Fellestjenester. Kvalitetsrapport 2011 Plan Dato Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 1

Transkript

1 Fellestjenester Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 Dato Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 1

2 OM KVALITETSARBEIDET VED FELLESTJENESTENE Kunsthøgskolen har satt konkrete mål for å styrke og tydeliggjøre det faglige fokus - både i utviklingen, i undervisningen og i formidlingen av fagene. Kvalitetsarbeid som arbeidsform handler om å ha gode rutiner og bred deltakelse for å nå disse målene. Det handler om å lytte til studenter, til de ansatte og til eksternes syn, og om å ha rutiner og beslutningsprosesser som sikrer at våre valg og prioriteringer er basert på faglige vurderinger. Gjennom dette arbeid innfrir vi samtidig krav som departement og NOKUT stiller til alle universiteter og høgskoler. Direktør leder kvalitetsarbeidet ved fellestjenestene. "Kvalitetsrapport og plan" er en sentral brikke i kvalitetsarbeidet. I den oppsummerer direktør fellestjenestenes viktigste styrker og utfordringer. Direktør sørger for (i samarbeid med seksjonssjefer) å legge opp møteplaner for fellestjenestene gjennom hele året. De vesentligste punkt som inngår i kvalitetsrapporten tas opp på disse møtene. Grunnlag for diskusjonene er bl.a. studentundersøkelsen og tilbakemeldinger fra læringsmiljøutvalget. De gjennomgående spørsmål som besvares er: Hvilke prosesser fungerer bra - hvordan fungerer ressursfordelingen til avdelingene? Hva er den vesentligste utfordringen for å bedre kvaliteten/nå målene? Hva planlegges for å opprettholde/styrke kvaliteten? Kvalitetsrapport og plan leveres sammen med det årlige budsjettforslaget. FRIST 10. oktober INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Innledning - kort oppsummering Utdanning Studietilbud Kvalitet i utdanningen Internasjonalt utdanningssamarbeid Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Stipendiater Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Formidling og samfunnskontakt Formidling Samfunnsutvikling, innovasjon og verdiskaping Styring og ressursforvaltning Virksomhetsstyring Menneskelige ressurser, HR Økonomiforvaltning Samarbeid og arbeidsdeling Budsjettprioriteringer (2013) Forsidebilde: TEKST /fotograf Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 2

3 0. Innledning - kort oppsummering Oppnådde resultat i 2011 Samlokalisering av Kunsthøgskolen er gjennomført Vi er etablert på Seilduken med nye hensiktsmessige lokaler og moderne utstyr Intern evaluering/gjennomgang av nybygget er gjennomført og justeringer påbegynt. Det er gjennomført et omfattende HMS-arbeid i tilknytting til verkstedene Overgang fra analog til digital registrering av søkere til studiene. Gjennomført ny faglig organisering og tilsatt 5 nye dekaner. Avlevert arkivene etter SHKS, avsluttet gammelt arkivsystem (Modulink) og innført digitalt arkiv (ephorte), Nytt Galleri nye arealer Vesentligste utfordringer i 2012 Styrke intern kommunikasjon Arbeide med å videreutvikle den felles kulturelle plattform Utnytte potensialet som ligger i samlokalisering (timeplanlegging, galleri- og verkstedsdrift, administrative fellesfunksjoner) Utnytte den nye teknologien/utstyret på verkstedene Økonomiske utfordringer som følge av overgang fra utviklings- til driftsfase, herunder oppfølging av evalueringen av byggetrinn 2. Tilpasse og dimensjonere administrativ støtte til ny faglig organisering Videreføre arbeidet med bygningsmessige tilpasninger, herunder løse utfordringer knyttet til Kunstakademiets plassproblemer Gjennomføre og få gevinst av planlagte SAK-prosjekt: Administrative prosesser (innkjøp, timelønnsprosess, internkontroll mm). Påvirke utformingen av vitenarkiv (BRAGE) og CRISTIN (FoU/KU rapporteringssystemet for UH-sektoren) så det tilpasses kunstnerisk utviklingsarbeid Oppdatering av kvalitetssikringssystemet Støtte fagavdelingenes arbeid med kvalifikasjonsrammeverkprosessene Arkiv: Utvikle bevarings- og kassasjonsplan, registrere alle personalmapper i ephorte, fortsette avleveringer fra de "gamle" skolene Effektivisere energiforbruket gjennom ENØK-tiltak. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 3

4 1. Utdanning Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. 1.1 Studietilbud Høyskolen skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Rekruttering Kunsthøgskolen skal gjennom rekrutteringen nå de fremste talentene og aktivt sikre mangfold i søkermassen. Potensielle søkere skal få god informasjon om Kunsthøgskolen og om hvert enkelt fagområde. Søkere skal vurderes ut i fra fastsatte kriterier for det enkelte studieprogram. Kunsthøgskolens samlede studentmasse skal reflektere en variert og allsidig bakgrunn og et bredt nasjonalt og internasjonalt mangfold. Rapport 2011 Markedsføring Utvikling av nettsiden og styrking av bemanning på kommunikasjon i 2011 har bidratt til økt synlighet av våre studietilbud. Tilstedeværelse i sosiale medier som Facebook og Twitter har også bidratt til økt synlighet og dialog. Ressurser på Kommunikasjon er øremerket hver sine avdelinger, dette har bidratt til tettere oppfølging og mer oppdatert innhold på nettsiden. Utfordringer: Det blir vanskelig å opprettholde kvaliteten på god informasjon til potensielle søkere om det enkelte studieprogram hvis ikke bemanningen som kommunikasjon har i dag opprettholdes også i Det er også kritisk at det avsettes midler til engelsk oversetting for å nå internasjonale søkere. Opptaksprosessen Jevnt over bra søkertall, særlig BA kunstfag hadde en fin økning. Tidsbesparing med elektronisk søknad og portefølje og framvisning på storskjerm for de visuelle fagene. Hyppige opptaksmøter har bedret kommunikasjonen mellom studiekonsulentene på de forskjellige avdelingene, vi lærer av hverandre Den vesentligste utfordring er fortsatt innfasing elektronisk søknadsprosess. Vi må tilpasse utprøving av nye muligheter/forenklinger i forhold til de forventninger de faglige opptakskomiteene har til støtte. Kan scenekunst forenkle sine rutiner uten at det går utover kvaliteten? Dagens omstendelige prosess krever mye ressurser. Plan 2012 SøknadsWeb - videreføre arbeidet med overgang til digital søknad. Vi må gi enda bedre informasjon om opptakene via khio.no Arbeid med oversettelse til engelsk skal intensiveres. Nøkkeltall Kvalifiserte søkere pr studieplass mål 2012 BA jazzdans 23,5 18,8 30,4 18,3 BA klassisk ballett 5,8 5,2 7,7 8,3 BA moderne dans og samtidsdans 26,6 22,6 34,4 27,5 MA Koreografi 6,3 7,7 PPU i dans/teater 2 1 2,5 1,7 Sum Balletthøgskolen 12,3 10,4 15,6 11,8 BA Interiørarkitektur og møbeldesign 8,5 8,1 6,1 7,2 BA Klær og kostyme 6,9 4,6 5,7 6,8 BA Visuell kommunikasjon 9,6 9,9 6,4 7,6 Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 4

5 MA Design 2 2,6 3,5 2 Sum Design 6 5,9 5,2 5,4 BA Billedkunst - kunstakademiet 19,9 19,3 19,9 21,1 MA Billedkunst - kunstakademiet 5,2 5,4 5 5,2 Sum Kunstakademiet 12,5 12,4 12,4 13,2 BA Kunstfag 3,1 3,4 3,4 4,8 MA Kunstfag 1,6 1,8 2,1 2,3 Sum Kunstfag 2,4 2,7 2,8 3,8 Årsstudium opera 8, årig operastudium på BA-nivå 5,5 7 4,8 MA Opera 2,8 3,8 4,3 5,4 Sum Operahøgskolen 5,8 6,8 6,1 6,7 BA Skuespiller 67,1 70,9 69,4 67,5 Påbygging skuespiller 3,9 1,9 2,5 BA Regi 38,7 MA Regi 1,3 Sum Teaterhøgskolen 49,2 32,1 31,5 29,8 Total 10,8 10,4 11,4 9,8 Studieportefølje Studiene skal gi høy kunst- og designfaglig kompetanse. Studiene skal kvalifisere studentene til å møte profesjonsnivået. Masterstudiene skal gi kunstnerisk kompetanse på høyeste nivå og kvalifisere til opptak i Det nasjonale programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid eller relevante doktorgradsprogrammer. Rapport 2011 se pkt 1.2 Kvalitet i utdanningen Plan 2012 Studieseksjonen skal tilrettelegge for utvikle studieporteføljen Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanningstilbudet skal aktivt bidra til profesjonenes kompetanseutvikling. Rapport 2011 God intern kommunikasjon (via rutiner) ang. faglig innhold. Møter med fagorganisasjoner gir retning for EVU-arbeidet. Flere avdelinger melder om ønske om fagkonferanser og seminar, sammen med fagorganisasjoner og arbeidslivet. Det er krevende å yte administrativ støtte for et område som ikke prioriteres høyt av avdelingene. Møter med faglige organisasjoner følges ikke så godt opp som det kunne vært gjort, eks. NoDa, NBK, NIL. Etter- og videreutdanningstilbudet skal gå i null eller pluss. Evt. underskudd må dekkes av avdelingene. Plan 2012 Hva planlegges for å opprettholde/styrke kvaliteten? Åpne foredrag og teoriundervisning innen visuell kunst. Teaterfestival og -symposium. EU-nettverk opprettet innen scenekunst. Planlegger fagseminarer innen design, dans, teater, i samarbeid med fagorganisasjoner og arbeidsliv. Oversikt over EVU-aktiviteter Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 5

6 Styringsparameter Resultat 2010 Resultat 2011 Ambisjonsnivå 2012 Tema Volum Tema Volum Tema Balletthøgskolen -Sommerkurs i ballett -Samtidsdans, Eugenia Estévez 2 kurs á 1 uke Design -Boktrykk 2 kurs á 18 t. -Strikking for industri 1 kurs á 1 uke -PPU - vurdering og veiledning - Sommerskole, 2 uker i august -Seminar med Grafill -Åpne designseminar Kunstakademiet Kunstfag Operahøgskolen Teaterhøgskolen Total antall EVU aktiviteter -Det reaktive maleri -Aktmodellér, -Hotweek -World Wide Weaving -Kolde nåle, oa. -Fra dramatisk tekst til scenisk tegnspråk 16 t. -Kunsthistorie med Stian Grøgaard, -10 Best Westerns 8 sem., 1 kurs á 75 t. 10 st.p. 3 pers. -Tegneseminar, -Kunst og hverdag i kunstfagbevegelser, -Currency Think Tank. -Kunstteoriseminar -The breathing performer. -SOURCING WITHIN. -Art & Business sem á 10 t. -Oppfølging av NBK-møte -Teoriseminarer 6 sem -Åpne kunstfagseminar -Oppfølging av NKmøte 3 kurs á 1 uke -Scenisk videreutdanning -Teaterfestival -Teatersymposium Risikovurdering 1.1. Studier Risiko Sannsynlighet Konsekvens Hvis vi ikke har gode nok hjemmesider på engelsk risikerer vi å miste gode søkere Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 6

7 1.2 Kvalitet i utdanningen Høyskolen skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Undervisningen Studieplaner og emnebeskrivelser skal utformes slik at læringsmål, innhold og vurderingskriterier er tydelige. Undervisningen skal være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid eller forskning. Undervisningen skal gi studentene rom for individuell faglig utvikling. Det skal være fortløpende vurderinger som sikrer studentenes læringsutbytte. Studentene skal gjennomføre sine studier på normert tid. Rapport 2011 Kvalifikasjonsrammeverk I 2010 ble arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket startet opp. Det ble laget fellers maler (med veiledere) for studieplanene og arbeidet med revidering av eksisterende studieplaner ble igangsatt. Flere av avdelingene har kommet godt i gang med dette arbeidet, mens andre fremdeles er i oppstartfasen. Det er en utfordring å gi nok administrativ støtte til avdelingene i denne prosessen. Det har blant annet vært behov for økt støtte til å koordinere arbeidet med studieplanrevisjonene ved enkelte avdelinger. Emneevalueringer En gjennomgang viser at prosessbeskrivelsene for emnevalueringene ikke er i tråd med praksis ved alle avdelinger, og at det ved enkelte avdelinger ikke foreligger en god nok praksis. Der hvor dette er et problem er det er satt i gang et arbeid med å etablere gode og gjennomsiktige prosesser i forbindelse med evaluering av emnene. Plan 2012 Hva planlegges for å opprettholde/styrke kvaliteten? Kvalifikasjonsrammeverk I 2012 skal alle avdelingene ha avsluttet arbeidet med studieplanrevisjonene/ implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket. Fullføringen av implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket er den viktigste satsingen i Ved behov bør det derfor kanaliseres ekstra ressurser til dette arbeidet slik at prosessen kan bli et godt samarbeid mellom avdelingene og administrasjonen. Emneevalueringer Det skal være samsvar mellom prosessbeskrivelser og faktisk arbeid med emneevalueringer. Det er planer om å påbegynne arbeidet med å publisere studieplanene på web. De felles malene som ble ferdigstilt i 2010 er tilrettelagt for dette. Læringsmiljøet Læringsmiljøutvalget - Studentundersøkelsen I 2011 har Læringsmiljøutvalget laget en ny læringsmiljøundersøkelse for studentene. Undersøkelsen ble lagt opp etter de mål som er formulert for studiet og læringsmiljøet i kvalitetssystemet, slik at spørringen reflekterer Kunsthøgskolens målformuleringer. Kommunikasjon og samarbeid Det skal legges til rette for medbestemmelse og god kommunikasjon og informasjonsflyt mellom ansatte, studenter og ledelse på kunsthøgskolen. Det skal være kanaler som sikrer at alle blir hørt i saker som påvirker arbeidsplasser og studiehverdagen. Det skal stimuleres til samhandling, medbestemmelse og meningsutveksling i formelle og uformelle møteplasser for å bidra til et godt læringsmiljø. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 7

8 Rapport 2011 I studentundersøkelsen 2011 etterlyser studentene en helhetlig informasjonsplattform, fagansatte etterlyser også bedre verktøy for å kommunisere raskt og direkte med studentene. Intern kommunikasjon generelt og intranettet spesielt har et enormt forbedringspotensial. I kommunikasjonsstrategien for er opprusting og kvalitetsheving av verktøy for intern kommunikasjon et satsingsområde. Det kreves ekstra midler for å gjennomføre et stort prosjekt for å sikre god intern kommunikasjon og informasjonsflyt. Førstelinjen (resepsjonen) har også en stor rolle i informasjonsflyten mellom student og faglærer og har også ansvar for oppbevaring av studiemateriell og studentarbeider. Bemanning av servicetorget med IT-personell hver dag fra og med Drift personell fra har ført til betydelig bedring og forenkling av kommunikasjonen mellom studenter og Drift/IT. Plan 2012 Hva planlegges for å opprettholde/styrke kvaliteten? Informasjonen om ansatte som ligger ute på skal oppdateres slik at en for hver ansatt (både faglig og administrativ) kan se hva de jobber med, hvilken avdeling/seksjon de er tilknyttet og hvor de har kontor/arbeidsplass, samt e-postadresse og telefonnummer. Helse, miljø og sikkerhet Kunsthøgskolen skal ha et åpent og inkluderende læringsmiljø og legge til rette for studenter og ansatte med spesielle behov. Det skal være nulltoleranse for trakassering og mobbing. Det skal foreligge sikkerhetsinstrukser for alle verksteder. Det skal foreligge retningslinjer for etikk og for mobbing. Ansatte og studenter skal ha god kjennskap til relevante HMS forhold og til hvordan brudd på retningslinjer skal rapporteres. Rapport 2011 Studentundersøkelsen viser at studentene ikke vet hvordan de skal gå frem for å varsle om forhold knyttet til etikk, mobbing og HMS-problemstillinger. Det er nå etablert en FAQ på nett som gir bedre informasjon om dette. Ved Kunsthøgskolen benyttes en rekke prosesser som innbefatter bruk av farlige stoffer. Arbeidet med identifisering av disse er prioritert. Systemer for oppbevaring er betydelig forbedret med flyttingen til nye lokaler. På de fleste områder er det etablert gode avtrekk. På dette området gjenstår imidlertid en del arbeid. Dette vil være avhengig av budsjettmessig prioritering i 2012 og senere. Sikkerhetsinstrukser er på plass. Plan 2012 Retningslinjer for varsling skal inngå i "Studenthåndboken" for Elektronisk kartblad for kjemikalier skal etableres. Lokaler, verksteder og utstyr Undervisningslokaler, verksteder og utstyr skal utvikles i henhold til faglige behov. Kunsthøgskolens ressurser skal i prinsippet være tilgjengelige for samtlige studenter og ansatte. Rapport 2011 Med unntak av noen eldre maskiner på Grafikk/Lito er maskinparken på samtlige verksteder i byggetrinn 2 nye, og tilfredsstiller alle krav til sikkerhet og miljø. Maskinparken på de ulike verkstedene er spesifisert og utviklet i nært samarbeid med de respektive fagmiljøene. Med noen unntak vil man bygge videre på den teknologien som ble lagt til grunn under innkjøpsprosessen Maskinparken og da spesielt innenfor det avanserte elektroniske feltet i byggetrinn 1 ( Lyd/Lys 2003) er ustabil og vil bli gjenstand for utskifting i løpet av en 3-års periode. En stor utfordring er at Post- og teletilsynet fra skifter frekvenser på alle tråløse mikrofoner, som vil påføre Kunsthøgskolen en kostnad på ca Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 8

9 For å sikre tilgang til arbeidsplasser og verksteder er skolen åpen for ansatte og studenter fra Dette sammen med at alle studenter har tilgang til alle studentarbeidsplasser gjør at skolen har høy grad av tilgjengelighet. Den andre siden av dette er at skolen i stor grad er tilgjengelig også for andre som ønsker å komme inn. Dette har i noen grad bidratt til at skolen har vært plaget med tyverier. Skolens åpne policy har også ført til noe problemer med fest og uro på skolens område på nattestid. Fra høsten 2011 er det etablert regler som åpner for nattåpent for studenter knyttet til prosjektarbeid. Plan 2012 Opplæringskurs på verksteder skal videreutvikles. Bibliotek Biblioteket skal være et ressurs- og kompetansesenter for høgskolens undervisning, forskning og utvikling. Rapport 2011 Årets studentundersøkelse viste en liten nedgang i tilfredshet med biblioteket. Dette skyldes flere forhold, ikke minst at vi har revidert spørsmålene kraftig for å få mer konkrete tilbakemeldinger å jobbe videre med. Studentene er svært fornøyd med bibliotekarer/skrankeveiledning, samt samlinger og lokaler, - med unntak av opera. Opera er et komplisert og kostbart fagområde å bygge ut, og vi har en langsiktig plan for dette. Våren 2011 anskaffet vi tre databaser innen scenekunst med streamet film (opera, teater og dans) fra Alexander Street Press, - et tilbud som studenter og ansatte gir gode tilbakemeldinger på. Ellers har vi fått en rekke tilbakemeldinger på støy i brukerundersøkelsen, noe Kunsthøgskolen tar fatt i i november/desember 2011 da veggen mot resepsjonen vil føres helt opp og lydisoleres. Våre samlinger bygges i tett samarbeid med studenter og fagansatte. De fleste av våre fag har ikke pensum, - aktuell litteratur kjøpes til en stor grad inn etter hva det jobbes med konkret på de forskjellige avdelingene, samt etter hva som skjer på det profesjonelle planet både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg jobber vi målbevisst med å tette hull i samlingene der slike finnes. Etterspørselen etter digital litteratur, både tidsskrifter og bøker, øker. Høsten 2011 har vi en prøvetilgang på en digital tidsskrifts- og bokbase, Art and Architecture Complete, fra EBSCO. Plan 2012 Biblioteket vil jobbe konkret med å markedsføre våre tjenestetilbud bedre. Det er en utfordring å få studenter til å møte til brukeropplæring, og det hadde vært ønskelig at dette var et obligatorisk kurs. I tillegg ønsker vi å tilby ukentlige/annen hver uke drop inkurs innenfor forskjellige databaser for våre brukere. Det er også et mål å bli enda bedre på brukeropplæring. Vi har mange, omfattende kilder, og et 1-1 ½ times kurs i bibliotekbruk er for kort tid. Det er et ønske å få inn bibliotekopplæring del 2 i begynnelsen av 2. semester. Vi vil også gå til anskaffelse av EBSCOs digitale tidsskriftspakke, Art and Architecture Complete og A to Z, en portal for gjenfinning og administrering av tidsskrifter (både digitale og papirbaserte). Studieadministrasjon Studieadministrasjonen skal være en service- og informasjonsenhet for avdelingene, studenter, fagansatte og gjestelærere. Studieadministrasjonen skal samarbeide nært med studieledere om planlegging og gjennomføring av programmene. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 9

10 Balletthøgskolen Design Kunstakademiet Kunstfag Operahøgskolen Teaterhøgskolen Kunsthøgskolen i Oslo Rapport 2011 Kommunikasjon med studentene Studentene opplever at det er vanskelig å forstå hvem som hjelper med hva. For å bedre tilgangen på informasjon er det på initiativ fra læringsmiljøutvalget opprettet en liste med ofte stilte spørsmål (FAQ). Listen er trykket i studenthåndboken og ligger i tillegg på Studentene ønsker å få større frihet i hvilken mail-adresse vi bruker til å kommunisere med dem. Fra sommeren 2011 er det tilrettelagt for at studentene på en enkel måte kan sette opp KHiO-mailen slik at den videresender mail til en privat e-postadresse. Timeplansprosessen Timeplanskoder er forenklet - design er tilpasset designprofil - lesbarhet er økt Fellestimeplanlegging/romfordeling er gjennomført - godt samarbeid mellom studiekonsulenter og studieledere Vesentligste utfordring: Design, kunstakademiet og kunstfag har for store avvik mellom faktisk aktivitet og aktivteten som er lagt inn i TimeEdit - det må bedres for at TimeEdit skal fungere som et relevant verktøy. Plan 2012 Hva planlegges for å opprettholde/styrke kvaliteten? Kommunikasjon med studentene - Behov for informasjon mellom studenter og ansatte skal være avklart og det skal tas en beslutning om hvilke kanaler som skal benyttes. Timeplansprosessen Rutiner for booking av rom skal utvikles videre. Evalueringsmøter på ressurs- og timeplanlegging settes i gang slik at timeplanleggings- og ressursprosessen kan forbedres. Rutiner for avmelding av rom som ikke skal brukes skal bedres - slik at flere rombehov innfris og færre rom står ubrukte. Timeplaninformasjon skal bli bedre synlig for alle, og det er et behov for å plassere flere skjermer ved de ulike fagområdene, f.eks. på Kunstakademiet. På scenekunstfagene anbefales å sette skjermene på et mer synlig sted. TimeEdit skal oppgraderes til ny versjon (versjon 3.0) Nøkkeltall Gjennomsnitt for de forskjellige kategoriene i studentundersøkelsen Svaralternativene gikk fra =negativt og 6=positivt Studiet (fagtilbud/undervisning/veiledning/fagmiljø) 4,5 3,6 3,9 3,8 3,7 4,6 3,8 Studieadministrasjon og studieveiledning 3,8 3,3 3,4 3,3 3,3 3,5 3,4 Kommunikasjon og samarbeid 3,3 3,2 3,1 3,5 3,6 3,6 3,3 Rus 5,6 5,9 4,9 5,5 6,0 4,9 5,5 Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 10

11 Mobbing 4,5 5,1 5,3 5,0 4,9 4,7 5,0 Bibliotek 4,2 4,5 4,8 4,6 3,7 4,4 4,5 Resepsjon 3,8 4,5 4,2 4,8 2,5 4,5 4,5 Verksteder, scener og andre fasiliteter 4,3 3,5 3,3 3,6 3,6 4,6 3,6 IT 3,1 2,9 2,7 3,2 2,5 2,1 2,9 Drift 3,6 3,5 2,8 3,2 3,8 3,7 3,3 Kantinen 2 2,5 1,7 2,3 1,8 1,6 2,2 Spørsmålet om uønsket seksuell oppmerksomhet er ikke tatt med i tabellen over da svaralternativene ikke gikk fra 1-6. En oppstilling sammen med de andre spørsmålene ville blitt misvisende. Deltakerprosent i studentundersøkelsen Resultat Ambisjonsnivå Balletthøgskolen 13 % Design 46 % Kunstakademiet 34 % Kunstfag 50 % Operahøgskolen 28 % Teaterhøgskolen 18 % Kunsthøgskolen i Oslo 40 % 12 % 39 % 34 % Risikovurdering Kvalitet i utdanning Risiko Sannsynlighet Konsekvens Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 11

12 1.3 Internasjonalt utdanningssamarbeid Høyskolen skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. Internasjonalt utdanningssamarbeid Kunsthøgskolen skal være aktiv i internasjonalt samarbeid og i nettverk, for at studentenes læringsutbytte og ansattes FoU-arbeid kan styrkes, og for å fremme norsk kunst og design. Rapport 2011 Støtte til utveksling Hva gjør vi: For KHiO-studenter som vil på utveksling: Informasjonsmøter for studenter (f. eks. på tidl. fakultet for design) v/studieadministrasjonen Informasjon på inter-/intranett, men studentene må lete (for det ligger ikke lett tilgjengelig ) Studentundersøkelsen viser at studentene synes det er vanskelig å finne informasjon om utveksling. Lærere som vil på utveksling (Erasmus) får bistand umiddelbart, v/internasjonal koordinator. For nye utenlandske studenter (utvekslingsstudenter, BA- og MA-studenter, kvotestudenter): Informasjon om utvekslingsmuligheter og muligheter for regulære studier ved KHiO finnes påengelsk på KHiOs nettsider, men de må lete (for det ligger ikke lett tilgjengelig ) Informasjonsmøte for alle nye samlet ved semesterstart v/internasjonal koordinator De semestervise norskkursene på begynnernivå har god oppslutning og gir godt utbytte. Oversettelsesprosjekt i 2011 er forsinket. Det er viktig å prioritere dette slik at mest mulig relevant informajson for studentene finnes på engelsk. Nord-sør samarbeid Det faglige ansvaret for Kunsthøgskolens nord-sør tiltak er forankret tydeligere ved respektive avdelinger, noe som styrker den faglige oppfølgingen av aktivitetene. IAAP Ramallah Bachelorprogrammet ved IAAP første kull har avsluttet sin eksamen. Dekan og professorer har deltatt i eksamensarbeidet og fulgt opp akademiet gjennom plass i styringsgruppen. Direktør ved IAAP har rapportert om virksomheten og kvalitetsarbeidet ved IAAP. Kunsthøgskolen har ansvar for tett oppfølging av kvaliteten ved IAAP. Geografisk avstand er en utfordring og det er ønskelig å legge til rette for at dette ansvar overføres til relevante palestinske organ. Plan 2012 Hva planlegges for å opprettholde/styrke kvaliteten? Oversettelse Oversettelsesprosjekt skal videreføres i Sentral informasjon som er relevant for studiesituasjonen skal foreligge på engelsk. IAAP Ramallah Som ledd i Kunsthøgskolens av IAAP skal Kunsthøgskolen gjøre en intern kvalitetsgjennomgang av fagmiljø og rutiner ved IAAP i forhold til blant annet NOKUTs tilsynsforskrift. Gjennomgangen skal støtte oppbyggingen av IAAP og legge til rette for prosess mot lokal akkreditering i OPT. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 12

13 Nøkkeltall Styringsparameter Resultat (oppdaterte tall kommer sept 2011) Utvekslingsstudenter UT+INN Balletthøgskolen - BA Klassisk - BA Moderne/samtidsdans - BAJazz - MA koreografi Design - MA design - BA interiørark./møbeldesign - BA kles- og kostymedesign - BA visuell kommunikasjon Kunstakademiet - MA billedkunst - BA billedkunst Kunstfag - MA kunstfag - BA kunstfag Operahøgskolen - MA opera Teaterhøgskolen - BA skuespill - regi Totaltall Ambisjonsnivå 2012 Styringsparameter Resultat Ambisjonsnivå 2012 Utenlandske studenter på MA Design Scenekunst Dans/teater/opera? Kunstakademiet Kunstfag Totalt Risikovurdering Internasjonalt utdanningssamarbeid Risiko Sannsynlighet Konsekvens Det er en risiko at vi ikke utnytter det potensial som ligger i avtalene vi har Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 13

14 2 Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstneriskog faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. 2.1 Stipendiater Høyskolen skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet. Forskerutdanningen skal være innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig. Stipendiatprogram for kunstnere Kunsthøgskolens fagområder skal styrkes gjennom å knytte til seg stipendiater som skal inngå som en aktiv ressurs for fagmiljøene. Det skal legges til rette for at stipendiatene får god oppfølging og best mulige arbeidsforhold. PhD- stipendiater Kunsthøgskolen ønsker å opprettholde kontakten med relevante fagmiljøer, særlig ved AHO og NMH, gjennom egne dr. gradskandidater på PhD programmene ved disse institusjonene. Finansiering av stipendiater på disse programmene er en utfordring. Undervisningen skal være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid eller forskning. Rapport 2011 Opptaksprosessen For å styrke den interne behandlingsprosessen av søknader og bedre kvaliteten på den endelige søknad, har institusjonene ønsket noe mer tid til intern behandling. Fra 2012 er fristen for søknad til institusjonen vedtatt flyttet til 1.desember året før. I 2011 kom det inn 21 søknader til KHiO, 8 søknader ble innstilt til oversendelse til programstyret. To av disse ble av vistsom ikke-kvalifiserte, 6 gikk videre til intervjul og 3 ble tatt opp. Programmet totalt opp 6 stipendiater, 3 i musikk og 3 i andre kunstfag, og alle disse til KHiO. Gjennomføring av stipendiatprogrammet ved institusjonene Nye stipendiater får samme type introduksjon til arbeidsplassen som andre nyansatte. Her er det rom for forbedring. Siden stipendiatene er i utdanningsstilling, og har individuelt tilpassede arbeidsoppgaver ved avdelingen, kreves en annen administrering og oppfølging av den enkelte. Institusjonene har fått en utvidet rolle som arrangører av deler av det felles opplæringsprogrammet i stipendprogrammet. Dette vil medføre mer direkte økt koordinering med de øvrige institusjonene og fagansvar for avdelingene for opplæring også på 3.syklusnivå. Dette må relateres til KRV. Det er også behov for å kunne etablere fellestiltak for stipendiater og veiledere. Oppmeldings- og avslutningsprosess. Oppmelding til sluttbedømmelse skjer 6 mnd. før planlagt offentlig visning/utstilling/forestilling av det kunstneriske resultat. Da skal veileder og fagansvarlige på avdelingen vurdere at stipendiaten er kommet så langt at resultatet blir klart innen 6 mnd. I tillegg skal bedømmelseskomite foreslås og godkjennes i programstyret. Dette er snaue tidsmarginer for kunstnerisk utviklingsarbeid. I 2011 har 3 av KHiOs stipendiater meldt seg opp, men bedømmelsen vil foregå først i vårsemesteret I 2012 er målet at 2 stipendiater vil melde seg opp for sluttbedømming i høstsemesteret Fra budsjettåret 2012 vil KHiO få bonus for ferdige kandidater i programmet. Disse midlene vil i stor grad gå tilbake til fagmiljøene for faglig styrking av stipendiatordninger. Brukeropplæring bibliotek Fra og med høsten 2011 tilbyr biblioteket egne brukeropplæringskurs for denne brukergruppen. Bibliotek - stipendiater I 2011 gikk vi til anskaffelse av et vitenarkivsystem, BIBSYS Brage. Dette administreres av biblioteket, og en naturlig delbase her vil være stipendiatarbeider. Planen er å publisere de første stipendiatarbeidene i Kunsthøgskolens Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 14

15 vitenarkiv i desember Deretter vil arkivet gradvis bygges ut med artikler, annet arbeid de har laget o.l. BIBSYS Brage tar høyde for en rekke filformater, både film, lyd, bilder, kart, tekst og noter, for å nevne noen. Det må gjøres et større opphavsretts- og kontraktsarbeid for å få alt vi ønsker oss inn her. Plan 2012 Opptaksprosessen Prosessbeskrivelse for opptaket revideres i forhold til ny søknadsfrist Stipendiatprogrammet skal også utlyses som nye stillinger. Gjennomføring av stipendiatprogrammet Det skal gjøres en gjennomgang av prosessen knyttet til gjennomføringen ved Kunsthøgskolen. Gjennomgangen skal innarbeide den nye struktur i stipendiatprogrammet, planlegging av kurs ved Kunsthøgskolen og rollefordelingen i oppfølgingen av stipendiatene. Det skal avsettes midler til fellestiltak for stipendiater. Nøkkeltall Opptatte Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid Navn Tatt opp Disputas/ planlagt disputas Balletthøgskolen Eva Cecilie Richardsen /2015 Ambisjoner for opptak 2012 (antall) Design Anne Lise Bothner-By Birgitte Appelong / /2015 Kunstakademiet Per Gunnar Tverrbakk Thomas Kvam Marianne Heier Andreas Siqueland Ane Hjort Guttu / / / /2014 Kunstfag Siri Hermansen Geir Tore Holm Franz Schmidt / / /2015 Operahøgskolen Njål Sparbo /2013 Teaterhøgskolen Morten Cranner /2013 Sum Antall uteksaminerte Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid Planlagt for 2012 Balletthøgskolen 0 * 0 0 Design 0 * 0 0 Kunstakademiet Tone Hansen (normert tid) 2011 Per Gunnar Tverrbakk Kunstfag Operahøgskolen Teaterhøgskolen Tyra Tønnesen (5 år) 2010 Sara Margrete Oskal (normert tid) Sum Risikovurdering Stipendiater Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 15

16 Risiko Sannsynlighet Konsekvens Stipendiater har stor sannsynlighet for å ha permisjon i stipendiatperioden stor... - Omsorgs-/barselpermisjon - Sykepermisjon - Permisjon for å utføre oppdrag (3 år borte fra kunstscenen kan være ugunstig for mange) - Tillegg i tid for særlige oppgaver/verv. 2.2 Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Kunsthøgskolene har ansvar for utvikling av praktisk rettet forskning og utviklingsarbeid på sine fagområder, og skal arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet innenfor aktuelle kunst- og designfag. Kunsthøgskolene skal innrette sin forskningsinnsats slik at forskerutdanningen holder høy internasjonal kvalitet, og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Kunsthøgskolen skal inngå i forpliktende samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere. Fagansatte skal stimuleres til dokumentert refleksjon som del av eget FoU-arbeid. Fagansatte skal registrere eget FoUarbeid. FoU-arbeidet skal følges opp av faglig ledelse. Publisering Kunsthøgskolen skal gi publikasjonsstøtte til relevante prosjekter som bidrar til fagenes utvikling og som kan styrke Kunsthøgskolens faglige innhold i internasjonal sammenheng. Rapport 2011 FoU-strategi Det er etablert tre ulike støtteordninger og FOU-utvalget har utviklet nye retningslinjer for støtte og egne søknadsskjema for FoU-prosjekt, Publiseringsstøtte og Konferansestøtte. Det nye er bl.a at søknaden skal anbefales fra avdelingen, dvs. knyttes til avdelingens satsingsområder, søknadene kan være mer langsiktige og prioritet gis for prosjekter/samarbeidsprosjekter som planlegger å søke ekstern finansiering (f.eks Prosjektprogrammet, Forskningsrådet o.a.) Høgskolestyret vedtok i september 2011 ny sammensetning av FoU-utvalget, med 3 eksterne medlemmer, 3 interne medlemmer(hvorav e1 stipendiat) og med Rektor som FoU-leder. Dekanene som tidligere var medlemmer av FoU-utvalget, har i den nye søknadsprosessen fått rollen å sikre faglig vurdering av søknader fra de ansatte også i forhold til avdelingenes KU/FoU-prioriteringer og ressursallokering. KU/FoU rapportering Ansatte har i 2010 rapportert i FORSKDOK/BIBSYS. Fra 2011 skal rapporten være i CRISTIN/NVI. Rapporterte bidrag i FORSKDOK/BIBSYS , fra 44 ansatte: Publikasjon i tidsskrift, bok, 29 rapport Fagbok, lærebok 3 Avhandling, rapport 2 Konferansebidrag 16 Mediebidrag 3 Utstilling 63 Kunst - Verk 28 Musikk konsert 13 Musikk - komposisjon 1 Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 16

17 Kilde: FoU-rapport 2010 Kunsthøgskolen i Oslo Registrering av KU/FoU Biblioteket har som systemeier av både BIBSYS ForskDok og Cristin/NVI, tatt over ansvaret for registrering og kvalitetssikring av data i forbindelse med rapporterte bidrag. Dette vil fortsette fremover. Biblioteket og KU/FoU administrasjonen har initiert et samarbeid med CRISTIN sekretariatet, KHiB og andre institusjoner for å utarbeide mer passende rubrikker for KU/FOU rapportering i CRISTIN/NVI som dekker behovene for kunstnerisk utviklingsarbeid. Arbeidet forventes klart i Synliggjøring av KU/FoU I 2011 har FoU/KU fått en mer fremskutt plassering på vår nettside, ved at FoU/KU har fått et eget menypunkt i hovedmenyen på forsiden. Vi har også fått inn oversikt over våre stipendiater og beskrivelse av deres forskning. Utfordring blir å oppdatere og utvikle disse sidene videre. Det er en utfordring at Kunsthøgskolens ambisjoner om å satse på kunstnerisk utviklingsarbeid - og om å være en synlig aktør på området ikke står i forhold til de etablerte rammer for FoU-utvalgets midler, spesielt når det gjelder å kunne gi støtte til å avholde faglige konferanser, seminarer - og til publikasjoner. Plan 2012 Hva planlegges for å opprettholde/styrke kvaliteten? FoU-utvalget skal foreta en evaluering av de nye retningslinjene for tildeling av FoUmidler i FoU-utvalgets midler skal styrkes slik at FoU-utvalget fast fremover kan fordele midler til å arrangere faglige seminarer/konferanser (ca ) og gi støtte til publisering av gjennomførte FoU-prosjekt (ca ) i tillegg til å tildele prosjektstøtte (ca ). Registrering av KU/FoU vitenarkiv Kunsthøgskolen i Oslo har i 2011 anskaffet vitenarkivsystemet BIBSYS Brage. Her kan man publisere både MA-oppgaver, BAoppgaver, stipendiatarbeider, samt de fagliges egne FoU-/KU-bidag i fulltekst, det være seg tekst, lyd, bilde, film eller annet. BIBSYS Brage kobles opp mot Cristin/NVIrapportering slik at det i de tilfeller hvor det finnes fulltekst tilgjengelig, vil være direkte lenket til fra Cristin. Vitenarkivene høstes også av Google Scholar. Vi setter i gang med registrering/lagring av dokumenter knyttet til stipendiatene i 2011, og ønsker å få inn FoU-/KU-dokumenter fra de faglig ansatte i Her må en del avklaringer gjøres med tanke på opphavsrett o.l., og rutiner for godkjenning av publisering/parallellpublisering i Brage fra de ansattes side må utarbeides. BIBSYS Brage vil etter hvert fylles ut med stadig flere typer dokumenter og delbaser. Biblioteket vil utarbeide brukerveiledninger på nettet for de faglige slik at de selv kan legge inn sine resultater i tillegg til å fortsette direkte en-til-en-veiledning for den enkelte. En ekstragevinst ved bruk av Cristin (+Brage) er også at de ansatte her gis mulighet til å få en komplett cv knyttet opp mot eget FoU-/KU-arbeid som kan lenkes til fra andre nettsider, f.eks. Kunsthøgskolens egne oversikter over faglig ansatte. Når det gjelder synliggjøring av FoU-/KU-arbeider, viser ny forskning at resultater som publiseres i institusjonelle egenarkiver blir mer sitert enn annen forskning. Synliggjøring av KU/FoU Kommunikasjon og bibliotek skal samarbeide for å finne en best mulig løsning for synliggjøring av ansattes kunstneriske utviklingsarbeid. Bibliotek - referanseverktøy Biblioteket vil i 2012 anskaffe en flerbrukerlisens på EndNote, et referanseverktøy som benyttes for håndtering av litteraturreferanser i forbindelse med faglig og vitenskapelig forfatterskap. Bibliotekarene vil kurses i bruk av Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 17

18 Prosjekt Arrangør - Konferanse Publikasjoner EndNote, og vi vil tilby brukeropplæring til stipendiater og faglig ansatte i bruk av verktøyet. Nøkkeltall Tildelinger fra FoU-utvalget (pr august) kroner % Nye tildelingskategorier Sum kroner % Balletthøgskolen % % Design % % Kunstakademiet % % Kunstfag % % Opera Teaterhøgskolen % % SUM fra FoU-utvalget % % Forhåndsløfter om videre tildeling er ikke tatt med. Antall rapporterte KU/FoU (2010) Antall prosjekt rapportert Antall ansatte som rapporterte Balletthøgskolen 18 8 Design 12 6 Kunstakademiet 62 8 Kunstfag Opera 11 2 Teaterhøgskolen 29 6 Total Av rapporterte KU/FoU prosjekt i 2010 utgjorde over halvparten (ca 60%) utstillinger(63), verk(28) og forestillinger/konserter(20), Risikovurdering FoU Risiko Sannsynlighet Konsekvens Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 18

19 3 Formidling og samfunnskontakt Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. 3.1 Formidling Høyskolen skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU - virksomheten. Målsetning Formidling Kunsthøgskolens fagansatte skal være aktører i det profesjonelle kunst- og designfeltet. Kunsthøgskolens faglige virksomhet skal presenteres på en bedre måte på våre nettsider og slik at den er åpen og tilgjengelig for allmennheten. Samfunnsansvar Den faglige virksomheten skal være synlig i offentligheten. Kunsthøgskolen skal være tilstede i fora der kunst vurderes og diskuteres og fortsette sin aktivitet med å skape fora for diskurs rundt kunstens rolle i samfunnet. Rapport 2011 Redesign av khio.no (lansert nov. 2010) har bidratt til økt trafikk på våre nettsider i I perioden 10.mars til 27.sept har antall besøk til vår nettside økt med 45,4 % sammenlignet med fjoråret. Så langt i år (per 27.sept) har khio.no hatt besøk og sidevisninger. En sterk satsing i 2011 på å vise studentarbeider har gjort at vi i dag formidler alt som skjer av utstillinger og forestillinger på vår nettside. Vi har også etablert en kalender for dette. Utfordring: Alle ressurser har blitt knyttet opp til å formidle studentarbeider, det betyr at formidling av tenkning og faglighet har blitt for dårlig. I 2011 vil det ha blitt gjennomført 64 forestillinger på scenekunst, med publikum. Av større arrangement kan det bl.a. nevnes, Nord-Sør seminaret Arts and global dialogue, Hot Week, Ultima, åpning av Kai Gjelseths installasjonen, stipendiatsamling, CIRRUSkonferanse. Kunsthøgskolen tilbyr publikum omvisninger, så langt i 2011 har det i regi av Servicetorget blitt gjennomført ca.30 organiserte omvisninger (grupper). I tillegg kommer en del omvisninger for enkeltpersoner, også fagansatte gjør omvisninger uten at dette blir registrert av Service, antallet her er ukjent. Plan 2012 For 2012 bør det gjøres en justering slik at ressurser hos Kommunikasjon blir mer fokusert mot å styrke synliggjøring av faglighet og FoU/KU. Hjelp til avdelingene slik at de kan opprette egne fagblogger er en målsetting. Arbeidet med en blogg for avdeling Design er påbegynt. Kunstakademiet skal få hjelp til å opprette en blogg for Åpent Forum hvor videoopptak av foredrag kan publiseres, og hvor enkelte foredrag kan streames live. En opprettholdelse av at hver avdeling har en ressurs knyttet til seg (som nå) vil bidra positivt til dette. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 19

20 Publisering I 2011 har det ikke blitt laget publikasjoner om vår FoU/KU, for å synliggjøre oss bedre bør slike publikasjoner lages i En slik satsing videre på synliggjøring/formidling krever at bemanningen på Kommunikasjon ikke blir redusert i 2012, og at det settes av ekstra midler til publikasjoner. Nøkkeltall Formidlingsaktiviteter Balletthøgskolen Design Kunstakademiet Kunstfag Opera Teaterhøgskolen Total Student (forestilling/utstilling) Ansatt (forestilling/utstilling) Risikovurdering Formidling Risiko Sannsynlighet Konsekvens 3.2 Samfunnsutvikling, innovasjon og verdiskaping Høyskolen skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning. Samfunns- og arbeidsliv Kunsthøgskolen skal medvirke til innovasjon og verdiskaping gjennom å skape innovativ kunst og design, og å utdanne kunstnere og designere som har forutsetninger for å etablere egen virksomhet. (Svein - kvalitetssikring BOA- tall, Kina/Ramallah/Mozambique?/Kabul/FoUprosjekt) (Torben Alumni - konklusjon fra ledergruppe - kommer november 2011) Rapport 2011 RSA Som oppfølging av tildelingsbrevet er Kunsthøgskolens Råd for Samarbeid med Arbeidslivet (RSA) nedsatt. Rådets mandat er å foreslå strategi for samarbeid med arbeidslivet. Konstituerende møte i Kunsthøgskolens råd blir i oktober Pro-rektor Inger-Lise deltar i rådet. Som forberedelse til rådets arbeid er det utarbeidet et notat som viser det omfattende arbeid som allerede skjer ved Kunsthøgskolen mellom arbeidsliv og avdelingene. Rådets arbeid bør bidra til at begrep som "arbeidsliv", "innovasjon" og "entreprenørskap" settes inn i en faglig relevant sammenheng for Kunsthøgskolen. Plan 2012 Strategi for samarbeid med arbeidsliv skal være klar 1. mars Kandidatundersøkelse - I løpet av 2012 skal det gjennomføres en kandidatundersøkelse på design. Nøkkeltall Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 20

21 Risikovurdering Samfunnsutvikling, innovasjon og verdiskapning Risiko Sannsynlighet Konsekvens Dersom vi ikke har ressurser på kommunikasjon svekkes formidlingen høy høy Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 21

22 4 Styring og ressursforvaltning Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. 4.1 Virksomhetsstyring Høyskolen skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene. Plan og budsjettprosess Kunsthøgskolen skal ha en ryddig og gjennomsiktig plan- og budsjettprosess som bidrar til en optimal fordeling av ressursene og til å utvikle virksomheten. Det skal utvikles årsplaner for Kunsthøgskolen som innfrir målene og som følges opp, revideres og evalueres. Eiendomsforvaltning Det skal opparbeides en økonomisk buffer som gjør det mulig å opprettholde kvaliteten i hele bygningsmassen. Kvalitetsmål og strategi Kunsthøgskolens kvalitetsmål skal reflektere strategisk plan og revideres årlig. På bakgrunn av erfaringene med kvalitetsarbeidet skal strategisk plan gjennomgås og evt. foreslås revidert hvert annet år. Rekrutteringprosess og medarbeiderutvikling Kunsthøgskolen skal ha gode prosesser for å rekruttere de best kvalifiserte faglige og administrative medarbeidere. Vi skal videreutvikle bruken av arbeidsplan og medarbeidersamtale som verktøy. Rapport 2011 Drift/IT God og åpen dialog mellom fagmiljøene og Drift/IT er avgjørende for at støttetjenestene skal fungere som nødvendige støttefunksjoner for skolens faglige virksomhet. For å bedre dette er det i løpet av 2011 etablert Help-Desk IT og Help-Desk Drift. Gjennom dette blir saker registrert, ansvarlig for gjennomføring identifisert og melding om status på saken genereres. Drift/IT har også videreført ordningen med «delegering» av en del av budsjettet både på IT og drift til fakultetene. Dette bidrar til å sikre at faglig høyt prioriterte oppgaver blir gjennomført. KHiO benytter fortsatt pc som IT-platform. Dette er begrunnet ut fra faglige og øknomiske hensyn. Omfanget av bruk av mac som faglig verktøy har økt. ITs bistand til dette miljøet er nå tilfredsstillende. Ulempen er imidlertid at denne bistanden er vesentlig mer ressurskrevende enn tilsvarende mot pc-miljøet da Macene ikke fungerer i nettverk. Erfaringene med etablering av mobiltelefoni som skolens kommunikasjonssystem er generellt gode. Dekningen på skolens område er bedret gjennom samarbeid med TDC og Telenor. Alumni Behov for alumni er utredet. I løpet av 2011 skal det tas en beslutning om hvordan vi skal arbeide med å utvikle alumni-konseptet. Denne innholdsavklaring må komme før beslutning om verktøy. Kommunikasjon og service Status og Utfordring: Internettsidene er lagt om i 2011 slik at de speiler den nye faglige organisering. Kommunikasjon om studentenes utstillinger og forestillinger fungerer meget Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 22

23 bra. Kommunikasjonsstrategi er under utarbeidelse og vil være ferdig tidlig i De vesentligste utfordringer innen kommunikasjon er: o Det er viktig å få opp et system for intern kommunikasjon som tilrettelegger for at studenter og ansatte får tilpasset informasjon etter sine behov. (f.eks. informasjon om HMS, etikk oa) o Oppdatert og korrekt informasjon o Kommunikasjonsarbeidet må forankres på hele Kunsthøgskolen og bli en del av den enkelte ansattes tenkning. o Nå frem til målgruppene: En hovedutfordring for Kunsthøgskolen er å nå ut med informasjon til alle som er berørt av Kunsthøgskolens virksomhet. Det kreves bredde i kommunikasjonstiltakene. o Få plass i mediebildet Billettsystem - et system for onlinebestilling av billetter til kunsthøgskolens forestillinger vil være på plass våren Sentralbordet trenger oppgradering og brukerne opplæring. Resepsjonen har en utfordring i forhold til sikring av utstyr. Sentralbordet trenger oppgradering og brukerne opplæring, så langt i 2011 (jan-sept) har 30% av inkommende samtaler ikke blitt besvart. Potensielle søkere som ringer oss skal få svar, derfor er det viktig å få bedre kvalitet på sentralbordet i Resepsjonen har en utfordring i forhold til tyveri. Det bør vurderes å føre veggen helt opp til taket over resepsjonen (for å sikre mot tyveri). Å finne et bedre og enklere verktøy for laging av nøkkelkort bør vurderes. En annen utfordring er at resepsjonen blir brukt til mottak av store postpakker. At det ikke finnes noe lager for dette gjør at postpakker ofte står i flere dager/eller over helga helt åpent og tilgjengelig for tyveri. Førstelinjens ressurser blir også i stor grad knyttet opp til å spore hvem postpakker er til, og til å purre på at de skal bli hentet. Å finne en bedre løsning på dette må være en målsetting i Arkiv I perioden januar 2010-desember 2011 har Kunsthøgskolen i Oslo avlevert arkivene etter Statens håndverks- og kunstindustriskole. Stiftelsen ASTA har utført arbeidet. Prosjektet kommer ut 1,3 millioner kr billigere enn opprinnelig estimert. Materialet blir nå gjort tilgjengelig for forskning på Kringsjå. Med tanke på SHKS 200 års-jubileum i 2018 er dette svært gledelig. Kunsthøgskolen innførte fullelektronisk arkiv, ephorte, med skarpt periodeskille for sakarkiv og personalmapper. I løpet av året har innførings- og oppfriskningskurs blitt gjennomført for saksbehandlere og ledere. Det gamle journalsystemet, ModuLink er avsluttet, og nødvendige uttrekk klargjort for oversendelse til Statsarkivet i Oslo. Det gjenstår mye rydding i det gamle arkivet, men det kan tas i et lengre tidsperspektiv. Det var planlagt å kjøpe inn konsulenthjelp for å få utarbeidet bevarings- og kassasjonsplan (bk-plan) i 2011, men grunnet sen igangsetting av elektronisk arkiv og andre store oppgaver i seksjonen, ble ikke konkurransegrunnlaget klart før siste uke i september og må utsettes til Bk-planen er en forutsetning for arkivet og kunsthøgskolens andre fagsystemer. Bibliotek Har jobbet med konkurranseutkast for anskaffelse av rammeavtaler for bok- og tidsskriftsinnkjøp med sikte på utlysninger av konkurranser våren Studieadministrasjon Det er gjennomført en overførsel av alle studentdata (persondata, emnedata, utvekslingsdata osv) fra M-STAS til FS. Opptaksprosessen er administrativt forenklet ved at søkere nå selv legger inn sine personopplysninger i det studieadministrative system. Kvalitetssystem Det er satt i gang et arbeid med å kvalitetssikre prosessene som er beskrevet i Kunsthøgskolens kvalitetssikringssystem. Målet med denne gjennomgangen er å sørge for at det foreligger en god praksis på den enkelte avdeling i forhold til de forskjellige prosessene og at prosessbeskrivelsene er i tråd med praksis. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2011 Plan 2012 side 23