ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

Transkript

1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Konsmo Gnr/Bnr 28/1, 6, 9, 10, , 54, 56 Audnedal kommune Rapport ved Martin Gollwitzer

2 R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K BEFARING/REGISTRERING Kommune: Audnedal Gårdsnavn: Gårdsnummer: Konsmo 28 Bruksnummer: 1, 6, 9, 10, 45, 48, 54, 56 Tiltakshaver: Audnedal kommune Adresse: Navn på sak: Konsmo sentrum Saksnummer: 12/06559 Registrering utført: 2. mai mai 2013 Ved: Martin Gollwitzer For- og etterarbeid: 30. april, 24. mai - 3. Ved: Martin Gollwitzer juni Rapport sluttført: 3. juni 2013 Ved: Martin Gollwitzer Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon: Fotostation arkiv (gom m.fl.) Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensial under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Merknader: Sammendrag: De områdene av reguleringsplanen for Konsmo sentrum som skall bebygges ble undersøkt gjennom visuell overflateregistrering, åkervandring, søk med metalldetektor og maskinell sjakting. Det ble ikke funnet nyere tids eller automatisk fredete kulturminner. Planen er derfor ikke i konflikt med kulturminner. 2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen... 4 Planområdet... 4 Naturmiljø... 7 Kulturmiljø Undersøkelsesmetoder Visuell overflateregistrering Åkervandring Søk med metalldetektor Maskinell sjakting Dokumentasjon Resultat av registreringen Sammendrag Søk med metalldetektor Åkervandring Sjakting Søndre delen av undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdets midtre del Undersøkelsesområdets nordre del Konklusjon Literatur Figurliste Tabellfortegning Vedlegg Forsideillustrasjon: Oversikt over undersøkelsesområdets nordre del, sett mot V. 3

4 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen ble i brev datert den varslet for oppstart av planarbeid i Konsmo sentrum. Hensikten med reguleringsplanen er å revidere og oppdatere kart og bestemmelser for hele Konsmo sentrum slik at dette stemmer overens med dagens situasjon i planområdet. Utgangspunkt for planarbeidet er en revisjon av kommunedelplanen. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Registreringene ble foretatt mellom den og og rapporten ble skrevet den For sjaktingen ble det brukt en bandgående gravmaskin på 8 tonn. Maskinen kjørtes av Torry Røinesdal. Området som skulle undersøkes var på m². Området ble undersøkt gjennom visuell overflateregistrering, åkervandring, søk med metalldetektor og maskinell søksjakting. Totalt ble det avdekket ca m² fordelt på områdene hvor det ble sjaktet. Til sammen ble det gravd 47 søkesjakter i området, mellom 3 og 4,5 meter bredd og mellom 4 og 90 meter lengde. Sammenlagt hadde sjaktene en lengde på 1563,5 meter. Planområdet Plan- og undersøkelsesområdet ligger i Konsmo i Audnedal kommune. Konsmo ligger strategisk ved krysningspunktet mellom en gamle Øst-Vestgående veien som forbinder de forskjellige N-S gående dalganger i Sørlandet og Audnedal. Planen omfatter hele Konsmos sentrum. 4

5 Figur 1. Tv. Planområdets i lokalisering Sørlandet. Th. Planområdet for Konsmo sentrum. Det er ikke planlagt å utføre byggearbeider i hele planområdet. Derfor ble definert et noe mindre område som undersøkelsesområdet for arkeologiske registreringer. Det dreier seg om disse deler av planområdet som er aktuell for byggearbeider (Figur 2). I den avlange søndre delen av undersøkelsesområdet er det planlagt å anlegge en gang- og sykkelvei, i øvrige deler skall boligbebyggelse oppføres. Planområdet avgrenses i N omtrent av fylkesveien 461 og tomten til et moderne bedehus som ble bygget for noe år siden og strekker sig 930 meter til sør. I søndre delen av undersøkelsesområdet ligger det på begge sider av den moderne Fylkesveien 460 og har der en bredde mellom 30 og 50 meter. I planområdets midt er dens bredde omtrent 70 meter og lengst i nord ved bedehuset 200 meter. Det berørte areal omfatter en flate av m 2. 5

6 Figur 2. Undersøkelsesområdet for arkeologiske registreringer Undersøkelsesområdet for aktuell registreringen omfatter i hovedsak eiendommene eller deler av eiendommer som er sammenstillet i følgende tabell. Tabell 1. Oversikt over berørte eiendommer Gnr Bnr Bruksnavn 28 1 Konsmo 28 6 Konsmo 28 9 Konsmo Konsmo Østheim Solvang Heimtun Stedjan 6

7 Naturmiljø Planområdet ligger i dalgangen av Audneelven og landskapet preges av skogbevokst heiområder og jordbrukslandskapet i dalbunnen. Konsmo sentrum ligger i en flat slette mellom to relativ bratte høydedrag. Nesten hele undersøkelsesområdet for registreringene derimot kan betegnes som kulturpåvirket. Bare en liten del av søndre undersøkelsesområdet er fjell med en blandingsskog med bartrær og bjørk. Det dreier seg om utløper av østre heia av Audnedalen. Her krysser en bekk undersøkelsesområdet. Øvrig kan det skilles mellom områder som er bebygget med boliger og områder som er dyrket og brukes i dag mest som beitemarker for storfe. Figur 3. Undersøkelsesområdet (UO) inndelt i forskjellige avsnitt. 7

8 Figur 4. Undersøkelsesområdets søndre del sør for bekken, sett mot N. I bakgrunn ses den barskogsbevokste utløper av Audnedalens østre heia. Figur 5. Planområdet søndre del Nord for bekken, sett mot NNØ. 8

9 Figur 6. Lave og hus ved nordre ende av planområdets midtre del, sett mot NØ. Figur 7. Konsmo sentrum med planområdets nordre del markert med rødt linje, sett mot V. 9

10 På flybildet som vises i bind 1 til Konsmos bygdebok kommer det også fram at store deler av undersøkelsesområdets søndre del til i begynnelsen av 1960-talet var bevokst med skog (se Bergstøl 1960, 8-9). Kulturmiljø Undersøkelsesområdet for registreringene i Konsmo sentrum omfatter forskjellige bruk av matrikelgården Konsmo (gnr 28, se Tabell 1 ovenfor). Gården gir også navn til heradet og sokn. Rygh rekonstruerer en eldre navneform *Konungsmór og utgår at det tidligere vært en Kongsgård i området (Rygh 1912, s. 142). Eldste skriftlige kilde for Konsmo er et brev fra 1390 (DN. VII 333). Innenfor aktuell undersøkelsesområdet er det ikke kjent noe automatisk fredete kulturminner. I nærområdet av planområdet er det derimot kjent en rekke kulturminner og noe arkeologiske funn. 130 meter nord for undersøkelsesområdet ligger Konsmo kirke (ID 84816). Det dreier seg om en Korskirke som er i sin nåværende form fra Også i en avstand fra 130 meter ligger nordvest for undersøkelsesområdet var det tidligere lokalisert en gravhaug som 1882 ble slettet (ID147581). Under en enda lite tidligere utgravning ble det i denne haugen konstatert en hellekiste og funne noe leirkar. I 1950-åra ble to gravhauger fjernet når nåværende butikk med tankstasjon bygdes (ID ). Disse var lokalisert 40 meter vest for undersøkelsesområdets nordvestre hjørne. Direkte vester for bedehuset ligger ved utsiden av nordre kanten av undersøkelsesområdet en enkeltliggende gravhaug (ID ). Disse kjente kulturminner gjør det tydelig at man må regne med at en eventuell utbygging innfor planområdet kan berøre spor etter forhistoriske eller historiske aktiviteter. 10

11 Figur 8. Kart over kulturminnene nær plan- og undersøkelsesområdet. Fra gården Konsmo finns bare innregistrert et funn i Kulturhistorisk museets funndatabase. Det dreier seg om skår etter forskjellige leirkar, derunder enn spannformet, rester etter et korsformet spenne og en ildslagningstein. Disse gjenstandene ble funnet nær fire gravhauger ved gnr 28, bnr. 18 (C 26794), men funnopplysningene er noe usikker. Det finns et historisk kart over Konsmo kirke fra 1796 som viser også det de nordligste deler av planområdet. Der blir det tydelig at området ved slutten av 1700-talet bevokst med skog. Dessuten viser det strak nord for planområdet en senke, som kan være rest etter en eldre sideledd av Audneelven. Dette viser også at i alle fall nordre delen av planområdet ligger i Flomsonen av elven. En besøkende eldre man gav dessuten opplysningen at det i vintertid under hans barndom var mulig å bruke skøyter i nordlige delen av planområdet fordi marken der ofte var så gjennombløtt. 11

12 Figur 9. Omtrentlig georeferert kart fra 1796 som viser nordlige delen av planområdet. Undersøkelsesmetoder Metodene bestod i søk med metalldetektor, åkervandring og maskinell søkesjakting. Resultatene av de ulike moment av registreringene blir gjort rede for nedenfor. Visuell overflateregistrering Overflateregistrering foregår ved at arkeologene beveger seg gjennom et landskap fortrinnsvis flere ganger i tette sveip for å finne kulturminner som er synlige på overflaten. 12

13 Denne typen undersøkelse krever at arkeologene er erfarne nok til å oppdage landskapsformasjoner og strukturer som skapt av mennesker og ikke er natur. Åkervandring Arkeologene går systematisk over åkeren, gjerne flere sammen (manngard)for å dekke en større flate på kortere tid. Funnene man gjør ved en slik åkervandring er ofte pløyd opp fra undergrunnen og blir liggende på overflaten. Slike funn kan, i likhet med funn fra metallsøk, hjelpe oss til å planlegge den videre registreringen. Søk med metalldetektor Foregår ved at en spesialist med metallsøker går i tette sveip over åpne områder med lav eller ingen vegetasjon for å sjekke om søkeren gir utslag etter metallgjenstander på overflaten eller et stykke ned i jordmassene. Eventuelle utslag markeres og undersøkes. Om utslagene ligger mer enn 20 cm dypt, kontaktes arkeologen, ettersom eventuelle strukturer under pløyelaget ikke skal skades i forbindelse med registreringen. Hensikten med metallsøk er planlegging av videre registreringsarbeid. Maskinell sjakting Arkeologisk søkesjakting foregår ved at en bruker gravemaskin til å fjerne topplaget (i innmark oftest matjorden) slik at eventuelle strukturer, kulturlag eller gjenstander i undergrunnen kommer til syne. Arkeologen renser undergrunnen med spaden for å få bedre oversikt, og eventuelle funn blir finrenset med graveskje og dokumentert i tegning og foto, samt eventuelt kullprøve til C14-datering. Dokumentasjon Prøvestikkene og sjaktene ble målt inn med CPOS GPS knyttet med blåtannforbindelse til tablet-pc med kart over lokalområdet i ArcPad. Sjakt, kulturminnelokaliteter og strukturer ble målt inn med GPS med CPOS-nøyaktighet knyttet til en håndenhet. Innmålingsresultat ble under etterarbeidet konvertert til shapefil og bearbeidet i ArcMAP. Sjaktene ble dokumentert gjennom fotografering og beskrivelse. Mulige strukturer ble også rutinemessig dokumentert i skrift, foto og tegning. Resultat av registreringen Sammendrag I registreringenes forløp ble det anlagt 47 sjakt som ble anlagt i de dyrkete og ikke bebyggete deler av undersøkelsesområdet. Det ble ikke funnet automatisk fredete eller nyere tids kulturminner i planområdet. Søk med metalldetektor Søk med metalldetektor ble utført av Øystein Bujordet fra fylkeskonservatoren den Med metallsøk ble undersøkt store deler av flaten lengst i nord av undersøkelsesområdet rund bedehuset. Det ble undersøkt en flate av omtrent m 2 med metalldetektor. Søk med 13

14 metalldetektor resulterte derimot ikke i funn av arkeologisk relevant materiale. Det ble kun funnet yngre søppel som metallbokser, flaskekapsler og liknende. Figur 10. Området som ble undersøkt gjennom søk med metalldetektor. Åkervandring Områdene som var ferskpløyd ved prosjektets oppstart ble undersøkt gjennom en enkelt åkervandring for sjaktingen begynte. Det dreier seg om flater som ligger direkte ved fylkesveien 460 lengst i nord av undersøkelsesområdet. Åkervandringen ble foretatt den og den , men det ble nesten ikke gjort funn eller iaktakelser av arkeologisk interesse. Området som ble undersøkt gjennom åkervandring omfatter en flate av 5879 m 2. Det ble iakttatt noe teglfragment, glassbiter og porselenskar særlig i nordlige deler av det området som ble undersøkt. Disse teglfragment kan anses å ha forbindelse med det avlange bygge som tilhør til det gamle posthuskomplekset. Dette bygget ble for noen år siden flyttet til vestsiden av Fv 460. Dessuten kunne pga. av forskjell i frem pløyde materiale spores yngre ledningstraseer. Dette betyder samtidig at pløyingen er relativ dypgående og kunne ha berørt eventuelle strukturer i undergrunnen. 14

15 Figur 11. Området som ble undersøkt gjennom åkervandringen. Sjakting Hoveddelen av undersøkelsen var den maskinelle søkesjakting. Det ble lagt 47 sjakter i løpet av registreringen. Sjaktene var mellom 3-3,5 meter i bredden, og opp til 214 meter i lengden. Matjordlaget som ble fjernet varierte i sin tykkelse mellom 15 og 54 cm. Yngre forstyrrelser, for eksempel gjennom anlegg av ledninger eller annen byggevirksomhet, ble funnet i noen av sjaktene. Arealet som ble åpnet måler til sammen 4765 m², omtrent 7 prosent av undersøkelsesområdet. Andelen er derimot egentlig høyre fordi store deler av området, som er bebygget med veiarealer og boligbebyggelse, ikke er aktuelt for anlegg av nye sjakt. Sjaktenes sammenlagte lengde ligger på 1563,5 m dette motsvarer av den delen av undersøkelsesområdet som er avsett for fremtidig bebyggelse. Ingen automatisk fredete kulturminner ble påvist innenfor planområdet. Figur 5 viser sjaktenes plassering i planområdet. Detaljkart med sjaktenes nummerering finns i som vedlegg 1. I det følgende gis en kort beskrivelse av de arkeologiske resultatene for de forskjellige deler av undersøkelsesområdet. 15

16 Figur 12. Oversikt over alle sjakt som ble anlagt under registreringen. Søndre delen av undersøkelsesområdet I de fire sjakter i undersøkelsesområdet sør for bekken (OS 1 4) kunne det konstateres en undergrunn som delvis var moren avsatt delvis elve- eller bekk avsatt. Matjordslaget var 20 til 30 cm tykk. Kun enkelte teglbiter i matjorden kunne konstateres og i noen av sjaktene kunne ses dype plogspor. Ellers ble det ikke funnet spor etter menneskelige aktiviteter. I sjakten lengst i nord, ved bekken, var lengst i nord lag som var dannet av en eldre løp av bekken med typisk lagdannelse av sand med torv etter siv. Her i en forsesenking var matjordslaget noe tykkere, men ikke slik som man kunne forvente etter langvarig pløying med erosjon. Området er altså relativ nydyrket. 16

17 Figur 13. Sjakt 3 5, sett mot N. Det tre sjakter direkte nord for bekken (OS 5 7) hadde ett matjordslag mellom 20 og 30 cm tykk. Undergrunnen var en brungrå grusblandet sand med mange steiner. I matjorden ble det nesten ikke funnet teglfragment. Det fantes spor etter trerøtter og rotvelter i noen av sjaktene. Det var tydelig at området var nydyrket tidligere skogsmark. I sjakt 5 lengst i sør ved bekken fantes ett mørk lag etter en fyllet forsenking eller bekkefar. Fyllingen har hent i yngre tid, vad funn av plastikkdeler i fyllmassene viser. 17

18 Figur 14. Sjakt 6, sett mot N. Undersøkelsesområdets midtre del I søndre delen av planområdets midtre del ble det anlagt 6 sjakter (OS 8 13). Disse sjaktene er karakterisert gjennom store likheter i oppbygget av matjord og undergrunn. Matjorden hadde en varierende tykkelse mellom 15 og 30 cm. Undergrunnen er en lett rødaktig lys brungul grusblandet sand med mange steiner. Steinandelen varierer lite i sjaktene. Det kunne iakttas spor etter eldre røtter og det var tydelig at det dreier seg om et i yngre tid ryddet tidligere med skog bevokst område. Parallell med Fv 460 ligger traséen til Konsmo sentrum hoved kloakkledning som delvis ble berørt av sjaktene. En stikkledning til denne ligger delvis i sjakt 12. I sjakt 11 ble det dessuten funnet spor etter en stor arbeids grop som ble anlagt i forbindelse med en stikkledning pressets under fylkesveien 460. Ved siden etter disse yngre forstyrrelser ble det ikke konstatert andre spor etter tidligere markinngrep eller arkeologiske strukturer. 18

19 Figur 15. Oversikt over sjaktene 8 13, sett mot N. I sjakt 12 i forgrunn syns grøften etter stikkledningen til Konsmos hoved kloakkledning. Fire sjakter ble anlagt i ett lite område foran en eldre lavebygging som ligger ved nordre kanten av midtre delen av undersøkelsesområdet (OS 14 17). Matjorden der var forholdsvis tynn med en tykkelse mellom 15 og 20 cm. Matjorden innehold forholdsvis mange fragmenter etter tegl og disse kan ses i sammenheng med aktivitetene rundt laven. Undergrunnen var igjen en lys brungul grusblandet sand med mange steiner og mørkere flekker etter gamle røtter og mineralutfellinger. Særlig i sjakt 14, som gikk parallell til Fv 460, kunne det konstateres forskjellige yngre forstyrelser. På ene siden fantes en stor grop som tilhør kloakkledningen. På andre siden fantes en gammel grusvei parallell med fylkesveien som førte til bolighuset direkte nord for sjaktene. Denne grusvei ble også funnet i to av øvrige sjaktene. 19

20 Figur 16. Sjakt 14, sett mot N. 1 betegner arbeidsgropen for kloakkledningen, 2 grusveien som fører til bolighuset i bakgrunnen. Undersøkelsesområdets nordre del Nordlige delen av undersøkelsesområdet blir delt gjennom en eldre gårdvei til en vestlig og en østlig del disse har en noe forskjellig topografi og behandles separat. 20

21 Figur 17. Kart over undersøkelsesområdets norddel. Den grønne stipulerte linje viser gårdsveien, røde pilene forsenkingen. I vestre delen ble det anlagt 18 sjakt som ble forlagt i forhold til den lokale topografien (OS 18 35). Området har en liten nord sør gående forsenking som er tydeligere i nordre delen. Sjaktene ble anlagt i rett vinkel til forsenkingen for å fange eventuelle lagdannelser, som dyrkingslag og andre kolluvier. Områdene lengst i V, parallell ti Fv 460, var ved registreringene tidspunkt nypløyde. I de pløyde deler av området kunne dessuten ses at også materiale fra fyllingen i kloakkledningen ble med massene som ble pløyd opp. Dette betyr at pløyingen er så dypgående at eventuelle strukturer skulle bli medtatt og forstyrret. De øvrige deler av området var gressplen. Matjorden var i helle område med en tykkelse mellom 0,25 og 0,45 meter uvanlig tykk og det var åpenbart at matjord ble her fyllet på området for å forbedre matjordens kvalitet i yngre tid. Til denne iaktakelsen må man forholde seg på eventuell forekomst av funn i matjorden. Undergrunnen i området er en lys noe falmet brungul grusholdig sand med mange steiner i varierende andeler. Rester etter trerøtter og flekker etter mineralutfellinger. 21

22 Figur 18. Oversikt over sjakt 28 sett mot SV. Forsenkingen er tydelig synlig. I sjakt 25 ble det funnet og undersøkt en mulig struktur (S 1). Men etter snitting ble det tydelig at det ikke dreide seg om en arkeologisk struktur men om en matjordsrest. Plantegningen finns under vedlegg 4. Figur 19. Struktur 1, sett mot N. Under snitting ble det tydelig at det dreier seg om en matjordrest, antakelig etter trerøtter. 22

23 I sjakt 23 ble det ved vestre kanten en av forsenkningene snittet og dokumentert i profil. Det kunne ikke faststilles at fyllingen ble foretatt i en målrettet antropogen prosess, men det dreier seg om en fylling som har skjedd i vanlige geomorfologiske prosesser. Profiltegningen med en beskrivelse i tekst finns under vedlegg 4. Figur 20. Kart over mulige strukturens og profilens plassering. I nordøstre hjørnet av undersøkelsesområdet, ved bedehuset, ble det anlagt 12 sjakt (OS 36-47). Matjordlaget var med en tykkelse mellom cm igjen noe tykkere en forventet, men påfylling av masser var her ikke så tydelig som i området i nordvest. Matjorden var en mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med steiner. Undergrunnen var en lys brungul grus med sand og steiner, andelen steiner og grus varierte noe i de forskjellige sjaktene. I noen av sjaktene fantes yngre forstyrrelser antakelig dannet under bygging av bedehuset. Dessuten kunne stikkledninger fra kloakkledningen iakttas. Teglfragment og/eller glassbiter i matjorden. 23

24 Figur 21. Sjakt 40, sett mot VSV. Tydelig syns grøften etter kloakkledningen. Konklusjon Under registreringene i forbindelse med planarbeidet i Konsmo sentrum ble det ikke gjort funn eller oppdaget automatisk fredete kulturminner. Derfor ble det ikke tatt prøver for naturvitenskapelige analyser. Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Det viste seg under registreringene at store deler av planområdet ble nydyrket i yngre tid. Den veldig steinede undergrunn som karakteriserer hele planområdet var antakelig også veldig vanskelig å bearbeide med eldre landbruksmetoder. I planområdets nordre del fantes dessuten spor etter eldre bekk- eller elvefar. Muligvis var området ofte fuktig og utsatt for flom, som forklarer mangelen på bebyggelsesspor. Dr. Martin Gollwitzer Kristiansand

25 Literatur Bersgtøl 1960: Bergstøl, Tore, Konsmoboka. Band 1. Gardar og æter. (Mandal 1960) DN : Diplomatarium Norvegicum VII. (Brukt i den elektroniske utgåve under: sett den ) Rygh 1912: Rygh, Oluf, Norske gårdsnavn. Bind 9, Lister og Mandals amt. (Oslo 1912) (Brukt i dokprosjektets elektroniske utgåve under: KRYSS145708% =on, sett den ). Figurliste Figur 1. Tv. Planområdets i lokalisering Sørlandet. Th. Planområdet for Konsmo sentrum Figur 2. Undersøkelsesområdet for arkeologiske registreringer... 6 Figur 3. Undersøkelsesområdet (UO) inndelt i forskjellige avsnitt Figur 4. Undersøkelsesområdets søndre del sør for bekken, sett mot N. I bakgrunn ses den barskogsbevokste utløper av Audnedalens østre heia Figur 5. Planområdet søndre del Nord for bekken, sett mot NNØ Figur 6. Lave og hus ved nordre ende av planområdets midtre del, sett mot NØ Figur 7. Konsmo sentrum med planområdets nordre del markert med rødt linje, sett mot V... 9 Figur 8. Kart over kulturminnene nær plan- og undersøkelseområdet Figur 9. Omtrentlig georeferert kart fra 1796 som viser nordlige delen av planområdet Figur 10. Området som ble undersøkt gjennom søk med metalldetektor Figur 11. Området som ble undersøkt gjennom åkervandringen Figur 12. Oversikt over alle sjakt som ble anlagt under registreringen Figur 13. Sjakt 3 5, sett mot N Figur 14. Sjakt 6, sett mot N Figur 15. Oversikt over sjaktene 8 13, sett mot N. I sjakt 12 i forgrunn syns grøften etter stikkledningen til Konsmos hoved kloakkledning Figur 16. Sjakt 14, sett mot N. 1 betegner arbeidsgropen for kloakkledningen, 2 grusveien som fører til bolighuset i bakgrunnen Figur 17. Kart over undersøkelsesområdets norddel. Den grønne stipulerte linje viser gårdsveien, røde pilene forsenkingen Figur 18. Oversikt over sjakt 28 sett mot SV. Forsenkingen er tydelig synlig Figur 19. Struktur 1, sett mot N. Under snitting ble det tydelig at det dreier seg om en matjordrest, antakelig etter trerøtter Figur 20. Kart over mulige strukturens og profilens plassering Figur 21. Sjakt 40, sett mot VSV. Tydelig syns grøften etter kloakkledningen Tabellfortegning Tabell 1. Oversikt over berørte eiendomer... 6 Vedlegg Vedlegg 1: Detaljkart over sjaktene Vedlegg 2: Sjaktoversikt Vedlegg 3. Bildedokumentasjon med eksempel for sjaktene i de forskjellige delområdene og detaljbilder

26 Vedlegg 4: Felttegninger Vedlegg 5: Fotoliste

27 Vedlegg 1: Detaljkart over sjaktene Detaljkart over sjaktenes beliggenhet i planområdets S-del. 27

28 Detaljkart over sjaktene i planområdets S midtdel. 28

29 Detaljkart over sjaktene i planområdets S midtdel. 29

30 Detaljkart over sjaktene i planområdets N midtdel. 30

31 Detaljkart over sjaktene i planområdets NV-del. 31

32 Detaljkart over sjaktene i planområdets NØ-del 32

33 Vedlegg 2: Sjaktoversikt Bre Sjakt Leng Areal dde nr de i m i kvm i m , , , , , Beskrivelse Matjord: cm tykk. Brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Undergrunn: Brungul eller rødaktig brungul gruset sand med mange steiner i forskjellige størrelser. Dype plogspor Matjord: cm tykk. Brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Undergrunn: Brungul eller rødaktig brungul gruset sand med mange steiner i forskjellige størrelser. Matjord: cm tykk. Brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Undergrunn: Rødaktig brungull grusblandet sand med mange stein i forskjellige størrelser. Matjord: cm tykk. Brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Undergrunn: Rødaktig brun veldig steinete grus med noe sand og noen andeler med silt. Lengst N i sjakten lag etter bekkefaret med noen torvavlagringer Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Undergrunn: Brungrå grusblandet sand med mange steiner. Lengst S i sjakten fyllmasser med plast og tegl i en stor grøft parallell til bekken. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Undergrunn: Brungrå grusblandet sand med mange steiner. Lengst i N av sjakten stor rotvelt. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Undergrunn: Rødaktig brun grusblandet sand med mange steiner. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. 33

34 Undergrunn: Rødaktig brun grusblandet sand med mange steiner. Noe mørkere område etter eldre røtter. Dype plogspor, i V trasse for kloakkledning. I Ø falmet gul sandlinse. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. 9 29, , , Undergrunn: Rødaktig brun grusblandet sand med mange steiner. Noe mørkere område etter eldre røtter. Dype plogspor, i V gammel skogsmark og kloakkledning. I midten av sjakten gul sandlinse. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Undergrunn: Lett rødaktig brungul grusblandet sand med mange steiner. Enkelte mørkere flekker etter røtter. I V kloakkledning. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Undergrunn: Rødaktig brun grusblandet sand med mange steiner. Største delen av sjakten forstyrret gjennom arbeidsgrops em ble benyttet for å presse en rørledning under veien. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand. Undergrunn: Lett rødaktig lys brungul grusblandet sand med mange steiner. Lengst i S kloakkledning. Dype plogspor. Nydyrket skog. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand. Undergrunn: Lett rødaktig lys brungul grusblandet sand med mange steiner. Mørkere flekker etter gamle røtter og mineralutfellinger. Dype plogspor. Nydyrket skog. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med steiner. Undergrunn: Lys brungul grusblandet sand med mange steiner. Mørkere flekker etter gamle røtter og mineralutfellinger. Nydyrket skog. I S stor nedgravning som ble anlagt i forbindelse med kloakkledningen. Parallell til Fv 460 lag etter en grusvei som førte til huset på tomten N for sjakten. Laget inneholder teglfragment av yngre type. Derunder en naturlig fyllet senke. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med steiner. Undergrunn: Lys brungul grusblandet sand med mange 34

35 steiner. Mørkere flekker etter gamle røtter og mineralutfeln inger. Nydyrket skog. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med steiner , , , Undergrunn: Lys brungul grusblandet sand med mange steiner. Mørkere flekker etter gamle røtter og mineralutfellinger. Nydyrket skog. Gårdsveien som ble funnet i sjakt 14 forsetter i søndre delen av sjakt 15. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med steiner. Undergrunn: Lys brungul grusblandet sand med mange steiner. Mørkere flekker etter gamle røtter og mineralutfellinger. Nydyrket skog. Gårdsveien som ble funnet i sjakt 14 forsetter i søndre delen av sjakt 17. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå til svartgrå veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Antakelig ekstra matjord lagt på i yngre tid. Undergrunn: Flekket rødaktig brungul grusblandet sand med mange steiner i forskjellige størrelser. Stort mørk område etter mineralutfellinger i V. Noe plogspor og enkelte teglbiter. I V delen matjord tykkere på grunn av senke. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå til svartgrå veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Antakelig ekstra matjord lagt på i yngre tid. Undergrunn: Flekket rødaktig brungul grusblandet sand med mange steiner i forskjellige størrelser. Noe plogspor og enkelte teglbiter. I V delen matjord tykkere på grunn av senke, men mindre tydelig enn i sjakt 18. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå til svartgrå veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Antakelig ekstra matjord lagt på i yngre tid. Undergrunn: Flekket rødaktig brungul grusblandet sand med mange steiner i forskjellige størrelser. Noe plogspor og enkelte teglbiter. Mindre flekket enn sjakt 19. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå til svartgrå veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Antakelig ekstra matjord lagt på i yngre tid. Undergrunn: Flekket rødaktig brungul grusblandet sand med mange steiner i forskjellige størrelser. Mørkere flekker etter gamle røtter og mineralutfellinger. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå til svartgrå veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Antakelig ekstra matjord lagt på i yngre tid. 35

36 , Undergrunn: Flekket rødaktig brungul grusblandet sand med mange steiner i forskjellige størrelser. Få mørke flekker etter gamle røtter og mineralutfellinger. Matjord: cm tykk. Mørk brunsvart veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Teglfragment. Antakelig ekstra matjord lagt på i yngre tid. Undergrunn: Lys brungul grusholdig sand med mange steiner. I midten av sjakten naturlig forfyllet senke. Mineralutfellinger. I N forstyret gjennom kloakkledning. Matjord: cm tykk. Mørk brunsvart veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Lengst i N mange teglfragment i matjorden. Antakelig ekstra matjord lagt på i yngre tid. Undergrunn: Lys noe falmet brungul grusholdig sand med mange steiner i varierende andeler. Rester etter trerøtter og flekker etter mineralutfellinger. Matjord: cm tykk. (25 cm i N, 45 i S). Mørk brunsvart veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Lengst i N mange teglfragment i matjorden. Matjorden tykkelse varierer på grunn av senken, men antakelig ble det ekstra matjord lagt på i yngre tid. At dette har skjet ikke alt for lenge siden kan utleses av den matjorden som nå ikke berøres av plogen på grunn av den høye tykkelse ikke er omdannet. Undergrunn: Lys noe falmet brungul grusholdig sand med mange steiner i varierende andeler. Rester etter trerøtter og flekker etter mineralutfellinger. Kloakkledning krysser sjakten fra Ø-V i retning mot husene. I nordre delen en mulig struktur som etter snitting ble avskrevet. Matjord: cm tykk. Mørk brunsvart veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Antakelig ekstra matjord lagt på i yngre tid. Undergrunn: Lys noe falmet brungul grusholdig sand med mange steiner i varierende andeler. Rester etter trerøtter og flekker etter mineralutfellinger. Matjord: cm tykk. Mørk brunsvart veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Antakelig ekstra matjord lagt på i yngre tid. Undergrunn: Lys noe falmet brungul grusholdig sand med mange steiner i varierende andeler. Rester etter trerøtter og flekker etter mineralutfellinger. Matjord: cm tykk. Mørk brunsvart veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner.. Antakelig ekstra matjord lagt på i yngre tid. 36

37 , , , Undergrunn: Lys noe falmet brungul grusholdig sand med mange steiner i varierende andeler. Rester etter trerøtter og flekker etter mineralutfellinger. Matjord: cm tykk. Mørk brunsvart veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Antakelig ekstra matjord lagt på i yngre tid. Undergrunn: Lys noe falmet brungul grusholdig sand med mange steiner i varierende andeler. Rester etter trerøtter og flekker etter mineralutfellinger. Matjord: cm tykk. Mørk brunsvart veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Antakelig ekstra matjord lagt på i yngre tid. Undergrunn: Lys noe falmet brungul grusholdig sand med mange steiner i varierende andeler. Rester etter trerøtter og flekker etter mineralutfellinger. Største delen av sjakten forstyrret gjennom Ø-V gående kloakkledning. Matjord: cm tykk. Mørk brunsvart veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Antakelig ekstra matjord lagt på i yngre tid. Undergrunn: Lys noe falmet brungul grusholdig sand med mange steiner i varierende andeler. Rester etter trerøtter og flekker etter mineralutfellinger. I Ø-delen samme kloakkledning som i sjakt 30. Matjord: cm tykk. Mørk brunsvart veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Undergrunn: Lys noe falmet brungul grusholdig sand med mange steiner i varierende andeler. Rester etter trerøtter og flekker etter mineralutfellinger. Matjord: cm tykk. Mørk brunsvart veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Undergrunn: Lys noe falmet brungul grusholdig sand med mange steiner i varierende andeler. Rester etter trerøtter og flekker etter mineralutfellinger. Kloakkledning i nordre ende. Matjord: cm tykk. Mørk brunsvart veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Undergrunn: Lys noe falmet brungul grusholdig sand med mange steiner i varierende andeler. Rester etter trerøtter og flekker etter mineralutfellinger. Kloakkledning i nordre ende. Matjord: cm tykk. Mørk brunsvart veldig humusholdig grusblandet sand med mange steiner. Undergrunn: Lys noe falmet brungul grusholdig sand med 37

38 36 29,5 3, , , , , ,5 45 mange steiner i varierende andeler. Rester etter trerøtter og flekker etter mineralutfellinger. Stor rotvelt i nordre ende av sjakten. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med steiner. Undergrunn: Lys brungul l grus med sand og steiner. I NØ noe mørkere. Noen plogmerker. Teglfragment og/eller glassbiter i matjorden. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med steiner. Undergrunn: Lys brungul grus med sand og steiner. Noen plogmerker og område med mørkere mineralutfellinger. Teglfragment og/eller glassbiter i matjorden. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med steiner. Undergrunn: Lys brungul grus med sand og steiner. Andelen større steiner høyre enn i sjakt 36. Noen plogmerker. Teglfragment og/eller glassbiter i matjorden. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med steiner. Undergrunn: Lys brungul grus med sand og steiner. Andelen større steiner høyre enn i sjakt 36. Noen plogmerker. Teglfragment og/eller glassbiter i matjorden. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med steiner. Undergrunn: Lys brungul grus med sand og steiner. Andelen store steiner tydelig mindre enn i 39, men høyre andel grus. Noen plogmerker. I Ø kloakkledning. Teglfragment og/eller glassbiter i matjorden. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med steiner. Matjord i V tykkere. Undergrunn: Lys brungul grus med sand og steiner. I V yngre forstyrrelser antakelig dannet under bygging av bedehuset. Teglfragment og/eller glassbiter i matjorden. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med steiner. Undergrunn: Lys brungul grus med sand og steiner. Noen plogmerker. Teglfragment og/eller glassbiter i matjorden. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med steiner. Undergrunn: Lys brungul grus med sand og steiner. Noen 38

39 plogmerker og kloakkledning i N. Teglfragment og/eller glassbiter i matjorden. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med steiner , , ,5 133 Undergrunn: Lett rødaktig brungul grus med sand og steiner. Steinenes størrelse øker fra S til N. Noen mineralutfellinger. Teglfragment og/eller glassbiter i matjorden. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med steiner. Undergrunn: Lett rødaktig brungul grus med sand og steiner. Undergrunnen noe lysere i N. Steinenes størrelse øker fra S til N. Noen mineralutfellinger. Teglfragment og/eller glassbiter i matjorden. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med steiner. Undergrunn: Lett rødaktig brungul grus med sand og steiner. Steinenes størrelse øker fra S til N. En mørkere leirete stripeligger mellom området med mindre stein i S og større stein i N. Matjord: cm tykk. Mørk brungrå veldig humusholdig grusblandet sand med steiner. Undergrunn: Rødaktig lys brungul sandholdig grus med enkelte steiner med jevn størrelsesfordeling. Kun i midten av sjakten et noe siltholdig leiret område. 39

40 Vedlegg 3. Bildedokumentasjon med eksempel for sjaktene i de forskjellige delområdene og detaljbilder Sjakt 1, sett mot S. Tydelig er dype plogspor parallell med FV 460. De øvrige mørkere flekker er spor etter trerøtter, matjordrester og mineralutfellninger. 40

41 Sjakt 4, sett mot S. Den mørke lag lengst i sør av sjakten er rester av bekkeleien for bekken som krysser undersøkelsesområdet direkte sør for sjakten. Mørkfargningen blir fremkalt gjennom mineralutfellinger og organiske rester etter siv. 41

42 Sjakt 6, sett mot N. Rotvelt i sjakt 6, sett mot S. 42

43 Sjakt 11, sett mot Ø. Den lysere flate er en arbeidsgrop som ble anlagt i forbindelse med en vannledning skulle presses under Fv

44 Vedlegg 4: Felttegninger 44

45 45

46 Vedlegg 5: Fotoliste Fotolisten viser alle bilder som ble tatt. Radene som er grønfarget angir bildene som ble arkivert. Bild Motiv Retning mot Dato Tatt av 1 Utgår, testbilde MG 2 Søndre del PO N MG 3 Søndre del PO N MG 4 Søndre del PO, detalj NNV MG 5 Søndre del PO SSV MG 6 Søndre del PO S MG 7 Midtre del PO N MG 8 Bekken NV MG 9 Midtre del PO NNØ MG 10 Midtre del PO N MG 11 Midtre del PO, søndre avsnitt S MG 12 Midtre del PO, søndre avsnitt S MG 13 Midtre del PO, nordre avsnitt N MG 14 Midtre del PO, nordre avsnitt NNØ MG 15 Midtre del PO, nordre avsnitt S MG 16 Midtre del PO, nordre avsnitt SSØ MG 17 Nordre del PO, søndre avsnitt NNØ MG 18 Nordre del PO, søndre avsnitt Ø MG 19 Nordre del PO, nordre avsnitt NNØ MG 20 Nordre del PO, søndre avsnitt S MG 21 Nordre del PO, nordre avsnitt NØ MG 22 Nordre del PO, nordre avsnitt NØ MG 23 Nordre del PO, nordre avsnitt Ø MG 24 Gravhaug ved bedehus NØ MG 25 Nordre del PO, fra gravhaug S MG 26 Nordre del PO, fra NØ hjørne SV MG 27 Nordre del PO, fra NØ hjørne VSV MG 28 Nordre del PO, fra NØ hjørne SV MG 29 Nordre del PO, fra NØ hjørne V MG 30 Oversikt, NØ-hjørne mot Kirke VNV MG 31 Nordre del PO, fra Ø V MG 32 Nordre del PO, detalj mot VNV MG 33 Nordre del Po Ø MG 34 Arbeidsbilde SØ MG 35 Arbeidsbilde SØ MG 36 Arbeidsbilde SØ MG 37 Sjakt 1 N MG 38 Sjakt 1 N MG 39 Sjakt 1 S MG 46

47 40 Oversikt sjakt 2, 3, 4 N MG 41 Sjakt 2 N MG 42 Sjakt 2 S MG 43 Sjakt 3 N MG 44 Sjakt 3 S MG 45 Sjakt 4, oversikt NNV MG 46 Sjakt 4 N MG 47 Sjakt 4 S MG 48 Sjakt 4, nordre ende, detalj SSØ MG 49 Sjakt4, østre profil Ø MG 50 Sjakt4, østre profil Ø MG 51 Sjakt 5 N MG 52 Oversikt sjakt 5, 6, 7 NNV MG 53 Sjakt 5 S MG 54 Sjakt 5, detalj eldre skogsjord V MG 55 Sjakt 6 N MG 56 Sjakt 6 S MG 57 Sjakt 6, detalj rotvelt V MG 58 Sjakt 6, detalj rotvelt S MG 59 Sjakt 6, nordre ende, Ø-profil Ø MG 60 Sjakt 6, nordre ende, Ø-profil Ø MG 61 Sjakt 7 NNV MG 62 Sjakt 7 SSØ MG 63 Sjakt 8 Ø MG 64 Sjakt 8 V MG 65 Sjakt 9 Ø MG 66 Sjakt 9 V MG 67 Sjakt 10 Ø MG 68 Sjakt 10 V MG 69 Sjakt 11 Ø MG 70 Sjakt 11 V MG 71 Oversikt sjakt 8, 9, 10, 11 V MG 72 Sjakt 12 N MG 73 Sjakt 12 S MG 74 Oversikt sjakt 12 og 13 N MG 75 Oversikt sjakt 12 og 13 NV MG 76 Sjakt 13 N MG 77 Sjakt 13 N MG 78 Sjakt 13 S MG 79 Oversikt sjakt 13 SV MG Oversikt planområdet nordre 80 del V MG Oversikt planområdet nordre 81 del V MG 82 Sjakt 18 Ø MG 47

48 83 Sjakt 18 Ø MG 84 Sjakt 18 Ø MG 85 Sjakt 18 V MG 86 Sjakt 18 V MG 87 Sjakt 18 V MG 88 Sjakt 19 V MG 89 Sjakt 19 V MG 90 Sjakt 19 V MG 91 Sjakt 19 Ø MG 92 Sjakt 19 Ø MG 93 Sjakt 20 Ø MG 94 Sjakt 20 Ø MG 95 Sjakt 20 Ø MG 96 Oversikt sjakt 18,19, 20 SØ MG 97 Sjakt 20 V MG 98 Sjakt 20 V MG 99 Sjakt 21 N MG 100 Sjakt 21 N MG 101 Sjakt 21 S MG 102 Sjakt 21 S MG 103 Sjakt 22 S MG 104 Sjakt 22 S MG 105 Sjakt 22 N MG 106 Sjakt 22 N MG Oversikt planområdet nordre 107 del V MG Oversikt planområdet nordre 108 del V MG Oversikt planområdet nordre 109 del V MG 110 Sjakt 36 ØNØ MG 111 Sjakt 36 VSV MG 112 Sjakt 37 ØNØ MG 113 Sjakt 37 VSV MG 114 Oversikt sjakt N MG 115 Sjakt 36 ØNØ MG 116 Sjakt 36 VSV MG 117 Oversikt sjakt NØ-hjørne Ø MG 118 Sjakt 39 ØNØ MG 119 Sjakt 39 VSV MG 120 Sjakt 40 ØNØ MG 121 Sjakt 40 VSV MG 122 Sjakt 41 Ø MG 123 Sjakt 41 V MG 124 Sjakt 42 Ø MG 48

49 125 Sjakt 42 V MG 126 Sjakt 43 NNØ MG 127 Sjakt 43 SSV MG 128 Sjakt 44 NØ MG 129 Sjakt 44 SV MG 130 Sjakt 45 NØ MG 131 Sjakt 45 SV MG 132 Sjakt 46 NØ MG 133 Sjakt 46 SV MG 134 Sjakt 47 NØ MG 135 Sjakt 47 SV MG Oversikt planområdet nordre 136 del V MG Oversikt planområdet nordre 137 del VSV MG 138 Veien til Konsmo NV MG Oversikt planområdet nordre 139 del VNV MG Oversikt planområdet nordre 140 del VNV MG Oversikt planområdet nordre 141 del VNV MG Oversikt planområdet nordre 142 del VNV MG Oversikt planområdet nordre 143 del VNV MG Oversikt planområdet nordre 144 del VNV MG Oversikt planområdet nordre 145 del VNV MG Oversikt planområdet nordre 146 del VNV MG Oversikt planområdet nordre 147 del VNV MG Oversikt planområdet nordre 148 del VNV MG Oversikt planområdet nordre 149 del VNV MG Oversikt planområdet nordre 150 del V MG Oversikt planområdet nordre 151 del V MG Oversikt planområdet nordre 152 del V MG Oversikt planområdet nordre 153 del V MG Oversikt planområdet nordre 154 del V MG 49

50 Oversikt planområdet nordre 155 del V MG 156 Sjakt 23 N MG 157 Sjakt 23 S MG 158 Sjakt 24 N MG 159 Sjakt 24 N MG 160 Sjakt 24, detalj rotvelt N MG 161 Sjakt 24, detalj rotvelt Ø MG 162 Sjakt 24 S MG 163 Sjakt 25 N MG 164 Struktur 1, sjakt 25 N MG 165 Struktur 1, sjakt 25 V MG 166 Struktur 1, sjakt 25 S MG 167 Struktur 1, sjakt 25 Ø MG 168 Sjakt 25 S MG 169 Sjakt 26 Ø MG 170 Sjakt 26 V MG 171 Sjakt 27 Ø MG 172 Sjakt 27 V MG 173 Sjakt 28 Ø MG 174 Sjakt 28 V MG 175 Oversikt sjakt 28 SV MG 176 Sjakt 29 Ø MG 177 Sjakt 29 V MG 178 Sjakt 30 Ø MG 179 Sjakt 30 V MG 180 Sjakt 31 Ø MG 181 Sjakt 31 V MG 182 Sjakt 32 Ø MG 183 Sjakt 32 V MG 184 Sjakt 33 N MG 185 Sjakt 33 S MG 186 Sjakt 34 N MG 187 Sjakt 34 S MG 188 Sjakt 35 N MG 189 Sjakt 35, rotvelt i forgrunn S MG 190 Sjakt 23, V-profil V MG 191 Sjakt 23, V-profil V MG 192 Sjakt 23, V-profil, detalj V MG 193 Sjakt 23, V-profil, detalj V MG 194 Sjakt 23, V-profil NNV MG 195 Sjakt 23, V-profil SSV MG 196 Sjakt 23, V-profil, detalj V MG 197 Sjakt 23, V-profil, detalj V MG 198 Gjenfyllete sjakt SØ MG 50

51 199 Oversikt sjakt 23 N MG 200 Arbeidsbilde gjenfylling N MG 201 Gjenfyllete sjakt S MG 202 Sjakt 23, V-profil V MG 203 Sjakt 23, V-profil V MG 204 Sjakt 14 N MG 205 Sjakt 14 S MG 206 Sjakt 14 S MG _ MG ###### MG ###### MG ###### MG 51