Tar temperaturen på fortiden
|
|
- Gunvor Ødegaard
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 18 Forskningsprogram om klima og klimaendringer Tar temperaturen på fortiden Ved å granske fossiler, isbreer, dryppsteiner og gamle gårdsdagbøker har forskere i prosjektet NORPAST kartlagt fortidens klima i Norge. Funnene viser brå klimaskifter mot slutten av siste istid, og mer stabilt klima i tiden etterpå. Framskritt i å tallfeste fortidens klima hjelper klimaforskerne med å beregne framtidens, forklarer NORPAST-forskerne i denne artikkelen. Nå vil de gå løs på en fortsatt uløst gåte: Var det varmere i Middelalderen enn i dag? Eiliv Larsen, Morten Hald og John Birks, NORPAST Klimaet endrer seg hele tiden på naturlig vis. Ved å studere fortidens klima (paleoklima), gjennom bruk av ulike geologiske og biologiske metoder og historiske kilder, får en kunnskap om klimavariasjoner som går lenger tilbake enn målingene med termometer og andre instrumenter i nyere tid. Det er fortsatt mange uløste spørsmål når det gjelder naturlig klima. For å møte disse ble det nasjonale forskningsprosjektet NORPAST startet i 1999, finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet samlet geologer, biologer og meteorologer, og tok mål av seg til å bygge broer mellom de ulike fag i en felles innsats for å øke kunnskapen om naturlige klimavariasjoner i Norge med tilhørende havområder. Målene vi satte oss var svært ambisiøse, ikke minst fordi paleoklimaforskningen i stor grad var kvalitativt orientert da vi startet prosjektet. Med kvalitativ mener vi beskrivelser av fortidens klima med termer som for eksempel relativt varmt eller relativt kjølig. En forutsetning for å bidra til en mer grunnleggende forståelse av naturlig klimavariabilitet var at vi tok i bruk, videreutviklet og nyutviklet metoder som kunne sette oss i stand til å kvantifisere fortidens klima å tallfeste for eksempel nedbørmengde og luft- eller havtemperaturer. Den tverrfaglige innsatsen har gitt resultater, som blant annet synes i mer enn 200 artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. I denne artikkelen presenterer vi metodene som vi har utviklet og brukt til å tallfeste fortidens klima, og noen av prosjektets hovedfunn. Bedre verktøy For å tallfeste fortidens klima, bruker vi klimaindikatorer som blant annet fossiler av pollen (blomsterstøv) eller skall fra små dyr og planter (alger, insekter, foraminiferer etc.). Statistiske data om disse fossilene blir sammenliknet med det vi vet om levestedene til tilsvarende plante- og dyresamfunn i dag. Et viktig redskap for paleoklima-forskerne er KlimaProg-Forskningsprogram om klima og klimaendringer ( ) dekker naturvitenskapelig forskning som sikter på å øke forståelsen av klimasystemet og klimaendringer. Programmet hører inn under Norges forskningsråd og finansierer blant annet de store, koordinerte forsknings prosjektene AerOzClim, NOClim, NORPAST og RegClim. KlimaProg har sin egen redaksjon for å informere om forskningen i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning, og har egne sider i hvert nummer av tidsskriftet Cicerone.
2 KlimaProg 19 Figur 1. Kvantitative rekonstruksjoner av temperaturer for Norge med havområder for (a) yngre dryas ( år før nåtid) og (b) tidlig holosen ( år før nåtid). peraturforskjellen mellom periodene er vist i (c). Etter Birks, H. i Birks, J. og Larsen, E. (2001). matematiske formler som viser sammenhengen mellom klima og utbredelsen av dagens plante- og dyresamfunn. Disse såkalte overføringsfunksjonene benyttes på de fossile dataene, og setter oss i stand til å tallfeste fortidens klima. Slik kan vi få kvantitative klimadata som for eksempel lufttemperatur i juli, gjennomsnittlig sommertemperatur i overflaten i havet, årlig nedbør og CO 2 -konsentrasjoner. I NORPAST-prosjektet er det nedlagt et stort arbeid i å forbedre overføringsfunksjonene basert på fossildata fra pollen, marine diatomeer (alger som lever i overflatevannmassene i havet), bunnlevende foraminiferer (små encellede dyr) og chironomider (insekt). Som det fremgår av tabellen kan julitemperaturen i Skandinavia rekonstrueres med ±1 O C nøyaktighet basert på pollenog chirinomide- overføringsfunksjoner. Fra norske havområder kan bunntemperatur og saltholdighet bestemmes med en nøyaktighet på henholdsvis ±1,05 O C og ±0,17 promille. Fra overføringsfunksjoner for diatoméer kan vi rekonstruere temperaturen ved havoverflaten for sommer og vinter med hhv. ±0,8 o C og ±1 o C nøyaktighet. I tillegg til overføringsfunksjoner har det også vært arbeidet med å beregne lufttemperatur basert på målinger av organisk innhold i sedimenter fra innsjøer og fra oksygenisotop-målinger på dryppstein i kalkgrotter, og havtemperaturer fra oksygenisotop-målinger målt på fossile kalkskall av foramini ferer. Sist, men ikke minst er det nedlagt et betydelig arbeid i å rekonstruere vinternedbør på grunnlag av brevariasjoner. Dette kan gjøres i områder der en kjenner sommertemperatur basert på overføringsfunksjoner av fossilt materiale. Fra istids- til mellomistidsklima Under siste istids høydepunkt, for mer enn år siden, var hele Skandinavia dekket av innlandsis. I sør Figur 2. Sammenligning av rekonstruksjoner av gjennomsnittlig julitemperatur basert på forskjellige fossilgrupper for perioden sen-glasial til tidlig holosen på Kråkenes i Vest-Norge. Etter Birks og Ammann (2000). nådde breen til Nord-Tyskland, den gikk øst over inn i Øst-Europa, og Nordvest-Russland. Den skandinaviske innlandsisen fløt også sammen med innlandsis over Barentshavet i nord og Storbritannia i sørvest. En liten flik ytterst på Andøya i Nord-Norge var isfri under siste istids maksimum (Vorren m.fl., 1988). Om det også var fjelltopper som stakk opp av isdekket, såkalte nunataker, har lenge vært diskutert. Resultatene fra NORPAST er ikke entydige, men mye tyder på at det var nunataker, noe som støttes av resultater fra bremodellering
3 20 KlimaProg (Winguth m.fl., 2003). Samtidig som det var store isdekker over land og kontinetalsokkelen, var det isfritt hav om sommeren helt nord til Svalbard. Mot slutten av siste istid, for ca år siden, hadde iskanten i Vest- Norge og Nord-Norge nådd de indre fjordstrøk. På Østlandet lå den innerst i Oslofjorden. En kraftig klimaforverring, i den såkalte yngre dryas-perioden, førte til at breen enten rykket frem eller ble liggende omtrent i samme posisjon i flere hundre år. En ganske betydelig innsats er gjort innen NORPAST for å forstå klimavariasjonene i slutten av siste istid og overgangen til vår nåværende mellomistid, holosen. Det følgende gir noen resultater fra dette. I yngre dryas var både luft- og havtemperaturer betydelig lavere enn i dag. Gjennomsnittlig julitemperatur i Sør- Norge var 8-9ºC (Figur 1a). Noe lavere temperaturer (5-7ºC) på Kråkenes ytterst i Nordfjord var betinget av en lokal bre i området (Figur 3). Helt nord i Finnmark var tilsvarende temperatur omtrent 6ºC. Havtemperaturer utenfor kysten av Sør- Norge var 7-8ºC med et kraftig fall i temperaturen nord for Lofoten til <5ºC. Ved slutten av yngre dryas, ved overgangen inn til dagens mellomistid, skjedde det en rask oppvarming. Tidlig i holosen, var lufttemperaturen i juli ca. 13ºC helt sør i Norge (Figur 1b). På Kråkenes var den ca. 11ºC, og i Finnmark ca. 10ºC. Den siste er den samme som dagens temperatur, mens temperaturene i Sør-Norge var ca. 2ºC lavere enn i dag. Sammenlignbare havtemperaturer ble nådd i tidlig holosen i Norskehavet. Der er det en 2-3ºC temperaturgradient fra sør til nord, det vil si en mye mindre gradient enn i Yngre Dryas. Temperaturøkningen fra yngre dryas til tidlig holosen er overraskende lik i alle undersøkte områder både på land og i havet, omkring 4ºC (Figur 1c). Men hvor hurtig gikk egentlig forandringene som er beskrevet over? Svaret vil variere både regionalt og også avhenge av hvilken undersøkelsesmetode som er benyttet. Det siste går frem av eksempelet fra Kråkenes (Figur 2) hvor rekonstruerte julitemperaturer for perioden ca år før nåtid er gjenskapt ved å benytte overføringsfunksjoner basert på forskjellige fossilgrupper (Birks og Ammann, 2000). Selv om disse forskjellene skaper en viss usikkerhet, kan en likevel si at avkjølingen ved innledningen av yngre dryas skjedde med en hastighet på ca. 0,7ºC pr. 25 år. Oppvarmingen ved slutten av yngre dryas, ca år senere, hadde en hastighet på 0,2-0,3ºC pr. 25 år. På denne lokaliteten førte avkjølingen og øket oppsamling av snø om vintrene ved innledningen til yngre dryas til at det ble dannet en liten bre (Figur 3). Denne smeltet raskt bort ved slutten av yngre dryas da klimaet forbedret seg. Tilsvarende førte klimaforbedringen ved overgangen fra yngre dryas til holosen til at den store innlandsisen etter hvert mistet grepet om landet vårt. Etter istiden Etter at innlandisen forsvant fra Skandinavia for omkring år siden, ble klimaet mer stabilt enn det var under avsmeltningsperioden. En årsak til dette Figur 3. Sammenheng mellom brevariasjoner og variasjoner i sommertemperatur og akkumulasjon av snø på en lokal bre på Kråkenes i Vest- Norge gjennom yngre dryas. Etter Larsen og Nesje (2002). er trolig at smeltevannstilførselen til havet avtok i betydelig grad, og dermed ble denne viktige faktoren for raske naturlige klimaendringer redusert. Men selv om vi kan beskrive klimaet de siste år som forholdsvis stabilt, så har man observert endringer, både langsomme over mer enn 1000 år og mer kortvarige over noen hundre år eller mindre. I figur 4 har vi sammenliknet flere rekonstruerte temperaturkurver for de siste år. Kurvene (Figur 4B, D og E) viser en gradvis nedkjøling i størrelsesorden 2-4 o C i løpet av de siste 8000 år. Dette gjelder overflate- og bunntemperaturer i havet (Vøringplatået utenfor midt Norge og Malangsfjorden i Troms) (Figur 4B og D) og juli-temperaturkurven fra Bjørnfjell i Nordland (Figur 4E). Flere har foreslått at denne langsomme nedkjølingen skyldtes redusert solinnstråling på den nordlige halvkule slik kurven i figur 4F viser. Alle slike kurver viser imidlertid ikke denne nedkjølingstrenden, den kan for eksempel ikke spores i temperaturer basert på isotopmålinger av dryppstein i kalkhuler (Figur 4C). Årsaken til dette er ikke forstått, men det illustrerer hvor viktig det er fortsatt å arbeide med å forbedre metodene som brukes til å rekonstruere fortidens klima. I tillegg til denne langsomme nedkjølingen, observeres mer kortvarige nedkjølinger og oppvarminger. Hva disse skyldes og nøyaktig når de inntraff, er spørsmål som ikke er løst. De raske endringene i den eldste del av kurvene, dvs. eldre enn år, kan skyldes samspillet mellom varmt Atlanterhavsvann og kaldt smeltevann fra de siste restene av den store innlandsisen fra siste istid. Andre mulige årsaker til både disse og endringene senere kan være variasjoner i solaktivitet, vulkanutbrudd eller i Golfstrømmen (varmt Altanterhavsvann). Sistnevnte kan for eksempel forårsakes av variasjoner i de regelmessige klimasvingningene kjent som Den nordatlantiske oscillasjon (NAO, se Cicerone s.28). Som vist i figur 4A har også vinternedbøren variert svært mye etter siste istid, spesielt i den eldre delen av perioden. Disse variasjonene i temperatur og nedbør har gitt store variasjoner i breenes størrelse etter siste istid (Figur 5). Flere ganger har de vært helt borte, for så og dannes igjen og til tider har de hatt større utbredelse enn i dag. Gjennombrudd for siste 300 år Forskere i NORPAST har hatt et gjennombrudd når det gjelder å rekonstruere klima for de siste år. Data fra
4 KlimaProg 21 Tabell 1. Oversikt over presisjon (± 1 standardavvik) i rekonstruksjon av klimaparametre gjennom bruk av overføringsfunksjoner for forskjellige klimaindikatorer (fossiler) (fra Birks, J. i Birks, J. og Larsen, E. 2001). Sommer Juli Vinter Årlig Juli Juli Havoverflate, T vann, T overflate, Ppmv Bunn- Hav- CO 2 Klimaindikator N nedbør Salinitet ºC (mm) (ºC) (ºC) ( ) T (ºC) Pollen 304 1, Chironomider 157 1, Marine diatomeer ,8-1,0 - - Poretetthet ,9 - Bentiske foraminiferer 260-1, ,17 N = antall moderne prøver Databaser om fortidens klima NORPAST-prosjektet har gitt en stor mengde data om fortidens klima. For å ta vare på dataene og gjøre dem tilgjengelige for forskere har vi opprettet to databaser, en klimadatabase og en bredatabase. Mer informa sjon om databasene og tilgang til dem finnes på: cicerone/03/4/norpast.htm havbunnsedimenter, innsjøsedimenter, isbreer og dagbøker med innhøstingsdata fra gårder, alle med nær årlig tidsoppløsning, har blitt benyttet til å gjenskape temperatur, vind og fordeling av høytrykk og lavtrykk tilbake til 1700-tallet. I 1860-årene ble det i Norge etablert et landsomfattende nett av pålitelige, meteorologiske observasjoner, slik at de siste 140 år utgjør en perioden med både instrumentelle data og paleoklimarekonstruksjoner. For denne perioden kan man direkte sammenlikne for eks- empel rekonstruerte temperaturer eller nedbør med det som er observert instrumentelt. En slik sammenlikning er viktig for å teste hvor gode rekonstruksjonene av fortidens klima er. Havbunnsdataene (isotoper målt på bentiske foraminiferer fra Malangsfjorden) og gårdsdagbøker (Vestlandet, Trøndelag og sentrale Østlandet) har gitt paleo-temperaturkurver som viser en meget god overensstemmelse med instrumentelle temperaturserier. Klimaserien fra Malangen med sammen- likninger til instrumentelle klimaserier er gjengitt i figur 6. Videre viser disse studiene temperaturvariasjonene fra tiden da termometeret ennå var upålitelig, blant annet ved slutten av Den lille istid. Da var luft- og havtemperaturer generelt omkring 2 o C kaldere enn i dag. Et interessant trekk ved Den lille istid er at perioden med den største breveksten på Vestlandet ikke faller sammen med perioden med de laveste sommertemperaturene. I årene 1710 til 1735 rykket Nigardsbreen fram 2800 Figur 4. Eksempler på rekonstruksjoner av nedbør (A), temperatur (B-E) og solinnstråling (F) de siste 12,000 år. A: Nesje m.fl. (2001), B: Birks, J., Koç, N. (2002), C: Lauritzen, S.-E., Lundberg, J., (1999), D: Mikalsen G., Hald, M (upublisert), E: Birks, H.H., Birks, J. (2001) og F: Berger, A., Loutre, M.F. (1991).
5 22 KlimaProg meter, et gjennomsnitt på hele 112 meter i året. Dette ser ut til å være forårsaket av høy vinternedbør snarere enn lave sommertemperaturer (Nesje og Dahl, 2003). Modellering basert på instrumentelle trykkdata og rekonstruert sommertemperatur, viser at en tilsvarende sterk økning ikke har funnet sted innenfor modellperioden, Massebalansen gjennom de siste 40 år for Ålfotbreen på Nordvestlandet viser en meget god korrelasjon med NAOindeksen, høy NAO korrelerer med høy vinterbalanse og positiv nettobalanse (Figur 7). Alle disse resultatene viser at paleoklima-metodikk er egnet for å studere vår nære fortid. Tidsoppløsningen i dataene gjør dem egnet for klimamodellering, der lengre tidsserier enn det vi får fra instrumentelle data er nødvendig. Veien videre Et nytt nasjonalt forskningsprosjekt, NORPAST-2, ble startet i 2003 og vil gå i fire år fremover. Prosjektet er en videreføring av NORPAST ( ), og vi gjør en ytterligere fokusering av Figur 5. Variasjon til noen breer i Sør-Norge etter siste istid. Etter Nesje m.fl. (upublisert). Foto: NOAA forskningen omkring fortidens klimautvikling. I NORPAST-2 vil vi samle inn kvantitative data (temperatur, nedbør, saltholdighet i havet, sjøis etc.) fra siste istids avsmeltning og fra den varme isfrie perioden de siste år. Vi vil særlig satse på å rekonstruere klimaet de siste 1000 år. Her er det enda mange uløste spørsmål som: Hva var årsaken til Den lille istid? Eller: Var det varmere i Middelalderen enn det er i dag? Er det mulig å skille mellom naturlige og menneskeskapte klimaendringer? I tilknytning til disse problemstillingene vil vi fortsette arbeidet med å forbedre metodene for å redusere usikkerhetene i rekonstruksjonene. Et av formålene med klimadataene som bli samlet inn i dette prosjektet er at de skal kunne benyttes for å modellere klimaet, særlig med tanke på fremtidens klima. Forskerne i NORPAST-2 skal ikke selv gjøre klimamodellering, men de data som produseres i prosjektet skal være anvendelige for klimamodellering. Noen vil spørre hva vitsen er med å kjenne til fortidens klima? Vårt svar er at vi må forstå fortiden for å kunne si noe om fremtidens klima. Instrumentelle målinger viser at vi har hatt en global oppvarming over de siste 100 år. Fremtidsmodellering av klimaet sier at denne oppvarmingen vil fortsette, men hvor stor oppvarmingen blir er usikkert og denne usikkerheten er størst når det gjelder de nordområdene, inkludert Norge og Arktis. Forskningen om fortidens klima gir nødvendig kunnskap om naturlige klimaendringer, om hvor fort endringer kan skje og om stabiliteten til klimaet. Med andre ord den gir oss en forståelse av klimasystemet som er helt nødvendig for å kunne forutse hva som vil skje med klimaet i fremtiden. Et aktuelt spørsmål er om fremtidig oppvarming vil foregå gradvis eller om vi har noen klimaoverraskelser i vente. Uansett svaret, så er forskningsbaserte, sikre prognoser om fremtidens klima avhengig av kunnskap om fortidens naturlige klimaendringer. Referanser Berger, A., Loutre, M.F., Insolation values for the climate of the last 10 million years. Quaternary Sciences Reviews 10, Birks, H.H Synthesis of the lateglacial time slice: 14,000-11,500 cal. yr. BP. I Birks, J., Larsen, E. (Red.). Third Report NORPAST - Past Climates of the Norwegian Region. Norges forskningsråd. Birks, H.H., Ammann, B Two
6 KlimaProg 23 terrestrial records of rapid climatic change during the glacial - Holocene transition (14,000-9,000 calendar years B.P.) from Europe. Proceedings of the National Academy of Sciences 97, Birks, H.H., Birks, J Synthesis of the Holocene time slice: 0-11,500 cal. yr. BP. I Birks, J., Larsen, E. (Red.). Third Report NORPAST - Past Climates of the Norwegian Region. Norges forskningsråd Birks, J Transfer functions. I Birks, J., Larsen, E. (Red.). Third Report NORPAST - Past Climates of the Norwegian Region. Norges forskningsråd. Birks, J., Koç, N., A highresolution diatom record of late- Quaternary sea-surface temperatures and oceanographic conditions from the eastern Norwegian Sea. Boreas 31, Hald, M., m.fl Fjordavsetninger som klimaarkiv. Cicerone 5, Larsen, E., Nesje A Isbreene gir ulik klimainformasjon. Cicerone 11/6, Figur 6. Sammenligning mellom lufttemperatur over Tromsø, havtemperaturer i vestlige Barentshavet, Den nord atlantisk oscillasjonsindeks (NAO) og temperaturer ved bunnen av Malangsfjorden gjenskapt på basis av oksygenisotopmålinger (δ 18 O) hos bentiske foraminiferer. Etter Hald m.fl. (2001). Lauritzen, S.-E., Lundberg, J., Calibration of the speleothem delta function: an absolute temperature record for the Holocene in northern Norway. The Holocene, 9, Nesje, A., Dahl, S.O The Little Ice Age - only temperature? The Holocene 13, Nesje, A., m.fl Is the North Atlantic Oscillation reflected in Scandinavian glacier mass balance records? Journal of Quaternary Science 15, Nesje, A., m.fl Holocene glacier fluctuation of Flatebreen and winter-precipitation changes in the Jostedalsbreen region, western Norway, based on glaciolacustrine sediment records. The Holocene 11, Vorren, T., m.fl The last deglaciation (20,000 to 10,000 B.P.) on Andøya, northern Norway. Boreas 17, Winguth, C., m.fl. 2003: Thickness Evolution of the Scandinavian Ice Sheet in Western Norway From the Last Glacial Maximum to the Lateglacial: A Model Study. Abstract. American Geophysical Union (AGU) Fall Meeting, in press. Figur 7. Massebalansen om vinteren på Ålfotbreen sammenliknet med netto massebalanse for hele året og NAO-indeksen. Fra Nesje m.fl. (2000). Eiliv Larsen er kvartærgeolog. Han er seniorforsker ved Norges geologiske undersøkelse og professor II ved Geologisk institutt, Universitetet i Bergen. Eiliv Larsen ledet fase 1 av paleoklimaprosjektet NORPAST ( ). Morten Hald er maringeolog. Han er professor ved Institutt for geologi, Universitetet i Tromsø. Morten Hald leder fase 2 av NORPAST ( ). John Birks er kvantitativ paleoøkolog. Han er professor ved Botanisk institutt, Universitetet i Bergen, professor II ved Environmental Change Research Centre, University College London og knyttet til Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen.
Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene
Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene Nalan Koç Norwegian Polar Institute Globalt midlet overflatetemperatur (IPCC, 2001) Utledet overflate-temperatur for nordlige halvkule
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerNytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
DetaljerKlima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
DetaljerKlimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene
Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Kjell Arne Mork og Johan Blindheim Deler av Norskehavet (Værskipsstasjon "M") er på litt over 100 Watt/m2 i gjennomsnitt gjennom året. Likevel er
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerGrotteavsetninger forteller klima-og faunahistorie
Grotteavsetninger forteller klima-og faunahistorie Foto: M. Blanco Stein-Erik Lauritzen Geovitenskap Universitetet i Bergen Studier av paleomiljøog evolusjon krever passende arkiv Regionalt eller lokalt
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerNansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen
Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs
Detaljerdet ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim
Klima i endring - Kva betydning kan det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Universitetet it t t I Bergen Rekonstruert temperatur Global temperatur, Loehle&McCulloch (2008) 0.525 0.399
DetaljerPetermanns flytende isshelf brekker opp
Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no
DetaljerKonsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel
Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre
DetaljerEndringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader
Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer
DetaljerLangsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater
WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?
DetaljerHvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter
DetaljerJeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.
Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til
DetaljerEr klimakrisen avlyst??
Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt
DetaljerHavets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerKlimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerVariabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon
WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge
DetaljerRegionale vannstandsendringer
Regionale vannstandsendringer Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje
Detaljerspekulasjoner om fremtidige
Representantskapsmøte, Fiskebåt, Ålesund, 30.01.08 Klimaendring ng og norske fiskerier: r spekulasjoner om fremtidige endringer Ole Arve Misund Hvor var torsken under forrige istid resultater fra økologisk
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerUndervisning tilknyttet det internasjonale polaråret (IPY): Eksempler fra prosjektet Thermal state of Permafrost Norway
Undervisning tilknyttet det internasjonale polaråret (IPY): Eksempler fra prosjektet Thermal state of Permafrost Norway Ivar Berthling Geografisk institutt IPY Det internasjonale polaråret åpner 1.mars
DetaljerVær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
DetaljerGran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap
Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen
DetaljerKlimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no
Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier
DetaljerEkstremene nedjusteres
20 Forskningsprogram om klima og klimaendringer http://program.forskningsradet.no/klimaprog/ Kombinasjon av to scenarier for 2030-2050: Ekstremene nedjusteres Forskningsprosjektet RegClim har beregnet
DetaljerGEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLandbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
DetaljerKlimaforandringer gennem jordens historie hvad er et normalt klima?
Klimaforandringer gennem jordens historie hvad er et normalt klima? Centre for Past Climate Studies Institut for Geoscience, Aarhus Universitet Global atmosphere temperature, 1880-2011 CO 2 i atmosfæren
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerLørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO
og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger
DetaljerKlima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen
Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet
DetaljerEt klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren
27 V E D L E G G Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren Jan Erik Haugen og Jens Debenard Det Norske Meteorologiske Institutt, DNMI. Bakgrunn DNMI deltar og har prosjektlederansvaret
DetaljerHva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?
Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste
DetaljerMeteorologisk institutt
1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen
DetaljerHva står vi overfor?
Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
DetaljerKlimaendringar i fortid, notid og framtid - årsaker og effektar
Klimaendringar i fortid, notid og framtid - årsaker og effektar Atle Nesje Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen Uni Research Klima Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen (atle.nesje@uib.no)
DetaljerFysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur
Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:
DetaljerEt gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt. interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet
Et tynt sandlag og en vulkansk Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet og den geologiske utviklingen
DetaljerVærvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?
Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? John Smits, meteorologisk institutt john.smits@met.no Klima og transport, 6. mars 2008 Først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerTemperaturen de siste 10.000 år
Temperaturen de siste 10.000 år Denne perioden er en del av det som vi betegner som en varm mellomistid, eller interglasial periode. Mellomistidene varer som regel i 10-12.000 år, men overgangen fra og
DetaljerClimate of Norway and the Arctic in the 21 st Century
Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Nasjonalt koordinart klimamodellering og scenarieprosjekt finansiert av NORKLIMA-programmet Oppstart februar 2007, 4 års varighet Fortsettelse av,
DetaljerKlimavariasjoner og -endring
Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold
DetaljerKlima i Norge 2100. Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015 NCCS report no. 2/2015
M-406 2015 Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015 NCCS report no. 2/2015 Foto: Anne Olsen-Ryum, www.hasvikfoto.no Redaktører I. Hanssen-Bauer, E.J. Førland, I. Haddeland,
DetaljerREPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE
REPORTASJEN KLIMA Havnivå krype FOTO: ARNFINN LIE 20 TEKNISK UKEBLAD 1813 et kan nedover Global havnivåstigning blir ikke rettferdig fordelt. De neste hundre årene kan havet synke i Tromsø, Trondheim og
DetaljerØstlandet og Vestlandet på 1600-, 1700- og 1900-tallet. Klimatologiske likheter og forskjeller.
Masteroppgave, Institutt for geofag Østlandet og Vestlandet på 1600-, 1700- og 1900-tallet. Klimatologiske likheter og forskjeller. Kari Lise Grønnæss Østlandet og Vestlandet på 1600-, 1700- og 1900-tallet.
DetaljerTidspunkt for våroppblomstring
Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen
DetaljerØkosystemet i Barentshavet
1 Økosystemet i Barentshavet 1.1 Havklima Barentshavet er et sokkelhav på omtrent 1.4 millioner km 2 hvor størstedelen er grunnere enn 300 m og det midlere dypet er 230 m (Figur 1.1). Bunntopografien har
DetaljerKlima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)
Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Matthias Mohr Seksjon for klimaforskning Meteorologisk institutt Klima i Norge i 200 år 1.Norges klima i dag 2.Klima i de 100 forrige år 3.Klima i de neste 100
DetaljerNorsk Polarforskning en kort kommentar
Norsk Polarforskning 2009 12 - en kort kommentar Anders Elverhøi Universitetet i Oslo Norsk Polarforskning 2009-12 Prisverdig at man har tatt en helt ny tilnærming og ikke bare reviderte gamle planer Forståelse
DetaljerGuro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1
Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Klimasystemet Bergen - skred november 2005 Skredet i Hatlestad
DetaljerAktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren 2014. Svein Olaf Dahl
Aktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren 2014 Svein Olaf Dahl Geographical extent of NW European ice sheets during the last glacial maximum (LGM), about 20 ka BP (Svendsen et al., 2004). Jostedalen
DetaljerKlimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande
Klimatilpasning Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012 Tore Kvande Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima: Middeltemperatur under +10 C i årets varmeste mnd. Kontinentalt
DetaljerArktiske værfenomener
Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og betydning for arbeidsmiljøet Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 23-24 april 2014 Innhold Litt om Meteorologisk
DetaljerModellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond
Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Tittel: Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Prosjekt: 12/146 Forfattere: Jon Aars
DetaljerSea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100
Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100 Matthew J. R. Simpson, J. Even Ø. Nilsen, Oda R. Ravndal, Kristian Breili, Hilde Sande, Halfdan P. Kierulf, Holger Steffen,
DetaljerFORSKNINGSRESULTATER. Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik
FORSKNINGSRESULTATER Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik Modeled balance velocities from Jonathan Bamber, Uni. Cambridge
DetaljerBiomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet
Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerHva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
DetaljerProsjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013
MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER
DetaljerKlimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?
Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Oppsummering siste rapport fra IPCC Hvilke endringer ventes globalt? Hvilke endringer ventes i Norge? og småkraftverk
DetaljerTidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet
Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)
DetaljerKlimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag
Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag g Svein Sundby Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Ålesund, 30. januar 2008 * Havklimautviklingen gjennom det 20.
DetaljerHelgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet
Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerKan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?
Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese
DetaljerACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt
ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerIce ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU
Ice ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU Petromaks programseminar StatoilHydro, Rotvoll 29.04.2009 Hva vi gjør: Modellerer isostatisk
DetaljerPopulærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM
Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM På vegne av EarthClim, Helge Drange (helge.drange@gfi.uib.no) EarthClim Integrated
DetaljerHva vet geologene om fortidens klima?
Illustrasjon: Neethis / celestiamotherlode.net Helga Engs hus, Universitetet i Oslo 17. oktober, kl. 11.00 Viktig og populær forskningsformidling Forskningsformidling har blitt et stadig viktigere og mer
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for
DetaljerMeteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008
Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig
DetaljerIstider i fortid og framtid
Istider i fortid og framtid Eiliv Larsen Ingress: Istidene har kommet og gått med stor regelmessighet. Selv om utviklingen i hver istid til en stor grad er unik, er det mange gjentakelser styrt av naturlig
DetaljerDen største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere)
Hva er Polaråret? Kristen Ulstein, Forskningsrådet Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere) Gjennomføres for 4.gang tidligere Polarår har satt varige
DetaljerKlimaformidling med kajakk
Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den
DetaljerKlimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
DetaljerKlimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet
Klimasystemet og klimaendringer Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Noen karakteristika om klimasystemforskningen I NORKLIMA Den er i stor grad grunnforskningsrettet Grunnleggende for
DetaljerICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011
ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Innhold Hovedmål for prosjektet Eksempler på prosesser som studeres F u es Motivasjon og hovedmål for prosjektet Vi klarer ikke forklare og simulere observerte
DetaljerÅ modellere fremtidens klima
Å modellere fremtidens klima Maria Sand, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Illustrasjon: climate-dynamics.org 14 størrelsesordener som må modelleres 10 11 s Sub-grid-prosesser Værvarslingsmodell
DetaljerKunnskapen om klima. Forklart gjennom vær- og klimamodeller
Kunnskapen om klima Forklart gjennom vær- og klimamodeller @RasmusBenestad 1. Er det en påviselig endring i klimaparameterne er et resultat av menneskelig aktivitet? 2. Er det endring av klima primært
DetaljerOseanografi og klima i Barentshavet
Oseanografi og klima i Barentshavet Harald Loeng og Randi Ingvaldsen Barentshavet er et grunt og svært produktivt havområde med store naturlige variasjoner i temperatur og isdekke. Her møter kaldt, arktisk
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerDEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)
DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon
DetaljerVåroppblomstring av planteplankton i Barentshavet
Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerSot og klimaendringer i Arktis
Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017
DetaljerFramsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.
Rolle Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Framsenteret Er
DetaljerStrømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY
Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland
Detaljer