Sametinget på rett vei til beste for den samiske befolkningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sametinget på rett vei til beste for den samiske befolkningen"

Transkript

1 Sametinget på rett vei til beste for den samiske befolkningen - Sametinget spiller en mer aktiv rolle for samene i bosatt i landet. Antall henvendelser til Sametinget har økt betraktelig i denne valgperioden. Sametingsrådet tolker dette som et tegn på at tilliten til Sametinget er stigende, og at stadig flere ser nytten av Sametingets virksomhet. - Snåsa, Lavangen og Røyrvik er kommet med i forvaltningsområdet for samisk språk, dermed får 9 kommuner og 4 fylkeskommuner tospråklighetstilskudd fra Sametinget - Bygging av Senter for nordlige folk er sluttført og de har fått egen museumsenhet - Sametinget har i konsultasjoner med Kunnskapsdepartementet fått inn i forskriftene og de nasjonale retningslinjene, at alle studenter i den nasjonale grunnskolelærerutdanningen skal få kunnskaper om samene som urfolk, og lære om samisk kultur - Helse Nord RHF fikk i 2011 oppdrag å sette i gang et prosjekt for å bedre tolketjenesten til samiske pasienter innenfor spesialisthelsetjenesten, dette er et resultat av konsultasjoner med Sametinget - I områder med samiske interesser foreslår Sametinget representanter til verneområdestyrene Samarbeidspartene Arbeiderpartiet, Árja, Åarjel Samiej Gïelh og Samer bosatt i Sør-Norge legger med dette fram sitt politiske regnskap for sametingsperioden 2009 til Partene inngikk avtale om politisk samarbeid i konstitueringen av Sametinget etter valget i Den politiske tiltredelseserklæringen har vært samarbeidspartenes grunndokument, og det er med i utgangspunkt i dette at det politiske regnskapet legges fram. Samarbeidsavtalen har gitt politisk stabilitet i styringen i Sametinget, og dette har medført at partene i løpet av perioden har oppnådd gode resultater til beste for det samiske samfunn. Innledningsvis under hvert kapittel er tatt med utdrag fra tiltredelsesavtalen, dette er markert i kursiv. Språk Det samiske språk er våre forfedres gave til oss, en arv som vi er forpliktet til å ta vare på og føre videre. Vi vil igangsette særlige tiltak slik som voksenopplæring, stipendordninger, språkstimulering i barnehager og lærerutdanning for å sikre språkenes videre eksistens. Vi vil øke og effektivisere samisk læremiddelproduksjon. Vi vil arbeide for å utvide forvaltningsområdet for samisk språk, og vil medvirke til at bykommuner gis mulighet til innlemmelse i forvaltningsområdet. Vi skal arbeide for å opprette flere offentlige samiske språk- og kultursentre. Vi vil medvirke til at det settes fokus på lule-, pite- og sørsamisk språk på høgskoler og universiteter. 1

2 Hva er gjort? Divvun prosjektet er omgjort til permanent samisk korrekturverktøy, Sametinget overdro prosjektet til Universitetet i Tromsø. Divvun omfatter alle de tre samiske språkene som brukes i Norge. Evaluert og endret tildelingskriterier og beregning av tospråklighetstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Tilskuddet til kommunene er tredelt og består av en basisdel, en betjeningsdel samt en utviklingsdel. Sametinget vil på denne måten prioritere tiltak som medfører økt bruk av det samiske språket. Det gir en endring fra en passiv til en aktiv språkpolitikk, kommunene må planlegge utvikling i stedet for kun å motta passiv støtte. Inngått samarbeidsavtaler med kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk, dette for å fremme, styrke og utvikle det samiske språket i kommunene. Målsettingen med samarbeidsavtalene er å få til bedre kontakt og samarbeid om språktiltak. Samiske språksentre er med på å opprette arenaer der man kan lære seg samisk og få anledning til å snakke samisk. Sametingets grunntilskudd til sentrene er med på å opprette og opprettholde levende og aktive språkarenaer. Sentrene kan også få utviklingstilskudd (2013) til nye prosjekter. Det har vært en økning i bevilgninger på ca 100 % siden 2009 (fra 6 til 12 millioner kroner) Nye samiske språksentre som får grunntilskudd fra Sametinget er: Ástavuona giellagoahti i Lavangen, Gïelem nastedh på Snåsa, Gïeleaernie i Røyrvik og Storfjord språksenter Snåsa, Lavangen og Røyrvik kommuner er kommet med i forvaltningsområdet for samisk språk, dermed får 9 kommuner og 4 fylkeskommuner tospråklighetstilskudd fra Sametinget Sametingets språkmelding går inn for at kommuner, fylkeskommuner og offentlige institusjoner har det økonomiske og administrative ansvaret for å betjene den samisktalende befolkningen på samisk. Sametinget skal fortsatt ha det overordnete politiske ansvaret især for språkutviklingen. Sametinget gir tilrådninger om skrivemåten på samiske stedsnavn, dette er en måte å bevare og øke bruken av samiske stedsnavn. Statens kartverk og kommunene tar i større grad i bruk samiske stedsnavn. Språkfaglig samarbeid, - mellom sametingene i Norge, Sverige og Finland, videreføres i Nordisk ressurssenter for samisk språk - Sámi Giellagáldu. Dette sikrer en lik utvikling av språket på tvers av grensene, senteret ble åpnet i Sametingets språkstyre ble nedlagt i Samisk språkundersøkelse kartla språksituasjonen i landet, det er store geografiske variasjoner i bruken av de samiske språkene. Språkundersøkelsen var bestilt av Sametinget. 2

3 Hovedkonklusjon: Sørsamisk og lulesamisk er i fremvekst blant unge, mens nordsamisk er i retur blant unge. Det er fortsatt behov å prioritere sørsamisk og lulesamisk. Sametinget, Samisk høgskole og Engerdal kommune underskrev en avtale for å sikre og utvikle det sørsamiske kompetansemiljøet i Elgå. Etter avtalen skal Samisk høgskole etablere en egen avdeling i det sørsamiske området. Siktemålet er å sikre og videreutvikle sørsamisk læremiddel- og terminologiarbeid, dette vil ventelig øke kvaliteten på opplæringen av sørsamiske barn og unge. Kultur Vi vil styrke og bygge opp kulturbaserte næringer, og øke antallet kulturarbeidsplasser i de samiske områdene og i byene. Vi vil vektlegge en styrking av produksjon av samisk litteratur, og spesielt samisk språklig skjønnlitteratur med særlig vekt på litteratur for barn. Vi vil gi samiske kunstnere og kulturutøvere bedre rammebetingelser, slik at flere kan livnære seg av sin kunst eller sitt forfatterskap. Vi vil gi samiske idrettsutøvere rammebetingelser som gjør at de kan delta aktivt nasjonalt og internasjonalt. Vi vil videreføre arbeidet med å realisere møteplasser og kulturinstitusjoner i de samiske områdene. Samisk kunst og kultur har stort nasjonalt og internasjonalt markedspotensiale, og vi vil arbeide for økt verdiskapning for næringer og bedrifter som har samisk kunst og kultur som del av sin virksomhet. Hva er gjort Bygging av Senter for nordlige folk er sluttført og de har fått egen museumsenhet Samisk kunstmuseum har fått utarbeidet byggeprogram av Statsbygg, prosjektet omfatter også renovering av eksisterende museumsbygg. Fremdriften av prosjektet har stoppet opp fordi SVD ikke vil overføre eksisterende anlegg til Statsbygg Østsamisk museum i Neiden er bygget og åpnes i løpet av 2014, stiftelsen Deanu Tana og Varanger Museumssiida er tillagt driftsansvaret for museumsvirksomheten Beaivváš Sámi Našunálteáhter har fått utarbeidet byggeprogram, teaterbygget skal være et kraftsenter og samlingspunkt samisk teaterfaglige faggrupper. Kulturdepartementet har anmodet teateret om å utarbeide mer detaljert romprogram. Saemien Sijte har fått utarbeidet et forprosjekt for et nybygg i Snåsa, bygningen skal inneholde lokaler til Saemien Sijte museum og kultursenter, Sametinget og Snåsa kommune. Sametingsrådet har hatt sameminister Rigmor Aasrud til befaring. Prosjektet er til vurdering i Finansdepartementet. Samisk idrett tildeles via Sametinget drifts- og aktivitetsstøtte, de samiske idrettsorganisasjonene skal bidra til å legge forholdene til rette for utøvelse av idrett på alle 3

4 plan, med spesiell fokus på aktiviteter for barn og unge. Det skal satses på både bredde- og toppnivå. 2 nye bokbusser har blitt sikret faste driftsmidler, Sør-Troms bussen og sørsamisk buss i Sør- Trøndelag, 7 samisk bokbusser mottar driftstilskudd fra Sametinget Avtale med Norsk folkemuseum om tilbakeføring av samisk museumsmateriell, i alt 2100 gjenstander kan tilbakeføres seks samiske museer. Sametingets ungdomspolitisk utvalg (SUPU) er et kontaktledd mellom samisk ungdom og Sametinget. SUPU deltar aktivt i den urfolks ungdomspolitiske debatten både nasjonalt og internasjonalt For å nyttiggjøre og synliggjøre den kunnskapen som eldre innehar, opprettet Sametinget et eldreråd. Oppgaven for rådet er å tale de eldres sak eldrerådet skal bestå av samiske eldre fra hele Sápmi 3 festivaler har blitt sikret fast driftsmidler, lulesamisk uke, sørsamisk festival på Røros og samisk uke i Tromsø Nuoraj-tv har fått faste driftsmidler, og produserer film laget på lulesamisk av lulesamisk ungdom Utarbeidelsene rundt dokumentasjonssenter for Alta-aksjonen er igangsatt, RiddoDuottarMuseat har fått ansvaret med å jobbe videre med prosjektet Lulesamisk populærvitenskapelig magasin Bårjas er sikret fast driftsstøtte. Magasinet Sámis og Daerpies Dierie/Sørsamisk kirkeblad er sikret fast driftsstøtte, Nuorttanaste har fått økt rammetilskuddet. Kunnskap Kunnskap og kompetanse er grunnlaget for ethvert samfunn. Vi vil delta aktivt i samarbeid med aktuelle myndigheter for å legge forholdene til rette for opplæring og utdanning av samiske barn og unge. Det norske opplæringssystemet må gi undervisning om samiske samfunn, språk og kultur, slik at det kan bygge opp bedre forståelse i samfunnet for hverandres kulturer. Vi vil arbeide for at samisk kulturforståelse blir obligatorisk på lærerutdanningen. Vi vil arbeide for at eldre samers kunnskap anerkjennes og synliggjøres, ved at eldre i større grad engasjeres som lærere. Hva er gjort? Sametingsmelding om samisk barnehagetilbud fastslår at tilbudet må bygge på det grunnleggende prinsipp at barnehagen skal være en integrert del av det samiske samfunn. Målet er at barnehagen har et samisk innhold som fremmer utvikling, læring og danning i samarbeid og forståelse med barnas hjem 4

5 Målet for Sametingets tilskudd til samiske barnehager er å styrke samisk språk og kultur. Tilskuddet i 2012 var 9,9 mill kr som ble gitt til 23 samiske barnehager, 7 norske barnehager med samisk avdeling og 31 norske barnehager som gir tilbud om samisk språkopplæring. I alt 806 barn fikk samisk barnehagetilbud i Sametinget bevilger midler til senter for samisk i opplæringen ved Sámi Allaskuvla. Ressurssenteret skal medvirke til å styrke lese- og skriveopplæringen, og muntlig språkutvikling i barnehager, grunnskoler, videregående opplæring og høgere utdanning Sametinget har i konsultasjoner med Kunnskapsdepartementet fått inn i forskriften og de nasjonale retningslinjene at alle studenter i den nasjonale grunnskolelærerutdanningen skal få kunnskaper om samene som urfolk, og lære om samisk kultur. En stor seier med tanke på de siste års kritikk mot norske elevers manglende kunnskaper om samene. Sametinget har i konsultasjon med Kunnskapsdepartementet fått inn i 1 i forskriften i den nasjonale rammeplanen for ny barnehagelærerutdanning at utdanningen skal fremme forståelse for samisk kultur som en del av den nasjonale, og vektlegge urfolks status og rettigheter, både nasjonalt og internasjonalt Sametinget har gjennom konsultasjoner med Kunnskapsdepartementet som omhandlet lærerutdanning for trinn 8-13, blitt enigeom følgende tekst i samtlige forskrifter 1: skal kvalifisere til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske barn og ungdoms rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk. Dette er nå i alle 5 forskriftene. Sametinget har gjennom konsultasjoner vært med og utformet mandat og blitt enige om oppnevning av medlemmer til Butenschønutvalget. Utvalget berørte vilkårene, sikringen og organiseringen av samisk forskning og høyere utdanning. Det er påkrevd med oppretting av samordningsråd for høyere utdanningsinstitusjoner med ansvar for samisk, utdanning på høyere nivå, særlig i samisk språk og rekruttering Skrive- og lesehjelp for eldre samer er etablert, dette som et pilotprosjekt i kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk i Finnmark. Sametinget har i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen utviklet Ovttas/Aktan/Aktesne, dette er en læremiddelportal for samiske læremidler på internett. Lærermiddelportalen er nå en permanent ordning på statsbudsjettet Verdde prosjektet samler barn, unge og eldre i et felles prosjekt for å fremme samarbeid, kulturutveksling og dialog innen samisk, norsk og kvensk kultur. Prosjektet er en søkerbasert ordning Sametingsmelding om opplæring og utdanning registrer at det er et stort behov for at samiske elevers rettigheter etter folkeretten synliggjøres, både for å øke kunnskapen om disse blant elevene selv, foreldre og lærere. Et overordnet mål for Sametingets opplæringspolitikk er at samiske elever har et likeverdig utdanningstilbud i forhold til andre norske elever. 5

6 Sametinget har i konsultasjoner med regjeringen fått inn en formålspresisering for de regionale forskningsfondene Nord- Norge, Midt Norge og fondsregion Innlandet om at disse forskningsfondene også skal ivareta samiske forskningsinteresser og behov. Sametinget har i konsultasjoner fått gjennomslag for å foreslå et medlem og et varamedlem til forskningsfondet Nord Norge og Midt- Norge Sametinget har bidratt til at det stilles samme kompetansekrav til lærere som underviser i samisk som til lærere som underviser i norsk. Dette er nedfelt i opplæringsloven og privatskoleloven. Sametinget har fått gjennomslag for og har oppnevnt samiske representanter i rammeplanutvalgene som gjelder grunnskolelærerutdanning, både den nasjonale og den samiske, rammeplanutvalgene for lærerutdanning 8.-13, rammeplan for den nye barnehagelærerutdanningen og rammeplanutvalget for den samiske barnehagelærerutdanningen. Sametinget har fått gjennomslag for å oppnevne representanter til følgegruppene som skal følge opp implementeringen av de ulike rammeplanene. Sametingsrådet har fått gjennomslag for at det i Kunnskapssenteret for utdanning skal være en representant foreslått av Sametinget Sametinget har bevilget midler til etterutdanningskurs i samiske emner for lærere i grunn- og videregående skoler. Midlene er gitt til Samisk lærerutdanningsregion. Dette som et ledd i å bedre kunnskapene om samer og samisk kultur Sametinget er representert som observatører i styret i samisk lærerutdanningsregion og i ulike arbeidsgrupper. Sametinget har observatørrolle i programstyret for programmet samisk forskning II som ledes av Forskningsrådet. Sametinget er representert som observatør i Nasjonalt råd for lærerutdanning. Sametinget har aktivt deltatt i arbeidet med regjeringens nordområdemelding fra 2012, og ønsker å ha en avklart og sentral rolle i den videre nordområdesatsningen Sametinget har i konsultasjoner vedrørende forskrift om nettskoler og studieforbund fått gjennomslag for at det i merknaden til 8 er tatt inn at tilretteleggingstilskuddet også kan benyttes for voksne samer som mangler kunnskap innen eget språk og voksne med særlig svak førstegangsutdanning/analfabetisme vil kunne omfattes, dersom disse krever særlig tilrettelegging som medfører økte kostnader for studieforbundet. Sametinget bevilger midler til Samisk høgskole til prosjektet Tradisjonell kunnskap hvor målet er dokumentasjon, beskyttelse og lagring av Árbediehtu som kunnskapsgrunnlag og videreføring innen opplæring og forskning. 6

7 Sametinget bevilger midler til Samisk høgskole til kompetansesenter for naturbruk. Målet med prosjektet er å bidra til at samisk tradisjonell kunnskap knyttes til ulike former for samisk naturbruk som legges til grunn og vektlegges i forvaltningen av naturressurser. Pilotprosjektet skal danne grunnlaget for etableringen av et Árbediehtu senter. Helse og sosial Vi vil arbeide for en styrking av helse- og sosialtjenester tilpasset den samiske befolkningens behov. Helse- og sosialpersonell over hele landet skal gis mulighet til opplæring i samisk språk og samisk kulturforståelse. Vi ønsker mer aksept av komplementære og tradisjonelle behandlingsformer. Vi vil sikre at de eldre får en trygg tilværelse, og legge til rette for arenaer der eldre og yngre kan møtes, slik at verdifull tradisjonskunnskap kan føres videre, vi vil arbeide for at de samiske spesialisttjenestene styrkes, særlig er det behov for å styrke arbeidet med oppbyggingen av demensteam, telemedisin, og støtteapparat for samiskspråklige pasienter og deres pårørende. Hva er gjort Helse Nord RHF fikk i 2011 oppdrag å sette i gang et prosjekt for å bedre tolketjenesten til samiske pasienter innenfor spesialisthelsetjenesten. Dette er et resultat av konsultasjoner med Sametinget. Resultater fra prosjektet viser at det er mulig å gi ikke samisktalende helsepersonell og samiske pasienter tilgang til samisk tolk ved hjelp av teknologi. Helse- og omsorgsdepartementet krever i sine oppdragsdokumenter til helseforetakene at samiske pasienters rettigheter skal ivaretas på en betryggende måte. Dette etter konsultasjoner med Sametinget. Sametinget er derfor fornøyd med at man i oppdragsdokumenter for 2013 har blitt enig om følgende mål: Helse Nord RHF har i samarbeid med Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern (SANKS) og øvrige regionale helseforetak vurdert hvordan kliniske tjenester til samiske pasienter skal videreføres og organiseres. Dette bør ses i sammenheng med en eventuell søknad om SANKS status som en nasjonal kompetansetjeneste. Sametinget ser på dette som en videreføring av følgende mål for Helse Nord RHF i oppdragsdokumenter for 2012: Helse Nord har lagt til rette for drift og videreutvikling av Samisk nasjonalt kompetansesenter innen psykisk helsevern. Tilbudet er tilgjengelig for samiske pasienter i alle samiske områder. SANKS funksjon som utdanningssted for spesialistutdanning i psykiatri er videreutviklet. Språk, kommunikasjon og kulturforståelse er viktige faktorer for å gi samiske pasienter et tjenestetilbud med forsvarlig kvalitet og som ivaretar pasientsikkerheten for samiske pasienter. Dette er slått fast i stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten etter konsultasjoner med Sametinget. 7

8 Sametinget er fornøyd med at våre konsultasjoner har medført til at det fremgår i Folkehelsemeldingen. Samer som urfolk har rettigheter regulert i norsk lov og internasjonale konvensjoner. For å legge til rette for at samiske brukere kan få det tilbudet de har krav på, må kandidatene ha kunnskap om samisk språk og kultur og samiske samfunnsforhold. Dette gjelder grunnutdanningen i både videregående opplæring og høyere utdanning. Folkehelseforskriften presiserer at i kommuner med samisk befolkning og der det foreligger spesielle folkehelseutfordringer, så skal særskilte tiltak vurderes. Dette uavhengig av om kommunene er innenfor eller utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Dette er et resultat av konsultasjoner med Sametinget. Sametinget har også gjennom konsultasjoner på folkehelsemeldinga fått påpekt nødvendigheten av at folkehelseutfordringer i det samiske samfunnet etterspørres når evaluering av folkehelse skal gjøres hvert fjerde år. Sametinget har også sørget for at det påpekes at presset og utfordringer samiske tradisjonelle næringer opplever gjennom blant annet arealinngrep, konflikter, og rovdyrtap påvirker utøvernes psykiske og fysiske helse. Spesielt vises det til de helsemessige belastningene for barn og unge. Forskrift om tilsyn med barn i fosterhjem og barneverninstitusjoner presiserer at barnets kulturelle og språklige rettigheter aktivt skal kartlegges og ivaretas. Dette etter konsultasjoner med Sametinget. Etter konsultasjoner med Sametinget har Statens Barnehus Tromsø fått det nasjonale ansvaret for ivaretakelse av samiske barns rettigheter. Sametinget har også bidratt til styrking av samisk språk og kultur kompetanse på Barnehus Tromsø. Sametinget tildeler midler til prosjekter som har som mål å fremme kunnskap om samisk språk og kultur i eksisterende helse- og sosialtilbud. Eksempelvis har Várdobáiki samisk senter i Evenes kommune i en årrekke arbeidet med brukerrettede tiltak for samiske eldre i markebygdene i Sør-Troms og nordre Nordland. Målet er å være en spydspiss for utvikling av brukerrettede tilbud til eldre samer. Det arbeides aktivt for å tilrettelegge og bedre omsorgstilbud til samiske brukere. Dette gjøres ved informasjonstiltak i ulike fora, og arrangement av helsetreff for eldre samer. Helsetreffene har gitt økt trivsel som resultat, og har ført til at eldre blir boende hjemme lengre. Senteret har arbeidet med ulike prosjekter i perioden , blant annet kosthold og ernæring, trim og sosial aktivitet. Tiltaket er nå permanent, og blir tildelt direkte tilskudd fra Sametinget. Sametinget er opptatt av at nødmeldetjenesten til samiske brukere, skal ha samisk språk- og kulturkompetanse. Dette er viktig for å sikre en forsvarlig og god tjeneste for den samiske befolkning. Kommuner som er innenfor forvaltningsområdet for samisk språk har også en rettslig forpliktelse til å sikre et samisk språklig tilbud for sin befolkning. Sametinget er beredt til å fortsette arbeidet for å sikre et godt tilbud til den samiske befolkning i den bebudete omorganiseringen av nødmeldetjenesten i Norge. Regjeringen la frem Stortingsmelding nr. 30, Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk høsten Sametinget har, med bakgrunn i plenumsvedtak i sak 012/12 gitt innspill i forkant av 8

9 arbeidet. Innspillet fokuserte på forebygging, behandling og ettervern som tre viktige tema når en helhetlig ruspolitikk skal utformes. Videre hadde innspillet fokus på at oppbygging av ny kunnskap gjennom forskning er viktig i fremtidig rusbehandling, og at oppbygging av samisk språk og kulturkompetanse i rusomsorgen bør ta utgangspunkt i eksisterende kompetanse på området. Sametingets innspill er tatt inn i meldingens del 2. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Sametinget har konsultert med departementet for å påse at samiske barns rettigheter blir ivaretatt i forskriften. Resultatet av konsultasjonene ble at ved oppnevning av talsperson for samiske barn innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, skal barnet få tilbud om en talsperson med samisk språk og kulturforståelse. I andre områder skal det tilstrebes at barnet får et slikt tilbud. Samiske barn har rettigheter og behov i møte med barnevernstjenesten uavhengig av barnets bosted i Norge. Sametinget beklager derfor at forskriften begrenser samiske barns rettigheter utenfor forvaltningsområdet for samiske språk. Sametinget har arbeidet med urfolks rettigheter til humant biologisk materiale. Dette har vært løftet som tema under samisk parlamentarikerkonferanse i Kirkenes, Sametingets plenum og forberedende urfolks konferanse i Alta juni Sametinget har også hatt kontakt på administrativt nivå med Helse- og omsorgsdepartementet om saken. Arealer og miljø Vi vil medvirke til at lokalbefolkningen får større innflytelse over bruken av ressursene gjennom regional og lokal forvaltning av land og vann. Vi vil medvirke til at det fastslås som et prinsipp at nærhet gir rett, uavhengig av etnisk tilhørighet. Vi forholder oss til mineralloven slik den er vedtatt i Stortinget. Vi vil arbeide for lokal og samisk innflytelse på prosessene i forkant av mineralvirksomhet for å sikre både samisk eksistensgrunnlag og lokal verdiskapning. Vi mener at bærekraftig bruk er den beste formen for vern. Enhver form for vern må skje i samråd med, og etter samtykke fra de lokalsamfunn som vernet berører. Hva er gjort Sametinget har mulighet til å reise innsigelser etter plan- og bygningsloven. Sametingets planveileder kom i 2010, dette som et verktøy for planmyndighetene i tilknytning til plan- og bygningsloven. Sametinget oppnår på denne måten mer forutsigbarhet i forhold kommunenes planlegginger. Sametinget har til dels finansiert stiftelsen Protect Sápmi, prosjektet skal bistå samiske rettighetshavere med bl.a. å ivareta arealinteresser, land- og ressursrettigheter 9

10 I områder med samiske interesser foreslår Sametinget representanter til nasjonalpark-, landskapsvern- og verneområdestyrer. Dette for å sikre at den tradisjonelle samiske bruken av områdene kan videreføres innenfor det regelverket som gjelder i verneområdene. Sametinget aksepterte ikke den nye mineralloven, og vedtok sin egen mineralveileder for undersøkelser og drift på mineralressurser. Denne veilederen stiller blant annet krav til prosedyrer i mineralselskapenes inntreden i samiske områder. Sametinget har på denne måten oppnådd en god dialog med mineralnæringen, blant annet med hensyn til krav om avbøtende tiltak for å begrense skader av eventuell mineralvirksomhet. Sametinget gjennomfører konsultasjoner med Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet angående kraftutbygging, vindkraftverk, kraftledninger, verneprosesser. Sikring av samiske rettigheter og samisk bruk vektlegges i prosessene. I strategi for sikring og utvikling av samisk kultur ved energiutbygginger beskrives det hvordan Sametinget mener energi saker bør behandles. Et framtredende syn er at samiske interesser skal ha en reell medvirkning i prosessene ved planlegging og utbygging av energi. Vern og forvaltning av samiske kulturminner er en viktig del av Sametingets virkeområde når det gjelder arealer og miljø. Sametinget skal forvalte samiske kulturminner og kulturmiljøer på en måte som bidrar til å styrke og videreføre samisk kultur. Sametinget har under perioden lagt frem en egen redegjørelse om samisk kulturminnevern. Målsettingene i redegjørelsen er at Sametinget skal være den viktigste premissleverandøren for det samiske kulturminnevernet, samiske kulturminner og kulturmiljøer er ressurser i kunnskapsproduksjon og verdiskaping samt at det skal være gode økonomiske rammebetingelser for forvaltningen av samiske kulturminner. Redegjørelsen vil derfor være et godt grunnlag for videre arbeid med Sametingets framtidige politikk når det gjelder samisk kulturminnevern. Sametinget har i mange år arbeidet for å få Ceavccageađgi/Mortensnes inn på UNESCOs verdensarvliste, dette i samarbeid med bl.a. Nesseby kommune. Underveis i arbeidet har det vist seg at det er flere lokaliteter i Varanger som kan inngå i et slik verdensarvsted. Lokalitetene er, i tillegg til Mortensnes, steinalderlokaliteten Gropbakkengen i Nesseby kommune, fangstanlegg på Kjøpmannskjølen i Båtsfjord kommune og Gollevárri i Tana kommune. Alle lokalitetene ligger i Várjjat Siida, varangersamenes gamle bruksområde. Bak initiativet til en plass på verdensarvlista ligger et ønske om at verden skal få del i de kulturhistoriske verdier vi setter så høyt, og at en slik oppmerksomhet skal gi positive ringvirkninger for lokalsamfunn og brukere. Sametinget har store forventninger til hva et samisk verdensarvsted i Varanger kan bety, både når det gjelder kunnskap, forståelse, opplevelse, kulturutøvelse og næringsutvikling. Sametingets arbeid er godt forankret lokalt, regionalt og nasjonalt. I dette tilfellet har de berørte kommunene og Finnmark fylkeskommune, alle gitt sin tilslutning til Sametingets arbeid. Initiativet er også støttet av de to aktuelle reinbeitedistriktene. I tillegg kommer støtte til forslaget fra Samisk parlamentarisk råd. Forslaget ble formelt oversendt Riksantikvaren i

11 Næring Vi vil arbeide for at Sametinget er aktiv i nyskapning og innovasjon, og bidra til et allsidig og moderne næringsliv med attraktive arbeidsplasser. Vi vil arbeide for en bærekraftig, økologisk og lønnsom fiskeri- og havbruksnæring, med spesiell vekt på å sikre fjordfiskernes rettigheter i samiske områder. Kystfiskelovutvalgets innstilling skal følges opp av Sametinget. Rettighetsgrunnlaget for sjølaksefisket må sikres, og slikt fiske skal ikke konsesjonsbelegges. Vi vil føre en reindriftspolitikk som legger opp til en aktiv fordelingspolitikk, der forsvarlig forvaltning av beiteressursene står sentralt. Sametinget skal arbeide aktivt for å innarbeide begrepet arktisk jordbruk i forvaltningen for å møte utfordringene knyttet til internasjonale avtaler og framtidige støtteordninger. For å sikre en framtid for duodji skal vi jobbe for en videreutvikling av næringsavtalen for duodji, legge til rette for nyskapning, duodjiveiledning, fellesverksteder, lærlingeordning og rekruttering til duodjiutdanning og en bedre dialog med duodjimiljøet. Gjennom dialog med mineralnæringa vil vi sikre at en større andel av konfliktene kan løses i forkant av en eventuell mineralvirksomhet, og at avbøtende tiltak minimerer skade for de tradisjonelle næringene. Hva er gjort Sametingets melding om næringsutvikling presiserer at Sametinget skal ha en mer overordnet strategi for næringsutvikling Nye kommuner, Lavangen, Gratangen, Storfjord, Gamvik, Balsfjord, Karlsøy, Nordreisa, Skjervøy, Lyngen, Salangen er innlemmet til virkeområdet for tilskudd til næringsutvikling Bruken av tilskuddsmidler har medvirket til økt bolyst i distriktskommunene og dermed bremset fraflyttingen. Sametinget foretar årlige kartlegginger for å overvåke endringer i bosettingsmønsteret Kvinnelige foretakseiere og næringsutøvere er prioritert ved tildeling av tilskudd til næringsutvikling, dette som en del av Sametingets likestillingspolitikk I konsultasjoner med regjeringen har Sametinget oppnådd enighet om endringer i Havressursloven, Finnmarksloven og Deltakerloven. Ved tildeling av fangstkvoter skal samisk bruk og dens betydning vektlegges. Forbud mot fiske innenfor fjordlinjene for fartøy over 15 meter er innført, likeledes avtale om opprettelse av fjordnemnder. Det er avsatt 3000 tonn torsk til åpen gruppe til innbyggere i Sametingets virkeområde for tilskudd til næringsutvikling (STN området). I tillegg er det innført lovfestet rett til å fiske torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskap i åpen gruppe i Finnmark og i deler av Troms og Nordland 11

12 (STN området). Dette gjelder for fiskere som er registrert i fiskerimanntallet og som innehar fartøy som er registrert i merkeregisteret. Fiskerne er gitt mulighet til en økning i næringsinntekten ved at båtkvotene er økt som følge av endringer i Deltakerloven. I drøftinger med Fiskeri- og havbruksdepartementet oppnådde Sametinget fram med sitt syn om ikke å strukturere båter under 11 meter. Sjølaksefiskerne i Nord-Troms har fått tilbakeført en del av de opprinnelige fisketider. Sjølaksefisket kan nå karakteriseres som næring ettersom inntekt fra sjølaksefisket nå legges til grunn og tas med i inntektsgrunnlaget ved registrering som fisker. Satsing på arktisk landbruk er viktig i nordområdene, dette med tanke på kvalitet og som merkevare fra arktiske områder. Regjeringen har innvilget 2 millioner kr ekstra til arktisk landbruk. Sametinget er med i programstyret for arktisk landbruk. Sametinget og NRL er av samme oppfatning om at nedleggelse av områdestyrene og flytting av områdekontorene vil svekke reindriftsnæringens styrings- og servicefunksjoner. Sametingene i Norge, Sverige og Finland er enige om å starte arbeidet med å utforme en felles rovdyrpolitikk og foreslå felles regler for forvaltningen. Økte bevilgninger til utvikling av duodji, har bidratt til økt omsetning av duodji og til bedring av inntjeningen. Det er dessuten foretatt økt satsing på rekruttering av nye lærlinger og nyetablere. Gjennom duodjiavtalen er veilederstillinger opprettet i lulesamisk område og i Midt-Finnmark og i Øst-Finnmark Regional utvikling Vi vil bidra til å skape sterke og levende lokalsamfunn med et allsidig næringsliv som bygger på moderne teknologiske løsninger og som ivaretar tradisjonell ressursutnyttelse. Vi vil bidra til at ressursene våre skal skape lokale ringvirkninger, og at verdiene skal skapes der folk bor. Vi vil arbeid for at Sametinget er aktiv i nyskapning og innovasjon, og bidra til et allsidig og moderne næringsliv med attraktive arbeidsplasser Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med fylkeskommunene fra Hedmark og nordover, med målsetting om å styrke og synliggjøre samisk språk, kultur og samfunnsliv. Reforhandling av avtalene skal utvikles til å bli mer omfattende og omfatte strategier og handlingsdel. Sametinget bevilger midler til regionale utviklingsprosjekter innenfor språk, næring og kultur, dette til prosjekter som har felles finansiering med fylkeskommunene Redegjørelse om regionalutvikling drøftet tiltak på hvordan jobbe for vekst og utvikling i tradisjonelle samiske områder 12

13 5,6 mill kr ble i 2012 bevilget til regionale utviklingsprosjekter innenfor språk, næring og kultur Sametinget har nylig fått på plass en samarbeidsavtale med Tromsø kommune. Bykommuner som Trondheim og Alta er under oppseiling. Sametinget har utvidet samarbeidet med Innovasjon Norge. Dette for å sikre kapitaltilgangen ved utbyggingstiltak. Arbeid med kulturnæring er igangsatt. Samisk samarbeid og internasjonalt arbeid Vi vil føre en politikk som ivaretar samenes felles interesser ved inngåelse av forpliktende internasjonale avtaler. Barentssamarbeidet må styrke samenes muligheter til å fungere som ett folk på tvers av landegrensene, ettersom samene bebor alle land i Barentsregionen. Samenes status i det internasjonale arktiske samarbeidet må styrkes slik at vi får reell innflytelse på den politikk som skal sikre vår fremtidige eksistens i nordområdene. Vi vil arbeide for at innholdet i de folkerettslige instrumentene blir mer synlig og tilgjengelig for de som skal fatte beslutninger i samfunnet og i befolkningen for øvrig. Vi vil medvirke til at prosessen med ratifisering av Nordisk Samekonvensjon igangsettes snarest. Vi vil videre arbeide for at internasjonale konvensjoner som direkte angår landets urfolk innarbeides i norsk lov, samt arbeide for at staten Norge sikrer at rettighetene som følger av disse konvensjonene, gis en bedre og mer omfattende rettslig beskyttelse i den nasjonale rettsorden. Vi vil medvirke til at Sametinget går foran som et godt eksempel også internasjonalt med tanke på likestillingspolitikk blant urfolk. Hva er gjort Sametingene i Norge og Sverige har sammen med Svenska Samers Riksforbund og NRL fått i oppdrag fra norsk og svensk regjering å arbeide videre med norsk - svensk reinbeitekonvensjon. Formålet er å få en konvensjon som ivaretar alle parters rettigheter og interesser på en god måte. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra de ulike partene. De samiske partene har fått i oppdrag å komme med forslag til en konvensjon som kan oppnå større enighet på samisk side. Forhandlinger om Nordisk samekonvensjon er etter henstilling fra norsk side i gang med bl.a. drøfting av innholdet i konvensjonsbestemmelsene. Samekonvensjonen skal styrke samenes rettigheter og styrke samarbeidet over statsgrensene. Arbeidet vil ventelig ta flere år Sametinget deltar i det regjeringsoppnevnte Samordningsforumet for nordområdene, dette gir påvirkningsmulighet for styrking av samisk kultur i et nordområdeperspektiv Nordisk samisk likestillingspris er etablert og skal stimulere til å fremme likestilling og likeverd mellom kjønnene og på tvers av landegrensene i de samiske samfunn 13

14 Sametinget inviterte verdens urfolk til en forberedende internasjonal urfolkskonferanse i Alta juni 2013, denne konferansen er forløperen til FNs urfolkskonferanse som skal arrangeres i Siktemålet er å bedre den nasjonale og internasjonale rettsutviklingen for verdens urfolk. Alta 2013 konferansen må betraktes som en suksess både politisk og organisatorisk. Alle de syv urfolksregionene ble til slutt omforenet om et sluttdokument for Verdenskonferansen i Sametinget deltar aktivt i internasjonale fora der urfolkspolitikken er tema. Mange urfolksorganisasjoner bruker det norske sametinget som et forbilde i bestrebelsene på å oppnå økt medbestemmelsesrett. 14

Sammendrag: Kommunereformen og samiske interesser. Sámediggi Sametinget 16.9.15

Sammendrag: Kommunereformen og samiske interesser. Sámediggi Sametinget 16.9.15 Sammendrag: Kommunereformen og samiske interesser Sámediggi Sametinget 16.9.15 Sammendrag: Utredning kommunereformen og samiske interesser Utredningen om kommunereformen og samiske interesser er gjort

Detaljer

VI Sametingets vedtak

VI Sametingets vedtak VI Sametingets vedtak Sametinget er definert som en nettobudsjettert virksomhet, derfor beholder og fordeler Sametinget sine budsjettoverskudd. Eventuelt underskudd dekkes inn ved neste års budsjett. Sametinget

Detaljer

Rapport Regnskap revidert budsjett 2014. Vedlegg 2 til sak 07/15 Sametingets årsmelding 2014

Rapport Regnskap revidert budsjett 2014. Vedlegg 2 til sak 07/15 Sametingets årsmelding 2014 Rapport Regnskap revidert budsjett 2014 Vedlegg 2 til sak 07/15 Sametingets årsmelding 2014 1 1 Resultatregnskap revidert budsjett 2014... 3 2 Bevilgninger fra departementene... 4 3 Virkemiddelregnskapet

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget

Samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget Samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget Målet for avtalen Å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv. Formål med avtalen Overordnet mål med avtalen er å legge forholdene

Detaljer

Samisk barnehagetilbud

Samisk barnehagetilbud Samisk barnehagetilbud Denne folderen gir informasjon om samisk barnehagetilbud i Norge. Den er ment for barnehageeiere, ansatte og foreldre i barnehager og alle andre som har interesse i samisk barnehagetilbud.

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte 1. Innledning Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til

Detaljer

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen REINDRIFTSFORVALTNINGEN Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen Hovedprioriteringer og retningslinjer i perioden 2012-2014 Vedtatt av Reindriftens utviklingsfond 29.05.2012 Hovedprioriteringene i denne

Detaljer

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Gjennomgang av Status for regionale planer Planforum Sjekkliste for varsel

Detaljer

Ressursskole for samisk

Ressursskole for samisk SAMISK SPRÅK Ressursskole for samisk Videregående sørsamiske ressursskoler BAKGRUNN Politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet har pekt på Grong og Røros videregående skoler som sørsamiske ressursskoler.

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013

Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013 Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013 Vedtatt den 27.11.08 Sak 46/08 Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no

Detaljer

Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions- og minoritetsspråk

Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions- og minoritetsspråk Senter for samiske studier Deres ref.: Vår ref.: 2014/1832 Dato: 31.03.2014 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions-

Detaljer

VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES 19./20. RAPPORT TIL FNs RASEDISKRIMINERINGSKOMITÉ (CERD)

VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES 19./20. RAPPORT TIL FNs RASEDISKRIMINERINGSKOMITÉ (CERD) Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Din ref./deres ref: Min ref./vår ref: Beaivi/Dato: 200803719-/PKOS GBR/gbr 27.07.2009 VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN HVA SIER BARNEHAGELOVEN, 2 FJERDE LEDD Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn tilsamiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF

Styremøte i Helse Finnmark HF Styremøte i Helse Finnmark HF Saksnummer 61/2013 Saksbehandler: Samhandlingsleder Unni Bente Elde Møtedato: 29.08/2013 Samhandlingsreformen Tjenesteavtale 12, Tilrettelegging av tjenester for samisktalende

Detaljer

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 VEDTEKTSENDRINGER Saksbehandler: Rolf Jensen Dokumenter i saken: Ikke trykt vedlegg : Helse Nords styresaker 84-2005, 112-2005 Tryktvedlegg: Oppdaterte vedtekter for Nordlandssykehuset

Detaljer

Strategi for Statpeds samiskspråklige arbeid og for SEAD som landsdekkende tjeneste 2015 2017

Strategi for Statpeds samiskspråklige arbeid og for SEAD som landsdekkende tjeneste 2015 2017 Strategi for Statpeds samiskspråklige arbeid og for SEAD som landsdekkende tjeneste 2015 2017 Likeverd og mestring for samiske barn, unge og voksne med særskilte behov Strategiija Statpeda sámegielat doibmii

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående

Detaljer

Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark

Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark Fastsatt av Sametinget 24. mai 2007 og godkjent av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 11. juni

Detaljer

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark 1 Finnmark der drømmer blir virkelighet Vi bygger på kunnskap om egen

Detaljer

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning. Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Detaljer

Ealáhus ja luondu Valgprogram 2013-2017 Sametingsvalget 2013 Vår hverdag, vår fremtid!

Ealáhus ja luondu Valgprogram 2013-2017 Sametingsvalget 2013 Vår hverdag, vår fremtid! Ealáhus ja luondu Valgprogram 2013-2017 Sametingsvalget 2013 Vår hverdag, vår fremtid! Felles utfordringer felles mål århundrer har vårt folk levd av det naturen har gitt oss. I generasjoner har våre I

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Sametingets årsmelding 2010

Sametingets årsmelding 2010 Sametingets årsmelding 2010 Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Forsidefoto: Hanne Holmgren, Sametinget. Innhold 1 INNLEDNING 8 BUDSJETTPROSEDYRER

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Finnmarkssykehuset HF vedtekter

Finnmarkssykehuset HF vedtekter Møtedato: 20. mai 2014 Arkivnr.: 2010/228-34/011 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Dato: 20.5.2014 Finnmarkssykehuset HF vedtekter 1 Navn Helseforetakets navn er Finnmarkssykehuset HF. 2 Eier Finnmarkssykehuset

Detaljer

Samisk kulturminneforvaltning

Samisk kulturminneforvaltning Samisk kulturminneforvaltning Foto: Jaro Hollan Rune Floor 12.04.2011 Det tradisjonelle bosettingsområdet Samene er bosatt i Norge, Sverige, Finland og Russland Felles språk, kultur og tradisjoner Lovgrunnlag

Detaljer

DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER

DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER 14 October 2002 GVT/COM/INF/OP/I(2003)003 1 PDF DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER Den norske regjerings kommentarer til synspunktene til Den rådgivende

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: SAMEPOLITISK UTVALG Møtested: Rådhuset, 3. etasje Møtedato: 02.12.2005 Tid: kl 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Samisk høgskoles strategiplan 2012 2016

Samisk høgskoles strategiplan 2012 2016 Samisk høgskoles strategiplan 2012 2016 Visjon: Kunnskap til nytte for samfunnet Samisk høgskole er en ledende høyere kunnskaps- og forskningsinstitusjon i Sápmi og i urfolksverden forøvrig, samarbeider

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Rådmannen Sametinget, Miljø- og kulturvernavdelingen Avjovargeaidnu 50 9730 KARASJOK Att. Somby, Katri Mearrádus dieđihuvvo/melding om vedtak Du čujuhus/deres ref: Min

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid UNIVERSITETSSYKEHUSET DAVVI NORGCA UNIVERS'TEHTABUOHCCEVIESSU NORD-NORGE BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 7 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF OM samarbeid om forskning, utdanning,

Detaljer

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Den gode barnehage Ved siden av hjemmet er barnehagen vår tids viktigste barndomsarena. Barnehagen skal bidra til

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORDLANDSSYKEHUSET HF. (Vedtatt i Helse Nord - Sak 63/01 Vedtekter for de lokale helseforetak)

VEDTEKTER FOR NORDLANDSSYKEHUSET HF. (Vedtatt i Helse Nord - Sak 63/01 Vedtekter for de lokale helseforetak) VEDTEKTER FOR NORDLANDSSYKEHUSET HF (Vedtatt i Helse Nord - Sak 63/01 Vedtekter for de lokale helseforetak) Oversikt : 1 NAVN 2 EIER 3 HELSEFORETAKETS FORMÅL 4 HELSEFORETAKETS VIRKSOMHET. 5 HOVEDKONTOR

Detaljer

STRATEGI OG VIRKSOMHETSPLAN 2006-2009

STRATEGI OG VIRKSOMHETSPLAN 2006-2009 STRATEGI OG VIRKSOMHETSPLAN 2006-2009 Revidert på Landsmøte 2007 NSRs hovedmål: NSRs arbeidsområder angis i forbundets formålsparagraf (paragraf 2): Norgga Sámiid Riikkasearvi vil fremme likeverd, solidaritet

Detaljer

VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF

VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF 1 VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF Den 19.januar 2004 ble det avholdt stiftelsesmøte for Rusbehandling Midt-Norge HF som er et helseforetak i medhold av Lov om Helseforetak av 15.06.2001 nr. 93

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 Hovedutfordringer for Tromsidretten 2012-2016 Flere, bedre og tidsriktige anlegg for idretten Flere og bedre idrettsarrangement Øke aktiviteten og engasjementet

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 Mål og innhold Kompetansestrategien gjelder for perioden 2014-2020. Strategiens mål er å: rekruttere og beholde flere

Detaljer

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN S T Y R E S A K # 20/01 Vedrørende: STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport for byggesaken til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg Utkast til mandat for

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale nr 7 mellom Loppa kommune og Finnmarkssykehuset HF CM1 samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Pafter Denne avtalen er inngått mellom Loppa kommune (heretter kalt kommunen)

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Sametingsrådets redegjørelse om samisk språk. Arkivsaknr. 10/5765

Sametingsrådets redegjørelse om samisk språk. Arkivsaknr. 10/5765 Originalspråk: Norsk Ášši/Sak SP 018/12 Sametingsrådets redegjørelse om samisk språk Arkivsaknr. 10/5765 Behandlinger Politisk nivå Møtedato Saksnr. Sametingets plenum 18. 19.04.12 SP 018/12 Saken påbegynt

Detaljer

~~~a~!re~~ Møteinnkalling

~~~a~!re~~ Møteinnkalling Møteinnkalling Utvalg: Kåfjord Samepolitisk utvalg Møtested: Saken blir behandlet pr. e-post Dato: 19.09.2013 Tidspunkt: Innen torsdag kl. 15:00. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 71 90 00.

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner Norsk Logopedlag Kortbølgen 10 9017 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14 Svar på spørsmål om logopedtjenester Vi viser til deres brev av henholdsvis 18. juni, 12. september og

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet stiller seg positivt til en samarbeidsform organisert som et IKS.

Helse- og omsorgsdepartementet stiller seg positivt til en samarbeidsform organisert som et IKS. 2. SAMMENDRAG Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge skal organiseres etter en desentralisert modell, og ha en felles administrativ koordinerende enhet som foreslås opprettet som et interkommunalt

Detaljer

Fagdag - planlegging og drift av massetak. Marte Kristoffersen Lillehammer 10. desember 2014

Fagdag - planlegging og drift av massetak. Marte Kristoffersen Lillehammer 10. desember 2014 Fagdag - planlegging og drift av massetak Marte Kristoffersen Lillehammer 10. desember 2014 Generelt om DMF Direkte underlagt Nærings- og fiskeridepartementet Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Forvalter

Detaljer

Høringsuttalelse med innsigelse til kommuneplanens arealdel 2013 2025 for Meløy kommune

Høringsuttalelse med innsigelse til kommuneplanens arealdel 2013 2025 for Meløy kommune «Sdo_AMNavn» «Sdo_AMPostAdr» «Sdo_AMAdr2» «Sdo_AMPostNr» «Sdo_AMPoststed» ÁSSJEGIEHTADALLE /SAKSBEHANDLER DIJÁ SIEV./DERES REF. MIJÁ SIEV./VÅR REF. BVE./DATO «Sbr_Navn», «Sbr_Tlf» «Sdo_AMReferanse» «Sdo_ArkivSakID»

Detaljer

Regelverk for stipend for høyere utdanning

Regelverk for stipend for høyere utdanning Regelverk for stipend for høyere utdanning Formålet med regelverket Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: Flere fagfolk

Detaljer

C,KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 7 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

C,KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 7 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 7 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Høring innlandsfiske 2015

Høring innlandsfiske 2015 Høring innlandsfiske 2015 Forslag til kunnskapsinnhenting og reguleringer Åpen folkemøte i Alta 05.02.2015 Ved Einar J. Asbjørnsen, leder utmark FeFo 1 Innhold: Del 1: Finnmarksloven, FeFo sin strategiplan

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Verdiskaping i utmarka v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Landets største grunneier Vi eier på vegne av fellesskapet ca. 1/5 av Norge over 80% av Statskogs grunn

Detaljer

Gáisi Giellaguovddáš/ Språksenter. -Vedtekter -Virksomhetsplan (2010-2012)

Gáisi Giellaguovddáš/ Språksenter. -Vedtekter -Virksomhetsplan (2010-2012) Gáisi Giellaguovddáš/ Språksenter -Vedtekter -Virksomhetsplan (2010-2012) Vedtekter for Gaisi Språksenter 1 FORMÅL Gaisi Språksenter har som hovedmål å være et lokalt- og regionalt kompetansesenter for

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

INNHOLDSLISTE... 2 1. INNLEDNING... 3

INNHOLDSLISTE... 2 1. INNLEDNING... 3 Strategiplan 2013-2016 Aajege Saemien gïele- jïh maahtoejarnge INNHOLDSLISTE. INNHOLDSLISTE.... 2 1. INNLEDNING.... 3 2. ORGANISERING OG DRIFT.... 3 2.1 Eierskap og oppdragsgiver.... 3 2.2 Styringsgruppe....

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om Delavtale nr. 6 Samarbeidsavtale om Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om utdanning, praksis og læretid Samarbeidsavtale

Detaljer

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler vil i 2015-2016 særlig arbeide med disse sakene: A. Videreutvikling av Landorganisasjonen for Frivilligsentraler Landsorganisasjonen

Detaljer

Kulturrådets arbeid med immateriell kultur

Kulturrådets arbeid med immateriell kultur Kulturrådets arbeid med immateriell kultur Finnmarksarkivenes fagsamling Kirkenes, 20. mai 2014 seniorrådgiver Haakon Vinje, Kulturrådet haakon.vinje@kulturrad.no UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003

Detaljer

Sametingets budsjettbehov 2016. Vedtatt 5. desember 2014 Sak 44/14

Sametingets budsjettbehov 2016. Vedtatt 5. desember 2014 Sak 44/14 Sametingets budsjettbehov 2016 Vedtatt 5. desember 2014 Sak 44/14 1 Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.sametinget.no Sametinget 2015 Alle foto: Sametinget

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Strategisk plan for samiske barnehager 2008 2011 Tiden er den beste læreren

Strategisk plan for samiske barnehager 2008 2011 Tiden er den beste læreren Strategisk plan for samiske barnehager 2008 2011 Tiden er den beste læreren Forsidebilde: Anne Marit Gaup. Illustrasjoner s. 6, 6, 10, 14 og 16: Liisa Helander. Design: Fasett Blå. Produksjon: Bjørkmanns,

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Ruth Persen Helse Finnmark HF Lakselv, april 2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

Sametingsmelding om samisk språk

Sametingsmelding om samisk språk Sametingsmelding om samisk språk 1 INNLEDNING... 4 Definisjoner... 5 VERDIGRUNNLAGET FOR SAMISK SPRÅK... 6 RAMMER... 6 Nasjonalt lovverk... 6 Internasjonale konvensjoner og erklæringer... 8 Sametingets

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING. Vedtatt i kommunestyret 24.01.2008

Deanu gielda - Tana kommune PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING. Vedtatt i kommunestyret 24.01.2008 Deanu gielda - Tana kommune PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING 2011 Vedtatt i kommunestyret 24.01. 1 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. SAMELOVENS SPRÅKREGLER... 3 3. SAMETINGETS TOSPRÅKLIGHETSMIDLER... 3 4. MÅL...

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH Statsråden Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH Statsbudsjettet 2004 - Kap 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til tiltak og prosjekter

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Språkplan. Halti kvenkultursenter IKS

Språkplan. Halti kvenkultursenter IKS Språkplan Halti kvenkultursenter IKS 2 Strategi for kvensk språk Nordreisa høsten 2012 Dette strategidokumentet legger føringer for hvordan vi skal nå vår målsetning; Halti kvenkultursenter IKS skal fremme

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Norsk Fosterhjemsforening Forslag til endringer i forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Endelig versjon 5. juni 2012. Tjenesteavtale nr 7 mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Alta kommune

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtested: Møterom i 2. etg. Seida skole Dato: 02.12.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464

Detaljer

HELSE OG VELFERDSPOLITISK PROGRAM FOR NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Vedtatt på NSRs 41. landsmøte 3. 5. september 2010 i Narvik

HELSE OG VELFERDSPOLITISK PROGRAM FOR NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Vedtatt på NSRs 41. landsmøte 3. 5. september 2010 i Narvik HELSE OG VELFERDSPOLITISK PROGRAM FOR NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Vedtatt på NSRs 41. landsmøte 3. 5. september 2010 i Narvik Relevante dokumenter NSR: Valgprogram 2009 2013 Forslag til tiltredelseserklæring

Detaljer

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 Virksomhetsstrategi A, B og C med tiltaksplaner Innledning Vi håper at alle våre medlemskommuner, fylkesavdelinger/regioner, samarbeidsparter og andre vil dra nytte av dette dokumentet

Detaljer