OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 92/10 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 22. september 2010 PS 93/10 TV-aksjonen 2010 "På flukt fra krig". PS 94/10 Trønderhallen KF - Vedtekter PS 95/10 Trønderhallen - Klatrevegg PS 96/10 Regulering av festeavgift og kjøp av festet areal på Moanområdet PS 97/10 Nesset ungdomsskole - rehabilitering og tilbygg PS 98/10 Tertialrapport 2. tertial - Levanger kommune Levanger, den 29. september 2010 Robert Svarva ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 PS 92/10 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 22. september 2010 Side 2 av 35

3 Levanger kommune Sakspapir TV-aksjonen 2010 "På flukt fra krig" - søknad om tilskudd Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rita-Mari Keiserås rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Arkivref: 2010/ /X03 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /10 Rådmannens forslag til vedtak: Den lokale komiteen for TV-aksjonen 2010 innvilges et tilskudd på kr ,-. Beløpet dekkes over konto Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad fra kommunekomiteén, datert Saksopplysninger: Søndag 24. oktober går årets TV-aksjon av stabelen. TV-aksjonen er i år tildelt Flyktninghjelpen. Hovedkomiteen for TV-aksjonen v/gerd Haugberg søker om tilskudd til årets TVaksjon. I 2009 ble det bevilget kr ,- til aksjonen. Vurdering: Som tidligere år vil rådmannen gå inn for å støtte TV-aksjonen. Det foreslås at beløpet i år settes til kr ,-, og at beløpet dekkes over den konto formannskapet har til disposisjon for diverse tilskudd ( ). Side 3 av 35

4 Levanger kommune Sakspapir Trønderhallen KF - Vedtekter Saksbehandler: E-post: Tlf.: Alf Birger Haugnes alf.birger.haugnes@levanger.kommune.no Arkivref: 2006/ /D23 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /10 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Trønderhallen KF får ansvaret for drifting av hallen. Ansvar for finanskostnadene låneopptak, finansieres som nå over kommunens investeringsbudsjett. Ansvaret for framtidig ytre bygningsmessig vedlikehold legges til enheten Bygg og Eiendom. Deler av beregnet husleie avsettes til et eget fond for framtidig vedlikehold av Trønderhallen idretts- og svømmehall samt treningssenter. 2. Under forutsetning av kulturdepartementets godkjenning vedtas alt. 2 som vedtekter for Trønderhallen KF Bakgrunn for saken: Kommunestyrets vedtak sak 11/10 Trønderhallen- Organisering og drift. Kommunestyrets vedtak sak 16/10 Trønderhallen KF under stiftelse valg av styre resten av inneværende valgperiode. Vedlegg: 1 Trønderhallen KF - Forslag til vedtekter med kapitalutgifter/husleie 2 Trønderhallen KF - Forslag til vedtekter med kun driftsansvar 3 Notat fra Trønderhallen KF - Trønderhallen-finans-/kapitalkostnader Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): LOV Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) FOR nr 1033: Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak. Kulturdepartementet Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Levanger Boligforvaltning KF - Vedtekter Saksopplysninger: Side 4 av 35

5 Side 5 av 35 Levanger kommune Formannskapet Sakliste Kommunestyret har i sak 11/10 vedtatt at ansvaret for drift av Trønderhallen skal organiseres som et Kommunalt foretak KF. Det ble samtidig vedtatt at anleggets finanskostnader inngår i regnskapene. I sak 16/10 foretok kommunestyret valg av styremedlemmer og varamedlemmer 7 styremedlemmer og 2 varamedlemmer (ikke personlige varamedlemmer slik vedtak i sak 11/10 forutsetter). Styret i Trønderhallen KF har kommet med et notat der det blir bedt om at finans- /kapitalkostandene ikke inngår i foretakets regnskaper. Notatet følger vedlagt, vedlegg 3. Styret begrunner sitt ønske bl.a. med følgende: Styret vil tilstrebe en sunn drifting av selskapet. Finanskostnadene kan synliggjøres på alternative måter. Nødvendig med store overføringer hvert år pga kapitalkostnadene i tillegg til overføringer på driftssiden. Stor usikkerhet mht. svømmehallen og hvor mye offentlig bading dekker inn av kapitalkostnadene. Driften av anlegget bør være uavhengig av rentenivå. Det beste er om serielån kan benyttes. Dette må tilligge kommunen og ikke driftsselskapet. Med bakgrunn i styrets ønske er det derfor laget to alternative forslag til vedtekter et forslag hvor kapitalutgifter/husleie inngår (se vedlegg 1) og et forslag hvor foretaket kun har driftsansvar (se vedlegg 2) i tråd med styrets ønske. I alt. med kapitalutgifter/husleie har en valgt å la låneopptakene ligge i kommunen, men at foretaket dekker kapitalutgiftene gjennom betaling av husleie. Begge alternativene er utarbeidet med bakgrunn i følgende dokumenter: Kommunestyrets vedtak i sak 11/10 og 16/10 Formål og sammensetning av styret. Krav som framgår av kommunelovens bestemmelser om kommunale foretak Lovens kap. 11. Kommunale og fylkeskommunale foretak Vedtektenes innhold, styrets myndighet, styremøter, daglig leders myndighet, forholdet til kommunens øvrige administrasjon etc. Forskrift til loven om særbudsjett, særregnskap og årsberetning Krav til rapportering til kommunestyret, økonomiforvaltning, krav til styret vedr. budsjett etc. Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Krav til drifting av anlegg med spillemidler, utleie, overdragelse/salg, bruksendring, begrensninger mht. fortjeneste ved bruk/utleie av anlegg, etc. Denne veilederen har bakerst en mal for utforming av vedtekter for et AS. Vedtektene for Levanger Boligforvaltning KF Benyttet som mal for utforming av vedtektene. Det vises her til dokumentene under Andre saksdokumenter (ikke vedlagt). Det er kun to punkt i forslag til vedtekter som berøres av spørsmålet om kapitalutgifter/husleie kun driftsansvar. Dette gjelder: 2 Formål, første kulepunkt, hvor ordet Forvalte utgår 13 Økonomiforvaltning, siste avsnitt hvor det er i alt. med kun driftsansvar er satt krav til innkreving og overføring av den del av leiesummen som vil dekke kapitalutgifter/husleie. Vurdering:

6 Rådmannens forslag til vedtekter er mer detaljert enn de vedtatte vedtekter bl.a. for Levanger Boligforvaltning KF. Med bakgrunn i lovteksten er det tatt inn en egen paragraf 10 hvor forholdet til kommunens øvrige administrasjon er tatt inn. Dette sikrerer bl.a. at rådmannen slik loven krever, skal ha anledning til å komme med sin uttalelse før en sak behandles i kommunestyret. Vedtektene foreslår i tillegg at rådmannen får møte opg talerett i styret. Driften av Trønderhallen og eventuelt dekning av kapitalutgifter/husleie vil gripe vesentlig inn i den kommunale budsjetteringen både mht. egen bruk og subsidiering av driften. Forslag til vedtekter har også ganske utfyllende bestemmelser om særbudsjett, særregnskap og rapportering, Dette er iht. egen forskriften for kommunale foretak og også en oppfølging av kommunestyrets vedtak om tersialrapportering fra foretakene. I og med at Trønderhallen er gitt tilsagn om spillemidler, setter kulturdepartementet en del krav til vedtektene både mht. drifting, overdragelse/salg av anlegget, bruksendring, utleie av de anlegg som har fått spillemidler etc. Dette framgår av 14 i vedtektene. Rådmannen har her forsøkt å følge opp bestemmelsene i Kulturdepartementets veileder, se egen lenke under "Andre saksdokumenter". Det er viktig at disse bestemmelsene blir fulgt opp i vedtektene da vedtekter som blir vedtatt av kommunestyret, må sendes departementet for godkjenning. Styret har kommet med et ønske om at kapitalutgiftene/husleie ikke inngår i foretakets regnskap. Rådmannen har forståelse for de vurderinger som her blir anført. Rådmannen vil bl.a. peke på: Ut fra foreløpig utkast til budsjett utarbeidet av styret i foretaket, er det kun utleie til HiNT, SiNoT og Nord-Trøndelag fylkeskommune som vil bidra til dekning av kapitalutgifter/husleie. Spesielt for svømmehallen vil kommunen dekke det meste av kapitalutgiftene. Kommunen må påregne å dekke kapitalutgiftene bl.a. utleie til : o Lag og foreninger o Offentlig bading o Egen bruk til svømmeundervisning o Ledig tid på dagtid i idrettshallen Kommunen vil tilenhver tid være sikret de beste lånebetingelser. Skal svingningene i kapitalutgifter begrenses må annuitetslån benyttes. Serielån benyttes av kommunen ut fra lønnsomhet på lang sikt. Det er svært vanskelig å budsjettere bruk av svømmehall - inntekter i forbindelse med offentlig bading. Ytre bygningsmessig vedlikehold inngår i de beregnede kapitalutgifter/husleie. Dette medfører oppbygging av fond for å ta slike utgifter da de forhåpentligvis ligger litt fram i tid. Foretaket vil ha liten kompetanse på handtering av slikt arbeid. Foretaket må foreta beregninger av kapitalutgifter pr. utleietime for både svømme- og idrettshall for overføring av disse til kommunen for de aktører som skal betale full leiepris - HiNT, SiNoT, Nord-Trøndelag fylkeskommunen, større arrangement, messer etc. Kommunens totale konsekvenser/utgifter vedr. bygging og drift av Trønderhallen vil framgå av disse beregningene. Side 6 av 35

7 Rådmannen vil anbefale ut fra de vurderinger som ovenfor er gjort og de anførsler styret har kommet med, at kommunen tar ansvaret for kapitalkostnadene. Se forslag til vedtekter i vedlegg 2. I de beregninger som er gjort mht. kapitalkostnadene, inngår ytre vedlikehold av bygningene. Det vil være naturlig at kommunens enhet Bygg og Eiendom får ansvaret for dette. Enheten har i motsetning til foretaket kompetanse på dette området. De beregnede summer for ytre bygningsmessig vedlikehold bør avsettes i eget fond for framtidig bruk. Dette gjelder også andelen av den husleie 3T skal betale for treningsstudioet. Hvis opprinnelig ønske kapitalutgiftene skal synliggjørs i foretakets budsjetter og regnskap, vil rådmannen foreslå at dette gjøres gjennom at en husleie for hele anlegget belastes foretaket. Foretaket slipper da å stå for opptak av egne lån. Se forslag til vedtekter, vedlegg 1. Side 7 av 35

8 Trønderhallen KF VEDTEKTER VEDLEGG 1 Kap. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1 NAVN OG SELSKAPSFORM Foretakets navn er Trønderhallen KF (heretter kalt foretaket). Foretaket er et kommunalt foretak opprettet i henhold til vedtak i Levanger kommunestyret sak PS 11/10 i medhold til lov om kommuner og fylkeskommuner av nr 107, kap Levanger kommune skal alltid inneha full kontroll med eierforhold og drift. 2 FORMÅL Forvalte og drive Trønderhallen, idretts- og svømmehall. Ut fra anleggenes muligheter: tilrettelegge for bredest mulig aktivitet innenfor idrett, kultur, utdanning for forskning, messer, utstillinger, konserter og andre aktiviteter som anleggene gir muligheter for. Markedsføre og promotere anlegget for større idretts- og kulturarrangementer, messer og utstillinger. Sørge for at driften av anleggene skjer etter sunne økonomiske prinsipper. Foretaket kan også påta seg andre oppgaver i tilknytning til anlegget på Røstad. 3 FORRETNINGSKONTOR Foretaket skal ha sitt forretningskontor i egne lokaler i Trønderhallen. Kap. 2 KOMMUNESTYRET 4 KOMMUNESTYRET 1. Kommunestyret skal vedta budsjett, økonomiplan, samt godkjenne årsrapport og regnskap for foretaket. 2. Kommunestyret skal velge medlemmer til styret i samsvar med vedtektenes Kommunestyret fastsetter styrets godtgjørelser. 4. Foretaket skal framlegge tertialvise rapporter for kommunestyret som viser utviklingen i inntekter/innbetalinger og utgifter/utbetalinger i henhold til vedtatte rammer for foretaket. 5 VEDTEKTSENDRINGER Foretakets vedtekter kan endres av Levanger kommunestyret. Eventuelle vedtektsendringer skal umiddelbart sendes Kulturdepartementet. 6 ANVENDELSE AV OVERSKUDD. UTDELING AV UTBYTTE. AVVIKLING Levanger kommunestyre kan på ethvert tidspunkt vedta oppløsning av foretaket. Eventuelt overskudd skal anvendes til drift av Trønderhallen. Det skal ikke utbetales utbytte fra foretaket. Ved oppløsning/avvikling av foretaket skal foretakets eiendeler tilfalle drift av Trønderhallen. Side 8 av 35

9 Kap. 3 STYRET 7 STYRETS SAMMENSETNING Foretakets styre skal ha inntil 7 medlemmer med 2 varamedlemmer. Ansatte peker selv ut 1 medlem til styret, jfr. kommunelovens 65. nr. 3. Medlemmene velges av kommunestyret. Valgperioden for styremedlemmer er 2 år. Kommunestyret velger styrets leder og nestleder. Daglig leder er styrets sekretær og har tale- og forslagsrett i styrets møter. Rådmannen har møteog talerett i styrets møter. 8 STYRETS MYNDIGHET 1. Foretaket ledes av styret. Styret har myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker som gjelder foretaket og dets virksomhet. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med foretakts formål, vedtekter, økonomiplan og årsbudsjett og andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av kommunestyret. 2. Styrets myndighet etter første ledd omfatter også myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker. 3. Styret skal føre tilsyn med daglig ledelse av virksomheten. 9 STYREMØTER 1. Styrets leder skal sørge for at styret møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Om styret ikke for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har daglig leder rett til å være til stede og til å uttale seg på styremøte. 2. Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel, og så langt som mulig inneholde saksliste. 3. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. 4. Styremøtet ledes av leder eller i dennes fravær, nestleder. Dersom ingen av disse er tilsted, velges en møteleder. 5. Som styrets beslutning gjelder det flertallet av de møtende har stemt for. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre mer enn er tredel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal anses som vedtatt. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. 6. Ved ansettelser er den ansatt som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Hvis ingen får likt flertall, holdes ny avstemming. Ved annen gangs avstemming er den ansatt som får flest stemmer- ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. Hvert enkelt styremedlem kan kreve skriftlig avstemming. 7. Styret kan, dersom det er fulltallig og rådmannen er informert, fatte vedtak i sak som ikke er oppført på sakslisten. Vedtak om å ta opp slik sak til behandling må fattes enstemmig. 8. Det skal føres protokoll fra møtet. Protokoll skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styremedlemmer eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen. 10. FORHOLDET TIL KOMMUNENS ØVRIGE ADMINISTRASJON Rådmannen har innenfor styrets myndighetsområde ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder. Rådmannen kan likevel instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av kommunestyret, skal rådmannen være gitt anledning til å uttale seg om saken. Rådmannens uttalelse skal legges frem for styret ved dets behandling av saken. Side 9 av 35

10 Kap. 4 DAGLIG LEDER, REPRESENTASJON 11 DAGLIG LEDER Foretaket skal ha en daglig leder. Daglig leder representerer foretaket utad i samsvar med bestemmelsene i kommunelovens 71 og 73 punkt 3. Daglig leder ansettes av styret. Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten, økonomi og personalforhold. Det tilligger stillingen å rapportere til styret på en slik måte og så ofte som situasjonen tilsier det og styret for øvrig måtte bestemme. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter foretakets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan daglig leder bare avgjøre om styret i det enkelte tilfelle har gitt vedkommende myndighet til det eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for foretaket eller for kommunen som helhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken. 12 REPRESENTASJON Styret representerer foretaket utad. Det inngår avtaler på kommunens vegne innenfor foretakets formål. Foretak forpliktes av ved underskrift av styrets leder og daglig leder. Kap. 5 PLANLEGGING OG ØKONOMIFORVALTNING 13 ØKONOMIFORVALTNING Styret skal utarbeide forslag til budsjett, økonomiplan, årsrapport og regnskap som forelegges kommunestyret til avgjørelse. Styret fastsetter foretakets særbudsjett for året i henhold til kommunestyrets vedtak om årsbudsjett.. Foretakets virksomhet defineres ikke som næringsvirksomhet. Foretakets særbudsjett skal utformes i tråd med reglene i forskrift 15. desember 2000 nr om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 5. Foretaket skal for hvert kalenderår utarbeide særregnskap og årsberetning. Særregnskapet skal føres etter de grunnleggende regnskapsprinsipper som angitt i forskrift 15. desember 200 nr om årsregnskap og årsberetning 7, og føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk både når det gjelder selve regnskapsføringer og den økonomiske informasjonen særregnskapet gir. Foretaket skal dekke kommunens finanskostnader og ytre bygningsmessig vedlikehold husleie. Årlig husleie fastsettes av kommunestyret gjennom behandlingen av det årlige kommunale budsjettvedtaket. 14 KRAV TIL DRIFTEN AV ANLEGGET Anlegget skal holdes åpent for allmenn idrettslig aktivitet i 40 år fra ferdigstillelse av anlegget. Dersom anlegget blir midlertidig stengt for tre måneder eller mer, plikter anleggseier på forhånd å orientere kulturdepartementet. Anlegget skal holdes i godkjent teknisk stand. Man må påse at de sikkerhetsforskrifter som gjelder for vedkommende anlegg etterleves. Overdragelse, salg, deling, sammenslåing/-føyning, flytting, nedlegging eller bruksendring av anlegget skal ikke skje uten skriftlig forhåndssamtykke fra Side 10 av 35

11 departementet. Overføring av driften av anlegget til andre enn tilskuddsmottaker skal ikke skje uten skriftlig forhåndssamtykke fra departementet. Private fortjenestebaserte aktører kan ikke ta fortjeneste fra de deler av Trønderhallen som er spillemiddelfinansiert. Dette gjelder aktører som selv ikke kan stå som søker av spillemidler. Fra dette utgangspunkt gjelder følgende unntak: Anleggseier kan fritt disponere over de deler av et idrettsanlegg som ikke har mottatt spillemidler. Anlegget kan leies/lånes ut for en kortere periode eller for avvikling av enkeltarrangementer av kortere varighet. Anlegget kan leies/lånes ut til private aktører som ikke er fortjenestebaserte 15 REVISJON KomRev Trøndelag IKS har ansvaret for revidering av foretakets regnskaper. 16 IKRAFTTREDELSE Denne selskapsavtalen trer i kraft fra den er vedtatt av kommunestyre. 17 ØVRIGE BESTEMMELSER For øvrig gjelder den til enhver tid gjeldende kommunelov samt andre aktuelle lover og forskrifter. Side 11 av 35

12 Trønderhallen KF VEDTEKTER -VEDLEGG 2 Kap. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1 NAVN OG SELSKAPSFORM Foretakets navn er Trønderhallen KF (heretter kalt foretaket). Foretaket er et kommunalt foretak opprettet i henhold til vedtak i Levanger kommunestyret sak PS 11/10 i medhold til lov om kommuner og fylkeskommuner av nr 107, kap Levanger kommune skal alltid inneha full kontroll med eierforhold og drift. 2 FORMÅL Drive Trønderhallen, idretts- og svømmehall. Ut fra anleggenes muligheter: tilrettelegge for bredest mulig aktivitet innenfor idrett, kultur, utdanning for forskning, messer, utstillinger, konserter og andre aktiviteter som anleggene gir muligheter for. Markedsføre og promotere anlegget for større idretts- og kulturarrangementer, messer og utstillinger. Sørge for at driften av anleggene skjer etter sunne økonomiske prinsipper. Foretaket kan også påta seg andre oppgaver i tilknytning til anlegget på Røstad. 3 FORRETNINGSKONTOR Foretaket skal ha sitt forretningskontor i egne lokaler i Trønderhallen. Kap. 2 KOMMUNESTYRET 4 KOMMUNESTYRET 5. Kommunestyret skal vedta budsjett, økonomiplan, samt godkjenne årsrapport og regnskap for foretaket. 6. Kommunestyret skal velge medlemmer til styret i samsvar med vedtektenes Kommunestyret fastsetter styrets godtgjørelser. 8. Foretaket skal framlegge tertialvise rapporter for kommunestyret som viser utviklingen i inntekter/innbetalinger og utgifter/utbetalinger i henhold til vedtatte rammer for foretaket. 5 VEDTEKTSENDRINGER Foretakets vedtekter kan endres av Levanger kommunestyret. Eventuelle vedtektsendringer skal umiddelbart sendes Kulturdepartementet. 6 ANVENDELSE AV OVERSKUDD. UTDELING AV UTBYTTE. AVVIKLING Levanger kommunestyre kan på ethvert tidspunkt vedta oppløsning av foretaket. Eventuelt overskudd skal anvendes til drift av Trønderhallen. Det skal ikke utbetales utbytte fra foretaket. Ved oppløsning/avvikling av foretaket skal foretakets eiendeler tilfalle drift av Trønderhallen. Side 12 av 35

13 Kap. 3 STYRET 7 STYRETS SAMMENSETNING Foretakets styre skal ha inntil 7 medlemmer med 2 varamedlemmer. Ansatte peker selv ut 1 medlem til styret, jfr. kommunelovens 65. nr. 3. Medlemmene velges av kommunestyret. Valgperioden for styremedlemmer er 2 år. Kommunestyret velger styrets leder og nestleder. Daglig leder er styrets sekretær og har tale- og forslagsrett i styrets møter. Rådmannen har møteog talerett i styrets møter. 8 STYRETS MYNDIGHET 4. Foretaket ledes av styret. Styret har myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker som gjelder foretaket og dets virksomhet. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med foretakts formål, vedtekter, økonomiplan og årsbudsjett og andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av kommunestyret. 5. Styrets myndighet etter første ledd omfatter også myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker. 6. Styret skal føre tilsyn med daglig ledelse av virksomheten. 9 STYREMØTER 9. Styrets leder skal sørge for at styret møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Om styret ikke for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har daglig leder rett til å være til stede og til å uttale seg på styremøte. 10. Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel, og så langt som mulig inneholde saksliste. 11. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. 12. Styremøtet ledes av leder eller i dennes fravær, nestleder. Dersom ingen av disse er tilsted, velges en møteleder. 13. Som styrets beslutning gjelder det flertallet av de møtende har stemt for. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre mer enn er tredel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal anses som vedtatt. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. 14. Ved ansettelser er den ansatt som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Hvis ingen får likt flertall, holdes ny avstemming. Ved annen gangs avstemming er den ansatt som får flest stemmer- ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. Hvert enkelt styremedlem kan kreve skriftlig avstemming. 15. Styret kan, dersom det er fulltallig og rådmannen er informert, fatte vedtak i sak som ikke er oppført på sakslisten. Vedtak om å ta opp slik sak til behandling må fattes enstemmig. 16. Det skal føres protokoll fra møtet. Protokoll skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styremedlemmer eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen. 10. FORHOLDET TIL KOMMUNENS ØVRIGE ADMINISTRASJON Rådmannen har innenfor styrets myndighetsområde ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder. Rådmannen kan likevel instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av kommunestyret, skal rådmannen være gitt anledning til å uttale seg om saken. Rådmannens uttalelse skal legges frem for styret ved dets behandling av saken. Side 13 av 35

14 Kap. 4 DAGLIG LEDER, REPRESENTASJON 11 DAGLIG LEDER Foretaket skal ha en daglig leder. Daglig leder representerer foretaket utad i samsvar med bestemmelsene i kommunelovens 71 og 73 punkt 3. Daglig leder ansettes av styret. Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten, økonomi og personalforhold. Det tilligger stillingen å rapportere til styret på en slik måte og så ofte som situasjonen tilsier det og styret for øvrig måtte bestemme. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter foretakets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan daglig leder bare avgjøre om styret i det enkelte tilfelle har gitt vedkommende myndighet til det eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for foretaket eller for kommunen som helhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken. 12 REPRESENTASJON Styret representerer foretaket utad. Det inngår avtaler på kommunens vegne innenfor foretakets formål. Foretak forpliktes av ved underskrift av styrets leder og daglig leder. Kap. 5 PLANLEGGING OG ØKONOMIFORVALTNING 13 ØKONOMIFORVALTNING Styret skal utarbeide forslag til budsjett, økonomiplan, årsrapport og regnskap som forelegges kommunestyret til avgjørelse. Styret fastsetter foretakets særbudsjett for året i henhold til kommunestyrets vedtak om årsbudsjett.. Foretakets virksomhet defineres ikke som næringsvirksomhet. Foretakets særbudsjett skal utformes i tråd med reglene i forskrift 15. desember 2000 nr om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 5. Foretaket skal for hvert kalenderår utarbeide særregnskap og årsberetning. Særregnskapet skal føres etter de grunnleggende regnskapsprinsipper som angitt i forskrift 15. desember 2000 nr om årsregnskap og årsberetning 7, og føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk både når det gjelder selve regnskapsføringer og den økonomiske informasjonen særregnskapet gir. Foretaket skal for kommunestyret framlegge beregninger som viser kapitalutgiftenes/husleiens andel av timepris ved utleie og inndekning av denne gjennom utfakturert leiepris til ulike leietakere. Andel utfakturert leiepris for kapitalutgifter/husleie tilbakeføres kommunen i sin helhet. 14 KRAV TIL DRIFTEN AV ANLEGGET Anlegget skal holdes åpent for allmenn idrettslig aktivitet i 40 år fra ferdigstillelse av anlegget. Dersom anlegget blir midlertidig stengt for tre måneder eller mer, plikter anleggseier på forhånd å orientere kulturdepartementet. Anlegget skal holdes i godkjent teknisk stand. Man må påse at de sikkerhetsforskrifter som gjelder for vedkommende anlegg etterleves. Overdragelse, salg, deling, sammenslåing/-føyning, flytting, nedlegging eller bruksendring av anlegget skal ikke skje uten skriftlig forhåndssamtykke fra Side 14 av 35

15 departementet. Overføring av driften av anlegget til andre enn tilskuddsmottaker skal ikke skje uten skriftlig forhåndssamtykke fra departementet. Private fortjenestebaserte aktører kan ikke ta fortjeneste fra de deler av Trønderhallen som er spillemiddelfinansiert. Dette gjelder aktører som selv ikke kan stå som søker av spillemidler. Fra dette utgangspunkt gjelder følgende unntak: Anleggseier kan fritt disponere over de deler av et idrettsanlegg som ikke har mottatt spillemidler. Anlegget kan leies/lånes ut for en kortere periode eller for avvikling av enkeltarrangementer av kortere varighet. Anlegget kan leies/lånes ut til private aktører som ikke er fortjenestebaserte 15 REVISJON KomRev Trøndelag IKS har ansvaret for revidering av foretakets regnskaper. 16 IKRAFTTREDELSE Denne selskapsavtalen trer i kraft fra den er vedtatt av kommunestyre. 17 ØVRIGE BESTEMMELSER For øvrig gjelder den til enhver tid gjeldende kommunelov samt andre aktuelle lover og forskrifter. Side 15 av 35

16 Trønderhallen - Finans-/kapitalkostnader Notat fra styret i Trønderhallen KF (under stiftelse) Styrets oppgave er bl.a å sørge for drift av selskapet etter de økonomiske prinsipper som er lagt av kommunestyret. Levanger kommunestyre vedtok at driften skulle ivaretas av et kommunalt foretak og at foretakets finanskostnader skal inngå i regnskapene. I forbindelse med kommunens utarbeidelse av vedtekter og styrets arbeid med budsjett gjør styret herved en henstilling til kommunestyret om på nytt å vurdere hvorvidt finanskostnadene skal/bør inngå i driftsselskapets regnskaper. Styret vil tilstrebe en sunn drifting av selskapet, men mener at finanskostnadene bør tas ut av vedtaket da vi mener kostnadene kan og bør synliggjøres på alternative måter. Det vil være nødvendig med store overføringer hvert år pga kapitalkostnader. Dette i tillegg til overføringer på driftssiden. Det hefter bl.a. stor usikkerhet mht svømmehallen og hvor mye offentlig bading dekker inn av kapitalkostnaden. Driften av anlegget bør ikke være avhengig av rentenivået. Det beste er om serielån kan benyttes og da må dette tilligge kommunen og ikke driftsselskapet. På vegne av styret i Trønderhallen KF Ingunn Kjeldstad Rudolf Holmvik Styreleder nestleder Side 16 av 35

17 Levanger kommune Sakspapir Trønderhallen - Klatrevegg Saksbehandler: E-post: Tlf.: Alf Birger Haugnes alf.birger.haugnes@levanger.kommune.no Arkivref: 2006/ /D23 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /10 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Det bygges en klatre-/buldrevegg innenfor en total kostnadsramme på 2,2 mill. kr. inkl. mva. 2. Anlegget finansieres ved økt låneopptak på 1,45 mill.kr., 0,35 mill. kr. av tilsagnet på spillemidler og bruk av momskompensasjon. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Eget rom med klatrevegg var opprinnelig med i det konkurransegrunnlaget (romprogrammet) som Statsbygg sendte ut. Etter en befaring til andre hallprosjekt i landet (bl.a. Skienshallen), ble anlegget tatt ut av prosjektet under knaingen av dette. På befaringen fikk vi også opplyst at sertifisering var nødvendig for bruk av klatreveggen. Klatrevegg var derfor ikke med i prosjektet når kommunen tok over dette fra Statsbygg. Buldrerom inngår i prosjektet. Kommunen har fått forhåndtilsagn om kr. i spillemidler til buldrerom/klatrevegg. Grunnet begrensningen på spillemiddelstøtten er 1/3 av kostnadene, er kr. lagt inn i finansieringsplanen for Trønderhallen, Etter at kommunen tok over prosjektet, har det vært mange henvendelser om mulighetene for bygging av en klatrevegg spesielt fra klatremiljøet i Levanger. Det har fra flere hold også blitt pekt på rehabilitering/opptrening og i behandling av forskjellige grupper pasienter, bl.a. i rusomsorg. Bruken av klatreveggen treffer også godt blant de Side 17 av 35

18 grupper som ikke vil være faste bruker av de andre tilbudene idrettshall, svømmehall og treningsstudio. Formannskapet har fra klatremiljøet i Levanger fått presentert de muligheter en klatrevegg i Trønderhallen vil gi blant annet mht. forskjellige brukergrupper. Etter samtaler med kommunen, har klatremiljøet tatt initiativ til utarbeidelse av noen skisser til forslag til en klatrevegg og et grovt overslag mht. kostnader til selve veggen. Veggen er tenkt plassert i nordøstre hjørne av hallen ved rømningsveg og adkomst til testlab (hjørne mot hovedbygget på Røstad). Skissen viser en klatrevegg fra hallgulvet og opp til tak (9 meter), og en klatre-/buldrevegg oppe på galleriet baksida av hovedveggen. Illustrasjonene nedenfor viser både hovedvegg fra hallgulv til tak, klatre- /buldrevegg fra galleri til tak og hvordan disse bygges mot hverandre. Side 18 av 35

19 Kostnadsoverslaget for veggen er på ca. 1.4 mill. kr. eks mva. klatrevegg og buldrevegg. Prosjektering, bygningsmessig tilpasning, div. utstyr etc, vil komme som tillegg. Vurdering: Rådmannen ser svært positivt på det initiativ klatremiljøet har tatt her. Bygging av en klatre- og buldrevegg vil være et viktig tilbud i Trønderhallen til kommunens innbyggere. Som det blir påpekt, vil dette tilbudet også treffe" andre grupper enn de som vanligvis benytter svømme- og idrettshallen. Sammen med buldrerommet som inngår i prosjektet, vil Trønderhallen kunne gi et tilbud med varierende vanskelighetsgrad/utfordringer. Tilbudet vil også være et klart løft for det gode klatremiljøet som allerede er i kommunen. Løsningen med tosidig klatre-/buldrevegg gir også større fleksibilitet i bruken av hallen. Mens bruken av den store klatreveggen vil legge beslag på en del av hallflata, vil klatre-/buldreveggen på galleriet kunne brukes uavhengig av hallflata. Overslaget for klatre-/buldreveggene er svært grovt 1,7 mill. kr. inkl. mva. Det må i dette tilfelle benyttes et vesentlig påslag i uforutsette utgifter %. I tillegg må det påregnes en del bygningsmessige tilpasninger. Rådmannen vil anslå at kostnadene vil bli i opp mot 2,2 mill. kr. (inkl. mva., prosjektering, uforutsett og bygningsmessige tilpasninger) Rådmannen vil derfor foreslå at det settes et maksimalt beløp for klatre- /buldreveggen. Rådmannen vil foreslå 2,2 mill. kr. ca 1,8 mill. kr. eks mva. (vil ikke få momskompenasjon på hele beløpet). Det er gitt tilsagn om opptil kr. i spillemidler til buldrerom/klatrevegg begrenset til 1/3 av kostnadene. I gjeldende finansieringsplan er det regnet med at kr. er med i finansieringen av buldrerommet. Forutsatt at hele momskompensasjonen benyttes til finansiering av anlegget, vil resterende beløp måtte lånefinansieres 1,45 mill. kr. Før bygging må sannsynligvis teknisk godkjenning av tiltaket innhentes for å kunne benytte spillemidler, Side 19 av 35

20 Levanger kommune Sakspapir Regulering av festeavgift og kjøp av festet areal på Moanområdet Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørn Petter Salberg Arkivref: 2009/ /231 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /10 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Forslag til avtale mellom Eilif Due og Levanger kommune datert den 7. september 2010 godkjennes. 2. Administrasjonen gis fullmakt til å kjøpe arealet. Hjemmel/bakgrunn for saken: Festeavtaler av henholdsvis den 3. juni 1961 og 26. august 1967 mellom Levanger kommune og eier av Mo gård Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Avtaleforslag i signert versjon. Saksopplysninger: Den mottok kommunen et brev fra advokat Ola A. Storaker - på vegne av grunneier Eilif Due vedrørende krav om forhøyelse av festeavgiften på Moan og Gymnastomta med bakgrunn i inngåtte festeavtaler mellom Levanger kommune og Mo gård datert henholdsvis den 3. juni 1961(heretter Moanavtalen) og 26. august 1967 (heretter Gymnasavtalen). Grunneier kan kreve festerenten og grunnprisen regulert hvert 10 år i henhold til kontraktens reguleringsbestemmelse, jf punkt 1 i Gymnasavtalen og punkt 2 i Moanavtalen. Forrige regulering ble foretatt i år I brevet krever grunneier en grunnpris på kr. 650,- pr. kvm. med en festerente på 6 %. Grunneier begrunnet kravet med at prisnivået i dag for sammenlignbare tomter i sentrale Levanger er ihht. kommunal prising satt til kr. 840,- pr. kvm.. Grunneier har selv solgt tomter på Moan til kr. 600, ,- pr. kvm. i de senere år. Videre anfører grunneier at arealene skal verdsettes til markedspris for tilsvarende tomter på reguleringstidspunktet, noe han mener er i tråd med tidligere reguleringer av festeavgiften. Kommunen kunne ikke imøtekomme disse kravene fra grunneier. Kvadratmeterprisen og festerenten var etter Side 20 av 35

21 kommunens syn for høy, videre var kommunen uenig i grunneiers argumentasjon i forhold til hvilke prinsipper som gjelder ved leireguleringen. På bakgrunn av ovennevnte brev og grunneiers krav oppnevnte formannskapet i sak PS 99/09 et utvalg bestående av Robert Svarva, Jann Karlsen og Hans Aalberg til å forhandle med grunneier Eilif Due (eier av Mo gård). I forhandlingene ønsket grunneier primært en regulering av festeleien i henhold til reguleringsbestemmelsene i avtalene. Forhandlingsutvalget på den andre siden ønsket i hovedsak å kjøpe arealet. Etter flere forhandlingsrunder kom partene til enighet om et avtaleforsalg signert den 7. september Avtaleforslaget innebærer et kompromiss der partenes primære ønsker ble ivaretatt gjennom en regulering av festeleien samt at kommunen ble gitt en kjøpsopsjon. Det er enighet om følgende avtaletekst: REGULERING AV FESTEAVGIFTER. Mellom eieren av Mo gård, gnr. 315, bnr. 1 i Levanger og Levanger kommune er det to løpende festekontrakter på Moanområdet. Kontraktene er datert henholdsvis den 3. juni 1961 og den 26 august Etter festekontraktenes reguleringsbestemmelser skal festeavgiftene reguleres hvert 10 år. Grunneier har krevd regulering pr med hjemmel i kontraktene og fremsatt sitt begrunnede krav i brev av Kommunen godkjente grunnlaget for regulering, men avviste grunneiers beløpsmessige krav. Etter forhandlinger og for å unngå at prisen settes ved voldgift, kom partene frem til slikt nivå for minnelig regulering : 1. Festeavgiften for Gymnastomta på kvm skal beregnes ut fra en tomtepris på kr. 600,- pr. kvm. og en rente på 4,25% 2. Festeavgiften for Moan-området (Fritidsparken AS ) skal beregnes slik: a. For landareal på kvm. beregnes festeavgiften ut i fra en tomtepris på kr. 600,- pr. kvm. og en rente på 4,25 % b. For oppfyllingsarealet på kvm. beregnes festeavgiften ut i fra en tomtepris på kr. 300,- pr. kvm. og en rente på 4,25 % 3. Avtalt regulering skal tre i kraft og gjelder inntil ny regulering blir krevd, tidligst pr Ny festeavgift for arealene blir årlig samlet på kr ,- 4. Kommunen setter som betingelse for ovennevnte minnelige avtale om prisnivå i tillegg å få en avtale som gir rett til innløsning. Grunneier gir kommunen en rett til å innløse festearealet midt i reguleringsperioden. Ved innløsningen gjelder følgende: Prisingen ved innløsning skal skje ut i fra grunneiers tilbud av med kvadratmesterpris på henholdsvis kr. 600,- jf punkt 1. og 2. a og kr. 300,- jf punkt 2. b tillagt økningen i KPI fra og inntil innløsningen skjer tidligst den Prosessen frem mot innløsning kan først starte den Arealet selges som det er og kommunen kjenner godt til dets beskaffenhet. Selger skal motta 50 % av et eventuelt overskudd ved fremtidig salg av eiendommene fra kommunen til ny kjøper. For at selger skal kunne ta del i Side 21 av 35

22 overskuddet må kommunen oppnå en salgssum som overstiger kjøpesummen på innløsningstidspunktet for de respektive areal. Denne rettigheten gjelder i 20 år fra innløsningstidspunktet. Selger kommunen etter dette tidspunktet tilfaller fortjenesten i sin helhet kommunen. Dersom kommunen ikke benytter seg av sin rett til innløsning løper opprinnelige festekontrakter av 3. juni 1961 og 26. august 1967 videre og neste regulering skjer etter kontraktene. Levanger den 7 september 2010 sign. Robert Svarva Ordfører sign. Eilif Due I henhold til avtaleforslaget gis kommunen en rett til å innløse arealet fra og med den til en kvm. pris på kr. 600 for landarealet og kr. 300,- for oppfyllingsarealet tillagt økningen i KPI fra Festeleien ble regulert til kr. 600,- pr. kvm med en festerente på 4,25 % noe forhandlingsutvalget godtok på bakgrunn av den innvilgede kjøpsopsjonen. Ny festeavgift for arealene blir årlig samlet på kr ,-. Festearealet utgjør totalt kvm.. Avtaleforslaget inneholder i tillegg en rettighet for grunneier til å ta del i et eventuelt overskudd ved salg av eiendommen etter nærmere vilkår. Eiendommen er regulert til offentlige formål, friområde, parkbelte og camping. I hovedsak disponeres arealet i dag til videregående skole, idrettsanlegg og camping. Eiendommen har sentral beliggenhet med strandlinje, og området anses for å være et viktig tur og rekreasjonsområde for innbyggerne. Vurdering: Ved utløpet av gymnasavtalen år 2067 gis kommunen en kjøpsrett på den leide tomten etter dens verdi på innløsningstiden jf. punkt 5. Moanavtalen inneholder ingen slik innløsningsrett for fester. Rådmannen ser det som sannsynlig at kommunen må benytte kjøpsretten i Moanavtalen etter festetidens utløp, dette med bakgrunn i at kommunen via avtale er forpliktet til å stille areal til rådighet for Levanger videregående skole. Kommunen bør derfor benytte den fremforhandlede kjøpsopsjonen. Kommunen blir da fri å betale festeleie frem til 2067 og kjøpe arealet til en langt høyere pris. Videre har kommunen investert store summer i idrettsanlegget på Moan. Disse investeringene vil kunne gå tapt i fremtiden hvis kommunen ikke kjøper arealet. Et idrettsanlegg er plasskrevende, og rådmannen ser det som lite sannsynlig at kommunen vil finne et like attraktivt og sentrumsnært erstatningsareal hvis man ikke kjøper moanområdet nå eller i fremtiden. Moanavtalen inneholder som sagt ingen innløsningsrett ved utløpet av festeperioden, men forhandlingsutvalget har fremforhandlet en kjøpsopsjon også for dette arealet. Rådmannen ser det som sagt sannsynlig at også dette arealet må kjøpes i fremtiden for å sikre verdier og tilgang til idrettsanslegget og friområdet på Moan. Kjøper kommunen moanarealet i år 2015 blir man fri å betale festeleie frem til år I tillegg fjerner man usikkerheten om kommunen får kjøpe eller fortsatt feste arealet ved utløpet av avtaleperioden, da dette forholdet ikke er regulert i Moanavtalen. Rådmannen mener at arealets bruk og beliggenhet tilsier at det bør være i kommunalt eie. Side 22 av 35

23 Rådmannen har for sin del jf. vurderingene ovenfor konkludert med at kommunen vil måtte innløse arealene ved utløpet av festetiden i år 2067 og Avtaleforslaget av 7. september 2010 åpner for en innløsning av festearealet i år En eventuell innløsning i år 2015 vil spare kommunen for minimum 103 mill. kr. i fremtidige festeutgifter. Fremforhandlet årlig festeleie: 2,1 mill. kr. Resterende festetid: 49 år (regnet fra innløsning i år 2015) 2,1 mill. kr. x 49 år = 103 mill. kr. i fremtidig festeleie I regnestykket har man ikke tatt høyde for fire fremtidige leiereguleringer noe festeavtalene hjemler. Rådmannen anser derfor 103 mill. kr. i fremtidig festeleie som et moderat kostnadsoverslag. I tillegg til den fremtidige festeleien må kommunen kjøpe Gymnastomta til dens verdi på innløsningstidspunktet med fradrag for verdiauke fester har tilført tomten - hvis kommune ønsker å benytte innløsningsretten i Gymnasavtalen i Skulle det vise seg etter et eventuelt kjøp av festearealet at de ovennevnte antagelsene vedrørende arealbehov ikke gjør seg gjeldende vil kommunen uansett kunne omregulere arealet til andre formål, for så å selge eller bortfeste det videre med en sannsynlig fortjeneste. Kommunen har selv solgt næringsareal på Moan til kr. 850,- pr. kvm.. Rådmannen ser også andre fordeler med å kjøpe arealet. Historisk sett har tomteprisene økt. Kjøper kommunen arealet i år 2015 vil kommunen ta del i den fremtidige prisstigningen fremfor å måtte kjøpet arealet til en langt høyere pris i år 2061 og Ved kjøp oppnår kommunen bedre forutberegnelighet ved at man slipper usikkerheten rundt fremtidig festepris/leieregulering. Videre får kommunen den faktiske og rettslige rådigheten over arealet ved et eventuelt kjøp. Faktisk rådighet innebærer retten til faktisk utnyttelse og bruk av eiendommen, samt å hindre andre slik bruk. Den rettslige rådigheten innebærer retten til å selge, pantsette, stifte bruksrettigheter, leie bort osv.. En slik rådighet innebærer at man får hånd om, utnyttet og utviklet et viktig sentrumsnært område til det beste for innbyggerne i Levanger kommune. I dag er Moanområdet et viktig rekreasjonsområde for befolkningen, skal denne funksjonen opprettholdes er det en forutsetning at kommunen har hånd om arealet. I den eventuelle kjøpesummen for festearealet må man også ta i betraktning at man har kjøpt seg fri fra to kontrakter som har en stor verdi for bortfester. Ved innløsning av festekontrakter som fortsatt har en restvarighet er det ikke uvanlig at kontrakten i seg selv verdsettes. Festekontraktene inneholder fremtidige festeinntekter, disse må verdsettes til en nåverdi. Hvis kommunen innløser arealene i år 2015 mister bortfester fremtidige festeinntekter i en periode på 49 år. Kontrakten har etter en neddiskontering blitt anslått til en nåverdi på flere millioner kroner. Den reelle kjøpesummen på arealet må derfor reduseres med nåverdien til festekontraktene. Dette er et viktig element i forhold til hva som blir den reelle tomteprisen sett med kommunens øyne. Ved et eventuelt kjøp må man betjene et lån tilsvarende kjøpesummen. Kjøpesummen vil beløpe seg til over 50 mill. kr. noe som er et formidabelt beløp. Alternativet til å kjøpe festearealet vil være og fortsatt feste i over 50 år, for så å eventuelt kjøpe arealet til en Side 23 av 35

24 høyere pris ved festekontraktenes utløp, det er etter rådmannens syn ikke et godt alternativ. Ved at kommunen kjøper festearealet så sikrer man rådigheten over et viktig sentrumsområde til fremtidige generasjoner i Levanger. Kjøpesummen legges inn som investering i 2015 i kommunens økonomiplan for Til slutt vil rådmannen rose grunneier Due ved at han viser stort samfunnsansvar når han lar kommunen som fester kjøpe arealet som brukes til idrett og skole lenge før kontraktene åpner for en slik mulighet. Rådmannen har vurdert at kjøp av det festete arealet er det beste alternativet for Levanger kommune, rådmannen anbefaler derfor at vedlagte forslag til avtale godkjennes. Side 24 av 35

25 Levanger kommune Sakspapir Nesset ungdomsskole - rehabilitering og tilbygg Saksbehandler: E-post: Tlf.: Håkon Lorås hakon.loras@levanger.kommune.no Arkivref: 2010/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /10 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Den foreliggende planløsning dat fra HUS arkitekter for utbygging og ombygging av skolelokaler og til dels utomhusområder for Nesset ungdomsskole godkjennes. Brutto kostnadsramme for prosjektet settes til 57,5 mill kroner, og resterende del av finansieringen tas inn i investeringsbudsjettene for 2011/2012. Innenfor den godkjente kostnadsramma får rådmannen fullmakt til å undertegne kontrakter med entreprenørene slik at prosjekteringen kan videreføres med henblikk på oppstart av byggearbeidene 3. januar Hjemmel/bakgrunn for saken: Prosjektet er inntatt i investeringsbudsjettet, så langt med 31 mill kroner. Vedlegg: 1. Tegninger plan, snitt og fasader dat fra HUS arkitekter 2. Kostnadskalkyle dat fra firma Myklebust AS Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Nesset ungdomsskole ble tatt i bruk i 1975 og er nå den siste av de fem ungdomsskolene som ikke er oppgradert. Bygget er i dag både bygningsmessig og teknisk svært nedslitt, og det tilfredsstiller blant annet ikke kravet til akseptabelt inneklima. Hele ventilasjonsanlegget må skiftes. Taktekkingen er av eternitt og den er da asbestholdig. Platene er i ferd med å gå i oppløsning og må skiftes sammen med takrenner og nedløp som lekker. Isolerglassrutene inneholder miljøgiften PCB og de er dessuten svært dårlige ved at mange er punktert. Opprinnelig kvalitet på glassene er for dårlig i forhold til dagens krav. Sammen med punkterte ruter blir varmetapet derfor alt for stort. Side 25 av 35

26 Gulvbeleggene er i dårlig forfatning og det gjenstår fortsatt mange rom der gulvbelegget/limet inneholder asbest. Så lenge belegget er helt representerer det ikke helsefare, men det er ikke bekvemt at dette fortsatt finnes. Varmeanlegget består av panelovner fra Disse er utslitt og må erstattes. Her planlegges vannbåren varme med kjøp av biovarme der varmeleverandøren tar all investering og kommunen betaler for antall kilowattimer forbrukt energi. Dvs på samme måte som det er gjort på Frol OS, Skogn BU, Breidablikktunet og Nesheim skole. Når det gjelder brannsikringen det også forhold i bygget som ikke er gode nok i forhold til gjeldende brannforskrift. Gjennomføringen av byggearbeidet er planlagt utført i perioden 3. januar 2011 til 12. august En slik kort byggetid krever at skolen tømmes for elever/ansatte og utstyr. For at dette skal bli mulig er lokaler etter videregående på Frol leid med venteleie i 2010 og ordinær leie i Dette ble gjort etter at konkurrerende løsninger/tilbud var innhentet. For hele leieperioden 2010/2011 utgjør dette 1,5 mill kroner inkl. mva. Dette er allerede brukt og skal slik forskriften tilsier ikke belastes byggeregnskapet. Prosjektet er nå ute på anbud som en todelt totalentreprise. Det er stor interesse for å få denne jobben med 12 påmeldte til den bygningsmessige totalentreprisen og 6 firma til den tekniske totalentreprisen. Tilbudsfristen er satt til 18.oktober, og eventuelle korrigeringer som følge av de innkomne tilbud vil bli oversendt før kommunestyrets behandling den 20. oktober. I opprinnelig overslag, mai 2008, var det medtatt rehabilitering av 1500 m2 samt 300 m2 nybygg. Til da var det ingen vurderinger fra skolen på nødvendig areal. Den gang ble det forutsatt 2 paralleller. I foreliggende prosjekt er det 3 paralleller. Ferdig gjennomarbeidet prosjekt nå tilsier at 2430m2 bygges om og det er 776,4 m2 nybygg. Det var opprinnelig ikke medtatt noe til inventar og utomhus. Til dette er det nå inkl. mva medtatt 7,5 mill kroner. Vurdering: Det et vanskelig å se for seg en forsvarlig drift av Nesset U skole i årene som kommer hvis det ikke foretas investeringer nå. Dersom investeringsramma ikke blir utvidet vil skolen blant annet mangle elevkantine slik Åsen, Frol og Skogn nå har fått. Videre blir det vanskelig å få etablert areal slik at skolen blir uteskofri. Uten større budsjett må prosjektet omarbeides og det må kjøres en ny konkurranse for oppussing. Hele prosjektet vil bli forskjøvet i tid. Med nybygg som planlagt og dagens anlegg restaurert vil kostnadene komme på kr ,- i snitt pr. brutto kvadratmeter inklusive utomhus og nytt inventar og utstyr. Dersom kalkylen holder blir dette en svært lav pris sammenlignet med nye prosjekt. Side 26 av 35