MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 18:00 STED: KOMMUNESTYRESALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl 16:30 Enkel servering i forkant av gruppemøtene. Orienteringer: Kl. 18:00 Orientering i forbindelse med 200 års jubileet for Grunnloven. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 49/13 REFERATER 50/13 RAPPORTERING 2. TERTIAL /13 DIGERNESET - KLAGEBEHANDLING OG VURDERING AV OMGJØRING VEDTAK FATTET I KOMMUNESTYRESAK 23/13 52/13 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR VILTSIKRING LANGS FV 169 PÅ STREKNINGEN LARSBRÅTE-SLETNER NEDRE 2. GANGS BEHANDLING 53/13 PERMISJONSREGLEMENT FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE /13 REGLEMENT FOR ANSETTELSER I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE

2 55/13 KRITERIER FOR TILDELING OPPHOLD I INSTITUSJON 56/13 UTBYGGING FESTNINGSÅSEN BARNEHAGE 57/13 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN SKOLEÅRET /13 SKOLEMELDING FOR GRUNNSKOLEN I AURSKOG-HØLAND SKOLEÅRET /13 FORSLAG TIL LOKAL FORSKRIFT OM PÅSLIPP AV OLJE-, FETTHOLDIG- OG/ELLER INDUSTRIELT AVLØPSVANN TIL OFFENTLIG AVLØPSNETT, AURSKOG- 60/13 OPPSTART RULLERING AV KOMMUNEPLAN Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 49/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 16143/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3279 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /13 REFERATER Vedlegg: Protokoll fra møte i kontrollutvalget Rådmannens innstilling:. Referatet tas til etterretning.

4 SAK NR.: 50/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 15427/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3130 Saksbeh.: Anne Kristin Næss Arkivnøkkel.: 210 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /13 Komite for helse og rehabilitering /13 Komite for teknisk drift og kultur /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 RAPPORTERING 2. TERTIAL 2013 Vedlegg: 1. Tertialrapport 2 med 4 vedlegg. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Økonomiplan Saksopplysninger: Dette er årets 2. tertialrapport på økonomiplan Rapporten er bygd opp i henhold til økonomiplan og tar for seg: Personal Fokusområder Tjenesteproduksjon Investeringer Finanskapittel Konklusjon Konklusjon: Se rapporten: pkt 6 konklusjon vedlegg 2 - hovedoversikt drift sektor og stab

5 vedlegg 3 investeringer Rådmannens innstilling:. 1. Rapportering på økonomiplan 2013, 2. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjettet: Sektor/stab Tiltak Sum Finans Økt inntekt integreringstilskudd Finans Økt inntekt feriepenger av sykepenger Finans Økt tilskudd ressurskrevende tjenester Finans Økt mva komp investeringer Finans Reduserte renteutgifter Finans Reduserte renteutgifter husbanklån Finans Økt egenkapital investeringer Finans Redusert lønnsreserve Oppvekst/utdanning Tilskudd private barnehager Helse/rehabilitering Økte utgifter ressurskrevende tjenester Sum mindreforbruk etter 2. tertial Salg av aksjer i Berger Eiendom AS Kommunen vil motta kr som inntekt av kapital nedsettelse, utbytte og salg av aksjer. Rådmannen gis fullmakt til å avsette utbyttet på kr til ubundet driftsfond, og resterende beløp avsettes til ubundet investeringsfond i 3. tertial. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Rapportering på økonomiplan 2013, 2. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjettet: 5

6 Sektor/stab Tiltak Sum Finans Økt inntekt integreringstilskudd Finans Økt inntekt feriepenger av sykepenger Finans Økt tilskudd ressurskrevende tjenester Finans Økt mva komp investeringer Finans Reduserte renteutgifter Finans Reduserte renteutgifter husbanklån Finans Økt egenkapital investeringer Finans Redusert lønnsreserve Oppvekst/utdanning Tilskudd private barnehager Helse/rehabilitering Økte utgifter ressurskrevende tjenester Sum mindreforbruk etter 2. tertial Salg av aksjer i Berger Eiendom AS Kommunen vil motta kr som inntekt av kapital nedsettelse, utbytte og salg av aksjer. Rådmannen gis fullmakt til å avsette utbyttet på kr til ubundet driftsfond, og resterende beløp avsettes til ubundet investeringsfond i 3. tertial. 6

7 SAK NR.: 51/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 16932/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3417 Saksbeh.: Thomas Grønnerød-Hemmingby Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /13 DIGERNESET - KLAGEBEHANDLING OG VURDERING AV OMGJØRING VEDTAK FATTET I KOMMUNESTYRESAK 23/13 Vedlegg: 1. Klage fra Advokatfirmaet Frøynes datert Merknader fra Iwona Johansen til forhåndsvarsel om at godkjennelse av tiltak på 147/30 i Aurskog-Høland kommune vurderes som nullitet. 3. Begrunnelse til klage på omgjøring av byggesaker for gnr 147 bnr 30 i Aurskog-Høland kommune - kommunestyrets vedtak av 4. juni Fylkesmannens brev av om utsatt iverksettelse 5. Aktuelle bestemmelser 6. Vedrørende habilitetsspørsmål vedrørende kommunstyrerepresentant Jan Rune Fjeld 7. Uttalelse fra KS advokatene (ettersendes) Saksopplysninger: Saken gjelder klage over kommunestyrets vedtak om omgjørelse av tidligere gitte tillatelser for utvidelser av hytteeiendommen på gnr 147 bnr 30. Kommunestyret vedtok i K-sak 23/13, følgende vedtak: Punkt 1: Kommunestyret ber ordfører anmode politiet om å igangsette undersøkelser vedrørende byggesaksbehandling av tiltakene knyttet til gnr. 147 bnr. 30 og 3. Orientering om fremdriften legges frem på kommunestyrets møte. Punkt 2: Kommunestyret beslutter at vedtak på gnr. 147 gnr. 30 anses som angripelige vedtak som er beheftet med så alvorlige saksbehandlingsfeil at de skal omgjøres ved at tillatelsene trekkes tilbake. Tidligere søker skal informeres umiddelbart. Punkt 3: Rådmannen iverksetter ulovlighetsoppfølging av alle ulovlige tiltak på gnr. 147 bnr. 30 med en frist til med å ferdigstille komplette søknader som sikrer at alle tiltakene

8 omsøkes og behandles av sektormyndigheter og kommunen. Orientering om fremdriften legges fortløpende frem på kommunestyrets møter. Punkt 4: Rådmannen følger opp administrasjonens tilbakemelding av og sørger for at tiltakshaver på gnr. 147 bnr. 3 får en frist til med å ferdigstille komplette søknader av ulovlig utførte tiltak på gnr. 147 bnr. 3. Dette med sikte på at sektormyndigheter kan behandle og avslutte sakene så raskt som mulig. Orientering om fremdriften legges fortløpende frem på kommunestyrets møter. Punkt 5: Alle administrative vedtak av søknadsbehandling på gnr. 147 bnr.30 og 3 skal legges frem for formannskapet til politisk behandling. Punkt 6: Hjorts granskningsrapport offentliggjøres. Rådmannen sørger for offentliggjøring og anonymisering av rapporten. Punkt 7: Vedtaket offentliggjøres. Innehaver av eiendommene gnr 147 bnr 3 og 30, Iwona Johansen, har fremsatt klage over vedtakenes punkt 2 og 3. Klagen ble først satt frem som fristavbrytende klage 21. juni 2013, med begjæring om utsatt iverksetting og deretter med en varslet utvidet begrunnelse datert 1. august I begrunnelse for klagen har Iwona Johansen også klaget over vedtakets punkt 5. Den fristavbrytende klagen referer til dokumentet «Merknader til Iwona Johansen til forhåndsvarsel om at godkjennelse av tiltak på 147/30 i Aurskog-Høland kommune vurderes som nullitet». Den utvidede begrunnelsen inneholder også klage over andre forhold knyttet til saken, herunder hvorvidt vedtaket punkt 5 vil utgjøre en urimelig forskjellsbehandling. Kommunestyret behandlet spørsmålet om utsatt iverksetting i kommunestyremøte den med følgende resultat: 1. Rådmannens redegjørelse tas til orientering 2. Tiltakshaver gis ikke utsatt iverksetting av vedtak i punkt 2 og 3 i kommunestyresak 23/13. Kommunestyret mener det er gitt nødvendig tidsfrist for å oppfylle vedtakene. Spørsmålet om utsatt iverksettelse oversendes Fylkesmannen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus ga den utsatt iverksettelse av vedtaket fattet i punkt 2 og 3 i kommunestyresak 23/13. Relevante bestemmelser: Følgende bestemmelser er relevante i forhold til saksvurderingen Forvaltningslovens 6, 8, 29, 33, 35 og 41 Plan og bygningsloven (1985) 17-2 Plan og bygningslovens 1-8 Arealdel av kommuneplan punkt 2.1 Arealdel av kommuneplan punkt 3.1 Arealdel av kommuneplan punkt 3.1 8

9 Alle bestemmelser er inntatt i eget vedlegg. Vurderinger: 1. Innledning Aurskog-Høland kommune har mottatt klage fra Iwona Johansen med tilleggsopplysninger over kommunestyrets vedtak i sak 23/13. Siden det var kommunestyret som fattet vedtakene som nå har blitt påklaget er det kommunestyret som må foreta en vurdering av om vedtakene skal omgjøres før saken eventuelt overføres til Fylkesmannen for avgjørelse. Rådmannen viser til kommuneloven 77 nr 6 om rådmannens rett til uttalelse og legger denne bestemmelsen til grunn for sitt notat om denne saken. Rådmannen viser også til sin rett og plikt til forsvarlig utredning etter samme lovs 23 samt til generelle forvaltningsprinsipper om at en sak skal være så godt opplyst som mulig før vedtak fattes, jf forvaltningsloven 17. Administrasjonen har på basis av klagen utarbeidet en oversikt over hvilke vurderinger som må foretas for å kunne avgjøre klagebehandlingsspørsmålene på en korrekt og lovlig måte. Vurderingen er listet opp basert på de innsigelser som har kommet inn fra advokaten til Iwona Johansen, aktuelle rettsregler og generelle forvaltningsrettslige prinsipper. Det er tre hovedspørsmål som må besvares: - Er klagen sendt inn i rett tid? - Er vedtakene som ble fattet i kommunestyresak 23/13 korrekte juridisk sett? - Er prosessen som ledet frem vedtakene i kommunestyresak 23/13 beheftet med saksbehandlingsfeil som påvirker vedtakenes gyldighet? Administrasjonen har gått gjennom disse tre spørsmålene og vil nedenfor redegjøre for administrasjonens syn på spørsmålene. Sakens dokumenter, og denne politiske saksfremstilling har blitt oversendt KS advokatene for kvalitetssikring og gjennomgang. De juridiske vurderinger har blitt gjennomgått og akseptert av KS sine advokater. 9

10 2. Rettidig klage Klagen over punkt 2 og 3 i kommunestyresak 23/13 er satt frem innenfor klagefristen. Innsigelsene rundt punkt 5 fremkom først i utvidet begrunnelse for klagen. Administrasjonen vurderer at kommunestyret må legge til grunn at klagen er satt frem rettidig. Det kan stilles spørsmål ved om beslutningen i punkt nr 5 er et enkeltvedtak der Iwona Johansen har rettslig klageinteresse. Kommunestyret må vurdere om de vil endre vedtaket ut fra de innsigelser som har fremkommet. Ingen andre interessenter kan anses som motparter slik at det ikke er aktuelt med forhåndsvarsel etter 33, 3. ledd. 3. Klagens innhold - Omgjøring av vedtak i punkt 2, 3 og 5 i kommunestyre sak 23/13 I og med at klagen er fremsatt rettidig er kommunestyret forpliktet til å vurdere om vedtakene fattet i sak 23/13 skal omgjøres. Kommunestyret kan fritt omgjøre vedtakene i kommunestyresak 23/13 dersom kommunestyret mener at vedtakene bør endres, og endringen ikke strider mot rettsregler. Dersom det vurderes at vedtakene er ugyldige må vedtakene omgjøres. Har vedtaket fattet i sak 23/13 korrekt innhold? Kommunestyret må vurdere om følgende vedtak i kommunestyresak 23/13 skal bli stående eller endres: 1. Vedtak 2 der gitte tillatelser for byggesaker på gnr 147 bnr 30 trekkes tilbake 2. Det påfølgende vedtaket med pålegg om ulovlighetsoppfølgning i punkt 3 3. Vedtaket i punkt 5 om tilbaketrekking av fullmakt for et geografisk område og redelegering til formannskapet for samme område Vedtakets punkt 2 For å kunne endre et vedtak uten at det foreligger en forutgående klage må vedtaket være ugyldig. Kommunestyret har basert seg på granskningsrapporten og det juridiske notatet til advokatfirmaet Hjort i forhold til om det foreligger saksbehandlingsfeil knyttet til de enkelte tillatelsene. Det må først avklares om det forelå ugyldighetsgrunner knyttet til de opprinnelige vedtakene. Advokat Frøynes sine innsigelser må gjennomgås separat: 1. Adv. Frøynes anfører at byggesaksbehandlerne hadde materiell kompetanse til å fatte beslutningene. I henhold til plan- og bygningslovens (1985) 7 og delegeringsbeslutninger fra kommunestyreperioden var dispensasjonssaker tillagt det faste planutvalget. Administrasjonen hadde ikke fullmakt til å avgjøre dispensasjonssaker, derimot hadde administrasjonen fullmakt til å foreta vedtak i ordinære saker. Administrasjonen kan ha 10

11 begått en saksbehandlingsfeil. Saksbehandlingsfeil på dette nivået vil normalt kunne ha innvirkninger på sluttresultatet. Spørsmålet om det foreligger en saksbehandlingsfeil må vurderes konkret, det må også vurderes om det foreligger mangelfull saksopplysning dersom saken er basert på feil fakta. En faktafeil som ingen parter kan lastes for, medfører normalt ikke ugyldighet. Det må da ses på administrasjonens mulighet til å gjennomføre målinger på det tidspunkt hvor vedtaket ble fattet. Det er administrasjonens ståsted at dersom det uriktig er lagt til grunn at eiendommen lå utenfor 100 meters beltet og at dette skyldes mangelfull saksopplysning, vil dette være en saksbehandlingsfeil. 2. Advokat Frøynes anfører at det ikke foreligger ugyldighet da det ikke forelå noe byggeforbud i 100 meters beltet etter gammel lov. Han mener at det heller ikke er avklart om eiendommen ligger innenfor eller utenfor 100-meters sonen. Etter plan og bygningslovens (1985) 7 hadde kommunen anledning til vedta begrensninger eller utvidelser av reglene i plan- og bygningsloven. Ved vedtaket fattet i 2005 gjaldt følgende definisjon på byggeforbud i 100 meters belte i vassdrag, fastsatt i arealdelen av kommuneplanen: Tiltak «i et belte på 100 m langs vassdrag målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand» kan ikke gjennomføres. Ved undersøkelser internt i organisasjonen har det ikke vært mulig å avklare hva som har vært kommunens forståelse av begrepet og det kan dermed ikke utelukkes at regelen har blitt praktisert forskjellig av forskjellige saksbehandlere. Det er lite tvilsomt at det forelå et byggeforbud i 100 meters beltet i vassdrag den gang administrasjonen fattet vedtakene. 3. Advokat Føynes anfører at manglende dispensasjonssøknad ikke medfører ugyldighet da dette ikke har virket bestemmende på innvilgelsen av gitte tillatelser. Advokat Frøynes har etter administrasjonens ståsted tolket forvaltningslovens 41 feil. Ugyldighet inntreffer ikke når en saksbehandlingsfeil ikke kan ha innvirket på sluttresultatet. Det er ikke mulig å tolke regelen slik at dersom sluttresultatet kanskje hadde blitt det samme, foreligger det ikke ugyldighet. Regelen må forstås slik at det må en rimelig høy grad av sikkerhet til for å kunne fastslås at saksbehandlingsfeilen ikke har kunnet innvirke på sluttresultatet. Kommunestyret må også merke at, dersom en kommer frem til at vedtaket skulle vært behandlet av politiske myndigheter som dispensasjonssak og vedtaket dermed er fattet av feil myndighet, vil dette nesten alltid medføre ugyldighet for vedtakene. 4. Det anføres at manglende nabovarsling ikke er en ugyldighetsgrunn. Det er rettslig sett usikkert om det forelå plikt til å sende ut nabovarsling på det tidspunkt vedtakene ble fattet. Manglende nabovarsling vil dog kunne være en saksbehandlingsfeil som ville kunne innvirke på sluttresultatet. Det forhold at de fleste tiltakene har vært godt synlige og det forhold at berørte parter ikke kontaktet kommunen før lang tid etter at tiltakene var gjennomført er et tolkningsmoment som tyder på at denne saksbehandlingsfeilen ikke har kunnet ha innvirkning på sluttresultatet. 5. Anførselen om at bruk av feil søknadsskjema ikke medfører ugyldighet kan knyttes opp mot at kommunen vil ha en veiledningsplikt etter forvaltningsloven, dersom det foreligger feil bruk av skjema. Feil skjema vil også kunne medføre at saken ikke er godt nok opplyst. SOMB som advokat Frøynes referer til, tilsier at dette ikke er en saksbehandlingsfeil som medfører ugyldighet til skade for søker. 11

12 6. Iwona Johansen anfører at det at hun ble godkjent som selvbygger ikke kan medføre ugyldighet da hun er utdannet byggteknikker og at saksbehandlerne har foretatt en korrekt vurdering av spørsmålet. Administrasjonen mener at hun oppfylte kravene til å være selvbygger da tillatelse ble gitt og at dette ikke er en saksbehandlingsfeil. Forvaltningslovens 35 hjemler at et vedtak «kan» omgjøres dersom det foreligger ugyldighet knyttet til det opprinnelige vedtak. Kommunestyret skal merke seg at det ikke foreligger en «skal»- regel, men at det er underlagt et delvis fritt skjønn å velge hvorvidt et ugyldig vedtak skal omgjøres. Rammene for når et vedtak kan omgjøres har blitt begrenset gjennom rettspraksis, uttalelser fra sivilombudsmannen og andre rettskilder. Det er ingen tvil om at forvaltningen står mye friere til å omgjøre vedtak når omgjøringen er til gunst for en privat part vedtaket gjelder, for eksempel ved tilbaketrekking av et forbud. Kommunestyret skal vurdere om vedtakets punkt 2 er korrekt gjennom at kommunestyret har lagt tilstrekkelig vekt på tidsaspektet, innrettelseshensynet, likebehandlingsprinsippet og en konkret rimelighetsvurdering av å omgjøre tillatelsen til tiltakshavers ugunst. Tidsaspektet Sivilombudsmannen har i sak 2012/1080 problematisert tidsaspektet og uttalt at det ikke var rettslig grunnlag for omgjøring når det gikk 2,5 år fra et vedtak ble fattet til tillatelsen ble omgjort. Det ble vektlagt hvilke konsekvenser omgjøringen ville få, i dette tilfellet tilbaketrekking av godkjennelse av LPG-anlegg i bil. Det ble vektlagt at omgjøringen var urimelig tyngende. I dette tilfellet er det trukket tilbake tillatelser som ligger inntil 8 år tilbake i tid. I Kristiansand kommune ble tillatelser for bygging av sjøboder i 100 meters beltet delvis omgjort etter et betydelig tidsrom. Det ble her foretatt en konkret vurdering av tiltakshavers skyld og pålegg om retting ble kun aktuelt der det var dokumentert at tiltakshaver kunne lastes for at uriktig tillatelse ble gitt. I RT ble en tidsperiode på 8 år fra vedtak til at vedtakene ble kjent ugyldige av Høyesterett ikke tillagt avgjørende vekt. Her var det dog gjennomført klagebehandling og full domstolsbehandling. Det gikk dermed betydelig kortere tid fra omgjøringen reelt sett ble gjennomført. Det er ikke dokumentert i sakens dokumenter at Iwona Johansen kan lastes for at tillatelser er gitt på feilaktig grunnlag. Dette taler for at den strengere normen i Sivilombudsmannens sak 2012/1080 legges til grunn og det er administrasjonens oppfatning at det på grunn av tidsaspektet er uklart om det er rettslig grunnlag for å omgjøre i hvert fall de eldste tillatelsene. Innrettelseshensynet Innrettelseshensynet innebærer at dersom en part som har basert seg på en tillatelse parten ikke kan lastes for har fått feil innhold, må denne parten få sine interesser beskyttet. Det ligger en viss beskyttelse i at kommunen vil kunne bli erstatningsrettslig ansvarlig for bortkastede utlegg fra den 12

13 som får trukket tilbake en tillatelse. Slik økonomisk beskyttelse er dog ikke nok til at innrettelseshensynet ikke skal tillegges vekt ved tillatelser. Det er ikke ført bevis for at søker har ført kommunen bak lyset når det gjelder søknader om tiltak. SOMB , nevnt ovenfor tilsier at bruk av feil skjema ikke begrenser innrettelseshensynets tyngder. Det er administrasjonens vurdering at innrettelseshensynet tilsier at gitte tillatelser blir stående. Likebehandlingsprinsippet Likebehandlingsprinsippet tilsier at saker som ligner på hverandre behandles likt og gis sammenlignbare resultater. Aurskog-Høland kommune har tatt mål av seg til å være en raus kommune. Arbeidet har blitt utført av saksbehandlere i byggesaksavdelingen ut fra den kompetanse og erfaring som har vært i avdelingen over tid. Dette har resultert i at kommunen i mange tilfeller har sagt ja i tvilstilfeller og i flere saker har godkjent ulovlig oppførte hytter og andre tiltak dersom de har blitt omsøkt i etterkant. Advokat Frøynes har selv trukket frem behandlingen av Kjell Tore Skedsmo hytte som i strid med innsendte planer ble bygget i 100 meters beltet. Aurskog-Høland kommune valgte i 2012 å ikke drive ulovlighetsoppfølgning på tiltaket da hensynene bak 100 meters regelen ble ivaretatt. Dette omfatter sikring av allmenhetens tilgang til sjøen m.m. ikke ble hindret med den urettmessige plassering av hytta. Fritidseiendommen på gnr 147 bnr 30 har en vei og en allment tilgjengelig strand mellom seg og vannkanten. Aurskog-Høland kommune har hittil hatt en praksis der man i liten grad har tatt eget initiativ til ulovlighetsoppfølgning av fritidseiendommer oppført i 100 meters beltet. Dette er delvis et resultat av begrensede ressurser internt i administrasjonen og prioriteringer frem til nå. Administrasjonen mener at likebehandlingshensynet tilsier at opprinnelige gitte tillatelser blir stående. Det presiseres dog at det er anledning for kommunen å endre praksis. Konkret rimelighetsvurdering En konkret rimelighetsvurdering vil basere seg på hvem som er nærmest til å bære risikoen, og dermed tapet, for et konkret resultat av en vurdering. Aktuelle tolkningsmomenter er hvem som kan lastes for at feil resultat eventuelt har oppstått, hvilke konsekvenser endringen får og interesseavveining mellom private og offentlige hensyn. Det er ikke fremlagt dokumentasjon for at søker har ført kommunen bak lyset. Dersom feilen er at søknader er fremsatt på feil måte i feil skjema og at det er mangelfull saksopplysning, vil dette måtte holdes opp mot forvaltningens veiledningsplikt. Det er ellers blitt vektlagt at vedtakene er fattet av feil organ og med for tynn begrunnelse. Begge disse forholdene er knyttet opp mot handlinger som ikke kan spores til søker, men til forvaltningen selv. Når 13

14 tilbaketrekning av tillatelser vil få store økonomiske og praktiske konsekvenser for søker, taler dette for at vedtakene ikke skal omgjøres. Konklusjon Det er administrasjonens vurdering at det ikke var rettslig grunnlag for å omgjøre tillatelsene til ugunst for søker ut fra at det er vanskelig å etablere ugyldighet for de enkelte vedtakene og at de ulovfestede forvaltningsprinsippene tidsaspektet, innrettelseshensynet, likebehandlingskravet og konkret rimelighetsvurdering tilsier at kommunestyrets vedtak i punkt 2 i sak 23/13 er feil. Dersom kommunestyret velger å omgjøre vedtaket i punkt 2 vil også vedtakets punkt 3 måtte endres/fjernes Vedtakets punkt 5 Vedtaket punkt 5 er i realiteten en tilbaketrekning av fullmakter fra forvaltningsavdelingen for byggesaker på Digerneset og tildeling av samme fullmakt til formannskapet. Dette medfører at avgjørelseskompetanse flyttes fra en aktør med antatt faglig kompetanse og erfaring til et politisk organ som vanligvis ikke befatter seg med denne type saker. Formannskapet behandler i dag dispensasjonssaker. Vurderingen knyttet til dispensasjonssaker i formannskapet er gjerne relatert til å vurdere politisk hvorvidt det skal tillates avvik fra politisk vedtatte reguleringsplaner, samt bygging i 100 meters beltet. Dette er en annen type vurdering enn den faglige vurdering som normalt foretas i forhold til om et tiltak er innenfor eller utenfor det som kan aksepteres etter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Det å flytte beslutningsmyndighet til et organ som vanligvis ikke behandler denne type saker, og for kun for saker knyttet til et begrenset geografisk område, åpner for større grad av usikkerhet knyttet til om det foregår brudd på likebehandlingsprinsippet eller om det vil forekomme usaklig forskjellsbehandling. Advokat Frøynes har anført at delegeringen i seg selv er brudd med forvaltningens ulovfestede prinsipp om likebehandling. Administrasjonen mener at reglene om likebehandling ikke automatisk hindrer at enkeltsaker behandles i et spesielt organ som formannskapet, men presiserer at forskjeller i beslutningsprosess lett kan lede til ulikt resultat og dermed bryte med det ulovfestede prinsipp om likebehandling. Kommunestyret må vurdere hvorvidt redelegeringen er formålstjenlig. Er vedtaket fattet i sak 23/13 ugyldig? Kommunestyret må også vurdere om eget vedtak i sak 23/13 er gyldig. Dersom det foreligger saksbehandlingsfeil i forbindelse vedtaket fattet i sak 23/13 og saksbehandlingsfeilen kan ha innvirket på sluttresultatet, vil vedtaket som hovedregel være ugyldig, jf forvaltningslovens 41. Dersom ugyldighet vil være til skade for den som vedtaket retter seg mot må 14

15 det tas hensyn til hvem som kan lastes for saksbehandlingsfeilen, hvor lang tid som har gått siden vedtaket ble fattet (innrettelseshensynet) og en konkret rimelighetsvurdering av omgjøringsbehovet. Det skal være en vurdering av sannsynligheten for at saksbehandlingsfeilen kan ha innvirket på sluttresultatet. Høyesterett har benyttet formuleringen at ugyldighet inntreffer der det «en rimelig mulighet» for at saksbehandlingsfeilen har påvirket sluttresultatet. Regelen er mest relevant i forbindelse med vedtak der kommunens frie skjønn involveres da det er et større spenn i hvilke resultater som kan fremkomme i vedtak. Det skal da mindre til at en saksbehandlingsfeil kan tenkes å påvirke sluttresultatet. Lovbundne vedtak vil i sjeldnere tilfeller kunne rammes av regelen. Vurderingene som ligger til grunn for sak 23/13 er i stor grad basert på forvaltningens frie skjønn. Kommunestyret må derfor vurdere om det foreligger saksbehandlingsfeil og om det er en rimelig mulighet for at feilen har påvirket sluttresultatet. Saksbehandlingsfeil kan primært skje innenfor følgende områder: Inhabilitet Mangelfull utredning, jf forvaltningslovens 17 Unnlatt forhåndsvarsling og manglende partsoffentlighet I tillegg kommer ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper som kan medføre saksbehandlingsfeil, men som også kan trekke i retning av myndighetsmisbruk: Brudd på likebehandlingsprinsippet Vedtak basert på utenforliggende hensyn Inhabilitet Iwona Johansen har fremmet inhabiltetsinnsigelse mot kommunestyremedlemmene Lie og Fjeld. Dersom kommunestyret kommer frem til at disse har vært inhabile, må det vurderes hvilke rettsvirkninger inhabiliteten får. Etter forvaltningslovens 6 andre ledd må foreligge «særegne forhold» som er egnet til å svekke tilliten til en beslutningstagers upartiskhet. I denne vurderingen skal det legges vekt på om saken kan innebære en særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. At det skal være «særegne forhold» innebærer at det skal være en spesiell tilknytning til saken. Generelt sett er det ikke nok at en person har spesiell type utdannelse eller yrke da det må være en spesifikk tilknytning eller interesse til saken og tilknytningen må være egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. 15

16 Det skal i denne sammenhengen gjennomføres en konkret helhetsvurdering. De områdene som kan være aktuelle er: Nært vennskap til en part eller annen (herunder samboere) som vil få en særlig fordel, tap eller ulempe Sterk antipati, eller klart uvennskap, overfor en part eller annen som vil få en særlig fordel, tap eller ulempe Økonomiske særinteresser, for eksempel i form av konkurransemoment eller økonomisk eller forretningsmessig avhengighetsforhold til en part overfor en part eller annen som vil få en særlig fordel, tap eller ulempe Andre private særinteresser som næringsinteresser og lignende som vil få en særlig fordel, tap eller ulempe I kollegiale organer er det organet som beslutter om et medlem er inhabilt eller ikke. Det kan domstolsprøves om et vedtak er ugyldig på grunn av inhabilitet. I denne saken er det dokumentert at kommunestyrerepresentantene Lie og Fjeld har feriert i USA sammen med Kjell Tore Skedsmo i påsken Skedsmo er eier av naboeiendommen Nesneset og har vært pådriver sammen med Fjeld for å få saken tatt opp igjen. Et så nært vennskapsforhold til en part gjør at spørsmålet om inhabilitet blir svært aktualisert. I Woxholts «Forvaltningsloven med kommentarer» på side er det satt at et «spesielt godt personlig vennskapsforhold» med en av sakens parter vil medføre inhabiltet. Justisdepartementets lovavdeling har foretatt vurdering av når det foreligger inhabilitet på grunn av vennskap. Noen relevante saker er Brev med ref EO ATV/mk der næringsminister Trond Giske ble ansatt inhabil i Entra-saken da han omtalte relasjonen til Rune Olsø som: «Vi har også blitt gode venner og møtes jevnlig i sosial sammenheng. Vi har jevngamle døtre som også har blitt kjent». Lovavdelingen mente i brev med ref EOKG at Jonas Gard Støre lå i grenseland for å være inhabil da han pleiet omgang med kronprinsfamilien gjennom at de hadde «deltatt på middager sammen også private - og besøkt hverandre på hytte og i andre private sammenhenger, herunder i forbindelse med Støres 50-årsdag» i forbindelse med fastsettelse av kronprinsfamiliens apanasje. Jan Rune Fjeld eier i tillegg Basnes, en eiendom der det drives serving og alkoholserving til selskapsog eventarrangementer i kort avstand fra Digerneset. Det tilbys også overnatting. Nærstående av Fjeld deltok i budrunde om Digerneset da denne lå ute til tvangssalg. Inhabilitet vil også kunne bli erklært der noen politikkere sitter i en posisjon der de arbeider tett med eier av Digerneset eller eiere av naboeiendommene som har interesse i saken. Dette kan være tilfelle for eksempel er styremedlemmer eller sitter i ledende posisjoner i foreninger eller lag som mottar støtte fra Johansen/Skedsmo eller noen av disses selskaper. 16

17 Det er tilrådelig at kommunestyremedlemmer avklarer sine relasjoner til Johansen og Skedsmo slik at det kan bli dokumentert hvilke relasjoner og kontaktpunkter ledende politikkere har med partene i Digernessaken. Administrasjonen anbefaler at kommunestyret gjennomgår inhabilitetsvurderingene på nytt og ikke baserer seg på tidligere vurderinger i saken. Dersom kommunestyret finner at noen parter har vært inhabile vil det foreligge en saksbehandlingsfeil. Vedtaket vil likevel kunne være gyldig dersom «det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold», jf forvaltningslovens 41. Dersom kommunestyret finner at Lie skulle være inhabil må man sett i lys av stemmeovervekten i kommunestyret vurdere om inhabiliteten kan ha innvirket på sluttresultatet. Administrasjonen kjenner ikke til i hvilken grad Lie har influert sluttresultatet, men han deltok på gruppeledermøtet der endelige forslag til vedtak ble utarbeidet. Dette taler for at vedtakene i sak 23/13 vil være ugyldige dersom Lie blir kjent inhabil. Fjeld har vært sentral i å få saken tatt opp og belyst, og har sittet i styringsgruppen for ekstern granskning. En beslutning om at han er inhabil vil måtte medføre at sluttresultatet kan ha blitt påvirket og at vedtakene i sak 23/13 dermed er ugyldige. Det samme vil være tilfellet for arbeidet i kontrollutvalget og i styringsgruppen for ekstern gjennomgang av Digernessaken med den følge at granskningen vil miste mye av sin verdi ut fra partenes sentrale rolle i prosessen. Opplysning av saken Gjennomføring av befaring Det har vært gjennomført en befaring på Digerneset. Dersom kommunestyret har basert seg på faktiske forhold som fremkom under befaringen, må disse nedtegnes slik at partene i saken får anledning til å komme med kontradiksjon. Manglende nedtegning er en saksbehandlingsfeil, kommunestyret vil måtte vurdere hvorvidt saksbehandlingsfeilen kan ha hatt innvirkning på sluttresultatet. Partene burde ha fått mulighet til å gi kontradiksjon. Mandatet for granskning Klager anfører at mandatet for granskningen av Digernessaken medfører forskjellsbehandling da saker knyttet til Digerneset er vurdert spesielt og ikke sett i sammenheng med kommunens forvaltningspraksis for tilsvarende eiendommer, eller kommunens generelle forvaltningspraksis. Klager henviser spesielt til byggetiltak på Basnes, samt Kjell Tore Skedsmo sin hytte ved Mjermen. Basnes er eid av Jan Rune Fjeld. Fjeld er kommunestyremedlem, medlem av kontrollutvalget og medlem i styringsgruppen for ekstern gjennomgang av Digernessaken, Administrasjonen stiller spørsmål ved om ikke annen relevant forvaltningspraksis burde ha blitt kommunisert og bidratt til et bredere beslutningsgrunnlag for kommunestyret da kommunestyrets medlemmer ikke nødvendigvis har direkte kjennskap til kommunens praksis innen saksfeltet. Rapportene fra Hjort omtaler tillatelsene på gnr 147 bnr 30 som ensidig positive. Dette burde vært 17

18 sammenholdt med tilsvarende forvaltningspraksis i kommunen. Dette må derfor anses å være en svakhet i beslutningsgrunnlaget når vedtaket kun fattes på grunnlag av granskningen uten informasjon om annen forvaltningspraksiss. Administrasjonens innsigelser mot det opprinnelige mandatet til granskningen var at den var for orientert mot enkeltindivider i administrasjonen, noe som ville kunne anses som trakasserende. Administrasjonen mente dog at det var uproblematisk med en granskning av Digerneset som sådan. Administrasjonen vurderte ikke mandatet opp mot en eventuell fremtidig endring av opprinnelige vedtakene da dette ikke var aktualisert ved utforming av mandatet. Rapportene fra granskningen har påvirket kommunestyrets omgjøringsvurdering i sak 23/13, det kan argumenteres for at utredningsplikten da ikke var oppfylt og at dette medfører at det foreligger en saksbehandlingsfeil. Advokat Frøynes har anført at det ikke er gitt tilstrekkelig anledning til kontradiksjon ved utarbeidelse av granskningsrapporten. Det bemerkes fra administrasjonens side at utarbeidelsen av granskningsrapporten ikke innebar noe vedtak i noen form, den er ikke tillagt noen rettsvirkninger. Tiltakshaver fikk dog anledning til å komme med innsigelser til dokumentene, men det kan stilles spørsmål ved om dette har medført et bredt nok beslutningsgrunnlag eller om det foreligger en saksbehandlingsfeil. Vedtaket fra kommunestyret ble fattet kort tid etter at fristen for innsigelser fra tiltakshaver løp ut. Det kan stilles spørsmålstegn ved om beslutningstagerne hadde satt seg tilstrekkelig inn i de innsigelser som ble fremsatt i dokumentet «Merknader fra Iwona Johansen til forhåndsvarsel om at godkjennelse av tiltak på 147/30 i Aurskog-Høland kommune vurderes som nullitet». Kravet til kontradiksjon har ikke vært oppfylt dersom kommunestyret unnlot å lese gjennom innsigelsene til Iwona Johansen før beslutningen ble fattet. Dersom kommunestyret har fattet sitt vedtak på for snevert faktisk grunnlag vil dette være en saksbehandlingsfeil som har kunnet innvirket på sluttresultatet. Sett i lys av at kommunestyret ikke har praktisk erfaring fra å vurdere omgjøringsvedtak vil det stilles strengere krav til opplysning av saken. Administrasjonen vurderer at saken kan ha vært for dårlig belyst og at vedtakene på dette grunnlag er ugyldige. Bygging i 100 meters beltet Da søknaden ble fremsatt var det en byggegrense i Aurskog-Høland kommune på «100 m langs vassdrag målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand» nedfelt i arealdelen av kommuneplanen ( ). Dette avviker fra plan- og bygningslovens 1-8 som referer til «100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann» og tilsvarende bestemmelse i plan- og bygningslovens (1985) Det må bemerkes at plan- og bygningslovens (1985) 17-2 ikke gjaldt i vassdrag, men kun ved sjøen. 18

19 Det var dog hjemmel for å innskjerpe reglene i plan- og bygningslovens (1985) 17-2 etter samme lovs 3. Administrasjonen mener at kommunestyret kan se bort fra advokat Frøynes sitt argument om at det ikke gjaldt en 100 meters grense for bygging langs vassdrag før ny bygningslov ble implementert. Aurskog-Høland kommune var i sin rett når det ble satt en 100 meters byggesone langs vassdrag. Derimot kan det stilles spørsmål ved om forskjellene i ordlyd har blitt vurdert grundig nok i forbindelse med vedtaket med å omgjøre tillatelse gitt i sak 05/880. Rapporten fra Hjort har skjematisk satt denne lik vannkanten slik den kommer til uttrykk i kommunens kartdata. Den manglende vurderingen vil kunne utgjøre en saksbehandlingsfeil. Dersom det anses som en saksbehandlingsfeil, må denne anses å ha kunnet innvirket på sluttresultatet. Iwona Johansens kvalifikasjoner som selvbygger Administrasjonen har vurdert at Iwona Johansen har fremlagt dokumentasjon som tilsier at hun skulle godkjennes som selvbygger. Dersom kommunestyret har vektlagt at Iwona Johansen ikke har nødvendig kompetanse til å stå som selvbygger i sin vurdering ut fra innholdet i rapporten, vil dette være en saksbehandlingsfeil som må ha kunnet innvirket på sluttresultatet i forhold til omgjøring av vedtak i sak 08/880. Unnlatt forhåndsvarsling og partsoffentlighet Innsyn i dokumenter Klager har anført at hun ikke har fått innsyn i dokumenter. Dette vil kunne være en saksbehandlingsfeil da det kan ha medført manglende anledning til kontradiksjon gjennom at hun ikke har kunnet imøtegå det faktiske grunnlag for de beslutninger som er foretatt. Under behandlingen av granskningen av Digernessaken har sakens dokumenter vært unntatt offentlighet etter offentleglovas 24. Det er administrasjonens ståsted at unndragelsen fra offentlighet har vært nødvendig for å kunne gjennomføre granskningen på en forsvarlig måte. Administrasjonen vurderer at Iwona Johansen har fått tilstrekkelig innsyn i sakens dokumenter gjennom oversendelse av juridisk notat og granskningsrapporten fra Hjort, i etterkant av granskningen. Oversendelsen har vært nødvendig for at Iwona Johansen har fått mulighet til å ivareta sine interesser i forhold til kontradiksjon før vedtakene ble fattet. Ulovfestede prinsipper Usaklig forskjellsbehandling/brudd på likebehandlingsprinsippet Klager har anført at det foreligger usaklig forskjellsbehandling, vilkårlighet og urimelig diskriminering. Saken på Digerneset skal behandles på samme måte og underlegges de samme vurderinger som andre saker. 19

20 Hun viser spesielt til at Skedsmos relativt nybyggede hytteeiendom ved Mjermen ikke blir utsatt for ulovlighetsoppfølgning selv om den er plassert innenfor 100 meters beltet. I følge tegninger og søknad skulle hytten være plassert utenfor 100 meters beltet. Det er ikke startet ulovlighetsoppfølgning eller startet tilbaketrekning av tillatelser for andre saker der tilsvarende kriterier er lagt til grunn. Videre kan det i seg selv ligge en usaklig forskjellsbehandling i at kommunestyret fatter vedtak innen områder de vanligvis ikke fatter vedtak. Der kommunestyret ikke har den faglige kompetanse eller tilegnet erfaring som vanligvis kreves for å fatte beslutningene, vil det måtte stilles strengere krav til saksopplysning og en mer omfattende vurdering av de forskjellige løsninger som er mulige i saken. Dersom kommunestyret behandler Digernessaken på en annen måte enn tilsvarende saker og med andre vurderinger enn tilsvarende saker for å komme frem til et konkret resultat vil dette ikke bare kunne medføre at vedtakene er nulliteter, men kunne være uttrykk for myndighetsmisbruk. Brudd på taushetsplikt Iwona Johansen har anført at det foreligger brudd på taushetsplikten etter forvaltningslovens 13. Administrasjonen ser ikke at denne innsigelsen skal ha innvirkningen på gyldigheten av vedtakene, men ser at eventuelle brudd på taushetsplikt kan medføre økonomisk eller strafferettslig ansvar. Administrasjonen har ikke vurdert hvorvidt det foreligger brudd på taushetsplikten. Konklusjon Administrasjonen vurderer at vedtakene i sak 23/13 er beheftet med så alvorlige saksbehandlingsfeil at vedtaket er ugyldig og må omgjøres etter forvaltningslovens Settekommune Iwona Johansen har i tillegg fremsatt en anmodning om settekommune for saksbehandlingen da hun ikke har den nødvendige tiltro til kommunestyret. Administrasjonen mener med dagens kunnskap om saken ikke er grunnlag for å benytte settekommune. Kostnadene forbundet med et slikt vedtak tilsier at det skal foreligge svært tungtveiende grunner for at det skal være aktuelt. Kommunestyret kan vektlegge den rettssikkerhetsgaranti som ligger i klageadgangen til Fylkesmannen for vedtak fattet av kommunen i denne type saker. Alternativer og konsekvenser: Dersom kommunestyret omgjør vedtaket i sak 23/13 til tiltakshavers gunst vil det ikke være nødvendig med ulovlighetsoppfølgning eller eventuell ny saksbehandling av søknader. Det vil da ikke være rettslig anledning til å omgjøre tillatelsene igjen uten at nye opplysninger som er vesentlige for vurderingen fremkommer. 20

21 Dersom kommunestyret beslutter at vedtakene ikke skal omgjøres, skal klagen behandles av Fylkesmannen. Det skal ferdigstilles forberedende klagesaksbehandling og sakens dokumenter skal oversendes til Fylkesmannen. Dersom Fylkesmannen omgjør vedtakene i sak 23/13 står de opprinnelige tillatelsene seg, og kommunen vil kunne være ansvarlig for saksomkostninger etter forvaltningslovens 36 og annen eventuell erstatningsplikt. Dersom Fylkesmannen ikke omgjør vedtak i sak 23/13 faller tillatelsene på gnr 147 bnr 30. Iwona Johansen kan ikke søke om nye tillatelser med mindre hun frembringer nye opplysninger som er vesentlige for vurderingen. Resultatet vil kunne være at det må foretas retting/riving. Med mindre kommunen kan sannsynliggjøre at eier av Digerneset kan lastes for at tillatelsene ble gitt vil kommunen måtte påregne å måtte dekke kostnadene knyttet til både oppgradering og riving av eiendommen. Den andel av tiltakene som tilbakeføres til opprinnelige ulovlige tiltak kommer til fradrag. Konklusjon: Det er ut fra administrasjonens vurdering overveiende sannsynlig at vedtakene i kommunestyresak 23/13 er rettslig feil og at prosessen frem til vedtaket kan være beheftet med så alvorlige saksbehandlingsfeil at vedtakene vil måtte anses for å være ugyldige. I og med at det er en tilbaketrekking av tillatelser kan de feilene være av en art som medfører at kommunestyrets vedtak er nulliteter. Det er administrasjonens oppfatning at eventuelle feil i saksbehandling fra kommunens side ikke skal få negative konsekvenser for tillatelseshaver med mindre det dokumenteres at tiltakshaver kan lastes for saksbehandlingsfeilene. Det er ikke dokumentert at tiltakshaver kan lastes for saksbehandlingsfeilene i opprinnelige vedtak og tillatelsene må dermed bli stående. Rådmannens innstilling:. 1. Klagen datert fra advokat Frøynes på vegne av Iwona Johansen tas delvis til følge gjennom at kommunestyrets vedtak i sak 23/13, underpunkt 2, 3 og 5 annulleres. 21

22 SAK NR.: 52/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 15292/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/370 Saksbeh.: Tessa Barnett Arkivnøkkel.: Q80 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 Kommunestyret /13 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR VILTSIKRING LANGS FV 169 PÅ STREKNINGEN LARSBRÅTE-SLETNER NEDRE 2. GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev datert Planbeskrivelse datert juni Forslag til reguleringsplan datert Forslag til reguleringsbestemmelser datert Saksopplysninger: For å få nødvendig hjemmelsgrunnlag for å få gjennomført viltsikring i form av avskoging på strekningen, har vegvesenet utarbeidet et forslag til reguleringsplan. Etter avtale mellom vegvesenet og kommunen har planarbeidet fram til sluttbehandling blitt gjennomført av vegvesenet i henhold til plan- og bygningslovens 3-7: «Etter nærmere avtale mellom partene kan statlig eller regional myndighet helt eller delvis overta de oppgavene planadministrasjonen i kommunen og regional planmyndighet har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag.» Planforslaget omfatter en strekning på 920 meter. Reguleringsplanen omfatter ei ti meters stripe på østsiden av veien målt fra hvitstripa. For nærmere omtale av planforslaget vises det til vedlagte planbeskrivelse. Planforslaget har vært utlagt på offentlig ettersyn av vegvesenet. Innholdet i innkomne merknader og vegvesenets kommentarer til merknadene framkommer i vedlagte oversendelsesbrev. Statens vegvesen anbefaler ingen endringer av plandokumentene som har vært lagt ut på offentlig ettersyn og ber om at Aurskog-Høland kommune tar saken opp til politisk behandling, med endelig vedtak i kommunestyret.

23 Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Vi kan ikke se at det er noe grunnlag for å overprøve vegvesenets vurderinger av innkomne merknader. Planforslaget anbefales godkjent i tråd med vegvesenets anmodning. Konklusjon: Rådmannen anbefaler planforslaget godkjent. Rådmannens innstilling:. Kommunestyret godkjenner forslag til detaljreguleringsplan datert , med bestemmelser datert , for viltsikring langs fv.169 på strekningen Larsbråte-Sletner. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens Innstilling fra FORMANNSKAPET: Kommunestyret godkjenner forslag til detaljreguleringsplan datert , med bestemmelser datert , for viltsikring langs fv.169 på strekningen Larsbråte-Sletner. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

24 SAK NR.: 53/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 15869/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3221 Saksbeh.: Hanne Tangen Arkivnøkkel.: 520 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Administrasjonsstyret /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 PERMISJONSREGLEMENT FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 2013 Vedlegg: 1. Forslag til nytt permisjonsreglement for Aurskog-Høland kommune Høringsuttalelse fra Norsk Sykepleierforbund, Ergoterapeutene og Norsk Fysioterapeutforbundet. 3. Høringsuttalelse fra Fagforbundet Aurskog-Høland og Rømskog. 4. Høringsuttalelse fra vernetjenesten i Aurskog-Høland kommune. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende permisjonsreglement Saksopplysninger: Arbeidsgiver har sett behov for å foreta en grundig gjennomgang permisjonsreglementet. Bakgrunn for dette er at man har fått innspill på at det skjer ulik behandling av de ansatte i Aurskog Høland kommune når det gjelder permisjoner. Det er også slik at permisjonsreglementet inneholder henvisninger til paragrafer både i Arbeidsmiljøloven og Folketrygdloven og i disse lovene skjer det stadig endringer noe som betyr at også permisjonsreglementet i Aurskog Høland kommune må endres og/eller revideres. Det har vært gjennomført en skriftlig høringsrunde blant organisasjonene og det har kommet inn flere innspill. Mange av innspillene er innarbeidet i forslaget. Noen av punktene i permisjonsreglementet har fått nye nummer. Dette skyldes en opprydning slik at de punktene som naturlig skal være under samme hovedpunkt nå er flyttet dit de skal være. Det nye reglementforslaget er også blitt drøftet på medbestemmelsesmøte den Relevante bestemmelser:

25 Arbeidsmiljøloven og Folketrygdloven. Vurderinger: Det har kommet høringsinnspill fra Fagforbundet (1), Vernetjenesten, (2) Utdanningsforbundet (3) og et felles høringsinnspill fra Norsk sykepleierforbund, Ergoterapeutforbundet og Norsk Fysioterapeutforbund som igjen er blitt støttet av Fellesorganisasjonen (4). Høringsinnspill 1: Pkt. 2.4 ønskes endret til; 2 dager pga. at SFO og skole ikke har samme oppstarts dag. Pkt. 2.9 ønsket fjernet følgende setning; For de som har fleksitid brukes denne, for de som jobber deltid/turnus skal man som hovedregel legge slike gjøremål til tidspunkter man ikke er på jobb. Tilretteleggingsplikten i IA avtalen må også huskes på i denne sammenheng. Viktig med forebygging på et tidligtidspunkt for å forhindre sykmelding. Fysioterapeutbehandling o.l. bør da gis i arbeidstiden. Pkt. 3.1 endres til 12 dager. Pkt. 5.1 ønsker også helsemessig årsaker som grunn for permisjon i tillegg til de 3 andre punktene. Pkt. 5.2 ønsker at siste avsnitt endres til; det kan innvilges permisjon uten lønn i 3 år for arbeidstakere som skal arbeide i norske hjelpetiltak i offentlig regi. Pkt. 8.1 ønskes endret til; rådmannen kan oppdatere og justere reglementet etter drøftinger med de tillitsvalgte. Justeringer og endringer skal legges fram for administrasjonsstyret. Tidligere pkt. 2.6 (husbygging/istandsetting av egen nyanskaffet bolig)er fjernet, det ønskes satt inn i reglementet igjen. Arbeidsgivers vurdering av høringsinnspill 1: Pkt. 2.4 endres i henhold til høringsinnspill. Pkt. 2.9 arbeidsgiver ønsker ikke å endre teksten på dette punktet. Det kommer stadig kommentarer på at det gjøres forskjellig i kommunen og arbeidsgiver mener at med denne teksten kan vi få til en likere behandling av kommunens ansatte. Når det gjelder argumentet med tilrettelegging i forhold til IA avtalen så er det ikke lenger egne regler for de som er ansatt i en IA bedrift. Dette lovverket gjelder for alle (endringer i Arbeidsmiljøloven av ) og alle ledere/ansatte må forholde seg Arbeidsmiljølovens paragrafer. Pkt. 3.1 er slik det står i permisjonsreglementet en feil henvisning til Hovedtariffavtalen, kap gjelder ikke domsmenn, skjønnsmenn og rettsvitnet. Det er derfor kun Arbeidsmiljøloven som gjelder under dette punktet. Pkt. 5.1 anser arbeidsgiver for å være et godt høringsinnspill og dette tas derfor inn i ny tekst. Pkt. 5.2 ønskes siste avsnitt endret til; det kan innvilges permisjon uten lønn i 3 år for arbeidstakere som skal arbeide i norske hjelpetiltak i offentlig regi. Arbeidsgiver ønsker at det fortsatt skal stå 2 år. Pkt. 8.1 ønsket endret til; Rådmannen kan oppdatere og justere reglementet etter drøftinger med tillitsvalgte. Justeringer og endringer skal legges fram for administrasjonsstyret. Arbeidsgiver mener at dette er et godt innspill og deler av formuleringen brukes. Tidligere pkt. 2.6 husbygging og istandsetting av egen nyanskaffet bolig foreslås fortsatt fjernet. Det er ingen lovhjemmel for dette punktet. Alt det administrative som man tidligere måtte gjøre i forbindelse med flytting gjøre nå på nett/telefon og på ettermiddagen/kvelden. Høringsinnspill 2: Pkt. 2.4 ønskes endret til; 2 dager pga. at SFO og skole ikke har samme oppstarts dag. Pkt. 2.9 som hovedregel skal man benytte fritid for undersøkelser, behandling og kontroll av tannlege, leger, 25