Om høytlesing kjekt, ja, men hvorfor lite forskning på hvordan høytlesing virker: Kulturell danning, holdning til litteratur, bli en leser

Transkript

1 Høytlesing i barnehage og skole Lese Ole Lund Kirkegaard Mellom skole og barnehage spennende fase Programmet Høytlesing som påkobling Høytlesingens rolle i leseopplæringen Den voksnes rolle Aktuell litteratur Om høytlesing kjekt, ja, men hvorfor lite forskning på hvordan høytlesing virker: Generelle argumenter: Nærhet voksen/barn Begrepsutvikling, ordforråd, tekstkompetanse Lære å lytte, fokusere, konsentrere seg Kulturell danning, holdning til litteratur, bli en leser Hvorfor er litteratur viktig? Bøker kan gi stor estetisk glede Lære fortellingens elementer og struktur modeller for egne fortellinger forstå seg selv og plass i verden Utvikle språket Utvikle tenkeevnen, hukommelse, tolke, forstå, ordne Vei inn i kulturen identitet 1

2 Instrumentelle perspektiv lese og skriveferdighet Høytlesing gjør ikke barn til bedre lesere. Carsten Elbro ved Københavns universitet samlet forskningsresultater om høytlesingliten sammenheng mellom barns språkutvikling, ordforråd og høytlesing MEN høytlesing koblet med samtale og aktivitet knyttet til teksten gir effekt barnets/elevenes aktive deltakelse avgjør læringseffekten av høytlesing Ingebjørg Mjør disputerte med doktoravhandlingen Høgtlesar, barn, bildebok. Vegar til meining i tekst i Forsket på samspillet mellom små barn og voksne i høytlesingssituasjoner. Barns tekstkompetanse ser ut til å tjene på dialogisk høytlesing Øve barna til fiktiv mening som om Lære narrativt forløp følge en hovedperson fokus på det viktigste Logisk meningsforståelse fremheve detaljer i et bilde Kulturell mening forstå hva ord og bilde kommuniserer i en gitt sammenheng StudienThe Millenium Cohort Study med oppstart i 2000 omfatter barn og bekrefter Mjørs funn. Høytlesing med innlevelse og dialog med barnet viser stor effekt på utvikling av begrepsapparat og senere leseferdighet. Sue Palmer er britisk leseforsker, og også hun understreker betydningen av høytlesing som samhandling mellom voksen og barn. Reach out and Read National Center i Boston er en nonprofit organisasjon som i samarbeid med Boston University har forsket på effekten av høytlesing i hjemmet som forberedelse for skole og leseopplæring. Også denne forskningen viser sammenheng mellom dialogpreget høytlesing og senere begrepsutvikling, leseinteresse og forståelse. 2

3 Marylin Cochran-Smith Studier av barn i høytlesingssituasjoner i barnehage Barn har tidlig stor tekstkompetanse Vet tidlig forskjell på skjønn/faglitteratur(fortelling/dikt-biler/dyr i skogen) Hvordan vi må bruke egen kunnskap for å gjøre litteratur meningsfull Hvordan vi bruker kunnskap fra tekst i egen verden Vi bruker litteratur gjennom lesing og skriving for å skape orden i egen tilværelse Barn tilegner seg denne kompetansen gradvis gjennom gjentatte høytlesinger sammen med voksne Barna går inn i rollen som leser med den voksne som modell Eksempel: Alma Gjennom høytlesing blir barn litteraturkjennere før de selv lærer å lese Høytlesing en effektiv måte å føre barn inn i den litterære verden De små får se hvilke normer som styrer den som leser de får se hva vi gjør et bilde av det å lese fiksjon Den voksne viser hvordan fiksjon virker ved å utnytte det emosjonelle innholdet i teksten frykt, empati, glede Gjennom høytlesing modellerer den voksne ulike responsformer og tenker høyt sammen med barnet for vise hvilke strategier som kan brukes for å skape indre bilder og koblinger i teksten 3

4 De markerer sine egne holdninger til teksten hva de opplever som morsomt, trist, spennende Etter hvert dannes gjenkjennbare mønstre som hvem vi sympatiserer med, hvem eller hva vi ler av Barnet blir gjennom dette klar over at vi overfører virkelighetens regler for antipati og sympati til fiksjonsuniverset. Å finne fram til litteraturens logikk er et av de viktigste aspektene ved høytlesing det å lære å få mening ut av tekst på papir Det å skjønne at det er tomrom i teksten som leseren må fylle ut er en viktig forutsetning for å bli glad i litteratur. I høytlesingssituasjon vil den voksne veilede barnet gjennom å forklare eller omformulere vanskelige partier i en tekst eller peke på vesentlige detaljer i en bildebok Barnet lærer seg gjennom veiledning å rette oppmerksomheten mot det vesentlige i teksten, hvordan fortellingen henger sammen, hvordan den er bygget opp og hva som kan forventes til slutt. Barnet ber ofte om gjentatt lesing, som for den voksne kan virke enerverende, men for barnet er et viktig element på veien mot litterær tekstforståelse og kompetanse. Det handler om å ikke se en tekst isolert fra omverdenen, men som den del av den store sammenhengen. Når teksten kobles mot følelser og holdninger kommuniserer den slik at vi som lesere forstår den. Rosenblatt kaller dette for estetisk lesing der teksten og leseren under gjensidig innflytelse skaper mening. Dessverre er det slik at mange barn ikke er så heldige at de har voksne som kan være med å utvikle denne kompetansen og det er et faktum at ca 20 % mangler vokabular, setningsstruktur og andre 4

5 basisferdigheter når de starter på skolen. De starter med handikapp og beholder det/utvikler det videre hvis det ikke gjøres målrettet innsats fra første skoledag. Norsk skole har dessverre en dårlig historikk i forhold til tidlig innsats. Leseundersøkelser og sammenlikninger med bla finsk skole som har systematisk innsats i tidlige skoleår har forhåpentligvis ført til endringer som vi kan se resultater av etter hvert. 5

6 Aktiviteter knyttet til høytlesing 1-2 års alder Bli kjent med boka Bla, se på bilder, peke, si navn på Velg bok, holde bok, bla i Bøker om dyr, barn, gjenstander med mer. 3-4 års alder Lese samme bok om igjen Still spørsmål til fortellingen, bilder La barnet fortelle Bøker å kjenne seg igjen i, bøker å undre seg over Høytlesing på småskoletrinnet: For mange det første møtet med litteratur starte med korttekster Dikt, rim, regler kongeveien til å knekke lesekoden Lek med ord lesing lystpreget Store hvite rim og reglebok Jeg kan ikke rime Eventyr Muntlig fortellertradisjon lett tilgjengelige Bli kjent med fortellingens struktur og viktigste bestanddeler På mellomtrinnet og videre: 6

7 Litterær samtale: Å samtale om en høytlesingsbok gir gode muligheter for refleksjon ved at forskjellige oppfatninger av teksten kan lede gruppen inn i nye tankebaner og en dypere forståelse av teksten. Det er tre interessante aspekt ved litterær samtale: Forskjellig grad av entusiasme i forhold til teksten gir godt grunnlag for diskusjon om kvalitet- den enkelte leser må da ha tenkt gjennom sine standpunkt og argumentere for dem 2. trinn - Lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing For fordypning i teksten/analyse: Stopp i teksten: Hva skjer videre? Fantastisk litteratur- fantasy SVK Innføring/presentasjon Lese forskjellige typer. Hva er typisk? Egen lesing Litterær samtale om leste bøker-presentere for hverandre/bokmelding 7

8 Nærlesing Hvordan er teksten konstruert Egen skriving Bruk av virkemidler Lese skjønnlitteratur som inngang til et faglig tema Historie: Mer hverdagsnært forhold til lærestoffet enn det lærebøkene tilbyr. Muligheter for innlevelse og identifikasjon: Gutten med den stripete pyjamasen - Boyne Aktuell litteratur Bygger på leserens egne erfaringer og ønsker, men åpner for ny innsikt i seg selv og verden. Ved å stimulere leserens fantasi og utvikle den i nye retninger, og ved å utfordre de mønster som leserens fantasi vanligvis utfolder seg i. Henrik Kaare Nielsen Tar barn på alvor Tidløse Ekstensielle spørsmål Godt og variert språk Overraskelser Gode ideer Tomrom i teksten Rett på sak Ikke for lange transportetapper nødvendig tekst Ingredienser og kvaliteter i litteratur: Hovedpersoner 8

9 Miljø Konflikt Virkemidler: variert språk Dialog, tanker, handling, beskrivelse, In medias res, utvide øyeblikk, tempo, språklige bilder Bildebøker - Norske bildebøker i verdensklasse Stian Hole og Øyvind Torseter vant Bologna Ragazzi award 2007 Gro Dahle/Svein Nyhus Hisøy skole bildebokuke En forfatter småskoletrinnet en uke Anna Fiske, Stian Hole Høytlesing, bli kjent med bøkene som inspirasjon for egen skriving og tegning/formingsaktiviteter samling for en liten gruppe 9

10 Alt. bruke projektor for vise illustrasjoner samtidig som det leses Stian Hole Garmanns sommer, gate, hemmelighet Ekstensielle spørsmål Den gamle mannen og hvalen Det vakre Annas himmel Merete Morken Andersen Hilde Kramer Bokstavlek - Gode Grisen Gautes lille gråtebok Ensomhet Store Sauen Signes lille sovebok Får ikke sove Flinke Fuglen Fies lille flyttebok Man vet hva man har, men ikke hva man får Lettlesbøker - Frans gjenkjenning - skrive egne tekster, egne historier : Frans på fisketur, Frans i byen Stine 1.klasse Øivind Torseter/Renberg H Fagbøker: Få forfattere som skriver for barn Dagny Holm Eirik Newth Gyldendal Snørr og tårer Astronomi Fakta - Discovery 10

11 Lærebøker Lese høyt og samtale om innhold Ord og uttrykk Hvordan er en fagtekst bygd opp Hvor får man informasjon Overskrift Avsnitt Bilder Sammensatte tekster bilder, figurer, kart, tekst Klassikere: Roald Dahl Dagbok, Danny, Matilda, Ole Lund Kirkegaard Per og vesle Mads, Otto, GummiTarzan Astrid Lindgren Emil, Pippi, Mio min Mio, Ronja, Brødrene Løvehjerte Samtale om kvalitet i litteratur Gøy/spennende Ja, men hvorfor? 11