SNO. En av krigstidens «store helt.er»,

Transkript

1 Nr. 2J l årg. :Løssalg 40 øre Lørdag 21. august FOLK OG LAND Det nytter. En skal bare ikke la seg intimidere av dem som alltid synes det er mest lurt å holde munn, når det skjer gale ting. (Red. Ragnar Vold idagbl. 13/8-54) Quo Vadis - Mange er de som -venter i spennlng på et come back eller ikke-eome back av senatoren fra. Wiscmltsin, mens de'n norske og annen presse allerede har holdt flere begraveisestaler ved Joe Mc Carthy's poutiske båre. Sant nok, det ble plutselig stille om MeCarthy etter avslutningen av forhørene i McCarthy-Stevens saken. isenatoren hadde funnet ut at han trengte ferie og forsvant sporløst fra arenaen sammen med sin kone «ett eller annet sted sørpå» for nøyaktig 17 dager. Imens falt gemyttene noe til ro i Washington og i Sambandstatene for øvrig. - l;)a.. d.\lltket protest 1m lian den påbegynte gamsking av CIA (Central Intelligenee Agency) gå over til general Mark Clark, som står i forbindelse med FBI. Dette kan synes merkelig, når man tar i betraktning at CIA er USA's topp-hemmelige etterforsknin(g'sapparat, hvis øverste leder er selve utenriksminister Foster Dulles' bror, Allen D u Il e s. Men når McCarthy uten protest tillot at denne etterforsking ble overlatt til andre, skyldes det kanskje at han har full tillit til general Mark Clark, som samarbeider med li o 0- ve r-kommisjonen. Man forstår hvor alvorlig Situasjonen må være når selv dett.e Sambandsstatenes super~hemmelige. etterforskningsapparat i kampen mot den kommunistiske undergra vningsvirksomhet over he Ie verden nå står for tur til selv å bli gransket, og at der altså ikke er uenighet om at der skal granskes, bare om hvem som skulle utføre granskningen. Ved. tilbakekomsten fra sin ferie fant McCarthy en av- Mc Carthy? skjedssøknad fra sin medarbeider Roy Cohen, juridisk rådgiver i den av senatoren ledede granskningskoimte. En medarbeider som åpnebl bart må ha skadet McCarthy betraktelig ved sin utfordrende og arrogante opptreden overfor de militære myndigheterfor aop'pnå privilegier for vennen, menig David Myers Shine. Om avskjedssøknaden ble sendt pa Cohens eget initiativer vanske- 1ig å sl AdskiIUg tyder på at den ikke er sendt helt frivillig. Det er iallfall en pen måte å gj Øre det på. ". I mange av kontorene 1 det Hvite Hus «motto» for sitt arbeide. l siste nummer av Newsweek er der en nysgjerrig inp.sender som gjeme vil vite om McCa!" thy har slike mottoer i sitt kontor. Bladet forteller at der er fire av dem, og ett av dem er et sitat av Abraham Li n e o l n, som lyder slik: «Hvis j eg skulle begynne med å anmelde, lese eller svare på alleangrep j el5" er gjenstand for kunne dette kontor like' godt s~nges med en gang. - Jeg gjør mitt beste, og jeg gjør de ytterste anstrengelser for det j ~g mener er riktig, og det akter jeg å fortsette med til siste slutt. - Hvis resultatet viser at jeg hadde rett, så vil ikke noe av alt det som er sagt imot meg, bety noen ting. - Hvis det ikke skulle gti. slik." så ville selv ikke ti englers vitne~byrd om at jeg hadde handlet riktig, forandre noen ting.» A. L. Krigshelten,Gulosten' arrestert for tyveri, men gikk fri for mord En av krigstidens «store helt.er», Gulosten alias Johannes Sigfred Andeirsen ble for et par uker siden arrestert for store tyverier av trei.ast. Vi gjengir her en del av Verdens Gangs reportasje: Johannes (<<Gulosten») Andersen var en av de mest kjente forbrytere her i landet før krigen, og han foretok t.yvetokter land og strand rundt. Under krigen arbeidet han for motstandsbeviegelsen, utførte en rekke farlige oppdrag og fikk etter krigen full oppreisning og debuterte ogminst på grunn av na,vnet. Leveranser til Forsvaret. Gulosten drev nå et ganske stort verksted i Horten og produserte bl. a. dø['er og vinduer. Han hadde store leveranser til forsvaret og til større byggefirmaer. Da han ble arrestert nektet han hårdnakk-et. I retten påstad han at han var tilbudt billige materialer aven mann som arbeidet på trelastiageret, og visste ikke at mannen ikke eide varene. Han har imidlertid gått til full j:ilståelse og innrømmet at han vls-. ste at materialene var--stjålet. Han hadde hentet varene i egen lastebil, og det var bl. a. en av hans egne folk fra verkstedet som kjørte. Bilen hadde først vært ioslo med ferdige varer, dører og vinduer, og kjørte så ut på Grønland og hentet materialer. _ Han har også tilstått et annet tyveri fra det samme lager for noen uker siden. «Gulosten» er blitt legehdarisk på flere måter. F"ør krigen var han en av våre mest kjente storforbrytrre, og foret.ok tokter land og strand. rundt. I retten. gppt::åcl.te han alltid elegant oe ivaretok sin fagstolthet som gentlemal1- forbryter. l'vfang~ av hans kup var enestående dristig og «dyktig» utført. Under krigen kom han over til England og ble vervet i de vepned.e styrke\. En tid var han på norsk motototorpedobåt, og han utførte også spesialoppdrag fer britisk etterretningsveseh. Han ble også sendt til Norge på hemmelige oppdrag - riktignok nokså mislykt. For sin krigsinnsats fikk Riktigno k var han like etter!uigen noe om.. stridt på grunn aven affære hvor han H.!iø etter VftpCllstmstanden skjøt en tysk offiser, men for dette fikk han i statsråd bevilget Påtaleunnlatelse. Han skreven bok om sine meritter under krigen _ boken ble (!Il betydelig suksess, ikke minst på grunn av navnet, og det. paradoksale moment at en tidligere storforbryter var blitt noe bortimot krigs11ett. Hans anerljjennelse på.høyere hold va.r utvilsomt:. en stel'~mqra~ støtte for ham d~?a~ ettt}lk:ri.gen skutle bli aktet samf.unnsborger. Han fikk hjelp 1;!1.å starte sin bedrift på HQrteIl. At han nå har slått inn. PA- forbryterbanen igjen, vil være ('11 skuffels~ for mane;o som i ham har sett et lysendt:: eksempel på at forbrytere kan «helbredes». Gulosten Fengselsmyndighetene har - med b'~klagelse? - måttet innrømme at tubakeiallsprosenten blant de dømte, såkalte «landswikere» har vært forsvinnendt} liten og at den har trosset enhver normal. statistisk beregni~g. Ett~,. hva det i 19'15 ble meddelt om.. hva NS-bevegelsen besto av, skulle man ha kunnet vente noe ganske annet. NS-folkene har i så måte skuffet, og skuffet stor~. Til gjengjeld har den andre fronten - «de gode nordmenns front» - kunne t vise Forts. side 8 Tollernes fagforening utelukker tidligere NS o/kl Norsk Tolltj enest mannsforbunds landsmøte har vedtatt at ingen tidligere NSmedlemmer kan bli opptatt i forbunclg,t, ilultil neste landsmøte som avholdes i Vi kjenner til at det i en rekke fol'bund og foreninger li. n d-e r h å,n de n er fattet vedtak som hindrer tidligere NS-folk i å bli medlemmer, eller stiher betingelser fol opp. tagelse som anstendige mennesker ikke kan gå med på. Når man så vet at man m å være medlem av de: respektive foteninger for å få ansettelse i etater eller yrker, forstår man at diskrimineringen - er temmelig effektiv. Av offisielle utelukkelsesvedtak kjenner man bl. a. Norsk Presseforbunds og nå Tolltj enestemanns.forbundets. Disse vedtak går på tvers av vedtak som både Al"beidsgiverforeningen og ArbeIdernes faglige Landsorganisasjon bl. a. har gjort, og pa tvers av regjeringens uttalelser og henvendelser om at enhver som b,adde sonet den idømte straff skulle være ferdig med rettsoppgjøret og «gjenopptas i samfunnet»~

2 I ~t~~~ ~.., Ekspedisj on : FOLl( OG LAND Ansv. utgh'er og redaktø. Finn Brun Knud,sen Telefon Kierschowsgt. 5, Oslo - Tlf ;;), bakerst i køen! I en ukes tid har Dagbladet ilden gasset seg i «naziprat» og hemningsløse utfa.ll :Ql,ot de gamle, NS-medlemmer. Enkelte' Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 dager har skittenvannet faktisk rent over kanten. Det har vært en produksjon så ut aver aue grenser.. Ett må være sikkert: slikt hysteri som det som nå presteres, kan bare ha e:n årsak. Det kan bare skyldes det rene angstbiteri, et siste forsøk på å stable opp igj en all illsannheten og det sansesløse, raseriet fra forbigangne år', for om mulig' å kunne demme opp for den flommen som 'er i vente. Og som man ætyltter. I mandags har Dagbladet _'redaksjonelt - sluppet til en Skribent, som ikke' en gang kan. norsk nok til å skrive et noejilunde riktig sprqg. Iltke desto-mtndre 'ofrer 'mali hatn spalter opp og spalter ned for et Så' ilieluk.ten,de produkt ~. man heldigvissj elden ser. Og overs~riften står i tiullt samsvar med artikkelen. ~:Landssvikerne skal stå ba-. ikerst i køen» heter det med tommehøye bokstaver!, I>et hele oppstyr. som Dagbladet på dette vis har satt i scene, er utelukkende latterlig - i et hvert fall for mennesker som har beholdt evnen 'til å tedke. Både latterlig og forstemmende, så sant :map. skal oppfatte opptaket som en prøve på hovedstadspressens journalistiske nivå. Det; siste er kanskje ikke helt,~n. ' l;)agbladet har forlengst skapt seg et særlig l1'enom~, som er velkjent n~k, og som ingen skal misunne det. «.Sist i køen»! Tenk det! For det første par de gamle.l'[s-folkene aldri hatt noen t;r:ang til å stille seg 1. noen «:tcø». I et land der de fo~ h~ndenvæl"ende goder er fol'- skuslet og sølt bort og som i løpet av noen år er gjort så helt insolvent at det blåser en i bartene, er det nokså uforståelig hva man skal stille seg i kø for å oppnå. En del re'gner nok kanskj e ennå med at det skal kunne 'gå an å sikre seg,en jafs av midler som det store U.iS.A. - i opplagt egeninteresse!! - holder liv i fallenten med. Men i den køen finner man nok ikke de gamle NS-folkene. De har større respe'kt for seg selv enn som så. For det annet: selv om det hadde vært noe å stå i kø for, så ville de folk som Dag ~adet Ønsker stilt først i rekkene, ha skremt skikke~ige folk bortom aue blåne!'. Man menger seg ikke gjerne med t.yp'er som «Qsvald'>, «Gulosten,>, «Rottenikken», m. fl, selv om de får en ~laa't~'~g~ssttr "agn'l!! det; Der slike folk leder, overlater vi med' den største beredvillighet vår plass' i køen til Dagbladet selv og dets tro. faste hylekor. Apropos kø, så forteller det samme Dagblad som anviser oss plass bakerst,' at det i Nord-Nol1ge har' dannet seg en kø av folk som vif slippe å forsvare sitt land. Av 1000 innbeordrede, forteller avisen, søker de 900 om å få slippe. I den køen tror Vi, nok også å kunne forsikre at man må savne de gamle NS-medlemmer, de som den gang det røynet på prøvde å vare,ta sitt lands interessel':qlens,et... terkrigstidens «helter:. hadde det travelt med å, sikre seg' selv i fremmed land. Behold «køen» for Dem selv, ærede Dagblad! I Peres ~ø akter vi hverken å stå i.veien for noen ener delta i det hele tatt. «Dagbla.det alltid foran!» Vær så god! H. G. r:neste utgave av Folk og Lalld kommer 4. september. FOLK og LAND t Richard With Idet avisen Igår i trykken får vi den smertelige. melding at vår venn' og kampfelle gjennom alle år, Richard With, plutselig er død den 1'7. ds. Trofast i sinn, trofast i sak vår Richard With til alle tider, lun og stillferdig i sin framtreden, men likevel en ruvende kjemper når det idåldt vår felles sak, og slik vil Richard With stå. i vår erindring. Vi lyser fred aver hans minne. Bukken og havresekken Forbundet har gjort følgen: de nenvendelse til de 23 historikere - representerende' 15 land -som i forrige uke har vært. samlet på Lysebu vecj. Oslo for å behandle svørsmå: let om de historiske lærebøker: Hi sto ri e l~ o D f era DS en ved herr rektor Haakon Wigander Lysebu, VOksenkollen pr. Oslo Historieundervisningen. emplar vedleggesi). I ly av autoriserte lærebøker søkes I anledning av den pågående konferanse med fox:mål det i dag skapt en almen opinion ". som savner faktisk å koordinere metoder og utveksle erfaringer når det grunnlag og virker fullstendig vill-ledende. gjelder granskning og revisjon av lærebøker i historie, Det ville være å ønske at den konferanse som for tiden må det være oss tillatt å gjø- blir holdt med 'sikte på å re følgende henvendelse. fremme en in ter n as j 0- IfØlge meldinger til presset). li a l forståelse, også' kunne. er det konferansens oppgave avse tid til å diøfte forholå «arbeide for større interna- dets rent n a s jon a l e side. sjonal forståelse gjennom Splittelse innad gir bare et saklig Og kritisk gransking av dårlig grunnlag for en for- Våre frender på den annen lærebøker,> og opptaket er stående' holdning utad. Feier side av Kliølen er ikke frem- gjort av Europarådet med en ikke fø,rst for egen dør, mede for hvem som styrer i Økonomisk støtte av UNESCO. har det liten hensikt å feie Norge for tiden. Det rustes " Selvsagt er det en stor og for andi-es. mot den 3. verdensl<rig, og anerkjennelsesverdig oppga-.'vi tør som sagt håpe a,t da gjelder det å ha pålitelige ve å fo'l'anledige en revisjon konferansens medlemmer folk i regjeringen. Slike som a.v, de ~å bij.'ukte lærebøk~ finner det heromhandlede... t1iiifbw SJ.!!!tJIf i IlJa J,."t,".11;... ~1Il. 'IL:ØItRfIMIE JllIijfjJwl''iI''\IWlTh: n:'gfj@t_ll~d"'lojlt i" hurtig som de slq.fter dress vinistiske og fe,rgede. fraiij-- det er verd overveielse" og,at er jo ikke å stole på. MAn q.et stillinger, som kart stille seg, månderunder drøfte~ m't1i~er 'jo noe besynderlig at et hindrende i v~en ~Orl inter- heten av å kunne oppnå m politisk parti.kan sette inn nasjonal 'forståelse og sam- stituert. autorisasj.onsi~sta~militærnektere som de første drektighet. Det forekommer ser som gjennom sm objektimenn i Forsvarsdepartemen- oss imidlertid at det - :når vitet og respe'kt for den. hi.. tet. Men det er jo ikke første man først skal gå til en kri- storiske sannhet kan forhin ~ng, at Arbeiderpartiet har tisk vurdering og revisjon av dre. at det soms~une. :være funnet fram til militærnek- de lærebøker som nyttes - til veiledning blir til Vlll~ledtere som ledere. i forsvarsde- er vel så viktig å reagere mot ning. partement~t. Det er jo for- framstillinger som m~d til~ Oslo 12. aug ~esten. nokså. sympt'oma'tisk sidesettelse eller fordreining ÆrbØdigst for utviklingen siden Ap. kom av' de historiske fakta bare til makten. kan føre til en nasjonal split-. Forbundet I GØteborg-Poste!l finner telsei og som ut fra ensidige f~r Sosial Oppreisning vi nedenstående notis, som vi poli~ske og personlige. hentiii~ter oss å.sakse: syn foranled.iger en stadig And e r s H afs k j o Id formann. «Nils Langhelle ere.n av økende bitterhet og opposidjsse statsrådene som er kom sjon blant dem! som uten Hellge GrØnstad Forb.sekr. met fra Bergen. Han har vært skyld e~ blitt ramme't. en kraftfull sjef i FOl'svarsde'- For ~ ta et eksejllpel er det partementet og IP.ed hjelp av hevet Over tvil at stqrparten På derine henvendelse har en energisk statssekretær av de'lærebøker SOnl t t. nyt- rektor Viiinder den 14. [mg. Bru:O:vand gjort betydeiige tes i norske skoler,- ja, en- sendt Forbundet tøl~eride il"ln:satse~ for Norges opp rust- dog ved Universitetet _ gir svar: rrlng.. en f.ramstilling a.v de p'ar si- Sam en kuriositet kan nev- stedecenni'ersnorgeshisto- «Jeg har 'mottatt Deres hrevav nes at både! Langhelle og hans rie, som ikke. på noe Vis hol- 12. ds. Arbeidsprogrammet Ior statssekretær i sin titf i Ber- der målfo'l' en granskning, Europarådets Symposium her i,.. Qslo i4romfattler hverken den gedl ble dømt som verne- som setter seg fore å klarleg- tidsepoke. eller den slags intem.e pliktsnektere... ge den histopiske sannhet. _"' historiske ~tridsspørsmål som De Nu har de forlatt Forsvars- Det kan i denne forbindelse skriver o.11u departementet.,> Abonner på l<'oik og Lan.d være nok åvis& tilgverlæge, dr, Johan ISleharffenb'ergs innlegg i Morgenbladet for 5. juli d. å~ (og hvorav et eks-, Kort og godt! Spørsmål~t byrå.p'enbart ikke på interesse. På'n igjen!

3 ~FOUK~~O~g~~=='~ ~------~3 Doktor Jørgen Det er med vemod man hører at Vidkun Quislings bror, dr. Jørgen Bang Quisling, for noon dager siden er avgått ved døden i den relativt unge alder av 65 år. D~t er en åndens stormann av de sjeldne som her er vandret bort, skjønt det vel bare er et forsvinnende fåtall inaen vårt folk som er oppmerksom på det. Det er ofte det utsøktes og de u"tsøktes lodd her i verden. At Jørgen Quisling i sin livsgjerning- som lege gjorde fyldest for seg,) tviler jeg ikke på, men når jeg ovenfor brukte uttrykket «en åndens stormann» om ham, er det i første rekke hans filosofiske innsats jeg tenker på. Hans store verk om det antropokosmiske system er ikke på langt nær blitt påaktet som det fortj ener. Det kan ha mange grunner, vel også den at han ikke hørte til det autoriserte laug, at han var filosofisk «outsider». I denne forbindelse' er det nærliggende å tenke på Schopenhauer. Heller ikke led Jørgen Quisling på noen måte av reklamesyke, - et trekk som er "~ara,l{teristisk for de fleste... ~~... :~... "''''''''~:''~''''C''Y',","' '<'.~<...t":..z.",-.,' '>~.'.~~~;';"'" virkelig betydelige merine::' sker. Det er dessuten smått bevendt med filosofisk tradisjon her tillands, og som følge derav lite av filosofisk interesse og kultur. Jørgen QuiSlings stort anlagte og selvstendige fremstilling av filosofien burde derfor hilses som en åndsprestasjon av høy rang. Men den er selvsagt ikke «sofalektyre». En herværende flabbet skuespiller som skulle lekre seg for j Øssing-mobben etter «frigjøringen». uttalte til et a.v Osloasfaltens middagsorganer at Jørgen Quislings filosofiske verk burde brukes som tvangslektyre for NS-fangene, det kunne være en passende tilleggsstraff for de nederdrekt.ige «forrædere,>, så vidt jeg forstod. Denne noble og hj ertevinnende bemerkning kunne j eg for min del ikke oppfatte som annet cnn en kompliment: det er neppe noen overdrivelse å påstå at der innen «forrædernes» rekker prosentvis fantes langt flere med evner og forutsetninger for å fordøye Jørgen QuiSlings imponerende filosofiske verk enn innen gjpglerstan:ien og det Øvrige mi~m av «demokratisk» og «patriotisk» allehånde som utgjor~ de jøssingmassen, - den «våkne» og eleverte middagsavis deri innbefattet. Aktiv politiker var Jørgen Quisling ikke', og han stod så vidt jeg vet ikke tilsluttet NS. Men vi har like god grunn til å minnes ham for det. Som sin bror Vidkun var hanen av skogens rake ()Jg' høye trær, -- han var som han et «mastetre». Hans skjebne ble riktignok en a.nnen enn Vidkun Quislings, men hvem vet, - kanskje ikke mindre bitter, I egenskap av «mastetre» kunne han vel vanskeug føle seg hjemme idet nye og «frigjorte» Norge med de stadig synkende normer på alle områder som lang hsitorisk erfaring sier er de bærende og utslagsgivende. I 1946, året etter den høyst merkverdige «frigj Øling» med justismordet på Vidkun Quisling om årets store glansnummer, avla jeg en kort visitt i Jørgen Quislings hj em her i byen. Jeg var kalt (Forts. side 6) Reaksjonen på denne saken i Tyskland har vakt ad- ". skillig røre. Det framgår også av de hårdnakkede forsøk på,å få det til at dr. J'Ohn var ført til Øst-Tyskland mot sin vilje. Tyske aviser har framholdt at tilfellet dr. John beviser a,t alle de tyskere som var implisert i attentatet på Hitler, var de alliertes redskaper, folk som ikke kan ha noen tillit hos sine landsmenn i dag. Dr. John var også en betrodd britisk agent. Det vesttyske forsvarsdepartement (Amt Blank) er, ifi. Newsweek, under sterkt press for", å _ av&kecuge alle funksjonæi'er (inklustve folk i de høyeste stillinger) som deltok i bombeattentatet på Hitler. Imidlertid.ser 'det ut t.h at dr. Johns organisasjon il{ke var av den be-tydnin:s som man opprinnelig fikk inntrykk av, og at den rivaliserende'. tyske sikkerhetstj eneste under ledelse av general Reinhard G e h len, er gan"': ske annerledes fast oppbygget og ledet. Denne organisasj on ble av dr. John beskyldt for å være proppet med gamle nazister og militarister. Det har også vært nevnt at dr..m,",""""~~,.,\!,", ".. '""',.".""~. J~"""~~:Qfi;\'å$~.. ~~, Den forsvu n d n e gjort ham meget upopulær på dr. JOHN Like ette!' sir. forsvinnell uttalte otta John - sjefen for d,en ves~. t~nke etterretningstjeneste - at hvis Vest Tyskland fikk sin suverenitet tilbake i høst, \ i~. ny-nazil'te ne komme til makten, og da var det best å komme' vekk i tide og redde seg over djt hvor han øyensynlig l.ar sine egentlige venner, kommunistene. Dr. John høler som bekjent med til 20.juli-heltene, de tyske landsforredere som sto bak motdanslaget på Adolf Hitler i Og selv om disse folk etter l,.rigen, og nå sist på 10 års dagen for attentatet er blitt hedret som fr'!mragende ty3ke patrioter av vestmaktene og de tyske j Øs Sin/ser og kommunister, så kan de vanskelig bli betraktet som sådanne av det tyske folk i sin alminnelighet. Og det kan vanskelig tenkes at 20. juli-folkene kan bli sittende i ledende stillinger når Tyskland får sin suverenitet tilbake. mange hold i Bonn. Hva som imidlertid har foruroliget mange er dr. Johns nylig avlagte besøk i sikkerhptstj enestens hovedkvarter i Wasllington, hos ml og CIA, representerende henholdsvis den innenrikske og utenrikske sikkerhetstj enesten i U.S.A. Den siste, Central Intelligence Agency (CIAj~, under ledelse av Allen Dulles, har som kjent nylig vært i søkelysøt hos McCarthy, og \vtidere gransking nettopp overlatt til general _ Mark Clark (FBI). Churchill's..., ", I «Fria Ord» for lo. april i år henleder en innsender lesernes oppmerksomhet på en rekke uttalelser Churchill er fremkommet med i sin )-;Ok Om den 2. verdenskrig. - Innsenderen skriv'i~r: «Underteg~ede som har lest Winston Churchills bøker om den annen verdenskrig, har i disse funnet flere uttalelser som i dag kunne være av interesse. Jeg skal her nevne noen. I en samtale med von Ribbentrop, da denne var ambassadør i Storbritannia, ytret Churchill (Bi~d rl~ side 215): - De skal ikke undervurdere englenderne. De.er meget kloke. Hvis dere tyskere styrter oss i en ny krig, så kommer vi - akkurat som forrige gang - til å oppby hele verden mot dere. I denne sin uttalelse avslører Churchill at England under de to verdenskriger på ingen måte kjempet for de små nasj oners frihet, men ganske tvert imot, - det var de små nasjoner som kjempet for England. De metoder som kom til anvendelse for å «~l?l?y hele verden» var intens propaganda i presse og radio, film og litteratur, vettet mot Tyskland. Når Churchill Sier «st\;yrter'oss i en ny krig», bør man huske på at det var England som erklærte krig og ikke omvendt. Hva gikk vel Englands garanti til Polen ut på annet enn krig mot Tyskland? Ikke kvinner og barn først - Kun «Very Important Persons» (meget viktige personer) skal reddes først i tilfelle krig, erklærer Washington. JASA! Det amerikanske sivilforsvaret har nettopp utferdiget Da retten i AaJborg forleden - en plan, «Operation Warning dag hadde lest opp en dødsdom Yellow», under hvilke alle over en gestapomann og torturist, sluttet rettsformannen tra- «VIP»s ville være de første disjonen tro med ordene: til å forlate ho'v'edstaden hvis _ Retten er hevet. fiendtlige fly har kurs for _!)et har den vært siden 5. Washington. «Vi ønsker å mai 1945, kommenterte den døds- bringe våre ledere i sikkerdømte. het før riksveien blir blokert (Nationen 4/33-47). av folk slik det skjedde i Frankrike i 1940», forklarer si vil forsvaret. Bruk postgirokonto nr «Warning YeIlow» vil ikke "eneste' Mål" Til sin privatsekretær kom" Churchill med følg1ende yt:- ring som står å lese i bind 3, side 355, under kapitlet' «:Sayjet Nemesis»: - Jejg har bare et eneste mål, og det er å knuse Hitler. Derved blir livet meg~t enkj.ere. Hvis Hitler var trengt inn i helvete, skulle jeg i,det minste ha kostet på fanden: en fordelaktig omtale i Underhuset. I samme kapitel, side 357, skriver Churchill videre: _ Dersom Hitler innbiller seg at hans angrep på Sovjet-Russland skal få de små demokratier, som har besluttet hans undergang, til å vakle eller slappe av, så tar han skammelig feil. Vi kommer tvert imot til å styrkes og oppmuntres av det. Ja, slik lyder Churchills tale. Hans fikse ide at Hitler skulle knuses, utl~verte naive Europ'a som bytte til russerne. Ved å slå til i Øilt beviste Hitler at han ikke Ønsket noen krig i vest. Og Churchill beviser med sine uttalelser at Hitler ble tvunget til krig. Hva har nu i dag desåka1te «stare demokratier» høstet som lønn for SiIl beslutning om å knuse Hitler? Jo, kan Skje får dpres soldater anledning til å ligge i de samme skyttergraver som tyskerne lå i og kjempe~ mot samme fiende som dem. Slik går det når folk ikke bruker vettet, men lytter til de elementer som «oppbyr hele verden til krig». i neste krig bli gitt av luftsirener, men i all stillhet pr. telefon. Ifølge William Royce i «Office of Defence Mobilisation» (kantor for forsvarsmobilisering11 vil ikke hovestad0n bli gj ort oppmerksom på «Warning Yellow>~. «Vi kan ikke risikere en masseflukt fra byen lwer gang vi blir angrepet. - Det kan selvfølgelig hende at folk blir litt mistenksomme, når de ser sivilforsvarets folk løpe. omkring. Likeledes når de /offentlige tjenestemenn ser sine sjefer forsvinne er det jo mulig at de legger to og to sammen og forsvinner de også.» (NANT). ) I -,. ~~

4 4 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Elia Grindalen - saken se hadde riktignok stor mo FOLK OØ' LAND Sambandsstatene ut av FN? ralsk betydning for oss selv, Det er temmelig' mange men det er en ganske annen som etter hvert har forstått sak. Diskusjonens bølger går side-tilviærelse» uttalte en at «Iandssvikoppgjfjreh cr!siannhetener vel. den at høyt i USA om det fremtidige forhold til kommunist-sta at det høres pent ut «at vi fremtredende republikaner den lumreste svindel som noen gang her i landet er blitt svarsberedskap som var tene etter den såkalte fred i eil1da en gang skal prøve å det var vår mal1jglende for lansert Som I'ettspJeie. Men skyld i katastrofen. Og vi må Indo-China. Ikke,minst gjelder det da spørsmålet om sammen med kommunistle sitte ved konferans'ebordet aut.()ritetstro~11 Cl' så fast forankret at det enda er mcg~t for den. Kanskje mest regje' Chinas opptagelse i FN, og derne... men amerikanerne vel bære vår del av ansvaret få som i aktiv handling" overfor ringen. Men den har vært til.; -hva som ville skje om et stem har allerede altfor mange oppgjørets ofre har tau bøyelig til å lyve seg fra sin meflertall,1 FN skulle godta ganger måttet forlate konfe de naturlige og IrristeJige bonsekvenser fortid og sitt ansvar. I stedet China som medlem. Vil da ranse etter konferanse uten av denne el'l.jell ble forholdsvis troskyldige Sambandstatene gå ut av FN? annet resultat enn et fromt neise. Ære vær~ de som har passive NS-medlemmer dømt Og vii følgen i så fall bli at håp - - kanskje neste gjort det!!! som landsforredere, mens andre FN faller fira hverandre eller gang.» Oscar d'acqueria AalI. større syndere gikk fri. flyttes over til et annet land? President Eisenhower for Nei, vi hadde ikke synderlig Folkeforbundet i Genf, som utsatte dog at et slikt «fredelig ære av vårt landssvikoppgjør.» også kvaltes i snakk og kof' samliv» bare kunne være En omvendt! feranser, gikk i oppløsning. mulig, hvis de kommunistiske Dette er altså en røst fra etter at Tyskland og USA gikk statene ga avkall på nye aggresjoner. en representant for den gamle ut og Sovjetunionen inn. _ I Nationen for 13. aug. skri. motstands:front, og det var Det skj,edde uten å influere Det må vel sies å være et ved forhv. distriktssjef ved å håpe; at den ble nørt og forstått. Spesielt innen distrikts "'begivenheter. OgSå oenferli Men alt i alt ser det ut til avgjørende på de kommende svært fromt håp. NOllges Statsbaner, ingeniør (Kr. Løken, en kronikk under sj efens gamle etat. Det later gaen bar kimen i seg til oppløsnin,g allered,e fra: fødselen. statene om ikke å slippe å være enighet i isiamband Overskriften: «LØgn og fordessverre til at det blant 'bannet dikt. - Men sannheten vil seire!» Statsbanenes administrasj onspersonale ennå i dag er En oppløsning a v EN ville kommunist-china inn i FN - vel heiler ikke' bety annet enn i hvert fall ikke foreløbig. Vi tillater oss å sitere: mange som lider aven beklagelig fortetning - ovenfor en åpenbar bekreftelse på al- «'- - - Vi vil gje'rne lerede eksisterende', og uover-det blir stadig mere åpenstigelijge, motsetninger. FN bart at FNi i seg selv repre ~jøre oss bedre enn vi er. Vi snippen. innbiller oss bl. a. at vi med H. N. H. har ikke løst et ene'ste pro- senterer en dødfødti dt\ fordi vår heltemodige motstandsbevegelse seiret ove[" Tysk bl em av betydning i de ni år gru n n syn e t hos de for- RedakførE,"nar Skavlan som eir forløpet etter starten,.a.kjeiiige nasjoner er så funog «verdensfreden» som det damentalt forskjellige <>'gl land. Det er ikke sant. Bortsett fra tankflåtens og noen - Dagbladets redaktør gjen_ skulle sikre sammen med av- motstridende, og at dem ~nenom den SiSt13 menneskealder - skaffeisen av frykt og nød er ste brukbare løsning for in få enkeltpersoners presta SjoIliea:" var vår innsats uten døde dm 1'6:-~~,.'~'lttiftm:M;~'~J_~ep";fta.?~.io"~"'ternasJDriå:J.tfc-cs:am9:';belde-'-iriå noen som helst innflytelse på I redaktør Skavlans redaktør- se enn noensinne, det er til v:ære regionale forbund av det endelige resultat. I Chur'- tid falt Dagbladets nedgangspe- og med røster som hevder at stater med noenlunde felles chills bøker er Norge praktisk riode. I denne tid mistet avisen FN er det som står l veien kultur, livssyn og levestandard. talt ikke nevnt som krigfø- «sitt ansikt», sin ans.2else og al- fdr en ordning av Verdens rende. Vår motstandsbevegel- mene tillit. problemer. Fra en av våre danske venner har vi fått dette dikt og i anledning av at det den 4. august V'ar 95 år siden dikterhøvdingen ble født gjengir vi det i dag: Den Norske Skjald vor Samtids største Di.gter, som fik Nobel-Pris for sin «Markens Grøde», som elsked Mennesker - dog mindst de RØde _ og højt stod Over Uslingers Conflicter _ den gamle Mand de plaged råt til DØde-, sådan som PØblen sine Stormænd svigter, når «Frihed» frita'r Frihe ds-plebs for PIigter:. «Kompakt Majoritet» kan aiting Øde. Hvad skønned Rakket på hans Poesier? det ønsker Ands-Værk knust~a,f Råheds Magt. Den Gamle blev på Gamle hj emmet bragt, men skrev sin stolte «På gjengrodde Stier>~. Hvad «Norge» gjorde mod den gamle Stormand, med Blusel burde bøje hver en Nordmand. Bror Vigge. President Eisenhower har nylig uttalt at han fortsatt vil kj empe for å holde China utenfor FN, men sier ikke noe bestemt om Sambandstatene skal trekke seg ut av FN om Mao-China skulle bli votert inn. Imidlertid uttalte presidenten håp om at den ikke'-kommunistiske og den kommunistiske verden skulle kunne «leve fredelig side om side». :Det vakte almi,nnelig røre i store kretser, særllg innen eft republikanske partiet, og ikke uten grunn. Hittil har det, 1 e hvert fall ikke vært noe iøylle~ fallende fredelig samliv mellom den frie verden og landene bakom jernteppet. Det er heller ikke, lett å forestille 'seg hvordan det skulle være mulig, når motsetningene er så avgrunnsdype, og så lenge vesterlandene står overfor en imperialisme som er umettelig i sin trang til å sluke store og små nabostater. Om den «fredelige side -om Ærer de døde! Under ovenstående overskrift skrev Konrad Sun d l o i «Folk og Land» nr. 23 en artikkelom at vi - som har vært politisk forfu~gte siden om at vi også må ære våre' f a l n e kamerater. Jeg er så helt enig me'd hr. Sundlo i hva han framholder om våre falne idealister. La DSS innstift~, en rt1 inn ~ cl a g hvori vi søker å ære dem som ofret sitt liv for et tryggere og bedre Norge. Det var såvidt j eg vet ca. 700 som ble liggende igjen på kampplassen av de om lag 9000' 'som tok del i kampene lil o t bolsjevismen. La oss ære de falne h v ert år, og la oss innstifte den i år. Ber hr..sundlo arbeide videre med saken. Takk' hr. Sundlo! Far tij en fallen frontkjemper. Hvor ble.du av? Det hendte en tid etter Jeg satt alene i len passasjervogn tilknyttet et godstog - riktig et rusletog. Ved en liten stasjon kom der inn tre meg ukjente menn, slo seg ned, tente pipene og brettet ut avisene. Jeg noterte meg siden litt av hva jeg oppfattet av samtale mellom disse karene, og følgende skulle' være omtrent ordrett: «Nei, nå går det for vidt! Her står det at betegnelsen landssviker er likeså skjendig som morder - ja helst verre! Vi fikk altså plutselig over hundre tusen mordere her i landet da - i Nei, dette ligner ingen verdens ting, og at jurister virkelig ville la seg bruke i disse rettssakene, det skjønner jeg ikki,,! Men det var vel penger å tjene og en måte å komme seg fram på!» «Ja, du skjønner det. Mm vær glad til at du ikke sjøl kom med! Det var ikke så lett å forstå hva en helst burde gjøre etter at krigen var slutt i Var det ikke kommet dette med uro og leven inne i Oslo, dette bråket med' hirden, så hadde da sikkeft jeg gått inn i NS, og minnes jeg rett, så hadde dere gjort det samme dere og.» «Jo, du har rett i det. Det var sikkiert kommet mange inn i NS dengang, men uroa inne i Oslo skremte - heldigvis får en vel si.» «Ja, vi hadde nok ikke vært,.. p!j.ffi'.,w.~~~~@aatæ:~!icæø.~et~q~~, av oss i dag, hvis ikke det bråket var kommet på, he, he!» Her kom konduktøren. Hvor ble dere av alle Gom var ung,e, og som med en gang burde ha støttet oss under det berømmelige oppgjør»? Nå kjemper Vi for æresoppreisning. (. Hvor blir du av? ' -do Tysk legionær hjemkommet fra Dien Bien Phu nøttingen : Den 21 årige Dieter Nowak er nå vendt tilbake til $ttt hjem i Hedernunden. Dieter var den siste tyske legionær som ble fløyet ut fra Dien Bien Jhu, da hans fem års tjenestetid i Fremmedlegionen var slutt. Hans foreldre som er flyktninger fra Sovjet-sonen, så Dieter sist da gutten var 14 år gammel og reiste til en ferieleir ved Bodensee. To år senere, 16 år,gammel meldte llieter seg til fransk krigstj eneste i Fremmedlegionen. Diete'rs eldre bror har fremdeles ev år igj en av sin tj e nestetid i FtemmedlegiOnen.

5 FOLK og LAND Vepnet motstand i de baltiske land... Våpen for Vest- Tyskland yte vepnet motstand mot bolsjevikene. Det.. er fastslått i amerikansk havn (FEI) De litauiske, latviske og estniske foll::: var blant de første som begynte den vepnede motstanden mot de rus med sikkerhet at i april 1945 Vfctshington: Jet jagerfly, skerne uansett om franskmennene og italienerne rati var minst litauiske tanks og artilleri til en verdi siske okkupanter En av de partisaner i virksomhet over av 1,7 milliarder kroner er fiserer fellesforsvarsavtalen litauiske partisaner har be hele Litauen. Denne kampen l~gret i amerikansk havn og for Europa (EVG). I amerikanske militærkretser legger skrevet dellll@" kampen i en pålgår fremdeles i nært samarbeide med den ukrainske kan på kort varsel sendes til bok som er utkon:tr.'.et. Han sitt bestemmelsessted - den man særlig vekt på det faktum at et forsvar av Vest forteller at tidlig i opererte vepnedc geriljastyrker polske og andre motstandsbe Ifølge hva den sveitsiske Europa er umulig uten med partisanarmeen (UPA), de vesttyske Bundesrepublikk. i Litauens sk;)ge,. Med bitre vegelser. Det er en heltemodig kamp. De fremragende ne allerede i år bli sendt ty- a,vis «Tat» erfarer vii våpnevirken av tyske tropper. erfaringer [r)1 den russisk~ terrorokkupasjoll i 1940/41 ledere, den litauiske generalen Peculionis og den ukrain begynte partisancj:le igjen å samle seg. Da den tyske front ske general Chuprynka og sviktet i 1943 dannet den lita uiske motstandsbevegelsen mange andre helter fra motstandsbevegelsen er falt, men!ng rep'et på M c, Carthy et forsyningssenter som skulle skaffe våpen.o't! mat, da. andre har tatt deres plass - i Senatet fallt i fisk det var klart at man måtte og frihetskampen fortsett.er. Debatten om M;cCarthy og ske sena tor Alexander Smith Æ ltd ltd hans arbeide som leder av at der skulle nedsattes en komite med representanter fra S e og O {. orgra en den a.v Senatet n~dsatte tesk utslag i premissene for Granskningskomite, hvis oppnarrestrekene ved Princeton. gave det er å oppspore og demokratiske partiet for å både det republikanske og Det bekjente Princeton universitetet i New Jersey, U.S.A., Verden er ikke lite av et ga- fjerne kommunistiske spioner granske saken nærmere. Det har i sommer gjort den gigantiske tabbe å tildele' fhv. ministrasfonen, ble både bitme potet» kunne bli lagt på lehus, når det her bl. a. ut- og 5. kolonnere fra statsad- ble vedtatt slik at den «var biskop Berggrav titelen «Doctor of Divinity». Princeton tales: «I overbevisning om at demokratiet hviler på sam- ter og langvarig, og - merkvittigheten under Guds ledel- verdig. Den viste at det var is til etter valget. universitetet var tidligere kjent for sin høye vitenskapelige standard og strenge se motstod han Quislings re- svært mange av senatets Under debatten karakteriserte den republikanske sena gjering under naziokkupasjo- medlemmer som ikke tur d e nen». Man kunne mistenke' stå fram og åpent angripe sedet teologiske. fakultet ved natoren fra W~sconsin, Og og Flande,rs fremsatt~ forslag tor Everett D[rksen det av krav til kvalifikasjoner og prestasj on er i en eller annen forskningsgren. Kjente vitenskapsmenn som Madison Princeton universitetet for å så at han hadde mange thha drukket av den tysk.c ge- hengere i dennei forsamling. med tilslutning fra det kom som en sammensvergelse nera.l~t&;~- Mange av de senatorer som munistiske hovedorgan Daily Grant: og-~hrop -8toddttra ne og de'retter forvekslet de 'st~ff'of"gjenv~igtirhøst;ert, Wcirker, det liberale (kommunist-inspirerte) American for har innehatt lærestoler ved to' -dette universitet. Her så verdensberømte verker som «The vidtl'forskjell~g,e betydnin- og som ikke er tilhengere av ger av ordet spiritus, re-spek- McCarthy, ville heller ikke Democratic Action (ADA), fra Passing of the Great Race'» tive' ånd Dg sprit, brenne- opptre mot ham av angst for det venstreorienterte CIO og og «The Rising Tide of Color vin. Men det er jo' som den å støte velgerne i sine hjemvittige advokat Annæus stater, andre som er blant fektiv Kongress; de hadde Nasjonalkomiteen for en ef against White World-Supremacy» dagens lys. ISichjØdt sa det, noe' som he- McGarthy's aktive motstanter «int~ressebetonet erin- dere, turde ikke: risikere å allesammen «gått til sengs» Morgenbladet for 30. juli med Flanders for å Ødelegge: i år refererer den beklagelige dringsforskyvning». P'relaten opptre mdt i'iam av angst for McCarthy, hevdet senator har kanskje solgt sitt pa.tent å bli sett på som «soft» over~ Dirksen. episode med fhv. Berggrav, med dobbelt bunn borte i for granskingen og oppspo-' som gir høve til å konstatere fdrfallet vød Princeton. Prelatens politiske 'doktorgrad «God's own Country», hvor de ringen av kommunister i adfor øvrig nå er villt uenige ministrasjonen. Stopp tyven! kalles ved en inkurie, «Doctor of Viviniti». Det er et til om den nye Hitler McCarthy Andre tok avstand fra den. Det er en gammel historie, er den rette til «to make the for m senator Flanders fordog hender den stadig igjen, felle som ser ut som en tanke. Folkedommeren er blitt World safe for Democracy». slag til res o 111 S jon hadsynger Heinrich Hieine i et g~nialt Hele affæren får en til å de fått: at McCarthy's oppminnes en episode ved uni- førsel måtte stemples som dikt. Det nyeste er at Dffisielt utmerket som doktor i livlighet og bevegelighet. England later sin herostratiske kronjurist, Sir Hartley versitetet i Greifswald, hvor (uverdig et medlem av senafordringene tross alt var noe tet, at den er i strid med se Shawcross, som var bøddel Med prelatens kaleidoskopisk skiftende standpunkter i høyere enn ved Princeton. En natets tradisjoner og kunne ved retts farsen i Niirnberg, minne er hans splinternye spekulant av plutokrattypen bringe senatet selv i miskresendte Greifswalduniversite- ditt. uttale at det nå er fastslått at det å begynne krig er en forbrytelse. Som mennesker har doktdrgrad meget aktuell. - Naturl1gvis hadde Morgenbladet egentlig skullet bruke det tet 1000 dollars for å få en Når så mange var uvillige rektorhatt til,en veddeløs- til å stå fram Dg "angripe plikt til å gjøre sitt for å avverge en forbrytelse, har også engelske uttrykket for den hest av format. Hes~el1 ble McCarthy av hensyn til stemdoktor formodentlig i hipp 0- ningen i de forskjeuige staen nasjon pliikt.. UI å gjøre tel,2logiske doktotgrad som er «Doctor of Divinity». Prentenissen får vel skylden, men 10gL Så ville hestens eier ha tene, tyder ~et på at senato' det sa1jlme. ' en doktorhatt på sitt tomme ren må ha stor tilslutning Når Fanden blir gammel, går man har en liten mistanke node og sendte nye dollars. hos velgerne, og i folket i sin han i kloster, heter det, O1g om at Morgenbladet skammer seg over vitenskapens Men da fikk plutokraten svar: alminnelighet. Debatten som hel' er det i sanning tilfelle. Vel gir vi doktorgraden til helhet viste at. svært mange Nå heter det: Krig er en forbrytelse, mens før i tiden var forfall ved Princeton. veddeløpshester, men til e~- følte seg på tynn is. ler gir vi av prinsipp ikke så~ For å komme til en slutto;nen noe mer krigersk enn Det oppsiktvekkende ved promosjonen gir seg et gro- danne. Hans Egede Nissen.ning foreslo den republikan- fredsyennlig. Paradoksmakeren Børnard Shaw: sier etsteds at Englands kolonikriger førtes fordi misj onærer ble drept av de innfødte.. og de retter la England de forskj ellige territorier under den britiske krone og tok markedet som ~n belønning fra. G11d. En variant av melodien er som bekjent: Right or wrong - my Country. Ibsen kjente Englanld fra vrar)gsiden og kveder slik: Engelske skiper strengte hver havn, i landet Var misvekst og nød. Men nå lyder nye toner: A begynne krig er en forbrytelse. IfØlge Koht førte England krigen inn på norsk territorium i Dr. Derry har stedfestet dette:. Æresdoktor i jeg vet ikke hva W~nston Churchill sa i 1936: Nå må. vi snart ta krigen mot Tyskland før det blir for mektig. Men dengang var altså ikke det å begynne krig en forbrytelse. I 1939 begikk England fotbryteisen. Hans Egede Nissen. Rene or~ for pengene! Tidligere president i De Forente lstater, Herbert Hoover, fylte 10. ds. 80 år, og uttalte ved denne' anlec1ning i en tale i Iowa at hans demokratiske etterfølgere i presidentstillingen hadde fulgt en politisk linje' som ødela menneskenesfrihet og lot kommunismen spre seg over den hele verden. Hoovers etterfølger som president var som kjent Franklin D. Roosevelt, nordmennenes avgud. - Om RoO'Sevelt sa Hoover bl. a. at hans anerkjennelse av sovjetregj eringen i 1933 hadde åpnet portene for en bred strøm av forredere og at hans avtaler med Sovj etsamveidet i Teheran og Jalta hadde utslettet friheten for mange millioner mennesker. Disse avtaler hadde tørt til vestens nederlag i den kalde krigen, dratt med seg knugende skatter, svære forsvarsutgifter og en hittil Ukjent langvarig militærtjeneste. Legg merke til at det er en tidaigere amerikansk president, en mann med et langt livs erfaringer, som uttaler seg på denne anerkj ennende måten om sin etterfølger. Vi her i Norge har i sannhet grunn til å 'føle oss stolte over Roosevelt-statuen på Akershus. Look to Norway! 5

6 6 OkkupasjQnens forhistorie og bakgrunn I FØrstearkivaren i Utenriksdepartementet, Reidar Om- 'ang, har i Morgenbladet for 2. august 1954 en interessant artikkel om «Forhistorien til okkupasjonen og bakgrunnen for angrepet», som går adskillig dypere imi i problemene enn de fleste andre innlegg om dette emne Vi er ikke enig i alle hans slutninger, og vi mener at det materiell som i dag er tilgj engelig, gir grunn til mere enstydige konklusjoner enn herr Omangs. Imidlertid tillater vi oss å gjengi artikkelen, da dens nøkterne og vitenskapelige innhold bør bli kjent for Folk og Lands lese'fe og gir en pekepinn for en lidenskapsløs og fruktbringende diskusjon om dette viktige emne. I en artikkel i Morgenbladet 24. juli - en artikkel som er rettet mot overlæge Johan Sohar'fienberg - slår høyesterettsadvokat Herman Reimers fast at det var Tyskland alene som hadde skylden for den annen verdenskrig. Derfor må - hevder han - også skylden for overfallet på Norge utelukkende legges på Tyskland. Denne slutning er ikke uten videre logisk holdbar. Det kan imidlertid ikke herske synderlig tvil om at den annen verdenskrig var resultatet av den ;tyske naziledelses krigspolitikk og at den tyske militære algsjon i Norden for så vidt var en konsekvens av denne'. Men dette utelukker ikke at «skylden» for det t,yske angrepet på N()II'ge (og Danmark) reiser et historisk-vitenskapelig spørsmål, som ikke uten videre kan løses ved henvisning til nazistenes moralske skyld for selve storkrigen. RVA VAR MOTIVENE? I virkeligheten er det tre hovedspørsmål som melder seg: 1) De tyske planer mot Norden i sin konkrete utforming, tilblivelse og.iverksettelse. 2) Vestmaktenes planet mot Norden i sin konkiete utforming, tilblivelse.;.gg' iverksettelse. 3) Det eventuelle vekselspill mellom de to parters planer, her- 1Ulder motivene for deres iverksettelse. Det siste spørsmål; erunekt,e.. lig vanskeligst å besvare. Den handlende politiker ener offiser har som regel ikke anledning til å underkaste motpartens planer et «vitenskapelig» studium på samme måte som historikeren ved sitt skrivebord lang tid etterpå. Gjennom sitt etterretningsvesen kan den handlende person visstnok skaffe seg mer eller mindre pålitelige opplysninger, men ellers må han DØye seg med indikasjoner, - med mer eller mindre velbegr1uldede formodninger om den annen parts hensikter. Dette vil igjen si at det tyske angrep på Norge ikke nødvendigvis er fremkalt av vestmaktenes hemmelige planer, slik de faktisk var, men kan være betinget av andre fakta. Bare pressekampanjen i Frankrike og Storbritannia kunne være nok til at den tyske naziledelse måtte stille seg det spørsmål: Vil vestmaktene i lengden respektere Norges nøytralitet? Indikasjonene var så åpenbare at man også (Forts. side 8) MJØNVOW KAFE Brandbu, Hadeland anbefales Hensikten helliger midlet, hr. Boyesen Den 2/8 høhe jeg i kringkastingen en toneangivende embetsmann i kirke- og uudervisningsdept., hr. dr. E. Boyesen anbefale salget av den såkalte kongeblomst til inntekt foret veldedig formål. Som en kunne vente seg av en slik person nyttet han anledningen til hatsk kritikk mot tyskernes Qg NS handlinge'r under Okkupasjonen. og til en høystemt ros av de gode nordmenns tapre innsats i samme tidsrom, når de turde vise sitt nasjonale sinnelag ved bl. a. å bære en blomst i knapphullet. Han burde også ha nevnt sin~gen pe,rsoqlige helteinnsats ved å referere noen av sine departementale skriv fra samme tid, f. eks. de av 19. desember 1940 og 31. januar 1941 til «de høgre skoler med gymnasium om utvisning for alltid alv 11 na,vngitte elever for «vanvørnad av det tyske rikes fører - for rropagand't for det norske k01~gehus og for tyekfiendtlige uttalelser og inskripsjoner. I dag er han kongeblomstens forvalter. A. Ila. ~ A.OLESEN d.v.s. en lov som var et utvetydig uthykk for kommuni hadde betydning i prosessen rier!"nde rolle, senere kun stisk, dolkedemokratisk» justis, mot statssekretær v. Weitzsa og som gikk ut fra det eker vedrørende dennes for totalitære begrep om kollektiv hold tli Tsjekkoslovakia, dvs. skyl'!, som kun kunne so ved en skjebnens ironi netthold nes ved kollektiv straff. Herettier opp r~)1nmet den mann ;om hadde enhver soldat el i gan~ke særli,~ grad hadde DA SEIERHEntRENE BLE Guds velsignelse for De forente stater, og selve dommeler sivilist, som deltok i eller motarbeh~ets Hitlers krigsbe KLAR 'OVER AT GRUNN på annen måte ytet hjelp til ~ :trebel<'er og som i den grad LAGET FOR NURNBERG- ne innlededes regelmessig de tyske krigsanstrengelser, var I~ommet på kant med nasjonalsosialismens meku'ge SVIKTEr med ordene: «De forente Stater av Amerika som anklager gjort seg skyldig i delakti~het i en angrepskrig. Selve menn, at han etter attentatet den 20. juli 1944 kun red Det eiendommelige ved alt mot... som anklagede}>. - rettsoppgjøret savnet dermed dette er at englenderne, Den internasjonale sammensetning av domstolen ble alt en\b.ver begrensnin~. Målet det livet fordi han på det franskmennene og endog russern!e etter gjennomføreisen så oppgitt, men allikevel po var de facto, på denne måte nevnte tidspunkt var 3mbassadør ved den Hel1ig~ StOl i å diskriminere hele det tyske av den første store prosess stu;hes at det dreide seg om folk, med juridiske midler å i Rom. mot de hovedskyldige ble klar en internasjonal domstol, erklære, hele den '~yske nasjon for fredløs og på denne over at grunnlaget sviktet, fastholdtes at dennes autoritet berodde på det a;1lierte DEN ~.. EST HENSYNSLØSE. hvotetter IMT, det Interna RETTSVILKARLIGHET måte la Morgenthau-planen Sjonale Militærtribunal, oppløstes. De følgende 12 proses ~:ontrollråd, endog til et tidspunkt da selve dette råd slett fremtre som moralsk berettiget. Dog, her hadde hevnpo Kollektivskyld-ideen ~ ble ilrke mere eksisterte. altså i det store og hele oppgitt, men paragraffene vedser i Niirnberg, som strakte litikerne slått brødet for seg helt til november 1948, Dog for denne rent amerikanske domstol gjaldt heller stort opp. Vel ~gjorde amerikanske anklagere sitt ytterste og «forbrytelser mot mennerørende «krigsforbrytelser» gjennorilførtes alene av amerikanerne, Det var, sierfreda Utley, rent amerikanske det r;..merikanske! Dommene intet rettssystem, enjl ikke for å gjennomtrumfe dette skeligheten» i kontrollrådslov prinsipp, men det ble allikevel de amerikanske dommere ad andre veier å kunne ut nr. 10 var rommeli~. nok til skuespill. Dommerne og anklagerne var utelukkende kunne ikke appelleres. kun ~l&dde den amerikanske for meget, således at selve five den mest hensynsløse amerikat:lske statsborgere. - øverstkommenderende en viss angrepsbeskyldningen, sem rettsvilkårlighet, og den amerikanske særdomstol i Niirn Fornandlingene fant sted under det amerikanske flagg; dommene. For øvrig dannet mulighet fot å mildne selve ennu i det Internasjonale Militærtribunals forhandlin- berg har tilfulle utnyttet de de begynte hver morgen med kontrollrådslov nr. 10 grunnl~get for rettsforfølgningen, ger hadde spilt en alt domi-' muligheter som her bød at rettsmarskalken bad om seg. Dr. Jørgen Quisling (Forts. fra, side 3). opp til ham for å motta et par eksemplarer a,v hans «Filosofi». Han gjorde meg da den sorgtunge glede å vise meg det siste brevet han hadde fått fra sin dødsdømte bror. Et USigelig rørende og vakkert brev var det. Da jeg etter gjennomlesningen reiste meg for å levere brevet tilbake, så jeg at hans øyne var fylt med tårer. Jeg var ikke mindre grepet selv. Det var et Øyeblikk j eg aldri,glemmer. En oktobernatt 1945 fikk et pøbeldemokra.ti bragt et, prektig norsk «mastetre» til taushet. Det skulle ikke få lov til å suse mere. Nu er et ann'et «mastetre» av samme solide slag også holdt opp å suse. Til forskjell fra det første fikk det suse seg selv til ro. Det er sikkert flere enn jeg som føler trang til å takke Jørgen. QUisling for åndelig berikelse og stimulans. Selv er han for alltid borte, men det betyr ikke glemsel, '-- han. kommer til å leve videre i sitt verk. Nils J Øntvedt. B. a. kunne straffes den som hadde gj ort seg skyldig i krigsforbrytelse eller en grusomhet, den som hadde vist «bifallende medvirkning», d.v.s. lystret en ordre, den «SOm hadde å gjøre med planer eller befalinger som sto' i forbindelse med disses gjennomføreise», den som «hadde' vært medlem aven organisasj on eller gruppe som hadde å gjøre med utførelsen av sådanne forbrytelser», den «som bekledte en høy militær eller ikke-militær stilling» eller «en høy stilling innenfor finans, industri og ØkonOmi». Hvem der altså hadde inntatt en tilsvarende stilling i Tyskland, dets forbunds- eller satelitstater, kunne heretter dras til ansvar. Bestemmelsene lar derved klart erkjenne at rettsforfølgningen i særlig grad skulle rettes møt den som tilhørte den «kapitalistiske klasse'». Hvor meningsløs hele- denne diksjon var, fremgår vel tydeligst av den kjensgjerning at der i ~upp-prosessen reistes anklage mot Albert Krupp i stedet for mot dennes far, som

7 Alexander Lange: ) ~,~)'. L.' (~' L.,.,."J1.. IIvor ~ange ~yrdede jø3er og av hvem? Dette åndehull for våre fortrengte komplekser - men også undertiden for sannliet og rett og Bartholcly Skavlan, som heter' Dagbladet, skriver den 30. juli 1954: Jerusalem (Ass. P.>: Gnmnsteinen til et bibliotek til minne om de Seks millioner jøder som ble utryddet under Hitler, ble i '~ lagt på en fjellskråning i,judea, vest for Jerusalem. Planen er å samlie over 15 millioner dokumenter om livet i ødelagte jødiske samfunn og nazistenes utrlyddelseskampanje. Dokumentene skal brukes som kndeskrli~ ter av historikere og' forfattere. Var det ikke best om biblio-" teket begynte å telle opp det n ø y akt i g e antall jøder som Hit l er & eo.'har myrdet? JØdenes egen talsmann - Koe stier - mener som tidligere offentliggjort i Aftenposten og «8. Mai», at det er England, som er skyld i at aile jødene ikke kom ut av Tyskland. Hvorfor er ikke Dagbladet på dette punkt li.. ke modig, som Aftenp'ostenog, refererer Koestler, - se hans -" ~ar. blitt for gammel til å møte for 'domstolen, skjønt, den unge Krupp aldri hadde eid Krupp-verkene; han anklagedes allikevel - og dømtes hårdt. Selv om ameri~ske dommere senere til len viss, grad i sine rettskjennelser modifiserte de her omhandlede bestemmelser, var man dog ute for aen besynderlige "situasjon at enkelte av disse dom-,, mere avgitte kjennelser tok. den Internasjonale" )MUitærtribunals domme s9mpresedens, SkjØnt de,t var klart at der på dette grulirilag aldti kunne skapes rett, og skjønt angrepskrigsideen forlengst var.9ppgitt som grunnlag for rettergangen. I!MT baddefor ØVl'ig ennu general Ruden'ko vært... den russiske hovedan- ' :. kiager, den samme mann som sena:r~ ble kommartdant for itohsentrasjorisleiren i Såchs~fiha,usen i Sovj etsohen! ~ Det 'er' på 'bakgruiin av ålt dette Freda Utley spør: HYil-,.. ~ 'fi:. >'.,".,.,,'.. ket er rettsgrunnlaget? Ville man inciil fremme kommunistelles sak, idet man benyt ;tet seig av rettsmaskineriet til.ettilintetgjøl:e'lldeangreppå bok «Hjertets blindhet». Biblioteket kommer selvsagt ikke bare til å arkivere Hitlers, men også for eksempel EIDglands, Frankrikes, U.S.A.s og mange andre lands forhold overfor jøder og fargede gjennom tidene. Biblioteket må da' heller ikke glemme rovmordene på det jødiske, uskyldige ektepar Feldman i Norge. Rovmorderne ble blankt frikjent av den berømte, demokratiske Eidsivating lagmannsrett i Oslo. En dom som e'r verre enn Dreyfus-dommEm-! Denne hjemmefrontdom har utvilsomt hos de gjenlevende og importerte norske j ø der sterkt bidradd til en omvurdering av den fæle Hitler! Privat sies det meg: Hitler visste vi hvor vi hadde! lian kunngjorde på forhånd at han ville ha oss vekk... Men Eidsivatings frifinnelsesdom over" Feldmann-morderne synes vi er verre enn Hitler. Vtvillegg~ til: Ledende norske' 'jøder i flere år av «kapitalister og grunneiere~, mot adelsmenn og intellektuelle og derved radikalt sette seg ut over de demokratiske rettsptinsipper? Eller mente amerikanerne kanskje, at de, ettersom de ikke ville tillate noen som he,1st lovformelig rettsforfølgning, i teori og praksis kunne styre sin sone i ~ est-tyskland som en koloni?hul.l spør, og hun later ikke tvil om hvorledes svaret må være. DEANKLAGEDEl I NURN BElRG VAR VERGELØST UNDERGITT DE M:ElSIi' RAFFINERæEl FORHØRS Mm'ØDER Med hensyn til Nfrrnbergprosessen gii'freda Utley ikke bare opplysning om "de «rettsprin~iippeb som ble bragt i anvendelse overfor de anklagede, men, særlig også om de høyst angripelige arbeidsmetoder,som benyttedes tinder- de politiinessige. undersøkelser oguncier rettsforhandlingene, OgSå; her - eller' skall man si - nettopp her savnet man 'I' aller høyeste grad Vilje1\tiltetbtertUgundertegn~,~urt øm med; Virkning ii' en " full~endi~ oppklaring av Feldmann:" mordene. Hjemmefronten _ helt til toppen Justitiarius Paal Berg må ha dekket morderne. Hvorfor fikk ikke Eidsivating opplyst eller sørget for å få klarlagt h vor man g, e huruiretusen kroner (?) ektel1aret hadde med seg? Atter et tema for Hitlerbiblioteket i Judea. Likesom mordet på Folke Bernadotte. Sovjettyranner fremstilles som helter - for polske barn da.,,om d.e to hatede ty:t:anner sam har "bragt så m~n nød og elendighet blant det russiske folk og blant andre folk som Sovje't har undertrykt. :l3ciken,fremstiller dø to tyranner som cheroiske helter som leder menneskeheten på veien til lykke og fremgang». O.r.sakfØrer SOLVEIG STANQ Alm. praksis. BOkfØring. MangfoldiggjØring (Stensilering). Konferanse etter avtale. Tlf , Bentsebrugt. 16e. oppg. k Il. Oslo. TlI å trekke et hus utvendig søkes snekker eller bygningskyndig mann. 20 min. fra Warzawa (FEtt/IC) Blant de sentrum. Svar til: Boks 112, barnebøker som er publisert i Jar. Polen i den senere tid, er det også en med tittelen «To ørner». FØrstopplaget er på Tannlege Maamoen' ejtsemplarer. Hansteensgt. 2 Boken som inneholder dolkeforteliinger om Stalin og Telef Lenin» er utgitt av Statens bokforlag. Den,er trykt på utmerket papir og inlleholder MARTIN KJELD AAS TannIæge mange illustrasjoner. Bokens Hansteensgt. 2 formål er' å innpode de polske barn med Tlf sovjetpropaganhet. Når en mann val' siktet for krigsforbrytelser av den ene elle,r' annen art, vm' han fra samme Øyeblikk vergeløst prisgitt de mest raffinerte forhørsmetoder, var han utsaift for et helt igjennom enerverende psykisk Og fysisk press, som på forhånd måtte ~mul~gjøre en saklig bedømmelse av de inkrbninerle forhold. I" Nutnberg skjedde det, sier fru Utley, ingen korporlige mishandlinger, men de 'allierte.:... senere de anierikanskemyndigheter alene -kje'nte tilstrekkelig til metoder som var egnet til'å un" derbygge d~ til selve' formålet egnede fiksjoner og' k~nstruksjoner. Til fremskaffeise av adklagemateriale' var der fritt slag, stod' der ubegrensede midler til rådightit, mens forsvaret alievegne var handicappet og fra anklageog domsmyndigheten på aue mulige inåter hindret i å vareta sioo' mandaiiters, interes~ ser~ " SATT UTElNli'Oli' ALLE ",". LOVER De ~e~anske,ø,onuneres rettspleie støttet seg til de prosesuelle forskrifter, som fantes i den amerikanske militærregj-erings forordning nr. 7, og som bl. a., uttrykkelig bestemte a.t etter amerikansk rettspleielov gj eldende bevisr~lei" ikke skulle bringes i anvendelse. Dommerne var heretter berettiget til å støtte seg til beretninger fra an-, nen og tredje hånd, og det ble fullkommen overlatt dommernesforgodtbefinnen.de, om de viue tillate siktede å føre motbevis.i særdeleshet åpnet nevnte forordnings parågraf 7 mulighet for enhver vilkårlighet, idet det her bl. a. sies at tribunalene ikke skal,være bundet til tekniske bevisir~ler. De skal i størst mulig. utstrekning benytte seg av eli hurtig og fri rettsforfølgningsmetode; ved hvilkeit ethvert bevis kan tilstedes, Som dommeren SkjØnner å væte av: verdi: Affidavit's, d.v.s. 'erklæringer under' eds;.. ansvar, '~pporter eller andre f9~klai1n~er, breverr,op~gneiser, komitekjennelser,nil- 11tærtribunalers dommer eller k)ennelser o.s.v. BestrideISen Leilighet på 2-4 vær. pluss kj; ønskes leid omkring Eidsvoll, Hamar eller GjØvik på trivelig sted av 2 eldre musikalske damer. Vennl:igst ring Brandbu 243 a. Tyra Bentsen. Manni. Stud. ønsker møbl. ell. umøbl. hybel i Oslo fra høsten av. Henv. lærer T. Strand, Uvdal, eli. telef , Oslo. Sleeping partner søkes Solid foret3.ig,. i sterk vekst. Det må disponeres kr Sikker pant. B. m. «Snarlig avgj.» i eksp. Oslo Stigefabrikk Brand-, maler- og skyvestiger m/ kadimerte beslag Inneh. Alf T. Lunde Mosseveien 8 Tlf , priv Billig arbeidshjelp, Pensjonist søker plass hos gårdbruker i nærheten av Oslo, mot å hjelpe til med hva som helst. Lønn etter senere konferanse. Navn og adresse i bladets ekspedisj on. av bevismidlets T'ettsgyldighet måtte ku~ tillates, forsåvidt den etter tribunale'ts mening ikke,stred imot. prosessens,formål. Dommernes' skjønn skulle.altså. ha forrang overfor saklige bevismidler, de kunne avvise bevismidler, når de ikke anså dem f'orvesentl~ge, og kumle kreve underretning om ethvert bevismiddel, innen det ble forelagt forsvaret. Dommerne og anklagerne, som under Nurnberg~prosessen På grunrt av de i Nurnberg forhåndenværende romslige forhold og de for Øvrig,gitte, omstendigheter stod i nærmeste! kontakt med l1inannert, kunne derved i gj ensidig forståels~' fremme sine spesielle interesser i oppøtør"et med. de led'ende tyske menn som' stiltesi under anklage. Derved kom ikke bare de tiltalte, men særlig også. deres forsv~e.. en helt i~ennom h~iøs situa'sjon~ 'Det er rystende eksempler Freda UtIey gir på dette 'forhold. ('FortS.) 7

8 8 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FOLK og LAND Fred til bot for bittert savn gav oss Gud i Jesu navn, fred oss kjøpte med sitt blod, fred oss Jesus etterlot. Kristendom er f en sum Fretiens evanqeliu,m. (Landstad rev. nr. 63/1). «Kirken», freden og krigen _~ Ovennevnte salme synges tidt og ofte i våre kirker og også ved særlige anledninger, og der synges også 2net vers som be.gynner så: Fred er «kirkens:) velkomstord og farvel på denne jord. Så burde man kunne tro at «kirken» og dens biskoper og prester arbeidet for fred og talte oog arbeidet for fredens velsignelser både i skrift, menighetsarbeide og ved personlig på virkning. Men det er langtfra tilfellet med alle, tvertom er der mange som åpenlyst prediker krig og kr~5;'3forberedelser og krigspsykose og krigsmentalit.et. Man behøver bare å nevne navner som pastor Kje 11- P ett e r D a li l med hans beryktede bok: «Kristendom og krig etter Bibelens lære», hvor han forsøker å innpode rekruttene, at en hvilken som helst bestialsk handling, ja til og med mord er god kristendom i k~pen mot fanger under krig'stilfeller, og han Åa.r f~ en velsignet tilslutninr. alv generalsekretæren i Det Norske Misj o'nsselskap i Stavanger, E. A IDd a l, som attesterer at denne bok er ov,erensstemmende med Bi b.e len s lære. Kanskj e vil herr Amdahl også da finne boken skikket som lærebo~ for selskapets misjonærer fo'r instrulfsjon av de «va,nkundige heqninger», eller er den for god for disse til ette-rlevelse «etter Gud s ord og B i bel ens lære?» Det er imidlertid ikke bare disse celebre personer som fører denne }ære. Der er koryfeer som den allestedsnærværende res. kap. Alex. Johnson, som også har kommet meq. instruksjoner til alle norske menn om hvorledes da sk~ forholde seg ved en eventuell ny krig med Sovj et. - Hans instruksj oner er imot enhver internasjonal over, en~omst og regler for krig Ifør~len, instruksjoner ;som, hvis d.e fulgtes, uvqg:erlig ville bringe den som utøvet dem til,retterst.edet og ødeleggelse og tilintetgjørelse av omgivelsene. Men veien til bispestolen må jo forberedes. Av Karl Seeland Der er også en hel del an~ dre' som kunne nevnes i denne forbindelse, men de tre nevnte er S9. typiske for en hel del av disse «aktive» kristne prester, at videre beviser ansees overflødig. Det ble noen malurt i begeret, da rektor, professor dr. juris. Frede Castberg gjorde oppmerksom på at alle disse anvisninger om J.emlestelser, mishandling og drap av fan. ger stred mot internasj onale avtaler, og det ble ennå en gang juristen som måtte lære pre ste n e en moral som de selv i]{ke VM' i besittelse av, og sammenligner vi Jesu lære - fredens og kj ærlighetens evangelium med disse blodtørstige geistlige, så ser vi at ånd en blant norske geistlige nå til dags kommer opp mot de samme høyder som utmerket yppersteprestene og de skriftkloke den gang i Jerusalem, da M e s t e ren, livis evangelium de utgir < s~g for å:.. "~FeforI.t~npere av, ble mishandlet og dømt til døq.en av geistlige. Kirkehistorien har jo gjennqm tidenes løp også vist at geistlige er de mest blodtørstige, når der er meninl'5sforskjell meuom motstandere elle'r fiender. Kri sti freds- og kjærlighets evangelium er av disse leiesvenner ført ut i karikaturen ved at de er blitt hatets, forfølgelsens, løgnens og bedragets propagandister, når det gj elder å få has på motsandere. Der trenges nok en ny ånd både i kirkens ledelse og i selve kirken. Hvis det ikke skjer, må det trygt kunne sies at «kirken) i den nåværende form har utspillet sin rolle, og «man heller ikke ny vin i gamle skindsekker.» Karl Seelaml. Okkupasjonen$ - Forts. fra s. 6. på n~rsk side - uten noen utviklet etterretningstjeneste måtte spørre seg om det samme. Når talen er om de Virkelige motiv.er for en politisk handling, vil ~visføringen støte på va:nslre- 11ghetel1 som ligger i kildenes egenart. Det er nødvendig å være klar over hvordan en administras.jon arbeider. Når en underordnet instans i skriftlig fonn utreder en sak som skal opp til avgjørelse på det høyeste plan, vil den helst holde seg til sakens konkrete fa.kta og frellllfor alt ikke oppta plassen jmed selvfølgeligheter. Moti'ver vli kunne anføres, men det er ikke sikkert at disse blir de endeug utslagsgivende. Det vil ofte hende' at nettopp de vesentlige momenter ved saken er selvfølgelige for alle som i øyeblikket behandler den og derfor ikke blir nevnt i dokumentene eller bareberød i samtaler. Kildegranskeren må være klar over at den historiske virkelighet har utspillet seg utenfor dokumentene, som er satt opp med øyeblikkelig praktiske formål for ØYe og ikke med tanke på fremtidige historikere. VURDERINGEN I NVRNBERG titude». Alle de kjensrljerninger som samlet måtte f0113!igge for den tyske ledelse, sannsynliggjør i sterk grad - nærmere er det vel ikke mulig å kom. me --' at Hitlers uttalelser i hans bekjente direktiv av 1. mars 1940 (sitert i ovennevnte skrift, s. 36) er uttrykk for hans virkelige motiver, ikke bare antyder påskudd. Med andre ord: Føreren skred til okkupasjornen av Norge for å avskjære vestmaktene far å glrøre det samme. Dette hovedmotiv, som er stillet OP1l. tørst, ble styrket ved at det også var andre militære fordeler å høste, fordeler som hans underordnede hadde pekt på meget tidlig uten at det resulterte i beslutnin.qer om aksjon. Hitler kunne være forbausende Sannferdig når det passet ham (jfr. «Mein Kamp!») Hen tenkte ikke som en vitenskapsmann som først og fremst søker etter biltdende bevis, men handlet ut fra det han selv kalte sin «intuisjon). At vestmaktee begynte å oppløse sitt ekspedisjonskorps etter Moskvafreden 1940, er uten betydnil'lg i denne sammenheng. - Dersom det kan føres bevis for at v.estj:na;ktene i april s. å. ga utvetydige ordre om at det ikke slrulle skrides til landgang på norsk territorium før tyskerne hadde gjorft det samme, er det likeledes uten betydning i denne sammenheng. Hitlers «intuisjon» hadde allerede satt den tyske krigsmaskin i gang. SKYLDEN ER EN ANNEN SAK (FoTts. Ira side 1.) sterkt nedsatt pris. H. G. FOLK og LAND Ansv. redaktør og utgiver: FINN BRUN KNUDSEN utkommer 1 Oslo Redaksjon: Telefon Ekspedisjon og kasse: Kierschowsgt. 5, Oslo Telefon Abonnementspriser: Kr pr. år, kr pr, halvår. Sverige, Danmark: kr pr. år, kr pr. halvår. Utlandet for Øvrig: kr pr. Ar, kr.-12.oo pr, halvar. I nøytralt omslag kr pr. år, kr pr. halvår. Løssalgspris : 40 øre Annonsepris : 32 Øre pr. millimeter over en spalte Bruk postgironr SambandstrYkkeriet Oslo