LANGS MJØSAS BREDDER BRYGGER OG SLIPPER I OPPLAND. Esben Waagner Birkeland. KULTURHISTORISKE RAPPORTER 2013 / 1 Oppland Fylkeskommune, Lillehammer

Transkript

1 OPPLAND FYLKESKOMMUNE LANGS MJØSAS BREDDER BRYGGER OG SLIPPER I OPPLAND Esben Waagner Birkeland Oppland Fylkeskommune, Lillehammer

2 Takk til Per Inge Høiberg, Arve M. Nordsveen og Arne Julsrud Berg ved Mjøsmuseet/ Mjøssamlingene for informasjon og hjelp. Utgiver: Fagenhet for kulturvern, Oppland fylkeskommune År: 2013 Tittel: Langs Mjøsas bredder: Brygger og slipper i Oppland Forfatter: Esben Waagner Birkeland Trykk: Oppland fylkeskommune Forsidebilde: I svart/hvitt: Bildet er trolig fra 1880-åra. D/S Gjøvik ligger til kai ved Sveabrygga i Redalen. I farger: Sveabrygga en sommerdag i 2012.

3 INNHOLD 1. Bakgrunn Avgrensning Metode Begreper Bryggekonstruksjoner Mjøshistorie Totenvika, Østre Toten Fjellhaug Hjell Trogstad Panengen Hassel, Balke Austad, Balke Kapp, Østre Toten Talloddenbrygga Smørvigen Kapp ferjebrygge Kapp brygge Storbrygga Steinbrygga Hekshus brygge Gjøvik Ferjekai, ` Industribrygga Ferjekai, ` Ferjekai, ` Gjøvik Station Skibladnerbrygga, gamle Gjøvik Kommune Sveabrygga, Redalen Eriksrud, Biri Svennes, Biri Roterud, Biri Strandengen, Biristrand Lillehammer kommune Frydenlund, Vingrom Lillehammer Prøvebrygga, Vingnes Lillehammer Station Dampskipbrygga, Oplandske Dampskibselskap Gamle Skibladnerbrygga Thorstadbua Vikenbrygga Solberg brygge Steinbrygga Slipp, Hagefeten... 48

4 1. Bakgrunn Denne rapporten er en del av et større kommende samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene i Oppland, Hedmark og Akershus. Prosjektets mål er å registrere de mange kaiene og bryggene langs Mjøsa, som var en viktig del av transportaktiviteten som eksisterte på og 1900-tallet. Rapporten inneholder informasjon om kaiene og bryggene som ligger i Oppland, og går inn under det arbeidet Oppland fylkeskommune har gjort de siste årene i forbindelse med registrering av tekniske/industrielle kulturminner i fylket. Det overordnete strategiske målet til kulturminneforvaltningen er at «Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv.». 1 Foreløpig er ikke kaiene og bryggene langs Mjøsa i Oppland omfattet av noe formelt vern, og er dermed ikke en del av dette mangfoldet. Enkelte kai- eller bryggesteder har imidlertid et potensiale for opplevelse, og kan i den sammenheng også fungere som kunnskapsressurser Avgrensning Det har eksistert mange kaier og brygger ved Mjøsa, og det er dermed viktig å avgrense rapportens omfang både i tid og funksjon. Hovedsakelig vil rapporten ta for seg brygger som ble bygget i perioden mellom 1840 og 1940 da mjøstrafikken hadde størst betydning det vil si da 1 Stortingsmelding nr , «Leve med kulturminner», /PDFS/STM DDDPDFS.pdf (oppsøkt ). damp- og motorbåtene hadde sin storhetstid. Tidsavgrensningen vil likevel strekke seg noe lengre tilbake og fram i tid. Årsaken til det er at enkelte av bryggene som ble anvendt av damp- og motorbåtene kan ha blitt bygd før Det er og tatt med en brygge som kan stamme fra 1600-tallet, eller tidligere, dette fordi restene fortsatt er godt synlige. Det er også tatt med brygger som ble bygget etter tettere opp mot vår tid. Det dreier seg om ferjeleier og brygger som har hatt, eller fortsatt har, en funksjon i en kultur- /samferdselssammenheng. Det er dermed ikke tatt med noen private fritidsbrygger, eller småbåthavner Metode Rapporten baserer seg på befaringer som er gjort på de fleste stedene der bryggene har stått eller står. Mye av informasjonen om de forskjellige bryggene er skaffet fra muntlige kilder og forskjellig litteratur Begreper Hva er en brygge og hva er en kai? Store norske leksikon definerer brygge som «en strandforbygning ved havn eller sjø innrettet som tilleggsplass for fartøyer og utstyrt med tilstøtende opplagsplass for varer og tilhørende forbindelser til landkommunikasjoner». Videre definerer de at en kai «anlegges enten parallelt med stranden eller som utstikker». 2 En kai kan altså forstås som selve byggverket som båter og skip kan legge til ved. Kaien blir først en brygge når den er tilknyttet et tilhørende bygg som fungerer som lager og som videre er knyttet til landkommunikasjoner. 2 «Kai brygge» i Store norske leksikon. (besøkt ). 2

5 Denne rapporten skal ikke differensiere mellom brygge og kai. Årsaken er at det er vanskelig å vite i alle tilfeller om de omtalte objektene i denne rapporten var det ene eller det andre. Videre inneholder mange av navnene på objektene ordet «brygge» uten at de nødvendigvis oppfyller den tekniske kvalifikasjonen Bryggekonstruksjoner Ved Mjøsa kan vi grovt dele de forskjellige bryggene inn følgende kategorier: 1.) Enkelt forklart består en pelebrygge av peler som er forankret i sjøbunnen. Disse pelene bærer brygga. Langs de to radene med peler festes stolper som er dekket med plank på tvers. Konstruksjonsmaterialet var oftest av tre. 2.) Skråbrygge/vannstandsbrygge var den vanligste bryggetypen ved Mjøsa. Ofte var disse laget hovedsakelig av stein. Senere på 1800-tallet ble det vanlig å legge betongdekke over. Brygga gikk ikke horisontalt ut fra et visst punkt ved land, men fulgte bakkehellingen. Fordelen med denne konstruksjonen var at brygga dermed kunne anvendes ved ulike vannstander. Dette var gunstig siden Mjøsas vannstand kunne variere kraftig ettersom hvilken tid på året det var. Dermed passer også navnet vannstandsbrygge svært godt, da den beskriver nettopp ideen bak denne konstruksjonen. De tidligste typene var ofte kun anvendt av småbåter. 3 3.) Steinkarbrygge/kistebrygge bestod av laftede kar som var fylt med stein. Byggingen av slike brygger foregikk på vinteren ved at man laftet firkantene på isen og fylte dem til dels med stein. Når isen forsvant sank karene og deretter fylte man 3 Arne Julsrud Berg og Arve Marthinus Nordsveen, Damp- og motorbåter på Mjøsa, (Minnesund: Mjøssamlingene, 1996), 119. på med mer stein. Til slutt ble det lagt stolper og plank over Mjøshistorie Det er antatt at Mjøsa har fungert som en viktig transportåre langt tilbake i tid, spesielt under storhetstiden til Hamar i høymiddelalderen. Det var også omfattende trafikk på Mjøsa på tallet. På den tiden fantes det organisert skysstrafikk og varetransport på innsjøen med såkalte Kongebåter og føringsbåter. 4 Fra og med 1840 eksploderte aktiviteten på Mjøsa. Norges største innsjø gikk inn i det som anses som dens storhetstid som ferdselsåre, da de første dampskipene ble sjøsatt. Storhetstiden skulle vare i omtrent hundre år. Det første dampskipet som ferdet på Mjøsa het D/S «Jernbarden» og ble sjøsatt i Sju år etter seilet D/S «Dronningen» for første gang på Mjøsa. Det er rimelig å tro at den utviklingen som disse to dampskipene stod for var med på å legge til rette for at jernbanen mellom Kristiania og Eidsvold ble bygd i Det var starten på et moderne og effektivt kommunikasjonssystem som etter hvert ville strekke seg opp til Ringebu. 5 De nye omfattende transportmulighetene tilrettela for samfunnsutvikling i Mjøsområdet. Ny industri kom til regionen. Glassverk, jernverk og gruvevirksomhet ble erstattet av industrier som arbeidet med metallforedling, bryggerier, spinnerier og møller. Fra og med 1870 kom større virksomheter til som baserte seg på foredling av tømmer, melk og poteter. Det var i denne perioden 4 Føringsbåter var åpne klinkbygde lastebåter som hadde mast med et stort firkantet råseil og var videre utstyrt med årer. Berg og Nordsveen, Damp- og motorbåter på Mjøsa, Berg og Nordsveen, Damp- og motorbåter på Mjøsa, 18f. 3

6 at industritettsteder som Moelv, Brumunddal, Bønsdalen, Kapp og Raufoss dukket opp. 6 Toppåret for dampskipene var i Det var langsettertrafikken som stod for den største delen av aktiviteten på Mjøsa. Ettersom jernbanen ekspanderte, og endelig kom til Lillehammer i 1894, tok den gradvis over den langsgående transporten. Lokaltrafikk og andre kortere ruter, i tillegg til tømmertrekking, utgjorde etter hvert den gjenværende aktiviteten på Mjøsa, og var 1920-åra det tiåret da den samlede transporten av varer og passasjerer var størst. Da bilene begynte å dominere trafikkbildet måtte flere av de lokale rutene legge ned. Det var likevel fortsatt grunnlag for båttrafikk. Mjøsa var fortsatt et stort hinder for trafikken som gikk øst- eller vestover. Dermed lå forholdene til rette for at det kunne være ferjetrafikk på Mjøsa helt fram til Mjøsbrua åpnet 16. november Berg og Nordsveen, Damp- og motorbåter på Mjøsa, 25f. 7 Berg og Nordsveen, Damp- og motorbåter på Mjøsa, 60f. 4

7 2. Totenvika, Østre Toten 2.1. Fjellhaug Østre Toten Grn/bnr: 3/1 Byggeår: Ukjent Hus nummer to fra venstre er krambubygningen på Fjellhaug. Utsikt mot øst. (Foto: Svein-Erik Ødegaard/Mjøsmuseet). Ukjent Borte Fjellhaug brygge ble trolig bygd i , fordi stedet ble stoppested for dampskiptrafikken fra og med Fjellhaug fungerte som stoppested i Totenvika fram til Panengen overtok Ødegaard, Svein-Erik, Totens bygdebok IV: Folk og liv i hus, gard og grend. Totenvika (Bøverbru: Toten Museum, 1984), og Den gamle brygga stod trolig der den nye står i dag. I bakgrunnen, ved siden av teglsteinhuset, kan man skimte den gamle krambubygningen som også fungerte som poståpneri. Utsikt mot sør. (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). 5

8 Oversiktsbilde over Fjellhaug søndre. Stedet der brygga trolig stod, er markert med rød sirkel. 6

9 2.2. Hjell Østre Toten Gnr/bnr: 7/3 Byggeår: 1867/68 Skråbrygge/ vannstandsbrygge Stein Delvis intakt. Hjell brenneri i forgrunnen med brygga i bakgrunnen til høyre. Utsikt mot øst. (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012) I 1866 startet aksjetegningen til Hjell brenneri, og vinteren 1867/68 startet brenneriet produksjonen. I den forbindelse trengtes det en brygge slik at spriten kunne fraktes omkring. Brygga viste seg også å være viktig for passasjertrafikken over til den andre siden av Mjøsa. Den større langsgående trafikken hadde Hjell som fast stoppested fra 1898 til Brenneribygningen er i dag under restaurering. Eieren var ikke fremmed for tanken om eventuelt å restaurere bryggen, slik at stedet kunne bli et opplevelsessenter for undervisning og turisme. Hjellsbrygga i Mye kan tyde på at det var en skråbrygge. Man kan se at brygga hadde begynt og forfalle. (Foto: Svein-Erik Ødegaard/Mjøsmuseet). Ødegaard, Svein-Erik, Totens bygdebok IV: Folk og liv i hus, gard og grend. Totenvika (Bøverbru: Toten Museum, 1984), Oversikt over Hjell. Brygga er markert med rød sirkel. 7

10 2.3. Trogstad Østre Toten Grn/bnr: 16/1, 15/14 eller 15/1. Byggeår: 1890 Ukjent Ukjent Borte Oversikt over Trogstad nedre i Totenvika. Hvor eksakt brygga lå, er usikkert. Det går en steinrøys ut i Mjøsa som markert på bildet, men den ligger imidlertid på Fagervik som er nabotomta til Trogstad nedre. Trogstad nedre fungerte som stoppested første gang i 1890, og deretter var det av og på. Stoppestedet gikk under navnet Totenvika fra og med Årene var Trogstad nedres siste år som stoppested. Etter det ble Panengen det permanente stoppestedet i Totenvika. Ødegaard, Svein-Erik, Totens bygdebok IV: Folk og liv i hus, gard og grend. Totenvika (Bøverbru: Toten Museum, 1984), 252f. 8

11 2.4. Panengen Østre Toten Grn/bnr: 0/0 Byggeår: Skråbrygge/ vannstandsbrygge Stein Bygd over Oversikt over Panengen. Panengen fungerte første gang som stoppested i Totenvika i Fram til da hadde det vært Fjellhaug. Panengen og Trogstad skiftet imidlertid på å være fungerende stoppested. Det var et sesongmessig skifte, så systemet var ikke uforutseende for de som anvendte transporttilbudene på Mjøsa. Panengens siste sesong som stoppested var i Panengen brygge en gang i 1920-åra. Utsikt mot øst. (Foto: Ukjent. Skannet fra Toten bygdebok IV). Ødegaard, Svein-Erik, Totens bygdebok IV: Folk og liv i hus, gard og grend. Totenvika (Bøverbru: Toten Museum, 1984), 316f. Panengen brygge som den står i dag. Utsikt mot nordøst (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). 9

12 2.5. Hassel, Balke Østre Toten Grn/bnr: 59/1, 59/2 Byggeår: 1875 Skråbrygge/ vannstandsbrygge Stein Borte Stedet der brygga trolig stod, er markert med rød sirkel. Ukjent historikk. Arve Nordsveen og Per Inge Høiberg. Kartutsnitt over området. Balke Østre kan ses helt til høyre på kartet. 10

13 2.6. Austad, Balke Østre Toten Grn/bnr: 85/1 Byggeår: Ukjent Ukjent Ukjent Hvor på strandlinja brygga stod, er ukjent. Austad kan skimtes nederst i venstre hjørne. Brygga var en gårdsbrygge, men var samtidig en troppebrygge som det norske militæret anvendte i forbindelse med Starum leir. Brygga ble trolig bygd en eller annen gang i siste halvdel av 1890-tallet. Hvor eksakt brygga lå, er ikke kjent. Arve Nordsveen og Per Inge Høiberg. Kartutsnitt over området. 11

14 3. Kapp, Østre Toten Oversikt over brygger på Kapp. Fra venstre: Hekshus (rød), Steinbrygga (grønn), Storbrygga (blå), Kapp ferjebrygge og Kappbrygga (gul), Smørvigen (lilla) og Talloddenbrygga (oransje). 12

15 3.1. Talloddenbrygga Østre Toten Grn/bnr: 91/22 Byggeår: Trolig 1600-tallet Ukjent Stein Tydelig steinfylling Det eneste som er igjen etter kongsbåtbrygga er en steinfylling som stikker ut i Mjøsa. Utsikt mot vest. (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). Brygga var en såkalt kongsbåtbrygge, som trolig ble bygd en gang på 1600-tallet eller enda tidligere. Bøndene på den tiden hadde skyssplikt overfor offentlige personer, og det var dermed bøndene som driftet kongebåten. Det var til sammen to slike båter ved Totenlandet. Den ene var her på Kapp, og den andre var ved Dyrenstranda ved utløpet til Lenaelva. Det er ikke kjent om brygga har vært i bruk på 1800-tallet og 1900-tallet. Hveem, Johan, «Dampskipstrafikken på Mjøsa» i Totens bygdebok bind II, ansv. red. O. Gjørvad (Oslo: Nasjonaltrykkeriet, 1953), 230ff. Kongsbåtbrygga til venstre i bildet. Utsikt mot vest. (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). Per Inge Høiberg. 13

16 3.2. Smørvigen Østre Toten Grn/bnr: 99/15, 99/1 Byggeår: Steinkarbrygge/ kistebrygge Stein og tre Synlige steinfyllinger Steinrester fra brygga kan sees ved strandkanten. Det ligger tydelige steinkar under vann. (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). Brygga vart bygd en gang mellom 1813 og Stedet var godt egnet for å anlegge brygge, fordi det var det dypeste stedet langs Kapp-landet. Brygga bestod av laftede kar som var fylt med stein. Over disse ble det lagt stokker og plank. Brygga var i bruk til omkring 1885, da den ble erstattet av Kapp brygge. Grunnen til at man sluttet å anvende brygga var at den stod utsatt til slik at vinden gjorde det vanskelig for båtene å legge til. Videre påførte isskruinga om vinteren store skader på brygga. Den gamle brygga kan sees til høyre i bildet. Eieren av den nye brygga har satt opp trestolper, slik at båter ikke skal drive over og eventuelt skade den delen av brygga som ligger under vann. (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). Svenn Sandvold, «Bryggene langs Kapp-landet». Per Inge Høiberg 14

17 3.3. Kapp ferjebrygge Østre Toten Grn/bnr: 0/0 Byggeår: 1951 Ferjebrygge Betong og tre Står, ikke i drift M/F «Oppland-ferjen», tidligere «Hamar-Kapp ferjen», har lagt til ferjebrygge ved Kapp. Bildet er fra 1975 (Foto: Mjøsmuseet). Ferjebrygga ble bygd i sammenheng med at M/F «Hamar-Kapp ferjen» ble satt i rute i Ferja hadde endeinnkjøring, noe som var grunnen til at det måtte bygges ny brygge. «Hamar-Kapp ferjen» var imidlertid mye større enn noen annen mjøsbåt, og kjølen stakk dypt. Da brygga på Kapp skulle bygges måtte det derfor utføres store undervannssprengninger, slik at ferja skulle kunne legge til. Kapp ferjebrygge Utsikt mot sørvest (Foto: Esben Birkeland, Oppland Fylkeskommune, 2012). Julsrud, Arne Berg og Arve M. Nordsveen, Dampog motorbåter på Mjøsa (Minnesund: Mjøssamlingene, 1996), 232. Per Inge Høiberg. 15

18 3.4. Kapp brygge Østre Toten Grn/bnr: 0/0, 100/2 Byggeår: 1885 Steinkarbrygge Tre og stein Borte, rester under vann. Rester av Kapp brygge (Foto: Esben Birkeland, Oppland Fylkeskommune, 2012) Vikens Dampskip Selskap forpaktet «Kap»-odden i 1877 og etablerte pakk- og ekspedisjonshus der. I 1885 anla de kai på stedet. Eidsvold Dampskip Selskap tok over i I 1923 solgte selskapet bryggestedet videre til Ole Baakind, men sikret seg samtidig fritt anløp til brygga. Gjøvik DS og Hamar DS fikk også lov til å benytte brygga mot at de betalte en fast avgift. De pliktet seg også å holde brygge og pakkhus i god stand. Brygga var i bruk fram til Tydelige konturer av den gamle brygga som ligger under vann. «Bryggene langs Kapp-landet» under linken «mjøshistorie» hos Mjøssamlingene.no: =com_content&view=article&id=100:bryggenelangs-kapplandet&catid=37:mjoshistorie&itemid=58 (besøkt ) Kapp brygge. (Foto:Hedmarksmuseet) 16

19 3.5. Storbrygga Østre Toten Grn/bnr: 101/3 Byggeår: 1891, 1899 og 1993 Pelebrygge Tre, jern, tre Står og er i bruk Storbrygga sett fra nordvest. (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). Den første brygga som stod på stedet ble bygd i 1891 og var en pelebrygge av tre. Trebrygga stod ikke lenge og ble erstattet av en brygge i jern i Denne fikk navnet «Jernbrygga» og var ca. 85 meter lang og utstyrt med en elektrisk kran. På brygga var det lagt skinner som gikk til kullageret og til andre lagerbygninger. I 1960 ble brygga revet, fordi den var gjennomrustet. Først i 1993 kom det ei ny pelebrygge på samme sted, og D/S «Skibladner» anvender brygga i dag. Alle de tre bryggene som har stått der har hatt omtrent samme størrelse og lengde. Storbrygga fra 1891 kan skimtes til høyre i bildet. I forgrunnen ses Kapp Brygge. Bildet er tatt omkring 1895 (Foto: Mjøsmuseet). Svenn Sandvold, «Bryggene langs Kapp-landet». Per Inge Høiberg 17

20 3.6. Steinbrygga Østre Toten Grn/bnr: 101/3 Byggeår: 1889 Skråbrygge/ vannstandsbrygg Stein Dels intakt. Del av småbåthavn. M/B «Sævat» ligger til kai ved Steinbrygga. Den var opprinnelig lengre. Utsikt mot nordvest (Foto: Esben Birkeland, Oppland Fylkeskommune, 2012). Kort tid etter at Melkefabrikken på Kapp startet driften, anla selskapet brygge like i nærheten. Brygga var utstyrt med en manuell kran. Deler av brygga står fortsatt i dag og er en del av småbåthavna på Kapp. Den innerste delen av brygga brukes i dag av M/B «Sævat» og M/B «Start». Svenn Sandvold, «Bryggene langs Kapp-landet». Per Inge Høiberg. Steinbrygga er delt i to og utgjør inngangspartiet til småbåthavna. Til venstre, i vannoverflata, ser man rester fra Steinbrygga (Foto: Esben Birkeland, Oppland Fylkeskommune, 2012). 18

21 3.7. Hekshus brygge Østre Toten Grn/bnr: 107/1 Byggeår: 1864 Ukjent Stein Borte, men det er synlige rester. Meget synlige rester etter Hekshus brygge. (Foto: Esben Birkeland, Oppland Fylkeskommune, 2012). I 1863 ble Hekshus brenneri stiftet, og brenneribygningen ble reist i Samme år ble det anlagt ei brygge et lite stykke nord for Hekshuselva. Dermed kunne virksomheten motta poteter fra de andelshavere i brenneriet som holdt til på den andre siden av Mjøsa. «Bryggene langs Kapp-landet» under linken «mjøshistorie» hos Mjøssamlingene.no: =com_content&view=article&id=100:bryggenelangs-kapplandet&catid=37:mjoshistorie&itemid=58 (besøkt ) Hekshus i Kapp sett fra oven. Hekshus Camping med småbåthavn nederst til høyre i bildet. 19

22 4. Gjøvik Oversikt over bryggene ved Gjøvik. Fra venstre: Gjøvik stasjon og gamle Skibladnerbrygga (blå), Ferjekai fra 1941 (rød), Ferjekai fra 1964 (lilla), Industribrygga (oransje) og Ferjekai fra 1974 (gul). 20

23 4.1. Ferjekai, `74 Gjøvik Grn/bnr: 67/643 Byggeår: 1974 Ferjekai Betong, metall Står Ferjebrygga fra 1974 kan skimtes i midten av bildet. (Foto: Oplandske Dampskibselskap). Den nyeste ferjekaia i Gjøvik ble bygd i 1974 av Vegdirektoratet. Det var samme år som M/F «Mjøsfærgen V» ble sjøsatt. Brygga ble plassert litt lengre sør for de andre bryggene i Gjøvik. Julsrud, Arne Berg og Arve M. Nordsveen, Dampog motorbåter på Mjøsa (Minnesund: Mjøssamlingene, 1996),

24 4.3. Industribrygga Gjøvik Grn/bnr: 67/1450 Byggeår: 1871 Skråbrygge/ vannstandsbrygge Stein og betong Intakt, men bygd over Vernebygget i Utsikt mot sørvest. Bygget er fundamentert i en brygge som er lagt oppå den gamle Industribrygga. (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). I 1871 bygde Mustad/Skattum en lang skråbrygge/vannstandsbrygge som gikk under navnet «Industribrygga». Den er i dag bygd over, og er en del av den nye brygga som «Skibladner» ligger ved gjennom vinteren. Arve M. Nordsveen M/F «Mjøsfærgen III» på Industribrygga i Oversikt mot sør.(foto: Mjøsmuseet). 22

25 Man kan tydelig skille Industribrygga fra den nyere delen som er lagt oppå. (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). 23

26 4.4. Ferjekai, `63 Gjøvik Grn/bnr: 67/1450 Byggeår: 1963 Ferjekai Stein/betong Delvis intakt, noe fjernet Bilde fra Oversikt mot øst. Den nye ferjebrygga til høyre i bildet. Den gamle ferjebrygga kan skimtes så vidt til venstre i bildet. (Foto: Arve M. Nordsveen) Ferjekaia fra 1963 ble bygd fordi A/S Mjøsfærgen kjøpte ny ferje. M/F «Mjøsfærgen III» hadde endeinnkjøring i stedet for sideinnkjøring, slik det var på selskapets to andre ferjer. M/F «Mjøsfærgen II» ble ombygd slik at den også fikk endeinnkjøring og dermed kunne anvende den nye kaia. Julsrud, Arne Berg og Arve M. Nordsveen, Dampog motorbåter på Mjøsa (Minnesund: Mjøssamlingene, 1996), Oversikt mot nordøst. Deler av ferjebrygga fra 1963 står. Den gikk opprinnelig lengre ut slik det vises på bildet over. Gelender, bom og bod står. (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). 24

27 4.5. Ferjekai, `41 Gjøvik Grn/bnr: 67/1450, 257/10 Byggeår: 1941 Skråbrygge/ vannstandsbrygge Stein/betong Borte Gjøvik bryggene i 1961 Oversikt mot nord. Ferjebrygga er til venstre i bildet inntil Skibladnerbrygga. Til høyre kan man skimte Industribrygga. (Foto: Arve M. Nordsveen) Ferjebrygga ble trolig bygd i 1941 for å kunne tillate større ferjetrafikk ved Gjøvik. Ferjefarten til og fra Gjøvik startet allerede i med M/F «Mjøsfærgen». Industribrygga hadde fungert som ferjebrygge opp til Oversikt mot nordøst. Til venstre ses stedet der den første ferjebrygga lå. (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). Julsrud, Arne Berg og Arve M. Nordsveen, Dampog motorbåter på Mjøsa (Minnesund: Mjøssamlingene, 1996),

28 4.6. Gjøvik Station Grn/bnr: Gjøvik 67/1450, 67/1412 og 257/10 Byggeår: 1863 Pelebrygge Tre Borte Gjøvik Station brygge lå omtrent der betongveggen går utover. Oversikt mot nordøst. (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). Norsk Hoved-Jernbane bygde brygga i 1863, og på brygga reiste de et pakkhus. Bygget huset ikke kun gods, det var også en bar der. Uhellet var ute i 1937 da pakkhuset tok fyr og brant ned. Arve M. Nordsveen Skibladner legger til Gjøvik Station. Bildet er tatt omkring (Foto: Mjøsmuseet). 26

29 4.7. Skibladnerbrygga, gamle Grn/bnr: Gjøvik 67/1450, 67/1412 og 257/10 Byggeår: Tilstand/Drift: Pele-/massivbrygge Tre og stein Borte Skibladnerbrygga stod på samme sted som Gjøvik Station hadde stått. Oversikt mot nordøst. (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). Den gamle Skibladnerbrygga ble reist kort tid etter at Gjøvik Station brant ned i Den ble dermed mest sannsynlig reist enten i 1937 eller i Arve M. Nordsveen Bilde er tatt noen år etter andre verdenskrig. Utsikt mot nord fra Industribrygga. Skibladnerbrygga kan skimtes bak skipene i bakgrunnen. (Foto: Mjøsmuseet). 27

30 5. Gjøvik Kommune 5.1. Sveabrygga, Redalen Gjøvik Grn/bnr: 193/1 Byggeår: Før 1875 Skråbrygge/ vannstandsbrygge Stein I all hovedsak intakt, men har forfalt noe. Redalen brygge. Til høyre kan man se tilhørende pakkhus. (Foto: Esben Birkeland, Oppland Fylkeskommune, 2012). Det er usikkert når skråbrygga ble bygd, men trolig var det før «Rehdalen Meieri Interessentskap», som ble stiftet i 1875, ønsket at meieriet som skulle opprettes måtte være i nærheten av en dampskipsbrygge. D/S «Prøven» («Bundefjord») lå ved Sveabrygga om natten, og fraktet melk til Melkefabrikken på Kapp. D/S «Hamar» tok med seg melkespann fra meieriet over til Hedmarksiden etter at meieriet hadde opprettet en ny kontrakt om levering med meierimester E. Wold. D/S «Gjøvik» ligger til kai ved Redalen brygge (Foto: Mjøsmuseet). Lars Haupberg, «Redalen Meieri» i Årbok for Gjøvik Tverrdalene. Nr. 15. (Gjøvik: Gjøvikhistorielag, 1999), Et oversiktsbilde som viser at skråbrygga var, og fortsatt er, av en betydelig størrelse. 28

31 5.2. Eriksrud, Biri Gjøvik Grn/bnr: 186/19, 257/36 Byggeår: Ukjent Steinkarbrygge Tre og stein Borte, under E6. Den røde sirkelen markerer stedet der brygga trolig lå. Anstein Eilertsen kjøpte Eriksrud i Eilertsen var ansatt som poståpner i Biri fra 1. juni 1862, og noe senere ble han også dampskipekspeditør. Eriksrud fungerte dermed som poståpneri og dampskipsekspedisjon og ble et viktig stoppested i Biri for skipstrafikken på Mjøsa. Brygga gikk ikke langt nok ut til at «Skibladner» kunne legge til, og dermed måtte man bruke robåt for å frakte varer og folk fra og til land. D/S «Gjøvik», «Varden», «Skreia» og «Lillehammer» hadde også Eriksrud som stoppested. Eriksrud fungerte som frakteekspedisjon helt fram til rundt D/S «Lillehammer» på veg inn mot Eriksrud på 1920-tallet (Foto: Mjøsmuseet). Biri-Treff, «Eriksrud et gammelt knutepunkt» i Årbok for Gjøvik Tverrdalene. Nr. 9. (Gjøvik: Gjøvikhistorielag, 1992),

32 Eriksrud brygge. Her kan man tydelig se hvordan steinkarkonstruksjonen så ut. (Foto: Mjøsmuseet). Utsikt fra i nærheten av der Eriksrud brygge stod.(foto: Google 2012). 30

33 5.3. Svennes, Biri Gjøvik Grn/bnr: 131/1 Byggeår: Ukjent Skråbrygge/ vannstandsbrygge Stein Mye står fortsatt. Det opprinnelige bryggefundamentet er intakt. Utsikt mot nordøst (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). Svennes gård fungerte som skysstasjon før i tiden. Historikken om brygga er ukjent, men den ble trolig anvendt i sammenheng med både gods- og passasjertrafikk. Det kan godt hende brygga ble anvendt til å motta råvarer for Biri Glassverk og for å sende avgårde produsert glass. Det er sannsynlig at glassverket anvendte en brygge, da transport av glass via båt var en mye tryggere måte å transportere skjøre varer på enn med hest og vogn. Hvis det var tilfelle, kan det ha vært brygge der fra omkring 1764 da glassverket startet opp driften. Svennes brygge er nevnt i rutetabellen til D/S «Prøven» og D/S «Nord» fra «Biri Glassworks», (besøkt ). Utsikt mot øst (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). Arve M. Nordsveen. 31

34 Oversikt over Svennes gård. Området brygga ligger i er markert med en rød sirkel. 32

35 5.4. Roterud, Biri Gjøvik Grn/bnr: 130/4 Byggeår: Ukjent Ukjent Stein Borte, men synlige rester. Steinrester i vannkanten etter brygga ved Roterud. Når brygga ble bygd er ukjent. Roterud er nevnt som stoppested i D/S «Lillehammer» sin rutetabell for Arve M. Nordsveen. Bryggen sett fra åkeren nedenfor Roterud gård. 33

36 Bildet viser bryggas plassering i forhold til Roterud gård. Litt lengre sør lå et sandtak som forsynte Biri Glassverk med sand. 34

37 5.5. Strandengen, Biristrand Gjøvik Grn/bnr: 122/20 Byggeår: Ukjent. Pele-/massivbrygge Stein, betong, tre Intakt. Den ytterste delen av tre så noe slitt ut. Det er ukjent når brygga ble bygd. Rutetabeller fra forskjellige år viser at skipet D/S «Lillehammer» hadde brygga som stoppested i 1908, og da det befordret posten mellom Lillehammer og Gjøvik i En rutetabell viser at «Lillehammer» hadde også Strandengen som stoppested i Strandengen brygge. Utsikt mot øst (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). Tord Rindal, «Da Vingrom hadde dampskipsanløp» i Fåberg og Lillehammer: Vår barndomsby. Fåberginger i ufred og krig (Lillehammer: Fåberg Historielag, 1990), Om poståpneri på Biristrand: RISTRAND.htm (besøkt ). Oversikt over Strandengen. 35

38 Pakkhuset på Strandengen. Utsikt mot nordvest (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). Like sør for brygga står det noen betongsøyler som trolig har fungert som moringssteiner (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). KULTURHISTORISKE RAPPORTER 2013 / 1 36

39 6. Lillehammer kommune 6.1. Frydenlund, Vingrom Lillehammer Grn/bnr: 11/51 Byggeår: Tidlig 1900-tall Den lå litt sør for Frydenlund brygge. Eneste synlige rest (i 1990) etter «Gamlebrygga» var en stor stein. Tord Rindal, «Da Vingrom hadde dampskipsanløp» i Fåberg og Lillehammer: Vår barndomsby. Fåberginger i ufred og krig (Lillehammer: Fåberg Historielag, 1990), Steinkarbrygge/ kistebrygge Stein, betong, tre Borte Byggeår er ukjent. Brygga lå på stedet der renseanlegget står i dag. Frydenlund var stoppested for D/S «Lillehammer» og lå litt nord for Frydenlund skole rett nedenfor der den gamle og den nye Saksumsdalsveien skilte lag. Innerste delen av brygga var av murt stein, mens resten av brygga bestod av laftede kar som var fylt med stein og var en såkalt steinkarbrygge/kistebrygge. Oppå kara lå det stokker og plank. Brygga skal ha vært omtrent tjue meter lang og to og en halv meter bred. Den ble utvidet med ett ekstra kar da vannstanden en gang hadde vært usedvanlig lav. På stedet stod det også et pakkhus med mønetak. Brygga er i dag helt borte, og de siste restene av den forsvant høsten 1988 i forbindelse med at renseanlegget ble bygget. Det skal ha vært en brygge på stedet tidligere, som folk omtalte som «Gamlebrygga». Det er usikkert hvor brygga kan ha stått. Strandkanten var gjengrodd (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). Renseanlegget som står der i dag (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). 37

40 Oversikt over Vingrom. Området der brygga angivelig skal ha stått, er markert med rød sirkel. (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). 38

41 7. Lillehammer Det har vært flere brygger og pakkhus ved Mjøsstranda i Lillehammer. De fleste har stått rett sør for Vingnesbrua på østsida. På Vingnes har det også vært brygger og kaier. 39

42 7.1. Prøvebrygga, Vingnes Lillehammer Grn/bnr: 200/92 Byggeår: Ukjent Massivkai Stein og tre Borte D/S «Hamar» ligger ved «Prøvebrygga». Bildet er fra en eller annen gang i perioden (Foto: Maihaugen). På Vingnes lå det en brygge litt øst for der den nye Skibladnerbrygga ligger i dag. Brygga var bygd av B. & O. Lundgaard, men når den ble reist er ukjent. Et bilde datert til det første tiåret av tallet viser brygga. Like ved lå det et stort lagerhus som B. & O. Lundgaard hadde fått bygd i sammenheng med skipstrafikken. D/S «Viken» ankom brygga to ganger i uka og leverte for det meste mel. På høsten leverte skipet salt. Brygga skal visstnok ha fått navnet av D/S «Prøven», fordi B. & O. Lundgaard tidligere hadde eid båten. Lillehammer Handelsforening 100 år

43 7.2. Lillehammer Station Lillehammer Grn/bnr: 200/65 Byggeår: 1863 Pelebrygge Tre Borte Norsk Hoved-Jernbane bygde kai med pakkhus i 1863 da de tok over det meste av ekspedisjonen av skipene som ankom «Berget» i Lillehammer. Kaia og pakkhuset fikk navnet «Lillehammer Station». I tillegg til pakkhus bygde jernbaneselskapet en dampkran på kaia. Tidligere skal det ha stått en brygge på stedet som hadde blitt bygd i Lillehammer Station i midten av bildet, med D/S «Dronningen» til høyre. Bildet er trolig fra en gang på tallet. (Foto: Maihaugen). Oddmar Moen, «Knutepunktet Kopperberget» i Fåberg og Lillehammer (Lillehammer: Fåberg historielag, 1987), 125. Lillehammer Station trolig i 1864 da anlegget var nytt. «Dronningen» sees i bakgrunnen (Foto: Norsk Jernbanemuseum). 41

44 7.3. Dampskipbrygga, Oplandske Dampskibselskap Lillehammer Grn/bnr: 200/65 Byggeår: 1899 Pelebrygge Tre Borte «Skibladner» legger til brygga i 1924 (Foto: Hedmarkmuseet). Oplandske Dampskibselskap bygde en ny brygge i 1899 der brygga til Norsk Hoved-Jernbanes hadde stått. Arne Julsrud Berg. 42

45 7.4. Gamle Skibladnerbrygga Lillehammer Grn/bnr: 200/65 Byggeår: 1969 Betongbrygge Betong Står Gamle Skibladnerbrygga slik den står i dag. Sett fra øst (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). Ligger der Lillehammer Station og Dampskipbrygga lå før. Trolig bygde Lillehammer kommune betongbrygga i Den gamle brygga som Oplandske Dampskibselskap hadde bygd i 1899 fikk store skader under flommen våren Opp gjennom årene hadde kommunen hatt store utgifter for å holde den i orden. Det var dermed ønskelig å bygge ny brygge av mer holdbare materialer enn tre. Brygga var D/S «Skibladner» sitt faste stoppested i Lillehammer fram til skipet fikk ny kai i Vignesvika i Mappe vedrørende gamle Skibladnerbrygga i arkivet til Lillehammer kommune. 200/151 «Bryggeveien». 43

46 7.5. Thorstadbua Lillehammer Grn/bnr: 200/120 Byggeår: 1857 Pakkhus /massivkai Stein Står og i bruk Thorstadbua er et natursteinsmurt pakkhus i tre etasjer som kjøpmann Anders J. Thorstad bygde i Seiljaktene kunne legge helt inntil pakkhuset og losse varene med et kransystem. Pakkhuset var og er det eneste av sitt slag i innlandet. Thorstadbua brukes i dag som lagringsplass, men har også blitt brukt som utstillingslokale for ulike arrangementer. Thorstadbua sett fra nordvest (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). Arve M. Nordsveen, «De første mjøsdamperne, en viktig faktor i Lillehammers utvikling » i Fåberg og Lillehammer, årbok nr. 28 (Lillehammer: Fåberg og Lillehammer Historielag og Dølaringen Boklag, 2009), 177. Baksiden av pakkhuset sett fra øst (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). 44

47 7.6. Vikenbrygga Lillehammer Grn/bnr: 200/65 Byggeår: Ukjent. Stolpebrygge Tre Borte Vikenbrygga hadde et pakkhus innerst mot land, og ut fra huset gikk det en høy åpen brygge. Brygga skal ha fått navnet etter D/S «Viken» som brukte den, men det kan godt hende den fikk navnet fordi den lå like i nærheten av vika som man kan se på bildene til høyre. Brygga som ligger nærmest den islagte viken er Vikenbrygga. Bilde mot sør. (Foto: Ukjent fotograf. Hentet fra «Knutepunktet Kopperberget» i årboka Fåberg og Lillehammer nr. 8). Oddmar Moen, «Knutepunktet Kopperberget» i Fåberg og Lillehammer, årbok nr. 8 (Lillehammer: Fåberg og Lillehammer Historielag og Dølaringen Boklag, 2009), 136. Utklipp fra et gammelt kart over bryggene i Lillehammer. Den store brygga til høyre er Dampskipbrygga. Til venstre sees Vikenbrygga. (Foto: Ukjent fotograf. Hentet fra «Knutepunktet Kopperberget» i årboka Fåberg og Lillehammer nr. 8). 45

48 7.7. Solberg brygge Lillehammer Grn/bnr: 200/65 Byggeår: Før 1843 Ukjent Ukjent Borte Maleriet «Soelbergs huse på Kopperberget» malt av P. M. Ouren rundt (Foto: Hentet fra boka Lillehammer i nitti Aar av G. F. Gunnersen). Brygga tilhørte kjøpmann Christen Solberg. Når han bygde brygga er ukjent. Solberg førte imidlertid opp en rekke bygninger nede ved Mjøsstranda mot slutten av 1830-åra. Det er med andre ord ikke usannsynlig at han kan ha ført opp Solberg brygga da. Det er nevnt en brygge i en branntakst fra 2. november Det er helt sikkert at brygga ble bygd før 1847 fordi D/S «Dronningen» ble bygd ved brygga nevnte år. Det er heller ikke klart hvor eksakt brygga lå, men sannsynlig var det i samme område som de andre bryggene på østsiden av Lillehammer. Oddmar Moen, «Knutepunktet Kopperberget» i Fåberg og Lillehammer, årbok nr. 8 (Lillehammer: Fåberg og Lillehammer Historielag og Dølaringen Boklag, 2009),

49 7.8. Steinbrygga Lillehammer Grn/bnr: 200/65 Byggeår: Rundt 1900 Skråbrygge/ vannstandsbrygge Stein Står Brygga skal visstnok også ha vært kjent som «Kommunebrygga». Eksakt byggeår er ukjent, men trolig ble brygga bygd rundt Brygga ligger på sørsiden av Thorstadbua og er en såkalt skråbrygge/vannstandsbrygge i stein. Steinbrygga fra sørsiden sånn den står i dag Thorstadbua sees i bakgrunnen til venstre. (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). Oddmar Moen, «Knutepunktet Kopperberget» i Fåberg og Lillehammer, årbok nr. 8 (Lillehammer: Fåberg og Lillehammer Historielag og Dølaringen Boklag, 2009), 120. Dagens bryggeområde i Lillehammer. Et moderne tilbygg som går ut fra Steinbrygga, gir fortøyningsmuligheter til lystbåtene. (Foto: Esben Birkeland, Oppland fylkeskommune, 2012). 47

50 7.9. Slipp, Hagefeten Lillehammer Grn/bnr: 200/65 Byggeår: Ukjent Slipp Ukjent Borte D/S «Dronningen» på slippen på Hågåfetten i Lillehammer rundt (Foto: Hedmarksmuseet). Lite er kjent om slippen som lå på Hågåfetten sør for Lillehammer. Slippen var plassert ved Lillehammer Dampsag, men helt eksakt hvor, er usikkert. Før det ble oppmudret en renne til Kopperberget, ble skip og båter losset og lastet ved Hagefetten. Det kan bety at det også kan ha vært en brygge der. Flere skip og båter ble bygd og vedlikeholdt på slippen, blant annet dampskipet D/S «Ferdesmanden» i Lillehammer Dampsag på Hågåfetten. (Foto: Maihaugen). Arne Julsrud Berg og Arve Marthinus Nordsveen, Damp- og motorbåter på Mjøsa, (Minnesund: Mjøssamlingene, 1996), 74. Arve M. Nordsveen, «De første mjøsdamperne, en viktig faktor i Lillehammers utvikling » i Fåberg og Lillehammer, årbok nr. 28 (Lillehammer: Fåberg og Lillehammer Historielag og Dølaringen Boklag, 2009), 177. Slippen lå trolig i området som er markert med rød sirkel. Fåberg Historielag, Vandreboka for Fåberg og Lillehammer (Lillehammer: Fåberg Historielag, 1991),