L approsen. MedlemsbLAd for Den norske Rhododendronforening. Nr. 2 - MAI 2012 Årgang 15

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "L approsen. MedlemsbLAd for Den norske Rhododendronforening. Nr. 2 - MAI 2012 Årgang 15"

Transkript

1 L approsen MedlemsbLAd for Den norske Rhododendronforening Nr. 2 - MAI 2012 Årgang 15

2 L ederen har ordet Kjære hagevenner! April er her og vinteren må slippe taket, i alle fall her vest. Mildværet vi hadde i mars gjorde at det var noen som slo plenen allerede 20. mars! Det var nesten så en ønsket at det skulle bli litt kjøligere, og således bremse litt på våren. Aldri har vel flere rhodoer stått i blomst i slutten av mars. Rh. iercei fikk blant annet stått en god stund i full blomst før frost og snø igjen sørget for at årstiden ble mer normal. Slik er det å være rhodoman, etter oppturer følger gjerne nedturer. I alle fall var det fantastisk så lenge det varte. Nå er det bare å vente på neste blomsterflor. Ellers er det travle tider med diverse gjøremål som jeg har planlagt frem til årsmøtet. Det er gjerne slik at slike sammenkomster stimulerer til ekstra innsats rundt om i hagen. Så får en se hvor mye en rekker å gjennomføre. Tiden har en tendens til å gå altfor hurtig. Den milde vinteren har i alle fall hjulpet godt til, med mye godt arbeidsvær. Søndag 11. mars hadde jeg gleden av å være invitert til årsmøtet i Rhodo Øst på Rygge. Dette kom i stand etter at styret hadde ytret ønske om at undertegnede burde kunne besøke de enkelte lokalavdelingene. Formålet er å bedre samholdet og tilhørligheten innen foreningen. Jeg hadde en fin tur østover, og presenterte et foredrag med bilder fra egen hage. Det var god oppslutning og inspirerte til gjentagelse. 22. mars var jeg sammen med Jan Valle og Jan Rune Hesjedal på pakkemøte her hos meg, i anledning planteimporten Plantene kom denne gangen til Bergen med båt fra Aberdeen, befordret av Bring. Det er et paradoks at denne måten å frakte plantene på, tar godt under halve tiden i forhold til fly, befordret av Posten. Reisen tok 8 dager og plantene var i svært god kondisjon. Vi kan i alle fall si at vi har funnet frem til den foreløpig beste sendemåten og kan trygt anbefale medlemmene å slutte seg til denne ordningen. Så må dere alle ha en fin sommer med mange gode hageopplevelser! Harald Kårtveit Styrets sammensetning Leder: Harald Kårtveit Kårtveit, 5363 Ågotnes tlf / Kasserer og medlemsregister: Bjørg S. Rasmussen, Storhilderen 42, Postboks 35, 5341 Straume tlf / Leder Rhododendron Sør: Audun Arne Eikeveien 3, 4824 Bjorbekk tlf / Frøforvalter: Jan Valle Espeland, 5912 Seim tlf Nestleder: Terhi Pousi Mildev. 116, 5259 Hjellestad tlf Styremedlem: Torstein Borg Tveit, 5694 Onarheim tlf / Leder Rhododendron Sør-Vest: Reidar Vigrestad Rundveien 17, 4362 Vigrestad tlf Internettredaktør: Vidar Winsnes Sekretær: Lin Didriksen Slettebakksveien 44, 5093 Bergen tlf Varamedlemmer: Leder Rhododendron Øst: Øyvind S. Aasheim, Maridalsveien 84, 0458 Oslo tlf Leder Rhododendron Vest: Torolf Juvik Midtskogvegen 30 A, 5200 Os tlf / Lapprosen

3 I N N H O L D Per M. Jørgensen: Meir frå Kari si rhodoskattkiste på Stord Fra Magasinet Tekna: Global oppvarming fører til flere frostskader Gunnar Gilberg: Rhodomanens lille beruselse Kirsten Marie Storheim: Min favoritt Rh. Viking Silver Bengt Carlsson: Rhododendronsläktet upptäck bladens skönhet Anne Tafjord-Kirkebø: Litt mer om Phythophthora ramorum og Phythophthora kernoviae..14 Ebba Holmboe: Saksen plantenes frisør Ebba Holmboe: Blåveislia mitt deiligste våreventyr Lin Didriksen: På siden Rhododendron for begynnere Informasjon fra DnR Nye medlemmer Årsmelding for Regnskap for Informasjon fra DnR avd. Sør: Protokoll fra årsmøte 15. mars Årsprogram Informasjon fra DnR avd. Sør-Vest: Protokoll fra årsmøte 23. mars Informasjon fra DnR avd. Vest: Protokoll fra årsmøte 20. mars Informasjon fra DnR avd. Øst: Protokoll fra årsmøte 11. mars FORSIDEFOTO: R. Viking Silver (R. pachysanthum x R. yakushimanum), nyvekst. BAKSIDESIDEFOTO: R. calophytum, bladknopp. Begge foto: Bengt Carlsson. Lapprosen utgis av Den norske Rhododendronforening Postboks 1325, 5811 BERGEN Redaksjon Jan Rune Hesjedal tlf Kirsten Marie Storheim tlf Neste nummer av Lapprosen kommer i november Stoff til bladet må være redaksjonen i hende innen 10. oktober, og kan sendes til Jan Rune Hesjedal, Lepsøyneset 106, 5216 Lepsøy. Bruk gjerne e-post til redaksjonen, se adresser til venstre. Bilder sendes i høyeste oppløsning, på e-post, CD, eller etter avtale. - Lapprosen

4 Meir frå Kari si rhodoskattkiste på Stord Tekst: Per M. Jørgensen Foto: Gerd Jørgensen Fig.1: Kari s Surprise ( Fantastica x Snow Candle ). Foto: Jan Rune Hesjedal. I 2009 hadde Rhodo-Vest ein vårtur til Stord som eg ikkje kunne vera med på, men som eg seinare las om i Lapprosen. Der såg eg eit bilete frå hagen til Kari Eskeland Grov, som viste eit under av ein rhododendron, som eg først trudde måtte vera ei samanblanding med ein kamellia. Den synte seg å vera ein heilt ny yak-hybrid som var avla fram av ein amerikanar, Jim Barlup, og den hadde kome opp hjå Kari som hadde sådd frøet (fig.1). Eg fekk fram alle data og han vart registrert som Kari s Surprise i det offisielle rhododendronregistret i England. Vonar no at dei stiklingane som vart tekne av Gimle Planteskule frå morplanta, etter kvart kan få denne spesielle sorten i handelen. Her må eg straks vedgå ein feil eg gjorde då eg i mi glede skreiv om funnet i det fyrste heftet av Lapprosen i Der finst faktisk ei anna dobbelblomstrande form blant yak-hybridane, Weissenburg, og han er som namnet tyder kvit og samstundes lite kjend (namnsett året før den til Kari). Vi har ikkje lukkast å få tak i han til samlingane på Milde. Eg vart jo nøydd til å reisa ned for å sjå på vidunderet den våren, men før eg hadde fått avtala tid, ringde Kari og sa at ho hadde ein til som var dobbel - eg trudde plante av denne sorten - men fekk sjå noko anna då eg kom fram (sjå nedanfor). Ein sundag tidleg i mai køyrde kona meg ned til Stord i den heilt nye bilen vår, og vi fann Kari i hagen (fig.2) Fig.2: Kari viser meg omkring i eit av dei flatare partia i hagen sin. 4 - Lapprosen

5 leg omtale. Men det synte seg at der var to av desse som utmerka seg, må takast vare på og namnsetjast, av di dei er særmerkte og lovande plantar for våre tilhøve. Fig.3: Kari sine flotte eksemplar av den vakre, sarte Rh. cinnabarinum. som ein kan sjå på langt hald frå vegen, der den ligg i dei grøne bakkane i Fjellgardane på Stord. Ho har nytta plassen godt, for her var det plantar på kvar ein kvadratmeter. Det vart fort klårt at her budde det ein rhodoman som hadde mange av dei særmerkte spesialitetane som berre dei mest ihuga har skaffa seg, til dømes ein flott oransjeblømande variant av Rh. cinnabarinum (fig.3). Men her var òg mykje eg ikkje kjende att med ein gong. Dette er av di Kari er blant dei uvanlege rhodomanane, som ikkje berre får tak i villfrø av sjeldne artar, men som beint ut tykkjer det er spanande å skaffa hybridfrø, for det kjem opp så mykje rart som ho trivst med å få fram. Mykje av det er ikkje så spesielt at ho tek vare på det, og ein god del avvik ikkje så mykje frå andre kjende sortar at det treng sær- Den fyrste fekk ho frå American Rhododendron Society og den var laga av ein no avliden planteskulemann, M. Chernut. Det er krysningen av dei amerikanske sortane September Song og Berg s Yellow. Den fyrstnemnde er ein framifrå, ganske tett plante med dei vakraste oransje, klokkeforma blomane ein kan tenkja seg. Vi har skaffa han til Milde fleire gonger, men han er ikkje hardfør nok, avdi der er så mykje Rh. griersonianum i han, og då trengst det meir varme enn vi kan gje han. Berg s Yellow veit vi mindre om, men det er ein Rh. campylocarpum-hybrid som, om ein kan tru Salley & Greer (1993), skal tola heilt ned i minus 18 grader, så her har kryssaren vore på jakt etter meir hardførheit, og det har han fått! Dessutan har blomane ein uvanleg farge, mest som gull tykte eg der vi stod, og då fell namnet Stordagull (fig.4) naturleg. Men kan ein rhododendron ha eit så norsk namn? Eg veit ikkje om nokon annan enn Milderubin (Jørgensen 2009). Det er ikkje noko til hinder for det, seier registraren i RHS, men ein risikerer at det blir omsett til engelsk om den t.d. skulle verta populær i Amerika. Det er ein sjanse verd å ta, tykkjer eg. Til slutt, på vegen opp til huset igjen, kom overraskinga, endå ein sort med doble blomar, og denne gongen kvite, men det var ingen yak-hybrid. Frøa kom frå Svenska hododendronsällskapet i 1996, og vi veit ikkje kven det var som kryssa. Foreldra er Rh. decorum x nikkomontanum. Fig.4: Den lysande Stordagull, ein heilt ny hybrid. - Lapprosen

6 Den fyrstnemnde er ein velkjend, kraftig, storblømande kinesisk art som finst i fleire samlingar her vestpå. Den andre er ein heller lite kjend, hardfør, låg japansk naturhybrid av Rh. aureum og Rh. brachycarpum, og ikkje den fyrste eg ville ha tenkt meg å kryssa ein så høg og kraftig art med. Men resultatet kunne nok verta lægre og meir hardført enn Rh. decorum, og det har det blitt. Det finst i det heile berre eit dusin registrerte hybridar av Rh. nikkomontanum, men ingen med doble blomar, noko eg ikkje trur den som kryssa hadde venta seg. Som ein kan venta med to så ulike forelder, har barneflokken vorte variabel, og Kari tykkjer best om ein låg, tettare plante som kjem noko seinare i blom enn dei andre, fyrst i mai, og beheld dei spesielle blomane uskada av frost (fig.5), noko eg er heilt samd i, så den er det som skal registrerast. Men så er det dette med namnet. Av di han er eit eventyr i kvitt og har svensk opphav, kom eg til å tenkja på ei vakker eventyrprinsesse i ei middelaldersegn som tykte om kvite blomar og difor vart kalla Blanzeflor (uskuldskvit var ho òg!). Soga ville det så at ho vart bortrøva frå si heimlege strand, men det endar lukkeleg med at ho finn att drøymeprinsen sin, Florez heitte han. Om dette skreiv den svenske diktaren Oscar Levertin eit høgromantisk dikt i Diktet er velkjent i Sverige med Stenhammars vakre musikk til. Eg siterer til slutt frå det siste verset: När aftonrodnadens facklor blänkte vid den döende dagens bår, och maj i sin skymningsslöja sänkte min ensamme vandrings spår, på blommas og vitblommas kärlek jag tänkte, på Florez och Blanzeflor. Noko å tenkja på i mai når Blanzeflor blømer? Kjelder: Hesjedal, J. R Vårtur i Rhodo-Vest - Hagevandring på Stord og Fitjar. Lapprosen 3: 28 Jørgensen, P. M Milderubin nytt navn på gammel kjenning. Lapprosen 3: 4. Jørgensen, P. M Rhododendronundret på Stord. Lapprosen 1: 4-5. Levertin, O Legender och visor. Stockholm Salley, H. E. & Greer, H. E Rhododendron hybrids. Timber Press, Oregon. Stück, G. & Hachmann, H H. Hachmann Sortimentsbuch Barmstedt Fig.5: Den doble Blanzeflor, endå eit under i hagen hennar Kari, som sjølv står i bakgrunnen ved huset. 6 - Lapprosen

7 GLOBAL OPPVARMING FØRER TIL FLERE FROSTSKADER Flerårige planter kan få flere frostskader som følge av den globale oppvarming. En forsker fra Aarhus Universitet har undersøkt mekanismene bak plantenes hardførhet mot frost. Den globale oppvarming kan føre til flere frostskader i planter. For å kunne forebygge problemet er det nødvendig å forstå mekanismene bak plantenes opphevelse av hardførhet mot frost. Postdoc Majken Pagter fra Aarhus Universitet har nettopp avsluttet en undersøkelse om plantenes hardførhet mot frost, som blant annet viser, at planter er mer følsomme overfor ustabile temperaturer sist på vinteren og tidlig på våren enn midt på vinteren. At den globale oppvarming kan føre til frostskader, kan kanskje lyde litt motsigende, men det er en forklaring. Klimaendringer medfører mer ustabile vintertemperaturer med kalde perioder avbrutt av kortere varme perioder. Det kan gripe forstyrrende inn i plantenes rytme. Selv kortvarige temperaturstigninger kan føre til at flerårige planter mister en del av hardførheten mot frost, med risiko for etterfølgende frostskader. Følgene av global oppvarming kan dermed øke risikoen for frostskader i planter. For å opprettholde produksjonen av planteressurser under endrede klimatiske forhold, er det viktig å forstå mekanismene bak opphevelse av hardførhet mot frost, forklarer postdoc Majken Pagter. Artikkelen er tidligere publisert i Magasinet Tekna nr. 5/2011 Magasin for Teknisk-naturvitenskapelig forening og er gjengitt med tillatelse fra redaktøren. Rhodomanens lille beruselse Tekst og foto: Gunnar Gilberg Auriculatum: augustblomstrende, duftende rhododendronart. Corolla: betegnelse for blomstens sammenvokste kronblad. kritthvit duk over stenbordet mitt glass av krystall August eier landskapet som Mona Lisa auriculatum holder sin parfum behersket tilbake men praler med glinsende rede arr dandert i crème corolla omgitt av nikkende støvknapphoder skytende opp av magiske, grønne svelg jeg nipper varsomt til alt som bys meg og rusen er som en frysning mens solen spiller min glødende vin krystall-anriket over den blanke lin - Lapprosen

8 Min favoritt Rhododendron Viking Silver Tekst og foto: Kirsten Marie Storheim Rh. Viking Silver. Som mange har sagt før, det er nesten uråd å velja ut ein favoritt blant mange vakre rhodoar. Skal eg leggja vekt på vekseform, farge på stamme, blad, knoppar, blomstring, vakker nyvekst.? altså ikkje så heilt lett! Valet fall på Rh. Viking Silver eit kryss mellom Rh. yakushimanum og Rh. pachysanthum. Planten kjøpte vi hjå Gimle Planteskule for ca. 10 år sidan, importert frå Glendoick i Skottland. gjekk nokre år og fleire turar i trillebåra (flyttingar) - før vi fekk yak en til å trivast, men no er det blitt ein flott og triveleg plante. Denne arten er ikkje alltid like lett har eg høyrt og fått erfara. Vi har ein plante til som enno ikkje har funne sin rette plass og som ser litt tufs ut. Vakre foreldre får (ofte) vakre barn, slik er det også her: Mor Rh. yakushimanum, veks i naturen moh på halvøya Yakushima, Japan. Veksten er tett og tueforma. Blada er mørk grøne med nedbøygd kant og sølvaktig, lengevarande indument på oversida og lysebrunt, vedvarande på undersida. Blomane kan minna litt om rosa epleblom som går over til kvitt. I hagen vår har vi eit eksemplar av arten som etter 30 år er ca. 150 cm høgt og like breitt. Det Rh. yakushimanum. 8 - Lapprosen

9 Far - Rh. pachysanthum som i naturen veks over tregrensa, moh, på Taiwan - kan få ein beskrivelse mykje lik den for yak en, men den blir større og opnare, i alle høve i hagen vår. Blada er flate, men med minst like fint indument både på over- og undersida. Indumentet på oversida kan vera frå sølv til brunleg. Blomane er kvite til svakt rosa med raud ganeflekk. Vi kjøpte ein plante hjå Håkon Vangsnes, Nautesund Plantesalg, i I dag er det blitt eit prakteksemplar (vågar eg å sei) på over 150 cm og nesten like brei. Mogeleg at han hadde blitt lågare og tettare i full sol, slik som yak en. Begge desse rhodoane har dessutan ein nydeleg fløyelsaktig nyvekst, først nesten kvit for så gradvis å gå over til mørk grønt det blir som ei ny blomstring. Eit ekstra pluss er at dei synest svært friske og herdige, fri for sopp- og sviskadar. Heller ikkje skadedyr som teger likar seg i den tjukke filten under blada. Barnet - Viking Silver er nesten like vakkert som foreldra. Det er ein tett, låg plante med blad som i forma liknar mest på faren. Blada har lys brunt varig indument på undersida og sølv indument, som varer heile sommaren og gjerne til neste år, på oversida. Blomane er lys rosa med mørkare flekker i svelget. Fordi alle knoppane ikkje opnar seg samtidig, kan vi gle oss over ei lang blomstring. Det skal også finnast ein variant med kvit blom, har eg høyrt. Som hjå foreldra er nyveksten svært fin, sjå Bengt Carlsson sitt bilde på forsida. Planten som vi har hatt i ti år, er no vel ein halv meter høg og med ei breidde på ca. ein meter. Den står i full sol og er utsett for kald vind frå aust vinter/vår utan å ta skade. No håpar eg at alle dei andre rhodo-favorittane mine ikkje vil sjå på meg og sei: Kvifor skreiv du ikkje om meg, for det er då meg du likar best!. Eg sender stafettpinnen vidare til Torolf Juvik. Rh. pachysanthum. Nytt nummer av Årringen er kommet I Årringen kan du lese om plantesamlingene i Arboretet og Botanisk hage på Milde. Bladet har kommet ut hvert år siden Bladet inneholder også annet generelt stoff om botanikk, dendrologi og hagebruk. I hvert nummer blir det gjerne satt fokus på bestemte planter eller planteslekter. Årringen 2011 har 154 sider og halvparten er viet Rhododendron. Bl.a. skriver Per M. Jørgensen om Erfaringer fra artssamlingen av Rhododendron i Det norske arboret, Milde. - Del I. subgenus RHODODENDRON Årringen sendes fritt til medlemmene i Arboretets venner (årskontingenten er kr 200,-). I løssalg er prisen kr 175,- Vil du bli medlem? Kontakt Arboretet: - Lapprosen

10 En En provkarta över bladvariationer över bladvariationer inom inom rododendronsläktet 10 - Lapprosen

11 - Lapprosen

12 Lansettliknande blad har R. roxieanum Artikkelen er tidligere publisert i Tidningen Hemträdgården nr. 1/2012 og er gjengitt med tillatelse fra redaktøren 12 - Lapprosen

13 R. proteoides i Yunnans berg. - Lapprosen

14 Litt mer om Phytophthora ramorum og Phytophthora kernoviae Tekst: Anne Tafjord-Kirkebø Foto: Crown Copyright 2012 Forestry Commission, Scotland I forrige nummer av Lapprosen nevnte vi at Rh. ponticum var vertsplante for den fryktede soppsykdommen Phytophthora ramorum. Det viser seg at rhododendron også er vertsplante for en ny type soppsykdom som er påvist i England, nemlig Phytophthora kernoviae. Mer om den siden. Mange er usikker på hva det er med denne soppsykdommen, P. ramorum. Derfor tar vi opp igjen litt informasjon som kan bidra til å øke forståelsen for denne type sykdommer, og hvor skadelige de kan være både for naturen og for parker og hager. Denne soppen trives veldig godt under såkalte vestlandsforhold, vått og passe varmt. Hva: Begge disse sykdommene kan sies å stamme fra mikroskopiske sopplignende organismer som er nær relatert til tørråte i poteter (P. infestans). Sporene spredes fra infiserte blader av for eksempel rhododendron og ut i området rundt planten. Sår i barken på syke trær kommer fra underbeplantning som er infisert for eksempel fra rhododendron. Syke rhodoer spreder m.a.o. sykdommen både under og over seg, for å si det enkelt. Sporene er langlivet, og kan transporteres med kontaminert jord og vann, men den største spredningen skjer via transport av infiserte planter. I USA ble sykdommen først kalt sudden oak death da de angrepne eiketrærne døde veldig raskt. Trærne viser sykdom ved at de får død bark, misfarget ved under barken og såkalt blødning i de angrepne områdene. Viburnum får også ofte svært skadegjørende barkangrep. Hos rhododendron angripes bladene og grenene, som visner. I noen tilfeller kan hele planten dø. Hvordan: P. ramorum er innført til Norge sammen med importerte planter av rhododendron. Vi har liten produksjon av denne planten i Norge, som vi vel vet, men for planteskolene det gjelder, har den stor betydning. Importen av rhododendron har først og fremst vært fra Nederland og Tyskland hvor P. ramorum er velkjent. For de planteskolene som importerer fra disse landene, er problemet at plantene ser friske ut ved ankomst, mens symptomene først viser seg mange måneder senere. Det er sannsynlig at import av infiserte planter er den viktigste årsaken til fremveksten av P. ramorum her i landet. Soppen spredes ved regn (luftspredning), vannsprut og vann. I jorden under infiserte planter vil det være mulig å ta med seg soppsporene og slik spre sykdommen. I California mener man at menneskers tråkk og kjøring i infiserte områder sterkt har bidratt til spredningen lokalt. Men over lange avstander er nok infiserte planter årsaken til spredning. Det sier litt om problemet at ved en planteskole med storproduksjon av rhododendron, kan sporer i vanningsvannet infisere hele produksjonen. Har man selv, eller har man besøkt område som er infisert, bør man utvise stor varsomhet etterpå, det være seg i private hager eller planteskoler, med å rengjøre skotøy og biler. Bekjemping: Som ved all soppsykdom, dette er vanskelig å bekjempe. I EU gjelder at alle planter som er påvist soppangrepne skal destrueres, og andre mottakelige planter i en radius av 2 meter ødelegges, også om soppen ikke Hvor: Ble først omtalt som farlig sykdom i USA på 1990-tallet, hvor den har gjort svært stor skade, med store økonomiske og økologiske konsekvenser. Kostnadene er store ved å fjerne infiserte og syke trær, og for planteskoler har den gitt økte plantesanitære kostnader. Den kan gjøre store skader, særlig på små planter. Kostnadene antas å bli like store i Norge. I England og Europa ble den omtalt i 2002 med talløse utbrudd i planteskoler, parker, skogområder og lyngheier. Hovedandelen utbrudd kom fra infiserte Rhododendron og Viburnum-arter, med bøk (Fagus sylvatica) som den mest utsatte blant trærne Lapprosen Rydding og brenning av Rh. ponticum i Skottland.

15 viser synlige symptomer. Planter innen 10 meter radius blir observert de neste tre måneder. Sorter av rhododendron, kamelia og viburnum må ha plantesertifikat ved flytting mellom og i EU-statene. I England er det også forbud mot å sende planter mellom distriktene i enkelte områder for å forsøke å begrense smitte mellom landsdelene. Til slutt: Vi skulle si litt om P. kernoviae. Dette er en soppsykdom som til nå er funnet i England, først i Den er påvist i ørvest England og Wales, og i Skottland og nå også i Irland. På rhododendron, kamelia og pieris viser den seg som brune flekker på bladene. Begynner ytterst og sprer seg v-formet nedover mot bladfestet. Dette kan spre seg til kvister og grener og fører til grendød. På viburnumplanter forårsaker soppen plantedød. På bøketrær utvikler det seg blødende sår som over tid fører til at treet dør. Det viser seg at foliar nekrose fra denne soppsykdommen også forekommer på en lang rekke prydtrær som finnes både i våre hager og parker. Den spres på samme måte som P. ramorum; via regn, vannsprut og våt jord. Den ser ut til å være langt mer hissig og dødelig for mange planter enn P. ramorum, ifølge com/phytophthora_and_kernoviae. Den er foreløpig ikke påvist i Norge, og vi får bare håpe og hjelpe til at den ikke kommer. I England og Irland er de redde for sine store parker med svært gamle trær og busker. Disse soppsykdommene har allerede gjort stor skade og de er veldig på alerten, som det heter. Og med god grunn. Skadene er allerede omfattende. Vår oppgave blir å ta hensyn, vise omtanke for at vi står overfor en stor skadegjører, ikke bare i vår hage, men i vår alles store hage; parkene og naturen rundt oss. Tar du inn planter for eksempel fra Danmark som igjen henter inn planter nettopp fra områder som har soppsyke, tar du på deg et stort ansvar. Kjøp og importer kun planter med plantesunnhetssertifikat. Angrep av P. kernoviae. P. ramorum ble påvist for første gang i 1993 og ble vitenskapelig beskrevet i Påvist første gang i Norge i 2002 på importerte rhododendron, og i Rogaland Arboret i 2009 på ville blåbærplanter som sto i nærhet av smittede rhododendron. Da den ble oppdaget der, var det andre gangen i verden at den ble påvist på ville blåbær. I 2011 ble P. ramorum funnet på svært mange lerketrær (Larix kaempferi) i England, Wales og Nord- Irland. Dette førte til et stort antall døde trær. Lerk kan sies å være Englands sitkagran og har følgelig stor økonomisk betydning. Har du mistanke om at en av dine planter har fått P. ramorum, bør du kontakte Mattilsynet. Dette er en karanteneskadegjører. P. kernoviae viser seg så langt å være mer aggressiv på rhododendron enn P. ramorum. De vanligste vertene for P. ramorum er rhododendron, kamelia, pieris, kalmia, Viburnum, Leucothoe (lav, vintergrønn busk), Quercus (eik), Fagus (bøk), Larix kaempferi (japansk lerk). Tilsvarende for P. kernoviae; rhododendron, magnolia, Quercus ilex og Fagus. Denne er så ny enda, at det er sannsynlig at denne listen blir lengre Kilder: Se ellers Brita Toppes artikkel om samme sak i Lapprosen nr. 1/ Lapprosen

16 Saksen plantenes frisør! Tekst og foto: Ebba Holmboe Ja, veldig mange hagevenner har, når jeg gledestrålende forteller at nå har jeg kjøpt de og de planter, sagt: hvor skal du få plass, vet du godt det blir store trær og så videre! Men jeg har, som mange også har hørt, svaret på rede hånd: jeg har saks og sag... I tillegg har jeg meget stor glede av å gå og klippe tingene i den fasong jeg vil. For en del år tilbake kjøpte jeg både Exochorda x macrantha The Bride og Chaenomeles x superba Crimson and Gold, da det er busker jeg er glad i, men i løpet av få år så jeg jo at slike busker fyller alt for mye i min hage tenke, tenke! Jo, jeg prøver å stamme dem opp etter samme prinsipp som faren min brukte på fuksiaer velger ut en gren som skal bli stamme, og setter en god bambusstokk ved den. Klipper så alle andre grener bort. På den jeg velger til stamme, klipper jeg også sidegrenene av, men lar de innerste 5-10 centimeter sitte de er med på å øke stammens omkrets raskere. Når stammen har den høyden jeg vil ha, topper jeg den og lar den danne krone der. De første par årene ser det selvfølgelig litt morsomt ut, men det er forbausende hvor hurtig det blir en fin krone. Exochorda x macrantha The Bride har jeg ennå stående i hagen, og den har nå en herlig, litt krokete stamme, og under kronen deilige, litt grove grener som danner en fin silhuett, sommer som vinter. Men selvfølgelig mister jeg den helt store blomstermengden, men det er greit i forhold til den fine skulpturen den er blitt. Det er ikke bare jeg som er svært fornøyd med resultatet av min frisering av den tidligere busken nå treet, for gjett hvem som synes det er herlig å sitte godt beskyttet mot regnet, og ikke minst å kunne sitte i ro og mak og spise/fôre ungene, jo det er småfuglene som vi fôrer året rundt med fuglenøtter like ved siden av! Exochorda x macrantha The Bride blomstring, 1. og 2. klipp Lapprosen

17 Chaenomeles x superba Crimson and Gold har jeg også ennå, men etter mange år som et lite tre likte den ikke en flytting i fjor høst og den etterfølgende barske vinteren, så i vår var den ikke særlig frodig hva gjør jeg nå? Jo, den har fått et nytt liv som busk og står i smuget langs vår hage og kan være til stor glede der klippet så forsiktig kronen i den fasong jeg ønsket, men det har selvfølgelig tatt flere år å nå dit jeg ville. Den klippes i hvert fall to ganger hver sommer, og kommer et skudd ut av kronen utenom klippingen, ja, så kommer jeg med saksen. Ved siden av den står en Tsuga canadensis Jeddeloh som jeg fant ut at skulle lages til en pendant til Chamaecyparis pisifera Filifera Nana. Begge får samme behandlingen når det gjelder klipping. Tsuga Chaenomeles x superba Crimson and Gold. når vi går inn og ut av hagen, og den kan også glede meg når jeg står og jobber ved min arbeidsbenk der. Barvekster er også noe jeg er glad i å forme, og etter å ha sett en meget fin formklippet Chamaecyparis pisifera Filifera Nana i en dansk hagebok måtte jeg også prøve. Planten (kjøpt i 2003) står ved vår inngang, og det er meget hyggelig å se på den stramme fasongen som vel kan sies å ligne på en stor paddehatt året rundt med og uten hvit snøhatt. Jeg startet med å velge ut tre stammer som jeg ville bevare som ben, og Chamaecyparis pisifera Filifera Nana Chamaecyparis pisifera Filifera Nana og Tsuga canadensis Jeddeloh, nyklipte og med avklippet i forgrunnen. canadensis Jeddeloh har mye vekere stammer, så der har jeg tatt et lite knippe og bundet sammen og støttet med en bambuspinne, så på litt avstand ser det nesten ut som en litt tykk stamme. Jeg liker veldig godt disse to litt stramme skulpturer foran mine røde/oransje/gule azaleaer som er i dette bedet ved inngangen. Det er nok aller mest om vinteren de virkelig får vist seg riktig frem i all sin skjønnhet når azaleaene har kastet løvet. For å danne skygge inne i hagen har jeg plantet noen småtrær, men det er en selvfølge for meg å følge nøye med, for det er mye bedre å klippe litt om gangen fremfor å vente til trærne er blitt altfor store for da går det ofte sånn at man må ta den store saksen fatt og felle dem. Jeg har blant annet i år for første gang tynnet i min Acer japonicum (frøplante fra Acer japonicum Aconitifolium ) for at lyset skal filtreres ned til mine små dvergrhododendron. Planten kjøpte jeg i 2005, så jeg må si jeg undrer meg over hva Acer japonicum Aconitifolium har krysset seg med, for etter alle disse årene er den bare en snau meter høy men den passer fint inn i bedet med mange småting! - Lapprosen

18 Jeg har også tillatt meg å forme magnoliaer til små trær i stedet for mangegrenede busker/trær, og det går veldig fint (magnoliaer klipper jeg mest i juli, da skal de tåle det best). Jeg påbegynte også i fjor tre barlindsøyler. Jeg har tenkt å holde dem med en diameter på 5 10 centimeter, men de er ennå små planter, så der har jeg mange års glede med klipping og også gleden over å skape de fasongene jeg ønsker meg. Et lite tips: Jeg er noen ganger litt lei alt avklippet ned i andre planter, og en dag fikk jeg en idé og hentet en skikkelig stor paraply, slo den opp og holdt den i den ene hånden og brukte gress/buksbom/hekktrimmeren i den andre folk vil nok tro jeg er litt gal, men tenk all den oppsamlingjobben jeg slipper! Bildet er fra da jeg hadde en Syringa meyeri som jeg klippet opptil tre ganger hvert år. Selvfølgelig gikk det utover blomstringen, men jeg hadde tatt valget, den skal være en grønn skulptur! Acer japonicum (frøplante fra Acer japonicum Aconitifolium ) etter tynning. Acer shirasawanum Aureum har fått samme behandling med tynning. Den ble også noe mindre i høyden etter sist vinter, men har heldigvis vokst godt i sommer. Jeg tror altfor mange er redd for å klippe i sine planter, jeg er nok blitt mer tøff enn mange på grunn av den lille hagen vår. Den tvinger frem at hver plante må være fornøyd med den plassen og den fasongen den blir tildelt! Jeg finner stor glede i å gå og klippe og nusse om mine planter og håper også at jeg hermed har gitt andre mot på å prøve seg litt mer med saksen Syringa meyeri klippes med paraply! 18 - Lapprosen

19 Nye medlemmer Styret ønsker følgende nye medlemmer velkommen i foreningen: Odd-Egil Gundersen Åslandveien Oslo Bjørn Moe Kringlebotn Nesttun Kari Kolltveit Eikeveien Ås Nina Aase Hestness Vikedalen Øvre Ervik Natallia Gits Aasen 3350 Prestfoss Else Marie Topland Skippergata Sandnes Svein Åge Fyllingen Sandvikavegen Hjelmås Øystein og Marianne Tøsdal Øvre Krohnåsen Rådal Jan Gunnar Kristiansen Seljelvnes 9040 Nordkjosbotn Marit Morvik Haukedalsbrotet Tertnes Stort utval i planter for hagen Spesialområde: Rhododendron og surjordsplanter Kontaktinformasjon: Gimle Planteskule Vikøy, 5600 Norheimsund Tlf.: Faks: Lapprosen

20 Blåveislia - mitt deiligste våreventyr Tekst og foto: Ebba Holmboe Tekst og foto: Ebba Holmboe Blåveislia Vi er så heldige å ha gode venner som eier Blåveislia, og hvert år når snøen begynner å smelte, begynner også mine tanker å kretse rundt den. Mange telefoner går til bonden, hvordan ser det ut med snø i Blåveislia? Hvor lenge tror du vi må vente til vi kan ta en tur? Stikker du en tur og sjekker for oss? Og gleden er stor når vi får klarsignalet, da er vi ikke lenge om å komme oss i bilen og deretter ta bena fatt, enten over jordet eller gjennom skogen, alt etter tiningen/sølen og om jordet er stubbmark eller pløyd. Skogsområdet med Blåveislia heller mot øst, og den ender i en liten dam som elg og rådyr nyter som drikkested, og mange fugler nyter også vårens komme her. Aller første gang jeg var der, og det er rundt 20 år siden, trodde jeg ikke mine egne øyne, det var bare blått i blått i utallige nyanser med innslag av hvitt og sjokkrosa. Jeg var ikke bare lett å få med derfra, og da bonden kom tuslende over til oss, ble han glad for å se vår glede. Løsrivelsen ble lettere da han sa at «vaffelpressa» var i gang på gården, og da var ungene våre ikke sene om å mase på at nå måtte vi tilbake til gården og vaflene på kjøkkenet! Skogen der Blåveislia ligger, er en blandingsskog med løv- og grantrær som bonden helt bevisst ikke steller, her får skogen være «urskog», til glede for både dyr og fugler og vi som har gleden av å få besøke Blåveislia. Vi tobente må være villige til å kravle rundt mellom nokså mange veltede trær, men det er bare med på å gjøre turen til en enda større opplevelse. Det råtnende løvet i denne blandingsskogen gir en lett jord, og fra naturen er det ganske kalkrikt her. Blåveislias frodighet Lapprosen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Lederen har ordet. Ja så er det gått ett år igjen og fortsatt skjer det mye på Skramstadsætra.

Lederen har ordet. Ja så er det gått ett år igjen og fortsatt skjer det mye på Skramstadsætra. Lederen har ordet Ja så er det gått ett år igjen og fortsatt skjer det mye på Skramstadsætra. Elektronisk bom har kommet opp. Det mangler skilting derfor er ikke bomarmen satt i drift enda. Lys og video

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014.

Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014. Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014. Foto: Svein Hjelmeset Snøsøte og snøspurv. Svein Hjelmeset september 2014. hjelmesets@hotmail.com Innhald. Framsida: Bilde av fjellområdet der

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Årsmøte Foreningen arbeidshesten

Årsmøte Foreningen arbeidshesten Årsmøte Foreningen arbeidshesten Lørdag 9. november 2013 Kl 14:30 Mjonøy Telemark Saksliste 1 Valg av møteleder 2 Valg av referent 3 Valg av 2 medlemmer til å underskrive protokollen 4 Årsberetning (vedlegg

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE

ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v N f g i p l y ø U m s t æ r e h J k LESEKORT 2 sa Vi ål du ør våt dyr syl klo båt lys tak Hest føle

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

ÅRSMØTET LOFOTEN UNDERVANNSKLUBB 24.02.2012. Fredag 24.februar 2012 Kantina, O.Marhaug Mek Verksted klokken 18:00. Side 1 av 7

ÅRSMØTET LOFOTEN UNDERVANNSKLUBB 24.02.2012. Fredag 24.februar 2012 Kantina, O.Marhaug Mek Verksted klokken 18:00. Side 1 av 7 Fredag 24.februar 2012 Kantina, O.Marhaug Mek Verksted klokken 18:00 Side 1 av 7 SAKLISTE: 1. Godkjenning av de stemmeberettigede. 2. Godkjenne innkallingen, sakliste og forretningsordenen. 3. Valg av

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Referat frå årsmøte Voss Hang- og Paragliderklubb. Årsmøte Laurdag 08.02.13 kl. 18. 00. Stad Park Hotel Voss. Totalt 22 stk.

Referat frå årsmøte Voss Hang- og Paragliderklubb. Årsmøte Laurdag 08.02.13 kl. 18. 00. Stad Park Hotel Voss. Totalt 22 stk. Referat frå årsmøte Voss Hang- og Paragliderklubb Årsmøte Laurdag 08.02.13 kl. 18. 00. Stad Park Hotel Voss. Totalt 22 stk. medlemmer møtte Sak 01/2014 Opning av årsmøte 2013 Formann Frode Fester ønskte

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Innkalling årsmøte Vestfjelløypene BA

Innkalling årsmøte Vestfjelløypene BA 8. Årsmøtet Årsmøtet er andelslagets høyeste organ. Årsmøtet skal holdes hvert år fortrinnsvis siste lørdag i høstferien (men senest utgangen av oktober) Årsmøtet skal kunngjøres for medlemmene med minst

Detaljer

Håndbok fra ordenskomiteen

Håndbok fra ordenskomiteen Håndbok fra ordenskomiteen Solvang kolonihage avd 2 Hva, hvordan, når. Område Hva Hvordan Verktøy Når Utsiden og langs gjerde eller hekk og inntil midten av veien. Fjerning av ugress, mose og jord. -fjern

Detaljer

ÅRSMELDING 2013 FRA HAGESELSKAPET HAUGESUND

ÅRSMELDING 2013 FRA HAGESELSKAPET HAUGESUND ÅRSMELDING 2013 FRA HAGESELSKAPET HAUGESUND Styret har bestått av Leder Gro Marie Hetland Nestleder: Karl Edvard Eidsvåg Sekretær: Guri Risa Kasserer: Aslaug Mydland Styremedlemmer: Ingeborg Hald Jørn

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

SAKSLISTE FOR ÅRSMØTE

SAKSLISTE FOR ÅRSMØTE Stathelle 22.02.2015 Side 1 av 12 Til Medlemmene i Bamble Modell Fly Klubb Stathelle, 16/2-15 Saksliste og sakspapirer(7 vedlegg) for årsmøtet Det vises til innkallingen til årsmøte av 31/1-2015 Torsdag

Detaljer

Å læra mange ulike måtar å måla bilete på

Å læra mange ulike måtar å måla bilete på Å læra mange ulike måtar å måla bilete på Å måle eit bilete med tre fjør Eg ville læra å lage trykk med den gamle klesrulla i Lars og Peter sin garasje, Det heile gjekk veldig bra, avtrykket viste tre

Detaljer

Årsmøtereferat 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Årsmøtereferat 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Årsmøtereferat 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Møtereferat Emne Side 2 av 6 Møtenr. Årsmøtereferat Tekna Kristiansund avdeling Dato Kl. Sted 29.01.2009 19.00 Dødeladen Café & Kultursted

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving HAGEBLÅBÆR Haugaland landbruksrådgjeving Kva er hageblåbær Ulike kryssingar av artane Vaccinium corymbosum og Vaccinium angsutifolium. Viltveksane på austkysten av USA. Buskform om lag som solbær (1-2

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD Til: Bedriftskunstforeningene (medlemmer av RBR) INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD RBR inviterer alle sine medlemmer til årsmøte for år 2008,

Detaljer

Referat fra årsmøtet i Nedre Sjølyst

Referat fra årsmøtet i Nedre Sjølyst Referat fra årsmøtet i Nedre Sjølyst g r e n d a l a g 2 0 1 0 Sted: Saksvik skole, Rom 9 (1. etasje i Hovedbygget) D a t o : 25. mars 2010 Tid: k l 2 0. 0 0-2 2. 0 0 Saksliste 1. Godkjenning av innkalling

Detaljer

Innkalling til årsmøte torsdag 14.02.2013 kl. 1900 Bjørns Kro, Lillehammer

Innkalling til årsmøte torsdag 14.02.2013 kl. 1900 Bjørns Kro, Lillehammer Innkalling til årsmøte torsdag 14.02.2013 kl. 1900 Bjørns Kro, Lillehammer Foto: Lars Nilssveen/ Heisefesten 2011. 1 av 10 SAKSLISTE 1. Innledning v/ formann 2. Registrering av stemmeberettigede. 3. Godkjenning

Detaljer

Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical

Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical Magical Four Seasons Spesielt utvalgt Forandrer farge etter som året går Flott gave Magicals fire årstider Hydrangea macrophylla Magical er en fryd for øyet. Vakker

Detaljer

Taubruer. Leik med tau Utvikla av Friluftsrådet for Ålesund og omland ved Christer Lundberg Nes, fagleiar aktivitet. - 1 -

Taubruer. Leik med tau Utvikla av Friluftsrådet for Ålesund og omland ved Christer Lundberg Nes, fagleiar aktivitet. - 1 - Taubruer Leik med tau Utvikla av Friluftsrådet for Ålesund og omland ved Christer Lundberg Nes, fagleiar aktivitet. - 1 - Forord Dette kompendiet vart skrive då Friluftsrådet for Ålesund og omland vart

Detaljer

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40 Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40 Sakliste: Sak 1. Valg av møteleder og referent samt 2 personer til å undertegne protokoll Sak 2. Godkjenne

Detaljer

VEDLIKEHOLDSPLAN FOR GRØNTAREALET LILLE EKEBERGS BORETTSLAG

VEDLIKEHOLDSPLAN FOR GRØNTAREALET LILLE EKEBERGS BORETTSLAG VEDLIKEHOLDSPLAN FOR GRØNTAREALET LILLE EKEBERGS BORETTSLAG PLENENE: Det er mange plener i området som sårt trenger vedlikehold. En plen består av ulike sorter gress og kløver og det er ønskelig at den

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

ÅRSMØTEPROTOKOLL ÅRSMØTE 2015

ÅRSMØTEPROTOKOLL ÅRSMØTE 2015 Norsk Bobil og Caravan Club avd. Sunnmøre Org.nr.: 912669564 ÅRSMØTEPROTOKOLL ÅRSMØTE 2015 Onsdag 4. februar 2015, kl 19:00 i Mattilsynets lokaler, Color Line Stadion, Sjømannsveien 14, Ålesund Til stede:

Detaljer

TASTA HISTORIELAG ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2012

TASTA HISTORIELAG ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2012 TASTA HISTORIELAG ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2012 ÅRSMØTE 20/2 2013 Ta heftet med til årsmøtet ÅRSMELDING 2012 Styret har bestått av: Jan K. Torgersen leder valgt for 2 år. Anne Karin Ferkingstad varam. valgt

Detaljer

Årsberetning godkjent med ovenstående merknader. Årsmøtet ga Kirsten Svendsen uttalerett.

Årsberetning godkjent med ovenstående merknader. Årsmøtet ga Kirsten Svendsen uttalerett. Referat fra årsmøte i Irish Softcoated Wheaten Terrierklubben, Lørdag 28.11.2009 Tilstede: 25 stemmeberettigede medlemmer. Gjester: Fra Norsk Terrierklubb, leder Eirik Kahrs og nestleder Kirsten Svendsen.

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

TEMA Nr. 6 - April 2011

TEMA Nr. 6 - April 2011 TEMA Nr. 6 - April 2011 Phytophthora ramorum angrip skogen på vestkysten av England Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse venche.talgo@bioforsk.no I 2009 vart det oppdaga at Phytophthora ramorum er årsak

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

OBS-OBS-OBS-OBS- Invitasjon til årsmøte 10. Mars kl 13.00.

OBS-OBS-OBS-OBS- Invitasjon til årsmøte 10. Mars kl 13.00. Side 1 Nr.1.2012 INNHOLD: Side 1: Invitasjon til årsmøte 10 mars. Grasrotandel. Side 2: Lederen, Saksliste. Side 3 : Referat fra julebord m/bilder Side 4.: Minneord. Side 5: Reklame. Invitasjon til årsmøte

Detaljer

HAGESELSKAPET SOGN OG FJORDANE

HAGESELSKAPET SOGN OG FJORDANE ÅRSMELDING 2013 HAGESELSKAPET SOGN OG FJORDANE Årsmelding 2013 Side 1 ÅRSMELDING FRÅ 1/9-12 TIL 31/8-13 --------------------------------------------------------------------------- 3 TILLITSVALDE I 2012-2013

Detaljer

Årsmøte i Ringerike Pistolklubb 2014. Onsdag 19.2.2014

Årsmøte i Ringerike Pistolklubb 2014. Onsdag 19.2.2014 Årsmøte i Ringerike Pistolklubb 2014 Onsdag 19.2.2014 Saksliste 1. GODKJENNING AV DE STEMMEBERETTIGEDE 2. GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE 3. KONSTITUERING - DIRIGENT - SEKRETÆR - 2 REPRESENTANTER

Detaljer

INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING Øvre Eiker Travselskap innkaller herved til generalforsamling fredag 27.01.2012 kl 19.00 Sted Sanden Hotell (Hokksund) SAKSLISTE: 1. Godkjenning av innkallingen 2. Valg

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

ÅRSMØTEPROTOKOLL TUSTNA IDRETTSLAG. SØNDAG 24.02.2013 kl. 1530 PÅ GULLSTEIN GRENDAHUS

ÅRSMØTEPROTOKOLL TUSTNA IDRETTSLAG. SØNDAG 24.02.2013 kl. 1530 PÅ GULLSTEIN GRENDAHUS ÅRSMØTEPROTOKOLL TUSTNA IDRETTSLAG SØNDAG 24.02.2013 kl. 1530 PÅ GULLSTEIN GRENDAHUS 10 medlemmer var til stede. Sittende leder Bjørg Width ønsket alle hjertelig velkommen. Bjørg orienterte om innkallingen

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

DIS-AUST-AGDER- ÅRSMØTE 21.02.2005 KIØCKERS HUS ARENDAL

DIS-AUST-AGDER- ÅRSMØTE 21.02.2005 KIØCKERS HUS ARENDAL ( DIS-AUST-AGDER- ÅRSMØTE 21.02.2005 KIØCKERS HUS ARENDAL Det var 17 personer til stede. Dagsorden var følgende:.. l) Godkjennelse av innkalling og dagsorden 2) Fullmakter godkjennes for dem som hadde

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Forum for Kontroll og Tilsyn Møteprotokoll

Forum for Kontroll og Tilsyn Møteprotokoll Forum for Kontroll og Tilsyn Møteprotokoll Utvalg: Forum for Kontroll og Tilsyn Møtestad: Gloppen hotell, Sandane Dato: 07.05.2015 Tidspunkt: 08:30 11:50 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

PROTOKOLL fra ordinært årsmøte 28.april 2011

PROTOKOLL fra ordinært årsmøte 28.april 2011 1 Norsk Osteoporoseforening Dato 19. mai 2011 Vår ref: 538 /Sak. nr 1.2 PROTOKOLL fra ordinært årsmøte 28.april 2011 Norsk osteoporoseforening gjennomførte ordinært årsmøte i Bergen 29. april 2011 kl.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Referat fra årsmøtet i Myrefjell & Omegn hytteforening 7. april 2012, klokken 12:00.

Referat fra årsmøtet i Myrefjell & Omegn hytteforening 7. april 2012, klokken 12:00. Referat fra årsmøtet i Myrefjell & Omegn hytteforening 7. april 2012, klokken 12:00. Møtet ble holdt ved Folkehjelpshytta kl.1200 med 62 fremmøtte i tillegg til styret. 1. Åpning Møtet ble åpnet av styrets

Detaljer

Årsmøte Tekna Helgeland 2014

Årsmøte Tekna Helgeland 2014 Årsmøte Tekna Helgeland 2014 Saksliste Tekna Helgeland Avdeling sitt årsmøte 2014 Leder ønsker velkommen Sak 1: Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden Sak 2: Valg av ordstyrer Sak 3: Valg av protokollfører

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

ISLANDSHESTFORENINGEN HEKLA

ISLANDSHESTFORENINGEN HEKLA ÅRSMØTE HEKLA 2009 SAKSLISTE 1. Godkjenne saksliste. 2. Valg av dirigent, sekretær samt to medlemmer til å undertegne protokollen. 3. Godkjenne årsrapport fra styret. 4. Godkjenne årsrapport fra sportskomiteen.

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

> Årsmøtet for NNF ble avholdt i Ranten fjellkirke. > Det ble registret 23 fremmøtte.

> Årsmøtet for NNF ble avholdt i Ranten fjellkirke. > Det ble registret 23 fremmøtte. > Årsmøtet for NNF ble avholdt i Ranten fjellkirke. > Det ble registret 23 fremmøtte. > Ole Jonny Brattum ble valgt til Møteleder. > Ragnar Bang som referent. > 2 stykker ble valgt til å skrive under protokollen

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 1 PROTOKOLL Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 L01/09 Oppnemning av møteleiar, referent, tellekorps og to personar til å skriva under landsmøteprotokollen.

Detaljer

ÅRSMELDING. 2014 Hageselskapet Horva hagelag

ÅRSMELDING. 2014 Hageselskapet Horva hagelag ÅRSMELDING «Petter Dass II» Litografi av Kaare Espolin Johnson Horva «De syv søstre» ses i bakgrunnen. 2014 Hageselskapet Horva hagelag For fremme av hageglede, bærekraftig hagekultur og landskapspleie,

Detaljer

det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź

det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź marit kaldhol det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź roman Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2014 ISBN 978-82-521-8437-2 Om boka

Detaljer

Styret har gått igjennom foreningens bankforbindelser, og besluttet å samle disse hos Sparebank 1. I tilegg beholdes en konto hos Postbanken.

Styret har gått igjennom foreningens bankforbindelser, og besluttet å samle disse hos Sparebank 1. I tilegg beholdes en konto hos Postbanken. Årsmelding 2002 Årsmøtet Årsmøtet ble holdt 29. mai 2002 på Munkholmen. 20 medlemmer var til stede. Forut for selve årsmøtet ble det holdt et foredrag av historiker Terje V. Brattberg om Klosteret på Munkholmen

Detaljer

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg

Detaljer

Referat frå Årsmøte i Flåm Musikklag Laurdag 16.06.07 på Holo Gardstun

Referat frå Årsmøte i Flåm Musikklag Laurdag 16.06.07 på Holo Gardstun Referat frå Årsmøte i Flåm Musikklag Laurdag 16.06.07 på Holo Gardstun Det var 16 medlemmar og 1 støttemedlem tilstades Sak 1 Konstituering a) Godkjenning av innkalling og saksliste Det var ein merknad

Detaljer

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold DIS-Vestfold Nr 1-2003.9. årgang. Januar. 000000000000 Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold Tirsdag 25. februar 2003, kl. 18.30 På Flykaféen, Tønsberg Dagsorden: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

PERIODEPLAN JUNI -12 BARNESTUEN

PERIODEPLAN JUNI -12 BARNESTUEN PERIODEPLAN JUNI -12 BARNESTUEN HVA HAR EKORNBARNA GJORT I APRIL OG MAI Våren er et tema vi har holdt på med både før og etter påske. Vi har sunget sanger om våren, og vi har gått på mange spennende oppdagelsesturer

Detaljer