Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Transkript

1 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Sissel Elisabet Slapgård Tlf. direkte: E-post: ses@fmnt.no Deres ref.: Vår dato: Vår ref.: 2007/2689 Arkivnr: Innherred samkommune Postboks Levanger Områdestyret for reindriften 7760 Snåsa Statens vegvesen, Region midt Fylkeshuset 6404 Molde Meråker kommune 7530 Meråker Nord-Trøndelag fylkeskommune, RUA Fylkets hus 7735 Steinkjer Fylkesmannens landbruksavdeling her Fylkesmannen miljøvernavdeling her Referat fra meklingsmøte den 17. desember 2010 vedrørende kommuneplanens arealdel for Levanger og Verdal Fylkesmannen viser til det ovennevnte meklingsmøtet og oversender vedlagt referat fra møtet. Med hilsen Inge Ryin fylkesmann Vedlegg C,C;55J1 Sissel Elisabet Slapgard Bygg- og justisleder Kommunal- og administrasjonsavdelingen Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Postboks 2600 Statens hus Telefax: Steinkjer Strandveien 38 Org.nr.: e-post: postmottak@fmnt.no Internett:

2 Referat fra meklingsmøte den 17. desember 2010 vedrørende kommuneplanens arealdel for Levanger og Verdal I forbindelse med innsigelser fra Meråker kommune, Områdestyret for reindriften, Statens vegvesen, Fylkesmannens landbruksavdeling og Fylkesmannens miljøvernavdeling mot forslaget til kommuneplanens arealdel for Levanger og Verdal, ble det holdt meklingsmøte i Statens Hus, Steinkjer den 17. desember Til stede var: Fra Innherred samkommune: Fra Meråker kommune: Fra Områdestyret for reindriften: Fra Reindriftsforvaltningen: Fra Statens vegvesen: Fra Fylkesmannens landbruksavd.: Fra Fylkesmannens miljøvernavd.: Fra Fylkeskommunen: Fra Fylkesmannen: Iversen, Svarva, Grimstad, Stene, Holand og Isaksen Langsåvold, Moen og Gomo Storrø Kippe Fuglem og Belsaas Værdal og Lein Wiseth og Haugen Cegla Ryan, Huseth og Slapgård Fylkesmannen bad om at alle møtte med en innstilling om å komme fram til et resultat på meklingsmøte slik at en kunne få til en lokal løsning, og slippe å sende saken til avgjørelse i Miljøverndepartementet. Samkommunen presiserte at dette var viktige saker både for Levanger og Verdal, og viste til at det er første gang i landet at to kommuner har gått sammen om å lage en felles arealplan. En felles plan gir større muligheter til å se ting i sammenheng, men det har vært en lang prosess, og det er gått mange runder. Etter at planen var på høring og det kom mange innsigelser er det gjort en grundig jobb i samkommunen, og det som nå står igjen er et minimum. Dette er to kommuner som er i vekst, og samkommunen har holdt fast på sitt forslag på de områdene de anser er viktigst. Dette er å ha arealer som legger til rette for næringsvekst, et variert tilbud for boliger og få til tilleggsnæringer som kan hindre avfolking i Vera. De mener at de har hatt en ansvarlig holdning, og har hatt respekt for reindriftens interesser, men det er nødvendig å ha en balanse mellom de ulike interessene som gjør seg gjeldende. Samkommunen mente at de har redusert planen mye, og at mange er skuffet over de forslagene som er tatt vekk/ikke tatt med. Det ble gitt en kort orientering fra Fylkesmannen om muntlig kontakt med Miljøverndepartementet om KU-krav vedrørende de samlede virkningene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistrikt. Planprogrammet i denne saken er vedtatt i 2007 og dermed etter gammel plan- og bygningslov (pb1). Selve planen er lagt ut til offentlig ettersyn etter 1. juli 2009, da ny lov og ny KU-forskrift trådte i kraft, og er utarbeidet i samsvar med ny pb1. Departementet mente at selv om planprogrammet var vedtatt etter gammelloven, var det gått såpass lang tid da planen ble lagt ut og denne var etter ny lov, at de mener kravet i ny KU-forskrift vedlegg III om helhetlig vurdering av virkningene for reinbeitedistriktet, gjelder. Meråker kommune var klar over at det er sjelden at nabokommuner fremmer innsigelse. I utgangspunktet har Meråker kommune ingen problemer med at det bygges hytter i Levanger og Verdal. Men når reindriften er klar på at den hyttebygging som skjer i disse kommunene kan medføre at det tillates færre hytter i Meråker, må Meråker kommune få reagere. I Meråker

3 er hyttebygging en viktig næringsvei. De er villige til å være med sammen med de andre kommunene og betale kostnadene med en helhetlig utredning for Færen reinbeitedistrikt. Meråker er av erfaring klar over at reindriften har makt bak sine krav. De vil trekke sin innsigelse under forutsetning av enighet om at det lages felles KU. Reindriften redegjorde for at Færen reinbeitedistrikt omfatter fire kommuner, Meråker, Stjørdal, Levanger og Verdal, som alle har et stort utbyggingspress. Det har vært en del vanskelige saker som hver for seg ikke trenger å framstå så ille for reindriften, men der den samlede virkningen blir stor. Det foreligger derfor et stort behov for en helhetlig utredning Reindriften krevde ikke en helhetlig utredning da planprogrammet for arealdelen var på høring, men har flere ganger etterpå krevd at samkommunen foretok en slik vurdering uten å få særlig respons. Da Meråker kommune la fram planprogram i 2008, krevde reindriften en helhetlig vurdering for Færen reinbeitedistrikt. Dette førte til at Meråker kommune skrev et brev til samkommunen med spørsmål om felles utredning, noe samkommunen svarte nei på. Færen er det reinbeitedistriktet i Nord-Trøndelag som er under størst press, og som har måttet tåle store inngrep, bl.a. kraftutbygging. Både Verdal og Levanger har gamle arealplaner som har medført mange dispensasjonsaker uten helhetlige vurderinger. Samkommunen har i sin KU konkludert med at en del av de områdene som foreslås til hyttebygging medfører konflikt med reindrift, men har likevel tatt områdene inn i planen, og det uten å begrunne hvorfor de tas inn på tross av problemene for reindriften. I Levanger kommune foreslås det 200 nye hytter, hvorav 85 i reinbeiteland. I Verdal kommune foreslås det 180 nye hytter som alle ligger i områder som brukes av reindriften. Samkommunen var klar på at de hadde respekt for reindriften, men mente det var betenkelig at en nabokommune fremmet innsigelse på grunn av konkurranse. Fylkeskommunen forstod reindriftens behov for langsiktig avklaring, og oppfordret kommunene til et samarbeid mellom reindriften, kommunene og fylkeskommunen for å få laget en helhetlig utredning. Samkommunen var villig til å være med på et samarbeid om en felles utredning for Færen reinbeitedistrikt. Situasjonen i Vera er ganske prekær med et samfunn som er i ferd med å nulles ut, og der det er viktig å ikke tape for mye tid. Avfolking i Vera må settes opp mot hensynet til reindriften. Det er to områder i Vera, H06 Juldalen/Væren, hvor Værdalsbruket er eier og H01 Sisselvolden som eies av en privatperson, og hvor det er stort behov for tilleggsnæring. Sisselvolden ligger nært eksisterende hyttefelt, og samkommunen mener det må være plass for 10 hytter her. Reindrift har i et tidligere meklingsmøte sagt at det her kunne være muligheter i en overordnet plan. Reindriften var klar på at både reindriftsforvaltningen og reinbeitedistriktet vil bidra i arbeidet med en helhetlig KU med den kunnskapen de har, men det er kommunen som må ta initiativ og styre et slikt arbeid. Ellers er det riktig at reindriften tidligere har signalisert at det kan være plass for flere hytter i Vera, men at en her både mangler vurdering av hvor det er best å fortette og hvor grensen går for hva reindriften kan tåle. Også her er det behov for KU. Sisselvoldområdet ligger i Færen reinbeitedistrikt, men områdene i nærheten brukes av Skjækerfiell reinbeitedistrikt og hyttebygging her vil få størst virkning for dem. Miljøvernavdelingen uttalte at det var ok med utbygging, men verna vassdrag og hensynet til avstand til vassdrag må ivaretas ved utarbeidelsen av detaljplan.

4 Fylkesmannen konstaterte at det var enighet om å utarbeide KU med helhetlig vurdering av virkningene for reinbeitedistriktet. Samkommunen har ansvaret. Fylkeskommunen mente man enten kunne tillate et begrenset antall hytter på Sisselvolden mens man utarbeidet KU, eller at man unntok dette området fra rettsvirkning til KU var ferdig. Reindriften var innstilt på å godta 5 hytter på Sisselvolden uten reguleringsplan, mens en lager KU. Plassering av hyttene bør skje i samarbeid mellom partene. Dette vil fylle grunneierens behov for raskt å få tilleggsinntekter, og KU kan resultere i at det blir rom for flere hytter via reguleringsplan. Kommunen mente at forslaget om foreløpig 5 hytter uten reguleringsplan var reguleringsmessig uheldig. Når det gjelder fortettingen av hytter ved Vulusjøen, så samkommunen at trafikken i området er problematisk for reindriften. Det er et etablert hyttefelt i området, men området blir også brukt som et regionalt utfartsområde for folk på ski eller til fots. Kommunen har lagt inn en hensynssone for reindriften i området der det ikke skal skje noen utbygging, denne sonen kan evt. utvides, men det bør være plass for fortetting her. Reindriften mente metningspunktet var nådd i dette området. Området vest for det eksisterende hytteområdet brukes som vinterbeite, mens området i øst er kalvingsområde. Det må være frie trekkleier mellom beiteområdet og kalvingsområdet. Stenges disse med hytter, presses reinen mot nord, og da blir det konflikter med rein på dyrkajord. Det er stor aktivitet i disse områdene når simlene trekker. Det kan imidlertid være plass for noen hytter i dette området når KU er ferdig. Fylkesmannen foreslo flg.: Det lages KU for de samlede virkningene for reinbeitedistriktet i samarbeid mellom kommunene Meråker, Stjørdal, Levanger og Verdal, samt Fylkeskommunen og reindriften. Samkommunen har ansvaret for prosessen. Området H06 Juldalen/Væren tas ut av planen Områdestyret vurderer om byggeområdet H01 Sisselvolden med 10 hytter kan godtas samt om det kan godtas 10 hytter som fortetting i områder ved Vulusjøen, og dette vurderes før KU-arbeidet er ferdig. Dersom Områdestyret ikke aksepterer dette, tas saken tilbake til et nytt meklingsmøte. Reindriften var villig til å legge dette fram for Områdestyret. Samkommunen var enig i fylkesmannens forslag. Leklemsåsen Samkommunen anførte at dette var en svært viktig sak for Verdal kommune. Det er et økende innbyggertall i kommunen og en er snart tom for sentrumsnære eneboligtomter. I de senere årene er det stort sett bare bygget leiligheter i sentrum. Det er viktig å ha et differensiert tilbud. Det er vanskelig å finne noen områder nært sentrum da sentrum er omkranset av

5 dyrkajord. I Leklemsåsen er det tidligere vedtatt reguleringsplan som hjemler bygging av boliger. Det er gang- og sykkelvei til området, det ligger nært E-6 og jernbane, det kommunaltekniske er på plass og det bygges ny skole som dette området hører til. Vegkontoret viste til at dette er en svært stor plan der de har fremmet innsigelse mot 3 av de foreslåtte byggeområdene. De har ansvaret for at klima blir ivaretatt i planleggingen, og transport er vesentlig i forhold til klima. De har fremmet innsigelse mot forslaget om boligområde i Leklemsåsen fordi de mener denne er i strid med RPR for ATP og fylkesplanens strategier vedrørende klima og kommunikasjon. Samkommunen har tatt innsigelsen mot boligområdet i Granamarka til følge for å vurdere andre alternativer på aksen Verdal-Levanger. Vegkontoret mente samkommunen bør gjøre det samme når det gjelder Leklemsåsen, slik at det kan utredes om det finnes andre alternativer. Vegkontoret har i liten grad vært med på diskusjoner med samkommunen i planprosessen, men på oppstartsmøtet hadde de signalisert at Leklemsåsen ville bli vanskelig. De ønsker en stopp i planleggingen for nærmere utredninger der konklusjonen trekkes etter at vurderingene er ferdige. Det finnes ledige tomter i området, slik at det bør være tid til en skikkelig vurdering. Det hadde vært mye greiere for vegkontoret og de oppgavene de skal ivareta dersom en kunne være sikker på at Leklemsåsen var den rette løsningen. Fylkeskommunen redegjorde for statistikk som viser at Nord-Trøndelag har fylt kravet om halvering av forbruket av dyrkajord, og ligger veldig godt an på landsbasis. Dessuten foregår det en del nydyrking. Landbruksavdelingen påpekte at den statistikken Fylkeskommunen hadde lagt fram mest sannsynlig var feil, men dette skal en få avklart. Dersom det viser seg at en ligger bedre an enn kravet, er de ikke lei seg av den grunn. Store samferdselsprosjekt i framtida vil forbruke mye dyrkajord. Leklemsåsen er resultatet av at kommunen har fått nei til å bruke dyrkajord til eneboligbebyggelse nært Verdal sentrum. Landbruksmyndighetene er noe overrasket over vegkontorets innsigelse mot dette boligområdet. Det vil medføre betydelige utfordringer dersom denne innsigelsen blir tatt til følge. Fylkesmannen viste til at det har vært leita før etter løsninger i dette området. Det er vanskelig å finne brukbare alternativer, men det kan være ok å foreta en samlet utredning f.eks på aksen Steinkjer-Skogn. Fylkesmannen mente argumentene trakk i retning av at Leklemsåsen burde godtas. Viktige hensyn imøtekommes ved at en kan nyttiggjøre seg eksisterende infrastruktur og ivareta hensynet til dyrkajord. Da får hensynet til klima vike. Etter en pause opplyste vegkontoret at de trakk innsigelsen mot Leklemsåsen. De mente imidlertid at de burde ha vært mer med i planleggingen slik at klima hadde blitt hensyntatt mer. Strekningen Steinkjer - Skogn bør vurderes bredere, og da må klima mer med i diskusjonen. Fylkeskommunen opplyste at det i forbindelse med regional planstrategi er sendt invitasjon til arbeidsgrupper bl.a. for areal- og transportplan. Ikke meningen at en der skal bestemme hvor arealene skal ligge, men avklare prosessen.

6 Samkommunen var glad for at innsigelsen ble trukket. De vil bli bedre på partnerskap, og vil engasjere seg i arbeidet med helhetsvurderingen. Området Fossing søndre Åsen er i planforslaget disponert til næringsareal. Samkommunen viste til at de prøver å utvikle grendesentra og ta vare på dyrkajorda. Innser at det kan være vanskelig å disponere dette arealet før en vet hvor E6 skal gå. Bensinstasjonen og Coop har planer om å etablere seg i dette området. Næringslivet har behov for en forsikring om at de kan regne med å få dette arealet når E6-traseen er klar. Vegkontoret viste til at en på 80- og 90-tallet diskuterte hvor E6 skulle gå gjennom Åsen sentrum, og det ble lagt inn en linje på arealplankartet. Konseptvalgutredningen vil vurdere behovet for utbygging av E6 gjennom fylket, og dette skal legges fram våren Det vil da bli tatt stilling til om det skal bygges ny E6 gjennom Åsen, men ikke hvor den evt. skal gå. Vegkontoret kan ikke gå med på en disponering av areal som kan binde opp en E6-løsning. Landbruksavdelingen var klar over at dette er areal som ligger slik til at de vil bli omdisponert, men ny E6 må være på plass først. Det er best at området ligger som LNFRområde til det er klart hvor E6 skal gå. Det er mulig at E6 kan bli den vestlige grensen for Åsen sentrum og at innsiden på framtidig E6 vil bli frigitt til næringsareal. Fylkeskommunen viste til at det finnes måter å framstille arealplanen på som gjør at arealet ikke blir tatt i bruk til næring før E6-traseen er klar. Fylkesmannen anførte at Vegkontoret og Landbruksavdelingen har gode argumenter, og at området ikke bør omdisponeres nå. Samkommunen aksepterte dette. Fylkesmannen tilrår derfor flg. Samkommunens forslag om at arealet disponeres til næringsareal tas ut av planen. Området disponeres til LNFR-område til det er klart hvor ny E6 skal gå. Når det gjelder samkommunens forslag til LNFR-spredt boligområder på Mule, viste de til at det er behov for boliger mellom de to kommunene. Det er stor trafikk mellom dem, folk bosatt i Levanger arbeider i Verdal og omvendt. Samkommunen har trukket forslaget om Granamarka ut av planforslaget, og det som nå ligger inne som spredt boligområde er det samme som i gjeldende arealplan. Landbruksavdelingen var klar over at samkommunen har arbeidet mye med spredtområdene og kriteriene til disse. Spredtområder blir ofte benyttet for å styrke grendesentre der det ikke er press. Spredt boligbygging er ikke riktig løsning på boligproblemene mellom Verdal og Levanger, her burde det vært tatt et større boligvurderingsgrep. Samkommunen bør vurdere om spredtbygging kan ødelegge for en større helhetlig løsning. Samkommunen anførte at dette innebærer litt spredtbygging i påvente av at en får til et skikkelig boligfelt. Kommunen ønsker et skikkelig felt, og både Børsåsen og Granamarka vil være aktuelle i en senere feltdiskusjon.

7 Landbruksavdelingen aksepterte samkommunens løsning under forutsetning av at spredtkriteriene også skal gjelde for dette området. Samkommunen bekreftet at kriteriene for LNFR-spredt boligbygging også skal gjelde i dette området På denne bakgrunnen tilrår fylkesmannen flg.: På Mule tillates LNFR-spredt boligbygging med spredtkriterier i det samme området som i eksisterende arealplan. Når det gjelder forslaget til spredt boligbygging i området Voll-Åsen, redegjorde samkommunen for at de nå har innskrenket dette området i forhold til det som var lagt ut til offentlig ettersyn. Bygging skal bare skje innenfor eksisterende husklynger. Landbruksavdelingen mener det er uheldig med spredt boligbygging helt ned til sentrum, men nytt for dem at kommunen vil begrense dette slik at det kun tillates i tilknytning til eksisterende boligbebyggelse. Landbruksavdelingen og samkommunen var enig om flg.: Innenfor området Voll-Åsen kan ny spredt boligbygging kun tillates i tilknytning til og som fortetting av eksisterende husklynger. Fylkesmannen tilrår derfor at ovennevnte løsning legges til grunn. Når det gjelder forslaget om å disponere Hotran til næringsformål, viste samkommunen til at det er en stor industriarbeidsplass i Levanger kommune, Norske Skog. Dessuten er det nå igjen blåst liv i gassdiskusjonen, noe som vil kunne få stor betydning for dette området. Norske Skog disponerer store arealer, og kommunen har kjøpt en gård som foreslås omdisponert til næringsareal. Dette for å styrke det som er/blir etablert innenfor Norske Skog området. Det nye området skal ikke tas i bruk før arealene innenfor Norske Skog-området er oppbrukt. Kommunen vil akseptere at det tas inn rekkefølgebestemmelser tilsvarende dette. Mulig at Eknesveien må flyttes. Klimamessig vil dette næringsarealet være midt i blinken, nært havn, E6 og jernbane. Landbruksavdelingen mente at de på samme måte som kommunen har gjort harde prioriteringer. Hotranområdet er det vanskeligste området for landbruksmyndighetene. Her er en midt i matfatet, matkornområde av tung nasjonal verdi. Det har vært snakk om dette området i flere år, og landbruksmyndighetene har hele tiden vært tydelige på at dette er vanskelig å frigi. De har krevd at kommunen skulle utrede en rekke forhold, men samkommunen har ikke gitt mange svar, for eksempel vedrørende behovet for nærhet til havn, eller hva slags etablering som nødvendigvis må etableres her eller som like gjerne kunne vært plassert andre steder. Dersom det blir noe av gasskraftverket, innser Landbruksavdelingen at det må frigis arealer, men ellers foreligger lite svar på hva som er behovet.

8 Fylkeskommunen mente det var andre virksomheter enn containerhavn og gasskraftverk som Norske Skog kan ha nytte av. Det er viktig å være tydelige på hva som kan etableres i dette området. Landbruksavdelingen registrerte vilje fra kommunen til å komme landbruksmyndighetene i møte. Når områdene innenfor Norske Skog sitt område er nyttet, og det er behov for nye arealer, vil landbruksmyndighetene imøtekomme dette. En må nå få til en ordning som skaper trygghet for hva som skal skje, og det er svært viktig at det etableres en tydelig grense mot dyrkajorda. Landbruksavdelingen aksepterer at det på område Il, avgrenset i sør av en framtidig omlagt Eknesvei (hvor det tas utgangspunkt i eksisterende avkjørsel fra E6), kan igangsettes områderegulering for et mulig framtidig næringsareal fra det tidspunkt at næringsarealene innenfor Norske Skogs område er nyttet. For at landbruksmyndighetene kan akseptere en slik områdereguleringsplan er det en forutsetning at en lykkes med å finne gode rekkefølgebestemmelser, samt bestemmelser som klart avgrenser type virksomhet til virksomheter som er avhengig av eller har klare fortrinn av denne nærheten. Det forutsettes en effektiv arealutnyttelse. Det forutsettes videre at arealet inntil områdereguleringsplanen er vedtatt disponeres til LNF. Kommunen aksepterte denne om løsningen. Fylkesmannen tilrår derfor flg.: Med den ovennevnte forutsetningen tas Hotran ut som næringsområde av planen, og området angis som LNFR-område. Miljøvernavdelingen berømmet samkommunen for god dialog underveis, og at samkommunen har en planadministrasjon som er noe av det beste i fylket. Når det gjelder verna vassdrag, viste Miljøvernavdelingen til kgl.res. fra 1994 med inndeling av vassdragene i klasser etter hvordan de ser ut. I Verdalsvassdraget er det foreslått en generell grense på 50 meter fra vassdraget, mens Miljøvernavdelingen har akseptert 50 meter i deler av vassdraget men krevd 100 meters grense for resten. Samkommunen har imøtekommet Miljøvernavdelingens krav så nær som for Malsåa, Kverna, Helgåa og Inna. Samkommunen har ikke foretatt noen differensiert inndeling av vassdraget, og Miljøvernavdelingen foreslår at det kjøres en slik prosess. De kan aksepterer 50 meters avstand til vassdraget i LNFR-spredtområdene. Samkommunen orienterte om at de aksepterer 100 meter avstand til vassdraget der Miljøvernavdelingen har krevd det (se Miljøvernavdelingens uttalelse av 30. august 2010 og e-post av 30. september 2010), men opprettholder 50 meter i LNFR-spredt områdene. Med denne forutsetningen frafalt Miljøvernavdelingen kravet om differensiert vurdering av vassdraget og sa seg enig i samkommunens forslag. Fylkesmannen tilrår ovennevnte løsning.

9 Ut fra samme forutsetninger frafalt Miljøvernavdelingen sin innsigelse mot forslaget til hytteområde H05 Varghiet. Miljøvernavdelingen har fremmet innsigelse mot samkommunens forslag om 5 områder til campingplass, CO1 Aksnes, CO2 Tuset nordre, CO3 Nedre Volen, C04 Auskin og CO5 Midtholmen nordre. Da innsigelsen ble fremmet, var Miljøvernavdelingen ikke klar over at det for CO1 og CO3 var gitt dispensasjon. For disse to områdene trekker Miljøvernavdelingen sin innsigelse. De andre områdene er etablert uten de nødvendige tillatelsene etter plan- og bygningsloven, og det bør ikke være slik at det som er ulovlig etablert uten videre skal bli ok. Samkommunen ønsket å etablere en kontrollert bruk av de områdene som er etablert, og at det er riktig at de i lang tid har vært kjent med de ulovlige forholdene uten å gjøre noe med dem. Fylkesmannen anførte at det ikke er kurant uten videre å godkjenne ulovlige forhold, og foreslo flg. løsning: CO1 Aksnes og CO3 Volen godtas som foreslått av samkommunen. For områdene CO2, C04 og CO5 godtas at områdene disponeres til campingplasser, men det kreves utarbeidet detaljplan. Samkommunen og Miljøvernavdelingen var enig i dette. Når det gjelder Miljøvernavdelingens innsigelse mot bygging i 100-metersbeltet mot sjø for 3 områder på Ytterøya, viste detil sentrale føringer og til arealmeldingen i fylkesplanen som legger opp til differensiert forvaltning av strandsonen i fylket, og hvor det skal være en streng holdning til bygging i 100-metersbeltet i Trondheimsfjorden. Ca halvparten av området F05 Storsveet med 5 hytter ligger innenfor 100-metersbeltet. Dette er et relativt urørt strandområde som det er viktig å beholde. Området F07 Kopperberget ligger i et flott kulturlandskap og størsteparten av arealet ligger i 100-metersbeltet. Dessuten interessant biologisk mangfold i dette strandområdet. Området F12 Bjørvik ligger nesten i sin helhet innenfor 100-metersbeltet, og med strandberg med særegen vegetasjon som det er viktig å bevare. Samkommunen har i forslaget til arealplan ikke tatt inn noen bestemmelse om at en annen grense enn 100 meter skal gjelde, og etter pb gjelder således byggeforbudet mot tiltak i 100-metersbeltet. Det er imidlertid misvisende når arealene på kartet er angitt som byggeområder helt ned til sjøen, og det bør vises på kartet hva som reelt gjelder. Samkommunen aksepterte Miljøvernavdelingens krav om at byggeforbudet i 100-metersbeltet gjelder for disse områdene, men at det ved utarbeidelse av detaljplan vurderes konkret om noen hytter kan plasseres nærmere sjøen enn 100 meter. Fylkesmannen konkluderte med at byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen gjelder også for disse 3 områdene.

10 Når det gjelder området Fl3Hestøya, har Miljøvernavdelingen fremmet innsigelse mot hele området hvor det foreslås i alt 16 hytter. Dette av hensyn til allmenn ferdsel, friluftsliv og biologisk mangfold. Samkommunen var enig i at dette er et viktig utfartsområde for folk og at 100-metersbeltet bør holdes fritt for bebyggelse. Det ligger i noe næring bak forslaget om hyttebygging i dette området, men det er 16 søskenbarn som har rettigheter på øya. Det bør likevel kunne aksepteres et redusert antall hytter. Fylkesmannen anførte at hyttebygging på denne øya ville privatisere den, og vanskeliggjøre allmennhetens bruk, og foreslo at F13 tas ut av planen. Samkommunen aksepterte at dette området tas ut. Fylkesmannen tilrår derfor at området F13 Hestøya tas ut av planen, og at arealet angis om LNFR-område. Steinkjer, 21. desember 2010 Sissel E. Slapgård Ref.