Prosjektet. ADMINISTRASJON AV BANKER I KRISE 12. februar 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektet. ADMINISTRASJON AV BANKER I KRISE 12. februar 2007"

Transkript

1 Prosjektet ADMINISTRASJON AV BANKER I KRISE 12. februar 2007

2 2 A DMINISTRASJON AV BANKER I KRISE Innhold 1. Innledning Mandat Drøfting av mandatet Arbeidsform Sammendrag Lovmessig rammeverk Banksikringslovens bestemmelser Kredittilsynets rolle Norges Banks rolle Finansdepartementets rolle Banksikringsfondets rolle Forholdet til EØS-regelverket, spesielt statsstøttereglene Forholdet til innskytergarantidirektivet Forholdet til statsstøttereglene Noen varsomhetsprinsipper Identifikasjon av bank i krise Bankens rolle Bankens oppdagelse av problemer Banksikringsloven kap. 3. Betalings- og soliditetssvikt Banksikringsloven kap. 4. Offentlig administrasjon Henvendelse til sikringsfondet Kredittilsynets rolle Tilsyn med banker Utveksling av informasjon med Sikringsfondet Tilsynets rolle i å stadfeste om banker er i krise jf. bsl kap 3 og Banksikringsfondets rolle Banker der krise kan oppstå, sikringsfondets mulighet for overvåkning Markedets og andre aktørers rolle NICS Operatørkontor Forholdet til oppgjørsbank Andre kreditorer Støttetiltak etter banksikringsloven Betingelser som må være oppfylt for støtte Aktuelle støttetiltak Prinsipielle betraktninger om det skal ytes støtte Vilkår for støtte Aktuelle problemstillinger som sikringsfondet står overfor når en bank er i krise Offentlig administrasjon rammeverk Beskrivelse av administrasjonsinstituttet Finansdepartementets rolle Kredittilsynets rolle Administrasjonsstyrets og revisors oppgaver Sikringsfondets rolle Norion bank erfaringer Forholdet til forvaltningsloven Sikringsfondets økonomiske begrensninger

3 A DMINISTRASJON AV BANKER I KRISE 3 6. Håndtering av transaksjoner etter at en bank er satt under offentlig administrasjon Skjæringstidspunktet Bankuttak og -innskudd fysisk stenging Betalingsformidling Generelt om masseavregningen Manglende dekning for avregning og reversering Bax-transaksjoner (BankAxept) Full sperre Bruk av betalingskort i utlandet Forholdet til oppgjørsbank Norion Bank Forhold til kunden i en bank under offentlig administrasjon Informasjon om offentlig administrasjon Forholdet til personkundene Utbetaling til innskytere Håndtering av låntakere i personmarkedet Forslag til håndtering av personkunder Næringslivsengasjementer Garantier og kreditter Problemengasjementer Utbetaling av dividende Forfølging av ansvarlige Løsningsbeskrivelse EDB (EDB Business Partner) Spørsmål og problemstillinger av generell karakter (Vedlegg 3A) Overordnet beskrivelse Aktiviteter rundt skjæringstidspunktet Behandling av transaksjoner etter skjæringstidspunktet 'Frys' av data i bankens kunde/reskontrosystemer Ajourføring av innskuddskonti Utbetaling innskuddsgaranti Behandling av lån Innbetaling på innlånskonti med negativ saldo Avslutning innlånskonti i administrasjonsbanken Endringer i datasystemene Spørsmål og problemstillinger av spesiell karakter (Vedlegg 3B) Offentlig administrasjon som midlertidig løsning Filialer og datterbanker av utenlandske finansinstitusjoner og lignende Vedlegg Vedlegg 1A Informasjonsskriv person Vedlegg 1B Informasjonsskriv næringsliv Vedlegg 2A Sparebankgrupperinger Vedlegg 2B Oppgjørshierarkiet i Norges Bank 12. februar Vedlegg 3A Aktiviteter i datasentral (kun henvisning) Vedlegg 3B Aktiviteter i EDB Bank & Finans (kun henvisning)

4 4 A DMINISTRASJON AV BANKER I KRISE 1. Innledning 1.1. Mandat Styret i Bankenes sikringsfond uttrykte på styremøtet 26. oktober 2004 et ønske om å få utredet praktiske problemstillinger knyttet til administrasjon av banker i krise. Denne saken ble også drøftet på styremøtet 1. februar 2005, der det ble lagt frem et utkast til innholdsfortegnelse. På styremøtet 16. mars 2005 ble det lagt frem forslag til mandat. Styret ga administrasjonen i oppgave å utrede virkningen av at en bank går over ende. Mandatet fikk følgende utforming: Hovedoppgaven er å foreta en analyse av virkningene for Bankenes sikringsfond av at en liten eller mellomstor bank ikke klarer å dekke sine forpliktelser. Det skal vurderes alternative løsninger. Dersom banken blir satt under administrasjon, skal det særlig vurderes hvordan situasjonen skal håndteres for at innskyterne blir minst mulig skadelidende. Også konsekvenser for låntakere, herunder næringsdrivende, skal vurderes med sikte på minst mulige skadevirkninger. Administrasjonen fikk i oppgave å gjennomføre prosjektet innen sommeren Første versjon av rapporten ble lagt fram på styremøtet 7. september Styret besluttet å sende rapporten på høring til de organisasjoner som hadde deltatt i utredningsarbeidet. Etter anmodning fra styret har innkomne høringsuttalelser blitt vurdert og innarbeidet Drøfting av mandatet I den første setningen i mandatet heter det at hovedoppgaven er å analysere virkningene for Bankenes sikringsfond av at en liten eller mellomstor bank ikke klarer å dekke sine forpliktelser. I denne sammenheng må det også vurderes hvilke tiltak fondet skal iverksette for å ivareta sikringsfondets interesser. Dette innebærer at hovedoppgaven begrenser seg til virkningene for fondets økonomi. Det er imidlertid naturlig at fondet også henser til virkningene for banknæringen totalt sett når det skal vurdere løsninger for en bank som ikke klarer sine forpliktelser. Det vises i denne sammenheng til sikringsfondets vedtekter 17, tredje ledd annet punktum der det fremgår at ved vurdering om støtte skal gis, skal styret vektlegge hensynet til den alminnelige tillit til banksystemet samt hensynet til fondets økonomi. Derimot synes det som om mandatet klart avgrenser prosjektet mot virkninger for det finansielle system. Spesielt kommer dette frem ved at man ønsker å se på virkningene av at en liten eller mellomstor bank ikke klarer å dekke sine forpliktelser. Administrasjonen forstår det således slik at det ikke er prosjektets oppgave å analysere de økonomiske konsekvenser for obligasjonsmarkedet eller for andre banker. Konsekvensene for disse vil bare bli vurdert i den utstrekning de har betydning for den kriserammede banken som ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser. Derimot skal en særlig ha for øye hensynet til innskyterne. Siste setning i mandatet åpner imidlertid for at prosjektet skal vurdere konsekvenser for låntakere, herunder næringsdrivende, med sikte på å oppnå minst mulig skadevirkninger. Dersom en bank blir satt under offentlig administrasjon, vil det være et stort press på administrasjonsstyret for å finne praktiske løsninger slik at innskytere, låntakere og næringsdrivende blir minst mulig skadelidende. Det vil være en oppgave for prosjektet å peke på tiltak for å oppnå dette. Dette vil også berøre tilliten til banksystemet generelt. Dersom håndtering av krise i en bank fører til store problemer for kundene, vil dette kunne føre til en generell tillitssvikt til banknæringen. I mandatet vises det til at prosjektet skal vurdere alternative løsninger. Naturlig i denne sammenheng er at prosjektet beskriver betalings- og soliditetsvansker gjennomgått i banksikringsloven kap. 3. Videre vil spørsmålet om offentlig administrasjon, jfr. banksikringsloven kap. 4, spille en sentral rolle i prosjektet. En bank som ikke kan dekke sine forpliktelser og heller ikke får støtte, vil bli satt under offentlig administrasjon. Håndteringen av en bank under offentlig administrasjon vil være en sentral del av prosjektet, herunder forholdet til bankens kunder. Når det i mandatet pekes på alternative løsninger, tenkes det selvsagt også på alternative løsninger der sikringsfondet bidrar med støttetiltak i en eller annen form, jfr, banksikringsloven (bsl) Slike støttetiltak ble brukt i forbindelse med krisehåndteringen av samtlige banker under bankkrisen med unntak av Norion Bank. Det kan reises spørsmål ved hva som menes med en liten eller mellomstor bank i mandatet og dermed i denne utredningen. I utgangspunktet skal alle banker kunne behandles på lik måte av sikringsfondet. En innser imidlertid at DnB NOR Bank er for stor til å behandles av sikringsfondet alene. Dette innebærer at en løsning for denne banken vil kunne få en annen form enn for mindre banker. I de utenlandskeide bankene vil morbanken normalt støtte opp om datterbanken dersom denne ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser, men det er ingen formelle krav som sikrer dette. Hvis en utenlandsk morbank ikke gjør det nødvendige for å støtte sin norske datter, må det skyldes store problemer også i morbanken selv, hvilket må bety at en 1. Innledning

5 A DMINISTRASJON AV BANKER I KRISE 5 eventuell støtte til datterbanken fra Bankenes sikringsfond først vil skje etter en nærmere kontakt mellom norske tilsynsmyndigheter og hjemlandets tilsynsmyndigheter. Når det gjelder regionbanker, er det lite trolig at myndighetene på noe som helst vis vil bistå før det er forsøkt løsninger innenfor det juridiske og økonomiske rammeverket som Bankenes sikringsfond representerer. Når det gjelder filialer av utenlandske banker som er tilsluttet den norske sikringsfondsordningen, vil det ikke være aktuelt med støtte etter banksikringsloven Innskytergarantien vil tre i kraft dersom den utenlandske banken ikke kan gjøre opp for seg Arbeidsform Prosjektet Administrasjon av banker i krise har vært ledet av ass. direktør Einar Kleppe, Sparebankforeningen. Til støtte for arbeidet har det vært etablert en arbeidsgruppe bestående av dir. Stein Sjølie. FNH, dir. Odd Solheim, FNH og Bankenes sikringsfond, dir. Per Harald Meland, Bankenes sikringsfond og spesialrådgiver Ole-Jørgen Karlsen, Kredittilsynet. I siste fase av arbeidet har også spesialrådgiver Thorvald Grung Moe, Norges Bank supplert arbeidsgruppen. I tillegg er det trukket på juridisk ekspertise og ekspertise vedrørende betalingsformidling i Norges Bank og de to næringsorganisasjonene FNH og Sparebankforeningen.. EDB Business Partner har gjennomført et prosjekt der det gis en beskrivelse av nødvendige aktiviteter i en banks datasentral hvis en bank blir satt under offentlig administrasjon. Spesielt er det fokusert på effektiv utbetaling til innskyterne av innskudd garantert av sikringsfondet. Det vises her til kapittel 8 og vedlegg Sammendrag Prosjektet Administrasjon av banker i krise har som formål å utrede alternative løsninger for styret i Bankenes sikringsfond dersom en bank kommer i krise. Under bankkrisen ble det utprøvd alternative løsninger der en anvendte støttetiltak. Kun i ett tilfelle, Norion Bank, ble en bank satt under offentlig administrasjon. Dessuten ble Oslobanken avviklet av sikringsfondet. I de øvrige vel 20 tilfellene ytet de to sikringsfond, Forretningsbankenes sikringsfond og Sparebankenes sikringsfond, støtte. I de fleste tilfeller fikk bankene midlertidig støtte før de deretter med sikringsfondenes kapitaltilførsel ble innfusjonert med annen bank. I noen tilfeller, og det gjaldt de største bankene som fikk problemer, ble bankene refinansiert samtidig det ble stilt krav til kostnadsbesparelser og begrensning av virksomheten. I denne rapporten vurderes bruk av støttetiltak opp mot lovens andre hovedalternativ, offentlig administrasjon, som har mange likhetstrekk med konkursbehandling. Som følge av at en i Norge har liten erfaring med administrasjonsbehandling, er det brukt mye plass og ressurser på å vise hvilke problemstillinger en ved valg av en slik løsning står ovenfor. Grunnleggende er at banken ikke lenger vil være integrert i interbanksamarbeidet, og det må finnes nye løsninger for inn- og utbetalinger. I kapittel 8 og vedlegg 3A og 3B illustreres det hvilke problemstillinger datasentralen vil stå overfor, og som den vil måtte finne løsning på i tilfelle offentlig administrasjon. En konklusjon er at det synes urealistisk å sette en bank under fri virksomhet etter at den først er satt under offentlig administrasjon. For det første vil kundemassen og dermed inntektspotensialet raskt smuldre bort. For det andre vil det både teknisk og økonomisk være vanskelig å frigjøre en bank. Å la en bank under offentlig administrasjon med garantier fra administrasjonsstyret delta i betalingsformidlingen, vil i praksis by på problemer. Blant annet må administrasjonsstyret ha full styring på hvilke transaksjoner som kan tillates av hensyn til krav og prioritetsrekkefølge og av hensyn til sikringsfondets garantiansvar. I denne rapporten anbefales kunden å skaffe seg en annen bank slik at kunden kan anvende betalingskort og normale rutiner for inn- og utbetaling Det er også grunn til å merke seg at renteføring på innskudd vil stoppes, mens kunden fortsatt vil måtte betale renter på sine lån, hvilket også gjør det interessant for kunden å skifte til annen bank. Selv om store og små banker bør behandles likt, tilsier mengden av manuell håndtering av en krisesituasjon sammen med konsekvensene for samfunnet, at en i det lengste bør unngå å sette en større bank under administrasjon. Kostnadene ved en administrasjonsløsning vil kunne bli meget høye i en større bank. En konklusjon er at en bør vurdere å be myndighetene sikre at medlemmene ved hjelp av datasentralene gjennomfører visse forholdsregler for å møte en eventuell administrasjonsløsning. Ikke minst kan det være aktuelt å utarbeide alternative rutiner for inn- og utbetaling. Når en bank først er satt under administrasjon, vil det være viktig at kundene raskt får tilgang til egne midler. Det synes ikke helt urealistisk at garanterte innskudd opp til kroner er tilgjengelig innen fjorten dager. Øvrige garanterte 1. Innledning

6 6 A DMINISTRASJON AV BANKER I KRISE innskudd bør være tilgjengelig innen 3 måneder som er lovens ordinære tidsfrist. I kapittel 2 gis det en oversikt over det lovmessige rammeverk når en bank kommer i krise. Både Kredittilsynet, Norges Bank, Finansdepartementet og Bankenes sikringsfond har lovbestemte roller å spille. I tillegg vil EØS-reglene om statsstøtte kunne få konsekvenser for hvilke løsninger som kan velges. Kredittilsynet har mange roller ved at det opptrer både som tilsynsmyndighet før krisen inntreffer, som ansvarlig myndighet etter bsl. kapittel 3, som forberedende myndighet forut for offentlig administrasjon etter bsl. kapittel 4 og som gjennomførende og oppfølgende myndighet dersom det fattes vedtak om offentlig administrasjon. Kredittilsynet er dessuten representert i Bankenes sikringsfonds styre. I kapittel 3 illustreres fremveksten og identifikasjon av en bank i krise. Spesielt blir det pekt på at banken selv bør være den første til å oppdage en gryende krise. Krisen kan komme til uttrykk i manglende likviditet, i store tap, eller for eksempel som følge av generell manglende tillit blant publikum. Det vanlige er at banken selv gjennomfører tiltak for å sikre videre drift. Dette kan for eksempel gjøres ved realisasjon av aktiva eller ved trekk på lånefasiliteter eller opptak av nye lån. Banken kan også innlede fusjonsforhandlinger med annen bank eller foreta emisjon. Klarer ikke banken på egen hånd å få kontroll på virksomheten, skal den sende melding til Kredittilsynet som blant annet kan sørge for at det blir foretatt tvangsnedskrivning av kapitalen i banken med sikte på å skaffe ny kapital. Banken kan også kaste kortene ved å sende melding etter bsl. kapittel 4 hvis den antar at banken er insolvent eller insuffisient, eller den ikke kan oppfylle kapitaldekningsbestemmelsene. Det er dessuten sannsynlig at oppgjørsbanken for mindre banker (nivå 2 banker) og Norges Bank for nivå 1 banker på et tidlig tidspunkt vil oppdage at en bank har likviditetsproblemer. Også andre store kreditorer kan merke at det oppstår problemer. I tillegg driver Kredittilsynet omfattende tilsynsvirksomhet, både dokumentbasert og stedlig tilsyn for å identifisere banker som kan komme i krise. I denne forbindelse vektlegges også tilsyn med den finansielle stabilitet. Også Bankenes sikringsfond driver tilsyn med i første rekke små banker for å unngå at disse bankene kommer i en situasjon der fondet blir belastet. Dersom en bank kommer i krise, står normalt sikringsfondet overfor to valg, enten å yte støtte etter banksikringsloven 2-12 eller å la en bank bli satt under offentlig administrasjon. Aktuelle støttetiltak er omhandlet i kapittel 4. I vedtektene 17 står det: Ved vurdering av om støtte skal gis, skal styret legge særlig vekt på hensynet til den alminnelige tillit til banksystemet samt hensynet til fondets økonomi. Herunder bør vurderes hvilke kostnader som vil være forbundet med bruk av støttetiltak sammenlignet med de kostnader som vil kunne påløpe hvis saken skulle ende med offentlig administrasjon og utbetaling etter innskuddsgarantien. Et hovedproblem er at avgjørelse om støtte må skje raskt som regel på basis av begrenset informasjon. For eksempel kan fondet ønske å gi kortsiktig likviditetsgaranti. Spørsmålet er om slik kortsiktig støtte kun er til fordel for store kreditorer som da benytter muligheten til å trekke seg ut. I det sikringsfondet yter likviditetsstøtte uten sikkerhet, overtar fondet indirekte forpliktelsene fra store innskytere og øvrige kreditorer som trekker seg ut av banken. Sparebankloven 23 setter begrensninger på sparebankenes mulighet til å stille sine eiendeler som sikkerheter for opptak av lån. Forretningsbankene har i henhold til forretningsbankloven 21 kun meldeplikt til Kredittilsynet. Det er imidlertid gjort eksplisitte unntak for lån i Norges Bank eller i Bankenes sikringsfond, og fondet bør i størst mulig grad benytte seg av muligheten til å sikre seg hvis det gis støtte. Fondets anvendelse av støttetiltak reiser også prinsipielle problemstillinger av næringspolitisk art: I hvilken grad får en administrasjonsløsning konsekvenser for andre banker i form av økte fundingkostnader og manglende tillit? Vil en redningsaksjon skape det inntrykk at banker blir reddet uansett, og at en dermed får et usunt innlånsmarked. (moralsk hasard)? Vil valg av en administrasjonsløsning være så komplisert og medføre så mange problemer at allmennhetens tiltro til banksystemet svekkes? Dette er problemstillinger sikringsfondets styre må vurdere. I kapittel 4 presenteres en gjennomgang av aktuelle støttetiltak som har vært anvendt eller som kan tenkes å bli brukt. Det blir i den forbindelse reist spørsmål ved om det bør stilles krav til at en sparebank skal omdannes til et aksjeselskap for å få støtte for ved det å sikre at sikringsfondet får tilstrekkelig styring med bankens beslutningene. Det presenteres også andre krav som det vil være aktuelt å stille til en bank som får støtte, blant annet krav til fusjonsløsninger og endring av styret og ledelse for øvrig. Kapittel 5,6,7,8 og 9 omhandler offentlig administrasjon av en bank. Kapittel 5 omhandler det formelle regelverk. Kredittilsynet får en sentral rolle i å godkjenne administrasjonsstyrets virksomhet. Det er også tilsynet som oppnevner styret. Det konkluderes med i 5.3: Kredittilsynet har gjennom retningslinjene full styring med håndteringen av praktiseringen av administrasjonsinstituttet og har ved det et stort ansvar. Bankenes sikringsfond har ved administrasjonsløsningen en begrenset funksjon. I notatet foreslås det: at sikringsfondets styre fatter garantivedtak der det fremgår hva som fondet skal dekke, og at dette gjøres kjent for allmennheten. Hvis fondet yter støtte utover det lovpålagte, vil dette mest hensiktsmessig være en del av vedtaket. Deretter vil fondet som garantist tre inn i kravet til innskyterne etter hvert som de får utbetalt sine garanterte innskudd. Fondet vil deretter måtte fremme krav i boet i likhet med enhver annen kreditor. I de tilfelle der fondet er en dominerende kreditor, vil det være rimelig at fondet får plass i administrasjonsstyret. I kapittel 5.8 er det tatt inn et punkt om sikringsfondets økonomiske begrensninger som dels omhandler mulighet for 1. Innledning

7 A DMINISTRASJON AV BANKER I KRISE 7 lån til støttetiltak og dels setter grenser for den årlige innbetaling av avgift og garantier fra en enkelt bank. Kapittel 6 omhandler transaksjoner etter at en bank er satt under offentlig administrasjon. Kapitlet omhandler definisjon av skjæringstidspunktet og håndtering av transaksjoner foretatt før og etter dette tidspunkt. Kapitlet tar i hovedsak for seg massetransaksjonene i betalingsformidlingen. Ved en senere anledning bør det vurderes å utdype perspektivet noe til også å omfatte transaksjoner som inngår i verdipapiroppgjørene og CLS-oppgjøret. Når en bank blir satt under offentlig administrasjon, vil den bli satt på full sperre, og avregnings- og oppgjørsfunksjonen for banken vil opphøre. Innskudd og annen gjeld som oppstår etter skjæringstidspunktet inngår som massegjeld med prioritet foran andre kreditorer. Det er derfor nødvendig å få en fullstendig oversikt over gjeldsposter før og etter skjæringstidspunktet. Tilsvarende vil utbetalinger for eksempel fra en annen banks minibank til kunden i administrasjonsbanken ikke bli honorert, og kravet må fremmes som dividendekrav. Det vil raskt kunne oppstå konflikter og problemer med avgrensning av hvilke krav som skal være massekrav og dividendekrav. Dette er en avgrensning som administrasjonsstyret må foreta etter beste evne. Sentralt er det at administrasjonsbanken vil bli utestengt fra interbanksamarbeidet, og at den heller ikke kan komme inn i dette samarbeidet igjen med mindre det blir stilt tilfredsstillende sikkerhet. Dette innebærer at banken under administrasjon ikke kan foreta inn- og utbetalinger før det er etablert alternative løsninger. Resultatet er kunden kan blant annet ikke betale regninger. På grunn av at administrasjonsstyret må ta utgangspunkt i fordrings- og gjeldssituasjonen på administrasjonstidspunktet og blant annet beregne dividende ut fra dette, kan ikke administrasjonsbanken velge å delta i betalingsformidlingen på ordinært vis. Det vil således være lite aktuelt for et administrasjonsbo å sikte mot ordinær deltakelse ved å stille sikkerhet. Kunden i en administrasjonsbank må umiddelbart regne med ikke å få tilgang til konti i administrasjonsbanken verken manuelt, via kort eller via teknologiske hjelpemidler. Også kontobaserte internasjonale kort vil mest sannsynlig umiddelbart stenges. Det vil således måtte prioriteres at innskyterne får tilgang på sine midler så raskt som mulig. Kapittel 7 omhandler i første rekke forholdet til kundene i en bank under offentlig administrasjon, mens kapittel 8 omhandler de edb-tekniske løsningene. I kapittel 7 er det satt opp en liste over strakstiltak. Det viktigste er å stenge umiddelbart for utbetalinger og innbetalinger for å sikre lik behandling av alle kunder, jfr. kapittel 6. Kredittilsynet bør ha en beredskapsplan for hvordan en raskest mulig kan stenge alle kanaler for pengestrømmer som går inn og ut av banken. Dette gjelder alt fra fysiske installasjoner som nattsafe, minibanker og EFTPOS terminaler tilhørende banken, samt betalingskort, betalingsterminaler osv. Sikringsfondet bør umiddelbart, muligens i forkant, fatte formelt vedtak om at innskudd (inklusive renter) opp til 2 millioner kroner per innskyter er garantert av Bankenes sikringsfond i samsvar med Banksikringsloven Videre bør det redegjøres for at kundene i løpet av kort tid vil motta ytterligere informasjon. Fondet bør også klargjøre så langt det lar seg gjøre i hvilken grad andre tilgodehavende enn innskudd er dekket av garantien, jfr. kap. 2.1 og Finansdepartementet må sende ut en pressemelding der det fremgår at banken er satt under offentlig administrasjon, og at det i løpet av kort tid avgjøres om banken skal bli avviklet. Det bør redegjøres for at banken vil være stengt for alle inn- og utbetalinger. Det vises for øvrig til at Bankenes sikringsfond i samsvar med lovverket har stilt garanti for innskudd opp til 2 millioner kroner per innskyter. Om mulig bør departementet redegjøre for hvor lang tid det kan ta før innskyterne får tilgang på innskuddene, og at det i første omgang vil bli foretatt delutbetalinger. Administrasjonsstyret må oppnevnes av Kredittilsynet. Det kan reises spørsmål ved om ikke myndighetene bør innlede samarbeid med advokatkontor på forhånd, for å sikre at en ved et administrasjonstilfelle har tilgjengelig en advokat som på kort varsel kan sette seg inn i problemstillingene ved administrasjon. Administrasjonsstyret må snarest forsikre seg om at alle kanaler for inn- og utbetalinger fra banken er stengt. Administrasjonsstyret må umiddelbart ta stilling til om de vil stille garanti for at boet kan sikre gjennomføring av transaksjoner foretatt før skjæringstidspunktet, som ennå ikke har vært gjort opp. Dette gjelder først og fremst oppgjøret for masseavregningen, men også verdipapiroppgjøret og NOSoppgjørene foruten CLS-oppgjøret, jfr. kap. 6 Det kan reises spørsmål ved hvilke instanser som har ansvar for å informere avregnings- og oppgjørssystemer som administrasjonsbanken deltar i om at en bank er satt under offentlig administrasjon. Hovedansvaret for ekstern informasjon bør ligge på Kredittilsynet, men når det gjelder disse funksjoner kan det være naturlig at også andre institusjoner trekkes inn slik som Norges Bank. Administrasjonsstyret står primært ovenfor to oppgaver som krever rask handling å sørge for at innskyterne får tilgang til sine penger å sikre administrasjonsbankens verdier. Det er viktig at administrasjonsstyret får klargjort utbetaling av beløp relativt raskt slik at bankkundene får tilstrekkelig midler til disposisjon. I denne rapporten foreslås det at kunden først får tilgang på innskuddene opp til kroner og at administrasjonsboet. Deretter utbetales de øvrige garanterte innskuddene så raskt som mulig innenfor lovens ordinære ramme på tre måneder. Etter hvert som innskuddsbeløp innenfor innskytergarantien utbetales, foretar Bankenes sikringsfond overføring av tilsvarende beløp til administrasjonsboet. For administrasjonsstyret er det en prioritert oppgave så raskt som mulig å sende kundene et brev der det redegjøres for hvordan de skal forholde seg for å få tilgang til innskuddene og foreta betjening 1. Innledning

8 8 A DMINISTRASJON AV BANKER I KRISE av lånene samt hvordan forholde seg til girobetalinger, faste oppdrag, lønnsutbetalinger etc. Det må også informeres om adgang til motregning for kunder som har både innskudd og lån i banken. Det vises til utkast til informasjonsskriv i vedlegg 1. Det er flere modeller en kan velge for tilbakebetaling av innskudd: Kunden kan ha konto i annen bank og be boet om å overføre innskudd dit. Kunden kan opprette en ny konto i annen bank slik at den nye banken kan be om at kundeforholdet blir overført dit. Dette er det standard prosedyrer for. Administrasjonsboet kan overføre penger ved anvendelse av utbetalingsanvisning. Det mest praktiske for administrasjonsbanken kan synes være å utbetale innskudd via en utbetalingsanvisning. Da beløpene kan være store og da de dessuten kan nå personer som ikke har noe ønske om å ta midlene ut av banken, kan det likevel være betenkelig primært å anvende denne formen, i alle fall for store beløp. Det mest hensiktsmessige vil derfor være å overføre penger etter kundens anvisning enten til eksisterende konto i annen bank, eller til nyopprettet konto i annen bank. Først i neste omgang bør utsendelse via utbetalingsanvisninger være aktuelt, særlig for mindre beløp. Overfor lånekunden i personmarkedet står administrasjonsstyret overfor to valg: Låneforholdet skal løpe videre evt. med en justering av renten. Lånene skal overføres til annen bank (administrasjonsbanken selger deler av porteføljen). Det naturlige i og med at banken skal avvikles, er å anbefale kunden avvikling av hele kundeforholdet, både utlån og innskudd. Dette kan gjøres ved at kunden går til en annen bank som er villig til å overta engasjementet. Hvis målsettingen er en rask avvikling av banken, er det fornuftig å gi kunden incitamenter til å skifte bank. Dette kan gjøres ved (innenfor finansavtalelovens bestemmelser) å øke utlånsrenten. I kapittel 8 redegjøres det for et forprosjekt EDB Business Partner har utarbeidet på oppdrag, for håndtering av bank under offentlig administrasjon. Et mål med EDB s rapport er at aktuelle deler av rapporten kan danne grunnlag for en kravspesifikasjon for eventuell utvikling av løsninger dersom en bank blir satt under offentlig administrasjon. Det synes lite hensiktsmessig å utvikle ferdig systemløsninger for alle aktiviteter. Dette skyldes dels at en bank bruker en rekke datasentraler som hver for seg kan anvende forskjellige systemer. Dette skyldes også at integrasjonen vil føre til at alle systemer må overvåkes og oppdateres kontinuerlig. Prosjektet er således begrenset til et forprosjekt som konkret peker på hvilken prosjektutvikling som er aktuelt dersom en bank settes under administrasjon. En hovedkonklusjon er at det vil være arbeids- og tidkrevende å etablere systemer for å ivareta de spesialiteter som er knyttet til offentlig administrasjon og da særlig ut og inn- og utbetalinger. Administrasjonsbanken oppretter konti i annen bank for innbetalinger (renter og avdrag på lån) og utbetalinger (tilbakebetaling av innskudd). I en mindre bank burde imidlertid det meste kunne håndteres manuelt. En målsetting om å foreta tilbakebetaling innen 14 dager bør ikke være helt urealistisk. I kapittel 8 reises det også spørsmål ved om myndighetene bør ta et initiativ for å sikre at medlemmene ved hjelp av datasentralene har utarbeidet et minstemål av systemer og rutinebeskrivelser i tilfelle av at en bank blir satt under offentlig administrasjon. Både i kapittel 8.1 og 8.2 beskrives hvilke kravspesifikasjoner som må til ved maskinell håndtering. Det vises til at en datasentral ikke har nødvendige systemløsninger. For eksempel har EDB en rekke reskontrosystemer med ulik funksjonalitet. Denne kompleksitet som fremstår ved vurdering av løsninger for å sette en bank under administrasjon, tilsier at en nøye bør vurdere alternative løsninger. Kapittel 9 omhandler offentlig administrasjon som midlertidig løsning. Ideen er at en bank skal kunne settes under offentlig administrasjon i få dager for deretter, etter at den ansvarlige kapitalen er nedskrevet, å kunne oppstå igjen. Forutsetningen må være at noen etter nedskrivningen er villig til å kapitalisere opp banken eller å innfusjonere den. Skal administrasjonsstyret finne en annen løsning for institusjonen enn avvikling, vil det kreve en rask handling. Som beskrevet i kapittel 6, 7 og 8 vil kundene i en administrasjonsbank etter kort tid finne alternative banker. Det vil derfor være mer hensiktsmessig at en tvangsnedskrivning foretas med hjemmel i bsl. kap. 3 før banken settes under offentlig administrasjon, og at det i den forbindelse undersøkes mulighet for ny kapitaltilførsel. I kapittel 10 gis en oversikt over krisehåndtering av utenlandskeide datterbanker og filialer av utenlandske banker. 1. Innledning

9 A DMINISTRASJON AV BANKER I KRISE 9 2. Lovmessig rammeverk 2.1. Banksikringslovens bestemmelser Banksikringsloven trådte i kraft i det den erstattet sparebanklovens og forretningsbanklovens bestemmelser om sikringsfond. I forkant av lovutarbeidelsen utredet Banklovkommisjonen ny og lik sikringsfondsordning for henholdsvis sparebanker og forretningsbanker. Et viktig utgangspunkt var at den norske lovgivning ikke tilfredsstilte EUs krav i direktiv 94/19/EC. Blant annet hadde ikke forretningsbankloven fastsatt minimumsbeløp for hvilke innskudd som var garanterte. Sparebankloven hadde en ubegrenset garanti, mens forretningsbankloven overlot til styret i hvert enkelt tilfelle å avgjøre om og med hvilket beløp innskuddskonti skulle dekkes. Videre var det vesentlig å tilfredsstille EU-direktivets bestemmelser om at innskuddsbeløp inntil euro per innskyter skulle tilbakebetales i løpet av 3 måneder med en eventuell forlengelse på nye 3 måneder. De to sikringsfondene ble slått sammen til Bankenes sikringsfond med virkning fra 1. juli Formålsbestemmelsen for fondet er gjengitt i Banksikringsloven 2-4. Sikringsfondets formål er gjennom innskuddsgarantiordningen å sikre innskuddsforpliktelsene til medlemmene. Innskuddsgarantiens dekningsområde er gitt en bred omtale og vurdering i et hefte utgitt av Banksikringsfondet 16. mai 2005 (Innskuddsgarantiheftet). I tillegg til den lovbestemte garantien på 2 millioner kr. åpner Banksikringsloven for at beløp utover dette kan dekkes. I henhold til Banksikringsloven 2-10, 5.ledd kan styret med minst 5 (av 7) medlemmer vedta å dekke tap utover den lovbestemte garantien. I utgangspunkt er dermed Banksikringsfondets formål begrenset til å omfatte dekning av i første rekke innskyteres tap med mulighet for å dekke andre kreditorers tap. Det er imidlertid også tatt inn en bestemmelse i loven 2-12 der det fremgår at Banksikringsfondet også kan yte støtte til medlemmer som er selvstendige rettssubjekter (ikke filialer av utenlandske banker). Også dette krever 5 (av 7) stemmer i styret for gyldig vedtak. Støtte etter denne paragraf kan i stedet gis til morselskap i finanskonsern. Morselskapet skal i så fall gi støtten direkte til medlemmet. Innskuddsgarantiheftet omhandler hvilke innskudd som dekkes av sikringsfondet. I Banksikringsloven 2-10 står det Som innskudd regnes i denne paragrafen også tilgodehavende etter oppdrag om betalingsoverføring eller andre vanlige banktjenester, samt ikke forfalte renter hensynet til opprettholdelse av kundenes alminnelige tillit til betalingssystemene og bankenes betalingsformidlingstjenester. Det ville ramme for tilfeldig og urimelig om innskuddsgarantien ikke skulle dekke fordringer som midlertidig er under transport fra betaler til betalingsmottaker som følge av et betalingsoppdrag. Garantien dekker alle typer overføringer, herunder beløp som er kontant innbetalt for utbetaling til mottaker. Som et vilkår for at tilgodehavende etter betalingsoverføringsoppdrag skal være dekket, må ligge at en navngitt person har en ubetinget fordring mot banken. Bankremisser og bankutstedte utbetalingsanvisninger er rettslig sett å betrakte som ubetingede fordringer mot utstederbanken. Denne type fordringer vil som hovedregel være dekket av innskuddsgarantien. Derimot vil utstedte, kontobaserte betalingsinstrumenter, for eksempel sjekker, hvor kontoen ennå ikke er belastet på det tidspunkt betalers bank settes under administrasjon, ikke være å anse som tilgodehavende etter oppdrag om betalingsoverføring. Betaler vil imidlertid få dekket sitt eventuelle tap av innskudd på den aktuelle konto etter de vanlige innskuddsgarantiregler. Den som har mottatt sjekken som betaling, må kreve alternativt oppgjør fra betaler. Sjekken som betalingsmottaker har fått, er ikke en fordring på banken. Som nevnt i avsnitt 2.1 foran sidestiller loven tilgodehavende etter betalingsoverføringsoppdrag og tilgodehavende etter andre vanlige banktjenester. Arbeidsgruppen mener at kontanter som innleveres i nattsafe derved vil være dekket under innskuddsgarantien. Når det gjelder eventuelle bankremisser eller sjekker m.v. som innleveres på samme måte, vises til det som er uttalt foran om disse instrumenter. Banksikringslovens bestemmelser om kriseløsninger er beskrevet i kapittel 3, som omhandler håndtering av banker som får betalings- og soliditetsvansker, og i kapittel 4, som omhandler banker som blir satt under offentlig administrasjon. Offentlig administrasjon har i praksis mange likheter med konkursbehandling. Banksikringsloven regulerer de forskjellige aktørers rolle i tilfelle en bank ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser både i forkant og under krisen og ved avslutning av krisen. Dette gjelder både Kredittilsynets, Norges Banks, Finansdepartementets, Banksikringsfondets og administrasjonsboets roller. Administrasjonsboets rolle er nærmere omtalt i kapittel 5. Om dette uttales det i Innskuddsgarantiheftet: Bakgrunnen for å la fordringer som springer ut av et betalingsoppdrag være omfattet av innskuddsgarantiordningen, er 2. Lovmessig rammeverk

10 10 A DMINISTRASJON AV BANKER I KRISE 2.2. Kredittilsynets rolle Dersom det oppstår soliditetssvikt i en bank, inntreffer visse prosedyrer som aktørene i finansmarkedet må følge. jfr. bsl Dersom Kredittilsynet har grunn til å anta at: a) en institusjon ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller b) en institusjon ikke er i stand til å oppfylle gjeldende kapitaldekningskrav i samsvar med pålegg fra Kredittilsynet c) en institusjons eiendeler og inntekter til sammen ikke er tilstrekkelige til fullt ut å dekke forpliktelsene, skal Kredittilsynet reagere. Dersom en av de tre overnevnte betingelser er oppfylt, er banken formelt i krise, og Kredittilsynet plikter å sende melding til Norges Bank og Banksikringsfondet. Hensikten med å sende en slik melding er å undersøke om en av institusjonene er villig til å yte støtte til banken. Norges Bank og Banksikringsfondet skal gi en vurdering av om banken kan sikres tilstrekkelig økonomisk grunnlag for videre forsvarlig drift. Kredittilsynet foretar en vurdering av om banken er blitt sikret tilstrekkelig grunnlag for videre forsvarlig drift. Hvis dette ikke er tilfelle, skal Kredittilsynet sende melding til Finansdepartementet. Meldingen skal inneholde en vurdering av om banken skal settes under offentlig administrasjon. Dersom det er andre aktuelle løsninger, bør Kredittilsynet anvise hvordan og under hvilke forutsetninger disse skal gjennomføres. I henhold til banksikringsloven kapittel 3 skal banken varsle Kredittilsynet på et tidligere tidspunkt dvs. dersom det, jfr. bsl 3-1, er konstatert, eller det er grunn til å tro at: det vil kunne oppstå svikt i institusjonens evne til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, institusjonen ikke vil kunne oppfylle minstekravene til ansvarlig kapital eller andre soliditets- og sikkerhetskrav fastsatt i lov eller forskrift, det er inntrådt forhold som kan medføre alvorlig tillitssvikt eller tap som vesentlig vil svekke eller true soliditeten. Kredittilsynet er på et slikt tidlig tidspunkt ikke pliktig til å sende melding til Bankenes sikringsfond, men tilsynet er pliktig til å underrette Norges Bank. Det normale vil likevel være at administrasjonen i Bankenes sikringsfond blir underrettet, i alle fall hvis tilsynet frykter at den vanskelige situasjonen som har oppstått for banken kan utvikle seg til en krise for banken i henhold til bsl 4-3. Banksikringsloven kapittel 3 angir prosedyreregler for hvordan det skal foretas en rekonstruksjon av banken med utarbeidelse av statusoppgjør, nedskrivning av kapital og anskaffelse av ny kapital. Kredittilsynet har dermed flere sentrale roller: som tilsynsmyndighet før krisen inntreffer som ansvarlig myndighet etter bsl. kapittel 3 som forberedende myndighet forut for offentlig administrasjon etter bsl. kapittel 4 som gjennomførende og oppfølgende myndighet etter vedtak om offentlig administrasjon 2.3. Norges Banks rolle Norges Bank kan etter sentralbankloven 19 tredje ledd gi kreditt på spesielle vilkår når særlige forhold tilsier det. Norges Banks hovedstyre har imidlertid presisert at tilførsel av ekstraordinær likviditet bør forbeholdes situasjoner der den finansielle stabilitet er truet uten slik støtte. I en artikkel av Karsten R. Gedrup i Penger og Kreditt nr 4/04 redegjøres det for Norges Banks rolle som långiver i siste instans (LSI), herunder som långiver på spesielle vilkår til en bank (Slån). Nedenfor gjengis oppsummeringskapitlet av artikkelen: Norges Banks rolle overfor finansiell sektor har endret seg de siste 30 årene. Før liberaliseringen av kredittmarkedene fra slutten av 1970-tallet utførte Norges Bank mange oppgaver innen kredittpolitikken tillegg til pengepolitikken. Under det regulerte kredittregimet var interbank-, penge- og kapitalmarkedene lite utviklet, og banker fikk oftere likviditetsproblemer enn i dag. Norges Bank hadde flere ordninger for å møte bankers likviditetsbehov. Så lenge bankene var underlagt sterk regulering, hadde de begrensede muligheter til å påta seg høy risiko. Norges Bank har senere søkt å begrense sitt ansvar til hovedsakelig å tilføre likviditet til banksystemet som helhet og er blitt mer restriktiv med å yte S-lån. Etter bankkrisen har bankens holdning til å yte ekstraordinær likviditet til den enkelte bank ligget fast og ingen S-lån er blitt gitt. Likviditeten i penge- og kapitalmarkeder er i dag god i Norge og andre land med velutviklede finansmarkeder. Banker som har gode systemer for styring av risiko og er solide, vil normalt ha tillit i markedene og derfor ha tilstrekkelig tilgang på likviditet. Ulike former for svikt kan imidlertid oppstå. Norges Bank har i likhet med andre sentralbanker en beredskap i tilfelle likviditetskriser. Hovedstyrets siste gjennomgang av LSI-rollen i mars 2004 stadfestet at ekstraordinær tilførsel av likviditet bør forbeholdes situasjoner der den finansielle stabiliteten kan være truet uten slik støtte. Hovedstyret klargjorde også bankens reaksjon på ulike typer likviditetsproblemer, og kriteriene for å yte S-lån. Det ble lagt til grunn at ekstraordinær tilførsel ved F-lån (av hensyn til finansiell stabilitet og/eller pengepolitikk) eller D-lån (av hensyn til betalingssystemet) kan være hensiktsmessig når det er åpenbart at likviditetsproblemene er av kortvarig karakter og ikke skyldes mer fundamentale forhold i bankene. Når likviditetsproblemer derimot skyldes mer fundamentale forhold, som svak risikostyring og sviktende soliditet, vil tiltak som er rettet mot årsakene til problemene, være viktige for en effektiv 2. Lovmessig rammeverk

11 A DMINISTRASJON AV BANKER I KRISE 11 krisehåndtering. Samarbeid med andre myndigheter vil i slike tilfeller være viktig, og Norges Bank kan eventuelt yte S-lån som ledd i en helhetlig krisehåndtering. Norges Bank kan imidlertid ikke øke sin risiko og vil kreve full sikkerhetsstillelse så langt det er mulig. Norges Bank uttalte i tilknytning til en beredskapsøvelse høsten 2005 at de vurderte det slik at likviditeten i interbank- pengeog kapitalmarkedene var god og at utsiktene for finansiell stabilitet på kort sikt var gode. Dette innebærer at det for tiden ikke kan påregnes ekstraordinær likviditetsstøtte til småog mellomstore banker Finansdepartementets rolle Finansdepartementet har en rolle å spille i tilfeller der banken kun har betalings- og soliditetsvansker, jfr. banksikringsloven kapittel 3. Bsl 3-5 og 3-6 åpner for at Finansdepartementet nedskriver aksjekapitalen og den ansvarlige lånekapitalen i den grad revidert statusoppgjør viser at den er tapt, samt fastsetter at aksjekapitalen skal forhøyes ved nytegning av aksjer. Dessuten kan Finansdepartementet beslutte å gi banken anledning til å ha lavere kapitaldekning enn lovens bestemmelser for en tidsbegrenset periode, jfr. forretningsbankloven 21 og sparebankloven 25, I henhold til bsl 4-5, jfr. delegeringsfullmakten er det Finansdepartementet som avgjør om en bank blir satt under administrasjon på bakgrunn av Kredittilsynets innstilling. Før saken har kommet til Finansdepartementet, bør alle muligheter for støtte og emittering av ny kapital være utredet. Imidlertid peker loven på tre forhold: Styret i banken skal hvis mulig få anledning til å uttale seg Banken kan gis tillatelse til å ha lavere kapitaldekning enn fastsatt Bestemmelsene i bsl 3-2 gjelder tilsvarende dersom banken ikke settes under offentlig administrasjon. Paragrafen gir Kredittilsynet myndighet til å kreve gjennomført nødvendige vilkår om drift og styring. Loven åpner dermed for at Finansdepartementet ikke setter en bank under offentlig administrasjon, selv om Kredittilsynet har innstilt på offentlig administrasjon etter å ha undersøkt alle muligheter for andre løsninger. Det normale vil måtte antas å være at Finansdepartementet følger sin faginstans når denne har innstilt på offentlig administrasjon. Det er grunn til å merke seg at dersom et morselskap i et finanskonsern skal settes under offentlig administrasjon, kan også de øvrige selskaper som inngår i finanskonsernet settes under administrasjon Banksikringsfondets rolle Når Kredittilsynet har sendt melding etter bsl. 4-3 om en banks soliditetssvikt, jfr. kap. 2.2, må styret i Bankenes sikringsfond beslutte om det skal gis støtte, i hvilket omfang støtte skal gis, samt til hvilke betingelser. Dersom det ikke blir gitt støtte, og det ikke er mulig å innhente støtte på annet vis, vil Kredittilsynet måtte innstille overfor Finansdepartementet på at banken settes under offentlig administrasjon. I praksis kan dermed Bankenes sikringsfond stå ovenfor følgende valg: Enten å yte den støtte som Kredittilsynet finner tilstrekkelig, jfr bsl 2-12, eller å la banken bli satt under offentlig administrasjon. Bankenes sikringsfond har i vedtektene foretatt en presisering av når det kan gis støtte. I 17 står det: Ved vurdering av om støtte skal gis skal styret legge særlig vekt på den alminnelige tillit til banksystemet samt hensynet til fondets økonomi. Herunder bør vurderes hvilke kostnader som vil være forbundet med bruk av støttetiltak sammenlignet med de kostnader som vil kunne påløpe hvis saken skulle ende med offentlig administrasjon og utbetaling etter innskytergarantien. Ut fra dette skal styret både ta hensyn til tilliten til banknæringen og økonomiske forhold når det vurderes om støtte skal gis. Hvis det ytes støtte, kan Banksikringsfondet sette vilkår for støtten, for eksempel om nedskrivning av egenkapital og sammensetning av bankens styrende organer. Det kan i henhold til sparebankloven 23 og forretningsbankloven 21 også stilles krav om sikkerhet. Selv om Kredittilsynets forpliktelse til å varsle Bankenes sikringsfond først inntrer når en soliditetssvikt er konstatert, er det ingenting i veien for at fondet kommer inn i en krisesak på et tidligere tidspunkt. For det første kan Kredittilsynet koble inn sikringsfondet tidligere (se nedenfor), for det andre kan sikringsfondet bli oppmerksom på saker gjennom egen overvåking eller gjennom henvendelse fra vedkommende bank (se nedenfor). Henvendelsen til sikringsfondet kan også komme fra andre, for eksempel en oppgjørsbank (se 3.1.4). Når sikringsfondet kobles inn på en av disse måter, vil det normalt ikke være aktuelt med vedtak om støttetiltak før det eventuelt foreligger en henvendelse eller tilråding fra Kredittilsynet Forholdet til EØS-regelverket, spesielt statsstøttereglene Forholdet til innskytergarantidirektivet Lovreglene om Bankenes sikringsfond skal oppfylle Norges EØS-forpliktelser i forhold til EU-direktivet om innskytergarantiordninger (94/19/EF). Ved vedtagelsen av banksikringsloven i 1996 ble det lagt til grunn at Norge problemfritt kunne foreta en slik EØS-tilpasning samtidig som man videreførte hovedelementene i den tidligere norske lovgivning om banksikringsfondene. Fordi innskytergarantidirektivet er et minimumsdirektiv, forutsatte man at Norge sto fritt til å 2. Lovmessig rammeverk

12 12 A DMINISTRASJON AV BANKER I KRISE opprettholde regler som går lenger enn EØS-reglene i å ivareta grunnleggende beskyttelseshensyn overfor innskytere og kunder. De norske reglene går lengre enn direktivet særlig i to retninger. For det første er innskuddsgarantien lagt på et vesentlig høyere nivå beløpsmessig. For det andre inneholder den norske sikringsfondsordningen også andre typer av tiltak enn innskyterdekning, jfr. bestemmelsene om støttetiltak i lovens Det er spesielt det andre punktet som reiser en del spørsmål. Generelt sett kan man si at utformingen av lovens tiltaksliste i 2 12 (en ikke-uttømmende liste) er så bred at den tilsynelatende legger få begrensninger på fondsstyrets diskresjonære myndighetsutøvelse. Som det vil bli redegjort nærmere for i avsnitt 4.1, ligger det imidlertid flere begrensninger i loven for øvrig, både av kompetansemessig og behandlingsmessig karakter. Blant annet er det nedfelt beløpsmessige begrensninger for støttetiltak, målt i forhold til avgiftsinngang og ansvarlig kapital, jfr. kapittel 5.8 Dertil kommer bestemmelsen i fondets vedtekter 17, som blant annet fastslår at fondsstyret bør vurdere hvilke kostnader som vil være forbundet med bruk av støttetiltak sammenlignet med de kostnader som vil kunne påløpe hvis saken skulle ende med offentlig administrasjon og utbetaling etter innskuddsgarantien. Felles for disse begrensningene er at de skal ivareta hensynet til fondets økonomi. De vil imidlertid også kunne ha betydning i en annen relasjon ved å forebygge at støttetiltak fra sikringsfondet kan komme i konflikt med EØS-regelverket om statsstøtte Forholdet til statsstøttereglene Forbudet mot ulovlig statsstøtte er inntatt i EØS-avtalens artikkel 61(1), og retter seg mot støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak.. Bestemmelsen medfører at støtte gitt av en EØS-stat ikke er tillatt ved mindre den er godkjent av det relevante overvåkingsorgan, som for Norges del vil være EFTAs overvåkingsorgan (ESA). De norske forpliktelser er fulgt opp gjennom lov om offentlig støtte, som pålegger generell innmelding til Fornyings- og administrasjonsdepartementet, og som for øvrig inneholder regler om kontroll og bevissikring og om tilbakeføring av ulovlig tildelt støtte. Forholdet til statsstøtteregelverket ble vurdert av Banklovkommisjonen i forbindelse med forberedelsen av banksikringsloven. Banklovkommisjonen påpekte at dette regelverket kunne medføre vesentlige begrensninger når det gjaldt støttetiltak fra Statens Banksikringsfond eller andre statlige ordninger, idet alle slike tiltak vil være direkte omfattet av statsstøttebegrepet. Når det gjaldt støttetiltak fra de tradisjonelle banksikringsfondene, mente man derimot at statsstøttereglene ikke ville komme inn, så lenge norsk lovgivning opprettholdt den tradisjonelle organisering av fondene som private, det vil si ikke statlig finansiert og drevet (NOU 1995: 25 side 20 og 24). Banklovkommisjonen uttalelser på dette punkt gjenspeiler en lang tradisjon med å betrakte den norske sikringsfondsordningen som privat, fordi bankene (medlemsbedriftene) utøver den øverste myndighet gjennom generalforsamlingen, samtidig som de har flertall i styret, og fordi forretningsførselen utføres av bankenes næringsorganisasjoner. Det er imidlertid ikke gitt at disse forhold vil bli ansett avgjørende i forhold til EØS-regelverket om statsstøtte i dag. Spørsmålet er behandlet inngående av Inge Kaasen i avhandlingen om Banksikring og konkurranse fra Kaasen konkluderer med at midler som tildeles diskresjonært fra den norske banksikringsordningen, omfattes av statsstøttebegrepet. Han legger i den sammenheng avgjørende vekt på at sikringsordningen er lovregulert, at den er utstyrt med beskatningsrett, og at den i visse relasjoner kan ses som utøver av offentlig myndighet (s. 167). Det er alminnelig anerkjent innenfor EU at statstøtteregelverket er dynamisk, det vil si at det utvikler seg stadig, blant annet gjennom EU-domstolens avgjørelser. Følgelig må det tas høyde for at de vurderinger som ble gjort ved utformingen av innskytergarantidirektivet på begynnelsen av 1990-tallet - særlig i tilknytning til direktivets artikkel 3 nr. 1 om forholdet til eksisterende nasjonale sikringsordninger - ikke lenger vil ha full gyldighet i dag. Dette illustreres av EU-kommisjonens strenge holdning overfor den danske ordningen, se nedenfor. Det faller utenfor rammen for denne rapporten å forsøke en nærmere grensedragning i disse EØS-rettslige spørsmålene. Det sentrale er å påpeke at sikringsfondets behandling av enkeltsaker om støttetiltak bør skje med høy bevissthet om at tiltakene vil kunne bli gjenstand for en etterprøving i forhold til statsstøttereglene. Det er gode grunner for en slik varsomhet: Det ville åpenbart bli ganske uhåndterlig hvis fondet måtte legge opp behandlingen av enkeltsaker med sikte på at det skulle foretas innrapporteringer til norske myndigheter og til ESA. Og det ville ikke være holdbart for fondet å leve med en kvalifisert risiko for at vedtatte støttetiltak skulle bli underkjent av ESA med pålegg om tilbakeføring av midler. 2. Lovmessig rammeverk

13 A DMINISTRASJON AV BANKER I KRISE Noen varsomhetsprinsipper Det foranstående tilsier at fondet iakttar visse varsomhetsregler ved bruk av støttemidler. Generelt innebærer det at støtten må være forholdsmessig hensett til de problemer man ønsker å løse. Overordnet i dette er at konkurransen i markedet skal virke på den måten at en bedrift som går dårlig, må legge ned eller i det minste redusere virksomheten. Konkurrentene skal ikke risikere at en bedrift som driver uforsvarlig, skal bli reddet med skattyternes midler. Støtte bør således primært gis for å ivareta innskyternes og sikringsfondets økonomiske interesser. Konkurrentene (og konkurransemyndighetene) ville anse det som uberettiget om en bank som mottar støtte bare skulle kunne drive videre på samme måte som tidligere, eller endog ekspandere på bakgrunn av støtten. (Dette var i sin tid et viktig ankepunkt mot den franske regjerings støtte til Crédit Lyonnais, en statlig eid bank som kom i store problemer etter en kraftig ekspansjon i utlandet. Det kom da krav fra konkurrenter og europeiske konkurransemyndigheter om at banken måtte avvikle eller selge vesentlige deler av sin internasjonale virksomhet.) Om fondet skulle finne det riktig å yte støtte for at en krisebank skal drives videre, vil det derfor måtte stilles betingelser som reelt begrenser bankens markedsposisjon. Typisk vil det være aktuelt å stille krav om salg av portefølje, stengning av kontorer og krav til økt lønnsomhet, dvs. økte marginer, i gjenværende virksomhet. I utgangspunktet vil dette sammenfalle med fondets egen interesse. En reduksjon av krisebankens virksomhet vil redusere behovet for ansvarlig kapital og likviditet, og dermed behovet for støtte fra fondet. Krav til økt lønnsomhet i den gjenværende virksomheten vil bidra til at fondet får tilbake de støttemidler det har ytet med minst mulig tap. konkurransevridende støtte til den overtakende banken. Også i slike tilfeller er det viktig at støtten er forholdsmessig, hvilket normalt vil ha den konsekvens at krisebanken pålegges å redusere omfanget av virksomheten, hvis fondet skal gi støtte i form av kapitalinnskudd. Også ved disse formene for støtte vil fondets egen økonomiske interesse normalt sammenfalle med hensynet til konkurransen. Hvis det skal ytes støtte for at en annen bank skal overta krisebanken, vil fondet normalt oppnå den for fondet gunstigste avtale når flere, konkurrerende institusjoner inviteres til å by på krisepakken. Om støtten ytes ved at fondet skyter inn ny aksjekapital i banken og deretter selger aksjene, kan et salg også tenkes å skje ved et offentlig tilbud, dersom fondet finner at det gir en bedre pris, og slik reduserer fondets tap. Det normale vil likevel være at best pris oppnås ved å la andre, konkurrerende banker by på aksjene i krisebanken. Fondets økonomiske interesse og formål vil dessuten innebære at man alltid økonomiserer med ressursene, dvs. ikke skyter inn mer ny kapital i en krisebank enn absolutt nødvendig for å løse krisen, og heller ikke fortsetter som eier lenger enn høyst nødvendig. Mer aktuelt kan det kanskje være at man yter støtte med sikte på å få banken overdratt til en annen institusjon. Det kan tenkes flere måter å gjøre det på. En direkte måte vil være å utbetale støtte til en annen bank mot at denne overtar krisebanken med alle dens forpliktelser og virksomheter. En indirekte måte vil være at fondet først skyter inn ny kapital, f.eks. ny aksjekapital (eller annen ansvarlig kapital), i krisebanken for å unngå at den blir satt under offentlig administrasjon, og deretter, ganske snart, selger aksjene (eller bankvirksomheten) til en annen bank. (Den danske Inskydergarantifonden ble i sin tid kritisert for å ha gitt støtte til en regionbank mot at den overtok en krisebank, og at dette var skjedd uten at flere institusjoner fikk mulighet til å by på støttepakken. I ettertid har europeiske konkurransemyndigheter fulgt opp saken og kritisert hele innretningen av fondets adgang til å yte støtte.) I slike tilfeller er det viktig at fondet lar flere, konkurrerende institusjoner by på krisebanken og den støtte fondet tilbyr, slik at man ikke kan kritiseres for å ha gitt en 2. Lovmessig rammeverk

14 14 A DMINISTRASJON AV BANKER I KRISE 3. Identifikasjon av bank i krise 3.1. Bankens rolle Bankens oppdagelse av problemer I de fleste tilfeller vil en bank merke problemer i forhold til omverdenen dersom det har oppstått en kriselignende situasjon. Dette kan gi seg utslag i for eksempel en vanskeligere likviditetssituasjon der banken må betale uforholdsmessig mye for å skaffe likviditet eller at banken får problemer med å skaffe likviditet. Den kriselignende situasjonen kan også oppstå som følge av at banken lider store tap som kan føre til tillitskrise i forhold til publikum med etterfølgende likviditetsproblemer. Store tap vil også føre til svekket soliditet som i neste omgang kan føre til at det stilles spørsmål ved om bankens egenkapital er tilstrekkelig i forhold til banklovens krav til egenkapital. Likviditetsproblemer i banken kan skyldes flere forhold, for eksempel inntørking i pengemarkedet generelt, som innebærer at det er kostbart og vanskelig å skaffe likviditet. Problemer kan også oppstå som følge av at en eller flere store innskytere trekker ut pengene sine. Soliditetssvikt vil kunne oppstå ved store og overraskende tap. Regelen for største engasjement til én kunde gjør at det sannsynligvis er flere engasjementer banken må lide tap på for at en større del av egenkapitalen er tapt. Men store tap kan igjen føre til tillitssvikt og likviditetsproblemer. Langvarig dårlig inntjening kombinert med sterk vekst vil selvsagt også kunne føre til svekket soliditet Banksikringsloven kap. 3. Betalings- og soliditetssvikt Dersom banken ser at den har problemer med å løse sine betalings- og soliditetsvansker, har den plikt til å melde fra til Kredittilsynet jfr. kapittel 2.2. Plikten oppstår i henhold til banksikringsloven 3-1 dersom banken har grunn til å frykte at a) det vil kunne oppstå svikt i bankens evne til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. b) institusjonen ikke vil kunne oppfylle minstekravet til ansvarlig kapital eller andre soliditets- og sikkerhetskrav fastsatt i lov eller forskrift. c) det er inntrådt forhold som kan medføre alvorlig tillitssvikt eller tap som vesentlig vil svekke eller true soliditeten. Når det gjelder punkt a), viser det at banken på et tidlig tidspunkt må varsle Kredittilsynet dersom likviditetssituasjonen er slik at banken ikke evner å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Banken kan dermed ikke bare la være å betale sine regninger og avvente en minnelig løsning med kreditorene. Banken skal melde fra til Kredittilsynet. I henhold til banksikringsloven 3-1 har styret og daglig leder hver en selvstendig plikt til å sende melding til Kredittilsynet. Også den eksterne revisor og kontrollkomiteen har plikt til å sende melding hvis de blir kjent med forholdene slik det er nevnt ovenfor og ledelsen ikke har sendt melding. Meldingen skal etter første ledd inneholde opplysninger om institusjonens likviditets- og kapitalsituasjon og gjøre rede for grunnen til vanskelighetene. Myndighetene kan i henhold til bsl 3-5 og 3-6 stille krav til nedskrivning av ansvarlig kapital og krav til nytegning. Banksikringsloven kap. 3. gir prosedyreregler for å sikre en styrt avvikling eller rekonstruering av banken. Opplegget krever at banken kan holdes i drift i overgangsperioden inntil generalforsamlingen og Kredittilsynet har fått gjennomført tilstrekkelige tiltak. Videre vil Kredittilsynet ved anvendelse av kapittel 3 ikke ha noen plikt til å varsle Bankenes sikringsfond. I dette ligger det implisitt at det legges til grunn at det skal finnes løsning for banken uten at det medfører uttelling eller bistand fra Bankenes sikringsfond. Virkemiddelet med tvangsnedskrivning av aksjekapitalen i forretningsbank ble innført i forretningsbankloven i november 1991 og benyttet overfor Kreditkassen og Fokus Bank, da aksjene ble nullet ut og Statens Banksikringsfond kom inn som ny og eneste aksjonær. Man ønsket i disse tilfellene ikke at bankene skulle settes under offentlig administrasjon, men samtidig var det et politisk ønske å nulle ut aksjonærene. Da de to bankenes generalforsamling nektet å vedta myndighetenes krav om at aksjekapitalen skulle skrives ned til null, benyttet Finansdepartementet bestemmelsene til å skrive ned aksjekapitalen og til å fastsette at nye aksjer skulle tegnes av Statens Banksikringsfond (SBSF). Dette virkemidlet kan benyttes til å nulle ut eksisterende egenkapital. Bsl 3-5 er en videreføring av lovbestemmelsen fra Ansvarlig lånekapital kan i henhold til banksikringsloven 3-6 også nedsettes uten å sette banken under administrasjon Banksikringsloven kap. 4. Offentlig administrasjon I enkelte tilfeller vil det ikke være aktuelt å gå veien om bestemmelsene i kap. 3. om betalings- og soliditetssvikt, men anvende bestemmelsene om offentlig administrasjon direkte. Det kan også tenkes at det ikke er mulig å finne en løsning etter bsl kapittel 3. Konkurslovgivningen gjelder ikke for banker. Reglene om offentlig administrasjon erstatter i stedet gjeldsforhandling eller konkurs. 3. Identifikasjon av bank i krise

15 A DMINISTRASJON AV BANKER I KRISE 15 Forutsetningen for offentlig administrasjon oppstår når Kredittilsynet har grunn til å anta a) at en institusjon ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, b) at en institusjon ikke er i stand til å oppfylle gjeldende kapitaldekningskrav i samsvar med pålegg fra Kredittilsynet, eller c) at en institusjons eiendeler og inntekter til sammen ikke er tilstrekkelig til fullt ut å dekke forpliktelsene. I en slik situasjon skal Kredittilsynet gi melding til sikringsfondet og Norges Bank. Sikringsfondet har deretter i samsvar med banksikringsloven 2-12 mulighet til å støtte banken. Dersom slik støtte ikke blir gitt, og Kredittilsynet antar at institusjonen ikke kan sikres økonomisk grunnlag for videre forsvarlig drift på annen måte, skal dette meldes til Finansdepartementet. Finansdepartementet vil deretter ta stilling til om institusjonen skal settes under offentlig administrasjon. Før vedtak treffes skal styret i banken, hvis mulig, gis anledning til å uttale seg. Det er ønskelig at sikringsfondet og Kredittilsynet blir klar over problemstillingene i god tid på forhånd, slik at man kan være sikker på at alle alternativer er utprøvd før saken kommer til endelig behandling i styret i banksikringsfondet og eventuelt i Finansdepartementet. På den annen side vil det kunne skape run på banken dersom det blir kjent at det overveies offentlig administrasjon, med mulighet for endret posisjonering for kreditorene. I så fall kan det bli nødvendig med øyeblikkelig stenging av banken. Dette tilsier streng konfidensialitet og korte frister under saksbehandlingen Henvendelse til sikringsfondet I mange tilfeller vil problemer i en bank skyldes forhold som bør kunne løses uten at banken trenger økonomisk støtte. Dette innebærer at banken bør kunne finne løsninger på sine problemer dersom den gjennomfører de rette tiltak. Imidlertid vil det kunne være begrenset med kompetanse og kontaktflater for en mindre bank, og det kan således være nyttig for banken å ta kontakt med Bankenes sikringsfond på et tidlig tidspunkt. Sikringsfondet (Revisjonskontoret) kan i enkelte tilfeller være en nyttig samtalepartner. styrke sin kreditorposisjon i tilfelle senere offentlig administrasjon. I så fall vil spørsmålet om omstøtelse bli aktualisert. Sikringsfondet vil få styrket sin kreditorposisjon hvis banken disponerer slik at garanterte innskudd blir redusert. I praksis vil nok faren være større for at sikringsfondet får svekket sin posisjon Kredittilsynets rolle Tilsyn med banker Kredittilsynet fører tilsyn med bankene med hjemmel i Kredittilsynsloven. Kredittilsynet bruker flere metoder for å føre tilsyn med banker og å identifisere banker i krise. Utvalgskriterier for banker som skal følges opp er: interne analyser early warning mv. tips/presseoppslag som gir grunnlag for at noe er på gang, herunder bl.a. kontakt med Sikringsfondets revisjonskontor. meldinger fra kontrollkomité, revisor, styret/ledelse Oppfølgingsrutiner som anvendes for bankene er: Dersom en bank er identifisert som spesielt risikoutsatt, jfr. Early warning analysen mv, vil institusjonen bli underlagt løpende oppfølging. Egen institusjonsansvarlig utpekes. (For store institusjoner er det alltid utpekt egen institusjonsansvarlig. Dersom en stor institusjon beveger seg i retning av å bli utsatt institusjon skal dette derfor i utgangspunktet være kjent for Kredittilsynet). Jevnlige inspeksjoner avholdes. Fokus på de viktigste risikoområdene (kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko) samt det etablerte styrings- og kontrollapparatet i institusjonen. Formålet med disse inspeksjonene vil være å komme i dialog med styrene slik at nødvendige tiltak og kursendringer kan foretas før det utvikles til en alvorlig krise for banken. Minne styret, ledelse og revisor om den meldeplikt som foreligger iht. banksikringsloven. Beredskapsansvarlig i Finans- og forsikringsavdelingen holdes orientert. Også dersom banken viser seg å være kriserammet, vil en rask kontakt med sikringsfondet føre til at sikringsfondets administrasjon på et tidlig tidspunkt kan forberede saken for styret i sikringsfondet. I praksis kan en imidlertid ikke påregne at sikringsfondet behandler en sak før det foreligger en henvendelse fra Kredittilsynet. Det er dessuten viktig at sikringsfondet i sitt arbeid ikke kan beskyldes for å utnytte fortrolig informasjon til å Utveksling av informasjon med Revisjonskontoret ved Bankenes Sikringsfond. Generell gjennomgang 2 ganger pr. år. Kontaktmøter med Norges Bank Norges Bank holdes orientert om utviklingen i de mest utsatte bankene. 3. Identifikasjon av bank i krise

16 16 A DMINISTRASJON AV BANKER I KRISE Utveksling av informasjon med Sikringsfondet Kredittilsynet har i henhold til banksikringsloven 3-2 varslingsplikt til Norges Bank når tilsynet basert på eget tilsynsarbeid eller etter mottatt melding som nevnt i bsl 3-1 og etter nærmere undersøkelser mener det er rimelig grunn til å anta at ett eller flere av alternativene nevnt i kapittel 3 er oppfylt. I praksis vil Kredittilsynet, basert på egne fastlagte rutiner, samtidig varsle sikringsfondets administrasjon i en slik situasjon. Kredittilsynets varsel til sikringsfondets administrasjon er begrunnet i at sikringsfondet for det første skal kunne komme tidlig inn i situasjonen og dermed kunne vurdere om sikringsfondet på noen måte kan bidra til å redusere problemenes omfang. Dernest er formålet på et så tidlig tidspunkt som mulig å sette sikringsfondet i stand til å vurdere alternative løsninger. Videre vil sikringsfondet bli satt i stand til å forberede en eventuell effektuering av sikringsfondsgarantien, bl.a. ved å starte forberedelsene til utbetaling til de sikrede. Kredittilsynets forutsetning for å utlevere slik informasjon på et tidlig stadium vil være at sikringsfondets administrasjon kan håndtere mottatt informasjon uten å måtte involvere sikringsfondets styre. Dette er nødvendig ut fra styrets sammensetning, der det må legges til grunn at ett eller flere av styrets medlemmer vil kunne ha tilknytning til den aktuelle krisebank, være konkurrent, långiver el. lignende til den aktuelle krisebanken. I de konkrete kriselignende situasjoner man har vært igjennom de senere år har det vært en åpen dialog mellom sikringsfondet (ene) og Kredittilsynet der begge parter har bidratt til å holde hverandre oppdatert om utviklingen i en gitt kriseinstitusjon Tilsynets rolle i å stadfeste om banker er i krise jf. bsl kap 3 og 4 Kredittilsynet skal etter banksikringsloven kapittel 3 varsles dersom en bank har fått betalings- og soliditetsvansker. Først når det oppstår soliditetssvikt har Kredittilsynet plikt til å varsle Bankenes sikringsfond i samsvar med banksikringsloven kapittel 4. Da vil det være aktuelt for fondet å vurdere eventuelle tiltak. Stedlig tilsyn ved betalings- eller soliditetsvansker Formål ved stedlig tilsyn i foretak i krise Vurdere om ansvarlig kapital er inntakt, alternativt vurdere om det må reageres på grunnlag av at kriteriene i bsl 4-3 er til stede. Særlige fokusområder ved stedlig tilsyn i krisebanker Aktivavurderinger/gjennomgang av utlånsporteføljen Vurdering av likviditetssituasjonen Tiltak for å styrke banken Aktivavurderinger Vurdere om styret og ledelsen har nødvendig oversikt og innsikt i porteføljen Gjennomgang av enkeltengasjementer. Ved ordinære inspeksjoner: 10 største, 10 største misligholdte engasjementer, 10 største tapsutsatte (ikke misligholdte) og de 5 største nye engasjementer. Ved inspeksjoner i krisebanker gjennomgås et større antall engasjementer. Formål: Vurdere om tapsavsetingene er tilstrekkelige samt vurdere om ansvarlig kapital tilfredsstiller lovens minstekrav. Vurdering av likviditetssituasjonen Vurdering av balansesammensetning Forfallsstruktur/likviditetsprognose Vurdering av aktuelle tiltak for å styrke banken Vil aksjonærer eller andre interessenter skyte inn ny egenkapital Her vil det bl.a. være aktuelt å vurdere hvilke strategiske allianser som kan bidra til å begrense problemene for berørte grupper. Vil det f.eks. være mulig å få banken overtatt/fusjonert med annen bank, vil det være aktuelt å splitte opp banken slik at deler av porteføljen selges ut mens en bad bank blir tilbake og settes under administrasjon. Sikringsfondet må forventes å bidra til disse diskusjonene. Et eksempel på innhenting av data fra bank med likviditetsog soliditetsproblemer: Soliditetsvurdering Verdsette bankens største engasjementer (over 10 % av ansvarlig kapital) på grunnlag av Siste kredittoppsett Ajourførte oppstilling over engasjement, sikkerhet, tapsavsetning, restrisiko, risikoklasse og eventuelt mislighold Diskusjon med kundeansvarlig Diskusjon med revisor Likviditetsoppfølging: Be om info om: Dagsbalanse Forfallsstruktur (interbankinnskudd, obligasasjoner, sertifikater og meglede innskudd) Innskuddsstruktur. Andelen innskudd større enn 2 mill. og andelen tidsinnskudd Avgitte lånetilsagn Utrukne kreditter Trekkrettigheter i andre banker inklusive Norges Bank Andre fundingkilder (herunder forberedelse for salg av lån) Oppfølging ved oversendelse av balanse på ukesbasis. 3. Identifikasjon av bank i krise

17 A DMINISTRASJON AV BANKER I KRISE Banksikringsfondets rolle Banker der krise kan oppstå, sikringsfondets mulighet for overvåkning Sparebankenes sikringsfonds revisjonskontor ble opprettet av Sparebankenes sikringsfond i 1964 og skulle blant annet yte revisjonsteknisk bistand til medlemsbankene. Revisjonskontorets virksomhet er videreført i Bankenes sikringsfond. Formålet har i løpet av de 40 årene endret seg, og en viktig oppgave for Revisjonskontoret er å overvåke medlemsbanker. Innhenting av opplysninger vedrørende medlemsbankene skjer med hjemmel i Banksikringslovenes 2-4 (4) der det står: Fondet kan granske medlemsbankenes regnskaper og revisjonsforhold og vurdere deres forvaltning. I den sammenheng kan fondet kreve at en medlemsbank skal legge frem dokumenter m.v. og opplysninger som fondet anser nødvendig. Hvert kvartal innhentes regnskapstall fra alle medlemmene, og det utarbeides normtall og nøkkeltall for grupper av banker fordelt etter størrelse. Bakgrunnen for innhenting av blant annet regnskapstall er at Revisjonskontoret til enhver tid forsøker å være oppdatert vedrørende medlemmene. I tillegg til innhenting av regnskapstall utfører Revisjonskontoret besøk i bankene kontroll/gjennomgang av innsendt materiale informasjon og rådgivning Besøk i medlemsbankene konsentreres til banker med forvaltningskapital under 3 milliarder. Pr i dag gjelder dette ca 100 banker. Besøksvirksomheten pr år har vært på banker. Identifikasjon av banker som kan komme i krise har i alle de senere år vært den viktigste faktor i Revisjonskontorets arbeid. Dersom sikringsfondet ut fra foreliggende opplysninger konstaterer at det vil være overveiende sannsynlig at en bank vil komme i likviditetsmessig eller soliditetsmessig krise i nær fremtid, må den starte arbeidet med kartlegging av situasjonen umiddelbart. Tidsaspektet vil være kort, i enkelte tilfeller under en uke. Sikringsfondet styre kan i løpet av kort tid bli stilt ovenfor spørsmålet om støtte, i form av likviditetsgaranti eller/og soliditetsgaranti, til fordel for bankens innskytere og kreditorer. Det beste vil imidlertid være at banken på egen hånd løser sin situasjon, og det må ikke herske tvil om at fondet først trer inn etter at alle andre løsninger er forsøkt uten positivt resultat. For bankens eiere og ledelse bør det fremstå som siste og minst ønskelige utvei å søke sikringsfondet om støtte. Første punkt som må klarlegges er bankens likviditetssituasjon fra første dag, og den videre utvikling de aller nærmeste dagene, både med hensyn til utbetalinger og innbetalinger samt oversikt over mulige avtalte trekkrettigheter. Det må også legges vekt på å undersøke mulighetene vedrørende realisering av verdier, så som aksjer, obligasjoner og godt sikrede utlån. Oversikt over sikringsfondets garantiforpliktelse i form av innskuddsgaranti bør fremskaffes første dag. Bankens underliggende inntjening og balanse må klarlegges så raskt som mulig, med hovedvekt på bankens kredittrisiko. Kontakt med bankens organer inklusive ansvarlig revisor og administrasjon, herunder bankens tillitsmenn, må opprettes umiddelbart. Når sikringsfondet har observert at en bank kan komme i krise, er det viktig at fondet opptrer med varsomhet, slik at det ikke kan oppstå uklarhet om ansvarsforholdene. Det formelle ansvar ligger fullt ut hos bankenes styrende organer inntil en bank får pålegg fra Kredittilsynet eller blir satt under offentlig administrasjon Markedets og andre aktørers rolle NICS Operatørkontor Det kan tenkes at likviditetsproblemer kan komme overraskende også på bank, og at dette gir seg utslag i knapphet på tilgangen på likviditet fra markedet. I den grad mangel på likviditet gir seg utslag i manglende dekning for oppgjør, i Norges Bank eller i privat oppgjørsbank, utløses mekanismer som kan kreve spesielt rask håndtering, uavhengig av om likviditetsknappheten skyldes reelle soliditetsproblemer eller bare (feilaktige) rykter i markedet. En kan ikke forutsette at alle berørte aktører er fullt ut inneforstått med hvor raskt slike situasjoner må håndteres for å unngå unødvendig skade. I denne sammenheng vil blant annet NICS Operatørkontor, som er konsesjonsinnehaver for NICS, spille en rolle. NICS Operatørkontor er opprettet av Forretningsbankenes servicekontor (FSK) og Sparebankforeningens servicekontor (SSK) for å stå som ansvarlig for driften av bankenes felles avregningssystem NICS. I regelverket for avregning og oppgjør av transaksjoner som inngår i masseoppgjøret beskrives situasjonen der en bank i har dekning på sin oppgjørskonto og har direkte oppgjør i Norges Bank. I regelverket står det: Bankens generelle plikt til å informere NICS Operatørkontor Den enkelte bank plikter til enhver tid skriftlig å underrette NICS Operatørkontor straks den blir klar over at bankens stilling innebærer at disponibelt beløp på oppgjørskonto i Norges Bank ikke vil kunne bli tilstrekkelig til å dekke oppgjør for bankens deltagelse i NICS masseavregning. Dersom en bank settes på begrenset midlertidig sperre, full midlertidig sperre eller full sperre, vil øvrige banker bli informert om hvilken bank dette er via NICS/NBO informasjonssystem Det står videre: På tidspunkt angitt i Driftsmønsteret (pt kl for Morgenavregningen og kl for Sluttavregningen) vil Norges Bank underrette NICS Operatørkontor om bank(er) som har forårsaket forsinkelse. NICS Operatørkontor skal deretter straks kontakte ansvarlig(e) på ledernivå i angjeldende bank(er). Ansvarlig på ledernivå skal gi NICS 3. Identifikasjon av bank i krise

18 18 A DMINISTRASJON AV BANKER I KRISE Operatørkontor en redegjørelse for situasjonen og utsiktene til at banken kan skaffe tilstrekkelige midler på sin oppgjørskonto for inndekning av oppgjørstransaksjonen. Redegjørelsen skal være skriftlig og sendes elektronisk eller via fax til NICS Operatørkontor innen tidspunkt angitt i Driftsmønsteret (pt. kl for Morgenavregningen og kl for Sluttavregningen). Straks NICS Operatørkontor har mottatt redegjørelse som nevnt ovenfor skal NICS Operatørkontor kontakte Norges Bank. Dersom Norges Bank, eller eventuelt Kredittilsynet, allerede på dette tidspunkt skriftlig opplyser til NICS Operatørkontor at disponibel saldo på bankens oppgjørskonto ikke vil kunne bli tilstrekkelig til å dekke bankens oppgjørstransaksjon i avregningen, skal NICS Operatørkontor instruere NICS til straks å sette banken på full midlertidig sperre. Når Norges Bank under denne forutsetning returnerer den uoppgjorte avregningen til NICS, skal NICS igangsette generering av et nytt avregningsresultat, uten transaksjoner til/fra banken satt på sperre. Dersom en bank er satt på full midlertidig sperre ikke tas inn igjen i NICS masseavregning på normale vilkår innen tidsfrister fastsatt etter reglene i avsnittet ovenfor, vil banken settes på full sperre. I kapittel gis det en omtale av full sperrre. I praksis innebærer dette at banken blir tatt ut av betalingsformidlingen samt at minibanker og EFTPOS stenges for bruk av kort utstedt til bankens kunder Forholdet til oppgjørsbank Bankene sender inn transaksjoner til NICS for avregning. Dette vil gjelde både EFTPOS transaksjoner og girotransaksjoner. Etter at masseavregningen er gjennomført, forestår Norges Bank oppgjørsfunksjonen mellom bankene på nivå 1, per 12. februar av 148 banker (inklusive filialer av utenlandske banker). Disse bankene må sikre at det er tilstrekkelige midler til å foreta oppgjøret ved å stille sikkerhet. De aller fleste av de mindre sparebankene og et par forretningsbanker anvender DnB NOR Bank som oppgjørsbank. Disse bankene er dermed med i masseavregning, men oppgjørsfunksjonen foregår ved at DnB NOR Bank avregner resultatet av masseavregningen mot deres oppgjørskonto i DnB NOR Bank. 106 banker anvender DnB NOR som oppgjørsbank, mens 17 banker anvender Sparebank 1 Midt-Norge. En bank gjør opp gjennom SEB, mens en bank gjør opp gjennom Swedbank. Forretningsbankene anvender hovedsakelig Norges Bank som oppgjørsbank. I vedlegg 2B er det presentert en oversikt over oppgjørshierarkiet der det fremgår hvilke banker som er på nivå 1 og 2. DnB NOR Bank har som et ledd i sin oppgjørsfunksjon overfor små og mellomstore sparebanker inngått avtaler med disse, der det fremgår hvilke trekkrettigheter disse bankene har, samt hvilke økonomiske faktorer som skal være oppfylt for at trekkrettighetene skal videreføres. Avtalene kan således inneholde bestemmelser om forholdet mellom trekkrettigheter, bankenes soliditet og størrelse og eventuelt rating. Som nevnt foretas oppgjøret mellom banker etter masseavregningen i NICS. Dersom en underliggende bank (nivå 2 bank) ikke kan dekke opp sine forpliktelser uten å overtrekke konto i oppgjørsbanken, må oppgjørsbanken ta stilling til hvordan de skal håndtere en slik overskridelse. Oppgjørsbanken kan i forbindelse med en slik situasjon velge å si opp avtalen med underliggende bank. Banken må deretter finne annen oppgjørsbank, eventuelt foreta oppgjøret ved å opprette oppgjørskonto i Norges Bank. Oppgjørsbanken er imidlertid ansvarlig for oppgjør av transaksjoner som allerede er lagt inn i NICS fra sine underliggende banker. DnB NOR Bank eller annen oppgjørsbank vil ha en meget god oversikt over avtalebankenes likviditetsstyring som følge av at de vil kunne observere trekk og eventuelle overtrekk på konti. Oppgjørsbanken kan således tidlig kunne oppdage om en bank kan få problemer med likviditeten. Videre vil de kunne identifisere banker med svak likviditetsstyring. Det kan være mulig for oppgjørsbanken å ta kontakt med sikringsfondet i slike tilfeller for å skape grunnlag for å rydde opp i problemene. Tilsvarende kan den kriserammede bankens samarbeidspartnere varsles slik at de eventuelt kan bidra til løsning. Taushetspliktbestemmelser kan dog være til hinder for at oppgjørsbanken uten tillatelse av den underliggende bank gir opplysninger til andre enn Kredittilsynet. Om oppgjørsbanken velger å ta slik kontakt, vil avhenge av hva slags tiltak aktuelle motparter må antas å iverksette. Under enhver omstendighet er banken sentral som risiko- og varslingsenhet, og den må opptre forsiktig for å unngå forfordeling mellom kreditorer med eventuelt etterfølgende omstøtelse. Banker på nivå 1, dvs. banker med direkte oppgjør i Norges Bank, vil bli tatt ut av avregningen (NICS) hvis de ikke har dekning for sin posisjon i oppgjøret i Norges Bank. Også disse vil da måtte stenge umiddelbart dersom ingen annen bank vil tre inn i rollen som oppgjørsbank for banken Andre kreditorer Også andre kreditorer vil kunne merke at det er oppstått likviditetsvansker i banken. Dette vil gjerne være store innskytere eller det kan være aktører i pengemarkedet. Ikke minst utgjør en stor del av passivasiden til bankene av utstedte obligasjoner. Banken vil ha et ansvar for ikke å forfordele kreditorene hvis den ser at den ikke kan oppfylle sine forpliktelser til enhver tid. 3. Identifikasjon av bank i krise

19 A DMINISTRASJON AV BANKER I KRISE Støttetiltak etter banksikringsloven Betingelser som må være oppfylt for støtte Banksikringsloven 2-12 setter betingelser for sikringsfondets muligheter til å yte støtte utover det som følger av innskytergarantien. Fondet kan yte støtte ved å stille garantier, gi støtteinnskudd, egenkapitaltilførsel eller dekning av tap, eller dekke tap utover det som fremgår av banksikringsloven 2-10 (innskytergarantien). Ved å yte støtte unngår en at banken blir satt under offentlig administrasjon. Støttetiltak kan også anvendes for banker som er satt under offentlig administrasjon for å bidra til at banken blir satt i fri virksomhet, jfr. kapittel 5. Loven setter begrensninger i omfanget av støtte etter I henhold til 2-12 tredje ledd kan styret ikke yte støtte med mindre fondets gjenværende kapital etter støttetiltaket sammen med fremtidig innbetaling av årsavgift og garantikapital samt annen kapitaltilgang, antas å være tilstrekkelig til å dekke fondets forpliktelser etter innskuddsgarantiordningen. Under enhver omstendighet kan styret i henhold til sjette ledd ikke stille garanti eller påta seg andre forpliktelser i anledning støttetiltak eller innskuddsgaranti uten Finansdepartementets samtykke som til sammen utgjør mer enn to ganger fondets minste ansvarlige kapital etter banksikringsloven 2-6. Det er grunn til å merke seg at loven fastsetter at minst 5 av 7 styremedlemmer må stemme for at det ytes støttetiltak for at disse kan bli iverksatt. Et sentralt forhold som bør vurderes dersom det skal gis støtte til en bank, er de økonomiske konsekvensene, og da særlig sammenlignet med om banken ble satt under offentlig administrasjon. Dette er nedfelt i sikringsfondets vedtekter 17 der det heter: Ved vurdering av om støtte skal gis skal styret legge særlig vekt på hensynet til den alminnelige tillit til banksystemet samt hensynet til fondets økonomi. Herunder bør vurderes hvilke kostnader som vil være forbundet med bruk av støttetiltak sammenlignet med de kostnader som vil kunne påløpe hvis saken skulle ende med offentlig administrasjon og utbetaling etter innskuddsgarantien. Ofte må det tas en meget hurtig avgjørelse, spesielt hvis banken er kommet i akutte likviditetsproblemer. For at styret skal ha et grunnlag for å fatte beslutning bør det som et minimum utarbeides en oversikt over bankens situasjon som består av: Anslag over størrelsen av sikrede innskudd som sikringsfondet er forpliktet til å dekke Oversikt over gjeldssituasjonen, herunder langsiktig kontra kortsiktig gjeld Oversikt over aktiva, herunder kvaliteten på større utlån Problemet er imidlertid at det i en hastesituasjon er vanskelig å få en fullstendig og realistisk oversikt over bankens reelle aktiva og passiva og dermed få oversikt over konsekvensene for Bankenes sikringsfond ved valg av alternative løsninger. Styret kan bli nødt til å fatte beslutninger på det grunnlag som finnes selv om det kan oppfattes som ufullstendig Aktuelle støttetiltak I vedtektene 17 er det gitt en oversikt over mulige støttetiltak overfor banker som har fått likviditets- eller soliditetsproblemer. Sikringsfondet kan i henhold til vedtektene yte de fleste former for støtte. Det kan være a) likviditetsstøtte i form av støtteinnskudd, b) garantier for lån eller oppfyllelse av andre forpliktelser, c) generell garanti for at banken oppfyller sine forpliktelser d) sikringsfondet kan overta aktiva fra banken e) fondet kan skyte inn egenkapital eller stille egenkapitalgaranti for at virksomheten kan fortsettes eller avvikles. De fleste av disse tiltakene ble anvendt under bankkrisen. Vanligst var det blant sparebankene å anvende midlertidig egenkapitalgaranti som ble helt eller delvis konvertert til fusjonsbidrag når banken ble innfusjonert i annen bank. I de største sparebankene tilførte sikringsfondet grunnfondsbeviskapital som senere ble solgt til private investorer. Sparebanken Nord-Norge ble dessuten tilført kapital i form av direkte pengeoverføringer til dekning av underbalanse. Forretningsbankene ble som krisetiltak tilført preferansekapital og aksjekapital først gjennom Forretningsbankenes sikringsfond, og deretter av staten gjennom Statens Banksikringsfond etter at det var blitt foretatt nulling av aksjene i de store forretningsbankene, jfr. punkt En bank, Norion bank ble satt under offentlig administrasjon, mens Oslobanken ble avviklet av Forretningsbankenes sikringsfond. Sunnmørsbanken ble fusjonert inn i Kreditkassen etter at Forretningsbankenes 4. Støttetiltak etter banksikringsloven 2-12

20 20 A DMINISTRASJON AV BANKER I KRISE sikringsfond først hadde garantert for bankens gjeld inklusive ansvarlig lånekapital og deretter hadde skutt inn ansvarlig lånekapital og ny aksjekapital. Som en del av avtalen mellom Kreditkassen og Forretningsbankenes sikringsfond ble det gitt et fusjonsvederlag. Ved akutte likviditetsproblemer er en mulig løsning at sikringsfondet yter en eller annen form for likviditetsstøtte. I det sikringsfondet yter likviditetsstøtte uten sikkerhet, overtar fondet indirekte forpliktelsene fra store innskytere og øvrige kreditorer som trekker seg ut av banken. Sparebankloven 23 setter begrensninger på om en sparebank kan stille sine eiendeler som sikkerheter for opptak av lån, mens forretningsbankene har meldeplikt til Kredittilsynet. Det er imidlertid gjort eksplisitt unntak for lån i Norges Bank eller i Bankenes sikringsfond. Unntaket må ses på bakgrunn av at Bankenes sikringsfond har visse samfunnsmessige oppgaver å ivareta. Det må likevel forventes at den kriserammede banken har realisert de mest likvide eiendelene slik at det i første rekke er lån som kan pantsettes til fordel for sikringsfondet. I henhold til finansavtaleloven vil det være formelle skranker som er til hinder for at lån til forbruker tas som sikkerhet. Etter bankenes mønsteravtale kan gjeldsbrevlån i næringsforhold overdras til andre enn banker og følgelig også pantsettes til fordel for Bankenes sikringsfond. For å unngå at Bankenes sikringsfonds potensielle tap øker som følge av en støtteaksjon, bør det vurderes å kreve sikkerhet og pant. Pant i lån til næringslivskunder fremstår da som det mest aktuelle. En del banker anvender imidlertid ikke mønsteravtalen på dette punkt fullt ut, og pantsettelse til fordel for sikringsfondet kan dermed i praksis være avskåret. Dersom sikringsfondet yter likviditetsstøtte, taler mye for at støtten bør være midlertidig inntil banken har fått orden på likviditetssituasjonen. Det vil være i strid med sikringsfondets formål å funde normal virksomhet i en bank over lengre tid. Sikringsfondet kan imidlertid i en mellomperiode funde banken inntil den får solgt unna aktiva, eller at den finner frem til en fusjonspartner, eller på annen måte bidrar til å få banken på rett kjøl. For at fondet ikke skal risikere å sitte igjen med svarteper dvs. med et økt garantivolum samtidig som banken går overende, må en ha god oversikt over bankens soliditet før en yter slike lån, eller ha tatt sikkerheter. Under bankkrisen var det ingen eiere av ansvarlig lånekapital som led tap til tross for at et tjuetalls banker tapte sin egenkapital. Dette skyldes dels utformingen av lånekontraktene som innebar at banker måtte settes under offentlig administrasjon før den ansvarlige lånekapitalen kunne nedskrives, og dels hensynet til utenlandske långivere og tillit til norsk banknæring. I dag har mange banker tatt opp ansvarlig lånekapital og utstedt fondsobligasjoner, også mindre sparebanker. For å få godkjent opptakene er det knyttet klausuler til låneforholdene som innebærer at de ansvarlige lånene ikke skal kunne tilbakebetales før avtalt forfallsdato uten Kredittilsynets samtykke. Til fondsobligasjoner er det knyttet vilkår om at midlene må kunne anvendes til dekning av tap eller underskudd uten at institusjonens virksomhet opphører. Fondsobligasjoner nedskrives forholdsmessig med aksjekapitalen eller grunnfondsbeviskapitalen og skrives ned med endelig virkning hvis hele grunnfondsbeviskapitalen eller aksjekapitalen er tapt. Det vil i dag derfor være større mulighet for sikringsfondet til å kreve ansvarlig lånekapital (og fondsobligasjoner) nedskrevet for å yte støtte til en bank. Under bankkrisen var det svært vanskelig for banker å skaffe seg egenkapital i markedet. Dette gjaldt så vel forretningsbanker som sparebanker. Usikkerheten vedrørende bankenes soliditet var svært stor, og tilgangen på risikokapital tilsvarende liten. Kravet til egenkapitalavkastning var dessuten svært høy som følge av det høye rentenivået. Spesielt var situasjonen vanskelig for sparebanker som ikke hadde noe velutviklet egenkapitalinstrument. Sparebankene hadde ikke adgang til å konvertere til aksjeselskap, og grunnfondsbevisinstrumentet var relativt nytt og ikke innarbeidet i markedet. Denne situasjonen er imidlertid blitt endret i og med at grunnfondsbevis har vist sin eksistensberettigelse ved omsetting og emisjoner på Oslo Børs. Videre ble det i 2002 åpnet for at også sparebanker kan omdanne seg til aksjeselskaper, hvilket også kan være en løsning for banker med likviditets- og soliditetsproblemer. Det er grunn til å understreke at en bank må ha tilstrekkelig styringsfart dersom det skal kunne gjennomføres en emisjon i markedet. Dette innebærer at banken må ha tilstrekkelig likviditet i en mellomperiode inntil emisjonen er gjennomført. Sikringsfondet og Norges Bank har som nevnt adgang til å kreve sikkerhet for å yte likviditetslån. Dette vil kunne være pant i lån i bedriftsmarkedet. Det er også grunn til å peke på at de fleste sparebanker er med i en allianse. 79 banker var per 13. november 2006 med i Terragruppen mens 22 banker var med i Sparebank1gruppen. 11 sparebanker hadde dessuten et nært samarbeid med DnB NOR Bank, mens 12 var uavhengig av alliansene. Det vil være av betydning i en krisesituasjon å undersøke i hvilken grad samarbeidet også inkluderer hjelp til å løse likviditets- og soliditetsproblemer. I vedlegg 2A er det gitt en oversikt over alliansene på sparebanksiden. Det er også grunn til å peke på DnB NOR Bank er oppgjørsbank og dessuten yter kreditt til de fleste mindre sparebankene, jfr. punkt Støttetiltak etter banksikringsloven 2-12

Informasjon til kunder i Kaupthing Bank Hf.s norske filial

Informasjon til kunder i Kaupthing Bank Hf.s norske filial Informasjon til kunder i Kaupthing Bank Hf.s norske filial Kaupthings norske filial er satt under offentlig administrasjon. Den islandske banken Kaupthings filial i Norge ble søndag 12.oktober 2008 satt

Detaljer

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7 Utkast Kap.. Anvendelse av allmennaksjelovens regler for egenkapitalbevis...2. Anvendelsesområde og definisjoner...2 2. Registrering i Verdipapirsentralen...2 3. Overdragelse... 2 4. Utstedelse av egenkapitalbevis...2

Detaljer

KREUTZERS TIME. Sikringsfondsordningen og krisehåndtering viktige nyheter for bank og innskyter

KREUTZERS TIME. Sikringsfondsordningen og krisehåndtering viktige nyheter for bank og innskyter KREUTZERS TIME Sikringsfondsordningen og krisehåndtering viktige nyheter for bank og innskyter Høstkonferansen 2013 Bergen,22.- 24. september Forretningsfører Idar Kreutzer Disposisjon Status Bankenes

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940 027365 Vedtatt av styret i Bodø kommunale pensjonskasse 28.08.2007, sak 07/37, endret i møte 25.03.2008, Vedtatt av Bodø bystyre

Detaljer

Regler om straksoverføringer Fastsatt 03.05.2012 av Bransjestyre betalingsformidling og infrastruktur i FNO Servicekontor

Regler om straksoverføringer Fastsatt 03.05.2012 av Bransjestyre betalingsformidling og infrastruktur i FNO Servicekontor Regler om straksoverføringer Fastsatt 03.05.2012 av Bransjestyre betalingsformidling og infrastruktur i FNO Servicekontor 1 Reglenes omfang og virkeområde Reglene gjelder for kreditoverføringer i norske

Detaljer

Regler for avregning og oppgjør av transaksjoner som inngår i Norwegian Interbank Clearing System (NICS)

Regler for avregning og oppgjør av transaksjoner som inngår i Norwegian Interbank Clearing System (NICS) Regler for avregning og oppgjør av transaksjoner som inngår i Norwegian Interbank Clearing System (NICS) Fastsatt av styret i NICS Operatørkontor 06.07.2010 etter behandling i Bransjestyre bank og betalingsformidling

Detaljer

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014 Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Innhold Bankenes resultater og soliditet EUs krisehåndteringsdirektiv «Bail in» -

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 976 000 439 Vedtatt av styret i Buskerud fylkekommunale pensjonskasse 30.03.09 Godkjent av Kredittilsynet 24.09.09 Sist

Detaljer

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Fastsatt av Bankforeningens Servicekontor og Sparebankforeningens Servicekontor høsten 1994. Senest endret november 2011 1 1. Organisasjonens navn Organisasjonens

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 980 650 383 Vedtatt av styret i Drammen kommunale Pensjonskasse 17.02.10, Godkjent av Finanstilsynet 17.03.10 Sist endret av styret

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET 1 Norsk rikskringkasting har som en del av sin målsetting å bringe bred og allsidig informasjon om viktige humanitære oppgaver i samfunnet. Som et ledd i dette arbeidet

Detaljer

Notat. Faktum - jfr. Statens vegvesens brev av 11. juni 2001 - side 1

Notat. Faktum - jfr. Statens vegvesens brev av 11. juni 2001 - side 1 HENNING JAKHELLN professor Institutt for offentlig rett Universitetet i Oslo Karl Johansgt. 47 (Domus Bibliotheca) Postboks 6706 St. Olavs plass 0162 Oslo Notat Tlf.: 22 85 94 31 Fax: 22 85 94 20 henning.jakhelln@jus.uio.no

Detaljer

Regler om innenlandske kreditoverføringer mellom banker

Regler om innenlandske kreditoverføringer mellom banker Regler om innenlandske kreditoverføringer mellom banker Fastsatt av Bankforeningens Servicekontor 5. desember 1995 og Sparebankforeningens Servicekontor 28. november 1995. Reglene trådte i kraft 1. juni

Detaljer

Finansiering av ROVAR

Finansiering av ROVAR Finansiering av ROVAR Rapport fra arbeidsgruppen Juni 2005 1. Bakgrunn og innledning Styringsgruppen nedsatte i møte den 27. april 2005 en arbeidsgruppe som skal utrede og fremme forslag til finansieringen

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

Situasjonsrapport fra Bankenes sikringsfond og Sparebankforeningen.

Situasjonsrapport fra Bankenes sikringsfond og Sparebankforeningen. Situasjonsrapport fra Bankenes sikringsfond og Sparebankforeningen. Høstkonferansen 2009 Bankenes sikringsfond Harstad kulturhus 22.09.09 Arne Hyttnes Disposisjon 1 år (minus 1 dag) etter Haugesund. Et

Detaljer

KREUTZERS TIME. Sikringsfond og innskuddsgaranti Krisefond og mekanismer for bankavvikling

KREUTZERS TIME. Sikringsfond og innskuddsgaranti Krisefond og mekanismer for bankavvikling KREUTZERS TIME Sikringsfond og innskuddsgaranti Krisefond og mekanismer for bankavvikling Høstkonferansen 2014 Gardermoen,8. september Forretningsfører Idar Kreutzer Agenda Status Bankenes sikringsfond

Detaljer

TILLEGGSAVTALE TIL R A M M E A V T A L E. av 3.10.2006. mellom. SENTER FOR STATLIG ØKONOMISTYRING og BANKEN. vedrørende STATENS KONSERNKONTOORDNING

TILLEGGSAVTALE TIL R A M M E A V T A L E. av 3.10.2006. mellom. SENTER FOR STATLIG ØKONOMISTYRING og BANKEN. vedrørende STATENS KONSERNKONTOORDNING TILLEGGSAVTALE TIL R A M M E A V T A L E av 3.10.2006 mellom SENTER FOR STATLIG ØKONOMISTYRING og BANKEN vedrørende STATENS KONSERNKONTOORDNING Denne tilleggsavtalen ( Tilleggsavtalen ) er inngått den

Detaljer

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA 19.12.2012 Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA Innledning Omdanning fra en selskapsform til en annen vil i utgangspunktet innebære skattemessig realisasjon

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000 Nr. 6/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende BESLUTNING nr. 181 av 13. desember 2000 om fortolkning av artikkel 14 nr. 1, artikkel 14a nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 og 2 i rådsforordning

Detaljer

Norges Fondsmeglerforbund The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915

Norges Fondsmeglerforbund The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 Norges Fondsmeglerforbund The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 Finansdepartementet Finansmarkedsavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 Oslo 29. april 2004 Høring - forslag

Detaljer

Regler om beregning av pris for tilgang til bankenes fellessystemer innen betalingsformidlingen

Regler om beregning av pris for tilgang til bankenes fellessystemer innen betalingsformidlingen Regler om beregning av pris for tilgang til bankenes fellessystemer innen betalingsformidlingen Vedtatt av hovedstyret i Bankforeningens Servicekontor 07.12.94 og av styret i Sparebankforeningens Servicekontor

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BERGEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BERGEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BERGEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 938 548 560 Fastsatt 25.09.2008 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7

Detaljer

Deres ref.: 05/2474 Vår ref.: 2006/876-6 Saksbeh.: Raymond Solberg Dato: 10.07.2006 FM CW MAB RASO 543.2

Deres ref.: 05/2474 Vår ref.: 2006/876-6 Saksbeh.: Raymond Solberg Dato: 10.07.2006 FM CW MAB RASO 543.2 Finansdepartementet Camilla Wasserfall Postboks 8008 Dep 0030 Oslo FINANSDEPARTEMENTET Saksnr. 12. JUL. 2006 Arkivnr. Deres ref.: 05/2474 Vår ref.: 2006/876-6 Saksbeh.: Raymond Solberg Dato: 10.07.2006

Detaljer

Tema Aktører i kraftmarkedet unntatt for konsesjon, og vil valutasikring av handel på Nord Pool tvinge aktørene til å måtte søke konsesjon

Tema Aktører i kraftmarkedet unntatt for konsesjon, og vil valutasikring av handel på Nord Pool tvinge aktørene til å måtte søke konsesjon Tema Aktører i kraftmarkedet unntatt for konsesjon, og vil valutasikring av handel på Nord Pool tvinge aktørene til å måtte søke konsesjon MiFID-direktivet og konsekvenser for EBLs medlemmer Tirsdag 5.

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELSE SØR-ØST PENSJONSKASSE

VEDTEKTER FOR HELSE SØR-ØST PENSJONSKASSE VEDTEKTER FOR HELSE SØR-ØST PENSJONSKASSE (Org. nr.: [xxx xxx xxx]) Vedtatt 20.08.2013 og godkjent av Finanstilsynet [dd.mm] 2013. Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Firma og forretningskontor Pensjonskassens

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET NRK OG INNSAMLINGSAKSJONER 1 Norsk rikskringkasting har som en del av sin målsetting å bringe bred og allsidig informasjon om viktige humanitære oppgaver i samfunnet.

Detaljer

Vedtekter for BankID Norge

Vedtekter for BankID Norge Vedtekter for BankID Norge Fastsatt av Finansnæringens Servicekontor og Sparebankforeningens Servicekontor 10.12.08. Senere endringer framgår av vedlagte endringslogg. 1. Organisasjonens navn Organisasjonens

Detaljer

Innst. O. nr. 78. (2003-2004) Innstilling til Odelstinget frå finanskomiteen. Ot.prp. nr. 66 (2003-2004)

Innst. O. nr. 78. (2003-2004) Innstilling til Odelstinget frå finanskomiteen. Ot.prp. nr. 66 (2003-2004) Innst. O. nr. 78 (2003-2004) Innstilling til Odelstinget frå finanskomiteen Ot.prp. nr. 66 (2003-2004) Innstilling frå finanskomiteen om lov om endringer i lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 48/11 SAK: AKSJONÆRAVTALE - PAPIRBREDDEN EIENDOM

Detaljer

RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING

RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING Fastsatt av styret i Horisont Kapitalforvaltning AS ( Foretaket ) 30. januar 2014 1. INNLEDNING Foretaket er pålagt å klassifisere alle kundene i ulike kundekategorier avhengig

Detaljer

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1 Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1. Alminnelige bestemmelser 2. Partsstilling og ansvar Kapittel 3. Stiftelse og vedtekter

Detaljer

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 Dagens tema Betydelige endringer av aksjelovgivningen trådte i kraft den 1. juli 2013 Innebærer

Detaljer

Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven

Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven Prop. 111L (2012-2013) Endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger) Bakgrunn - Forslag til endringer i aksjelovgivningen mv.(forenklinger) i Prop.

Detaljer

Vedtekter for Overføringsavtalens Sikringsordning

Vedtekter for Overføringsavtalens Sikringsordning Vedtekter for Overføringsavtalens Sikringsordning Vedtatt på konstituerende styremøte 06.05.08. Sist endret på styremøte 12.03.2014 og godkjent av Arbeids- og sosialdepartementet 24.03.2014. Kapittel I.

Detaljer

FORPLIKTELSER FOR. LEVERANDØRER AV KOMMUNAL TJENESTEPENSJON (heretter kalt avtalepart) OVERFOR

FORPLIKTELSER FOR. LEVERANDØRER AV KOMMUNAL TJENESTEPENSJON (heretter kalt avtalepart) OVERFOR FORPLIKTELSER FOR LEVERANDØRER AV KOMMUNAL TJENESTEPENSJON (heretter kalt avtalepart) OVERFOR OVERFØRINGSAVTALENS SIKRINGSORDNING (heretter kalt Sikringsordningen) I HENHOLD TIL VEDTEKTER FOR SIKRINGSORDNINGEN,

Detaljer

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten 1. Innledning Skattedirektoratet har mottatt spørsmål

Detaljer

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 -fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfafisfond).

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom Informasjonsskriv Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning... 4 3.2.

Detaljer

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Etrinell AS (org.nr 980 645 525)

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Etrinell AS (org.nr 980 645 525) Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Etrinell AS (org.nr 980 645 525) Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling på selskapets kontor i Karenslyst allè 8 B i Oslo den 28.06.2013 fra

Detaljer

VEDTEKTER FOR VERDIPAPIRFORETAKENES SIKRINGSFOND

VEDTEKTER FOR VERDIPAPIRFORETAKENES SIKRINGSFOND VEDTEKTER FOR VERDIPAPIRFORETAKENES SIKRINGSFOND Vedtatt på konstituerende generalforsamling 18.05.2006, godkjent av Finansdepartementet 26.06.2006. Endret på generalforsamling 19.06.2007, godkjent av

Detaljer

Ot.prp. nr. 66 (2003 2004) Om lov om endringer i lov 6. desember 1996. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon

Ot.prp. nr. 66 (2003 2004) Om lov om endringer i lov 6. desember 1996. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon Ot.prp. nr. 66 (2003 2004) Om lov om endringer i lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av Tilråding fra Finansdepartementet av 30. april 2004, godkjent

Detaljer

VEDLEGG 2 UTBETALINGER

VEDLEGG 2 UTBETALINGER VEDLEGG 2 UTBETALINGER 1. BETALINGSINSTRUMENT 1.1 Bankens betalingsformidling vedrørende utbetalinger i Statens konsernkontoordning skal utføres i henhold til dette Vedlegg 2 samt øvrige Vedlegg, samt

Detaljer

En del sentrale bestemmelser i finansavtaleloven som omtales i forelesningene i obligasjonsrett (pengekravsrett) våren 2011

En del sentrale bestemmelser i finansavtaleloven som omtales i forelesningene i obligasjonsrett (pengekravsrett) våren 2011 En del sentrale bestemmelser i finansavtaleloven som omtales i forelesningene i obligasjonsrett (pengekravsrett) våren 2011 1. Virkeområde (1) Denne loven gjelder for avtaler og oppdrag om finansielle

Detaljer

Høring forslag om endringer i forskrift om instruks for Norsk Naturskadepool

Høring forslag om endringer i forskrift om instruks for Norsk Naturskadepool Høringsnotat Lovavdelingen August 2015 Snr. 15/4583 Høring forslag om endringer i forskrift om instruks for Norsk Naturskadepool 1 Innledning I notatet her sendes på høring forslag om endringer i forskrift

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Finansielle tjenester og leveranser fra underleverandører

Finansielle tjenester og leveranser fra underleverandører Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Hanne Kjørholt 21. november 2001 Telefon Deres referanse Vår referanse 2207 7000 2001/06293 FN-AV 700 Til fylkesskattekontorene Finansielle tjenester

Detaljer

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 26. mai 2003 Styresak nr: 044/03 B Dato skrevet: 16/05-03 Saksbehandler: Hilde Christiansen Vedrørende: Personalpolicy ansattes supplerende

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

REGLEMENT FOR TANA KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT

REGLEMENT FOR TANA KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT REGLEMENT FOR TANA KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT Vedtatt av kommunestyret den 17.02.2011 Innholdsfortegnelse 1. Hjemmel... 3 2. Formål... 3 3. Målsetting... 3 4. Risikoprofil... 4 5. Finansiell

Detaljer

Vilkår for Debiterte Penger DEGIRO

Vilkår for Debiterte Penger DEGIRO Vilkår for Debiterte Penger DEGIRO Innhold Vilkår for Debiterte Penger... 3 Artikkel 1. Definisjoner... 3 Artikkel 2. Kontraktsforhold... 3 Artikkel 3. Debiterte Penger... 3 Artikkel 4. Execution Only...

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning...

Detaljer

Alminnelig regelverk om interbanktransaksjoner ved innenlands betalingsformidling

Alminnelig regelverk om interbanktransaksjoner ved innenlands betalingsformidling Alminnelig regelverk om interbanktransaksjoner ved innenlands betalingsformidling Vedtatt av Sparebankforenings Servicekontor og Bankforeningens Servicekontor nov./des. 1989. Senest endret av styret i

Detaljer

Innskuddsgarantiens dekningsområde. Innskuddsgarantiens dekningsområde

Innskuddsgarantiens dekningsområde. Innskuddsgarantiens dekningsområde Innskuddsgarantiens dekningsområde Til medlemsinstitusjonene Rapport om innskuddsgarantiens dekningsområde Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Kredittilsynet i forståelse med de to tidligere

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

SITUASJONSRAPPORT FRA BANKENES SIKRINGSFOND

SITUASJONSRAPPORT FRA BANKENES SIKRINGSFOND SITUASJONSRAPPORT FRA BANKENES SIKRINGSFOND Høstkonferansen 2012 Trondheim,16.- 18. september Forretningsfører Idar Kreutzer Disposisjon Status Bankenes sikringsfond Solid norsk banknæring Markedsutsikter

Detaljer

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA Nedenfor følger et sammendrag av enkelte norske juridiske problemstillinger i tilknytning til eie av aksjer i Hafslund ASA (nedenfor betegnet som

Detaljer

Strukturendringer i finansnæringen - Norges Banks rolle

Strukturendringer i finansnæringen - Norges Banks rolle Strukturendringer i finansnæringen - Norges Banks rolle Finansnæringen er som følge av dens spesielle karakter og store samfunnsmessige betydning gjenstand for mer regulering og tilsyn enn annen næringsvirksomhet.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT BAKGRUNN RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT SKAGEN AS (SKAGEN) er et forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvalter SKAGEN fondene. Gjennom sine investeringer blir

Detaljer

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap 9. oktober 2014 VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap Kap. 1 Firma. Formål. Kontorkommune 1 AS... er stiftet den... Selskapets formål er å... (Formålsparagrafen må være

Detaljer

Regelverket om offentlig støtte. Statsstøtte. En oversikt over regelverket. Rådgiver Katharina Kraak

Regelverket om offentlig støtte. Statsstøtte. En oversikt over regelverket. Rådgiver Katharina Kraak Regelverket om offentlig støtte Statsstøtte En oversikt over regelverket Rådgiver Katharina Kraak Innhold Innledning Når er det forbudt å gi offentlig støtte? Når er det tillatt? Notifikasjon Håndheving

Detaljer

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper ø FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Høringsnotat Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper Små skadeforsikringsselskaper mv enkelte lettelser fra

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ENGERDAL KOMMUNE

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ENGERDAL KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ENGERDAL KOMMUNE 1 HJEMMEL Vedtektene vedtatt av Engerdal kommunestyre i K.sak 14/03, 07.04.03, med senere endringer 17.11.05 av kommunestyret i K.sak 05/72. Vedtektene erstatter

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1.

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I IDEX ASA

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I IDEX ASA INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I IDEX ASA Det innkalles herved til ekstraordinær generalforsamling i Idex ASA ( Selskapet ) som vil finne sted: Onsdag 12. september 2007 kl. 09.00 på Felix

Detaljer

INNSKUDDSGARANTIORDNINGEN I NORGE

INNSKUDDSGARANTIORDNINGEN I NORGE Masteroppgave i rettsvitenskap JUS399 Ved Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet Våren 2012 INNSKUDDSGARANTIORDNINGEN I NORGE - og hvorvidt den er egnet til å tjene de formål den er tiltenkt Kandidatnummer:

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Vedtatt av pensjonskassens styre den 15. mai 2014 og godkjent av Finanstilsynet i brev av dd. mm 2014 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

Detaljer

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 201202- Vedlegg til Kundeavtale Ordreformidling, 5 sider. VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 1. GENERELT Nor Securities har konsesjon

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

Felles varslingskrav for aktørene i NICS. (Norwegian Interbank Clearing System)

Felles varslingskrav for aktørene i NICS. (Norwegian Interbank Clearing System) Felles varslingskrav for aktørene i NICS (Norwegian Interbank Clearing System) 2014 Vedtatt av styret i NICS Operatørkontor 20. oktober 2011. Sist endret 2. januar 2014 Innhold: 1 Om Felles Varslingskrav

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 24.01.2014 Vår ref.: 13-1730 Deres ref.: 13/632 EEr Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Detaljer

Sentral Vergemålsmyndighets Generelle Vilkår for innskudd på Kapitalkonto tilhørende Person med vergemål

Sentral Vergemålsmyndighets Generelle Vilkår for innskudd på Kapitalkonto tilhørende Person med vergemål Sentral Vergemålsmyndighets Generelle Vilkår for innskudd på Kapitalkonto tilhørende Person med vergemål 1 Bakgrunn, virkeområde og definisjoner 1.1 Disse Generelle Vilkårene fastsetter innskuddsvilkårene

Detaljer

Vilkår for Cash Margin DEGIRO

Vilkår for Cash Margin DEGIRO Vilkår for Cash Margin DEGIRO Innhold Vilkår for cash margin... 3 1. Definisjoner... 3 2. Kontraktsforhold... 3 2.1 Godkjenning... 3 2.2 Kredittopplysningsbyrå... 3 2.3 Ytterligere informasjon om investeringstjenester...

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013 VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN Gjeldende fra 21. mai 2013 1. Alminnelige bestemmelser 1-1 Foretaksnavn og forretningskontor Stiftelsens navn er Sparebankstiftelsen SMN. Stiftelsens forretningskontor

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU)

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret iforeningen GKRS27.09.2011 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven

Detaljer

VERDIPAPIRFONDET LANDKREDITT HØYRENTE VEDTEKTER PR 15.11.2012

VERDIPAPIRFONDET LANDKREDITT HØYRENTE VEDTEKTER PR 15.11.2012 VERDIPAPIRFONDET LANDKREDITT HØYRENTE VEDTEKTER PR 15.11.2012 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Landkreditt Høyrente er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt

Detaljer

Innhold. DEL 1. Innledning... 11 1. Oppbygging, tema og aktualitet... 13

Innhold. DEL 1. Innledning... 11 1. Oppbygging, tema og aktualitet... 13 DEL 1. Innledning... 11 1. Oppbygging, tema og aktualitet... 13 DEL 2. Likebehandling av kreditorer ved internasjonale konkurser... 19 2. Noen overordnede utgangspunkter... 21 2.1 Tema og problemstilling...

Detaljer

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Advokatfirma Steenstrup Stordrange DA Att: advokat Aksel Joachim Hageler/Thomas Sando Postboks 1829 Vika 0123 Oslo (også sendt per e-post til aksel.hageler@steenstrup.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0471-152

Detaljer

Rapport 3. kvartal 1995

Rapport 3. kvartal 1995 Rapport 3. kvartal 1995 Resultatregnskap Millioner kroner 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 1.1.-30.9. 1.1.-30.9. 1995 1995 1995 1995 1994 1994 Renteinntekter og lignende inntekter 459 477 477 1.413 1.611

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 SpareBank 1 SR-Bank ASA ( banken ) er opprettet 1. januar 2012 og har sitt forretningskontor- og hovedkontor i Stavanger.

Detaljer

Generelle regler om behandling av personopplysninger (kundeopplysninger) i SEBs norske virksomheter 1

Generelle regler om behandling av personopplysninger (kundeopplysninger) i SEBs norske virksomheter 1 Generelle regler om behandling av personopplysninger (kundeopplysninger) i SEBs norske virksomheter 1 1. Generelt De enkelte enheter som utgjør SEBs norske virksomheter (SEB) er blant annet gjennom lov

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Retningslinjer for inkassators adgang til å inngå avtaler om tilleggsytelser i forbindelse med inkassooppdrag pay back

Retningslinjer for inkassators adgang til å inngå avtaler om tilleggsytelser i forbindelse med inkassooppdrag pay back Rundskriv Retningslinjer for inkassators adgang til å inngå avtaler om tilleggsytelser i forbindelse med RUNDSKRIV: 18/2012 DATO: 05.11.2012 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Fremmedinkassoforetak Filialer av utenlandske

Detaljer

NTNU S-sak 66/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 29.09.08 / RE Arkiv: NOTAT

NTNU S-sak 66/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 29.09.08 / RE Arkiv: NOTAT NTNU S-sak 66/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 29.09.08 / RE Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Aksjefullmakten NOTAT Tilråding: 1) Styret vedtar det oppdaterte forslaget til punkt 5.2

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Regler for beregning og publisering av norske pengemarkedsrenter Nibor

Regler for beregning og publisering av norske pengemarkedsrenter Nibor 30.10.2013 Regler for beregning og publisering av norske pengemarkedsrenter Nibor Fastsatt første gang av FNO Servicekontor 14.04.2011, i kraft 01.08.2011. Sist endret av Finans Norge 30.10.2013, i kraft

Detaljer

Finanstilsynets praksis etter ny verdipapirfondlov og -forskrift, særlig om verdipapirfonds vedtekter

Finanstilsynets praksis etter ny verdipapirfondlov og -forskrift, særlig om verdipapirfonds vedtekter Rundskriv Finanstilsynets praksis etter ny verdipapirfondlov og -forskrift, særlig om verdipapirfonds vedtekter RUNDSKRIV: 16/2012 DATO: 15.10.2012 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forvaltningsselskaper FINANSTILSYNET

Detaljer