Noter I vinter skal Maier bli sprinter 22 Cecilie Brinck og Kim Rygel

Transkript

1 Årsrapport 2003

2 Innhold Administrerende banksjef Odd Fagerli har ordet og takker for seg 1 Fred Anton Maier Hovedtall 2 Styrets beretning 3-8 Resultatregnskap 10 Balanse 11 Revisjonsberetning 12 Anita Roberg 22 Kontantstrømanalyse 12 Noter Idrettsstjerner på Nøtterøy I vinter skal Maier bli sprinter 22 Cecilie Brinck og Kim Rygel 17 år og ferdig med idrettskarrieren 24 Som skapt for hverandre 26 Fikk seilingen inn med morsmelken Nøtterø Sparebank 1 sponser og gir gaver til en rekke lokale lag og foreninger 30 Linda Andersen Sparebank 1 - alliansen 28 Nøtterø Sparebank er med i SpareBank 1 - alliansen som er et nordisk bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1 - bankene i Norge samarbeider gjennom det felleseide holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. Øvrige eiere og samarbeidspartnere gjennom SpareBank 1 Gruppen AS er Föreningssparbanken AB (publ) i Sverige og LO. SpareBank 1 Gruppen AS eier selskapene Bank 1 Oslo, SpareBank 1 Livsforsikring AS, SpareBank 1 Fondsforsikring AS, SpareBank 1 Skadeforsikring AS, SpareBank 1 Aktiv Forvaltning AS, SpareBank 1 Bilplan AS, Odin Forvaltning AS og First Securities ASA (33,3 %). SpareBank 1 - alliansens overordnede mål er å sikre den enkelte banks selvstendighet og regio-nale forankring gjennom sterk konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet. Samtidig representerer SpareBank 1 - alliansen et konkurransemessig fullverdig alternativ på nasjonalt og nordisk nivå.

3 Adm. banksjef har ordet På fallrepet av en yrkeskarriere er det spesielt tilfredsstillende i nok et år å fremlegge et godt resultat for banken. Driftsresultatet etter skatt utgjorde 16,7 mill. mot 10,4 mill. året før. Bankens forvaltningskapital passerte 2,5 milliarder i 2004 som var en økning på hele 282 mill. eller 12 % fra foregående år. Bankens kapitaldekning lå ved utgangen av året på 12 %. Det gjør Nøtterø Sparebank til en solid bank! Når det gjelder den økonomiske utvikling for øvrig, viser jeg til styrets beretning. Når jeg ser bort fra regnskapsresultater og skal trekke frem noen avgjørelser som har vært betydningsfulle for banken, vil jeg spesielt nevne: Bevaring av banken som selvstendig bank på Nøtterøy har stått sentralt i alle år! Det har vært og er til dags dato vår viktigste strategiske utfordring. Vi ønsker å være et lokalt alternativ til de større forretningsbanker hvor hovedretningslinjene bestemmes i Oslo. Det var viktig å finne en mer sentral plassering for hovedkontoret enn Borgheim hensyn tatt til kommunens bosettingsmønster. Valget falt på Teie Torv hvor vi tok i bruk vårt nye hovedkontor allerede i Når man ser på den rivende forretningsutvikling som har funnet sted på Teie, må det være lov å si at det var en vellykket avgjørelse for vel 25 år siden! Bare gode 10 år senere fordoblet vi byggearealet. I samme periode ble bankens forvaltningskapital 5-doblet. Gode boforhold med trygge oppvekstvilkår med varierte og gode muligheter for rekreasjon og kulturopplevelser blir stadig mer avgjørende for både unge og eldres valg av bokommune. Nøtterøy er i så måte en god kommune å bo i. En god kommune har også som forutsetning et livskraftig næringsliv basert på den type næringsliv som er naturlig for en kommune som Nøtterøy. En lønnsom og robust lokalbank er en forutsetning for at vi kan gjøre vår del av jobben som er å tilby økonomiske løsninger som kan bidra til bedre personlig økonomi hos personkunder og økt lønnsomhet hos bedriftskundene. Nøtterø Sparebank vil gjøre sin del av denne oppgaven! Det har blitt 31 år i lokalsamfunnets tjeneste. Det har i alle henseender vært en rik tid med gode år for banken. En stor takk til mine medarbeidere over mange år som alle har medvirket til at banken har beholdt sin ledende posisjon i sitt markedsområde. Odd Fagerli/adm.banksjef 3 1

4 Hovedtall Mill. kroner Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 60,3 57,8 53,0 49,3 48,1 Andre driftsinntekter 17,3 15,2 15,0 14,2 12,0 Driftskostnader og nedskrivning av anleggsmidler 51,7 47,7 46,3 42,3 41,3 Tap på utlån 3,4 2,9 3,7 3,1-1,1 Driftsresultat etter tap før skatt 23,3 14,9 17,1 30,5 23,1 Forvaltningskapital Innskudd fra kunder Utlån (brutto) Egenkapital 196,4 180,0 169,8 158,4 136,3 Netto ansvarlig kapital 186,5 170,3 161,2 149,6 129,0 Kapitaldekning (prosent) 12,0 12,3 13,1 12,9 13,2 Antall avdelinger Antall minibanker Antall ansatte 31. desember Antall årsverk 31. desember 50,1 50,5 50,

5 Styrets beretning DRIFTSRESULTATET Banken oppnådde i 2003 et resultat etter skatt på 16,7 mill. mot 10,4 mill. året før. Forbedringen skyldes høyere rentenetto og vekst i andre inntekter for begge områder som følge av volumvekst. Videre var resultatet for fjoråret farvet av de nedskrivninger som ble foretatt på bankens aksjer i SpareBank 1 Gruppen A/S med i alt 4,7 mill. Tap- og tapsavsetninger utgjorde 3,4 mill. og netto gevinster på verdipapirer 0,8 mill. Bankens skattekostnad er beregnet til 6,7 mill. mot 4,5 mill forrige år. Disponering av årets resultat Styret foreslår at årets resultat disponeres som følger: Gaver etter sparebanklovens 15 kr Overført til bankens fond kr Sum disponert kr Egenkapitalavkastningen etter skatt tilsvarte 8,5 %. Sett i forhold til risikofri rente (lang stat. p.t. 4,5 %) må dette anses bra. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter er fra 2002 steget med 2,5 mill. eller 4 % til i alt 60,3 mill. Økningen skyldes som anført høyere utlånsvolum. Rentenettoen har vist fallende tendens gjennom hele året og utgjorde ved årets slutt 2,47 % som var 0,18 %-poeng lavere enn ved utgangen av Reduksjonen tilsvarte et inntektsbortfall på ca. 4,5 mill. På landsbasis forventes rentenettoen for 2003 å ligge på ca. 2,4 %. Bankens rentemargin (kundemarginen) dvs. differansen mellom gjennomsnittlige veide utlåns- og innskuddsrenter viste også synkende utvikling og utgjorde ved årets utgang 2,66 % mot 2,87 % året før på samme tid. Sparebanker i alt påregnes få en rentemargin på 3,1 %. Rentemarginen i Nøtterø Sparebank lå således godt under gjennomsnittet for sparebankene på landsbasis. Netto andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter utgjorde ved årets slutt 17,3 mill. som var en økning på 2,2 mill. fra foregående år og tilsvarte 0,71 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Også i 2003 viste forsikringssalget gode resultater, samtidig som investeringene i selskapene EiendomMegler 1 og Georg Solberg A/S (i samarbeid med SpareBank 1 Vestfold) gav meget god avkastning på investert kapital. Sum driftsinntekter Bankens samlede driftsinntekter i 2003 tilsvarte 77,7 mill. mot 73,0 mill. i 2002 en stigning på 4,7 mill. eller 6 %. Driftskostnader Kostnadsfordeling på hovedgrupper (mill.) Kostnadsart Endring Lønn m.v. 26,5 23,9 2,6 Adm. kostnader 13,3 12,8 0,5 Ord. avskrivninger 3,6 3,6 -- Andre driftskostnader 8,4 7,4 1,0 Sum 51,8 47,7 4,1 Totalkostnadene steg i 2003 med 4,1 mill. eller 8,5 % fra året før. Rene lønnskostnader økte med 1,2 mill., hvorav 0,9 mill. (inkl. arbeidsgiveravgift m.v.) kan tilbakeføres til den bonusavtale som er inngått med våre ansatte for øvrig på nærmere betingelser knyttet til bankens budsjetterte resultat. Pensjons- og sosiale kostnader steg med 1,5 mill. fra fjoråret. Økningen i pensjonskostnadene skyldes lavere avkastning på pensjonsmidlene. De samlede personalkostnadene utgjorde 1,09 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 1,11 % året før. Administrasjons- og andre kostnader økte i alt med 1,5 mill. hvorav portokostnader etc. utgjorde en vesentlig andel som følge av de mange renteendringer som fant sted i

6 EGENKAPITAL Millioner kr ,8 158, Bankens totale kostnader utgjorde 2,13 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 2,21 % året før og 67 % av totale inntekter mot 66 % året før. Tap- og tapsavsetninger Utlån- og garantier er gjennomgått og vurdert i samsvar med retningslinjer fra Kredittilsynet. Prinsippet for behandling av misligholdte lån og tilhørende tapsføring fremgår av regnskapets note 2.1. Det er etter styrets oppfatning etablert gode interne kontrollrutiner. Banken hadde i 2003 netto tap på utlån på i alt 3,4 mill. mot 2,9 mill. året før. Tapene utgjorde 0,14 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. På landsbasis påregnes sparebankenes samlede tap til å bli ca. 0,4 %. Som lokalbank med godt kjennskap til våre kunder, bør også tapene ligge i underkant av snittet på landsbasis. året mill. en økning på 282 mill. eller 12 % fra Økningen i forvaltningskapitalen kan i all hovedsak tilbakeføres til årets utlånsvekst som ble finansiert ved høyere innlåning jfr. avsnitt om ekstern finansiering. Sparebankene som gruppe antas å få en samlet forvaltningsvekst på ca. 10 %. Innskudd Ved årets slutt utgjorde innskudd fra kunder mill. som var en nedgang på 48 mill. eller 3 % fra året før p.g.a. reduksjon i offentlige innskudd med 145 mill. Over de 3 siste år er innskudd fra offentlig sektor redusert med nærmere 300 mill. Holdes nedgangen i offentlige sektor utenfor, var veksten i ordinære kundeinnskudd på 7,4 % Av årets tap var 1,1 mill. avsetning til uspesifiserte tapsavsetninger mot 1,0 mill. året før. Ved utgangen av 2003 utgjorde de uspesifiserte tapsavsetninger 17,4 mill. som tilsvarte 0,75 % av brutto utlån. De akkumulerte, spesifiserte tapsavsetninger på utlån og garantier utgjorde 4,5 mill. mot 3,8 mill. i På landsbasis anslås også veksten til 7-8 % som er på linje med utviklingen i vår bank korrigert for nedbyggingen av offentlige innskudd. Innskyterne er i 2003 godskrevet renter med i alt 57,3 mill. mot 89,3 mill. i Reduksjonen gjenspeiler nedgangen i rentenivået i løpet av året i takt med de mange renteendringer fra Norges Bank. Styret anser tapsavsetningene for å være tilstrekkelige i forhold til porteføljens risiko. Forsåvidt gjelder forventet tapsnivå mot risikogrupper henvises til note pkt For øvrig henvises til eget avsnitt kredittrisiko under pkt. 3. Nedskrivninger/gevinster på verdipapirer Nedskrivninger og gevinster på verdipapirer har gitt en netto gevinst på 0,8 mill. Vår obligasjonspost oppr. på 5,0 mill. i Pan Fish A/S senere omdannet til aksjer er i sin helhet nedskrevet over de siste 2 år og solgt i Tapet er belastet årets regnskap. Vi har videre solgt mesteparten av våre aksjeinteresser i NOR som gav en betydelig gevinst. 2. BALANSEUTVIKLING Banken har ikke meglerinnskudd. Vi hadde ingen fastrenteinnskudd ved utgangen av Ekstern finansiering Bankens eksterne finansiering dvs. tilførsel av midler fra interbank,- sertifikat- og obligasjonsmarkedet lå ved årets slutt på 826 mill. mot 526 mill. året før på samme tid. Økningen på 300 mill. gjenspeiler tilnærmet veksten i bankens utlån. Utlån Brutto utlån økte i 2003 med 286 mill. eller 14 % til mill. Veksten i våre utlån lå noe høyere enn utlånsveksten i sparebanker totalt sett som er anslått til ca. 10 %. Forvaltningskapital Bankens forvaltningskapital var ved utgangen av I forbindelse med sammensetningen av utlånene henvises til senere avsnitt om kredittrisiko. 4

7 DRIFTSRESULTAT før skatt Millioner kr 40 30, , ,1 14, Innskudd i prosent av utlån (innskuddsdekningen) lå ved årets slutt på 64 % som var på linje med utviklingen på landsbasis. Det var en reduksjon fra 75 % i 2002 forårsaket som tidligere angitt av de offentlige disponeringer. Bankens utlån og garantier fordelt på sektor og viktige næringer er vist i note 2.5. Verdipapirer Bankens plasseringer i verdipapirer var ved utgangen av 2003 på i alt 180 mill. mot 171 mill. i Beløpet fordelte seg med 147 mill. på obligasjoner og 32 mill. på aksjer. Regnskapets note 3 viser sammensetningen av obligasjonsporteføljen. Markedsverdien lå 1,5 mill. høyere enn bokført verdi. Vi har som policy å holde obligasjonsbeholdningen på et nivå tilpasset det generelle likviditetskrav på 6 %. I det alt vesentlige var beholdningen knyttet til flytende rente. Note 4 viser sammensetningen av aksjer og grunnfondsbevis klassifisert som anleggsmidler. Det er i tråd med bankens policy på området. Beholdningen besto for den aller vesentligste del av aksjer i SpareBank 1 alliansen og andre sparebankeide selskaper og er av strategisk karakter. Soliditet kapitaldekning Ved årsskiftet hadde banken en egenkapital på 196,4 mill. mot 180,0 mill. året før hvorav ren kjernekapital utgjorde 187 mill. Vi har ikke ansvarlig lånekapital. 3. RISIKOFORHOLD Risikoprofil Det er styrets policy at banken skal ha en lav risikoprofil. Styret har vedtatt prinsipper for bankens risikostyring gjennom bankens instruksverk, policy for internkontroll til systematisk risiko- orientering mot hovedområdene finansiell-, strategisk,- operasjonell og organisasjons- og kompetansemessig risiko med underområder. Styret holdes løpende orientert gjennom periodiske rapporteringer. Styret har i 4. kvartal hatt en gjennomgang av bankens totale risikobilde. Det totale risikobilde er marginalt øket fra forrige år. Finansiell risiko Bankens resultatmål fremgår og styres etter vedtatt budsjett for året. Styret oppfatter den finansielle risiko som svakt økende. Risikoen i dagens resultatbilde ligger i kundemarginen som desidert er bankens viktigste inntektskilde. Med en grunnholdning fra Norges Bank som fortsatt indikerer synkende rente, kan det bli vanskelig for bankene fullt ut å kompensere inntektsbortfall ved synkende utlånsrente mot tilsvarende reduksjon av innskuddsrenten. Det er imidlertid en felles situasjon for de fleste bankene og en bransjeutfordring. Videre påvirkes kundemarginen av markeds- og konkurranseforholdene. Det lave rentenivå vil påvirke sparingen jfr. senere avsnitt om likviditet og funding. Kundemarginen utgjorde ved årets slutt 2,66 % mot 2,87 % året før på samme tid et fall på 0,21 % - poeng. Risikovektet beregningsgrunnlag er i løpet av 2003 steget med 176 mill. eller 13 % og tilsvarer veksten i utlånene. Kapitaldekningen utgjorde etter dette 12,0 % mot 12,3 % i Overdekning i forhold til lovbestemt krav på 8 % utgjorde 62 mill. mot 60 mill. året før. I henhold til regnskapslovens 3-3 er forutsetningen om fortsatt drift til stede, og årsregnskapet for 2003 er satt opp under denne forutsetningen. Kredittrisiko Bankens kredittrisiko er knyttet til utlån, garantier og verdipapirer eksl. stat- og statsgaranterte papirer. Med bakgrunn i Kredittilsynets forskrifter og interne retningslinjer gjennomgår banken hvert kvartal utlånsporteføljen med henblikk på identifisering av mulig tapsutsatte engasjementer. 7 5

8 Som det fremgår av note 2.7, var 85 % av bankens utlån og garantier gitt til kunder i bankens primærområde. Sammen med omfattende lokalkunnskap er det med på å redusere kredittrisikoen. For å utjevne likviditetssvingninger har vi (ut over den automatiske låneadgang i Norges bank) etablert kommiterte trekkrettigheter. Disse har bare i meget liten grad vært benyttet. UTLÅN Øvrige Vestfold 8,2 % Andre 7,2 % Lån til personmarkedet jfr. note 2.5 utgjorde 83 % av bankens totale utlån mot 81 % året før. Over de siste år har utviklingen i enkeltengasjementer høyere enn 2,5 mill. vært som følger: År Antall Gj.sn.eng. Totalbeløp I prosent av brutto utlån ,7 mill % ,0 mill % ,0 mill % Som det fremgår, har det ikke skjedd noen forskyvning mot høyere engasjementer i denne perioden. Av de angitte 102 engasjementer i 2003, var bare 2 > 10 mill. og bare ett høyere enn 10 % av bankens ansvarlige kapital på 187 mill. Innskuddsdekningen utgjorde ved utgangen av % som var på linje med forventet gjennomsnitt for sparebanker totalt sett. Etter en samlet vurdering og i forhold til inngåtte trekkfasiliteter anser styret likviditetsrisikoen som liten. Det legges i den forbindelse også vekt på den gode rating banken har i lånemarkedet. Rente- og kursrisiko Bankens renterisiko er knyttet til utlån, innskudd og obligasjoner. Rammer for innskudd og utlån på fastrentevilkår i egen balanse blir fastsatt av styret Banken har som tidligere angitt p.t. ingen løpende fastrente- innskudd. Utlån med fastrente utgjorde ved årsskiftet 162 mill. som i sin helhet er rentesikret. Nøtterøy, Tjøme og Tønsberg 84,6 % Sammensetningen m.v. av bankens obligasjons- og aksjeportefølje er omtalt under tidligere avsnitt om verdipapirer. Innskudd og utlån er knyttet til flytende rente med tilnærmet gjensidighet ved renteendringer. Vi viser for øvrig til omtale under finansiell risiko. Spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger utgjorde til sammen 21,9 mill. jfr. note 2.2. Uspesifiserte tapsavsetninger er for øvrig nærmere omtalt under tidligere avsnitt om tap- og tapsavsetninger. Ut fra en samlet vurdering anses bankens kredittrisiko på utlån og garantier til personmarkedet som liten og til næringslivet som moderat. Bankens eksterne opplåning er knyttet til flytende rente mot 3 mndrs. Nibor, når unntas den kortsiktige opplåning i penge- og sertifikatmarkedet. Bankens styre fastsetter årlig øvre rammer for bankens eksponering i verdipapirmarkedet. For beholdning m.v. henvises til omtale under verdipapirer. Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen styres etter retningslinjer fastsatt av styret, samtidig som styret har et aktivt forhold til bankens totale likviditetsrisiko ved periodiske rapporteringer. Bankens likviditetssituasjon har over hele året vært tilfredsstillende. Utviklingen i utlån og innskudd har imidlertid ført til økt finansieringsbehov som har vært dekket/fornyet ved opptak av obligasjonslån og innenfor det kortsiktige penge- og sertifikatmarkedet jfr. tidligere avsnitt om ekstern finansiering. Bankens beholdning av reisevaluta utgjorde ved årsskiftet beskjedne 2,5 mill. Kursrisikoen utjevnes ved spredning på flere valutasorter. Styret anser den samlede rente- og kursrisiko som marginal. Operasjonell risiko Med operasjonell risiko menes annet enn det som dekkes av forannevnte hovedgrupper av risiko. Dette inkluderer de tapskilder som ligger i den løpende driften av banken som svikt i systemer og 6

9 FORVALTNINGSKAPITAL Millioner kr rutiner, feil fra eksterne leverandører. Forskjellige former for anslag mot banken, kunder eller ansatte. Ikke minst den teknologiske utvikling og klare tendenser til økende kriminalitet i samfunnet har gjort arbeidet med operasjonell risiko viktigere enn noen gang. Banken legger vekt på tiltak for å forhindre og redusere den operasjonelle risiko, men også løpende beredskapsplaner og rutiner for å håndtere krisesituasjoner. Innenfor dette risikoområde drar vi fordeler av det etablerte samarbeide innen alliansen jfr. avsnitt 4, hvor vi i fellesskap drar nytte av det arbeide som utføres spesielt på teknologisiden mot vår felles dataleverandør. I tillegg kommer fellesavtaler på forsikringsområdet med dekninger mot tap ved ulike former for formuesskader, mislighold herunder styreansvar m.v. Ved dette samarbeidet innen alliansen oppnås også en betydelig økonomisk stordriftsfordel. 4. SPAREBANK 1 ALLIANSEN SpareBank 1 alliansen hadde ved utgangen av 2003 en forvaltningskapital på ca. 240 mrd. og ca. 295 kontorer og filialer lokalisert over hele landet. Bankens eierposisjon i SpareBank1 Gruppen A/S ivaretas av Samarbeidende Sparebanker A/S som eies av 15 selvstendige sparebanker med like stor eierandel. Selskapet driver ingen ytre forretningsvirksomhet. Selskapets årlige driftsutgifter fordeles likt på de deltagende sparebanker. Vi nyter godt av samarbeidet gjennom arbeidsdeling, kompetanseoverføring og fellesprosjekter på stadig flere områder som gir betydelig lavere enhetskostnader enn om den enkelte bank skulle ha gjort dette alene. 5. PERSONALE OG ARBEIDSMILJØ Ved utgangen av 2003 bestod bankens personale av 55 fast ansatte fordelt på 50 årsverk SpareBank 1 alliansen er et nordisk bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1 bankene samarbeider gjennom det felleseide holdingselskap SpareBank 1 Gruppen A/S. Alliansens overordnede mål er å sikre den enkelte banks selvstendighet og lokale forankring gjennom sterk konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet. Samtidig representerer alliansen et konkurransemessig fullverdig alternativ på nasjonalt og nordisk nivå. I 2003 ble strategien for banksamarbeidet og SpareBank 1 Gruppen A/S ytterligere forankret og forsterket. Markedspotensialet er imidlertid fortsatt stort, og det stilles store krav til hele alliansen i årene som kommer for å utnytte potensialet. Økonomisk sett viste gruppen meget positiv utvikling og har i 2003 redusert fjorårets underskudd på mill. til et foreløpig resultat på minus 35 mill. Virksomhetsområder som over tid ikke har oppnådd definerte resultater eller nødvendig volum er solgt. Under henvisning til et nytt tillegg i regnskapslovens 3-3 skal det redegjøres nærmere for likestilling m.v. Bankens 55 ansatte fordelte seg på 30 kvinner som utførte 25 årsverk og 25 menn som utførte 25 årsverk. Det etablerte lønnssystem ivaretar lik lønn for likt arbeide. Banken har ikke iverksatt spesielle tiltaksplaner i relasjon til likestilling, men arbeider med å utvikle retningslinjer/policy for å fremme likestillingen i banken. Etter vedtektenes bestemmelser består bankens styre av 5 valgte medl. hvorav 40 % er kvinner. Totalt sykefravær var i 2003 på 4,7 % mot 4,9 % foregående år. Det fysiske og sosiale arbeidsmiljø karakteriseres som meget godt. Det er avholdt 3 møter i arbeidsmiljøutvalget, og den vedtatte arbeidsplan er fulgt opp. Vi har i 2003 ikke hatt noen personskader. Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø. 9 7

10 I fellesmøte mellom forstanderskap og styre av 13. mai 2003 ble ass. banksjef Bjørn R. Engaas enstemmig tilsatt som ny adm. banksjef m.v.f. 1. mars 2004 etter adm. banksjef Odd Fagerli som fratrer etter oppnådd aldersgrense pr. samme dato. 6. UTSIKTENE FREMOVER Med det lave rentenivå vil det være en utfordring for banken å opprettholde tilfredsstillende marginer. Likeså må det antas at det lave rentenivået vil påvirke banksparingen med de utfordringer det innebærer for bankene. Som antydet i fjorårets beretning gjennomførte Norges Bank i 2003 en betydelig reduksjon av det særnorske høye rentenivå sett på bakgrunn av lav prisvekst og det vedtatte inflasjonsmål. Det har medført en svekkelse av kronens verdi og en styrking av næringslivets konkurranseevne. Det er fortsatt usikkert om rentebunnen er nådd. Under forutsetning av uendrede rammebetingelser budsjetteres med et tilfredsstillende resultat også for Styret vil takke bankens ansatte for den positive holdning de enkelte viser til sin arbeidsplass og for den aktive deltagelse i bankens drift. Styret vil samtidig takke kundene, tillitsvalgte og andre forbindelser for godt samarbeid i det året som har gått. Nøtterøy, 31. desember februar 2004 BJØRN R. HELLEVAMMEN Formann TRULS SKJERVE Nestformann ODDRUN PAULSEN MARIANNE NYSTUEN NILS GEORG SAMUELSEN ODD FAGERLI Adm. banksjef 8

11 11 9

12 Resultatregnskap (Beløp i hele kr) note Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 3, Andre renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Andre rentekostnader og lignende kostnader Netto rente og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer m/variabel avkastning Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader Netto verdiendring og gevinst/tap av valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta Andre driftsinntekter Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER Driftsresultat før tap Tap på utlån, garantier mv. Tap på utlån Tap på garantier mv Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Nedskrivning Gevinst Skatt på ordinært resultat Resultat av ordinær drift etter skatt Resultat for regnskapsåret Overføringer og disponeringer Overført til sparebankens fond Overført til gavefond og / eller gaver

13 Balanse (Beløp i hele kr) note EIENDELER Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kunder Kasse-/drifts- og brukskreditter 2, Byggelån 2, Nedbetalingslån 2, 8, Sum utlån før spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger 2, Spesifiserte tapsavsetninger 2, Uspesifiserte tapsavsetninger 2, Sum netto utlån og fordringer på kunder Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer (med fast avkastning) Obligasjoner utstedt av det offentlige 3, Obligasjoner utstedt av andre 3, Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Aksjer, andeler og grunnfondsbevis 4, Immaterielle eiendeler Goodwill Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler 6, Bygninger og andre faste eiendommer 6, Andre eiendeler Finansielle derivater Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Opptjente ikke mottatte inntekter Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader: Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Egne ikke-amortiserte sertifikater Obligasjonsgjeld Egne ikke-amortiserte obligasjoner Annen gjeld Finansielle derivater Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt SUM GJELD EGENKAPITAL: Opptjent egenkapital Sparebankens fond SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL POSTER UTENOM BALANSEN: Betingede forpliktelser Garantier

14 Revisjonsberetning 2003 Kontantstrømsanalyse TIL FORSTANDERSKAPET I NØTTERØ SPAREBANK Ledelsens ansvar og revisors oppgave Vi har revidert årsregnskapet for Nøtterø Sparebank for regnskapsåret 2003, som viser et overskudd på kr Vi har også revidert opplysninger i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslag til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av bankens styre og adm. banksjef. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Grunnlag for vår uttalelse Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk i Norge. God revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjon av regnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjonen også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Uttalese Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for selskapets økonomiske stilling 31. desember 2003 og for resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge. ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk. opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslag til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter Likvider tilført fra årets virksomhet: Tilført fra årets virksomhet1) Endring netto utlån Endring innskudd fra kunder Endring kortsiktige verdipapirer Endring diverse gjeld Endring diverse fordringer A:= NETTO LIKVIDITETSENDRING FRA VIRKSOMHETEN Likvider tilført/brukt på investeringer: - Investeringer i varige driftsmidler Endring i andre investeringer (verdipap.) B:= NETTO LIKVIDITETSENDRING FRA INVESTERINGER Likvider tilført/brukt på finansiering: + Endring lån fra finansinstitusjoner Endring obligasjonsgjeld C:= NETTO LIKVIDITETSENDRING FRA FINANSIERING A+B+C: NETTO ENDRING I LIKVIDER GJENNOM ÅRET Likvidbeholdning 1/ = Likvidbeholdning 31/ som består av: Kontanter og fordringer i sentralbanken Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner ) Dette tallet fremkommer slik: Resultat før skattekostnad Gevinst ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger Nedskrivning anleggsmidler Skattekostnad Avsetning til gaver = Tilført fra årets virksomhet Tønsberg, 10. februar 2004 KPMG AS Ben Guren Statsautorisert revisor 12

15 Noter 1. GENERELT Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker, Kredittilsynets forskrifter og god regnskapsskikk. Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter. Bankens regnskapsprinsipper er ikke endret fra i fjor. Alle tall er oppgitt i hele kr så sant ikke annet er oppgitt. 2. UTLÅN TIL KUNDER 2.1 Verdsettelse - beskrivelser - definisjoner Utgangspunktet for verdsettelse av engasjementer er Kredittilsynets forskrifter og bankens egne retningslinjer for dette. Banken utgiftsfører konstaterte og beregnede tap etter Kredittilsynets forskrifter for behandling av misligholdte engasjementer. Bankens næringslivsengasjementer inndeles i 3 risikoklasser etter kundens sikkerhet, soliditet og inntjening og gjennomgås 4 ganger i året for evt. tapsavsetning. I tillegg gjennomgås alle privatengasjementer med hensyn til om det er nødvendig å foreta tapsavsetning. Alle misligholdte engasjementer blir gjennomgått og vurdert særskilt. Tap og avsetning for tap Banken klassifiserer et tap som konstatert når det er på det rene at de tiltak som er satt i verk for å inndrive utestående beløp ikke har ført fram. Avsetning for tap finner sted når de deponerte sikkerheter på misligholdte engasjementer er lavere enn engasjementets verdi. Verdien av sikkerhetene legges til grunn for tapsvurderingen. Sikkerhetene vurderes til virkelig verdi basert på takster eller markedsverdi dersom denne anses lavere. Renter på engasjementer hvor avskrivning er foretatt eller som er vurdert som spesielt tapsutsatt, er ikke inntektsført i regnskapet. Inntektsføringen fortsetter imidlertid dersom sikkerhetene vurderes tilstrekkelige til å dekke lånet inkl. renter. Tilsvarende er regnskapet belastet for beregnede renteutgifter på alle lån hvor renten avviker vesentlig fra markedsrente. Misligholdte lån Et lån anses for misligholdt når kunden ikke har innbetalt forfalt termin innen 90 dager etter terminforfall eller når en konto eller en rammekreditt har stått i overtrekk 90 dager sammenhengende. Tapsutsatte lån Lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon tilsier en overveiende sannsynlighet for at et allerede oppstått tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt, vurderes som tapsutsatt. 2.2 Tap på utlån og garantier Utlån til og fordringer på kunder Garanti-ansvar Spesifisert avsetning til dekning av tap Periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt spesifisert tapsavsetning: Økte spesifiserte tapsavsetninger i perioden Nye spesifiserte tapsavsetninger i perioden Tilbakeføring av spesifiserte tapsavsetninger i perioden = Spesifisert avsetning til dekning av tap 31.12: Uspesifisert avsetning til dekning av tap på utlån 01.01: Årets uspesifiserte tapsavsetning: = Uspesifisert avsetning til dekning av tap på utlån og garantier 31.12: Periodens endring i spesifiserte tapsavsetninger: Periodens endring i uspesifiserte tapsavsetninger: Konstatert tap på engasjementer med tidligere avsetning: Konstaterte tap på engasjementer uten tidligere avsetning: Inngang på tidligere konstaterte tap: = Tap på utlån i resultatregnskapet Misligholdte og øvrige tapsutsatte engasjementer Engasjem. hvor inntektsføringen av renter er stoppet: Ikke inntektsførte renter: Totale misligholdte engasjementer: Spesifiserte tapsavsetn. på misligholdte engasjem: = Netto misligholdte engasjementer: Øvrige tapsutsatte engasjementer: Tapsavsetninger: = Netto øvrige tapsutsatte engasjementer:

16 2.4 Risikoklassifisering av utlån Risikoklassifiseringen av utlån er delt i to hovedområder: privatmarked og bedriftsmarked. Måten å utføre risikoklassifiseringen på, gjør at enkelte utlån er blitt klassifisert under begge områder. Vi får dermed noe overlapping som gjør at summen av klassifiserte utlån ikke vil stemme overens med sum utlån i regnskapet. Klassifiseringen omfatter utlån og kreditter. Garantier er ikke klassifisert Bedriftsmarked Risikoklassifiseringen av næringslivskunder baseres på standard modell i Fellesdatas systemer. Alle engasjementer over en viss størrelse eller risiko blir klassifisert i en matrise med tanke på godhet og sikkerhet. Godhetklassen går fra A til E, der A er best, og baserer seg på offisielle regnskapstall. I denne vurderingen vektlegges totalrentabilitet, soliditet og rentedekningsgrad. Sikkerhetsklassene går fra 1 til 5 der 1 angir beste sikkerhet. For å oppnå sikkerhetsklasse 1 skal man ha dekning for mer enn 100% av engasjementets størrelse. Banken skiller ikke på type sikkerhet, men har nøktern vurdering av realisasjonsverdi på omløpsmidler. Sammenholdt gir risikoklassifiseringen en matrise på 25 rubrikker som går fra A1 som beste klassifisering til E5 som den dårligste. Banken bruker så langt det lar seg gjøre klassifiseringen som utgangspunkt for prisingen. Blant annet har banken fire forskjellige standardpriser på kassekreditter. Ved utrapportering av fordelingen mellom de 25 gruppene i matrisen kan vi følge med på og vurdere risikoforskyvningen i næringslivsporteføljen. Dette er en sentral del av bankens oppfølging. Matrisen er inndelt i 3 soner som vi har valgt å kalle klasse 1, 2 og 3. Klasse 3 inneholder kunder med dårlige regnskapstall og porteføljer med svak sikkerhet. Denne kundegruppen gjennomgås periodisk m.h.t. mulig engasjementsforbedring og tapsfare. Brto. Utlån Potensiell eksponering Spesifiserte v/f.eks trekkfasiliteter tapsavsetninger Klasse Klasse Klasse Uklassifisert Tabellen viser at det har vært en forskyvning over mot klasse 2 og klasse 3. Dette skyldes blant annet den utvikling vi har sett med økende antall konkurser og firmaer som sliter. Basert på de erfaringer vi har gjort, har vi vurdert verdien av næringspant ( varelager, factoring etc ) strengere enn tidligere år. Disse to faktorene er blant de viktigste årsakene til denne forskyvningen Privatmarked Lån i privatmarkedet prises som hovedregel ut fra deponert sikkerhet og hvorvidt kunden er totalkunde i et av bankens fordelsprogrammer eller har tegnet en BSU-avtale (boligsparing for ungdom). Fastrentelån innvilges kun mot pant i fast eiendom. Lån mot kausjon/realkausjon forutsettes som hovedregel at skyldner tegner tilsvarende personforsikring. Det ligger ingen automatikk for overføring av engasjement til lavere risikogruppe på bakgrunn av bedret sikkerhet. Hver enkelt kunderådgiver følger opp dette ved engasjementsgjennomgang. Tapsnivået i privatmarkedet har generelt vært lavt i flere år, og det forventes ingen vesentlig økning av dette til tross for et urolig arbeidsmarked. Eiendomsmarkedet i vårt nærområde er ettertraktet og denne utviklingen forventes å vedvare. Risikoklassifiseringen på privatmarkedet er delt inn i 4 risikogrupper: Klasse 1 omfatter lån med pant i bankinnskudd, fast eiendom/ leiligheter innenfor 60 % av dennes verdi. Klasse 2 omfatter lån med pant i fast eiendom/leilighet innenfor 80 % av dennes verdi, BSU-lån innenfor 90 % av boligens verdi og eventuell 100 % boligfinansiering med godkjent tilleggssikkerhet i form av kausjon/realkausjon. Klasse 3 omfatter lån mot kausjon og salgspant i bil innenfor 75 % av kjøpesum for nye biler. Klasse 4 omfatter lån med dårligere sikkerhet enn klasse 1, 2 og 3. Uklassifiserte engasjementer omfatter benyttede kreditter samt overtrekk på konti. Privatmarkedet omfatter i tillegg til lønnsmottakere også noen personlig næringsdrivende. 14

17 Brto. Utlån Potensiell eksponering Spesifiserte v.f.eks trekkfasiliteter tapsavsetninger Klasse Klasse Klasse Klasse Uklassifisert Brutto utlån og garantier fordelt på sektor og viktige næringer Brto. utlån Garantier Potensiell Misligholdte Øvr. tapsutsatte Spesifiserte eksponering v/f.eks. engasjementer engasjementer tapsavsetninger trekkfasiliteter Privatmarked Næringsvirksomhet Primærnæringer Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotellog rest.drift Transport, komm Forretn.messig/fin. tj., eiend.drift Div andre næringer Andre Sum Uspesifiserte tapsavsetninger er ikke tilordnet de enkelte næringer. Selv om vi er størst i personmarkedet, mener vi at den største risikoen er knyttet til næringslivet. Det er også her vi har den største andelen av spesifiserte tapsavsetninger i forhold til totale engasjementer. Spesielt følger vi nøye opp våre engasjementer knyttet til varehandelen, restaurant- og transportnæringen. En stor andel av vår næringslivsportefølje er knyttet til eiendomsdrift slik at vi tilsynelatende vil være utsatt ved et fall i eiendomsmarkedet. Vi mener imidlertid at våre engasjementer er knyttet til relativt attraktive eiendommer i tillegg til at engasjementene er godt sikret. 2.6 Fordeling av bankens garantiansvar Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Lånegarantier Andre garantier Totalt Garantiansvar Geografisk fordeling av utlån og garantier: %-vis fordeling Utlån Garantier Nøtterøy, Tjøme og Tønsberg 84,6 % 83,1 % 95,4 % 95,8 % Vestfold ellers 8,2 % 8,3 % 2,7 % 2,9 % Landet ellers 6,6 % 7,9 % 1,9 % 1,3 % Utlandet 0,6 % 0,7 % 0,0 % 0,0 % SUM 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 15

18 3. OBLIGASJONER, SERTIFIKATER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER Beholdningen av obligasjoner er fordelt mellom varig eie og holde til forfall. Obligasjoner som er klassifisert som varig eie vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Eventuell underverdi på denne beholdningen nedskrives og belastes det ordinære resultatet. Eventuell underkurs inntektsføres planmessig over obligasjonens løpetid. Inntekten resultatføres som en justering av renteinntekter obligasjoner. Bortsett fra 50 mill. av vår bankportefølje, er alle våre obligasjoner børsnotert. Sertifikater klassifiseres som omløpsmidler. Vi har pr ingen sertifikater. 3.1 Obligasjoner Risikovekt Pålydende Bokført verdi Markedsverdi Tilgang 2003 Avgang 2003 Klassifisering Stat Til forfall Statsgaranterte Varig eie Banker/kredittselskaper/kommuner Varig eie Industri Varig eie Industri Til forfall Effektiv gjennomsnittlig rente på obligasjonsbeholdningen var i 2003: 5,58 %. Inntektsført underkurs i 2003: Ansvarlig lånekapital i andre selskaper Bokført som obligasjoner Bokført som utlån Herav i andre finansinstitusjoner AKSJER/GRUNNFONDSBEVIS Bankens aksjer er klassifisert som anleggsaksjer. Dette er i tråd med bankens policy på området. Den skal være lite eksponert i aksjemarkedet. Vår beholdning består for det aller vesentligste av aksjer i SpareBank 1-alliansen og andre sparebankeide selskaper og anses å være av strategisk karakter. Aksjene vurderes til laveste verdis prinsipp. For det meste er våre aksjer unoterte og kurser settes kun årlig/ved behov. Dersom virkelig/ estimert verdi er lavere en bokført verdi, nedskrives aksjen til virkelig/estimert verdi. I 2003 har banken reversert en nedskrivning fra 2002, stor kr ,-. Selskap Antall aksjer Virkelig verdi Bokført verdi Klassifisering Samarbeidende Sparebanker Anlegg Eiendomsmegleren Vestfold AS Anlegg Georg Solberg AS Anlegg Nøtterøy Golfbane AS Anlegg Eiendomskreditt Anlegg Sparebanken Øst, grunnfondsbevis Anlegg DnB NOR Anlegg BBS/Bank-Axept Holding Anlegg Sparebankmateriell Anlegg Norgesinvestor PRO AS Anlegg Sum aksjer Beholdningsendring anleggsaksjer: Inngående balanse Kjøp 948 Salg Nedskrivning/reversering 146 Utgående balanse

19 5. ANSVARLIG KAPITAL 5.1 Egenkapital Sparebankens fond: Sparebankens fond : Disp. av overskudd: Sparebankens fond : Kapitaldekning Ansvarlig kapital Kjernekapital Sparebankens Fond: Pensjonsmidler * Goodwill/immaterielle aktiva Netto kjernekapital *Pensjonsmidler: % utsatt skatt Netto pensjonsmidler Investering i, og avhendelse av driftsmidler siste 5 år Maskiner, inventar og Faste eiendommer transportmidler Investert Avhendet Investert Avhendet GEBYRER OG PROVISJONER Etableringsomkostninger på lån og kreditter ble tidligere periodisert over porteføljens gjennomsnittlige løpetid. Fra og med 2001 tas disse fortløpende inn i regnskapet. I overgangsperioden vil tidligere periodiseringer blir inntektsført over en fireårsperiode. Eventuelle andre gebyrer og provisjoner tas fortløpende inn i regnskapet. Kapitaldekning Beregningsgrunnlag: 1.557,7 mill ,8 mill. Netto ansvarlig kapital: 186,5 mill. 170,3 mill. Ansvarlig kapital i prosent: 11,97 % 12,33 % 6. VARIGE DRIFTSMIDLER/GOODWILL Maskiner, Faste Goodwill inventar og eientransportmidler dommer Anskaffelseskost 1/ Tilgang Avgang = Anskaffelseskost 31/ Akk. av- og nedskrivninger 1/ Årets avskrivning = Akk. av- og nedskrivninger 31/ Bokført verdi 31/ Antatt økonomisk levetid 3-10 år 33 år 4 år Benyttede satser for ordinær avskrivning % 3 % 25 % Gebyrer og provisjoner på utlån: Inntektsførte etableringsomkostninger: Andre gebyrer og provisjoner: Gebyrer ved forvaltning Provisjonsinntekter v/forsikring Gebyrer ved betalingsformidling Andre gebyrer og provisjoner Sum

20 8. LIKVIDITETSFORHOLD OG FINANSIERING 8.1 Likviditetsrisiko Restløpetid for balansens hovedposter: Post i balansen Sum uten løpetid inntil 1 mnd 1-3 mnd 3 mnd- 1 år 1-5 år over 5 år EIENDELER: Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordr. på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder * Tapsavsetninger Obligasjoner, sertif., andre renteb. verdipap Aksjer, andeler og andre v.pap. med var. avkastn Øvrige eiendeler med restløpetid Eiendeler uten restløpetid Sum Eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL: Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utst. av verdipapirer Øvrig gjeld med restløpetid Gjeld uten restløpetid Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Nettosum alle poster *Kassekreditt er medtatt under intervall 3 mnd - 1 år. Vi har ingen poster i utenlandsk valuta. Banken har gjennomgående hatt en god likviditetssituasjon. Den sterke utlånsveksten har ført til økt finansieringsbehov. Banken vil i kommende år sikre en større andel av finansieringsbehovet gjennom opptak i sertifikat- og obligasjonsmarkedet, for å oppnå en bedre tilpasset forfalls- og rentestruktur på fremmedfinansieringen. I tillegg er det etablert kommiterte trekklinjer for å utjevne kortsiktige svingninger i likviditeten. 18