Tillegg til årsberetning 2009

Transkript

1 Levanger kommune Rådmannen Rapport Tillegg til årsberetning 2009 Levanger, 11. mai 2010

2 KAPITTEL 1 SAMMENDRAG INNLEDNING KAPITTEL 2 SAMFUNN OG TJENESTER SITUASJONSBESKRIVELSE Visjon, overordna mål og verdigrunnlag Utvikling i folketall og befolkningssammensetning Arbeidsledige RESULTATER OG MÅLOPPNÅELSE FOR KOMMUNEDELPLANOMRÅDENE Oppvekst Helse, velferd, pleie og omsorg 8 KAPITTEL 3 ORGANISASJON SITUASJONSBESKRIVELSE Rekruttering Politisk behandlede saker 17 VEDLEGG RESULTATER OG MÅLOPPNÅELSE FOR ENHETENE 17 Side 2 av 59

3 Kapittel 1 Sammendrag 1.1 Innledning. Fra og med regnskapsåret 2009 har rådmannen i samråd med revisjonen valgt å utarbeide en årsberetning som følger kommuneregnskapet. I tillegg er denne rapporten utarbeidet som et tillegg til beretningen mer utfyllende informasjon til politiske organer. Kapittel 2 Samfunn og tjenester 2.1 Situasjonsbeskrivelse Visjon, overordna mål og verdigrunnlag I kommuneplan for Verdal og Levanger er det vedtatt følgende visjon og overordnede mål: Visjon: Livskvalitet og vekst Overordnede mål: Levanger og Verdal kommuner skal være bærekraftige og nyskapende samfunn som er attraktive for næringsliv, befolkning, arbeidskraft og eksterne samarbeidsparter. Samfunn som med utgangspunkt i sin egenart utvikler mangfold og kulturrikdom Preget av engasjement, deltakelse, frivillighet og folkestyre. Energiske, kreative og inkluderende. Innbyggerfokuserte og kvalitetsbevisste. Opptatt av helse og helsekonsekvenser av tiltak i alle sektorer. Miljøperspektivet skal ha en sentral rolle i kommunenes arbeid Utvikling i folketall og befolkningssammensetning Alder Prognose SUM Tall t.o.m. 2010: Tall : Registrerte tall pr i året. Prognoserte tall. Veksten i folketall de siste 3 åra etter prognosen er lagt er noe mindre enn prognosert. Det slår spesielt ut på Side 3 av 59

4 Befolkningsutvikling Fødselsoverskudd Nettoflytting inkl. inn- og utvandring Folketilvekst Arbeidsledige Kilde:SSB Tabellen viser en oversikt over gjennomsnittlig registrerte arbeidsledige pr. år. 2.2 Resultater og måloppnåelse for kommunedelplanområdene Oppvekst Oppvekstområdet styres av følgende kommunale plandokumenter: Kvalitetsplan for skolene, lokale rammeplan for barnehagene, skolebruksplanen, styringskort for oppvekst og for avdelingene i Barn- og familieenheten. Barnehage Det er 39 barnehager i Levanger kommune hvorav 8 er kommunalt eid. 80 % av barna går i privat barnehage. Fra 2002 har det vært en stor kapasitetsøkning i sektoren, og i særdeleshet de to siste åra. Dette gjelder både i og utenfor sentrum. Ved barnehageårets start i august 2009 var det oppnådd full barnehagedekning, dvs alle som hadde søkt innen fristen av hovedopptaket kunne få en barnehageplass. Det var imidlertid ikke slik at alle fikk plass i den barnehagen de ønsket. Noen barnehager hatt periodevis hatt ledig kapasitet, dette gjelder både kommunale og private barnehager. Barnehagene har gode rutiner for samarbeid mellom barnehage og hjem. Levanger kommune er den kommunen i Nord-Trøndelag med flest minoritetsspråklige barn i barnehagealder. Nesten alle disse har et barnehagetilbud, og tilbys ulike språkstimulerende tiltak for å lære i norsk innenfor de rammer som er tilgjengelig. Side 4 av 59

5 Det er gjennomført kompetanseheving for styrere og pedagogiske ledere etter egen plan i samarbeid med DMMH(Dronning Maud minne Høgskole) med fokus på pedagogisk ledelse og veiledning. Her har det vært en kombinasjon av samlinger og veiledning i nettverksgrupper. I tillegg har det vært gjennomført kurs i læringsstrategier med interne forelesere. I samarbeid med Barneog familietjenesten har en gjennomført kurs hvor tema har vært tidlig tilknytning/utviklingsstøttende dialog. Skolefritidsordning (SFO) Det er 11 SFO er i kommunen hvorav 8 er kommunalt drevet. 379 elever har SFO-tilbud i Levanger i 2009/10 hvorav 197 har hel plass. SFO skal i utgangspunktet drives etter selvkostprinsippet jfr. kommunestyrevedtak i sak 67/02. Enhetslederne fikk i samme sak fullmakt til å sette lavere sats enn maksimalsats. Å drive etter dette prinsippet har vist seg vanskelig og derfor har flere enheter sett behov for å benytte kommunale midler til SFO. Det gis styrkingsmidler til SFO for å ivareta barn med særskilte behov. Dette dekker imidlertid ikke hele behovet slik at enhetene må finansiere en del av egen ramme. Grunnskole for barn og unge Det er 13 grunnskoler for barn i Levanger, hvorav 2 er privatskoler. Elevtallet i grunnskolen ble redusert med 51 elever fra /09 til 2009/10 og er i inneværende skoleår Rammene til skoledrift ble videreført fra til 2009 med tillegg for pris og lønnsvekst. Innenfor disse rammene skulle skolene finne rom for økt timetall fra høsten. Dette ble finansiert med redusert elevtall/gruppetall. Skolene måtte videre finansiere økt lærertetthet for trinn og økt fysisk aktivitet uten friske midler. Videre skulle man takle økt andel elever med vedtak om spesialundervisning. Dette ble håndtert ved å tildele mindre ressurser til delingstimer og ved å etablere større grupper for elever med vedtak om spesialundervisning. Økt fysisk aktivitet i skolen ble ikke iverksatt. Reduserte muligheter for tilpasset opplæring tvinger fram flere enkeltvedtak noe som kommer til uttrykk i økt antall henvisninger til PPT. PPT har ikke fått økte rammer til saksbehandling og må derfor redusere den faglige bistanden til skolene. Dette er en krevende utfordring for grunnskoleopplæringen i kommunen. Fra 2010 er det bevilget 700 kr til økt fysisk aktivitet og 2,4 mill (7/12-deler av årskostnad) til økt lærertetthet. Det er laget en kvalitetsmelding for grunnskolen i Levanger for som beskriver utviklingen i en del kvalitetsdata. Det samme vil bli gjort for Tallene gjentas ikke her. Levanger kommune ligger på eller over landsgjennomsnittet for de fleste indikatorene. Kommentarer til mål i styringskortet for skole/barnehage: Skape gode holdninger hos barn og unge (ift. temaene rus, mobbing, trafikk og folkeskikk) Alle skolene har utarbeidet handlingsplaner mot mobbing. Det opereres med nulltoleranse i antimobbearbeidet. Dette krever kontinuerlig forebyggende arbeid og målrettet aksjon når mobbing avdekkes. Planene har retningslinjer både for forebyggende arbeid og tiltak mot mobbing. Planene ble gjennomgått ved skolebesøk høsten Barnehager og skoler tar for seg tema som refleks, trafikk, mobbing, nettvett, nasking, rus og vold. Andre aktører involveres i arbeidet. Øke ansattes og elevers kompetanse. Ta i bruk læringsstrategier som metode for å gi tilpasset opplæring og utvikle bedre vurderingspraksis. Prosjektet Innføring av læringsstrategier som metode for tilpasset opplæring er sluttført i Prosjektet Bedre vurderingspraksis har kommet godt i gang og fortsetter i Det er gjennomført felles kursdager for ansatte i tillegg til veiledningen ute i skolene. Barnehagene har jobbet med begrepsdannelse og læringsstrategier. Side 5 av 59

6 Annen kompetanseheving Kommunen tilføres statlige midler kompetanseutvikling som anvendes gjennom felles Plan for kompetanseutvikling i Levanger og Verdal kommuner, Kunnskapsløftet. Prosjektleder (100%) ble finansieres delvis med statlige midler og delvis som et spleiselag mellom Levanger og Verdal fram til Resten av året ble en 50% stilling pedagogisk rådgiver finansiert på samme måte men da kun for Levanger kommune. Det ble i skoleårene /09 og 2009/10 gjennomført kurs for pedagogisk personale i følgende fagområder: Engelsk, spansk, norsk for minoritetsspråklige, norsk begynneropplæring, matematikk, karriereveiledning, læringsmiljø, bedre vurderingspraksis (mål, kjennetegn på måloppnåelse, læringsstrategier, underveisvurdering). Kurspakke i lesing er utviklet og så vidt startet. Skolene fikk ressurser til internopplæring i Officepakken på PC og har tatt i bruk It s learning. Fire ledere tok skolelederutdanning. Alle lederne deltar i den kommunale lederskolen for Levanger og Verdal kommuner etablert som et samarbeid med HiNT og har fått opplæring i aksjonslæring. Det er nettverksarbeid mellom skolene i matematikk og engelsk. Økt brukermedvirkning og dialog mellom skole og samfunn Alle tiltakene i plandokumentet er gjennomført i Det har i tillegg vært mye dialog om skolebruksplanen og kommunedelplan oppvekst. Det vises for øvrig til egen kvalitetsmelding for grunnskolen. Økt bruk av IKT i skole og barnehage. Skolene fikk midler til å sikre at alle lærere hadde en basiskompetanse i Office-pakken. Innføring av felles læringsplattform It s learning startet i. Anne skolene har nå utdannet superbrukere som har ansvar for å veilede ansatte ute på den enkelte skole. Alle skolene har nå tatt i bruk plattformen, noen har kommet langt og noen trenger mer tid. Dette arbeidet vil derfor bli videreført i 2010 forutsatt at man finner finansiering av videreføringen. En del skoler har tatt i bruk programpakken LIKT som sikrer digital kompetanse i alle fag. Levanger har hatt en målrettet satsing på data i skolen ved at kommunestyret har avsatt midler i økonomiplanen. Til tross for dette ligger vi fortsatt under landsgjennomsnittet. Det er forventet at dette endrer seg framover. Fram til 2007 ble investeringer i lærer-pc-er prioritert deretter er elev-pc-er prioritert. De siste årene har det blitt mer vanlig å bruke bærbare PC-er framfor stasjonære. PC-ene er utsatt for hard slitasje og utdatering pga teknologisk utvikling og skiftes normalt etter 4-5 år. En del skoler tatt i bruk elektroniske tavler, noe som på enkelt vis bidrar til å integrere IKT i den daglige opplæringen. Det er utarbeidet en plan for IKT i barnehagene i Levanger og Verdal som ferdigstilles i Økt kvalitet på arbeidsprosessene, inkl Kvalitetslosen (Losen) Kommunen vedtok i å ta i bruk Kvalitetslosen som kvalitetssikringssystem. Arbeidet med å samle alle prosedyrer ute på enhetene, gjøre dem felles og legge dem inn i systemet Kvalitetslosen startet i /09. Man har nå kommet så langt i utviklingen av Losen at systemet kan innføres i skolen. Skolebygg og uteområder Det ble vedtatt en skolebruksplan for Levanger kommune i 2006 og denne ble revidert i Planen er fulgt i økonomiplanarbeidet. Barn og familie Barne- og familietjenesten (BaFa) består i tillegg til administrasjonen av avdelingene Førskoleteam, Barnevern, Helsestasjon og PPT. Side 6 av 59

7 2009 var preget av stor aktivitet i alle avdelinger, og det ble registrert en økning i antall bekymringsmeldinger til barneverntjenesten og samt økt etterspørsel etter helsetjenester for barn. Antall henvisninger til PPT er noe redusert men antall aktive saker øker. Det meldes om økende antall saker der det er sammensatte vansker og psykiske belastninger i familien. BaFa møter særlige utfordringer med Levanger som flerkulturelt samfunn, bosatte enslige mindreårige og mange bosatte flyktninger under 18 år. Stor pågang på tjenestene i forhold til enkeltsaker og håndtering av ventelister gir imidlertid mindre handlingsrom for forebyggende arbeid. Enheten har ansvar for vedtak om og ressurser til spesialundervisning i privatskolene, noe som økte både i antall og ressursbehov i Videre har enheten ansvar for vedtak etter opplæringsloven om grunnskole for voksne, hovedsaklig voksne med språk/talevansker. Tilbudet er på grensen av det som er forsvarlig i henhold til loven. Enheten koordinerer Barn i Krise (BiK) og arbeidet med 10 loggførte saker i Aktuelle data og særlige utfordringer for førskoleteamet Førskoleteamet organiserer kommunens spesiallærere for alle barnehager med barn som trenger spesialpedagogisk hjelp. Barnehagene tilbys også deltakelse i en lavterskelgruppe. Avdelingen tildeler øremerket tilskudd på 3,4 mill kr til 15 barnehager til styrkingstiltak etter særskilt søknad. Den knappe rammen førte til mange klagesaker. Avdelingen kjørte veiledningsprogrammet De utrolige årene-webster Stratton for 16 foreldrepar og 4 barnehagepedagoggrupper samt drev språkgruppe for barn med språkvansker i Dette er gode forebyggende tiltak. Aktuelle data og særlige utfordringer for barneverntjenesten Nye meldinger Barn m. tiltak i løpet av året Bare hjelpetiltak i hjemmet (251) Tiltak utenfor hjemmet (252) Barn plassert siste år Akuttplasseringer Behovet for tjenester fra barnevernet økte i 2009 bortsett fr antall plasseringer som bøe noe redusert. På grunn av stor pågang og flere sykemeldinger i 2009, var det mange fristoverskridelser i barnevernets arbeid. Det er arbeidet med å kvalitetssikre beslutningsrutiner og hjelpetiltak er utviklet for å styrke foreldrekompetansen og foreldrenes egen omsorgsevne. Det er etablert vaktordning for barnevernet i helgene og søkt om midler til interkommunal vaktordning. Det er etablert samarbeidsavtale med Bufetat for å økte kvaliteten på tjenesten. En videreføring av rammen er viktig får å gi et forsvarlig tilbud. Aktuelle data og særlige utfordringer for avdeling helsestasjon Avdeling helsestasjonen består av jordmortjeneste, helsestasjon 0-6 år, skolehelsetjeneste 0-20 år, helsestasjon for ungdom, smittevern, utenlandsvaksinering, helsetjeneste for flyktninger, miljøarbeider i heim samt ergo-/fysioterapi for barn og unge. Avdelingen har behov for å videreutvikle tjenesten for bedre å møte flyktninger og innvandrere samt utfordringer innen vekt, kosthold og motorikk. Registrerte klientkonsultasjoner: 1330 i jordmortjenesten med 213 gravide 4500 i skolehelsetjenesten (direkte brukerkontakt/samtaler) 500 i helsestasjon for ungdom, (på ettermiddag, tilbud også til studenter) 4500 i helsestasjon 0-6 (Sentrum/Frol, Skogn, Åsen) 1550 (ca) i smittevern, helsetjeneste for flyktninger og utenlandsvaksinering. Side 7 av 59

8 Det er satt til sammen 4000 vaksiner til befolkningen i I tillegg fikk 7000 voksne vaksine mot svineinfluensa. Skolehelsetjenesten var nedlagt i perioden hvor avdelingen måtte prioritere vaksinering mot svineinfluensa. Aktuelle data og særlige utfordringer for pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) PPT gir et lavterskeltilbud ute i skolene og har nettverkssamlinger spes.ped.koordinatorene. I 2009 hadde tjenesten 607 aktive saker og utarbeidet 211 sakkyndige vurderinger. Ved utgangen av 2009 var det ventetid på opptil 12 mnd noe som gjør det svært krevende å overholde forvaltningslovens regler om saksbehandlingstid. Tiltak som ble satt inn: Fagdager og samarbeidsmøter avlyst, økt krav til egenvurdering i barnehager og skoler, ekstra person innleid 3 mnd. PPT deltok i et samarbeid med Frol oppvekstsenter et lærerprogram i Webster Stratton om klasseledelse med veiledning av forskere. Målet er at skolen i større grad skal håndtere atferdsutfordringer og redusere behov for enkeltvedtak Nye henvisninger Antall sakkyndige vurderinger Antall aktive saker Kompetanseheving i BaFa Følger egen plan Helse, velferd, pleie og omsorg Området felles helse består av enhetene NAV Levanger, enheten Helse og rehabilitering, enheten Staupshaugen verksted, og pleie- og omsorgsenhetene Distrikt Nesset Frol, Distrikt Sentrum Ytterøy, og Distrikt Sør. Felles helse styres av vedtatte kommunale plandokumenter som Pleie- og omsorgsplanen , Boligsosial handlingsplan (under revidering), Ruspolitisk handlingsplan (under revidering), Handlingsplan innen psykisk helse , Smittevernplanen, Helseberedskapsplanen. Utarbeidelsen av 3 fagplaner (for demens, rehabilitering-habilitering, palliativ) er utsatt i påvente av sentrale politiske vedtak om Samhandlingsreformen. Pleie- og omsorg-/staupshaugen verksted: Hovedvekten av pleie- og omsorgstjenestene i kommunen ytes som døgntjenester, og de fleste ressursene som går med til tjenesteytingen er knyttet til sykehjem og omsorgsboliger/bofellesskap, og tjenester som ytes for hjemmeboende brukere. Tjenestene ytes i hovedsak fra de 3 distriktsenhetene. Staupshaugen verksted yter dagtjenester med hovedvekt på aktivitet og sysselsetting for voksne med et bistandsbehov. Denne enheten har også oppgaver knyttet til brukertransport. Enheten Staupshaugen verksted er en viktig og sentral bidragsyter for å gi aktivitetstjenester til mange brukere som ellers er PO distriktene sitt ansvar. Levanger kommune har et faglig variert og meget godt tilbud til denne brukergruppen. I 2009 var det 45 brukere som fikk dagtjenester ved Staupshaugen verksted. Tjenester som ytes av pleie- og omsorg kan deles inn i flere deltjenester som hjemmehjelp, hjemmesykepleie, miljøarbeidertjeneste, brukerstyrt personlig assistent (BPA), omsorgslønn, dagtilbud, trygghetsalarm, matombringing, avlastning i avlastningsboligen, avlastning i institusjonstjenesten, avlastning i eget hjem, korttidsopphold og avklaring/utredningsopphold i institusjonstjenesten, langtidsopphold i institusjonstjenesten, sysselsetting og aktivitetstilbud, støttekontakttjenester og psykiatrisk sykepleie. Side 8 av 59

9 Levanger kommune har sykehjemsplasser lokalisert på 4 forskjellige geografiske steder. Dette er Åsen helsetun, Skogn helsetun, Bredablikktunet, og Ytterøy helsetun. Det er også omsorgsboliger knyttet til disse lokalitetene, i tillegg til at det er omsorgsboliger ved Levanger Bo- og Aktivitetssenter. Netto driftsutgifter til PO pr. innbygger 80 år og oppover var kr ,- for Tallene for innbygger 67 år og over var kr Netto driftsutgifter pleie og omsorg Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Levanger 1721 Verdal Når er ser på vedtak om bruk av korttidsopphold vs. langtidsopphold på institusjon pr , så viser bildet samlet sett at ca. 25% av tilbudet og tjenestene ytes som kortidsopphold, og at tilbud om bruk av kortidsopphold fordeles noe ulikt mellom enhetene. Side 9 av 59

10 120 Formål for innskriving pr Langtid Korttid Alle Åsen BBT Skogn Ytterøy Tjenesteytingen er innrettet slik at flest mulig bør få bo lengst mulig i egen bolig, og at det er et mål og ikke ha for mange institusjonsplasser. Netto driftsutgift pr institusjonsplass i 2009 var på kr ,- Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende var på kr , Kostnad pr institusjonsplass og pr hjemmeboende Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende (i kroner) Netto driftsutg. pr. institusjonsplass 0 Levanger Verdal Side 10 av 59

11 Beleggsprosenten beregnet ut fra liggedøgn ved kommunens sykehjem var i 2009 på 102%, noe som betyr at ressursene utnyttes mer enn det er kapasitet til. Ved Ytterøy var den i 2009 på 110%. Kapasitet og beleggs % sykeheim 2009 Liggedøgn Kapasitet 102,5 % 103,3 % 100,1 % 101,9 % 110,6 % Alle Åsen BBT Skogn Ytterøy Når terskelen øker for å få heldøgns plass, enten som sykehjemsplass eller omsorgsbolig, så øker tilsvarende behovet for å tilby flere hjemmebaserte tjenester lenger. Behovet for alle typer hjemmebaserte tjenester har økt i 2009 ved alle distriktene. Det er også et økt behov for å få avlastningstilbud og kortidsopphold for de som trenger det. IPLOS tildelte timer i hjemmetjeneste etter tjeneste Levanger Verdal Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av praktisk bistand får Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon Side 11 av 59

12 Å kunne yte flere tjenester uten samtidig å måtte øke bemanningen henter ut effektiviseringsgevinster. I og med at hjemmetjenester også ytes som døgntjenester, så vil det komme betydelige kostnadsøkninger når bemanningen må økes innefor døgnet som følge av at bemanningen ikke strekker til i forhold antall brukere og den enkelte sitt tjenestebehov. Jo færre institusjonsplasser en kommune har, jo flere tildelte timer hjemmetjeneste på påregnes. I Pleie- og omsorgsplanen så er det vurdert som nødvendig å øke hjemmetjenestene med ca. 3-4 årsverk årlig i planperioden, fra til Dette i tillegg til den trappevise utbyggingen av døgnplasser (sykehjemsplasser eller omsorgsboliger type 3), hvor det innen 2013 må etableres en kapasitetsøkning i forhold til dagens tilbud. Det er av betydelig interesse å se på fordelingen av netto driftsutgifter mellom institusjonstjenester, hjemmetjenester og aktiviseringtilbud i kommunen. For 2009 så var fordelingen i Levanger 30% på institusjonstjenester, 62% på tjenester til hjemmeboende, og 8% på aktiviseringstilbud Fordeling av netto driftsutg institusjon, hjemmetjenester, aktivisering Aktivisering, støttetjenester (f234) andel av netto driftsutgifter til plo Tjenester til hjemmeboende (f254) andel av netto driftsutgifter til plo Institusjoner (f ) andel av netto driftsutgifter til plo Levanger 1721 Verdal Side 12 av 59

13 Alle typer tjenester som ytes må finansieres og hovedfinansieringen skjer gjennom rammeoverføringer fra staten til kommunene. Både hjemmetjenester og institusjonstjenester har derimot visse typer av egenbetaling eller vederlagsordninger. Det er vedtatt av Stortinget egne skjermingsregler for de tjenestemottakerne av hjemmetjenester som har en nettoinntekt under 2 G i Folketrygden. I Levanger så er det en meget stor andel mottakere av hjemmetjenester som har under 2 G. 350 Betalingsmottakere av hjemmetjenester etter nettoinntekt pr Under 2G 2 3G 3 4G 4 5G Over 5G Uttaket av oversikter for tjenester til hjemmeboende etter alder og som samtidig har et tjenestemottak på 35.5 t/uke over en sammenhengende periode på over 10 uker i 2009, viser at 74% ytes til brukere som er i alder mellom år. Hjemmeboende mottager med høy timesats (>35,5 t/uke) i sammenhengene periode over 10 uker i 2009 etter alder % % % Side 13 av 59

14 Dagtilbudet er av viktighet både som et forebyggende tiltak for å unngå eller å utsette behovet for andre typer tjenester, og som en trygghet for den enkelte om å kunne få delta på sosiale møteplasser. Hovedvekten av brukerne av tilbudet ligger mellom år. 35 Brukere av dagtilbud etter alder Mottakerne av tjenestene avlastning, støttekontakt og omsorgslønn etter alder, viser at 35% av mottakerne av støttekontakttjenester er under 18 år. For avlastning så er det 27% på samme aldergruppe, og for tjenester mottatt under omsorgslønn, så er tilsvarende 17%. 100 % 90 % 80 % 70 % Mottakere av avlastning, støttekontakt og omsorgslønn etter alder. Prosentvis. Pr % 50 % 40 % 30 % % % 0 % Avlastning Støttekontakt Omsorgslønn Side 14 av 59

15 Pleie- og omsorgstjenestene deltar i flere elektroniske utviklingsprosjekter. Både innføringen av Mobil Profil som benyttes i hjemmebasert omsorg (handholt PC for uttak og innlegging av informasjon opp mot brukeren), og Samspill Elin-K (utveksling av elektronisk pasientinformasjon mellom legetjenesten i kommunen, mellom Helseforetaket og internt i kommunen mellom tjeneste for direkte kobling opp mot pasientjournal). Det ble i 2009 satt i gang et eget IKT prosjekt i regi av felles helse og som skal sikre en effektiv bruk av de fagsystemene som i dag er sentrale verktøy. Prosjektet er sterkt prioritert, har tydelig mål, og en meget klar ambisjon. Helse og kultur er et spesielt prioritert satsingsområdet i Levanger, og det er et nært og godt samarbeid mellom felles helseenhetene og kulturenheten i kommunen. NAV NAV Levanger ble etablert som et partnerskapskontor mellom Levanger kommune og NAV Nord- Trøndelag i mai. Kommunen overførte oppgavene knyttet til sosialhjelp og mottak, samt gjeldsrådgivertjenesten til NAV, samt noe administrative tjenester. NAV reformen har som siktemål å sørge for at de som trenger det får den bistand og hjelp de trenger for å kvalifisere seg for aktiv yrkeslivsdeltakelse, samt å sørge for at de som ikke vil kunne ha dette som siktemål får den ytelsen vedkommende har rett til. Kvalifiseringsprogrammet er tatt i bruk i Levanger. Antall personer som har mottatt sosialhjelp over 6 måneder 67 personer i Andel sosialhjelpsmottakere som er under 25 år er 35 personer (med en gj. snitt utb. pr bruker på kr ,-) Helse og rehabilitering Helse og rehabiliteringsenheten har i hovedsak ansvaret for å gi tjenester til personer med behov i forhold til psykisk lidelser og rusrelaterte problemstillinger. Videre ansvar for å utrede, veilede og gi tjenester til personer med behov for ergoterapi og fysioterapitjenester. Enheten har også ansvaret for området samfunnsmedisin, herunder miljørettet helsevern, smittevern og medisinsk faglig rådgivning. Enheten har også personalansvaret for de kommunalt ansatte på de kommunalt drevne legekontorene Levanger Legesenter og Meierigården Legesenter. Enheten har ansvaret for dialog og felles tjenesteutvikling med de private fysioterapeutene og ansvaret for tildeling av avtale om faste driftstilskudd for private fysioterapeuter. Enheten har også ansvaret for tildeling av fastlegeavtaler, og representerer kommunen i forhold til fastlegeordningen. Enheten er meget viktig og sentral i planlegging, styring og drift av kommunens flere rusprosjekter og psykiatritiltak. Levanger kommune har hatt en meget høy og aktiv innsats inn mot etablering og drift av flere typer rus og aktivitetstiltak i Dette har også hatt en betydning for andre typer tjenester i kommunen. Side 15 av 59

16 Kapittel 3 Organisasjon 3.1 Situasjonsbeskrivelse Rekruttering Rekrutteringsarbeidet i Levanger kommune skjer i samarbeid med Verdal kommune. Arbeidet koordineres og administreres av Organisasjonsenheten i Innherred samkommune. For å sikre rekruttering innen pleie- og omsorgssektoren har kommunene inngått en avtale om studentavlønning. Denne avtalen innebærer at gjør at studenter kan jobbe deltid i kommunene mens de studerer. Kommunene deltar også i en traineeordning gjennom Intro Innherred. Dette innebærer at kommunene sammen med over 20 andre virksomheter i fylket får tilgang til nyutdannete høyt kvalifiserte personer. Traineene i Intro Innherred er normalt innom 3 forskjellige bedrifter i løpet av 2 år. Verdal og Levanger kommune har ved utgangen av 2009 til sammen ca 60 lærlinger innen ulike fagområder. Dette anses som et meget viktig tiltak for å rekruttere personell med fagkompetanse i de kommende årene. Det er også innført ulike tiltak slik at våre seniorer står lenger i arbeid. I lønnspolitisk handlingsplanen må det i framtiden ses på markedsorientert lønn, detter for å sikre at man får søkere innefor de yrker det er lite søkere, dette gjelder spesielt innenfor tekniske tjenester. Det er også etablert partnerskapsavtaler med videregående skoler i Verdal og Levanger med tanke på framtidig rekruttering. Samtidig er det etablert rekrutteringspatruljer sammen med KS der våre ungdommer er med inn i skolene og forteller om kommunale yrker. Ellers er kommunene aktive deltakere på åpne dager ved høgskoler, NTNU og videregående skoler der vi markedsfører kommunene om arbeidsgiver Tiltak som er eller planlegges iverksatt Det er nødvendig med bevissthet rundt likestilling ved: ansettelser fastsettelse av lønn arbeids og oppgavefordeling tilrettelegging av karrieremuligheter i ulike faser av den yrkesaktive perioden rekruttering til fagstillinger rekruttering til lederstillinger lederopplæring sammensetting av prosjektgrupper og utpeking av prosjektledere deltidsproblematikken Andre aktuelle områder å bevisstgjøre med tanke på likestilling: møtekultur og nettverk (møter bør legges på tidspunkt som passer for familiesituasjonen) motarbeide holdninger som kan være diskriminerende menn i kvinnedominerte yrker oppgradering av status for kvinnedominerte yrker lønn som virkemiddel i likestilling kvinnerepresentasjon i viktige forum motivere kvinner til å gå inn i lederstillinger prøve ut ordning med friere arbeidstid og hjemmekontor Side 16 av 59

17 integrering av fremmedkulturelle menn og kvinner Politisk behandlede saker Møteaktivitet Ant. saker Ant. saker Ant. saker Ant. møter Ant. saker Ant. møter Ant. saker Ant. møter Kommunestyre Formannskap Administrasjonsutvalg Driftskomite Plan og utv.komite Eldrerådet Vedlegg Resultater og måloppnåelse for enhetene Rådmannen med stab 1. Tjenester Rådmannen med stab har ansvar for å lede og koordinere all tjenesteproduksjonen i kommunen, samt å forberede saker til politisk behandling og følge opp politiske vedtak. Følgende større saker har hatt mye av stabens tid i : o Arbeide med ISK 3 o Kvalitetskommuneprogrammet o Kommunedelplaner o Oppstart av bygging av Trønderhallen o Havneutviklingen o Kommuneøkonomi og arbeid med å påvirke for et mer rettferdig inntektssystem o Opplæring og løpende service til folkevalgte 2. Økonomi Nettoresultat Regnskap Årsbudsjett % Regnskap Avvik 2009 inkl. endr. forbruk 11 Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykelønnsref Netto finanstransaksjoner T o t a l t Regnskapstallene for 2009 viser at området er i økonomisk balanse sammenlignet med revidert budsjett. Side 17 av 59

18 3. Ansatte 3.1 Årsverksutvikling Årsverk Årsverk er i samsvar med planlagt aktivitet. Budsjetterte årsverk 2009 Årsverk ,2 10,2 3.2 Sykefravær År 1. tertial 2. tertial 3. tertial 0,50 4,30 0,10 1,50 0,70 2, ,20 3,90 2,40 2,00 0,10 5,90 Sykefraværet er registrert sammen med fellesområder dvs., tillitsvalgte m.fl. Fellesområder 1. Tjenester Området består av ulike fellesområder. Eksempelvis kan følgende nevnes: Tillitsvalgte IA-tiltak AMU/AKAN Festeavgifter Skjenkekontroller Husleie rådhuset Kontrollutvalg og revisjon Forsikringer 2. Økonomi Nettoresultat Regnskap Årsbudsjett % Regnskap Avvik 2009 inkl. endr. forbruk 11 Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykelønnsref Netto finanstransaksjoner T o t a l t Hovedårsaken til at området leverer et regnskapsresultat som er bedre enn budsjettert er et positivt premieavvik knyttet mot pensjonskostnadene til kommunen. Side 18 av 59

19 3. Ansatte 3.1 Årsverksutvikling Årsverk Budsjetterte årsverk 2009 Årsverk ,4 5,4 De 5,4 årsverkene som ligger under fellesområder er tillitsvalget, har tidligere ligget under rådmannen m. stab. Næringsarbeid 1. Tjenester Tjenestetilbudets nivå og innhold er i samsvar med de forutsetninger som ligger til grunn for budsjettet. 2. Økonomi Nettoresultat Regnskap Årsbudsjett % Regnskap 2009 Avvik inkl. endr. forbruk 11 Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykelønnsref Netto finanstransaksjoner T o t a l t Næringskapitlet består av 4 delkapitler: 1320 Næring som budsjettert 1322 Marsimartnan som budsjettert 1321 Rinnleiret avvik ca som skyldes investeringer i brannvernutstyr og mindre leieinntekter etter salg av Ritek i Røstad nær.bygg avvik ca hvor det er underbudsjettert på drift av bygget. Dette ble påpekt i tertialrapport 2/2009 med , men budsjettet ble ikke endret. 3. Ansatte 3.1 Årsverksutvikling Årsverk Budsjetterte årsverk 2009 Årsverk Det er ingen endring i årsverk i Kompetanse En anser enhetens kompetanse å være i samsvar med behov og utfordringer i årene framover. Side 19 av 59

20 3.3 Sykefravær År 1. tertial 2. tertial 3. tertial 2009 Det har ikke vært sykefravær i NAV Levanger 1. Tjenester Virksomhetsområdet har i 2009 arbeidet meget aktivt med å få langtids sosialhjelpmottakere i aktivitet og arbeid. Innføring av kvalifiseringsprogrammet har blant annet bidratt til at i snitt 38 sosialhjelpsmottakere har hatt tettere oppfølging med tanke på å komme i arbeid og aktivitet. I 2009 ble det etablert eget prosjekt Homla i samarbeid med helse/rehabilitering, Nav Verdal og Ressurssenter HOV (Verdal). Tjenestetilbudet i 2009 har hatt et omfang og en kvalitet som planlagt. Videreutvikling av organisering og oppgavedeling har ført til at statlige tiltak og virkemidler har blitt mer tilgjengelige for brukere som tidligere gikk lengre tid på kommunale ytelser. Nav Levanger har hatt et klart og tydelig mål om at brukere som kan ha rett til ytelser etter folketrygdloven i større grad skal avklares for dette og vi mener at vi i økende grad lykkes med dette. Dette gjenspeiles også i at vi i 2009 har hatt en fortsatt nedgang i bruk av sosialhjelp. Nav har hatt samhandling med Helse og rehabilitering. Enheten, BAFA v/barnevernstjenesten og Nav Verdal. Videre deltar enhetsleder for Nav i ledermøter for felles helse underlagt kommunalsjef helse Nav Levanger har teknologisk status som tilfredsstiller våre behov. Nav er etablert i nye og moderne lokaler med universell utforming 2. Økonomi Nettoresultat Regnskap Årsbudsjett % Regnskap 2009 Avvik inkl. endr. forbruk Netto lønn Øvrige kostnader Inntkter eks. sykelønnsrefusjon Netto finanstransaksjoner Netto forbruk I forhold til regnskapstall påpekes det at Nav ble etablert i mai er dermed det første året med helårsdrift. Kvalifiseringsstønaden gir et underforbruk på ca. 2,2 mill. Det er her kun brukt statlige midler. Det er også et brutto underforbruk på ordinær sosialhjelp på ca ,-. Driften i 2009 avviker fra et normalår fordi det er gitt et betydelig øremerket statstilskudd til drift av kvalifiseringsprogrammet (KVP) for 2009 (2,7 mill.) I tillegg er det tatt inn driftsfond på kr. 1,1 mill (øremerket statstilskudd KVP for ). Resultatet er at de statlige midlene har dekket hele kostnaden ved kvalifiseringsprogrammet for 2009, samt at det i tillegg er avsatt kr ,- til bundet driftsfond for bruk i Det er meget viktig at det tas høyde for dette i budsjettarbeidet for 2011 der det ikke vil gis videre øremerkede statlige midler. Side 20 av 59

21 3. Ansatte 3.1 Årsverksutvikling Årsverk Budsjetterte årsverk 2009 Årsverk De faste årsverk er i samsvar med budsjetterte årsverk. I 2009 har enheten i tillegg vært styrket med et årsverk (engasjement) for å følge opp de lovpålagte intensjonene i kvalifiseringsprogrammet. Denne stillingen er videreført i Kompetanse Nav har i forbindelse med etableringen av partnerskapet gjennomført store og krevende kompetanseløp for både kommunalt og statlige ansatte. I 2009 har det vært stort fokus på intern opplæring i arbeidsevnevurdering og behovsvurdering. 3.3 Sykefravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial 1-16 dgr + 16 dgr 1-16 dgr + 16 dgr 1-16 dgr + 16 dgr 1,2 % 6,5 % 1,4 % 0 % dgr + 16 dgr 1-16 dgr + 16 dgr 1-16 dgr + 16 dgr 1,6 % 0 % 1 % 10,6 % 1,4 % 8,6 % Nav kommune har i 2009 hatt en person langtidssykmeldt. Dette gjenspeiles også i sykefraværet. Det arbeides kontinuerlig med tiltak for å sikre nærvær og trivsel på arbeidsplassen. Tiltak som er gjennomført: Arbeidsmiljøundersøkelse oktober 2009 Gjennomførte samlinger for alle ansatte med fokus på motivasjon og kommunikasjon Tilpasset organisasjonen med tanke på å skape større grad av mestring. Gjennomført turprogram med tilbud om flere turer for ansatte og deres familier Stort fokus på gode resultater 3.4 Likestilling Lønnsnivået er det samme for kvinner og menn på samme ansvarsnivå. Sosialfaglige stillinger har samme nivå/samme vurderinger på veileder- og ledernivå. Av 2 mellomledere ved Nav så er en mann og en kvinne. Det er 2 menn og 8 damer på veiledernivået. Det er ingen med uønsket deltid ved Nav Levanger. Kirker 1. Tjenester Tilskudd til Den norske kirke og andre trossamfunn belastes området 2. Økonomi Side 21 av 59

22 Nettoresultat Regnskap Årsbudsjett % Regnskap Avvik 2009 inkl. endr. forbruk 12 Øvrige kostnader Inntekter eks. sykelønnsref T o t a l t Området er i økonomisk balanse. Kommuneskogen 1. Tjenester Området omfatter driften av kommuneskogen. 2. Økonomi Nettoresultat Regnskap Årsbudsjett % Regnskap Avvik 2009 inkl. endr. forbruk 12 Øvrige kostnader Inntekter eks. sykelønnsref Netto finanstransaksjoner T o t a l t Området leverer et resultat som er noe bedre enn budsjettert. Dette skyldes i stor grad et etterslep fra. Oppvekst felles 1. Tjenester Området dekker diverse fellesområder innen oppvekstsektoren. Det desidert største delen gjelder finansiering av ikke-kommunale barnehager. Øvrige tjenester som er tillagt området er for eksempel: Finansiering av undervisning av fosterheimsplasserte barn Skyss for private skoler Voksenopplæring Sykehusskolen Enkelte IA-tiltak innen oppvekst Spes.pedtiltak private skoler 2. Økonomi Nettoresultat Regnskap Årsbudsjett % Regnskap Avvik 2009 inkl. endr. forbruk 11 Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykelønnsref Netto finanstransaksjoner T o t a l t Oppvekst felles står oppført med et overforbruk på 1,4 mill. kr. Dette kommer av flere poster som ikke var forutsett da budsjettet ble lagt. Kjøp undervisningstjenester for fosterheimsplasserte barn hadde et overforbruk på 3,9 mill kr. Dette er undervisning for barn bosatt i Levanger, men som er Side 22 av 59

23 fosterheimsplassert i en annen kommune. Mange av elevene hadde behov for omfattende spes.ped.tiltak. Utgifter til skoleskyss i trafikkfarlige områder og skyss for elever i private skoler har et overforbruk på ca. 1 mill kr. Spes.ped. i private skoler har et overforbruk på 0,6 mill kr, IA-arbeid ikke belastet fond en kostnad på 0,5 mill kr. Barnehageområdet har et mindreforbruk på 4,7 mill kr. Dette kommer av budsjettjustering midt i året på 3 mill kr og økt utbetaling av skjønnsmidler på høsten Ansvarsområde 138 er laget for å dekke tiltak som vil variere fra år til år. Resultatet for 2009 viser at det er behov for å følge ansvarsområde spesielt framover. Innvandrertjenesten 1. Tjenester Innvandrertjenesten har 3 avdelinger, Leira mottak har ansvar for å gi asylsøkerne et botilbud mens de venter på svar på sin søknad om opphold i landet. Sjefsgården voksenopplæring har ansvar for norskopplæringen til voksne innvandrere og asylsøkere, samt gi grunnskoletilbud for voksne innvandere. Flyktningetjenesten har ansvar for bosetting og integrering av flyktninger. Enheten mottar driftsmidler fra staten og fylkeskommune. Levanger kommune fikk bosettingsprisen i Begrunnelsen for prisen var vilje til å bosette et betydelig antall flyktninger, inkludert enslige mindreårige og en høy måloppnåelse baser på tall fra. Flyktningetjenesten har ikke den samme høye måloppnåelse i år, av forklarlige grunner som flytting, fortsatt et par personer i grunnskolen, samt noe voksne personer som ikke var relevant for arbeidslivet. Sjefsgården har lyktes i forhold til sine mål og ligger over landsgjennomsnittet på sine prøver. Tjenestetilbudet: Leira Mottak har prioritert, igangsatt og gjennomført følgende saker: Organisasjonsgjennomgang, stillingsandeler ble fordelt på 3 ulike avdelinger Det ble underskrevet ny tilleggsavtale i forbindelse med forsterket avdeling ( FA) Oppstart av Aktivitetsprosjektet, prosjektstilling tilsatt Arbeidsmiljøprosess ( HMS) igangsatt i samarbeid med AktiMed Stort fokus på beboere med spesielle behov Sjefsgården har hatt økning i forhold til planlagt tilbud: En ekstra gruppe i perioden august oktober Et kurs i Basiskunnskap for vaskere ansatt i Levanger kommune Det øvrige tjenestetilbudet har vært som planlagt: Bruken av semesterplaner og ukeplaner er videreført på bakgrunn av evaluering av ordningen. Det er ansatt en assistent i 50% stilling(fra august 09) til å assistere lærerne der det er nødvendig. Assistenten behersker flere av språkene som våre elever snakker og dette bidrar til å gi et bedre tjenestetilbud. I forbindelse med at Levanger kommune fikk bosettingsprisen i 2009, har skolen hatt mye besøk av andre voksenopplæringer som har etterspurt hvordan vi gjennomfører norskopplæringa. Det ble gjort en del investeringer både, teknisk og materielt på 09 budsjettet i forbindelse med planlagt flytting til Staup på nyåret Flyktningetjenestens styringskort er gjennomført i tråd med ønsket måloppnåelse på følgende saker; Side 23 av 59

24 Alle deltakere i program har fått et formålstjenelig tiltak Det ble lagt vekt på å stimulere til god fysisk og psykisk helse, gjennom fysisk fostring og aktivisering Alle barn fikk tilbud og deltok i sosiale aktiviteter og skolefritidsordningen. 11 ungdommer fikk tilbud sommerjobb Det ble gjennomført et godt og helårlig program for deltakerne i introduksjonsordningen Brukermedvirkning er ivaretatt 2. Økonomi Nettoresultat Regnskap Årsbudsjett % Regnskap Avvik 2009 inkl. endr. forbruk 11 Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykelønnsref Netto finanstransaksjoner T o t a l t Totalt har innvandrertjenesten et betydelig overskudd. For Sjefsgården forklares det med at det har vært store grupper i hele 2009 noe som gjør store utslag på spart lønn. Flyktningetjenestens overskudd forklars med mottak av et ekstra stimuleringstilskudd på pr. person for bosetting av 12 enslige mindreårige. I tillegg kom 11 personer i slutten av året som gir inntekter for hele året uten at utgifter har påløpt. Leira asylmottak hadde et underskudd på kr Dette skyldes forskyvning av opparbeidet underskudd fra flere år tilbake. I tillegg er deler av driftstilskuddet fra Utlendingsdirektoratet (UDI) feilført de siste årene. Ved årsoppgjøret 2009 ble dette ordnet opp, slik at de månedlige overføringer fra UDI i 2010 skal føre til balanse i regnskapet. 3. Ansatte 3.1 Årsverksutvikling Budsjetterte Årsverk Årsverk årsverk ,2 44,2 47,4 Per var det 16,5 årsverk på Sjefsgården, 26,8 på Leira mottak og 4,1 årsverk i flyktningetjenesten. Det ble pålagt tjenesten å opprette en tilsynslege og 20 % stilling ble opprettet og midlene dekkes av vertskommunekompensasjonen. Leira mottak har 1 årsverk mindre ansatt enn det er budsjettert med i I forbindelse med tilleggsavtalen inngått med UDI i det et krav om 1 stilling barnefaglig. Det er mindre årsverk på Sjefsgården enn det er budsjettert for. 1 årsverk som prosjektstilling tilsatt i forbindelse med oppstart av Aktivitetsprosjektet Evalueringsrapporten vil vise om dette blir en fast stilling i løpet av året Lærerne har deltatt på kommunens skolering i forbindelse med Kunnskapsløftet og etterutdanningskurs for lærere i voksenopplæringa arrangert av IMDI og Vox. To lærere er sertifisert som IKT testere på Vox sine nasjonale digitaltester i forbindelse med Basiskompetanse. Side 24 av 59

25 3.2 Kompetanse Enheten har bred og god kompetanse rettet mot målgruppen. Alle planlagte veiledningsopplegg er videreført. Oppstart av tilpasset dataopplæring til den ansatte i regi av Sjefsgården. 3.3 Sykefravær År 1. tertial 2. tertial 3. tertial 2,50 5,20 1,30 9,10 2,00 11, ,70 8,60 0,90 4,80 2,50 6,20 Sykefraværet er redusert. Ansatte blir fulgt opp i tråd med IA avtalen. De langtidssykmeldingene enehetn hadde var på våren 09. Høsten 09 hadde enheten ikke langtidssykmeldinger 3.4 Likestilling Enheten 3 kvinnelige ledere ingen mannlige. Fortsatt uønsket deltid på grunn av små helgastillinger som må til for å få en 3 ukers turnus til å gå opp Det er betydelig flere kvinner enn menn ansatt. I skolesektoren styrer vi ikke dette da det er utdannelse og ansiennitet som gjelder først og fremst. Opp gjennom årene er det også blitt overført lærere fra skoler som er nedlagt og det har vært kun kvinner dette gjelder. Mule/Okkenhaug OS 1. Tjenester Mule og Okkenhaug oppvekstområde er, i tillegg til overordnede planer, lover og forskrifter, drevet med bakgrunn i lokale styringsdokumenter; virksomhetsplan og årsplan. Virksomheten er fundert i Levanger kommunes Kommuneplan 2020 med visjonen, Livskvalitet og vekst. I enhetens egen visjon, Vi Vil!, ligger en tanke om et felles ønske og en felles forpliktelse i arbeidet for livskvalitet og vekst til de som sogner til enheten. Virksomhetsplanen er basert på avtalte utviklingsmål, samt til mål i kommunens overordnede styringskort for oppvekstfeltet. For barnehagene i enheten har kommunens rammeplan vært styrende. Tjenestetilbudet har vært i samsvar med de planer som er lagt, og de forutsetninger som ligger til grunn for virksomheten. Det vil si at man har arbeidet aktivt med læringsstrategier og vurderingsproblematikk. Man har innført læringsplattformen It s learning på alle trinn, og alle pedagoger i enheten er skolert i bruken av verktøyet. Når det gjelder bruk av alternative arenaer har Okkenhaug skole tatt i bruk et eget Multihus, knyttet til uteskole. Et tilsvarende hus er prosjektert og under realisering på Mule. Enhetens skoler har også en felles arena knyttet til Gården Som Pedagogisk Ressurs, Vollan. Her har man en alternativ opplæringsarena for et fåtall barn på mellomtinnet. I skoleåret har enheten hatt en gjesteelev fra Nesheim på Vollan. Mule skole er, som initiert i skolebruksplanen, tenkt utbygd / rehabilitert i Enheten har gjennom god organisering og streng budsjettdisiplin fått et greit resultat i Samarbeidet mellom avdelingene i enheten gjør at man kan se en viss økonomisk effekt. Dette er spesielt knyttet til systemtenkning og samordning av ressurser både i forhold til spes.ped, men også merkantilt. Det som er ønskelig videre er et man i langt større grad kan se enhetens samlede personalressurs under ett. Det kan muligens gi oss et større handlingsrom. Side 25 av 59

26 Kompetanseheving er primært knyttet til utviklingsmål. Her har den samlede kommunale opplæringen, bl.a. i forhold til læringsstrategier og It s learning, vært god og viktig. Enheten er godt oppdatert teknologisk. Mule skole fikk innlagt fiberoptisk bredbånd i løpet av året, mens Okkenhaug framdeles har radiolinket bredbånd. Men har en ganske god pc-dekning i enheten, hvor alle lærere samt styrerne i barnehagene har egen bærbar pc. Ellers har alle tilgang til stasjonære datamaskiner. På elevsiden oppleves av og til at maskinparken ikke strekker til, men dette er unntak. Som nevnt tidligere har Okkenhaug tatt i bruk et Multihus knyttet til uteområdet på skolen. Dette er et verdifullt tilskudd til skolens samlede læringsarenaer. Et tilsvarende hus vil settes opp i Trollskogen ved Mule. Foreldreinnsats utgjør en uvurderlig del av disse prosjektene. Man kan godt si at uten et dette engasjementet ville slike planer ikke kunne la seg gjennomføre. 2. Økonomi Nettoresultat Regnskap Årsbudsjett % Regnskap Avvik 2009 inkl. endr. forbruk 11 Netto lønn Øvrige kostnader Inntekter eks. sykelønnsref Netto finanstransaksjoner T o t a l t Årsaken til overskuddet ligger primært i streng budsjettdisiplin og god organisering. Enheten hadde også noen refusjoner som ga et godt resultat. Man fikk overført noe overskudd fra 2007 sent i I tillegg har man midler knyttet til bundene driftsfond. Det hadde vært et godt insentiv til systematisk budsjettdisiplin og arbeid med organisering, at enhetene kunne få med seg noe overskudd mellom budsjettårene. 3. Ansatte 3.1 Årsverksutvikling Budsjetterte Årsverk Årsverk årsverk , ,7 Enhetens samlede årsverk er i samsvar med budsjetterte lønnsutgifter. 3.2 Kompetanse Det vil på relativt kort sikt være behov for ytterligere kompetansespissing innen områdene realfag, herunder både naturfag og matematikk. I tillegg vil man ha et behov styrking av musikkfeltet. Generelt har enhetens medarbeidere kompetanse som tilfredsstiller kravene til ansatte innen oppvekstfeltet. Man kan imidlertid, i et lengre perspektiv, ane at det trengs spissere kompetanse innen de fleste fagområder. Dette knyttet til signaler som kommer angående fag og kunnskapsutvikling i den norske grunnskolen. 3.3 Sykefravær År 1. tertial 2. tertial 3. tertial 1,80 % 10,10 % 0,50 % 7,80 % 2,20 % 7,70 % ,00 % 6,20 % 0,00 % 3,60 % 0,90 % 5,10 % Enheten følger kommunens retningslinjer for IA-arbeid. Side 26 av 59