Sametinget på rett vei til beste for den samiske befolkningen

Transkript

1 Sametinget på rett vei til beste for den samiske befolkningen - Sametinget spiller en mer aktiv rolle for samene i bosatt i landet. Antall henvendelser til Sametinget har økt betraktelig i denne valgperioden. Sametingsrådet tolker dette som et tegn på at tilliten til Sametinget er stigende, og at stadig flere ser nytten av Sametingets virksomhet. - Snåsa, Lavangen og Røyrvik er kommet med i forvaltningsområdet for samisk språk, dermed får 9 kommuner og 4 fylkeskommuner tospråklighetstilskudd fra Sametinget - Bygging av Senter for nordlige folk er sluttført og de har fått egen museumsenhet - Sametinget har i konsultasjoner med Kunnskapsdepartementet fått inn i forskriftene og de nasjonale retningslinjene, at alle studenter i den nasjonale grunnskolelærerutdanningen skal få kunnskaper om samene som urfolk, og lære om samisk kultur - Helse Nord RHF fikk i 2011 oppdrag å sette i gang et prosjekt for å bedre tolketjenesten til samiske pasienter innenfor spesialisthelsetjenesten, dette er et resultat av konsultasjoner med Sametinget - I områder med samiske interesser foreslår Sametinget representanter til verneområdestyrene Samarbeidspartene Arbeiderpartiet, Árja, Åarjel Samiej Gïelh og Samer bosatt i Sør-Norge legger med dette fram sitt politiske regnskap for sametingsperioden 2009 til Partene inngikk avtale om politisk samarbeid i konstitueringen av Sametinget etter valget i Den politiske tiltredelseserklæringen har vært samarbeidspartenes grunndokument, og det er med i utgangspunkt i dette at det politiske regnskapet legges fram. Samarbeidsavtalen har gitt politisk stabilitet i styringen i Sametinget, og dette har medført at partene i løpet av perioden har oppnådd gode resultater til beste for det samiske samfunn. Innledningsvis under hvert kapittel er tatt med utdrag fra tiltredelsesavtalen, dette er markert i kursiv. Språk Det samiske språk er våre forfedres gave til oss, en arv som vi er forpliktet til å ta vare på og føre videre. Vi vil igangsette særlige tiltak slik som voksenopplæring, stipendordninger, språkstimulering i barnehager og lærerutdanning for å sikre språkenes videre eksistens. Vi vil øke og effektivisere samisk læremiddelproduksjon. Vi vil arbeide for å utvide forvaltningsområdet for samisk språk, og vil medvirke til at bykommuner gis mulighet til innlemmelse i forvaltningsområdet. Vi skal arbeide for å opprette flere offentlige samiske språk- og kultursentre. Vi vil medvirke til at det settes fokus på lule-, pite- og sørsamisk språk på høgskoler og universiteter. 1

2 Hva er gjort? Divvun prosjektet er omgjort til permanent samisk korrekturverktøy, Sametinget overdro prosjektet til Universitetet i Tromsø. Divvun omfatter alle de tre samiske språkene som brukes i Norge. Evaluert og endret tildelingskriterier og beregning av tospråklighetstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Tilskuddet til kommunene er tredelt og består av en basisdel, en betjeningsdel samt en utviklingsdel. Sametinget vil på denne måten prioritere tiltak som medfører økt bruk av det samiske språket. Det gir en endring fra en passiv til en aktiv språkpolitikk, kommunene må planlegge utvikling i stedet for kun å motta passiv støtte. Inngått samarbeidsavtaler med kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk, dette for å fremme, styrke og utvikle det samiske språket i kommunene. Målsettingen med samarbeidsavtalene er å få til bedre kontakt og samarbeid om språktiltak. Samiske språksentre er med på å opprette arenaer der man kan lære seg samisk og få anledning til å snakke samisk. Sametingets grunntilskudd til sentrene er med på å opprette og opprettholde levende og aktive språkarenaer. Sentrene kan også få utviklingstilskudd (2013) til nye prosjekter. Det har vært en økning i bevilgninger på ca 100 % siden 2009 (fra 6 til 12 millioner kroner) Nye samiske språksentre som får grunntilskudd fra Sametinget er: Ástavuona giellagoahti i Lavangen, Gïelem nastedh på Snåsa, Gïeleaernie i Røyrvik og Storfjord språksenter Snåsa, Lavangen og Røyrvik kommuner er kommet med i forvaltningsområdet for samisk språk, dermed får 9 kommuner og 4 fylkeskommuner tospråklighetstilskudd fra Sametinget Sametingets språkmelding går inn for at kommuner, fylkeskommuner og offentlige institusjoner har det økonomiske og administrative ansvaret for å betjene den samisktalende befolkningen på samisk. Sametinget skal fortsatt ha det overordnete politiske ansvaret især for språkutviklingen. Sametinget gir tilrådninger om skrivemåten på samiske stedsnavn, dette er en måte å bevare og øke bruken av samiske stedsnavn. Statens kartverk og kommunene tar i større grad i bruk samiske stedsnavn. Språkfaglig samarbeid, - mellom sametingene i Norge, Sverige og Finland, videreføres i Nordisk ressurssenter for samisk språk - Sámi Giellagáldu. Dette sikrer en lik utvikling av språket på tvers av grensene, senteret ble åpnet i Sametingets språkstyre ble nedlagt i Samisk språkundersøkelse kartla språksituasjonen i landet, det er store geografiske variasjoner i bruken av de samiske språkene. Språkundersøkelsen var bestilt av Sametinget. 2

3 Hovedkonklusjon: Sørsamisk og lulesamisk er i fremvekst blant unge, mens nordsamisk er i retur blant unge. Det er fortsatt behov å prioritere sørsamisk og lulesamisk. Sametinget, Samisk høgskole og Engerdal kommune underskrev en avtale for å sikre og utvikle det sørsamiske kompetansemiljøet i Elgå. Etter avtalen skal Samisk høgskole etablere en egen avdeling i det sørsamiske området. Siktemålet er å sikre og videreutvikle sørsamisk læremiddel- og terminologiarbeid, dette vil ventelig øke kvaliteten på opplæringen av sørsamiske barn og unge. Kultur Vi vil styrke og bygge opp kulturbaserte næringer, og øke antallet kulturarbeidsplasser i de samiske områdene og i byene. Vi vil vektlegge en styrking av produksjon av samisk litteratur, og spesielt samisk språklig skjønnlitteratur med særlig vekt på litteratur for barn. Vi vil gi samiske kunstnere og kulturutøvere bedre rammebetingelser, slik at flere kan livnære seg av sin kunst eller sitt forfatterskap. Vi vil gi samiske idrettsutøvere rammebetingelser som gjør at de kan delta aktivt nasjonalt og internasjonalt. Vi vil videreføre arbeidet med å realisere møteplasser og kulturinstitusjoner i de samiske områdene. Samisk kunst og kultur har stort nasjonalt og internasjonalt markedspotensiale, og vi vil arbeide for økt verdiskapning for næringer og bedrifter som har samisk kunst og kultur som del av sin virksomhet. Hva er gjort Bygging av Senter for nordlige folk er sluttført og de har fått egen museumsenhet Samisk kunstmuseum har fått utarbeidet byggeprogram av Statsbygg, prosjektet omfatter også renovering av eksisterende museumsbygg. Fremdriften av prosjektet har stoppet opp fordi SVD ikke vil overføre eksisterende anlegg til Statsbygg Østsamisk museum i Neiden er bygget og åpnes i løpet av 2014, stiftelsen Deanu Tana og Varanger Museumssiida er tillagt driftsansvaret for museumsvirksomheten Beaivváš Sámi Našunálteáhter har fått utarbeidet byggeprogram, teaterbygget skal være et kraftsenter og samlingspunkt samisk teaterfaglige faggrupper. Kulturdepartementet har anmodet teateret om å utarbeide mer detaljert romprogram. Saemien Sijte har fått utarbeidet et forprosjekt for et nybygg i Snåsa, bygningen skal inneholde lokaler til Saemien Sijte museum og kultursenter, Sametinget og Snåsa kommune. Sametingsrådet har hatt sameminister Rigmor Aasrud til befaring. Prosjektet er til vurdering i Finansdepartementet. Samisk idrett tildeles via Sametinget drifts- og aktivitetsstøtte, de samiske idrettsorganisasjonene skal bidra til å legge forholdene til rette for utøvelse av idrett på alle 3

4 plan, med spesiell fokus på aktiviteter for barn og unge. Det skal satses på både bredde- og toppnivå. 2 nye bokbusser har blitt sikret faste driftsmidler, Sør-Troms bussen og sørsamisk buss i Sør- Trøndelag, 7 samisk bokbusser mottar driftstilskudd fra Sametinget Avtale med Norsk folkemuseum om tilbakeføring av samisk museumsmateriell, i alt 2100 gjenstander kan tilbakeføres seks samiske museer. Sametingets ungdomspolitisk utvalg (SUPU) er et kontaktledd mellom samisk ungdom og Sametinget. SUPU deltar aktivt i den urfolks ungdomspolitiske debatten både nasjonalt og internasjonalt For å nyttiggjøre og synliggjøre den kunnskapen som eldre innehar, opprettet Sametinget et eldreråd. Oppgaven for rådet er å tale de eldres sak eldrerådet skal bestå av samiske eldre fra hele Sápmi 3 festivaler har blitt sikret fast driftsmidler, lulesamisk uke, sørsamisk festival på Røros og samisk uke i Tromsø Nuoraj-tv har fått faste driftsmidler, og produserer film laget på lulesamisk av lulesamisk ungdom Utarbeidelsene rundt dokumentasjonssenter for Alta-aksjonen er igangsatt, RiddoDuottarMuseat har fått ansvaret med å jobbe videre med prosjektet Lulesamisk populærvitenskapelig magasin Bårjas er sikret fast driftsstøtte. Magasinet Sámis og Daerpies Dierie/Sørsamisk kirkeblad er sikret fast driftsstøtte, Nuorttanaste har fått økt rammetilskuddet. Kunnskap Kunnskap og kompetanse er grunnlaget for ethvert samfunn. Vi vil delta aktivt i samarbeid med aktuelle myndigheter for å legge forholdene til rette for opplæring og utdanning av samiske barn og unge. Det norske opplæringssystemet må gi undervisning om samiske samfunn, språk og kultur, slik at det kan bygge opp bedre forståelse i samfunnet for hverandres kulturer. Vi vil arbeide for at samisk kulturforståelse blir obligatorisk på lærerutdanningen. Vi vil arbeide for at eldre samers kunnskap anerkjennes og synliggjøres, ved at eldre i større grad engasjeres som lærere. Hva er gjort? Sametingsmelding om samisk barnehagetilbud fastslår at tilbudet må bygge på det grunnleggende prinsipp at barnehagen skal være en integrert del av det samiske samfunn. Målet er at barnehagen har et samisk innhold som fremmer utvikling, læring og danning i samarbeid og forståelse med barnas hjem 4

5 Målet for Sametingets tilskudd til samiske barnehager er å styrke samisk språk og kultur. Tilskuddet i 2012 var 9,9 mill kr som ble gitt til 23 samiske barnehager, 7 norske barnehager med samisk avdeling og 31 norske barnehager som gir tilbud om samisk språkopplæring. I alt 806 barn fikk samisk barnehagetilbud i Sametinget bevilger midler til senter for samisk i opplæringen ved Sámi Allaskuvla. Ressurssenteret skal medvirke til å styrke lese- og skriveopplæringen, og muntlig språkutvikling i barnehager, grunnskoler, videregående opplæring og høgere utdanning Sametinget har i konsultasjoner med Kunnskapsdepartementet fått inn i forskriften og de nasjonale retningslinjene at alle studenter i den nasjonale grunnskolelærerutdanningen skal få kunnskaper om samene som urfolk, og lære om samisk kultur. En stor seier med tanke på de siste års kritikk mot norske elevers manglende kunnskaper om samene. Sametinget har i konsultasjon med Kunnskapsdepartementet fått inn i 1 i forskriften i den nasjonale rammeplanen for ny barnehagelærerutdanning at utdanningen skal fremme forståelse for samisk kultur som en del av den nasjonale, og vektlegge urfolks status og rettigheter, både nasjonalt og internasjonalt Sametinget har gjennom konsultasjoner med Kunnskapsdepartementet som omhandlet lærerutdanning for trinn 8-13, blitt enigeom følgende tekst i samtlige forskrifter 1: skal kvalifisere til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske barn og ungdoms rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk. Dette er nå i alle 5 forskriftene. Sametinget har gjennom konsultasjoner vært med og utformet mandat og blitt enige om oppnevning av medlemmer til Butenschønutvalget. Utvalget berørte vilkårene, sikringen og organiseringen av samisk forskning og høyere utdanning. Det er påkrevd med oppretting av samordningsråd for høyere utdanningsinstitusjoner med ansvar for samisk, utdanning på høyere nivå, særlig i samisk språk og rekruttering Skrive- og lesehjelp for eldre samer er etablert, dette som et pilotprosjekt i kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk i Finnmark. Sametinget har i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen utviklet Ovttas/Aktan/Aktesne, dette er en læremiddelportal for samiske læremidler på internett. Lærermiddelportalen er nå en permanent ordning på statsbudsjettet Verdde prosjektet samler barn, unge og eldre i et felles prosjekt for å fremme samarbeid, kulturutveksling og dialog innen samisk, norsk og kvensk kultur. Prosjektet er en søkerbasert ordning Sametingsmelding om opplæring og utdanning registrer at det er et stort behov for at samiske elevers rettigheter etter folkeretten synliggjøres, både for å øke kunnskapen om disse blant elevene selv, foreldre og lærere. Et overordnet mål for Sametingets opplæringspolitikk er at samiske elever har et likeverdig utdanningstilbud i forhold til andre norske elever. 5

6 Sametinget har i konsultasjoner med regjeringen fått inn en formålspresisering for de regionale forskningsfondene Nord- Norge, Midt Norge og fondsregion Innlandet om at disse forskningsfondene også skal ivareta samiske forskningsinteresser og behov. Sametinget har i konsultasjoner fått gjennomslag for å foreslå et medlem og et varamedlem til forskningsfondet Nord Norge og Midt- Norge Sametinget har bidratt til at det stilles samme kompetansekrav til lærere som underviser i samisk som til lærere som underviser i norsk. Dette er nedfelt i opplæringsloven og privatskoleloven. Sametinget har fått gjennomslag for og har oppnevnt samiske representanter i rammeplanutvalgene som gjelder grunnskolelærerutdanning, både den nasjonale og den samiske, rammeplanutvalgene for lærerutdanning 8.-13, rammeplan for den nye barnehagelærerutdanningen og rammeplanutvalget for den samiske barnehagelærerutdanningen. Sametinget har fått gjennomslag for å oppnevne representanter til følgegruppene som skal følge opp implementeringen av de ulike rammeplanene. Sametingsrådet har fått gjennomslag for at det i Kunnskapssenteret for utdanning skal være en representant foreslått av Sametinget Sametinget har bevilget midler til etterutdanningskurs i samiske emner for lærere i grunn- og videregående skoler. Midlene er gitt til Samisk lærerutdanningsregion. Dette som et ledd i å bedre kunnskapene om samer og samisk kultur Sametinget er representert som observatører i styret i samisk lærerutdanningsregion og i ulike arbeidsgrupper. Sametinget har observatørrolle i programstyret for programmet samisk forskning II som ledes av Forskningsrådet. Sametinget er representert som observatør i Nasjonalt råd for lærerutdanning. Sametinget har aktivt deltatt i arbeidet med regjeringens nordområdemelding fra 2012, og ønsker å ha en avklart og sentral rolle i den videre nordområdesatsningen Sametinget har i konsultasjoner vedrørende forskrift om nettskoler og studieforbund fått gjennomslag for at det i merknaden til 8 er tatt inn at tilretteleggingstilskuddet også kan benyttes for voksne samer som mangler kunnskap innen eget språk og voksne med særlig svak førstegangsutdanning/analfabetisme vil kunne omfattes, dersom disse krever særlig tilrettelegging som medfører økte kostnader for studieforbundet. Sametinget bevilger midler til Samisk høgskole til prosjektet Tradisjonell kunnskap hvor målet er dokumentasjon, beskyttelse og lagring av Árbediehtu som kunnskapsgrunnlag og videreføring innen opplæring og forskning. 6

7 Sametinget bevilger midler til Samisk høgskole til kompetansesenter for naturbruk. Målet med prosjektet er å bidra til at samisk tradisjonell kunnskap knyttes til ulike former for samisk naturbruk som legges til grunn og vektlegges i forvaltningen av naturressurser. Pilotprosjektet skal danne grunnlaget for etableringen av et Árbediehtu senter. Helse og sosial Vi vil arbeide for en styrking av helse- og sosialtjenester tilpasset den samiske befolkningens behov. Helse- og sosialpersonell over hele landet skal gis mulighet til opplæring i samisk språk og samisk kulturforståelse. Vi ønsker mer aksept av komplementære og tradisjonelle behandlingsformer. Vi vil sikre at de eldre får en trygg tilværelse, og legge til rette for arenaer der eldre og yngre kan møtes, slik at verdifull tradisjonskunnskap kan føres videre, vi vil arbeide for at de samiske spesialisttjenestene styrkes, særlig er det behov for å styrke arbeidet med oppbyggingen av demensteam, telemedisin, og støtteapparat for samiskspråklige pasienter og deres pårørende. Hva er gjort Helse Nord RHF fikk i 2011 oppdrag å sette i gang et prosjekt for å bedre tolketjenesten til samiske pasienter innenfor spesialisthelsetjenesten. Dette er et resultat av konsultasjoner med Sametinget. Resultater fra prosjektet viser at det er mulig å gi ikke samisktalende helsepersonell og samiske pasienter tilgang til samisk tolk ved hjelp av teknologi. Helse- og omsorgsdepartementet krever i sine oppdragsdokumenter til helseforetakene at samiske pasienters rettigheter skal ivaretas på en betryggende måte. Dette etter konsultasjoner med Sametinget. Sametinget er derfor fornøyd med at man i oppdragsdokumenter for 2013 har blitt enig om følgende mål: Helse Nord RHF har i samarbeid med Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern (SANKS) og øvrige regionale helseforetak vurdert hvordan kliniske tjenester til samiske pasienter skal videreføres og organiseres. Dette bør ses i sammenheng med en eventuell søknad om SANKS status som en nasjonal kompetansetjeneste. Sametinget ser på dette som en videreføring av følgende mål for Helse Nord RHF i oppdragsdokumenter for 2012: Helse Nord har lagt til rette for drift og videreutvikling av Samisk nasjonalt kompetansesenter innen psykisk helsevern. Tilbudet er tilgjengelig for samiske pasienter i alle samiske områder. SANKS funksjon som utdanningssted for spesialistutdanning i psykiatri er videreutviklet. Språk, kommunikasjon og kulturforståelse er viktige faktorer for å gi samiske pasienter et tjenestetilbud med forsvarlig kvalitet og som ivaretar pasientsikkerheten for samiske pasienter. Dette er slått fast i stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten etter konsultasjoner med Sametinget. 7

8 Sametinget er fornøyd med at våre konsultasjoner har medført til at det fremgår i Folkehelsemeldingen. Samer som urfolk har rettigheter regulert i norsk lov og internasjonale konvensjoner. For å legge til rette for at samiske brukere kan få det tilbudet de har krav på, må kandidatene ha kunnskap om samisk språk og kultur og samiske samfunnsforhold. Dette gjelder grunnutdanningen i både videregående opplæring og høyere utdanning. Folkehelseforskriften presiserer at i kommuner med samisk befolkning og der det foreligger spesielle folkehelseutfordringer, så skal særskilte tiltak vurderes. Dette uavhengig av om kommunene er innenfor eller utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Dette er et resultat av konsultasjoner med Sametinget. Sametinget har også gjennom konsultasjoner på folkehelsemeldinga fått påpekt nødvendigheten av at folkehelseutfordringer i det samiske samfunnet etterspørres når evaluering av folkehelse skal gjøres hvert fjerde år. Sametinget har også sørget for at det påpekes at presset og utfordringer samiske tradisjonelle næringer opplever gjennom blant annet arealinngrep, konflikter, og rovdyrtap påvirker utøvernes psykiske og fysiske helse. Spesielt vises det til de helsemessige belastningene for barn og unge. Forskrift om tilsyn med barn i fosterhjem og barneverninstitusjoner presiserer at barnets kulturelle og språklige rettigheter aktivt skal kartlegges og ivaretas. Dette etter konsultasjoner med Sametinget. Etter konsultasjoner med Sametinget har Statens Barnehus Tromsø fått det nasjonale ansvaret for ivaretakelse av samiske barns rettigheter. Sametinget har også bidratt til styrking av samisk språk og kultur kompetanse på Barnehus Tromsø. Sametinget tildeler midler til prosjekter som har som mål å fremme kunnskap om samisk språk og kultur i eksisterende helse- og sosialtilbud. Eksempelvis har Várdobáiki samisk senter i Evenes kommune i en årrekke arbeidet med brukerrettede tiltak for samiske eldre i markebygdene i Sør-Troms og nordre Nordland. Målet er å være en spydspiss for utvikling av brukerrettede tilbud til eldre samer. Det arbeides aktivt for å tilrettelegge og bedre omsorgstilbud til samiske brukere. Dette gjøres ved informasjonstiltak i ulike fora, og arrangement av helsetreff for eldre samer. Helsetreffene har gitt økt trivsel som resultat, og har ført til at eldre blir boende hjemme lengre. Senteret har arbeidet med ulike prosjekter i perioden , blant annet kosthold og ernæring, trim og sosial aktivitet. Tiltaket er nå permanent, og blir tildelt direkte tilskudd fra Sametinget. Sametinget er opptatt av at nødmeldetjenesten til samiske brukere, skal ha samisk språk- og kulturkompetanse. Dette er viktig for å sikre en forsvarlig og god tjeneste for den samiske befolkning. Kommuner som er innenfor forvaltningsområdet for samisk språk har også en rettslig forpliktelse til å sikre et samisk språklig tilbud for sin befolkning. Sametinget er beredt til å fortsette arbeidet for å sikre et godt tilbud til den samiske befolkning i den bebudete omorganiseringen av nødmeldetjenesten i Norge. Regjeringen la frem Stortingsmelding nr. 30, Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk høsten Sametinget har, med bakgrunn i plenumsvedtak i sak 012/12 gitt innspill i forkant av 8

9 arbeidet. Innspillet fokuserte på forebygging, behandling og ettervern som tre viktige tema når en helhetlig ruspolitikk skal utformes. Videre hadde innspillet fokus på at oppbygging av ny kunnskap gjennom forskning er viktig i fremtidig rusbehandling, og at oppbygging av samisk språk og kulturkompetanse i rusomsorgen bør ta utgangspunkt i eksisterende kompetanse på området. Sametingets innspill er tatt inn i meldingens del 2. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Sametinget har konsultert med departementet for å påse at samiske barns rettigheter blir ivaretatt i forskriften. Resultatet av konsultasjonene ble at ved oppnevning av talsperson for samiske barn innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, skal barnet få tilbud om en talsperson med samisk språk og kulturforståelse. I andre områder skal det tilstrebes at barnet får et slikt tilbud. Samiske barn har rettigheter og behov i møte med barnevernstjenesten uavhengig av barnets bosted i Norge. Sametinget beklager derfor at forskriften begrenser samiske barns rettigheter utenfor forvaltningsområdet for samiske språk. Sametinget har arbeidet med urfolks rettigheter til humant biologisk materiale. Dette har vært løftet som tema under samisk parlamentarikerkonferanse i Kirkenes, Sametingets plenum og forberedende urfolks konferanse i Alta juni Sametinget har også hatt kontakt på administrativt nivå med Helse- og omsorgsdepartementet om saken. Arealer og miljø Vi vil medvirke til at lokalbefolkningen får større innflytelse over bruken av ressursene gjennom regional og lokal forvaltning av land og vann. Vi vil medvirke til at det fastslås som et prinsipp at nærhet gir rett, uavhengig av etnisk tilhørighet. Vi forholder oss til mineralloven slik den er vedtatt i Stortinget. Vi vil arbeide for lokal og samisk innflytelse på prosessene i forkant av mineralvirksomhet for å sikre både samisk eksistensgrunnlag og lokal verdiskapning. Vi mener at bærekraftig bruk er den beste formen for vern. Enhver form for vern må skje i samråd med, og etter samtykke fra de lokalsamfunn som vernet berører. Hva er gjort Sametinget har mulighet til å reise innsigelser etter plan- og bygningsloven. Sametingets planveileder kom i 2010, dette som et verktøy for planmyndighetene i tilknytning til plan- og bygningsloven. Sametinget oppnår på denne måten mer forutsigbarhet i forhold kommunenes planlegginger. Sametinget har til dels finansiert stiftelsen Protect Sápmi, prosjektet skal bistå samiske rettighetshavere med bl.a. å ivareta arealinteresser, land- og ressursrettigheter 9

10 I områder med samiske interesser foreslår Sametinget representanter til nasjonalpark-, landskapsvern- og verneområdestyrer. Dette for å sikre at den tradisjonelle samiske bruken av områdene kan videreføres innenfor det regelverket som gjelder i verneområdene. Sametinget aksepterte ikke den nye mineralloven, og vedtok sin egen mineralveileder for undersøkelser og drift på mineralressurser. Denne veilederen stiller blant annet krav til prosedyrer i mineralselskapenes inntreden i samiske områder. Sametinget har på denne måten oppnådd en god dialog med mineralnæringen, blant annet med hensyn til krav om avbøtende tiltak for å begrense skader av eventuell mineralvirksomhet. Sametinget gjennomfører konsultasjoner med Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet angående kraftutbygging, vindkraftverk, kraftledninger, verneprosesser. Sikring av samiske rettigheter og samisk bruk vektlegges i prosessene. I strategi for sikring og utvikling av samisk kultur ved energiutbygginger beskrives det hvordan Sametinget mener energi saker bør behandles. Et framtredende syn er at samiske interesser skal ha en reell medvirkning i prosessene ved planlegging og utbygging av energi. Vern og forvaltning av samiske kulturminner er en viktig del av Sametingets virkeområde når det gjelder arealer og miljø. Sametinget skal forvalte samiske kulturminner og kulturmiljøer på en måte som bidrar til å styrke og videreføre samisk kultur. Sametinget har under perioden lagt frem en egen redegjørelse om samisk kulturminnevern. Målsettingene i redegjørelsen er at Sametinget skal være den viktigste premissleverandøren for det samiske kulturminnevernet, samiske kulturminner og kulturmiljøer er ressurser i kunnskapsproduksjon og verdiskaping samt at det skal være gode økonomiske rammebetingelser for forvaltningen av samiske kulturminner. Redegjørelsen vil derfor være et godt grunnlag for videre arbeid med Sametingets framtidige politikk når det gjelder samisk kulturminnevern. Sametinget har i mange år arbeidet for å få Ceavccageađgi/Mortensnes inn på UNESCOs verdensarvliste, dette i samarbeid med bl.a. Nesseby kommune. Underveis i arbeidet har det vist seg at det er flere lokaliteter i Varanger som kan inngå i et slik verdensarvsted. Lokalitetene er, i tillegg til Mortensnes, steinalderlokaliteten Gropbakkengen i Nesseby kommune, fangstanlegg på Kjøpmannskjølen i Båtsfjord kommune og Gollevárri i Tana kommune. Alle lokalitetene ligger i Várjjat Siida, varangersamenes gamle bruksområde. Bak initiativet til en plass på verdensarvlista ligger et ønske om at verden skal få del i de kulturhistoriske verdier vi setter så høyt, og at en slik oppmerksomhet skal gi positive ringvirkninger for lokalsamfunn og brukere. Sametinget har store forventninger til hva et samisk verdensarvsted i Varanger kan bety, både når det gjelder kunnskap, forståelse, opplevelse, kulturutøvelse og næringsutvikling. Sametingets arbeid er godt forankret lokalt, regionalt og nasjonalt. I dette tilfellet har de berørte kommunene og Finnmark fylkeskommune, alle gitt sin tilslutning til Sametingets arbeid. Initiativet er også støttet av de to aktuelle reinbeitedistriktene. I tillegg kommer støtte til forslaget fra Samisk parlamentarisk råd. Forslaget ble formelt oversendt Riksantikvaren i

11 Næring Vi vil arbeide for at Sametinget er aktiv i nyskapning og innovasjon, og bidra til et allsidig og moderne næringsliv med attraktive arbeidsplasser. Vi vil arbeide for en bærekraftig, økologisk og lønnsom fiskeri- og havbruksnæring, med spesiell vekt på å sikre fjordfiskernes rettigheter i samiske områder. Kystfiskelovutvalgets innstilling skal følges opp av Sametinget. Rettighetsgrunnlaget for sjølaksefisket må sikres, og slikt fiske skal ikke konsesjonsbelegges. Vi vil føre en reindriftspolitikk som legger opp til en aktiv fordelingspolitikk, der forsvarlig forvaltning av beiteressursene står sentralt. Sametinget skal arbeide aktivt for å innarbeide begrepet arktisk jordbruk i forvaltningen for å møte utfordringene knyttet til internasjonale avtaler og framtidige støtteordninger. For å sikre en framtid for duodji skal vi jobbe for en videreutvikling av næringsavtalen for duodji, legge til rette for nyskapning, duodjiveiledning, fellesverksteder, lærlingeordning og rekruttering til duodjiutdanning og en bedre dialog med duodjimiljøet. Gjennom dialog med mineralnæringa vil vi sikre at en større andel av konfliktene kan løses i forkant av en eventuell mineralvirksomhet, og at avbøtende tiltak minimerer skade for de tradisjonelle næringene. Hva er gjort Sametingets melding om næringsutvikling presiserer at Sametinget skal ha en mer overordnet strategi for næringsutvikling Nye kommuner, Lavangen, Gratangen, Storfjord, Gamvik, Balsfjord, Karlsøy, Nordreisa, Skjervøy, Lyngen, Salangen er innlemmet til virkeområdet for tilskudd til næringsutvikling Bruken av tilskuddsmidler har medvirket til økt bolyst i distriktskommunene og dermed bremset fraflyttingen. Sametinget foretar årlige kartlegginger for å overvåke endringer i bosettingsmønsteret Kvinnelige foretakseiere og næringsutøvere er prioritert ved tildeling av tilskudd til næringsutvikling, dette som en del av Sametingets likestillingspolitikk I konsultasjoner med regjeringen har Sametinget oppnådd enighet om endringer i Havressursloven, Finnmarksloven og Deltakerloven. Ved tildeling av fangstkvoter skal samisk bruk og dens betydning vektlegges. Forbud mot fiske innenfor fjordlinjene for fartøy over 15 meter er innført, likeledes avtale om opprettelse av fjordnemnder. Det er avsatt 3000 tonn torsk til åpen gruppe til innbyggere i Sametingets virkeområde for tilskudd til næringsutvikling (STN området). I tillegg er det innført lovfestet rett til å fiske torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskap i åpen gruppe i Finnmark og i deler av Troms og Nordland 11

12 (STN området). Dette gjelder for fiskere som er registrert i fiskerimanntallet og som innehar fartøy som er registrert i merkeregisteret. Fiskerne er gitt mulighet til en økning i næringsinntekten ved at båtkvotene er økt som følge av endringer i Deltakerloven. I drøftinger med Fiskeri- og havbruksdepartementet oppnådde Sametinget fram med sitt syn om ikke å strukturere båter under 11 meter. Sjølaksefiskerne i Nord-Troms har fått tilbakeført en del av de opprinnelige fisketider. Sjølaksefisket kan nå karakteriseres som næring ettersom inntekt fra sjølaksefisket nå legges til grunn og tas med i inntektsgrunnlaget ved registrering som fisker. Satsing på arktisk landbruk er viktig i nordområdene, dette med tanke på kvalitet og som merkevare fra arktiske områder. Regjeringen har innvilget 2 millioner kr ekstra til arktisk landbruk. Sametinget er med i programstyret for arktisk landbruk. Sametinget og NRL er av samme oppfatning om at nedleggelse av områdestyrene og flytting av områdekontorene vil svekke reindriftsnæringens styrings- og servicefunksjoner. Sametingene i Norge, Sverige og Finland er enige om å starte arbeidet med å utforme en felles rovdyrpolitikk og foreslå felles regler for forvaltningen. Økte bevilgninger til utvikling av duodji, har bidratt til økt omsetning av duodji og til bedring av inntjeningen. Det er dessuten foretatt økt satsing på rekruttering av nye lærlinger og nyetablere. Gjennom duodjiavtalen er veilederstillinger opprettet i lulesamisk område og i Midt-Finnmark og i Øst-Finnmark Regional utvikling Vi vil bidra til å skape sterke og levende lokalsamfunn med et allsidig næringsliv som bygger på moderne teknologiske løsninger og som ivaretar tradisjonell ressursutnyttelse. Vi vil bidra til at ressursene våre skal skape lokale ringvirkninger, og at verdiene skal skapes der folk bor. Vi vil arbeid for at Sametinget er aktiv i nyskapning og innovasjon, og bidra til et allsidig og moderne næringsliv med attraktive arbeidsplasser Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med fylkeskommunene fra Hedmark og nordover, med målsetting om å styrke og synliggjøre samisk språk, kultur og samfunnsliv. Reforhandling av avtalene skal utvikles til å bli mer omfattende og omfatte strategier og handlingsdel. Sametinget bevilger midler til regionale utviklingsprosjekter innenfor språk, næring og kultur, dette til prosjekter som har felles finansiering med fylkeskommunene Redegjørelse om regionalutvikling drøftet tiltak på hvordan jobbe for vekst og utvikling i tradisjonelle samiske områder 12

13 5,6 mill kr ble i 2012 bevilget til regionale utviklingsprosjekter innenfor språk, næring og kultur Sametinget har nylig fått på plass en samarbeidsavtale med Tromsø kommune. Bykommuner som Trondheim og Alta er under oppseiling. Sametinget har utvidet samarbeidet med Innovasjon Norge. Dette for å sikre kapitaltilgangen ved utbyggingstiltak. Arbeid med kulturnæring er igangsatt. Samisk samarbeid og internasjonalt arbeid Vi vil føre en politikk som ivaretar samenes felles interesser ved inngåelse av forpliktende internasjonale avtaler. Barentssamarbeidet må styrke samenes muligheter til å fungere som ett folk på tvers av landegrensene, ettersom samene bebor alle land i Barentsregionen. Samenes status i det internasjonale arktiske samarbeidet må styrkes slik at vi får reell innflytelse på den politikk som skal sikre vår fremtidige eksistens i nordområdene. Vi vil arbeide for at innholdet i de folkerettslige instrumentene blir mer synlig og tilgjengelig for de som skal fatte beslutninger i samfunnet og i befolkningen for øvrig. Vi vil medvirke til at prosessen med ratifisering av Nordisk Samekonvensjon igangsettes snarest. Vi vil videre arbeide for at internasjonale konvensjoner som direkte angår landets urfolk innarbeides i norsk lov, samt arbeide for at staten Norge sikrer at rettighetene som følger av disse konvensjonene, gis en bedre og mer omfattende rettslig beskyttelse i den nasjonale rettsorden. Vi vil medvirke til at Sametinget går foran som et godt eksempel også internasjonalt med tanke på likestillingspolitikk blant urfolk. Hva er gjort Sametingene i Norge og Sverige har sammen med Svenska Samers Riksforbund og NRL fått i oppdrag fra norsk og svensk regjering å arbeide videre med norsk - svensk reinbeitekonvensjon. Formålet er å få en konvensjon som ivaretar alle parters rettigheter og interesser på en god måte. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra de ulike partene. De samiske partene har fått i oppdrag å komme med forslag til en konvensjon som kan oppnå større enighet på samisk side. Forhandlinger om Nordisk samekonvensjon er etter henstilling fra norsk side i gang med bl.a. drøfting av innholdet i konvensjonsbestemmelsene. Samekonvensjonen skal styrke samenes rettigheter og styrke samarbeidet over statsgrensene. Arbeidet vil ventelig ta flere år Sametinget deltar i det regjeringsoppnevnte Samordningsforumet for nordområdene, dette gir påvirkningsmulighet for styrking av samisk kultur i et nordområdeperspektiv Nordisk samisk likestillingspris er etablert og skal stimulere til å fremme likestilling og likeverd mellom kjønnene og på tvers av landegrensene i de samiske samfunn 13

14 Sametinget inviterte verdens urfolk til en forberedende internasjonal urfolkskonferanse i Alta juni 2013, denne konferansen er forløperen til FNs urfolkskonferanse som skal arrangeres i Siktemålet er å bedre den nasjonale og internasjonale rettsutviklingen for verdens urfolk. Alta 2013 konferansen må betraktes som en suksess både politisk og organisatorisk. Alle de syv urfolksregionene ble til slutt omforenet om et sluttdokument for Verdenskonferansen i Sametinget deltar aktivt i internasjonale fora der urfolkspolitikken er tema. Mange urfolksorganisasjoner bruker det norske sametinget som et forbilde i bestrebelsene på å oppnå økt medbestemmelsesrett. 14