Å r s r a p p o r t

Transkript

1 Årsrapport 20 10

2 Foto: Bjørn Furuseth, Hol Kommune

3 Nøkkeltall egenkapitalbevis Hol Sparebank Morbank Børskurs (Pr. egenkapitalbevis) 89,00 98,00 2. Antall utstedte egenkapitalbevis (Hele tusen) Innskutt egenkapital (Hele tusen) Overkursfond (Hele tusen) Utjevningsfond (Hele tusen) Egenkapitalbevisbrøk ,87 26,52 7. Egenkapitalbevisbrøk ,23 25,87 8. Kontantutbytte pr egenkapitalbevis (kroner) 3,70 3,55 9. Kontantutbytte pr egenkapitalbevis i % av børskurs ,16 3, Kontantutbytte i % av egenkapitalbeviseiernes andel av korrigert årsoverskudd 49,80 49, Effektiv avkastning (%) -5,41 15, Fortjeneste pr. egenkapitalbevis (kroner) 7,43 7, Bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis (kroner) 114,37 109, P/E (Kurs/Fortjeneste) 11,98 13, P/B (Kurs/Bokført egenkapital) 0,78 0, Egenkapitalrentabilitet (%) 5,98 6,64 Forklaringer 6. Innskutt egenkapital, utjevningsfond og overkursfond i prosent av den totale egenkapitalen justert for fond for urealiserte gevinster. 10. Utbytte i prosent av egenkapitalbeviseiernes andel av korrigert årsoverskudd (morbank) Korrigert årsoverskudd utgjør resultat for regnskapsåret korrigert for overføringer fra og til fond for urealiserte gevinster. Egenkapitalbeviseiernes andel regnes ut på grunnlag av egenkapitalbevisbrøken Utbytte pr egenkapitalbevis pluss kursstigning i prosent av børskurs Egenkapitalbeviseiernes andel av morbankens årsoverskudd dividert på antall utestående egenkapitalbevis Utvannet resultat pr egenkapitalbevis utgjør det samme 13. Innskutt egenkapital, utjevningsfond, overkursfond samt andel av fond for urealiserte gevinster dividert på antall utestående egenkapitalbevis pr Børskurs dividert på fortjeneste pr egenkapitalbevis 15. Børskurs dividert på bokført egenkapital pr egenkapitalbevis 16. Resultat etter skatt i prosent av gjennomsnittlig egenkapital 3

4 Året ble et tilfredsstillende år for banken med et overskudd før skatt på 13,2 mill. kroner. Overskuddet gir grunnlag for betaling av skatt som benyttes til fellesgoder, utbytte til egenkapitalbeviseierne samt avsetning til utjevningsfond som kan benyttes til senere utbytte til egenkapitalbeviseierne samt avsetning til gavefond og sparebankens fond, som vil øke bankens soliditet. Bankens soliditet er styrket i løpet av året som følge av bl.a. en kontrollert og lav utlånsvekst, driftsoverskudd og lavere markedsrisiko. Banken har opprettholdt sin høye innskuddsdekning og likviditet. Kvaliteten i utlånsmassen er forbedret. I forbindelse med regnskapet for 2010 setter banken av kr ,- til gaver, som deles ut i 2011 til allmennyttige formål. I løpet av 2010 har banken også gitt en gave stor kr ,- til Geilo Menighetsråd, som skulle benyttes til kjøp av et flygel til den nye kirken som ble vigslet på Geilo i november Flygelet har kommet på plass. Banken deltar også årlig på flere sponsoravtaler og har ellers en rekke markedsrettete tiltak. Dette er viktig for bygdebanken Hol Sparebank og for lokalsamfunnet. Det er lav arbeidsledighet også i Hol kommune og få konkurser. Men det er mangel på nye arbeidsplasser, og folketallet har gått ned de siste årene. Lønnsomheten i næringslivet er forholdsvis svak, og det er store sesongmessige svingninger i omsetning. Vi regner med at 2011 blir nok et utfordrende år, med sterk konkurranse. Det forventes at rentenivået vil øke med ca. 0,5 % i løpet av året. Som følge av noe lavere verdipapirinntekter og bortfall av enkelte ekstraordinære poster budsjetterer vi med at resultatet for 2011 vil bli noe svakere enn for Øyvind Strand Banksjef 4 HOL SPAREBANK ÅRSRAPPORT 2010

5 Innhold Nøkkeltall egenkapitalbevis Morbank side 3 Årsberetning side 6 Eierstyring og selskapsledelse side 22 Nøkkeltall side 26 Resultatregnskap side 27 Balanse side 28 Endringer i egenkapital side 29 Kontantstrømoppstilling side 30 Noter til regnskapet side 32 Erklæring fra styret og daglig leder side 80 Kontrollkomiteens beretning side 81 Revisjonsberetning side 82 Bankens administrasjon side 84 5

6 ÅRSberetning for regnskapsåret 2010 Bankenes rammebetingelser Veksten i verdensøkonomien tok seg klart opp igjen i 2010 etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte i kjølvannet av finanskrisen. Det er imidlertid store variasjoner mellom land og regioner. På den ene siden har det vært kraftig økonomisk vekst i fremvoksende økonomier og i enkelte industriland som Sverige og Tyskland. På den andre siden preges flere land i Europa av høy statsgjeld, svak vekst og høy arbeidsledighet. I USA var det moderat vekst i 2010, men landet sliter fortsatt med høy arbeidsledighet, store offentlige underskudd og et svakt boligmarked. Samlet sett var 2010 uansett et godt år for internasjonal økonomi. Også i Norge var ringvirkningene av finanskrisen betydelige og norsk økonomi gikk inn i en lavkonjunktur i Aktiviteten tok seg imidlertid opp igjen i løpet av Etter en svak start på året økte privat konsum klart i andre halvår i fjor. Sammen med eksportvekst og økte investeringer bidro dette til at veksten i fastlandsøkonomien tok seg opp. Samlet sett økte BNP for Fastlands-Norge med om lag 2 prosent fra 2009 til Til sammenligning falt BNP for Fastlands-Norge med 1,3 prosent i I arbeidsmarkedet har utviklingen de to siste årene vært bedre enn fryktet. Etter en relativt moderat oppgang i arbeidsledigheten fra 2008 og til begynnelsen av 2010 har arbeidsledigheten holdt seg relativt stabil på et nivå rundt 3,5 prosent det siste året. Finansmarkedene har i 2010 vært preget av uro knyttet til den høye statsgjelden i flere euroland. Investorer er bekymret for at disse landene ikke vil klare å betjene sin gjeld fremover. Land med store underskudd i offentlige finanser og høy statsgjeld her opplevd en sterk økning i rentene de må betale på sine lån. I aksje- og råvaremarkedene har det imidlertid vært en solid utvikling i det siste året. Oslo Børs hovedindeks økte med drøyt 18 prosent i 2010, den amerikanske børsindeksen S&P 500 med nær 12 prosent. Det har også vært en sterk prisvekst i råvaremarkedene, og oljeprisen har kommet opp på høye nivåer. Nærmere om norsk økonomi Etter en svak start på fjoråret tok privat konsum seg klart opp mot slutten av året, og i boligmarkedet har etterspørselen vært høy. Industriinvesteringene har også økt i 2010, og det observeres nå en positiv vekst i kreditt til bedriftene. Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det laveste nivå på styringsrenten noensinne. Siden da har Norges Bank økt styringsrenten med 0,75 prosentpoeng til 2 prosent. Dette er langt under det som anses som et langsiktig normalnivå. Pengepolitikken gir derfor fortsatt kraftige stimulanser til realpolitikken. I sin siste pengepolitiske rapport fra oktober 2010 anslår Norges Bank at styringsrenten vil øke til om lag 3 prosent ved inngangen til Den underliggende prisveksten i norsk økonomi falt gjennom 2010 og er nå på et lavt nivå. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE falt fra 2,3 prosent i januar i fjor til 1 prosent i desember. Høy prisvekst på energivarer førte imidlertid til at tolvmånedersveksten i samlet KPI var på 2,8 prosent i desember i fjor. Norges Bank har et mål om en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Kronekursen 6 HOL SPAREBANK ÅRSRAPPORT 2010

7 har svingt en del gjennom 2010, men var i desember på samme nivå som i desember Kronekursen er nå på et relativt høyt nivå. En høy kronekurs tilsier isolert sett at renteøkningene blir skjøvet ut i tid. Finanskrisen ble møtt av kraftige finanspolitiske tiltak og en meget ekspansiv finanspolitikk. Regjeringen følger handlingsreglen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi., i takt med forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 prosent. Bruken av petroleumsinntektene i 2009 og 2010 ble brakt betydelig over denne 4-prosentbanen. Etter en svak start i 2010 tok husholdningenes forbruk seg sterkt opp i andre halvår. Den svake utviklingen i første halvår skyldes trolig en kombinasjon av høye strømpriser og et behov for finansiell konsolidering. Gjeldsbelastningen i norske husholdninger har kommet opp på et høyt nivå det siste tiåret. Mange husholdninger valgte i 2010 å spare og nedbetale gjeld i stedet for å øke sitt konsum. Fra 2009 til 2010 økte boligprisene med over 8 prosent. Fortsatt lav rente og bedring i arbeidsmarkedet vil trolig bidra til høy vekst i boligprisene også fremover. I 2010 var gjeldsveksten til husholdningene stabil på i overkant av 6 prosent, men tok seg noe opp mot slutten av året. Lønnsveksten vil trolig for 2010 vise en vekst på om lag 3,5 prosent, det samme som for Gjeldsveksten i bedriftene er meget konjunkturfølsom. Gjeldsveksten falt kraftig i 2008 og 2009 og var også negativ første halvår i Først på sommeren i 2010 var gjeldsveksten igjen positiv. SPAREBANKENE I 2010 I Norge er det nå 114 sparebanker og 10 sparebankstiftelser i slutten av Det har i løpet av året vært 4 fusjoner, og en sparebank har endret juridisk navn. Det er 4 sparebankgrupperinger i Norge som består av Terra-Gruppen (78 sparebanker), Sparebank 1 alliansen (17 sparebanker), DnB Nor (banken selv, samt 7 sparebanker med samarbeidsavtale) og alliansefrie sparebanker (13 sparebanker). Sparebankene er videre oppdelt i selveiende banker, egenkapitalbevisbanker og aksjebanker. Egenkapitalbevisbanken SR-Bank planlegger å bli en aksjebank. 7

8 Sparebankene vil generelt for 2010, som for 2009, ha gode resultater, og dette vil styrke bankenes soliditet. Rammebetingelsene for bankene endres kontinuerlig og oftere enn tidligere. Som følge av virkninger av finanskrisen vil det også for norske banker bli implementert nye regler de nærmeste årene når det gjelder f.eks soliditet og likviditet. Men norske banker er godt skodd for fremtiden når det gjelder disse områdene. Konkurransen er hard, også sparebankene imellom, og rentenettoen er derfor i mange områder i Norge under press. Vekst i innskudd og utlån er med på å opprettholde og øke rentenettoen i kroner. Salg av aksjer i Nordito AS, tilbakeføringer av AFP-avsetninger og til dels lavere avskrivninger påvirker ekstraordinært resultatene for mange sparebanker i Det er fortsatt lave tap på utlån. Inntektene fra verdipapirer forventes å være noe lavere i 2010 sammenlignet med 2009, bl.a. som følge av mindre oppgang på Oslo børs i 2010 sammenlignet med LOKALE FORHOLD Arbeidsledigheten i Hol har vært lav også i Antall arbeidsplasser i de tradisjonelle reiselivsbedriftene og industribedriftene har gått ned de siste årene. Den klart største arbeidsgiveren i Hol kommune er Hol kommune selv. Sysselsettingen i handelsbedrifter inkl. byggefirma og blant lokale håndverkere har vært jevnt stabil i Befolkningstallet i Hol har gått ned de siste årene. Dette skyldes en generell urbanisering, lite innflytting av personer som melder flytting, at ungdom flytter ut som følge av utdanning og arbeid, samt strukturendringer i reiselivsbransjen og derav færre arbeidsplasser. Endringer i befolkning, aldersstruktur og familiestrukturer påvirker omsetning av boligeiendommer. Inntekter og kostnader ved nybygg påvirker bygging av nye boliger. Det har vært få nye boliger under oppføring i Hol kommune i I Hol kommune er det også 0-grense - konsesjon når det gjelder kjøp av boliger. I 2010 har det vært forholdsvis mange boliger til salgs på Geilo, noen boliger er vanskelige å få solgt til den pris selger ønsker, og salgstiden er lengre enn tidligere. I Hol kommune er det ca fritidseiendommer. Byggingen av disse og eiernes bruk av disse eiendommene har medført opprettholdelse av sysselsetting og et grunnlag i tillegg til etterspørsel fra lokalbefolkningen når det gjelder kjøp fra varehandelsbedrifter samt etterspørsel fra tjenesteytende næringer. Det har de siste år vært en strukturrasjonalisering i reiselivsbransjen i Hol, spesielt på Geilo, med derav færre hotellsenger. Perioden etter finanskrisen har medført et generelt lavere belegg, spesielt fra utlendinger. Det er sterk konkurranse, høye kostnader og lave marginer innen reiselivsbransjen. Generelt er egenkapital og soliditet samt lønnsomhet og likviditet for svak i flere lokale bedrifter. Nøkkelmannrisikoen er også stor. Men høy arbeidsinnsats fra eiere, lavt privatforbruk og bra økonomistyring er positive faktorer. Det har kun vært et lite antall konkurser og tvangssalg i Hol kommune i Enkelte næringsbygg på Geilo med fritidsleiligheter for salg er i det vesentlige blitt sluttført. Høy sysselsetting og lavt rentenivå har medført at personmarkedet i Hol har klart seg bra i Lave renteutgifter har medført opprettholdelse av sparing og nedbetaling av gjeld. Vi er ikke kjent med at det har vært tvangssalg av boligeiendommer i Hol i Hol kommune har tatt i bruk ny ungdomsskole på Geilo fra og med høsten Den nye kirken på Geilo ble innviet av Biskopen i Tunsberg og tatt i bruk av Fellesrådet i slutten av november. Hol kommune har som kommune en god økonomi, men gjelden vil øke de nærmeste år som følge av byggeprosjekter og investeringer. Kommunen er en god kommune å bo i, og Hol kommune er blant landets beste når det gjelder kommunale tjenester. 8 HOL SPAREBANK ÅRSRAPPORT 2010

9 BANKENS VERDIGRUNNLAG, MÅL OG STRATEGIER Bankens verdigrunnlag er innarbeidet i en strategiplan, i tillegg til det som følger av lover og regler. Strategiplanen gjennomgås minimum årlig. Det er høsten 2010 utarbeidet ny strategiplan som gjelder for perioden 1/ og frem til 1/ Planen ble fastsatt på styremøte i banken i januar Banken har etiske retningslinjer. Bankens hovedformål er å fremme sparing ved å ta i mot innskudd og forvalte på en trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som gjelder for sparebanker. Hol Sparebank skal dekke privatpersoners, næringslivets og det offentliges behov for tjenester med lønnsomhet for kundene og banken. Banken har som mål å være en selvstendig lokalbank i Hol kommune og delta i Terra-Gruppen AS for å sikre lønnsomme produkter og lave innkjøpskostnader. Banken vil være en fullservicebank innenfor pengeplassering, kreditt, betalingsformidling og forsikring. BANKENS VIRKSOMHET I ble et regnskapsmessig tilfredsstillende år for Hol Sparebank med et overskudd før skatt for morbanken på 13,2 mill. kroner. Sammenlignet med 2009 har rentenettoen i kroner blitt redusert, men reduksjonen er vesentlig mindre enn året før. Reduksjonen skyldes lavt rentenivå med bl.a. lav avkastning på egenkapital, fortsatt lav vekst, høy likviditet og sterk konkurranse. Mottatt utbytte har i 2009 økt som følge av utbytte fra Terra- Gruppen AS. Markedsutvikling når det gjelder verdipapirer med økning i aksjekurser m.v. og salg av bankens aksjepost i Nordito AS har gitt oppskrivninger og gevinster på verdipapirer, men inntektene er lavere enn i fjor bl.a. som følge av mindre økninger i aksjekursene. Valutaendringer har gitt større gevinster på valuta enn i fjor. Netto tap på utlån og garantier har blitt redusert i forhold til Totale driftskostnader har blitt redusert med 12,7 prosent, som følge av tilbakeføring av AFP-avsetninger og lavere avskrivninger. Banken har en sterk posisjon som lokalbank for privatpersoner og næringslivskunder i Hol kommune. Selv om Sparebank 1 Hallingdal etablerte et kontor på Geilo i august 2010, har banken klart opprettholdt denne posisjonen i Hol kommune. Dette er også bankens primærområde. Men konkurransen spesielt innenfor deler av personmarkedet er stor. Banken har også kunderelasjoner til utflyttet ungdom fra Hol, hyttekunder og mange andre som ønsker å benytte en lokalbank øverst i Hallingdal. Bankens utlånsvekst i 2010 er på 1,9 prosent mot 0,4 prosent i Banken har også i 2010 hatt fokus på å redusere enkelte store engasjementer, styrke kvaliteten i utlånsmassen med god kredittvurdering samt å redusere mislighold ved refinansieringer og salg. Til tross for mange innvilgede nye lån har ovennevnte faktorer samt avdragsbetalinger medført en lav utlånsvekst, men til tross for hard konkurranse er veksten større enn i fjor. Finanstilsynet kom med retningslinjer i mars 2010 når det gjelder boliglån. Bakgrunnen for retningslinjene var bl.a. at unge boligkjøpere ikke skulle ta opp for høye boliglån. Det er lav aktivitet i vårt lokalsamfunn når det gjelder boligbygging og kjøp av boligeiendommer, som følge av at folketallet har blitt noe redusert de siste år. Hol kommune har en ordning med tilskudd på kr ,- til førstegangsbosettere under 35 år. Ordningen ble vedtatt på kommunestyremøte i Hol høsten 2009 og har blitt meget populær. Det er også muligheter for boligkjøpere å søke kommunen om startlån. Dette er midler som blir kanalisert til kommunen fra Husbanken, men rammene må også her vedtas av kommunestyret. Startlån skal for eksempel gå til boligkjøpere som trenger lånefinansiering, men som har lav egenkapital eller grupper som har vanskelig for å få lånefinansiering i sin helhet i en privatbank. Innskudd fra publikum økte med 1,6 prosent i I 2009 hadde banken en økning i innskudd på 3,5 prosent. Selv om rentenivået har vært lavt, er det sterk konkurranse i markedet på innskudd. Konkurransen og store innskytere medfører svingninger i innskudd i løpet av året. 9

10 I løpet av 2010 økte Norges Bank styringsrenten med 0,25 prosent, slik at styringsrenten nå er 2 prosent. Hol Sparebank har hatt noen endringer av utlåns- og innskuddsrenter i løpet av året, som følge av økning av markedsrenter og konkurranse. Bankens likviditet og funding anses å være tilfredsstillende. Innskudd fra publikum som finansierer utlån til publikum er 81,3 prosent pr mot 81,5 prosent pr I løpet av 2010 har banken innfridd et obligasjonslån på 75 mill. kroner og et fastrentelån fra Norges Bank på 30 mill. kroner Det er ikke opptatt nye obligasjonslån i løpet av Bankens brutto mislighold på lån over 90 dager er pr ca. 56 mill. kroner mot ca. 58 mill. kroner pr Tap på utlån og garantier utgjør 0,19 prosent av brutto utlån pr , mot 0,36 prosent i fjor. Når det gjelder forsikring, har banken pr opparbeidet et premievolum på kr 5,5 mill. kroner på skadeforsikringer mot 5,2 mill. kroner pr Premievolumet fordeler seg med kr 1,8 mill. kroner på privatmarkedet, 2,2 mill. kroner på motorvognforsikring, 0,2 mill. kroner på landbruksforsikring og 1,3 mill. kroner på næringsforsikring. Premievolum pr på personforsikringer utgjorde 0,45 mill. kroner, det samme som Utbetalte provisjonsinntekter til Hol Sparebank fra forsikringssalg er 0,6 mill. kroner i 2010, som i Innen betalingsformidling kan nevnes at omsetningen i minibankene ble redusert i 2010 med 8,2 prosent sammenlignet med Antall transer ble redusert med 9,6 prosent i Betalingsterminalene hadde en reduksjon i omsetningen i 2010 med 5 prosent og en økning i antall transer med 0,9 prosent. Kontantomsetningen i betalingsterminalene ble redusert med 16,6 prosent i Antall registrerte betalingskort som kundene innehar er pr , hvorav Visa Classic utgjør Antall avtalegiroavtaler i prosent av antall konti har i 2010 økt fra 77,6 prosent til 83,9 prosent. Antall e-faktura betalere av kunder har i 2010 økt fra 23,9 prosent til 33,8 prosent. Nettbankavtaler i prosent av antall kunder øker stadig og har i 2010 økt fra 60,7 prosent til 64,6 prosent. Salgsprovisjoner og forvaltningsprovisjoner ved salg og forvaltning av aksjefond, kurtasje aksjehandel, provisjonsinntekter fra Teller Norge AS og Terra Kortbank AS utgjør for ,8 mill. kroner, som for Antall kunder som benytter banken er pr mot ca i Bekreftelse om fortsatt drift Med bakgrunn i bankens økonomi og soliditet bekrefter banken at det er grunnlag for fortsatt drift. TERRA-GRUPPEN bankallianse og finanskonsern Finanskonsernet Terra-Gruppen er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrete norske sparebanker samt OBOS. Terra-Gruppen og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 250 mrd. kroner. Terra- Gruppens mål er å ivareta aksjonærenes interesser på områder der bankene finner de beste løsningene og stordriftsfordeler gjennom samarbeid. Siden etableringen i 1997 har Terra-Gruppen vokst gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. Terrabankene har en samlet kundemasse på ca kunder og har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet av alle banker med fysisk kundekontakt i Norge. Terrabankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Terra-Gruppen arbeider for at Hol Sparebank og de andre aksjonærene oppnår gode vilkår for effektiv drift. På bankenes vegne fremforhandler Terra-Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom alliansen får Terrabankenes kunder tilgang til hele bredden av konkur- 10 HOL SPAREBANK ÅRSRAPPORT 2010

11 ransedyktige produkter. Av produkter nevnes debet- og kredittkort fra Terra Kortbank, skade- og livsforsikring fra Terra Forsikring, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Terra Forvaltning, aksjehandel og obligasjonshandel gjennom Terra Markets og salgspantlån fra Terra Finans. I tillegg til den forretningsmessige driften i produktselskapene har Terra-Gruppen ansvar for å utføre en rekke fellesoppgaver på vegne av Terrabankene. Dette gjelder blant annet innkjøp av tjenester og produkter innenfor IT, betalingsformidling, prosjektstyring, opplæring og kompetanseutvikling samt fellestjenester som merkevarebygging, kommunikasjon og fremming av bankenes næringspolitiske interesser. I tillegg tilbyr Terra-Gruppen bankene felles økonomi- og regnskapstjeneste. RESULTATUTVIKLINGEN FOR MORBANKEN Regnskapsprinsipper Konsern- og selskapsregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. Driftsresultatet Driftsresultatet før skatt for 2010 ble et overskudd på 13,2 mill. kroner, mot et overskudd på 13,5 mill. kroner i fjor. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde resultatet 0,58 i 2010, mot 0,59 i Rentenettoen er redusert i 2010 med ca. 1,1 prosent til 37,2 mill. kroner. Utbytter på verdipapirer er økt med 1,1 mill. i 2010, som følge av utbytte fra Terra-Gruppen AS. Netto provisjonsinntekter fra bl.a. betalingsformidling og garantier er i 2010 på samme nivå som i 2009, ca. 6,3 mill. kroner. Andre gevinster og tap utgjør for ,2 mill. kroner mot 11,6 mill. kroner for De samlede driftskostnadene er i 2010 redusert med 4,7 mill. kroner til 32,1 mill. kroner. Driftsresultatet før tap på utlån og garantier samt andre gevinster/tap netto er økt fra 8,8 mill. kroner i 2009 til 13,7 mill. kroner i Tap på utlån og garantier er 3,7 mill. kroner i 2010 mot 6,9 mill. kroner i Styret er av den oppfatning at årets resultat er tilfredsstillende. Året er preget av høyere utbytteinntekter og lavere netto gevinster på verdipapirer, lavere tap på utlån og lavere driftsutgifter. Resultatet har medført et overskudd som styrker bankens soliditet samt gir grunnlag for utbytte på egenkapitalbevis samt avsetninger til gaver og gavefond. Bankens skattekostnad er beregnet til 2,6 mill. kroner, slik at resultatet etter skatt ble 10,6 mill. kroner. Dette tilsvarer en egenkapitalrentabilitet på 6,0 prosent. I 2009 var resultatet etter skatt 11,0 mill. kroner og egenkapitalrentabiliteten var 6,6 prosent. Disponering av årets resultat Korrigert årsoverskudd: Årsresultat etter skatt kr ,- + overføring fra andre reserver (utvidet resultat) kr ,- + overføring fra fond for urealiserte gevinster kr ,- Grunnlag for beregning av utbytte kr ,- Styret forslår følgende disponeringer når det gjelder årets overskudd: Avsetning til gavefond kr ,- Utbytte kr 3,70 pr. bevis kr ,- Avsetning til utjevningsfond kr ,- Avsetning til sparebankens fond kr ,- 11

12 Gaver til allmennyttige formål forelås å utgjøre kr ,-. Dette beløpet blir belastet bankens gavekonto som i regnskapet er oppført under gjeld, og inngår ikke som en del av årets overskuddsdisponering. Inklusive overkursfondet og utjevningsfondet utgjorde egenkapitalbevisbrøken ved begynnelsen av ,87 prosent av bankens korrigerte ansvarlige kapital. Som følge av økningen i sparebankens fond i 2010 samt avsetningen til gavefond vil egenkapitalbevisbrøken bli redusert til 25,23 prosent ved begynnelsen av I 2b-18 i Finansieringsvirksomhetsloven står nevnt at institusjonen ved disponering av utbyttemidler skal legge vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig. Banken mener å ha oppfylt denne bestemmelsen i og med den marginale endringen i egenkapitalbevisbrøken. Det henvises til note 33. Banken har formulert følgende utbyttepolitikk: Forstanderskapet fastsetter etter forslag fra styret hvert år utbytte på egenkapitalbevisene på bakgrunn av årets resultat. Hol Sparebank har som mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir god avkastning på den samlede egenkapitalen. Det tas sikte på at egenkapitalbeviseierne skal ha en andel av overskuddet som tilsvarer deres andel av egenkapitalen. Hol Sparebank vil vektlegge et konkurransedyktig kontantutbytte. Ved beregning av utbytte for 2010 må banken ta hensyn til den avtale som i november 2009 er inngått med Statens finansfond når det gjelder kapitalinnskudd fra Statens finansfond til Hol Sparebank. En av avtalens forutsetninger er at utbytte begrenses med 50 prosent. Restbeløpet av utbyttegrunnlaget avsettes til utjevningsfond. Denne begrensingen gir et utbytte pr. bevis på kr 3,72. Styret har avrundet kontantbeløpet pr. bevis til kr 3,70, og den totale avsetning til utjevningsfond blir derfor kr ,- istedenfor kr ,-. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble på 37,2 mill. kroner i 2010, mot 37,6 mill. kroner i Dette er en nedgang på 0,4 mill. kroner. Bakgrunnen for nedgangen i rentenettoen er bl.a. lav vekst i utlån og innskudd, lavt rentenivå, høy likviditet og sterk konkurranse. Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital er rentenettoen 1,63 prosent pr , som tilsvarer rentenettoen pr Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter var i ,7 mill. kroner mot 19,5 mill. kroner i 2009, som er en reduksjon på 7,8 mill. kroner fra Andre gevinster/tap netto var i ,2 mill. kroner mot 11,6 mill. kroner i Dette er en reduksjon på 8,4 mill. fra Inntekter fra utbytter har økt med ca. 1,1 mill. kroner i 2010 sammenlignet med I inntekter fra utbytter inngår utbytte på egenkapitalbevis og aksjer. Netto provisjonsinntekter er på samme nivå i 2010 som i 2009, netto ca.6,3 mill. kroner. Netto andre driftsinntekter er blitt redusert i 2010 sammenlignet med 2009 med ca. 0,6 mill. kroner som følge av at banken i 2009 bl.a. hadde en gevinst ved salg av en bil. Driftskostnader før tap på utlån Samlede driftskostnader før tap på utlån utgjorde 32,1 mill. kroner i 2010, som er en reduksjon på 4,7 mill. kroner fra 2009 eller 12,7 prosent. Driftskostnadene før tap på utlån utgjorde pr ,41 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 1,59 prosent i De samlede personalkostnadene ble 15,8 mill. kroner i år 2010 mot 19,1 mill. kroner i 2009, en reduksjon på 3,3 mill. kroner. Lønnskostnadene økte med 0,3 mill. kroner, pensjonskostnader ble redusert med 3,8 mill. kroner hvor hovedårsaken var tilbakeføring av AFP-avsetninger, mens sosialkostnader økte med 0,2 mill. kroner. Øvrige administrasjonskostnader ble 6,4 mill. kroner i 2010 mot 6,3 mill. kroner i Avskrivningene var 0,9 mill. kroner i 2010, mot 2,3 mill. kroner i Reduksjonen skyldes i hovedsak tilbakeføring av tidligere betalt moms i forbindelse med datakonverteringen i Andre driftskostnader ble 8,9 mill. kroner i 2010 som i HOL SPAREBANK ÅRSRAPPORT 2010

13 Driftskostnader før tap på utlån i prosent av netto rente- og kredittprovisjonsinntekter og netto driftsinntekter var 65,5 prosent pr mot 64,3 prosent pr Tar man bort Andre gevinster/ tap netto fra netto driftsinntekter, utgjorde driftskostnadsnøkkeltallet 70,0 prosent pr mot 80,7 prosent pr Tap og tapsavsetninger Låne- og garantiporteføljen er gjennomgått og vurdert i samsvar med forskrift fra Finanstilsynet om regnskapsmessig behandling av tap på utlån og garantier. Det er etter styrets oppfatning etablert gode interne kontrollrutiner. Banken hadde i 2010 netto ca. 3,7 mill. kroner i tap på utlån og garantier mot netto 6,9 mill. kroner i I 2010 er det bokført nye og økte individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier på ca. 7,6 mill. kroner, mens gruppenedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier er redusert med ca. 1,9 mill. kroner. Det er konstatert tap på utlån med 13 mill. kroner. Tilbakeføring av tidligere individuelle nedskrivninger er ca. 14,3 mill. kroner. Renteamortisering er 0,6 mill. kroner for Samlet er individuelle tapsnedskrivninger og gruppenedskrivninger redusert fra 34,6 mill. kroner pr til 26,0 mill. kroner pr Styret anser tapsnedskrivningene for å være tilstrekkelige i forhold til porteføljens risiko og kjenner for øvrig ikke til lån eller garantier som vil kunne føre til store tap for banken i Banken antar at netto tap på utlån og garantier vil utgjøre ca. 5 mill. kroner pr. år i kommende 3 års periode. Banken hadde i 2010 gruppenedskrivninger på ca. 0,5 prosent av brutto utlån. MORBANKENS BALANSE Forvaltningskapitalen Forvaltningskapitalen var ved utgangen av året 2.260,6 mill. kroner, som er en reduksjon på ca. 99 mill. kroner fra 2009 eller 4,2 prosent. I 2009 var det en økning på ca. 59 mill. kroner eller 2,6 prosent. Innskudd Ved årets slutt var innskudd fra kunder 1.556,3 mill. kroner. Dette er en økning på 24,6 mill. kroner eller 1,6 prosent sammenlignet med forrige årsskifte. I 2009 var det en økning i innskudd på 51,6 mill. kroner eller 3,5 prosent. Privatmarkedet, representert ved lønnsmottakere og pensjonister etc., har samlet innskudd pr på 705,8 mill. kroner. Dette er en økning på 40,1 mill. kroner sammenlignet med Offentlig sektor har hatt en innskuddsreduksjon på 19,0 prosent. Innskudd fra næringslivet viser en økning på ca. 9,0 prosent i Innskudd fra eiendomsdrift har hatt en reduksjon på 15,6 mill. kroner eller -14,1 prosent. Av innskudd fra publikum på 1.556,3 mill. kroner pr utgjorde innskudd fra personmarkedet 705,8 mill. kroner og fra næringsliv og offentlig sektor 850,3 mill. kroner. Pr hadde banken fastrenteinnskudd på 22,4 mill. kroner, som er en økning på 3,0 mill. kroner fra forrige årsskifte. Ved årets slutt var gjeld til kredittinstitusjoner 107,5 mill. kroner, som er en reduksjon på 61,4 mill. kroner fra Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer utgjorde 266,2 mill. kroner pr som er en reduksjon på 75,1 mill. kroner fra forrige årsskifte. Ovennevnte innlån har en løpetid ved årsskiftet på fra ca. 11 mnd. til ca. 4 år. Banken har også et ansvarlig lån på 50 mill. kroner som har en løpetid på 13