L approsen. MedlemsbLAd for Den norske Rhododendronforening. Nr. 2 - MAI 2012 Årgang 15

Transkript

1 L approsen MedlemsbLAd for Den norske Rhododendronforening Nr. 2 - MAI 2012 Årgang 15

2 L ederen har ordet Kjære hagevenner! April er her og vinteren må slippe taket, i alle fall her vest. Mildværet vi hadde i mars gjorde at det var noen som slo plenen allerede 20. mars! Det var nesten så en ønsket at det skulle bli litt kjøligere, og således bremse litt på våren. Aldri har vel flere rhodoer stått i blomst i slutten av mars. Rh. iercei fikk blant annet stått en god stund i full blomst før frost og snø igjen sørget for at årstiden ble mer normal. Slik er det å være rhodoman, etter oppturer følger gjerne nedturer. I alle fall var det fantastisk så lenge det varte. Nå er det bare å vente på neste blomsterflor. Ellers er det travle tider med diverse gjøremål som jeg har planlagt frem til årsmøtet. Det er gjerne slik at slike sammenkomster stimulerer til ekstra innsats rundt om i hagen. Så får en se hvor mye en rekker å gjennomføre. Tiden har en tendens til å gå altfor hurtig. Den milde vinteren har i alle fall hjulpet godt til, med mye godt arbeidsvær. Søndag 11. mars hadde jeg gleden av å være invitert til årsmøtet i Rhodo Øst på Rygge. Dette kom i stand etter at styret hadde ytret ønske om at undertegnede burde kunne besøke de enkelte lokalavdelingene. Formålet er å bedre samholdet og tilhørligheten innen foreningen. Jeg hadde en fin tur østover, og presenterte et foredrag med bilder fra egen hage. Det var god oppslutning og inspirerte til gjentagelse. 22. mars var jeg sammen med Jan Valle og Jan Rune Hesjedal på pakkemøte her hos meg, i anledning planteimporten Plantene kom denne gangen til Bergen med båt fra Aberdeen, befordret av Bring. Det er et paradoks at denne måten å frakte plantene på, tar godt under halve tiden i forhold til fly, befordret av Posten. Reisen tok 8 dager og plantene var i svært god kondisjon. Vi kan i alle fall si at vi har funnet frem til den foreløpig beste sendemåten og kan trygt anbefale medlemmene å slutte seg til denne ordningen. Så må dere alle ha en fin sommer med mange gode hageopplevelser! Harald Kårtveit Styrets sammensetning Leder: Harald Kårtveit Kårtveit, 5363 Ågotnes tlf / haraldkartveit@hotmail.com Kasserer og medlemsregister: Bjørg S. Rasmussen, Storhilderen 42, Postboks 35, 5341 Straume tlf / bjorgvar@online.no Leder Rhododendron Sør: Audun Arne Eikeveien 3, 4824 Bjorbekk tlf / auduarne@frisurf.no Frøforvalter: Jan Valle Espeland, 5912 Seim tlf jankvalle@yahoo.no Nestleder: Terhi Pousi Mildev. 116, 5259 Hjellestad tlf terhi.pousi@um.uib.no Styremedlem: Torstein Borg Tveit, 5694 Onarheim tlf / torstein@rhodomania.no Leder Rhododendron Sør-Vest: Reidar Vigrestad Rundveien 17, 4362 Vigrestad tlf reidar.vigrestad@lyse.net Internettredaktør: Vidar Winsnes viwins@online.no Sekretær: Lin Didriksen Slettebakksveien 44, 5093 Bergen tlf ldidrik@gmail.com Varamedlemmer: Leder Rhododendron Øst: Øyvind S. Aasheim, Maridalsveien 84, 0458 Oslo tlf oyvind7aasheim@gmail.com Leder Rhododendron Vest: Torolf Juvik Midtskogvegen 30 A, 5200 Os tlf / thjuvik@online.no 2 - Lapprosen

3 I N N H O L D Per M. Jørgensen: Meir frå Kari si rhodoskattkiste på Stord Fra Magasinet Tekna: Global oppvarming fører til flere frostskader Gunnar Gilberg: Rhodomanens lille beruselse Kirsten Marie Storheim: Min favoritt Rh. Viking Silver Bengt Carlsson: Rhododendronsläktet upptäck bladens skönhet Anne Tafjord-Kirkebø: Litt mer om Phythophthora ramorum og Phythophthora kernoviae..14 Ebba Holmboe: Saksen plantenes frisør Ebba Holmboe: Blåveislia mitt deiligste våreventyr Lin Didriksen: På siden Rhododendron for begynnere Informasjon fra DnR Nye medlemmer Årsmelding for Regnskap for Informasjon fra DnR avd. Sør: Protokoll fra årsmøte 15. mars Årsprogram Informasjon fra DnR avd. Sør-Vest: Protokoll fra årsmøte 23. mars Informasjon fra DnR avd. Vest: Protokoll fra årsmøte 20. mars Informasjon fra DnR avd. Øst: Protokoll fra årsmøte 11. mars FORSIDEFOTO: R. Viking Silver (R. pachysanthum x R. yakushimanum), nyvekst. BAKSIDESIDEFOTO: R. calophytum, bladknopp. Begge foto: Bengt Carlsson. Lapprosen utgis av Den norske Rhododendronforening Postboks 1325, 5811 BERGEN Redaksjon Jan Rune Hesjedal tlf jan.rune.hesjedal@online.no Kirsten Marie Storheim tlf kimasto@online.no Neste nummer av Lapprosen kommer i november Stoff til bladet må være redaksjonen i hende innen 10. oktober, og kan sendes til Jan Rune Hesjedal, Lepsøyneset 106, 5216 Lepsøy. Bruk gjerne e-post til redaksjonen, se adresser til venstre. Bilder sendes i høyeste oppløsning, på e-post, CD, eller etter avtale. - Lapprosen

4 Meir frå Kari si rhodoskattkiste på Stord Tekst: Per M. Jørgensen Foto: Gerd Jørgensen Fig.1: Kari s Surprise ( Fantastica x Snow Candle ). Foto: Jan Rune Hesjedal. I 2009 hadde Rhodo-Vest ein vårtur til Stord som eg ikkje kunne vera med på, men som eg seinare las om i Lapprosen. Der såg eg eit bilete frå hagen til Kari Eskeland Grov, som viste eit under av ein rhododendron, som eg først trudde måtte vera ei samanblanding med ein kamellia. Den synte seg å vera ein heilt ny yak-hybrid som var avla fram av ein amerikanar, Jim Barlup, og den hadde kome opp hjå Kari som hadde sådd frøet (fig.1). Eg fekk fram alle data og han vart registrert som Kari s Surprise i det offisielle rhododendronregistret i England. Vonar no at dei stiklingane som vart tekne av Gimle Planteskule frå morplanta, etter kvart kan få denne spesielle sorten i handelen. Her må eg straks vedgå ein feil eg gjorde då eg i mi glede skreiv om funnet i det fyrste heftet av Lapprosen i Der finst faktisk ei anna dobbelblomstrande form blant yak-hybridane, Weissenburg, og han er som namnet tyder kvit og samstundes lite kjend (namnsett året før den til Kari). Vi har ikkje lukkast å få tak i han til samlingane på Milde. Eg vart jo nøydd til å reisa ned for å sjå på vidunderet den våren, men før eg hadde fått avtala tid, ringde Kari og sa at ho hadde ein til som var dobbel - eg trudde plante av denne sorten - men fekk sjå noko anna då eg kom fram (sjå nedanfor). Ein sundag tidleg i mai køyrde kona meg ned til Stord i den heilt nye bilen vår, og vi fann Kari i hagen (fig.2) Fig.2: Kari viser meg omkring i eit av dei flatare partia i hagen sin. 4 - Lapprosen

5 leg omtale. Men det synte seg at der var to av desse som utmerka seg, må takast vare på og namnsetjast, av di dei er særmerkte og lovande plantar for våre tilhøve. Fig.3: Kari sine flotte eksemplar av den vakre, sarte Rh. cinnabarinum. som ein kan sjå på langt hald frå vegen, der den ligg i dei grøne bakkane i Fjellgardane på Stord. Ho har nytta plassen godt, for her var det plantar på kvar ein kvadratmeter. Det vart fort klårt at her budde det ein rhodoman som hadde mange av dei særmerkte spesialitetane som berre dei mest ihuga har skaffa seg, til dømes ein flott oransjeblømande variant av Rh. cinnabarinum (fig.3). Men her var òg mykje eg ikkje kjende att med ein gong. Dette er av di Kari er blant dei uvanlege rhodomanane, som ikkje berre får tak i villfrø av sjeldne artar, men som beint ut tykkjer det er spanande å skaffa hybridfrø, for det kjem opp så mykje rart som ho trivst med å få fram. Mykje av det er ikkje så spesielt at ho tek vare på det, og ein god del avvik ikkje så mykje frå andre kjende sortar at det treng sær- Den fyrste fekk ho frå American Rhododendron Society og den var laga av ein no avliden planteskulemann, M. Chernut. Det er krysningen av dei amerikanske sortane September Song og Berg s Yellow. Den fyrstnemnde er ein framifrå, ganske tett plante med dei vakraste oransje, klokkeforma blomane ein kan tenkja seg. Vi har skaffa han til Milde fleire gonger, men han er ikkje hardfør nok, avdi der er så mykje Rh. griersonianum i han, og då trengst det meir varme enn vi kan gje han. Berg s Yellow veit vi mindre om, men det er ein Rh. campylocarpum-hybrid som, om ein kan tru Salley & Greer (1993), skal tola heilt ned i minus 18 grader, så her har kryssaren vore på jakt etter meir hardførheit, og det har han fått! Dessutan har blomane ein uvanleg farge, mest som gull tykte eg der vi stod, og då fell namnet Stordagull (fig.4) naturleg. Men kan ein rhododendron ha eit så norsk namn? Eg veit ikkje om nokon annan enn Milderubin (Jørgensen 2009). Det er ikkje noko til hinder for det, seier registraren i RHS, men ein risikerer at det blir omsett til engelsk om den t.d. skulle verta populær i Amerika. Det er ein sjanse verd å ta, tykkjer eg. Til slutt, på vegen opp til huset igjen, kom overraskinga, endå ein sort med doble blomar, og denne gongen kvite, men det var ingen yak-hybrid. Frøa kom frå Svenska hododendronsällskapet i 1996, og vi veit ikkje kven det var som kryssa. Foreldra er Rh. decorum x nikkomontanum. Fig.4: Den lysande Stordagull, ein heilt ny hybrid. - Lapprosen

6 Den fyrstnemnde er ein velkjend, kraftig, storblømande kinesisk art som finst i fleire samlingar her vestpå. Den andre er ein heller lite kjend, hardfør, låg japansk naturhybrid av Rh. aureum og Rh. brachycarpum, og ikkje den fyrste eg ville ha tenkt meg å kryssa ein så høg og kraftig art med. Men resultatet kunne nok verta lægre og meir hardført enn Rh. decorum, og det har det blitt. Det finst i det heile berre eit dusin registrerte hybridar av Rh. nikkomontanum, men ingen med doble blomar, noko eg ikkje trur den som kryssa hadde venta seg. Som ein kan venta med to så ulike forelder, har barneflokken vorte variabel, og Kari tykkjer best om ein låg, tettare plante som kjem noko seinare i blom enn dei andre, fyrst i mai, og beheld dei spesielle blomane uskada av frost (fig.5), noko eg er heilt samd i, så den er det som skal registrerast. Men så er det dette med namnet. Av di han er eit eventyr i kvitt og har svensk opphav, kom eg til å tenkja på ei vakker eventyrprinsesse i ei middelaldersegn som tykte om kvite blomar og difor vart kalla Blanzeflor (uskuldskvit var ho òg!). Soga ville det så at ho vart bortrøva frå si heimlege strand, men det endar lukkeleg med at ho finn att drøymeprinsen sin, Florez heitte han. Om dette skreiv den svenske diktaren Oscar Levertin eit høgromantisk dikt i Diktet er velkjent i Sverige med Stenhammars vakre musikk til. Eg siterer til slutt frå det siste verset: När aftonrodnadens facklor blänkte vid den döende dagens bår, och maj i sin skymningsslöja sänkte min ensamme vandrings spår, på blommas og vitblommas kärlek jag tänkte, på Florez och Blanzeflor. Noko å tenkja på i mai når Blanzeflor blømer? Kjelder: Hesjedal, J. R Vårtur i Rhodo-Vest - Hagevandring på Stord og Fitjar. Lapprosen 3: 28 Jørgensen, P. M Milderubin nytt navn på gammel kjenning. Lapprosen 3: 4. Jørgensen, P. M Rhododendronundret på Stord. Lapprosen 1: 4-5. Levertin, O Legender och visor. Stockholm Salley, H. E. & Greer, H. E Rhododendron hybrids. Timber Press, Oregon. Stück, G. & Hachmann, H H. Hachmann Sortimentsbuch Barmstedt Fig.5: Den doble Blanzeflor, endå eit under i hagen hennar Kari, som sjølv står i bakgrunnen ved huset. 6 - Lapprosen

7 GLOBAL OPPVARMING FØRER TIL FLERE FROSTSKADER Flerårige planter kan få flere frostskader som følge av den globale oppvarming. En forsker fra Aarhus Universitet har undersøkt mekanismene bak plantenes hardførhet mot frost. Den globale oppvarming kan føre til flere frostskader i planter. For å kunne forebygge problemet er det nødvendig å forstå mekanismene bak plantenes opphevelse av hardførhet mot frost. Postdoc Majken Pagter fra Aarhus Universitet har nettopp avsluttet en undersøkelse om plantenes hardførhet mot frost, som blant annet viser, at planter er mer følsomme overfor ustabile temperaturer sist på vinteren og tidlig på våren enn midt på vinteren. At den globale oppvarming kan føre til frostskader, kan kanskje lyde litt motsigende, men det er en forklaring. Klimaendringer medfører mer ustabile vintertemperaturer med kalde perioder avbrutt av kortere varme perioder. Det kan gripe forstyrrende inn i plantenes rytme. Selv kortvarige temperaturstigninger kan føre til at flerårige planter mister en del av hardførheten mot frost, med risiko for etterfølgende frostskader. Følgene av global oppvarming kan dermed øke risikoen for frostskader i planter. For å opprettholde produksjonen av planteressurser under endrede klimatiske forhold, er det viktig å forstå mekanismene bak opphevelse av hardførhet mot frost, forklarer postdoc Majken Pagter. Artikkelen er tidligere publisert i Magasinet Tekna nr. 5/2011 Magasin for Teknisk-naturvitenskapelig forening og er gjengitt med tillatelse fra redaktøren. Rhodomanens lille beruselse Tekst og foto: Gunnar Gilberg Auriculatum: augustblomstrende, duftende rhododendronart. Corolla: betegnelse for blomstens sammenvokste kronblad. kritthvit duk over stenbordet mitt glass av krystall August eier landskapet som Mona Lisa auriculatum holder sin parfum behersket tilbake men praler med glinsende rede arr dandert i crème corolla omgitt av nikkende støvknapphoder skytende opp av magiske, grønne svelg jeg nipper varsomt til alt som bys meg og rusen er som en frysning mens solen spiller min glødende vin krystall-anriket over den blanke lin - Lapprosen

8 Min favoritt Rhododendron Viking Silver Tekst og foto: Kirsten Marie Storheim Rh. Viking Silver. Som mange har sagt før, det er nesten uråd å velja ut ein favoritt blant mange vakre rhodoar. Skal eg leggja vekt på vekseform, farge på stamme, blad, knoppar, blomstring, vakker nyvekst.? altså ikkje så heilt lett! Valet fall på Rh. Viking Silver eit kryss mellom Rh. yakushimanum og Rh. pachysanthum. Planten kjøpte vi hjå Gimle Planteskule for ca. 10 år sidan, importert frå Glendoick i Skottland. gjekk nokre år og fleire turar i trillebåra (flyttingar) - før vi fekk yak en til å trivast, men no er det blitt ein flott og triveleg plante. Denne arten er ikkje alltid like lett har eg høyrt og fått erfara. Vi har ein plante til som enno ikkje har funne sin rette plass og som ser litt tufs ut. Vakre foreldre får (ofte) vakre barn, slik er det også her: Mor Rh. yakushimanum, veks i naturen moh på halvøya Yakushima, Japan. Veksten er tett og tueforma. Blada er mørk grøne med nedbøygd kant og sølvaktig, lengevarande indument på oversida og lysebrunt, vedvarande på undersida. Blomane kan minna litt om rosa epleblom som går over til kvitt. I hagen vår har vi eit eksemplar av arten som etter 30 år er ca. 150 cm høgt og like breitt. Det Rh. yakushimanum. 8 - Lapprosen

9 Far - Rh. pachysanthum som i naturen veks over tregrensa, moh, på Taiwan - kan få ein beskrivelse mykje lik den for yak en, men den blir større og opnare, i alle høve i hagen vår. Blada er flate, men med minst like fint indument både på over- og undersida. Indumentet på oversida kan vera frå sølv til brunleg. Blomane er kvite til svakt rosa med raud ganeflekk. Vi kjøpte ein plante hjå Håkon Vangsnes, Nautesund Plantesalg, i I dag er det blitt eit prakteksemplar (vågar eg å sei) på over 150 cm og nesten like brei. Mogeleg at han hadde blitt lågare og tettare i full sol, slik som yak en. Begge desse rhodoane har dessutan ein nydeleg fløyelsaktig nyvekst, først nesten kvit for så gradvis å gå over til mørk grønt det blir som ei ny blomstring. Eit ekstra pluss er at dei synest svært friske og herdige, fri for sopp- og sviskadar. Heller ikkje skadedyr som teger likar seg i den tjukke filten under blada. Barnet - Viking Silver er nesten like vakkert som foreldra. Det er ein tett, låg plante med blad som i forma liknar mest på faren. Blada har lys brunt varig indument på undersida og sølv indument, som varer heile sommaren og gjerne til neste år, på oversida. Blomane er lys rosa med mørkare flekker i svelget. Fordi alle knoppane ikkje opnar seg samtidig, kan vi gle oss over ei lang blomstring. Det skal også finnast ein variant med kvit blom, har eg høyrt. Som hjå foreldra er nyveksten svært fin, sjå Bengt Carlsson sitt bilde på forsida. Planten som vi har hatt i ti år, er no vel ein halv meter høg og med ei breidde på ca. ein meter. Den står i full sol og er utsett for kald vind frå aust vinter/vår utan å ta skade. No håpar eg at alle dei andre rhodo-favorittane mine ikkje vil sjå på meg og sei: Kvifor skreiv du ikkje om meg, for det er då meg du likar best!. Eg sender stafettpinnen vidare til Torolf Juvik. Rh. pachysanthum. Nytt nummer av Årringen er kommet I Årringen kan du lese om plantesamlingene i Arboretet og Botanisk hage på Milde. Bladet har kommet ut hvert år siden Bladet inneholder også annet generelt stoff om botanikk, dendrologi og hagebruk. I hvert nummer blir det gjerne satt fokus på bestemte planter eller planteslekter. Årringen 2011 har 154 sider og halvparten er viet Rhododendron. Bl.a. skriver Per M. Jørgensen om Erfaringer fra artssamlingen av Rhododendron i Det norske arboret, Milde. - Del I. subgenus RHODODENDRON Årringen sendes fritt til medlemmene i Arboretets venner (årskontingenten er kr 200,-). I løssalg er prisen kr 175,- Vil du bli medlem? Kontakt Arboretet: post@arboretet.uib.no - Lapprosen

10 En En provkarta över bladvariationer över bladvariationer inom inom rododendronsläktet 10 - Lapprosen

11 - Lapprosen

12 Lansettliknande blad har R. roxieanum Artikkelen er tidligere publisert i Tidningen Hemträdgården nr. 1/2012 og er gjengitt med tillatelse fra redaktøren 12 - Lapprosen

13 R. proteoides i Yunnans berg. - Lapprosen

14 Litt mer om Phytophthora ramorum og Phytophthora kernoviae Tekst: Anne Tafjord-Kirkebø Foto: Crown Copyright 2012 Forestry Commission, Scotland I forrige nummer av Lapprosen nevnte vi at Rh. ponticum var vertsplante for den fryktede soppsykdommen Phytophthora ramorum. Det viser seg at rhododendron også er vertsplante for en ny type soppsykdom som er påvist i England, nemlig Phytophthora kernoviae. Mer om den siden. Mange er usikker på hva det er med denne soppsykdommen, P. ramorum. Derfor tar vi opp igjen litt informasjon som kan bidra til å øke forståelsen for denne type sykdommer, og hvor skadelige de kan være både for naturen og for parker og hager. Denne soppen trives veldig godt under såkalte vestlandsforhold, vått og passe varmt. Hva: Begge disse sykdommene kan sies å stamme fra mikroskopiske sopplignende organismer som er nær relatert til tørråte i poteter (P. infestans). Sporene spredes fra infiserte blader av for eksempel rhododendron og ut i området rundt planten. Sår i barken på syke trær kommer fra underbeplantning som er infisert for eksempel fra rhododendron. Syke rhodoer spreder m.a.o. sykdommen både under og over seg, for å si det enkelt. Sporene er langlivet, og kan transporteres med kontaminert jord og vann, men den største spredningen skjer via transport av infiserte planter. I USA ble sykdommen først kalt sudden oak death da de angrepne eiketrærne døde veldig raskt. Trærne viser sykdom ved at de får død bark, misfarget ved under barken og såkalt blødning i de angrepne områdene. Viburnum får også ofte svært skadegjørende barkangrep. Hos rhododendron angripes bladene og grenene, som visner. I noen tilfeller kan hele planten dø. Hvordan: P. ramorum er innført til Norge sammen med importerte planter av rhododendron. Vi har liten produksjon av denne planten i Norge, som vi vel vet, men for planteskolene det gjelder, har den stor betydning. Importen av rhododendron har først og fremst vært fra Nederland og Tyskland hvor P. ramorum er velkjent. For de planteskolene som importerer fra disse landene, er problemet at plantene ser friske ut ved ankomst, mens symptomene først viser seg mange måneder senere. Det er sannsynlig at import av infiserte planter er den viktigste årsaken til fremveksten av P. ramorum her i landet. Soppen spredes ved regn (luftspredning), vannsprut og vann. I jorden under infiserte planter vil det være mulig å ta med seg soppsporene og slik spre sykdommen. I California mener man at menneskers tråkk og kjøring i infiserte områder sterkt har bidratt til spredningen lokalt. Men over lange avstander er nok infiserte planter årsaken til spredning. Det sier litt om problemet at ved en planteskole med storproduksjon av rhododendron, kan sporer i vanningsvannet infisere hele produksjonen. Har man selv, eller har man besøkt område som er infisert, bør man utvise stor varsomhet etterpå, det være seg i private hager eller planteskoler, med å rengjøre skotøy og biler. Bekjemping: Som ved all soppsykdom, dette er vanskelig å bekjempe. I EU gjelder at alle planter som er påvist soppangrepne skal destrueres, og andre mottakelige planter i en radius av 2 meter ødelegges, også om soppen ikke Hvor: Ble først omtalt som farlig sykdom i USA på 1990-tallet, hvor den har gjort svært stor skade, med store økonomiske og økologiske konsekvenser. Kostnadene er store ved å fjerne infiserte og syke trær, og for planteskoler har den gitt økte plantesanitære kostnader. Den kan gjøre store skader, særlig på små planter. Kostnadene antas å bli like store i Norge. I England og Europa ble den omtalt i 2002 med talløse utbrudd i planteskoler, parker, skogområder og lyngheier. Hovedandelen utbrudd kom fra infiserte Rhododendron og Viburnum-arter, med bøk (Fagus sylvatica) som den mest utsatte blant trærne Lapprosen Rydding og brenning av Rh. ponticum i Skottland.

15 viser synlige symptomer. Planter innen 10 meter radius blir observert de neste tre måneder. Sorter av rhododendron, kamelia og viburnum må ha plantesertifikat ved flytting mellom og i EU-statene. I England er det også forbud mot å sende planter mellom distriktene i enkelte områder for å forsøke å begrense smitte mellom landsdelene. Til slutt: Vi skulle si litt om P. kernoviae. Dette er en soppsykdom som til nå er funnet i England, først i Den er påvist i ørvest England og Wales, og i Skottland og nå også i Irland. På rhododendron, kamelia og pieris viser den seg som brune flekker på bladene. Begynner ytterst og sprer seg v-formet nedover mot bladfestet. Dette kan spre seg til kvister og grener og fører til grendød. På viburnumplanter forårsaker soppen plantedød. På bøketrær utvikler det seg blødende sår som over tid fører til at treet dør. Det viser seg at foliar nekrose fra denne soppsykdommen også forekommer på en lang rekke prydtrær som finnes både i våre hager og parker. Den spres på samme måte som P. ramorum; via regn, vannsprut og våt jord. Den ser ut til å være langt mer hissig og dødelig for mange planter enn P. ramorum, ifølge com/phytophthora_and_kernoviae. Den er foreløpig ikke påvist i Norge, og vi får bare håpe og hjelpe til at den ikke kommer. I England og Irland er de redde for sine store parker med svært gamle trær og busker. Disse soppsykdommene har allerede gjort stor skade og de er veldig på alerten, som det heter. Og med god grunn. Skadene er allerede omfattende. Vår oppgave blir å ta hensyn, vise omtanke for at vi står overfor en stor skadegjører, ikke bare i vår hage, men i vår alles store hage; parkene og naturen rundt oss. Tar du inn planter for eksempel fra Danmark som igjen henter inn planter nettopp fra områder som har soppsyke, tar du på deg et stort ansvar. Kjøp og importer kun planter med plantesunnhetssertifikat. Angrep av P. kernoviae. P. ramorum ble påvist for første gang i 1993 og ble vitenskapelig beskrevet i Påvist første gang i Norge i 2002 på importerte rhododendron, og i Rogaland Arboret i 2009 på ville blåbærplanter som sto i nærhet av smittede rhododendron. Da den ble oppdaget der, var det andre gangen i verden at den ble påvist på ville blåbær. I 2011 ble P. ramorum funnet på svært mange lerketrær (Larix kaempferi) i England, Wales og Nord- Irland. Dette førte til et stort antall døde trær. Lerk kan sies å være Englands sitkagran og har følgelig stor økonomisk betydning. Har du mistanke om at en av dine planter har fått P. ramorum, bør du kontakte Mattilsynet. Dette er en karanteneskadegjører. P. kernoviae viser seg så langt å være mer aggressiv på rhododendron enn P. ramorum. De vanligste vertene for P. ramorum er rhododendron, kamelia, pieris, kalmia, Viburnum, Leucothoe (lav, vintergrønn busk), Quercus (eik), Fagus (bøk), Larix kaempferi (japansk lerk). Tilsvarende for P. kernoviae; rhododendron, magnolia, Quercus ilex og Fagus. Denne er så ny enda, at det er sannsynlig at denne listen blir lengre Kilder: Se ellers Brita Toppes artikkel om samme sak i Lapprosen nr. 1/ Lapprosen

16 Saksen plantenes frisør! Tekst og foto: Ebba Holmboe Ja, veldig mange hagevenner har, når jeg gledestrålende forteller at nå har jeg kjøpt de og de planter, sagt: hvor skal du få plass, vet du godt det blir store trær og så videre! Men jeg har, som mange også har hørt, svaret på rede hånd: jeg har saks og sag... I tillegg har jeg meget stor glede av å gå og klippe tingene i den fasong jeg vil. For en del år tilbake kjøpte jeg både Exochorda x macrantha The Bride og Chaenomeles x superba Crimson and Gold, da det er busker jeg er glad i, men i løpet av få år så jeg jo at slike busker fyller alt for mye i min hage tenke, tenke! Jo, jeg prøver å stamme dem opp etter samme prinsipp som faren min brukte på fuksiaer velger ut en gren som skal bli stamme, og setter en god bambusstokk ved den. Klipper så alle andre grener bort. På den jeg velger til stamme, klipper jeg også sidegrenene av, men lar de innerste 5-10 centimeter sitte de er med på å øke stammens omkrets raskere. Når stammen har den høyden jeg vil ha, topper jeg den og lar den danne krone der. De første par årene ser det selvfølgelig litt morsomt ut, men det er forbausende hvor hurtig det blir en fin krone. Exochorda x macrantha The Bride har jeg ennå stående i hagen, og den har nå en herlig, litt krokete stamme, og under kronen deilige, litt grove grener som danner en fin silhuett, sommer som vinter. Men selvfølgelig mister jeg den helt store blomstermengden, men det er greit i forhold til den fine skulpturen den er blitt. Det er ikke bare jeg som er svært fornøyd med resultatet av min frisering av den tidligere busken nå treet, for gjett hvem som synes det er herlig å sitte godt beskyttet mot regnet, og ikke minst å kunne sitte i ro og mak og spise/fôre ungene, jo det er småfuglene som vi fôrer året rundt med fuglenøtter like ved siden av! Exochorda x macrantha The Bride blomstring, 1. og 2. klipp Lapprosen

17 Chaenomeles x superba Crimson and Gold har jeg også ennå, men etter mange år som et lite tre likte den ikke en flytting i fjor høst og den etterfølgende barske vinteren, så i vår var den ikke særlig frodig hva gjør jeg nå? Jo, den har fått et nytt liv som busk og står i smuget langs vår hage og kan være til stor glede der klippet så forsiktig kronen i den fasong jeg ønsket, men det har selvfølgelig tatt flere år å nå dit jeg ville. Den klippes i hvert fall to ganger hver sommer, og kommer et skudd ut av kronen utenom klippingen, ja, så kommer jeg med saksen. Ved siden av den står en Tsuga canadensis Jeddeloh som jeg fant ut at skulle lages til en pendant til Chamaecyparis pisifera Filifera Nana. Begge får samme behandlingen når det gjelder klipping. Tsuga Chaenomeles x superba Crimson and Gold. når vi går inn og ut av hagen, og den kan også glede meg når jeg står og jobber ved min arbeidsbenk der. Barvekster er også noe jeg er glad i å forme, og etter å ha sett en meget fin formklippet Chamaecyparis pisifera Filifera Nana i en dansk hagebok måtte jeg også prøve. Planten (kjøpt i 2003) står ved vår inngang, og det er meget hyggelig å se på den stramme fasongen som vel kan sies å ligne på en stor paddehatt året rundt med og uten hvit snøhatt. Jeg startet med å velge ut tre stammer som jeg ville bevare som ben, og Chamaecyparis pisifera Filifera Nana Chamaecyparis pisifera Filifera Nana og Tsuga canadensis Jeddeloh, nyklipte og med avklippet i forgrunnen. canadensis Jeddeloh har mye vekere stammer, så der har jeg tatt et lite knippe og bundet sammen og støttet med en bambuspinne, så på litt avstand ser det nesten ut som en litt tykk stamme. Jeg liker veldig godt disse to litt stramme skulpturer foran mine røde/oransje/gule azaleaer som er i dette bedet ved inngangen. Det er nok aller mest om vinteren de virkelig får vist seg riktig frem i all sin skjønnhet når azaleaene har kastet løvet. For å danne skygge inne i hagen har jeg plantet noen småtrær, men det er en selvfølge for meg å følge nøye med, for det er mye bedre å klippe litt om gangen fremfor å vente til trærne er blitt altfor store for da går det ofte sånn at man må ta den store saksen fatt og felle dem. Jeg har blant annet i år for første gang tynnet i min Acer japonicum (frøplante fra Acer japonicum Aconitifolium ) for at lyset skal filtreres ned til mine små dvergrhododendron. Planten kjøpte jeg i 2005, så jeg må si jeg undrer meg over hva Acer japonicum Aconitifolium har krysset seg med, for etter alle disse årene er den bare en snau meter høy men den passer fint inn i bedet med mange småting! - Lapprosen

18 Jeg har også tillatt meg å forme magnoliaer til små trær i stedet for mangegrenede busker/trær, og det går veldig fint (magnoliaer klipper jeg mest i juli, da skal de tåle det best). Jeg påbegynte også i fjor tre barlindsøyler. Jeg har tenkt å holde dem med en diameter på 5 10 centimeter, men de er ennå små planter, så der har jeg mange års glede med klipping og også gleden over å skape de fasongene jeg ønsker meg. Et lite tips: Jeg er noen ganger litt lei alt avklippet ned i andre planter, og en dag fikk jeg en idé og hentet en skikkelig stor paraply, slo den opp og holdt den i den ene hånden og brukte gress/buksbom/hekktrimmeren i den andre folk vil nok tro jeg er litt gal, men tenk all den oppsamlingjobben jeg slipper! Bildet er fra da jeg hadde en Syringa meyeri som jeg klippet opptil tre ganger hvert år. Selvfølgelig gikk det utover blomstringen, men jeg hadde tatt valget, den skal være en grønn skulptur! Acer japonicum (frøplante fra Acer japonicum Aconitifolium ) etter tynning. Acer shirasawanum Aureum har fått samme behandling med tynning. Den ble også noe mindre i høyden etter sist vinter, men har heldigvis vokst godt i sommer. Jeg tror altfor mange er redd for å klippe i sine planter, jeg er nok blitt mer tøff enn mange på grunn av den lille hagen vår. Den tvinger frem at hver plante må være fornøyd med den plassen og den fasongen den blir tildelt! Jeg finner stor glede i å gå og klippe og nusse om mine planter og håper også at jeg hermed har gitt andre mot på å prøve seg litt mer med saksen Syringa meyeri klippes med paraply! 18 - Lapprosen

19 Nye medlemmer Styret ønsker følgende nye medlemmer velkommen i foreningen: Odd-Egil Gundersen Åslandveien Oslo Bjørn Moe Kringlebotn Nesttun Kari Kolltveit Eikeveien Ås Nina Aase Hestness Vikedalen Øvre Ervik Natallia Gits Aasen 3350 Prestfoss Else Marie Topland Skippergata Sandnes Svein Åge Fyllingen Sandvikavegen Hjelmås Øystein og Marianne Tøsdal Øvre Krohnåsen Rådal Jan Gunnar Kristiansen Seljelvnes 9040 Nordkjosbotn Marit Morvik Haukedalsbrotet Tertnes Stort utval i planter for hagen Spesialområde: Rhododendron og surjordsplanter Kontaktinformasjon: Gimle Planteskule Vikøy, 5600 Norheimsund Tlf.: Faks: gimle@vestplant.no - Lapprosen

20 Blåveislia - mitt deiligste våreventyr Tekst og foto: Ebba Holmboe Tekst og foto: Ebba Holmboe Blåveislia Vi er så heldige å ha gode venner som eier Blåveislia, og hvert år når snøen begynner å smelte, begynner også mine tanker å kretse rundt den. Mange telefoner går til bonden, hvordan ser det ut med snø i Blåveislia? Hvor lenge tror du vi må vente til vi kan ta en tur? Stikker du en tur og sjekker for oss? Og gleden er stor når vi får klarsignalet, da er vi ikke lenge om å komme oss i bilen og deretter ta bena fatt, enten over jordet eller gjennom skogen, alt etter tiningen/sølen og om jordet er stubbmark eller pløyd. Skogsområdet med Blåveislia heller mot øst, og den ender i en liten dam som elg og rådyr nyter som drikkested, og mange fugler nyter også vårens komme her. Aller første gang jeg var der, og det er rundt 20 år siden, trodde jeg ikke mine egne øyne, det var bare blått i blått i utallige nyanser med innslag av hvitt og sjokkrosa. Jeg var ikke bare lett å få med derfra, og da bonden kom tuslende over til oss, ble han glad for å se vår glede. Løsrivelsen ble lettere da han sa at «vaffelpressa» var i gang på gården, og da var ungene våre ikke sene om å mase på at nå måtte vi tilbake til gården og vaflene på kjøkkenet! Skogen der Blåveislia ligger, er en blandingsskog med løv- og grantrær som bonden helt bevisst ikke steller, her får skogen være «urskog», til glede for både dyr og fugler og vi som har gleden av å få besøke Blåveislia. Vi tobente må være villige til å kravle rundt mellom nokså mange veltede trær, men det er bare med på å gjøre turen til en enda større opplevelse. Det råtnende løvet i denne blandingsskogen gir en lett jord, og fra naturen er det ganske kalkrikt her. Blåveislias frodighet Lapprosen