjellige fasar i livet. Me bør derfor tenke gjennom kva for nokre songar me brukar på tiltaka. Me vil lage ein oversikt over songane me vil at barn og ungdom skal lære. Me kan bruke denne oversikten på Søndagsskulen og på familiegudstenesta også. SLIK FORSTÅR ME Misjon Det sentrale i misjon er å sende, dele evangeliet og bygge fellesskap. Me ønskjer å vere ein misjonal kyrkjelyd. Det er mange arenaer rundt barn og unge kor dei møter andre med eit anna livssyn: på skulen, heime, blant familie, på jobb og på fritidsaktivitetar. Barna skal bli utrusta til å dele trua med andre, både lokalt i nabolaget «så lenge verda står». Barn og unge skal få ein tryggleik i trua slik at dei kan sette ord på eiga tru. Samtidig vil me bevisstgjere barna på at mange i verda ikkje kjenner Jesus, og at me har eit oppdrag å utføre. Misjon handlar om å gjere folk til disiplar. 14

16 Kyrkjelyden har misjonsavtale med Det norske Misjonsselskap. Kyrkja støttar prosjektet «Kyrkjeleg undervisning» i Kamerun. Gjennom prosjektet gir me blant anna støtte til Presteskulen i Meiganga og bibelskulen på Meng. Link til meir informasjon om prosjektet: SLIK JOBBAR ME Misjon skal gjennomsyre alt arbeidet me gjer. Utan misjon har me heller ikkje ei levedyktig kyrkje. Dåpen er ei misjonal handling, der orda om at Jesus gir oss befalinga om å døype og lære er tydelege. På Søndagsskulesamlinga er temaet om sauen som var forsvunnen og blei funnen igjen. Dette har og eit misjonalt aspekt. Pinsen blir markert for 5-åringane, og er ein markering av kyrkja sin bursdag. På Uanz har dei óg fokus på misjon. Me skal ha eit samarbeid med NMSU når det gjeld misjon på tiltaket for 12-åringane, Mission Impossible. Her vil me ha fokus på misjon for naboane og dei som bur på andre sida av jorda. Tiltaket skal vere prega av mat frå andre land og musikk frå andre land slik at alle sansar blir stimulert. Det har pleidd å vere eit eige misjonsprosjekt i ungdomsarbeidet. Dette prosjektet er det fokus på tiltaka for ungdom. SLIK VIL ME VIDAREUTVIKLE Det har vore mange utsendingar frå Klepp, og dette er ein tradisjon me ønskjer å føre vidare. Me vil forsøke å bruke folk som har vore misjonærar eller andre som kjem frå ein annan kultur, slik at me kan bevisstgjere dei unge på at livet blir levd på andre måtar enn me gjer i Noreg. Me kan bruka både song, musikk og mat frå andre land for å markere dette. SLIK FORSTÅR ME Tverrfagleg samarbeid Tanken bak trusopplæringa er at barn og unge skal lære om alle aspekta ved kristentrua. Samarbeid mellom prest, kateket, diakon, organist, trusopplærar og frivillige er derfor viktig i både planlegging og gjennomføring av tiltaka. Kvar og ein sit på ein kompetanse som kan brukast i Kraftfôr, og som vil gjere arbeidet betre. Ei plante som skal vekse treng vatn, lys, varme, næring og gode vekstforhold for at den skal trivast og vekse seg stor. Slik er det med kristentrua òg. Kraftfôret skal bidra til vekst og treng å bli stimulert på mange forskjellige områdar. SLIK JOBBAR ME Organisten er med å bidreg med det musikalske på fleire av tiltaka. På Dåpsskulen skal barna lære om kyrkja og orgelet. Då kjem organisten og visar fram orgelet, og barna får prøve å spele på det. På Tårnagenthelga og LysVaken er organisten med i samband med songane som er laga til tiltaka. Om organist ikkje kan vere med på tiltaket, får me tak i ein frivillig med den same kompetansen. På Tårnagenthelga er til dømes sokneprest den hemmelege gjesten som kjem på besøk. Dette har me god erfaring med, og barna gir uttrykk for at dei synest det er spennande å få snakke med presten. 15

17 SLIK VIL ME VIDAREUTVIKLE I Bore kyrkjelyd har dei frivillige stor påverknad i planlegging og gjennomføring av arbeidet i kyrkjelyden. Dette har vore positivt for kyrkjelyden. Mange kjenner eigarforhold til kyrkjelyden, og det har ført til stor vekst. Staben veks, og dette gjer det mogleg å ta i bruk kompetansen som dei tilsette har. Denne kompetansen er viktig, og dei tilsette kan gje gode innspel for å fremje veksten. Det er mange frivillige som og har ein kompetanse innan forskjellige fag. Dette tar me høgde for og vil innlemme i arbeidet. I staben i Bore er det nokre som jobbar i heile fellesrådsområdet. Disse har kontorplass på Klepp kyrkjekontor, i lag med fellesrådsadministrasjonen og Klepp og Orre kyrkjelydar. Det blir viktig i tida framover at me finn gode møtepunkt sånn at me kan utvikle samarbeidet mellom dei som jobbar i Bore sokn, sjølv om me har kontor på forskjellige adresser. SLIK FORSTÅR ME Frivillig medarbeidarskap Kraftfôr er eit felles ansvar i kyrkjelyden. Gjennom deltaking blir det skapt eigarskap. Me vil at frivillig teneste i kyrkjelyden skal opplevast som gjevande, avgrensa og realistisk. For å nå måla våre i tiltaka, er det viktig at alle i kyrkjelyden finn sin plass og brukar dei evnene og nådegåvene som dei har fått. Det er eit tydeleg behov for deltaking av mange aktørar når me har tiltak. SLIK JOBBAR ME Me har ei ansvarsfordeling på tiltaka mellom stab, frivillige, ungdommar (for å gje dei leiartrening) og foreldre. Me tenkjer og at det går an å bruke barn som hjelpeleiarar på eit tiltak dei har vore på tidligare. På Dåpsskulen deltek foreldre med å lage bollar, og nokre er med på samlingane. På LysVaken har me med ungdommar. På tiltak for 0-5 år har me med barn i skulealder som er med og hjelper til. Me har behov for frivillige på kvart tiltak. Kvart tiltak har ein ansvarleg som er frivillig eller tilsett, eventuelt med ein komité som består av tre til fire frivillige. Foreldre/ føresette skal få informasjon om behov på tiltak slik at dei kan kryssa av for kva dei kan bidra med. Det er viktig å vere konkret og tydeleg på det ein spør om hjelp til. Døme: lage ei kake til dag/ klokka, lage til frukost dag/ klokka, vere nattevakt dag/klokka. Det er fleire oppgåver som må gjerast på kvart tiltak. Me treng ein ansvarleg, ofte ein fotograf, ein med ansvar for musikk, forbedarar, kjøkkenansvarleg og formidlar. Nokre av desse oppgåvene kan tilsette gjere, og andre oppgåver treng me hjelp av frivillige til å gjennomføre. Talet på frivillige er avhengig av talet på påmeldte. Kvart år arrangerer me medarbeidarfest for dei frivillige. SLIK VIL ME VIDAREUTVIKLE Frivillige skal få konkrete oppgåver med tydelege avtaler. Det er lettare å få med folk når dei veit kva dei bind seg til, og kor lenge dei skal vere med, til dømes for to år om gongen. På den måten vil tiltaka lettare kunne planleggast. Målet er kontinuitet i arbeidet. Det er viktig at ansvarsfordelinga på dei forskjellige tiltaka skjer på ein god måte. Me har starta med dette, men er ikkje heilt i mål når det gjeld å tydeleggjere avtalar. Me vil for eksempel invitere andre grupper i kyrkjelyden til å ta eit spesielt ansvar i Kraftfôr. Me vil utfordra husfellesskapa til å følgje eit kull, enten på tiltak eller i forbøn. Dei vil få utfordring til å ta ansvar for eit av tiltaka og bidra på det tiltaket kvart år. Me tenkjer at det kan gje husfellesskapa ein større fellesskapskjensle sidan dei kan vere med å bidra med noko i det store kyrkjelydsfellesskapet. Me vil jobbe for å opprette ein «frivilligbank». Denne banken vil vere nyttig i rekrutteringsarbeidet for tiltaka våre. 16

18 Me vil lage ein «Plan for frivillig arbeid» der rekruttering og oppfølging av frivillige vil bli skrive ned. Dei frivillige skal bli fylgt opp med personleg kontakt, og me vil at dei skal få tilbod om kurs og annan opplæring. Det er viktig med involvering og oppfølging av dei frivillige. 17

19 DEL 5: TILTAK 0 18 ÅR KRAFTFÔR 0 DÅP OG DÅPSSAMTALE Mål for tiltaket Reflektere saman med foreldra/ føresette om dåp og lovnader. Gje informasjon om trusopplæringa i kyrkjelyden, at tiltaka våre gjeld alle døypte, uansett funksjonsnivå. Formidle til foreldra at kvart barn er unikt, ønskt av Gud og skapt i Hans bilete. Byggje relasjonar mellom tilsette og foreldre/ føresette. At familien og heimen skal verte utfordra til å dele og utvikle trua. Skape ei me-kjensle, at det er vår kyrkje og vår kyrkjelyd. Tema/ Innhald Livstolking og livsmeistring PERSONLEG VEKST: Møte foreldra/ føresette og la dei fortelje om barnet, og om tilknytinga til kyrkja og trua Tru og tradisjon i kyrkja SAKRAMENTA: Dåpsliturgien og dåpsteologi Kristen tru i praksis KRAFTÔR/ BIBELEN: Dåpsbefalinga i Matt 28, Jesus og barna BØNN: Be Vår Far Bønn for barnet Arbeidsmåtar Ansvarleg Omfang i samvær Individuell dåpssamtale gjennomført av sokneprest Dåpsgudsteneste Dåpslys Informasjonsfaldar Dåpskurs oppstart 2015/16 Sokneprest Trusopplærar 3 samvær: Dåpssamtale, gudsteneste og dåpskurs GUDSTENESTEFEIRING: Delta i liturgien og salmane Delta i dåpshandlinga Til utdeling Kommentar Omfang i timar Informasjonsfoldar om Kraftfôr Kontinuerleg Viktig: Gje tips til foreldra/ føresette om materiell 4 timar 18

20 KRAFTFÔR 0 BABYSONG Mål for tiltaket Å la foreldre synge saman med barnet. La barnet få ei oppleving av nærleik, la det føle seg sett, elska og verdifullt. Fellesskap med andre barn, samt å skape gode relasjonar mellom foreldre. Få høyre kristne, tradisjonelle og nye songar. Lære foreldre songar/ kveldsbønn dei kan bruke i heimen. Oppleve varme og tilhøyrsle til kyrkja. Tema/ Innhald Livstolking og livsmeistring SENTRALE DIMENSJONAR VED MENNESKELIVET: La barna oppleve seg sett, verdifull og elska. Oppleve nærleik og få fellesskap med andre. Tru og tradisjon i kyrkja FYRSTE TRUSARTIKKEL: Guds omsorg Gud skapar og skaparverket Kristen tru i praksis FADERVÅR OG BØNN: Kveldsbønn og kristne songar som kan brukast i heimen BØNN: Kveldsbønn Bordbønn Velsigninga Arbeidsmåtar Song, dans, bevegelsar, rytmeinstrument, såpebobler, «hav» Samtale Måltidsfellesskap Delta på gudsteneste SONG, MUSIKK OG KULTUR: Oppleve musikk og song knytt til den kristne trua. Til utdeling CD Gynge lite grann, IKO forlag Ansvarleg 1 tilsett eller frivillig Kommentar 2-3 kurs i året Delta på gudsteneste på hausten i lag med 1-åringane (Spagettimiddag) og på våren i lag med 2-åringane (2-årsfest) Prøve å få til temasamlingar 2-3 gongar i året. Aktuelle tema: førstehjelp for barn, matlaging for babyar/ barn, kjøpebleier vs tøybleier Omfang i samvær Sjå vedlegg for detaljert program 8 samlingar à 1,5 timar Gudsteneste 1,5 timar Omfang i timar 14 timar 19

21 KRAFTFÔR 1 SPAGETTIMIDDAG Mål for tiltaket Byggje relasjonar mellom familiane gjennom det å ha måltidsfellesskap saman. Gje foreldre/ føresette virkemiddel dei kan bruke i trusopplæringa i heimen: - Inspirere til bruk av bordvers før måltida. - Lære ulike måtar å be på. At familien og heimen skal verta utfordra til å dele og utvikle trua. At familiane kan vere med å gje og vise omsorg slik Jesus gjer med oss. Tema/ Innhald Livstolking og livsmeistring LIVS- OG TRUSHISTORIE: Finne eit språk for si eiga livs- og trushistorie, gje familien ein erfaring av dette, i fellesskap. Tru og tradisjon i kyrkja SENTRALE DIMENSJONAR VED MENNESKELIVET: Me har ein identitet som Guds barn, skapt akkurat slik me er (jf. Sjå seg i ein spegl og gje positiv respons til barna). «Byggje» relasjonane i familien. «Forsterke» relasjonen mellom Gud og oss. FYRSTE TRUSARTIKKEL: Gud har skapt mennesket: Me har verdi som menneske uansett. Fremje eit kristent menneskesyn. FADERVÅR OG BØNN: Lære andre uttrykk for bønn; lystenning og bordbønn Kristen tru i praksis KRAFTÔR/ BIBELEN: Jesus er vegen, sanninga og livet Joh. 14, 6 Nikodemus Joh. 3, 1-5 Jesus velsignar dei to brøda og dei fem fiskane Luk. 9, 16a BØNN: Lære og øve på bordvers Lystenning Arbeidsmåtar Ansvarleg Middag for heile familien Vandring i kyrkja for heile familien Trusopplærar Krev 1-3 frivillige til å lage i stand middagen ++ DIAKONI: Nestekjærleik, Kamp for rettferd, diakoni (Fingeravtrykkvandringsstoppet) Til utdeling Kommentar Smikke med bordvers på Invitasjon til heile familien med kort informasjon Ved påmelding: kryss av om dei kan ta med barnestol Sjekke tidspunkt for barneidrett Arrangerast på ein ettermiddag på ein kvardag Delta på gudsteneste der Babysong er 20

22 Omfang i samvær Sjå vedlegg for detaljert program 1 gong i året, på hausten Kl Gudsteneste Omfang i timar med 4 timar 21

23 KRAFTFÔR 2 2-ÅRSFEST Mål for tiltaket Lære foreldre/ føresette godnattsongar og historia bak dei. Synge saman med barna. Gje ei god oppleving av det å vere i kyrkja, at ho kan brukast til glede, fest og leik (ballongar) og «alvor». At Jesus ønskjer å møte alle, og dei som er små. Gje foreldre/ føresette verktøy dei kan bruke til trusopplæringa i heimen. Tema/ Innhald Livstolking og livsmeistring LIVS- OG TRUSHISTORIE: Arbeide for å finne eit språk Tru og tradisjon i kyrkja DEI STORE SPØRSMÅLA: Gud er glad i barna og ønskjer å møte dei me er skapt og elska av Gud Kven er eg? ANDRE TRUSARTIKKEL: Jesus møter og elskar menneske SAKRAMENTA: Kjenne på dåpsvatnet, bli minna om kvifor barna er døypt/ kva som skjer i dåpen FADERVÅR OG BØNN: Øve på bordbønn og kveldsbønn KRAFTÔR/ BIBELEN: Jesus tar imot barna, ei forteljing frå Jesu liv Mark. 10, Arbeidsmåtar Ansvarleg Kristen tru i praksis Samling i kyrkja Leik med hoppeslott og anna Synge saman Pynte med ballongar i kyrkja Gudsteneste Trusopplærar 1 5 frivillige Gi ei oppleving frå kyrkja som barna høyrer til BØNN/ SONG, MUSIKK OG KULTUR: Lære og øve på godnattsongar, slik at barna sjølv kan lære seg å be songane. Gonattsongane me bruker, skal fokusere på Guds kjærleik. Det skal være ein gammal, og ein ny godnattsong. Lære songar barna kan bruke til å uttrykke seg tilbeding, glede, takksemd. Lære sentrale barnesongar Til utdeling Kommentar 22 Bilete med godnattsongar. Barna set handavtrykket sitt på bildet. Rammer frå IKEA. Gudsteneste der Babysong deltek. Prøve å bruke nokre av dei same verkemidla/ elementa som blir brukt

24 Omfang i samvær 1 gong i året Kl Sjå vedlegg for detaljert program Omfang i timar 4 på Babysong. 23

25 KRAFTFÔR 3 SØNDAGSSKULEBESØK Mål for tiltaket Tema/ Innhald Introdusere sundagsskulen for foreldre/ føresette. Formidle at alle er viktige for Gud. At fleire foreldre/ føresette ønskjer å ta barna med på sundagsskulen i kyrkja. Livstolking og livsmeistring LIVS- OG TRUSHISTORIE: Finna eit språk for si eiga livs- og trushistorie (sette hjarta på krossen) Tru og tradisjon i kyrkja SENTRALE DIMENSJONAR I KRISTENLIVET: Vennskap og relasjonar er viktige verdiar i kristendommen Gje ei oppleving av tilhøyrsle FYRSTE TRUSARTIKKEL: Guds omsorg for den skapte verda Menneskeverd ANDRE TRUSARTIKKEL: Jesus møter og elskar menneske KRAFTÔR/ BIBELEN: Sauen som var funnen Luk. 15, 1-7 Lære ei likning som Jesus fortalde Joh 3, 16 HØGTIDER OG MERKEDAGAR I KYRKJEÅRET: Bli kjende med dei kyrkjelege høgtidene, ein «vanleg» sundag i kyrkja. Kristen tru i praksis KYRKJA: Få kjennskap og kunnskap om kyrkja dei høyrer til. Gudstenesta og ritual Symbol i kyrkja ved at me brukar korset som symbol BØNN: Lære barna bordbøn, fri bønn Få erfaring med å be, høyre kristen tru bli uttrykt. Lære sjølve å be. SONG, MUSIKK OG KULTUR: Barna skal få høve til å uttrykkje tru, tilbeding, glede gjennom eit kulturelt uttrykk (hjarte på krossen). Arbeidsmåtar Song, leik, formidling, bønn, musikk, MEDARBEIDARSKAP: Øving i å praktisere trua si gjennom aktiv deltaking. Til utdeling Boka: Lille sau går seg vill (IKO forlag) Info.faldar om Søndagsskulen Ansvarleg Leiar i Søndagsskulen Kommentar Tema/ innhald som er skissert her er utgangspunktet for den eine sundagsskulen. Den andre gongen barna deltek, er det ordinær Søndagsskule. 24

26 Omfang i samvær 2 sundagar i september kl Omfang i timar 4 timar Sjå vedlegg for detaljert program 25

27 KRAFTFÔR 4 4-ÅRSBOK Mål for tiltaket Styrkje tilhøyrsle til kyrkja. Dele ut Barnebibelen for dei små i kyrkja. Gje tips til foreldre/ føresette om korleis dei kan bruke Barnebibelen i heimen. Hjelpe barna til å få eit forhold til Bibelen. Tema/ Innhald Livstolking og livsmeistring PERSONLEG VEKST: Ein arena for samtale med barn - bibelorientering Tru og tradisjon i kyrkja ANDRE TRUSARTIKKEL: Jesus møter og elskar menneske KRAFTÔR/ BIBELEN: Undera til Jesus: Jesus mettar 5000, Jesus går på vatnet Joh. 6, 1-35 Kristen tru i praksis KYRKJA: Gudsteneste med ritual GUDSTENESTA: Ta del i gudstenesta Arbeidsmåtar Samling med leik, mat og song. «Bibelorientering» - sette bilete frå Kraftfôrtekstene i rekkefølgje. Bruke Barnebibelen for å finne rett rekkefølgje. Delta på ei gudsteneste BIBELLESING: Barna får ei erfaring i å lese og bruke Bibelen Til utdeling Barnebibel Ansvarleg Trusopplærar Kommentar 4-årssamling i førekant av gudstenesta Omfang i samvær 2 gonger i året 4-årssamling og gudsteneste Omfang i timar Gudsteneste 1,5 time Samling 2 timar 4 timar 26