Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia"

Transkript

1 og Andreas Brekke Klimaregnskap Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet.

2 Klimaregnskap

3 Rapportnr.: OR ISBN nr.: Rapporttype: ISBN nr.: Oppdragsrapport ISSN nr.: Rapporttittel: Klimaregnskap Forfattere: Anne Rønning og Andreas Brekke Prosjektnummer: 1206 Prosjekttittel: Klimaregnskap Choicehoteller Oppdragsgivere: ECOHZ AS Oppdragsgivers referanse: Leif Hegna Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Klimaregnskap Hoteller Service sektor CFA Åpen 65 Godkjent: Dato: Prosjektleder Direktør

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Status klimaregnskap Bakgrunn Klimaregnskap - modellutvikling Klimaregnskap for hoteller Metodikk og forutsetninger Avgrensning av analysen Avgrensning i tid Gjennomføring av datainnsamling Bearbeiding av data Beregninger og presentasjon av resultatene Datakilder for utslippstall Utregninger og indikatorer Presentasjon av resultatene Resultater Klimaregnskap for Klimaregnskap for hvert brand Klimaregnskap for Comforthotellene Klimaregnskap for Clarion Collection Klimaregnskap for hoteller utenom brandene Klimaregnskap for Quality Resort Klimaregnskap for Clarion Klimaregnskap for Quality Klimaregnskap for hovedkontorene Konklusjon, anbefalinger og tiltak Hovedfunn Anbefalinger og tiltak Reduksjon av klimagassutslipp Reduksjon i forbruket av energikilder Reduksjon i forbruket av transportmidler Oppfølging av klimaregnskapet Referanser Vedlegg 1 LCA Vedlegg 2 EPD Vedlegg 3 Opprinnelsesgaranti for strøm... 65

5 Sammendrag Faren for global oppvarming på grunn av økte menneskeskapte utslipp av klimagasser, er sett som vår tids største miljøutfordring. Konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren har økt betydelig siden førindustriell tid og har gitt en forsterket drivhuseffekt med en rekke potensielt alvorlige konsekvenser. ønsker å ta den utfordringen på alvor og starter nå arbeidet med å utvikle en strategi for reduksjon av klimagasser knyttet til sin hotellvirksomhet. Arbeidet starter med å utvikle et klimaregnskap for samlet og for hvert enkelt hotell for Denne rapporten viser at det er mulig å utarbeide klimaregnskap for. Selv om ikke regnskapet omfatter alle ønskelige aktiviteter og innsatsfaktorer (se Figur 2) er det et godt fundament å bygge videre på. Resultatene er basert på et tilstrekkelig datagrunnlag til å angi størrelsesorden på hotellkjedens klimagassutslipp og innenfor områder der tiltak kan gi store reduksjoner. Det totale klimaregnskapet for de 149 hotellene i oppviser utslipp av ca tonn CO 2-ekvivalenter. Av dette utgjør energibruk til drift av bygningene ca tonn CO 2- ekvivalenter. Ansattes transport til og fra arbeid utgjør ca tonn CO 2-ekvivalenter og bidrag fra tjenestereiser utgjør i overkant av 800 tonn CO 2-ekvivalenter Kg CO 2 -ekv Transport til og fra arbeid Tjenestereiser Energi Totalt Figur 1 Totalt utslipp av klimagasser for alle hoteller innen. I tillegg bidrar de tre hoved-/landkontorene med 950 tonn CO 2-ekvivalenter totalt for alle kategorier.

6 Knyttet til forbruk av energikilder er det laget en indikator hvor man ser på hotellets totale utslipp av klimagasser delt på hotellets bruttoareal. Dette tallet er justert i forhold til effektivitetsutnyttelse, slik at hoteller med høy effektivitetsutnyttelse får en gevinst sammenlignet med hoteller med lavere effektivitetsutnyttelse. Resultatene viser en innbyrdes forskjell i klimagassutslipp per bruttoareal for hotellene innen samme brand. Når en ser bort fra usikkerheten ved datainnsamlingen er det i hovedsak følgende forklaringer for hvorfor det er forskjeller mellom de enkelte hotellene innen samme brand: total mengde energi brukt hvilke energibærere energibruken er basert på hvor stor effektivitetsutnyttelse hotellet har hvilke avdelinger som inngår i hotellet (badeland, spa-avdeling etc.) Utforming av klimaregnskap er ikke utført i stort monn tidligere og denne rapporten er derfor både et generelt eksempel på en tidlig analyse og et spesifikt eksempel fra hotellnæringen. Figur 2 viser at det er inkludert energibruk på hotellet, tjenestereiser og transport til og fra arbeid for hotellets ansatte. Dette dekker over alle de tre områdene (scope) som beskrevet i tilknytning til GHG 1 - protocol, men det er ikke uttømmende for hvert område. Hotellets bygningsmasse og produkter som mat, rengjøringsmidler og papir er ikke inkludert i analysen. Heller ikke transport av gjester eller avfallshåndtering er inkludert. Det er ulike grunner til at kategorier er utelatt, men gjennomgående har det vært et spørsmål om tilgjengelighet av data. Tidligere erfaring tilsier at energi og transport er de viktigste kategoriene når det gjelder klimagassutslipp og det var derfor viktig å få inkludert disse. Da dette er en tidlig fase av en type rapportering som skal innarbeides var det et poeng ikke å overlesse respondentene med for mange spørsmål de ville ha problemer med å svare på. I tillegg er det vanskelig å oppdrive gode utslippstall for flere matvarer og rengjøringsmidler og det var ikke en del av prosjektets ramme å skulle fremskaffe slik informasjon. Det eksisterer imidlertid et mål om å utvide og raffinere modellen for fremtidige klimaregnskap. Input Arbeidsreiser ansatte Hotell Bygging Output Tjenestereiser Produksjon og distribusjon av energi Drift Vedlikehold Transport gjester Transport gjester Ombygging Forbruk produkter og tjenster Riving Avfall Inkludert Ikke inkludert Figur 2 Kategorier inkludert i klimaregnskapet. 1 Greenhouse Gas

7 Både det konkrete tallet for totale klimagassutslipp og fordelingen mellom energibruk, tjenestereiser og transport av ansatte til og fra arbeid er imidlertid beheftet med noe usikkerhet. Det skyldes at underlagstallene for energibruk er komplette, mens flere hoteller ikke har oppgitt tall på transport til og fra arbeid eller tjenestereiser eller begge deler. Transportdata er oppgitt for et utvalg ansatte og deretter oppjustert til å gjelde for alle ansatte for det respektive hotellet. Dette utgjør en usikkerhet, da man antar at alle ansatte har samme reiselengde og bruker samme transportmiddel som gjennomsnittet av utvalget. Det er grunn til å forvente at det totale klimagassutslippet ville være noe høyere om transportdataene hadde vært helt korrekte. Da ville også den relative fordelingen vært noe annerledes, med en økning for transportkategoriene mens energikategorien ville reduseres tilsvarende. Det presiseres at det arbeidet som er presentert i denne rapport, samt vedleggsrapport (Brekke og Rønning, 2008), er et første utkast til klimaregnskap og omfatter ikke alle aktiviteter knyttet til Choice Hotels Scandinavias hoteller. Dette arbeidet vil bli fulgt opp med mer omfattende gjennomgang for 2008, som igjen vil føre til kontinuerlig oppfølging og iverksetting av klimagassreduserende tiltak. Ecohz er leverandør av klimaregnskapet og Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet med utforming av metodikk og klimaregnskap, samt utarbeidelse av deklarasjonene gitt i vedleggsrapporten.

8 1 Innledning Faren for global oppvarming på grunn av økte menneskeskapte utslipp av klimagasser, er sett som vår tids største miljøutfordring. Konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren har økt betydelig siden førindustriell tid og har gitt en forsterket drivhuseffekt. De siste 100 årene har den globale middeltemperaturen økt med nesten 0,8 C. FNs klimapanel (IPCC) regner det som meget sannsynlig at mesteparten av temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet skyldes menneskeskapte utslipp 2. Fortsatt global oppvarming vil føre til klimaendringer med store konsekvenser for mennesker og miljø. Klimaendringer forventes å forårsake økt havnivå og mer ekstremvær som orkaner, flom og tørke, gi endringer i nedbørsmønstre og vindsystemer, endre utbredelsen av dyre- og plantearter og påvirke matproduksjon, helse og infrastruktur. For å begrense klimaendringene er det nødvendig å redusere utslippene av klimagasser. En langsiktig stabilisering av temperaturen på 2-2,4 C over førindustrielt nivå vil ifølge FNs klimapanel kreve at CO2-utslippene i 2050 ligger prosent under nivået i ønsker å ta den utfordringen på alvor og starter nå arbeidet med å utvikle en strategi for reduksjon av klimagassutslipp knyttet til sin hotellvirksomhet. Arbeidet starter med å utvikle et klimaregnskap for samlet og for hvert enkelt hotell for Dette klimaregnskapet skal danne grunnlag for utforming av tiltak og handlingsplaner for reduksjon av klimagasser fra de aktiviteter er ansvarlige for og kan påvirke. Det presiseres at det arbeidet som er presentert i denne rapport, samt vedleggsrapport, er et første utkast til klimaregnskap og omfatter ikke alle aktiviteter knyttet til s hoteller. Dette arbeidet vil bli fulgt opp med mer omfattende gjennomgang for 2008, som igjen vil føre til kontinuerlig oppfølging og iverksetting av tiltak for ytterligere reduksjon av klimagassutslipp. Ecohz er leverandør av klimaregnskapet og Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet, samt utarbeidelse av deklarasjonene gitt i vedleggsrapport (Brekke og Rønning, 2008). 2 Klimapanelets fjerde hovedrapport, 2007.

9 2 Status klimaregnskap 2.1 Bakgrunn Faktor 10 er et begrep som er knyttet opp mot bærekraftig utvikling, som ble lansert av Verdenskommisjonen for Miljø og Utvikling (Brundtland-kommisjonen) i Bærekraftig utvikling ble definert som en utvikling der dagens befolkning fikk dekket sine behov uten at dette begrenset mulighetene for at senere generasjoner skulle få en god livskvalitet. Begrepet Faktor 10 tar utgangspunkt i en del viktige føringer i den globale samfunnsutviklingen de nærmeste årtier frem mot år Denne utviklingen er sterkt knyttet opp mot en bærekraftig utvikling, nemlig økonomisk utvikling og utjevning innenfor rammene av naturens tålegrenser. Figur 2.1viser at det modellmessige grunnlaget for Faktor 10-begrepet består av fire elementer: Det er behov for en halvering i mange miljøbelastninger som f.eks. miljøgifter og klimagasser, for å unngå overbelastning på naturmiljøet og helse. = Befolkningen i verden vil øke fra 6 til nærmere milliarder mennesker, eller nesten en fordobling. X Velferdsutviklingen målt i gjennomsnittlig brutto nasjonalprodukt per innbygger vil øke med minst 2,5 ganger dagens nivå. X For å halvere miljøbelastningene totalt på kloden, må miljø- og ressursbelastning per krone reduseres til 1/10. 0,5 = 2 X 2,5 X 0,1 Figur 2.1 Modellgrunnlag for Faktor 10-begrepet, Rønning et al. 2007). Det må presiseres at dette modellgrunnlaget henspeiler på et globalt nivå. I Norge forventes det ikke en tilsvarende økning i befolkningsgrunnlag i årene fremover. Regjeringens Langtidsprogram for perioden opererer med midlere prognoser der befolkningen i Norge øker fra dagens 4,4 mill. til ca. 5,1 mill. innbyggere, eller en vekst på ca. 15 %. Den økonomiske aktiviteten forventes imidlertid å fortsette å øke, med prognoser for BNP i 2050 som er 200 % av nivået i Erfaringene så langt er imidlertid at veksten har blitt langt sterkere enn det prognosene har forutsatt. Et krav om økt miljø-, ressurs- og energieffektivitet med en faktor på 10 er en kolossal utfordring for samfunnet. En stor del av industrien har miljøforbedret sine produkter per enhet, eksempelvis i forhold til CO 2-utslipp per m 3 betong, per liter maling eller energibruk per kvm. Dermed er den tekniske økoeffektiviteten i mange tilfeller blitt betydelig forbedret, man produserer tingene miljømessig riktig. Dessverre er at denne forbedringen alene ikke er nok til å møte de store miljøutfordringene.

10 Ser man i tillegg på utviklingen i det økte forbruket, øker miljøbelastningene for samfunnet som helhet betydelig. Utfordringen blir både å tenke miljøbelastninger per produsert enhet, og se materialer og innsatsfaktorer i sammenheng gjennom hele livssyklusen og i forhold til funksjonalitet og det totale forbruket. Figur 2.2 illustrerer dette. Figur 2.2 Forholdet mellom redusert miljøbelastning per enhet og økt miljøbelastning pga økt forbruk. Rønning, Generelt sier en at teknisk effektivitet det være seg øko- eller energieffektivitet o.l. er gitt som innsats per enhet. For å kunne sammenligne ulike produkter er det naturlig/riktig å sammenligne i forhold til størrelse eller mengde når en vil uttrykke teknisk effektivitet. Eksempelvis utslipp per tonn produsert vare, liter per mil bilkjøring. Funksjonell effektivitet skal gjenspeile ytelsen eller ennå riktigere funksjonen produktet skal tilfredsstille. I tillegg ligger det eksplisitt i definisjonen at funksjonen også skal tilfredsstille et gitt behov hos brukeren (Hanssen 1997, 1999). Utfordringen blir å identifisere og tilrettelegge for tiltak som bidrar til å redusere (knekke kurven) for miljøbelastninger totalt, altså å anskaffe og bruke de miljømessige riktige produktene eller løsningene på riktig måte (funksjonell økoeffektivitet). For å kunne måle i hvilken grad utviklingen skjer i retning av økt funksjonell effektivitet, er det viktig med gode modeller og nøkkeltall som beskriver denne utviklingen. Når en ser på de metoder og modeller som er utviklet i løpet av de 20 siste årene harmiljøfokuset endret fra kun å se på utslipp fra egen virksomhet til også å fokusere på produkters miljøprestasjoner. Likevel ser man at de metoder og modeller som er utviklet i stor grad fokuserer på teknisk økoeffektivitet selv om intensjonen har vært å fange opp også den funksjonelle økoeffektiviteten til

11 produktene eller tjenestene. Livsløpsmetodikk (LCA 3 ) er en slik metodisk tilnærming (ISO 14040/44), se vedlegg 1. Denne tilnærmingen gir bedriftene mulighet til å kartlegge og beregne miljøbelastninger knyttet til sine produkter gjennom hele verdikjedene de inngår i. Vi vil utdype dette nærmere i kapittel 2.2 om status for modellutvikling. 2.2 Klimaregnskap - modellutvikling I løpet av de siste årene har det blitt et større fokus på miljøutfordringene verden står overfor, hvor spesielt klimautfordringene har blitt løftet høyt på den politiske dagsorden. Dette har medført at dokumentasjon av klimagassutslipp har presset seg fram uten at man på forhånd har hatt en klar metodisk tilnærming til hvordan dette skal gjøres. Heller ikke på hvilke områder klimagassutslipp bør og skal kartlegges, av hvem og til bruk for hva. En viktig driver i utvikling av klimaregnskap er erkjennelsen av at en virksomhets klimagassutslipp ikke bare er relatert til å produsere produktene, men også ens støttefunksjoner som salg, markedsføring og innkjøp av varer og tjenester. Det betyr at aktiviteter som er knyttet opp til transport av varer eller mennesker, produksjon, samt bruk av energi er viktige fokusområder. Som igjen medfører at man utvider sine systemgrenser i forhold til hva man tradisjonelt har inkludert i miljøregnskap. En av utfordringene ved utforming av klimaregnskap er at man ønsker å fokusere langs to akser: 1. Totalt for hele virksomheten som gir informasjon om klimagassutslipp for eksempel per år 2. Langs verdikjeden som gir informasjon om klimagassutslipp per produkt eller tjeneste Figur 2.3 viser i grove trekk hvordan en tenker klimaregnskap systematisert. Den horisontale pilen illustrerer verdikjeden (fra uttak av råvarer, til produksjon, bruk og avhending) til et produkt som er de aktiviteter en tar utgangspunkt i for å beregne klimaregnskapet for det gitte produktet. Den vertikale pilen illustrerer de aktiviteter den aktøren som kjøper og bruker produktet utfører for å oppfylle den eller de funksjonene det har som oppgave. Denne aktøren kan være alt fra en industrivirksomhet, tjenesteytende bedrift, kommune til privatperson. 3 LCA Life Cycle Assessment

12 Prosess/ produkter Tjenester Bruk av produkter/ tjenester Teknisk miljøeffektivitet - å produsere miljømessig riktig Funksjonell miljøeffektivitet - å anskaffe de miljømessig riktige produktene - å bruke disse på riktig måte Figur 2.3 Sammenheng teknisk vs. funksjonell miljøeffektivitet. Dette er spesielt utfordrende for hvordan man skal sette systemgrenser slik at en unngår dobbelttelling ved at en annen virksomhet inkluderer noen av de samme klimagassutslippene i sitt regnskap. Det er mange aktører på banen hva gjelder metodeutvikling for klimaregnskap for produkter og tjenester så som UNEP/SETAC, BSI/Carbon Trust, ISO, Det svenske Miljøstyrningsrådet og WRI/WBCSD 4. En fellesnevner er bruken av LCA-metodens prinsipper som legges til grunn. I dette ligger i at man (i noen grad) anvender samme tilnærming for fastsettelse av systemgrenser (hva som skal kartlegges av prosesser og aktiviteter som bidrar til klimagassutslipp) og prinsipper for hvordan fordele og beregne klimagassutslippene. Vi vil for orden skyld påpeke at man i en LCA også vil vurdere andre potensielle miljøpåvirkninger, for eksempel forsuring og overgjødsling. I november 2008 ga British Standards ut en PAS (Public Available Specification) som spesifiserer krav/retningslinjer for hvordan utarbeide klimaregnskap for varer og tjenester (BSI 2008a). En PAS er ingen standard, men et bakgrunnsdokument som gjennom utprøving og justeringer vil danne grunnlag for en britisk standard. I tillegg til PAS 2050:2008 ble det i november 2008 gitt ut en guide til denne (BSI 2008b). 4 UNEP = FNs miljøprogram, SETAC=sammenslutning av miljøtoksikologer og kjemikere, BSI=Bristisk standardiseringsorgan, ISO=det internasjonale standardiseringsorganet, WRI=World Resource Institute, WBCSD= World Business Council for Sustainable Development.

13 PAS 2050:2008 er basert på LCA-metodikken i henhold til ISO 14040/44. Anbefalingen er stort sett i tråd med hva en normalt vil inkludere i en LCA for et produkt. Hvis det i tillegg finnes en PCR (Product Category Rules i hht ISO EPD 5, se vedlegg 2) for det produktet eller tjenesten man skal kartlegge, anbefaler PAS2050:2008 at PCRen legges til grunn. Slik vi ser PAS 2050:2008 er den egnet for å avklare metodisk hvordan utarbeide klimaregnskap for et produkt, men den er ikke stram nok i krav for hva som skal inkluderes for en spesifikk tjeneste så som hotellfunksjoner. Den ivaretar ikke godt nok den vertikale pilen i Figur 2.3, kun den horisontale. En annen viktig aktør i utvikling av klimaregnskap er samarbeidet mellom World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD) - The Greenhouse Gas (GHG) Protocol Initiativ (Fransen et. al, 2003). Dette er en internasjonal standard for måling av drivhusgasser. GHG-protokollen består av to regnskapsstandarder Corporate Accounting and Reporting og Project Accounting - som forklarer hvordan man kan tallfeste og rapportere klimagassutslipp. Protokollen er resultat av et ti år langt samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og miljøbevegelsen. Scope 1: Direkte utslipp (obligatorisk rapportering) Dette nivået omfatter direkte utslipp fra kilder som eies eller kontrolleres av selskapet, herunder egne biler, kjøretøy, eller fra transport av ansatte i arbeid. Scope 2: Indirekte utslipp (obligatorisk rapportering) Dette nivået omfatter utslipp knyttet til innkjøpt energi, hovedsakelig elektrisitet eller fjernvarme. Scope 3: Indirekte utslipp (valgfri rapportering) Mens Scope 1 og 2 er obligatoriske etter GHG-protokollen, er det valgfritt å inkludere Scope 3-utslipp i klimaregnskapet. Scope 3 omfatter andre indirekte klimautslipp. Utslippene er et resultat av selskapets aktiviteter, men slippes ut fra kilder som ikke kontrolleres av selskapet. Eksempler er ansattes reiser til og fra arbeid, utslipp fra underleverandører, sluttkunders bruk av bedriftens solgte varer og/eller tjenester og avfallshåndtering knyttet til slike. Figur 2.1 illustrerer hvordan de ulike scopene er inndelt. 5 Environmental Product Declaration miljødeklarasjoner for produkter og tjenester.

14 Figur 2.4 Illustrasjon av de tre ulike scopene. WRI/WBCSD har gjennomført en spørreundersøkelse blant sine medlemmer og brukere av klimaregnskapsmodellen med fokus på i hvor stor grad bedriftene anvender scope 3 og om det er behov for retningslinjer/guidelines for dette. Basert på resultatene fra spørreundersøkelsen og det arbeidet WRI/WBCSD GHG Protocol Initiative har utført i forhold til GHG Protocol Corporate Standard og Project Protocol, skal de samme aktørene nå ut arbeide to ny standarder med guidelines for: Product life cycle accounting and reporting Corporate-level value chain (scope 3) accounting and reporting Figur 2.5 viser de ulike tematiske arbeidsgruppene som er under etablering og som skal framskaffe de to overnevnte guidelinene.

15 Figur 2.5 Arbeidsgruppeinndeling for utarbeidelse av to nye guideliner. Arbeidet startet desember 2008 og et første utkast til guidelines forventes ferdigstilt i slutten av 2009 og endelig versjoner i løpet av Kort oppsummert PAS 2050:2008 ivaretar godt den horisontale retningen i Figur 2.3 (dokumentere de miljøriktige produktene), mens WRI/WBCSD har et godt grep om hvordan dokumentere vertikale retningen (klimaeffektene av hvordan og hva man produserer og bruker i en organisasjon). Samspillet mellom disse to retningene er det ingen per i dag som ivaretar tilfredsstillende med hensyn på å dokumentere klimaeffekter. 2.3 Klimaregnskap for hoteller Som det fremgår av den presenterte informasjonen er ikke klimaregnskap utført i stort monn og denne rapporten er derfor både et generelt eksempel på en tidlig analyse og et spesifikt eksempel fra hotellnæringen. Et klimaregnskap baserer seg på LCA og det må derfor skjeles til hva slags funksjon produktet eller tjenesten skal oppfylle, da utgangspunktet for en LCA er en såkalt funksjonell enhet. Den funksjonelle enheten skal sikre at produktet eller tjenesten som analyseres kan sammenlignes med alternativer (enten eksplisitt eller implisitt). Det er imidlertid ikke intuitivt hvilken funksjon et hotell har. I utgangspunktet tilbyr et hotell overnatting, men i tillegg kan det oppfylle andre funksjoner så som restaurant, badeland, spa og konferanse. Dersom hoteller skal sammenlignes med hverandre eller med andre måter å oppfylle tilsvarende funksjon må det derfor tas høyde for oppfyllelsen av ulike funksjoner. I tillegg til at hoteller kan innbefatte således ulike funksjoner som overnatting, spising og bading har dette også konsekvenser for hva slags produkter som må til for å oppfylle funksjonene.

16 I en artikkel i Guardian 31 august 2007 (Dodson 2007) fremholder Dick Sisman at han ikke tror hoteller har kunnskapen som skal til for å beregne klimautslippene sine. Han etterspør en kalkulator utviklet av for eksempel verdens turistorganisasjon hvor det er avgrenset hva som skal inkluderes og ekskluderes i en slik beregning. Likevel finnes det eksempler hvor klimagassutslippene fra hoteller er beregnet. For eksempel oppgir Star Tour at CO 2-utslippene fra selskapets hoteller beregnes til tonn (Star Tour 2008). Det er imidlertid ikke beskrevet hvordan tallet har fremkommet og fra hva slags aktiviteter CO 2-utslippet er beregnet.

17 3 Metodikk og forutsetninger Klimaregnskapet er basert på metodikk for livsløpsvurderinger som spesifisert i ISO-standardene i serien hvor det er tatt hensyn til aspektene beskrevet i kapittel 2. Det vil si at alle livsløpstrinn er inkludert for aktiviteter som medfører klimagassutslipp, for eksempel energibruk. Likevel er det en vesensforskjell fra en standard LCA at analysen i denne rapporten bare fokuserer på én type potensielle miljøpåvirkninger, nemlig de som er knyttet til klimaendringer. De ulike aktivitetene for å frembringe klimaregnskap så som avgrensing av hva som skal inkluderes og hva som skal ekskluderes, datainnsamling, datarevidering og presentasjon av resultater har ikke vært utført kronologisk. I stedet har det vært en typisk iterativ prosess der noen avgrensninger ble gjort før datainnsamlingen ble påbegynt, men hvor man inkluderte flere svarkategorier enn nødvendig. 6 Man kunne ikke i utgangspunktet vite om, eller på hvilken form, informasjon var tilgjengelig hos hotellene. En annen årsak til at en iterativ prosess var nødvendig er at livsløpsvurderinger har vokst frem med et fokus på miljøprestasjonen til produkter gjennom deres livsløp. Å forsøke å kvantifisere miljøbelastninger for tjenester er en forholdsvis ny geskjeft (som beskrevet i kapittel 2). Det finnes derfor ikke like klare standarder for hva som skal inkluderes i en slik analyse. I dette kapitlet er de ulike aktivitetene beskrevet som om de var underlagt en rettlinjet prosess. I og med at prosessen i realiteten har vært iterativ vil kapittelstrukturen til en viss grad maskere hvordan undersøkelsesforløpet har vært. Likevel er denne presentasjonsformen valgt som den klareste måten å beskrive underlaget for, og gjennomføringen av, kartleggingen av klimagassutslipp fra Choice Hotels Scandinavia. 3.1 Avgrensning av analysen Noe av det vanskeligste med å gjennomføre et klimaregnskap er å avgjøre hva som skal omfattes av regnskapet. Mye av beskrivelsen i kapittel 2 var viet diskusjoner rundt hvordan man avgrenser det man undersøker. Figur 3.1 viser hvilke prosesser og materialer som er inkludert og hvilke som er ekskludert i analysen. 6 Med iterativ prosess menes at prosessen ikke er rettlinjet, men at man kan behøve å hoppe frem og tilbake mellom de ulike aktivitetene.

18 Input Arbeidsreiser ansatte Hotell Bygging Output Tjenestereiser Produksjon og distribusjon av energi Drift Vedlikehold Transport gjester Transport gjester Ombygging Forbruk produkter og tjenster Riving Avfall Inkludert Ikke inkludert Figur 3.1 En skjematisk oppstilling av hva som er inkludert og hva som ikke er inkludert i analysen. Figuren viser at det er inkludert energibruk på hotellet, tjenestereiser og transport til og fra arbeid for hotellets ansatte. Dette dekker over alle de tre områdene (scope) som beskrevet i tilknytning til GHG protocol, men det er ikke uttømmende for hvert område. Hotellets bygningsmasse og produkter som mat, rengjøringsmidler og papir er ikke inkludert i analysen. Heller ikke transport av gjester eller avfallshåndtering er inkludert. Det er ulike grunner til at kategorier er utelatt, men gjennomgående har det vært et spørsmål om tilgjengelighet av data. Tidligere erfaring tilsier at energi og transport er de viktigste kategoriene når det gjelder klimagassutslipp og det var derfor viktig å få inkludert disse. Da dette er en tidlig fase av en type rapportering som skal innarbeides var det et poeng ikke å overlesse respondentene med for mange spørsmål de ville ha problemer med å svare på. I tillegg er det vanskelig å oppdrive gode utslippstall for flere matvarer og rengjøringsmidler og det var ikke en del av prosjektets ramme å skulle fremskaffe slik informasjon. Det eksisterer imidlertid et mål om å utvide og raffinere modellen for fremtidige klimaregnskap. Når det gjelder hotellenes ulike funksjoner var ambisjonen å splitte opp klimagassutslippene på de ulike avdelingene. Sannsynligvis vil et badeland ha høyere klimagassutslipp enn et gjesterom per m 2. Tilsvarende vil sannsynligvis en kurs- og konferanseavdeling ha et lavere klimagassutslipp per m 2. Dette vil ha konsekvenser for både indikatoren "totale klimagassutslipp" og for indikatoren hvor utslippene fordeles på areal. Spørreskjemaet inkluderte muligheten for å gjøre en oppsplitting, men det viste seg få av svarene inkluderte slike tall (Rønning, 2008). Det var derfor ikke meningsfullt å presentere resultatene etter funksjoner, men det er en ambisjon om at dette skal gjøres i fremtiden Avgrensning i tid Alle detaljer om hotellene og alle forbrukstallene i undersøkelsen skal være fra Det vil også si at utslippstall ideelt skal være fra samme årstall for å gi et korrekt bilde av klimagassutslippene forbundet med de enkelte forbruk. Likevel er noen utslippstall av noe eldre dato da ikke alle utslippstall oppdateres årlig og noen er knyttet til statistikker som ikke offentliggjøres før etter en viss

19 tid, for eksempel er den mest oppdaterte statistikk for energikilder brukt i produksjon av fjernvarme i Skandinavia fra Gjennomføring av datainnsamling Alle opplysninger om størrelser, antall ansatte, avdelinger, osv og alle forbrukstall knyttet til energi og til arbeids- og tjenestereiser er innhentet direkte fra hvert enkelt Choicehotell. Spørreskjemaer ble utarbeidet av Østfoldforskning og testet i samarbeid med Ecohz og Choice, Spørreskjemaet er gitt i egen rapport, Rønning For å forenkle prosessen med utsendelse og innsamling av skjemaer ble undersøkelsen gjennomført ved hjelp av QuestBack (et internettbasert spørreskjema). I tillegg til at dette gjorde innsamlingen enklere rent praktisk var det også en fordel at de ansvarlige for å legge inn data hos de enkelte enheter (hoteller eller hovedkontorer) var kjent med QuestBack fra andre sammenhenger. For å sikre full deltakelse har alle hoteller blitt fulgt opp via telefon med påminnelser om undersøkelsen for de hotellene som enda ikke hadde besvart spørsmålene. Svarene fra QuestBack ble overført til SPSS-filer, som igjen har blitt bearbeidet i Excel for å kunne utføre beregninger. Ettersom data har blitt sjekket har hoteller der svarene har avveket mye fra gjennomsnittet (for eksempel med ti ganger så høyt elektrisitetsforbruk) eller fra sunn fornuft (for eksempel hoteller med 10 m 2 areal) blitt oppringt og tallene justert eller verifisert. 3.3 Bearbeiding av data De totale grunnlagsdataene utgjør et stort materiale da 152 respondenter har besvart opptil 250 spørsmål, altså totalt potensielle svarceller. Mulighetene for å legge inn uriktige svar i de elektroniske spørreskjemaene er forholdsvis stor, enten som følge av en uriktig inntasting, misforståelse av spørsmålet eller usikkerhet knyttet til enheter. For å få et mest mulig riktig datagrunnlag har derfor alle dataene blitt sjekket både ved hjelp av faktoranalyser og manuell gjennomgang, med et spesielt fokus på de kategoriene som har vært viktigst for å fremskaffe resultater for klimagassutslipp eller indikatorene som beskrevet i kapittel Bearbeiding og kvalitetssikring ble ikke foretatt og avsluttet før beregninger ble utført. I stedet ble også beregningene benyttet som en sjekk på om tallene var riktige og oppdateringer og justeringer av utgangsdata foregikk helt frem til sluttføring av klimaregnskapet. Det er viktig å merke seg at der hvor det ikke var mulig å innhente svar fra respondentene er det ikke regnet ut noe klimagassutslipp. Det er altså ikke laget en gjennomsnittsverdi som er tilordnet dem som ikke har svart. Dette gjelder ikke for energibruk da denne kategorien hadde en svarprosent på 100, men for enkelte enheter på tjenestereiser og transport til og fra arbeid. 7 7 To av de tre hovedkontorene har ikke oppgitt energibruk. Begge disse er imidlertid lokalisert på hoteller som har oppgitt sin energibruk. De angjeldende hovedkontorenes energibruk vil skilles ut i senere klimaregnskap.

20 Transportdata er oppgitt for et utvalg ansatte og deretter oppjustert til å gjelde for alle ansatte for det respektive hotellet. Dette utgjør en usikkerhet, da man antar at alle ansatte har samme reiselengde og bruker samme transportmiddel som gjennomsnittet av utvalget. 3.4 Beregninger og presentasjon av resultatene Datakilder for utslippstall Utslippstall for bruk av spesifikke energikilder og transportmidler er i størst grad hentet fra databasen EcoInvent versjon 2.1 (EcoInvent 2008). Der hvor tall ikke eksisterer i databasen, som for personfergetransport og fjernvarme er det benyttet andre datakilder som grunnlag for beregninger av klimagassutslipp. Tallmaterialet og de bakenforliggende utregningene er beskrevet nedenfor med referanser til originalkildene oppgitt i siste kolonne i tabellene. For alle utslippstallene for både energi og transport gjelder at bidraget fra infrastruktur er medregnet. Dette kan virke inkonsekvent med tanke på at infrastruktur ikke er inkludert for hotellene i undersøkelsen, men dette siste skyldes altså mangel på data snarer enn mangel på vilje til å inkludere kategorien. Energikilder Tabell 3.1 gir en oversikt over de energikildene det er kartlagt bruken av og det assosierte klimagassutslippet for hver energikilde. Tabell 3.1 Klimagassutslipp fra energikildene i analysen Energikilde 8 Enhet Klimagassutslipp per Referanser enhet [kg CO2-ekv] Elektrisitet kwh 0,0029 Askham et al (1998) og Bolliger (2007) Olje l 3,3 Jungbluth (2007) Gass kg 3,5 Faist Emmenegger et al (2007) Ved, pellets, briketter kg 0,307 Bauer (2007) Fjernvarme/fjärrvärme kwh 0,18 Satt sammen av ulike energikilder: avfall (Doka 2007), torv (Röder et al 2007), olje (Jungbluth 2007), tre (Bauer 2007), kull (Röder et al 2007), spillvarme (Althaus et al 2007), elektrisitet (Askham et al 1998 og Jungbluth et al 2007) 8 I tillegg ble hotellene bedt om å oppgi bruk av energi (i kwh) til varmepumpe og til kjølning, men da det ikke var gitt noe spørsmål som ga hotellene mulighet til å spesifisere om denne energibruken kom i tillegg til bruk av andre energikilder eller allerede inkludert i de andre energikildene ble det sett bort fra disse to kategoriene i utregningen av resultater.

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap

Detaljer

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge og Andreas Brekke Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Arendal kommune. Klimaattest 2011 Klimaattest 2011 Arendal kommune CO2focus legger her frem Energi og Klimaregnskapet for Arendal kommunes virksomhet. Resultatet er basert på innrapporterte forbrukstall fra de ulike sektorene i kommunen.

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Energi & klimaregnskap Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

Rapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen.

Rapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen. Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2013

Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner

Detaljer

KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet

KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet KlimaReg skal bidra til å gjøre klima- og energiarbeidet lokalt og regionalt mer effektivt og handlingsrettet. Partnere Hovedmål Bidra til at kommuner,

Detaljer

Miljødeklarasjoner for trelast

Miljødeklarasjoner for trelast Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 31 FAGKONKURRANSER Klimanøytral politisk agenda Grønn innkjøpsmuskel Er klimapartnerne

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 6,60 Millioner kr 2 009 11,20 Millioner

Detaljer

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres?

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres? Klimanøytral stat - hva innebærer det for din virksomhet? Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres? Oslo 13. september 2011 Per Otto Larsen Faglig leder CO2focus AS E-post: perotto@co2focus.com Tlf:

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Miljøanalyse av produksjon og administrasjon i to virksomheter

Miljøanalyse av produksjon og administrasjon i to virksomheter Miljøeffektivitet og miljøstyring i norske virksomheter Miljøanalyse av produksjon og administrasjon i to virksomheter Metodeutvikling Elin Økstad Anne Rønning Stiftelsen Østfoldforskning OR 24.02 0 RAPPORTFORSIDE

Detaljer

Innføring i MRS. Desember 2010

Innføring i MRS. Desember 2010 Innføring i MRS Desember 2010 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Om MRS... 2 Generelt... 2 Sykefravær... 2 Innkjøp og materialbruk... 2 Avfall... 3 Energi... 3 Transport... 3 Utslipp til luft og vann...

Detaljer

Kjære Carbon Footprint Analysisdeltaker.

Kjære Carbon Footprint Analysisdeltaker. Carbon Footprint Analysis-Choice Hotels Scandinavia-siste Kjære Carbon Footprint Analysisdeltaker. Les denne informasjonen før du begynner/börjar svare! Denne undersøkelsen skal være grunnlag for Choice

Detaljer

Hva er klimanøytralitet?

Hva er klimanøytralitet? Hva er klimanøytralitet? Medlemsmøte om klimautslipp fra bygg 3. desember 2009 Naomi Sørsdahl Senior rådgiver E post: naomi@co2focus.com Tlf: +47 99 40 43 38 Om CO2focus AS Etablert våren 2007, lokalisert

Detaljer

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» Metode, forutsetninger og scenariebygging Fase 1 av 2 Gaute Finstad (AT Biovarme) Per Arne Kyrkjeeide (Teknova) Christian Solli,

Detaljer

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2013

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 21 Generelt År

Detaljer

Miljørapport - Ålesund videregående skole

Miljørapport - Ålesund videregående skole - Ålesund videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 8,85 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 21 28 211 6,4 Millioner

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning årsverk 2009 648,00 Millioner kr. 2010 680,00

Detaljer

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole Miljørapport - Fræna vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Environmental Product Declaration ISO 14025

Environmental Product Declaration ISO 14025 Environmental Product Declaration ISO 14025 Hulldekk element 320 mm NEPD nr: 190N Block Berge Bygg AS Godkjent i tråd med EN ISO 14025, 8.1.4 Godkjent: 13.10.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 13.10.2018

Detaljer

Klimagassregnskap Arendal kommune 2009

Klimagassregnskap Arendal kommune 2009 Klimagassregnskap Arendal kommune 2009 Bakgrunn. Basert på et prøveregnskap for 2007 vedtok bystyret i 2008 å lage klimaregnskap for kommunens egen drift fra og med 2008 og framover. Å lage klimaregnskap

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule - Fagerlia vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 75,54 Millioner

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III win bord Ø70 Xfot-underpl. EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 28.03.2008 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng. Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7.

Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng. Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7. Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7. januar 2014 Organisering av EPD-Norge EPD-Norge styresammensetning

Detaljer

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2012

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2012 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 214 Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Eltonåsen skole og SFO Miljørapport 214 Generelt År Omsetning

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 127,00 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 13, Millioner kr. 53 213

Detaljer

Miljørapport - Øyane sykehjem

Miljørapport - Øyane sykehjem Miljørapport - Øyane sykehjem Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall plasser 2011 70 58 2012

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. 1 Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner kr. 2009 139,00

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 10 000,00 Millioner

Detaljer

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 114 212 114 21,

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS - Nordnes Verksteder AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2009,90 Millioner kr. 20,30 Millioner kr.

Detaljer

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner Ved Michael M. Jensen, Masterkandidat Program for Industriell Økologi Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Michael M. Jensen - Hva

Detaljer

NEPD nr: 195N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB

NEPD nr: 195N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB Environmental Product Declaration ISO 14025 Pelare NEPD nr: 195N Kynningsrud Prefab AB Godkjent i tråd med EN ISO 14025, 8.1.4 Godkjent: 23.10.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 23.10.2018 Verifikasjon

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 5,53

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Miljørapport - Tingvoll vidaregåande skole

Miljørapport - Tingvoll vidaregåande skole - Tingvoll vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. 2 Kommentarer: Staples: 8 produkter, Norengros: 4 produkter

Detaljer

Miljørapport - Lena videregående skole

Miljørapport - Lena videregående skole Miljørapport - Lena videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall Antall elever og ansatte årsverk

Detaljer

Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap

Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap Hva Om EMS Konsult Hva er miljøregnskap Sammenheng med miljøledelse (ISO14001) Fokus og omfang Systematikk for datahåndtering (ISO14033)

Detaljer

Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef

Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef 1 Bærekraftig utvikling «En utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2014

Energi & klimaregnskap 2014 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Miljørapport - Voksenåsen AS

Miljørapport - Voksenåsen AS - Voksenåsen AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall gjestedøgn 2005 36,18 Millioner kr. 2006 34,78

Detaljer

Miljørapport - Renholdssoner AS

Miljørapport - Renholdssoner AS Miljørapport - Renholdssoner AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Renholdssoner AS Miljørapport 212 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Miljørapport - Atlanten videregående skole Miljørapport - Atlanten videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Atlanten videregående skole Miljørapport 21 Generelt År Omsetning

Detaljer

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole - Fræna vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser

VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser Morten Simonsen Vestlandsforsking Januar 2010 Endret: Februar 2012. 1 2 Innhold Innledning... 4 Materialsammensetning og energibruk...

Detaljer

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

SWECO. Karin Sjöstrand

SWECO. Karin Sjöstrand SWECO Karin Sjöstrand 1 LCA/Klimaregnskap for tiltaksanalyse i bygg 2 Agenda LCA/Klimaregnskap om metoden, hensikt og utfordringer Klimaregnskap for bygg hvor har vi utslippene? Tiltaksmuligheter med spesielt

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 648, Millioner kr 68, Millioner kr NB! Omsetning

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall

Detaljer

Veileder for utfylling av Miljørapporten

Veileder for utfylling av Miljørapporten Veileder for utfylling av Miljørapporten 4.utgave - 07. Januar 2014 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Brukerveiledning... 3... 9 Systemkrav... 10 Arbeidsmiljø... 11 Innkjøp... 12 Avfall... 14 Energi...

Detaljer

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Haram vidaregåande skule

Miljørapport - Haram vidaregåande skule - Haram vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 28 3, Millioner

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Beregning av byers klimafotavtrykk

Beregning av byers klimafotavtrykk Beregning av byers klimafotavtrykk - forprosjekt for Oslo og muligheter for samarbeid med flere framtidsbyer Framtidens byer Storsamling 16. Mars Oslo Kontakt: Hogne Nersund Larsen, Forsker MiSA Christian

Detaljer

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending.

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending. Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III Gent Hvilestol tre EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 04.02.09 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning 357,16 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Bakgrunn. Vi har hatt to møter så langt; et oppstartsmøte i juni og et arbeidsmøte i august.

Bakgrunn. Vi har hatt to møter så langt; et oppstartsmøte i juni og et arbeidsmøte i august. Bakgrunn Vi har hatt to møter så langt; et oppstartsmøte i juni og et arbeidsmøte i august. Hensikten med dette møtet Hensikten med denne bolken er å videreføre arbeidet med å utvikle en mal for kommunale

Detaljer