Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Viltutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 14:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Viltutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 11/09 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker RS 30/09 Angående overvåking av elg /307 RS 31/09 Lisensfelling på bjørn i region og /796 RS 32/09 RS 33/09 Oversendelse av protokoll fra møte i Rovviltnemnda region 8 den Forespørsel om innspill til nye forskrifter for fiske i vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye for perioden / /945 RS 34/09 Foreløpig rapport fra jakta /569 Saker til behandling PS 12/09 Medeier i kjøp og bruk av ATV-Dyrøy kommune 2007/118 PS 13/09 Møteplan Viltutvalget /1103 Idar Ole Nordahl utvalgsleder

4 Saker til behandling

5 PS 11/09 Referatsaker

6 Page 1 of 2 Fra: Dyrøy kommune postmottak[postmottak@dyroy.kommune.no] Mottatt: :03:22 Til: Svein Jakob Jæger Tittel: VS: Angående overvåking av elg 2009 Fra: Hjortevilt Overvak [mailto:hjortevilt.overvak@nina.no] Sendt: 10. september :43 Til: Hjortevilt Overvak; e.postkasse@andebu.kommune.no; liv.aakre@andebu.kommune.no; post@asnes.kommune.no; post@grane.kommune.no; post@lardal.kommune.no; post@larvik.kommune.no; marit.vasbotten@larvik.kommune.no; post@lavangen.kommune.no; post@vennesla.kommune.no; postkasse@hattfjelldal.kommune.no; postmottak@balsfjord.kommune.no; postmottak@bardu.kommune.no; Dyrøy kommune postmottak; postmottak@frosta.kommune.no; postmottak@gausdal.kommune.no; postmottak@inderoy.kommune.no; postmottak@kristiansand.kommune.no; postmottak@lenvik.kommune.no; postmottak@levanger.kommune.no; postmottak@lillehammer.kommune.no; postmottak@malselv.kommune.no; postmottak@meraker.kommune.no; postmottak@nord-fron.kommune.no; postmottak@nordre-land.kommune.no; postmottak@re.kommune.no; jon.okter@re.kommune.no; postmottak@salangen.kommune.no; postmottak@siljan.kommune.no; postmottak@songdalen.kommune.no; postmottak@sor-fron.kommune.no; postmottak@sorreisa.kommune.no; postmottak@stjordal.kommune.no; postmottak@tromso.kommune.no; postmottak@verdal.kommune.no; postmottak@vaaler-he.kommune.no; service@marnardal.kommune.no; vkop@vefsn.kommune.no Kopi: postmottak@fmtr.no; poa@fmtr.no; postmottak@fmno.no; gka@fmno.no; postmottak@fmnt.no; php@fmnt.no; postmottak@fmhe.no; tom.hjemsateren@fmhe.no; postmottak@fmop.no; geir.vagstein@fmop.no; postmottak@fmva.no; tpu@fmva.no; postmottak@fmte.no; jaa@fmte.no; postmottak@fmve.no; acg@fmve.no; johan.danielsen@dirnat.no; Terje.bo@dirnat.no; Erik.Lund@DIRNAT.NO; einsolb@hotmail.com; ole-kristian.furulund@lardal.kommune.no; bjoste3@online.no; mhaaker@online.no; TVE@fmno.no Emne: Angående overvåking av elg 2009 Sender for sikkerhets skyld ut fjorårets orientering på nytt. Mvh Morten Heim From: hjortevilt.overvak@nina.no [mailto:hjortevilt.overvak@nina.no] Sent: 13. juni :19 To: e.postkasse@andebu.kommune.no; liv.aakre@andebu.kommune.no; post@asnes.kommune.no; post@grane.kommune.no; post@lardal.kommune.no; post@larvik.kommune.no; marit.vasbotten@larvik.kommune.no; post@lavangen.kommune.no; post@vennesla.kommune.no; postkasse@hattfjelldal.kommune.no; postmottak@balsfjord.kommune.no; postmottak@bardu.kommune.no; postmottak@dyroy.kommune.no; postmottak@frosta.kommune.no; postmottak@gausdal.kommune.no; postmottak@inderoy.kommune.no; postmottak@kristiansand.kommune.no; postmottak@lenvik.kommune.no; postmottak@levanger.kommune.no; postmottak@lillehammer.kommune.no; postmottak@malselv.kommune.no; postmottak@meraker.kommune.no; postmottak@nord-fron.kommune.no; postmottak@nordre-land.kommune.no; postmottak@re.kommune.no; jon.okter@re.kommune.no; postmottak@salangen.kommune.no; postmottak@siljan.kommune.no; postmottak@songdalen.kommune.no; postmottak@sor-fron.kommune.no; postmottak@sorreisa.kommune.no; postmottak@stjordal.kommune.no; postmottak@tromso.kommune.no; postmottak@verdal.kommune.no; postmottak@vaaler-he.kommune.no; service@marnardal.kommune.no; vkop@vefsn.kommune.no Cc: postmottak@fmtr.no; poa@fmtr.no; postmottak@fmno.no; gka@fmno.no; postmottak@fmnt.no; php@fmnt.no; postmottak@fmhe.no; tom.hjemsateren@fmhe.no; postmottak@fmop.no; geir.vagstein@fmop.no; postmottak@fmva.no; tpu@fmva.no; postmottak@fmte.no; jaa@fmte.no; postmottak@fmve.no; acg@fmve.no; johan.danielsen@dirnat.no; Terje.bo@dirnat.no; Erik.Lund@DIRNAT.NO; Heim, Morten; einsolb@hotmail.com; ole-kristian.furulund@lardal.kommune.no; bjoste3@online.no; mhaaker@online.no; TVE@fmno.no Subject: Angående overvåking av elg 2008 Til viltansvarlig i kommunen. file://\\aspweb008\dyrdok$\prod\2009\09\11\21950.html

7 Page 2 of 2 I alt 34 kommuner har i perioden bidratt med biologisk materiale fra skutte elg til Overvåkingsprogrammet for hjortevilt ved NINA. Programmet vil fortsette innsamlingen av materiale fra de samme kommunene i årene som kommer. Vennligst finn vedlagt en orientering om hvilke materiale som er ønskelig fra deres kommune i perioden Mvh Erling J. Solberg, NINA file://\\aspweb008\dyrdok$\prod\2009\09\11\21950.html

8 Til overvåkingskommunene Overvåkingsprogrammet for hjortevilt Overvåkingsprogrammet for hjortevilt har gått i omtrent samme form siden programmets oppstart i De økonomiske rammene er imidlertid annerledes i dag enn de den gang var, og utfordringene er heller ikke de samme. Vi har også fått et bedre analysegrunnlag ved at sett elg-data nå er mer pålitelig og analyserbare for større områder, enn ved oppstarten av programmet. Som en følge av vår egenevaluering av programmet og rammevilkårene satt i kontrakten for perioden , vil overvåkingen av elg de kommende årene ha et endret innsamlingsomfang i forhold til tidligere. Områdene vil være de samme som før, men omfanget av materialet vi ønsker fra de enkelte områdene er endret. De viktigste endringene er at vi fra de fleste områder kun vil gjennomføre innsamling av ovarier hvert 5. år. Samtidig vil vi gjenoppta innsamlingen av oksekjever for aldersbestemmelse hvert 5. år. I alle områdene med unntak av Vest-Agder, ble det samlet inn ovarier i Vi ønsker derfor ikke ovarier fra elgkyr fra disse områdene i de neste 4 årene. Et unntak er Vestfold/Telemark der vi ønsker ovarier fra eldre elgkyr hvert år (Tabell 1). Tilsvarende ønsker vi ovarier fra elgkyr i Vest-Agder i 2011 (Tabell 1). I år med totalinnsamling ønsker vi kjever fra alle dyr av begge kjønn, også kalver og åringer. Fra Vestfold/Telemark og Vest-Agder ønsker vi da også ovarier fra alle hunndyr som er eldre enn kalv. År med totalinnsamling er spesifisert i Tabell 1. Tabell. 1. Oversikt over planlagt innsamlingsfrekvens av forskjellige typer data i overvåkingsperioden fordelt på overvåkingsområde. Innsamlingsfrekvens Område Totalinnsamling Kjever Slaktevekter Ovarier Oksekjever Ovarier Hann Hunn Troms årig årlig årlig 5-årig Nordland 2010 årlig årlig årlig 5-årig Nord-Trøndelag årig årlig årlig 5-årig Oppland 2009 årlig 1 årlig årlig 5-årig Hedmark 2009 årlig årlig årlig 5-årig Vestfold/Telemark 2008 Alle år 5-årig årlig årlig årlig Vest-Agder årig årlig årlig 5-årig 1) Gausdal kommune - lokalt finansiert Innsamling av kjever fra eldre kyr vil bli gjennomført hvert år i alle områder (som før). Det innbefatter også innsamling av kjevelapper med slaktevekter og andre data fra kalver og åringer.

9 Analyseresultater Analyserte data rapporteres nå via Hjorteviltregisterets internettsider ( under Jaktmateriale. Der ligger materialet tilgjengelig i den form det til enhver tid har, fra data er punchet inn. Dette gjør det mulig å hente ut foreløpige data underveis, selv om materialet ikke er endelig ferdig analysert og kvalitetssikret. (Materialet ferdigstilles normalt ca. 1. mai året etter jaktsesongen.) Ved oppslag på enkeltindividdata vil det være angitt hvilken analysestatus prøven har i øyeblikket. Ved statistikkberegninger vil det framgå om det i analysegrunnlaget også inngår data som ikke er ferdigbehandlet. Mye av hensikten med å tilgjengeliggjøre materialet før det er komplett ferdig, er at man på et tidligst mulig tidspunkt kan få en omtrentlig oversikt over antall, kjønn og slaktevekter for aldersgrupper som ikke skal aldersbestemmes (kalver og åringer). Det kommer normalt en og annen endring underveis i kvalitetssikringsarbeidet, men vanligvis ikke mer enn at materialet for disse gruppene kan brukes før den prosessen er sluttført. Uthenting av enkeltindividdata for mer enn ett og ett individ (basert på innsenders nr) krever innlogging i Hjorteviltregisteret og nødvendige rettigheter til å hente ut de aktuelle data. OBS! For at et felt dyr skal bli knyttet til et geografisk område (kommune, vald, jaktfelt) og de aktuelle rettighetshaverne skal kunne hente ut egne individdata samlet, er det absolutt nødvendig at det på kjevelappen er påført valdnummer og jaktfeltnummer slik det er oppført i hjorteviltregisterets vald/jaktfeltregister. Eksempel: Vald (Lånke i Stjørdal kommune) V0003, Jaktfelt (Hoseth under vald Lånke) -1714J0025. Dersom vald-/jaktfeltnummeret som er opplyst på kjevelappen ikke finnes i Hjorteviltregisterets vald-/jaktfeltregister, vil ikke vald-/jaktfeltdata fra kjevelappen bli registrert, og det vil heller ikke være mulig å søke opp data på grunnlag av vald/jaktfelt. Det presiseres at det er vald-/jaktfeltnumrene som er viktig å påføre kjevelappene, da navnene ikke vil bli lagt inn. Ansvaret for oppdatering og ajourføring av vald/jaktfeltregisteret, samt formidling av gjeldende vald-/jaktfeltnummer til jegere/jaktledere tilligger de lokale forvaltningsmyndigheter (og ikke NINA) Elgkjevelapper til overvåkingsprogrammet bestilles som før hos NINA v/ Morten Heim, morten.heim@nina.no, jaktmateriale og/eller kjevelapper sendes til NINA v/ Frode Holmstrøm, Tungasletta 2, 7047 Trondheim. I Nordland (Martin Håker), Hedmark (Erling Ness) og Vestfold/Telemark (Einar Solberg) har vi egne personer som tar imot materialet og grovsorterer/analyserer det, før det sendes videre til Trondheim. Faglige spørsmål rettes til Erling Johan Solberg, tlf Analyserte data fra 2007 er nå tilgjengelig på Hjorteviltregisterets internettsider ( under Jaktmateriale. I tillegg er materialet sammenstilt i en egen årsrapport (pdf-format) som ligger tilgjengelig på NINAs hjemmeside ( Omfanget av materiale som ble analysert i 2007 var lavere enn for tidligere år i flere av overvåkingsområdene. Dette skyldes delvis at kvoter og avskytning er redusert i enkelte av områdene (eks. V-Agder), men også at andelen skutte dyr med innsendte prøver er redusert.

10 For å kunne opprettholde kvaliteten på overvåkingen er det viktig at vi får tilgang til prøver fra en så stor andel som mulig av dyrene som felles, spesielt i år med lav avskytning. Vi oppfordrer viltansvarlig person til å spesifikt presisere dette overfor elgjegerne i kommunen før årets jakt. Vennlig hilsen Erling Johan Solberg Prosjektleder

11 Direktoratet for naturforvaltning Adresseliste 6^7%-3 i^=qlq ^^ 3494/.2,ci`l Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: ART-VI-KW Arkivkode: Lisensfelling på bjørn i region 5, 6, 7 og 8 Lisensfelling er en skademotivert felling av et bestemt antall individer av en viltart, med hjemmel i naturtnangfoldloven 18, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet og der det kreves at jegeren er registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å kunne delta. Med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 18, første ledd, bokstav b og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, fatter Direktoratet for naturforvaltning vedtak om lisensfetling på bjørn innenfor region 5, 6, 7 og 8 i Kvoten settes til totalt 14 bjørner, hvorav 4 bjørner innenfor region fem, 4 bjørner innenfor region seks, 1 bjørn innenfor region syv og 5 bjørner innenfor region åtte. Nærmere kvote - og områdeavgrensning følger av dette vedtak. Lisensfellingen iverksettes for å forhindre framtidige skader på bufe. Et uttak av 14 bjørn vurderes ikke å være til skade for bestandens overlevelse. Bakgrunn Ved behandlingen av St.meld. nr. 15 ( ) fastsatte Stortinget nasjonale bestandsmål for gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn, jf. Innst. S. nr. 174 ( ). Det ble også vedtatt å opprette åtte forvaltningsregioner for rovvilt, samt et nytt forvaltningsområde for ynglende ulv, jf. Innst. S. nr. 174 ( ). Gjennom forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 7 er de regionale rovviltnemndene gitt myndighet til å fatte vedtak om kvote for lisensfelling etter forskriften 10 når bestandene ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for hver enkelt art i regionene. Rovviltforskriften 7 (Generelle bestemmelser om vedtak fattet av rovviltnemnden): Rovviltnemnden har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling etterforskriften 8 og 10 og kvote for jakt etter forskriften 11 når bestanden av den enkelte art ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen, jf forskriften 4. Nemndens myndighet skal for ulv og bjørn baseres på de siste dokumenterte data om siste års ynglinger fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, jf forskriften 3 tredje ledd. Tilsvarende skal nemndens Besøksadresse : Telefon : Videokonf: Internett : Saksbehandler: Tungasletta Knut Morten Vangen Postadresse : Telefaks: E-post : Telefon: N-7485 Trondheim Postmottak@dimat.no

12 Direktoratet for naturforvaltning myndighet for gaupe og jerv baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. (...) Direktoratet har myndighet til å fatte vedtak om alle former for felling og jakt dersom situasjonen tilsier det, jf. naturmangfoldloven 18 og rovviltforskriften 13. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse, og at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning. Lovgrunnlaget Det rettslige grunnlaget for avgjørelsen er Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18, første ledd, bokstav b og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, hvor det fremgår: Naturmangfoldloven 18 (annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene): Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk (...) b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, (...) Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare trues hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte.(.. ) Naturmangfoldloven 77 (overgangsbestemmeler): Beslutninger om delegering av myndighet, forskrifter eller enkeltvedtak med hjemmel i bestemmelser som oppheves eller endres ved denne loven, står fortsatt ved lag inntil Kongen bestemmer annet. (...) Rovviltforskriften 1 (formål): Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skalforvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig ;i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre enforvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning. Rovviltforskriften 3 (nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking): I Norge skal det årlig være 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv og 15 ynglinger av bjørn. Det skal være 3 årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, der familiegruppens revir i sin helhet ligger i Norge. Dersom over halvparten av reviret ligger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, skal reviret regnes som innenfor forvaltningsområdet. Når en del av reviret ligger i Sverige skal familiegruppen ikke regnes med i målet på 3 årlige ynglinger. (...) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene, herunder også beskrive det antall årlige ynglinger som er dokumentert i regionene. Metodikk, datagrunnlag og resultater :skal være offentlig tilgjengelig.

13 Direktoratet for naturforvaltning Rovviltforskriften 13 (Direktoratet for naturforvaltnings myndighet til å fatte vedtak om felling og jakt): Direktoratet for naturforvaltning kan fatte vedtak om skadefelling, kvotefor betinget skadefelling, kvote for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv eller kvotejakt på gaupe av eget tiltak eller etter søknad. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse. Dessuten er det et vilkår at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning utfra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, jf forskriften 1 og 6. (..) Det vises også til St.meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 174 ( ). Prinsipper for offentlig beslutningstaking: Naturmangfoldlovens formålsbestemmelse ( 1) lyder: "Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. " Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på en annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært det eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Direktoratet legger til grunn at dette vedtaket blant annet bygger på kunnskap om bjørnens bestandssituasjon. Utgangspunktet for beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet er at beslutningsgrunnlaget skal være best mulig, jf. naturmangfoldloven 8. Direktoratet vil i den forbindelse vise til beskrivelsen av bestandssituasjonen for bjørn i Norge og Skandinavia under, samt til beskrivelsen av det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i kommentarene til rovviltforskriften 3. Føre-var-prinsippet kommer til anvendelse i situasjoner hvor man ikke har slik tilstrekkelig kunnskap, jf. naturmangfoldloven 9. Region 5 - Rovviltnemndas anbefaling om lisensfelling på bjørn Rovviltnemnda i region 5 har gitt følgende anbefaling i møte den 20. mai 2009; "Rovviltnemnda viser til at det i en del prioriterte beiteområder i Hedmark årlig er omfattende skader på sau forårsaket av bjørn. Rovviltnemnda anmoder DN om å åpne for lisensfelling av bjørn i Hedmark på eventuell gjenværende skadefellingskvote til høsten. Rovviltnemnda anser at det maksimalt kan felles 9 bjørner totalt på skadefelling og lisensfelling.

14 Direktoratet for naturforvaltning Avgrensning av fellingsområdet anbefales opprettholdt som i 2008, da det i stor grad er de samme skadeområdene fra år til år. o Åsnes, Våler, Elverum og Åmot kommuner vestfor Glomma. o Nord-Odal, Stange, Løten, Hamar, Ringsaker, Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga og Os kommuner. o Stor-Elvdal og Rendalen kommuner: Vestfor Glomma fra Hovda til Koppang, vestfor Rv 30 fra Koppang til Øre Rendal, nordfor vegen Øre Rendal-Fiskevollen og nordfor rett linje fra Fiskevollen til Jopålskletten. " Region 6 - Rovviltnemndas anbefaling om lisensfelling på bjørn Rovviltnemnda i region 6 har gitt følgende anbefaling i brev av 25. august 2009; "Nord-Trøndelag: to bjørn utenfor vedtatt yngleområde for bjørn Sør-Trøndelag: en bjørn Møre og Romsdak en bjørn (Rauma, Nesset og Sunndal kommuner) Det foreslås en bjørn som tilleggskvote som fordeles av rovviltnemnda. Den totale kvoten som rovviltnemnda foreslår blir da påfem individ Det foreslås at jakttid settes i perioden fra og med 1. september til og med 15. oktober. Binne med unge(r) samt hennes unger (uansett alder) må være unntatt fra fellingstillatelsen. I den grad det blir registrert bjørneskader i kommuner i Møre og Romsdal ut over Nesset, Rauma og Sunndal kommuner, så bør det også åpnes for lisensjakt her". Region 7 - Rovviltnemndas anbefaling om lisensfelling på bjørn Rovviltnemnda i region 7 har gitt følgende anbefaling i brev av 24. august 2009; "Rovviltnemnda ønsker en kvote på I bjørn, og foreslår f elgende jaktområde: Sør fylket: Nordland fylke sørfor grensen Ranfjorden - Mo i Rana - Ranaelva (E6) - inn Virvassdalen til Virvatnet og deretter rett øst til svenskegrensen. " Region 8 - Rovviltnemndas anbefaling om lisensfelling på bjørn Rovviltnemnda i region 8 har gitt følgende anbefaling i møte den 18. august 2009; " Rovviltnemnda i region 8 slutter seg til Fylkesmennenes innstilling, og ber Direktoratet for naturforvaltning åpne for lisensfelling av 6 bjørn i region 8. Det anbefales lisensfelling av to bjørner i Troms fylke i B-området i anbefalte kommuner, samt to bjørn i anbefalt del av A -området og to bjørner i anbefalt del av B -området i Finnmark fylke. Rovviltnemnda kan ikke lenger akseptere at nødvendige rapporter fra det nasjonale overvåkingsprogrammet på bjørn ikke er klare når man skal gjøre vedtak om anbefaling om kvotefor lisensfelling av bjørn. "

15 Direktoratet for naturforvaltning Direktoratets vurderinger Generelt om lisensfelling: I St.meld. nr. 15 ( ) er det lagt opp til en økt vektlegging av lisensfelling og kvotejakt som framtidige beskatningsformer på rovvilt. Innenfor rammen av norsk lovverk og hensynet til Bernkonvensjonens bestemmelser vil dette innebære at felling av bjørn kan foregå som lisensfelling. Bakgrunnen for dette er ønske om å utvikle jakt og fellingsformer som sikrer økt alminneliggjøring av rovviltartene og bred deltagelse av lokale jegere. I rovviltforskriften 7, jf 10, legges det opp til at rovviltnemnda kan fatte vedtak om kvote for lisensfelling av bjørn når bestanden ligger over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Direktoratet kan fatte vedtak om alle former for felling og jakt dersom situasjonen tilsier det, uavhengig av bestandsmålet, jf. natunnangfoldloven 18 og rovviltforskriften 13. For lisensfelling av bjørn er hovedregelen at det ikke gjennomføres felling dersom bestandsmålet i en region ikke er nådd. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være nødvendig eller hensiktsmessig å gi mulighet for en begrenset felling i nærmere fastsatte deler av en region selv om bestandsmålet ennå ikke er nådd. Dette gjelder spesielt i områder der det ut fra en vedtatt regional forvaltningsplan ikke skal legges til rette for yngling av bjørn fordi skadepotensialet i forhold til bufe er stort. Om bestandsmål og overvåking: Det nasjonale bestandsmålet for bjørn er etter behandlingen av St.meld. nr. 15 ( ) fastsatt til 15 årlige ynglinger, jf. Innst. S. nr 174 ( ). Det nasjonale bestandsmålet er videre fordelt på fire av åtte forvaltningsregioner for rovvilt, jf forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt. Norsk institutt for naturforskning (NINA) rapporterer årlig bestandsstatus for gaupe, jerv, ulv og bjørn gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. I brev av 29. mai 2009 fremgår følgende: "Binner med årsunger i 2008: det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt har den gjennomgått datagrunnlaget på ynglinger av bjørn som er registrert i Rovbasen i perioden Totalt er det gjennomgått 22 innmeldte saker i Norge hvor 'yngling" var angitt i Rovbasen. 16 av disse sakene kan det verifiseres at det er binne med unge(r), men bare i et tilfelle klarer vi å verifisere at det dreier seg om en binne med årsunge; i Sør-Varanger (forvaltningsregion 8). 1 de 5 andre innmeldte sakene kan vi ikke med sikkerhet verifisere alder på ungene eller det kan verifiseres at ungene ikke er årsunger. Hunnbjørner påvist ved DNA analyse i 2008: Totalt er det i løpet av 2008 samlet prøver fra 40 hunnbjørner i Norge. Disse fordeler seg med 26 hunnbjørner i forvaltningsregion 8 (17 i Finnmark og 9 i Troms), 8 hunnbjørner i region 6 (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) og 6 hunnbjørner i region 5 (Hedmark). Resultatene er hentet fra Bioforsk Rapport 58 (2009) "Populasjonsovervåking av brunbjørn : DNA analyse av prøver samlet i Norge i " I Norge ble det i 2008 gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt gjennomført innsamling og DNA-analyse av ekskrementer og hår fra bjørn i kommunene Trysil og Engerdal i Hedmark, i Sør- Trøndelag, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland, Indre Troms, Pasvik og Anar ohka i Finnmark. Det ble identifisert 120 ulike individer av brunbjørn i Norge i løpet av overvåkingssesongen 2008; 40 hunnbjørner og 80 hannbjørner. Av disse var 69 individer (58 %) kjent fra foregående års DNA

16 Direktoratet for naturforvaltning analyser av hår- og ekskrementprøver. Kjønnsfordelingen viste en overvekt av hannbjørner i alle fylker der begge kjønn var representert. Hunnbjørner ble påvist i fylkene Finnmark, Troms, Nord- Trøndelag og Hedmark. I flere av innsamlingsområdene ble det identifisert flere bjørner i 2008 enn ved tidligere års analyser. I disse områdene var også det totale prøveantallet til analyse høyere enn ved tidligere års innsamlinger. Antallet på 120 ulike individer er et minimumstall, da en ikke kan gå ut fra at en har lykkes i å samle materiale etter samtlige individer i områdene, og da det ikke er samlet inn og analysert prøver fra hele Norge. Samtidig er det slik at bjørnebestanden i grenseområdene i hovedsak er felles med Sverige. Mange ekskrement- og hårprøver i grenseområdene kan således stamme fra svenske bjørner på vandring i Norge. Bestandssituasjonen for bjørn i Norge er sterkt påvirket av bestandssituasjonen på svensk side. Bjørnestammen i Sverige er vurdert til å bestå av ca 3200 individer. I Skandinavia finnes binnene hovedsakelig i tre geografisk atskilte områder, som i varierende grad berører Norge i dag, og som gjenspeiler hvor bestanden overlevde i første halvdel av 1900-tallet etter å ha vært truet av utryddelse. På grunn av bjørnens sosiale organisering har hunnbjørner en langt mindre utvandringsdistanse enn hannbjørner, og de slår seg som regel til nær de områdene der de har vokst opp. Norge ligger i ytterkanten av utbredelsesområdet for en økende bjørnebestand i Skandinavia, og som en konsekvens av dette har ikke bestanden i Norge en normal kjønns- og aldersfordeling. Den norske bestanden består i hovedsak av hannbjørner, og DNA-analysene av materialet fra 2008 påviste 80 hannbjørner og 40 hunnbjørner. Kjønn på felte bjørner i Norge de siste 15 år gir det samme bildet av kjønnsfordeling. Utviklingen i bjørnebestanden i Norge skjer sakte, og ut fi.-a de foreliggende data har ingen av regionene med mål om ynglinger av bjørn, nådd dette i dag. Det vil fortsatt ta tid å nå de nasjonale målsettingene på bjørn på grums av bjørnens sosiale organisering som fører til liten vandring av hunnbjørner. Samtidig er det observert en større aktivitet av bjørn innenfor flere regioner de siste årene, og delvis lenger vest i landet enn hva som har vært tilfelle tidligere. Dette samsvarer godt med resultatene fra DNA-analysene. Disse resultatene viser også at det i hovedsak er hannbjørner som finnes i ytterkanten av utbredelsesområdet i vest, mens hunnbjørner er lokalisert til fem "binneområder" (Trysil, Lierne, indre Troms, Anarjohka og Pasvik). Resultatene viser også at det hovedsakelig er i disse områdene at potensialet for ynglinger av bjørn er i tiden framover, noe som også samsvarer godt med de regionale forvaltningsplanene for rovvilt. Ut fra kvaliteten på deler av overvåkingsdataene knyttet til ynglinger av bjørn, er det i dag vanskelig å måle graden av måloppnåelse knyttet til det nasjonale bestandsmålet for bjørn. For å bedre dette har direktoratet gitt det skandinaviske bjørneprosjektet i oppdrag å se på forholdet mellom antall individer av bjørn og kjønnsfordelingen av bjørn med grunnlag i DNA-dataene i Norge, og ut fra dette fremskaffe en beregningsmetode som kan benyttes til å estimere antall årlige ynglinger av bjørn i Norge. Fagrådet for det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt har også fått i oppdrag å vurdere nærmere de metoder som benyttes i overvåkingen av bjørn i dag.

17 Direktoratet for naturforvaltning / Figur 1. Total avgang bjørn fra 2003/2004 til 2008/2009. Kjent avgang av bjørn i Norge hittil i 2009/2010 er på totalt 9 bjørner; 4 i Finnmark, 1 i Troms, 2 i Nord-Trøndelag, 2 i Hedmark. Av disse var det minst 8 hannbjørner. En død ung bjørn i Sør-Varanger var ikke mulig å kjønnsbestemme. Samtidig med økende aktivitet av bjørn innenfor flere regioner har skadene som bjørn har voldt på sau økt i noen områder de siste årene, også i områder som det i de regionale forvaltningsplanene ikke er mål om ynglinger av.bjørn. Totalt sett har erstattede skader av bjørn på sau gått ned siste år. Bjørn er ingen vesentlig skadevolder på tamrein.

18 Direktoratet for naturforvaltning Bjøm Antall sau erstattet -,& Antall tamrein erstattet 0 T At A Figur 2. Antall sau/tamrein erstattet som drept av bjørn Utviklingen i bjørnebestanden i Norge skjer sakte, og bestanden er i dag betydelig under det nasjonalt fastsatte bestandsmålet på 15 årlige ynglinger. Ingen av regionene som har nasjonale mål om ynglinger av bjørn har nådd dette i dag. Ut fra en totalvurdering av alle ovennevnte forhold anser direktoratet det likevel for forsvarlig å fastsette en begrenset kvote for lisensfelling av bjørn innenfor nærmere avgrensede områder. Dette forutsetter at det i størst mulig grad unngås å felle binner. Region 5 Om bestandssituasjonen og arealdifferensiering: I region 5 - Hedmark er det fastsatt et bestandsmål på 3 årlige ynglinger av bjørn ble det ikke verifisert yngling av bjørn innenfor regionen. Bestandssituasjonen for bjørn i region 5 er sterkt påvirket av bestandssituasjonen på svensk side. Tildelt kvote for "skyddsjakt" på bjørn i Sverige i 2009 er på 243 bjørner. Av denne kvoten er det tillatt å felle 2 bjørner innenfor deler av Vårmlands lån, og 35 i Dalarnas lån. I sin forvaltningsplan for rovvilt legger Rovviltnemnda opp til en begrenset utbredelse av ynglende bjørn innenfor regionen for å redusere tap og konfliktnivå. Direktoratet vurderer at de vedtatte nasjonale mål om yngling av bjørn kan oppnås innenfor de områder som er spesifisert. Området for yngling er avgrenset med grunnlag i kunnskap om forekomst av arten over tid, om habitat og om arealkrav, og det er samtidig lagt vesentlig vekt på forekomst av husdyr og tamrein. Det har vært en kjent avgang på 2 bjørner i regionen hittil i år. En av disse er felt på skadefellingstillatelse innenfor Ringsaker kommune, mens en er felt innenfor Rendalen kommune i påberopt nødverge. Skade- og konfliktpotensialet i de aktuelle områdene: Aktiviteten av bjørn innenfor region 5 har økt de senere år. Samtidig med dette har skadene som bjørn har voldt på sau økt i disse områdene.

19 Direktoratet for naturforvaltning Det er de to siste årene (1. januar dd.) dokumentert eller antatt 514 sauer og lam drept av bjørn innenfor fylket. Det ble gitt erstatning for sauer og lam som drept av bjørn i Direktoratet legger til grunn at bestandsmålet på 3 årlige ynglinger av bjørn for region S ikke er nådd, men anser likevel at felling av 4 bjørner i det aktuelle området ikke setter bestandens overlevelse i fare. Direktoratet har vektlagt at lisensfelling er et tilgjengelig virkemiddel i den differensierteforvaltningen av bjørn. På denne måten vil bjørn kunne forvaltes mer på linje med andre arter, og således bidra til en økt alminneliggjøring av rovviltartene. Region 6 Om bestandssituasjonen og arealdifferensierinr: I region 6 -Øre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag er det fastsatt et bestandsmål på 4 årlige ynglinger av bjørn ble det ikke verifisert yngling av bjørn innenfor regionen. Bestandssituasjonen for bjørn i region 6 er sterkt påvirket av bestandssituasjonen på svensk side. Tildelt kvote for "skyddsjakt" på bjørn i Sverige i 2009 er på 243 bjørner. Av denne kvoten er det tillatt å felle 70 bjørner innenfor Jåmtlands lån. Dette er samme antall som i I sin forvaltningsplan for rovvilt legger Rovviltnemnda opp til en begrenset utbredelse av ynglende bjørn innenfor regionen for å redusere tap og konfliktnivå. I områder uten mål om ynglinger av bjørn skriver nemnda at terskelen for uttak av skadegjørende bjørn bør være vesentlig lavere enn innenfor områder med mål om yngling. Direktoratet vurderer at de vedtatte nasjonale mål om yngling av bjørn kan oppnås innenfor det området som nemnda har avsatt. Området for yngling er avgrenset med grunnlag i kunnskap om forekomst av arten over tid, om habitat og om arealkrav, og det er samtidig lagt vesentlig vekt på forekomst av husdyr og tamrein. Det har vært en kjent avgang på 2 bjørner i region 6 hittil i år. En er felt på skadefellingstillatelse innenfor Namsskogan kommune, og en er felt i Lierne kommune etter vedtak fattet av direktoratet med hjemmel i viltloven 14a. Skade- og konfliktpotensialet i de aktuelle områdene: Aktiviteten av bjørn innenfor region 6 har økt de senere år. Samtidig har aktiviteten foregått med stor samtidighet i tid over større områder enn tidligere, og delvis lenger vest i fylket enn hva som har vært tilfellet tidligere. Samtidig med dette har skadene som bjørn har voldt på blant annet sau økt i disse områdene. I Nord-Trøndelag fylke er det dokumentert eller antatt 274 sauer og lam drept av bjørn de to siste årene (1. januar dd.). Det ble gitt erstatning for 791 sauer og lam som drept av bjørn i I Sør-Trøndelag fylke er det dokumentert eller antatt 145 sauer og lam drept av bjørn de to siste årene (l. januar dd.). Det ble gitt erstatning for 242 sauer og lam som drept av bjørn i I Øre og Romsdal fylke er det hittil i år ikke verifisert bjørneskader på sau. Det ble gitt erstatning for 233 sauer og lam som drept av bjørn i Direktoratet legger til grunn at bestandsmålet på 4 årlige ynglinger av bjørnfor region 6 ikke er nådd, men anser likevel at felling av inntil 4 bjørner i det aktuelle området ikke setter bestandens

20 Direktoratet for naturforvaltning overlevelse i fare. Direktoratet har vektlagt at lisensfelling er et tilgjengelig virkemiddel i den differensierte forvaltningen av bjørn. På denne måten vil bjørn kunne forvaltes mer på linje med andre arter, og således bidra til en økt alminneliggjøring av rovviltartene. Nemnda har henvendt seg til direktoratet med ønske om å få delegert myndighet til å fatte fellingskvoter på bjørn utenfor området med mål om yngling av bjørn i regionen. Direktoratet viser til at rovviltnemndenes myndighet til å fatte vedtak om fellingskvoter er knyttet til om bestandsmålet er nådd for den enkelte art på regionnivå, og direktoratet finner ikke grunnlag for å delegere denne myndigheten. Region 7 Om bestandssituasjonen og arealdifferensiering: I region 7 - Nordland er det fastsatt et bestandsmål på 2 årlige ynglinger av bjørn ble det ikke verifisert yngling av bjørn innenfor regionen. Bestandssituasjonen for bjørn i region 7 er sterkt påvirket av bestandssituasjonen i våre naboland. I Sverige er tildelt kvote for "skyddsjakt" på bjørn i 2009 på 243 bjørner. Av denne kvoten er det tillatt å felle 24 bjørner innenfor Våsterbottens lån, og 55 innenfor Norrbottens lån. I forvaltningsplanen for rovvilt legger Rovviltnemnda opp til en begrenset utbredelse av ynglende bjørn innenfor regionen for å redusere tap og konfliktnivå. Området for yngling er avgrenset med grunnlag i kunnskap om forekomst av arten over tid, om habitat og om arealkrav, og det er samtidig lagt vesentlig vekt på forekomst av husdyr og tamrein. Det er ingen kjent avgang av bjørn i region 7 hittil i år. Skade- og konfliktpotensialet i de aktuelle områdene: Aktiviteten av bjørn innenfor region 7 har økt de senere år. Samtidig med dette har skadene som bjørn har voldt på blant annet sau økt i enkelte områder. I Nordland fylke er det dokumentert eller antatt 67 sauer og lam drept av bjørn de to siste årene (1. januar dd.). Det ble gitt erstatning for 453 sauer og lam som drept av bjørn i Direktoratet legger til grunn at bestandsmålet på 2 årlige ynglinger av bjørn for region 7 ikke er nådd, men anser likevel at felling av inntil I bjørn i det aktuelle området ikke setter bestandens overlevelse i fare. Direktoratet har vektlagt at lisensfelling er et tilgjengelig virkemiddel i den differensierte forvaltningen av bjørn. På denne måten vil bjørn kunne forvaltes mer på linje med andre arter, og således bidra til en økt alminneliggiøring av rovviltartene. Region 8 Om bestandssituasjonen og arealdifferensierini I region 8 - Troms og Finnmark er det fastsatt et bestandsmål på 6 årlige ynglinger av bjørn ble det verifisert 1 yngling av bjørn innenfor regionen. Bestandssituasjonen for bjørn i region 8 er sterkt påvirket av bestandssituasjonen i våre naboland. I Sverige er tildelt kvote for "skyddsjakt" på bjørn i 2009 på 243 bjørner. Av denne kvoten er det tillatt å felle 55 bjørner innenfor Norrbottens lån.

21 Direktoratet for naturforvaltning I forvaltningsplanen for rovvilt legger Rovviltnemnda opp til en begrenset utbredelse av ynglende bjørn innenfor regionen for å redusere tap og konfliktnivå. I områder uten mål om ynglinger av bjørn ønsker nemnda lisensfelling hvert år uavhengig av om bestandsmålet for regionen er nådd. Området for yngling er avgrenset med grunnlag i kunnskap om forekomst av arten over tid, om habitat og om arealkrav, og det er samtidig lagt vesentlig vekt på forekomst av husdyr og tamrein. Det har vært en kjent avgang på 5 bjørner i region 8 hittil i år. Fire av disse innenfor Sør-Varanger kommune i Finnmark fylke; 2 på skadefellingstillatelse, 1 etter vedtak fattet av direktoratet med hjemmel i naturmangfoldloven 18e og 1 ung bjørn med ukjent dødsårsak. Den femte er felt i Bardu kommune i Troms på skadefellingstillatelse. Skade- og konfliktpotensialet i de aktuelle områdene: Aktiviteten av bjørn innenfor region 8 har økt de senere år. Samtidig med dette har skadene som bjørn har voldt på blant annet sau økt i enkelte områder. I Finnmark fylke er det dokumentert eller antatt 68 sauer og lam drept av bjørn de to siste årene (1. januar dd.). Det ble gitt erstatning for 271 sauer og lam som drept av bjørn i I Troms fylke er det dokumentert eller antatt 17 sauer og lam drept av bjørn de to siste årene (1. januar dd.). Det ble gitt erstatning for 49 sauer og lam som drept av bjørn i Direktoratet legger til grunn at bestandsmålet på 6 årlige ynglinger av bjørn for region 8 ikke er nådd, men anser likevel at felling av inntil 5 bjørner i det aktuelle området ikke setter bestandens overlevelse i fare. Direktoratet har vektlagt at lisensfelling er et tilgjengelig virkemiddel i den differensierte forvaltningen av bjørn. På denne måten vil bjørn kunne forvaltes mer på linje med andre arter, og således bidra til en økt alminneliggjøring av rovviltartene. Konklusjon 1. Det åpnes for lisensfelling på inntil 14 bjørner i Norge i 2009 fordelt på 4 bjørner innenfor region fem, 4 bjørner innenfor region seks, 1 bjørn innenfor region syv og 5 bjørner innenfor region åtte. Nærmere avgrensnineer av kvoter oz områder; 1.1. Region 5 - Hedmark; 4 bjørner innenfor et område med følgende områdeavgrensning; Åsnes, Våler, Elverum og Åmot kommuner vestfor Glomma. Nord-Odal, Stange, Løten, Hamar, Ringsaker, Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga og Os kommuner. Stor-Elvdal og Rendalen kommuner: Vestfor Glomma fra Hovda til Koppang, vestfor Rv 30 fra Koppang til Øre Rendal, nordfor vegen Øre Rendal-Fiskevollen og nordfor rett linje fra Fiskevollen til Jopålskletten Region 6 - Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal; 2 bjørner innenfor Nord-Trøndelag fylke utenfor vedtatt yngleområde for bjørn. 1 bjørn innenfor Sør-Trøndelag fylke. 1 bjørn innenfor kommunene Rauma, Nesset og Sunndal i Møre og Romsdal fylke.

22 Direktoratet for naturforvaltning 1.3. Region 7 - Nordland; 1 bjørn innenfor et område sør-vest i fylket med følgende avgrensning; Ranfjorden i nord, E6 i øst og fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag fylke i sør Region 8 - Finnmark og Troms; Finnmark: 1 bjørn innenfor A-området i Pasvik. Det avgrensede området nær husdyrhold og bebyggelse innenfor A området i Pasvik defineres ut fra følgende avgrensing: Riksgrensen mellom Norge og Russland er avgrensning i øst, fra grensemerke 208 sørover til grensemerke 60. Lisensfellingsområdet videre vest og sørover følger utenfor grensen til Pasvik naturreservat, sør til RV 885. Derfra videre nordover langs RV 885 til krysset med Sortbrysttjemveien, og deretter videre langs følgende vannstreng/ linje: Sortbrysttjernveien - Stabbursbekken - Holmenkoia - vassdraget fra Holmenkoia nordvest til Høvannet - Føllelva -Lille Føllvannet - Sivvannet - Abborvannet - Gjeddevannet - Biekkanjavrit - Finntjørna- Lille Spurvvannet - Store Spurvvannet - Store Oksvatnet - Okselva - Lille Oksvannet-Røyrvassbekken - Langvannet - Okselva - Lille Sameti - Store Sameti - Holmvannet-Korsvannet - Oddevannet - Låmbåla - Sagvannet - Sagelva - Langfjordvannet -Langvasseid - Båhjaslahti - Øyvannet - Peskvannet - Krokvannet - Gukkesmåkkejavri-Langvannet - Garnvannet - Grensemerke bjørner innenfor B-området med følgende avgrensning; De delene av Sør-Varanger som ligger i B-området (avgrensingen i sør er Munkelvas krysning av riksgrensen til Finland - Munkelva nordøstover til E6 - E6 østover til Straumen bru - Langfjorden til Langvasseid - Båhjaslathi - Øyvannet - Peskvannet - Krokvannet - Gukkesmåkkejavri - Gamvannet - Grensemerke 208), de deler av Karasjok og Kautokeino som ligger i B-området og kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø, Berlevåg, Båtsfjord, Tana, Gamvik, Lebesby, Porsanger og Alta. Troms: 2 bjørner innenfor B-området i Troms fylke. Fellingsområdet omfatter kommunene Salangen, Gratangen, Lavangen, Bardu, Målselv, Storfjord, Kåfjord og Nordreisa. 2. Andre vilkår: A. Lisensfellingen omfatter også områder vernet etter naturvernloven der vernebestemmelsene åpner for dette eller der forvaltningsmyndigheten har gitt nødvendig dispensasjon. B. Fellingsperioden er 1. september til og med 15. oktober. C. Forsøk på felling kan bare skje i perioden fra 1 time før soloppgang til 2 timer før solnedgang. D. Lisensfelling av bjørn krever grunneiers tillatelse. E. Bruk av hund under lisensfellingen er tillatt, med unntak av løs, på drevet halsende hund. F. Binne med unge(r), samt hennes unger (uansett alder) er unntatt fra lisensfellingen.

23 G. Lisensfelling på bjørn etter dette vedtak kan ikke drives som åtejakt. Et åte defineres som animalsk eller vegetabilsk materiale eller annet som er utplassert eller på annen måte tilordnet med hensikt å lokke til seg vilt. H. Direktoratet for naturforvaltning kan til en hver tid stanse lisensfellingen eller endre fastsatt kvote dersom nye bestandsopplysninger eller opplysninger om irregulær avgang tilsier det. Direktoratet gjør oppmerksom på at all avgang av bjørn innenfor den enkelte region etter at vedtaket er fattet kan belastes aktuell lisenskvote. Bjørn felt ved lisensfelling belastes ikke kvote for betinget skadefelling i regionen. Direktoratet har i brev av 29. mai 2009 og 12. august 2009 gitt fylkesmennene betinget fellingstillatelse på bjørn som kan iverksettes etter gitte vilkår. Administrasjon og andre vilkår De som ønsker å delta på lisensfelling foretar en særskilt registrering i Jegerregisteret Lisensfelling kan bare utøves av registrert lisensjeger. For å kunne registrere seg som lisensjeger må en ha betalt jegeravgift for gjeldende jaktår. Alle som deltar i lisensfelling plikter å holde seg jevnlig oppdatert om gjenværende kvote. Lisensen skal medbringes under felling/fellingsforsøk. Under lisensfetling på bjørn skal jaktlag og/eller personer som jakter alene ha tilgang til godkjent ettersøkshund, jf. forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst 23. Det stilles ingen ytterligere krav til lisensjeger, utover de krav som følger av forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst (se Her står også krav om bl.a. våpen og ammunisjon. Felling eller forsøk på felling skal umiddelbart meldes til fylkesmannen og Statens naturoppsyn. Jeger skal fremvise felt dyr for Statens naturoppsyn for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking av biologisk materiale, og jeger skal kunne påvise fellingssted etter anmodning fra Statens naturoppsyn, politiet eller fylkesmannen. Vilt som er avlivet i medhold av naturmangfoldloven 18 tilfaller i utgangspunktet Viltfondet, jf lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) 48. Når det gjelder lisensfelling på bjørn, beholder jeger/jaktlag kjøttet og skinnet av felt bjørn. Viltfondet opprettholder sin eiendomsrett til prøver og deler av viltet, herunder kraniet, i samsvar med instruks for ivaretakelse av døde rovdyr som finnes på: http //nidaros nina no/overvaking/instrukser/fallviltinstruks.pdf Fylkesmannen administrerer lisensfellingen på bjørn og etablerer hensiktsmessige ordninger i forhold til oppdaterte resultater om felling og gjenstående kvoter. Fylkesmannen gir ytterligere informasjon knyttet til krav om rapportering fra jeger og informasjon om aktuelle vernebestemmelser. Fylkesmannen er ansvarlig for gjennomføring av evt. ettersøk av skadet bjørn. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen 3 uker, jf. forvaltningsloven 28 og 29. En eventuell klage skal fremsettes for direktoratet, jf forvaltningsloven 32.

24 Direktoratet for naturforvaltning Adresseliste: Alle fylkesmenn Alle rovviltnemnder Alle kommuner i Finnmark fylke Alle kommuner i Troms fylke Alle kommuner i Nordland fylke Alle kommuner i Nord-Trøndelag fylke Alle kommuner i Sør-Trøndelag fylke Alle kommuner i Møre og Romsdal fylke Alle kommuner i Hedmark fylke Miljøverndepartementet stboks 8013 Del) 30 lo Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Del) 0030 Oslo Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 OSLO Øst-Finnmark politidistrikt Rådhussvingen KIRKENES Vest-Finnmark politidistrikt Postboks HAMMERFEST Troms politidistrikt Postboks TROMSØ Helgeland politidistrikt Postboks MOSJØEN Nord-Trøndelag politidistrikt Statens hus 7734 STEINKJER Sør-Trøndelag politidistrikt 7005 TRONDHEIM Nordmøre og Romsdal politidistrikt Postboks KRISTIANSUND N Hedmark politidistrikt Postboks HAMAR Finnmarkseiendommen Postboks VADSØ Norske Reindriftsamers landsforbund Postboks TROMSØ Sametinget 9730 KARASJOK Norges bonde- og småbrukarlag Øvre Vollgt OSLO Norges Bondelag Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norsk Sau og Geit Postboks 2323 Solli 0201 OSLO Norges Naturvernforbund Grensen 9 B 0159 OSLO WWF - Norge Postboks 6784, St. Olavs plass 0130 OSLO Foreningen Våre Rovdyr Postboks ØS Kommunenes Sentralforbund Håkon VH gt OSLO Utmarkskommunenes Postboks 471, Sentrum 0105 OSLO sammenslutning v/ Adv.firmaet Hjort DA Norges Jeger- og Fiskerforbund Postboks NESBRU Den norske turistforening Youngstorget OSLO Norges Skogeierforbund Postboks 1438, Vika 0115 OSLO Norskog Postboks 123, Lilleaker 0216 OSLO Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Postboks STEINKJER

25 Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamånni Saksbehandler Telefon Vår dato Gøril Einarsen Deres dato Vår ref. Arkivkode Deres ref. Adresseliste ' &53LPAbag 600 Oversendelse av protokoll fra møte i Rovviltnemnda region 8, den På vegne av Rovviltnemnda oversender Fylkesmannen i Troms, som sekretariat, protokoll fra møte i Rovviltnemnda i region 8, den Cathrine Henaug fylkesmiljøvernsjef Gø Carsen rådgiver Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling postmottak@fmtr.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Miljøvernavdelingen

26 Side 2 av 2 Kommunene i Troms Statens Naturoppsyn, Hjalmar Johansens gt 14, 9007 Tromsø Reindriftsforvaltningen Troms, Postboks 1183, 9326 Bardufoss NRL, postboks 508, sentrum, 9255 Tromsø Troms Reindriftssamers fylkeslag, v/ Kristine Eira, 9357 Tennevoll Troms Sau og Geit, v/karl Idar Berg, 9146 Olderdalen Troms Bondelag, boks 3021, 9498 Harstad Troms Bonde- og Småbrukarlag v/tor Odin Kjosvatn, 9050 Storsteinnes Naturvernforbundet i Troms, Postboks 924, 9251 Tromsø Norges Miljøvernforbund- Region Nord, Postboks 446, 9255 Tromsø NJFF Troms, 9470 Gratangen Fylkesmannen i Troms, landbruksavdelingen, her Kommunene i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark, Statens hus, 9815 Vadsø Statens Naturoppsyn, boks 261, 9711 Lakselv Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark, Åvzziluodda, 9520 Kautokeino Reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark, Postboks 174, 9735 Karasjok Varanger reinsamelag v/jan Iver Smuk, boks 59, 9820 Varangerbotn Polmak flyttsamelag v/stig Rune Smuk, 9845 Tana Karasjok flyttsamelag, Boks 64, 9730 Karasjok Kautokeino flyttsamelag v/nils Mathis M. Sara, boks 334, 9521 Kautokeino Finnmark Sau og geit v/roy Mikkola, 9930 Neiden Finnmark Bondelag v/ Fred Johnsen, Postboks 1091, 9503 Alta Finnmark Bonde- og småbrukerlag v/arne Johanson, Mathisdalen, 9518 Alta Naturvernforbundet i Finnmark vi Vigdis Siri, Bergeby, 9840 Varangerbotn NJFF Finnmark, boks 26, 9915 Kirkenes Rovviltnemndas medlemmer og varamedlemmer, dokumentet legges utpå sharepoint