Oppsummering av kartlegging av rusfeltet i Drammen. Gjennomført i mai og juni 2012

Transkript

1 Oppsummering av kartlegging av rusfeltet i Drammen Gjennomført i mai og juni

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Oppsummering... 3 Faktiske tall om rusmisbrukere:... 3 Helsestasjoner... 4 Skoler... 5 Barnevernstjenesten... 6 Psykisk helse og rusproblematikk... 6 Hjemmebaserte tjenester... 7 Boliger til rusavhengige... 8 Politiet... 9 Svar fra respondentene Helsestasjoner Helsestasjon for ungdom / skolehelsetjenesten Grunnskoler/ Videregående skoler/ høgskole Barnevernstjensten NAV

3 Omsorgstjenester Hjemmebaserte tjenester Senter for rusforebygging Omsorgstiltakene (Psykisk helse): Kartlegging av brukere med utfordringer knyttet både til rus og psykisk helse Politiet...Feil! Bokmerke er ikke definert. Bevillingskontoret Innledning I forbindelse med utarbeidelse av ny rusmiddelpolitisk handlingsplan for Drammen kommune er det gjennomført intervjuer med en rekke kommunale virksomheter og samarbeidspartnere. Intervjuene er gjennomført for å innhente faktakunnskap om Drammen. Denne kunnskapen vil supplere annen statistikk om rusfeltet, som er utgitt på nasjonalt eller på fylkesnivå. I denne rapporten oppsummerer vi innledningsvis de mest sentrale funnene fra Drammen. I kapitlene etter gis en nærmere beskrivelse av spesifikke data for de ulike respondentgruppene. 2

4 Oppsummering Faktiske tall om rusmisbrukere: Senter for Rusforebygging er den kommunale virksomheten som har som har rusavhengige og de som er i risiko utsatt for å bli rusavhengig, som sin primære målgruppe. Senteret har tre avdelinger. Uteteamet som arbeider forebyggende med ungdom. De arbeider kveld og helg i tillegg til dag. Uteteamet har loggført mellom 7000 og 8000 treff/ samtaler med ungdom hvert år. Rusakutt som arbeider med rusmiddelavhengige, tidligere rusavhengige og LAR klienter. Tjenesten har primært et helsefokus og har ansatt lege, psykolog og feltsykepleier. Ruskonsulenter har veiledingssamtaler og oppfølging av rusavhengige og risikoutsatte. Rusakutt og ruskonsulenter har årlig 700 til 800 brukere. Statistikk for de siste tre år: Stabilt nivå på brukere som får veiledning av ruskonsulentene - ca 400 til enhver tid Stabilt nivå på andelen unge av disse - ca 70 personer år (18 %) Stabilt nivå på nye henvendelser ca 180 hvert år, svak nedgang i antall unge av disse Store svingninger i antall henvisninger til spesialisthelsetjenesten -veksler mellom 35 og 70 Stor økning på antall innleggelser i spesialisthelsetjenesten det siste året - fra stabilt ca 40 i året til 95 i 2011 og utskrivinger - fra stabilt ca 20 til 77 i 2011 Stabilt antall innleggelser og utskrivelser fra Seilmakerstua ca 15 i året 3

5 Stabilt antall LAR klienter 100 Dobling av antall klienter med oppfølging i bolig fra ca 50 i 2008 til 100 i 2011 Alkohol er hovedrusmiddelet (ca. 17 % av brukerne i Senter for rusforebygging) Helsestasjoner Det foreligger lite tallmateriale om brukeres rusmisbruk fordi fagsystemet ikke gir muligheter for slik registrering / differensiering Helsestasjonene har kontakt med og følger opp ca 300 av 800 gravide årlig. Det gjennomføres kartlegging av disse 300 i fht rusbruk (overforbruk / risikofylt) De øvrige 500 følges opp av fastlegene. Gro-teamet følger opp de som blir henvist for videre oppfølging på grunn av rusmisbruk. Dette gjelder ca 4-6 kvinner pr år ( ) Ved mistanke om rusmisbruk henvises kvinnen til SFR og bekymringsmelding sendes barnevernet Spørsmål om rus (også alkohol) tas systematisk opp i samtale med foreldrene både på helsestasjonen og ved hjemmebesøk Helsestasjonene peker på følgende utfordringer: I samarbeid med BUPA oppgis det henvisningsårsak, men ikke om det skyldes rusbruk Det er lite kjennskap til hvordan fastlegene opererer overfor de 500 gravide (årlig) når det gjelder informasjon og holdninger Barnefamilier hvor det er mistanke om rusproblemer og hvor familiene flytter mye Helsestasjonene ønsker: Tettere samarbeid med fastlegene i forhold til hvordan de gravide følges opp Interkommunalt samarbeid i forbindelse med barnefamilier med mistanke om rusproblemer Forebyggende fokus. Informasjon om bruk av alkohol og rusmidler til voksne med ansvar for barn 4

6 Skoler Erfaringer fra skolene: Det er få observerte tilfeller av alkohol- og rusmiddelbruk i skoletid Alle skoler har rutiner ved elevers og foreldres rusmiddelbruk Skolene mener at forebygging er et viktig perspektiv, hvor det er viktig å være tett på eleven Samarbeidet med andre etater har bedret seg, men kan bli bedre I noen grad er det registrert bruk av anabole steroider og spillavhengighet Skolene peker på disse utfordringene: Ansatte i skolene har for lite (rus)forebyggende kompetanse (faresignaler, tegn, identifikasjon) og for lite kunnskap om hvordan kommunisere dette (både til elever og foreldre) Økende antall elever med dårlig psykisk helse: - søvnproblematikk, angst (er), skolevegring etc. - migrasjonshelse Økende antall elever m/sammensatte problemer - økende tilrettelegging/tilpassing - økende fravær Skolene ønsker: Bedre samarbeid på tvers Mer helhetlig tenking og samordning Flere yrkesgrupper inn i skolen Bedre samarbeid med foreldre (m/ andre etater)/fau-rolle 5

7 Flere til å drive tiltak (etter kartlegginger) Et (bedre) kommunalt helsevern/psykisk helseteam Barnevernstjenesten Det foreligger ikke statistikk for bekymringsmeldinger og barnevernssaker der rus er medvirkende årsak Mangler tallmateriale på foreldre og barn med rusproblemer Kartlegging i mars-mai 2012 viser at 37 av 352 henvendelser omhandler foreldres eller barnets rusmisbruk Barnevernstjenesten peker på følgende utfordringer: Mangler dokumentasjon på volum av foreldre med rusmisbruk Kø til behandling i 2. linjetjenesten når foreldre er motivert til behandling Barnevernet er avhengig av andre instanser for å få gjennomført urinprøvekontroller for å avdekke / avkrefte rusmisbruk. Bedre analyse av urinprøver som dokumentasjon inn i barnevernssakene Barnevernet ønsker: SLT koordinator Tettere samarbeid med andre instanser i forbindelse med urinprøvekontroller Psykisk helse og rusproblematikk Ca. 200 personer som mottar tjenester har utfordringer relatert til både rus og psykiatri (ca. 50 % av brukerne med systematisk veiledning på Senter for rusforebygging) SFR og Omsorgstiltakene (psykisk helse) har formelt samarbeid om ca 12 % av disse Omsorgstiltakene peker på disse utfordringene: 6

8 Klientenes evne til å nyttiggjøre seg bistand Fravær Ustabilitet Trusler Kriminalitet Ulike fagsystemer for de som arbeider med målgruppen (Gerica og Socio) gir ekstra utfordringer Omsorgstiltakene ønsker: Eget botiltak for ROP-pasienter som er i aktiv rus vektlegge ernæring og omsorg Avklaringsbolig for å kunne gjøre observasjon og vurdering før videre plassering Samkjøring av tjenestetilbudet til ROP-pasientene (gjennom Kontor for tjenestetildeling) Hjemmebaserte tjenester Har om lag 600 pasienter som de har oppfølging av hjemmetjenesten og i underkant av 40 av disse har rusproblemer Alkohol er det dominerende rusmiddelet hos disse pasientene Hjemmebaserte tjenester peker på følgende utfordringer: Vanskelig å få ytt den tjenesten man skal motsetter seg hjelp 7

9 opptrer truende overfor pleierne mange besøkende kan skape utrygghet for pleierne Tjenestemottakeren er ikke hjemme Tjenestemottakeren er så ruset at vedkommende ikke er i stand til å hjelpe til selv (forflytning) Vanskelig å vurdere om tjenestemottakeren er ruset ( i forbindelse med utlevering av Metadon) Tilstrekkelig kunnskap om rus hos pleierne Hjemmebaserte tjenester ønsker: - Sentral utlevering av Metadon - Tettere samarbeid med de som kjenner pasienten og sikre god informasjon i hvordan møte vedkommende - Bedre informasjonsutveksling mellom samarbeidsparter (spesielt med fokus på ROP-pasientene ) mellom: Hjemmesykepleien, SFR og Omsorgstiltakene Boliger til rusavhengige 32 Kommunale utleieboliger (husleiekontrakter) primær målgruppe: rusavhengige ( ett av boligkompleksene har stasjonær bemanning). Fra økes antallet med 16 boliger. 4 Midlertidige boliger ( vedtak) øremerket til rusavhengige 8

10 3 Akuttplasser - øremerket til rusavhengige Ca 100 i målgruppen har vedtak om oppfølging i bolig Politiet Den nye trenden er syntetiske stoffer som ikke står på narkotikalist. Det er et stort bruker miljø og politiet gjør om ikke daglig, så ukentlig beslag. 125 promille saker i saker med Ordensforstyrrelser på privat sted Rusrelaterte trafikkulykker: 15 registrerte saker i Utelivs / festrelaterte utfordringer i kommunen? - Området rund/ved Bragernes torg har 85 % av alle skjenkebevilgninger i Drammen og det er her de fleste rus og voldsutfoldelser skjer. Det er også nær sammenheng mellom disse. - De fleste episoder skjer i tiden kl , spesielt natt til lørdag og søndag. - Personer i alderen år er mest aktive. - Når det gjelder ordensforstyrrelser på offentlig sted var det loggført 1758 oppdrag i Om samarbeid med andre: - Har et godt samarbeid med flere etater i kommunen. Opplever en felles forståelse av effekten av godt samarbeid. Tillitsperson fra SFR sin rolle og integritet blir verdsatt. Han treffer mange som glipper unna ellers i systemet. - Kunne tenkt seg et bedre avklart samarbeid (rolleforståelse) med Uteteamet. 9

11 Bevillingskontoret Det er for tiden 83 bevillinger til skjenking og 35 bevillinger til salg av alkohol i butikk 25 skjenkesteder har anledning til å holde åpnet til hver dag, hele uka. Bystyret vedtok nye retningslinjer for skjenkebevilling i møte 24. april Svar fra respondentene Helsestasjoner Tall for 2011 sammenlignet med de siste 3-5 åra: Generelt til behovet for statistikk opplyses det at VISMA ikke dekker dette på en tilfredsstillende måte. Derfor foreligger det lite tallmateriale for helsestasjonene. Kartlegger jordmødre rusbruk i svangerskapsomsorgen? (Gjelder også bruk av alkohol) Benytter kartleggingsverktøyet TWEAK, som er et screeningverktøy for avdekking av overforbruk/risikofylt bruk av alkohol hos kvinner i fertil alder. Ellers fanger GRO-teamet opp de som blir henvist for videre oppfølging. Hvor mange gravide rusmiddelmisbrukere har dere hatt kontakt med og hvilken oppfølging ble gitt? Hvem har nå ansvar for oppfølging av gravide rusmiddelavhengige jfr. helse- og omsorgstjenestelovens kap 10? Jordmødrene har kontakt med omlag 300 av i alt 800 gravide i kommunen i løpet av året. De resterende 500 følges opp av fastlegene. Helsesøstrene har oppfølging av de gravide fra 7. måned. Antall gravide 10

12 Gravide Gravide rusmisbrukere 4 6 Finnes det gode rutiner ved mistanke om rusbruk? Det er muligheter for anonym drøfting med både SFR og barnevernet, og denne muligheten brukes aktivt. Gravide skal henvises til SFR ved mistanke om rus(mis)bruk. Det opereres med ansvarsgrupper hvor spedbarnsteamet (BUPA), jordmor og SFR er med Tar helsestasjonen systematisk opp spørsmål vedr rus og alkohol med foreldre på småbarnskontroller? Dette gjøres systematisk i forbindelse med hjemmebesøk. Etter fødsel leveres det ut en informasjonsfolder til mor. Ellers gjennomføres det hjemmebesøk ved 8.mnd s kontroll hvor dette er et av temaene. Ellers er det kontroll når barnet er 2, 4 og 5 år. Det gjennomføres ikke kartlegging av rusbruk utenom svangerskap. Har helsestasjonen gode rutiner for handling ved mistanke om skadelig rusbruk hos foreldre? Saken kan drøftes med barneverntjenesten og bekymringsmelding sendes i de tilfellene det er grunn til bekymring. Henviser videre til SFR. Grunn til bekymring kan f.eks. også være ved avvikende adferd hos barnet. Det er imidlertid en stor utfordring i forhold til de familiene som flytter (mye), spesielt ut av kommunen. Savner dere noe i forhold til samarbeid mellom etatene i kommunen? Kompetansebidrag/kompetansebehov? I forhold til samarbeid med BUPA, oppgis det henvisningsårsak, men her savnes det angivelse av eventuell rusbruk. Interkommunalt samarbeid i forbindelse med barnefamilier med mistanke om rusproblemer som flytter (mye). Fastlegene og deres arbeid med de øvrige 500 når det gjelder informasjon og holdninger. 11

13 Er det andre kommentarer/ innspill dere ønsker å gi ifht innhold i en rusmiddelpolitisk plan? Forebyggende fokus er viktig. Derfor informasjon om bruk av alkohol og rus til voksne med ansvar for barn. Helsestasjon for ungdom / skolehelsetjenesten Hvor mange ungdommer har henvendt seg til helsestasjonen med spørsmål om rus? Ingen Hva er typiske spørsmål i forhold til rus som ungdommene har? Når det gjelder rusbruk, er dette noe de gjerne vil kamuflere. Derfor kommer de gjerne med andre spørsmål som kanskje kan lede hen til et problematisk forhold til rus. Dette kan f.eks. være et spørsmål om clamydia-test Hvor mange av ungdommene som henvender seg har selv et problematisk rusmiddelbruk? Ingen Hvor mange ungdommer har psykiske plager der rusmiddelbruk også er en faktor? Det foreligger ingen tall. Her nevnes imidlertid anabole steroider som eksempel på rusmiddel som kan ha gitt psykiske plager Hva har helsestasjonen registrert i forhold til ungdoms alkoholbruk? Kartlegging av rusbruk kan gjøres ved inntak. Her foreligger det imidlertid ingen tall siden dette blir kamuflert i notater og ikke uten videre kan hentes ut i statistikk Hva har helsestasjonen registrert i forhold til ungdoms illegale rusmiddelbruk? Ingen registreringer foreligger Hvor mange foreldre/ lærere tar kontakt ift bekymring om ungdoms rusmiddelbruk? Det er ikke noen tall på dette punktet Savner dere noe i forhold til samarbeid mellom etatene i kommunen? Kompetansebidrag/kompetansebehov? 12

14 Tigris i samarbeid med skolene bør videreutvikles 13

15 Grunnskoler/ Videregående skoler/ høgskole TENDENS ANNET/KOMMENTAR INNSPILL/SIGNAL Egne undersøkelser Funn rusmiddelbruk Observert alkoholbruk i skoletid - Ingen egen undersøkelse - Bratt (ungdom skolene og Åssiden vg) Ungdomskoler: - Funn spriker fra skole til skole. - Snus, røyk, alkohol og hasj Andre skoler: - Rus er lite synlig el ingen funn - Ingen observasjoner m/ etpar unntak - Elevsamtaler gjennomføres - Bruk av egne skjema ved innsøk og oppstart - Skeptisk til ny undersøkelse i nåværende form* - Rusmidler er Haram - Rus ikke vår største utfordring - Det går rykter på skoler om bruk utenom skoletid - Mistanke i russetida - Fravær skjuler rusmiddelbruk Observert rusmiddelbruk i skoletid Utvikling de siste 3-5 år - Ingen observasjoner m/ etpar unntak Rusmiddelbruk: - Den generelle tendensen er positiv. - Det går rykter på skoler om bruk utenom skoletid - Mistanke blant lærerne - Narkotikarassia (politi) Andre forhold: - Økende fravær, angst og søvnproblematikk - Manglende sosial kapital hos ungdom - Flere psykisk syke foreldre - - Utfordringen går i retning av dårlig psykisk helse - Flere elever med sammensatte problemer 14

16 Rutiner ved elevs rusmiddelbruk Rutiner ved foreldres rusmiddelbruk - Skolene har klare rutiner m/ etpar unntak - ½ har skriftlige rutiner - Samtaler mellom elev-lærerforeldre er vanlig - Skolene har klare rutiner m/ etpar unntak - ½ har skriftlige rutiner - Samtaler mellom elev-lærerforeldre er vanlig - Mistanke skal være nok for å kontakte foreldre - Oppretter kontakt med andre etater i kommunen ved behov - Mistanke skal være nok for å kontakte foreldre - Oppretter kontakt med andre etater i kommunen ved behov - Flere skoler er, el ønsker å være tett på eleven - Vanskelig å igangsette tiltak rettet mot foreldre/foresatte Savn vedr. samarbeid mellom etater i kommunen Andre kommentarer/ innspill - Trenger mer kompetanse på psykisk helse/ psykososiale utfordringer - Trenger mer kompetanse på rus (tegn, identifikasjon, faresign.) og kommunikasjon Samarbeid i dag: - Er bra, har blitt bedre, men har et forbedringspotensial - Det forebyggende perspektivet er viktig - Utfordringer vedr. psykisk helse (søvn, skolevegring, spill etc) - Flere elever trenger tilpassing og tilrettelegg - Mer samarbeid der foreldre er målgruppa - Trenger mer kompetanse på spillavhengighet og anabole steroider - Ønsker større fokus på migrasjonshelse - Ha fokus på overgangen mellom ungdomskole til vg skole - Ungdom trenger mer voksenkontakt og fokus på relasjoner og relasjonsbygging - Ønsker flere tilrettelagte aktiviteter og nye arenaer for ungdom. - Ønsker flere (til å drive tiltak etter kartlegging (også rettet mot asylsøkere, flyktninger og innvandrere) - Ønsker mer samarbeid på tvers, bedre helhetlig tenkning og samordning - Ønsker et (bedre) kommunalt helsevern/psykisk helseteam - Ønsker flere yrkesgrupper inn i skolen (sosialfaglig) - Opprett et eget programområde: OPPVEKST 15

17 Skolen som en forebyggende arena - De fleste skolene har et forebyggende fokus som innbefatter ulike tiltak. Både for grupper og enkelt personer. Noen er delt på kjønn og flere er temabaserte. Fokuset er ofte på læringsmiljøet og heving av sosiale kompetanse. - Elevmedvirkning er viktig og praktiseres av noen - Flere skoler har sosialrådgivere/koordinatorer ol., andre ønsker seg det. - Skolen ønsker å være tett på eleven - Skolen skal ikke bare ha fokus på de verste. - Skremselspropaganda funker dårlig og lærere alene, har begrenset påvirkningskraft - - De fleste anser skolen som en viktig forebyggende arena - Samarbeid med andre etater gjennom et forebyggende perspektiv Skole - hjem samarbeid - Samarbeidet med foreldre kan bli bedre - Alle skoler har møter med foreldre i løpet av skoleåret. - Foreldremøtene variere i hyppighet, innhold og form. - Samarbeidet med foreldre kan være utfordrende, spesielt der ungdom er over 18 år. - FAU kan brukes mer i et forebyggende perspektiv Sitater Mange foreldre/familier har alt, unntatt tid til å ta seg av poden Mange har det materielt bra, men noen få har lite av alt Det er for mange som snakker om og for få som snakker med 16

18 Barnevernstjensten Andel bekymringsmeldinger der rus er en medvirkende faktor Svar: Fagprogrammet til barnevernet er tilpasset SSB sine krav til rapportering. I registrering av meldinger skiller SSB mellom fire ulike faktorer: 1. Omsorgssvikt/mishandling 2. Forholdene i hjemmet/særlige behov 3. Atferdsavvik hos barnet 4. Annet Ingen registreringer i fagprogrammet registrerer innholdet i meldingen ytterligere. Eneste metode for å få frem slikt tallmateriale er å gå lese hver enkelt melding og registrere manuelt. Men Barneverntjenesten har registrert manuelt alle henvendelser/drøftinger med mottak fra mars til mai Av 352 registreringer i denne perioden har 37 av disse henvendelser/drøftinger omhandlet foreldres eller barnets rusmisbruk. Fordelingen av henvendelser/drøftinger er fordelt slik: 17

19 Antall barnevern saker der rus er en medvirkende faktor Svar: Barneverntjenesten har heller ikke her mulighet til å hente ut rapporter på barnevern saker der rus er en medvirkende faktor. Hovedbegrunnelsen for vedtak blir registrert, men barneverntjenesten har ikke mulighet for å hente ut en slik rapport fra fagprogrammet. Barneverntjenesten har nylig gjort en manuell kartlegging av hovedbegrunnelse for omsorgsovertakelse fattet av fylkesnemnda i aktive saker. 18 % av alle omsorgsovertakelser i Drammen har hovedbegrunnelse foreldrenes rusmisbruk pr. dd. 18

20 Hvem er meldere av saker til barnvernet? Hvor mange fra barnehage, skole, helsestasjon m.m 2011: Barnehage: 43 Skole:114 Helsestasjon: 36 Politi: 133 Barnevernvakt: 123 Andre offentlige instanser: 56 Antatt estimert antall foreldre med rusmiddelproblem bosatt i kommunen (kvinner og menn fordelt)? Svar: Har ingen bakgrunnsdata til å estimere dette. Antatt antall barn i kommunen med rusmiddelproblem bosatt i kommunen (kjent av barnevernet)? Svar: Som tidligere svar ovenfor, har vi ikke talldata på dette. Barneverntjenesten har mottatt henvendelser på telefon eller drøftet saker på samarbeidsarenaer i kommunen de siste tre månedene, der 10 % av disse sakene har omhandlet rusproblematikk. Antatt antall barn og unge med rusproblem og/eller bruk av illegale rusmidler Svar: Har ingen bakgrunnsdata til å estimere dette. Utvikling de siste 3-5 år Svar: Har ingen bakgrunnsdata til å estimere dette. Hvilke utfordringer har barnevernet i forhold til rusmiddelproblemer hos brukerne? Ønsker et tettere samarbeid med andre instanser når det gjelder urinprøvekontroller for å kunne kartlegge / avdekke rusmisbruk. Det er tungvint via fastlegene som ofte ikke går med på å ta prøver en gang pr uke. I tillegg å kunne foreta og gi en bedre analyse av resultatene som dokumentasjon inn i sakene. Det er en utfordring med kø til behandling i 2. linjetjenesten. Foreldre som er motivert for behandling og må vente. Dette gjør det vanskelig i fht vurdering når barn lever med disse foreldrene. 19

21 Savner dere noe i forhold til samarbeid mellom etatene i kommunen? Hva kan dere bidra med av kompetanse? Kompetansebehov hos barneverntjenesten? SLT-koordinatoren savnes i SLT-samarbeidet. Er det andre kommentarer/innspill dere ønsker å gi ift innhold i rusmiddelpolitisk plan? Det er mange tunge ungdomssaker med illegale rusmidler som krever ekstra fokus. Fastlegene i fht utskriving av medikamenter NAV Hvor mange av brukerne i NAV antas å ha rusrelatere problemer? Har ikke tall på dette. Registrering inn i fagsystemet som brukes i NAV gjør at det ikke er mulig å kjøre ut rapporter med slik informasjon. Slik informasjon kan derfor bare hentes ved manuell gjennomgang av hver enkelt klient. Rutiner for oppfølging ved avdekking av problematisk rusbruk for eksempel ved deltakelse i kvalifiseringsprogram? Har ikke egne rutiner for dette i NAV Hvor mange henvisninger til rusbehandling eller psykiatri på grunn av rus de siste tre årene? Har ikke egne registreringer på dette. ( se første kulepunkt) Hvilke utfordringer har NAV i forhold til rusmiddelproblemer hos brukerne? Problemer knyttet til negativ adferd i mottaket i NAV eller i møte med saksbehandlere. Det kan være vanskelig å ta i bruk arbeidsrettede tiltak for de som er i aktiv rus. 20

22 Savner dere noe i forhold til samarbeid mellom etatene i kommunen? Det er forbedringspotensial i samarbeidet mellom NAV og Senter for rusforebygging og i samarbeidet mellom NAV og Omsorgstiltakene (psykisk helse). NAV har for dårlig system til å kunne ta data om målgruppen og har derfor for liten spesifikk kunnskap om målgruppen. Omsorgstjenester Hjemmebaserte tjenester Hjemmehjelpordningen er ikke tatt med i denne kartleggingen. Hvor mange brukere av hjemmebaserte tjenester har rusmiddelproblemer? (Sorter på kjønn og alder) Menn Kvinner < Mellom 34 og SUM

23 Hvilke type rusmiddel (alkohol, illegale rusmidler, medikamenter, metadon/subutex) benytter disse brukerne? Alkohol i hovedtrekk Metadon/ Subutex (17 brukere) Noe blandingsmisbruk av reseptbelagte medikamenter Hvilke utfordringer har hjemmetjenestene i forhold til rusmiddelproblemer hos brukerne? Utfordringen er å få kommet til og hjulpet disse pasientene, særlig med tanke på at de motsetter seg hjelp eller ikke er i stand til å kunne hjelpe til med forflytning. Når det gjelder utdeling av metadon, kommer sykepleierne noen ganger med tilbakemelding om at de synes det er utrygt å oppholde seg i disse områdene hvor noen av rusmisbrukerne bor. Fall i forhold til at brukerne er påvirket av rusmidler Diare og oppkast, en følge av abstinensproblematikk Psykiatri og angstdempende medikamenter: Suicidalproblematikk At brukerne ikke er hjemme til avtalt tid når hjemmesykepleier kommer for å utføre et oppdrag. Ukritisk språkbruk ved påvirket tilstand, seksuelle hentydninger som i noen tilfeller oppfattes ubehagelig for personalet. Uforutsigbart, er ofte ikke hjemme og har ikke gitt beskjed. Vanskelig å vite om brukeren er ruset. Skal man gi eller ikke gi Metadon. Kan bli veldig sinte hvis de blir nektet Metadon (ved mistanke om at de er ruset). Ansatte føler seg utrygge da det ofte er mye trafikk inn og ut av leilighet av andre rusmisbrukere. Ikke nok kunnskap om rus. Sykepleierne som utdeler metadon i dag er ofte alene og oppsøker LAR brukere i sine hjem, her har vi eksempler på at man blir eksponert for et belastet miljø hvor bruker ofte har med seg en tredje part i sitt hjem som kan utgjøre en risiko for helsepersonellet. Eldre med alkoholproblemer kan være svært vanskelig å forflytte ved overstadig beruselse. Det er også en utfordring å få lov til å slippe til med brukere som ikke ønsker å ha hjelp hvor de har mistet alle begreper om egenomsorg. Oppdragene starter ofte ved at vi skal inn til brukere for å bistå med medisiner og personlig hygiene. Disse oppdragene kan være vanskelig å få gjennomført da brukeren ofte er mer interessert i å være i fred med rusen. 22

24 Behovet for hjelp kan være mer omfattende enn man først trodde. Det kan være problemer knyttet til økonomiske problemer, samlivsproblematikk, dårlige boforhold, vold og trusler, skadeepisoder og en vennekrets med dårlig innflytelse. Utfordringene medfører psykisk belastning på de ansatte samt uhygieniske arbeidsforhold og en uforutsigbar arbeidsdag. Noen har også opplevd vold og trusselepisoder på jobb. Naboer og pårørende som har forventninger om at hjemmesykepleien skal ordne problemene, kan også være vanskelig å takle. Her får man forventinger som man ikke kan innfri hvis ikke brukeren ønsker å gjøre noe med problemet.. Mange ansatte føler at de har fått et ansvar som de ikke har mulighet til å innfri. Det er også mange opp- og nedturer. Noen ganger har man jobbet mye med å få til et behandlingsopplegg etter brukerens ønske som de i siste liten ikke vil ta i mot likevel. Dette kan medføre at man går litt tom og at man venter lenger med å prøve igjen. De etiske problemstillingene kan også være ufordrende og takle. Folk har ulike verdier og dette kan gjøre det vanskelig å sette grenser for hvor langt man skal strekke seg for å utføre oppdraget. Dette gjør at kollegaer gjør ulike ting og at grensene ikke er like. Det er også belastende å være vitne til at mennesker går til grunne og ikke kunne gjøre noe med misbruket. Det kan også bringe frem ulyst og negative følelser som gjør det utfordrende å være profesjonell. Vi er mange forskjellige innom. Vanskelig å sette like grenser. For liten kompetanse på område - vanskelig å vite helt hva vi skal hjelpe til med. Mange av disse skal vi bare innom i helger og på helligdager, hvor vi er mindre bemannet og har større andel ufaglærte. Vanskelig å vite hvilken forfatning vi finner brukeren i når vi kommer. Vanskelig å estimere tidsbruken da. Stor fallproblematikk, spesielt hos de med alkohol. Stor bruk av trygghetsalarmen pga fall. Savner dere noe i forhold til samarbeid mellom etatene i kommunen? Kompetansebidrag/kompetansebehov? Informasjon om hvordan møte pasienten fra de som kjenner pasienten Det foreligger ofte for lite informasjon om pasientene / brukerne ved oppstart av tilbudet, f.eks. når det skal startes med utlevering av medisiner til LAR-brukerne. Spesielt utfordrende når det gjelder utlevering av Metadon i helgene. Vi er for dårlige til å spørre Får ofte lite informasjon når vi får nye brukere med f.eks. Metadon. Får bare informasjon om at vi skal levere Metadon. Hjemmesykepleiere må ofte gi beskjeder videre, vi får lite spørsmål fra senter for rus/lar om hvordan det går. Hjemmesykepleien etterlyser at SFR tar over disse brukerne selv slik det er blitt forespeilet. 23

25 Det er et savn at LAR brukere ikke har et tilbud hvor man er nødt til å oppsøke et bestemt sted for å få utdelt sin Metadon. Slik det praktiseres i de fleste andre byer. Det er noe samarbeid med fastlegene, men kunne det vært mer? Man savner samarbeidspartnere som kan være med ut til brukerne for å få hjelp med etiske problemstillinger samt hjelp til å sette grenser. Man savner også en koordinator i kommunen som kan bistå med samordning av tjenester innen rus / psykiatri. Det er også behov for å øke kompetansen innen rus og psykiatri. Mange føler at de havner i problemstillinger de ikke har faglig forutsetning for å takle. Lite kommunikasjon - vanskelig ift å lese hverandres journaler Vi blir ofte bare fortalt at vi skal gå inn, har lite å si. Vanskelig når rusomsorgen trekker seg ut og vi står med hele ansvaret. Opplever det problematisk da å få råd Er det andre kommentarer/ innspill dere ønsker å gi ift innhold i en rusmiddelpolitisk plan? Ønsker at SFR kan ta over disse pasientene helt da de har best kompetanse på denne gruppen pasienter. Utlevering av Metadon/ Subutex bør gjøres av personer med kompetanse på dette området, noe hjspl ofte ikke har. Det oppleves som om det er mange hjelpere/helsepersonell som har en rolle i rusmisbrukerens hverdag, alle disse hjelperne er det vanskelig å ha oversikt over. Ønskelig med en definering av hvem som har ansvar for hva på rusfeltet. Det kunne være ønskelig med en møtearena med representanter fra hjemmesykepleien, f.eks. fagkoordinerende sykepleier, fra SFR og Omsorgstiltakene spesielt med fokus på ROP-pasientene. Det er et ønske om en rus-koordinator i kommunen som kan ivareta samordning og veiledning av personale og pårørende. Ønske at de skal være tilgjengelig for råd/veiledning på kvelder og helger. Øke tilbudet til eldre med alkoholproblemer som faller mellom alle stoler. Øke samarbeidet tverrfaglig oppfølging av disse brukerne 24

26 Senter for rusforebygging Uteteamet: I mars 2011 ble resultater for HKH (Hurtig kartlegging og handling) undersøkelse publisert. Denne undersøkelsen omhandlet drammensungdom og deres holdninger og bruk av cannabis. Funn i rapporten: - Mange unge mener cannabis er svært tilgjengelig. - Kommunale tjenester, foreldre, frivillige og ungdom vet lite om cannabis og konsekvensene av bruk. - Samarbeid mellom ulike aktører i hjelpeapparatet, spredning av informasjon og kunnskap er områder som kartleggingen har vist er mangelfull. - Ungdom etterlyser bruk av ulike informasjonskanaler og kunnskap om hvor de kan henvende seg for å få hjelp (sosiale medier/nettside). Ved overganger i oppveksten (Feks. mellom skoler, Barnevern - NAV) er ungdom spesielt utsatt. Det er viktig at ungdom opplever å ha gode relasjoner til trygge voksne. Oppfølgingsarbeidet i 2011 har båret preg av å være mer komplekse og omfattende saker enn tidligere. Dette fører igjen til at teamet bruker mer tid på oppfølgingsarbeid. Uteteamet har også en viktig rolle for de ungdommene som faller mellom flere stoler. Mangelen på boliger for ungdom i Drammen generert flere NAV saker. (Mangel på bolig til ungdom) Statistikk/tall 2011: Mesteparten av ungdommene som teamet har hatt samtale med har skjedd ute på gata i Drammen kommune. Teamet har pratet med 7915 ungdommer ute på gata i Noen av ungdommene har hatt tett oppfølging av Uteteamet og hjelpeapparat (73 personer) Av disse er 52 ungdommer avsluttet ved utgangen av

27 Ruskonsulenter: antall aktive klienter antall aktive i alderen år antall klienter avsluttet ila året antall nye henvisninger antall nye henvisninger i alderen år antall henvisninger til spesialisthelsetjenesten antall klienter innlagt - spesialisthelsetjenesten antall klienter utskrevet - spesialthelsetjenesten antall klienter innlagt i omsorgsinstitusjon antall klienter utskrevet fra omsorgsinstitusjon

28 antall klienter innlagt i seilmakerstua Antall klienter utskrevet fra seilmakerstua 4 15 antall igangsatte IP'er i løpet av året 38 Antall LAR klienter Antall klienter med oppfølging fra Ambulerende boteam Klienters hovedrusmiddel Cannabis Amfetamin Heroin ( evt andre opiater) Kokain Alkohol Ectasy/GHB Anabole steroider Hallusinogener (LSD,fleinsopp etc) beroligende mider/sovemidler

29 Rusakutt I 2011 åpnet Senteret for utlevering av Lar medikasjon for klienter som trenger daglig og en sterkere oppfølgning, samt bli synligere i hjelpeapparatet: 2011 Tertial 1 2Tertial 3Tertial Sum 2011 Medisinutlevering Som tabellen viser er det en økning på antall utleveringer. I tillegg til disse klientene har flere hatt behov for å få sin LAR medikasjon utlevert på Rusakutt, men på grunn av kapasitet/ bemanning har dette ikke latt seg gjøre. Konsultasjoner Psykolog og 2 tertial 3 Tertial Sum 2011 Akutte psykiatriske vurderinger (suicidalitet/psykose) Psykiatriske utredninger Polikliniske avtaler (samtaleterapi) Poliklinisk oppfølging - pårørende/familie Internveiledning pasientsaker Telefonkontakt - pasient Tertial 1 2Tertial 3Tertial Sum 2011 Hjemme besøk Annen Kommune Antall henvendelser

30 Overdosedød Kvinner Menn Overdose Omsorgstiltakene (Psykisk helse): Antatt antall personer med kombinasjonsproblematikk rus/psykiatri i kommunen? ROP-pasienter som SFR arbeider og av disse samarbeides det i 24 saker Antall registrerte brukere? - Har ca 70 beboere i boligene. Av disse har ca 20 rusproblemer og for 11 av disse samarbeides det med SFR Hvilke type rusmiddel (alkohol, illegale rusmidler, medikamenter) benytter disse brukerne? - Alle typer rusmidler, hvor alkohol er representert hos omtrent 1/3 av brukerne Hvor mange henvisninger til rusbehandling eller psykiatri, p.g.a. rus tre siste år? - Dette er ikke kjent siden det går via fastlegen eller SFR Hvor og hvilken hjelp får pasientene med rusmiddelproblemer (2 linje)? Bragernes behandlingssenter 29

31 ARA Vestre Viken / Lier sykehus Sørlandet sykehus (Tvangsbehandling) Hvilke utfordringer har psykiatritjenesten i forhold til rusmiddelproblemer hos brukerne? Boligproblematikk? Evne til å nyttiggjøre seg bistand Fravær Ustabilitet Trusler Kriminalitet Savner dere noe i forhold til samarbeid mellom etatene i kommunen? Kompetansebidrag/kompetansebehov? Det er ulike fagsystemer, Gerica og Socio, for de som arbeider med målgruppen, som gir ekstra utfordringer. Er det andre kommentarer/ innspill dere ønsker å gi ift innhold i en rusmiddelpolitisk plan? Eget botiltak for ROP-pasienter som er i aktiv rus, hvor det legges vekt på omsorg og ernæring. Verdig liv Avklaringsbolig / slusebolig i fht rus for å kunne gjøre observasjon og vurdering før videre plassering Samkjøring av tjenestetilbudet til ROP-pasientene bør skje gjennom Kontor for tjenestetildeling Kartlegging av brukere med utfordringer knyttet både til rus og psykisk helse Virksomhet ROP1 ROP2 RUS Psykisk helse SFR: Omsorgstiltakene: Totalt: Av de 136 ROP-pasientene som SFR jobber med er det et samarbeid med 30

32 omsorgstiltakene i 24 saker. 31

33 Virksomhet Eksisterende behov Eksisterende tjeneste tilbud Eksisterende kompetanse Utfordringer med målgruppen SFR Rus og ROP: Rus og ROP: RUS og ROP Rus og ROP Boliger med tett oppfølging (heldøgn) Senter for rusforebygging, Øvre Betydelig kompetanse på rus Behov for sammensatte og tilpasset brukergruppenes behov. Strandgt SFR har ruskonsulenter med koordinerte tjenester på mange ulike Differensiert botilbud de yngste, Forebygging år videreutdanning i rus/psykiatri, nivå. kvinner, de eldste. Rehabilitering fra 18år (17) selvmordsforebyggende arbeid Ansvarsfordeling ROP Bedre mottak av rusavhengige Lavterskel fra 18 år og familieterapi. Bruk av IP Ingen ventelister Aktivitetstilbud ( 1 årsverk) Lege Koordinator for IP må avklares i Kortere vei inn til avrusing. Botilbud SFR s boliger Psykolog første møte. Fritid med bistand også til ROPpasienter. Kjeldbergsvei 8 leil.. Uteteamet, forebygging ekskluderende for å få et tilpasset Hoffgårdsgt. 11 leil., Betsy Sykepleier Rusavhengighet må ikke være Rask avklaring av hovedansvar og Seilmakerstua (Pleie og omsorg) 8 tjenestetilbud i kommunens oppstart av IP. plasser virksomheter Tilbud på riktig nivå. Småhus (6) aug De ulike aktørene må være Nettverksarbeid. BO7 (boligsosial avd.) 3 akutte utholdende da mange ROP-pasienter Økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning plasser, 4 midlertidige leil., 4 faller ut perioder og de kan være Langsiktig oppføling med hjemmebesøk tidsavgrenset leil., 4 varige boliger vanskelige å nå. for de dårligste som ikke klarer å møte + Ambulerende boteamet følger Hjemmebesøk må brukes i større til timeavtaler. opp boligsosialt arbeid i bolig. grad da disse pasientene i liten grad Hjelpeinstansene må ikke trekke seg ut Rus akutt: Feltsykepleie 2 x 100%, klarer å komme til avtaler. når klienten er dårligst og ikke 40% Lege og 100% psykolog på Mottaksfasen. nyttiggjør seg hjelpetiltak SFR følger opp de dårligste ved Håndtering av kriser. behov. Hjemmetjenester/hjemmesykepleie Spesialtilpassede tiltak for ROPpasienter. Tillitsperson som kun jobber med Styrke samhandling mellom 10 ROP etter føringer fra helsedir.. Omsorgstiltakene og Senter for Ansvarsfordelingen må klargjøres. Rusforebygging på ROP. Gjelder. Tillitsperson - samarbeid primære behov bl.a bolig med politi/sfr. Kontor på oppfølging, ernæring, økonomi, politistasjonen helsehjelp) og skjerming fra rusnettverk Oppsøkende forebyggende team og kriminelle miljø. Uteteamet Assertive community treatment (ACT) Ruskonsulenter 32 Nye lokaler til Senter for Samarbeid med NAV rusforebygging

34 Omsorgstiltakene Psykisk helse. Målet for tjenestene er å mestre og leve med psykisk helsesvikt og redusere nye sykdomsgjennombrudd. Det er mange som søker tjenestene. De som tildeles tjenester har store hjelpebehov. Til tjenestene prioriteres unge med alvorlig psykisk helsesvikt, voksne i relasjoner til barn og andre med alvorlig psykisk helsesvikt. Det er behov for å styrke tjenestetilbudet til de brukerne som ikke kan nyttiggjøre seg oppfølging i tilrettelagte boliger (basebemanning) eller psykososialt team. Det er behov for å styrke bemanning innen dagtilbud og ambulante tjenester (i dag: Psykososialt team og dagsenter) Det er behov for å styrke (sekundær)forebyggende tjenester til brukere med psykisk helsesvikt Det er behov for flere arbeids og sysselsettingsmuligheter som inkluderer disse gruppene ROP Psykisk helse: For personer over 18 år, yter tjenester gjennom 60 årsverk: Tjenester i kommunalt tilrettelagte boliger 34 årsverk. Dagsentrene benytter 7 årsverk Psykososialt teamårsverk, årsverk Mottak 2,5 årsverk Tjenesteleder 1 årsverk I tillegg har kommunen kommunepsykiater i 40 % stilling. Han bistår fastleger kommuneoverlege, og øvrig helsepersonell Brukerne vil også være i behov avtjenester fra andre virksomheter; Hjemmehjelp, hjemmesykepleie, økonomiforvaltning og opplæring. Helse og sosialfaglig videregående med og uten videreutdanning 22 årsverk 3-årig helse og sosialfaglig høgskole med videreutdanning i psykisk helsearbeid - 23 årsverk 3-årig helse og sosialfaglig høgskole uten videreutdanning i psykisk helsearbeid - 8 årsverk Annen 3 -årig høgskoleutdanning uten videreutdanning, 3 årsverk Helgevikarer diverse utdanninger: 4 årsverk Utover dette har 3 personer videreutdanning i selvmordsforebyggende arbeid, 2 personer påbygging i forhold til spiseforstyrrelser, flere innen psykosebehandling(seprep), 3 personer innen bolig sosialt arbeid, flere innen flerkulturell forståelse. Seilmakerstua Heldøgns omsorgstilbud Heldøgns omsorgstilbud for personer med rus og /eller diagnostisert psykisk lidelse. Avdelingen er det i to poster med 8 plasser pr. post. Total bemanning 17 årsverk + natt 5,6 årsverk + 1 årsverk leder 33

35 Post 1 for rusavhengige, tilbudet er et lavterskeltilbud, det kreves rusfrihet under opphold. Avdelingen arbeides tett opp mot øvrig rusomsorg i kommunen for å etablere en sammenhengende omsorgstjeneste for rusmisbrukere som ønsker komme ut av sitt avhengighetsforhold. Post 2. for personer med en diagnostisert psykisk lidelse med behov for heldøgns omsorg. Avdelingen har i tillegg to treningsleiligheter som kan benyttes som botrening for aktuelle beboere fra begge poster. 34

36 Politihuset i Drammen (Søndre Buskerud politidistrikt) 85 % av alle skjenkebevilgninger i Drammen er i området rundt, eller på Bragernes torg. Det er også her de fleste rus- og voldsutfoldelser skjer. De fleste episoder skjer i tiden kl natt til lørdag og søndag. Majoriteten av de som bruker byen i helgene er bosatt i Drammen og de mest aktive er i alderen år. Politiet har robuste ordninger (rutiner) når barn er involvert: - De arbeider tett med Tidlig forebygger ved Barnevernsvakta og Barnevernsvakta (med barn og unge opp til 18 år), og med SFR konsulent ved politiet (når de unge er over 18 år) - Gjennom TFG (Tverrfaglig gruppe) blir barn og risikoungdom (opp til 18 år) diskutert og ivaretatt - Har god kompetanse på Vold i nære relasjoner og utviklet metoder for å avdekke forhold Etterspurt statistikk fra 2011: - Antall promillesaker (rusmiddelpåvirket kjøring) var 125 saker - Antall rusrelaterte trafikkulykker var 15 saker - Antall loggoppdrag vedrørende Ordensforstyrrelser på privat sted var 566 saker - Antall loggoppdrag vedrørende Ordensforstyrrelser på offentlig sted var 1758 saker - Normen (egne erfaringer og forskningsbasert kunnskap) ved voldstilfeller er at begge er beruset. Utelivsvold er mest vanlig, men seksuelle overgrep er også representert Politiet peker på følgende utfordringer: - Syntetiske stoffer som ikke står på narkotikalista har hatt en stor økning de to siste åra. Ukentlig beslag med et stort brukermiljø. Tollvesenet henger etter. - Mye spritfyll blant Baltiske borgere 35

37 - Blå valium produsert i Øst-Europa - Skadevirkningene av rus inntreffer over alt Tabell ILLEGALE RUMIDLER Illegal sprit Cannabis/Marihuana Amfetamin Kokain Crack Ecstasy GHB BESLAG/KJENNSKAP TIL BRUK Mye sprit fra Baltiske land, samt smuglersprit fra Spania Beslagene bare øker. Tallene på saker stiger På beslagstoppen. Ikke store enkeltbeslag, men mange mindre. Kan forklares med jevn tilgang Liten nedgang. Mange små beslag Ingen beslag Er nesten borte. Avløst av andre rusmidler Mange beslag. GHB/GBL har skutt i været. Rusmidlet brukes av de som er i rusmiljøet Heroin Er stabilt. Heroin har i dag en lav styrkegrad (15 %) Andre narkotika Anabole steroider Illegale medikamenter Legal Highs (syntetiske stoffer) har hatt stor økning. Ikke ulovlig Gjør flere beslag, men har ikke mulighet til å prioritere. Lovverk inviterer ikke til satsning Noe er ulovlig innført og noe omsettes på gata 36

38 Politiet ønsker: - Enda bedre rutiner for samarbeid - De opplever en felles forståelse av effekten av godt samarbeid i kommunen, men påpeker at alt arbeid krever kontinuerlig vedlikehold - At den Rusmiddelpolitiske handlingsplanen favner bredt i kommunen (ikke bare helse) Bevillingskontoret Nøkkeltall bevilling Antall innvilgelser i medhold av alkoholloven Antall avslag i medhold av alkoholloven Antall innvilgelser i medhold av serveringsloven Antall avslag i medhold av serveringsloven Antall klager mottatt Antall vedtak omgjort etter klage Antall kontrollbesøk Antall bevillinger inndratt