PROSESSANLEGG FOR ORGANISK RÅSTOFF. OPPSUMMERINGSNOTAT.

Transkript

1 Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ M6 &32 VERDAL PROSESSANLEGG FOR ORGANISK RÅSTOFF. OPPSUMMERINGSNOTAT. TILTAKET. Det omsøkte tiltaket gjelder bygging av et høyteknologisk lukket biogassanlegg for håndtering av organisk og animalsk avfall. Det planlagte anlegg skal kunne behandle ca tonn avfall pr år, med mulighet for å øke denne kapasiteten til ca tonn pr år. Med samlet råstoffmengde opp mot ca tonn pr år, kan behandlingsprosessen gi en elproduksjon på GWh. Alternativer for anvendelse/salg av biogass kan eksempelvis være: leveranse av gass via ledningsnett til oppvarmings-/energiformål, produksjon av CNG for drivstoff til blant annet renovasjonsbiler og busser. Behandlingsprosessen vil også gi en biorest som skal videreforedles, enten som næringsstoff og jordforbedring til landbruket eller som blomsterjord i poser / sekker og salg for eksempel via de store butikkjedene. Anlegget planlegges bygget ved Ravlo, som i luftlinje ligger ca 7 km sørøst for Verdal sentrum. Ravlo er et jord- og skogbruksområde, og nærmeste bolig ligger mer enn 1 km fra det planlagte anlegget. Stedsvalget vil bli nabo med Innherred Renovasjon, som her har sitt deponi for mat- og restavfall. TILTAKSHAVER. Midt-Norsk Kompost AS ble stiftet i Tromsø 5. juni Etter denne dato har Steinkjer kommune vedtatt å delta i selskapet. Den 7. juni 2004 vedtok Generalforsamlingen å endre firmanavn til Ecopro as. Dagens eiere representerer alle interkommunale avfallsselskap og kommuner fra Saltfjellet til og med Stjørdal/Malvik. På Generalforsamlingen 27. juni 2003 vedtok selskapet å utvide selskapskapitalen fra 1,0 til 10,0 millioner kroner fordelt på aksjer à kr Aksjefordelingen er i overensstemmelse med antall innbyggere i de enkelte selskapers / kommuners område. ANSVARLIG MYNDIGHET. Tiltaket kommer inn under vedlegg 1 i forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven, og i henhold til pkt er planmyndigheten ansvarlig myndighet for avfallsanlegg med en kapasitet på mer enn 100 tonn pr. dag. Planmyndigheten og dermed ansvarlig myndighet vil i dette tilfelle være Verdal kommune. MELDING. Melding med forslag til utredningsprogram var ferdig utarbeidet av tiltakshaver den Kommunen sendte meldingen på høring til berørte fagmyndigheter, interesseorganisasjoner og naboer den I tillegg ble muligheter for å se melding med forslag til utredningsprogram kunngjort i lokale aviser. Melding med forslag til utredningsprogram var tilgjengelig for innsyn på servicekontorene i Verdal og Levanger og på kommunens hjemmeside. Frist for å komme med merknader til saken var satt til

2 I tillegg arrangerte kommunen i samarbeid med tiltakshaver et åpent møte om saken på Heimly grendehus den Formål med dette var å få gitt god informasjon om tiltaket, samt å få synspunkter fra det berørte naboskapet om planene. HØRING. Innen høringsfristens utløp har vi mottatt tilsamen 12 uttalelser fra følgende: - Arbeidstilsynet 10. distrikt - - Folkeaksjonen mot biogassanlegget i Ravlo/Skalet - Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - Gruppestyre Landbruk i Verdal Næringsforum - - Levanger kommune, Helse-rehabilitering (kommunelege 1) - Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag - Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk - - Vinne Skilag - Mattilsynet Distriktskontoret for Sør-Innherred Kommunen har i samarbeid med tiltakshaver oppsummert og kommentert høringsuttalelsene. Merknadene er gruppert på følgende hovedområder relatert til temaene i høringsuttalelsene: 1. Merknader. 2. Krav til faglig utredning. 3. Juridiske krav. 4. Annet. Høringsuttalelse Folkeaksjonen mot biogassanlegget i Ravlo/Skalet Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Levanger kommune, Helserehabilitering (kommunelege 1) Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag Vinne Skilag Tema og kommentarer 1.0 MERKNADER 1.1 Lukt Innledende kommentarer (generelt): For å minimere luktbelastningen inngår følgende faktorer: Cambi-prosessen vil foregå innendørs. Avfallsmottaket bygges inn og avfallet slippes ned i luker bygget ned i bakken, som lukkes straks når lossingen er utført. Mottaket for slam er også lukket og bygget innendørs. Hele anlegget er innendørs fram til avfallet er ferdig utråtnet og klart til å etterkomposteres for å kunne produsere ulike jordforbedringsmidler. Alternativ mottaksløsning kan være en hall med dype siloer i bakken og en grabb til å føde over i forbehandlingsanlegget. Bygningen utføres med slusesystem og separat utsugning til prosesslukt-anlegget, slik at lukt ikke slipper ut til omgivelsene. Lukket prosess: Avfallet føres gjennom lukkede rør gjennom hele prosessen. Det er ingen utveksling av prosessluft med omgivelsene. Prosess avsug (rensing av luft): Luft fra prosessen og luft fra maskiner (pumper etc.) suges opp og renses i en scrubber. Videre renses luften i et 2 av 19

3 biofilter. Utskiftning av innendørs luft ved hjelp av allmenn ventilasjon, som skifter ut innendørs luft med frisk luft 3,5 ganger i timen i henhold til norsk lovgivning. En utredning av konsekvenser må også omfatte fyllplassen til Innherred Renovasjon, i tillegg til det planlagte biogassanlegget (Verdal Næringsforum) / Konsekvensutredningen må omfatte både avfallsplassen og biogassanlegget (Gunn og Halvor ) Luktkonsekvenser for fyllplassen er vanskelig og komplisert å beregne spesielt gjelder dette de diffuse utslipp som finner sted. Luktbelastning i forbindelse med flytting, sikting, lassing og lossing av avfall kan derimot estimeres utfra de aktiviteter som finner sted. Det er en målsetning å få inn disse momentene i konsekvensutredningen på en slik måte at eventuelle endringer i driften blir belyst. Dessuten står det ingen ting i meldingen hvor ECOPRO har tenkt å rankekompostere sin biorest som sikkert blir en anselig mengde med betydelige luktproblemer (R. Kvernmo) Ut fra erfaringer fra Mjøsanlegget og kjennskap til prosessen, så er bioresten (råkomposten) fra utråtningsanlegget betydelig mindre potent i forhold til lukt enn matavfall som ikke er utråtnet. I konsekvensutredningen legges det opp til at komposteringen/ videreforedling i en oppstartfase ikke vil bli gjort i Skjørdalen, inntil luktemisjonene fra denne er godt nok dokumentert. Hvordan kan det forsvares å motta mer avfall i det geografisk vanskelige dalføret (Skalet) med meget dårlige klimatiske forhold? ( ) Det vil konsekvensutredningen søke å belyse. Hvilke luktproblemer kan vi få? ( ) Det er hovedmålsetningen å forutsi dette i delrapport lukt til konsekvensutredningen. Er det spesielle luftstrømmer i området, når luktproblema er så stor, forholdsvis langt unna? ( ) Det vil vi søke å besvare i konsekvensutredningen. Tiltakshaver markedsfører anlegget som at det vil ha positive følger for luktproblematikken. (Folkeaksjonen mot biogassanlegg i Ravlo/Skalet) Det åpne lavteknologiske komposteringsanlegget, som i dag håndterer ca tonn matavfall pr år, vil bli nedlagt. Alt flyttes over til Ecopro s lukkede prosessanlegg med innebygd mottak. Samlet andel matavfallsmengde for prosessering vil pr dato utgjøre ca tonn pr år. Resterende råstoffmengde (slam) vil bli pumpet inn i tankene (lukket). Konsekvensutredningen vil sannsynliggjøre hvorvidt dette (vedr. positiv effekt) er en korrekt antakelse. Et lukket utråtningsanlegg vil ha vesentlig 3 av 19

4 mindre luktproblematikk knyttet til seg enn et komposteringsanlegg som behandler tilsvarende mengde våtorganisk avfall. Luktpotensialet vil også i stor grad avhenge av hvordan avfallet forbehandles. Dette blir belyst i konsekvensutredningen...det er nemlig kun ca 50-60% av matavfallet som går til Biogassanlegget. Resten går til deponiet etter utsortering før og etter kompostering () samt En god del avfall må frasorteres og kan ikke gå igjennom biogassanlegget. Erfaringene er at omkring 50% av matavfallet frasorteres før og etter kompostering i dag. Dette utgjør et stort problem i deponiet. Vi antar at andelen restavfall ikke blir mindre når en skal kjøre igjennom et høyteknologisk og komplisert anlegg, og en skal oppfylle svært strenge kvalitetskrav til restproduktet. Vi er bekymret for at den store andelen av matavfallet som frasorteres og som går til deponiet vil representere en veldig stor fare for luktproblemer og smittefare. At en totalt sett kan få en økning av luktproblemer i stede for en reduksjon er absolutt mulig! (Folkeaksjonen mot Biogassanlegg i Ravlo/Skalet). Vi regner med ca 10-15%-andel fra forbehandlingen som rejekt. Forbehandlingsutstyret vil designes med det formål at mest mulig organisk materiale tas vare på og behandles videre i anlegget, mens det uorganiske materialet separeres ut som rejekt. Vi planlegger å resirkulere mellomfraksjonen ( mm), og å rense noen av de utsorterte fraksjonene. Trommelen skal slå i stykker poteter, brød etc som er større enn 110 mm, slik at de tilslutt faller ned gjennom hullene og blir behandlet i anlegget. Utsortert plast, metall, glass vil bli søkt gjenvunnet Eneste kilde til noe lukt er fra grus og sand fra forbehandling, som skal til deponi. Dette vil først vaskes i en sandvasker i biogassanlegget.. Dette vil bli belyst i konsekvensutredningen (delrapport lukt) i forhold til luktproblematikken. Se også vår merknad under pkt 2.5 Vi er enige i at det er et stort potensiale i å sortere ut (v/ kjøkkenbenken) en vesentlig større andel matavfall fra restavfallet. Det er aktuelt at prosessavløpsvannet overrisles deponiet. Vi stiller spørsmål ved om ikke også dette kan medføre økte luktproblemer? (Folkeaksjonen mot Biogassanleg i Ravlo/Skalet samt tilsvarende fra ) Det vil være vanskelig å forutsi hvordan dette vil påvirke luktpotensialet. Momentet vil bli nevnt i delrapport lukt, men det er pr. i dag ikke nok datagrunnlag til å tallfeste betydningen av en slik overrisling. Inntil videre (i første driftsfase) legges det til grunn at en slik overrisling ikke er aktuelt. Lukket overrisling vil bli vurdert på et senere tidspunkt, og vil evt. bli iverksatt under forutsetning av at dette ikke medfører økt luktbelastning. Derimot vil det være aktuelt å tilby dette som gjødning til landbruk/veksthusnæring(etter forutgående dokumentasjon av kvalitet og næringsstoffer). Virksomheter skal drives slik at luktplager som er til helsemessig ulempe for omgivelsene unngås. (Levanger kommune, Helse-rehabilitering) Konsekvensutredningen tar høyde for å dokumentere en sannsynlig luktbelastning for området. Ellers skal prosjektet/tiltaket følge alle relevante lovverk i EU og Norge, inkl. Miljørettet helsevern. 4 av 19

5 Folkeaksjonen mot biogassanlegget i Ravlo/Skalet Levanger kommune, Helserehabilitering (kommunelege 1) Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag Vinne Skilag 1.2 Trafikkmengde, transportkostnader og trafikksikkerhet Hvordan kan det forklares at det ikke blir vesentlig økning i trafikkvolumet? Vi krever utredning hvorfor, og hvordan dette skal løses (Sverre og Asbjørg ). Det vil konsekvensutredningen belyse. Årsdøgntrafikken (ÅDT) på E-6 gjennom Verdal ligger på ca ÅDT på Rv 72 forbi Nessflata / Vinne, der søppelbilene kjører og svinger av til Skjørdalen(deponiet og framtidig Ecopro) ligger på (stor andel tømmer- og kalktransport). Når kalkbruddet(tromsdalen) utvides/dobles, vil ÅDT bli vesentlig høyere. Antall søppelbiler som kjører opp til deponiet(restavfall + matavfall) i dag er ca biler pr dag, dvs en ÅDT på Av dette representerer matavfall til komposteringsanlegget i dag ca 5-6 biler pr dag. Som en konsekvens av Ecopro s planer om etablering (ca tonn pr år) vil antall biler med organisk avfall øke til ca 8-12 biler pr dag, avhengig av bilens / containerens størrelse. Uttransport av ren biorest / jordprodukt vil utgjøre ca 1/3 ¼ av dette. Momenter som omhandler økt trafikkmengde og eventuelle foreslåtte trafikksikkerhetstiltak (fra,,, Folkeaksjonen mot Biogassanlegg, Vinne Skilag og Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag) Det foreslås følgende aktiviteter i konsekvensutredningen: -Innhente eksisterende data fra relevante kilder (Nasjonal transportplan for Nord-Trøndelag m.m.) vedr dagens trafikkmengder (ÅDT) på de mest utsatte vegstrekninger -Vurdere fremtidig potensial for økte trafikkmengder med og uten Tiltaket(Ecopro), samt eventuelle midler avsatt til utbedringer -Med basis i livsløpsvurdering (LCA) og generelle utslippsdata for biltrafikk (NILU m.fl)m, beregne lokal økning i luftforurensing fra økt biltrafikk som -følge av Tiltaket og sammenligne dette med anbefalte luftkvalitetskriterer -Vurdere dagens trafikksikkerhetstiltak og eventuelle nye foreslåtte tiltak i forhold til den økte trafikkmengden -Enkel støyvurdering av økt trafikkmengde fra Tiltaket. Vedr. ett stort kontra flere små biogassanlegg (Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag) Konsekvensutredningen vil dokumentere hvor viktig transporten er i forhold til miljø- og kostnadsbildet ved å vurdere Tiltaket (Ecopro) mot 0- alternativet(dagens løsning) Folkeaksjonen mot biogassanlegget i Ravlo/Skalet 1.3 Vann og avløp Innledende kommentarer for vann og avløp (generelt): Innendørs vann skal renses i renseanlegg. Utendørs overflatevann skal renses gjennom infiltrasjon i grunn, dersom søknaden for dette godkjennes. Lite areal utendørs: Det planlegges å bygge små veier som forbinder 5 av 19

6 bygningene med hverandre. Resten av området som er tilgjengelig for oppsamling av utendørs overflatevann vil bestå av trær og busker. Det vil altså være lite areal tilgjengelig hvor regnvann vi falle direkte på bakken med mulighet for å forurenses. Uttalelser fra og Folkeaksjonen mot biogassanlegget. Merknadene gjelder i stor grad belastningen på Verdal renseanlegg og kapasiteten til å rense ytterligere vannmengder samt sigevannsproblematikk vedr. dagens deponi. Ecopro vil vurdere om det er mulig å øke kapasiteten, evt. legge en ny ledning til Verdal Trafostasjon ved Balhald Innherred Renovasjon (og Verdal kommune) har nå satt i gang store utredninger for å søke å løse de problemer det refereres til. Sigevannsproblematikk: Data for rensegrader, overløpsmengder m.m skal innhentes for å vurdere både 0-alternativet og Tiltaket, Resultatene vil vise potensielle miljøpåvirkninger fra de ulike aktivitetene fra Tiltaket/0-alternativet i form av drivhuseffekt, overgjødsling m.m Vann til gårdene ligger like inntil anleggsområdet. Vi krever garantier for at nytt gratis vann til gårdene blir ordnet, samt til eventuell all fremtidig bebyggelse på gårdsnummer 1 og 11 med flere, og at dette blir gjeldende gratis til alle tider. ( ): Ecopro har vurdert den ekstra belastningen på drikkevannsnettet, og kommet fram til at det ikke vil få følger for naboer. Dette vil bli nærmere dokumentert i konsekvensutredningen gjennom foreløpige resultater fra Engineeringsfasen Levanger kommune, Helserehabilitering (kommunelege 1) 1.4 Støy Merknadene fra Levanger kommune Helse-rehabilitering er relatert til Forskrift om miljørettet helsevern pr , hvor bl.a. 7,8, 9 er referert.. Forskriften er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven. Det vil bli hentet inn dokumentasjon på støy fra maskinleverandører. Anlegget er bygget inn i hus. Alle forhold knyttet til arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet skal etterleves og dokumenteres i alle tillatelser og konsesjoner (jfr pågående Engineering). Folkeaksjonen mot biogassanlegget i Ravlo/Skalet 1.5 Fugler Uttalelse fra og Folkeaksjonen mot Biogassanlegget vedr. fugleproblematikken på dagens deponi og rankekomposteringsanlegg: Ecopro s anlegg er lukket og innebygd. Risiko for at Ecopro s drift skal generere fugleproblematikk er minimal Innherred Renovasjon har nå satt i gang to store prosjekter vedr drift av deponiet, som vil få positiv effekt på lukt, sigevann og på fugleproblematikken 6 av 19

7 1.6 Plassering Vi krever skikkelig redegjørelse for hvordan og hvorfor dette valget (Ravlo/Skalet) ble tatt ( ) Da industriområdet Ørin ble trukket tilbake av Verdal kommune, og Ravlo/Skjørdalen ble foreslått svarte Ecopro positivt på det fordi: - Verdal er et tyngdepunkt for mottatt matavfall og slam i regionen mellom Stjørdal/Malvik og Mosjøen/Mo i Rana. Logistikkmessig og transportøkonomisk betyr dette mye. - Det er et mål at tiltaket Ecopro vil medføre en positiv effekt overfor naboene på bl.a. lukt. Dette blir å utrede og dokumentere i konsekvensutredningen - Det er relativ stor trafikk i området allerede, og Ecopro s andel er marginal - Tilgjengelighet til vann, avløp, trafo/høyspentnett i området uten store kostnader - Stordriftsfordeler med nærhet til eksisterende deponi, både på utstyr og og kvalifisert mannskap Dette vil bli videre kommentert i konsekvensutredningen 1.7 Eksplosjonsfare Uttalelse fra vedr. at eksplosjonsfaren må dokumenteres: Kommentarer Bygget og prosessen utføres i henhold til norsk lovgivning angående eksplosjonsfare, samt EU s Atex-direktiv som omfatter risikovurdering i henhold til DS/EN , angivelse av sone-klassifikasjon av eksplosjonsfarlige områder, dokumentasjon av elektrisk og annet utstyr i de klassifiserte sonene og ettervisning av anleggets sikkerhet overfor kjente risiki. Under normal drift er risikoen derfor meget liten. I tilfelle av reparasjoner vil hver enkelt operasjon være beskrevet i vedlikeholdssystemet med vedlagt forholdsordre, utarbeidet på bakgrunn av en risikovurdering for den enkelte operasjon. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Folkeaksjonen mot Biogassanlegget 1.8 Alternative behandlingsløsninger som alternativ..kreves følgende: At det utredes alternative løsninger for avfallet. For eksempel en utvidelse av forbrenningsanlegget på Heimdal, eller bygging av eget forbrenningsanlegg med langt mindre tilslagsområde enn det som nå er planlagt (Roar Kvernmo) samt Utredning om andre foredlingsmåter av avfall kreves. For eksempel forbrenningsanlegg, kompostering og avfallskverner etc. ( ) samt Skjørdalen er for hardt belastet miljømessig fra før, noen andre av de 41 andre kommunene bør ta biogassanlegget (byrdefordeling... Alternativ anvendelse av avfallet, transport til Trondheim for brenning. Bygge forbrenningsanlegg selv, avfallskvern ( ) samt Vi ber om at man i konsekvensutredningen belyser de miljømessige og de 7 av 19

8 samfunnsøkonomiske konsekvensene ved etablering av et biogassanlegg framfor andre avfallsbehandlingsløsninger (for eksempel kompostering og forbrenning) i regionen. (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) samt Vi krever en bred samfunnsøkonomisk analyse, der hensynet til miljø og smittefare er viktige faktorer, av alternative måter å samle opp/behandle matavfall på i området Saltfjellet Malvik. Bruk av avfallkverner og forbrenning vurderes som alternativer til biogassanlegg (Folkeaksjonen mot Biogassanlegg) Momentene vil bli belyst i konsekvensutredningen Kost-nttevurderingen fra prosjektet vil vise miljøkostnadene beregnet med basis i miljøvurderingen, samt de ulike driftskostnader (behandlingskostnader, transportkostnader, kostnader for alternativ energiproduksjon, og alternativ produksjon av produkter tilsvarende kompostresten) ved de to alternativene, samt forbrenningsalternativet. Det presiseres at prosjektet ikke omfatter kost-nyttevurdering av smittefare, og heller ikke alternativet med matavfallskvern. 1.9 Avfallskvern eller kompostering som alternativ Utredning om andre foredlingsmåter av avfall kreves, for eksempel..avfallskverner ( ) samt: alternativ anvendelse ved bl.a. bruk av avfallskvern.. ( ): Dagens komposteringsanlegg i Skjørdalen representerer 0-alternativet i kommende konsekvensutredning (dvs fortsette som nå) Bruk av avfallskvern er ikke et alternativ som Ecopro eller Ecopro s eiere har eller vil gå inn for. Verdal og Levanger kommune (i likhet med de fleste norske kommuner) har i forskrift/politisk vedtak forbudt en slik løsning, likeså anbefaler både Fylkesmannen, SFT, NORVAR og andre faglige institusjoner at en slik løsning ikke iverksettes. Folkeaksjonen mot biogassanlegget i Ravlo/Skalet Mattilsynet 1.10 Smitte Det vil bli stor smitterisiko ved transport. Vi krever garantier for at lukkede, lukt og smittefrie biler blir brukt, til inn og uttransport ( ), samt påpekt smittefare fra Folkeaksjonen mot biogassanlegget Ecopro skal ikke motta spesifikt risikomateriale(srm) I hovedsak er det vanlig organisk avfall fra husholdninger, kloakkslam samt for eksempel ordinært slakteavfall Ecopro har valgt en temperatur i hygieniseringen (ca C) som gir garantier for å eliminere smitterisiko. All transport vil bli utført med utstyr i henhold til norsk lovgivning All transport hvor det kreves vask/rengjøring og evt. desinfisering vil bli utført før utkjøring fra anlegget Vi vil kunne bidra med informasjon om transportbiler (komprimatorbiler eller lukkede krok-containerbiler) og hente inn driftserfaringer fra avfallsselskap som benytter disse. Dette vil beskrives i konsekvensutredningen 8 av 19

9 Merknaden gjelder mengden frasortert avfall til deponi og eventuell smittefare (og økt luktbelastning). Mengden frasortert avfall vil være langt mindre enn 50%, slik det påstås (ref pkt. 1.1). Utsorterte fraksjoner fra forbehandling og evt. etterbehandling samles i en lukket beholder og leveres til restavfallsbehandling (deponi / forbrenning). Selv om Biproduktforordningen ennå ikke er tatt inn i norsk regelverk, vil den meget sannsynlig være gjeldende regelverk den dagen virksomheten starter opp. En må derfor vurdere driften ut fra dette. I Biproduktforordningen stilles det spesifikke krav til bedrifter som skal handtere avfall i kategori II og III. Det er anmerket at det ikke skal tas i mot SRM. SRM er bare en type kategori I avfall, slik at det er flere produkter bedriften ikke kan håndtere. Når det gjelder mottak av husdyrgjødsel v/ smitte og kasserte frukt og grønnsaker kan det være en risiko for spredning av smitte. Ved bruk av biorester og avløpsvann til næringsstoff og jordforbedring i landbruket stilles det krav til hygienisk kvalitet på produktet og krav om kontroll med innehold av tungmetaller og andre miljøgifter. Er det drikkevannskilder i området må det tas hensyn til det. Etter Forordning (EF) nr 1774/2002 er Mattilsynets distriktskontor som behandler godkjenningssøknaden for anlegg som behandler produkter som biproduktforodningen omfatter. Mattilsynet distriktskontoret skal foreta kontroller og føre tilsyn med at anleggene overholder de kravene som fremkommer i forordningen. (Mattilsynet Distriktskontoret for Sør-Innherred). EU-forordningen om Animalske biprodukter (1774/2002) legges til grunn for planlegging og design av anlegget (jfr. Meldingen). Anlegget designes bl.a. med ren / uren sone, vask/desinfisering av kjøretøy og med en temperatur i hygieniseringstrinnet på C Alle forhold nevnt fra Mattilsynet skal avdekkes i Konsekvensutredningen Folkeaksjonen mot biogassanlegget i Ravlo/Skalet 1.11 Utslipp av varme Vi krever at det dokumenteres hvem som skal være avtakere av denne varmen og hva som eventuelt skal gjøres med overskytende varme (Folkeaksjonen mot biogassanlegget) Lavtemperatur varmtvann ble av Cambi og Ecopro tidligere anslått til ca. 2 3 millioner kwh pr år. Vi søker nå å utnytte denne energien i eget anlegg (dvs ingen utslipp) Overskudd prosessavløpsvann som ledes i rør til renseanlegg via et fordrøyningsbasseng. Temperatur avhenger av årstid. Det er tale om ca m3 pr år. Eksosutslipp fra dampkjel (270 kw, C) og eventuelt gassmotorer fra skorsten 8 m over bakken. Oppvarmet luft som har blitt brukt til å kjøle slammet før det ledes inn på råtnetank. Denne vil være C varmere enn omgivelsestemperaturen Alle forhold vil bli utredet i Engineeringen, og kort beskrevet i konsekvensutredningen Folkeaksjonen mot biogassanlegget i Ravlo/Skalet 1.12 Kvalitet og anvendelse av biorest 9 av 19

10 Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag Gruppestyre Landbruk, Verdal Næringsforum Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Vi krever at det dokumenteres hvor mye biorest innen forskjellige kvaliteter en kan få, og hva som er avtagere av disse kvalitetene. Behov for lagerplass dokumenteres og det klarlegges i hvilken grad en får luktproblemer (Folkeaksjonen mot biogassanlegget) Bioresten fra HIAS-anlegget, Hamar (samme teknologi som Ecopro har valgt, men behandler kun slam) er etterspurt i markedet(landbruk). HIAS har fått unntak fra Mattilsynet (jfr Gjødselvareforskriften) på bruksområdet pr dekar fordi behandlingen i anlegget med høy temperatur og trykk gir sikkerhet mot smitte. HIAS har ikke dispensasjon på mengdebruk, men er godkjent for alle avlingstyper og ikke bare korn. Bioresten fra Mjøsanlegget, Lillehammer (samme teknologi som Ecopro har valgt, men behandler kun matavfall) har så langt fått tilnærmet topp score på kompostkvaliteten / jordkvaliteten, men de er i startfasen på å videreutvikle denne bioresten. Ecopro og Cambi vil kunne dokumentere kvalitet og anvendelse av biorest på bakgrunn av Mjøsanlegget og HIAS Vedr. miljømessig og kostnadsmessig nytte ved anleggets produkter; energi og kompostrest (Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag) Dette blir dokumentert i konsekvensutredningen Biorest fra biogassanlegget kan være aktuelt som jordforbedringsmiddel forutsatt at kvaliteten oppfyller myndighetenes krav, og pris gjør det aktuelt å benytte. Vi ber om at mengde, kvalitet og gjerne pris klarlegges (Gruppestyre landbruk i Verdal Næringsforum) Miljø- og kostnadsmessig profil for systemet vil bli dokumentert i konsekvensutredningen En av inntektskildene til selskapet er salg av kompostjord som sluttprodukt etter at behandlingsprosessen for våtorganisk avfall og slam er gjennomført. I Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav er det satt spesielle krav til bruk av produkter med slam, samt krav om maksimumsgrenser for tillatt innhold av tungmetaller i produkter som skal benyttes på jordbruksareal/grøntareal. Avløpsslam kan inneholde tungmetaller, og dermed sette en begrensning for den planlagte bruken av kompostjorden, som igjen kan bidra til at kompostjorden begrenses som inntektskilde. Vi ber om en at dette forholdet blir vurdert i konsekvensutredningen. (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) Sluttproduktet fra HIAS sitt renseanlegg (Stange v/ Hamar) er biomasse som er et effektivt gjødsel og jordforbedringsprodukt for landbruk og grøntarealer. Biomassen har sitt opphav i avløpsslam, men er et videreforedlet produkt. Virkningen av biomassen er dokumentert gjennom forsøk og bruk i landbruket. I motsetning til andre slamprodukter kan det fritt dyrkes grønnsaker, poteter, bær og frukt etter spredning av denne massen. På grunn av oppvarmingen av massen til 160 grader C har myndighetene frafalt kravet om begrensning av grøder som kan dyrkes på arealer der biomasse er benyttet. Dagens forskrift tillater bruk av 2 tonn tørrstoff med biomasse pr. dekar for landbruket. Dette gir tilstrekkelig nitrogen-gjødsling for korn og gras første vekstsesong, i tillegg til en betydelig langtidsvirkning. Ecopro vil benytte samme teknologi som HIAS bruker 10 av 19

11 Ecopro kjenner ikke til annet enn at trøndersk (og generelt norsk) avløpsslam er av god kvalitet. Ecopro vil kreve at kvalitet på råslam er dokumentert (også på tungmetaller) før vi prosesserer det Alle jordprodukter vil bli analysert før de omsettes Det meste av norsk slam brukes i dag til gjødsel/jordforbedring til norsk landbruk HIAS har dispensasjon pga egenskapene til hydrolyseprosessen (sterilisering). Cambi-prosessen er den eneste behandlingsløsningen som greier dette. Nord-Trøndelag E- verk (NTE) 1.13 Energianvendelse De alternative mulighetene for energiutnyttelse av gassen bør konkretisert mer og bør derfor tas inn som en del av utredningsprogrammet (Nord-Trøndelag Energiverk/NTE) De miljø- og kostnadsmessige effektene ved ulik energiutnyttelse vil bli dokumentert i prosjektet ved vurdering av scenariene for utnyttelse av energi Tall for energimengder vil være tilgjengelige og dokumenteres for annen utnyttelse i konsekvensutredningen Gruppestyre landbruk i Verdal Næringsforum Folkeaksjonen mot biogassanlegget i Ravlo/Skalet Vinne Skilag 1.14 Natur og turisme for området Konsekvenser som det planlagte biogassanlegget sammen med fyllplassen kan ha for videre satsning på natur- og utmarksbasert næringsutvikling i området må utredes (Gruppestyre landbruk i Verdal Næringsforum) Momenter vedr. utmark, samt Vi ber om utredning av hvor langt fra ett biogassanlegg de lovlige avstandsgrensene til matproduksjon / næringsmiddelforedling går ( ) Vi krever at person(er) med kunnskap og erfaring innen reiseliv og turisme analyserer og vurderer konsekvensene av fyllplassen og det planlagte biogassanlegget på framtidig kultur- og friluftsbasert turisme, og setter tall på mulig tap av arbeidsplasser her. (Folkeaksjonen mot biogassanlegget) Tema utmark, natur og turisme vil bli vurdert i konsekvensutredningen når det gjelder lokale og direkte virkninger Påstanden om mulig tap av arbeidsplasser innen kultur- og friluftsbasert turisme anser vi som helt perifere og indirekte virkninger av tiltaket, og vil ikke bli belyst i konsekvensutredningen. 2.0 KRAV TIL FAGLIG UTREDNING Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 2.1 Faglig begrunnelse på plassering Vi krever skikkelig redegjørelse for hvordan og hvorfor dette valget (Ravlo/Skalet) ble tatt ( ) 11 av 19

12 Kommentarer Da industriområdet Ørin ble trukket tilbake av Verdal kommune, og Ravlo / Skjørdalen ble foreslått svarte Ecopro positivt på det fordi: - Verdal er et tyngdepunkt for mottatt matavfall og slam i regionen mellom Stjørdal/Malvik og Mosjøen/Mo i Rana. Logistikkmessig og transportøkonomisk betyr dette mye. - Det er et mål at tiltaket Ecopro vil medføre en positiv effekt overfor naboene på bl.a. lukt, dvs at forholdene skal bli bedret. Dette blir å utrede og dokumentere i konsekvensutredningen - Det er relativ stor trafikk i området allerede, og Ecopro s andel er marginal - Tilgjengelighet til vann, avløp, trafo/høyspentnett i området uten store kostnader - Stordriftsfordeler med nærhet til eksisterende deponi, både på utstyr og og kvalifisert mannskap Dette vil bli videre kommentert i konsekvensutredningen Vi er kjent med at det er foretatt grundige vurderinger/utredninger av flere alternative lokaliseringer i Nord-Trøndelag. For at vi skal kunne få et godt nok grunnlag for det videre arbeid i denne saken, ber vi om at de miljømessige og samfunnsøkonomiske konsekvensene ved de alternative lokaliseringene synliggjøres, for deretter å sammenstilles i en samlet vurdering og prioritering mellom de aktuelle lokaliseringene (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) Etter utsendt forespørsel på ønske om tomt til alle kommunene i Nord- Trøndelag i 2002, fikk Ecopro tilbakemelding på 11 lokaliteter som disse kommunene tilbød Ecopro. Ecopro valgte å utrede 4 av disse. Det er (tidligere) foretatt omfattene utredninger på stedsalternativene Frosta, Levanger(Heir), Verdal (Ørin) og Steinkjer (Tranamarka). Etter en samlet vurdering, bl.a. ut fra flere valgkriterier, endte vi opp med industriområdet på Ørin som Ecopro s stedsvalg for bygging. Ørin ble som kjent trukket tilbake av Verdal kommune. Levanger (Heir) og Steinkjer (Tranamarka) er ikke lenger med som aktuell lokaliseringssted for Ecopro. Ut fra de alternativer vi pr dato har, synes Skjørdalen / Ravlo totalt sett å representere et optimalt stedsvalg jfr Ecopro s merknad over. Vi skal videre utrede 0-alternativet i konsekvensutredningen, dvs å opprettholde dagens aktivitet med åpen rankekompostering i Skjørdalen. 2.2 Utredning om avstand til produksjon av mat Vi ber om utredning av hvor langt fra et biogassanlegg de lovlige avstandsgrensene til matproduksjon / næringsmiddelforedling går ( ) Dette vil bli belyst i konsekvensutredningen Folkeaksjonen mot Biogassanlegget 2.3 Dokumentasjon av behov for lagerplass for biorest.behov for lagerplass dokumenteres og det klarlegges i hvilken grad en får luktproblemer (Folkeaksjonen mot biogassanlegget) Dette vil avhenge av hva som skal skje med sluttproduktet. Inntil videre legges det opp til lukket mellomlagring (container) i 12 av 19

13 prosessanlegget for fortløpende utkjøring til ekstern videreforedling, lagring og salg i markedet Alternativt kan det legges opp til returtransport tilbake til de enkelte kommuene for lokal bruk av jordproduktet Biorest lukter mindre enn tradisjonell kompost Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 2.4 Redegjørelse for våtorganisk innhold av og behandling av utsortert avfall Ved biogassanlegget vil det oppstå et restavfall som deretter skal sendes til sluttbehandling. Vi ønsker en redegjørelse om forventet våtorganisk innhold i restavfallet, hvordan dette avfallet skal lagres før sluttbehandling og om hvordan man kan sikre at dette restavfallet ikke medfører luktulemper for omgivelsene (både ved lagring ved biogassanlegget og i forbindelse med sluttbehandlingen. (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) Vi forventer at mengden våtorganisk i utsortert avfall er mindre enn på Mjøsanlegget(Lillehammer). Dette fordi forbehandlingsutstyret forventes å gi flere styringsparametere (opptining av matvarer, resirkulering, åpning og utskilling av plastposer) som skal sikre at mest mulig våtorganisk avfall går inn til anlegget. Dessuten vil det i anlegget foregå en rensing av noen fraksjoner av utsortert avfall (rejekt). Se for øvrig punkt 1.1 om forbehandling. Alt utsortert avfall (rejekt) mellomlagres i containere som plasseres innomhus (lukket i forhold til omgivelsene) Utsortert avfall vil muligens gå til forbrenning (spesielt plast) og/eller deponi Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 2.5 Redegjørelse av driftsregularitet Utredningen bør videre redegjøre for forventet driftsregularitet (vedlikehold, planlagt driftsstans, forventet hyppighet av driftsstans, etc.), herunder belyse eventuell problemer/ulemper (for eksempel lukt) knyttet til driftsstans ved anlegget. Erfaringsvis inneholder våtorganisk avfall en del plast og annet uønsket materiale. Dette kan medføre driftsproblemer og mekaniske vanskeligheter ved anlegget. Vi ber om at man også vurderer dette forholdet nærmere. (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) Driftsform Driftstid Redundans Bemannet Ubemannet (I den ubemannede perioden skal det være signaloverføring til bakvakt). 1 skift Helger Netter Fre Man Dimensjonerende driftstid for anlegget for å nå dimmensjonerende behandlingskapasitet på årsbasis er satt til 240 virkedager/år for de anleggsdelene som har behov for daglig tilsyn. Årets resterende virkedager gjøres tilgjengelig for stopp for vedlikehold og evt. reperasjoner. Anlegget skal kunne fortsette å motta og lagre avfall/slam i 3 dager i forbindelse med en driftstopp. Denne lagringen skal ikke gi lukt utendørs. Alle prosesspumper skal være dublert (Duty/standby). Anleggets layout skal utformes på en slik måte at det i størst mulig grad tas hensyn til at behandlingskapasiteten for tilsvarende avfall og slam kan økes med 50% ved en senere utbygging. 13 av 19

14 Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Folkeaksjonen mot Biogassanlegg Gruppestyre Landbruk, Verdal Næringsforum De ovennevnte forhold skal belyses i konsekvensutredningen 2.6 Konsekvensutredning dekker både IR og Ecopro Dersom det nye biogassanlegget medfører luktutslipp, kan det være vanskelig å lokalisere hvor lukten kommer fra siden det vil være flere luktkilder innenfor et avgrenset mindre område (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) samt: En utredning av konsekvenser må også omfatte fyllplassen til Innherred Renovasjon, i tillegg til det planlagte biogassanlegget (Gruppestyre Landbruk, Verdal Næringsforum) Dette vil bli belyst i delrapport lukt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 2.7 Erfaringer med sammenlignbare anlegg Lukt vil være en svært aktuell problemstilling ved etablering av et slik anlegg. Vi registrerer at tiltakshaver har satt stor fokus på denne problematikken, og legger opp til at det skal utarbeides en egen delrapport til konsekvensutredningen som skal vurdere lukt. Dette synes vi er positivt. Vi ber om at man i denne delrapporten beskriver forholdene/erfaringene med andre sammenlignbare anlegg som behandler tilsvarende tonnasje og tilsvarende organisk råstoff (våtorganisk avfall fra husholdninger, avløpsslam, samt organisk avfall fra næringsvirksomhet og landbruk). (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) Kommentarer Det ovennevnte vil bli belyst i konsekvensutredningen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 2.8 Deponi og biogassanlegg ansvar v/ flere luktkilder - felles ansvarshavende for begge anlegga, en kontaktperson når vi skal klage ( ) samt: Biogassanlegget er planlagt plassert geografisk nært deponiet i Skjørdalen. Det har vært luktproblemer tilknyttet dette anlegget i flere år, og selve deponiet er den ene registrerte luktkilde. Dersom det nye biogassanlegget medfører luktutslipp, kan det være vanskelig å lokalisere hvor lukten kommer fra siden det vil være flere luktkilder innenfor et avgrenset mindre område. Dette kan medføre at det blir vanskelig å iverksette nødvendige tiltak mot riktig kilde for å redusere luktutslippet. I tillegg er det to ulike eiere av henholdsvis biogassanlegget og avfallsfyllingen. Dette kan også vanskeliggjøre at riktig eier stilles ansvarlig for å iverksette nødvendige luktreduserende tiltak dersom det er vanskelig å lokalisere luktkilden. Vi ber om at disse forholdene belyses nærmere i utredningen som omhandler lukt, og at man vurderer ulike tiltak for å minimere dette eventuelle problemet. (Fylkesmannen i Nord- Trøndelag) Ecopro s anlegg er termisk, dvs over C. Det betyr at prosessanlegget er lukket og må være lukket (tett) skal prosessen fungere. I tillegg skal vi bygge inn prosessanlegget i et eget bygg, og dermed ha kontroll på utslipp v/ uhell. Det skal installeres luktrenseutstyr på luktende utslipp og alle områder/aktiviteter skal ha undertrykksventilasjon med avtrekk til 14 av 19

15 luktbehandlingsanlegg. Krav iht kontrakt: 1500 OU E /m 3 ved utslippspunkt, og 500 OU E /m 3 ved anleggets tomtegrense. Fra skorstein kjelanlegg: I henhold til SFT/fylkets Miljøvernavdeling sine krav. Dette betyr at vi har definerte utslippspunkt. Grenseskillet mellom Ecopro og IR her bør ikke bli noe problem. Forholdene skal belyses i konsekvensutredningen 3.0 JURIDISKE KRAV Folkesaksjonen mot biogassanlegget 3.1 Fri og uavhengig juridisk bistand Naboer og berørte har behov for juridisk bistand i forbindelse med saken. Vi krever at tiltakshaver garanterer at utgifter til advokat og annen faglig bistand i forbindelse med saken dekkes av tiltakshaver (Folkeaksjonen mot biogassanlegget) samt lignende uttalelse fra og ) Det finnes ingen regler om at tiltakshaver er forpliktet til å dekke berørte naboers utgifter til advokatbistand og annen bistand. Utgangspunktet er at disse utgiftene må man dekke selv. Det er visse muligheter til å få dekket utgifter til juridisk bistand gjennom den alminnelige rettshjelpsordningen. Folkeaksjonen mot Biogassanlegget 3.2 Felles organ for Ecopro og Innherred Renovasjon.. kreves følgende: Et felles organ som er juridisk ansvarlig for både Ecopro og Innherred Renovasjon. Dette for å unngå at ansvaret for miljøulempene blir en kasteball mellom firmaene ( Vi krever en felles ansvarlig person både for biogassanlegget og fyllplassen når det gjelder forholdet til naboer og berørte (Folkeaksjonen mot biogassanlegget (Folkeaksjonen mot Biogassanlegget Det er ikke noe rettslig grunnlag for å kreve at de to selskapene etablerer et felles organ for å håndtere klager over lukt m.v. Ecopro ser heller ikke at en slik ordning vil være hensiktsmessig, da det her vil være tale om to nokså ulike virksomheter med henblikk på faren for luktplager o.a. I relasjon til naboloven og offentlige myndighetskrav vil selskapene i prinsippet hefte hver for seg og sitt. Selskapene vil måtte dokumentere både hva de hefter for og hva de ikke bærer ansvar for. 3.3 Felles ledelse Ecopro og IR vedr. klagemulighet..krever vi følgende: Felles ansvarshavende for begge anleggene (en kontaktperson når vi skal klage ( ) Det vises her til det som er sagt ovenfor i punkt Daglig økonomisk vederlag ved luktproblemer 15 av 19

16 Folkeaksjonen mot Biogassanlegg..kreves følgende: Daglig økonomisk vederlag om det oppstår luktproblemer eller andre miljøulemper () samt:..krever vi følgende: Dagmulkt ved lukt/unormal drift ) samt:..garanti for at dagmulkt blir utbetalt til oss ved uforutsette hendelser for eksempel lukt ved driftsstans ( ) samt: Vi krever garanti for at berørte naboer blir holdt skadefri ved driftsforstyrrelser eller andre forhold som medfører lukt. En må komme fram til et bøtleggingssystem der ansvarlig driver betaler berørte naboer på avtalt måte for dager med lukt. ( Folkeaksjonen mot Biogassanlegget) Det finnes intet rettslig grunnlag for naboene til å kreve «dagmulkt» eller lignende ved luktproblemer. Erstatning etter naboloven og/eller forurensningsloven må basere seg på forventninger om fremtidige problemer, som i sin tur vil basere seg på tidligere erfaringer med problemet. Denne erstatningen utbetales som engangserstatning. 3.5 Klausulering av areal..krever vi følgende: Klausulering av areal for utbygging rundt biogassanlegget ( ) «Klausulering» av areal kan innebære litt forskjellige ting, og det er ikke helt klart hva naboene ( ) sikter til. Det man vanligvis sikter til ved uttrykket klausulering, er en privatrettslig avtale som legger begrensninger på utnyttelsen av arealet. Slik klausulering vil utløse erstatning. Ecopro legger ikke opp til klausulering av naboeiendommer i forbindelse med det planlagte biogassverket. I utgangspunktet vil bruken av naboarealet bli styrt av den alminnelige reguleringsprosessen i kommunen. Konsekvensutredningen vil gi et grunnlag for å vurdere bruken av de omkringliggende eiendommer, gjennom analyser av lukt- og forurensingsproblematikk m.v. 3.6 Bankgaranti for verdireduksjon av eiendom..kreves følgende: En generell økonomisk kompensasjon for verdiforringelse av eiendommen, som en følge av å ha et slikt anlegg i nærområdet () samt:..krever vi følgende: Bankgaranti fra utbygger eller kommunen ved tvist eller verdireduksjon av eiendommen vår. Den må dekke både prosesskostnader og verdireduksjon ( ) Vi krever: Garanti for erstatning av verdiforringelse av gården ( ) 16 av 19

17 Eventuell verdireduksjon av eiendom vil være et tema etter naboloven. Det finnes ingen hjemmel for å kreve bankgananti i forkant av en evt sak. Samtidig understrekes at Ecopro selvsagt vil oppfylle sine forpliktelser dersom selskapet skulle bli ilagt erstatningsansvar. 3.7 Garanti for erstatning for verdiforringelse av oppvekstvilkår og livskvalitet Vi krever: Garanti for erstatning for verdiforringelse av oppvekstvilkår og livskvalitet ) Det vises til punkt Garanti for luktfritt anlegg Vi krever: Garanti for at anlegget blir helt luktfritt ( ) Det finnes ingen hjemmel for et slikt krav, og det er uklart hva en slik garanti evt skulle gå ut på. Ecopro er imidlertid av den oppfatning at et slikt anlegg i vanlig drift vil bli luktfritt for omgivelsene. 3.9 Garanti for husdyr og matproduksjon, smitterisiko Vi krever: Garanti for at husdyr og matproduksjon ikke blir påført uforutsette ting fra biogassanlegget, fra lukt, støv eller støy fra økt trafikk for eksempel sykdommer på dyr og avlinger, produksjonssvikt og svikt i avsetning av produserte varer og tjenester fra gården ( ) Det vises til punkt Garanti for tilgang på gratis drikkevann Vannkilden til gårdene ligger like inntil anleggsområdet. Vi krever garantier for at nytt gratis vann til gårdene blir ordnet, samt til eventuell all fremtidig bebyggelse på gårdsnummer 1 og 11 med flere, og at dette blir gjeldene gratis til alle tider! (Asbjørg og Sverre ) Kravet savner hjemmel. Det er for øvrig ikke grunn til å tro at den planlagte virksomheten vil skade drikkevannsforekomster i området. Dersom slik skade skjer, vil selskapet være erstatningsansvarlig etter forurensningsloven. Folkeaksjonen mot Biogassanlegget 3.11 Opprustning av veier (bl.a. asfalt, fartsdumper) Vi krever garantier for utbedring av veiene og fastdekke blir lagt på alle tenkelige brukte veier, samt nedsatt fartsgrense og fartsdumper i områder der det befinner seg barn. Mellomriksvei 72 er sterkt trafikkert fra før og derfor en forlengelse av gang og sykkelvei fra Vinne nødvendig ( ) samt: Vi krever at de trafikerte veiene opprustes til å tåle den nye trafikken, teknisk og 17 av 19

18 sikkerhetsmessig. Alle brukte veier forsynes med fast dekke (Folkeaksjonen mot Biogassanlegget) I utgangspunktet har tiltakshaver ingen plikt til å bygge ut / ruste opp infrastruktur. Ecopro er ellers av den oppfatning at trafikkbelastningen neppe vil bli særlig større med etablering av et biogassanlegg. Dette er av de forhold som vil bli utredet nærmere i konsekvensutredningen. 4.0 ANNET Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 4.1 Fremtidige EU-krav Vi ber videre om at konsekvensutredningen redegjør for gjeldende og eventuelle fremtidige krav / regelverk (herunder EU-regelverk) som nødvendiggjør utbyggingen av et biogassanlegg eller på annen måte vil kunne få betydning for anlegget (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) Dette vil bli belyst i konsekvensutredningen 4.2 Uhildet konsulentfirma kreves følgende: Et uhildet konsulentfirma til å foreta konsekvensutredningen. Det er uhørt at interessenten skal foreta denne. () Loven krever at Ecopro som tiltakshaver er ansvarlig for at konsekvensutredning blir gjennomført, i tråd med det utredningsprogrammet som politikerne fastsetter. Vi må også bekoste de utredningene som gjøres. Selve utredningene gjennomføres av ulike nøytrale fagmiljøer, som er ledende innen sine områder i Norge. Det innebærer at alle relevante konsekvenser blir belyst av objektive fagfolk. Alle rapporter blir offentlig tilgjengelig. Når konsekvens-utredningen er gjennomført, skal også den ut på høring. 4.3 Arbeidsmiljø og beskrivelse av arbeidsplasser Arbeidsmiljø og beskrivelse av arbeidsplassene er i liten grad omtalt i meldingen med unntak av kap For øvrig har vi ingen kommentarer til meldingen. Vi vil presisere at byggherre/tiltakshaver har plikt til å sende inn til Arbeidstilsynet mer detaljerte planer for anlegget når dette foreligger, for behandling etter arbeidsmiljøloven 19. Vi vil da se nærmere på utformingen av bygget og de enkelte arbeidsplassene. (Arbeidstilsynet 10. distrikt) Alle forhold, også ut fra hva Arbeidsmiljøloven 19 dekker, skal ivaretas i den pågående Engineeringsfase. Alle relevante planer og dokumentasjon vil bli oversendt Arbeidstilsynet når disse foreligger. 18 av 19

19 VIDERE BEHANDLING: Tiltaket skal konsekvensutredes på grunnlag av fastsatt utredningsprogram. Konsekvensutredningen skal ligge til grunn for følgende vedtak: Hva Lovgrunnlag Hvem Reguleringsplan Plan- og bygningsloven Kommunestyret Utslippstillatelse Forurensningsloven Fylkesmannen Erverv av eiendomsrett Konsesjonsloven Fylkesmannen El-produksjon Energiloven NVE Gassproduksjon Lov om eksplosive varer DBE Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven Arbeidstilsynet Jordforbedringsprodukt Gjødselvareforskrift Mattilsynet Bioproduktforordningen EU parlamentets rådsforord. nr. Mattilsynet 1774/2002 Tiltaket krever reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, og oppstart av planarbeidet er kunngjort sammen med at melding ble sendt på høring. Konsekvensutredningen skal foreligge før plan etter plan- og bygningsloven eller søknad om tillatelse sendes på høring eller legges fram for offentlig ettersyn. Det legges opp til at konsekvensutredningen og reguleringsplanen sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn samtidig. Det kan ikke gis tillatelse eller gjøres planvedtak knyttet til tiltaket, før utredningsplikten er oppfylt. 19 av 19