Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for biologisk behandling. Forum for Biogass
|
|
- Torje Guttormsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for biologisk behandling Forum for Biogass Bi o gassanlegg i Tyskland og Sverige Rapport nr. 8/2003 NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering
2 R A P P O R T
3 FORORD Rapporten dokumenterer anlegg for utråtning av organisk avfall i våt prosess som ble besøkt under studietur i Tyskland september i regi av Forum for biogass/nrf og i Sverige oktober i regi av RVFog NRF. Rapporten er bestilt av NRF og finansiert med midler fra ORIO-programmet. Styringsgruppen for prosjektet har bestått av Zeben Putnam og Lars Hille som representerer Forum for biogass, samt Henrik Lystad i NRF. Informasjonen er basert på opplysninger gitt muntlig av leverandører og driftsansvarlige på anleggene, supplert med avklaringer per e-post og telefon i etterkant. Det er også hentet inn informasjon fra enkelte leverandørers hjemmeside på internett. Noe av tallmaterialet er bearbeidet for å kunne sammenlikne mot andre anlegg. Illustrasjoner og fotografier er delvis mottatt fra leverandører/anlegg, men også i stor grad mottatt fra deltakere på studieturen. Det er enkelte steder gjengitt subjektive inntrykk og vurderinger - som må oppfattes som dette. Utvalget av anlegg representerer ikke spennet av aktuelle utråtningskonsept for kildesortert våtorganisk husholdningsavfall eksempelvis er ikke såkalte tørre prosesser representert. Stavanger, 3. desember 2003 Kristian Ohr
4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Prosjektets formål Anaerob utråtning Avfallstyper og gasspotensiale Egenskaper for biogass Klassifisering av anlegg Erfaringsoverføring fra utlandet Avfallskvalitet Rammebetingelser Klima Kultur, organisering etc OPPSUMMERING AV TEKNISKE LØSNINGER OG DRIFTSERFARINGER Forbehandling og hygienisering Ett-trinns eller to-trinns utråtning En-fase eller to-fase utråtning Termofil eller mesofil utråtning Prosessytelser utråtning Biogass produktkvalitet, etterbehandling og avsetning Biorest produktkvalitet, etterbehandling og avsetning Miljøforhold lukt og avløpsvann RAPPORTER FRA BESØKTE ANLEGG Boden, Westerwaldkreis (BIO-STAB prosessen) Generelle anleggsopplysninger Innlevert avfall Forbehandling Utråtning Produksjon og bruk av biogass Etterbehandling og bruk av biorest Prosessvannsbehandling Avluftsbehandling/luktfjerning Økonomi Oppsummering av driftserfaringer og egne inntrykk Baden-Baden (BTA/MAT prosessen) Generelle anleggsopplysninger Innlevert avfall Forbehandling Utråtning Produksjon og bruk av biogass Etterbehandling og bruk av biorest Prosessvannsbehandling Avluftsbehandling/luktfjerning Økonomi Oppsummering av driftserfaringer og egne inntrykk Kahlenberg, Emmendingen (Biopercolat prosessen) Generelle anleggsopplysninger Innlevert avfall Forbehandling Utråtning Produksjon og bruk av biogass Side
5 3.3.6 Etterbehandling og bruk av biorest Prosessvannsbehandling Massebalanse Avluftsbehandling/luktfjerning Økonomi Oppsummering av driftserfaringer og egne inntrykk Erkheim (Modifisert BTA prosess) Generelle anleggsopplysninger Innlevert avfall Forbehandling Utråtning Produksjon og bruk av biogass Etterbehandling og bruk av biorest Prosessvannsbehandling Avluftsbehandling/luktfjerning Økonomi Oppsummering av driftserfaringer og egne inntrykk Kirchstockach, München (BTA prosessen) Generelle anleggsopplysninger Innlevert avfall Forbehandling Utråtning Produksjon og bruk av biogass Etterbehandling og bruk av biorest Prosessvannsbehandling Avluftsbehandling/luktfjerning Økonomi Oppsummering av driftserfaringer og egne inntrykk Landau (Rottaler Model) Generelle anleggsopplysninger Innlevert avfall Forbehandling Utråtning Produksjon og bruk av biogass Etterbehandling og bruk av biorest Prosessvannsbehandling Avluftsbehandling/luktfjerning Økonomi Oppsummering av driftserfaringer og egne inntrykk FILBORNA, HELSINGBORG - NORDVÄSTRA SKÅNES RENHÅLLNINGS AB (NSR) Generelle anleggsopplysninger Innlevert avfall Forbehandling Utråtning Produksjon og bruk av biogass Etterbehandling og bruk av biorest Prosessvannsbehandling Avluftsbehandling/luktfjerning Økonomi Oppsummering av driftserfaringer og egne inntrykk Karpalund, Kristianstad, KRAB Generelle anleggsopplysninger Innlevert avfall Forbehandling... 48
6 3.8.4 Utråtning Produksjon og bruk av biogass Etterbehandling og bruk av biorest Prosessvannsbehandling Avluftsbehandling/luktfjerning Økonomi Oppsummering av driftserfaringer og egne inntrykk Älmhult kommuns avloppsreningsverk Generelle anleggsopplysninger Innlevert avfall Forbehandling Utråtning Produksjon og bruk av biogass Etterbehandling og bruk av biorest Prosessvannsbehandling Avluftsbehandling/luktfjerning Økonomi Oppsummering av driftserfaringer og egne inntrykk REFERANSER VEDLEGG Nr Beskrivelse 1 Flytskjema for biogassanlegg Baden (Ros Roca Internacional) 2 Sammenstilling av anleggsdata 3 Ordforklaringer
7 Rapport fra studietur 1 1 INNLEDNING Rapporten beskriver tekniske løsninger og driftserfaringer fra biogassanlegg som behandler organisk avfall. Seks tyske anlegg ble besøkt i september 2003 og tre svenske anlegg ble besøkt oktober Linguamed har utarbeidet en egen rapport som beskriver hygieniseringskontroll og regelverksetterlevelse på de tyske anleggene som ble besøkt (Warberg, 2003). De seks tyske anleggene er alle varianter av såkalte våte prosesser og behandler fast organisk avfall (fem behandler kildesortert våtorganisk husholdningsavfall, mens ett behandler restavfall). Disse ble valgt ut av Josef Barth i Informa i samråd med NRF. Bakgrunnen for utvalg av anlegg var at våte prosesser er aktuell teknologi for flere typer avfall, at disse anleggene har nokså omfattende forbehandlingsløsninger og erfaringer fra Informas tidligere anleggsbesøk om hvilke anlegg som har høy informasjonsverdi. De svenske anleggene har også våte prosesser. De tre anleggene behandler til dels store mengder flytende avfall, men to av anleggene tar også imot noe kildesortert våtorganisk avfall i egne forbehandlingslinjer. Besøkene ble organisert i forbindelse med en konferanse i Sverige, som var et samarbeid mellom de svenske og norske renholdsverksforeningene RVF og NRF. Anleggene er delvis valgt ut som representative for svenske anlegg, og delvis valgt på grunn av beliggenhet i nærheten av konferansestedet Malmø. Det bemerkes her at utvalget av anlegg ikke representerer spennet av aktuelle eller etablerte utråtningskonsept for kildesortert våtorganisk husholdningsavfall eksempelvis er ikke såkalte tørre prosesser representert. Det vises i denne fobindelse til oppsummering av status og trender i Europa i Ohr et al. (2002), samt en pågående utredning fra Aquateam (Nedland og Paulsrud, in prep). 1.1 Prosjektets formål NRF/Forum for biogass gjennomførte studieturen til Tyskland for å kartlegge erfaringene fra en del eksisterende anlegg som behandler kildesortert våtorganisk husholdningsavfall i anaerobe systemer. For å sikre en best mulig kunnskapsoverføring, ble det valgt å utarbeide en grundig dokumentasjon av tekniske løsninger og driftserfaringer i form av en studierapport. 1.2 Anaerob utråtning Omdanning av organisk materiale til metangass under anaerobe forhold, er en prosess som foregår i tre hovedtrinn: Hydrolyse Syreproduksjon Metanproduksjon I hydrolysefasen blir sammensatt og uoppløst organisk materiale (fett, karbohydrater og proteiner) løst opp og omdannet til enklere forbindelser som aminosyrer, fettsyrer og sukker som i større grad er vannløselige. I neste omgang vil de syreproduserende bakteriene ta opp de oppløste organiske stoffene og bryte de ned til kortkjedete flyktige fettsyrer. I siste trinn omdanner såkalte metanogene bakterier eddiksyre til metan og karbondioksid. Metanproduksjonen er biologisk sett den hastighetsbegrensende reaksjonen som prosessene må dimensjoneres etter. I et anlegg for behandling av avfall, der det organiske materiale i hovedsak foreligger i fast form, vil imidlertid ofte den innledende hydrolysen være det hastighetsbegrensende steget. En god findeling og høye temperaturer (termisk hydrolyse) vil bidra til å øke effektiviteten av det innledende hydrolysetrinnet.
8 Rapport fra studietur 2 Etter nedbrytningsprosessen blir det igjen et restprodukt av uorganisk materiale og tyngre nedbrytbare organiske stoffer, som vi her betegner biorest (i andre sammenhenger også betegnet digestat eller biorest). Ulike bakteriekulturer utfører de ulike biologiske prosesstrinnene, og teoretisk bør hydrolyse og syreproduksjonen på den ene siden, og metanproduksjonen på den andre siden, kunne optimaliseres hver for seg i ulike reaktorer. Dette er ofte grunnlaget for to-trinns utråtning med separate hydrolysetanker. I noen tilfeller velger man også å separere ut uoppløst fast stoff før metanreaktoren. På denne måten kan metanreaktoren bygges mer kompakt, og evt. også utformes som en pakket kolonne med voksemedium for bakterier (biofilmreaktor) for å øke konsentrasjonen av aktive metandannere i reaktoren. Utråtningsprosessen er beskrevet mer inngående i annen litteratur (for eksempel: Ohr et al., 2002). 1.3 Avfallstyper og gasspotensiale I utråtningsanlegg er det spesielt interessant hvor mye organisk stoff man kan få omdannet til metan. Organiske forbindelser som inneholder lite oksygen (fettstoffer) gir vesentlig mer gass enn forbindelser med mye oksygen (f. eks. karbohydrater). Forbindelse Typisk kjemisk sammensetning Teoretisk metanproduksjon 1) Spesifikk metanproduksjon 2) Fett C50H90O6 0,71 kg CH4/kg fett 0,62 kg CH4/kg fett Proteiner C16H24O5N4 0,38 kg CH4/kg protein 0,35 kg CH4/kg protein Karbohydrater (C6H10O5)X 0,34 kg CH4/kg karbohydrat 0,28 kg CH4/kg karbohydrat 1) Beregnet etter Buswell s formel (Højlund Christensen et al., 2003) 2) Basert på Kepp og Solheim, 2000 Organisk husholdningsavfall vil i praksis være sammensatt av mange ulike organiske stoffer som er mer eller mindre nedbrytbare biologisk. Sammensetningen vil avhenge av sorteringsregler og praktisering av disse, kulturelle og økonomiske forhold (matvaner, bruk av rester), sesongvariasjoner (hageavfall) etc. I tillegg vil det være et visst innhold av mineralske stoffer som ikke vil brytes ned (askerest). Spesielt hageavfall vil kunne inneholde mye lignin (kompleks forbindelse i trær) som ikke brytes ned anaerobt, samt nokså mye uorganisk materiale i form av sand. En stor andel hageavfall vil derfor normalt gi et lavere spesifikt gassutbytte enn dersom det i hovedsak er matrester som utråtnes. Metangasspotensialet i kildesortert dansk bioavfall ble målt i laboratorieforsøk (finkverning og termofil utråtning i 50 døgn) til om lag 0,33 kg metan per kg organisk stoff (465 Nml/g VS) (Højlund Christensen et al., 2003), tilsvarende ca 84 kg per tonn avfall (29,1 % TS og 87,5 % VS). Dette er ca 90 % av det teoretiske biogasspotensialet beregnet for det samme avfallet. 1.4 Egenskaper for biogass Biogass brukes som et samlebegrep for gassprodukter som dannes ved ulike former for råtning av organisk materiale uten tilgang på luft, og omfatter i utgangspunktet både deponigass og gass fra reaktoranlegg for ulike typer organisk masse (kloakkslam, gjødsel, energivekster, våtorganisk avfall m.m.). Rågass fra utråtningsanlegg for våtorganisk avfall inneholder typisk 60-70% metan og 30-40% karbondioksid og er mettet med vanndamp. I tillegg inneholder den ppm hydrogensulfid (særlig avhengig av proteininnholdet i avfallet), samt spor av andre gasser. Sammensetningen avhenger av avfallets sammensetning
9 Rapport fra studietur 3 (jf. kap. 1.3 ovenfor) og prosess. Fordi karbondioksid er vannløselig vil for eksempel prosesser med lavt tørrstoffinnhold typisk binde noe karbondioksid og dermed gi høyere metanandel i gassen enn tørre prosesser. Det er metan som er energibæreren i biogass. Ren metan har en egenvekt på 0,72 kg per Nm³ og en brennverdi på 9,8 kwh/nm³. 1.5 Klassifisering av anlegg Anlegg for anaerob utråtning av avfall kan klassifiseres etter ulike kriterier, hvorav det vanligste er å dele inn etter: Tørrstoffinnhold: Tørre, halvtørre eller våte prosesser. Antall prosesstrinn: Ett trinns eller to trinns systemer Utråtning av kun vannfase (enfase) eller både fast- og vannfase (tofase). Satsvis eller kontinuerlig behandling Gjennomstrømning: Plug-flow eller totalomblandet system Temperatur: Mesofilt eller termofilt temperaturområde Substrat (avfallstype): Avløpsslam, kildesortert organisk avfall, blandet husholdningsavfall, industriavfall, industriavløp, gjødsel eller blandinger av disse (såkalt kofermentering). 1.6 Erfaringsoverføring fra utlandet Erfaringer med avfallssystemer fra utlandet må ikke overføres direkte og ukritisk til norske forhold. Det er mange store og små forskjeller i rammebetingelser, kultur etc. som kan ha avgjørende betydning for valg av løsninger og/eller driftsresultater. Dersom man kjenner, og tar hensyn til, disse forskjellene, vil imidlertid erfaringer fra etablerte anlegg i utlandet kunne ha stor overføringsverdi for norske avfallsanlegg. Noen viktige faktorer drøftes kort nedenfor Avfallskvalitet Vi har nå opparbeidet 5-10 års norsk erfaring med ulike kildesorteringssystemer og komposteringsløsninger for utsortert våtorganisk husholdningsavfall. Dette har vist at ulike kildesorteringsordninger, med ulike tekniske løsninger, emballasje, hentefrekvens, sorteringsregler m.m. gir store forskjeller i spesifikke avfallsmengder og avfallskvalitet. En viktig erfaring er også at det synes å være forskjeller mellom typisk norsk bioavfall og typisk mellomeuropeisk bioavfall. Dette har delvis årsak i ulike valg av sorteringsregler, der mange europeiske anlegg har forbudt kjøtt, fisk og kokt/stekt mat i bioavfallet. Delvis har det årsak i ulikt klima og kultur, som synes å gi mer grøntavfall og fruktavfall i mellomeuropeisk avfall enn det vi typisk ser i norsk avfall. Generelt synes norsk avfall å inneholde mer fuktighet og en høyere andel organisk stoff enn europeisk avfall selv om dette i stor grad henger sammen med sorteringsordningene.
10 Rapport fra studietur Rammebetingelser I denne sammenheng er det særlig forskjeller mellom ulike lands subsidieringer av ønskede løsninger og forskjeller i regelverk som kan ha stor betydning for valg av løsninger, driftsøkonomi etc. Lover og regler blir stadig mer samordnet gjennom EU, men det har fram til nå også vært rom for en del nasjonale forskjeller. Det er f. eks. verdt å merke seg at Tyskland har en ordning med å typegodkjenne anlegg etter en omfattende uttesting av bl.a. hygienisering i hht. en egen metodikk. Tyskland har også et etablert system (Bundesgütegemeinschaft Kompost) som i større grad enn i Norge angir analysemetodikk og stiller spesifiserte krav til kompostprodukter og anvendelsesmåter. Eksempelvis har man i Tyskland spesifisert prosesskrav for hygienisering - med oppvarming til 70 C i en time. For utråtningsanleggene kan hygieniseringen foregå i en etterfølgende aerob kompostering. Energipriser, og ulike støtteordninger for fornybar energi, kan gjøre utråtningsanlegg mer konkurransedyktige og være avgjørende for bestemte løsninger vedr. energibruk. I Tyskland er kraftselskapene ved lov (Energieeinspeisegesetz, EEG) forpliktet til å ta imot strøm produsert fra fornybare kilder til en fast subsidiert minstepris (10 Eurocent per kwh). Dette innebærer at alle de tyske anleggene hadde installert gassmotorer for produksjon av strøm. I Sverige er det ingen tilsvarende ordning, selv om en ordning med såkalt grønne sertifikater nå skal prøves ut. Avgiftsfritak på biogass som drivstoff fremmer videreforedling av biogass til drivstoff i Sverige Klima Klimatiske forskjeller kan ha betydning for valg av tekniske løsninger, energiløsninger og ikke minst behov for innebygging. Dette kan gi store utslag for investeringsbehovet, og må hensyntas ved sammenlikning av kostnader. Klimatiske forskjeller gir også forskeller i vekstsesong. Dette kan både bety en del for innholdet av grønt- /hageavfall over året, og avsetningsmuligheter/lagerbehov for gjødselprodukter Kultur, organisering etc. Kulturelle og sosiale forskjeller, holdninger i befolkningen etc. er medbestemmende for avfallets mengde og sammensetning. Dette gjelder i stor grad for matrestenes mengde og sammensetning, mengde hageavfall (bebyggelsesstruktur) og holdninger knyttet til hjemmekompostering etc. Om behandlingsanleggene er drevet i privat eller offentlig regi, tilgang på arbeidskraft, forskjeller i lønnsnivå etc. kan bety en del for driftskostnader m.m.
11 Rapport fra studietur 5 2 OPPSUMMERING AV TEKNISKE LØSNINGER OG DRIFTSERFARINGER Vedlegg 1 viser en sammenstilling av en del sentrale opplysninger og driftsdata for de besøkte anleggene. 2.1 Forbehandling og hygienisering Anleggene som behandler kildesortert våtorganisk avfall i en våt utråtningsprosess har alle omfattende forbehandling. Formålet er å fjerne fremmestoffer og evt. stoffer som gir lite gassproduksjon, samt å dele ned og løse opp avfallet til en mest mulig homogen, finpartikulær suspensjon. De fleste anleggene hadde valgt en pulper (eller variant av dette) som det sentrale behandlingstrinnet. I pulperen justeres tørrstoffinnholdet ned ved tilsetting av (resirkulert) vann og en kraftig omrøring løser opp mest mulig organisk stoff i vannfasen. Vanligvis etterfølges dette av en sedimenteringsfase der sand og tunge partikler skilles ut i en felle i bunnen av pulperen, mens flytestoff (plast, kvister m.m.) rakes av fra toppen. Flere anlegg hadde ytterligere utskilling av sand i egne hydrosykloner for å spare slitasje på pumper og rør og unngå at sand sedimenterer og akkumuleres i råtnetanken(e). Anlegget i Landau hadde ingen sandutskilling og installerte i stedet porter i råtnetankene slik at det var atkomst med Bobcat for årlig utgraving av sand. Stoffmengden som skilles fra i våte prosessanlegg for kildesortert bioavfall fra husholdninger er vesentlig. På de besøkte anleggene varier dette fra noe under 10% til drøyt 20% av innlevert avfallsmengde De nyeste anleggene har installert et eget hygieniseringstrinn som en del av forbehandlingen. Dette foregår i en eller flere separate hygieniseringstanker der suspensjonen satsvis gjennomgår oppvarming til 70 C med en holdetid på en time. Alle de besøkte tyske anleggene var godkjente, både på prosess og anvendelse av produkt. For nærmere informasjon om hygieniseringskontroll og regelverksetterlevelse på disse anleggene refereres til rapport fra Linguamed (Warberg, 2003). 2.2 Ett-trinns eller to-trinns utråtning Foruten den mekaniske hydrolysen i form av pulpere og lignende utstyr, var det flere av anleggene som hadde et separat biologisk hydrolysetrinn. På de besøkte anleggene ble hydrolysetrinnet drevet mesofilt med en oppholdstid som varierte fra 3-4 dager opp til 15 dager. For så lange oppholdstider i hydrolysetrinnet, vil også en vesentlig del av den totale metanproduksjonen foregå der (i størrelsesorden 50%). Anlegg med anaerobt hydrolysetrinn har derfor oppsamling av biogass både fra hydrolysetrinnet og fra det etterfølgende metanproduserende trinnet. Anlegget for biologisk restavfallsbehandling i Kahlenberg (jf. 3.3) hadde et spesielt konsept med en aerob hydrolyseprosess i et to-fase system. Siden råstoffet er så vidt annerledes enn på de øvrige anleggene er det vanskelig å sammenlikne direkte. 2.3 En-fase eller to-fase utråtning En-fase utråtning brukes som betegnelse på prosessen der hele blandingen av tørrstoff og vann råtnes i samme prosess. To-fase utråtning innebærer at fast, uoppløst stoff separeres ut før vannfasen med oppløst organisk stoff går til utråtning. Som regel vil to-fase utråtning også være en to-trinns utråtning, der hydrolysen (første utråtningstrinn) skjer på blandingen av tørrstoff og vann før separasjon, mens metanproduksjonen (trinn to) gjennomføres på vannfasen etter separasjon.
12 Rapport fra studietur 6 Man kan tenke seg at man mister noe nedbrytbart organisk stoff med fastresten i en to-fase utråtning, slik at disse forventes på gi litt mindre spesifikt gassutbytte enn en-fase systemene der også hele fastfasen gjennomgår utråtningsprosessen. Basert på de få anleggsbesøkene vi gjennomførte er det vanskelig å få bekreftet dette. Anlegget med klart lavest spesifikk gassproduksjon (Baden-Baden) var riktignok et to-fase anlegg, men der ble det kun gjennomført en kortvarig mekanisk hydrolyse (ingen biologisk hydrolyse). Sannsynligvis er en mindre effektiv hydrolyse her den viktigste forklaringen på lav gassproduksjon. To-fase anlegget i Kirchstockach har en forutgående biologisk mesofil hydrolyse på ca en uke, og har en spesifikk metanproduksjon på samme nivå som øvrige anlegg. Det bemerkes for øvrig også at anlegget med høyest spesifikk gassproduksjon (Erkheim) var et en-fase anlegg i to trinn. For to-fase systemene som opererer i to trinn, er det mulig å øke metanproduksjonen og driftsstabiliteten i det metanproduserende trinnet ved å øke tettheten av de relativt saktevoksende metanproduserende bakteriene. Dette kan gjøres på ulike måter. En vanlig brukt måte, er å installere et voksemedie med stor overflate (f. eks. plastlegemer), slik at det etableres en effektiv biofilm i reaktoren. Dette er gjort på anleggene i Kahlenberg (3.3) og Kirchstockach (3.5). 2.4 Termofil eller mesofil utråtning Generelt hevdes termofil drift å være noe mer effektiv enn mesofil drift (kortere oppholdstid eller mer gass), mens meosfile prosesser anses mest driftsstabile. Alle de besøkte anleggene ble driftet mesofilt, med unntak av trinn 2 i Landau og anlegget i Älmhult som i hovedsak behandlet slam. Anlegget i Erkheim hadde imidlertid erfaring med termofil drift. Hovedårsaken til at dette hadde lagt om til mesofil drift var at høyere temperaturer hadde gitt problemer med avleiringer av struvitt i rørsystemer etc. Leverandøren av anlegget i Boden hadde oppfatninger om at mesofil drift hadde fordeler framfor termofil drift (jf. kap ). Det var ingen av de besøkte anleggene som rapporterte om særskilte problemer med de biologiske prosessene. Med bakgrunn i at få av anleggene hadde konkrete erfaringer fra termofil drift, er det imidlertid for dårlig grunnlag i denne studien til å trekke nærmere konklusjoner vedrørende temperaturområdet. 2.5 Prosessytelser utråtning Prosessytelsene for utråtningsanlegg kan karakteriseres på ulike måter. Man bør både vurdere ytelsene i form av hvor mye avfall som maksimalt kan lastes inn i et gitt reaktorvolum (organisk belastning) og hvor mye metan det aktuelle reaktorvolumet er i stand til å produsere. Disse ytelseskriteriene avhenger imidlertid vel så mye av avfallets egenskaper, bl.a. innhold av organisk materiale. Anleggsytelsene kan derfor kun sammenliknes dersom avfallet som behandles har tilnærmest like egenskaper. Ytelsene bør for øvrig relateres til avfallsubstratets innhold av organisk tørrstoff (OTS). Organisk belastning Organisk belastning uttrykker hvor mye organisk tørrstoff (OTS) som kan tilføres per volumenhet per døgn (kg OTS/m³*d).
13 Rapport fra studietur 7 For de besøkte tyske anleggene for kildesortert våtorganisk husholdningsavfall, varierte belastningen fra 3,4 til 7,1 kg OTS/m³*d. Anlegget i Kahlenberg som håndterte restavfall hadde en organisk belastning på hele 11 kg OTS/m³*d. Lissens et al. (2001) oppgir 5-10 kg OTS/m³*d som typisk for våte biogassystemer, mens optimaliserte tørre systemer kan ligge noe høyere (5-15 kg OTS/m³*d). Produksjonsrate for metan Metanproduksjonen per volumenhet per døgn (kg metan/m³*d) varierer fra 0,9 til 1,35 på de tyske anleggene for kildesortert våtorganisk husholdningsavfall, og samvarierer i stor grad med den organiske belastningen. Dersom vi også sammenlikner metanproduksjonen med mengden organisk tørrstoff som mates inn (kg metan per tonn OTS), ser vi at de lavt belastede systemene med lang oppholdstid totalt sett omdanner en vesentlig større del av det organiske stoffet til metan enn de høyt belastede systemene. Eksempelvis gir hvert tonn OTS på det relativt lavt belastede (3,4 kg OTS/m³*d) anlegget i Erkheim om lag 300 kg metan, mens det høyt belastede (7,1 kg OTS/m³*d) produserer under 200 kg metan per tonn OTS. Det er interessant å merke seg at anlegget i Baden-Baden, som kun har en enkel mekanisk hydrolyse, har en vesentlig lavere metanproduksjon enn de andre anleggene (drøyt 100 kg metan per tonn OTS). 2.6 Biogass produktkvalitet, etterbehandling og avsetning Bruk av biogass blir styrt av økonomiske rammebetingelser. I Tyskland er energiselskapene forpliktet til å ta imot strøm produsert av fornybare kilder til en bestemt minstepris (p.t. ca 80 øre/kwh). Dette innebærer at stort sett alle biogassprodusenter har installert gassmotorer for strømproduksjon. Varmen fra gassmotorene ble brukt internt til prosessoppvarming, mens øvrig overskuddsvarme normalt ikke ble utnyttet (Kahlenberg hadde fjernvarmenett). Nødvendig behandling av biogassen begrenser seg til eventuelt å fjerne hydrogensulfid, samt å fjerne fuktighet. I Sverige har biogass levert til kraftselskapene blitt betalt med øre/kwh. Gassen overføres normalt i rør til nærliggende kogenerator eid av et kraftselskap. Disse har produsert strøm og/eller varme, avhengig av infrastruktur og lokale forhold. Dette har gitt dårlig inntjening for biogasprodusentene, slik at svært mange biogassprodusenter nå viderebehandler biogassen til drivstoffkvalitet. Dette innebærer, i tillegg til svovelfjerning og tørking, fjerning av karbondioksid til en typisk kostnad på øre/kwh for større anlegg. Pris som drivstoff er p.t. ca 55 øre/kwh, dvs. en nettofortjeneste på i størrelsesorden 40 øre/kwh. Det er verdt å merke seg at selv med den tyske subsidieordningen, utgjør energisalget kun i størrelsesorden 20 % av inntektsgrunnlaget (resten er behandlingsavgift for mottatt avfall). 2.7 Biorest produktkvalitet, etterbehandling og avsetning Studiebesøkene gir et begrenset grunnlag for å kunne uttale seg om kvaliteten på biorest. Følgende observasjoner ble gjort: Med ett unntak (Boden) ble fast biorest av kildesortert organisk avfall etterkompostert i blanding med grøntavfall i åpne ranker i 3-5 måneder før det ble levert som gjødsel/jordforbedringsmiddel. De flytende biorestene (fra ett tysk anlegg basert på kildesortert organisk avfall, og to svenske anlegg som hovedsakelig behandlet næringsmiddelavfall og gjødsel) ble brukt direkte i landbruket som våtgjødsel. Det er imidlertid gjennomført et omfattende studie av produktegenskaper for fast biorest fra utråtningsanlegg for kildesortert organisk avfall i Tyskland (Fischer og Schmitz, 2002). Både fersk/rå og kompostert biorest fra
14 Rapport fra studietur 8 biogassanlegget vi besøkte i Erkheim (jf. kap 3.4) inngikk i denne studien. Til sammen 10 anlegg deltok, hvorav 6 med våt prosess og 4 med tørr prosess. Utråtningstiden varierte fra 10 til 50 dager for de våte anleggene, og fra 12 til 21 dager for de tørre anleggene. Noen generelle konklusjoner fra denne studien har spesiell interesse og gjengis her: Fersk (=ikke etterkompostert) fast biorest hadde maksimalt oppnådd stabiliseringsgrad lik Rottegrad III, men mer vanlig kun Rottegrad I-II (jf. for øvrig anlegget i Boden som oppgir Rottegrad V kap. 3.1) Kompostert biorest fra våte prosesser hadde et noe høyere organisk innhold og et noe høyere innhold av total nitrogen enn kompostert biorest fra tørre prosesser. Dette blir forklart med at de tørre prosessene gir en mer omfattende nedbrytning enn de våte prosessene. Kompostert biorest har i gjennomsnitt vesentlig lavere innhold av salt, natrium, klorid og kalium enn kompostert bioavfall. Totalinnholdet av nitrogen, fosfor (P 2 O 5 ) og organisk stoff er høyere i kompostert biorest enn i kompostert bioavfall. Våt eller tørr utråtningsprosess har underordnet betydning for kvaliteten på bioresten. Forskjeller i inngangsmaterialet har større betydning. Fersk fast biorest er generelt lite egnet for hagebruk på grunn av høy nitrogenimmobilisering, selvoppvarming og oksygenforbruk. For å få et høyverdig hagebruksprodukt som kan brukes risikofritt, gis det en klar anbefaling om etterkompostering. 2.8 Miljøforhold lukt og avløpsvann De aller fleste anleggene har avtrekk fra mottaks- og forbehandlingshaller som gjennomgår luktrensing i biofiltre. Luktbelastningen inne i anleggene henger delvis sammen med driftsrutiner (bl.a. avfallsmengder og lagringstid i mottak), og delvis med ventilasjonsrater. Anlegg som hadde kontrollert avtrekk fra mottak/forbehandling og biofiltre rapporterte om lite problemer med lukt. Dette var også det subjektive inntrykket ved befaringene. Anlegg som kjører ut bioresten som et vått gjødselprodukt har i prinsippet ikke utslipp av prosessvann. Løsningen er imidlertid transportintensiv, og forutsetter tilgang på spredearealer i rimelig nærhet. Med unntak av anlegget i Erkheim, hadde alle anleggene som avvannet bioresten installert egne renseanlegg for prosessavløpsvannet i form av stegvis biologisk rensing (SBR). Hovedhensikten er å redusere nitrogeninnholdet før resirkulering, samt organisk stoff og suspendert stoff før utslipp til kloakknettet. Avløpsmengden som slippes ut varierer typisk fra 200 til 500 liter per tonn avfall dersom prosessavløpsvannet resirkuleres. Kvalitet før og etter rensing ble oppgitt på noen av anleggene, og er sammenstilt nedenfor. Figur 1: Typisk kvalitet på urenset og renset prosessavløpsvann Urenset prosessavløp Renset prosessavløp/ resirkuleringsvann Norsk kloakkavløpsvann 1) KOF, mg/l Ammonium N, mg/l ,5 <35 1) SFT veiledning 91:03
15 Rapport fra studietur 9 3 RAPPORTER FRA BESØKTE ANLEGG 3.1 Boden, Westerwaldkreis (BIO-STAB prosessen) Besøksdato: Omviser: Dr. Ing. Dieter Jürgen Korz, Ros Roca Internacional (leverandør) korz@rosroca.de Mr. Michael Krämer, Bellersheim (driftsansvarlig) mkraemer@bellersheim.de Figur 2: Oversiktsbilde biogassanlegg Boden (Foto: Generelle anleggsopplysninger Prosessleverandør Prosessen er utviklet av ATU Ingenieurgesellschaft für Abfalltechnik und Umweltschutz (datterselskap av Dünser & Aigner GmbH), men er nå lisensiert til Ros Roca Internacional i hele vesteuropa untatt Italia. Ros Roca Internacional S.L Plochinger Str. 3 D Esslingen Det er levert fem BIO-STAB anlegg siden 1992, med kapasitet fra ca tonn/år til drøyt tonn/år. Ros Roca Internacional ble etablert I 1953 og produserer i hovedsak utstyr for avfallsinnsamling (komprimatoraggregat, sugebiler, sopebiler), gjødselspredere og avfallsbehandlingsanlegg. Firmaet har nylig vunnet kontrakten om å levere et BIO-STAB anlegg for tonn bioavfall og ensilasje til Vesterås i Sverige.
16 Rapport fra studietur 10 Driftsansvarlig Anlegget i Boden drives av Bellersheim som er et privat selskap. Bellersheim Abfallwirtschaft GmbH An der B255 D Boden Anleggsdata Oppstartår 1999 Kapasitet (input) tonn/år, hovedsakelig bioavfall fra privathusholdninger Areal: Anslagsvis m² Bemanning/driftstid 2 skift per dag, hver med 4 mann. Prosessoversikt Prosessdiagram er vist i vedlegg Innlevert avfall Det tas årlig imot om lag tonn kildesrortert bioavfall fra ca innbyggere i Westerwaldkreis og Altenkirchen. I tillegg tas det imot ca 25 tonn per uke flytende organisk avfall, slik at total innlevert mengde er ca tonn. Dette tilsvarer en spesifikk bioavfallsmengde på drøyt 110 kg per innbygger (typisk verdi i Tyskland: kg per person per år). Bioavfallsfraksjonen inneholder til dels store mengder hageavfall (store variasjoner med årstiden). Kjøtt, fisk og alle slags matrester inngår i bioavfallet. Avfallet ble oppgitt å ha et tørrstoffinnhold på 30-50% og et innhold av organisk stoff på 60-80% av tørrstoffet. Dette tyder på at avfallet typisk er en del tørrere og med lavere organisk innhold enn typisk norsk våtorganisk avfall Forbehandling Mottak Det er separate mottakslinjer for bioavfall og flytende avfall. Bioavfallet tømmes fra komprimatorbilene på gulvet i mottakshallen og lastes deretter med hjullaster i en doseringsbunker som mater forbehandlingsystemet via transportbånd. Flytende avfall leveres i egen mottakskum og pumpes direkte til pulperne. Magnetseparator og sikte Avfallet passerer en overbåndsmagnet som skiller ut magnetisk metall før det siktes i en stjernesikt med ca 150 mm siktegjennomgang.
17 Rapport fra studietur 11 Sikteresten (>150 mm) består i hovedsak av kvister, røtter og lignende og sendes til kompostering i annet anlegg. Andelen varierer mye med årstiden, men utgjør om lag 10% i gjennomsnitt over året. Det resterende prosessanlegget håndterer dermed i underkant av tonn per år. Pulping Siktegjennomgangen (<150 mm) kvernes for å redusere partikkelstørrelsen før det mates inn i pulpere ( Turbomiksere ) i to parallelle linjer. Turbomikserne har et volum på 10 m³ hver og behandler avfallet satsvis. Det tilsettes oppvarmet (70 C) returvann fra prosess, til tørrstoffet i mikseren utgjør 10-12% (typisk 2 m³ vann per tonn avfall). En rotor skaper skjærkrefter som deler ned avfallet og løser det i en vanndig suspensjon. Tunge partikler (stein, glass etc.) sedimenterer og fjernes fra bunnen ut i en kontainer. Behandling av hver sats tar om lag en time, fordelt på 20 min innmating, 20 min miksing og 20 min tømming. Figur 3: Vertikaloppstilte pulpere over horisontale hygieniseringstanker (Foto: Hygienisering Suspensjonen fra turbomikseren tømmes over i en av to parallelle hygieniseringstanker som hver har et volum på 20 m³. Tankene er utstyrt med omrørere og sørger for at suspensjonen holder C i en time. Fjerning av sand og fremmedstoffer Suspensjonen passerer sil med 15 mm lysåpning for utskilling av plast, kvist og annet materiale som ikke er oppløst eller tilstrekkelig neddelt. Mengden som fjernes varier mye med årstiden og transporteres til kompostering. Etter silen passerer suspensjonen et luftet sandfang. Fjerning av sand og andre tunge småpartikler ( grit ) anses som svært viktig for å redusere slitasje (abrasjon) i etterfølgende pumper, rør etc., samt hindre oppbygging av sand i bunnen av råtnetanken. Sandmengden som fjernes utgjør mellom 5 og 10 % av innlevert avfallsmengde. Sanden bringes til en kontainer ved hjelp av skruetransportører. Etter sandfang pumpes suspensjonen via en maccerator, som finmaler det suspenderte stoffet, over i en buffertank. Flytende avfall fra separat mottakslinje doseres direkte til buffertanken uten annen forbehandling.
18 Rapport fra studietur 12 Buffertanken er en lagringstank som utjevner volumvariasjoner for jevnest mulig mating inn på utråtningstanken. På vei inn i råtnetanken kjøles suspensjonen i en varmeveksler til 38 C og passerer ytterligere en maccerator Utråtning Suspensjonen med et tørrstoffinnhold på ca 10% pumpes kontinuerlig inn i bunnen av råtnetanken. Råtnetanken har et volum på m³ (diameter=16m, høyde=18m). Den er bygget av stål, isolert og utvendig kledd med stålplater. Råtnetanken driftes i det mesofile temperaturområdet (om lag 38 C) og oppholdstiden er på dager. Råtnetanken har gassomrøring, dvs. at biogass komprimeres til 3 bar og trykkes gjennom lanser av rustfritt stål ned nær bunnen av tanken. Gjennom nedbrytning av organisk stoff reduseres tørrstoffinnholdet til om lag 4-6% TS i utråtnet suspensjon, tilsvarende en nedbrytningsgrad på 50-60% av totalt tørrstoff Produksjon og bruk av biogass Spesifikk gassproduksjon varierer med avfallets sammensetning, fra om lag 80 Nm³ biogass per tonn avfall om sommeren opp til om lag 110 Nm³ biogass per tonn avfall om vinteren. Metaninnholdet er i gjennomsnitt 62% (60-65%). Spesifikk metanproduksjon varierer mellom 36 og 49 kg per tonn avfall mottatt. Gassen inneholder normalt under 500 ppm hydrogensulfid og det er ingen annen behandling av gassen enn nedkjøling for å redusere fuktinnholdet. Gassen mellomlagres i en gassbeholder med et volum på m³. Figur 4: Gasstank (foran) og råtnetank (bak til høyre) (Foto: Anlegget er utstyrt med en gassmotor fra GAS Energietechnik GmbH for produksjon av elektrisk strøm, med kw (el) installert effekt. Varme fra gassmotoren brukes kun internt til oppvarming/hygienisering. Det er også innstallert en gasskjel som gir mulighet for produksjon av varmt vann når gassmotorene ikke driftes. Det interne varmebehovet utgjør normalt 1500 kw. Om lag 400 kw (40 % av den totale el-produksjonen) trengs internt på anlegget. Av økonomiske årsaker selges all produsert strøm, mens strømbehovet på anlegget dekkes ved innkjøpt (eksternt produsert) strøm.
19 Rapport fra studietur Etterbehandling og bruk av biorest Utråtnet suspensjon med 4-5% tørrstoff tilsettes polymer (ca 5 g per kg tørrstoff) og avvannes i sentrifuger til en biorest med 30% tørrstoff. Det er installert to parallelle sentrifuger (GEA Westfalia separator) hver med en kapasitet på 20 m³ per time. Bioresten utgjør om lag tonn våtvekt per år, og er et sertifisert produkt som leveres gratis til bønder. Bioresten etterbehandles ikke, men går kun innom en åpen lagerhall på snaut m². Bioresten hevdes å være meget godt stabilisert (Rottegrad V og 350 mg organiske syrer/liter). Nitrogeninnholdet er om lag 2% av tørrstoff. Figur 5: Sentrifuger (v.) og ferdigvarelager (h.)(foto: Figur 6: Avvannet biorest (Foto: S. Hjohlman, NoMil) Prosessvannsbehandling Prosessvann fra sentrifugene går til behandling i eget renseanlegg før resirkulering eller utslipp til avløpsnettet.
20 Rapport fra studietur 14 Renseanlegget består av sekvensiell satsvis behandling (SBR sequence batch reactors). Første trinn består i å lufte prosessvannet slik at ammonium omdannes til nitrat (nitrifisering). I et etterfølgende anaerobt trinn omdannes nitrat til molekylært nitrogen (denitrifisering) som forsvinner til atmosfæren. Prosessvannet sedimenterer før deler av klarvannsfasen kjøres i retur til pulperne. Renset vann inneholder mindre enn 0.5 mg ammoniakk per liter og har et organisk innhold på mg KOF per liter. Overskuddetsvannet utgjør liter per tonn avfall, og slippes ut på avløpsnettet for behandling i kloakkrenseanlegg Avluftsbehandling/luktfjerning Ventilasjonsluft fra avfallsmottak og prosesshaller behandles i en gassvasker (scrubber) der partikler og noe ammoniakk vaskes ut med vann, før behandling i biofilter. Luftmengden på m³/h blir behandlet i et biofilter med et areal på 200 m². Biofiltermassen er en blanding som bl.a. inneholder mye kokosfiber Økonomi Anlegget (bygg og prosessutstyr) utgjorde en investering på om lag 10 millioner Euro (80 millioner NOK). Bellersheim mottar Euro/tonn ( NOK/t) fra kommunen, avhengig av mengden som leveres (kapasitetsutnyttelse). I hht tyske regler er det lokale kraftselskapet forpliktet til å ta imot grønn elektrisitet for en pris 10 cent/kwh (80 øre/kwh) Oppsummering av driftserfaringer og egne inntrykk Mesofil vs. termofil utråtning I BIO-STAB prosessen har man bevisst valgt å råtne ut avfallet i det mesofile temperaturområdet. Argumentene for dette er: En mesofil prosess er mer driftsstabil Termofil utråtning gir høyere ammoniumnivå, med fare for giftvirkning og sterk lukt av biorest Termofil utråtning krever høyere investeringer i isolasjon, varmevekslere etc. Gassproduksjonen er nesten like bra ved mesofil drift som ved termofil Ammonium Alt prosessvann som resirkuleres behandles til et ammoniumnivå på under 0,5 mg/l. Ammoniumnivået i råtnetanken ligger på mg per liter substrat. Ros Roca har erfaring med at ammoniumnivåer opp til mg/l ikke gir nevneverdige problemer. (Fra litteraturen er det oppgitt mulig hemming fra mg/l, men at at metandannerne kan tilpasse seg et ammoniumnivå opp til mg/l (Habermehl et al.).
Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk
Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva
DetaljerBehandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex
Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandlingsmetoder Input 100 % Mekanisk behandling 40-60 % Biologisk behandling 30 50 % Stabilisert organisk
DetaljerAKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap
AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap Er biogass en løsning for å behandle slam? Litt om BioTek AS (1 slide) Prøver på slam fra Åsen Settefisk AS og Smolten AS Utfordringer ved behandling av slam
DetaljerBiogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes
Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å
DetaljerBiogass i landbruket
Biogass i landbruket Roald Sørheim Bioforsk Jord og miljø April 2012, Avslutningskonferanse Natur og Næring 1 St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Primærnæringene
DetaljerORIO-programmet prosjekt nr. 0202. Biogass Energiproduksjon og avfallsbehandling
prosjekt nr. 0202 Biogass Energiproduksjon og avfallsbehandling Sluttrapport, desember 2002 1 Emne: Biogass Kommentar: Forfattere Nøkkelord Kristian Ohr, Ola Saua Førland og Valborg Ø. Birkenes Biogass,
DetaljerBIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES?
BIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES? Jon Hovland, SINTEF Tel-Tek Presentasjon Markens Grøde, Rakkestad 11.8.18 Husdyrgjødsel til biogass Produserer fornybar energi Gir bedre utnyttelse av
DetaljerLitt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk
Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen
DetaljerKan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?
Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker
DetaljerPresentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS
Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009 Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Cambi AS Skysstasjon 11A N-1383 Asker Norway www.cambi.com E-mail: office@cambi.no Tel: +47 66 77 98 00 Fax: +47 66 77
DetaljerRENSEANLEGGET. Renseanlegg Øra Anlegget ble satt i drift: 1989 Renseprosess: Mekanisk / kjemisk
RENSEANLEGGET Renseanlegg Øra Anlegget ble satt i drift: 1989 Renseprosess: Mekanisk / kjemisk Avløpskilder: kommuner Fredrikstad og Hvaler Dimensjonerende avløpmengder: Qdim 1.800 m 3 /h Qmaxdim 3.660
DetaljerPraktiske erfaringer med biogassanlegg
Praktiske erfaringer med biogassanlegg Norsk landbruksrådgiving Klimaseminar 15. og 16. oktober 2009 Ivar Sørby Vestfold Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Hvorfor biogass? Status i Norge Hvordan
DetaljerNy Biogassfabrikk i Rogaland
Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre
Detaljer- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm
DetaljerBiogass for industriell bruk
Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert
DetaljerNorsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes
Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing
DetaljerBiogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø
Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling
DetaljerVad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?
Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,
DetaljerInnhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus
Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar
DetaljerSentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam
Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Avfall Norge seminar om biologisk behandling
DetaljerBergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold
Bergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold Bakgrunn: Økte slammengder Biogass-prosessen Gassproduksjon Forskningsprosjekt Stikkord: Skogsbilvei/turvei Hordvikskogen 2 Krav
DetaljerNåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?
Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars
DetaljerBårlidalen RA fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg
Bårlidalen RA fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg side 1 Dagens anlegg Bygd og satt i drift i 1977 og ble rehabilitert i 1994 Mekanisk/kjemisk rensing basert på etterfellingsprinsippet Avvanning
DetaljerAvfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030
Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens
DetaljerBiologisk avfall. Hva kan gjøres med det? v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS. Avfallsforum Rogaland 17. Januar 2019 Atlantic hotell, Stavanger
Biologisk avfall. Hva kan gjøres med det? v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS Avfallsforum Rogaland 17. Januar 2019 Atlantic hotell, Stavanger Slambasert avfall som regional Vestlands-ressurs Sambehandling
DetaljerEcopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam
Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Et fremtidsrettet miljøprosjekt gjennomføres nå i Norge! Starter mottak i Mars 2008! www.ecopro.no Helgeland Avfallsforedling IKS
DetaljerSTERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS
STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS Agenda (18 minutter) Dagens situasjon Slam i settefiskindustrien Kriterier for valg av utstyr
DetaljerCLAIRS Clean Air Systems
Rødmyrlia 16B Telefon 35 54 41 80 3740 Skien Org.nr.: 979 618 840 Kunde: Meldal Miljøanlegg Att: Torbjørn Evjen Rev.nr. 0 CLAIRS Clean Air Systems Kundens ref.: - Ordre nr.: - Annen referanse: O.nr 2015-672
DetaljerProduksjon av biogass og biogjødselrealisering
Produksjon av biogass og biogjødselrealisering av nærings-, miljø og klimatiltak. v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS DIHVA. Slamløsninger for Vestland 6. - 7. Juni 2018 1 Rense- og slambehandlingsanlegg
DetaljerSFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark. Nytt regelverk på avløpsområdet. PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner
SFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark KURS: Nytt regelverk på avløpsområdet PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner Gunnar Mosevoll Skien kommune, Ingeniørvesenet leder for vannforsyning og avløp Skien 26.
DetaljerHias IKS Avløp. Hias IKS, Sandvikavegen 136, 2312 Ottestad t: Avløp side 2 Avløp side 3
Hias IKS Avløp Hias IKS er et interkommunalt selskap som er anleggs eier og tjenesteleverandør for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange på områdene vann og avløp. I denne delen av brosjyren følger
DetaljerProduksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen
Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009
DetaljerECOPRO AS. Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt
ECOPRO AS Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt 16,73% 18,31% 16,75% Nøkkelinformasjon 10% 28,21% 10% Fabrikken i drift siden 2008 Eid av interkommunale avfallsselskap og Steinkjer
DetaljerVelkommen RENT VANN TIL FOLK OG FJORD
Velkommen RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Slammengder i Bergen vs kapasitet på biogassanlegget Kristine Akervold fagansvarlig avløpsrensing Vann- og avløpsetaten Hvorfor biogassanlegg? Nye nasjonale/internasjonale
DetaljerInnledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet.
Innledning Dette prosjektet handler om vann og vannkvalitet. Formålet var og finne ut om renseprosessen på Hias. Vi skulle se hvordan de renset vannet/slammet, og om det var forurenset. Vi har skrevet
DetaljerUtnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi
Utnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi Hilde Eide Hatland Prosjektmedarbeider Vann- og avløpsetaten Maria M. Estevez Renata T. Wandzel Petter B. Fossheim Oddvar Tornes
DetaljerPlastemballasje Papir Papp Metallemballasje Glassemballasje Våtorganisk avfall Transport med restavfall Transport som kildesortert avfall Transport Deponi Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk
DetaljerMiljødokumentasjon av RBA ved ulik kapasitetsutnyttelse
Til: Fra: Rapport nr: AR 08.14 Prosjekt nr: 1693 Dato: 27.10.2014 EGE v/pål Mikkelsen og Ole Gregert Terjesen Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl Miljødokumentasjon av RBA ved ulik kapasitetsutnyttelse
DetaljerKOMPOST og KOMPOSTERING - NOEN BETRAKTNINGER Driftsforum FLÅM
KOMPOST og KOMPOSTERING - NOEN BETRAKTNINGER Driftsforum 09.03. 2018 - FLÅM Jeg kommer til å snakke om: Miljøet vårt Kompost i miljøet vårt Kompost og råstoff Kompost og kvalitet Oslo 8. mars 2018 side
DetaljerEnergi nøytral eller energiproduktiv RA... WATER TECHNOLOGIES
Energi nøytral eller energiproduktiv RA... WATER TECHNOLOGIES Krüger Kaldnes AS Norsk selskap Sandefjord, Drammen, Raufoss 75 ansatte Omsetning ca MNOK 340 Del av Veolia Water Kjerneteknologier Kaldnes
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om utslippstillatelse for Ecopro AS biogassanlegg i Skjørdalen/Ravlo Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512
DetaljerBiogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø
Biogass i Norge hva skjer Oslo tirsdag 29. mars 2011 Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø En oversikt: Bakgrunn biogass i Norge. Om prosjektet «Biogass som del av landbrukets
DetaljerAnvendelser av biorest i Norge
Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner
DetaljerAvfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 9
Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1
DetaljerSlam - sirkulær økonomi i praksis.
1 Slam - sirkulær økonomi i praksis. 2 Hvordan sikre mat til alle på en bærekraftig måte? Verdens matbehov øker Slampant - sirkulær økonomi i praksis praksis. Prosjekt er et samarbeid mellom Scanship,
DetaljerOppgradering av fire avløpsrenseanlegg + bygging av nytt biogassanlegg. Kristine Akervold
Oppgradering av fire avløpsrenseanlegg + bygging av nytt biogassanlegg Kristine Akervold Temaer Avløpsrenseanleggene i Bergen Bakgrunn for prosjektet Hva vi skal bygge Fremdrift Nytt biogassanlegg i Rådalen
DetaljerErfaringer med biogassanlegg for behandling av våtorganisk avfall
Erfaringer med biogassanlegg for behandling av våtorganisk avfall Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 04-004 Prosjekt nr: O-01126 Prosjektleder: Siv.ing. Kjell Terje Nedland Medarbeider:
DetaljerStorskala biogassproduksjon Biogassanlegg Grødaland
Storskala biogassproduksjon Biogassanlegg Grødaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Seminar Avfallsforum Rogaland. Clarion Hotel Energy- 16.11.17 Behandlingsanlegg Slam Sentralrenseanlegg Nord Jæren Matavfall
DetaljerBiogassanlegget i Bergen nytt slambehandlingsanlegg. Kristine Akervold, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune
Biogassanlegget i Bergen nytt slambehandlingsanlegg Kristine Akervold, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune Agenda Hvorfor nytt slamanlegg? Bygging av biogassanlegg Hva vi skal bygge Status Bruk av biogass
DetaljerHjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg
Generert: 9. februar 2017 1.1 Innledning Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du 1her Kontaktperson er normalt
DetaljerSlam som ressurs - Anleggseksempel Lindum. Presentasjon VA-messen Elmia 29. september 2016 Pål Smits, Konsernsjef Lindum AS
Slam som ressurs - Anleggseksempel Lindum Presentasjon VA-messen Elmia 29. september 2016 Pål Smits, Konsernsjef Lindum AS Lindum AS Kommunalt eid aksjeselskap etablert 1997 Eier er Drammen Kommune 100
DetaljerSlambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold
Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg Kristine Akervold Stikkord: Hvorfor: Økte slammengder Bygging av biogassanlegg Hva vi skal bygge Status Framdrift Gassproduksjon Biorest Kapasitet
DetaljerBiogass en ny mulighet?
Biogass en ny mulighet? Henrik Lystad Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner og interkommunale selskaper)
DetaljerMjøsanlegget Biogassanlegget på Roverudmyra. Trafikkvurdering
Mjøsanlegget Biogassanlegget på Roverudmyra Trafikkvurdering Desember 2012 Utgivelsesdato Desember 2012 Saksbehandler Vibeche Håheim Kind Kontrollert av Anders Arild Godkjent av Knut Olav Furuseth Signaturer
DetaljerJord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse
Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt
DetaljerAvfallshåndtering. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10
Avfallshåndtering Innholdsfortegnelse 1) Biologisk behandling av avfall 2) Deponering av avfall 3) Avfallsforbrenning med energiutnyttelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/ Side
DetaljerPresentasjon av Lindum. Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS
Presentasjon av Lindum Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Visjon og verdier Lindums verdier: Troverdige
DetaljerBiogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø
Ås, 11. oktober 2007 Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en lukket biologisk prosess hvor organisk materiale
DetaljerBIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer
BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer Biogass- hva er det? Anaerob nedbrytning av organisk materiale via bakterier Sammensetning: CH 4 og CO 2 Ulike typer biomasse kan benyttes Det er vanlig
DetaljerEn milepæl for slambehandling i havbruk
En milepæl for slambehandling i havbruk Lavt strømforbruk ca 2 kwh! Tørrstoff 40-45% Plug and play containerisert løsning Vi løser slamproblemer i oppdrett Den GRØNNESTE, mest effektive slamhåndteringsløsningen
DetaljerPumpekummen. Foto: Anita Land, Bioforsk Økologisk
Pumpekummen Her i pumpekummen rundpumpes møkka for å blande inn møkka som kommer fra flyterenna. Møkka, som kommer fra ca. 25 melkekyr som bor i fjøset bør være homogen for å sikre stabil drift og jevn
DetaljerBiogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013
Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)
DetaljerNytt fra Mattilsynet Kampanjetilsyn 2016 Arbeid med revisjon av gjødselvareforskrift Nye risikovurderinger
Nytt fra Mattilsynet Kampanjetilsyn 2016 Arbeid med revisjon av gjødselvareforskrift Nye risikovurderinger Norsk Vann, Fagtreff 08.02.17 Anne Bøen, Mattilsynet (Hovedkontoret) anne.boen@mattilsynet.no
DetaljerAvfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1
DetaljerBiogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014
Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Historien i kortversjon August 2008: Ordførere og rådmenn på studietur til Trollhättan.
DetaljerGjenvinning av fosfor fra Grødaland biogassanlegg
Gjenvinning av fosfor fra Grødaland biogassanlegg v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS Siv.ing. Bjarne Paulsrud, Paulsrud Consulting AS Norsk Vann sitt fagtreff 25 26.10.16, Quality Hotel 33, Oslo 1
DetaljerAvløp. i spredt bebyggelse FAKTA. Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg. om avløpsrensing
Avløp i spredt bebyggelse Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg FAKTA om avløpsrensing Avløp i spredt bebyggelse Avløp i spredt bebyggelse utgjør en betydelig forurensningskilde Mange private drikkevannskilder
DetaljerKrogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01
Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerKlimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket
Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon
DetaljerHjelpetekster for: Årlig rapportering av avløpsslam og EE-avfall
Hjelpetekster for: Årlig rapportering av avløpsslam og EE-avfall Generert: 30. januar 2019 1.1 Innledning Kontaktinformasjon Kontaktperson: Navnet på den personen som har fylt ut skjema eller som forurensingsmyndigheten
DetaljerBruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland
Bruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS VA-dagene Midt Norge 23. og 24. oktober 2018 Scandic Hell hotell Værnes Slam som regional
DetaljerVEAS vei mot et energiproduserende anlegg. Norsk Vannforening 12. november 2012 Rune Holmstad, senior prosjektleder, VEAS
VEAS vei mot et energiproduserende anlegg Norsk Vannforening 12. november 2012 Rune Holmstad, senior prosjektleder, VEAS VEAS En renere Oslofjord Oslo (70,5), Bærum (21,5), Asker (8) Prosjektere, bygge,
DetaljerSøknad om dispensasjon fra reguleringsplan ved etablering av oppgraderingsanlegg og fylleplass for biogass
Drammen kommune Engene 1 3008 Drammen ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 19. februar 2014 SIDE 1/6 REF LESM OPPDRAGSNR A049679 Søknad
DetaljerBioTek. Biogass ombygging av eksisterende komposteringsanlegg for kildesortert våtorganisk avfall. BioTek AS. I samarbeid med: NORSK JORDFORBEDRING AS
BioTek AS BioTek I samarbeid med: NORSK JORDFORBEDRING AS Biogass ombygging av eksisterende komposteringsanlegg for kildesortert våtorganisk avfall Prosjektnummer Prosjektnavn Disiplin Filnavn INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerSPESIFIKASJON AV TJENESTEN
SPESIFIKASJON AV TJENESTEN 1 Generelt... 2 2 Definisjon av rene masser... 2 3 Ordning for levering av rene masser... 3 4 Avfallsmottakene... 3 4.1 Kart... 3 4.2 Avfallsmengder... 4 5 Beskrivelse av avfallet...
DetaljerINFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG
INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG Hva er et avløpsrenseanlegg? Et avløpsrenseanlegg renser avløpsvannet ved hjelp av avanserte biologiske, kjemiske og fysiske prosesser. Etter denne prosessen
DetaljerUndersøkelsesprogram for næringsmiddelindustrien på Kviamarka
Undersøkelsesprogram for næringsmiddelindustrien på Kviamarka Miljøforum for Industrien i Rogaland 9. september 2014 Elisabeth Lyngstad, Aquateam COWI Aquateam COWI Aquateam ble stiftet i 1984 som en uavhengig
DetaljerHjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon
Til: Kopi: Fra: SHMIL v/ Toril Forsmo Dato: 12.10.2011 Østfoldforskning v/kari-anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Dette notatet er skrevet på bakgrunn
Detaljerhjemmekompostering Gratis kurs!
Begynn med hjemmekompostering Gratis kurs! Hva er kompostering? Kompostering er resirkulering på naturens premisser. I naturen foregår det en stadig resirkulering av organisk materiale. Løvet som faller
DetaljerMetoder for slamhåndtering
Metoder for slamhåndtering Bjarne Paulsrud, Aquateam COWI VA-Konferansen 2016 18-19 oktober Innhold Mulighetene for slamdisponering bestemmer valg av slambehandlingsmetoder Slamdisponering på Vestlandet
DetaljerStoraneset 32, 5260 Indre Arna Telefon: E-post: FRS FISH SLUDGE RECOVERY SYSTEM
Storaneset, 560 Indre Arna Telefon: +7 77 70 9 E-post: post@bioretur.no FRS FISH SLUDGE RECOVERY SYSTEM Fremtidens løsning er her Internasjonal teknologi Hvorfor FRS? Nye tider betyr nye krav til avfallshåndtering.
DetaljerVaredeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost
Varedeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost Varetype: Kompost produsert i 2016 og 2017 ettermodnet og analysert Bruksområde: Jordforbedringsmiddel INFO til mottaker av kompost:
DetaljerECOPRO AS. v/tore Fløan
ECOPRO AS v/tore Fløan Nøkkelinformasjon Fabrikken har vært i ordinær drift siden 2008 Fabrikkinvestering ca kr200mill Modulær fabrikk utvidelse kan gjøres med marginale kostnader Drift 24/365 av 8 faste
DetaljerLukt fra RTA's anlegg på Hestemyr ved Risør
CLAIRS/Lindum AS avd. Oslo: Brugata 1, 0186 OSLO Telefon: 924 34 858 Faks: 923 77 944 E-post: oslo@clairs.no Web: www.clairs.no org. nr. 979 618 840 mva Lukt fra RTA's anlegg på Hestemyr ved Risør Befaring
DetaljerRankekompostering. Hørthe 18. februar 2015
Rankekompostering Hørthe 18. februar 2015 Kompostering Kompostering er en av grunnprosessene i naturen. Kompost er resirkulering av alle typer organisk materiale på naturens premisser. Alt som har vært
DetaljerSeminar Klima, avfall og biogass
Seminar Klima, avfall og biogass Landbrukets rolle som gjødselleverandør og mottaker av bioresten Sarpsborg 9. februar 2012 Ivar Sørby, Re Bioconsult Kommunenes Klima- og energiplaner Har gjennomgått alle
DetaljerKLAROcontainer.blue. Aerobt renseanlegg i en container
Aerobt renseanlegg i en container KLAROcontainer.blue Det containerbaserte aerobe renseanlegget er utformet bare for rensing av avløpsvann fra husholdninger. Annet avløpsvann, f.eks. avløpsvann fra restauranter
DetaljerProduksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465
DetaljerAvløpsvannet renses mer og bedre og det blir mer avløpsslam. Men hva gjør vi med slammet framover?
Avløpsvannet renses mer og bedre og det blir mer avløpsslam. Men hva gjør vi med slammet framover? Hanne Nordgaard direktør i Søndre Helgeland Miljøverk IKS Ecopro as Ecopro sept 2006 1 Søndre Helgeland
DetaljerSlambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS
Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS Agronova AS Produksjonslinje for Fibral - vårt nøkkelprodukt Forsknings og utviklingssenter for; automatiserte
DetaljerSlamavvanning med hjelp av slamskruv RoS 3Q. Tørking av avløpsslam - muligheter og påvirkning ved avhenting
Slamavvanning med hjelp av slamskruv RoS 3Q Tørking av avløpsslam - muligheter og påvirkning ved avhenting HUBER Ros 3Q - slamskrupresse for slamavvanning TEST-enhet (kalles Gobi) for fullskalaforsøk er
DetaljerBiologic Waste Management & Consulting
Biologic Waste Management & Consulting Reduser matavfallet Reduser kostnader Spar miljøet! Hvem er vi? er et miljøteknologiselskap som besitter mer en 20 års erfaring og har solide referanser innenfor
DetaljerJohn Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi
John Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi Disposisjon gi en oversikt over behovet for drivstoff/energi i fremtiden, hvorfor metan er viktig, vanlig biogassteknologi inkl. hvilke råstoff
DetaljerMottak av ristgods, slam og matavfall på IVAR Sentralrenseanlegg Nord-Jæren
Mottak av ristgods, slam og matavfall på IVAR Sentralrenseanlegg Nord-Jæren v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Norsk Vann fagtreff 5. februar 2014 Innhold Bakgrunn Erfaringer Ombygginger Status Slambehandling
DetaljerKildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.
Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt
DetaljerEnergieffektive renseanlegg
Energieffektive renseanlegg Example of variation of visuals UMB 13. februar 2013 Vibeke Rasmussen Evolusjon 2 I dag 3 Fremtiden Kraftverk 4 Status Norske Renseanlegg Over 4000 kommunalt eide vann og avløpsanlegg
DetaljerFra avfall til biogass
Fra avfall til biogass Teknologifestivalen i Nord-Norge (TINN) - 14.-15.oktober 2009 Cambi AS Wojtech Sargalski Cambi AS Skysstasjon 11 A N-1383 Asker Norway WWW.CAMBI.COM E-mail: office@cambi.no Tel:
DetaljerSkal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam
Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet
DetaljerSPESIFIKASJON AV TJENESTEN
SPESIFIKASJON AV TJENESTEN Innhold 1 AVFALLSMENGDER OG AVFALLETS SAMMENSETNING... 2 1.1 Innsamlingsområde... 2 1.2 Innsamlingsrutiner og kildesorteringssystem... 2 1.3 Avfallets sammensetning... 3 1.4
DetaljerEgil Andersen. Innovative Biowaste Technology Bærekraftkonferansen Hurdal
Egil Andersen Innovative Biowaste Technology Bærekraftkonferansen Hurdal 24.06.2016 Biogass produksjon vi spiser, vi driter, vi dyrker Maten vi spiser kommer fra dyr og planter som trenger gjødsel for
Detaljer