Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for biologisk behandling. Forum for Biogass

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for biologisk behandling. Forum for Biogass"

Transkript

1 Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for biologisk behandling Forum for Biogass Bi o gassanlegg i Tyskland og Sverige Rapport nr. 8/2003 NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering

2 R A P P O R T

3 FORORD Rapporten dokumenterer anlegg for utråtning av organisk avfall i våt prosess som ble besøkt under studietur i Tyskland september i regi av Forum for biogass/nrf og i Sverige oktober i regi av RVFog NRF. Rapporten er bestilt av NRF og finansiert med midler fra ORIO-programmet. Styringsgruppen for prosjektet har bestått av Zeben Putnam og Lars Hille som representerer Forum for biogass, samt Henrik Lystad i NRF. Informasjonen er basert på opplysninger gitt muntlig av leverandører og driftsansvarlige på anleggene, supplert med avklaringer per e-post og telefon i etterkant. Det er også hentet inn informasjon fra enkelte leverandørers hjemmeside på internett. Noe av tallmaterialet er bearbeidet for å kunne sammenlikne mot andre anlegg. Illustrasjoner og fotografier er delvis mottatt fra leverandører/anlegg, men også i stor grad mottatt fra deltakere på studieturen. Det er enkelte steder gjengitt subjektive inntrykk og vurderinger - som må oppfattes som dette. Utvalget av anlegg representerer ikke spennet av aktuelle utråtningskonsept for kildesortert våtorganisk husholdningsavfall eksempelvis er ikke såkalte tørre prosesser representert. Stavanger, 3. desember 2003 Kristian Ohr

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Prosjektets formål Anaerob utråtning Avfallstyper og gasspotensiale Egenskaper for biogass Klassifisering av anlegg Erfaringsoverføring fra utlandet Avfallskvalitet Rammebetingelser Klima Kultur, organisering etc OPPSUMMERING AV TEKNISKE LØSNINGER OG DRIFTSERFARINGER Forbehandling og hygienisering Ett-trinns eller to-trinns utråtning En-fase eller to-fase utråtning Termofil eller mesofil utråtning Prosessytelser utråtning Biogass produktkvalitet, etterbehandling og avsetning Biorest produktkvalitet, etterbehandling og avsetning Miljøforhold lukt og avløpsvann RAPPORTER FRA BESØKTE ANLEGG Boden, Westerwaldkreis (BIO-STAB prosessen) Generelle anleggsopplysninger Innlevert avfall Forbehandling Utråtning Produksjon og bruk av biogass Etterbehandling og bruk av biorest Prosessvannsbehandling Avluftsbehandling/luktfjerning Økonomi Oppsummering av driftserfaringer og egne inntrykk Baden-Baden (BTA/MAT prosessen) Generelle anleggsopplysninger Innlevert avfall Forbehandling Utråtning Produksjon og bruk av biogass Etterbehandling og bruk av biorest Prosessvannsbehandling Avluftsbehandling/luktfjerning Økonomi Oppsummering av driftserfaringer og egne inntrykk Kahlenberg, Emmendingen (Biopercolat prosessen) Generelle anleggsopplysninger Innlevert avfall Forbehandling Utråtning Produksjon og bruk av biogass Side

5 3.3.6 Etterbehandling og bruk av biorest Prosessvannsbehandling Massebalanse Avluftsbehandling/luktfjerning Økonomi Oppsummering av driftserfaringer og egne inntrykk Erkheim (Modifisert BTA prosess) Generelle anleggsopplysninger Innlevert avfall Forbehandling Utråtning Produksjon og bruk av biogass Etterbehandling og bruk av biorest Prosessvannsbehandling Avluftsbehandling/luktfjerning Økonomi Oppsummering av driftserfaringer og egne inntrykk Kirchstockach, München (BTA prosessen) Generelle anleggsopplysninger Innlevert avfall Forbehandling Utråtning Produksjon og bruk av biogass Etterbehandling og bruk av biorest Prosessvannsbehandling Avluftsbehandling/luktfjerning Økonomi Oppsummering av driftserfaringer og egne inntrykk Landau (Rottaler Model) Generelle anleggsopplysninger Innlevert avfall Forbehandling Utråtning Produksjon og bruk av biogass Etterbehandling og bruk av biorest Prosessvannsbehandling Avluftsbehandling/luktfjerning Økonomi Oppsummering av driftserfaringer og egne inntrykk FILBORNA, HELSINGBORG - NORDVÄSTRA SKÅNES RENHÅLLNINGS AB (NSR) Generelle anleggsopplysninger Innlevert avfall Forbehandling Utråtning Produksjon og bruk av biogass Etterbehandling og bruk av biorest Prosessvannsbehandling Avluftsbehandling/luktfjerning Økonomi Oppsummering av driftserfaringer og egne inntrykk Karpalund, Kristianstad, KRAB Generelle anleggsopplysninger Innlevert avfall Forbehandling... 48

6 3.8.4 Utråtning Produksjon og bruk av biogass Etterbehandling og bruk av biorest Prosessvannsbehandling Avluftsbehandling/luktfjerning Økonomi Oppsummering av driftserfaringer og egne inntrykk Älmhult kommuns avloppsreningsverk Generelle anleggsopplysninger Innlevert avfall Forbehandling Utråtning Produksjon og bruk av biogass Etterbehandling og bruk av biorest Prosessvannsbehandling Avluftsbehandling/luktfjerning Økonomi Oppsummering av driftserfaringer og egne inntrykk REFERANSER VEDLEGG Nr Beskrivelse 1 Flytskjema for biogassanlegg Baden (Ros Roca Internacional) 2 Sammenstilling av anleggsdata 3 Ordforklaringer

7 Rapport fra studietur 1 1 INNLEDNING Rapporten beskriver tekniske løsninger og driftserfaringer fra biogassanlegg som behandler organisk avfall. Seks tyske anlegg ble besøkt i september 2003 og tre svenske anlegg ble besøkt oktober Linguamed har utarbeidet en egen rapport som beskriver hygieniseringskontroll og regelverksetterlevelse på de tyske anleggene som ble besøkt (Warberg, 2003). De seks tyske anleggene er alle varianter av såkalte våte prosesser og behandler fast organisk avfall (fem behandler kildesortert våtorganisk husholdningsavfall, mens ett behandler restavfall). Disse ble valgt ut av Josef Barth i Informa i samråd med NRF. Bakgrunnen for utvalg av anlegg var at våte prosesser er aktuell teknologi for flere typer avfall, at disse anleggene har nokså omfattende forbehandlingsløsninger og erfaringer fra Informas tidligere anleggsbesøk om hvilke anlegg som har høy informasjonsverdi. De svenske anleggene har også våte prosesser. De tre anleggene behandler til dels store mengder flytende avfall, men to av anleggene tar også imot noe kildesortert våtorganisk avfall i egne forbehandlingslinjer. Besøkene ble organisert i forbindelse med en konferanse i Sverige, som var et samarbeid mellom de svenske og norske renholdsverksforeningene RVF og NRF. Anleggene er delvis valgt ut som representative for svenske anlegg, og delvis valgt på grunn av beliggenhet i nærheten av konferansestedet Malmø. Det bemerkes her at utvalget av anlegg ikke representerer spennet av aktuelle eller etablerte utråtningskonsept for kildesortert våtorganisk husholdningsavfall eksempelvis er ikke såkalte tørre prosesser representert. Det vises i denne fobindelse til oppsummering av status og trender i Europa i Ohr et al. (2002), samt en pågående utredning fra Aquateam (Nedland og Paulsrud, in prep). 1.1 Prosjektets formål NRF/Forum for biogass gjennomførte studieturen til Tyskland for å kartlegge erfaringene fra en del eksisterende anlegg som behandler kildesortert våtorganisk husholdningsavfall i anaerobe systemer. For å sikre en best mulig kunnskapsoverføring, ble det valgt å utarbeide en grundig dokumentasjon av tekniske løsninger og driftserfaringer i form av en studierapport. 1.2 Anaerob utråtning Omdanning av organisk materiale til metangass under anaerobe forhold, er en prosess som foregår i tre hovedtrinn: Hydrolyse Syreproduksjon Metanproduksjon I hydrolysefasen blir sammensatt og uoppløst organisk materiale (fett, karbohydrater og proteiner) løst opp og omdannet til enklere forbindelser som aminosyrer, fettsyrer og sukker som i større grad er vannløselige. I neste omgang vil de syreproduserende bakteriene ta opp de oppløste organiske stoffene og bryte de ned til kortkjedete flyktige fettsyrer. I siste trinn omdanner såkalte metanogene bakterier eddiksyre til metan og karbondioksid. Metanproduksjonen er biologisk sett den hastighetsbegrensende reaksjonen som prosessene må dimensjoneres etter. I et anlegg for behandling av avfall, der det organiske materiale i hovedsak foreligger i fast form, vil imidlertid ofte den innledende hydrolysen være det hastighetsbegrensende steget. En god findeling og høye temperaturer (termisk hydrolyse) vil bidra til å øke effektiviteten av det innledende hydrolysetrinnet.

8 Rapport fra studietur 2 Etter nedbrytningsprosessen blir det igjen et restprodukt av uorganisk materiale og tyngre nedbrytbare organiske stoffer, som vi her betegner biorest (i andre sammenhenger også betegnet digestat eller biorest). Ulike bakteriekulturer utfører de ulike biologiske prosesstrinnene, og teoretisk bør hydrolyse og syreproduksjonen på den ene siden, og metanproduksjonen på den andre siden, kunne optimaliseres hver for seg i ulike reaktorer. Dette er ofte grunnlaget for to-trinns utråtning med separate hydrolysetanker. I noen tilfeller velger man også å separere ut uoppløst fast stoff før metanreaktoren. På denne måten kan metanreaktoren bygges mer kompakt, og evt. også utformes som en pakket kolonne med voksemedium for bakterier (biofilmreaktor) for å øke konsentrasjonen av aktive metandannere i reaktoren. Utråtningsprosessen er beskrevet mer inngående i annen litteratur (for eksempel: Ohr et al., 2002). 1.3 Avfallstyper og gasspotensiale I utråtningsanlegg er det spesielt interessant hvor mye organisk stoff man kan få omdannet til metan. Organiske forbindelser som inneholder lite oksygen (fettstoffer) gir vesentlig mer gass enn forbindelser med mye oksygen (f. eks. karbohydrater). Forbindelse Typisk kjemisk sammensetning Teoretisk metanproduksjon 1) Spesifikk metanproduksjon 2) Fett C50H90O6 0,71 kg CH4/kg fett 0,62 kg CH4/kg fett Proteiner C16H24O5N4 0,38 kg CH4/kg protein 0,35 kg CH4/kg protein Karbohydrater (C6H10O5)X 0,34 kg CH4/kg karbohydrat 0,28 kg CH4/kg karbohydrat 1) Beregnet etter Buswell s formel (Højlund Christensen et al., 2003) 2) Basert på Kepp og Solheim, 2000 Organisk husholdningsavfall vil i praksis være sammensatt av mange ulike organiske stoffer som er mer eller mindre nedbrytbare biologisk. Sammensetningen vil avhenge av sorteringsregler og praktisering av disse, kulturelle og økonomiske forhold (matvaner, bruk av rester), sesongvariasjoner (hageavfall) etc. I tillegg vil det være et visst innhold av mineralske stoffer som ikke vil brytes ned (askerest). Spesielt hageavfall vil kunne inneholde mye lignin (kompleks forbindelse i trær) som ikke brytes ned anaerobt, samt nokså mye uorganisk materiale i form av sand. En stor andel hageavfall vil derfor normalt gi et lavere spesifikt gassutbytte enn dersom det i hovedsak er matrester som utråtnes. Metangasspotensialet i kildesortert dansk bioavfall ble målt i laboratorieforsøk (finkverning og termofil utråtning i 50 døgn) til om lag 0,33 kg metan per kg organisk stoff (465 Nml/g VS) (Højlund Christensen et al., 2003), tilsvarende ca 84 kg per tonn avfall (29,1 % TS og 87,5 % VS). Dette er ca 90 % av det teoretiske biogasspotensialet beregnet for det samme avfallet. 1.4 Egenskaper for biogass Biogass brukes som et samlebegrep for gassprodukter som dannes ved ulike former for råtning av organisk materiale uten tilgang på luft, og omfatter i utgangspunktet både deponigass og gass fra reaktoranlegg for ulike typer organisk masse (kloakkslam, gjødsel, energivekster, våtorganisk avfall m.m.). Rågass fra utråtningsanlegg for våtorganisk avfall inneholder typisk 60-70% metan og 30-40% karbondioksid og er mettet med vanndamp. I tillegg inneholder den ppm hydrogensulfid (særlig avhengig av proteininnholdet i avfallet), samt spor av andre gasser. Sammensetningen avhenger av avfallets sammensetning

9 Rapport fra studietur 3 (jf. kap. 1.3 ovenfor) og prosess. Fordi karbondioksid er vannløselig vil for eksempel prosesser med lavt tørrstoffinnhold typisk binde noe karbondioksid og dermed gi høyere metanandel i gassen enn tørre prosesser. Det er metan som er energibæreren i biogass. Ren metan har en egenvekt på 0,72 kg per Nm³ og en brennverdi på 9,8 kwh/nm³. 1.5 Klassifisering av anlegg Anlegg for anaerob utråtning av avfall kan klassifiseres etter ulike kriterier, hvorav det vanligste er å dele inn etter: Tørrstoffinnhold: Tørre, halvtørre eller våte prosesser. Antall prosesstrinn: Ett trinns eller to trinns systemer Utråtning av kun vannfase (enfase) eller både fast- og vannfase (tofase). Satsvis eller kontinuerlig behandling Gjennomstrømning: Plug-flow eller totalomblandet system Temperatur: Mesofilt eller termofilt temperaturområde Substrat (avfallstype): Avløpsslam, kildesortert organisk avfall, blandet husholdningsavfall, industriavfall, industriavløp, gjødsel eller blandinger av disse (såkalt kofermentering). 1.6 Erfaringsoverføring fra utlandet Erfaringer med avfallssystemer fra utlandet må ikke overføres direkte og ukritisk til norske forhold. Det er mange store og små forskjeller i rammebetingelser, kultur etc. som kan ha avgjørende betydning for valg av løsninger og/eller driftsresultater. Dersom man kjenner, og tar hensyn til, disse forskjellene, vil imidlertid erfaringer fra etablerte anlegg i utlandet kunne ha stor overføringsverdi for norske avfallsanlegg. Noen viktige faktorer drøftes kort nedenfor Avfallskvalitet Vi har nå opparbeidet 5-10 års norsk erfaring med ulike kildesorteringssystemer og komposteringsløsninger for utsortert våtorganisk husholdningsavfall. Dette har vist at ulike kildesorteringsordninger, med ulike tekniske løsninger, emballasje, hentefrekvens, sorteringsregler m.m. gir store forskjeller i spesifikke avfallsmengder og avfallskvalitet. En viktig erfaring er også at det synes å være forskjeller mellom typisk norsk bioavfall og typisk mellomeuropeisk bioavfall. Dette har delvis årsak i ulike valg av sorteringsregler, der mange europeiske anlegg har forbudt kjøtt, fisk og kokt/stekt mat i bioavfallet. Delvis har det årsak i ulikt klima og kultur, som synes å gi mer grøntavfall og fruktavfall i mellomeuropeisk avfall enn det vi typisk ser i norsk avfall. Generelt synes norsk avfall å inneholde mer fuktighet og en høyere andel organisk stoff enn europeisk avfall selv om dette i stor grad henger sammen med sorteringsordningene.

10 Rapport fra studietur Rammebetingelser I denne sammenheng er det særlig forskjeller mellom ulike lands subsidieringer av ønskede løsninger og forskjeller i regelverk som kan ha stor betydning for valg av løsninger, driftsøkonomi etc. Lover og regler blir stadig mer samordnet gjennom EU, men det har fram til nå også vært rom for en del nasjonale forskjeller. Det er f. eks. verdt å merke seg at Tyskland har en ordning med å typegodkjenne anlegg etter en omfattende uttesting av bl.a. hygienisering i hht. en egen metodikk. Tyskland har også et etablert system (Bundesgütegemeinschaft Kompost) som i større grad enn i Norge angir analysemetodikk og stiller spesifiserte krav til kompostprodukter og anvendelsesmåter. Eksempelvis har man i Tyskland spesifisert prosesskrav for hygienisering - med oppvarming til 70 C i en time. For utråtningsanleggene kan hygieniseringen foregå i en etterfølgende aerob kompostering. Energipriser, og ulike støtteordninger for fornybar energi, kan gjøre utråtningsanlegg mer konkurransedyktige og være avgjørende for bestemte løsninger vedr. energibruk. I Tyskland er kraftselskapene ved lov (Energieeinspeisegesetz, EEG) forpliktet til å ta imot strøm produsert fra fornybare kilder til en fast subsidiert minstepris (10 Eurocent per kwh). Dette innebærer at alle de tyske anleggene hadde installert gassmotorer for produksjon av strøm. I Sverige er det ingen tilsvarende ordning, selv om en ordning med såkalt grønne sertifikater nå skal prøves ut. Avgiftsfritak på biogass som drivstoff fremmer videreforedling av biogass til drivstoff i Sverige Klima Klimatiske forskjeller kan ha betydning for valg av tekniske løsninger, energiløsninger og ikke minst behov for innebygging. Dette kan gi store utslag for investeringsbehovet, og må hensyntas ved sammenlikning av kostnader. Klimatiske forskjeller gir også forskeller i vekstsesong. Dette kan både bety en del for innholdet av grønt- /hageavfall over året, og avsetningsmuligheter/lagerbehov for gjødselprodukter Kultur, organisering etc. Kulturelle og sosiale forskjeller, holdninger i befolkningen etc. er medbestemmende for avfallets mengde og sammensetning. Dette gjelder i stor grad for matrestenes mengde og sammensetning, mengde hageavfall (bebyggelsesstruktur) og holdninger knyttet til hjemmekompostering etc. Om behandlingsanleggene er drevet i privat eller offentlig regi, tilgang på arbeidskraft, forskjeller i lønnsnivå etc. kan bety en del for driftskostnader m.m.

11 Rapport fra studietur 5 2 OPPSUMMERING AV TEKNISKE LØSNINGER OG DRIFTSERFARINGER Vedlegg 1 viser en sammenstilling av en del sentrale opplysninger og driftsdata for de besøkte anleggene. 2.1 Forbehandling og hygienisering Anleggene som behandler kildesortert våtorganisk avfall i en våt utråtningsprosess har alle omfattende forbehandling. Formålet er å fjerne fremmestoffer og evt. stoffer som gir lite gassproduksjon, samt å dele ned og løse opp avfallet til en mest mulig homogen, finpartikulær suspensjon. De fleste anleggene hadde valgt en pulper (eller variant av dette) som det sentrale behandlingstrinnet. I pulperen justeres tørrstoffinnholdet ned ved tilsetting av (resirkulert) vann og en kraftig omrøring løser opp mest mulig organisk stoff i vannfasen. Vanligvis etterfølges dette av en sedimenteringsfase der sand og tunge partikler skilles ut i en felle i bunnen av pulperen, mens flytestoff (plast, kvister m.m.) rakes av fra toppen. Flere anlegg hadde ytterligere utskilling av sand i egne hydrosykloner for å spare slitasje på pumper og rør og unngå at sand sedimenterer og akkumuleres i råtnetanken(e). Anlegget i Landau hadde ingen sandutskilling og installerte i stedet porter i råtnetankene slik at det var atkomst med Bobcat for årlig utgraving av sand. Stoffmengden som skilles fra i våte prosessanlegg for kildesortert bioavfall fra husholdninger er vesentlig. På de besøkte anleggene varier dette fra noe under 10% til drøyt 20% av innlevert avfallsmengde De nyeste anleggene har installert et eget hygieniseringstrinn som en del av forbehandlingen. Dette foregår i en eller flere separate hygieniseringstanker der suspensjonen satsvis gjennomgår oppvarming til 70 C med en holdetid på en time. Alle de besøkte tyske anleggene var godkjente, både på prosess og anvendelse av produkt. For nærmere informasjon om hygieniseringskontroll og regelverksetterlevelse på disse anleggene refereres til rapport fra Linguamed (Warberg, 2003). 2.2 Ett-trinns eller to-trinns utråtning Foruten den mekaniske hydrolysen i form av pulpere og lignende utstyr, var det flere av anleggene som hadde et separat biologisk hydrolysetrinn. På de besøkte anleggene ble hydrolysetrinnet drevet mesofilt med en oppholdstid som varierte fra 3-4 dager opp til 15 dager. For så lange oppholdstider i hydrolysetrinnet, vil også en vesentlig del av den totale metanproduksjonen foregå der (i størrelsesorden 50%). Anlegg med anaerobt hydrolysetrinn har derfor oppsamling av biogass både fra hydrolysetrinnet og fra det etterfølgende metanproduserende trinnet. Anlegget for biologisk restavfallsbehandling i Kahlenberg (jf. 3.3) hadde et spesielt konsept med en aerob hydrolyseprosess i et to-fase system. Siden råstoffet er så vidt annerledes enn på de øvrige anleggene er det vanskelig å sammenlikne direkte. 2.3 En-fase eller to-fase utråtning En-fase utråtning brukes som betegnelse på prosessen der hele blandingen av tørrstoff og vann råtnes i samme prosess. To-fase utråtning innebærer at fast, uoppløst stoff separeres ut før vannfasen med oppløst organisk stoff går til utråtning. Som regel vil to-fase utråtning også være en to-trinns utråtning, der hydrolysen (første utråtningstrinn) skjer på blandingen av tørrstoff og vann før separasjon, mens metanproduksjonen (trinn to) gjennomføres på vannfasen etter separasjon.

12 Rapport fra studietur 6 Man kan tenke seg at man mister noe nedbrytbart organisk stoff med fastresten i en to-fase utråtning, slik at disse forventes på gi litt mindre spesifikt gassutbytte enn en-fase systemene der også hele fastfasen gjennomgår utråtningsprosessen. Basert på de få anleggsbesøkene vi gjennomførte er det vanskelig å få bekreftet dette. Anlegget med klart lavest spesifikk gassproduksjon (Baden-Baden) var riktignok et to-fase anlegg, men der ble det kun gjennomført en kortvarig mekanisk hydrolyse (ingen biologisk hydrolyse). Sannsynligvis er en mindre effektiv hydrolyse her den viktigste forklaringen på lav gassproduksjon. To-fase anlegget i Kirchstockach har en forutgående biologisk mesofil hydrolyse på ca en uke, og har en spesifikk metanproduksjon på samme nivå som øvrige anlegg. Det bemerkes for øvrig også at anlegget med høyest spesifikk gassproduksjon (Erkheim) var et en-fase anlegg i to trinn. For to-fase systemene som opererer i to trinn, er det mulig å øke metanproduksjonen og driftsstabiliteten i det metanproduserende trinnet ved å øke tettheten av de relativt saktevoksende metanproduserende bakteriene. Dette kan gjøres på ulike måter. En vanlig brukt måte, er å installere et voksemedie med stor overflate (f. eks. plastlegemer), slik at det etableres en effektiv biofilm i reaktoren. Dette er gjort på anleggene i Kahlenberg (3.3) og Kirchstockach (3.5). 2.4 Termofil eller mesofil utråtning Generelt hevdes termofil drift å være noe mer effektiv enn mesofil drift (kortere oppholdstid eller mer gass), mens meosfile prosesser anses mest driftsstabile. Alle de besøkte anleggene ble driftet mesofilt, med unntak av trinn 2 i Landau og anlegget i Älmhult som i hovedsak behandlet slam. Anlegget i Erkheim hadde imidlertid erfaring med termofil drift. Hovedårsaken til at dette hadde lagt om til mesofil drift var at høyere temperaturer hadde gitt problemer med avleiringer av struvitt i rørsystemer etc. Leverandøren av anlegget i Boden hadde oppfatninger om at mesofil drift hadde fordeler framfor termofil drift (jf. kap ). Det var ingen av de besøkte anleggene som rapporterte om særskilte problemer med de biologiske prosessene. Med bakgrunn i at få av anleggene hadde konkrete erfaringer fra termofil drift, er det imidlertid for dårlig grunnlag i denne studien til å trekke nærmere konklusjoner vedrørende temperaturområdet. 2.5 Prosessytelser utråtning Prosessytelsene for utråtningsanlegg kan karakteriseres på ulike måter. Man bør både vurdere ytelsene i form av hvor mye avfall som maksimalt kan lastes inn i et gitt reaktorvolum (organisk belastning) og hvor mye metan det aktuelle reaktorvolumet er i stand til å produsere. Disse ytelseskriteriene avhenger imidlertid vel så mye av avfallets egenskaper, bl.a. innhold av organisk materiale. Anleggsytelsene kan derfor kun sammenliknes dersom avfallet som behandles har tilnærmest like egenskaper. Ytelsene bør for øvrig relateres til avfallsubstratets innhold av organisk tørrstoff (OTS). Organisk belastning Organisk belastning uttrykker hvor mye organisk tørrstoff (OTS) som kan tilføres per volumenhet per døgn (kg OTS/m³*d).

13 Rapport fra studietur 7 For de besøkte tyske anleggene for kildesortert våtorganisk husholdningsavfall, varierte belastningen fra 3,4 til 7,1 kg OTS/m³*d. Anlegget i Kahlenberg som håndterte restavfall hadde en organisk belastning på hele 11 kg OTS/m³*d. Lissens et al. (2001) oppgir 5-10 kg OTS/m³*d som typisk for våte biogassystemer, mens optimaliserte tørre systemer kan ligge noe høyere (5-15 kg OTS/m³*d). Produksjonsrate for metan Metanproduksjonen per volumenhet per døgn (kg metan/m³*d) varierer fra 0,9 til 1,35 på de tyske anleggene for kildesortert våtorganisk husholdningsavfall, og samvarierer i stor grad med den organiske belastningen. Dersom vi også sammenlikner metanproduksjonen med mengden organisk tørrstoff som mates inn (kg metan per tonn OTS), ser vi at de lavt belastede systemene med lang oppholdstid totalt sett omdanner en vesentlig større del av det organiske stoffet til metan enn de høyt belastede systemene. Eksempelvis gir hvert tonn OTS på det relativt lavt belastede (3,4 kg OTS/m³*d) anlegget i Erkheim om lag 300 kg metan, mens det høyt belastede (7,1 kg OTS/m³*d) produserer under 200 kg metan per tonn OTS. Det er interessant å merke seg at anlegget i Baden-Baden, som kun har en enkel mekanisk hydrolyse, har en vesentlig lavere metanproduksjon enn de andre anleggene (drøyt 100 kg metan per tonn OTS). 2.6 Biogass produktkvalitet, etterbehandling og avsetning Bruk av biogass blir styrt av økonomiske rammebetingelser. I Tyskland er energiselskapene forpliktet til å ta imot strøm produsert av fornybare kilder til en bestemt minstepris (p.t. ca 80 øre/kwh). Dette innebærer at stort sett alle biogassprodusenter har installert gassmotorer for strømproduksjon. Varmen fra gassmotorene ble brukt internt til prosessoppvarming, mens øvrig overskuddsvarme normalt ikke ble utnyttet (Kahlenberg hadde fjernvarmenett). Nødvendig behandling av biogassen begrenser seg til eventuelt å fjerne hydrogensulfid, samt å fjerne fuktighet. I Sverige har biogass levert til kraftselskapene blitt betalt med øre/kwh. Gassen overføres normalt i rør til nærliggende kogenerator eid av et kraftselskap. Disse har produsert strøm og/eller varme, avhengig av infrastruktur og lokale forhold. Dette har gitt dårlig inntjening for biogasprodusentene, slik at svært mange biogassprodusenter nå viderebehandler biogassen til drivstoffkvalitet. Dette innebærer, i tillegg til svovelfjerning og tørking, fjerning av karbondioksid til en typisk kostnad på øre/kwh for større anlegg. Pris som drivstoff er p.t. ca 55 øre/kwh, dvs. en nettofortjeneste på i størrelsesorden 40 øre/kwh. Det er verdt å merke seg at selv med den tyske subsidieordningen, utgjør energisalget kun i størrelsesorden 20 % av inntektsgrunnlaget (resten er behandlingsavgift for mottatt avfall). 2.7 Biorest produktkvalitet, etterbehandling og avsetning Studiebesøkene gir et begrenset grunnlag for å kunne uttale seg om kvaliteten på biorest. Følgende observasjoner ble gjort: Med ett unntak (Boden) ble fast biorest av kildesortert organisk avfall etterkompostert i blanding med grøntavfall i åpne ranker i 3-5 måneder før det ble levert som gjødsel/jordforbedringsmiddel. De flytende biorestene (fra ett tysk anlegg basert på kildesortert organisk avfall, og to svenske anlegg som hovedsakelig behandlet næringsmiddelavfall og gjødsel) ble brukt direkte i landbruket som våtgjødsel. Det er imidlertid gjennomført et omfattende studie av produktegenskaper for fast biorest fra utråtningsanlegg for kildesortert organisk avfall i Tyskland (Fischer og Schmitz, 2002). Både fersk/rå og kompostert biorest fra

14 Rapport fra studietur 8 biogassanlegget vi besøkte i Erkheim (jf. kap 3.4) inngikk i denne studien. Til sammen 10 anlegg deltok, hvorav 6 med våt prosess og 4 med tørr prosess. Utråtningstiden varierte fra 10 til 50 dager for de våte anleggene, og fra 12 til 21 dager for de tørre anleggene. Noen generelle konklusjoner fra denne studien har spesiell interesse og gjengis her: Fersk (=ikke etterkompostert) fast biorest hadde maksimalt oppnådd stabiliseringsgrad lik Rottegrad III, men mer vanlig kun Rottegrad I-II (jf. for øvrig anlegget i Boden som oppgir Rottegrad V kap. 3.1) Kompostert biorest fra våte prosesser hadde et noe høyere organisk innhold og et noe høyere innhold av total nitrogen enn kompostert biorest fra tørre prosesser. Dette blir forklart med at de tørre prosessene gir en mer omfattende nedbrytning enn de våte prosessene. Kompostert biorest har i gjennomsnitt vesentlig lavere innhold av salt, natrium, klorid og kalium enn kompostert bioavfall. Totalinnholdet av nitrogen, fosfor (P 2 O 5 ) og organisk stoff er høyere i kompostert biorest enn i kompostert bioavfall. Våt eller tørr utråtningsprosess har underordnet betydning for kvaliteten på bioresten. Forskjeller i inngangsmaterialet har større betydning. Fersk fast biorest er generelt lite egnet for hagebruk på grunn av høy nitrogenimmobilisering, selvoppvarming og oksygenforbruk. For å få et høyverdig hagebruksprodukt som kan brukes risikofritt, gis det en klar anbefaling om etterkompostering. 2.8 Miljøforhold lukt og avløpsvann De aller fleste anleggene har avtrekk fra mottaks- og forbehandlingshaller som gjennomgår luktrensing i biofiltre. Luktbelastningen inne i anleggene henger delvis sammen med driftsrutiner (bl.a. avfallsmengder og lagringstid i mottak), og delvis med ventilasjonsrater. Anlegg som hadde kontrollert avtrekk fra mottak/forbehandling og biofiltre rapporterte om lite problemer med lukt. Dette var også det subjektive inntrykket ved befaringene. Anlegg som kjører ut bioresten som et vått gjødselprodukt har i prinsippet ikke utslipp av prosessvann. Løsningen er imidlertid transportintensiv, og forutsetter tilgang på spredearealer i rimelig nærhet. Med unntak av anlegget i Erkheim, hadde alle anleggene som avvannet bioresten installert egne renseanlegg for prosessavløpsvannet i form av stegvis biologisk rensing (SBR). Hovedhensikten er å redusere nitrogeninnholdet før resirkulering, samt organisk stoff og suspendert stoff før utslipp til kloakknettet. Avløpsmengden som slippes ut varierer typisk fra 200 til 500 liter per tonn avfall dersom prosessavløpsvannet resirkuleres. Kvalitet før og etter rensing ble oppgitt på noen av anleggene, og er sammenstilt nedenfor. Figur 1: Typisk kvalitet på urenset og renset prosessavløpsvann Urenset prosessavløp Renset prosessavløp/ resirkuleringsvann Norsk kloakkavløpsvann 1) KOF, mg/l Ammonium N, mg/l ,5 <35 1) SFT veiledning 91:03

15 Rapport fra studietur 9 3 RAPPORTER FRA BESØKTE ANLEGG 3.1 Boden, Westerwaldkreis (BIO-STAB prosessen) Besøksdato: Omviser: Dr. Ing. Dieter Jürgen Korz, Ros Roca Internacional (leverandør) Mr. Michael Krämer, Bellersheim (driftsansvarlig) Figur 2: Oversiktsbilde biogassanlegg Boden (Foto: Generelle anleggsopplysninger Prosessleverandør Prosessen er utviklet av ATU Ingenieurgesellschaft für Abfalltechnik und Umweltschutz (datterselskap av Dünser & Aigner GmbH), men er nå lisensiert til Ros Roca Internacional i hele vesteuropa untatt Italia. Ros Roca Internacional S.L Plochinger Str. 3 D Esslingen Det er levert fem BIO-STAB anlegg siden 1992, med kapasitet fra ca tonn/år til drøyt tonn/år. Ros Roca Internacional ble etablert I 1953 og produserer i hovedsak utstyr for avfallsinnsamling (komprimatoraggregat, sugebiler, sopebiler), gjødselspredere og avfallsbehandlingsanlegg. Firmaet har nylig vunnet kontrakten om å levere et BIO-STAB anlegg for tonn bioavfall og ensilasje til Vesterås i Sverige.

16 Rapport fra studietur 10 Driftsansvarlig Anlegget i Boden drives av Bellersheim som er et privat selskap. Bellersheim Abfallwirtschaft GmbH An der B255 D Boden Anleggsdata Oppstartår 1999 Kapasitet (input) tonn/år, hovedsakelig bioavfall fra privathusholdninger Areal: Anslagsvis m² Bemanning/driftstid 2 skift per dag, hver med 4 mann. Prosessoversikt Prosessdiagram er vist i vedlegg Innlevert avfall Det tas årlig imot om lag tonn kildesrortert bioavfall fra ca innbyggere i Westerwaldkreis og Altenkirchen. I tillegg tas det imot ca 25 tonn per uke flytende organisk avfall, slik at total innlevert mengde er ca tonn. Dette tilsvarer en spesifikk bioavfallsmengde på drøyt 110 kg per innbygger (typisk verdi i Tyskland: kg per person per år). Bioavfallsfraksjonen inneholder til dels store mengder hageavfall (store variasjoner med årstiden). Kjøtt, fisk og alle slags matrester inngår i bioavfallet. Avfallet ble oppgitt å ha et tørrstoffinnhold på 30-50% og et innhold av organisk stoff på 60-80% av tørrstoffet. Dette tyder på at avfallet typisk er en del tørrere og med lavere organisk innhold enn typisk norsk våtorganisk avfall Forbehandling Mottak Det er separate mottakslinjer for bioavfall og flytende avfall. Bioavfallet tømmes fra komprimatorbilene på gulvet i mottakshallen og lastes deretter med hjullaster i en doseringsbunker som mater forbehandlingsystemet via transportbånd. Flytende avfall leveres i egen mottakskum og pumpes direkte til pulperne. Magnetseparator og sikte Avfallet passerer en overbåndsmagnet som skiller ut magnetisk metall før det siktes i en stjernesikt med ca 150 mm siktegjennomgang.

17 Rapport fra studietur 11 Sikteresten (>150 mm) består i hovedsak av kvister, røtter og lignende og sendes til kompostering i annet anlegg. Andelen varierer mye med årstiden, men utgjør om lag 10% i gjennomsnitt over året. Det resterende prosessanlegget håndterer dermed i underkant av tonn per år. Pulping Siktegjennomgangen (<150 mm) kvernes for å redusere partikkelstørrelsen før det mates inn i pulpere ( Turbomiksere ) i to parallelle linjer. Turbomikserne har et volum på 10 m³ hver og behandler avfallet satsvis. Det tilsettes oppvarmet (70 C) returvann fra prosess, til tørrstoffet i mikseren utgjør 10-12% (typisk 2 m³ vann per tonn avfall). En rotor skaper skjærkrefter som deler ned avfallet og løser det i en vanndig suspensjon. Tunge partikler (stein, glass etc.) sedimenterer og fjernes fra bunnen ut i en kontainer. Behandling av hver sats tar om lag en time, fordelt på 20 min innmating, 20 min miksing og 20 min tømming. Figur 3: Vertikaloppstilte pulpere over horisontale hygieniseringstanker (Foto: Hygienisering Suspensjonen fra turbomikseren tømmes over i en av to parallelle hygieniseringstanker som hver har et volum på 20 m³. Tankene er utstyrt med omrørere og sørger for at suspensjonen holder C i en time. Fjerning av sand og fremmedstoffer Suspensjonen passerer sil med 15 mm lysåpning for utskilling av plast, kvist og annet materiale som ikke er oppløst eller tilstrekkelig neddelt. Mengden som fjernes varier mye med årstiden og transporteres til kompostering. Etter silen passerer suspensjonen et luftet sandfang. Fjerning av sand og andre tunge småpartikler ( grit ) anses som svært viktig for å redusere slitasje (abrasjon) i etterfølgende pumper, rør etc., samt hindre oppbygging av sand i bunnen av råtnetanken. Sandmengden som fjernes utgjør mellom 5 og 10 % av innlevert avfallsmengde. Sanden bringes til en kontainer ved hjelp av skruetransportører. Etter sandfang pumpes suspensjonen via en maccerator, som finmaler det suspenderte stoffet, over i en buffertank. Flytende avfall fra separat mottakslinje doseres direkte til buffertanken uten annen forbehandling.

18 Rapport fra studietur 12 Buffertanken er en lagringstank som utjevner volumvariasjoner for jevnest mulig mating inn på utråtningstanken. På vei inn i råtnetanken kjøles suspensjonen i en varmeveksler til 38 C og passerer ytterligere en maccerator Utråtning Suspensjonen med et tørrstoffinnhold på ca 10% pumpes kontinuerlig inn i bunnen av råtnetanken. Råtnetanken har et volum på m³ (diameter=16m, høyde=18m). Den er bygget av stål, isolert og utvendig kledd med stålplater. Råtnetanken driftes i det mesofile temperaturområdet (om lag 38 C) og oppholdstiden er på dager. Råtnetanken har gassomrøring, dvs. at biogass komprimeres til 3 bar og trykkes gjennom lanser av rustfritt stål ned nær bunnen av tanken. Gjennom nedbrytning av organisk stoff reduseres tørrstoffinnholdet til om lag 4-6% TS i utråtnet suspensjon, tilsvarende en nedbrytningsgrad på 50-60% av totalt tørrstoff Produksjon og bruk av biogass Spesifikk gassproduksjon varierer med avfallets sammensetning, fra om lag 80 Nm³ biogass per tonn avfall om sommeren opp til om lag 110 Nm³ biogass per tonn avfall om vinteren. Metaninnholdet er i gjennomsnitt 62% (60-65%). Spesifikk metanproduksjon varierer mellom 36 og 49 kg per tonn avfall mottatt. Gassen inneholder normalt under 500 ppm hydrogensulfid og det er ingen annen behandling av gassen enn nedkjøling for å redusere fuktinnholdet. Gassen mellomlagres i en gassbeholder med et volum på m³. Figur 4: Gasstank (foran) og råtnetank (bak til høyre) (Foto: Anlegget er utstyrt med en gassmotor fra GAS Energietechnik GmbH for produksjon av elektrisk strøm, med kw (el) installert effekt. Varme fra gassmotoren brukes kun internt til oppvarming/hygienisering. Det er også innstallert en gasskjel som gir mulighet for produksjon av varmt vann når gassmotorene ikke driftes. Det interne varmebehovet utgjør normalt 1500 kw. Om lag 400 kw (40 % av den totale el-produksjonen) trengs internt på anlegget. Av økonomiske årsaker selges all produsert strøm, mens strømbehovet på anlegget dekkes ved innkjøpt (eksternt produsert) strøm.

19 Rapport fra studietur Etterbehandling og bruk av biorest Utråtnet suspensjon med 4-5% tørrstoff tilsettes polymer (ca 5 g per kg tørrstoff) og avvannes i sentrifuger til en biorest med 30% tørrstoff. Det er installert to parallelle sentrifuger (GEA Westfalia separator) hver med en kapasitet på 20 m³ per time. Bioresten utgjør om lag tonn våtvekt per år, og er et sertifisert produkt som leveres gratis til bønder. Bioresten etterbehandles ikke, men går kun innom en åpen lagerhall på snaut m². Bioresten hevdes å være meget godt stabilisert (Rottegrad V og 350 mg organiske syrer/liter). Nitrogeninnholdet er om lag 2% av tørrstoff. Figur 5: Sentrifuger (v.) og ferdigvarelager (h.)(foto: Figur 6: Avvannet biorest (Foto: S. Hjohlman, NoMil) Prosessvannsbehandling Prosessvann fra sentrifugene går til behandling i eget renseanlegg før resirkulering eller utslipp til avløpsnettet.

20 Rapport fra studietur 14 Renseanlegget består av sekvensiell satsvis behandling (SBR sequence batch reactors). Første trinn består i å lufte prosessvannet slik at ammonium omdannes til nitrat (nitrifisering). I et etterfølgende anaerobt trinn omdannes nitrat til molekylært nitrogen (denitrifisering) som forsvinner til atmosfæren. Prosessvannet sedimenterer før deler av klarvannsfasen kjøres i retur til pulperne. Renset vann inneholder mindre enn 0.5 mg ammoniakk per liter og har et organisk innhold på mg KOF per liter. Overskuddetsvannet utgjør liter per tonn avfall, og slippes ut på avløpsnettet for behandling i kloakkrenseanlegg Avluftsbehandling/luktfjerning Ventilasjonsluft fra avfallsmottak og prosesshaller behandles i en gassvasker (scrubber) der partikler og noe ammoniakk vaskes ut med vann, før behandling i biofilter. Luftmengden på m³/h blir behandlet i et biofilter med et areal på 200 m². Biofiltermassen er en blanding som bl.a. inneholder mye kokosfiber Økonomi Anlegget (bygg og prosessutstyr) utgjorde en investering på om lag 10 millioner Euro (80 millioner NOK). Bellersheim mottar Euro/tonn ( NOK/t) fra kommunen, avhengig av mengden som leveres (kapasitetsutnyttelse). I hht tyske regler er det lokale kraftselskapet forpliktet til å ta imot grønn elektrisitet for en pris 10 cent/kwh (80 øre/kwh) Oppsummering av driftserfaringer og egne inntrykk Mesofil vs. termofil utråtning I BIO-STAB prosessen har man bevisst valgt å råtne ut avfallet i det mesofile temperaturområdet. Argumentene for dette er: En mesofil prosess er mer driftsstabil Termofil utråtning gir høyere ammoniumnivå, med fare for giftvirkning og sterk lukt av biorest Termofil utråtning krever høyere investeringer i isolasjon, varmevekslere etc. Gassproduksjonen er nesten like bra ved mesofil drift som ved termofil Ammonium Alt prosessvann som resirkuleres behandles til et ammoniumnivå på under 0,5 mg/l. Ammoniumnivået i råtnetanken ligger på mg per liter substrat. Ros Roca har erfaring med at ammoniumnivåer opp til mg/l ikke gir nevneverdige problemer. (Fra litteraturen er det oppgitt mulig hemming fra mg/l, men at at metandannerne kan tilpasse seg et ammoniumnivå opp til mg/l (Habermehl et al.).

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandlingsmetoder Input 100 % Mekanisk behandling 40-60 % Biologisk behandling 30 50 % Stabilisert organisk

Detaljer

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap Er biogass en løsning for å behandle slam? Litt om BioTek AS (1 slide) Prøver på slam fra Åsen Settefisk AS og Smolten AS Utfordringer ved behandling av slam

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

ORIO-programmet prosjekt nr. 0202. Biogass Energiproduksjon og avfallsbehandling

ORIO-programmet prosjekt nr. 0202. Biogass Energiproduksjon og avfallsbehandling prosjekt nr. 0202 Biogass Energiproduksjon og avfallsbehandling Sluttrapport, desember 2002 1 Emne: Biogass Kommentar: Forfattere Nøkkelord Kristian Ohr, Ola Saua Førland og Valborg Ø. Birkenes Biogass,

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009 Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Cambi AS Skysstasjon 11A N-1383 Asker Norway www.cambi.com E-mail: office@cambi.no Tel: +47 66 77 98 00 Fax: +47 66 77

Detaljer

Biogass for industriell bruk

Biogass for industriell bruk Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Avfall Norge seminar om biologisk behandling

Detaljer

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Et fremtidsrettet miljøprosjekt gjennomføres nå i Norge! Starter mottak i Mars 2008! www.ecopro.no Helgeland Avfallsforedling IKS

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009

Detaljer

Biogass en ny mulighet?

Biogass en ny mulighet? Biogass en ny mulighet? Henrik Lystad Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner og interkommunale selskaper)

Detaljer

Erfaringer med biogassanlegg for behandling av våtorganisk avfall

Erfaringer med biogassanlegg for behandling av våtorganisk avfall Erfaringer med biogassanlegg for behandling av våtorganisk avfall Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 04-004 Prosjekt nr: O-01126 Prosjektleder: Siv.ing. Kjell Terje Nedland Medarbeider:

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om utslippstillatelse for Ecopro AS biogassanlegg i Skjørdalen/Ravlo Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512

Detaljer

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet.

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet. Innledning Dette prosjektet handler om vann og vannkvalitet. Formålet var og finne ut om renseprosessen på Hias. Vi skulle se hvordan de renset vannet/slammet, og om det var forurenset. Vi har skrevet

Detaljer

BioTek. Biogass ombygging av eksisterende komposteringsanlegg for kildesortert våtorganisk avfall. BioTek AS. I samarbeid med: NORSK JORDFORBEDRING AS

BioTek. Biogass ombygging av eksisterende komposteringsanlegg for kildesortert våtorganisk avfall. BioTek AS. I samarbeid med: NORSK JORDFORBEDRING AS BioTek AS BioTek I samarbeid med: NORSK JORDFORBEDRING AS Biogass ombygging av eksisterende komposteringsanlegg for kildesortert våtorganisk avfall Prosjektnummer Prosjektnavn Disiplin Filnavn INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Pumpekummen. Foto: Anita Land, Bioforsk Økologisk

Pumpekummen. Foto: Anita Land, Bioforsk Økologisk Pumpekummen Her i pumpekummen rundpumpes møkka for å blande inn møkka som kommer fra flyterenna. Møkka, som kommer fra ca. 25 melkekyr som bor i fjøset bør være homogen for å sikre stabil drift og jevn

Detaljer

Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS

Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS Agronova AS Produksjonslinje for Fibral - vårt nøkkelprodukt Forsknings og utviklingssenter for; automatiserte

Detaljer

INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG

INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG Hva er et avløpsrenseanlegg? Et avløpsrenseanlegg renser avløpsvannet ved hjelp av avanserte biologiske, kjemiske og fysiske prosesser. Etter denne prosessen

Detaljer

Presentasjon av Lindum. Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS

Presentasjon av Lindum. Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS Presentasjon av Lindum Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Visjon og verdier Lindums verdier: Troverdige

Detaljer

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg Kristine Akervold Stikkord: Hvorfor: Økte slammengder Bygging av biogassanlegg Hva vi skal bygge Status Framdrift Gassproduksjon Biorest Kapasitet

Detaljer

hjemmekompostering Gratis kurs!

hjemmekompostering Gratis kurs! Begynn med hjemmekompostering Gratis kurs! Hva er kompostering? Kompostering er resirkulering på naturens premisser. I naturen foregår det en stadig resirkulering av organisk materiale. Løvet som faller

Detaljer

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon

Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Til: Kopi: Fra: SHMIL v/ Toril Forsmo Dato: 12.10.2011 Østfoldforskning v/kari-anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Dette notatet er skrevet på bakgrunn

Detaljer

KLAROcontainer.blue. Aerobt renseanlegg i en container

KLAROcontainer.blue. Aerobt renseanlegg i en container Aerobt renseanlegg i en container KLAROcontainer.blue Det containerbaserte aerobe renseanlegget er utformet bare for rensing av avløpsvann fra husholdninger. Annet avløpsvann, f.eks. avløpsvann fra restauranter

Detaljer

Fra avfall til biogass

Fra avfall til biogass Fra avfall til biogass Teknologifestivalen i Nord-Norge (TINN) - 14.-15.oktober 2009 Cambi AS Wojtech Sargalski Cambi AS Skysstasjon 11 A N-1383 Asker Norway WWW.CAMBI.COM E-mail: office@cambi.no Tel:

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Biologic Waste Management & Consulting

Biologic Waste Management & Consulting Biologic Waste Management & Consulting Reduser matavfallet Reduser kostnader Spar miljøet! Hvem er vi? er et miljøteknologiselskap som besitter mer en 20 års erfaring og har solide referanser innenfor

Detaljer

Avløpsvannet renses mer og bedre og det blir mer avløpsslam. Men hva gjør vi med slammet framover?

Avløpsvannet renses mer og bedre og det blir mer avløpsslam. Men hva gjør vi med slammet framover? Avløpsvannet renses mer og bedre og det blir mer avløpsslam. Men hva gjør vi med slammet framover? Hanne Nordgaard direktør i Søndre Helgeland Miljøverk IKS Ecopro as Ecopro sept 2006 1 Søndre Helgeland

Detaljer

Slamavvanning med hjelp av slamskruv RoS 3Q. Tørking av avløpsslam - muligheter og påvirkning ved avhenting

Slamavvanning med hjelp av slamskruv RoS 3Q. Tørking av avløpsslam - muligheter og påvirkning ved avhenting Slamavvanning med hjelp av slamskruv RoS 3Q Tørking av avløpsslam - muligheter og påvirkning ved avhenting HUBER Ros 3Q - slamskrupresse for slamavvanning TEST-enhet (kalles Gobi) for fullskalaforsøk er

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet

Detaljer

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Presentasjon for styret i Norsk Gassforum 07.11.12 Fagdirektør Magnar Sekse Agenda Hvorfor skal vi bygge biogassanlegg i Bergen? Skisseprosjekt (2006) Forprosjekt

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Om metoder og økonomi for oppgradering av biogass ved Førsteamanuensis Lars M Nerheim Høgskolen i Bergen / HiB i samarbeid med BIR

Om metoder og økonomi for oppgradering av biogass ved Førsteamanuensis Lars M Nerheim Høgskolen i Bergen / HiB i samarbeid med BIR Gasskonferansen i Bergen 23. og 24. mai 2012 Om metoder og økonomi for oppgradering av biogass ved Førsteamanuensis Lars M Nerheim Høgskolen i Bergen / HiB i samarbeid med BIR Om oppgradering av biogass

Detaljer

Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for biologisk behandling

Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for biologisk behandling Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for biologisk behandling BIOCELLER FOR NEDBRYTBART AVFALL BIOCELLER FOR NEDBRYTBART AVFALL Rapport nr. 9/2005 NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering R A

Detaljer

Energieffektive renseanlegg

Energieffektive renseanlegg Energieffektive renseanlegg Example of variation of visuals UMB 13. februar 2013 Vibeke Rasmussen Evolusjon 2 I dag 3 Fremtiden Kraftverk 4 Status Norske Renseanlegg Over 4000 kommunalt eide vann og avløpsanlegg

Detaljer

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex. Avfall Norge Temadag om MBT 20-05-2010 Presentasjon av MBT-prosjektet 2009 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 20.05.2010 Avfall Norge MBT 1 Presentasjon av MBT-prosjektet 1. Generell

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Utvikling av biogass i Norge II Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Hvorfor er Avfall Norge engasjert i biogass? Våre medlemmer er engasjert i biogass

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hjemmekompostering en liten bioreaktor Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hva er kompostering Omdanning av organisk materiale omdannet i en aerob, biologisk prosess Kompostering utnytter de naturlige prosessene,

Detaljer

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020

Detaljer

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009 Helgeland Biogass Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 Industri Vekst Mosjøen AS 19.03.09 Agenda Presentasjon av Grûnder Forretningside Prosessbeskrivelse

Detaljer

NRF medlemsundersøkelse - Status for deponier høsten 2003

NRF medlemsundersøkelse - Status for deponier høsten 2003 Norsk renholdsverks-forening NRF medlemsundersøkelse - Status for deponier høsten 2003 Rapport nr 1/2004 NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering Forord Norsk renholdsverks- forening (NRF) har gjennomført

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Biogass på Mære landbruksskole en forundersøkelse

Biogass på Mære landbruksskole en forundersøkelse Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 57 2007 Biogass på Mære landbruksskole en forundersøkelse Tormod Briseid 1 og Geir Fisknes 2 1) Bioforsk Jord og Miljø 2) Mære landbruksskole www.bioforsk.no Sett inn bilde

Detaljer

Fig.1. Prøver av GREASOLUX patroner:

Fig.1. Prøver av GREASOLUX patroner: GREASOLUX - et produkt som gir løsninger til problemer forårsaket av fett i avløpsvann behandling Industrielt og kommunalt avfall forurenset med fett - et hyppig problem for selskaper å opprettholde avløpsvann

Detaljer

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465

Detaljer

NYE MULIGHETER INNEN BIOLOGISK AVFALLSHÅNDTERING

NYE MULIGHETER INNEN BIOLOGISK AVFALLSHÅNDTERING NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR GEOLOGI OG BERGTEKNIKK TGB4800 EKSPERTER I TEAM NYE MULIGHETER INNEN BIOLOGISK AVFALLSHÅNDTERING LANDSBY 26 GRUPPE 1 Helge Aasgard Tvedt Morgan

Detaljer

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer Ren bakteriekultur Sporeformulering Bosetting (hefte) Reproduksjon Produksjon

Detaljer

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Fra: Stord vatn og avlaup KF v/arnstein Hetlesæter Truls Inderberg Dato: 2014-05-08 Hovedplan avløp Alternativer for slambehandling Bilag 6, KDP avløp og vassmiljø, Slamhandtering 1 BAKGRUNN Stord

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Presentasjon på Gasskonferansen i Bergen 30.april 2009 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann

Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Eurofins Food & Agro Testing Norway AS Gjermund Vogt Gjermund.vogt@eurofins.no 19 September 2014

Detaljer

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ny tenkt konsernstruktur? Verktøy i miljøsatsingentrondheim Omsetning 280 mill. kr. i 2009 200 ansatte Trondheim

Detaljer

Ny behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass

Ny behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass Ny behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass Morten Breinholt Jensen Farlig avfallskonferansen 2015 17. og 18. september NOAHs virksomhet i dag Nordens største behandlingsanlegg for farlig

Detaljer

Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit

Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit FjellVAR Saneringsplan avløp for Litle Sotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 5 - Biogassanlegg Forstudie 2012-11-28 B01 28.11.2012 For kommentar hos oppdragsgiver TIN EBJO WAG Rev. Dato: Beskrivelse

Detaljer

Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge

Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge Avfall Norges Bioseminar 24. 25. september 2008 Forskningssjef Øistein Vethe, Bioforsk Jord og miljø Den første bølgen 70-tallet: 70 tallet: Avfallskverner

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010 VELKOMMEN! Vilberg U-skole 10.klasse 27. Mai 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak

Detaljer

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning!

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Jon Hovland og Rune Bakke 7.8.2015 Evjemoen Høgskolen i Telemark Effektive produksjonsprosesser for en klimavennlig framtid Pulverteknologi Energi CCS*

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområder

Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområder ORIO Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområder Februar 2006 ORIO Statusrapport for våtorganisk avfall - bruksområder Februar 2006 Dokument nr 1 Revisjonsnr 1 Utgivelsesdato 14022006 Utarbeidet

Detaljer

Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder?

Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder? Biogas och slambehandling Var ligger kunnskapsfronten och vad kan vi lära av andra länder? Stockholm 24. november 2010 Slamhygienisering slik har vi løst det i Norge Bjarne Paulsrud, Aquateam Steinar Nybruket,

Detaljer

Avløpsslam i Norge en suksesshistorie?

Avløpsslam i Norge en suksesshistorie? Avløpsslam i Norge en suksesshistorie? Hvordan har vi oppnådd at problemet avløpsslam har blitt en ressurs? Line Diana Blytt Aquateam Norsk Vannforenings Juleseminar 2009 Bristol Hotell Oslo 10.desember

Detaljer

God praksis ved mottak av animalske biprodukter etter ABPforordningen

God praksis ved mottak av animalske biprodukter etter ABPforordningen Versjon:.1.009 AVFALL NORGE OG NORSK VANN BA SAMARBEIDER OM SIKRING AV MOTTAK AV ANIMALSKE BIPRODUKTER (ABP) God praksis ved mottak av animalske biprodukter etter ABPforordningen Avfall Norge og Norsk

Detaljer

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Et fremtidsrettet miljøprosjekt gjennomføres nån

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Et fremtidsrettet miljøprosjekt gjennomføres nån Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Et fremtidsrettet miljøprosjekt gjennomføres nån i Norge! Starter mottak i Mars 2008! www.ecopro.no Helgeland Avfallsforedling IKS

Detaljer

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG GreenClean Easy BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG Dette kjennetegner våre GreenClean Easy renseanlegg: Enkel og funksjonssikker konstruksjon Enkelt vedlikehold Lave driftskostnader PATENTERT Sv. pat. nr: SE

Detaljer

Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt

Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt Innlegg på Biogass 11 nasjonal konferanse om biogass og miljø. Ørland 08.03.2011 Øivind Hagen

Detaljer

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning Kommunalteknikk og nyttig informasjon 1 Bra for miljøet Sorterer vi ut mat- og hageavfallet, reduserer vi utslippet av klimagasser. På en tradisjonell avfallsplass

Detaljer

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013 Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013? Kildesortering og miljøkonsekvenser for deponiene endinger i kjemisk sammensetning av sigevann Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Innhold

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall. 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS

Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall. 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS Agenda TiTech AS Automatisk sortering av blandet husholdningsavfall 1 TiTech er 100% fokusert på: Sensorbasert

Detaljer

Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll

Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll Gårdsgass Midt-Norge og biogassanlegget på Tingvoll Anne-Kristin Løes, Bioforsk Økologisk Innlegg på Forum Fornybar Arrangert av Energiregion Møre Molde, 5.4.2011 Biogassanlegg for husdyrgjødsel, slakteavfall

Detaljer

Behandlingsmetoder som er i bruk i Norge, for å stabilisere og hygienisere slam

Behandlingsmetoder som er i bruk i Norge, for å stabilisere og hygienisere slam Side 1 av 23 Versjonsdato: februar 2010 Behandlingsmetoder som er i bruk i Norge, for å stabilisere og hygienisere slam Dette dokumentet beskriver de ulike behandlingsmetoder som benyttes i Norge for stabilisering

Detaljer

Hva er deponigass? Gassemisjon

Hva er deponigass? Gassemisjon Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.

Detaljer

Slambehandling EffEktivE løsninger for avløpsrenseanlegg

Slambehandling EffEktivE løsninger for avløpsrenseanlegg Slambehandling Effektive løsninger for avløpsrenseanlegg Effektive løsninger for avløpsrenseanlegg Behandling av store mengder slam er en kostbar og kompleks operasjon. Ettersom renseanleggene blir større

Detaljer

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk Johan Ellingsen Norges Vel 1 Biogass som gjenvinningsmetode for organisk avfall eks Eco pro i Verdal To sluttprodukter: Biogass (metan (ca 60%), CO 2,

Detaljer

Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg

Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg Versjon 2 Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg Rapportering på skjema mdir-010 kap. 13-anlegg Dette er en veiledning til private eiere av avløpsanlegg. Veiledningen beskriver hvilke opplysninger

Detaljer

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten April 2002 Sammendrag NAVA Compact er et renseanlegg for gråvann som brukes i kombinasjon med avløpsfritt klosett. NAVA Compact er utviklet og dokumentert gjennom

Detaljer

Kjøling av restråstoff

Kjøling av restråstoff Kjøling av restråstoff Tom Ståle Nordtvedt, Seniorforsker SINTEF Energi AS SINTEF Energi AS 1 Aktuelle varestrømmer: Hvitfisk restråstoff fra havfiskeflåte, kystflåte og fra prosesseringsanlegg Lakseråstoff

Detaljer

SLUTTØRKING ENERGIFORBRUK

SLUTTØRKING ENERGIFORBRUK FAGSEMINAR KLIPPFISKTØRKING Rica Parken Hotell, Ålesund Onsdag 13. Oktober 2010 SLUTTØRKING ENERGIFORBRUK Ola M. Magnussen Avd. Energiprosesser SINTEF Energi AS 1 ANLEGG FOR SLUTTØRKING Mål: BESTEMME :

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Ketil Stoknes prosjektleder FoU Avsetning av kompost 7-8 år siden: Vi betalte ofte transporten ut til bøndene

Detaljer

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05 er designet for en-familie hus og hytter med relativt lite vannforbruk, og hvor avløpsvannet kan slippes direkte ut i terrenget

Detaljer

Hjemmekompostering i Grenland

Hjemmekompostering i Grenland Hjemmekompostering i Grenland - Veiledning, oppfølging og kontroll 2006. Moe Natur og Miljøkonsult 1. SAMMENDRAG.... 1 2. HJEMMEKOMPOSTERINGSORDNINGEN I RENOVASJON I GRENLAND BAKGRUNN FOR PROSJEKTET....

Detaljer

FORBEHANDLINGSANLEGG / PULVERLAKKERING NOVATEK A.S

FORBEHANDLINGSANLEGG / PULVERLAKKERING NOVATEK A.S FORBEHANDLINGSANLEGG / PULVERLAKKERING NOVATEK A.S Postboks 13, 1483 HAGAN Tlf.: 22 72 35 40 / Fax.: 2264 8277 e-post: firmapost@novatek.no www: www.novatek.no N 1 Vann inn Forbehandling (Avfetting, Beis,

Detaljer

Ulike løsningsdesign for avløpsrenseanlegg

Ulike løsningsdesign for avløpsrenseanlegg Ulike løsningsdesign for avløpsrenseanlegg Svein Storø Salsnes Filter AS Salsnes Filter er mest kjent for sine renseløsninger for primærrensing og passende rensing. Produserer og bygger komplette renseanlegg.

Detaljer

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard David Vaaler, senioringeniør miljø/energi Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse gir høy verdiskaping

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer