KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Første utkast versjon2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Første utkast 100511versjon2"

Transkript

1 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Første utkast versjon2 INNHOLD I STATUS, DAGENS SITUASJON Rammebetingelser Utviklingsmuligheter II FRAMTIDSBILDER III SATSINGSOMRÅDER Levekår og folkehelse Miljø og energi Verdiskaping og kompetanse Arealdisponering og kommunikasjoner Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 1

2 STATUS DAGENS SITUASJON: RAMMEBTINGELSER Statlige og regionale føringer Innenfor alle viktige arbeidsområder må kommunene forholde seg til statlige regler og ressurstildeling. Den regionale politikken utformet av fylkeskommunen er gitt en tydeligere samordnende funksjon. Kommuneplanprosessen i Mosseregionen bygger på fylkesplanen Østfold mot Med unntak av helse- og omsorgsområdet forventes ikke større endringer i oppgavefordeling mellom det nasjonale, regionale og lokale forvaltningsnivået som vil påvirke kommunens oversiktsplanlegging i de nærmeste årene. Kommunestruktur Kommunene anser ikke at tiden er moden for å diskutere endringer i kommunestrukturen i forbindelse med denne rulleringen av kommuneplanene. Regionens kommuner ser også utover Østfold i forbindelse med sin langsiktige planlegging. Areal- og transportplanlegging må i mange sammenheng sees innenfor hele sydkorridoren (Oslo Follo - Ytre Østfold). Kommunal økonomi Kommunene opplever i stort at mulighetene for å møte innbyggernes forventninger innsnevres. Den lokalpolitiske hverdag preges av aksjoner og korte tidshorisonter. Skatteinntektene (på inntekt og formue) for de fire kommunene i regionen varierte i 2009 mellom 96,1 (Rygge) 94,1 % (Moss) av landsgjennomsnittet (etter inntektsutjevning). Statens rammetilskudd (ekskl. skatteutjevningen) som etter inntektssystemet reflekterer kommunenes utgiftsbehov - varierte mellom (Moss) og kr / innb. (Råde) Kommunene og da spesielt Moss og Rygge - har relativt høye finanskostnader. Kommunene har relativt lave finansinntekter. Fra og med inneværende år har Moss, Rygge og Råde inntekter av eiendomskatt på bruk / verker, næringseiendom og på boliger og fritidshus. De relativt høye finanskostnadene (renter og avdrag) vil fortsatt være en belastning på driftsbudsjettene og bidra til å redusere kommunenes økonomiske handlefrihet. Aldrende befolkning og kommunal økonomi Eldrebølgen nærmer seg og vil i hele perioden føre til behov for investeringer i flere sykehjemsplasser, omsorgsboliger, ansatte innenfor pleie- og omsorgssektoren. Kostnadene vil bli betydelige. Denne utfordringen vil bli forsterket av at antallet innbyggere med pensjon vil øke raskere enn antallet yrkesaktive skatteytere. Kostnadsøkningen innenfor pleie- og omsorgssektoren vil med andre ord øke raskere enn veksten i skatteinntektene. Det er uvisst i hvilken grad denne kostnadsveksten vil bli kompensert gjennom statens rammetilskudd. For de fleste kommuner er det ønskelig å øke innflyttingen av personer i yrkesaktiv alder. Og aller helst yngre, voksne som har et langt yrkesliv foran seg. Ut fra rene kommuneøkonomisk hensyn er det viktig å legge opp til økt innflytting av høyt utdannede personer (som ofte har høyere inntekt, lavere arbeidsledighet, bedre helse, lavere andel uføre) til regionen. Kommunene i Mosseregionen har samlet sett de siste 10 årene hatt en nedgang i antallet personer i aldersgruppen år på 6,3 %. På landsbasis gikk antallet personer i denne Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 2

3 aldersgruppen ned med bare 2,7 %. I Rygge var det en tilbakegang på hele 20 %. Det blir viktig å snu denne negative utviklingen. STATUS DAGENS SITUASJON: UTVIKLINGSMULIGHETER STYRKER Historien, kulturlandskapet og byen Infrastrukturen, knutepunktene og terminalene Beliggenhet, valgmuligheter og tilgjengelighet i og til de øvrige tilbudene i Osloregionen Opplevelser, kultur, og natur Mange, varierte og robuste lokalsamfunn MULIGHETER Ungdomssatsing Talentenes teater Intermodale transportknutepunkter MLR, MH, NSB Beliggenheten i Oslofjorden vinne kompen om de kloke hodene Campus Moss Kunsten og Galleriene Offensivt samarbeid innen og utenfor regionen. Samhandling mellom offentlig / privat / frivillig sektor Nærings- og kompetanseklynger, for eksempel logistikk SVAKHETER Presset offentlig økonomi lav bruk av kollektive transportmidler Presset trafikksystem Lav FOU aktivitet Næringsstruktur Utdanningstilbud Næringspolitikk Utydelig omdømme TRUSLER Aldersstruktur, ballanse tærende og nærende Transportsystemet og uløste utfordringer Forurenset Vansjø Liten samhandling mellom offentlig / privat / frivillig sektor Liten gjennomføringskraft som følge av liten tillit mellom mange aktører Klimaendringene Liten handlingsfrihet, må fokusere reparasjon Kommunene i regionen har en felles historie og en klar, gjensidig avhengighet når det gjelder tilbud til innbyggere og næringsliv. Det er også klare forskjeller mellom kommunene. Den langsiktige planleggingen må ta opp i seg både den felles situasjonen og ulikhetene mellom lokalsamfunnene innenfor de rammene som regionale myndigheter er blitt enige om. Beliggenhet og egenskaper som gir muligheter Regionen har en lang historie med utvikling av næringsliv, byer og tettsteder. Industri- og produksjonsmiljøene er under stadig omskifting. Næringsmiddelindustrien er stor. Raet og landskapet mellom raet og Oslofjorden er et svært rikt kulturlandskap med eksepsjonelle vilkår for landbruksproduksjon. Tettstedene Karlshus, Halmstad, Moss sentrum, og Kambo ligger langs jernbanelinjen og E6. De tradisjonelle lokalsentra i Saltnes, Larkollen, Vang, Kirkebygda og Svindal er viktige for bosettingsmønstret i regionen. Strandsonene langs Oslofjorden og områdene rundt Vansjø er særdeles attraktive rekreasjonsarealer med stort innslag av fritidsboliger for regionens innbyggere og besøkende fra et stort oppland. Regionen har en særdeles gunstig beliggenhet i Oslofjordområdet kommunikasjonsmessig. Tverrforbindelsen over fjorden som knytter sammen E6 og E18. Jernbane- og sjøtrafikken møtes i Moss og Moss Lufthavn Rygge utvikles som en regional flyplass med betydning langt utover fylkets grenser. Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 3

4 Kampen om hodene: Mosseregionen, attraktiv men lite kjent? I framtidens kamp om arbeidskraften er det beliggenheten og livskvalitetene som er regionens fremste fortrinn. Historien, kulturlandskapet, sjøen, Vansjø byen og kommunikasjonsknutepunktene gjør Mosseregionen til et attraktivt etableringsalternativ for alle som kjenner regionen. Dersom regionen skal delta i kampen om hodene i Oslofjordområdet kreves det både et godt omdømme og vedvarende markedsføring av regionen. Innbyggere og næringsliv i regionen vil ha god tilgjengelighet til arbeids- og opplevelsestilbud i det meste av oslofjordområdet. Næringslivet vil ha bedre tilgjengelighet til transport- og logistikkløsninger enn de fleste andre steder. Regionens utvikling er avhengig av at den samlede kraften i byen, tettstedene og landskapet profileres og utvikles. Myndighetene, næringslivet og organisasjonene har et klart oppdrag i å lage regionen vår større gjennom samarbeid snarere enn å arbeide hver for seg for å skaffe seg en større bit av kaka. Prognosene for Osloregionen tilsier at folketallet kan øke med så mye som over de neste 20 årene. Brutt ned på Mosseregionen kan folketallet i regionen øke til omtrent om 40 år. Befolkningsutvikling og innflytting Fylkesplanen legger til grunn en moderat befolkningsvekst på ca 1 prosent per år. Over en periode på 40 år kan regionens innbyggertall stige til ca personer. Denne utviklingen er sammenfallende med de beregninger som ligger til grunn for areal- og transportplanleggingen i Osloregionen. Prognosene som legges til grunn for kommuneplanene forutsetter en noe høyere innflytting til regionen enn fylkesplanen legger opp til, se vedlegg XXX Næringsutvikling Mosseregionen er blant landets mest attraktive næringsregioner, jfr. NHO attraktivitetsbarometer. Alle næringskategorier er representert i regionen. Utviklingen i antall arbeidsplasser etter 2000 er litt lavere enn landsgjennomsnittet for hele Ytre Østfold. Nettopendling ut fra regionen er 13% i samme periode. Arbeidsmarkedsintegrasjonen (hvor godt er arbeidsmarkedet i regionen integrert i arbeidsmarkedet utenfor) er høyere i Mosseregionen enn fylkets øvrige regioner. Høy arbeidsmarkedsintegrasjon er viktig for muligheter for innflytting. Hovedpunkter i den langsiktige utviklingspolitikken I et langsiktig perspektiv er den overordnede politikken for regionens utvikling: Verdiskaping, levekår og miljø skal balanseres slik at de til sammen er drivkraften i regionens utviklingsprosesser Regionens kommuner samarbeider slik at regionen er et svært attraktivt bosted og etableringssted for Osloregionens innbyggere og næringsliv. Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden. Kommunenes langsiktige utviklingsstrategi: Vi utvikler infrastrukturen og knutepunktene i regionen for å etablere nye virksomheter og bedriftsklynger Vi utvikler byens- og tettstedsområdenes attraktivitet kontinuerlig ut fra målene for levekår, miljø og verdiskaping Vi befester regionens posisjon i Osloregionen gjennom langsiktig bygging av felles omdømme og markedsføring. Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 4

5 Bygge regionens gjennomføringskraft Om regionen i det lange løp skal lykkes i konkurransen i Osloregionen, må myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner samarbeide for å øke regionens gjennomføringskraft. Samarbeid setter krav til både felles mål, samarbeidsevne og samtidighet. Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 5

6 FRAMTIDSBILDER 2022 Mosseregionen framstår som blant de mest attraktive ved Oslofjorden. Regionen er kjent for kraften i samarbeidet mellom, de frivillige organisasjonene næringslivet og myndighetene. Kommunene samarbeider om kort- og langsiktige løsninger for innbyggere, næringsliv, miljø og areal slik at kvalitetene som gir regionen dens særpreg og attraktivitet ivaretas og videreutvikles. Debattene preges av tillit mellom regionens aktører og entusiasme i alle miljø. En region som står samlet og trekker i samme retning overfor regionale og nasjonale myndigheter, gir styrke, effektivitet og større gjennomslagskraft i saker som kommer alle kommunene til gode. En region det er godt å bo i og besøke Regionen er et godt sted å bo for alle innbyggere og mennesker som bor her. Regionen har et variert boligtilbud både i bymessig eller mer landlige omgivelser. Regionen tilbyr et mangfold av sosiale og kulturelle aktiviteter til innbyggere og besøkende. Regionen har gode rekreasjonsområder med nærhet og tilgjengelighet for alle til sjøen, Vansjø, skog og idrettsområder. Områdene gir mulighet for friluftsliv med overnattingstilbud, ryddige strender og bading i rent vann, båtliv, jakt, fiske, samt treningsmuligheter for organiserte og uorganiserte. Regionens by- og tettsteder gir muligheter for kulturopplevelser og har gode handle- og serveringsmuligheter. Moss 1814 ble kjent under feiringen av 200-år markeringen for Mossekonventionen. Mer enn besøker arrangementene Momentum og Moss 1814 regelmessig. Arrangementene er de sentrale, faste kulturarrangementene på Oslofjordens østside. Regionen vekker internasjonal oppmerksomhet for sin satsing på Talentenes Teater innen idrett og kultur. Mosseregionen er for mange synonymt med Muligheter for alle unge som kan og vil. En region der du kan jobbe, drive næring og studere Regionen tilbyr et mangfold av arbeidsplasser og muligheter for etter- og videreutdanning. Regionen tiltrekker seg høykompetent arbeidskraft til de attraktive arbeidsplassene innen kunnskapsbaserte næringer. Tilbudene innen opplevelsesnæringene er nær doblet siden Mange av regionens studenter har deltidsjobber her. Beliggenheten ved E6, jernbane, havn og flyplass med gode og effektive transportløsninger for både gods og personer er en av hovedgrunnene til at regionen har fått mange nye innbyggere og virksomheter. Innen regionen er det korte reiseavstander til jobb, studier, kultur- og friluftsopplevelser. Store deler av Oslofjordområdet nås i løpet av en halv time med både bane og bil. Lokaliseringstilbudene gir klyngefordeler for mange bransjer. MLR er et regionalt knutepunkt og en motor for næringsutviklingen i Osloregionens sydkorridor. NHO understreker igjen i sin årsmelding hvor viktig MLR er for næringsdrivende og innbyggere. Betydningen for både nyetableringer og innovasjon understrekes. Etter- og videreutdanningstilbudene i Campus Moss er komplettert og gir sammen med nasjonale og internasjonale kompetansesentra viktige utdanningstilbud innen attraktive fagfelt også av interesse for næringslivet. Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 6

7 En bærekraftig region Regionen ivaretar sine innbyggere ved å tilby ren luft og rent vann. Regionen ivaretar verdenssamfunnet ved å innfri sine forpliktelser som bærekraftig innen energibruk og klimagassutslipp. Regionen har opprettholdt sitt naturmangfold innen flora og fauna. Regionen ivaretar og drar nytte av sitt kjente herregårds- og kystlandskap på en måte som opprettholder identiteten for kommunene og regionen. Regionen framstår som en foregangsregion innen klima-/ energiarbeid. En kompakt region, nå og i framtiden Regionen utnytter sine arealer effektivt slik at kompaktheten med de særpregede kvalitetene for landskap, by og natur opprettholdes. Regionen har et bevisst forhold til at kommende generasjoner også skal kunne bo, arbeide i- og utvikle sine nærområder. Regionen har et effektivt transportsystem som utnytter kompaktheten innad i regionen, men som samtidig ivaretar kvalitetene ved nærheten til hovedstaden og også til resten av Europa. Vi tror at den viktigste konkurransen mellom kommunene som sogner til Oslofjorden vil være kampen om de unge, kloke hodene Både for å bedre ballansen mellom nærende og tærende aldersgrupper å skape grunnlag for framtidig næringsutvikling. Regionen har mange gode forutsetninger for å framstå som attraktiv både for næringsliv og boligsøkende. Regionen er attraktiv for unge familier som etterspør boliger med enten bymessige fordeler og få bymessige ulemper eller boligmiljø i mer landlige omgivelser. Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 7

8 PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER LEVEKÅR OG FOLKEHELSE HOVEDMÅL I 2022 preges Mosseregionen av levende lokalsamfunn med aktive og engasjerte innbyggere og velfungerende og målrettede tjenester. Status og hovedutfordringer Mosseregionen kommer dårlig ut på den tradisjonelle levekårsindeksen. Innbyggerne trives i Mosseregionen. Forebyggende og helsefremmende arbeid i regionen skal bidra positivt for den enkelte og for samfunnet. Et aktivt folkehelsearbeid i regionen kan medvirke til prosesser som bedrer levekårene. Dette bør skje gjennom et samarbeid med Østfoldhelsa og i samspill med frivillig sektor i lokalsamfunnet. Andelen eldre vil øke betydelig i årene som kommer. Helse- og velferdstjenestene må tilpasses denne utfordringen. Tjenestene vil legge press på kommunenes økonomi og tjenesteyting. Det varsles om en opptrapping av helsearbeidet i kommunene gjennom den kommende kommunehelsereform. Økning i kommunenes folketall skyldes bl.a. høy innvandring fra utlandet. Dette medfører utfordringer knyttet til integrering og inkludering. Samtidig gir innvandringen muligheter på mange områder hvis man lykkes i å utnytte deres kompetanse. En vellykket integrasjon blir enda viktigere i løpet av planperioden. Det er også en levekårsutfordring å øke utdanningsnivået for å redusere sosiale helseforskjeller. Flere må fullføre videregående skole og øvrig utdanning. Her gjelder tidlig innsats knyttet til språkferdigheter ved skolestart, særlig blant minoritetsspråklige, for ikke å bli skoletapere fra første skoledag. Stedstilknytning og tilhørighet er viktige faktorer for trivsel. I et samfunnsperspektiv er det ønskelig at folk skal kunne bo hjemme lengst mulig. Samtidig ønsker vi levende lokalsamfunn som gjenspeiler befolkningens sammensetning i et flergenerasjonssamfunn. Et godt og faglig tjenesteapparat og varierte fritidstilbud gir en samfunnsmessig forsikring om at regionen tar barn og unges levekår på alvor. Delmål 1: Alle innbyggere opplever god livskvalitet og sosial rettferdigehet. Gjennom aktivt folkehelsearbeid skal vi samarbeide om å: utjevne levekårsforskjeller satse på fysisk aktivitet i Vansjøområdet etablere sosiale møteplasser i nærmiljøene for alle aldersgrupper Delmål 2: Samarbeidet med frivillig sektor øker innbyggernes sosiale kapital og integrering. Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 8

9 Med en felles frivillighetspolitikk skal vi: Samarbeide om frivilligsentraler og stimulere til økt støtte og samordning med frivilligheten Belønne frivillig innsats som legger til rette for sosial og kulturell integrering Utvikle lokale kraft- og kultursentre Fokusere på den enkelte innbyggers betydning for fellesskapet Delmål 3:Eldre innbyggere er selvhjulpne gjennom fysisk planlegging og styrket sosial aktivitet For å bidra til forebyggende og helsefremmende innsats ved økende andel eldre skal vi legge til rette for: at eldre kan bo lengst mulig hjemme i universelt utformet bolig alternative boformer i nærmiljøet at eldre hjelper eldre motivasjon og tilrettelegging for fysisk aktivitet Delmål 4: Mosseregionen har økt vekst og kompetanse gjennom et flerkulturelt samfunn For å få til en positiv integrering av økende andel innvandrere skal vi: Forsterke innsatsen i språk- og samfunnsopplæring Ivareta og nyttiggjøre de ressursene som innvandrerne representerer Etablere flerkulturelle arbeids- og fritidsarenaer Delmål 5: Bområder, møteplasser og uteområder er universelt utformet for allmenn bruk. Stedstilknyttning og tilhørighet er viktige faktorer for trivsel. I et samfunnsperspektiv er det ønskelig at folk skal kunne bo hjemme lengst mulig. Samtidig ønsker vi levende lokalsamfunn som gjenspeiler befolkningens sammensetning i et flergenerasjonssamfunn. Samarbeide regionalt om boligbyggingen Bygge varierte boligformer i boligfelt som er tilrettelagt for ulike aldersgrupper og kulturer. Utvikle gode møteplasser og lekeområder med attraktiv plassering Gjøre kulturhistorien allment kjent og tilgjengelig Bygge gang- og sykkelstier med god framkommelighet hele året Utvikle kollektive reisemåter tilgjengelig hvert kvarter Delmål 6: Gjennom styrking av det forebyggende og helsefremmende arbeidet har vi redusert offentlig tjenesteproduksjon innenfor helse- og omsorgsområdet Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 9

10 Samarbeide tverrfaglig i samsvar med samhandlingsreformen Forsterke den forebyggende innsats mot de eldste eldre Samarbeide om aktuelle tjenester og utarbeide felles handlingsplaner for å nytte våre ressurser best mulig Ha felles innsats for utvikling av kvalitet i tjenestene Delmål 7: Barn og unge vokser opp i utviklende miljøer og bidrar aktivt i lokalsamfunnene Tilrettelegge for tidlig innsats gjennom utvikling av helhetlige kommunale tjenester Ha et regionalt fokus på planlegging og helhet i utdanningsløpet fra barnehage til videregående skole. Tilrettelegge for fleksiblitet i valg av skole og barnehage ut fra familiens ønske Ha SFO med tilbud til alle barn som styrker sosial rettferdighet og arbeidet med helhetsskolen Utvilke regionale kultur- og idrettsanlegg for fleksibel bruk Ha felles innsats innen kulturnæringene, kulturskole og leirskoletilbud Styrke lavterskelaktiviteter for å bidra til økt fysisk og sosial aktivitet Fokusere på kunnskapsbaserte fakta og målrettede tiltak Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 10

11 PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER VERDISKAPING OG KOMPETANSE HOVEDMÅL Mosseregionen skal ha et bærekraftig næringsliv med stor konkurransekraft og -verdiskaping. Status og hovedutfordringer Mosseregionens beliggenhet nær Oslo og funksjon som et transportmessig knutepunkt, gjør Mosseregionen attraktiv for innflytting og gir kulturvirksomheter og næringsliv et stort marked å henvende seg til. Utfordringer for Mosseregionen er å videreutvikle næringslivet, miljø- og bokvalitetene i regionen. Næringslivets sammensetning endres i pakt med nasjonale trender. Delmål 1:Vi har sterke primær- og opplevelsesnæringer i Mosseregionen Vi har flere arbeidsplasser fordi innbyggere og besøkende har mange tilbud om ulike opplevelser i hele regionen. Legge til rette for at opplevelsene i Mosseregionen tiltrekker seg nasjonale og internasjonale gjester som ønsker å vandre, sykle, bade og oppleve kunst og kultur Videreutvikle kunstbyen Moss som det regionale kunst- og kultursenteret Samarbeide om å utvikle og formidle Vansjø villmark og herregårsdslandskapet som unike områder med godt tilrettelagte rekreasjonstilbud Legge til rette for at Mosseregionen har badestrender, båtplasser og overnattingsmuligheter av høy standard i tilknytning til Oslofjorden Jobbe for at Kanalbroen åpnes og at Mossesundet blir et rent rekreasjonsområde Samarbeide med produsenter og næringsmiddelindustri om bruk og distribusjon av lokalt foredlet og kortreist mat Delmål 2: Mosseregionen er et senter for etter- og videreutdanning For å øke kompetansen i næringslivet og utvikle nye arbeidsplasser samarbeider regionen med utdanningsinstitusjoner og andre organisasjoner. Gjennom Campus Moss og Oslofjordalliansen gi et bredt utdanningstilbud, herunder internasjonal utdanning og spesialkurs/høyere utdanning som er tilpasset næringslivet. Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 11

12 Satse på FoU- (forskning og utvikling) for å styrke samspillet mellom næringsliv, instituttsektoren og universitet/ høyskole (UoH) innenfor satsingsområdene: o Klima, miljø og energi (nye forretningsmuligheter og miljøvennlige løsninger) o Aldring, helse og omsorg (samarbeid mellom bedrifter og helseinstitusjoner) o Kunnskapsbasert etablering og bedriftsutvikling (nye kompetansearbeidsplasser) Utvikle et bredt tilbud innenfor voksenopplæring og videregående opplæring, herunder fagopplæring og lærlingordninger for å styrke alle elevers rett til videregående opplæring. Delmål 3: Knutepunktene (jernbanestasjoner, havn og flyplass) er utviklet som motorer for næringsutvikling i regionen Mosseregionen ligger sentralt i forhold til markedet i inn og utland. Gjennom god infrastruktur har vi skapt gode forutsetninger for vekst i næringslivet. Utvikle mange samtidige næringsområder som gir en markedstilpasset funksjonsdeling mellom ulike næringsklynger. Gjøre næringsområdene lett tilgjengelig fra kommunikasjonsknutepunktene E6, jernbanestasjoner, havn og flyplass. Etablere en ny/utvidet intermodal havn (flere transportbærere) utenfor dagens sydhavn og etablere en ny bydel i det gamle havne-/jernbaneområdet med attraktive boligområder, kulturinstitusjoner, parker og maritim næring. Jobbe for at MLR blir en av tre internasjonale flyplasser i Osloregionen og en viktig katalysator for næringsutvikling i Østfold. Næringsarealene i tilknytning til MLR skal utvikles etter airport city -konseptet. Utvikle Mosseregionen til et viktig logistikknutepunkt på Østlandet. Delmål 4: Mosseregionen framhever og formidler de kvaliteter som er viktige for næringsliv, innbyggere og gjester (omdømme). For å nå opp i konkurranse med andre attraktive regioner, har vi gjort kvalitetene i Mosseregionen kjent i hele landet. Være fire positive og godt samarbeidende kommuner som skaper den mest attraktive regionen ved Oslofjorden. Sørge for at lokalpatriotisme og stolthet gjør innbyggerne til gode ambassadører for Mossregionen. Ha aktiviteter som fokuserer på temaene sjø, kultur og nærhet som profileres av regionen. Delmål 5: Kultur- og idrettsaktivitetene i Mosseregionen gir tilbud til både bredde og elite. Mosseregionen har et felles kultur- og idrettsliv som har utviklet seg gjennom samarbeid om utbygging og drift av anleggene. Følge opp og revidere regional plan for felles kultur- og idrettsanlegg. Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 12

13 Jobbe for at Mosseregionen blir talentenes teater innenfor kultur og idrett, der det drives frem juniortalenter i nasjonal og internasjonal toppklasse. Etablere et regionalt kulturhus der Parkteateret er en av scenene. En ny scene etableres sentralt i Moss. Innarbeide Punkt Ø med Galleri F-15 og Momentumbiennalen, som en av Norges ledende kunstinstitusjoner. Etablere en institusjonen som bygger på den historiske plattform for Mossekonvensjonen og fredsarbeid. Videreutvikle Moss som regionsenteret for business & art, der kunst som næring florerer, og næringsliv og kunst/ kultur opererer i tett samarbeid Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 13

14 PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER MILJØ OG ENERGI HOVEDMÅL: Mosseregionen er miljømessig bærekraftig og robust Status og hovedutfordringer Mosseregionen er preget av vekst og arealbrukskonflikter. Dette medfører store utfordringer for miljøkvalitetene knyttet til biologisk mangfold, friluftsliv og rekreasjon. Spesielt gjelder det den sårbare strandsonen men også Vansjø som er Mosseregionens store felles frilufts- og rekreasjonsområde og andre felles større friluftsområder som for eksempel Mossemarka. Natur- og kulturlandskapet er særlig verdifullt. Summen er at endringer i arealbruk i regionen krever at mange hensyn veies mot hverandre. Kommunene bør bidra til reduksjon av regionens utslipp av klimagasser både mht mobile og stasjonære utslipp i tillegg til prosessutslipp knyttet til avfall og landbruk. Kommunene i Mosseregionen er alle med i MOVAR og har felles avfallsbehandling. Det er i dag en økt miljøpolitisk interesse for redusert avfallsproduksjon, økt kildesortering og miljøvennlig avfallshåndtering forøvrig. En ulik kommunal avfallspolitikk er lite rasjonelt for MOVAR. Det bør derfor tilstrebes en felles og mer miljøvennlig avfallspolitikk. Klima og energi Delmål 1: Energibruk og klimautslipp i regionen er bærekraftig. Regionen er robust i forhold til forventede klimaendringer Sikre gode rammevilkår for produksjon og levering av fornybar energi og kommunen skal være pådriver for etablering av fjernvarme. Minimalisere elektrisitet til oppvarming og fossilt brensel til oppvarming skal fases ut. Miljøvennlig fornybar energi som f.eks biobrensel skal benyttes som erstatning. Ikke øke el-forbruket ut over nivået i Utnytte lokalt avfall i regionen som energirussers der gjenbruk ikke er mulig/ egnet. Etablere en energivennlig (regional)utbyggingspolitikk. Legge til rette for bruk av miljøvennlige transportmidler gjennom styrking av kollektivtransporten og etablering av gang- / og sykkelveier. Redusere transportbehovet med forurensende transportmidler. Ha en miljøvennlig innkjøpspolitikk. Ta høyde for klimaendringene for å redusere konsekvensene for mennesker, miljø - og materielle verdier gjennom planlegging og utbygging Utvikling og bevaring av Vansjø som villmarks- og naturområde Delmål 2: Vansjø er et rekreasjonsområde som gir gode naturopplevelser og folkehelsegevinster for lokalbefolkningen. Villmarkspreget er beholdt uten at området er stykket opp av ny bebyggelse. Vassdraget er en ressurs for opplevelsesnæringen innenfor en bærekraftig ramme med fokus på sjøens mange verdier innenfor miljø og biologisk mangfold Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 14

15 Vi skal Bevare Vansjøs verdi som rekreasjonsområde gjennom at arbeidet rundt Vansjø innenfor vannområde Morsa fortsatt vektlegges og prioriteres. Redusere slitasje og kanalisere trafikk bort fra sårbare områder samtidig med økt tilrettelegging for friluftslivet La offentlig ervervede og leide friluftsområder være de viktigste områdene for økt bruk Bruke kunnskap fra kommunale viltplaner og biologiskmangfoldplaner aktivt som styringsverktøy for å ivareta sårbare arter og naturtyper Fornye renovasjonsordningen med en dreining bort fra ressursbruk på innsamling med stativer i selve sjøen og mot holdningskapende arbeid med renovasjonspunkter ved tilfartssteder Søke å etablere en form for oppsyn/skjærgårdstjeneste som kontrollerer og formidler gode holdninger og adferdsmønstre Bevaring og videreutvikling av en overordnet grønnstruktur Delmål 3: Mosseregionen har en sammenhengende og variert blå-grønnstruktur som ivaretar kulturhistoriske og estetiske verdier, opprettholder naturmangfoldet og som tilrettelegger for helsefremmende livsstil og friluftsliv for alle. Vi skal Kartlegge og verdivurdere grønnstruktur i Mosseregionen, herunder utarbeide temakart for grønnstruktur i tettstedene, temakart for biologisk mangfold og felles grønnstrukturplan Utarbeide kriterier for bevaring, etablering og reetablering av ny grønnstruktur i byggeområdene med fokus på folkehelse, trivsel og tilgjengelighet Styrke og sikre grønne forbindelseslinjer mellom strandsonen, kulturlandskapet og marka, og sikre verdifull grønnstruktur mot oppdeling og gjenbygging Verne grøntområder og dyrket mark ved kompakt by- og tettstedsutvikling i tråd med fylkesplanen Bekjempe fremmede arter og bevare sårbare arter Utarbeide hensynssone i tilknytning til Vansjø som skal sikre at alle områder ved vann og vassdrag utenom tettsted skjermes mot utbygging Sikre og forbedre tilgjengelighet til kultur- og naturlandskapet for allmennheten, herunder etablere nye gangforbindelser og fjerne stengsler En felles miljøvennlig avfallspolitikk Delmål 4: Utvikling i total mengde avfall per innbygger i regionen er redusert i 2021 Redusere mengden restavfall i perioden med 10 % per innbygger. Halvparten av dette skal tas i Øke andelen avfall til materialgjenvinning med x % per innbygger. Det må legges til rette for en stor grad av gjenbruk/ombruk. Ta forsvarlig hånd om alt farlig avfall ved at det enten går til gjenvinning eller sikres ved annen tilfredsstillende behandling. Så langt det er mulig benytte energien som genereres fra avfallet i egen region. Utarbeide felles avfallsplan. Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 15

16 Hindre forurensning av vassdrag og sjøområder Delmål 5 : Vannforekomstene i Mosseregionen (både vassdrag, grunnvann og kystvann) har god kjemisk og økologisk status Strategier Klassifisere vannkvaliteten i alle vannforekomster Identifisere påvirkninger av vannkvaliteten Utarbeide tiltaksplaner for vannforekomster som ikke tilfredsstiller kravene til god vannkvalitet Foreta regelmessig overvåkning av vannforekomstene En bærekraftig forvaltning av kystområdene Delmål 6: Kysten i Mosseregionen er sikret og tilgjengeligheten til strandsonen er forbedret, viktige leve- og oppvekstområder for planter og dyr og bevarer verdifullt kultur- og naturlandskap er ivaretatt på lang sikt. Strategier Trygge og tilrettelegge de mest attraktive områdene i strandsonen for allment friluftsliv på en måte som ikke fører til unødig slitasje og forstyrrelse for planteliv, dyreliv og kulturminner Ha en streng praksis i kystsonen for å stanse nedbygging og sikre god tilgjengelighet for allmennheten, herunder prioritere oppfølging og fjerning av ulovlige tiltak og stengsler i strandsonen. Bevare soner med verdifull eller høy biologisk produksjon på land og i sjø, som gruntvannsområder, randsoner, sjøområder med ålegrasforekomster og andre lokaliteter med særlig natur- eller landskapsverdi. Hensynet her skal vektlegges sterkere en hensynet til utøving av friluftsliv. Kartlegge og bevare karakteristiske kulturlandskap, kulturminner, kulturmiljøer og enkeltstående eksempler på den særegne kystkulturen i regionen. Sikre en vannkvalitet som gir grunnlag for naturlig plante- og dyreliv og tillater bading, annet friluftsliv og konsum av spiselige organismer uten helserisiko. Tilfredsstillende lokal luftkvalitet Delmål 7: Luften i Mosseregionen er bedre enn de nasjonale retningslinjer for lokal luftkvalitet Strategier Ha et tilfresstillende verktøy for beregning av lokal luftkvalitet Igansette målinger for å styrke beslutningsgrunnlaget i områder der det er fare for overskridelser av nasjonale retningslinjer Igangsette tiltak for å bedre luftkvaliteten hvis resultater fra beregninger og målinger viser overskridelser av nasjonale retningslinjer Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 16

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Rygge kommune KOMMUNEPLAN 2011-2022

Rygge kommune KOMMUNEPLAN 2011-2022 Rygge kommune KOMMUNEPLAN 2011-2022 Vedtatt av kommunestyret 16. juni 2011 KOMMUNEPLAN 2011-2022 RYGGE VÅLER RÅDE MOSS FORORD Bystyret i Moss og kommunestyrene i Rygge, Råde og Våler kommuner har henholdsvis

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Rygge kommune KOMMUNEPLAN 2011-2022

Rygge kommune KOMMUNEPLAN 2011-2022 Rygge kommune OMMUNEPLAN 2011-2022 Behandlet av ormannskapet 3. februar 2011 OMMUNEPLAN 2011-2022 ommunene i Mosseregionen legger nå sine forslag til kommuneplan ut på høring Høringsperiode er fram til

Detaljer

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, > Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Fagseminar plan- og byggesak, Oslo 5. november 2012

Detaljer

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging Gruppe 3: Sekretær: Torill Myklebust 12/1742-88 140 OPPGAVE 1: Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Arealstrategi for Vågsøy kommune Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17. Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.oktober 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1510-0 Arkiv: 141 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 22.01.2013 Hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen 2014-2025 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse-

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef

Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef Fylkesplanen Vedtatt 26.2.2009 Godkjent i regjering 4.3.2011 Inndeling: Samfunnsdel

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal

SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Hensikt Virkeområde Mål Retningslinjer for samordning av bolig- areal- og transportplanlegging

Detaljer

Kommunevalgprogram for Ås Senterparti 2011-2015

Kommunevalgprogram for Ås Senterparti 2011-2015 Kommunevalgprogram for Ås Senterparti 2011-2015 Alle har et medansvar for å skape gode lokalsamfunn gjennom arbeidsliv, kultur, organisasjonsliv og det sosiale fellesskapet. Senterpartiets ideologi bygger

Detaljer

Regional planstrategi - innhold og prosess

Regional planstrategi - innhold og prosess Regional planstrategi - innhold og prosess Møte med statlige organer, organisasjoner og institusjoner 1. september 2011 Bakgrunn: Regional planstrategi - Ny pbl av 2009 - plikt til å utarbeide RP - En

Detaljer

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015 Bolig og folkehelse Kunnskapingsmøte desember 2015 Statlig strategi - Bolig for velferd Kommunal - og moderniseringsdepartementet Arbeids - og sosial departementet Helse - og omsorgsdepartementet Justis

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Dikemark orientering i PSN 14. oktober 2016 Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Regional sikkerhetsavdeling 2015 Granli på Dikemark Regional sikkerhetsavdeling 2015 Utredning 2015 Regional sikkerhetsavdeling

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

Overordnede mål for Trondheims byutvikling 17.12.12 _ Idedugnad transportsystem østlige bydeler Trondheim Birgitte Kahrs_Byplankontoret Overordnede mål for Trondheims byutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Vekst! I 2050 er Trondheim 250.000 innbyggere

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging. Terje Kaldager

Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging. Terje Kaldager Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging Terje Kaldager Struktur for innlegget Dominerende utviklingstrekk Nasjonal og regional politikk Regionale eksempler Litt om innsigelser 2 Hvordan bruker

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Bærum - miljøvennlig transport, og hvordan øke andelen miljøvennlig transport.

Bærum - miljøvennlig transport, og hvordan øke andelen miljøvennlig transport. Plan- og miljøavdelingen Bane/ buss/ bil/ sykkel og fot: Hva har vi, og hvordan Kort om fungerer Bærum det? 21.08.2008 Orientering om Asker Sandvika Bærum - miljøvennlig transport, og hvordan øke andelen

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund-Lista Arealvurdering av private utbyggingsønsker*

Kommunedelplan for Farsund-Lista Arealvurdering av private utbyggingsønsker* Kommunedelplan for Farsund-Lista Arealvurdering av private utbyggingsønsker* 15.06.15 (* Vurderingen omfatter alle private utbyggingsønsker som kom inn i forbindelse med invitasjon til innspill nov-des.

Detaljer

Høringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fastsatt ved kgl. res. av xx. xx 2013, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 6-2. 1. Hensikt Hensikten med retningslinjene

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Mosseregionen: næringsliv, sysselsetting og befolkning. KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge 7. september2010 Samfunnshuset Moss

Mosseregionen: næringsliv, sysselsetting og befolkning. KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge 7. september2010 Samfunnshuset Moss Mosseregionen: næringsliv, sysselsetting og befolkning KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge 7. september2010 Samfunnshuset Moss UTVIKLINGSMULIGHETENE BELIGGENHETEN Infrastrukturen EGENSKAPENE Historien,

Detaljer

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Strategisk næringsplan Drammen kommune Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Hvorfor Strategisk næringsplan? Næringsliv og verdiskaping er viktige motorer i samfunnsutviklingen Det er viktig at kommunen

Detaljer

Fylkeskommunens planprosesser. FT 29. oktober 2015

Fylkeskommunens planprosesser. FT 29. oktober 2015 Fylkeskommunens planprosesser FT 29. oktober 2015 Hva skal jeg snakke om? Lovgrunnlaget (plan- og bygningsloven) Hva er styrkene med en regional plan? Regional planstrategi hva er det? Litt om våre regionale

Detaljer

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen PSN 26. mai 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen Planstrategi og planprogram for kommuneplanen Plan- og bygningslov 2008:» Kommunen

Detaljer

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM 2011-2015 RINGSAKER SENTERPARTIS VALGPROGRAM Senterpartiets politikk bygger på Frihet for enkeltmennesket, med ansvar for seg sjøl og fellesskapet, der hjem og familie

Detaljer

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Antall nye bergensere pr år frem til 2030

Antall nye bergensere pr år frem til 2030 Antall nye bergensere pr år frem til 2030 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet for

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Regional planstrategi-samling, Trondheim 16. desember 2011 2 Vi er ikke de første som gjør dette. Danmark:

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune

Samfunnsplan Porsanger kommune Samfunnsplan Porsanger kommune Hensikt: Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2020 Porsanger kommunes målsetning: Porsanger

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Valgprogram For Hole Arbeiderparti 2015 2019

Valgprogram For Hole Arbeiderparti 2015 2019 Valgprogram For Hole Arbeiderparti 2015 2019 Hole Arbeiderparti Partiprogram 2015 2019 Hole Arbeiderparti vil i denne perioden arbeide målrettet med følgende mål: Sikre at barnehage, skole og SFO opprettholder

Detaljer

Nasjonale og regionale mål og føringar til planlegging i sjøen

Nasjonale og regionale mål og føringar til planlegging i sjøen Nasjonale og regionale mål og føringar til planlegging i sjøen Disposisjon 1. Nasjonal mål og føringar - politikk 2. Regionale mål og føringar - politikk 3. Plansystemet 4. Regionalplan for sjøareal Den

Detaljer

Hvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag

Hvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag Hvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag Karen Espelund - STFK Trøndelag Trondheim Øvrige kommuner Kommunestørrelse og befolkning Trøndelag har en svært stor kommune, og et flertall

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Regional planstrategi 2016 2019 Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Linda Lomeland, plansjef i Vestfold fylkeskommune Regional planstrategi (RPS) Utarbeides minst én gang i

Detaljer

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus - et utviklingssamarbeid Ass. fylkesdir Per A. Kierulf Bakgrunn ü 260 000 flere innbyggere fram til 2030 ü Behov for koordinering av utvikling

Detaljer

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan Selbu kommune Samfunnsdelen i kommuneplan 2005 2016 2 Innholdsfortegnelse Side Forord 3-4 Visjon og verdier 5 Kommunal tjenesteproduksjon 6 Stedsutvikling og boligtilbud 7 Næringsutvikling 8 Oppvekstmiljø

Detaljer

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Folkehelse i planarbeidet Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Nettverksamling for regional og kommunal planlegging 8.-9. desmber 2015 Oversikt Fylkesmannesinnstruks jf. folkehelseloven jf. plan

Detaljer

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann De globale utfordringene - skal vi bidra til løsningen? Menneskeskapte klimaendringer Tap av biologisk mangfold

Detaljer

Miljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer

Miljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer Miljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer Vann i by konferanse Bergen 27.august 2008 Ved seniorrådgiver Unn Ellefsen 4 Miljøverndepartementet, Bergen 27.august

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Arbeidsutkast Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Hensikt Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2026 Sluttsituasjon

Detaljer

Statlige og regionale føringer som ligger til grunn for forslaget til kommuneplan

Statlige og regionale føringer som ligger til grunn for forslaget til kommuneplan Statlige og regionale føringer som ligger til grunn for forslaget til kommuneplan 2015-2030 Følgende statlige og regionale føringer er lagt til grunn for arbeidet med forslaget til ny kommuneplan: Statlige

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Regional plan for ATP i Oslo og Akershus

Regional plan for ATP i Oslo og Akershus Regional plan for ATP i Oslo og Akershus Hva skjer når føringene i planen møter den lokale politikken? Grønn kommunekonferanse 2016, Hafslund konferansesenter Ellen Grepperud, plan- og utviklingssjef i

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling

Detaljer

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11.

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11. Horten kommune Vår ref. 15/36053 15/3190-3 / FA-N00 Saksbehandler: Katja Buen Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI

FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI Vestfold Arbeiderparti - Fylkestingsprogram 2015-2019 Vestfold Arbeiderparti vil gå i spissen for å skape et nytt Vestfold med egen, bærekraftig vekst

Detaljer

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand Fylkeskommunens roller og oppgaver Utviklingsaktør Demokratisk

Detaljer

Fjellandsbyer i Norge

Fjellandsbyer i Norge Fjellandsbyer i Norge Blir fjellet grønnere med byer? Ståle Undheim styremedlem i Forum For Fysisk Planlegging Fjellet er ressurs for mange Reiseliv og turisme: - den tredje største næringa i verden, etter

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal 31.10.2007 kl. 16.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet. Saksdokumentene

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Boligstrategi med handlingsplan 2016-2019 v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret i september 2013 Fire satsingsområder:

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Mandag 14. mars, Møte i regionalt partnerskap, Tynset Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Hedmark fylkeskommune Regional planstrategi Regional planmyndighet skal

Detaljer

FL skal stimulere til og støtte etablering av nye friluftsråd der det er lokal vilje til etablering.

FL skal stimulere til og støtte etablering av nye friluftsråd der det er lokal vilje til etablering. Hovedmål FL skal arbeide for at alle skal få mulighet til friluftsliv som helsefremmende, trivselsfremmende og miljøvennlig aktivitet. Dette gjøres ved å støtte arbeidet i tilsluttede friluftsråd og gjennom

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Velkommen til oppstartseminar for Regional plan for Nordland. Formålet med all planlegging er å

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT Østfold i dag 287 198 innb. 18 kommuner: Fredrikstad 78159 Rømskog 672 227 915 59 283 5 større industri baserte bysamfunn I Ytre bor 78 % i 3 store tettsteder Moss -

Detaljer

Program Mulighetenes Oppland

Program Mulighetenes Oppland Program 10:00-10:30 10:30-11:00 11:00-11:30 11:30-12:15 12:15-12:45 12:45-14:00 PlanOppland Regional planstrategi/fylkesstatistikk Kommunal planstrategi, Gausdal kommune Lunsj Kommunal planstrategi Nord-Aurdal

Detaljer