KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Første utkast versjon2
|
|
- Jorunn Jansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Første utkast versjon2 INNHOLD I STATUS, DAGENS SITUASJON Rammebetingelser Utviklingsmuligheter II FRAMTIDSBILDER III SATSINGSOMRÅDER Levekår og folkehelse Miljø og energi Verdiskaping og kompetanse Arealdisponering og kommunikasjoner Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 1
2 STATUS DAGENS SITUASJON: RAMMEBTINGELSER Statlige og regionale føringer Innenfor alle viktige arbeidsområder må kommunene forholde seg til statlige regler og ressurstildeling. Den regionale politikken utformet av fylkeskommunen er gitt en tydeligere samordnende funksjon. Kommuneplanprosessen i Mosseregionen bygger på fylkesplanen Østfold mot Med unntak av helse- og omsorgsområdet forventes ikke større endringer i oppgavefordeling mellom det nasjonale, regionale og lokale forvaltningsnivået som vil påvirke kommunens oversiktsplanlegging i de nærmeste årene. Kommunestruktur Kommunene anser ikke at tiden er moden for å diskutere endringer i kommunestrukturen i forbindelse med denne rulleringen av kommuneplanene. Regionens kommuner ser også utover Østfold i forbindelse med sin langsiktige planlegging. Areal- og transportplanlegging må i mange sammenheng sees innenfor hele sydkorridoren (Oslo Follo - Ytre Østfold). Kommunal økonomi Kommunene opplever i stort at mulighetene for å møte innbyggernes forventninger innsnevres. Den lokalpolitiske hverdag preges av aksjoner og korte tidshorisonter. Skatteinntektene (på inntekt og formue) for de fire kommunene i regionen varierte i 2009 mellom 96,1 (Rygge) 94,1 % (Moss) av landsgjennomsnittet (etter inntektsutjevning). Statens rammetilskudd (ekskl. skatteutjevningen) som etter inntektssystemet reflekterer kommunenes utgiftsbehov - varierte mellom (Moss) og kr / innb. (Råde) Kommunene og da spesielt Moss og Rygge - har relativt høye finanskostnader. Kommunene har relativt lave finansinntekter. Fra og med inneværende år har Moss, Rygge og Råde inntekter av eiendomskatt på bruk / verker, næringseiendom og på boliger og fritidshus. De relativt høye finanskostnadene (renter og avdrag) vil fortsatt være en belastning på driftsbudsjettene og bidra til å redusere kommunenes økonomiske handlefrihet. Aldrende befolkning og kommunal økonomi Eldrebølgen nærmer seg og vil i hele perioden føre til behov for investeringer i flere sykehjemsplasser, omsorgsboliger, ansatte innenfor pleie- og omsorgssektoren. Kostnadene vil bli betydelige. Denne utfordringen vil bli forsterket av at antallet innbyggere med pensjon vil øke raskere enn antallet yrkesaktive skatteytere. Kostnadsøkningen innenfor pleie- og omsorgssektoren vil med andre ord øke raskere enn veksten i skatteinntektene. Det er uvisst i hvilken grad denne kostnadsveksten vil bli kompensert gjennom statens rammetilskudd. For de fleste kommuner er det ønskelig å øke innflyttingen av personer i yrkesaktiv alder. Og aller helst yngre, voksne som har et langt yrkesliv foran seg. Ut fra rene kommuneøkonomisk hensyn er det viktig å legge opp til økt innflytting av høyt utdannede personer (som ofte har høyere inntekt, lavere arbeidsledighet, bedre helse, lavere andel uføre) til regionen. Kommunene i Mosseregionen har samlet sett de siste 10 årene hatt en nedgang i antallet personer i aldersgruppen år på 6,3 %. På landsbasis gikk antallet personer i denne Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 2
3 aldersgruppen ned med bare 2,7 %. I Rygge var det en tilbakegang på hele 20 %. Det blir viktig å snu denne negative utviklingen. STATUS DAGENS SITUASJON: UTVIKLINGSMULIGHETER STYRKER Historien, kulturlandskapet og byen Infrastrukturen, knutepunktene og terminalene Beliggenhet, valgmuligheter og tilgjengelighet i og til de øvrige tilbudene i Osloregionen Opplevelser, kultur, og natur Mange, varierte og robuste lokalsamfunn MULIGHETER Ungdomssatsing Talentenes teater Intermodale transportknutepunkter MLR, MH, NSB Beliggenheten i Oslofjorden vinne kompen om de kloke hodene Campus Moss Kunsten og Galleriene Offensivt samarbeid innen og utenfor regionen. Samhandling mellom offentlig / privat / frivillig sektor Nærings- og kompetanseklynger, for eksempel logistikk SVAKHETER Presset offentlig økonomi lav bruk av kollektive transportmidler Presset trafikksystem Lav FOU aktivitet Næringsstruktur Utdanningstilbud Næringspolitikk Utydelig omdømme TRUSLER Aldersstruktur, ballanse tærende og nærende Transportsystemet og uløste utfordringer Forurenset Vansjø Liten samhandling mellom offentlig / privat / frivillig sektor Liten gjennomføringskraft som følge av liten tillit mellom mange aktører Klimaendringene Liten handlingsfrihet, må fokusere reparasjon Kommunene i regionen har en felles historie og en klar, gjensidig avhengighet når det gjelder tilbud til innbyggere og næringsliv. Det er også klare forskjeller mellom kommunene. Den langsiktige planleggingen må ta opp i seg både den felles situasjonen og ulikhetene mellom lokalsamfunnene innenfor de rammene som regionale myndigheter er blitt enige om. Beliggenhet og egenskaper som gir muligheter Regionen har en lang historie med utvikling av næringsliv, byer og tettsteder. Industri- og produksjonsmiljøene er under stadig omskifting. Næringsmiddelindustrien er stor. Raet og landskapet mellom raet og Oslofjorden er et svært rikt kulturlandskap med eksepsjonelle vilkår for landbruksproduksjon. Tettstedene Karlshus, Halmstad, Moss sentrum, og Kambo ligger langs jernbanelinjen og E6. De tradisjonelle lokalsentra i Saltnes, Larkollen, Vang, Kirkebygda og Svindal er viktige for bosettingsmønstret i regionen. Strandsonene langs Oslofjorden og områdene rundt Vansjø er særdeles attraktive rekreasjonsarealer med stort innslag av fritidsboliger for regionens innbyggere og besøkende fra et stort oppland. Regionen har en særdeles gunstig beliggenhet i Oslofjordområdet kommunikasjonsmessig. Tverrforbindelsen over fjorden som knytter sammen E6 og E18. Jernbane- og sjøtrafikken møtes i Moss og Moss Lufthavn Rygge utvikles som en regional flyplass med betydning langt utover fylkets grenser. Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 3
4 Kampen om hodene: Mosseregionen, attraktiv men lite kjent? I framtidens kamp om arbeidskraften er det beliggenheten og livskvalitetene som er regionens fremste fortrinn. Historien, kulturlandskapet, sjøen, Vansjø byen og kommunikasjonsknutepunktene gjør Mosseregionen til et attraktivt etableringsalternativ for alle som kjenner regionen. Dersom regionen skal delta i kampen om hodene i Oslofjordområdet kreves det både et godt omdømme og vedvarende markedsføring av regionen. Innbyggere og næringsliv i regionen vil ha god tilgjengelighet til arbeids- og opplevelsestilbud i det meste av oslofjordområdet. Næringslivet vil ha bedre tilgjengelighet til transport- og logistikkløsninger enn de fleste andre steder. Regionens utvikling er avhengig av at den samlede kraften i byen, tettstedene og landskapet profileres og utvikles. Myndighetene, næringslivet og organisasjonene har et klart oppdrag i å lage regionen vår større gjennom samarbeid snarere enn å arbeide hver for seg for å skaffe seg en større bit av kaka. Prognosene for Osloregionen tilsier at folketallet kan øke med så mye som over de neste 20 årene. Brutt ned på Mosseregionen kan folketallet i regionen øke til omtrent om 40 år. Befolkningsutvikling og innflytting Fylkesplanen legger til grunn en moderat befolkningsvekst på ca 1 prosent per år. Over en periode på 40 år kan regionens innbyggertall stige til ca personer. Denne utviklingen er sammenfallende med de beregninger som ligger til grunn for areal- og transportplanleggingen i Osloregionen. Prognosene som legges til grunn for kommuneplanene forutsetter en noe høyere innflytting til regionen enn fylkesplanen legger opp til, se vedlegg XXX Næringsutvikling Mosseregionen er blant landets mest attraktive næringsregioner, jfr. NHO attraktivitetsbarometer. Alle næringskategorier er representert i regionen. Utviklingen i antall arbeidsplasser etter 2000 er litt lavere enn landsgjennomsnittet for hele Ytre Østfold. Nettopendling ut fra regionen er 13% i samme periode. Arbeidsmarkedsintegrasjonen (hvor godt er arbeidsmarkedet i regionen integrert i arbeidsmarkedet utenfor) er høyere i Mosseregionen enn fylkets øvrige regioner. Høy arbeidsmarkedsintegrasjon er viktig for muligheter for innflytting. Hovedpunkter i den langsiktige utviklingspolitikken I et langsiktig perspektiv er den overordnede politikken for regionens utvikling: Verdiskaping, levekår og miljø skal balanseres slik at de til sammen er drivkraften i regionens utviklingsprosesser Regionens kommuner samarbeider slik at regionen er et svært attraktivt bosted og etableringssted for Osloregionens innbyggere og næringsliv. Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden. Kommunenes langsiktige utviklingsstrategi: Vi utvikler infrastrukturen og knutepunktene i regionen for å etablere nye virksomheter og bedriftsklynger Vi utvikler byens- og tettstedsområdenes attraktivitet kontinuerlig ut fra målene for levekår, miljø og verdiskaping Vi befester regionens posisjon i Osloregionen gjennom langsiktig bygging av felles omdømme og markedsføring. Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 4
5 Bygge regionens gjennomføringskraft Om regionen i det lange løp skal lykkes i konkurransen i Osloregionen, må myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner samarbeide for å øke regionens gjennomføringskraft. Samarbeid setter krav til både felles mål, samarbeidsevne og samtidighet. Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 5
6 FRAMTIDSBILDER 2022 Mosseregionen framstår som blant de mest attraktive ved Oslofjorden. Regionen er kjent for kraften i samarbeidet mellom, de frivillige organisasjonene næringslivet og myndighetene. Kommunene samarbeider om kort- og langsiktige løsninger for innbyggere, næringsliv, miljø og areal slik at kvalitetene som gir regionen dens særpreg og attraktivitet ivaretas og videreutvikles. Debattene preges av tillit mellom regionens aktører og entusiasme i alle miljø. En region som står samlet og trekker i samme retning overfor regionale og nasjonale myndigheter, gir styrke, effektivitet og større gjennomslagskraft i saker som kommer alle kommunene til gode. En region det er godt å bo i og besøke Regionen er et godt sted å bo for alle innbyggere og mennesker som bor her. Regionen har et variert boligtilbud både i bymessig eller mer landlige omgivelser. Regionen tilbyr et mangfold av sosiale og kulturelle aktiviteter til innbyggere og besøkende. Regionen har gode rekreasjonsområder med nærhet og tilgjengelighet for alle til sjøen, Vansjø, skog og idrettsområder. Områdene gir mulighet for friluftsliv med overnattingstilbud, ryddige strender og bading i rent vann, båtliv, jakt, fiske, samt treningsmuligheter for organiserte og uorganiserte. Regionens by- og tettsteder gir muligheter for kulturopplevelser og har gode handle- og serveringsmuligheter. Moss 1814 ble kjent under feiringen av 200-år markeringen for Mossekonventionen. Mer enn besøker arrangementene Momentum og Moss 1814 regelmessig. Arrangementene er de sentrale, faste kulturarrangementene på Oslofjordens østside. Regionen vekker internasjonal oppmerksomhet for sin satsing på Talentenes Teater innen idrett og kultur. Mosseregionen er for mange synonymt med Muligheter for alle unge som kan og vil. En region der du kan jobbe, drive næring og studere Regionen tilbyr et mangfold av arbeidsplasser og muligheter for etter- og videreutdanning. Regionen tiltrekker seg høykompetent arbeidskraft til de attraktive arbeidsplassene innen kunnskapsbaserte næringer. Tilbudene innen opplevelsesnæringene er nær doblet siden Mange av regionens studenter har deltidsjobber her. Beliggenheten ved E6, jernbane, havn og flyplass med gode og effektive transportløsninger for både gods og personer er en av hovedgrunnene til at regionen har fått mange nye innbyggere og virksomheter. Innen regionen er det korte reiseavstander til jobb, studier, kultur- og friluftsopplevelser. Store deler av Oslofjordområdet nås i løpet av en halv time med både bane og bil. Lokaliseringstilbudene gir klyngefordeler for mange bransjer. MLR er et regionalt knutepunkt og en motor for næringsutviklingen i Osloregionens sydkorridor. NHO understreker igjen i sin årsmelding hvor viktig MLR er for næringsdrivende og innbyggere. Betydningen for både nyetableringer og innovasjon understrekes. Etter- og videreutdanningstilbudene i Campus Moss er komplettert og gir sammen med nasjonale og internasjonale kompetansesentra viktige utdanningstilbud innen attraktive fagfelt også av interesse for næringslivet. Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 6
7 En bærekraftig region Regionen ivaretar sine innbyggere ved å tilby ren luft og rent vann. Regionen ivaretar verdenssamfunnet ved å innfri sine forpliktelser som bærekraftig innen energibruk og klimagassutslipp. Regionen har opprettholdt sitt naturmangfold innen flora og fauna. Regionen ivaretar og drar nytte av sitt kjente herregårds- og kystlandskap på en måte som opprettholder identiteten for kommunene og regionen. Regionen framstår som en foregangsregion innen klima-/ energiarbeid. En kompakt region, nå og i framtiden Regionen utnytter sine arealer effektivt slik at kompaktheten med de særpregede kvalitetene for landskap, by og natur opprettholdes. Regionen har et bevisst forhold til at kommende generasjoner også skal kunne bo, arbeide i- og utvikle sine nærområder. Regionen har et effektivt transportsystem som utnytter kompaktheten innad i regionen, men som samtidig ivaretar kvalitetene ved nærheten til hovedstaden og også til resten av Europa. Vi tror at den viktigste konkurransen mellom kommunene som sogner til Oslofjorden vil være kampen om de unge, kloke hodene Både for å bedre ballansen mellom nærende og tærende aldersgrupper å skape grunnlag for framtidig næringsutvikling. Regionen har mange gode forutsetninger for å framstå som attraktiv både for næringsliv og boligsøkende. Regionen er attraktiv for unge familier som etterspør boliger med enten bymessige fordeler og få bymessige ulemper eller boligmiljø i mer landlige omgivelser. Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 7
8 PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER LEVEKÅR OG FOLKEHELSE HOVEDMÅL I 2022 preges Mosseregionen av levende lokalsamfunn med aktive og engasjerte innbyggere og velfungerende og målrettede tjenester. Status og hovedutfordringer Mosseregionen kommer dårlig ut på den tradisjonelle levekårsindeksen. Innbyggerne trives i Mosseregionen. Forebyggende og helsefremmende arbeid i regionen skal bidra positivt for den enkelte og for samfunnet. Et aktivt folkehelsearbeid i regionen kan medvirke til prosesser som bedrer levekårene. Dette bør skje gjennom et samarbeid med Østfoldhelsa og i samspill med frivillig sektor i lokalsamfunnet. Andelen eldre vil øke betydelig i årene som kommer. Helse- og velferdstjenestene må tilpasses denne utfordringen. Tjenestene vil legge press på kommunenes økonomi og tjenesteyting. Det varsles om en opptrapping av helsearbeidet i kommunene gjennom den kommende kommunehelsereform. Økning i kommunenes folketall skyldes bl.a. høy innvandring fra utlandet. Dette medfører utfordringer knyttet til integrering og inkludering. Samtidig gir innvandringen muligheter på mange områder hvis man lykkes i å utnytte deres kompetanse. En vellykket integrasjon blir enda viktigere i løpet av planperioden. Det er også en levekårsutfordring å øke utdanningsnivået for å redusere sosiale helseforskjeller. Flere må fullføre videregående skole og øvrig utdanning. Her gjelder tidlig innsats knyttet til språkferdigheter ved skolestart, særlig blant minoritetsspråklige, for ikke å bli skoletapere fra første skoledag. Stedstilknytning og tilhørighet er viktige faktorer for trivsel. I et samfunnsperspektiv er det ønskelig at folk skal kunne bo hjemme lengst mulig. Samtidig ønsker vi levende lokalsamfunn som gjenspeiler befolkningens sammensetning i et flergenerasjonssamfunn. Et godt og faglig tjenesteapparat og varierte fritidstilbud gir en samfunnsmessig forsikring om at regionen tar barn og unges levekår på alvor. Delmål 1: Alle innbyggere opplever god livskvalitet og sosial rettferdigehet. Gjennom aktivt folkehelsearbeid skal vi samarbeide om å: utjevne levekårsforskjeller satse på fysisk aktivitet i Vansjøområdet etablere sosiale møteplasser i nærmiljøene for alle aldersgrupper Delmål 2: Samarbeidet med frivillig sektor øker innbyggernes sosiale kapital og integrering. Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 8
9 Med en felles frivillighetspolitikk skal vi: Samarbeide om frivilligsentraler og stimulere til økt støtte og samordning med frivilligheten Belønne frivillig innsats som legger til rette for sosial og kulturell integrering Utvikle lokale kraft- og kultursentre Fokusere på den enkelte innbyggers betydning for fellesskapet Delmål 3:Eldre innbyggere er selvhjulpne gjennom fysisk planlegging og styrket sosial aktivitet For å bidra til forebyggende og helsefremmende innsats ved økende andel eldre skal vi legge til rette for: at eldre kan bo lengst mulig hjemme i universelt utformet bolig alternative boformer i nærmiljøet at eldre hjelper eldre motivasjon og tilrettelegging for fysisk aktivitet Delmål 4: Mosseregionen har økt vekst og kompetanse gjennom et flerkulturelt samfunn For å få til en positiv integrering av økende andel innvandrere skal vi: Forsterke innsatsen i språk- og samfunnsopplæring Ivareta og nyttiggjøre de ressursene som innvandrerne representerer Etablere flerkulturelle arbeids- og fritidsarenaer Delmål 5: Bområder, møteplasser og uteområder er universelt utformet for allmenn bruk. Stedstilknyttning og tilhørighet er viktige faktorer for trivsel. I et samfunnsperspektiv er det ønskelig at folk skal kunne bo hjemme lengst mulig. Samtidig ønsker vi levende lokalsamfunn som gjenspeiler befolkningens sammensetning i et flergenerasjonssamfunn. Samarbeide regionalt om boligbyggingen Bygge varierte boligformer i boligfelt som er tilrettelagt for ulike aldersgrupper og kulturer. Utvikle gode møteplasser og lekeområder med attraktiv plassering Gjøre kulturhistorien allment kjent og tilgjengelig Bygge gang- og sykkelstier med god framkommelighet hele året Utvikle kollektive reisemåter tilgjengelig hvert kvarter Delmål 6: Gjennom styrking av det forebyggende og helsefremmende arbeidet har vi redusert offentlig tjenesteproduksjon innenfor helse- og omsorgsområdet Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 9
10 Samarbeide tverrfaglig i samsvar med samhandlingsreformen Forsterke den forebyggende innsats mot de eldste eldre Samarbeide om aktuelle tjenester og utarbeide felles handlingsplaner for å nytte våre ressurser best mulig Ha felles innsats for utvikling av kvalitet i tjenestene Delmål 7: Barn og unge vokser opp i utviklende miljøer og bidrar aktivt i lokalsamfunnene Tilrettelegge for tidlig innsats gjennom utvikling av helhetlige kommunale tjenester Ha et regionalt fokus på planlegging og helhet i utdanningsløpet fra barnehage til videregående skole. Tilrettelegge for fleksiblitet i valg av skole og barnehage ut fra familiens ønske Ha SFO med tilbud til alle barn som styrker sosial rettferdighet og arbeidet med helhetsskolen Utvilke regionale kultur- og idrettsanlegg for fleksibel bruk Ha felles innsats innen kulturnæringene, kulturskole og leirskoletilbud Styrke lavterskelaktiviteter for å bidra til økt fysisk og sosial aktivitet Fokusere på kunnskapsbaserte fakta og målrettede tiltak Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 10
11 PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER VERDISKAPING OG KOMPETANSE HOVEDMÅL Mosseregionen skal ha et bærekraftig næringsliv med stor konkurransekraft og -verdiskaping. Status og hovedutfordringer Mosseregionens beliggenhet nær Oslo og funksjon som et transportmessig knutepunkt, gjør Mosseregionen attraktiv for innflytting og gir kulturvirksomheter og næringsliv et stort marked å henvende seg til. Utfordringer for Mosseregionen er å videreutvikle næringslivet, miljø- og bokvalitetene i regionen. Næringslivets sammensetning endres i pakt med nasjonale trender. Delmål 1:Vi har sterke primær- og opplevelsesnæringer i Mosseregionen Vi har flere arbeidsplasser fordi innbyggere og besøkende har mange tilbud om ulike opplevelser i hele regionen. Legge til rette for at opplevelsene i Mosseregionen tiltrekker seg nasjonale og internasjonale gjester som ønsker å vandre, sykle, bade og oppleve kunst og kultur Videreutvikle kunstbyen Moss som det regionale kunst- og kultursenteret Samarbeide om å utvikle og formidle Vansjø villmark og herregårsdslandskapet som unike områder med godt tilrettelagte rekreasjonstilbud Legge til rette for at Mosseregionen har badestrender, båtplasser og overnattingsmuligheter av høy standard i tilknytning til Oslofjorden Jobbe for at Kanalbroen åpnes og at Mossesundet blir et rent rekreasjonsområde Samarbeide med produsenter og næringsmiddelindustri om bruk og distribusjon av lokalt foredlet og kortreist mat Delmål 2: Mosseregionen er et senter for etter- og videreutdanning For å øke kompetansen i næringslivet og utvikle nye arbeidsplasser samarbeider regionen med utdanningsinstitusjoner og andre organisasjoner. Gjennom Campus Moss og Oslofjordalliansen gi et bredt utdanningstilbud, herunder internasjonal utdanning og spesialkurs/høyere utdanning som er tilpasset næringslivet. Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 11
12 Satse på FoU- (forskning og utvikling) for å styrke samspillet mellom næringsliv, instituttsektoren og universitet/ høyskole (UoH) innenfor satsingsområdene: o Klima, miljø og energi (nye forretningsmuligheter og miljøvennlige løsninger) o Aldring, helse og omsorg (samarbeid mellom bedrifter og helseinstitusjoner) o Kunnskapsbasert etablering og bedriftsutvikling (nye kompetansearbeidsplasser) Utvikle et bredt tilbud innenfor voksenopplæring og videregående opplæring, herunder fagopplæring og lærlingordninger for å styrke alle elevers rett til videregående opplæring. Delmål 3: Knutepunktene (jernbanestasjoner, havn og flyplass) er utviklet som motorer for næringsutvikling i regionen Mosseregionen ligger sentralt i forhold til markedet i inn og utland. Gjennom god infrastruktur har vi skapt gode forutsetninger for vekst i næringslivet. Utvikle mange samtidige næringsområder som gir en markedstilpasset funksjonsdeling mellom ulike næringsklynger. Gjøre næringsområdene lett tilgjengelig fra kommunikasjonsknutepunktene E6, jernbanestasjoner, havn og flyplass. Etablere en ny/utvidet intermodal havn (flere transportbærere) utenfor dagens sydhavn og etablere en ny bydel i det gamle havne-/jernbaneområdet med attraktive boligområder, kulturinstitusjoner, parker og maritim næring. Jobbe for at MLR blir en av tre internasjonale flyplasser i Osloregionen og en viktig katalysator for næringsutvikling i Østfold. Næringsarealene i tilknytning til MLR skal utvikles etter airport city -konseptet. Utvikle Mosseregionen til et viktig logistikknutepunkt på Østlandet. Delmål 4: Mosseregionen framhever og formidler de kvaliteter som er viktige for næringsliv, innbyggere og gjester (omdømme). For å nå opp i konkurranse med andre attraktive regioner, har vi gjort kvalitetene i Mosseregionen kjent i hele landet. Være fire positive og godt samarbeidende kommuner som skaper den mest attraktive regionen ved Oslofjorden. Sørge for at lokalpatriotisme og stolthet gjør innbyggerne til gode ambassadører for Mossregionen. Ha aktiviteter som fokuserer på temaene sjø, kultur og nærhet som profileres av regionen. Delmål 5: Kultur- og idrettsaktivitetene i Mosseregionen gir tilbud til både bredde og elite. Mosseregionen har et felles kultur- og idrettsliv som har utviklet seg gjennom samarbeid om utbygging og drift av anleggene. Følge opp og revidere regional plan for felles kultur- og idrettsanlegg. Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 12
13 Jobbe for at Mosseregionen blir talentenes teater innenfor kultur og idrett, der det drives frem juniortalenter i nasjonal og internasjonal toppklasse. Etablere et regionalt kulturhus der Parkteateret er en av scenene. En ny scene etableres sentralt i Moss. Innarbeide Punkt Ø med Galleri F-15 og Momentumbiennalen, som en av Norges ledende kunstinstitusjoner. Etablere en institusjonen som bygger på den historiske plattform for Mossekonvensjonen og fredsarbeid. Videreutvikle Moss som regionsenteret for business & art, der kunst som næring florerer, og næringsliv og kunst/ kultur opererer i tett samarbeid Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 13
14 PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER MILJØ OG ENERGI HOVEDMÅL: Mosseregionen er miljømessig bærekraftig og robust Status og hovedutfordringer Mosseregionen er preget av vekst og arealbrukskonflikter. Dette medfører store utfordringer for miljøkvalitetene knyttet til biologisk mangfold, friluftsliv og rekreasjon. Spesielt gjelder det den sårbare strandsonen men også Vansjø som er Mosseregionens store felles frilufts- og rekreasjonsområde og andre felles større friluftsområder som for eksempel Mossemarka. Natur- og kulturlandskapet er særlig verdifullt. Summen er at endringer i arealbruk i regionen krever at mange hensyn veies mot hverandre. Kommunene bør bidra til reduksjon av regionens utslipp av klimagasser både mht mobile og stasjonære utslipp i tillegg til prosessutslipp knyttet til avfall og landbruk. Kommunene i Mosseregionen er alle med i MOVAR og har felles avfallsbehandling. Det er i dag en økt miljøpolitisk interesse for redusert avfallsproduksjon, økt kildesortering og miljøvennlig avfallshåndtering forøvrig. En ulik kommunal avfallspolitikk er lite rasjonelt for MOVAR. Det bør derfor tilstrebes en felles og mer miljøvennlig avfallspolitikk. Klima og energi Delmål 1: Energibruk og klimautslipp i regionen er bærekraftig. Regionen er robust i forhold til forventede klimaendringer Sikre gode rammevilkår for produksjon og levering av fornybar energi og kommunen skal være pådriver for etablering av fjernvarme. Minimalisere elektrisitet til oppvarming og fossilt brensel til oppvarming skal fases ut. Miljøvennlig fornybar energi som f.eks biobrensel skal benyttes som erstatning. Ikke øke el-forbruket ut over nivået i Utnytte lokalt avfall i regionen som energirussers der gjenbruk ikke er mulig/ egnet. Etablere en energivennlig (regional)utbyggingspolitikk. Legge til rette for bruk av miljøvennlige transportmidler gjennom styrking av kollektivtransporten og etablering av gang- / og sykkelveier. Redusere transportbehovet med forurensende transportmidler. Ha en miljøvennlig innkjøpspolitikk. Ta høyde for klimaendringene for å redusere konsekvensene for mennesker, miljø - og materielle verdier gjennom planlegging og utbygging Utvikling og bevaring av Vansjø som villmarks- og naturområde Delmål 2: Vansjø er et rekreasjonsområde som gir gode naturopplevelser og folkehelsegevinster for lokalbefolkningen. Villmarkspreget er beholdt uten at området er stykket opp av ny bebyggelse. Vassdraget er en ressurs for opplevelsesnæringen innenfor en bærekraftig ramme med fokus på sjøens mange verdier innenfor miljø og biologisk mangfold Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 14
15 Vi skal Bevare Vansjøs verdi som rekreasjonsområde gjennom at arbeidet rundt Vansjø innenfor vannområde Morsa fortsatt vektlegges og prioriteres. Redusere slitasje og kanalisere trafikk bort fra sårbare områder samtidig med økt tilrettelegging for friluftslivet La offentlig ervervede og leide friluftsområder være de viktigste områdene for økt bruk Bruke kunnskap fra kommunale viltplaner og biologiskmangfoldplaner aktivt som styringsverktøy for å ivareta sårbare arter og naturtyper Fornye renovasjonsordningen med en dreining bort fra ressursbruk på innsamling med stativer i selve sjøen og mot holdningskapende arbeid med renovasjonspunkter ved tilfartssteder Søke å etablere en form for oppsyn/skjærgårdstjeneste som kontrollerer og formidler gode holdninger og adferdsmønstre Bevaring og videreutvikling av en overordnet grønnstruktur Delmål 3: Mosseregionen har en sammenhengende og variert blå-grønnstruktur som ivaretar kulturhistoriske og estetiske verdier, opprettholder naturmangfoldet og som tilrettelegger for helsefremmende livsstil og friluftsliv for alle. Vi skal Kartlegge og verdivurdere grønnstruktur i Mosseregionen, herunder utarbeide temakart for grønnstruktur i tettstedene, temakart for biologisk mangfold og felles grønnstrukturplan Utarbeide kriterier for bevaring, etablering og reetablering av ny grønnstruktur i byggeområdene med fokus på folkehelse, trivsel og tilgjengelighet Styrke og sikre grønne forbindelseslinjer mellom strandsonen, kulturlandskapet og marka, og sikre verdifull grønnstruktur mot oppdeling og gjenbygging Verne grøntområder og dyrket mark ved kompakt by- og tettstedsutvikling i tråd med fylkesplanen Bekjempe fremmede arter og bevare sårbare arter Utarbeide hensynssone i tilknytning til Vansjø som skal sikre at alle områder ved vann og vassdrag utenom tettsted skjermes mot utbygging Sikre og forbedre tilgjengelighet til kultur- og naturlandskapet for allmennheten, herunder etablere nye gangforbindelser og fjerne stengsler En felles miljøvennlig avfallspolitikk Delmål 4: Utvikling i total mengde avfall per innbygger i regionen er redusert i 2021 Redusere mengden restavfall i perioden med 10 % per innbygger. Halvparten av dette skal tas i Øke andelen avfall til materialgjenvinning med x % per innbygger. Det må legges til rette for en stor grad av gjenbruk/ombruk. Ta forsvarlig hånd om alt farlig avfall ved at det enten går til gjenvinning eller sikres ved annen tilfredsstillende behandling. Så langt det er mulig benytte energien som genereres fra avfallet i egen region. Utarbeide felles avfallsplan. Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 15
16 Hindre forurensning av vassdrag og sjøområder Delmål 5 : Vannforekomstene i Mosseregionen (både vassdrag, grunnvann og kystvann) har god kjemisk og økologisk status Strategier Klassifisere vannkvaliteten i alle vannforekomster Identifisere påvirkninger av vannkvaliteten Utarbeide tiltaksplaner for vannforekomster som ikke tilfredsstiller kravene til god vannkvalitet Foreta regelmessig overvåkning av vannforekomstene En bærekraftig forvaltning av kystområdene Delmål 6: Kysten i Mosseregionen er sikret og tilgjengeligheten til strandsonen er forbedret, viktige leve- og oppvekstområder for planter og dyr og bevarer verdifullt kultur- og naturlandskap er ivaretatt på lang sikt. Strategier Trygge og tilrettelegge de mest attraktive områdene i strandsonen for allment friluftsliv på en måte som ikke fører til unødig slitasje og forstyrrelse for planteliv, dyreliv og kulturminner Ha en streng praksis i kystsonen for å stanse nedbygging og sikre god tilgjengelighet for allmennheten, herunder prioritere oppfølging og fjerning av ulovlige tiltak og stengsler i strandsonen. Bevare soner med verdifull eller høy biologisk produksjon på land og i sjø, som gruntvannsområder, randsoner, sjøområder med ålegrasforekomster og andre lokaliteter med særlig natur- eller landskapsverdi. Hensynet her skal vektlegges sterkere en hensynet til utøving av friluftsliv. Kartlegge og bevare karakteristiske kulturlandskap, kulturminner, kulturmiljøer og enkeltstående eksempler på den særegne kystkulturen i regionen. Sikre en vannkvalitet som gir grunnlag for naturlig plante- og dyreliv og tillater bading, annet friluftsliv og konsum av spiselige organismer uten helserisiko. Tilfredsstillende lokal luftkvalitet Delmål 7: Luften i Mosseregionen er bedre enn de nasjonale retningslinjer for lokal luftkvalitet Strategier Ha et tilfresstillende verktøy for beregning av lokal luftkvalitet Igansette målinger for å styrke beslutningsgrunnlaget i områder der det er fare for overskridelser av nasjonale retningslinjer Igangsette tiltak for å bedre luftkvaliteten hvis resultater fra beregninger og målinger viser overskridelser av nasjonale retningslinjer Mosseregionens kommuneplaner SAMFUNNSDELEN versjon 2 Side 16
Fire kommuner en felles planstrategi. Ordfører Kjerstin Wøyen Funderud, Våler kommune og leder av regionrådet i Mosseregionen
Fire kommuner en felles planstrategi Ordfører Kjerstin Wøyen Funderud, Våler kommune og leder av regionrådet i Mosseregionen Fylkesplanlegging og kommuneplanlegging ELLER Høna og egget Interkommunalt plansamarbeid
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus
Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet
DetaljerRygge kommune KOMMUNEPLAN 2011-2022
Rygge kommune KOMMUNEPLAN 2011-2022 Vedtatt av kommunestyret 16. juni 2011 KOMMUNEPLAN 2011-2022 RYGGE VÅLER RÅDE MOSS FORORD Bystyret i Moss og kommunestyrene i Rygge, Råde og Våler kommuner har henholdsvis
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerVestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef
Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerKOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN
GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet
DetaljerKOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL
KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet
DetaljerFylkesplan for Nordland
Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og
DetaljerNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse
DetaljerRegionplan Agder 2030 Status planarbeidet
Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Faggruppe utdanning 3. april 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Om innholdet i Regionplan Agder 2030 Hovedmål i Regionplan Agder 2030
DetaljerUngdommens Bystyre. Utfordringer i kommuneplanarbeidet. Terje Pettersen Kommuneplanlegger Moss kommune
Ungdommens Bystyre Utfordringer i kommuneplanarbeidet Terje Pettersen Kommuneplanlegger Moss kommune Framtidens byer er Kompakte Robuste og mangfoldige (funksjonsblandet) Bærekraftige (sosialt, økologisk
DetaljerFoto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel
KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,
DetaljerNye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling
Gruppens mandat: Intensjonsavtalen for nye Asker legger vesentlig vekt på betydningen av en bærekraftig og samordnet samfunnsutvikling basert på helhetlige areal- og transportløsninger. Den nye kommunen
DetaljerRegionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen
Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Høringskonferansen Arendal, 15. mars 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 www.regionplanagder.no Planer og strategier
DetaljerRygge kommune KOMMUNEPLAN 2011-2022
Rygge kommune OMMUNEPLAN 2011-2022 Behandlet av ormannskapet 3. februar 2011 OMMUNEPLAN 2011-2022 ommunene i Mosseregionen legger nå sine forslag til kommuneplan ut på høring Høringsperiode er fram til
Detaljer> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,
> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen
DetaljerKOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune
DetaljerNasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling
Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Fagseminar plan- og byggesak, Oslo 5. november 2012
DetaljerAREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den
AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den 27.11.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Det handler om: 1. Samarbeid for å spille hverandre gode og kunne tilby et mangfold
DetaljerNasjonale forventninger til kommunal
Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav
DetaljerKommuneplanens arealdel 2013-2030
Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet
DetaljerFolkehelse i regionale areal- og transportplaner
Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke
DetaljerRegjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje
Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende
DetaljerArealstrategi for Vågsøy kommune
Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.
DetaljerBruk av temakart i samordnet arealog transportplanlegging. Gunnar Ridderström Strategistaben, Statens vegvesen, Region sør
Bruk av temakart i samordnet arealog transportplanlegging Gunnar Ridderström Strategistaben, Statens vegvesen, Region sør Hva er problemstillingene knyttet til samordnet areal- og transportplanlegging?
DetaljerREVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen
REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier
DetaljerHvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?
I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan
DetaljerFredrikstad mot 2030
14. juni 2018 Fredrikstad mot 2030 Ny samfunnsplan og visjon = kommunens retning Ina Tangen FREDRIKSTAD MOT 2030 Kommuneplanens samfunnsdel 4 Utfordringsbildet: 5 HVORDAN SVARE OPP UTFORDRINGENE? Å leve
DetaljerKOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN
GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 28.september 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013.
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE
Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune
DetaljerHva er god planlegging?
Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerStatlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging
DetaljerBomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging
Klima- og miljødepartementet Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging Hva forventes av kommunene? Ulike forventninger til bygd og by? Seniorrådgiver Øyvind Aarvig, Kulturminneavdelingen,
DetaljerNes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.
Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstre synes at samfunnsdelen er et godt gjennomarbeidet dokument, men generelt er verdiene Nærhet, Engasjement og Synlighet lite synlig
DetaljerMelhus Arbeiderparti
Melhus Arbeiderparti Program for valgperioden 2019-2023 Aktiv areal- og næringsutvikling og et anstendig arbeidsliv Arbeidslivet er i rask endring, og i flere bransjer oppleves økt press mot arbeidstakerne,
DetaljerIngen/liten global oppvarming: Ved å bidra til å nå det nasjonale målet om 30 % reduksjon av klimagasser innen 2020
R A L K R M Lange resultatmål Effekt BYGGE, BO OG LEVE Boligtilbud er tilpasset behov i ulike aldersgrupper og ulike forutsetninger for å være i boligmarkedet I boligområder legges det vekt på estetikk,
DetaljerREGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016
REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016 Samferdselssjef Gro Ryghseter Solberg, Leder i styringsgruppa for areal- og transportplanen Hensikt med regional areal- og
DetaljerAttraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging
Gruppe 3: Sekretær: Torill Myklebust 12/1742-88 140 OPPGAVE 1: Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging
DetaljerOPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede
DetaljerStatlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene
DetaljerØstfolds nye fylkesplan - et verktøy for bærekraftig utvikling
Østfolds nye fylkesplan - et verktøy for bærekraftig utvikling Fremtidens byer Kristiansand des. 2010 Forvaltningsreformen og ny Plan- og bygningslov gir fylkeskommunen en tydeligere rolle som planmyndighet
DetaljerGJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt
GJØVIK INN I FRAMTIDA Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt KJÆRE INNBYGGER Vi ønsker å fortelle deg om planen vår for utviklingen av gjøviksamfunnet. I kommuneplanens samfunnsdel ligger vår visjon for
Detaljernærmiljøet - to sider av samme sak
Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt
DetaljerRygge kommune en kommune i vekst og utvikling
Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker
DetaljerSKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret
SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene
DetaljerNEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål
NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerBolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015
Bolig og folkehelse Kunnskapingsmøte desember 2015 Statlig strategi - Bolig for velferd Kommunal - og moderniseringsdepartementet Arbeids - og sosial departementet Helse - og omsorgsdepartementet Justis
DetaljerFYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse
FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse Handlingsprogrammet I handlingsprogrammet for 2012-2015 står følgende strategiske
Detaljer«Top down» føringer «bottom up» løsninger
Urban Idé/ Akershus fylkeskommune - konferanse 14.3.2018 Røde Kors Konferansesenter, Oslo «Top down» føringer «bottom up» løsninger Elin Børrud, professor by- og regionplanlegging NMBU Det gode liv Hvordan
DetaljerRISØR KOMMUNE Rådmannens stab
RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1510-0 Arkiv: 141 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 22.01.2013 Hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen 2014-2025 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse-
DetaljerKlima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen
Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen
DetaljerRegional planstrategi - innhold og prosess
Regional planstrategi - innhold og prosess Møte med statlige organer, organisasjoner og institusjoner 1. september 2011 Bakgrunn: Regional planstrategi - Ny pbl av 2009 - plikt til å utarbeide RP - En
DetaljerTilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene
Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for
DetaljerDikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling
Dikemark orientering i PSN 14. oktober 2016 Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Regional sikkerhetsavdeling 2015 Granli på Dikemark Regional sikkerhetsavdeling 2015 Utredning 2015 Regional sikkerhetsavdeling
DetaljerProgram Rygge Høyre
Program Rygge Høyre 2015-2019 Program Rygge Høyre 2015-2019 1 Program 2015-2019 Kommunereform Rygge skal beholde sin identitet med bygdetunet som samlingssted. Men dagens krav til kvalitet i tjenester
DetaljerKRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg
Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og
DetaljerKREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse
DetaljerKommunevalgprogram for Ås Senterparti 2011-2015
Kommunevalgprogram for Ås Senterparti 2011-2015 Alle har et medansvar for å skape gode lokalsamfunn gjennom arbeidsliv, kultur, organisasjonsliv og det sosiale fellesskapet. Senterpartiets ideologi bygger
DetaljerSPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal
SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Hensikt Virkeområde Mål Retningslinjer for samordning av bolig- areal- og transportplanlegging
DetaljerFylkesplan for Nordland
Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12
DetaljerRapport fra politisk arbeidsmøte
Rapport fra politisk arbeidsmøte 14.03.19 Tema: Kommuneplanens satsingsområder Rapport politisk arbeidsmøte I forbindelse med planarbeidet for kommuneplanens samfunnsdel ble det arrangert et politisk arbeidsmøte.
DetaljerViken fylkeskommune fra 2020
Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid
DetaljerHVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR
HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR Hva innebærer kompakt byutvikling? Redusere arealbruk Redusert energibruk i bygg, kostnadsbesparende Bevaring av skog og mark Ivareta hensyn til
DetaljerHensyn til luftkvalitet i arealplanlegging. Isabella Kasin
Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging Isabella Kasin 13.02.2014 Transport viktig kilde til luftforurensning mill. personkilometer Persontransport - Utvikling de siste årene Innenlands persontransportarbeid
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER
KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013
DetaljerOverordnede mål for Trondheims byutvikling
17.12.12 _ Idedugnad transportsystem østlige bydeler Trondheim Birgitte Kahrs_Byplankontoret Overordnede mål for Trondheims byutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Vekst! I 2050 er Trondheim 250.000 innbyggere
DetaljerKommunedelplan for bynære områder. Valg av utviklingsretning Arbeidsmøte med kommunestyre 23 nov 2017
Kommunedelplan for bynære områder Valg av utviklingsretning Arbeidsmøte med kommunestyre 23 nov 2017 Kommunedelplan for de bynære områdene (KDPB) Opprinnelig del av Lenvik kommunes arealplan vedtatt i
DetaljerFra RPR-ATP til SPR-BATP
Fra RPR-ATP til SPR-BATP Knut Grønntun planavdelingen Bristol 1. desember 2014 Statlige planretningslinjer 6 2 Statlige planretningslinjer Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet
DetaljerGrønne planer nasjonale føringer
Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen
DetaljerKOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM
KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på
DetaljerVår visjon: - Hjertet i Agder
Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har
DetaljerKommuneplan for Vadsø
Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste
DetaljerSamfunnsplan Porsanger kommune
Samfunnsplan Porsanger kommune Hensikt: Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2020 Porsanger kommunes målsetning: Porsanger
Detaljer1 Om Kommuneplanens arealdel
1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart
DetaljerNasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.
Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.oktober 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for
DetaljerFORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...
DetaljerRingsaker Senterparti VALGPROGRAM
Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM 2011-2015 RINGSAKER SENTERPARTIS VALGPROGRAM Senterpartiets politikk bygger på Frihet for enkeltmennesket, med ansvar for seg sjøl og fellesskapet, der hjem og familie
DetaljerPSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen
PSN 26. mai 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen Planstrategi og planprogram for kommuneplanen Plan- og bygningslov 2008:» Kommunen
DetaljerStrategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt
Strategisk næringsplan Drammen kommune Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Hvorfor Strategisk næringsplan? Næringsliv og verdiskaping er viktige motorer i samfunnsutviklingen Det er viktig at kommunen
DetaljerVERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER
PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,
DetaljerVENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019
FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser
DetaljerLivet leves lokalt. Program Øvre Eiker
Livet leves lokalt Senterpartiet ønsker mangfold i et levende lokalmiljø med frie selvstendige mennesker som tar ansvar for fellesskapet og for naturen og miljøet Program 2019 2023 Øvre Eiker Miljø/klima
DetaljerKAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET
KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET Presentasjon Våler 11. mai Av Kristina Wifstad, seniorkonsulent i Menon Economics Hva driver veksten? Vekstregnskapet (growth accounting)
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027
Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv
DetaljerNasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging
Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Regional planstrategi-samling, Trondheim 16. desember 2011 2 Vi er ikke de første som gjør dette. Danmark:
DetaljerMeløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund
Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående
DetaljerRegionplan Agder 2030 På vei til høring
Regionplan Agder 2030 På vei til høring Sørlandsrådet Risør, 17. januar 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Sørlandsrådet som politisk referansegruppe for Regionplan Agder 2030 Regional
DetaljerRegional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo
Regional transportplan Regionråd Desember 2017. Liss Mirjam Stray Rambo Regional transportplan o Regional plan Plan for hele Østfoldsamfunnet ingenting uten oppfølging o Ligger til grunn for det 4-årige
DetaljerHøring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
DetaljerBy- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder
By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring
DetaljerMøteserie, første seminar BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING
Møteserie, første seminar 21.01.2014 BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING 1 Kort om tema Nasjonale retningslinjer Hva innebærer byutvikling hos Fylkesmannen? Hva kreves av oss med hensyn til samordning? 2 Faglig råd
DetaljerKommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013
Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt
Detaljer