ÅRSBERETNING 2010 SNILLFJORD KOMMUNE

Transkript

1 Snillfjord Rådhus ÅRSBERETNING 2010 SNILLFJORD KOMMUNE Innholdsfortegnelse Side 1. Rådmannens kommentar Innledning Generelt Organisasjon Drift Planverk Utviklingstrekk Likestilling Etiske retningslinjer Sluttkommentar 5 2. Økonomi Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balansen Utvikling i rammetilskudd og skatt Tjenesteområdebeskrivelse Politikk og Sentraladministrasjon Oppvekst Helse og omsorg Teknisk, landbruk og miljø 35 for Snillfjord kommune.

2 1. Rådmannens kommentar 1.1 Innledning Årsberetningen gir en beskrivelse av Snillfjord kommunes tjenesteproduksjon i Den beskriver også ressursbruk, kvalitet og omfang av tjenestene. Årsberetningen er rådmannens presentasjon av regnskap og årsberetning for kommunestyret. Beretningen er et informasjonsdokument for kommunens innbyggere, næringsliv og andre lesere gjennom beskrivelse av de kommunale enheter og oppnådd resultat i I årsberetningen er det brukt fremstillinger hentet fra kommune - stat - rapporteringen (KOSTRA) for 2010, publisert 15. mars 2011 (ureviderte tall). Alle kommuner er pålagt å føre regnskapet etter KOSTRAstandard. KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA vil også gi kommunen mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner, samt sammenligning med seg selv over år. Vi har valgt å bruke sammenligninger med to andre kommuner, som er lik Snillfjord i areal og befolkning. Det er Roan i Sør-Trøndelag og Flatanger i Nord-Trøndelag. KOSTRA-tallene blir nå mer og mer brukt direkte av regjeringen for å gi tilskudd til kommunene. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som blant annet viser: Prioriteringer viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål Dekningsgrader viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen Utdypende tjenesteindikatorer viser nøkkeltall som supplerer de ovennevnte indikatorene Kvalitetsindikatorer viser kvalitet basert på utvalgte nøkkeltall på enkelte tjenesteområder Under tjenesteområdebeskrivelsen (punkt 3) har vi valgt å ta utgangspunkt i netto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter. Denne indikatoren viser prioritering av kommunale ressurser og er et viktig verktøy for å følge og påvirke utviklingen i egen kommune. Snillfjord kommune budsjetterer på nettorammer. Nærmere informasjon om kostra-tall finnes på Generelt Regnskapsåret 2010 viser både positivt netto og brutto driftsresultat. Kommunen har fortsatt sterk fokus på økonomistyring. Tilfredsstillende skatteinngang og forutsigbare rammeoverføringer er nødvendig for å kunne oppnå et positivt netto driftsresultat. Lavere renteog avdragsutgifter enn budsjettert og bedre skatteinngang har bidratt positivt til resultatet i

3 Det registreres som tilfredsstillende at kommunen i 2010 hadde et positivt brutto driftsresultat for første gang siden Organisasjon I 2010 ble det ikke foretatt store endringer i organisasjonsstrukturen i Snillfjord kommune. Også i 2010 har det vært ledighet i sentrale stillinger noe som gir utfordringer for kommunens tjenesteproduksjon, da en liten administrasjon har små ressurser å sette inn for å overta uløste oppgaver ved stillingsvakanser. 1.4 Drift Hemnskjela oppvekstsenter ble åpnet og tatt i bruk fra høsten Oppvekstsenteret er en 1 4 skole som er samlokalisert med barnehage. Kommunen åpnet også frisklivssentral i Sentralen er lokalisert i første etasjen på omsorgssenteret og hadde en positiv utvikling med henhold til treningsbesøk utover året. Kroa på rådhuset på Krokstadøra ble gjenåpnet med et nytt konsept høsten Kroa har en viktig funksjon i kommunen og det ble vurdert som nødvendig med kommunal medvirkning for å få etablert tilbudet til innbyggere og besøkende. Innen pleie- og omsorgssektoren fortsatte innsatsen på kvalitetssikring og forbedring av dokumentasjonsrutiner. 1.5 Planverk Arbeidet med klima- og energiplan i kommunen ble påbegynt i Det var fortsatt et betydelig planarbeid i forbindelse med Fylkesvei 714 og industriområdet på Snilldalssetra ble sluttbehandlet. Det mest omfattende arbeidet i 2010 var imidlertid ikke en plan men en omfattende høringsuttalelse til konsesjonssøknadene om vindkraftverk i kommunen. 1.6 Utviklingstrekk Trenden med å kanaliseres regionale utviklingsmidler til samarbeidsprosjekt mellom flere kommuner fortsatte i 2010 og Snillfjord kommune valgte etter en administrativ vurdering og politisk behandling, å fortsette medlemskapet i programmet Kysten er Klar. Arbeidet med fremtidens helsetjenester i Orkdalsregionen ble ytterligere forankret i kommunene i 2010 og vil fortsette i 2011 med sterkere politisk involvering. I 2011 vil kommunene måtte ta strategiske valg med henhold til hvordan fremtidens helseutfordringer og oppgaver skal løses. Kommunene i Orkdalsregionen har også startet et omfattende kartleggingsarbeid av andre tjenester enn helse og omsorgstilbudene for å vurdere om det er hensiktsmessig med ytterligere samarbeid. Også i dette arbeidet legges det opp til politisk behandling i løpet av 2011, hvor det kan tas strategiske valg for hvordan tjenestene skal utføres i fremtiden. For Snillfjord kommune er det nødvendig å sette fokus på kommuneplanens samfunnsdel. På dette området er det behov for en systematisering av eksisterende planverk, revidering og utvikling av nye delplaner. Rådmannen har iverksatt et arbeid med å vurdere kommunens organisasjonsstruktur med tanke på at den skal være best mulig tilpasset de funksjoner som kommunen har ansvaret. Som en del av vurderingsgrunnlaget vil det bli gjennomført brukerundersøkelser knyttet til de tjenester kommunen leverer i dag. 3

4 1.7 Likestilling Antall K M Aldersgruppe Diagrammet viser antall kvinner og menn ansatt i Snillfjord kommune i de ulike aldersgrupper. Snillfjord kommune er en utpreget kvinnearbeidsplass. Kvinneandelen er størst innen for helsesektoren, men motsatt på funksjonsområdet teknisk, næring og miljø. Av kommunens 150 fast ansatte er 112 kvinner og 38 menn. Ved nyansettelse er det prosedyrer for rekruttering som tilsier kjønnsnøytral vurdering av aktuelle kandidater. Kommunen tilstreber å utjevne kjønnsfordelingen ved nytilsettinger. Rådmannens ledergruppe består av 6 personer, hvorav 2 er kvinner og 4 er menn. På mellomledernivå er det flest av kvinner. Kommunens lønnspolitikk tar utgangspunkt i gjeldende hovedtariffavtaler. Begrepet lik lønn for likt arbeid er bærende for kommunens interne lønnspolitikk. Dette er nedfelt i egen lønnspolitisk plan, som revideres årlig i forbindelse med lønnspolitisk drøftingsmøte. Fordeling mellom de ulike utdanningsnivåer viser at: Stillinger som faller innenfor gruppen uten krav til særskilt utdannelse, er kjønnsfordelingen 58 % kvinner og 42 % menn. Stillinger som faller innenfor gruppen fagarbeider, er kjønnsfordelingen 89 % kvinner og 11 % menn. Stillinger som faller innenfor gruppen høyskolegruppen, er kjønnsfordelingen 61 % kvinner og 38 % menn. Ser en på arbeidstid og forskjeller mellom kjønn, viser denne til dels store forskjeller. 80 % menn arbeider fulltid, mens tilsvarende tall for kvinner er 26 %. Det er generelt et ønske blant deltidsansatte om å få større stillingsandel. Dette er et arbeid kommunen fortsatt vil prioritere for å finne bedre løsninger som sikrer både ansatte og arbeidsgivers behov. 4

5 Sykefraværsstatistikk, alt fravær i 2010 Bemanning Mulige dagsv.netto Sum fravær dagsv Fraværs prosent ,9 % Det arbeides kontinuerlig for å forebygge risiko for sykefravær i hele organisasjonen. 1.8 Etiske retningslinjer Kommunens etiske retningslinjer er tatt inn i internkontrollhåndboken. I tillegg er det utarbeidet enkle rutinebeskrivelser på enkelte fagområder som f. eks innkjøp. Rutinebeskrivelsene skal gjøre det lettere å forholde seg til et komplisert regelverk samt unngå brudd på etiske retningslinjer og prinsipper. Arbeidet med å innføre enkle rutinebeskrivelser vil fortsette på andre fagområder i forhold til en nyttevurdering opp mot ressursbruk. 1.9 Sluttkommentar Innbyggertallet i kommunen har de siste årene vært stabilt rundt I 2010 er det imidlertid registrert en økning i barnefødsler og nybygde bolighus. Kommunen arbeider også aktivt for å legge til rette for ytterligere bosetting både som spredt bebyggelse og i regulerte boligfelt. Det gjøres også en innsats med å legge til rette for næringsutvikling på nye regulerte næringsareal. Bygging av ny fylkesvei 714 ble startet opp i 2010 og vil være en betydelig aktivitet i kommunen i flere år fremover. Nevnte forhold gir grunn til å tro på økt tilflytting til kommunen. Krokstadøra, ( ) Kai Terje Dretvik Rådmann -sign- 5

6 2. Økonomi Snillfjord kommune fører sitt regnskap etter de kommunale regnskapsprinsipper nedfelt i kommunelovens 48 og regnskapsforskriftens 7. Anordningsprinsippet gjelder i kommunal sektor og betyr at all tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet, skal fremgå av driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Driftsregnskapet viser driftsutgifter og driftsinntekter i kommunen og regnskapsresultatet for året. Investeringsregnskapet viser kommunens utgifter i forbindelse med investeringer, utlån, m.v., samt hvordan disse er finansiert. 2.1 Driftsregnskapet Tabell 1 er et sammendrag fra den økonomiske oversikten for drift: Hele tusen Regnskap 2010 Rev. Budsjett 2010 Regnskap 2009 Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Resultat finansinnt./utg Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto avsetninger Regnskapsmessig mer-/ mindreforbruk Tabell 1 Driftsinntekter Snillfjord kommunes driftsinntekter består av: Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt verker og bruk Rammetilskudd fra staten Øvrige driftsinntekter som inntektsføres direkte innenfor rammeområdene. Eksempler på dette er refusjoner, brukerbetalinger, øremerkede tilskudd m.v. Driftsinntektene i 2010 var på 86,9 mill kroner. Dette er en økning på 1,0 mill. kroner (1,12 %) fra Kommunenes skatteinngang var på 17,7 mill. kroner. Dette er en økning på 0,6 mill. kroner (3,80 %) fra Rammetilskuddet økte fra 2009 til 2010 med bare 0,027 mill. kroner. Av dette økte inntektsutjevningen med 0,798 mill. kroner, mens ordinært rammetilskudd ble redusert med 0,772 mill. kroner. 0,331 mill. kroner av rammetilskuddet ble avsatt til disposisjonsfond (Snillfjord kommunes andel av ekstramilliarden som kom i revidert nasjonalbudsjett). Samlet sett er økningen i rammetilskuddet på 0,06 % fra Eiendomsskatt på verker og bruk ble innført fra 2009 med en skattesats på 2. I 2010 ble skattesatsen satt til 4, og inntekten av dette ble på 0,648 mill. kroner. En økning på 97,2 % fra året før. Brukerbetalinger, andre salgs- og leieinntekter samt overføringer har gått ned med 0,1 mill. kroner (0,37 %) fra 2009 til Momskompensasjon i drift fra investeringsregnskapet i 2010 var på 2,6 mill. kroner, mot 0,548 mill kroner i 2009 (økt med 2,0 mill kroner). Sentrale myndigheter har vedtatt å endre kompensasjonsordningen fra budsjettåret 2010 ved å gradvis flytte kompensasjon av investeringsmoms fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. 6

7 Det blir en overgangsordning som tilsier at 20 pst. av kompensert moms på investeringer i 2010 vil bli overført til investeringsregnskapet. Denne andelen vil øke med 20 pst. hvert år slik at overføringen fra og med 2014 utgjør 100 pst. I 2010 ble 0,526 mill. kroner tilbakeført til investeringsregnskapet. Investeringsmomsen er en inntekt som er brukt i drift og som kommunen ikke får i Sum driftsinntekter Hele tusen År Fig. 1 Driftsutgifter Snillfjord kommunes driftsutgifter består av: Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjonen Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon Andre ugifter som tilskudd, overføringer og avskrivninger. Driftsutgiftene gikk samlet sett ned fra 2009 til 2010 med 0,311 mill. kroner (0,35 %). Samlede lønnsrelaterte kostnader inklusive sosiale utgifter hadde samlet en nedgang på 0,703 mill. kroner (1,24 %), se tabell 2. Av denne nedgangen utgjorde premieavvik 2,0 mill kroner. Ordinære lønnskostnader sammen med arbeidsgivers andel av pensjon og arbeidsgiveravgift økte med 1,256 mill. kroner fra 2009 til 2010 (2,32 %). For året 2010 utgjorde samlede lønnskostnader 64,7 % av de totale driftsutgiftene, mens andelen i 2009 utgjorde 65,3 %. 7

8 Tabell 2 Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen økte med 0,195 mill. kroner i forhold til 2009, og kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjonen økte med 0,925 mill. kroner i forhold til Sum driftsutgifter Hele tusen År Fig. 2 Brutto driftsresultat er positivt. Et resultat på 0,555 mill. kroner. En positiv endring på 1,275 mill kroner i forhold til Korrigert for investeringsmomsen så er driftsnivået for høyt i forhold til driftsinntektene. I budsjettet for 2010/2011 og økonomiplan er det tatt fatt i dette for å tilpasse driften til forventede inntekter. Figur 2 underbygger dette - driftsutgiftene har ikke økt i 2010 i forhold til året før, selv om forventet lønns- og prisvekst var på 3,1 % i Tall fra statistisk sentralbyrå viser at gjennomsnittlig lønnsvekst var 4,9 % fra 2009 til

9 Finanstransaksjoner Finansinntektene består av renteinntekter og utbytte samt mottatte avdrag på utlån og utgjør 3,1 mill. kroner i Finansinntektene økte med 0,28 mill. kroner i forhold til Dette skyldes økte renteinntekter og høyere aksjeutbytte fra Trønder-Energi AS i 2010 sammenlignet med Finansutgiftene består av renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter samt avdragsutgifter på kommunenes lånemasse og utgjør 4,6 mill. kroner i Finansutgiftene er økt med 0,180 mill. kroner i 2010 i forhold til Renteutgiftene på kommunens innlån var på samme nivå som i Snillfjord kommune har en vesentlig del av lånemassen liggende i flytende rente. Gjennomsnittlig lånerente var 3,2 % i 2010 mot 3,9 % i Kommunens største långiver Kommunalbanken opererte med en rente på 1,95 % ved årsskiftet 2009/2010 mens den ved siste årsskiftet var oppe i 2,60 %. Resultat eksterne finanstransaksjoner Hele tusen År Fig. 3 Netto driftsresultat Et av de viktigste resultatbegrep i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Netto driftsresultat forteller hva en kommune har igjen av sine løpende driftsinntekter når de løpende driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Et negativt netto driftsresultat betyr at kommunen tærer på kapital for å dekke disse driftsutgiftene. Anbefalingen fra teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi er at prosentsatsen bør ligge på 3 3,5 %, for at formuesbevaringsprinsippet skal ivaretas. For Snillfjord kommune tilsier dette ca. 2,6 3,0 mill. kroner. Netto driftsresultat viste i 2010 et positivt resultat på 2,5 mill. kroner. 9

10 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter I % I % 1,4 4,1 1,3 1,8 2,8-0,3 ÅR Fig. 4 Figur 4 viser utviklingen i netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter over tid. I 2010 er den på 2,8 %. I årene har kommunen oppnådd positive netto driftsresultat. Årsbudsjettet for 2011 viser et netto driftsresultat som er negativt med 0,270 mill. kroner (-0,3 %). Gjennom flere år har det vært positive resultat for kommunen, et gjennomsnitt på 2,3 % de fem siste åra. Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter har dermed holdt seg på et stabilt nivå, men viser nå en nedadgående trend, se figur 10. Foreløpige beregninger utover 2011, dvs planperioden , viser negativt driftsresultat selv om driftsnivået er redusert. Som nevnt i tidligere plandokumenter, så fikk Snillfjord kommune en reell nedgang i frie inntekter i 2010, beregnet fra 2009 nivå. Denne reelle nedgangen fortsetter inn i inneværende år. Nytt inntektssystem fra 2011 med nye kostnadsnøkler har heller ikke slått positivt ut for kommunen. Etter at de nødvendige avsetninger og bruk av fond er foretatt (netto avsetning på 1,2 mill. kroner) kom regnskapet ut med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 1,3 mill. kroner. 2.2 Investeringsregnskapet Snillfjord kommunes bruttoinvesteringer i 2010 er på 14,3 mill. kroner. Av dette dekkes 11 mill. kroner av lån. Andre finansieringskilder er bruk av fond. Følgende investeringer er gjort: Ny barnehage/skole Hemnskjela 13,0 mill. kroner SOS-Sansehage 0,063 mill. kroner Oppgradering kartservere/dig.planregister 0,253 mill. kroner Programvare/kartsystem mill. kroner Investeringsregnskapet ble avsluttet med et udekket beløp på 0,142 mill. kroner som følge av prosjekter med manglende finansiering (Egenkap.innskudd KLP 0,088 mill. kroner, restfinansiering dig.planregister 0,010 mill. kroner) og forskjell imellom avdrag innlån/utlån formidlingslån (0,043 mill. kroner). 10

11 2.3 Balansen Arbeidskapital Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Hele tusen År Fig. 5 Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgrad, og gir en indikasjon på om virksomheten mangler penger. Den gir et svar på om kommunen har evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser Likviditetsgrad 1= (omløpsmidler/kortsiktig gjeld, bør være > 2) =2, Likviditetsgrad 1= (omløpsmidler/kortsiktig gjeld, bør være > 2) =2, Likviditetsgrad 2= (mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld, bør være >1) =2, Likviditetsgrad 2= (mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld, bør være >1) =2,6 Beregningen viser at Snillfjord kommune har god likviditet. I figur 6 og 7 ser vi kommunens likvider for ordinær drift. Kontantbeholdningen 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % År Ubundne fond investering Bundne fond investering Ubrukte lånemidler Driftslikvider Fig. 6 11

12 Ved å korrigere for investeringsfond og ubrukte lånemidler beregnes hvor stor del av kontantbeholdningen som beregnes som driftslikvider. Som det går frem av figur 6 er driftslikvidene på 66,8 % av kontantbeholdningen i Driftslikvider 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % År Bundne driftsfond Likvider for ordinær drift Fig. 7 I driftslikvidene ligger det også bundne driftsfond. Slike midler vedrører udisponerte øremerkede tilskudd eller andre avsetninger og kan redusere driftslikvidene relativt raskt. Likvider for ordinær drift utgjør i overkant av 71 % av driftslikvidene i Dette er midler til ordinær løpende drift, og ligger på et tilfredsstillende nivå. Anleggsmidler og lånefinansiering Hele tusen År Anleggsmidler Langsiktig gjeld Fig. 8 Kommunen kan i hovedsak kun ta opp lån til å finansiere egne investeringer. Disse blir aktivert og avskrevet etter en lineær avskrivningsplan, og lånegjelden skal som minimum avdras i samme takt. Figur 8 viser utviklingen i anleggsmidler og langsiktig gjeld grafisk. Grafen viser at forholdet imellom langsiktig gjeld og anleggsmidlene ikke har endret seg vesentlig fra 2009 til I 2010 ble det foretatt låneopptak i forbindelse med ny skole og barnehage på Hemnskjela. Utbyggingen ble ferdigstilt i 2010 og investeringen er aktivert under anleggsmidler. Øker den langsiktige gjelden raskere enn anleggsmidlene betyr det at en stadig større andel av investeringene finansieres med lån. 12

13 Alle fond Hele tusen År Fig. 9 Fig. 10 Figur 9 viser at kommunens fond har en svak nedgang ifra 2009 til Driftsresultatet for 2009 ble avsatt til fond. Det er positivt at kommunen har mulighet til å avsette midler til senere års disponeringer og investeringer. 13

14 Gjeldsutvikling Det ble tatt opp lån på 11,012 mill. kroner i Den nye skolen og barnehagen på Hemnskjela var det største prosjektet som ble lånefinansiert. Utviklingen i Langsiktig gjeld: Langsiktig gjeld (ekskl. pensjonsforpl.) i % av brutto driftsinntekter , , , ,4 Fig. 11 Fig. 12 Netto lånegjeld pr. innbygger har de siste år ligget på et stabilt nivå. I 2010 har netto lånegjeld pr. innbygger økt på grunn av nye låneopptak. 14

15 2.4 Utvikling i rammetilskudd og skatt Utvikling i rammetilskudd og skatt (hele tusen) Budsjett Rammetilskudd Regnskap Øremerket tilskudd til barnehage Regnskap Skatt Fig. 13 I 2010 fikk Snillfjord kommune omtrentlig det samme i rammetilskudd som i Skatteinngangen ble 0,652 mill. kroner bedre enn i For sammenligningens skyld er det i figur13 med tall for øremerket statstilskudd til barnehagene. I fra 2011 så er statstilskuddet innlemmet i rammetilskuddet. Beregnet rammetilskudd og skatt i 2011 er 2,4 % høyere enn hva regnskap 2010 viser. Da statsbudsjettet for 2011 ble lagt fram var det beregnet en lønns- og prisvekst på 2,8 %. Skatteinngangen er vanskelig å anslå, men den ble satt 0,5 mill. kroner høyere enn beregnet nivå. Det er antall innbyggere og alderssammensetning som i størst grad betyr noe når rammetilskuddet beregnes. Aldersgrupperinger er kriterier i inntektssystemet. Kriteriene vektes, og kommunene mottar overføringer avhengig av sin andel i forhold til landsgjennomsnittet. Tabell 3 viser utviklingen i folketallet siden 2004, og i 2010 har det vært en nedgang i folketallet på 6 personer. Tabellen viser at det har vært en nedgang på 20 % i aldersgruppen 0 15 år fra 2004 til I aldersgruppen 67 og oppover har det vært en nedgang på 13,5% fra 2004 til Utfordringen til kommunen er todelt. Det ene er å tilpasse driftsnivået etter endringer i økonomiske forutsetninger og lovpålagte oppgaver. Det andre er å tilpasse tjenesteproduksjonen til endringer i folketall og alderssammensetning. Alderssammensetning utgangen av hvert år Antall 0-5 år Antall 6-15 år Antall år Antall år Antall 80 år og oppover Totalt Tabell 3 15

16 3. Tjenesteområdebeskrivelse Netto rammeforbruk 2010: Funksjonsområdenes nettorammeforbruk % 9 % 22 % 27 % Politikk og sentraladm. Oppvekst Helse og omsorg Teknisk, landbruk og miljø Fig. 14 Oppvekst og helse/omsorg er de største områdene med 69 % av forbrukte nettorammer (se figur 14). I 2009 var prosentsatsen på 64 %. Følgene delmål er vedtatt av kommunestyret i handlingsplan : o Opprettholde skolestrukturen, basert på modell oppvekstsenter i alle tre kretser herunder videreføre samspillet oppvekstsenter og lokalsamfunn, samt oppgradering/rehabilitering av tilhørende bygg og anlegg. o Gjennom kommunens næringsplan ivareta eksisterende næringsliv, utvikle og skape grunnlag for ny næring. o Bidra aktivt for å tilrettelegge for boligbygging i kommunen for alle aldersgrupper. o Videreutvikle og gjennomføre tiltak som kvalitetssikrer omsorg og pleie for gamle og syke. o Utvikle tilbudet innen psykisk helse. o Arbeide aktivt for bedre telekommunikasjon, kollektivtrafikk og vegutbygging. o Videreutvikle samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner. o Gjennom aktiv informasjonsstrategi styrke kulturliv og markedsføring av kommunen. Beskrivelsen av funksjonsområdenes tjenesteyting gir en pekepinn på om delmålene er delvis eller helt innfridd. 16

17 3.1 Politikk og sentraladministrasjon Regnskapet for 2010 viser et forbruk på 12,2 mill. kroner, noe som er i forhold til budsjettert ramme Utvikling i Netto Driftsrammer Tusen kr Politikk og sentraladm. Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Fig. 15 Fig

18 Fig. 17 Generelt: Rammeområde politikk og sentraladministrasjon har holdt seg innenfor tildelt ramme for Innenfor området er det noen enheter som har gått i pluss og noen i minus i forhold til budsjett. Beregnet premieavvik (pensjonskostnad) ga en merinntekt på 0,230 mill. kroner i forhold til budsjett. Utvikling: Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av netto driftsutgifter var på 16,1 % i Indikatoren har vært stabilt på samme nivå i flere år. Sammenlignet med Roan og Flatanger har vi over tid ligget litt lavere. Dette kan tyde på at prioriteringen av dette området er på et normalt nivå for kommuner av Snillfjords størrelse. Det arbeides kontinuerlig med oppfølging av rutiner. Dette gjøres blant annet for å sikre at all skriftlig kommunikasjon ut og inn av kommunen skal være sporbar. Alle elevmapper og personalmapper skal i fremtiden inn i det fullelektroniske saksbehandlingssystemet (e-sak), og i 2010 startet post/arkiv - ansvarlig arbeidet med å legge alle elevmapper i systemet. Rutinene med fakturabehandlingen internt i kommunen oppfattes som tungvinte. Inngående faktura påsettes manuelt et anvisningsbilag, der kontonummer, attestasjon og anvisning blir påført. Rundene dette tar internt i organisasjonen medfører at enkelte faktura blir for sent betalt, noe som medfører ekstra kostnader i form av purregebyr og forsinkelsesrente. Det er bevilget penger til innkjøp av nytt økonomisystem, der skanning av inngående faktura vil stå sentralt. Arbeidet med innføring av nytt økonomisystem vil bli vurdert igangsatt i

19 Drift: Servicekontoret er bemannet med en medarbeider. Åpningstiden ble justert i 2009, den er fra kl Snillfjord kommune har hatt e-sak siden 2007, og programmet fungerer bra. Politisk sekretær er mellomleddet som koordinerer saker fram til saksliste fra administrasjonen til politisk behandling. Politisk sekretær er med på alle møter og ekspederer alle vedtak etter møtene. Det har vært 73 saker til kommunestyrebehandling i 2010 og 158 saker til formannskapet som er planutvalget i kommunen. Politisk sekretær koordinerer også andre nemnder og råd men ikke i så stort omfang. For økonomiavdelingen har omfanget av bilagsbehandling med mere vært omtrent på samme nivå som foregående år. Det har blitt utført 1 arbeidsgiverkontroll i Restansesituasjonen for kommunale krav er tilfredsstillende. Innenfor IKT - området har drifting av nettverk og utstrakt rådgivning / brukerstøtte vært hovedoppgaven. Alle bærbare maskiner til lærerne på Krokstadøra oppvekstsenter ble skiftet ut i Strømtilførselen til server- rom er oppgradert for å unngå strømkutt. Saksbehandlingssystemer er oppgradert til siste versjon. Snillfjord kommune har ansvar for vedlikehold av kirka og kirkegårdene, samt føring av regnskap og utlønning. Kostnaden for den kommunale tjenesteytingen ble beregnet til 0,416 mill. kroner i Snillfjord kommune er en IA bedrift (inkluderende arbeidsliv). Det legges stor vekt på å følge opp intensjonen i IA - avtalen. Det har vært noe arbeid med tilrettelegging av arbeidsplasser for ansatte og for personer som trenger ekstra oppfølging. Dette har gitt gode resultater. Årsstatistikken ved biblioteket viser en økning i utlån på ca 110 % i 2010 i forhold til % av lånerne i biblioteket er barn 0-14 år (1396). Voksne kommer på en andel av 9 % (132), herav 3-5 voksne regelmessige lånere med minst et besøk per uke. Blant voksne lånere er lydbøker og krim mest populært. Ungdommens kulturmønstring (UKM ) ble arrangert i januar. Flere kvelder med workshop for et åpningsshow ble gjennomført før mønstringa. Det ble også sendt 4 unge kunstnere til fylkesmønstringa på Brekstad. Det ble tildelt kr i kulturmidler til 13 lag og foreninger i Ut over kulturmidlene er det liten direkte støtte til kulturtiltak. Derimot er det en indirekte støtte gjennom fri bruk av kommunens anlegg. Svømmehallen har to åpningskvelder pr. uke som folkebad. Det er en avtale med Krokstadøra idrettslag om badevakt. 19

20 3.2 Oppvekst Krokstadøra Oppvekstsenter Ven Oppvekstsenter Hemnskjela Oppvekstsenter Mindreforbruk i forhold til nettoramme med 1,2 mill. kroner Utvikling i Netto Driftsrammer Tusen kr Oppvekst Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Fig

21 Fig. 19 Fig

22 Fig. 21 Grunnskolepoeng beregnes for avgangselever i grunnskolen. Hver tallkarakter får tilsvarende poengverdi. Poengsummen får du ved å summere alle tallkarakterene og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10. Dersom en elev har færre enn 8 karakterer settes grunnskolepoeng=0. Fig

23 Fig. 23 Generelt: Det ble vedtatte en driftsreduksjon innenfor oppvekst på 0,822 mill. kroner i Oppvekst har holdt seg innenfor tildelt ramme og har brukt 1,2 mill. kroner mindre enn budsjettert. Snillfjord kommune fikk skjønnsmidler til barnehagene også i 2010, og fikk 0,443 mill. kroner mer enn budsjettert. Eller vises nettoforbruket pr. oppvekstsenter som vist nedenfor i figur 24: Nettoforbruk pr. oppvekstsenter i forhold til budsjett Hel e tusen Regnskap 2010 Budsjett Krokstadøra oppvekstsenter Hemnskjela oppvekstsenter Ven oppvekstsenter Fig