Øvelse Barents Rescue 2005

Transkript

1 Øvelse Barents Rescue ALARMØVELSE, 1. september 2005: SKIPSULYKKE I PORSANGERFJORDEN 2. FELTØVELSE, september 2005: SKIPSULYKKE I PORSANGERFJORDEN. (mandag-onsdag) KJEMISK ULYKKE I PORSANGER. (onsdag-torsdag) Foto: Deltagende organisasjoner Erfaringer fra helsetjenestens deltagelse Rapport fra Helse Nords prosjektorganisasjon. 1 Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Pingvinen ProsjektrapportHelseNordBarentsRescueversjon doc 1

2 Innledning - Bakgrunn Målsetting Det internasjonale aspektet Planleggingen Scenario Øvelsesforutsetninger Kompetanseoppbyggende tiltak Forberedelsesuke Evalueringsprosessen Gjennomføring av øvelsen Øvelsesledelsen DISTAFF Alarmøvelsen, 1. september Feltøvelsen 5.-8.september Sikkerheten Ledelse og koordinering av helseinnsatsen LV-sentral /Kommunehelsetjenesten Samhandling mellom Helse Nord og redningsledelsen (HRS Nord-Norge / LRS Vest-Finnmark Helse Nord RHF Kriseledelsen i Helse Finnmark HF Hammerfest sykehus Kirkenes sykehus Universitetssykehuset Nord-Norge Ambulansetjenesten og utrykningsstyrkene Media Samleplass I - Repvåg Samleplass II Banak Skadested Halkavarre, Flyulykke med kjemisk forurensing, sept Oppsummering Etterarbeidet - veien fremover Vedlegg...19 ProsjektrapportHelseNordBarentsRescueversjon doc 2

3 Forord Prosjektrapporten tar for seg hovedtrekkene i helsetjenestens deltagelse og erfaringer. For mer detaljert informasjon på de forskjellige områder der helsetjenesten deltok henvises det til evalueringsrapporten som i sin helhet er vedlagt. 1 Innledning - Bakgrunn Barents Rescue 2005 (BR05) september 2005 var planlagt på regjeringsnivå av nasjonene i Barentsområdet, og var en oppfølging av øvelse Barents Rescue 2001 (BR01) som ble arrangert i Sverige(9)(11)(12). DSB 1 fikk i oppgave å lede hele arbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ga Helse Nord i oppdrag å lede helsetjenestens planlegging. DSB skulle sammen med SHdir 2 gi oss bistand og veiledning (4) i arbeidet. Slike storskala øvelser anses av myndighetene i alle BEAC-landene 3 og mange organisasjoner som viktige både for å utvikle og teste beredskapen og for å styrke Barentssamarbeidet som sådant. Myndighetene har ved mange anledninger pekt på viktigheten av raskt å informere hverandre om hendelser, og om nødvendig raskt kunne mobilisere ressurser for å hjelpe hverandre ved ulike typer ulykker og kriser i dette området. Man ønsker å arbeide for at innsatsen ikke forsinkes av byråkratiske problemer og vansker med å krysse grensene. Siden området er stort og har begrensede og spredte ressurser kan noen ganger den nærmeste ressurs være i et annet land eller tilhøre dette. 1.1 Målsetting Det felles overordnede mål for øvelsen var å forenkle og forbedre kommunikasjon, koordinering og samarbeid mellom land og sivil-militære enheter, som kan bli involvert i kriser i Barentsregionen. Dette skal bidra til styrket beredskap og økt effektivitet i redningsarbeidet. Planleggingsprosessen var også ansett som et viktig felles mål. Helsetjenesten har hatt følgende tilleggsmål: Utvikle samarbeid med andre nasjoners helsetjeneste og legge grunnlaget for å videreutvikle det internasjonale arbeidet. Utvikle alle aspekter av helseberedskapen, øve aktuelt planverk, evaluere og forbedre helseberedskapen i øvelsesområdet. Øve medisinsk ledelse, kommunikasjon, koordinering og kontroll. Øve evakueringstjeneste, pasientdokumentasjon og aktuell logistikktjeneste i regionen. Legge til rette for samhandling med primærhelsetjenesten i alle faser av øvelsen. Legge til rette for psykososial krisehåndtering som tema under øvelsen. Øke kompetansen. 1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 Sosial- og helsedirektoratet 3 The Barents Euro-Arctic Council is forum for intergovernmental cooperation in the Barents Region. ProsjektrapportHelseNordBarentsRescueversjon doc 3

4 I tillegg hadde de enkelte helseinstitusjonene egne mål og ønsker. Øvelsen skulle gi helseforetaksgruppen realistiske utfordringer og bidra til å øke krisehåndteringsevnen i helseregionen. (4) 1.2 Det internasjonale aspektet På helsesiden deltok Sverige med Räddningsverkets feltsykehus og Russland med mobile medisinske team, eksempler på ressurser som kan bli satt inn ved store og langvarige hendelser. I tillegg deltok det nasjonale svenske ambulanseflyet (SNAM, boing-737) for transport av intensivpasienter over lengre avstander. 2 Planleggingen Prosjektorganisasjonen bestod av: Prosjekteier Styringsgruppe Helse Nord RHF Leder av styringsgruppen, spesialkonsulent Oddvar Larsen, Helse Nord RHF Medisinsk systemansvarlig for ambulanse- og nødmeldetjeneste Nina Hesselberg, Helse Nord RHF Fylkeslege Eystein Straume, Fylkesmannen i Finnmark Avdelingsoverlege Jan Due, Universitetssykehuset Nord-Norge HF Forsknings- og fagutviklingssjef Erik Fjeldstad, Helse Finnmark HF Rådgiver Leif Nordbotten, Sosial- og helsedirektoratet Fylkesberedskapssjef Henry Oskar Søderholm, Fylkemannen i Finnmark Prosjektgruppe Prosjektleder Olaf Jacobsen, Helse Nord RHF Medisinsk systemansvarlig for ambulanse- og nødmeldetjeneste Nina Hesselberg, Helse Nord RHF Overlege Raymond Teigen, Nordlandssykehuset HF Spesialsykepleier Gro Halvorsen, Helse Finnmark HF Spesialsykepleier Siw Paulsen, Helse Finnmark HF Informasjonsrådgiver Anne May Knudsen, Helse Nord RHF Beredskapsansvarlig Idar Langmyr, Porsanger kommune Kommunelege I Erik Langfeldt, Nordkapp Kommune Oversykepleier Jon Mathisen, Universitetssykehuset Nord-Norge HF Assosierte medlemmer: Spesialrådgiver Arnt Uchermann, Helse Nord RHF Direktør Egil Bovim, KoKom ProsjektrapportHelseNordBarentsRescueversjon doc 4

5 Helse Nord organiserte arbeidet som et prosjekt (15) med representanter fra kommunene, helseforetakene, Helse Nord, KoKom 4, Fylkeslegen i Finnmark, Fylkesmannen i Finnmark og SHdir. Formålet var å skaffe bred kompetanse til planleggingen, gjennomføringa, evalueringa og etterarbeidet, få nær kontakt med de ulike deltagende institusjoner og for å sikre intern informasjon. Prosjektet var ikke representert i den sentrale øvingsledelsen. Den sentrale øvingsledelsen hadde heller ikke representanter fra sentrale helsemyndigheter. Mye av forberedelsene gikk med til deltagelse i felles møter med andre norske og utenlandske organisasjoner. Øvelsen benyttet et militært konsept og en terminologi som var ukjent for helsevesenet(14). Både i forhold til det felles planleggingsarbeidet, evalueringsarbeidet og i forhold til arbeidet internt i de deltagende helsetjenester, forsøkte prosjektet å sørge for kontinuitet. Erfaringer fra Barents Rescue 2001 (2)(3) pekte på behovet for å bedre de internasjonale avtaler, kart og ressursoversikter for området. Dette ble videreført i planleggingsprosessen i form av møter med beredskapsansvarlige i Sverige, Finland og Russland. I planleggingsprosessen gjennomførte de deltagende institusjoner omfattende gjennomganger av egen beredskap, kurs, lokale øvelser og forbedringstiltak både av planverk og utstyr. Prosjektet baserte seg på helseforetakenes og kommunenes egne beslutninger om grad av deltagelse. DSB ga tidlig uttrykk for at helsetjenesten ikke hadde stor nok deltagelse i forhold til øvrige deltagere. Ut fra DSB sine råd og veiledning ble det skissert en viss størrelse og omfang på vår deltagelse og satt opp et budsjettforslag som vi senere i hovedsak har fulgt. Helsetjenestens deltagelse i feltøvelsen var planlagt til å være størst i de første 2 døgn. De andre sanitetsstyrkene skulle delta hele tiden. Prosjektkostnadene har til sammen vært på 1,2 mill. kr. Merkostnadene for Helse Nord ved øvelsen var på cirka 5 mill. kr. 2.1 Scenario Prosjektgruppen har forsøkt å sy sammen ønskene fra de deltagende helsetjenester til en helhetlig øvelse. Momentene fra helsetjenesten ble sammen med de øvrige øvelsesdeltagernes ønsker innarbeidet i en felles dreiebok der scenarioet ble beskrevet i tid og omfang. Dette var en utfordring som krevde mye tid. Det ble et kompromiss for å kunne gi trening for de fleste og med hensyn til sikkerhetsaspekter, økonomi og ut fra det man hadde til rådighet av skip, markører, osv. Hovedtrekkene i scenarioet informerte man hele tiden aktivt om, kun detaljene ble forsøkt holdt hemmelig. 2.2 Øvelsesforutsetninger Noen faktorer som virker inn på hvordan øvelsesdeltagere løser oppgavene: Innsatspersonellets og markørenes evne til å spille med. Forhåndsplanleggingen, forberedelsene, forhåndsplassering av deltagere. 4 Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap ProsjektrapportHelseNordBarentsRescueversjon doc 5

6 Måten øvelsen er lagt opp og informasjon om spillforutsetning til deltagerne. Øvelsesledelsen sine innspill og evne til å løse problemer. Ulik øvingskultur mellom etater og deltagere. Balansen mellom å spille med virkelige ressurser og med papirressurser. Begrensninger i bruk ressurser, manglende trygghet på å rekvirere ressurser: o Privathus og hytter. o Ytterligere ressurser fra det offentlige (helse, skoler osv). Helsevesenets evne til å øve begrenses av daglig beredskap og drift. 2.3 Kompetanseoppbyggende tiltak I forberedelsene til øvelsen ble det gjennomført lokale øvelser, trening, kurs, seminarer, beredskapsdager, møter og lignende med temaer som samarbeid, gjennomgang av beredskapsplaner og -rutiner, medisinsk utstyr, bekledning, mottak av store medevac, samband mv. (8) Prosjektet har bidratt til gjennomføringen av blant annet følgende emner på kurs/møter: 2 BEST-kurs 5 for å samtrene de lokale akuttmedisinske team i håndtering av skadde(5)(7)(13) deltagere på de praktiske øvelsene og deltagere på de teoretiske delene på hver av kursene. Debriefings-kurs i Honningsvåg. Over 100 deltagere.. Foredrag i Lakselv om krise og stressreaksjoner hos barn og ungdom. Ca. 100 deltagere. Bruk av NORHOSP 6 fra SHdir ( ) med deltagere. Helsevesenets representanter i LRS 7 og HRS 8, deres funksjon og forholdet mellom redningssentraler som overordnet myndighet i redningsaksjoner og AMK/sykehus(6). 2.4 Forberedelsesuke Siste uke før feltøvelsen etablerte prosjektgruppa seg i øvelsesområdet. 50 % av denne tiden gikk med til planlegging, samhandling og samarbeid med de andre organisasjonene og internasjonale deltagere. Det var et tett felles program med lange dager og lite tid til egen planlegging av helsetjenestens innsats. 2.5 Evalueringsprosessen Prosjektgruppa hadde 2 representanter i den sentrale evalueringsgruppa tidlig i planleggingsfase, disse har utarbeidet en evalueringsrapport for helsetjenestens aktiviteter i øvelsen som grunnlag for prosjektrapporten (10). 5 Bedre og Systematisk Traumebehandling 6 Norwegian Mobile Hospital and Disaster Unit, NORHOSP 7 Lokal redningssentral 8 Hovedredningssentralen ProsjektrapportHelseNordBarentsRescueversjon doc 6

7 Vi undervurderte nok behovet for ressurser til evaluering, og det burde ha vært klarere evalueringsopplegg for de deltagende helsetjenester. Et eksempel vil være tidspunkt for når skadde videresendes fra sampleplass og ankommer sykehus. 3 Gjennomføring av øvelsen 3.1 Øvelsesledelsen DISTAFF 9 Prosjektorganisasjonen deltok i DISTAFF for å: fullføre planleggingen sørge for forpleining for deltakerne opprette kontakt med og motta utenlandske deltagere og observatører følge opp dreieboka (incidentlista) og være motspillere for deltagerne ta høyde for stor grad av players action og bare gripe inn om nødvendig ivareta sikkerhet og bistå nødetatene ved eventuelle ulykker overvåke øvelsen, og løse problemer fortløpende I alarmøvelsen var HRS og nødetatenes ledere representert i det felles DISTAFFlokalet. Denne organiseringen burde vært opprettholdt under feltøvelsen. 3.2 Alarmøvelsen, 1. september Hovedtrekkene i scenarioet var det samme som i feltøvelsen, men med aspekt av mulig terror. Alarmøvelsen hadde fokus på varsling og informasjonsutveksling på det regionale, nasjonale og internasjonale nivå. Media- og pårørendespill ble arrangert til deltagende ledelseselement som hadde ønsket det. Det nye Regjeringens kriseråd ble aktivisert for første gang i en øvelse. For redningssentralene sin del fungerte ikke den internasjonale delen av øvelsen, prosedyrene ble ikke iverksatt (se hovedrapporten). For helse sin del ble målsetningen oppfylt. Imidlertid kunne kommunikasjonen mellom de ulike nivåene ha vært bedre, og man ble oppmerksomme på at media- og pårørendepresset ville vært større i reelle hendelser. Det var et ønske å prøve Nordisk helseberedskapsavtale. Alarmeringen til de nordiske land fungerte i hovedsak godt. Alarmøvelsen ga en mulighet for korrigering av kursen både for DISTAFF og deltagerne. Gjennomgangen av alarmøvelsen skjedde på videokonferanse dagen etter. Forbindelsen til Redningssentralen i Murmansk fungerte ikke. Mange av deltagerne ga uttrykk for å ha lært mye og at dette var nyttig, og det ble påpekt at slike øvelser med en avsluttende videokonferanse var enkle og billige å arrangere og burde gjøres oftere. 9 Directing Staff ProsjektrapportHelseNordBarentsRescueversjon doc 7

8 3.3 Feltøvelsen 5.-8.september Ca deltagere (fra alle etater, samt markører) var samlet i Porsangerområdet under feltøvelsen fra 5.-8.september. Scenarioet utløste en formidabel redningsaksjon der både lokale, nasjonale og internasjonale ressurser ble aktivert. Mange innsatsstyrker var forhåndsplassert i øvelsesområdet. Alarm - og utrykningsfasen ble derfor ikke realistisk. Øvelsen viste at det var mulig å mobilisere store ressurser, og den totale helseinnsatsen av norske og utenlandske feltstyrker i området er et realistisk eksempel på dette. 3.4 Sikkerheten Prosjektgruppen har helt fra starten av planleggingen prioritert sikkerheten og dette var også et overordnet mål for øvelsesledelsen. Særlig var sikkerheten for markørene satt i fokus ved måten disse ble evakuert på og måten man holdt oversikt over dem på. Deltagerne var på forhånd spesielt bedt om å prioritere sikkerheten. Ved reelle hendelser( no-play ) ble øvelsen stoppet. DISTAFF og innsatspersonellet bisto nødetatene og HRS. 3.5 Ledelse og koordinering av helseinnsatsen Hovedoppgaven var både å redde de skipbrudne og evakuere disse til land der videre undersøkelse, sortering og prioritering for behandling på stedet og transport til sykehus skulle foregå. Utførelsen av Triage 10 og praktiske forhold på samleplassene var viktige øvelsesmoment. Gjensidig varsling, informasjonsutveksling og avklaring av hvem som skulle ha ledelsen ble gjort. Ledelse, samhandling, prioritering, innsats på skadested, evakuering ga store utfordringer. I slike situasjoner er det mange ledelseselementer som kommer inn i bildet og det er viktig å ha klare kommandolinjer og tydelig kommunikasjon. Potensialet for bruk av e-post og intra/internett og SMS er tilstede, se evalueringsrapporten (10). 3.6 LV-sentral 11 /Kommunehelsetjenesten Kommunehelsetjenesten i Nordkapp deltok i felt i Repvåg begge de 2 første dagene med fagleder helse (FH) og store mengder helsepersonell. Kommunehelsetjenesten i Porsanger deltok med fagleder helse første formiddag og gjorde forberedelser på helsesenteret for å kunne ta imot en betydelig mengde pasienter i bygningsmassen der om nødvendig, men dette ble ikke spilt etter ønske fra dem selv. 10 Selection and categorization of the victims of a disaster with the view to appropriate treatment according to the degree of severity of illness or injury, and the availability of medical and transport facilities. Prehospital and Disaster Medicine, Disaster Terminology 11 Legevaktsentral ProsjektrapportHelseNordBarentsRescueversjon doc 8

9 Støtte fra nabokommunene ble simulert ved at noe personell fra noen av nabokommunene hadde meldt seg på forhånd og møtte opp 1-2 timer etter alarm i Repvåg og på Banak. 3.7 Samhandling mellom Helse Nord og redningsledelsen (HRS Nord- Norge / LRS Vest-Finnmark Evalueringsrapporten vektlegger: god kommunikasjon R-AMK og HRS mangelfull viderebefordring av info til AMK-Hammerfest mangelfull kommunikasjon mellom LRS og R-AMK etter at R-AMK overtok aksjonsledelsen godt samarbeid LRS HRS 3.8 Helse Nord RHF Helse Nord RHF var hovedkontaktpunktet mot nasjonale helsemyndigheter, og hadde også kontakt med foretaksledelsen i de involverte foretak. 3.9 Kriseledelsen i Helse Finnmark HF Kriseledelsen satt spredt rundt i fylket og kommuniserte via telematikk og e-post slik de gjør det daglige, og dette fungerte. Informasjon ut til de ansatte og de enkelte deler av sykehuset eller foretaket var en utfordring Hammerfest sykehus Lokal AMK (L-AMK) Hammerfest Primærmelding fra HRS kom til L-AMK. Lokale ressurser ble alarmert. Tidlig melding og rapport om behov for forsterkninger gikk til R-AMK og LRS. Det er av vesentlig betydning at katastrofeledelsen og AMK-sentralen har en felles forståelse av hvordan man skal kommunisere. Når den enkelte i AMK/katastrofeledelsen kommuniserer utad, er det viktig at de andre i kollegiet orienteres om hovedpoengene. Det ble gjort mange erfaringer, blant annet forsto man viktigheten av elektronisk dokumentasjon og arbeidsforhold i sentralen, for eksempel støyskjerming. Sentralen hadde god kontakt via mobiltelefon med Fagleder Helse (FH) og Operativ Leder Helse (OLH) på samleplass Katastrofeledelse. Det ble planlagt en betydelig opptrapping av virksomheten og man planla å be om forsterkninger. Informasjon til de ansatte var problematisk, da informasjonen ikke nådde fram til alle ledd i organisasjonen. ProsjektrapportHelseNordBarentsRescueversjon doc 9

10 I store ulykker som dette settes hele ledelsesapparatet på store prøver. Internt i AMK skal samarbeidet fungere, det skal fungere med katastrofeledelsen og kriseledelsen, man skal føre logg og holde hverandre oppdatert på hovedhendelsene og det skal føres oversikter over ressursene, pasientstrømmen mv. Dette er store utfordringer og da må både rutinene, planverket, utstyret, lokalene og kjennskapet til dette være i orden Katastrofemottak. Det tok en stund å få etablert katastrofemottaket, men det var klart i god tid før de 2 første pasientene ankom kl Sykehuset mottok totalt åtte pasienter. Det var problemer med registreringsarbeidet og oversikten over hvor pasientene var i sykehuset til enhver tid Kirkenes sykehus Lokal-AMK (L-AMK) Kirkenes Lokal-AMK-Kirkenes var aktiv i øvelsen under flyulykken med kjemisk forurensning. AMIS 12 ble brukt og fungerte utmerket mellom AMK og katastrofeledelsen. Tilgang til dette systemet for AMK-legen og mottakelsen kunne ha lettet informasjonsflyten. At dette var en kjemisk ulykke med nervegass var AMK-operatørene ikke forberedt på. Rutinene for kjemiske ulykker bør gjennomgåes både med tanke på arbeidet i forbindelse med skadestedet og med tanke på fare for kontaminering av ambulanser og sykehuset. På grunn av problemer overtok AMK-Hammerfest kl Reelle hendelser samtidig skapte også problemer. Kontakten fra AMK til FH og OLH på skadestedet foregikk på mobiltelefon blant annet på grunn av problemer med helseradiodekningen Universitetssykehuset Nord-Norge Regional-AMK (R-AMK)/ Katastrofeledelse - UNN. R-AMK overtok for L-AMK ca. kl første dag. Etter at R-AMK hadde overtatt ledelsen fra L-AMK, så gikk informasjonen i hovedsak mellom HRS og R-AMK. Kommunikasjonen mellom R-AMK, L-AMK, HRS og LRS er beskrevet i evalueringsrapporten, som viser til forbedringspotensialer. R-AMK opplevde som et problem at HRS ikke stilte tilstrekkelig transportkapasitet til disposisjon for pasientevakuering. R-AMK hadde hovedansvaret for kontakt mot de andre R-AMK-ene Ambulansetjenesten og utrykningsstyrkene. FH og OLH kunne i stor grad disponere innsatsstyrkene slik de ønsket. Ambulansepersonellet opplevde å ikke bli utnyttet godt nok som transport- og akuttmedisinsk 12 Akuttmedisinsk informasjonssystem ProsjektrapportHelseNordBarentsRescueversjon doc 10

11 ressurs. Ambulansene ble kun brukt mellom helikopterlandingsplass og samleplass for skadede. Ledelsen på helsesiden stod i stor grad fritt til å disponere innsatsstyrkene mellom samleplassene i Repvåg og på Banak Media Mediaaspektet var et hovedmoment for den sentrale øvelsesledelsen. Mange innspill ble gjort fra aktører som agerte pressefolk, til de fleste større institusjoner. Det var også mange reelle pressefolk i området. Noen institusjoner hadde pressekonferanser og mange la ut informasjon på sine nettsider Samleplass I - Repvåg De skipbrudne kom i puljer til ilandsettingsstedet for skadde og uskadde fra skipene og samleplass-i i Repvåg. Innsatsstyrkene der ble stilt overfor store utfordringer. I og med at området ligger utsatt til, påvirket dårlig vær i perioder innsatsen. Samleplass ble organisert sammen med politi. Skadestedsledelsen hadde tydelig orientering for innsatsstyrkene i starten. Det var godt samarbeid mellom Sivilforsvarets FIG-enheter og team fra Nordkapp. Etter hvert som team fra sykehus ankom, meldte de seg for FH og fikk tydelige ordrer. Helsepersonell burde vært bedre kjent med FIG-utstyret. Dag 1 ble det mottatt over 500 evakuerte, disse ble registrert, prioritert og det iverksatt eventuell nødvendig førstehjelp. Etter nødvendig stabilisering ble pasientene klargjort for videre transport. Det store antallet pasienter sammenholdt med plasseringen av teltene på en værutsatt samleplass gjorde dette til en nærmest uoverkommelig oppgave mht.: oversikt, planlegging og organisering organisering kontra pasientprioritering Dette resulterte i at deltagerne valgte å omorganisere seg 2. dag. Ledelsen kunne hatt bedre oversikt over: Skadede - pasientstrømmen Uskadede Innsatsstyrker Materiell Transportressurser Underveis kunne det ha vært en bedre klargjøring av linjene i den helsemessige ledelsen på stedet. Lokaliteter-Repvåg. Det var tilfredsstillende lokaliteter, men teltene ble satt opp i forkant. Garasjebygningen som ble brukt var for kald. Det var godt merkede telt, men dårlig merking ellers. ProsjektrapportHelseNordBarentsRescueversjon doc 11

12 Samband Helseradiodekningen i Repvågområdet er ikke god, noe som særlig gjorde kontakten med håndholdte radioer usikker. Det var dekning på bilmonterte radioer, men de ble i liten grad brukt. Improviseringer med bruk av mobiltelefon var nødvendig og fungerte. GSM var mest brukt mot L-AMK/R-AMK og det var noe kapasitetesproblemer. Forsyning ikke tilstrekkelig personell og utstyr ikke god nok etterforsyning Forpleining Sterk misnøye med mangel på mat og drikke, etterforsyning av mat og drikke fungerte heller ikke. Hele bespisningen sviktet i Repvåg til tross for forhåndsbestilling. Det var lang kjøretid til overnattingssteder. Registrering av forulykkede Politiets registrering av pasienter på samleplass fungerte godt. De nye skadelappene og prioriteringstaggene fungerte godt og de ble brukt på både skadde og uskadde. 1. dag ble lettere skadde registrert ute, mens 2. dag ble det gjort i teltene. Det ble en opphopning av pasienter på samleplassen pga. lav transportkapasitet. Koordinering og utnyttelse av transportressursene ble ikke gjort godt nok. Effektiviteten i helikoptertransporten kunne ha vært øket hvis de skadede hadde vært klargjort enda bedre før helikopterankomst. Bilambulansetjenesten ble ikke brukt til transport av pasienter ut fra Repvåg. Det var flere ambulanser i Lakselv ved øvelsestart enn i en reell situasjon? Somatisk ivaretakelse og behandling av skadde For mange komplekse skader ble gjenstand for altfor avansert behandling i Repvåg. Det var ikke kapasitet til å følge opp ustabile pasienter. Behandlingskapasiteten burde ha vært brukt på moderate skader og transportert disse til sykehus i tide for å berge dem. Psykososial ivaretakelse og behandling av forulykkede Psykiatrisk klinikk fikk sen alarm. Psyk team fra Psykiatrisk klinikk i Helse Finnmark ble stoppet av Fagleder (FH) Helse og Skadestedsleder (SKL) i Repvåg 1. dag til tross for at dette var forhåndsplanlagt og det var mannskapsmangel på samleplassen der. Bakgrunnen for dette synes å være både meningsforskjeller omkring slik innsats og at man snakket forbi hverandre. Men 2. dag ble psyk team brukt. De var godt merket og både innsatspersonell og skadede tok direkte kontakt. Det var etterspørsel etter disse tjenestene og de fikk relevante oppgaver. Det var mulig å iveksette funksjonelle tiltak. Psykososialt innsatsarbeid Psykososiale team tydelig behov allerede på skadestedsområdet kan innpasse innsatsen uten konflikt med øvrig innsats kan, i samarbeid med annet innsatspersonell, bidra til bedre organisering av og bedre kvalitet på arbeidet Debriefingsteamene viste seg å være nyttige. ProsjektrapportHelseNordBarentsRescueversjon doc 12

13 Evakuering Kjøreavstanden fra landsettingsplassen for de skipbrudne i Repvåg til Hammerfest lokalsykehus eller til Banak flyplass er omtrent den samme som fra Hamar til Oslo. Det ble lagt stor vekt på å evakuere forulykkede til samleplass og lite vekt på videre transport. Noe av dette skyldes øvelsesmessige forhold slik som at man stoppet evakueringsstrømmen i spillet. Det har ikke lykkes å skaffe noe totalbilde over antall pasienter og tidspunkt for evakuering fra Repvåg. Ambulansebåter i området og ambulanser i nabofylket var forberedt for å dra til området. Det er ukjent om båttransport med større skip var tilgjengelig. Det var godt med andre transportmidler som kunne ha vært brukt Samleplass II Banak Samleplass Banak - skadestedsledelsen Det var dårlig kommunikasjon mellom helseledelse og øvrige skadestedsledelse med uklar rolleavklaring, dårlige oppdateringer samt unødig støy i skadestedslederkommandoplass. Samleplass Banak faglig organisering helse: god intern kommunikasjon med alle på Banak ordrer ble drøftet og videreformidlet endte i gode løsninger Tidlig 1.dag ble det foretatt en fordeling av personell mellom Banak og Repvåg Det var velfungerende og aktiv FH. God kommunikasjon med teamlederne i sorteringsteltet. Forsøkt rekvirert ekstra personell fra andre deler av landet. De kommunale helsefasiliteter og andre lokaler ble også vurdert tatt i bruk. Samleplass Banak Samband FH-Banak brukte R-AMK som link til FH-Repvåg 1 dag, de fikk først direkte kontakt sent 2.dag. Det svenske og det norske feltsykehuset fikk sent samband, bud ble benyttet og etter hvert ble det gitt skriftlig rapport hver time. Det var hyppige infomøter på NORHOSP, forbilledlig jevnlig statusinfo til personellet. Det svenske feltsykehuset var delvis utelatt av informasjonsstrømmen. Intet samband med innkomne helikoptre. Samleplass Banak registrering Pasientene ble straks brakt til sorteringstelt som var godt organisert og bemannet, vekselvis med utrykningsteam fra Hammerfest, Tromsø, Bodø, Hålogalandsykehuset, Helgelandsykehuset og Kirkenes samt sanitetspersonell fra Sivilforsvaret. Det var ledet av sivilforsvaret. Man hadde godt samarbeid med politi om registrering. Samleplass Banak Svensk feltsykehus Det var meget velorganisert med klare behandlingsmål, effektiv etablering og det fungerte godt som behandlingssted. Russisk team deltok en stund her. Godt samarbeid blant helsepersonellet. Samleplass Banak NORHOSP ProsjektrapportHelseNordBarentsRescueversjon doc 13

14 Man hadde kapasitet til å etablere en operasjonsstue og en pleieavdeling for inntil 50 pasienter. Dette ble bemannet med en kirurgisk avdeling fra UNN. Man fikk se at det går an å sette inn en hel samkjørt kirurgisk avdeling og få dette til å fungere. Personell og utstyr fungerte godt, klar og tydelig ledelse. NORHOSP bestod i dette tilfelle av en pleieenhet og en forbruksenhet fra SHdir samt deler av en kirurgisk enhet fra Nordreisa (Medikamenter og infusjoner må tas med i tillegg.). Man hadde til stede personell med erfaring og kunnskaper på området til koordinering og støtte for etablering og drift. Det tar noe tid totalt å få på plass slike feltsykehus og de er derfor mer egnet der man har noe tid på seg (10-12 timer). Overføringsverdien kan for eksempel være i forhold til ulykker på Svalbard. Både det norske og det svenske feltsykehuset ble en godt integrert del av samleplass II Banak. Feltsykehusene fungerte som en buffer for sykehusene i området. Samleplass Banak Russiske helsepersonellressurser De var under ledelse av det svenske feltsykehuset, men en russisk anestesilege deltok på det norske feltsykehuset. Noe språkproblemer til tross for tolk. Boing 737 Medevac. Svenska Nationella Ambulansflyget, SNAM. Dette er en nasjonal svensk nasjonal ressurs som kan være klar i løpet av 6 timer. Dette nye konseptet ble benyttet for første gang her og det bestod av 6 intensivbårer + 6 bårer for mindre alvorlige skader samt plass for 23 lettere skadde eller pårørende. Bemanninga bestod av 7 leger og 11 sykepleiere. Velordnet med avansert medisinsk utstyr, velkvalifisert bemanning og med klar ledelse. 1. transport gikk til Tromsø med 11 hardt skadde som ble tatt hånd om av personell fra UNN, 2. transport med skadede gikk til Luleå, realistisk deltagelse av SASbakkepersonell alle 3 steder. De fikk mye verdifull erfaring. Det var et godt og velfungerende samarbeid med norske helsetjeneste både i Banak og Tromsø Skadested Halkavarre, Flyulykke med kjemisk forurensing, sept. Dette var 3. og 4. dag av feltøvelsen hvor det var en generell øvelsestretthet. Starten på den kjemiske ulykka med simulering av symptomer fra innsatspersonellet og indikasjoner av nervegass på påvisningspapir ga på en realistisk måte aktørene en mulighet til å forstå den fare de stod overfor. Den kjemisk forurensningen viste seg å være nervegass. Norsk og svensk dekontamineringsenhet deltok. Skadestedsledelsen Skadestedsledelsen etablerte KO i sikkert område. Skadested Halkavarre faglig organisering helse FH og OLH på skadestedet ble ikke dømt ut som kontaminerte til tross for at de var i forurenset område. Det var generelt spilltekniske problemer mht vurdering av kontaminering eller ikke. Det var ikke kontakt fra skadestedet tilbake til SKL-KO. Det ble opprettet ny helseledelse fra sivilforsvaret i sikker sone, de 2 helseledelsene visste ikke om hverandre. FH/OLH i sikker sone hadde kontakt med SKL-KO, mens FH/OLH i uren sone hadde kontakt med AMK-Kirkenes. ProsjektrapportHelseNordBarentsRescueversjon doc 14

15 Dette viser at kjemiske ulykker er vanskelig å øve godt på. Skadested Halkavarre Samband Det var ikke dekning på håndradio i området. FH som overtok og helseledelsen i KO hadde meget begrenset kommunikasjon, de brukte forskjellige radiokanaler. Skadested Halkavarre sikkerhet Det tok tid før det ble erkjent kjemisk forurensning, trafikken inn i området ble forurenset. Etter hvert ble det etablert en sikkerhetssone. Korrigerende tiltak ble satt i verk 2. dag. Kontaminerte kjøretøy ble etter hvert brent i det forurenset område. Skadested Halkavarre dekontamineringsinnsats Dette ble utført av Sivilforsvaret og Räddningsvärket, de samarbeidet godt. I en reell situasjon kunne nok personell fra HF-ene 13 også ha deltatt: 1.dag: kom sent i gang, men fungerte godt, manglet overordnet ledelse sykepleier; sorteringsleder på uren side lege fra sivilforsvaret; sorteringsleder på ren side registrert i ventetelt på ren side godt samarbeid med politiet fungerte godt med god kapasitet 2.dag: omorganisert og forflyttet politi raskt på stedet opprigging allerede i løpet av 30 min. Behov for psykososial ivaretakelse av forulykkede ble formidlet til AMK-Kirkenes Markørtjenesten ( Role players ) Dette var en imponerende tjeneste, godt sminket og opplært. Det var som forventet mye venting og det viste seg å ikke være tilfredsstillende med mat og drikke til markørene. Noen markører hadde opplevd tøffe forhold under ilandsettingen fra havaristene Øvelsens varighet Feltøvelsen varte i 4 dager pluss alarmøvelsen, dette ga gode muligheter til å øve, korrigere og øve om igjen. 4 Oppsummering Det ble gjort en systematisk gjennomgang av beredskapen på ulike nivå og områder, samt en betydelig kompetanseoppbygging i forbindelse med øvelsen. 13 HF (Helseforetak) ProsjektrapportHelseNordBarentsRescueversjon doc 15

16 Hovedtrekkene i forutsetningene og begrensningene i øvelsen og i selve spillet kunne både ha vært bedre formidlet ut til den enkelte spiller og det enkelte ledelseselement. På noen områder kunne deltagelsen i virkeligheten ha vært større og annerledes. På den annen side ble det realistisk det som skjedde under øvelsen og den var nok slik den kunne ha vært under visse gitte omstendigheter. En godt fungerende logistikk er svært viktig i situasjoner som dette. I Repvåg ville en egen fremskutt, felles øvelsesledelse med myndighet til å ta avgjørelser kunne bistått innsatsmannskapene med løsning av de problemer som var ekstra utfordrende. Dette kunne ha gitt deltagerne en trygghet ved at de der og da kunne få klarert ressurser som de ønsket å rekvirere. Deltagerne, observatørene, DISTAFF, de besøkende og resten av planleggingsorganisasjonen har gitt uttrykk for overveiende positive erfaringer fra øvelsen(1)(14). Den ble ansett som nyttig og ga mange muligheter for trening og læring, både hos den enkelte, hos grupper og hos organisasjonene. Prosjektgruppa mener at øvelser både i små og i stor skala bør gjennomføres regelmessig. Planverket må kontinuerlig bearbeides. For mange var dette den første erfaring fra større og langvarige hendelser. De ulike delene av scenarioet ga både praktisk trening og mental forberedelse til å møte hendelser som måtte komme i fremtiden. Kontaktene som ble knyttet med andre planleggere, deltagere og observatører anses som vesentlig i det videre arbeidet med å utvikle beredskapen i regionen i tiden fremover. Det var til dels store forskjeller i kultur, fagspråk og forståelse av akutt- og katastrofemedisin under planlegginga. Spektret av utfordringer og problemer som man så under øvelsen, var slik man kan se det i virkelige situasjoner også. Man må tenke annerledes i slike masseskadesituasjoner med lange avstander, rask SAR 14, triage i alle henseende og enkle førstehjelps- og akuttmedisinske tiltak blir ekstremt viktig. Lokale ressurser fra kommunehelsetjenesten, lokalbefolkningen og lokale hytter og hus kunne ha vært brukt i enda større grad. Mobiltelefon ble brukt i utstrakt omfang på grunn av forskjellige problemer med helseradioene. I tilsvarende store ulykker i virkeligheten er det usikkert å lite på dette i for stor grad. Kommunikasjonen i slike områder er ofte usikker og man må improvisere. De nye skadelappene og prioriteringstaggene fungerte stort sett godt, og en kort evaluering av disse ble sendt til SHdir og Justisdepartementet straks etter øvelsen. Noen erfaringer som ble gjort, gjelder mer for øvelser, mens de fleste har overføringsverdi til reelle hendelser. Øvelsens varighet la til rette for omorganisering, dette skjedde underveis og ga nyttig lærdom. Bruk av større båter til evakuering til Hammerfest og evt. videre til Tromsø kan i reelle situasjoner være et godt alternativ, medisinske team kan settes ombord. Det var gjort betydelige forberedelse med opprigging av utstyr på forhånd og fremmøte i Repvåg og Banak. Forberedelsene bidro til mindre eksponering av markører for vær og vind i Repvåg. Men en ting er forberedelser, en annen ting er å gjennomføre en redningsaksjon. 14 Search and Rescue ProsjektrapportHelseNordBarentsRescueversjon doc 16

17 I reelle situasjoner må man være forberedt på at mange skadede ikke klarer seg, på manglende ressurser til beskyttelse mot klima, lite personell og transportkapasitet. Det ble lagt stor vekt på å evakuere forulykkede til samleplass og lite vekt på videre transport. Noe av dette skyldes øvelsesmessige forhold slik som at man stoppet evakueringsstrømmen i spillet. Det har ikke lykkes å skaffe noe totalbilde over antall pasienter og tidspunkt for evakuering fra Repvåg. Det var en lærerik øvelse selv om ikke alle erfaringer kan overføres helt til reelle situasjoner så kan dette bidra til direkte eller indirekte forbedret beredskap. De forskjellige instanser jobbet en del parallelt, samvirket mellom dem kunne vært bedre. Man fikk et godt bilde på hvordan redningstjenesten kan fungere. Det internasjonale samarbeidet ble testet og fungerte. De helsemessige resultater ble bestemt av både egen og andres innsats. Målsettingene ble i stor grad oppnådd. 5 Etterarbeidet - veien fremover Det har vært holdt mange oppsummeringsmøter i Helse Nord, i alle de andre deltagende helsetjenester og sammen med andre organisasjoner. Spesielt kan nevnes samarbeidsmøte mellom Hovedredningssentralen Nord Norge (HRS), Vestfinnmark Politidistrikt, Helse Nord, Regional AMK, AMK Hammerfest, AMK Kirkenes og 330 skv. Banak. Helse Nord arbeider også med å ferdigstille en video for bruk i undervisning mv. For å diskutere og videreformidle erfaringene fra øvelsen og få tilbakemeldinger på arbeidet, har Helse Nord planlagt og gjennomført deltagelse på en rekke arrangementer med foredrag. Noen av disse er: Informasjonsforum for sykehus - Høstkonferansen 2005 Planleggingsgruppe for helsetjenestens deltagelse i Øvelse Oslo 2006 Den nasjonale helseberedskapskonferansen 2006 Internasjonale konferanser i London og Arkangelsk Det regionale kontaktutvalget for helseberedskap i Helse Nord. Noen av de områder som man foreslår å arbeide videre med er: Rullerende papirøvelse med deltagelse fra HRS/LRS-ene, AMK-ene og andre sentrale aktører. Ledelsestrening for krise/katastrofeledelsene i HF-ene. Opplæring og trening i operativ og faglig ledelse av helsetjenesten på skadested. Registrering av pasienter, dokumentasjon og bruk av telemedisinsk teknikker for overføring av informasjon fra skadeområdet samt videre overføring av skadelappnummeret og andre prehospitale opplysningene fra skadelappene og prehospitale journaler til sykehusene pasientdatasystemer. Utvikling av kompetanse og beredskap mht. kjemiske ulykker. Noe av dette kan være mulige e-læringsopplegg. ProsjektrapportHelseNordBarentsRescueversjon doc 17

18 Referanser: (1) Telefonisk spørrerunde straks etter hoveddelen av øvelsen. (2) Statens strålevern, StrålevernInfo ISSN X. (3) Övelse Barents Rescue (4) Styringsdokument for Helse Nord RHF (5) (6) Braut, Geir Sverre, Statens Helsetilsyn. Helsetenesta i redningstenesta, ansvar, roller og samordning. ingsteneste_november2004gsb.ppt (7) Brinchmann-Hansen, Åse. Wisborg, Torben. Brattebø, Guttorm. Simulering - en god metode i legers videre- og etterutdanning. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: (8) Øivind Ekeberg Ekeberg. Øivind. Kriseintervensjon etter katastrofer. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: (9) Douglas Dérans, Peder Beausang, m.fl. BARENTS RESCUE 2001, UTVÄRDERING. ISSN April (10) Halvorsen, Gro, Helse Finnmark, Bovim, Egil KoKom (Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Helsetjenesten) Evalueringsrapport for helsetjenestens aktiviteter i øvelsen. (11) (12) BARENTS EURO-ARCTIC 10 YEAR ANNIVERSARY ASSESSMENT REPORT (13) Brinchmann-Hansen, Åse. Wisborg, Torben. Brattebø, Guttorm. Simulering en god metode i legers videre- og etterutdanning. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 16, 2004; 124: (14) (15) Projektplan for helsetjenestens deltagelse i Øvelse Barents Rescue Helse Nord RHF rev ProsjektrapportHelseNordBarentsRescueversjon doc 18

19 6 Vedlegg Halvorsen, Gro, Helse Finnmark, Bovim, Egil KoKom (Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Helsetjenesten) Evalueringsrapport for helsetjenestens aktiviteter i øvelsen. Prosjektplan Øvelse Barents Rescue 2005, Helse Nord RHF. ProsjektrapportHelseNordBarentsRescueversjon doc 19