B o:\98462\dok\rapport\ij\rapport-stokke2.doc. Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune. [Eventuell utfyllende tekst]

Transkript

1

2 Oppdragets navn: Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Dokumentets navn: Stikkord: Oppdragsgiver: Oppdragsgivers representant: Scandiaconsult AS: Oppdragsleder: Medarbeidere: Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune [Eventuell utfyllende tekst] [Stikkord / sammendrag fra dokumentet] [Stikkord / sammendrag fra dokumentet] Stokke kommune Steinar Lien Lena K. Simonsen Ann-Jeanette Rønningen Elisabeth O. Herstad [AAA] [BBB] [CCC] Revisjon nr. Dato Antall sider rapport (+ appendix) Utarbeidet Kontrollert Godkjent Signert rapport original finnes i arkivet til Scandiaconsult AS Oppdragsnr. Dokumentnr Filnavn B o:\98462\dok\rapport\ij\rapport-stokke2.doc SCANDIACONSULT AS Conradis gt. 5-7 Pb 452 Sentrum N-3101 TØNSBERG Tlf Fax E-post: tonsberg@scc.no Internett: Foretaksregisteret: NO MVA

3 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side 2 FORORD Arbeidet med trafikksikkerhetsplanen ble oppstartet høsten 99. Det ble etablert en tverretatlig prosjektgruppe som frem til sommeren 2000 jevnlig har møttes i prosjektmøter. Prosjektgruppen har arbeidet med grunnlag, prinsipper, målformuleringer og utforming av selve trafikksikkerhetsplanen. Prosjektgruppens deltagere har vært som følger: Steinar Lien Bjørn Heimdal Eli Skartlien Inge Walla Øistein A. Gauslaa Bjarne Sætre Frode Sivertsen Marit Wroldsen Dahl Mette Magnussen Lena K. Simonsen Plansjef, rådmannskontoret Stokke kommune, Avd. ing. teknisk etat, Stokke kommune. Teknisk etat, Stokke kommune. Næringssjef, Stokke kommune. Ass. undervisningssjef, Stokke kommune Kultursjef/barnerepresentant Stokke kommune, Lensmannen i Stokke Statens vegvesen Vestfold / FTU Trygg Trafikk Scandiaconsult AS, Tønsberg Trafikksikkerhetsplanen inneholder en problemanalyse, mål og visjoner, samt handlingsplan. Ytterligere informasjon vedr. rapportens problemanalyse, innspillene og en totaloversikt over ønskelig tiltak, forefinnes i egne vedleggshefter. Det rettes en stor takk til alle som har bidratt med informasjon og innspill til planen. Stokke, september 2000 Steinar Lien Prosjektleder SAMMENDRAG

4 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side 3 Bakgrunn og oppbygging Bakgrunnen for utarbeidelse av trafikksikkerhetsplanen er at Stortinget i 1997 har stilt krav om kommunale trafikksikkerhetsplaner for tildeling av statlige- og fylkeskommunale tilskuddsmidler til trafikksikkerhetstiltak på kommunale og fylkeskommunale veier. Hensikten med planen er å øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, først og fremst gjennom samarbeid mellom de ulike aktørene. Den skal formidle informasjon om hvordan trafikksikkerheten i dag er i kommunen, påvirke innbyggerene og bevilgende myndigheter samt gi et grunnlag for riktige prioriteringer. TS-planen gjelder for 4-årsperioden og skal rulleres. Planen består av to deler, en strategidel og en handlingsplan. Strategidelen består av en problemanalyse av ulykkes- og utrygghetssteder. Videre omhandler den visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet. Handlingsplanen inneholder en oversikt over prioriterte fysiske og atferdsrettede tiltak førstkommende år. I tillegg forefinnes tiltakslister som viser en totaloversikt over ønskelige tiltak.

5 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side 4 Veisystem og trafikktall Europaveg 18 (E18) går gjennom kommunen fra Tassebekk i sør til Sem i nord og deler kommunen i to på langs. Øvrige hovedveger i kommunen er rv 303, rv 312, fv 560, fv 554 og fv 522. Kommunen består forøvrig av et nettverk av fylkesveger og kommunale veger. Hovedtyngden av trafikkarbeidet skjer på E18 deretter følger riksveiene. Ulykkessituasjonen Personskadeulykkene: I løpet av perioden 1994 til 1999 har det oppstått tilsammen 82 personskadeulykker. Det vil si gjennomsnittlig 14 personskadeulykker pr. år. I disse ulykkene er 3 mennesker drept og 115 skadet. - Det skjer flest ulykker på riksveiene, mens ulykker på fylkesveiene og E18 kommer som nr.2 og 3. - Flest av de alvorlige ulykkene har skjedd på fylkesveiene. - Det har skjedd flest utforkjøringsulykker, 38% av alle ulykkene - Det er forholdsvis mange ulykker med motorsykler, 17 % - Tilnærmet halvparten av de som er blitt skadet er mellom år - Det har skjedd flest ulykker sommer, høst og vinter Forsikringsskadeulykkene: I løpet av perioden 1993 til 1998 har det oppstått tilsammen 2023 forsikringsskadeulykker. Det vil si gjennomsnittlig 340 materiellskadeulykker pr. år - Ulykker med kryssende kjøreretning utgjør flesteparten av ulykkene, 20% - Det har oppstått påfallende mange eneulykker i Stokke. (Utforkjøringsulykker), 16%. - Det har skjedd flest ulykker høst,vinter og vår Årlig utgjør de totale ulykkeskostnadene i Stokke kommune ca. 42 mill. kroner. Trafikkfarlige punkter og strekninger

6 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side 5 Høsten 1997 ble rapport for Stokke kommune utarbeidet; Trafikkfarlige punkter i Stokke kommune. Utvelgelsen av trafikkfarlige punkt bygger på politirapporterte ulykker (personskadeulykker) og forsikringsskadeulykker (materiellskadeulykker) som har oppstått i perioden 1991 til 1996, med supplering av ulykker for perioden 1993 til Det er riksveiene med RV303 som har flest trafikkfarlige punkter, deretter følger fylkesveiene med FV560 med flest og så E18. Ulykkesstrekningene er ikke plukket ut fra noen definisjon, men avdekket på grunnlag av en fortetting av ulykker på ca 5-6 ulykker eller flere som har oppstått i nærheten av hverandre uten å være konsentrert om et punkt. Flere av strekningene har oppstått i tilknytning til ulykkespunkter. Det er RV 303 som peker seg ut med flest strekninger. Utrygghet - kartlegging og oppsummering Trafikksikkerhet er ofte forbundet med opplevelse av trygghet i trafikken. Gjennom trafikksikkerhetsplanen for Stokke ønsker man i tillegg til tradisjonell ulykkesanalyse, å forsøke å kartlegge hvor innbyggerne føler seg utrygge i trafikken. Det ble derfor foretatt spørreundersøkelser ved alle barne- og ungdomsskolene, FAU, barnehagene, transportbedrifter og div. organisasjoner samt at alle innbyggerne ble oppfordret gjennom media om å komme med innspill til planen. Tilbakemeldingene er oppsummert på antall innspill pr. vei, hvilke steder på veien og alle innspillene er opplistet i eget vedleggshefte. Veldig mange ønsker seg tiltak for å senke hastigheten langs vegene. En stor andel av foreslåtte tiltak går på rene fartsdempende tiltak som fartsdumper, opphøyde gangfelt, rumlefelt, innsnevring av vegbanen og reduserte fartsgrenser. Mange ønsker hyppigere fartskontroller, og blant skoleelevene er det mange som ønsker seg flere skolepatruljer. Andre forslag til tiltak er bedre skilting, sikring av tilstrekkelig frisikt i kryss, belysning og fri skoleskyss for barn langs utrygge strekninger. Mer omfattende tiltak som er foreslått går på utbygging av g/s-veger og utbedring/ omlegging av kryss og vegstrekninger. Strategi, visjoner og mål.

7 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side 6 På bakgrunn av ulykkes- og utrygghetssituasjon fremkommer følgende hovedsatsingsområder: Barn og unge Uforkjøringsulykker Rv 303 Stokke kommunes visjon for trafikksikkerhetsarbeidet bygger på 0-visjonen: Samfunnet kan ikke akseptere at mennesker blir drept eller invalidisert i trafikken For å oppnå ønsket trafikksituasjon i Stokke kommune settes følgende hovedmål: En halvering av totalt antall personskadeulykker innen år Økt trygghetsfølelse for myke trafikanter, spesielt ved skoler/skoleveger Ved prioriteringen av tiltak er det forsøkt å koble hovedsatsingsområdene og hovedmålene sammen med ulykkessituasjonen og innspill på utrygghet. Handlingsplan for Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innen følgende grupperinger: Fysiske tiltak 5 stk trafikkfarlige punkt 7 stk gang-/sykkelveier eller fortau 5 stk mindre fysiske tiltak Adferdsrettede tiltak Opplæring- og informasjonstiltak Kontrolltiltak Organisatoriske tiltak Innføring av interne rutiner for å sikre at trafikksikkerheten ivaretas i planer. Innføring av årlige siktaksjoner. Utarbeidelse av plan for 30-soner og humper. Tiltakene er plukket ut fra totale tiltakslister som viser alle ønskelige tiltak og utfra tidligere prioriteringer, ulykkessituasjonen og mengden av innspill. INNHOLD 1. INNLEDNING... 9

8 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side BAKGRUNN TRAFIKKSIKKERHET PLANENS FUNKSJON OPPBYGGING AV PLANEN TIDLIGERE TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I KOMMUNEN GENERELT OM STOKKE KOMMUNE BESKRIVELSE AV KOMMUNEN BEFOLKNING VEGSYSTEM OG TRAFIKKTALL PROBLEMBESKRIVELSE POLITIRAPPORTERTE PERSONSKADEULYKKER Antall ulykker Ulykker med drepte, meget alvorlig og alvorlig skadde Oppsummering personskadeulykker FORSIKRINGSSKADEULYKKER Antall ulykker Oppsummeringer forsikringsskadeulykker ULYKKESKOSTNADER - SAMFUNNSØKONOMI TRAFIKKFARLIGE PUNKTER TRAFIKKFARLIGE STREKNINGER UTRYGGHET I TRAFIKKEN Spørreundersøkelse for elevene Oppsummering av innbyggernes forslag til tiltak Oppsummering av tilbakemeldinger fordelt på vegstrekninger OPPSUMMERING ULYKKER-UTRYGGHET Sammenheng mellom ulykker og utrygghet: STRATEGI, VISJONER OG MÅL VISJONEN HOVEDMÅL Halvering av totalt antall personskadeulykker Økt trygghetsfølelse hos myke trafikanter HANDLINGSPLAN FYSISKE TILTAK ATFERDSRETTEDE TILTAK ORGANISATORISKE TILTAK PRIORITERTE TILTAK I PERIODEN NØDVENDIGE BUDSJETTMIDLER EFFEKT AV ULIKE TILTAK TILTAKSLISTER TOTALOVERSIKT ØNSKELIGE TILTAK FORSLAG TIL TILTAK 43 FIGURER Figur 1 Kartet viser hovedvegnettet med fargeangivelse for ÅDT-tall (1998) Se tabell foran for ÅDTintervall for hver enkelt vegstrekning Figur 2 viser antall personskadeulykker pr. år

9 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side 8 Figur 3 viser antall forsikringsskadeulykker i løpet av årene 1993 til TABELLER Tabell 1 Tabellen viser lengden på vegnettet i Stokke Tabell 2 Tabellen viser en oversikt over ulykkene med drepte og alvorlig skadde i Stokke for perioden 1994 til Tabell 3 Trafikkfarlige punkter i Stokke for perioden 1993 til Punktene som er merket med * er nye punkter Tabell 4 viser strekninger med fortettinger av person- og forsikringsskadeulykker Tabell 5 Kontakter ved skolene som har kommet med tilbakemelding på utrygghetssteder Tabell 6 Barnehager/organisasjoner/bedrifter som har kommet med tilbakemelding på utrygghetssteder Tabell 7 Tabellen viser bruk av transportmiddel til og fra skole og fritidsaktivitet Tabell 8 viser utrygghetsfølelsen til og fra skolen og fritidsaktivitet Tabell 9 viser hvor mange som har vært utsatt for en farlig situasjon på veg til skolen eller fritidsaktivitet Tabell 10 viser vegstrekninger med 10 eller flere tilbakemeldinger Tabell 11 som viser hva kommunens budsjett for kommende 8-års periode til Trafikksikkerhet bør være for å innfri målene i planen Tabell 12 Tiltaks antatte effekt på ulykkesnivået FOTO Alle foto i rapporten er tatt av Inger Jahre, Scandiaconsult AS. Alle motiver er fra ulike steder i Stokke kommune. VEDLEGG Som separat vedlegg til rapporten følger: VEDLEGGSHEFTE Ulykker detaljopplysninger med tabeller - Personskadeulykker - Forsikringsskadeulykker Utrygghet tilbakemeldinger/innspill - Oppsummeringer og lister med alle innspill, samt kopi av spørreskjema KART Alle registrerte utrygghetspunkter er plottet inn på kart. Det er utarbeidet oversiktskart for hele kommunen og kart for hver skolekrets.

10 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side 9 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Det har lenge eksistert en statlig/fylkeskommunal tilskuddsordning som kommunen har benyttet seg av for utførelse av trafikksikkerhetstiltak. Ordningen gikk lenge under navnet Aksjon skoleveg og skulle nyttes til å sikre barns skoleveg gjennom fysiske tiltak på kommunale og fylkeskommunale veger. Våren 1997 vedtok Stortinget i en stortingsmelding om Norsk Veg- og Vegtrafikkplan at det skulle settes som et krav at kommunene utarbeider en trafikksikkerhetsplan for å få tildelt midler fra posten Trafikksikkerhetstiltak (tidl. Aksjon skoleveg).. Tilskuddet skal fortsatt gå til sikring av skoleveg på kommunale og fylkeskommunale veger. For år 2000 er det tilstrekkelig at kommunen har igangsatt arbeidet med trafikksikkerhetsplanen for å kunne tildeles offentlige midler, mens det for 2001 kreves en ferdig utarbeidet plan. Planen bør inneholde en problemanalyse av kommunens trafikale problemer, si noe om visjoner og mål for planen, og planen skal inneholde en konkret handlingsplan med beskrivelse av de tiltak det søkes om støtte til. Dette er bakgrunnen for at Stokke kommune, i likhet med de fleste andre kommuner i landet, startet opp arbeidene med utarbeidelse av en trafikksikkerhetsplan for kommunen. Hovedhensikten med en trafikksikkerhetsplan er å øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, for således å redusere antall ulykker og utrygghetsfølelsen hos spesielt myke trafikanter. For å få ned antall ulykker og alvorlighetsgraden i ulykkene, er det viktig at alle aktører deltar aktivt. 1.2 Trafikksikkerhet Begrepet trafikksikkerhet brukes ofte som et mål på hvor trygt det er å ferdes i trafikken. Denne planen forsøker å belyse to sider av trygghet i trafikken. 1. Trafikkulykker Ulykkessituasjonen i kommunen blir belyst. Hvor skjer ulykkene. Hva slags ulykker skjer. Når skjer disse, og hvem rammes. Ulykkene sammenstilles og tiltak av forskjellig art foreslås for å forhindre at nye ulykker skal oppstå. 2. Utrygghet I tillegg har kommunen forsøkt å kartlegge utrygghetssteder steder i trafikken hvor folk føler seg utrygge, men hvor det nødvendigvis ikke har skjedd en ulykke ennå. Utrygghetssteder kan være steder hvor det stadig forekommer nestenulykker, og det bare er et tidsspørsmål når en virkelig ulykke vil oppstå. Andre ganger vil det ikke være reel ulykkesrisiko forbundet ved utrygghetssteder.

11 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side 10 Den totale ulykkes- og utrygghetssituasjonen i kommunen sammenstilles, og tiltak anbefales ut i fra et trafikksikkerhetsmessig faglig synspunkt. 1.3 Planens funksjon Trafikksikkerhetsplanen (TS-planen) for Stokke kommune har flere funksjoner: - Formidle informasjon om dagens bilde av trafikksikkerheten i kommunen. - Påvirke kommunens innbyggere til å delta aktivt i det videre trafikksikkerhetsarbeidet. - Påvirke sentrale aktører til å engasjere seg og bevilge nødvendige midler til å gjennomføre tiltak. - Gi klare strategiske retningslinjer i forhold til videre trafikksikkerhetsarbeid. - Pådriver i forhold til gjennomføring av tiltak og økonomiske midler. 1.4 Oppbygging av planen Kommunen ønsker å bruke TS-planen for Stokke som et arbeidsredskap i det videre trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Det er derfor lagt vekt på at planen skal være så brukervennlig som mulig med målbare mål og konkrete tiltak. Planen består av to hoveddeler, en strategidel og en handlingsplan. Strategidelen består av en problemanalyse av ulykkes- og utrygghetssteder. Videre omhandler den visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet. Handlingsplanen inneholder en oversikt over prioriterte fysiske og atferdsrettede tiltak førstkommende år. I tillegg forefinnes tiltakslister som viser en totaloversikt over ønskelige tiltak. TS-planen gjelder for 4-års perioden 2001 til Den vil allikevel være rullerende slik at deler av planen kan endres fra år til år. Dette gjelder blant annet handlingsplanen som viser konkrete prioriterte tiltak. 1.5 Tidligere trafikksikkerhetsarbeid i kommunen Stokke kommune har tidligere hatt et systematisk trafikksikkerhetsarbeid. Skoleverket har hatt et eget trafikksikkerhetsutvalg, i tillegg til at det har vært etablert egne tverretatlige arbeidsgrupper i kommunen. Hovedoppgaven til disse har vært å utarbeide prioriterte tiltaksplaner for fysiske tiltak. Tiltaksplanene har dannet grunnlaget for søknad om aksjon skolevegsmidler fra staten. Ved oppstart av trafikksikkerhetsplan arbeidet fantes kun prioritert tiltaksliste for fysiske tiltak. Trafikksikkerhetsplanens handlingsplan tar utgangspunkt i tiltakslisten sammen med den øvrige avdekkede problemsituasjonen.

12 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side Generelt om Stokke kommune 2.1 Beskrivelse av kommunen Stokke kommune ligger midt i Vestfold fylke, og strekker seg fra kysten i øst til grense mot Andebu kommune i vest, grense mot Sandefjord kommune i sør og grense mot Tønsberg og Ramnes kommuner i nord. Kommunen består av tettstedene Vear, Melsom og Stokke sentrum lengst øst i kommunen med landbruksområder og noe skog. Områdene i sør, vest og nord består av mer spredt bebyggelse, jordbruksområder og skog. Kommunen deles inn i 6 skolekretser ut fra barneskolene. Det finnes 2 ungdomsskoler i Stokke, den ene på Vear og den andre i Stokke sentrum. Tettstedet Stokke sentrum kan beskrives som et handelssenter med jernbane/kollektiv terminal, rådhus, bank, posthus, bibliotek, legesenter, apotek, serveringssteder og lennsmannsetat (Tønsberg politidistrikt) Nord i kommunen forefinnes Borgeskogen Næringsområde. Dette er et kommunalt næringsområde i sterk vekst, og vil med all sannsynlighet generere mye trafikk mot Stokke sentrum. 2.2 Befolkning Stokke kommune hadde i 2000 et folketall på ca Dette utgjør ca. 5 % av befolkningen i Vestfold fylke. Befolkningen er konsentrert lengst øst i kommunen i områdene Stokke sentrum med 29%, Vear med 22% og Melsom med 17%. De vestre delene av kommunen (Ramsum, Løke, Vennerød og Elverhøy) utgjør til sammen 24% av kommunens befolkning, mens Feen utgjør 8%. Utviklingstrekkene i befolkningsstrukturen i et 10-års perspektiv frem mot år 2010 kan oppsummeres som følger: - Forventet årlig befolkningsvekst på 1,1%. - En økning av den voksne befolkningen og eldre, spesielt aldersgruppen år. Det forventes at eldrebølgen først vil nå Stokke etter år Utbygging av nye boliger er i hovedsak planlagt langs aksen Vear Melsomvik Stokke sentrum Fossnes. Bygging av nye boliger i spredt bebyggelse skal ikke overstige 10%.

13 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side Vegsystem og trafikktall Europaveg 18 (E18) går gjennom kommunen fra Tassebekk i sør til Sem i nord og deler kommunen i to på langs. Øvrige hovedveger i kommunen er rv 303, rv 312, fv 560, fv 554 og fv 522. Kommunen består forøvrig av et nettverk av fylkesveger og kommunale veger. For å kartlegge trafikkintensiteten på vegnettenet blir det foretatt trafikktellinger. Fra disse tellingene beregnes gjennomsnittlig døgntrafikk over året, ÅDT. ÅDT er det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av vegen i løpet av ett år, dividert med 365. På kartet på neste side er det vist ÅDT-tall for de mest trafikkerte vegene i Stokke kommune (1998 tall). Tabellen nedenfor viser utstrekningen av vegnettet i Stokke. Nr Veg Vegnettslengde (km) ÅDT (kj.t ) 1 Ev 18 10, Rv , ( ) 3 Rv 305 2, Rv 312 5, Fv 270 3, Fv 290 7, Fv 295 5, Fv , Fv 522 8, Fv 554 3, Fv 555 0,8-12 Fv 557 4, Fv , Kv Pv 6,6-16 Sv 63,1 - Tabell 1 Tabellen viser lengden på vegnettet i Stokke.

14 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side 13 Figur 1 Kartet viser hovedvegnettet med fargeangivelse for ÅDT-tall (1998) Se tabell foran for ÅDT-intervall for hver enkelt vegstrekning

15 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side Problembeskrivelse 3.1 Politirapporterte personskadeulykker Etter vegtrafikklovens paragraf 12 plikter alle å melde fra til politiet når man har vært innblandet i en trafikkulykke, og skaden på person ikke er ubetydelig. Dessverre blir ikke alle ulykkene rapportert til politiet. Det viser seg at tilnærmet alle dødsulykker, 70 80% av de alvorlige personskadene og ca 50 % av de lettere personskadeulykkene blir rapportert. Det er i hovedsak de alvorligste ulykkene som blir rapportert. Dette er ulykker som for eksempel kollisjonsskader og påkjøring av fotgjenger. Mindre alvorlige ulykker som velt og utforkjøring med sykkel og moped blir mer sjelden rapportert. I trafikksikkerhetssammenheng regnes politirapportene allikevel som verdifullt grunnlag, da det antas at de ikke-rapporterte ulykkene fordeler seg på vegnettet på samme måte som de rapporterte. For å kartlegge ulykkesbildet for Stokke kommune, er det her valgt å se på politirapporterte ulykker i utvalgsperioden Opplysningene er fremkommet fra Statens vegvesen Vestfolds database STRAKS. Utskriftene er tatt ut i januar Det eksisterer en treghet i systemet slik at 1999 årgangen sannsynligvis ikke er fullstendig, men allikevel representativ Antall ulykker I løpet av perioden 1994 til 1999 har det oppstått tilsammen 82 personskadeulykker i Stokke kommune. I disse ulykkene er 3 mennesker drept og 115 er skadet. Gjennomsnittlig har det oppstått 14 personskadeulykker pr. år. Personskadeulykker fordelt på år Antall År 1994 År 1995 År 1996 År 1997 År 1998 År 1999 Figur 2 viser antall personskadeulykker pr. år. Diagrammet viser en nedgang i antall ulykker fra 1994 til 1996 på 50%, mens det fra 1997 til 1998 øker igjen med hele 100% viser en positiv nedgang på 26%. Antall ulykker er i

16 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side 15 statistisk sammenheng forholdsvis lite. Av den grunn er det vanskelig å komme med konkrete og absolutte konklusjoner Ulykker med drepte, meget alvorlig og alvorlig skadde Dato Kl. Veg Vegnavn/sted Type ulykke Uhellskategori Alvorlighetsgrad Fv 522 Reinsgt Enslig kjøretøy kjørte ut av vegen Bil Alv. skadd Rv 303 Vear Andre ulykker Motorsykkel Alv. skadd Rv 303 N. Enslig kjøretøy kjørte ut av vegen Bil Alv. skadd Rv 303 Hogsnesbakken Ulykke ved møting Bil Alv. skadd Fv 520 Dalenkryss Ulykke ved kryssende kjøreretning uten at noen kjøretøy foretar avsvingning Motorsykkel Meget. alv. sk Fv 554 Storevahr Enslig kjøretøy kjørte ut av vegen Bil Meget. alv. sk Pv 2018 Brunstad Andre ulykker Bil Alv. skadd Fv 520 Dalenkryss Ulykke ved kryssende kjøreretning uten at noen kjøretøy foretar avsvingning Fv 560 Sundland Ulykke mellom kjøretøy med samme kjøreretning Motorsykkel Sykkel el Alv. skadd Alv. skadd E18 ca 1 km Ulykke ved møting Bil Drept Fv 522 Brendsrød Enslig kjøretøy kjørte ut av vegen Bil Alv. skadd E18 Ulykke mellom kjøretøy med samme kjøreretning Bil Alv. skadd Rv 303 Domsbru Enslig kjøretøy kjørte ut av vegen Bil Alv. skadd Pv 2018 Grimestadvn Ulykke ved kryssende kjøreretning uten at noen kjøretøy foretar avsvingning Bil /Tog Drept Rv 312 Før Ulykke ved møting Bil Drept Fv 554 Ask gård Enslig kjøretøy kjørte ut av vegen Bil Alv. skadd Tabell 2 Tabellen viser en oversikt over ulykkene med drepte og alvorlig skadde i Stokke for perioden 1994 til personer har mistet livet i trafikkulykker i Stokke i perioden 1994 til Disse har oppstått på E18, Rv 312 (Før) og i Grimestadvn. (privat vei). 2 ulykker har oppstått med meget alvorlig skade. Disse har oppstått i Fv 520, Dalenkrysset og Fv 554, Storevahr. De resterende ulykkene er ulykker med alvorlig skade. (10 ulykker) Tilnærmet alle ulykker har oppstått i tidsrommet til 22. (13 av 16 ulykker) 7 av 16 ulykker har oppstått på Fylkesveg: 2 stk på Fv stk på Fv stk på Fv stk på Fv av 16 ulykker har oppstått på Riksveg: 4 stk på Rv 303

17 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side 16 1 på Rv ulykker har oppstått på E18, og 2 ulykker har oppstått på Privat vei (PV) 6 av 16 ulykker er ulykker som har oppstått ved at enslig kjøretøy har kjørt ut av vegen. De resterende ulykkene fordeler seg på ulykkestypene som vist i tabellen. 12 av 16 ulykker er bilulykker 3 av 16 ulykker er motorsykkelulykke og 1 er sykkelulykke Oppsummering personskadeulykker Følgende hovedtrekk viser seg ved grov analyse av politirapporterte ulykker/personskadeulykker: I løpet av perioden 1994 til 1999 har det oppstått tilsammen 82 personskadeulykker. Det vil si gjennomsnittlig 14 personskadeulykker pr. år 3 mennesker er drept og 115 mennesker er skadet Det har oppstått spesielt mange utforkjøringsulykker Hoveddelen av ulykkene har oppstått med kun personbiler involvert. Det har i tillegg oppstått forholdsvis mange ulykker med moped eller motorsykkel involvert Tilnærmet halvparten av alle som har blitt skadet er i alderen år Det har skjedd flest ulykker i desember/januar, mai/juni og september Det har oppstått flest ulykker på mandag og fredag. Ca 40% av alle ulykkene har oppstått i tidsrommet Ca 70% av alle ulykkene har oppstått ved god sikt Ca 70% av alle ulykkene har oppstått ved våt eller tørr, bar veg Ca 80% av ulykkene har oppstått i dagslys Det skjer flest ulykker på riksvegene, mens ulykker på fylkesveg og E18 kommer etter som nr 2 og 3. Mer detaljerte ulykkesopplysninger med tabeller forefinnes i Vedleggsheftet.

18 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side Forsikringsskadeulykker Ofte er det en tilfeldighet om en ulykke fører til personskade eller ikke. Det blir meldt til forsikringsselskapene i gjennomsnitt ca 20 ulykker med bare materiell skade for hver politirapporterte personskadeulykke. Skademeldingene utgjør således et meget betydelig og verdifullt tilleggsmateriale til de politirapporterte ulykkene. Til nå har forsikringsskadeulykkene i liten grad vært benyttet i det fysiske trafikksikkerhetsarbeidet i Vestfold. Imidlertid har vegkontoret utarbeidet rapporter over trafikkfarlige punkter for alle kommunene i Vestfold. Se kap Her har forsikringsskademeldingene vært utnyttet som et verdifullt og nødvendig tilleggsmateriale i tillegg til de politirapporterte ulykkene. De politirapporterte ulykkene alene ville ikke vært nok til å avdekke de trafikkfarlige punktene i Stokke. Nedenfor følger en oversikt over alle forsikringsskadeulykker som har oppstått i perioden Opplysningene er hentet fra Norges Forsikringsforbunds database TRAST. Årgangene 1999 var ikke tilgjengelig ved samme tidspunkt som for personskadeulykkene. Årgangene representerer likevel en 6-års periode, slik at sammenligningen med personskadeulykkene blir fornuftig. For forsikringsskadeulykker fordelt på alder, klokkeslett og måneder har det bare vært mulig å få opplysninger for perioden Et usikkerhetsmoment ved databasen er at en ulykke kan være registrert to ganger. Det er ofte to eller flere trafikanter involvert i en ulykke. Dersom alle involverte sender inn skademeldingsskjema vil ulykken bli ført inn i databasen tilsvarende mange ganger. Dette vil føre til at ulykkestallet blir noe høyere enn det som er reelt. En annen usikkerhet i materialet er at enkelte av skademeldingsskjemaene kan være mangelfullt utfylt, eller de kan være vanskelig å stedfeste. Mens politirapportene blir utfylt av en objektiv politimann, blir skademeldingsskjemaene fylt ut av de involverte på skadestedet. Det er ikke alltid enighet om hendelsesforløpet, eller de involverte er så berørt av det inntrufne at de ikke er i stand til å beskrive det. Andre skjema har ikke nøyaktig nok stedsangivelse. Dette fører til at en del av forsikringsskadeulykkene må trekkes ut av statistikkmateriale. Imidlertid medfører bruk av forsikringsskadeulykkene et stort datagrunnlag. Således er informasjonen særdeles verdifull. Den kan forsterke fremkomne opplysninger fra personskadeulykkene, eller vise ny informasjon.

19 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side Antall ulykker Totalt har det oppstått 2023 forsikringsskadeulykker i perioden fra 1994 til Gjennomsnittlig har det oppstått ca 340 forsikringsskadeulykker pr. år. Forsikringskadeulykker i perioden Antall År 1993 År 1994 År 1995 År 1996 År 1997 År 1998 Figur 3 viser antall forsikringsskadeulykker i løpet av årene 1993 til Diagrammet viser en stadig økning i antall ulykker fra år til år, kun med en liten nedgang i I løpet av 6-års perioden øker antallet ulykker med hele 161 ulykker totalt. Dette utgjør en økning på 65%. Ut fra at trafikkmengden stadig øker, kan man si at det er naturlig at antall ulykker også øker noe. Det er allikevel en urovekkende stor økning av ulykker i Stokke kommune Oppsummeringer forsikringsskadeulykker Følgende hovedtrekk viser seg ved grov analyse av forsikringsskadeulykkene: I løpet av perioden 1993 til 1998 har det oppstått tilsammen 2023 forsikringsskadeulykker. Det vil si gjennomsnittlig 340 materiellskadeulykker pr. år Det har oppstått påfallende mange eneulykker i Stokke. (Utforkjøringsulykker) Hovedvekten av ulykkene har oppstått med kun personbil som er involvert Det har skjedd flest ulykker i nov, desember/januar, mars og august Ca 40% av alle ulykkene har oppstått i tidsrommet Mer detaljerte ulykkesopplysninger med tabeller forefinnes i Vedleggsheftet.

20 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side Ulykkeskostnader - samfunnsøkonomi Trafikkulykker er et helseproblem som påfører samfunnet store tap. Ulykkeskostnader er summen av medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle skader, administrative kostnader og økonomisk verdsetting av velferdstap (TØI 1997) Som tidligere nevnt har det oppstått 82 personskadeulykker for perioden 1994 til I perioden 1993 til 1998 er det registrert 2023 forsikringsskadeulykker i databasen TRAST. Samfunnsøkonomisk representerer ulykkene i Stokke kommune en kostnad på kr ca 250 mill. kr i løpet av en 6 årsperiode. Årlig utgjør dette en ulykkeskostnad på ca 42 mill kroner. Tallet fremkommer med utgangspunkt i Vegdirektoratet og TØIs beregninger pr 1999 som viser følgende samfunnsøkonomiske kostnader: Gjennomsnittlig pr. personskadeulykke: 2,24 mill. kr Gjennomsnittlig pr. forsikringsskadeulykke: kr Økonomisk sett er det liten tvil om at ulykkesreduserende tiltak i Stokke kommune vil være samfunnsmessig besparende.

21 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side Trafikkfarlige punkter Statens vegvesen Vestfold har som mål og identifisere alle trafikkfarlige punkt i fylket. Dette arbeidet ble påstartet i 1996 og forventes avsluttet i år Arbeidet utføres etappevis med utarbeidelse av rapporter for den enkelte kommune. Høsten 1997 ble rapport for Stokke kommune utarbeidet; Trafikkfarlige punkter i Stokke kommune. Utvelgelsen av trafikkfarlige punkt bygger på politirapporterte ulykker (personskadeulykker) og forsikringsskadeulykker (materiellskadeulykker) som har oppstått i perioden 1991 til Følgende definisjon er benyttet for ulykkespunktene, kryss med 100 m utstrekning: Minimum 2 personskadeulykker eller minimum 5 materiellskadeulykker, eller tilsammen minst 5 ulykker av begge ulykkestyper i løpet av 6 år. Som nevnt ovenfor bygger rapporten på ulykkesinformasjon fra perioden 1991 til Dette er forholdsvis gamle ulykkesdata. Av den grunn har man i forbindelse med utarbeidelsen av trafikksikkerhetsplanen oppdatert rapporten; Trafikkfarlige punkter i Stokke kommune. Det vil si at man har benyttet ulykker for perioden 1993 til 1998, og funnet nye ulykkespunkter og forsterkninger av gamle punkter. Trafikkfarlige punkter for perioden 1993 til 1998 er som følger: Pkt Veg Sted Ulykker m/personskade Ulykker m/ materiell skade 1 Rv 303 Melsomvikvn v/ Kiwi på Vear Rv 303 Melsomvikvn. v/ Vear skole Rv 303 Melsomvikvn. v/ Vatninga Rv 303 Melsomvikvn v/ Melsom skole Rv 303 Melsomvikvn X Storevarvn Rv 303 Kirkevn X Råstadvn Rv 312 Andebuvn v/ Kvernesvingene Rv 312 Andebuvn v/ Tveitanbrua Fv 520 Dalenkrysset Fv 522 Sørbykrysset Fv 560 Storgata X Frydenbergvn Fv 560 Fossnesvn X Vennerødvn * E18 Nord for Ramsum rasteplass * E18 Sør for Ramsum * E18 V/ toplanskryss Tassebekk * Rv 303 Melsomvikvn X Bekkevn, rundkj. Vear * Rv 312 Andebuvn v/fossnes, vestre avkj * Fv 560 Storgata X Grimestadvn * Kv Frydenbergvn X Ysterigt 1 5 Tabell 3 Trafikkfarlige punkter i Stokke for perioden 1993 til Punktene som er merket med * er nye punkter.

22 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side 21 Punktene som ikke er merket med * forefinnes i rapport; Trafikkfarlige punkter i Stokke kommune. Rapporten inneholder ulykkesdiagrammer og beskrivelse av ulykkesmønster i hvert ulykkespunkt, samt en oversikt over tidspunkt for når ulykkene har skjedd. Disse opplysningene ble benyttet som grunnlag for befaringer hvor tiltak ble foreslått. Videre er det beskrevet forslag til trafikksikkerhetstiltak i hvert punkt, samt ansvarlig for planlegging og gjennomføring av tiltakene. De fleste foreslåtte tiltak er forholdsvis enkle og kan gjennomføres i nær fremtid. Det er imidlertid også foreslått en del større og kostnadskrevende tiltak som tas inn i vegkontorets planleggings- og byggeprogrammer, og kan således først gjennomføres på lang sikt. De nye ulykkespunktene ble befart i mars Forslag til tiltak og kostnadsoverslag er vist i vedleggsheftet. Handlingsplanen i kap 6 viser prioriterte tiltakslister for gjennomføring av tiltakene.

23 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side Trafikkfarlige strekninger Statens vegvesen har følgende definisjon på ulykkestrekninger: 10 personskadeulykker eller flere innenfor en 1000 m lang strekning i løpet av 4 år. Pr definisjon er det ikke avdekket ulykkesstrekninger i Stokke for perioden 1996 til Ved gjennomgang av forsikringsskadeulykkene sammen med personskadeulykkene ble det allikevel avdekket en rekke strekninger i kommunen med høy konsentrasjon av ulykker. Tabellen nedenfor viser trafikkfarlige strekninger i Stokke kommune. Strekningene er ikke plukket ut fra noen definisjon, men avdekket på grunnlag av en fortetting av ulykker på ca 5-6 ulykker eller flere som har oppstått i nærheten av hverandre uten å være konsentrert om et punkt. Flere av strekningene har oppstått i tilknytning til ulykkespunkter. Nr Veg Strekning Ulykker m/personskade Ulykker m/ materiell skade 1 E18 E18 fra toplanskryss Sørby til Tønsberg grense E18 E18 Ramsum rasteplasser Rv 303 Melsomvikvn fra rundkjøringen på Vear og sørover Rv 303 Forbi Vear skole Rv 303 Fra Bekkevn (syd) Robergvn, Vatninga Rv 303 Nord for Skjærsnesvn (Gile) til Tufte Rv 303 Forbi Melsom skole Rv 303 Myre til forbi Hvålsåsen Kv Brunstad området Fv 554 Fv 544 og videre opp Solnesåsen Fv 522 Gamle E18 nordøst Stein - Lund 2 5

24 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side Fv 522 Gamle E18 ved Furulund Fv 560 Storgata fra bensinstasjon til Bokelundveien Rv 312 Fra Tønsberg grense til Arnadal Kv Bekkevn fra rundkj. på vear og østover 1 6 Tabell 4 viser strekninger med fortettinger av person- og forsikringsskadeulykker.

25 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side Utrygghet i trafikken Trafikksikkerhet er ofte forbundet med opplevelse av trygghet i trafikken. Gjennom trafikksikkerhetsplanen for Stokke ønsker man i tillegg til tradisjonell ulykkesanalyse, å forsøke å kartlegge hvor innbyggerne føler seg utrygge i trafikken. Et utrygghetssted er et sted hvor man føler at man ikke har oversikt/kontroll over trafikkbildet. Det kan være mange årsaker til dette, f. eks. dårlig sikt, høy hastighet, stor trafikk mye å forholde seg til på en gang. Det har ikke nødvendigvis skjedd en ulykke ennå, men man føler ubehag ved å ferdes på stedet. Utrygghetssteder kan være steder hvor det ofte forekommer nestenulykker, og hvor det bare er et tidsspørsmål når en virkelig ulykke kan oppstå. For å kartlegge innbyggernes oppfatning av trafikktrygghet i kommunen ble det foretatt spørreundersøkelser. Det ble sendt ut spørreskjema til alle barne- og ungdomsskolene, FAU, barnehagene, transportbedrifter og div. organisasjoner. Det ble samtidig annonsert om det pågående trafikksikkerhetsarbeidet i Tønsbergs Blad og Sandefjords Blad, med oppfordring til innbyggerne om å komme med innspill til planen. En oversikt over hvem som har kommet med tilbakemeldinger er vist i tabell 4 og 5 nedenfor. Utrygghetsstedene analyseres, og det vurderes om tiltak skal iverksettes for å unngå at eventuelle ulykker oppstår. Det er imidlertid viktig å gjøre en trafikksikkerhetsmessig faglig vurdering av alle tilbakemeldinger på utrygghet og forslag til tiltak. Undersøkelser viser at følelse av risiko i trafikken medfører økt oppmerksomhet/forsiktighet, samtidig som det allikevel kan være aktuelt å iverksette tiltak for at folk skal føle seg tryggere større følelse av trygghet gir økt trivsel. Følgende har kommet med tilbakemeldinger på utrygghet: Skoleklasser: Elevråd: Skole-personale: FAU: SFO: Ramsum 1., 2., 3. og 4. kl. Feen 1., 2., 3. og 4. kl. Bokemoa 2a, 2b, 5a og 5b Vennerød 2. og 5. klasse Melsom 2a, 2b, 5a og 5b Vear 2a, 2b, 5a og 5b Vear ungdomsskole 9a og 9b Stokke ungdomsskole 9a, 9b og 9c - Ramsum Ramsum Ramsum - Feen Bokemoa Bokemoa Bokemoa Vennerød Vennerød Vennerød Melsom Melsom Vear Vear Vear Vear ungdomsskole Stokke ungdomsskole Vear ungdomsskole Tabell 5 Kontakter ved skolene som har kommet med tilbakemelding på utrygghetssteder.

26 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side 25 Barnehager: Organisasjoner: Transportbedrift: Ekely Gryte Vel Arne Bergsholm Elverhøy Hvalsåsen og omegn Vel Karsten Skovly AS Frydenberg Melsomvik og omegn Vel Gods og Bil AS Trekanten Stokke pensjonistforening Agnar Dammen Barnas Hus Ramsum Vel Bjerkestrand Transport AS Olaløkka Vear IF Bjørn Finstad Vearskogen Familiebarnehage Vestfold Golfklubb Arnadal IL Stokke Kirkelige Fellesråd Stokke sentrum Velforening Storevahr Velforening Vear og Rakkevik Vel Vearåsen Vel Åmodt og omegn velforening Tabell 6 Barnehager/organisasjoner/bedrifter som har kommet med tilbakemelding på utrygghetssteder. Brevene som er sendt til ovennevnte hadde følgende type spørsmålsstillinger: Er det punkter/strekninger i kommunen som ansees som trafikkfarlige/ føles utrygge? Hva må til for å endre dette? Hva kan gjøres av holdningsskapende arbeid for å påvirke holdninger/atferd i trafikken? Gjennomføres det trafikksikkerhetstiltak i foreningen/laget?

27 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side Spørreundersøkelse for elevene Skoleelevene har deltatt i en noe mere omfattende spørreundersøkelse. Denne har bl.a. kartlagt transportmiddel til og fra skole og fritidsaktiviteter, i tillegg til utrygghetssteder. I Vedleggsheftet finnes mer informasjon om spørreundersøkelsen. Som tabell 6 viser har 2. og 5. klassene ved Bokemoa, Vennerød, Melsom og Vear skole deltatt. Det samme har 1., 2., 3., og 4. klasse ved Ramsum og Feen skole, og 9 klasse ved Vear og Stokke ungdomsskole. De minste elevene har fått hjelp av foreldrene til å fylle ut spørreskjemaene. Resultatene fra undersøkelsen er som følger: Transportmiddel til og fra skole Transportmiddel til og fra skolen Transportmiddel til og fra fritidsaktivitet Skoler Går/sykler Bil Buss Går/sykler Bil Buss Vennerød 16% 42 % 42 % 70 % 23 % 7 % Melsom 68% 27 % 5 % 80 % 15 % 5 % Bokemoa 54 % 13 % 33 % 85 % 14 % 1 % Vear 78 % 13 % 9 % 85 % 7 % 8 % Stokke u. skole 28% 7 % 65 % 64 % 27 % 9 % Feen 29% 42 % 30 % 86 % 11 % 3 % Ramsum 48% 34 % 18 % 83 % 17 % 0 % Totalt 52% 19 % 29 % 71 % 24 % 5 % Tabell 7 Tabellen viser bruk av transportmiddel til og fra skole og fritidsaktivitet Flest elever går eller sykler til skolen ved Vear og Melsom skole, henholdsvis 78% og 68%. Ved Feen og Vennerød skole blir flest elever kjørt til skolen. (42%) Ved Stokke ungdomsskole og Vennerød skole tar flest elever buss til og fra skolen, henholdsvis 65 %og 42%. På veg til og fra fritidsaktivitet sykler eller går de fleste elevene i alle skoleområdene.

28 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side 27 Utrygghetsfølelsen Utrygghhetsfølelse på skolevegen Utrygghetsfølelse på veg til fritidsakt. Skoler Farlig/litt farliggrei/trygg Farlig/litt farliggrei/trygg Vennerød 77 % 23 % 47 % 53 % Melsom 40 % 60 % 33 % 67 % Bokemoa 48 % 52 % 36 % 64 % Vear 8 % 92 % 10 % 90 % Stokke u. skole 19 % 81 % 24 % 76 % Feen 89 % 11 % 34 % 66 % Ramsum 63 % 37 % 55 % 45 % Totalt 38 % 61 % 28 % 72 % Tabell 8 viser utrygghetsfølelsen til og fra skolen og fritidsaktivitet. Feen, Vennerød og Ramsum skole har høyest andel av elever som karakteriserer skoleveien sin som farlig eller litt farlig, henholdsvis 89%, 77% og 63%. Utrygghetsfølelsen på veg til fritidsaktivitet er høyest hos elevene på Ramsum, Vennerød og Bokemoa. (55%, 47% og 36%) Det er et typisk trekk at de fleste skoler har mye høyere prosentandel som synes skolevegen er farlig/litt farlig, enn at vegen til fritidsaktivitet er farlig/litt farlig.

29 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side 28 Utsatt for farlig situasjon? Utsatt for farlig situa- Utsatt for farlig situasjon på veg til skolen sjon på veg til fritidsakt. Skoler Ja Nei Ja Nei Vennerød 27 % 73 % 5 % 95 % Melsom 12 % 88 % 18 % 82 % Bokemoa 14 % 86 % 12 % 88 % Vear 18 % 82 % 4 % 96 % Stokke u. skole 24 % 76 % 15 % 85 % Feen 25 % 75 % 23 % 77 % Ramsum 23 % 77 % 10 % 90 % Totalt 19 % 81 % 10 % 90 % Tabell 9 viser hvor mange som har vært utsatt for en farlig situasjon på veg til skolen eller fritidsaktivitet. Det er langt flere som ikke har vært utsatt for farlige situasjoner på veg til skole eller fritidsaktivitet enn de som har vært utsatt for farlige situasjoner Ved Vennerød, Feen, Stokke u.skole og Ramsum har flest vært utsatt for en farlig situasjon på veg til skolen, henholdsvis 27%, 25%, 24% og 23%. Ved Feen og Melsom har flest elever vært utsatt for en farlig situasjon på veg til fritidsaktivitet. Det er langt flere som har vært utsatt for farlige situasjoner på veg til skole, enn de som har vært utsatt for farlige situasjoner på veg til fritidsaktivitet.

30 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side Oppsummering av innbyggernes forslag til tiltak Ved gjennomgang av innspillene fra kommunens innbyggere viser det seg at veldig mange ønsker seg tiltak for å senke hastigheten langs vegene. En stor andel av foreslåtte tiltak går på rene fartsdempende tiltak som fartsdumper, opphøyde gangfelt, rumlefelt, innsnevring av vegbanen og reduserte fartsgrenser. Mange forslag går også på å holde kontroll på hastigheten gjennom hyppigere politikontroller, og blant skoleelevene er det mange som ønsker seg flere skolepatruljer. Andre forslag til tiltak er bedre skilting, sikring av tilstrekkelig frisikt i kryss, belysning og fri skoleskyss for barn langs utrygge strekninger. Mer omfattende tiltak som er foreslått går på utbygging av g/s-veger og utbedring/ omlegging av kryss og vegstrekninger. Beskrivelse fra innbyggerne og skolene er en subjektiv vurdering av problemsituasjonen og hvilke tiltak som antas å hjelpe. Detaljeringsgraden er svært forskjellig. Dette gjør at resultatene fra undersøkelsene må behandles med nøkternhet. Det er bla svært viktig å vurdere om de tiltak som foreslås virkelig kan forventes å gi en sikkerhetsgevinst. Å skape trygghetsfølelse på falsk grunnlag kan medføre en uønsket utvikling mht. ulykker Selv om materialet er basert på subjektive vurderinger av forskjellig nøyaktighetsgrad og kvalitet, er likevel dette et særdeles nyttig grunnlag for å innrette preventive tiltak mot trafikkulykker.

31 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side Oppsummering av tilbakemeldinger fordelt på vegstrekninger For å få en oversikt over hvor kommunens innbyggere opplever utrygghet, har alle innspill blitt katalogisert i vegstrekninger og enkeltpunkter langs strekninger. Vedleggshefte 2 inneholder en tabell som viser veger i kommunen med antall innspill pr. veg. Deretter følger en mer detaljert oppsummering over hvordan innspillene fordeler seg for hver veg med inndeling i strekninger og punkter langs vegen. tilslutt i vedleggshefte finnes også lister over hvert enkelt innspill som har kommet inn. Tabellen nedenfor viser kun vegstrekninger med 10 eller flere tilbakemeldinger: Vegstrekninger: Veglengde i km: Rv 303 Feenveien / Melsomvikveien 88 Fv 560 Vennerødveien / Gryteveien / Stokkeveien / Storgata 52 Fv 554 Storevarveien 17 Kom. veg Bekkevn Vear 17 Fv 522 Stokke Ravei 16 Fv 559 Rørkollveien / Frydenbergveien 14 Fv 520 Horntvedtveien / Dalenveien 10 Tabell 10 viser vegstrekninger med 10 eller flere tilbakemeldinger. Antall innspill:

32 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side Oppsummering ulykker-utrygghet Faktorer som påvirker antall trafikkulykker er trafikkmengde på vegnettet, ulykkesrisiko og skaderisiko. Høyere trafikk, økt ulykkesrisiko og økt skaderisiko fører til flere ulykker. Ulykkesrisikoen blir påvirket av risikofaktorer knyttet til reisemåte, kjøretøy, vegsystemet, fysiske miljøfaktorer og trafikantatferd. Skaderisikoen er knyttet til kjøretøymasse, farten i ulykkesøyeblikket, trafikantens egenskaper og verneutstyr. I løpet av en 6-årsperiode har det oppstått 82 personskadeulykker og 2023 forsikringsskadeulykker. Markante ulykkesmønster er som følger: Et stort antall utforkjøringsulykker Veldig mange unge mennesker (15 29 år) som er involvert i ulykkene Ulykkene oppstår hovedsakelig i tidsrommet til Det forefinnes en rekke trafikkfarlige punkter i Stokke Sammenheng mellom ulykker og utrygghet: Det har kommet en rekke tilbakemeldinger på utrygghet langs Rv 303. Samme vegstrekning er belastet med flere ulykkespunkt, og innehar generelt en rekke personskadeulykker. Ut over dette er det lite markante sammenfall mellom ulykker og utrygghetssteder. Lite sammenfall mellom ulykker og utrygghetssteder er et bilde som ofte viser seg. En forklaring på dette kan være at følelse av utrygghet fører til at trafikanter er ekstra oppmerksomme i trafikken, og at en dermed unngår at ulykker oppstår.

33 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side Strategi, visjoner og mål På bakgrunn av ulykkes- og utrygghetssituasjon fremkommer følgende hovedsatsingsområder: Barn og unge Uforkjøringsulykker Rv 303 Koblingen av hovedsatsingsområdene og hovedmålene vil danne grunnlag for prioriteringen av tiltak. Forøvrig anbefales det å prioritere tiltak der hvor de fleste ulykkene skjer, og i særlig grad der det er sammenfall mellom ulykker og utrygghet visjonen Stokke kommunes visjon for trafikksikkerhetsarbeidet bygger på 0-visjonen: Samfunnet kan ikke akseptere at mennesker blir drept eller invalidisert i trafikken 0-visjonen er en visjon om et vegsystem hvor ingen blir drept eller varig invalidisert. Skeptikere til 0-visjonen mener den er urealistisk, men det er viktig å være klar over at den er et etisk fundament og et verdigrunnlag: Man kan ikke lengre akseptere at mennesker dør i trafikken. Visjonen stammer opprinnelig fra Sverige hvor det satses offensivt innen trafikksikkerhetsarbeidet. I 1996 ble den såkalte 0-visjonen lansert: Trafikksystemet må tilpasses slik at ingen drepes eller skades alvorlig i trafikken. I Norge har Vegdirektoratet utført et omfattende utredningsarbeid vedrørende 0-visjonen. Nasjonal Transportplan for 2002 til 2011 inneholder 0-visjonen, og vil sannsynligvis vedtas høst Det vil si at også Norge får en offisiell 0-visjon med de forpliktelser dette medfører. I Vestfold har visjonen/verdigrunnlaget lenge vært forankret fra fylkeskommunalt hold (Vestfold Fylkeskommune) gjennom Handlingsplan for trafikksikkerhet som sier: Samfunnet kan ikke tolere at mennesker blir drept eller så alvorlig skadd i trafikken at skaden er livstruende og/eller gir varig invaliditet. For å oppnå dette er det formulert en rekke mål. Organisert og systematisk trafikksikkerhetsarbeid i den enkelte kommune er ett av disse målene

34 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side Hovedmål For å oppnå ønsket trafikksituasjon i Stokke kommune settes følgende hovedmål: En halvering av totalt antall personskadeulykker innen år Økt trygghetsfølelse for myke trafikanter, spesielt ved skoler/skoleveger Halvering av totalt antall personskadeulykker Tallmessig betyr målet at gjennomsnittlig antall personskadeulykker ikke skal være større en 7 pr. år, og at antall personskadeulykker i løpet av 6 årsperioden 2002 til 2007 ikke skal være større enn 40. Ovennevnte mål er forholdsvis ambisiøst. En naturlig forutsetning vil være at forholdene legges til rette for gjennomføring av planen. Det vil si at alle typer tiltak må kunne finansieres. Bevilgningssituasjonen må være lik kostnadsbehovet. I tillegg må det avsettes tilstrekkelig kapasitet for planlegging og gjennomføring av tiltakene. Videre forutsettes det et nært samarbeid med Statens vegvesen Vestfold Økt trygghetsfølelse hos myke trafikanter En kan diskutere hvorvidt det er en målsetting å redusere utrygghetsfølelsen i trafikken. virkningen av dette kan i noen tilfeller medføre falsk trygghetsfølelse, og dermed mindre oppmerksomhet i trafikken. Eksempelvis vil senking av fartsgrense uten fysiske tiltak kunne medføre uendret reel kjørehastighet, mens fotgjengerne tror de er tryggere. Det bør være en målsetting å redusere utrygghetsfølelsen på et reelt grunnlag, dvs iverksette tiltak som vi med stor grad av sikkerhet kan si vil gi færre ulykker. For å kunne måle endringer i trygghetsfølelsen anbefales det å gjennomføre undersøkelser tilsvarende den som er beskrevet i kap 3.5 utrygghet i trafikken. 5. Handlingsplan

35 Trafikksikkerhetsplan Stokke kommune Side 34 Ut i fra et trafikksikkerhetsmessig faglig grunnsyn kan det sies at årsakene til ulykker er sammensatt ev flere risikofaktorer; Vegen hadde en krapp kurvatur, det var glatt og føreren holdt for høy hastighet etter forholdene. Hvilke risikofaktorer som opptrer samtidig, kan delvis bero på tilfeldigheter, delvis på dårlig vegutforming og delvis på trafikantenes atferd. Det er med andre ord viktig at tiltak settes inn på flere felter for å få gode resultater. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innen følgende grupperinger: Fysiske tiltak Adferdsrettede tiltak Organisatoriske tiltak I Handlingsplanen for er tiltak innen de tre gruppene plukket ut fra de totale tiltakslistene som er omtalt i kapittel nr.7. Tiltakene er plukket ut med bakgrunn i tidligere prioriteringer, ulykkessituasjonen og mengden av innspill. 5.1 Fysiske tiltak Følgende type fysiske tiltak skal gjennomføres innen år 2004: 5 stk trafikkfarlige punkt 7 stk g/s-veger/fortau 5 stk mindre fysiske tiltak 5.2 Atferdsrettede tiltak Trafikksikkerhetsplanen bygger på en filosofi om at trafikkulykker skyldes mangler i samspillet mellom menneske, kjøretøy og vegmiljø. Trafikksikkerhetsarbeidet må rettes mot alle elementer i dette samspillet. Fysiske tiltak må etableres, men fjerner ikke alene alle ulykker. Tiltak må i tillegg rettes direkte mot trafikanten i form av informasjon og opplæring, og ved hjelp av kontroll/sanksjoner for motivering til tryggere atferd. De atferdsrettede tiltakene deles opp i følgende grupper: - Opplæring- og informasjonstiltak - Kontrolltiltak 5.3 Organisatoriske tiltak Organisatoriske tiltak kan være tiltak som går på interne rutiner i kommunen. Anbefalte og prioriterte organisatoriske tiltak for Stokke kommuner er vist i tabellen nedenfor.