Forord. Bacheloroppgave 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Bacheloroppgave 2011"

Transkript

1

2 Bacheloroppgave 2011 Forord Vi er to kvinnelige studenter som er i ferd med å gjennomføre vår bachelorgrad i økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Buskerud, avdeling Kongsberg. I samarbeid med Kongsberg næringsforening og handelskammer, har vi gjennomført en oppgave innen markedsføring og metodefag. Oppgavens formål var å undersøke hvilke merkeassosiasjoner det er knyttet til merkenavnet Teknologibyen Kongsberg i dag, hva som kan gjøres for å få denne merkevaren mer kjent, og hvordan skape positive assosiasjoner til denne. Dette har vært en spennende og fordringsfull prosess, der vi først har utarbeidet et mandat som vi til stadighet har sett tilbake på, for å holde oppgavens struktur og avgrensning. Det er i dag med stolthet vi kan se tilbake på to semester med mye hardt arbeid, der det ferdige resultatet nå endelig foreligger. Vi vil følgelig rette en stor takk til vår veileder Marit Gundersen Engeset, som har bistått med veiledning, tilrettelegging og oppmuntring ved vårt arbeid. Dette har vært til stor hjelp og inspirasjon. Vi vil også rette en stor takk til vår eksterne veileder Irene Hagen, som har gitt oss denne spennende oppgaven for Kongsberg Næringsforening og Handelskammer - noe som vi er svært takknemmelige for. Vi er blitt møtt med stor velvilje og positivitet i forhold til vår oppgave og arbeid med bedriften. Vi vil også takke Tor Kjeldsen for organisering, oppmuntring og engasjement rundt gjennomføringen av bacheloroppgavene Vi vil sist men ikke minst rette en stor takk til deltakerne i vår fokusgruppe, som delte sine holdninger og erfaringer med oss. Under emnet Best practice, bisto Bernt Greni ved Drammen kommune, til intervju. Uten dere ville ikke gjennomføringen av vår bacheloroppgave vært mulig. April 2011 Mari B. Bruvoll Nishteman Mahmoudi Sluttrapport Side 1 av 78 Gruppe B18

3 Bacheloroppgave 2011 Sammendrag Temaet for vår bacheloroppgave er merkevaren Teknologibyen Kongsberg. Kongsberg Næringsforening og Handelskammer (heretter referert som KNFH) arbeider tett med denne merkevaren for å gjøre den mer denne mer synlig i byen. I møte med bedriften KNFH fikk vi en forespørsel om å se på hvordan vi kan bygge identitet, tilhørighet og positive assosiasjoner blant befolkningen i Kongsberg, med logoen og merkevaren Teknologibyen Kongsberg, for og deretter å utrede tiltak for å skape positive assosiasjoner til merket. Ut i fra dette kom vi frem til følgende problemstilling: Hvordan kan vi bygge identitet, tilhørighet og positive assosiasjoner for befolkningen i Kongsberg, ved logoen og merkevaren Teknologibyen Kongsberg? Teorien vi har benyttet oss av, er hentet fra fagområder innen merkevarebygning og læringsteori. Disse har vi valgt på bakgrunn av vår problemstilling. For å svare på vår problemstilling satt vi opp en fokusgruppe som bestående av seks personer med forskjellig bakgrunn og alder, som ikke kjente hverandre fra før. Vi undersøkte hva de mente om merkenavnet Teknologibyen Kongsberg og deres logo, og hva de mente KNFH kan gjøre for at Kongsberg skal bli en mer attraktiv by å bo, jobbe og studere i. Vi foretok også et samtaleintervju med Drammen kommune, Elvebyen Drammen, for å få informasjon om deres utvikling og hva vi kan lære av dette. Med utgangspunkt i informasjon fokusgruppen og vårt samtaleintervjuobjekt kom opp med, benyttet vi oss av uformell analyseteknikk, der vi satte opp resultatene fra vår intervjuguide. Deretter å utarbeide tiltak til KNFH, slik at de kan nå deres målsetninger om de ønskelige positive assosiasjonene til denne merkevaren og dens logo. Ved vår analyse av samtaleintervju analyserte vi informasjonen ved å dannet et skriv, for deretter å trekke ut relevante tema i forhold til vår problemstilling, før vi utarbeidet videre tiltak. Ut i frå våre resultat er vi kommet frem til noen hovedpunkter KNFH kan foreta seg for å danne begeistring og positive assosiasjoner, og skape mer kjennskap til merket. Tiltaket for å skape assosiasjoner er mer synliggjøring ved byens arrangementer, flere arrangement, hyppigere bruk av Tubaloon å gjøre teknologidagene til et årlig arrangement. Tiltak for å få merkevaren mer kjent i form av å synliggjøre den; skilt, skulptur og elektronisk tavle. Sluttrapport Side 2 av 78 Gruppe B18

4 Bacheloroppgave 2011 Innholdsfortegnelse Forord... 1 Sammendrag... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Liste over figurer... 6 Liste over tabeller Innledning Bakgrunn Kongsberg Næringsforening og Handelskammer Hvorfor teknologiby? Kongsberg kommune Nå analyse Problemstilling Oppbygningen av oppgaven Teori Hva er en merkevare? Merkeverdi Merkebevisthet Merkeassosiasjoner Merkeoppmerksomhet Segmentering Merkenavn Posisjonering Å bygge merkeidentitet Merkeelementer Merkevarebygging Sluttrapport Side 3 av 78 Gruppe B18

5 Bacheloroppgave Virkemidler i merkevarebygning Viktig å definere bedriftens mål med merkevaren Brand plattform To læringsmodeller av merkeassosiasjoner HAM- model Adaptive network model Metode Datainnsamlingsmetode Primærdata Sekundærdata Forskningsdesign Forskningsstrategi Kvalitativmetode Kvantitativmetode Instrument Utvalgsmetode Sannsynlighetsutvelging Ikke sannsynlighetsutvelging Reliabilitet og validitet Best practice Samtaleintervju Resultater Intervju i Drammen Hva kan Kongsberg lære i forhold til vår problemstilling? Fokusgruppe Start og oppstartsmøte med presisering Intervjuguide Sluttrapport Side 4 av 78 Gruppe B18

6 Bacheloroppgave Den utarbeidede intervjuguide Hendelsesforløp Diskusjon Merkevarebygging Merkevaren Merkeslagord: Merkelogo: Segmentering og markedssegmentering Posisjonering Merkebevissthet og assosiasjoner Læringsteori Merkeidentitet Arrangementer Fabrikkbesøk Sponsing Markedsføring og sosiale medier SMS markedsføring Metode Forskningsstrategi Design Instrument Utvalgsmetode Reliabilitet og validitet Konklusjon og anbefalninger Litteraturliste Oversikt over vedlegg Sluttrapport Side 5 av 78 Gruppe B18

7 Bacheloroppgave 2011 Liste over figurer Figur 1: Samarbeid på tvers av bransjer[22]... 8 Figur 2: Kellers rammeverk for merkeverdi.[6] Figur 3: Bevissthetspyramiden[1] Figur 4: Merkeelementene [1] Figur 5: Modell - Pyramide for merkeverdi [2] Figur 6: HAM-model [26] Figur 7: Adaptive network model [26] Figur 8: Adaptive network model [26] Figur 9: Datainnsamlingsteknikker[4] Figur 10: Fokusgruppe[17] Liste over tabeller Tabell 1: Positive vs. negative "Kongsberg" Tabell 2: Resultat av intervjuguide Sluttrapport Side 6 av 78 Gruppe B18

8 Bacheloroppgave Innledning 1.1 Bakgrunn Vi er to kvinnelige studenter som nå snart har gjennomført tre år ved Høyskolen i Buskerud, der vi har studert økonomi og administrasjon. Gjennom disse tre årene har begge fått en bred erfaring innen markedsføringsfag samt metodefag. Kongsberg Næringsforening og Handelskammer (KNFH) er vår oppdragsgiver for bachelorarbeidet, der vi skriver en oppgave som er basert på markedsføring og metode. Med dette utgangspunkt synes vi det var utfordrende, spennende og interessant å finne frem til hvordan KNFH kan skape begeistring rundt merkevaren og logoen til Teknologibyen Kongsberg Kongsberg Næringsforening og Handelskammer Kongsberg Næringsforening og Handelskammer, heretter referert som KNFH, er et organ for initiativ og samarbeid for teknologisk vekst og innovasjon på Kongsberg. KNFH tilrettelegger for samarbeid mellom bedrifter på Kongsberg ved å skape et fellesskap mellom små og store bedrifter. KNFH tilrettelegger arrangementer og forum som gir fokus og kontaktnett for bedriftene.[8] KNFH er som vi kjenner i dag en sammenslåing av Sølvbyen Kongsberg, Kongsberg bilmarked og KNFH. Dette ble foretatt 1. januar Det er i dag 4 ansatte og 140 medlemmer i bedriften. De har som formål å ivareta næringslivets interesser, med spesiell fokus på det kommunale, fylkeskommunale og nasjonale myndigheter. De er et samlingssted for næringslivet, hvor positive forandringer søkes skapt gjennom samarbeid, på tvers av bransjer. Figur 1. Sluttrapport Side 7 av 78 Gruppe B18

9 Bacheloroppgave 2011 Næringsliv Akademia Offentlig Figur 1: Samarbeid på tvers av bransjer[22] Hvorfor teknologiby? Norsk Institutt for by - og regionforskning, NIBR gjennomførte på vegne av Kongsberg kommune og representanter fra Kongsbergindustrien i 2006 en undersøkelse om Kongsbergs attraktivitet blant innpendlerne til byen. I november 2007 gjennomførte NCE Systems Engineering og Kongsberg kommune Kongsbergundersøkelsen I undersøkelsen ble innbyggerne i Kongsberg spurt hva de synes om Kongsbergers kvaliteter og hva som skal være Kongsbergs merkevare. Det er et stort sammenfall i svarene i de to undersøkelsene. Både innpendlerne og Kongsbergs innbyggere oppga trygge omgivelser og gode oppvekstvilkår, innovasjon og nyskaping, nærhet til alt, en urban småby, gode jobbmuligheter, kultur og natur som byens kvaliteter. Det var denne fulle pakka og industri og teknologi de mente Kongsberg burde bygge sin merkevare på. [21] Sluttrapport Side 8 av 78 Gruppe B18

10 Bacheloroppgave Kongsberg kommune Kongsberg var en av de største byene i Norge på 1700 tallet, nest etter Bergen, og har siden 1800-tallet vært et lokomotiv i innen utvikling av teknologisk avansert industri. I dag har byen litt over innbyggere, hvorav rundt 90 prosent er innenfor byområdet. Kongsberg er kjent for høy industrikompetanse og sin historie som Sølvbyen. Totalt er det rundt 40 selskaper i teknologiparken, som har kunder og egne avdelinger i mange land spredt over hele verden. I Kongsberg Teknologipark er det sysselsatt rundt 6000 mennesker, hvorav over 70 prosent har høyskole- og universitetsutdanning. Kongsberg har stor mulighet for familie turisme gjennom hele året. Byen har forskjellige museer, i tillegg til Sølvgruvene, som har lang historie og tiltrekker mange turister. Hver sommer arrangeres Kongsberg Jazzfestival som er kjent som en av landets største jazzfestivaler. Skole og utdanning: Kongsberg er i dag et av de viktigste kompetansemiljøene for Systems Engineering i Europa. Et av verdigrunnlagene for Kongsberg er kunnskap, og Høgskolens i Buskerud har en avdeling her i byen.(hibu) Høgskolen har et samarbeid med Kongsbergindustrien, som i dag har resultert i Norges eneste masterstudium i Systems Engineering. Høgskolen har i tillegg Norges eneste høyskoleutdanning innen optometri, og kan også tilby studie innen statsvitenskap. For å danne et grunnlag innen det teknologiske aspektet ble det i 2002 stiftet Kongsberg International School. Denne ble stiftet av Kongsberg Gruppen ASA, FMC Kongsberg Subsea AS, Kongsberg Automotive ASA og Kongsberg Nærings- og Handelskammer. Attraktivitet: Kommunen, i samarbeid med KNFH, har utarbeidet en rekke planer frem til 2020 for å utvikle Kongsberg til en attraktiv by - slik at naturen, kulturen og teknologien gjør Kongsberg til mulighetenes by. Sluttrapport Side 9 av 78 Gruppe B18

11 Bacheloroppgave Nå analyse Teknologibyen Kongsberg er byens merkenavn, der de legger vekt på kjerneverdiene natur, kultur og teknologi. KNFH er opptatt av vekst og utvikling av byen, og har derfor utarbeidet et attraktivitetsprosjekt, som vi har fått tilgang til. Denne er laget i henhold til merkenavnet og - varen Teknologibyen Kongsberg, slik at byen blir mer attraktiv å bo, studere, og arbeide i. Attraktivitetsprosjektets mål er å bli Norges fremste teknologiby lokalt, nasjonalt og internasjonalt. For å oppnå dette har de etablert et samarbeid med Kongsberg kommune, KNFH, HIBU og NCE-System Engineering. Det som nå er deres utfordring er å danne et kjennskap til merkevaren, både internt i byen og eksternt. På bakgrunn av dette problemet fikk vi en forespørsel fra KNFH. I samarbeid med bedriften kom vi frem til vår problemstilling Problemstilling Det er essensielt for bedriften å få frem informasjon vedrørende Teknologibyen Kongsberg, for best å vite hvor de i dag står i forhold til innbyggerne, og hva de kan foreta seg ved fremtidig implementering av merkevaren. Etter samtalen med KNFH kom vi sammen med bedriften frem til den møysommelig valgte problemstillingen: Hvordan vi kan bygge identitet, tilhørighet og positive assosiasjoner for befolkningen i Kongsberg, ved logoen og merkevaren Teknologibyen Kongsberg? For å besvare vår problemstilling, må vi ha informasjon om følgende emner: Hvilke assosiasjoner skaper merkenavnet blant Kongsbergs befolkning i dag? Hvordan KNFH kan bygge den ønskelige merkeidentiteten. Hva må gjøres for at merkevaren og logoen skal skape begeistring. Hva kjennetegner en god merkevare? Vi må undersøke hvordan man en bygger sterke stedsidentitet. Hva som er identiteten til Kongsberg, hvor sterk er denne og hvordan kan den endres i en sterkere retning. Hva kan Kongsberg lære av Drammens suksess? Elvebyen Drammen Sluttrapport Side 10 av 78 Gruppe B18

12 Bacheloroppgave 2011 Ved gjennomgang av disse punktene, våre utvalgte teorier og analytiske evner, har vi utarbeidet en rapport for KNFH. Der viser vi våre analyser av relevante teorier knyttet opp mot Teknologibyen Kongsberg, informasjon vi har fått i forbindelse ved vår fokusgruppe og samtaleintervju, samt våre anbefalninger i forhold til emnet Oppbygningen av oppgaven Vi vil her gi en sammenfattet forklaring av oppbygningen av vår oppgave, slik at våre lesere lettere kan se sammenhengen mellom kapitlene som er presentert i vår oppgave. Del en består av innledningen, der vi gir en forklaring på bakgrunnen til bedriften og kommunen. Dertil har vi forklart vårt formål for denne oppgaven, og hva vi må ha svar på for å besvare vår problemstilling. Del to har vi utredet teori innen markedsføring. Det som gjør teorien relevant er at den er grunnleggende for hvordan man bygger et merke, danner kjennskap til dette således som hvordan skape assosiasjoner til merket på en positiv måte. Del tre er teori om metode. Dette er teori som illustrerer vår fremgang ved innhenting av informasjon i henhold til vår oppgave. Her er det utredet møysommelig om fokusgruppe og samtaleintervju, da dette er vår metode for innhenting av primærdata. Hver av metodene er oppsummert etter hver gjennomføring med våre resultater i forhold til det arbeidet vi har gjennomført. Del fire er vår diskusjon knyttet opp til vår teori. Her har vi diskutert resultatene vi har fått gjennom fokusgruppen og intervjuet. Dertil har vi knyttet de forslagene som er kommet opp mot vår utvalgte teori. Vi vil også legge til at vi har diskutert forslag vi har kommet opp med på egenhånd, som også er knyttet opp mot teorien. Del fem er utredning av diskusjon med henhold til emnet metode. Der vi har gjennomgått vår metode i forhold til teorien om metode. Vi har også forklart våre valg og fremgangsmåter. Del seks er konklusjonen. Den er kun basert på informasjon vi har hentet ut av våre metodiske undersøkelser. Deretter har vi utarbeidet en markedsføringsplan basert på Sluttrapport Side 11 av 78 Gruppe B18

13 Bacheloroppgave 2011 forslagene. Vi har her ikke tatt hensyn til de forslag studentene selv er kommet opp med under diskusjonen. Avslutningsvis har vi vist våre kilder som er blitt benyttet gjennomgående i denne oppgaven. Deretter vedleggsoversikt og vedleggene. 2 Teori Vi har tatt utgangspunkt i fagområdet merkevarebygning og læringsteori, samt teori om metode. Med bruk av teoriene skal vi belyse hvordan vi bygger identitet og positive assosiasjoner for befolkningen i Kongsberg, med logoen og merkevaren Teknologibyen, Kongsberg. Vi skal også se på læringsteori, hvordan man kan bygge et merke, og danne positive assosiasjoner til dette. 2.1 Hva er en merkevare? En merkevare er sammensetningen av et navn, en betegnelse, et symbol eller kombinasjon av disse som skal identifisere varene/ - eller tjenestene til kundene [2] En merkevare kan defineres ut i fra denne modellen: Kellers rammeverk for merkeverdi. Dette er et normativt rammeverk, det vil si et nettverk som er satt opp i en fast rekkefølge, for å nå målet. I denne sammenheng er å måle merkets verdi ved bevissthet og assosiasjonene som er knyttet til merket. Som illustrert nedenunder Merkeverdi Et merke er et produkt, men som i tillegg har andre dimensjoner som skiller det fra andre produkter produsert for å tilfredsstille de samme behovene. Denne forskjellen kan være konkret relatert til hvordan produktet fungerer, symbolsk eller abstrakt ut fra hva produktet representerer. [16] Et merke ligger i forbrukerens sinn, da det er deres holdning til merket som avgjør merkeverdien. Dette vil si at forbrukeren har makt til å styre merkets verdi. Derfor dreier merkevarebygging om å bygge verdi i forbrukerens minne. Sluttrapport Side 12 av 78 Gruppe B18

14 Bacheloroppgave 2011 Kundebasert merkeverdi kan også forklares slik: Den differensierende effekten kunnskap om et merke har i forhold til konsumentens videre respons på markedsføring av merket. (Keller 2003) Figur 2: Kellers rammeverk for merkeverdi.[6] Merkebevisthet Merkebevissthet er en vei å gå i forhold til å måle merkets verdi, dette sammen med assosiasjon som utgjør den totale verdien. Merkebevissthet er dybde og bredde av kunnskap i forhold til produktet. Ved dybde gjenkjenner og husker forbrukeren merket. Når forbrukeren har bred kunnskap fører dette til kjøp og bruk av produktet Merkeassosiasjoner "A brand should strive to own a word in the mind of the consumer." - Al Reis and Laura Reis Merkeassosiasjoner er en av de viktigste faktorene innfor markedsføring. Assosiasjonen er bygget opp av tre ønskelige trekk som beskrevet En assosiasjon kan defineres som et resultat av oppmerksomhet, relatert til følelser og forhold som er knyttet til produktet hos det enkelte mennesket (Sinding, 2004).[16] Assosiasjoner kan deles inn i tre grupper i Sluttrapport Side 13 av 78 Gruppe B18

15 Bacheloroppgave 2011 forhold til et merke; Sterke som er relevant og konsistent. Positiv som er ønskelig og levbar. Unike som er likheter og ulikheter i forhold til konkurrenter En merkeassosiasjon er en oppfattning som er tilknyttet et merke i hukommelsen/minnet. En assosiasjon til et merke vil være sterkere ettersom det bygger på mange erfaringer tilknyttet et nettverk av andre forbindelser. Et merkeimage kan beskrives som en rekke assosiasjoner, som oftest er organisert på en meningsfull måte. En merkeassosiasjon skaper verdi i henhold til disse punktene: 1. Hjelper kunder å huske å behandle informasjonen. 2. Gir differensiering og posisjonering i forhold til andre konkurrerende produkter. 3. Skaper en grunn til å kjøpe. 4. Skaper en positiv holdning/følelse. 5. Danner grunnlaget for videre merkeutvidelse. Et merkeimage består av både primære og sekundere merkeassosiasjoner. Disse er lagret hierarkisk i vår hukommelse, der de Primære assosiasjoner er lagret nederst og danner et fundament i illustrativt i en pyramide. De sekundære er høyere oppe i hierarkiet. De primære er de som brukeren har klare bilder av assosiasjonen til, mens de sekundære er mer uklare og abstrakte. Vi kan vise til eksempel med Frankrike. Mange vil da assosiere Paris, vin og det franske kjøkken. Sekundære assosiasjoner kan være mote i forhold til Paris, vindistrikter, og spesielle typer mat. I vår oppgave brukte vi eksempler under læringsteorien med Norge Snø Ski O.L der vi danner assosiasjoner gjennom sekundære assosiasjoner, knyttet opp mot den primære assosiasjon. Sluttrapport Side 14 av 78 Gruppe B18

16 Bacheloroppgave Merkeoppmerksomhet Merkekjennskap vil si at forbrukeren kjenner merkevaren. Merkekunnskap er den kunnskapen, oppfatningen og tankene forbrukeren har om merkevaren, og følelsene knyttet til den. Dette er den posisjonen merkene innehar om de lykkes med å feste seg i forbrukerens minne. Denne kalles «top of mind». Dette er en meget attraktiv posisjon å inneha, noe som følgelig krever ressurser i form av sterk markedsføring, omtale i form av forventninger og opplevelsen av som innfris i forhold til produktet lovnader. Bevissthet er viktig for et merke. Dette kan belyses i følgende fire punkter. 1. Først må merket gjenkjennes, for at forbrukeren skal ha et holdepunkt de kan koble assosiasjoner og egenskaper om merket til. Det har ingen nytte å fortelle om attributter og kvaliteter hvis forbrukeren er ukjent med merket. Det man ønsker er at man når forbrukeren, slik at den blir eksponert for merket så husker de assosiasjonene, merket gjenkjennes og således kjøpes av forbrukeren. 2. Andre punkter er å skape gjenkjennelse. Ofte blir lite spennende varer som matpapir, salt osv kjøpt utelukkende ut fra gjenkjennelse. 3. Den tredje delen består av sammenheng mellom gjenkjennelse og hvor lenge merke har vært i markedet. Dette i sammenheng med at kundene har blitt eksponert for merket i ulike sammenhenger, og dertil skaper ulike assosiasjoner og en lettere gjenkjennelse av merket. 4. For det fjerde er gjenkjennelse viktig for forbrukerens valg av merke. Top of mind - merker er det første merket man kommer på i en bestemt varekategori. Det er en klar sammenheng mellom disse merkene og sannsynligheten for kjøp. De har en så framtredende plass i hukommelsen til forbrukerne at de virker dempende på andre merker. Vi har herunder beskrevet de fire posisjonene et merke kan inneha i forbrukerens minne. På topp er man førstevalg. Det første merket man kan komme på innenfor en kategori. Top of mind position. Forbrukeren innehar her høy grad av kunnskap til merket. Deretter er det illustrert at forbrukeren gjenkjenner merket i stor grad, med stor grad av kunnskap til merket. Sluttrapport Side 15 av 78 Gruppe B18

17 Bacheloroppgave 2011 For deretter bare gjenkjenner merket. Den siste posisjonen er lite ønskelig i og med at forbrukeren ikke kjenner igjen merket. Top of mind Brand recall Brand recognition Unaware of the brand Figur 3: Bevissthetspyramiden[1] 2.3 Segmentering Segmentering vil si å dele inn i markeder; forbrukeren innehar bestemte kriterier. Hvert segment har noe som er unikt, som ikke andre grupper innehar. Definisjon av segmentering: Market segmentation is the subdividing of a market into distinct subsets of customers who respond differently to market differing. (Howell 2002).[1] Segmentering benyttes for å identifisere forbrukeren, for deretter å tilrettelegge markedsføringen dertil å nå det spesielle segment/gruppe. Sluttrapport Side 16 av 78 Gruppe B18

18 Bacheloroppgave Markedssegmentering Markedssegmentering består av en kundegruppe der kundene har omtrent de samme behovene. Segmenter lages ikke av markedsføreren, men markedsføreren må identifisere dem. Slik kan man produsere en mer spesielt tilpasset vare, tjeneste og prissette etter målsegments betalings vilje/ - evne, dette fører til at man lettere kan velge riktig distribusjonskanal og letter få oversikt over konkurrentene. Konkurrentene er de andre tilbyderne som henvender seg til samme segment. Segmentering kan eksempelvis basere seg på disse segmenteringskategoriene; Demografisk variabel som kjønn, alder og utdanning. Geografisk variabel som bosted (land, by imot bygd). Psykologiske variabel som atferd og interesser. Bakgrunn av anskaffelse produkt eller tjeneste. Distribusjonsområder. All segmenteringer er avhengig av at det involverer et marked. Det vil si det at det må foreligge et konkret marked, begrunnet ved at konsumentbehovene definere et marked, ikke produkt. Man kan si at produktet er underordnet behovene. Ergo: uten marked ingen produkt. Sluttrapport Side 17 av 78 Gruppe B18

19 Bacheloroppgave Merkenavn "A brand that captures your mind gains behavior. A brand that captures your heart gains commitment." - Scott Talgo En definisjon av merkenavn; et merkenavn er et navn, begrep, tegn, symbol, design, eller kombinasjon av disse i forhold til en vare eller tjeneste. Selve merkenavnet har en sentral rolle for etablering og utvikling av et merke. Sterke merkenavn kjennetegnes også ofte ved at forbrukere assosierer mange mentale bilder eller visuelle assosiasjoner. Dette gjør det lettere å gjenkjenne merkenavnet. Merkenavn benyttes ofte for å identifisere de vare og tjenester som tilbys av en bedrift eller en gruppe bedrifter, også for å differensiere seg fra konkurrenter. [1] Det finnes tre former for merkenavn; Konstruerte: Skapte merkenavn som har en bestemt rim eller rytme for å implementeres i minne. Eks. Coca Cola. Beskrivende: Beskriver hva som er produktets kjernefordeler. Eks. TV2 Assosiative: Dette er en mellomting mellom de to andre. De blir ikke koblet opp mot en spesiell kategori, men åpner opp for assosiasjoner som bør være positivt for merke. Eks. Toro. Sluttrapport Side 18 av 78 Gruppe B18

20 Bacheloroppgave Posisjonering Posisjonering er det arbeidet vi gjør for at forbrukerne skal få en bestemt oppfatning av produktet vårt i forhold til andre produkter. Grunnen til at markedsførere posisjonerer merkevarene sine, er at det skal bli lettere å nå fram til forbrukerne med budskapet. Et produkt kan posisjoneres blant annet gjennom: Rasjonelle produktfordeler: Vise hvilke produkt egenskaper et produkt har. Psykologiske produktfordeler: Posisjonering gjennom å spille på følelsene til forbrukeren. Assosiasjoner: Skape positive assosiasjoner i forholdt til attributter man ønsker produktet skal assosieres med. Posisjonering handler om å finne ut av to ting: Hvilken posisjon vi har nå? Hvilken posisjon vil og kan vi innta? 2.4 Å bygge merkeidentitet Det å bygge en bestemt merkeidentitet er en del av bedriftens produktstrategi. Denne består av navn, logo, merke, symbol, farge, design og slagord. Dette er områder bedriften må vurdere, for deretter å ta stillinger til under arbeidet med oppbygningen av et merke. Dette er bare et hjelpemiddel for å skape identiteten, og under en kampanje gjøre merket mer kjent. Det som karakteriseres som elementært og ligger i bunnlinjen, er å kommunisere det budskap man ønsker at merket skal inneha. Deretter er det essensielt å innfri de forventningene man gir. Dette fører til tilfredshet hos forbrukeren, og vil gjøre at merket fremstår som oppriktig i forhold til de gitte forventninger. Deretter skaper dette lojalitet ovenfor merket - merkelojalitet. Dette beviser at merket ikke bygges opp av reklame alene, men av omdømme, erfaringer og oppfylling av gitte lovnader. Merket alene vil ikke fremstå som attraktivt om bedriften ikke innfrir kundens forventninger, men om begge elementer er tilfredsstillende, vil de sammen dannet en positiv merkeidentitet.[2] Sluttrapport Side 19 av 78 Gruppe B18

21 Bacheloroppgave Merkeelementer Et merke består av merkeelementer. Valg av merkeelementer betyr å velge ut en gruppe symboler som tjener til og dekker behovet innen markedet. Merkeelementer omfatter alt fra merkenavn, logo, lydlogo, design, slagord og innpakning. Dette til sammen er de sentrale merkeelementene [1]. Illustrert i modellen nedenunder. Merkeelementene spiller en stor rolle. For å identifisere disse må de forsterke oppmerksomheten om et merke. Disse er med på å differensiere seg fra konkurrentene i forbrukerens sinn. Merkeelementene brukes for å bygge opp en positiv, sterk og unik merkeassosiasjon. Merkeelementene har forskjellige styrker og svakheter, det er derfor viktig å sette disse sammen slik at de på beste mulig måte hjelper til å styrke merkets verdi. Vi har bare utredet om de punkt vi mener er relevant i forhold til oppgaven. På dette grunnlag har vi utelatt følgende merkeelementer: innpakning, lydlogo og merkekarakter. Figur 4: Merkeelementene [1] Merkeslagord Slagord brukes for å bygge merkeverdi fordi de kan være meget effektive til å innarbeide kjenneskap og merkeimage for et merke. Keller (1998) erklærer at slagord er det merkeelementet som kan endres eller oppdateres. Ifølge studie av Grønhaug (1987) at slagord kan brukes i posisjonering av et merke i henhold til forskjellige segmenter. Når et merke har posisjonert seg i forhold til et segment må slagordet treffe en målgruppe - segmentet. For dertil å skape en assosiasjon i forbrukerens minne. Sluttrapport Side 20 av 78 Gruppe B18

22 Bacheloroppgave Merkelogo For at det skal være lett for folk og kunder å gjenkjenne virksomheten din, må bedriften ha en logo. En logo er bedriftens egenskap. Den er med på å bygge merkenavnet. Hensikten med å bruke logoen er merkegjenkjennelse. Der produkter og tjenester blir forbundet med deg. Dette i kombinasjon med trygghet og en positiv opplevelse skaper assosiasjonen. Logoer kan få betydning for folk om de knytter assosiasjoner til den. Dermed kan den bidra til å endre konsumenters persepsjoner (oppfattninger) om bedriften, og blir således et viktig bidrag til bedriftens image (Hall1992)[1] I motsetning til merkenavn, kan logo oppdateres. Merkelogoen må fokuseres på disse områdene i følge Hem og Iversen (2002):[1] 1. Koblingen/ matchen, dvs. mellom merkets og bedriftens kjerneassosiasjoner og logoen. 2. En designutfordring som danner positiv følelse. En merke logo må vurderes etter 3 kriterier (Henderson og Cote1998): 1. Gjenkjennbarhet: Rask gjenkjennelse hos forbrukeren; merke er raskere å gjenkjenne enn ord. Eks aviser og TV 2. Enhetlig og konsistent mening i henhold til markedet: Dette vil si at man må frembringe en enhetlig og klar mening. Da er det lettere å assosiere denne til bedrift og/eller produkt. 3. Evne til å skape positiv følelse; følelser kan overføres fra logo til bedrift eller produkt. Skape positive assosiasjoner. Sluttrapport Side 21 av 78 Gruppe B18

Unik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004. Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no

Unik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004. Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no Unik og ettertraktet Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004 Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no Agenda Mytenes makt Hva er organisasjonsidentitet? Hvordan måle identitetsstyrke? Hvilke

Detaljer

HVORDAN SKAPE STØRRE VERDIER GJENNOM MERKEVAREBYGGING I SJØMATNÆRINGA? Professor Magne Supphellen

HVORDAN SKAPE STØRRE VERDIER GJENNOM MERKEVAREBYGGING I SJØMATNÆRINGA? Professor Magne Supphellen HVORDAN SKAPE STØRRE VERDIER GJENNOM MERKEVAREBYGGING I SJØMATNÆRINGA? Professor Magne Supphellen Tsar Nikolai (Balik) Norsk røykelaks med russisk image solgt av sveitsere,- med ekstrem fortjeneste 2 Pris

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda SITUASJONSBESKRIVELSE Merkevaren Lofoten består av en rekke produkter av foredlet fisk og ble lansert

Detaljer

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign Et design eller forskningsopplegg er forskerens plan eller skisse for en undersøkelse Det er viktig å kjenne til mulighetene i de ulike typene design

Detaljer

Hvordan koke suppen ned til en spiker?

Hvordan koke suppen ned til en spiker? Hvordan koke suppen ned til en spiker? Kunsten å ta en posisjon Florø, 5. april 2016 Idag snakker vi om: grunnleggende begreper innen merkevarebygging kategori, målgruppe og konkurrenter hva er EFFEKT

Detaljer

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Program Dag 1: Profil og omdømme Dag 2: Markedsføring, sosiale medier og pressearbeid Studentliv - Kurs i Kommunikasjon

Detaljer

Omdømme og omdømmebygging

Omdømme og omdømmebygging Omdømme og omdømmebygging Hva er omdømme? Hvorfor jobbe med omdømme? Hvordan bygges omdømme? Omdømme Omdømme = Summen av oppfatninger Hva er omdømme? Folks erfaring Kommunikasjon Oppfatning Omdømme Medieomtale

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 15. mars 2011 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul 2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

Et felles merkevareløft!

Et felles merkevareløft! Et felles merkevareløft! Hvordan betong- og murbransjen kan styrke sin konkurransekraft gjennom et ingredient brand. Styremøte Bygg Uten Grenser 18. juni 2013 Vår arbeidshypotese «Betong og mur som materiale

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 «Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 Forretningsidé Visit Trondheim Visit Trondheim er destinasjonsselskapet for organisasjoner,

Detaljer

Modul 4 - Merkevare. Generelt

Modul 4 - Merkevare. Generelt Modul 4 - Merkevare I denne modulen gjennomgår vi begrepet merkevare og hvordan foreninger kan bruke dette i sitt profileringsarbeid. Merkevare er det nettverk av assosiasjoner (sympatier og antipatier)

Detaljer

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid Datainnsamling Gruppetime 15. Februar 2017 - Lone Lægreid Plan for i dag: 1. Semesterplan 2. Oblig + presentasjoner 3. Slides om datainnsamling 4. Case 5. Individuelt gruppearbeid 6. Spørsmål Plan for

Detaljer

Praktisk info. Tidsramme Pause Toalett 1 til 1-veiledning Spør undervegs! Deltagerskjema

Praktisk info. Tidsramme Pause Toalett 1 til 1-veiledning Spør undervegs! Deltagerskjema Velkommen! Praktisk info Tidsramme Pause Toalett 1 til 1-veiledning Spør undervegs! Deltagerskjema Mål for dagen Danne et godt utgangspunkt for å bruke digitale kanaler på en målrettet måte som skaper

Detaljer

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner:

Detaljer

Bli en bedre kursprodusent!

Bli en bedre kursprodusent! Bli en bedre kursprodusent! Kommunikasjon & Markedsføring! Kjetil Aukland BI Kristiansand Kjetil Aukland Faglig leder BI Kristiansand Høyskolelektor Markedsføring, Statistikk & Metode PhD kandidat Aalborg

Detaljer

PIONERO UB PLAN FOR MARKEDSFØRING

PIONERO UB PLAN FOR MARKEDSFØRING PIONERO UB PLAN FOR MARKEDSFØRING MÅLGRUPPE En målgruppe er en bestemt gruppe mennesker man prøver å formdile et skreddersydd budskap til. En målgruppe defineres av ulike faktorer som kjønn, alder, inntekt,

Detaljer

2.3 Valg av marked og kunde

2.3 Valg av marked og kunde 2.3 Valg av marked og kunde Målsetting med temaet: Segmentering av marked og kunder Segmentering er en teknikk hvor man splitter en gruppe opp i mindre enheter: Individer med felles egenskaper eller særtrekk,

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Designmanual. eksterne brukere

Designmanual. eksterne brukere 1 Designmanual eksterne brukere Designhåndbok og merkevareguide for Hadeland Denne håndboken tar for seg Hadelands logo og visuelle identitet. Den inneholder forklaringer, retningslinjer og eksempler.

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge Veier til synlighet Bygge et godt omdømme Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge Definisjon omdømme Kortversjon: Inntrykket omverden har av

Detaljer

Telemark kommunikasjonsstrategi

Telemark kommunikasjonsstrategi Telemark kommunikasjonsstrategi 1 2 Kontraster som strategi Den overordnede ideen for den den visuelle identiteten til Telemark er kontraster som utfyller hverandre. I fargelæren heter det komplementære

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Sammendrag. PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen. Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014

Sammendrag. PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen. Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014 Sammendrag PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014 Innhold Prosess Sensemaking: Prosjektmål Innsikt [ikke inkludert i denne versjonen]

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi Markedsplan I denne markedsplanen har det vært fokus på det som dreier seg om design og utforming av dette. Det er formulert to markedsmål, som er i tråd med briefen. I tillegg har det blitt benyttet SWOT-teori,

Detaljer

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta... 13 1.1 Beskrivelse, forklaring og prediksjon... 14 1.2 Hvorfor metode?... 15 1.3 Gyldighet og troverdighet... 16 1.4 Bokens oppbygging...

Detaljer

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder Merkehåndbok Innledning Denne håndboken handler om Finansforbundets fremtid. På de neste sidene vil du finne en nærmere beskrivelse av hva Finansforbundet skal være. Dette er et resultat av en omfattende

Detaljer

Moderne merkevarebygging

Moderne merkevarebygging Moderne merkevarebygging What's great about this country is that America started the tradition where the richest consumers buy essentially the same things as the poorest. You can be watching TV and see

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Facebookstrategi Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Innhold ønsker å nå med kommunikasjonen. Hvis vi skal få likes til Facebooksiden

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

VI SKAL GI DEN BESTE KUNDEOPPLEVELSEN

VI SKAL GI DEN BESTE KUNDEOPPLEVELSEN 29.09.2016 Vår visjon: VI SKAL GI DEN BESTE KUNDEOPPLEVELSEN Sid BDO I NORGE En av landets ledende virksomheter innen revisjon, advokat, rådgivning og regnskap. Med kontorer over hele landet sikrer vi

Detaljer

Hvordan jobber dere for å nå bedriftens kundegruppe?

Hvordan jobber dere for å nå bedriftens kundegruppe? Intervjuguide Innledende spørsmål: Hvem er dere? Fortell litt om deres bedrift og hva dere jobber med. Spesialfelt? Hva slags virksomhet driver dere med? Hvem er deres hovedkunder? Tema Hovedspørsmål Oppfølgingsspørsmål

Detaljer

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon. Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking

Detaljer

Designmanual. eksterne brukere

Designmanual. eksterne brukere 1 Designmanual eksterne brukere Designhåndbok og merkevareguide for Hadeland Denne håndboken tar for seg Hadelands logo og visuelle profil. Den inneholder forklaringer, retningslinjer og eksempler. Desinghåndboken

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Mediaforums Mediepris 2015 Pre-kvalifisering

Mediaforums Mediepris 2015 Pre-kvalifisering Mediaforums Mediepris 2015 Pre-kvalifisering Velkommen til Mediaforums Mediepris 2015 Formålet med Mediaforums Mediepris er å hylle de beste mediejobbene som er gjort i året som har gått. De beste jobbene

Detaljer

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef Slik jobber vi med kommunikasjon Per Tøien Kommunikasjonssjef Jeg har tenkt å si noe om premissene for vår jobbing med kommunikasjon Premissene for det daglige arbeidet ligger i hva vi har bestemt oss

Detaljer

3.8 Markedsorientering

3.8 Markedsorientering 3.8 Markedsorientering Målsetting med modulen: Merkevare 3. Merkeløfte..handler om å identifisere kjernen i merkevaren og de emosjonelle tilleggsverdier, som gjør oss mer attraktive og synlige i markedet

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Kartlegging av innovasjonstyper

Kartlegging av innovasjonstyper Kartlegging av innovasjonstyper Referanse til kapittel 12 Analysen er utviklet på basis av Keeleys beskrivelse av 10 typer innovasjoner (Keeley, L. 2013. Ten Types of Innovation. New Jersey: John Wiley

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Fra 4P til kunde-, verdi- og merke- ledelse! Med fokus på relasjonsbygging. Kjetil Aukland Høyskolelektor, Faglig leder BI Kristiansand

Fra 4P til kunde-, verdi- og merke- ledelse! Med fokus på relasjonsbygging. Kjetil Aukland Høyskolelektor, Faglig leder BI Kristiansand Fra 4P til kunde-, verdi- og merke- ledelse! Med fokus på relasjonsbygging Kjetil Aukland Høyskolelektor, Faglig leder BI Kristiansand Kjetil Aukland Faglig leder BI Kristiansand PhD kandidat - Aalborg

Detaljer

Stiftelsen Soria Moria. siv.skard@nhh.no

Stiftelsen Soria Moria. siv.skard@nhh.no Sosiosponsing Stiftelsen Soria Moria 28.10.2010 2010 siv.skard@nhh.no Meny DEL 1 Hva er sosiosponsing? Hvordan er det forskjellig fra andre typer sponsing (idrett) og veldedighet/gaver? DEL2 Vurdering

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Fra passiv eksponering til merkevarerelasjon. Camilla Forberg/Merkevare- og sponsorsjef

Fra passiv eksponering til merkevarerelasjon. Camilla Forberg/Merkevare- og sponsorsjef Fra passiv eksponering til merkevarerelasjon Camilla Forberg/Merkevare- og sponsorsjef Hva er hva CSR, sponsing, kommersielle avtaler og kunderelasjoner - CSR Sponsing Kommersielle avtaler Kunderelasjon

Detaljer

Gå til neste side her En digital strategi

Gå til neste side her En digital strategi Gå til neste side her En digital strategi Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Innhold ønsker å nå med kommunikasjonen. Hvis vi skal få likes til Facebook-siden

Detaljer

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan? Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur

Detaljer

SYNLIGGJØRING FREMTIDSPLAN 2015-2016

SYNLIGGJØRING FREMTIDSPLAN 2015-2016 SYNLIGGJØRING FREMTIDSPLAN 2015-2016 SYNLIGGJØRING NUNC KEE-WANIS VI LAR OSS SELV BLI KJENT SYNLIGGJØRING - VI VIL GJØRE EN FORSKJELL - VI TRENGER FLERE HENDER - HUMANITÆRE OPPGAVER - INNTEKTS BRINGENDE

Detaljer

Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg

Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Notat Til Fra : Prosjektstyret : Prosjektsekretariatet Dato : 11.05.11 (sist revidert) Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Bakgrunn Prosjektstyret for Kunnskaps- og kulturpark (KKP) la i

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark

Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark Finnmarkskonferansen 2007, Alta 5. september. Finnmarkskonferansen 2007. 1 Bedriftenes markedsmessige utfordringer er knyttet til dens evne

Detaljer

Internasjonal profileringsstrategi for Osloregionen: HANDLINGSPLAN 2016

Internasjonal profileringsstrategi for Osloregionen: HANDLINGSPLAN 2016 Internasjonal profileringsstrategi for Osloregionen: HANDLINGSPLAN 2016 Dette notatet beskriver en handlingsplan for Oslo Brand Alliance, inneholdende: Budsjett KPI er Oppgaver, budsjettfordelt Oppgaver,

Detaljer

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 2. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Forskningsdesign Hvordan undersøkelsen organiseres og gjennomføres for at forskningsspørsmålet skal besvares Data

Detaljer

En kort presentasjon av mgruppen. mgruppen.no. kreativt rådgivende miljø med nye perspektiver i all kommunikasjon mot markedet

En kort presentasjon av mgruppen. mgruppen.no. kreativt rådgivende miljø med nye perspektiver i all kommunikasjon mot markedet En kort presentasjon av mgruppen mgruppen.no _ kreativt rådgivende miljø med nye perspektiver i all kommunikasjon mot markedet HVEM ER VI? mgruppen er et kommunikasjonsmiljø for små- og mellomstore kunder.

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

- kåret til Norges mest attraktive sted i 2014. Hva har skapt de gode resultatene? og hva har vært næringslivets rolle i utviklingen?

- kåret til Norges mest attraktive sted i 2014. Hva har skapt de gode resultatene? og hva har vært næringslivets rolle i utviklingen? - kåret til Norges mest attraktive sted i 2014 Hva har skapt de gode resultatene? og hva har vært næringslivets rolle i utviklingen? Kongsberg? Hvor er det? Hva skjer der a? Næringsliv i mange bransjer

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Optimalisering av bedriftens kundeportefølje

Optimalisering av bedriftens kundeportefølje Optimalisering av bedriftens kundeportefølje DM Huset 25. mai 2005 Professor Fred Selnes Handelshøyskolen BI Bakgrunn På 90 tallet vokste det frem en bred forståelse for verdien av fornøyde og lojale kunder

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

White Paper Plantasjen

White Paper Plantasjen White Paper Plantasjen Når man kommuniserer i mange kanaler samtidig er det avgjørende å møte kunden med det tilbudet de er på jakt etter. [ ]Utgangspunktet vårt har hele tiden vært å skape verdens mest

Detaljer

HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM

HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM EKSTERNE MIDLER? - egne erfaringer og karrierevalg Marianne Fyhn Institutt for Molekylær Biovitenskap Universitetet i Oslo MIN ERFARING FRA SØKNADSKRIVING Fersk, selvlært

Detaljer

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Hva er et fyrtårn? Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Begrepet fyrtårn er brukt i sammenheng med flere klyngeutviklingsprosjekter

Detaljer

SERO - Brukervennlighet i fokus

SERO - Brukervennlighet i fokus SERO - Brukervennlighet i fokus Det er fint at Sero er norsk fordi det muliggjør tett kontakt uten for mange mellomledd. Tett oppfølging og mulighet til å diskutere problemer med produsenten er viktig

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................

Detaljer

Er medier merkevarer?

Er medier merkevarer? Er medier merkevarer? Morten Micalsen Strategidirektør Mindshare Norway Norsk Redaktørforening 15. Oktober 2007 Da merkevaren kom til Norge og litt om idégrunnlaget grunnlaget. Merkevaren er et renommé

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for kampanjen. Sammen mot Tokyo 2020.

Kommunikasjonsstrategi for kampanjen. Sammen mot Tokyo 2020. Kommunikasjonsstrategi for kampanjen Sammen mot Tokyo 2020. KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR KAMPANJEN 1 SAMMEN MOT TOKYO 2020 1 FORORD 3 1 DAGENS SITUASJON 3 KOMMUNIKASJONSMÅL OG BUDSKAP 4 Hovedbudskap 4 Kampanjebeskrivelse

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

ingen egnet turbåt for funksjonshemmede og rullestolbrukere.

ingen egnet turbåt for funksjonshemmede og rullestolbrukere. I Oslofjorden finnes det ingen egnet turbåt for funksjonshemmede og rullestolbrukere. Dere tilbys derfor å være med å forandre dette! Båten er endelig ferdig! Dette er den første egnede båten for funksjonshemmede

Detaljer

Modul 6 Organisering av PR-arbeidet

Modul 6 Organisering av PR-arbeidet Modul 6 Organisering av PR-arbeidet I modul 6 bruker vi et plandokument og arbeidet med dette som den røde tråden gjennom hele denne modulen. Hva, for hvem, hvorfor og hvordan. Profil, budskap og virkemidler.

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Vedlegg: Internanalyse - Intervjuguide for cerealbransjen 15.04.2011 1

Vedlegg: Internanalyse - Intervjuguide for cerealbransjen 15.04.2011 1 Vedlegg: Internanalyse - Intervjuguide for cerealbransjen 15.04.2011 1 Utarbeidet av: Camilla og Stine, april 2010 Hvorfor gjør vi dette? Målet med internkartlegging er å kartlegge visjon, forretningside

Detaljer

Omdømme og kommunikasjon

Omdømme og kommunikasjon Omdømme og kommunikasjon HiST 13. oktober 2011 Fra Kommunikasjonsstrategi for Høgskolen i Sør - Trøndelag 2009-2012 Kommunikasjonsmål: 1. HiST skal øke sin generelle synlighet og forbedre omdømmet gjennom

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo. 25. Mai 2013

Strategi for samarbeid mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo. 25. Mai 2013 Strategi for samarbeid mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo 25. Mai 2013 Bakgrunn De tre høgskolene Norges Musikkhøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen

Detaljer

Opplevelser som kreativt og sentralt element i bygging av merkevarer. Roald Lysø Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling VRI Trøndelag

Opplevelser som kreativt og sentralt element i bygging av merkevarer. Roald Lysø Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling VRI Trøndelag Opplevelser som kreativt og sentralt element i bygging av merkevarer Roald Lysø Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling VRI Trøndelag Dette skal vi snakke om Merke og merkevare Hva er opplevelser

Detaljer

Modul 2- Markedskommunikasjon

Modul 2- Markedskommunikasjon Modul 2- Markedskommunikasjon Modulen gir en rask innføring i de fire grunnleggende konkurransemidlene, markedskommunikasjonens fire grunnelementer, og begrepet markedsføringsmiks. Nødvendig utstyr Powerpoint

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger? Definisjonsteori Hva er de tre hovedtilnærmingene til evaluering? Nevn de seks stegene i DECIDE. (blir gjennomgått neste uke) Gi et eksempel på en måte å gjøre indirekte observasjon. Hva ligger i begrepene

Detaljer

CARAT - REDEFINING MEDIA

CARAT - REDEFINING MEDIA CARAT - REDEFINING MEDIA AGENDA Hvordan jobber egentlig mediebyråene? Hva er utfordringene i forhold til å integrere spons og event på en bedre måte hos mediebyråene? 8 MILLIARDER REKLAMEKRONER GÅR GJENNOM

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer