Nettverk. designe service? Et designeventyr. Design som holder på kundene. Rekordstor oppslutning. Markedssymposiet 2010 tar form.

Transkript

1 Nettverk Salgs- og reklameforeningen i Bergen Høst 2009 annonsebilag SRFs medlemstilbud øker: Rekordstor oppslutning Design som holder på kundene Markedssymposiet 2010 tar form Kan man designe god service? Kari Traa: Et designeventyr

2 Hanne-Lise Hammersland, Daglig leder, Salgs- og Reklameforeningen i Bergen derfor Hvert år utgir Salgs- og Reklameforeningen (SRF) avisen Nettverk. I år har vi bestemt oss for å rette fokus på design. Det er flere gode grunner til dette, men den kanskje viktigste er at design er et tema som opptar mange av medlemmene våre. I SRF er vi opptatt av alle dimensjonene som ligger i begrepet design, både som vekstskapende og konkurransefremmende virkemiddel i næringslivet, og som hjelpemiddel i å bygge image og profil. Som privatpersoner setter vi dessuten pris på å omgi oss med vakre og funksjonelle ting. I våre dager oppfattes design ofte som eksklusivt og trendy som et symbol på at vi følger med i tiden og har god råd. Men hva er egentlig design? Tidligere ble design betraktet som estetikk knyttet til kunst og håndverk. Formgiving og funksjon var de to viktigste ingrediensene. I nyere tid har begrepet fått flere dimensjoner, og i dag snakker vi også om strategisk design. Det vil si bruken av design som et konkurransevirkemiddel. En undersøkelse foretatt av Norsk Designråd og Medialect viser at 8 av 10 bedriftsledere mener design er et viktig element i egen organisasjon. Dette viser at næringslivet har fått øynene opp for design, men sier ikke så mye om hvordan de respektive bedrifter benytter seg av design som et strategisk verktøy. Bedrifter og virksomheter som opererer i høykostnadslandet Norge, er sjelden eller aldri i stand til å konkurrere på pris. Derfor blir utfordringen å tilby de beste produktene, det vil si de som best kan løse en konkret problemstilling innen et gitt område. Dersom de i tillegg tilfredsstiller estetiske preferanser og imagebehov, er kundene villige til å betale mer - fordi de oppfatter å få et bedre produkt. De er med andre ord villig til å betale for god design. God design kan også gi lavere produksjonskostnader gjennom mindre materialforbruk og enklere produksjonsprosesser. Med andre ord: det lønner seg å satse på design! I denne utgaven av Nettverk trekker vi frem bedrifter og enkeltpersoner som jobber med design innen vidt forskjellige områder. Vi håper deres historier kan bidra til å nyansere oppfatningen av design og inspirere flere til å bruke design på nye måter. Foto: Audun Roe Grimstad Nettverk november 2009 innhold 5 Fungerer nettverk i dårlige tider? Bank på kundens premisser 6 Kan vi designe service? 7 Markedssymposiet Et lite stykke Norge 10 Brillefin 12 Styret i SRF 14 Design på grått papir 15 Portrettet: Kari Traa 16 Fenomenet Salma 19 Design og eldrebølgen 20 Design lønner seg 24 Effektiv design 25 Bergen får mer penger 26 Ditt viktigste nettverk 29 SRF arrangementer Nettverk november 2009 Redaksjon: Hanne-Lise Hammersland, Tone Sandven, Gunnar Nilsen, Mette Mæhle, Reidar Sellevold, Kjersti Friele Trykk: Bergens Tidende Opplag: Tekst og utforming: Har du en ipod? I så fall er du en av 206 millioner mennesker som siden 2001 har skaffet seg en sånn fiffig liten musikkdings fra Apple. Hva skal vi med design? For noen år siden var Apple et litt sært firma som laget grå databokser for noen få (men entusiastiske) tilhengere. I dag er selskapet en trendy aktør innen data-, musikk- og moteindustrien. Hva har skjedd i mellomtiden? Svaret er design. Strategisk design. Design som gjennomsyrer produktfilosofien fra idéen blir født til du har favorittlåtene dine på øret. Design er i mediebildet som aldri før. Designkjøkken, designmøbler, designtannbørster godt i avisspaltene så vel som på TV-skjermen. Det er fint. Det betyr at mange mennesker i dag bryr seg om et fag som de fleste pleide å gi blaffen i. Nå er sjelden noe så flott at det ikke kan bli galt for noe. Når media fokuserer på designersko, designkjøkken eller designerbriller kan det virke som om design bare handler om mote, finish eller styling - sånne saker som kule, urbane mennesker med god råd betaler litt ekstra for å pynte seg med. Resten av oss kan gå på H&M eller IKEA og kjøpe noe som ligner. Så feil kan man ta. Stil, mote, form og farge er selvsagt en viktig del av designbildet. Men likevel bare en del. Design kan brukes på alle områder i samfunnslivet. En designersko kan like gjerne være en vernesko som en motesko. En vernebrille kan være en designerbrille. Design kan brukes til å utvikle produkter som redder liv, forbedre arbeidsmiljøet vårt eller korte ned ventetiden på et offentlig kontor. Det kan brukes til å dempe tannlegeskrekk eller gjøre tilværelsen greiere for den som havner på sykehus. Design kan handle om fôrhøstere, mineryddingsutstyr, gardiner, potetgullposer kort sagt det meste. I 1890 så et stykke banebrytende design dagens lys: The Scott Paper Company lanserte dorullen, i dag en selvskreven nødvendighetsartikkel i de tusen hjem. Før dorullens inntreden ble toalettpapir levert som store flak eller ark. Ingen ønsker seg tilbake til den tiden. Det er det som kalles positiv brukeropplevelse: Har du først tatt steget, går du aldri tilbake. Innovasjon og brukeropplevelse er blitt kjernebegreper i moderne design. Hadde teknologien fått regjere alene, kunne ipod en endt opp som en innfløkt og ufiks teknoklump for datanerder. Ved å integrere design og brukerfokus langs hele utviklingskjeden, greide Apple å lage en kul, stilig og leken dings som har sendt verdien av selskapet til himmels. Brukersentrert innovasjon betyr selvsagt ikke at man går ut og spør folk hva de vil ha, for deretter å designe det. Bilpionéren Henry Ford sa det slik: Hadde jeg spurt folk hva de ville ha, ville de svart: Raskere hester. Mer enn å gi folk det folk vil ha, handler god design om å være i forkant av utviklingen, om å være lydhør, utforskende og om å søke nye, kreative løsninger på problemstillinger. Det betyr at designerens jobb kan overlappe både ingeniørens, forskerens og kunstnerens. Design henger sammen med innovasjon og nytenking. Det kan bli dyrt for Norge som nasjon å glemme det. Og fryktelig kjedelig. Hvis vi derimot parrer den unike fagkompetansen som finnes i norske bedrifter og institusjoner med spenstig norsk designkompetanse, vil vi få et næringsliv med store konkurransefortrinn. Og et bedre samfunn å leve i. Nye idéer er ingenting å være redd for. Det er mye skumlere å gro fast i de gamle. Nettverk 2009 Nettverk

3 styreleder har ordet // // samarbeidspartnere: Foto: Audun Roe Grimstad Hansa: Som en tradisjonsrik merkevarebedrift setter vi i Hansa Borg Bryggerier stor pris på det arbeidet SRF gjør for å legge til rette for kunnskapsdeling og nettverksbygging mellom bedrifter i Bergen. Det er derfor naturlig for oss å støtte opp om SRF. Fyldig. Mørkbrent. Kontinental. Kommunikasjonshuset Octagon: SRF sine arrangement gir oss gode muligheter for både kunnskapsdeling og nettverksskaping. Derfor er SRF en naturlig samarbeidspartner og en attraktiv arena for oss. Allkopi: Som total leverandør av grafiske tjenester er det viktig å komme i god dialog med salgs- og reklamebransjen. Dette er en vinn-vinn situasjon! Vi får presentert oss selv og får viktig input mht. hva våre kunder ønsker. Brann: Brann ønsker å gi SRF muligheter til å bli en sterk og innholdsrik forening for oss som driver med salg og markedsføring. I tillegg ønsker vi gjennom SRF å tilby medlemmer muligheten for opplevelser sammen med oss i Brann. Bergens Tidende: SRF har fokus på tema som er kompetansebyggende for våre medarbeidere som jobber med salg og markedsføring. Sparebanken Vest: Å bygge nettverk er viktig for å skape en arena for diskusjon, inspirasjon og kunnskapsdeling. Ved å være initiativtaker til dette viser vi at vi satser på Vestlandet. BI Bergen: BI Bergen har inngått samarbeidsavtale med SRF for å komme i tettere interaksjon med næringslivet i Bergen. John Magnar Bøe, styreleder i Salgs- og Reklameforeningen Fungerer nettverk i dårlige tider? Å være en næringslivsorganisasjon i en tid og en by som er på opptur har sine utfordringer. Men hva skjer når trenden snur og ordet krise er det mest brukte ordet i både dagsaviser og fagtidsskrifter? Er våre medlemmer fortsatt opptatt av faglig oppdatering, like nysgjerrig på å lære om nye, spennende bedrifter, like opptatt av å bygge nettverk? Svaret er et klart og tydelig JA! Våre arrangementer går stort sett for fulle hus og aktiviteten er like høy som tidligere. Noe av grunnen kan tilskrives det arbeidet administrasjon og styre legger ned i det daglige, men mest av alt kan vi takke våre medlemmer. De har tydeligvis forståelse for at tidene svinger, og at det uansett ikke nytter å legge seg nedpå og vente til det går over. Våre medlemmer stiller opp, og vi har god deltakelse på både frokostmøter og faglige seminarer. Vi evaluerer hvert eneste arrangement, noe som gir oss verdifull input på både den faglige og sosiale delen av programmet. På den måten kan vi stadig forbedre oss. Salgs- og Reklameforeningen i Bergen har et aktivt styre og en veldrevet administrasjon. I årets styre har vi fått hele 4 nye medlemmer. Det betyr nye ideer, tanker og erfaringer. Kombinert med våre mer rutinerte styrerepresentanter gir det en bredde i kompetanse og erfaring som mange organisasjoner sikkert ville misunne oss. Det gjør at vi fortsatt kan være en dynamisk forening som ikke stivner i form, men som ser fremover. Når du leser dette er SRF i ferd med å utarbeide strategi for perioden Hovedpunktene ligger fast, men vi skylder både oss selv og våre medlemmer å gjøre en skikkelig vurdering av hvor veien skal gå fremover. Uansett vil vi fortsette å være ditt viktigste nettverk og tilby arrangementer av høy faglig og sosial kvalitet. Er du ennå ikke blitt medlem, anbefaler jeg et prøvemedlemskap. Da kan du uten videre forpliktelser teste ut om dette er foreningen for deg. Hjertelig velkommen! Nettverk

4 // servicedesign servicedesign // Hvor ofte går du i banken? Eller besøker ligningskontoret, biblioteket eller legesenteret? Vi er alle brukere av tjenester, private som offentlige. Og følelsen av å bli tatt godt i mot og bli behandlet med respekt og omtanke er avgjørende for vår lojalitet. Kan vi designe service? Foto: Norsk designråd Selvbetjening og nettbank er ikke lenger nok. Nå bruker bankene design for å formidle kundeorientering. Bank på kundens premisser En flyplass må ikke oppleves som et nødvendig onde når du skal på ferie. Valglokaler må ikke være svette gymsaler. Og du må ikke føle deg som et brysomt nummer i rekken når du henvender deg til en offentlig etat. Tjenester er følelser og opplevelser, på godt eller vondt. Fysiske omgivelser, innredning, vennlighet hos den du har kontakt med, enkelhet og effektivitet alt dette spiller inn når vi danner oss helhetsbildet av en tjeneste. Har du en dårlig opplevelse, er du snar til å fortelle andre om det. Og kanskje bytter du til konkurrenten. Mens tradisjonell design ofte forbindes med å gi form til fysiske produkter, går servicedesign ut på å gjøre tjenester mer brukervennlige, menneskelige og tilgjengelige. Servicedesign handler om å sette seg inn i brukerens situasjon og behov. Det betyr også å sette seg inn i arbeidsforholdene til de menneskene som jobber på andre siden av disken. Ansatte som ikke trives på jobb kan heller ikke skape gode opplevelser for andre. I næringslivet er satsing på servicedesign en nøkkelfaktor i konkurransen om kundene. God service er viktig i merkevarebygging og ofte avgjørende for om vi velger en tjenesteleverandør fremfor en annen. I tider med hard konkurranse skjerpes kravene til den gode brukeropplevelsen. Over to millioner nordmenn jobber i dag med tjenesteyting. Denne næringen spiller en avgjørende rolle for økonomisk vekst og velferd i Norge, og vil bli enda viktigere i årene som kommer. Derfor trenger vi gode verktøy i utviklingen av en innovativ og brukerorientert tjenestesektor. Vi lever i selvbetjeningens tid, og handler på internett og bruker nettbank og automattjenester som aldri før. Gode selvbetjeningsløsninger er også et viktig område for servicedesign. Løsningene må designes med fokus på menneskene som skal bruke dem, ikke på teknologien eller produktene som tilbys. Det må også finnes brukervennlige alternativer for de av oss som av forskjellige grunner ikke trives like godt i selvbetjeningssamfunnet. Eldrebølgen stiller også nye krav. I et samfunn der befolkningen stadig blir eldre melder kravet til serviceløsninger i offentlig sektor, spesielt helsesektoren, seg med økende kraft. Servicedesign er et viktig verktøy for å motvirke anonymisering og fremmedgjøring i møtet med fellestjenestene i samfunnet. Det handler bokstavelig talt om å designe omtanke. // servicedesign Brukerorientert designmetodikk som går ut på å designe helhetlige og gode løsninger rettet mot kundens behov. Målet er å forbedre brukeropplevelsen og samtidig skape kundelojalitet. Setter også fokus på de ansattes opplevelser av egen arbeidssituasjon. Visste du at prosent av norske arbeidstakere jobber med å levere tjenester? Etter en lang periode med kontinuerlig nedbygging, har norske banker gjort helomvending. Bare de siste to årene er det opprettet nærmere 100 nye bankfilialer her til lands. Sparebanken Vest er blant dem som satser på servicedesign for å gi kundene et bedre tilbud. Vi ønsket å formidle at vi er en bank som setter kunden i sentrum, forteller markedssjef Aina Tysse. Vi skulle etablere oss i Stavanger, der vi var en ganske ukjent aktør i markedet. Derfor ville vi skille oss ut fra konkurrentene ved å posisjonere oss på en tydelig og annerledes måte. Designuttrykket låner trekk fra det private hjemmet for å skape ro og trygghet. Samtidig har Vestlandets dramatiske natur inspirert til sterke former og variert materialbruk. Konseptet, som er utviklet i samarbeid med GRID Design, ble belønnet med Merket for god design 2009 av Norsk Designråd. I juryens begrunnelse heter det blant annet at Filialkonseptet gir et overbevisende offensivt uttrykk som skiller seg ut fra tradisjonelle konservative bankinteriører. Løsningen skaper et hyggelig miljø preget av overskudd og positivitet. Dette gjør at kunde og rådgiver kan møtes som likeverdige parter og at banken kommuniserer utad at møtet med kunden er spesielt viktig for den. Målet har vært å skape et dynamisk og inspirerende rom der miljøet skal bidra til gode samtaler og konstruktive løsninger for våre kunder. Resultatet taler for seg selv. Konseptet er blitt tatt godt i mot av både kunder og ansatte, og vi har fått mye uoppfordret skryt. Banken har fått en god start i Stavanger og jeg tror konseptet har bidratt til den positive totalopplevelsen kundene har fått av oss, sier Tysse. Foreløpig er det bare kontoret i Stavanger som har fått nytt design, men alle filialer som etableres eller pusses opp skal ha samme konsept som utgangspunkt. Illustrasjon: Norsk designråd 6 7

5 // markedssymposiet 2010 Vi kårer Årets Kulturgründer og i samarbeid med NMFF, Norges Markedsføringsforbund, deler vi ut den nasjonale prisen for Årets Markedsfører. Programmet for neste års markedssymposium er nå klart. Vi kan love deg en dag med topp foredragsholdere og høy inspirasjonsfaktor! markedssymposiet 2010 Fredag 19. februar 2010 på grand hotel Terminus Foto: Guri Dahl/tinagent.no nyhet! Markedssymposiet vil denne gangen begynne klokken Da har du fått unna alt du skulle gjort på jobb, og kan senke skuldrene. Lunsj serveres i Terminus hyggelige restaurant, og det faglige programmet starter klokken Jan Grønbech Erling Dokk Holm vil snakke om designens effekt på merkevarebygging nye kjøreregler i en digital virkelighet. Londonbaserte You Design tar oss med på en digital fremtidssafari mens Jan Grønbech, country manager i Google Norge gir oss siste oppdatering om nettsurfing og mobile plattformer. Sosiolog, spaltist og Jens Pikenes alias Kjetil Rolness tar et skråblikk på mediehverdagen, og fra Vilnius kommer PetPunk med budskapet less professionals, more enthusiasts. Kjetil Rolness PetPunk You Design Oppdag hvordan timian og Matkunst er en ny serie supper, sauser og gryteretter. Med friske råvarer og spennende smakskombinasjoner kan du skape Matkunst på ditt eget kjøkken. // symposiefest med Turbostipend! sjalottløk bidrar Markedssymposiet 2010 vil få en sømløs overgang til årets store symposiefest. Klokken 18 fylles champagneglassene og du kan gjøre deg klar til en bedre middag og himmelstormende 80-tallspop fra Turbostipend. til å skape kunst Nærmere informasjon kommer. Gled deg! 8 Nettverk 2009

6 // scandinavian surface scandinavian surface // Scandinavian Surface setter design på tapetet. Et lite stykke Norge I beskjedne lokaler på Møhlenpris henger smale, fargerike tapetpaneler på rekke og rad ned fra taket. Den digitaltrykkede veggdekoren Panel Piece finnes i tolv ulike design og er allerede presentert på London-messen 100% DESIGN; det kanskje aller fremste utstillingsvinduet for norsk design. Nå venter lansering i butikk. For første gang satser vi på en annen distribusjonskanal enn internett. Vi håper at Panel Piece er i salg i utvalgte interiørbutikker før jul. Kunden kan kjøpe en eller flere og sette disse sammen etter eget ønske, sier daglig leder i Scandinavian Surface, Åsne Midtgarden. I løpet av seks år har fire kolleger fra Kunsthøyskolen i Bergen klart det svært få lokale designere klarer: Å oppnå internasjonal anerkjennelse for sine arbeider - og samtidig tjene penger på det. Wall Piece, en tapetvegg som kommer i 17 ulike design, selges til kunder over hele Europa. Og nå begynner også resten av verden å få øynene opp for de særegne tapetene. Vi har fått en forhandler i Australia, og nylig fikk vi en bestilling på flere hundre kvadratmeter til lobbyen på et hotell i Abu Dhabi, forteller Midtgarden. Så forretningene går bra? Det går bedre og bedre, særlig etter at vi fikk det svenske selskapet Photowall inn som produsent. De har utviklet et digitalprintsystem og en printkvalitet som er veldig bra, og tar seg av både trykking og distribusjon ut til kundene. Det fungerer veldig bra, og vi har stor tro på at dette samarbeidet vil føre til framtidig økning av salget i Europa. Scandinavian Surface slipper bare noen få nye motiver i året, men med flere ulike fargekombinasjoner av hver. Vi har ikke en vår/vinter-kolleksjon slik som klesdesignere har. Vi lager ting som skal vare i mange år, med farger som holder seg og passer til mye. Hvor henter dere inspirasjon til motivene? Norsk og lokal natur er vår største inspirasjonskilde. Vi går mye rundt i Bergen, høster inntrykk fra omgivelsene og tar bilder. I våre nyeste design tar vi opp elementer fra gamle broderier og annen tradisjonell brukskunst. Og så jobber dere bevisst med farger? Ja, fargene vi bruker er som oftest kjølige, nordiske farger - inspirert av lyset. Hvem designer dere for? Vi er ikke ute etter å treffe alle, men folk som er designinteresserte og bevisste på hva de omgir seg med. Det er viktig for oss å presentere design som er gjennomtenkt, gjennomarbeidet og varig. Etisk og miljøvennlig produksjon er en annen ting designerne i Scandinavian Surface legger stor vekt på. Det er viktig for oss å ha pålitelige produsenter og leverandører. Vi vil ikke produsere i Kina eller andre land der vi ikke har kontroll over arbeidsforholdene. Vi tar også miljøhensyn med hensyn til blekk og produksjon. Digitaltrykk gjør det mulig å ikke produsere mer enn vi selger, og vi har kortreiste produkter. Hva må til for å lykkes med design, slik dere har gjort? Du må være tålmodig, være villig til å jobbe lange dager og ha så stor tro på produktene dine at du ikke gir opp. Et godt råd er å gå sammen med noen du trives godt sammen med. Ulike mennesker utfyller hverandre og gir en bredere skala av ferdigheter å spille på. Det er større sjanse for å få til noe sammen med andre - selv om det betyr at du må gi slipp på noen av dine særegenheter! Hva tror dere er grunnen til at tapetene har slått så godt an? De har en friskhet over seg, i tillegg til at vi behandler hele flaten. Det er ikke et bilde, men en dekorativ, komponert flate som gjør rommet større. Kunden kan ha tapetet i mange år uten å bli lei. Et annen moment er funksjonaliteten; designet er tilpasset at du skal kunne ha møbler foran. Ann-Tove Engenes, Katrine Nylund, Kristine Dybwad og Åsne Midtgarden står bak Scandinavian Surface

7 // markedssymposiet 2010 Helge Flo jobber med ett mål for øye: Å bli blant de mest respekterte brilledesignerne i verden. lagunen 135 butikker til inspirasjon for festen Brillefin Hei! Jeg kommer snart. Må bare få av gårde disse varene først, roper Helge Flo, uten å ta blikket fra pappeskene han holder på å teipe igjen. To nye brillekolleksjoner skal ut til butikker over hele Norden, og bedriften hans har så mange bestillinger at åtte ansatte ikke lenger er nok. Vi må ansette minst en til som kan hjelpe oss å pakke, sier brilledesigneren når han endelig finner tid til å sette seg ned. Det siste året har det virkelig løsnet salgsmessig, og nå holder vi på med lansering også i Frankrike, Storbritannia og Hong Kong. Det har tatt tid å komme så langt, men det er fordi vi har lagt vekt på å bygge opp et miljø rundt det vi holder på med. Det fantes jo ikke i Bergen fra før. Fabulous Legendary Optical. En skulle ikke tro at en bedrift med et så flott navn holder til i samme bygg som Felleskjøpet på Laksevåg. Men sjøutsikten er upåklagelig og de nakne, hvitmalte betongveggene legger tydeligvis ingen demper på kreativiteten. Flo og hans to meddesignere er i full gang med å tegne neste års høst- og vinterkolleksjoner for merkene Bruuns Bazaar og Cheap Monday. Å designe på lisens er helt annerledes enn å designe fritt. Vi vet hvem vi designer for. Målgruppen lager rammer for hver kolleksjon, og de holder vi oss strengt til. Ellers blir resultatet et loppemarked, sier Flo. For Bruuns Bazaar er uttrykket avslappet eleganse, mens Cheap Monday har en yngre, retropreget stil. Noe av det vi gjør bra, er at vi klarer å levere høy kvalitet i to så forskjellige stiler. Det er fordi vi gjør så godt grunnarbeid. I tillegg har vi vært flinke til å markedsføre oss, sier Flo. Den siste kolleksjonen for Cheap Monday Clairvoyant har fått tittelen Open your third Eye, og har et tredimensjonalt tema på alt fra reklameplakater til nettsider. 3D er jo veldig i tiden, og vi hadde lyst til å gjøre noe annerledes. Vi kaller den A collection your mother wouldn t be seen dead in, og har fått kjemperespons fra butikkene. Vi har aldri laget en kampanje som har skapt så mye oppmerksomhet som denne. Når Flo tegner briller, henter han gjerne inspirasjon fra arkitektur. Jeg er opptatt av bygninger og overflater som gir assosiasjoner. Det kan være gulv, vegger, hva som helst egentlig. Utfordringen er å få strukturen overført til materialet, sier Flo. Han hevder hardnakket at han aldri henter ideer fra andre brilledesignere. Vi er veldig opptatt av den tiden vi lever i, men lite opptatt av hva andre gjør, sier Flo, som har utviklet sin egen metode for å få opp motivasjonen foran hver ny kolleksjon. Du må forbruke det du selv designer, bli ferdig med det, sånn at du virkelig ønsker å lage noe nytt. Du må kjenne behovet for å fornye deg, akkurat som når det gjelder klær, sier han. Som en del av prosessen med å forbruke kolleksjoner reiser Flo rundt og jobber gratis som kundeveileder i butikkene. Jeg må jo sjekke at jeg har gjort jobben min. Det hjelper ikke hvor mye butikkene skryter av en kolleksjon hvis ikke forbrukeren synes brillene er bra! Teamet i Flo designer både vanlige briller og solbriller. Det krever to vidt forskjellige innfallsvinkler. Mens vanlige briller skal tåle daglig bruk og passe til ulike klær og anledninger, har solbriller ofte referanser til film, kjendiser og merkenavn. Mye av den merkeflashingen som har pågått de siste årene, burde det forøvrig bli en slutt på! Vi har gått stikk motsatt vei og holder en veldig lav merkeprofil, sier designeren, som mener at alle egentlig burde gå med briller. Vi oppfordrer folk til å gå med briller uansett om de har behov for det, eller ei! Briller er jo et smykke, på lik linje med andre ting vi pynter oss med. De sitter midt i ansiktet og rammer inn øynene, som er det mest personlige vi har. I tillegg til at de skal være funksjonelle og sitte godt over nesen og alt det der, så gir briller et helt spesielt uttrykk. Et sterkt fashionstatement, fastslår Flo - og løper tilbake til pakkingen. 12 Nettverk

8 // Styret i srf avisdesign // styret i SRF John Magnar Bøe (56): Vital Forsikring ASA, programdirektør Lean Utdanning: Markedsføring, Diplomstudie i Markedskommunikasjon Yrkeserfaring: Regiondirektør i Vital, merkevaredirektør i Vital, markedsdirektør DnB og Postbanken. Div. lederstillinger i Vital Forsikring. Struktur, ledelse og strategi. Mette Mæhle (44): Byråleder, Alf Gundersen Utdanning: Siviløkonom Yrkeserfaring: Markedssjef DnB Forsikring, produktsjef DnB, konsulent og daglig leder Alf Gundersen Byråerfaring, kommunikasjonskompetanse og et levende engasjement. Vegard Sletten (40): Daglig leder/ceo for Johs Lunde Cargo Group AS. Utdanning: Økonomi, markedsføring og ledelse fra Handelshøyskolen BI Yrkeserfaring: 10 år i ledende stilling for industrikonsernet Glamox, 6 års erfaring som leder i detaljhandelen. Håper å bidra til at SRF kan revitalisere sin rolle som Bergens viktigste nettverk innen salg, kommunikasjon, markedsføring og reklame. Roy Gunnar Blommedal (31): Markedskonsulent, TrygVesta Utdanning: Bachelor i Marketing fra BI Bergen, Master i Marketing og E-Business fra University of Western Australia. Yrkeserfaring: Distriktsansvarlig for forhandleroppfølging for Nokia, Produktsjef og KAM for Hansa Borg Bryggerier. Jeg har erfaring fra implementering av strategi og gjennomføring av marketingaktiviteter, som jeg håper kan komme SRF til gode. Foto: Audun Roe Grimstad Veline Høyland (37): Sponsorsjef, Sparebanken Vest Utdanning: Mellomfag statsvitenskap, personforvaltning og ledelse, markedsføring. Yrkeserfaring: Kunstgalleri, hotell (salg kurs/konferanse) Erfaring som forhåpentligvis kan gi SRF nyttige innfallsvinkler for å kunne videreføre og fornye SRF sine tradisjoner. Bergens Tidende har vunnet flere designpriser enn alle andre norske aviser til sammen. Det har de tenkt å fortsette med. Dette BT-oppslaget ble tildelt sølvmedalje i årets VM i avisdesign i USA (Ingen gullmedaljer ble delt ut). Bak oppslaget står designsjef Walter Jensen, illustratør Arnt Paulsen og journalist Paal Kvamme. Gunnar Nilsen (41): Salgs- og Markedssjef, Mediehuset Bergens Tidende Utdanning: BI og Universitetet i Bergen. Yrkeserfaring: Lang erfaring med salg og salgsledelse, blant annet som markedssjef i Kverneland Bil og leder for Hi-Fi Klubben i Stavanger og Bergen. Hva kan du kan bidra med: Håper mine personlige egenskaper og yrkeserfaring vil kunne bidra til foreningens utvikling. Tone Havneraas Sandven (41): Markedssjef, Lagunen AS Utdanning: Diplomøkonom/ Bachelor Marketing BI, Prosjektledelse NHHK. Yrkeserfaring: Har lang erfaring med markedsarbeid, merkevarestrategi og gjennomføring av kommunikasjonsprosesser. Tidligere erfaring fra avis, bank og detaljhandel. Med mange års erfaring fra kommunikasjon og reklame, håper jeg å kunne bidra både kreativt og strategisk til beste for videreutvikling av SRF. Asgeir Hansen (30): Daglig leder/partner, Eiendom1 AS Utdanning: Cand Mag fra Universitetet i Bergen, sosionom fra Høgskolen i Bergen. Yrkeserfaring: Mange års ledererfaring innenfor salg og markedsføring. Medgründer av flere bedrifter. Kreativitet, pågangsmot, erfaring og nettverk fra forskjellige bransjer. Eirik Bysheim Hokstad (28): Markedssjef, Ulriken643 Utdanning: Bachelor International Business Yrkeserfaring: Markedssjef KJS, medeier Absolutt Eiendom AS, Ulriken Taubaneselskap AS og flere andre selskaper med eiendom som hovedvirksomhet. Har jobbet mye med omdømme og kommunikasjon Denne erfaringen ønsker jeg å bruke til å utvikle foreningen videre. Design på grått papir Det viktigste er å skape en god opplevelse for leseren. Sånn må det være, ellers fungerer det ikke. Som avisdesigner kan du ikke ha et stort ego, fastslår designsjef i BT, Walter Jensen. Han mener god avisdesign først og fremst handler om tydelighet. Det er ikke designet som skal overraske, men innholdet. Det handler om å skape en helhetsopplevelse, på samme måte som med matlaging. God mat smaker enda bedre ved et pent dekket bord! Som eneste avis i verden har Bergens Tidende vunnet European Newspaper Award tre ganger. Og tidligere i år ble avisen tildelt en prestisjefylt sølvmedalje under design-vm i USA. Det blir jo laget noen millioner featuresider hvert år, så det er klart det er gøy! Men det å vinne priser fungerer først og fremst som en klapp på skulderen internt. Det er BT som vinner priser, ikke enkeltpersoner, sier Jensen, som mener prioritering og valg av arbeidsmetoder har mye å si. BT bruker ressurser på å se ut som vi gjør. Vi er en tverrfaglig gruppe journalister og designere som har jobbet tett sammen i ti år nå, under kallenavnet verkstedet. Der er det fri utfoldelse av ideer og rom for nye tanker, forteller designsjefen. Selv om BT er den mest premierte avisen i Norge, har ikke designfokuset tatt overhånd. Ingenting kan erstatte ordene, det er de som er bakgrunnen for alt. Historiene er og blir det viktigste. Men det vi har fått til i BT er at det er kjempegøy å jobbe med design. Vi får lov til å utfolde oss, sier designsjefen. Hva er det som skiller BT fra andre norske aviser? Vi er nok litt friskere. Dessuten er vi veldig gode til å planlegge, og det skal vi bli enda bedre på fremover. Det er tross alt vanlige nyhetssaker det er flest av, og der har vi enda mer å gå på. Foto: Bergens Tidende 14 15

9 // portrettet portrettet // Foto: Kari Traa AS Fra verdensmester i kulekjøring til norgesmester i sporty design. Kari Traa er fortsatt en fremragende ambassadør for skibygden Voss. Kuule Kari Jeg designer det jeg selv synes er kult. Vi lager klær for aktive jenter, og jeg føler meg absolutt som en jente fremdeles, sier Kari med et stort smil. Designeventyret startet tidlig på 2000-tallet. Kari var i verdenstoppen i kulekjøring og hadde vossamerket Bula som hovedsponsor. Jeg synes luene vi fikk var så maskuline, så jeg strikket og heklet mine egne og satte Bula-merket utenpå. Sånn holdt jeg på en stund, før tanken meldte seg: kanskje vi skulle lage noen luer selv? Sammen med Hans Engelsen Eide og Øyvind Lauritzen i Bula fikk jeg laget noen fargerike eksemplarer i fleece, og første vinteren solgte vi nesten luer. Siden har det bare ballet på seg. Så du fikk altså ditt eget klesmerke ved en tilfeldighet? Ja, det var overhodet ikke planlagt. Logoen ble for eksempel skiftet ut hvert år de første årene, hæhæ! Mye har skjedd med merkevaren Kari Traa siden den gang. For eksempel er det få norske bedrifter som har vunnet like mange designpriser. Sist ut i rekken er den høythengende Designprisen 09, for en ny type alpinhjelm for jenter. Hjelmen er utviklet av industridesigner (og vossing) Per Finne, og har blant annet plass til hestehale bak. Det gjør den ikke bare mer komfortabel for jenter med langt hår, men også mer støtsikker. Måten logoen blir preget inn i hjelmen på bidrar også til å øke sikkerheten, forteller Kari. Logoen til Kari Traa er forøvrig en av Norges mest kjente, og er en historie i seg selv: Vi tok utgangspunkt i at jeg som oftest var første jente ut med nye hopp, og at jeg i tillegg hoppet fallskjerm, og så fant vi elementer ut fra det. Logoen skulle óg være veldig jentete. Så da ble det en sporty sommerfugl. Hva med fargen? Har du en forkjærlighet for rødt? Overhodet ikke. Jeg hatet rødt da jeg var liten! Yndlingsfargen min var grønn, men jeg arvet masse røde klær av min søster som jeg var nødt til å gå med. Kari grøsser høylydt, før hun gjenvinner fatningen. Men rødt er en stabil farge som vil holde seg. At Kari Traa har en høy stjerne blant designinteresserte, er det ingen tvil om. En konkurranse på nettet tidligere i år ( Inspirér sommerkolleksjonen til Kari! ) fikk enorm oppmerksomhet både hjemme og ute. Til sammen kom det inn bidrag fra 190 land, og i løpet av kort tid kunne karitraa.no notere hele 3 millioner sidevisningar. Kjemperespons! Vi fikk inn mange bra forslag og det har tatt lang tid å finne frem til en vinner. Men nå er vi snart klar til å gå ut med navnet, forteller Kari. Hun sier konsekvent vi og er opptatt av å presisere at hun ikke driver suksessbedriften alene. Jeg er kjempeglad for at jeg har folk rundt meg som er gode på det de gjør. Selv er jeg jo bare utdannet til å være god på dårlig underlag! To ganger i året setter Kari seg ved tegnebordet for å lage en ny kolleksjon. Når vi treffer henne er neste års vinterkolleksjon akkurat i boks. Jeg vet at på en viss dato må vi begynne på neste kolleksjon. Nå er det sommeren 2011 vi skal i gang med. Jeg har det i hodet hele tiden, ser på jenter på gaten, tar bilder, vurderer hva jeg selv synes er kult, sier Kari. Hun har meget bestemte meninger om hva hun selv liker - og ikke liker - når det gjelder klær. Jeg kjøper ikke noe som halvparten av alle damene i Bogstadveien går med, for å si det sånn. Eller klær som ikke passer min kropp. Hver kolleksjon Kari setter navnet sitt på har et bestemt tema. Sommerkolleksjonen 2010, som kommer i februar, er inspirert av norsk flora og fauna. I tillegg prøver vi å ha en Vossa-tvist på alt vi gjør. Det være seg historier, humor, galskap... Det var jo her det begynte. Hvorfor har produktene dine slått så godt an? Sportsbransjen har vært ganske maskulin i lang tid, synes jeg. Vi har bidratt til å få mer jenteting inn i sportsbutikkene. De lyser litt opp, med glade farger Foto: Kari Traa AS

10 // portrettet pakningsdesign // Lovprist av kjøkkensjefer i inn- og utland. Premiert for den lekre emballasjen. Merkevaren Salma viser at det er fullt mulig for en tradisjonsrik bedrift å erobre nye markeder ved hjelp av innovasjon. Foto: Kari Traa AS Foto: Kari Traa AS Fenomenet Salma du blir i godt humør av. Og så er det litt i tiden å kle seg feminint. Vi er mer opptatt av hvordan vi ser ut når vi trener nå enn for 20 år siden. Og livsstil, det å være opptatt av helsen din og se fresh ut, er viktigere enn noen gang. Folk vil se ordentlig ut når de går og vasser inni skogen! Og det er ikke bare turglade nordmenn som har falt for Karis design. Eksport har blitt en stadig større del av virksomheten. Vi satser mer mot utlandet nå, markedet i Norge er jo litt mettet etter hvert, sier Kari. For øyeblikket selges klærne hennes i Sverige, Finland, Danmark, Østerrike, Sveits, Tyskland, Frankrike og Japan. Det vi får bra respons på i utlandet, er at vi er et rendyrket jentemerke. Vi lager klær med et feminint snitt, for jenter som liker å kle seg som jenter. Undertøyet selger best, og står for 60% av omsetningen. Hvor mye har navnet Kari Traa hatt å si for salget? I Norge har det sikkert hatt mye å si, men i utlandet tror jeg ikke det har hatt noen betydning. Når vi likevel bruker meg som frontfigur er det på grunn av min idrettsbakgrunn - det gir mer kred inn mot sportsmarkedet. Men nå har jeg jo sluttet å være idrettsdame, jeg har ikke noen resultater å vise til bortsett fra at jeg selger så og så mange boksershorts! Sterke, klare farger er viktig for Kari, både som designer og privatperson. Når jeg er i aktivitet liker jeg å kle meg i farger, jeg synes det gir energi. Ikke at jeg trenger det, hæhæ! Jeg tror jeg vart litt hyper i oppveksten. Folk sier at jeg har makk i ræva. Men min mor har aldri klaget, så... Å si at energibunten har mange jern i ilden, er ingen overdrivelse. Mye av fritiden går med til å trene to egne skilag, Kulejenter og Kari Traa skilag, med til sammen 27 jenter i alderen 10 til 17 år. Det er jo ikke så mange jenter som kjører kuler. Hvis jeg kan bidra til at det blir flere, så er det flott. Og det er ikke bare i skibakken Kari setter utfor. Hun er også en ihuga fallskjermentusiast, med hele 650 hopp bak seg. Det var litt skummelt første gangen, men etter det har det bare vært dritgøy! Selv om Kari er vossing i hjertet, er det lenge siden hun hadde fast bopel i hjembygda. Det siste året har hun brukt på å pusse opp leiligheten på Grünerløkka. Jeg prøvde meg først på en minimalistisk stil, fordi jeg tenkte det kunne få litt orden på livet mitt, hæhæ. Men jeg liker det jo ikke! Så nå har jeg en god miks av ulike stiler. Tror du at du kommer til å flytte tilbake til Voss noen gang? Ja, jeg kan jo ikke bo i Oslo! Selv om jeg trives bedre og bedre der, faktisk. Grünerløkka er et veldig koselig sted. Hva med kjærligheten, da? Er du fortsatt singel? Det vet jeg ikke helt! Hæhæhæ! En kledelig rødfarge sprer seg utover kinnene til Kari. Så du har et godt øye til noen, med andre ord? Hun gliser bredt og det glitrer enda mer enn vanlig i de blå øynene. Det beste auge! // kari traa as Etablert ansatte, hvorav 6 designere Kontorer i Oslo, Shanghai og på Voss. Hovedlager i Åre. Salma er skinn- og beinfrie stykker av laksens indrefilet. Dette er de saftigste og mest smakfulle stykkene på laksen, og brukes blant annet til sushi. Men det er ikke det eneste som gjør Salma-produktene fra Bømlo så spesielle. Fra laksen svømmer i sjøen til den er ferdig pakket, tar det maksimalt fire timer. Det gir den en helt unik, superfersk smak og konsistens. I tillegg er det lagt stor vekt på mattrygghet og hygiene under produksjonen, forklarer kvalitetsleder Ragnhild Kringeland hos produsenten Bremnes Seashore. Den raske bearbeidingen gjør at Salmaproduktene er i salg bare 1-2 dager etter at fisken kommer opp fra sjøen. Og den høye kvaliteten på laksekjøttet verdsettes like mye av vanlige forbrukere som av kokker av internasjonalt format. En av Salmas fremste ambassadører er eier av luksusrestauranten Bagatelle, Eyvind Hellstrøm. Da kjendiskokken tidligere i høst ble utnevnt til ridder i den franske Æreslegionen, var Salma en av rettene som ble servert under festmidagen. Laksen fra Bømlo står på menyen på noen av de beste restauranter og hoteller over hele Europa, og er prisbelønnet ved dagligvarehandelens Oscar-utdeling, Sial d Or i Paris. Det har tatt ti år å utvikle Salma til det merkevaren er i dag. Bak den unike produksjonsteknologien ligger et langt forsknings- og utviklingsprosjekt i samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås. Temperatursvingninger i laksens miljø var en av hovedutfordringene. Naturlige temperatursvingninger i sjøen påvirker smaken og konsistensen på laksekjøttet. Når vanntemperaturen stiger blir fisken løsere i kjøttet og mindre smakfull. Men hvis laksen svømmer i kaldt sjøvann helt fram til bearbeiding, blir den mindre stresset. Dermed blir smak, farge og konsistens mye bedre, sier Kringeland. I samarbeid med UMB fant Bømlo-bedriften frem til en metode for å kjøle og stresse ned fisken før bearbeiding. Dette sikrer en jevn og god kvalitet året rundt. I tillegg har TINE FoU stått sentralt i arbeidet med å stabilisere kvaliteten. Spesialutviklet emballasje sørger for at de ferske egenskapene i laksen bevares så lenge som overhodet mulig. Salma selges og markedsføres gjennom selskapet Salmon Brands, der TINE eier 51 prosent og Bremnes Seashore eier 49 prosent. Med sin eksklusive, minimalistiske utforming skiller Salma seg merkbart ut i forhold til de fleste andre lakseprodukter i butikkene. Emballasjen fikk Norsk designråds Merket for god design i 2005, og er utviklet av Tangram Design. Salma er kanskje det beste matproduktet som lages i Norge i dag. Når man har et så ekstremt godt produkt, så bør man ikke rope for høyt eller bruke for store ord, sier kreativ leder Bjørn Rybakken. Designet er rent, akkurat som fisken, og helt uten norske flagg og kongekroner og lignende som så mange andre norske lakseprodusenter bruker. Det har vært en helt bevisst strategi fra vår side å unngå superlativer som Exclusive og Superior. Sånne ord er det ingen som tror på lengre. Superlativer tyder på at man prøver å dekke over noe. Vi har gjort det motsatte. Den åpne pakningen signaliserer at vi har et produkt vi tør å vise frem. Det er 100% ærlig design, mener Rybakken. Han mener norsk emballasjedesign generelt sett er preget av mye kamuflasje, og produkter som ligner veldig på hverandre. Norsk skippertakmentalitet gjør dessuten at emballasje ofte får leve altfor lenge. Ved å jevnlig gjøre små endringer vil forbrukerne oppfatte produktet som friskere. Det er mye bedre å gjøre små endringer ofte, enn å gjøre store endringer hvert tiende år

11 // industridesign industridesign // Når Mick Jagger (66), Bruce Springsteen (60) eller Madonna (50) løper inn på scenen foran et feststemt konsertpublikum, ser vi et tydelig bilde på det samfunnet vi er på full fart inn i. Fremtidens eldresamfunn vil stille nye og store krav til design. Design og eldrebølgen Fjernkontrollen ble opprinnelig designet som et hjelpemiddel for folk som hadde problemer med å komme seg fra stolen til TV en. Hvor mange bruker knappene på selve TV en eller stereoanlegget i dag? Nordmenn over 45 år disponerer allerede i dag 75 prosent av befolkningens samlede beholdning av kontanter og verdipapirer. Totalt har denne gruppen 300 milliarder kroner å rutte med hvert år. Eldre er de største forbrukerne av produkter og tjenester innen helse og velferd, så vel som reiseliv og luksusgoder. Gjennomsnittsalderen for kjøpere av sportsbiler er 54 år. Likevel er de eldre gjenstand for lite oppmerksomhet i markedsføring og reklame. Eldre utgjør det raskest voksende markedssegmentet, og representerer en betydelig kjøpekraft. Næringslivet har absolutt mye å tjene på inkluderende design, fastslår Eikhaug. En del bedrifter har allerede blitt flinkere til å skreddersy sine produkter for den eldre delen av befolkningen. Japan er det landet i verden som har størst innslag av eldre i befolkningen. Og Japansk industri tar eldrebølgen på alvor. 130 av de største bedriftene, som Toyota, Sony og Nissan, har gått sammen i et nettverk med formål å lage verdens mest brukervennlige produkter. Plan- og bygningsloven krever at alle publikumsbygg, offentlige og private, skal få universell utforming, slik at de kan brukes av alle. I tillegg krever loven utbedring av eksisterende, offentlige bygg. Bedrifter som leverer varer til offentlig innkjøp på anbud må tilfredsstille krav til universell design. Nasjonal helseplan varsler en femårig satsning på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. (Kilde: Aftenposten) // visste du at: Enhåndskranen ble designet for funksjonshemmete. Den blir ikke mindre praktisk selv om du har to hender til rådighet. Om fem år vil rundt halvparten av den voksne befolkningen her i landet være over 50 år. Karin Stoltenberg (78 år og moren til Jens) har sagt at vi vet mer om torsken i Barentshavet enn om seniorbefolkningen i Norge. Hvilken innvirkning vil dette gråhårete, gåtefulle folket få på design i årene som kommer? Fremtidens eldre blir mer kravstore enn tidligere generasjoner. De er kjøpesterke, kvalitetsbevisste og ønsker selvsagt å bo hjemme så lenge som mulig. Samtidig får de en del funksjonsnedsettelser som krever mer gjennomtenkte og brukervennlige produkter og tjenester, sier Onny Eikhaug i Norsk Designråd. Som programansvarlig for satsingene Design for alle og Innovasjon for alle, har Eikhaug fordypet seg i de designmessige utfordringene Norge og andre land står overfor i årene som kommer. Tidligere har ikke produkter blitt utviklet med et mangfold av brukere for øyet. Det har resultert i et behovsgap mellom det vi tilbys og det vi trenger, fastslår hun. Norske menn kan regne med å leve til de er nærmere 80. Kvinnene kan plusse på fem år til. I 2020 vil rundt nordmenn være over 67 år. De fleste vil være friske, ha høy utdanning og god økonomi. Svært mange er aktive samfunnsdeltakere og erfarne forbrukere også når det gjelder teknologi. Vi snakker altså om en stor gruppe mennesker med bein i nesen og penger i banken. De vil ha et ord med i laget når det gjelder hvordan produktene som former hverdagen deres ser ut, og hvordan helsevesenet og offentlige etater designer tjenestetilbudene sine. Dette representerer store utfordringer, mener Eikhaug. Eldre er ikke en homogen gruppe, men i likhet med alle andre aldersgrupper svært forskjellige når det gjelder stil, preferanser og utvikling. Designere må legge mer vekt på funksjonalitet, brukervennlighet og enkelhet. Samtidig må man ikke gå på akkord med behovet for estetikk, attraktivitet eller variasjon, som kan appellere til mer emosjonelle verdier hos forbrukeren. Fremtidens eldre vil nemlig ikke bli gamle. De vil studere, gå på helsestudio, kjøre slalåm og surfe på internett - de vil bare ikke gjøre det på samme måten som en 25-åring. De vil fortsatt kjøre bil, kanskje til og med el-bil, men de vil kreve å kunne lese tallene på displayene på dashbordet og ikke få kink i ryggen hver gang de skal inn og ut av bildøren. De vil irritere seg over mobiltelefoner med små taster og små tall, ikke fordi de er spesielt vanskelige av natur, men fordi synet hos ethvert menneske svekkes merkbart fra førtiårsalderen. Gutter på 65 vil være like interessert i tekniske dingser og dippedutter. Jenter på 70 vil fortsatt kjøpe stilige, kule klær, ikke bare tøfler og blomstrete morgenkåper. Og de forventer selvsagt at produsentene tar hensyn til at kroppen til en syttiåring er forskjellig fra en syttenåring. Fremtidens eldre vil klare seg selv lengst mulig. De velger vaskemaskiner med tydelige innstillinger og litermål der det er lett å lese tallene. De vil ikke plundre med pakninger som er vanskelige å åpne, eller uforståelige bruksanvisninger. I et samfunn der stadig mer informasjon ligger på internett, vil de ha oversiktlige, lettleste nettsider som er enkle å finne ut av. Eldre vil dessuten ha romslige, lettstelte boliger med praktiske adkomstmuligheter. Det betyr at produkter, bygninger, transportmidler og omgivelser må utformes på en annen måte. Såkalt Independent living stiller helt andre krav, krav som dagens boliger ikke tilfredsstiller. Det handler ikke bare om bevisst utforming av nye boliger, men like mye om tilpasning av eksisterende bygg, sier Eikhaug. Hun er overbevist om at en slik satsing vil lønne seg for samfunnet. En sykehjemsplass koster anslagsvis i året. Hvis flere kan bo hjemme bare ett år lengre, er det snakk om store besparelser. Og i tillegg øker selvsagt livskvaliteten for den enkelte. Det vegghengte toalettet ble utviklet for bruk på sykehus. Enklere renhold og god design har gjort det populært langt ut over den opprinnelige målgruppen. Reiselivsnæringen er blant dem som har fått øynene opp for et nytt og lukrativt marked. De over 50 er den klart største kjøpergruppen i dette segmentet. De reiser mye og langt, og tar gjerne med seg både barn og barnebarn. De har glede av økt forbruk, konstaterer Eikhaug. En gang i tiden var briller et hjelpemiddel, på samme måten som stokk, krykker eller høreapparat. I dag er det et attraktivt moteprodukt. Fjernkontroll og trådløs telefon er eksempler på produkter som i sin tid ble utviklet for brukere med nedsatt funksjonsevne. Toalettskåler som henger på veggen i stedet for å stå på gulvet ble laget for å lette renholdet på sykehus. Mange slike spesialprodukter er nå blitt allemannseie. En ettgrepskran på kjøkkenet er like nyttig for en nybakt pappa med spedbarn på armen som for et eldre menneske eller en revmatiker. Produktutvikling og design for målgrupper med høy alder eller nedsatt funksjonsevne vil skyte fart, og også komme bredere brukergrupper til gode. Vi kan for eksempel godt tenke oss: Fjernstyrte støvsugere og gressklippere Senger som stimulerer blodsirkulasjonen Kjøkkenskap som hever og senker seg Sko med innebygd GPS (!) Mennesker er en rik inspirasjonskilde, og problemene deres kan gi designere innsikt til å skape bedre og mer innovative løsninger. Dette igjen vil hjelpe bedrifter med å posisjonere seg i markedet, styrke varemerket sitt og få et betydelig konkurransefortrinn, fastslår Eikhaug. Visste du at den trådløse telefonen ble utviklet med tanke på bevegelseshemmede? // Design for alle Design for alle er et satsingsområde for Norsk designråd, definert som en strategi for designdrevet brukersentrert nyskaping. Design for alle er basert på prinsippene for universell utforming design for menneskelig mangfold, sosial inkludering og likhet. Nyskapningsprogrammet Innovasjon for alle skal fremme bruk av disse prinsippene i utvikling av produkter og tjenester i norsk næringsliv. Hensikten er å bidra til en dypere forståelse av ulike behovbasert på mangfold uavhengig av kjønn, kultur, alder, funksjonsnivå, personlige ønsker og livsstil. De fleste av oss vil oppleve funksjonsnedsettelse i løpet av livet, enten kortvarig eller permanent. Målet med programmet er å stimulere til utvikling av brukervennlige produkter som kan gi nye konkurransefortrinn og økt markedspotensial for norske bedrifter