Årsmøte Oppland Arbeiderparti mars 2011

Transkript

1 Årsmøte Oppland Arbeiderparti mars 2011

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Dags- og forretningsorden... s. 4 Fullmakter til årsmøtet i Oppland Arbeiderparti... s. 4 Innkomne forslag politiske og organisatoriske saker... s. 5 Organisatoriske forslag... s. 6 Politiske forslag... s. 10 Samferdsel... s. 11 Velferd, herunder helse... s. 15 Klima / miljø... s. 20 Kompetanse... s. 24 Kommunalpolitiske spørsmål... s. 27 Internasjonalt / integrering / asyl... s. 30 Andre politiske saker... s. 31 For sent innkomne forslag... s. 36 Beretning s. 37 Sanger... s. 69 3

4 Dags- og forretningsorden Styrets forslag til dagsorden: 1. Åpning, konstituering. Herunder valg av redaksjonskomiteer 2. Beretning for foregående kalenderår 3. Vedtektsendringer 4. Innledning og debatt om aktuelle organisatoriske / politiske spørsmål 5. Redaksjonskomiteens innstilling på innkomne forslag og saker fremmet i årsmøtet 6. Valg 7. Avslutning Forslaget til dagsorden er i tråd med Oppland Arbeiderpartis vedtekter 3.4 Styrets forslag til vedtak: Dagsorden godkjennes. Styrets forslag til forretningsorden (Med forbehold om styrets behandling 11. mars 2011) 1. Møtetiden er lørdag fra kl til kl Møtetiden søndag er fra kl til kl , eller til sakslista er ferdig behandlet. 2. Taletiden er gjennomgående 3 minutter for alle, utenom innledningsforedragene. Fylkesordfører, AUF-leder og en av stortingsrepresentantene har 5 minutters taletid på sine innledningsforedrag. Ingen har rett til ordet mer enn to ganger til samme sak. Dirigenten har rett til å stille forslag om ytterligere begrensning av taletiden, og framsette forslag om strek ved de inntegnede talere. Til forretningsorden får ingen ordet mer enn en gang og taletiden er inntil 2 minutter. Talere skal tale fra hertil bestemt sted i lokalet. 3. Det velges 2 dirigenter til å lede årsmøtets forhandlinger og 2 sekretærer til å føre protokollen. I protokollen innføres saker som behandles, alle forslag, vedtak, avstemninger ved vedtak og hvem som har ordet til saken. Alle forslag framlegges skriftlig til dirigentene undertegnet av forslagstiller. Etter at det er vedtatt å sette strek kan nye forslag ikke framsettes. Dersom noen krever det skal valgene foregå ved skriftlig avstemning. Andre avstemninger foregår ved håndsopprekning. 4. Protokollen godkjennes av fylkespartistyret. Styrets forslag til vedtak: Foretningsorden godkjennes. Fullmakter til årsmøtet i Oppland Ap Styrets fattet i sitt møte 10. februar 2011 følgende vedtak i tråd med Oppland Arbeiderpartis vedtekter 3.12: Alle kommunepartier og AUF har levert sine fullmakter innen fristen 5. februar Samtlige delegasjoner oppfyller kravet til kjønnsbalanse. Styret forutsetter at alle kommunepartier selv har sjekket at de foreslåtte delegatene har gyldig kontingent. VEDTAK: Samtlige 133 fullmakter godkjennes 4

5 Innkomne forslag Politiske og organisatoriske saker 5

6 Organisatoriske forslag Forslag nr 1 Forslagstiller: Styret Forslag: Vedtektsendringer Gjeldende vedtekter Forslag til nye 6. KONTINGENT 6.1 Kontingent til fylkespartiet fastsettes av DNAs landsmøte. 6.2 Kontingenten til landsmøtefondet fastsettes av representantskapet gjennom budsjettbehandlingen. Landsmøtefondet skal dekke utgiftene til landsmøteutsendingene fra fylkespartiet og andel av AUFs landsmøte. 6.2 Endres til: Landsmøtefondet skal bidra til å dekke utgiftene til landsmøteutsendingene fra fylkespartiet. 6.3 Landsmøtefondet skal baseres på kommunepartienes oppslutning ved kommunevalg. RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALUTVALGET Kommunalutvalget er rådgivende organ for Oppland Arbeiderparti. Det skal bistå styret med å hevde en kommunalpolitikk i fylket som er i samsvar med Det norske Arbeiderpartis program og retningslinjer. Kommunalutvalget skal i samarbeid med styret planlegge kommunalkonferanser og hjelpe til med å fremme samarbeid mellom kommunestyregruppene. Utvalget består av 8 faste representanter, herav en representant fra AUF i Oppland, som velges etter innstilling fra AUF. Leder velges ved særskilt valg, utvalget konstituerer seg selv med nestleder. Til møtene i Kommunalutvalget kan innkalles Endring 3. og 4. avsnitt. Utvalget består av 6 årsmøtevalgte representanter, hvorav en er fra AUF i Oppland og en fra fylkestingsgruppa. Blant de årsmøtevalgte representantene skal enten Gjøvik eller Lillehammer være representert. Utvalget velges blant formannskaps- og fylkesutvalgsmedlemmer. Det er to tiltredende til utvalget: stortingsgruppa og OAPs fremste representant i KS Oppland sitt styre. 6

7 partiets fylkeskommunale tillitsvalgte, representanter for partistyret, partiets representanter i styret for KS Oppland og representanter for kommunepartiene / kommunestyregruppene. Partikontoret er sekretariat for utvalget. RETNINGSLINJER FOR STUDIEUTVALG Studieutvalget er et rådgivende organ for Oppland Arbeiderparti. Utvalget ledes av studieleder, som er medlem av fylkespartistyret. Utvalget består av fire årsmøtevalgte medlemmer, hvorav en velges etter innstilling fra AUF i Oppland. Utvalget skal være pådriver og motivator for studiearbeidet i alle ledd i Oppland Arbeiderparti. Studieutvalget legger hvert år fram for styret i Oppland Ap kompetanseplan, i tråd med sentrale og lokale planer. Endres til RETNINGSLINJER FOR ORGANISASJONS- OG STUDIEUTVALG 3. avsnitt endres til: Utvalget skal være pådriver og motivator for organisasjonsutvikling og studiearbeid i alle ledd i Oppland Arbeiderparti. Studieutvalget har i samarbeid med partikontoret hovedansvaret for å iverksette kompetanseplanen for fylkespartiet. AOF Innlandet kan inviteres til møter i studieutvalget. Styret ønsker med dette å presisere bl.a. at studieutvalget har ansvar for mer enn studieaktivitet, samt at man ønsker å lytte til de tilbakemeldinger kommunalutvalget har kommet med på hvordan utvalget fungerer. Endringer i 6 er å tilpasse vedtektene til faktisk situasjon. Forslaget vedtas 7

8 Forslag nr 2 Forslagstiller: Studieutvalget via styret Forslag: Oppland Arbeiderparti sammen mot 2029 Vår visjon er at organisasjonen utvikler sosialdemokratisk politikk ved at medlemskapet har verdi Arbeiderpartiet har vært, og er, et bredt folkeparti som favner vidt, der ulike mennesker møtes for å drøfte politikk. Årsakene til å engasjere seg kan være svært forskjellig fra person til person, noen engasjerer seg på grunn av enkelt saker, andre på grunn av det sosialdemokratiske verdigrunnlaget og atter andre kan ha helt andre motivasjoner for å engasjere seg. Alle disse som velger å bli medlem i Arbeiderpartiet er de som ut gjør partiet og som skal vedta partiets politikk. Fram til vedtak fattes må Ap lytte, også til de som ikke er medlem i partiet, ved bruk av for eksempel samråd, dette vinner partiet tillit på. Når vedtak fattes er det medlemmene som gjør dette. Derfor er det også viktig at arbeidet i partiorganisasjonen legges opp slik at medlemmene er informert og har mulighet til å delta. Nye arenaer og verktøy, slik som for eksempel facebook og er med å gjør kommunikasjonen med medlemmene enklere og mer effektiv. Derfor må alle kommuneparti og partilag bli skolert i bruk av disse, slik at dette kan nyttigeres i det daglige organisasjonsarbeidet. Arbeiderpartiet er et maktparti. Et parti som vinner posisjoner i valg og gjennom dette har makt til å forme samfunnet. Dette er krevende på mange måter. Ikke minst krevende fordi det kan gi kamp om posisjoner i partiet. Dette er en kamp som i seg selv ikke er negativt, det er bra og nødvendig at det finnes flere som kan ta på seg framtredende verv. Det er først når kampen om slike posisjoner ikke foregår på en kameratslig, saklig og ryddig måte at det blir et problem for partiet. Da oppstår konflikter. Organisasjonskulturen i Arbeiderpartiet må være preget av gjensidig tillit og respekt, der vi kan drøfte politiske og organisatoriske saker på en åpen og kameratslig måte. En løsning for å motvirke dette kan være å i større grad bruke uravstemning blant medlemmene. La kandidater til posisjoner presentere seg og hva de står for, så kan medlemmene stemme over hvem de ønsker. Arbeiderpartiets organisasjonsstruktur er omfattende, mange ledd og mange tillitsverv skal fylles. Mye av strukturen ble lagt i en annen tid. I dag går verden raskere, kommunikasjon skjer med enkle tastetrykk og informasjon spres kjapt. Organisasjonsstrukturen må tilpasses den tid man lever i og de oppgaver man skal løses. Struktur er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å løse bestemte oppgaver. Arbeiderpartiets organisasjonsstruktur er til for å utvikle politikk. Dagens lagstruktur er ikke nødvendigvis den rette for å gi medlemmene 8

9 rom for å utvikle politikk. Andre arenaer kan også benyttes. Lagsstruktur kan i dag ikke begrunnes ut fra reiseavstander. Kommunepartiene bør sette på dagsorden hvordan de best kan engasjere medlemmene direkte i politikk utformingen. Det vesentlige her er at det er et medlemsdemokrati i Ap og ikke et folkevalgtdemokrati. I dette ligger det at politikken må forankres i partiorganisasjonen og ikke avgjøres i kommunestyregruppa alene. Medlemmene har avgjørende myndighet, medbestemmelse og utviklingsmulighet, de skal tas med i debatter, rådslag og avgjørelser. Medlemmene er organisasjonen. Vedtak i Ap fattes i våre vedtektsfesta fora. Det må være respekt for de vedtak som er gjort. Vedtektene må respekteres og omkampskulturen og fraksjonsvirksomhet må bekjempes. Partiet har følgende vedtektsfesta fora: årsmøter, medlemsmøter og styremøter i kommunepartiene, i fylkespartiet er det årsmøter, representantskapsmøter og styremøter. Disse møtene må organiseres slik at de er gode politiske verksteder, der det er rom for å fremme sine synspunkter og diskutere politiske saker. Bare på denne måten kan ny politikk utformes, på en åpen og demokratisk måte. Samarbeidet mellom våre tillitsvalgte og folkevalgte er avgjørende for at Arbeiderpartiet skal sette sitt preg på samfunnsutviklinga. Det er derfor viktig at man har respekt for hverandres roller, og at man viser hverandre tillit. I starten av kommende kommunestyreperiode må kommunepartiene drøfte med sine kommunestyregrupper hvordan samarbeidet skal være mellom tillitsvalgte og folkevalgte, på samme måte som fylkespartiet må drøfte med fylkestingsgruppa. En slik drøfting må ta utgangspunkt i hvilke roller de enkelte har, og hva denne rolla/ dette vervet har som oppgave. Kunnskapen om organisasjon og hvordan denne drives er viktig, derfor må skolering i å drive organisasjonen gjennomføres. Ap måtte hvert eneste år ha tilbud om organisatorisk skolering, både grunnlegende, men også for viderekommende. Skoleringen må ha vår ideologi som grunnlag. Kunnskap om og respekt for roller og funksjoner må gå igjen i all skolering. Partiorganisasjonen i Oppland må bli flinkere til å nyttiggjøre seg erfaring og kunnskap som andre har tilegna seg. Arbeiderpartiet sliter med at medlemsmassen blir eldre år for år, uten at man får fylt på med flere yngre medlemmer. Det må derfor fra partiet sentralt, i fylket og lokalt bli satt fokus på målrettede vervekampanjer som retter seg mot aldersgrupper som i dag er underrepresentert. Styret slutter seg til forslaget og viser til OAPs forslag til landsmøte vedr.: Styrk demokratiet moderniser det politiske arbeidet! og Moderniser partiorganisasjonen. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for organisatoriske saker. 9

10 Forslag nr 3 Forslagstiller: Sør-Fron Arbeiderparti Forslag: Oppland Arbeiderparti krever at partistøtten må økes og reguleres i takt med prisøkningen ellers i samfunnet. Begrunnelse: Mange kommunepartier sliter med å stille utsendinger, delegater og representanter til møter i fylkespartiet og på sentrale kurs og tilstelninger. Ofte har ikke kommunepartiene økonomi til å betale overnatting og reise til sine representanter. Det gjør det ikke lettere at avstandene er store og reisetiden er lang. Små kommuneparti har ofte færre å spille på slik at det er det samme som stiller, ofte blir ikke reiseutgiftene dekket fullt ut. Oppland Arbeiderparti krever at partistøtten økes. Styret har merket seg at kostnadene ved å drive partiarbeid har økt mer enn tilskudd fra stat, fylke og kommune. Dette er alvorlig, ikke minst fordi det kan føre til at enkelte organisasjonsledd ikke kan delta på grunn av økonomi. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for organisatoriske saker. Politiske forslag Innledende bemerkning Styret ønsker å bemerke at ikke alle de innsendte forslagene følger den vedtatte malen som partiorganisasjonen ble bedt om å bruke når forslag skulle fremmes. For senere år innstiller styret på at forslag som ikke er i tråd med malen vil bli returnert til forslagsstiller for tilpassing eller at de vil bli foreslått avvist. Dette for at samtlige forslagsstillere skal inneha samme mulighet, bl.a for å argumentere for / begrunne sine forslag. Til behandlingen av årsmøteforslagene viser styret videre til sak 21/10 i representantskapet i Oppland Arbeiderparti 28. november 2010: valg av forberedende redaksjonskomiteer til årsmøtet Her uttrykte representantskapet et ønske om å vitalisere årsmøtet i Oppland Arbeiderparti ytterligere og skape et reelt politisk verksted gjennom fortrinnsvis å spisse noen utvalgte tema og ha fokus primært på disse. Det ble derfor valgt flere forberedende redaksjonskomiteer enn tidligere. I henhold til vedtak i representantskapet skal de forberedende redaksjonskomiteene prioriterer hvilke saker som vil være viktigst for sitt politikkområde og bearbeider / innarbeider relevante årsmøteforslag i et utkast til uttalelse (inntil to A4-sider). Uttalelsene sendes ihht fremdriftsplanen årsmøtets delegater primo mars. Disse uttalelsene vil være viktige spesielt med tanke på kommune- og fylkestingsvalget 2011 og det som er sagt om presisering av viktige prinsipper / konkretisering av programmet gjennom mer detaljerte politiske ved- 10

11 tak. Det vil være de foreslåtte uttalelsene samt utkastene til manifest, mer enn enkeltforslag fra kommunepartier og AUF som vil danne grunnlag for diskusjonene på selve møtet. Samferdsel Forslag nr 4 Forslagsstiller: Søndre Land Arbeiderparti Forslag: Vi ønsker oss en rask avklaring av situasjonen rundt Valdresbanen. En god del av banen går gjennom Søndre Land. Banelegemet fra Eina til Aurdal og infrastrukturen rundt er i en slik forfatning at det vil koste jernbaneverket dyrt å få banen i kjørbar stand. Sommeren 2008 var det siste året med drift av turisttog. Da gikk det 8 kjøringer mellom Eina og Hov. Banen videre nordover var for dårlig til å brukes. Vi ser ikke at det er realisme i planene om å få i gang godstrafikk. Jernbaneverkets penger trengs sårt der jernbanen er i drift, som for eksempel på Gjøvikbanen. En stor del av befolkningen i Søndre land ønsker å få frigitt banelegemet slik at vi kan etablere en gang og sykkelvei langs traseen til glede for både lokalbefolkning og tilreisende. Vi håper at en slik tanke kan smitte over på våre naboer i nord og øst og at vi etter hvert kan etablere en turveg som til og med kan trekke til seg turister og besøkende fra inn og utland. Det er veldig viktig at vi kan få en rask avgjørelse på bruken av disse arealene, ellers vil jernbanesporet gro igjen, og jobben med å benytte det til noe annet blir dyrere, vanskeligere og mer usannsynlig. Flere strekninger av gamle Valdresbanen er allerede omdisponert. Det vises til uttalelse fra årsmøte i 2000 der det bl.a. heter: Årsmøtet i Oppland Arbeiderparti viser til tidligere vedtak i styret og vil uttale følgende: 1. Det bør arbeides for å få tilbake tømmertransporten på jernbanen til Dokka. Dette vil være det beste både samfunnsøkonomisk, miljømessig og ikke minst av hensyn til trafikksikkerheten. 2. Skinnegangen nord for Dokka må fjernes for å avsette arealet til andre samferdselsformål, blant annet gang og sykkelveg. Styret støtter intensjonen i forslaget fra Søndre Land. Situasjonen fra årsmøtevedtaket i 2000 er etter styrets mening vesentlig endret. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. 11

12 Forslag nr 5 Forslagsstiller: Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu Arbeiderparti Forslag: Utbedring av jernbanenettet i det såkalte InterCity-triangelet på Østlandet må prioriteres langt høyere ved den kommende revisjon av NTP enn det som ligger inne i nåværende planverk. Det må byges dobbeltspor på strekningen Gardermoen - Lillehammer innen Begrunnelse: Ei slik utbygging vil redusere reisetida og øke sikkerheten på disse strekningene, og bidra til at hele Østlandsområdet blir en sammenhengende bo - og arbeidsregion. 2 ferske mulighetsstudier utført på oppdrag fra Jernbaneverket, viser at ei slik utbygging vil doble antall reisende som velger tog framfor bil, på enkelte strekninger vil passasjertallet kunne tredobles. Styret støtter intensjonen i forslaget og viser til vedtak om jernbane på de siste års årsmøter. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. Forslag nr 6 Forslagstiller: Sør-Fron Arbeiderparti Gjennomføring av Nasjonal transportplan (NTP) krever økte statlige bevilgninger! Forslag: Oppland AP skal arbeide aktivt for og ytterligere øke statens andel, særlig til viktige nasjonale veiprosjekter i NTP Begrunnelse: Oppland Arbeiderparti ser på Regjeringens satsning på Nasjonal Transportplan er meget positiv. Likevel ser en at det er reelle behov for ytterligere økning av årlige investeringsrammer ut ifra en betydelig kostnadsvekst i veisektoren. Oppland Arbeiderparti mener at Regjeringen må øke den statlig andel på nasjonalt viktige stamveistrekninger, hvor bompengekostnadene blir urealistisk store. Disse veiprosjektene må få økt statlig andel da prosjektene er av nasjonal betydning. Styret støtter intensjonen i forslaget og viser blant annet til vedtak i årsmøte i 2010: Oppland Arbeiderparti forventer at målene i Nasjonal transportplan følges opp med nødvendige bevilgninger i kommende statsbudsjett, og at Fylkeskommunen får tilfredsstillende rammer til å gjennomføre fylkesvegprogrammet Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. 12

13 Forslag nr 7 Forslagstiller: Vestre Toten Arbeiderparti Forslag: Vestre Toten Arbeiderparti krever følgende når det gjelder Gjøvikbanen; Gjøvikbanen må forlenges og kobles sammen med Dovrebanen til en Mjøs-bane Gjøvikbanen må utbedres slik at reisetiden Oslo- Gjøvik reduseres til å bli maksimum 1 time og 30 minutter Det kreves timesavgang på Gjøvikbanen mellom Oslo og Gjøvik Gjøvik-banen skal være en del av jernbanenettets Intercity-område Styret støtter intensjonen i forslaget og viser blant annet til vedtak i årsmøtet i 2010: Gjøvikbanen er viktig og trygg transport for svært mange reisende til/ fra hovedstaden i befolkningstunge områder. Den har lenge vært forsømt med manglende bevilgninger til vedlikehold og utbedringer. Oppland Arbeiderparti vil at den skal få et løft så raskt som mulig, og at det i utredningsarbeidet som er igangsatt av Regjeringen om høyhastighetsbaner også omfatter alternativet vest for Mjøsa og sammenkobling med Dovrebanen på Moelv. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. Forslag nr 8 Forslagstiller: Vestre Toten Arbeiderparti Forslag: Vestre Toten Arbeiderparti viser til tidligere prioriteringer av veiutbygging vedtatt av årsmøter i Oppland Arbeiderparti. Disse prioriteringene må ligge fast. Vestre Toten Arbeiderparti ber om at Oppland Arbeiderparti blir en aktiv part for å få til en snarlig utbygging av RV-4 gjennom Hadeland og Nittedal, samt å bidra til at Fossumdiagonalen i Oslo blir realisert. Vestre Toten Arbeiderparti ber også om at utbedring av enkelte av de dårligste parsellene av RV-4 i Gjøvik og Vestre Toten kommuner blir utbedret. Dette gjelder i første rekke på strekningen Mjøsbrua - Gjøvik og på parsellen forbi Eina sentrum. Dette er nødvendige tiltak for å gjøre RV-4 til en god og tjenlig hovedferdselsåre. Målsettingen må være å få disse tiltakene inn i Nasjonal Transportplan ved første revisjon. Styret viser til landsmøteforslag fra Gran Arbeiderparti vedrørende statlig reguleringer. Styret støtter intensjonen i forslaget. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. 13

14 Forslag nr 9 Forslagstiller: Jevnaker Arbeiderparti Forslag: Ved veiutbygginger hvor det forutsettes bompengefinansiering, ber Jevnaker Arbeiderparti om at den statlige finansieringsandelen økes betydelig og at bompengefinansieringsandelen reduseres betraktelig. Dette med sikte på at fremtidige veiutbygginger kun maksimalt skal ha inntil 20 % av bygge/anleggskostnadene finansiert gjennom bompenger. Styret slutter seg til intensjonene i forslaget og viser til fylkesordførerens tale til fylkestinget i desember 2010 der han blant annet sa: Brukerbetaling i form av bompenger er blitt et nødvendig virkemiddel for å få løst viktige samferdselsprosjekt, både på statlige og fylkeskommunale veger. For å få det til må det foreligge lokal enighet, det vil si i kommuner og fylkeskommuner før det kan sluttbehandles i Stortinget. Jeg er av den klare oppfatning at sentrale myndigheter nå må diskutere både innretning og nivå på bompenger, og floraen av bompengeselskaper som kreves etablert. Bompengesystemet har noen fordelingsmessige svakheter og rammer distrikter med forholdsvis lav ÅDT uforholdsmessig hardt. I dag kan du kjøre 6-felt motorveg fra Oslo-Gardermoen uten å betale en krone, mens det på strekningen Frya-Otta, som er kortere, må betales ca 3 kr. pr. kilometer. Dette påfører distriktene urimelig høye kostnader, og er svært negativt for distriktspolitikken og distriktsutviklingen. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. Forslag nr 10 Forslagstiller: Skjåk Arbeiderparti Fraktutgjevning Skjåk AP fremjar forslag om fraktutgjevnings tilskot skal gjenopprettast. Begrunnelse: Dette for å gje både industri og transportfirma i distriktskommunar moglegheit til å konkurrere betre med sentrale strok. I distrikt der det ikkje er tilrettelagt for bane eller sjøtransport vil dette vere eit tiltak for å betre næringsgrunnlaget for små og mellomstore bedrifter. Styret støtter intensjonen i forslaget Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. 14

15 Velferd, herunder helse Forslag nr 11 Forslagsstiller: Nordre Aal & Sentrum Arbeiderlag Forslag: Nei til redusert adgang til å klage på kommunale helsetjenester! Ny kommunehelselov må ikke gi brukerne av kommunale helsetjenester dårligere klageadgangen de ville hatt etter Forvaltningsloven. Klageorgan bør være Helsetilsynet i fylket, som bør ha adgang til å fatte vedtak i saker der kommunalt vedtak underkjennes. Begrunnelse: Et grunnprinsipp for Samhandlingsreformen må være at en ikke skal risikere at brukerne av helse tjenester får dårligere vilkår enn i dag. Derfor må rettighetene brukere av helsetjenester har til å klage over kommunale helsetjenester ikke være dårligere enn klageadgangen i dag for andre tjenester. Hvis en klager får medhold, må klageorganet i samsvar med prinsippene i Forvaltningsloven samtidig kunne fatte nytt vedtak. Styret viser til at forslaget til ny kommunal helse- og omsorgslov ikke er en rettighetslov, men kommunene får et sørge-for-ansvar, uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. Kommunens plikter skal i all hovedsak videreføres, men pliktene foreslås utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt. Dette vil gi kommunene et tydeligere og mer helhetlig ansvar og større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. Forslag nr 12 Forslagsstiller: Nordre Aal & Sentrum Arbeiderlag Forslag: Samhandlingsreformen: Likeverd uansett hvor en bor! I ny kommunehelseslov må sentrale kommunale helsetjenester, f.eks «frisklivssentraler» og lokalmedisinske sentre for mottak av pasienter før, istedet for eller etter sykehusopphold lovfestes, underlegges krav om minstestandarder, og fullfinansieres direkte. Ansvarsfordeling mellom stat og kommune må lovreguleres. Begrunnelse: Et grunnprinsipp for Samhandlingsreformen må være at en ikke skal risikere at brukerne av helse tjenester får dårligere vilkår enn i dag. Sosiale og geografiske ulikheter må utjevnes, ikke forsterkes. For Arbeiderpartiet er hensynet til brukernes rettigheter overalt i landet viktigere enn total kommunal handlefrihet. Dette kan ikke sikres uten tydelig statlig styring gjennom lovfesting, fastlegging av minstestandarder og direkte fullfinansiering. Ansvarsfordelingen mellom stat og kommuner må ikke være uklar. Det må ikke være rom for gradvis, stille og underfinansiert forskyvning av ansvar for helse- og omsorgstjenester fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, tilsvarende det vi har sett ved tidlig utskriving av pasienter etter sykehusreformen 15

16 Styret viser til merknad til forlag nr 11 Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. Forslag nr 13 Forslagsstiller: Nordre Aal & Sentrum Arbeiderlag Forslag: Samhandlingsreformen må iverksettes gradvis! Samhandlingsreformen innebærer mange steg inn i det ukjente og uprøvde. For å forhíndre at uforutsette følger av reformen skal få negative følger for velferd, helse og i verste fall liv, må reformen settes ut i livet gradvis, og med overlapping mellom gamle og nye systemer, ordninger og ansvarsforhold. Begrunnelse: Samhandlingsreformen er en reform på størrelse med NAV-reformen, ja kanskje større. NAV-reformen har vist at det er nødvendig med større forsiktighet, større bruk av overgangsordninger og større vekt på ansvars- og eierskapsforhold når så store reformer skal gjennomføres. Ved gradvis gjennomføring, og større grad av overlapping mellom gamle og nye systemer i overgangsfasen vil en kunne avverge problemer som kan bety usikkerhet og trusler mot helsetjenestenes brukere folk flest. Styret viser til at samarbeidet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten utvikles gradvis, og at nytt lovverk nå utarbeides, slik at dette samarbeidet blir forankret i ny lov. Styret mener gjennomføringen av reformen må tilpasse de lokale aktører. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. Forslag nr 14 Forslagsstiller: Vestre Toten Arbeiderparti Forslag: Det er i det brede lag av befolkningen er en økende frustrasjon og mistillit til dagens organisering av spesialisthelsetjenesten. Vestre Toten Arbeiderparti krever at foretaksmodellen blir avviklet og erstattes med en enklere og mindre administrativ topptung organisasjonsmodell, med hovedfokus på helsetjenester og pasientbehandling, framfor helsebyråkrati og byggeprosjekter. Styret viser årsmøteuttalelse fra 2008; helse: OAp er usikker på om organiseringen av sykehusene etter foretaksmodellen, og de styrings og økonomiprinsippene som følger av denne, er den beste. OAp er usikker på om dette gir best og mest utnytting av ressurser og økonomi, og om det gir den sykehusforvaltning som best samsvarer med sosialdemokratiske prinsipper og visjoner. OAp ber på denne bakgrunn om en full evaluering av sykehusreformen. Evalueringen skal 16

17 munne ut i en fri og ubunden vurdering av alternativer for framtidig sykehusorganisering og styring. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. Forslag nr 15 Forslagsstiller: AUF i Oppland Forslag: En ny blodgiverpolitikk I helse-norge i dag er det knapphet på blod. Blodgivere i Norge blir kalt inn til blodoverføringer med mye større hyppighet enn for eksempel i Danmark. I Danmark har man fire ganger så mange blodgivere per innbygger enn i Norge. Dette skyldes svært strenge til dels rigide regler på hvem som kan gi blod. Homofile menn er totalt utelukket fra å gi blod, det er nok at man har hatt seksuell omgang med en mann en gang, da er man utelukket fra å gi blod resten av sitt liv. Dette begrunnes i at smittefaren for hepatitt og HIV er betraktelig høyere blant homofile menn statistisk sett enn blant lesbiske og heterofile Et annet eksempel er at om man har oppholdt seg i Storbritannia i over ett år til sammen i perioden 1980 til 1996 eller har fått blodoverføring der etter 1980 får man også livslang utestengelse. Norge har mye strengere regler for blodoverføring enn de fleste andre land. Oppland Arbeiderparti mener at regelverket må mykes opp for å sikre at flere friske mennesker som ønsker å gi blod kan få gjort det. Å gi blod er ingen menneskerett, likevel bør ikke et rigid regelverk stoppe helt friske mennesker fra å kunne bidra. Homofile menn i et livslangt parforhold som er HIV-negative smitter neppe hverandre. Oppland Arbeiderparti mener derfor: At den generelle regelen om at man er utelukket på livstid om en mann har hatt seksuell omgang med en mann fjernes og erstattes med et regelverk som mer tar hensyn til den enkelte blodgiver. At man går gjennom regelverket, og åpner for en individuell vurdering av hver enkelt blodgiver. Styret støtter intensjonen i forslaget Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. 17

18 Forslag nr 16 Forslagsstiller: AUF i Oppland Forslag: Et forsterket skattenivå Oppland Arbeiderparti ønsker en generell heving av skattenivået i Norge, som skal bidra til å sikre velferden på lang sikt. Vår samfunnsmodell er under sterkt press, og for å sikre at denne er bærekraftig i framtiden trengs en økning i offentlig konsum, på bekostning av en økning i det private konsum. Oppland Arbeiderparti krever: En generell økning av skattenivået for å styrke det offentlige konsum. Styret viser til uttalelsen Norge må investere i framtida fra årsmøtet Skattetrykket må vurderes ut fra hvilket behov det er for å finansiere velferdsgoder. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. Forslag nr 17 Forslagsstiller: Nordre Aal & Sentrum Arbeiderlag Forslag: Et mer rettferdig skattesystem Det nedsettes en skattekommisjon for å utforme et skattesystem som er lett å forstå, som gjør at alle, også de rikeste må betale personskatt av hele sin inntekt, som klart skiller mellom skattlegging av personer og av næringsinntekt, som gir en mest mulig rettferdig personbeskatning og en bedriftsbeskatning som bidrar til effektivitet. Begrunnelse: Per Kleppe påpeker i Dagsavisen at selv om formuesskatten hindrer nullskattytere, hindrer den ikke stadig økende rikdom samlet på få hender, og økende forskjeller. Den hindrer gründere i å utvikle sine prosjekter. Den rammer formuer forskjellig, og er lett å manipulere. Eiendomsskatt med et betydelig, kronefestet bunnfradrag er vesentlig bedre. Arbeiderpartiet bør arbeide for en inntektsbeskatning som gjør at også de rikeste må betale skatt av hele sin inntekt inkl aksjeutbytte, slik vanlige folk må. Tyskland har innført enklere selskapsform for småbedrifter, og gjort det lettere å skille beskatning av personer og næringsvirksomhet. Et nytt system må være robust nok til å holde mange år, og må baseres på et bredest mulig skatteforlik. Styret støtter intensjonen i forslaget. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. 18

19 Forslag nr 18 Forslagsstiller: Nordre Aal & Sentrum Arbeiderlag Forslag: Skattenivå og offentlig velferd For å sikre og utvikle velferds- og kunnskapssamfunnet, minske sosiale og økonomiske forskjeller, styrke miljøvennlig infrastruktur og næringsliv, sikre tilgang til stabil og kompetent arbeidskraft til helse-, omsorgs- og andre offentlige tjenester og hindre press i økonomien, må offentlig andel av totalforbruket økes etter å ha minket lenge. Personskattenivået må gradvis heves fra og med Begrunnelse: Skattenivået er holdt uendret siden Fra sentralt partihold er det forsøkt lagt lokk på skatte debatten ved å varsle videreføring av 04-skattenivået etter Velferds-, utdannings- og infrastrukturoppgaver hindres av økende gap mellom offentlige oppgaver og inntekter. Presskapende sosialt skjevt privat forbruk vokser dobbelt så sterkt som offentlig. Innstramming og kutt i offentlige budsjetter varsles før skatteøkning trass i at skattefinansiert velferd for å styrke statskassa og bremse privat kjøpekraft er den politikken som har gjort Arbeiderpartiet sterkt og Norge til verdens beste land å leve i. Det er en vinnerlinje for Arbeiderpartiet. Lite sosialt innrettede avgifter er det ikke. Skatteøkningen vi foreslår vil ikke senke, bare bremse veksten i kjøpekraften. Styret viser til uttalelsen Norge må investere i framtida fra årsmøtet Skattetrykket må vurderes ut fra hvilket behov det er for å finansiere velferdsgoder. Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. Forslag nr 19 Forslagstiller: Skjåk Arbeiderparti Tannhelse - Skjåk AP fremjar forslag om tiltak for å gje studentar subsidiert tannbehandling fram til 30 år. Begrunnelse: Dette fordi tannbehandling er dyrt og vert bortprioritert. Dette kan føre til store ekstrakostnader for både den einskilde og samfunnet ved at tannsjukdommar ikkje vert oppdaga tidleg nok. Styret støtter intensjonen i forslaget Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. 19

20 Forslag nr 20 Forslagstiller: Skjåk Arbeiderparti Ambulanse - Skjåk AP fremjar forslag om offentleg drift av ambulansar. Begrunnelse: Samstundes må ein kunne sei noko om eit forsvarleg ambulansetilbod og heildøgnsambulanser. Flåte styring som fungerer, kvalifisert ambulansepersonell med minimum fagbrevskompetanse må vere målsetjing for ei framtidsretta ambulansedrift. Dette knytt opp mot ein samhandlingsreform,sjukehusstruktur som skal fungere i si heilskap. Styret støtter intensjonen i forslaget Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. Klima / miljø Forslag nr 21 Forslagsstiller: Nordre Aal & Sentrum Arbeiderlag Forslag: Husholdningsstrøm: Leveringsplikt, prisregulering for normalforbruk Systemet med prissetting av elektrisk husholdningsstrøm etter normalforbruk og overforbruk gjeninnføres. Det innføres minstefylling av vassmagasiner. Vasskraftprodusentene pålegges leveringsplikt til husholdningssektoren tilsvarende sektorens normalforbruk. Normalforbruk av strøm pris reguleres, og det innføres nasjonal maksimalpris for normalforbruk. Overforbruk prisreguleres ikke. Begrunnelse: Vasskraftbasert elektrisitet er en fornybar ressurs. Husholdningsstrøm er ikke et hvilket som helst forbruksgode, men en livsnødvendig velferdsrettighet. En skal ha rett til strøm til et moderat for bruk uavhengig av økonomisk evne i et samfunn der likeverd er et grunnleggende mål. Strømforsyning må ikke være avhengig av innenlandsk husholdningssektors evne til å konkurrere med utenlandsk elektrisitetsmarked. Derfor må markedet for husholdningsstrøm reguleres, ved leveringsplikt, gjeninnføring av normalog overforbruk, og prisregulering av normalforbruk. Det kan ikke være vanskeligere å fastsette normalforbruk og fakturere husholdningene for normal forbruk og overforbruk nå enn det var før datateknologien ble tilgjengelig. Styret viser til uttalelsen Energipolitikk for framtida i et kimaperspektiv fra årsmøtet Forslaget oversendes redaksjonskomiteen for politiske saker. 20