Vi trenger en fornyet inntektspolitikk Side 4 Samling om de kollektive løsningene Side 13

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi trenger en fornyet inntektspolitikk Side 4 Samling om de kollektive løsningene Side 13"

Transkript

1 AEt magasin fra Arbeidsgiverforeningen Spekter 1:2012 Vi trenger en fornyet inntektspolitikk Side 4 Geir Isaksen, konsernsjef NSB: Samling om de kollektive løsningene Side 13 Vi sløser om vi ikke bruker mulighetene! Side 3

2 A Utgis av Arbeidsgiverforeningen Spekter Ansvarlig redaktør: Lars Haukaas Adresse/ kontaktperson: Arbeidsgiverforeningen Spekter Postboks 1511 Vika 0117 Oslo Ved: Wendy Bjønness Telefon: E-post: Abonnement: Oppdaterte nyheter om aktiviteter og arbeidsliv Her kan du også abonnere på Spekters nyhetsbrev. 10 Hvorfor denne motviljen mot å se på nye løsninger rundt arbeidstid? 17 Bedre nytteberegninger Grafisk design/layout: Kommunikasjonshuset Signatur, Trykk: 07 Gruppen Forsideillustrasjon: Kathinka Eckhoff, Grafisk Form Opplag: MILJØMERKET Trykksak 379 ISSN: ISSN (trykt utgave) ISSN (online) 27 Bjørn Sund: Utbyggingsselskap er eneste løsning Innhold 3 Leder 4 Vi trenger en fornyet inntektspolitikk 8 Vinterkonferansen 2012: Norge trenger et solidaritetsoppgjør 10 Hvorfor denne motviljen mot å se på nye løsninger rundt arbeidstid? 13 Samling om de kollektive løsningene 17 Bedre nytteberegninger 30 Erling Dokk Holm: Urbaniseringens kraft 23 Moderne infrastruktur ingen tid å miste 27 Bjørn Sund: Utbyggingsselskap er eneste løsning 30 Erling Dokk Holm: Urbaniseringens kraft 32 En bærekraftig økonomisk utvikling? 36 Offentlige innkjøp en kilde til innovasjon 2 Aspekter Nr

3 Vi sløser om vi ikke bruker mulighetene! Av administrerende direktør, Lars Haukaas, Spekter Velferdsstaten står foran krevende utfordringer. Samtidig er det vanskelig å få en felles forståelse av alvoret, så lenge oljen smører de offentlige budsjettene. Like fullt er det slik at vi vil ha behov for flere hoder og hender, dersom vi skal opprettholde dagens velferdsnivå i fremtiden. Vi hadde i yrkesaktive bak hver pensjonist, mens vi i dag har 2,7. I 2060 viser prognosene at vi vil ha 1,7 yrkesaktive bak hver pensjonist. Lars Haukaas administrerende direktør, Spekter Handlingsregelen for bruken av avkastningen på oljeformuen har, spesielt etter sentralbanksjefens årstale, vært oppe til ny debatt. Diskusjonen har stått om hvor stor handlingsregelen skal være. Er det hellige tallet 4 prosent eller 3 prosent? Diskusjonen burde snarere handlet om hvor mye av avkastningen vi kan tillate brukt til økt forbruk og hvor mye vi kan, og bør bruke til samfunnsviktige investeringer i for eksempel infrastruktur og forskning og utvikling. Kontantprinsippet har sine fordeler men også sine utfordringer. Når Regjeringen hvert år samles til budsjettkonferansen på Torbjørnrud for å diskutere hvor mye penger som skal legges til grunn for neste års statsbudsjett, definerer de en akseptabel størrelse på en samlet «kake», der investeringer og forbruk bringes sammen i en salig blanding. Privat velstandsøkning er å bruke penger. Bygging av landets bærekraft er ikke å bruke penger det er å investere. Det er forskjell på å tære på oljeformuen og på å plassere den. Selvsagt er det grunnlag for at Regjeringen må ha kontroll på den samlede økonomien, der en krone investert kan være med å skape like mye temperatur i landets økonomi som en krone til økt forbruk. Like fullt er fordelingen mellom investeringer og forbruk langt viktigere enn den framstår når statsbudsjettet formes. Gjennom å investere i framtidsrettet samferdselsinfrastruktur vil vi effektivisere samfunnet, øke vår konkurransekraft og redusere økningen i behovet for hoder og hender. Samtidig vil vi realisere arbeidskraftpotensialer gjennom regionforstørring og reduserte avstandsulemper. Gjennom å investere i målrettet kompetanseutvikling og innovasjon, vil vi gjennom smartere måter å løse oppgaver på, kunne hente ut effektiviseringsgevinster og redusere økningen i behovet for hoder og hender. Gjennom å tilpasse arbeidslivets reguleringer til dagens og morgendagens behov, vil vi både effektivisere og samtidig utløse potensielt tilgjengelig arbeidskraft. Vi har en god arbeidsmiljølov, men det er behov for å se på om dagens praktisering av arbeidstidsbestemmelsene er tilpasset vår tid og fremtiden. Effektiv og bærekraftig infrastruktur, høy kompetanse og innovasjonskraft og stimulerende regulering av arbeidsliv er hver for seg avgjørende faktorer i tiden framover. Samlet og med sine innbyrdes sammenhenger er de også en nøkkel for velferdsstatens framtid. Om vi ikke gjennomfører de gode investeringene, eller vi drar disse ut i tid og om vi ikke foretar tilpasninger av våre reguleringer i forhold til samfunnets og den enkeltes behov da sløser vi. La ikke den kommende generasjon beskrive oss som de som sløste bort mulighetene våre. 3

4 Lønn og lønnsforskjeller sammenlignes mer enn noen gang. Denne sammenligningskulturen utfordrer inntektspolitikken. Vi trenger en fornyet inntektspolitikk Av: administrerende direktør Lars Haukaas og viseadministrerende direktør Anne-Kari Bratten, Spekter Lars Haukaas administrerende direktør, Spekter Inntektspolitikken utgjør sammen med finanspolitikken og pengepolitikken bærebjelken i norsk økonomi. Spekter har i vinter tatt til orde for å styrke og revitalisere front fagets posisjon og legitimitet som det sentrale virkemidlet i inntektspolitikken. Hensikten er å sikre fortsatt høy sysselsetting, lav ledighet og et samfunn med universelle velferdsgoder. Anne-Kari Bratten, viseadministrerende direktør, Spekter Dessverre stiller mange seg avvisende til nødvendigheten av å se på inntektspolitikken på nytt. Vi vil derfor i denne artikkelen peke på fem grunner til at inntektspolitikken må på dagsorden: 1 Vi har mistet den historiske hensikten av synet Inntektspolitikken er partenes selvpålagte inntektsregulering. For å lykkes med inntektspolitikken, er det viktig å minne om noen forutsetninger og noen historiske linjer. Inntektspolitikken må levere i forhold til de egalitære idealer som den norske modellen bygger på. Uten fordelingspolitiske prioriteringer vil inntektspolitikken ikke fungere. Inntektspolitikken bygger på et solidaritetsansvar, med støtte til de bedriftene som er i internasjonal konkurranse og hvor kravene til produktivitetsutvikling og økonomisk verdiskapning er høye. Det er hva disse bedriftene tåler av lønnsvekst som danner grunnlaget for tenkningen i inntektspolitikken. Forutsetningen for den norske lønnsdannelsen er at så vel kapitalinnsatsen som arbeidsinnsatsen skal få sin del av verdiskapningen. Lønnsdannelsen har derfor både et sentralt og et lokalt element. Den lokale lønnsdannelsen må bygge på virksomhetens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. Vi har fått Fafo til å dokumentere historien bak disse fire kriteriene. Konklusjonen er at de fire kriteriene i hovedsak er anvendt til å etablere varige nivåøkninger i lønnsdannelsen. Kriteriene ble avtalefestet i 1982 som en reaksjon på at for mye av lønnsdannelsen bygget på sammenligninger og statistikker. Dette drev partene inn i lønnsspiraler og satte den historiske forankringen i delingen av verdiskapningen til side. Derfor ble det etablert et premiss om at statistikker og sammenligninger skulle ut av forhandlingsrommet. Faktum i 2012 er at slike lønnssammenligninger på tvers av områder er 4 Aspekter Nr

5 I gjennomføringen av lønnsoppgjørene i offentlig sektor er lønnstilleggene uavhengig av verdiskapningslogikken som gjelder i privat sektor. Foto: Bård Løken/Scanpix; Roger Hardy/ Scanpix sterkere enn noen gang. Fafos rapport er et kraftig varsku om at vi har mistet den historiske hensikten av syne. 2 Flere må delta i det organiserte arbeidslivet Tariffavtalene er det viktigste virkemidlet partene har for å kunne ta ansvar for inntektspolitikken. Dette forutsetter oppslutning om det organiserte Norge. Dersom tariffavtalene dekker en for liten del av arbeidslivet, svekkes kraften i virkemidlet. Når flere og flere arbeidstakere og virksomheter velger å stå utenfor det organiserte arbeidslivet, svekkes inntektspolitikken. Flere må omfattes av de 3 kollektive avtalene I de fleste bedrifter i privat sektor er det et skille mellom de tariffavtalene som sentrale parter har ansvar for og de avtalene som bare inngås lokalt, eller der hvor det utelukkende er individuell lønnsdannelse. I nesten ti år har det vært en forutsetning at front faget skal forstås som all lønnsdannelse i frontfagsbedriftene, altså både sentral og lokal lønns dannelse. Frontfaget rommer med andre ord for mange beslutninger som de sentrale partene ikke deltar i. Desto færre som omfattes av de store kollektive avtalene, jo mer svekket blir de sentrale parters mulighet til å ta ansvar for inntektspolitikken. Offentlig sektor er 4 lønnsdriver En todelt konkurranseutsatt sektor skaper utfordringer i norsk lønnsdannelse. Den delen som er knyttet til oljevirksomhet, direkte eller indirekte gjennom kjeder av under leverandører, opererer i markeder med god produktivitetsutvikling og solide økonomiske resultater. Dermed blir betalingsevnen på bakgrunn av de fire kriteriene god, og disse virksomhetene kan gi høye tillegg. For virksomheter i andre markeder er betalingsevnen ikke like sterk. De fire kriteriene virker dermed slik at de lønns tilleggene som gis lokalt kan bli lave og ned mot null når det er nødvendig. En annen utfordring er gjennomføringen av lønnsoppgjørene i offentlig sektor, hvor lønnstilleggene er uavhengig av verdiskapningslogikken som gjelder i privat sektor. For å finne ut hvilke tillegg som skal gis Flere må delta i det organiserte arbeidslivet. Foto: Tom Schandy/Scanpix 5

6 Inntektspolitikken bygger på et solidaritetsansvar, med støtte til de bedriftene som er i internasjonal konkurranse. Her fra bildelsprodusenten Kongsberg Automotive i Hvittingfoss, hvor statsminister Jens Stoltenberg (t.v.) snakker med Rune Asmyhr under et besøk i Foto: Terje Bendiksby/Scanpix utover det nivået som er lagt som sentrale tillegg i frontfaget, beregnes et gjennomsnitt av alle tillegg som blir gitt lokalt både i virksom heter som gjør det godt og i de som strever. Det er partene i lønnsoppgjøret i staten som fortolker hva dette resultatet vil bli og dermed setter den såkalte rammen for påfølgende oppgjør. Ansatte i offentlig sektor vil derfor alltid nyte godt av en privat sektor med høy produktivitet og god Frontfaget Frontfaget er betegnelsen på overenskomsten for arbeidere i konkurranseutsatt industri. Frontfaget omfatter fem overenskomster hvorav Verkstedoverenskomsten er den klart største. Parter i disse overenskomstene er Norsk Industri i NHO og Fellesforbundet i LO. Frontfaget omfatter ca arbeidstakere hvorav ca følger Verkstedoverenskomsten. Denne ble etablert i 1907, og var den første landsomfattende overenskomsten i Norge. konkurranseevne. De vil alltid få betydelig mer enn de private virksomhetene som sliter, men mindre enn de som går best. Når staten er ferdig med å fortolke rammen begynner de lokale forhandlingene i privat sektor. Det er ikke tvil om at størrelsen på oppgjøret i staten også driver lønningene i den delen av privat sektor som har lav betalingsevne. 5 De totale kostnadene må på bordet Lønn og lønnsforskjeller sammenlignes mer enn noen gang. Denne sammenligningskulturen utfordrer inntektspolitikken. Tariffavtalene bærer i dag mange ulike bestemmelser som gir fordeler på den ansattes hånd og kostnader på arbeidsgivers hånd. Spekter og Norsk Industri har derfor fått Deloitte til å kartlegge lønnselementene i noen utvalgte virksomheter i Spekter og Norsk Industri. Hensikten er å skape et nytt virkelighetsbilde av helheten i de lønns- og arbeidsvilkårene det forhandles om, og avlive myter om hva som er relevante sammenligninger. Bildet blir helt annerledes enn det vi vanligvis hører om i lønnsoppgjør når vi også vurderer de relevante fordelene knyttet til pensjon (utsatt lønn), arbeidstid, forsikringsordninger og ulike permisjonsordninger. Selv om vi generelt er kritiske til for sterke sammenligninger på tvers av forhandlingsområdene, er det viktig at når det først skal sammenlignes, må hele bildet tas med og ikke bare fragmenter, slik det gjøres i dag. Spekter mener derfor at inntektspolitikken må baseres på et mer nyansert og helhetlig bilde, der alle fordeler er på bordet, ikke bare lønnstilleggenes størrelse. Inntektspolitikken bygger på et solidaritetsansvar, med støtte til de bedriftene som er i internasjonal konkurranse og hvor kravene til produktivitetsutvikling og økonomisk verdiskapning er høye. 6 Aspekter Nr

7 Nye utredninger viser behov for ny inntektspolitikk Spekter og Norsk Industri har samarbeidet om å utvikle tre rapporter før overenskomstrevisjonen 2012: BI-professor Hilde C. Bjørnland har dokumentert de makroøkonomiske utfordringene vi står overfor hvis den norske kostnadsveksten ikke dempes. Resultatet kan bli svekket konkurranseevne og fare for at arbeidsplasser går tapt i konkurranseutsatt industri. Hun har spesielt sett på lønnskostnader og økningen i offentlig konsum. Hun har også gitt en vurdering av konsekvensene av den store innfasingen av oljeinntekter i norsk økonomi det siste tiåret. Sentralt i innfasingen av oljeinntekter står den såkalte handlingsregelen som ble vedtatt i I henhold til denne regelen skal realavkastningen av oljefondet kunne brukes over de årlige statsbudsjettene. Realavkastningen ble satt til 4 % av det som til enhver tid er fondets størrelse. Hilde C. Bjørnland påpeker at vi imidlertid ikke har sagt noe om hvor mye oljepenger norsk økonomi til enhver tid tåler, og hvilke konsekvenser det får at vi nå har en økende oljeavhengighet som følge av at fondet har vokst mer enn forutsatt. For å gjøre oss mindre sårbare bør derfor handlingsregelen omdefineres slik at vi også definerer en fast andel av norsk økonomi som maksimalt kan dekkes gjennom oljepengebruk. Eksempelvis kan dette utgjøre 3 3,5 prosent av fastlands-bnp. Rådgivningsselskapet Deloitte har sett på lønnselementene for de største yrkesgruppene i noen utvalgte virksomheter i Spekter og Norsk Industri, og samtidig kartlagt noen sammenlignbare virksomheter i Sverige. I dette prosjektet er de rene timelønnskostnadene supplert med kostnader til blant annet pensjon, forsikringer, arbeidstidens lengde og seniorpolitiske tiltak. Når man foretar slike sammenligninger ser man at arbeidsgivers kostnader til særlig ulempetillegg og pensjoner varierer mye mellom de ulike virksomhetene. Yrkesgrupper i offentlig sektor kan i utgangspunktet ha et lavere lønnsnivå enn privat sektor, men bildet blir et annet når de totale kostnader legges til grunn. Dette er kostnader som også innebærer en verdi for den enkelte arbeidstaker. Dette innebærer at dersom det foretas lønnssammenligninger mellom yrkesgrupper i ulike virksomheter må flere kostnader enn ren lønn legges til grunn. Fafo-forsker Torgeir Aarvaag Stokke har dokumentert det historiske grunnlaget for kriteriene for lokale forhandlinger i privat sektor. Kriteriene om at den lokale lønnsdannelsen må bygge på virksomhetens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne kom første gang inn i frontfagsoppgjøret i 1982 og var et svar på flere år med svært høy lønnsglidning. Denne lønnsglidningen hadde bl.a. sin bakgrunn i at de lokale forhandlingene ikke tok utgangspunkt i bedriftenes økonomiske situasjon og produktivitetsvekst, men i større grad bygde på sammenlignende statistikk med andre bedrifter. Kriteriene er i innhold svært like i de ulike tariffområdene, selv om de kan være litt ulikt utformet. I Spekter er det også tatt inn en formulering om at forhandlingene skal bygge på det inntektspolitiske grunnlag for forhandlingene. Dette innebærer at det også skal tas hensyn til hvordan de lokale tilleggene slår ut i forhold til målene i en nasjonal inntektspolitikk. Grunnlønn og tillegg per time for representative yrkesgrupper i Spekter og Norsk Industri: Timelønn + tillegg + bonus + pensjon Ingeniører (ingeniørbedrift) 37,5 t Orkester (Operaen) 35 t Farmasøyt (Provisor) (NMD) 36,5 t Farmasøyt (Reseptar) (NMD) 36,5 t Spesialsykepleier (OUS) 35,5 t Spesialsykepleier (OUS) 37,5 t Sykepleier (OUS) 35,5 t Sykepleier (OUS) 37,5 t Ordinær lønn per time Faste og variable tillegg Bonus Pensjonskost 7

8 Vinterkonferansen 2012: Norge trenger et solidaritetsoppgjør På Spekters Vinterkonferanse var hovedbudskapet å fornye inntektspolitikken og at det må nedsettes en arbeidstidskommisjon som skal se på praktiseringen av arbeidstidsbestemmelsene. Norge trenger et solidaritetsoppgjør Norge trenger å fornye inntektspolitikken med virkemidler som disiplinerer partene i arbeidslivet slik at lønnsveksten dempes. Hvis ikke står vi i fare for å utkonkurrere norsk industri, slo sjefsøkonom Stein Gjerding, viseadministrerende direktør, Anne-Kari Bratten og administrerende direktør, Lars Haukaas fast i et felles innlegg om årets lønnsoppgjør. Begrunnelsen for dette fant de blant annet i tre rapporter om inntektspolitikken fra hhv. BI-forsker Hilde C. Bjørnland, Fafo-forsker Torgeir Aarvaag Stokke og rådgivningsselskapet Deloitte. Alle de tre rapportene, som Spekter har fått utarbeidet i samarbeid med Norsk Industri, understreker behovet for en ny inntektspolitikk i Norge. Viktig å reise debatten om å styrke frontfaget Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm var enig med Spekter i at frontfagsmodellen er en bærebjelke i norsk inntektspolitikk. Hun mener at partene i arbeidslivet stort sett tar ansvar for at lønnsforhandlingene blir fornuftige. Det største problemet er gruppene utenom de sentrale lønnsopp gjørene som ikke tilpasser seg modellen, sa statsråden. Også hun understreket at lønns oppgjøret i 2012 må bli et solidaritetsoppgjør. Sjefsøkonom Stein Gjerding, viseadministrerende direktør Anne- Kari Bratten og administrerende direktør Lars Haukaas, Spekter. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Lønnsmoderasjon viktig for høy sysselsetting Norge er på topp i lønnskostnader i Europa, og lønnskostnadene har steget kraftig de siste ti årene. Nå er lønnsmoderasjon viktig for å sikre høy sysselsetting sa professor i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo, Steinar Holden, da han gjestet Spekters Vinterkonferanse. Professor i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo, Steinar Holden. 8 Aspekter Nr

9 Deltakere ved Vinterkonferansen 2012 Seniorøkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland påpekte at det er en markert todeling i norsk økonomi for tiden. Eksport og varehandel sliter, mens det på den andre siden er god utvikling i byggebransjen og oljeleverandørbransjen, sa hun. Haugland sa at hun og DNB Markets tror på en sakte rente oppgang i Vi tror at vi fortsatt vil ha en lav ledighet. Vekstdriverne er forbruk, oljeinvesteringer og boliginvesteringer, avsluttet Haugland. Foreslo en arbeidstidskommisjon Norge trenger mer arbeidskraft i tiden fremover. En realistisk men utfordrende måte å skaffe mer arbeidskraft på er at flere må jobbe heltid. Dette kan vi bidra til ved å endre hvordan vi i dag praktiserer arbeidstidsordningene, sa Spekters viseadministrerende direktør, Anne-Kari Bratten. Spekter har utarbeidet et høringssvar i form av et «nytt kapittel» til stortingsmeldingen om arbeidsmiljø som nå er til behandling i Stortinget. I dette dokumentet som vi kaller «Kapittelet som mangler» foreslår Spekter at det nedsettes en kommisjon for å se på hvordan man kan organisere arbeidstiden bedre. Senior økonom i DNB Markets, Kjersti Haugland. Viseadministrerende direktør, Spekter, Anne-Kari Bratten. Vil gi flere funksjonshemmede jobb Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm hadde med seg regjeringens jobbstrategi for funksjonshemmede da hun gjestet Spekters vinterkonferanse. Sammen med Bjurstrøm kom også Birgit Skarstein, kjent fra NRK-programmet «Ingen grenser». Skarstein fulgte statsråden for én dag da hun var med på Spekters Vinterkonferanse. Alle foto: Åsmund Lang, Spekter Birgit Skarstein, kjent fra NRK-programmet «Ingen grenser», Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, administre rende direktør Lars Haukaas og viseadministrerende direktør Anne-Kari Bratten, Spekter.

10 Hvorfor denne motviljen mot å se på nye løsninger rundt arbeidstid? Av fagsjef Anne Turid Wikdahl, Spekter I Spekters medlemsvirksomheter arbeider to av tre av de ansatte utenfor den såkalte normalarbeidsdagen. Mange av virksomhetene må være åpne hele døgnet i alle årets dager, fordi de leverer samfunnskritiske tjenester, som befolkningen ikke kan være foruten. Når slike virksomheter jevnlig rapporterer om utfordringer med praktisering av arbeidstidsbestemmelsene, burde flere interessere seg. Anne Turid Wikdahl fagsjef, Spekter Spekter har eksempler på at arbeidet med å redusere deltid hindres av at det fra noen fagforeningers side stilles krav som ikke kan innfris. Dette kan være krav om helgearbeid eller andre bemanningsspørsmål. Vi har eksempler på det meste. Felles for kravene er at de ikke nødvendigvis er krav som skal sikre HMShensyn, men krav om innfrielse av foreningens politiske mål. Kan få til det meste Systemet for arbeidstidsbestemmelsene i Norge er slik at vi kan få til det aller meste, så fremt man har en avtale om det med de tillitsvalgte lokalt eller sentralt. Forutsetningen er at det er HMS-hensyn som skal vurderes når avtaler blir inngått. Dette er en helt klar forutsetning fra lovgiver i forbindelse med etableringen av det systemet vi har for arbeidstidsreguleringer i dag. Dessverre er det altfor mange tilfeller hvor det ikke praktiseres slik. I virksomheter 10 Aspekter Nr

11 Praktiseringen av dagens arbeidstidsbestemmelser er i noen tilfeller direkte hindrende for at særlig kvinner kan få organisert livene sine slik at alle livets hensyn blir ivaretatt. som er avhengig av bemanning til alle døgnets tider, stilles det altfor ofte krav knyttet til arbeidsplanene som ikke har noe med HMS å gjøre. Ved en virksomhet nektet tillitsvalgte å godkjenne arbeidstid fra , og begrunnet det med at normal arbeidsdag er 7,5 timer. Virksomhetens begrunnelse om at det ikke var behov for bemanning fra og ut dagen, var uinteressant for fagforeningen. Prinsippet om at arbeidstiden skulle være 7,5 timer gikk foran virksomhetens behov for arbeidskraft i samme tidsrom. Ved andre virksomheter er det stilt krav om mindre helgearbeid for å godkjenne arbeidsplaner, selv om helgearbeidet i de oppsatte planene er godt innenfor arbeidsmiljølovens grenser. Vi må se på praktiseringen Spekters medlemsvirksomheter med døgnkontinuerlig drift har systemer som er underlagt streng kontroll. Tilsyn gjennomføres jevnlig for å se til at systemene og dermed sikkerheten er god nok. Dette gjelder i høyeste grad innenfor arbeidstidsreguleringer. Dersom f.eks. arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker er enige om å ha 12-timers vakter i helgene, utarbeides begrunnelser og risikovurderinger som drøfter konsekvensene av dette, før det behandles av tillitsvalgte, verneombud, arbeidsmiljøutvalg, og til syvende og sist Arbeidstilsynet. Derimot er det ingen som kontrollerer hvordan fagforeningene ivaretar sin oppgave med å godkjenne arbeidsplaner. Her har de tillitsvalgte all makt, og det stilles ingen krav til begrunnelse for avslag. Når fagforeningene praktiserer arbeidstidsbestemmelsene på denne måten, mister vi et av de viktigste virkemidlene vi har for å få flest mulig i hele, faste stillinger. Flere bør begynne å interessere seg for dette. Praktiseringen av dagens arbeidstidsbestemmelser er i noen tilfeller direkte hindrende for at særlig kvinner kan få organisert livene sine slik at alle livets hensyn blir ivaretatt. Det er Kapittelet Spekter mener mangler i stortingsmeldingen om arbeidsliv. Se tankevekkende at vi har eksempler på ektepar hvor mannen jobber offshore og har såkalt nordsjøturnus, mens kvinnen som arbeider i helsesektoren ikke får økt stillingsandelen sin fra 60 til 80 prosent, fordi partene ikke kommer til enighet om den arbeidsplanen som må til for å få dette til. Når vi samtidig har en Norstat-undersøkelse som sier at nær halvparten av kvinnene kan tenke seg å arbeide mer dersom de får bedre tilpasset arbeidstid, er det all grunn til å se nærmere på disse problemstillingene. Men her er motkreftene mange. I 2010 arbeidet en tredjedel av alle ansatte utenom vanlig dagtid i sin hovedjobb. Dagtid er definert som normalarbeidsdagen, mandag fredag kl Foto: Konduktør: Sara Johannessen/Scanpix; ambulanse: Helge Mikalsen/Scanpix; sykepleier: Roger Hardy/Scanpix 11

12 Fra 1930 til i dag er sysselsettingen mer enn doblet, men samtidig har den gjennomsnittlige arbeidstiden nesten blitt halvert. Nordmenn har fått bedre økonomi og mer fritid. Illustrasjon: Linda Astor, Grafisk Form. Arbeidstidsordninger og sykefravær Arbeidstid og helse blir ofte omtalt i samme åndedrag. Almlidutvalget utredet årsakene til sykefravær innen helsesektoren, og pekte i tillegg til kjønnsforskjellene på at sektoren har utfordringer knyttet til arbeidstidsordninger. Dette gir nok et insitament til å se om det er forhold knyttet til arbeidstidsordningene som kan bidra til å redusere fraværet. Dette er sammenhenger flere burde være nysgjerrig på. Er det slik at de arbeidstidsordningene som praktiseres i dag, fører til fravær? Eller kan vi finne frem til arbeidstidsordninger som reduserer fravær? Kapittelet som mangler Stortingets Arbeids- og sosialkomité behandler nå melding nr. 29 ( ) «Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv». Spekter mener Regjeringen har levert en god og dekkende melding, og slutter seg i all hovedsak til tiltaksområdene. Vi har imidlertid pekt på at meldingen i for liten grad berører utfordringer med praktisering av arbeidstidsbestemmelsene. Spekter har derfor skrevet kapittelet vi mener mangler i stortingsmeldingen. «Kapittelet som mangler. Arbeidstid: Utfordringer og tiltak». Spekters hensikt med å skrive kapittelet er å bidra til at vi får en grundig og faktabasert gjennomgang av arbeidstidsbestemmelsene og praktiseringen av disse. Spekter ønsker ikke å endre yttergrensene i arbeidstidsbestemmelsene. For Spekter er det viktig at arbeidsmiljøloven videreutvikles som grunnmuren i det norske arbeidslivet. Hovedtanken bak loven er at den skal være en vernelov. Den skal sørge for forutsigbarhet i norsk arbeidsliv og sikre de ansatte et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidstidskommisjon Spekter har bedt om at det nedsettes en arbeidstidskommisjon, som går gjennom arbeidstidsbestemmelsene og hvordan disse praktiseres i dag. Hensikten med å nedsette en arbeidstidskommisjon er å finne løsninger på hvordan vi kan: 1. utløse arbeidskraft på kort og lang sikt, herunder øke andelen heltidsstillinger 2. sikre at virksomhetenes behov for drift ivaretas, og tilpasse arbeidstiden for den enkelte arbeidstaker 3. sikre en praktisering av bestemmelsene som i seg selv ikke fører til lovbrudd Kapittelet som mangler viser en rekke utfordrings- og tiltaksområder som bør belyses og dokumenteres nærmere for å kunne videreutvikle arbeidstidsbestemmelsene og praktiseringen av disse i tråd med dagens og framtidens utfordringer i arbeidslivet. De diskusjonene som så langt har gått om arbeidstid i Norge, viser imidlertid at aktørene har svært ulike oppfatninger om hvordan bestemmelsene bør utvikles. Både motiv, analyser og tiltak varierer, avhengig av hvilken virkelighetsoppfatning som legges til grunn i diskusjonen. Dette er i seg selv grunn nok til å se på arbeidstidsbestemmelsene med nye øyne. 12 Aspekter Nr

13 Samling om de kollektive løsningene Konsernsjef Geir Isaksen i NSB er intervjuet av direktør for sektorpolitikk Åge Lien og spesialrådgiver Åsmund Lang, Spekter Sterkt økende befolkningsvekst og et stadig økende transportbehov vil kreve at by og bygd samles om de kollektive transport midlene, mener konsernsjef Geir Isaksen i NSB. For å møte utfordringen vil han også ha størst mulig samling om NSB-konsernets felles mål, der tog, buss, godstrafikk, eiendoms utvikling og verksteder alle må trekke lasset sammen. V i vet at det sentrale østlandsområdet vil stå overfor en formidabel befolkningsvekst. Bare i Oslo og Akershus er det ventet nye innbyggere innen Om man ser på «pendler-ringen» som favner arbeidsmarkedet i Oslo, ser man for seg rundt 2 millioner innbyggere om noen år. Da sier det seg selv at kapasiteten blir vår største utfordring i årene fremover. Ikke bare skal toget ta unna for selve befolkningsveksten, vi skal også helst øke andelen kollektivreiser for å redusere presset på veiene. Disse enkle fakta tilsier at det må investeres massivt i utbygging av kapasiteten i årene som kommer, sier Isaksen. NSB har kjøpt inn 50 nye togsett til lokal- og regionaltrafikken, som skal fases inn mot Foto: Åge Christoffer Lundeby, NSB 13

14 Kundene forventer og samfunnet fortjener et moderne jernbanesystem, sier konsernsjef i NSB, Geir Isaksen. Foto: Lasse Storheil, NSB Rask utbygging av IC-nettet Han viser blant annet til at også veimyndighetene har gitt klart uttrykk for at tog, bane og buss må ta en økt andel av trafikkøkningen. Dette fordi vi rett og slett ikke vil ha plass til, eller greier å dekke det framtidige transportbehovet gjennom å bygge flere veier. Men for at kollektivtrafikken skal bli i stand til å øke sin kapasitet må det betydelige investeringer og utbygging til. En utredning som nylig ble offentliggjort viser blant annet at det er mulig å bygge dobbeltspor og ruste opp jernbanen mellom Oslo og byene Halden, Skien og Lillehammer (det såkalte InterCity-triangelet) i løpet av 10 år. Et slikt moderne IC-triangel vil kunne knytte store deler av det sentrale Østlandsområdet sammen til ett felles arbeidsmarked i framtiden. Dette vil kunne gjøre det lettere å etablere boliger og arbeidsplasser utenfor Oslo, og medføre store samfunnsøkonomiske besparelser i form av spart reisetid, mindre biltrafikk, mindre ny veiutbygging, store miljøgevinster og en vesentlig bedre utnyttelse av de knutepunktene som finnes for kollektivtrafikk. Økt både person- og godstrafikk NSB har allerede tatt viktige skritt inn i en ny fremtid. Det er nå kjøpt inn 50 nye togsett til lokal- og regionaltrafikken, som skal fases inn mot Med en oppgradert og bedre skinnegang å kjøre på, kan disse togene ha hastigheter opp mot 200 km/t, noe som betyr at de langt på vei kan nyttegjøre seg de potensialer som bygges inn i nytt IC-nett. Da blir toget langt mer attraktivt enn bil mellom de sentrale byene på Østlandet, mener Isaksen. Bedre infrastruktur vil også øke punktligheten og muligheten for å øke godstrafikken på jernbanen betydelig, slik at vi kan spare tusenvis av tunge trailere på norske veier. Dette er bra både for trafikksikkerheten og miljøet, og vi vet at mange av dem som skal ha fraktet gods i Norge etterspør et bedre tilbud på jernbanen, understreker han. Men det er mange forutsetninger både politisk, økonomisk og teknisk for å få på plass et IC-triangel innen Planer utarbeidet i nær fortid tilsier en ferdigstillelse i Hvor viktig er det at IC-triangelet kommer raskt på plass? Ingen tid å miste Det er et moderne jernbanesystem vi ønsker å tilby. Det er det kundene forventer og samfunnet fortjener. Et framtidsrettet jernbanesystem må være av en slik standard at det tar deg vesentlig raskere fram enn bilen, og det må ha en kapasitet og standard som gjør at det er tvers gjennom pålitelig. Gjennom et moderne IC-nett vil vi oppnå dette i Østlandsregionen - den desidert mest befolkede regionen i landet. Helst skulle vi hatt dette på plass i dag, men når så ikke er tilfelle må vi legge alt i å få det etablert så snart det praktisk er gjennomførbart. Alt annet vil være å unnlate å bruke muligheter for viktig samfunnsutvikling, sier Isaksen. 14 Aspekter Nr

15 En utfordring for hele jernbanen i Norge er at behovene øker raskt mens det tar veldig lang tid å beslutte, planlegge og bygge den infrastrukturen som kan møte de kommende behovene. Han mener det er en utfordring for hele jernbanen i Norge at behovene øker raskt mens det tar veldig lang tid å beslutte, planlegge og bygge den infrastrukturen som kan møte de kommende behovene. NSB har varslet at kapasiteten på flere av sporene er sprengt, og da er det viktig at vi i alle fall får ferdig dobbeltspor på IC-triangelet så raskt som overhodet mulig, sier Isaksen. Allerede i dag går for eksempel Østfoldbanen svært nær kapasitetsgrensen på skinnegangen. De nye togene vi setter inn gir bare en marginal økning i antall passasjerer som kan fraktes. Selv tar jeg toget fra Kolbotn til Oslo, og dersom jeg kommer i rushtiden finnes det knapt et sete å oppdrive, forteller han. Nå vil vi kanskje aldri greie å få kapasitet nok til at det blir seter ledige i den verste rushtiden, sier han, men skal vi både kunne ta unna den økte befolkningsveksten og øke andelen av jobbreiser er vi nødt til å øke kapasiteten betraktelig. Da har vi ingen tid å miste! Skulle det forresten være et ledig sete mellom Kolbotn og Oslo er ikke NSB-sjefen den første til å sette seg der heller. Vi må prioritere at kundene får sitte, så får vi som er ansatt i NSB finne oss i å stå, sier han med et smil. «92 år og på hattehylla» Og hva er din kommentar om ferdigstillelsen av IC-utbyggingen først faktisk blir i 2046? At jeg da, som 92-åring, kan se fram til å kunne ta toget fra Kolbotn til Oslo uten å måtte ligge på hattehylla, spøker Geir Isaksen, før han tar på en mer alvorlig mine, og fortsetter: Jeg vil understreke at vi ikke kan løse disse utfordringene på andre måter enn gjennom økt satsing på jernbanen. Det er ikke bare jeg som har behov for å møte togkundene med et fullverdig produkt samfunnet har ikke noe annet reelt valg NSB AS NSB-konsernet er et nordisk transportkonsern som består av persontog, buss, godstog og vedlikeholds- og verkstedtjenester. Kjernevirksomheten er persontrafikk med tog og buss, samt godstrafikk på jernbane. Mer informasjon om NSB finner du på: Foto: Åge Christoffer Lundeby, NSB Datterselskapene er: CargoNet AS (godsvirksomhet) Rom Eiendom AS (eindomsselskap) Nettbuss AS (som har flere datterselskap i Norge, samt ett i Danmark) Mantena AS (verksteder) Arrive AS (IT-tjenester) NSB Gjøvikbanen AS (persontrafikk levert etter anbudskonkurranse) Svenska Tågkompaniet AB (som har ruter i Midt-Sverige) NSB Trafikkservice (renhold på togmateriell) Finse Forsikring AS (skadeforsikring) NSB har sine røtter helt tilbake til åpningen av den første jernbanen i Norge i Fram til 1996 var det som i dag er NSB og Jernbaneverket samlet i «det gamle NSB». NSB ble i 2002 omdannet fra særlovselskap til ordinært aksjeselskap med staten ved Samferdselsdepartementet som eier. I 2011 reiste totalt 178,5 millioner passasjerer med NSB-konsernet, fordelt på 52,5 millioner med tog og 126 millioner med buss. Konsernet omsatte for rundt 12 mrd i 2011 og fikk et driftsresultat før skatt på 207 millioner kroner. Konsernet har ansatte. Konsernsjef er Geir Isaksen (57), som overtok sjefsstolen 1. september Før dette var han konsernsjef i Cermaq ASA. Styreleder i NSB er Ingeborg Moen Borgerud. 15

16 Det er helt avgjørende at vi tenker helhetlig rundt framtidig utbygging av boliger, arbeidsplasser og kollektivtransport. Tog, buss, t-bane, trikk, taxi og sykler må i framtiden samspille rundt kollektivknutepunkter på en helt annen måte enn i dag. enn å få dette transportsystemet på plass. Dette er det viktig at politikerne som skal prioritere investeringsmidlene er bevisst. Stedsutvikling rundt kollektivknutepunktene Men nye skinner og nye tog er ikke de eneste nøklene for å løse de framtidige transportbehovene? Nei, det er også helt avgjørende at vi samtidig tenker helhetlig rundt framtidig utbygging av boliger, arbeidsplasser og kollektivtransport. Tog, buss, t-bane, trikk, taxi og sykler må i framtiden samspille rundt kollektivknutepunkter på en helt annen måte enn i dag. Byene og kommunene må prioritere stedsutvikling med fortetting av boliger, handel og arbeidsplasser i nærheten av lokale kollektivknutepunkt, slik at mest mulig av transporten kan foregå uten bil, sier han. NSBs viktigste bidrag i en slik utvikling, mener Isaksen, ligger i eiendomsselskapet ROM Eiendom, som er et av datterselskapene i NSB-konsernet. Jeg ser at noen mener ROM Eiendom ikke tilhører kjernevirksomheten i NSB, og har tatt til orde for å skille eiendomsforvaltningen ut fra konsernet. Det er ikke aktuelt slik jeg ser det, sier Isaksen. Eiendomsutvikling og utnyttelse av sentrale tomter og områder nær jernbanestasjonene er ett av de mest sentrale oppgavene i ROM Eiendom, og jeg mener NSB har mye å bidra med når det gjelder slik stedsutvikling. Det er bare gjennom å se helhetlig på utviklingen vi får de beste løsningene. Da må også NSB ha et helhetlig apparat å møte disse utfordringene med, forklarer han. Vil samle konsernets selskaper i et tettere fellesskap NSB har en lang historisk tradisjon for å tenke helhetlig og å stå sammen. Vår styrke er at vi innad i konsernet kan støtte hverandre når ett av forretningsområdene våre har større utfordringer enn de andre. Dette samholdet har blant annet CargoNet - som har hatt et vanskelig år for gods på jernbanen - nytt godt av i år. Samholdet skal vi utnytte og styrke for å finne de beste løsningene for framtidas kunder og passasjerer og for en mer helhetlig stedsutvikling, sier Isaksen. Geir Isaksen har nå vært konsernsjef i et halvt år. Aspekter spør hva som har overrasket ham mest etter at han overtok sjefsjobben, som av mange ble karakterisert som en «umulig» oppgave. Jeg opplever, kanskje med en viss overraskelse, at de ulike selskapene i konsernet en periode har levd litt for mye sine egne liv og at noen til tider har vært mer opptatt av «seg og sitt» enn av sine bidrag til konsernets felles mål. Dette er noe jeg har tatt fatt i, og som jeg opplever at vi er i ferd med å få på plass, slik at vi bruker alle våre sterke sider til å ta felles ansvar for hverandre og å styrke de løsningene som skal gjøre alle våre tjenester bedre i framtiden, sier Geir Isaksen. NSB og Jernbaneverket må bli enda bedre til å samarbeide En annen ting som har overrasket Isaksen er at det fortsatt pågår enkelte småstridigheter mellom NSB og Jernbaneverket om rollefordelingen mellom de to. Da jeg ble kontaktet av en konsulent som ville ha meg som ny NSB-sjef i fjor, svarte jeg: «dette er en av Norges viktigste jobber, men jeg vil ikke lede et selskap med høye krav til resultatoppnåelse, samtidig som den viktigste innsatsfaktoren er styrt av noen andre». Da fikk jeg forsikringer om at samarbeidet mellom NSB og Jernbaneverket stadig ble bedre, og til slutt ble jeg overbevist om å ta jobben. I dag har Elisabeth Enger som sjef i Jernbaneverket og jeg en klar og felles forståelse av at vi lever i et skjebnefellesskap og er avhengige av hverandre, men fortsatt oppstår det altså situasjoner hvor selskapene havner i strid om rollefordelingen. Her har vi behov for å jobbe enda bedre sammen rundt målet om å skape det beste kollektivtilbudet for våre kunder og for samfunnet som sådan, sier Isaksen. Tror på økt konkurranse, men ikke nå Isaksen mener også at manglende kapasitet og regularitet på skinnene er det viktigste hinderet i forhold til å øke konkurransen og gjennom det få et enda bedre tilbud til togkundene både på person- og godstrafikken. Jeg kommer jo fra konkurranseutsatt sektor og har tro på konkurranse, men i øyeblikket tror jeg det viktigste for jernbanen i Norge er å øke kapasiteten og punktligheten. Med det etterslepet vi har når det gjelder investeringer, vedlikehold og oppgradering, må vi konsentrere oss om å få en infrastruktur som gir oss den kapasiteten som etterspørres både i dag og i framtida. Å starte med økt konkurranse uten tilstrekkelig kapasitet og kvalitet på skinnegangen, framstår for meg som lite hensiktsmessig når målet er å gi kundene det beste togtilbudet. Når vi har økt kapasiteten blir det også mulig å øke konkurransen på, og om skinnene, og da må denne konkurransen etableres på den måten som togkunder og samfunn er best tjent med, sier Isaksen. 16 Aspekter Nr

17 Investering i veg og bane for framtidas behov: Bedre nytteberegninger Av Erik Magnus Sæther og Håkon Hagtvet, Oslo Economics Samfunnet investerer hvert år store verdier i utviklingen av landet, ikke minst samferdselsinfrastruktur i form av veger og jernbane. Som grunnlag for å avgjøre hvilke investeringer som skal prioriteres, beregnes både samlede kostnader og tilsvarende samfunnsnytte. T radisjonelle beregninger av samfunnsnytte prissetter bare deler av effektene som oppnås. Dette er kjent for de faglige analysemiljøene, men blir fort glemt når prosjekter skal vurderes, og holdes opp mot hverandre. Oslo Economics har på oppdrag fra Arbeidsgiverforeningen Spekter illustrert en utvidet beregning av samlet samfunnsnytte, ved at tradisjonelle effekter suppleres med videre effekter av verdi for samfunnet. Jernbanens InterCity-nett som eksempel Et moderne InterCity-tilbud med utgangspunkt i Dovrebanen, Ringeriksbanen, Vestfoldbanen og Østfoldbanen vil dekke en befolkning på om lag to millioner mennesker i nær framtid, og anses som den miljøvennlige måten å realisere et felles bo- og arbeidsmarked på Østlandet på. Den nylig publiserte InterCity-utredningen viser at en rask utbygging av InterCity-nettet er mulig, men også at prissatt nytte er lavere enn kostnadene. Det er reist innvendinger mot at sentrale faktorer er utelatt, selv om InterCityutredningen også har tilleggsanalyser utover de tradisjonelle. Som et innspill i debatten presenterer vi her et bredt perspektiv på hvilke nytteeffekter som investering i veg og bane kan utløse. Lengst til venstre på figuren (s ) illustreres hva man har pleid å kvantifisere og prissette av nytteeffekter i beregningene. Resten er nytteeffekter som ofte er omtalt, men som også kan tenkes verdsatt for å gi et mer komplett bilde. Illustrasjon: Kathinka Eckhoff, Grafisk Form

18 Erik Magnus Sæther, samfunnsøkonom og partner, Oslo Economics. Håkon Hagtvet, seniorøkonom, Oslo Economics. Oslo Economics Oslo Economics ble etablert i 2009 av konsulenter fra Econ og PwC og utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndig heter og organisasjoner. Oslo Economics utfører bl.a. samfunnsøkonomiske utredninger, konkurrans e- analyser og helse- og transportøkonomiske analyser. En metodikk som kvantifiserer flere av effektene på samfunnet, kan vise at samfunnsnytten er større enn hva man har pleid å komme fram til. Den kan også potensielt endre den innbyrdes rangeringen av hvilke prosjekter som er mest og hvilke prosjekter som er minst lønnsomme. Et godt beslutningsgrunnlag Samfunnsøkonomisk analyse er et viktig redskap for å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag for politikerne som skal gjøre valg på vegne av fellesskapet. Vi bør kun gjennomføre samferdselsprosjekter som er lønnsomme for samfunnet. Mange samferdselsprosjekter framstår imidlertid i analysene som ulønnsomme. De er svært kostbare og med begrensede nytteeffekter i forhold til kostnadene. Det opplagte svaret er at disse prosjektene ikke skal gjennomføres, og at vi heller skal bruke samfunnets ressurser på andre og bedre prosjekter, eller innenfor andre samfunnsområder. Et annet perspektiv som i økende grad fremmes, er at dagens analyser fra Statens vegvesen og Jernbaneverket undervurderer den samlede nytteeffekten. Det pekes på at Norges intuitivt beste prosjekter ikke har blitt vurdert som lønnsomme i tradisjonelle analyser. For begge tilfeller gjelder det at det er mulig å redusere kostnadene ved hjelp av bedre prosjektgjennomføring og bruk av inter nasjonal konkurranse. Hvis kostnadene reduseres, kan flere prosjekter forsvares. Vår vurdering er at det både finnes muligheter for kortere byggeperiode og større prosjektpakker som tiltrekker seg internasjonale entreprenører, gir bedre kontinuitet i arbeidet og lavere riggkostnader. Samfunn i rask endring I planleggingen må vi ikke bare ta hensyn til dagens situasjon, men også endringer i årene som kommer. Norges innbyggertall passerer i disse dager fem millioner, og samfunnet forandres av trender som: Konsentrasjon av en raskt økende befolkning mot byer og regionsentre Ny teknologi som gir nye arbeidsformer, og som styrker fokuset på både stordriftsfordeler og på spesialisering Voksende miljø- og helseutfordringer knyttet til klima, lokal luftforurensing, støy og fysisk inaktivitet Knapphet på areal i sentrum og press mot grøntområder i byene Økte forventninger til et variert kulturog fritidstilbud Økte pendlingsutfordringer knyttet til knapphet på arbeidskraft i byene, særlig innen helse- og omsorg, men også en rekke andre samfunnsområder Figur: Tradisjonelle og utvidede gevinster for samfunnet av investering i veg og bane Tradisjonelle effekter Justerte regneregler Ikke prissatte effekter Utvidede effekter Redusert reisetid (trafikantnytte) Operatørnytte Reduserte ulykker Lokale utslipp/støy Klimautslipp Vegslitasje 18 Aspekter Nr Reelle drifts- og vedlikeholdskostnader i nullalternativet Gjensidig nytte mellom transportprosjekter Køkostnad Kalkulasjonsrente Endrede kalkulasjonspriser over tid Økt levetid/endret analyseperiode Landskapsvern Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser Reduserte sårbarhet/økt stabilitet Tilrettelegging for kollektivreiser Tilrettelegging for gangog sykkeltrafikk Traséverdi Økt arealutnyttelse Bedre utnyttelse av helseressurser Økt arbeidstilbud (særlig kvinner/seniorer/ overtid) Økt produktivitet som følge av økt regionalt arbeidsmarked Redusert sårbarhet/ økt stabilitet Attraktive byer Terskelverdier for lokal luftforurensing (NOx)

19 Metoder i utvikling Analysene er i endring med bedre tilgang til data, og som følge av metodeutvikling. Det er to typer rammeverk analysene må forholde seg til Finansdepartementets føringer og fagetatenes håndbøker. Finansdepartementet har gitt overordnede føringer for samfunnsøkonomiske analyser, inklusive retningslinjer for kvalitetssikring av store statlige investeringer (KS 1/KS 2). Finansdepartementets retningslinjer er for tiden under revisjon. Jernbaneverket og Statens vegvesen har utarbeidet sektorspesifikke håndbøker og modeller for trafikkanalyse og nytteberegninger. De nevnte håndbøkene er blitt kritisert for at de ikke fanger opp alle nyttegevinster, og at de synes å innebære en praksis som er striktere enn Finansdepartementets føringer tilsier. I den senere tid er også praksis her i endring, blant annet ved at regionale effekter av et felles bo- og arbeidsmarked inkluderes, inspirert av analyser av utvidede regionale effekter (wider economic impacts) fra Storbritannia. Tradisjonelle effekter Tradisjonelt inkluderes effekter som redusert reisetid (trafikantnytte), økte inntekter for kollektivselskap (operatørnytte) og reduserte ulykker og miljøeffekter som lokale utslipp, klimautslipp og støy. Analysen bygger på simuleringer i komplekse trafikkmodeller og faste satser for ulykkeskostnader og reisetidsgevinster. Modellene er svært komplekse, men samtidig bygget på forenklede forutsetninger. Særlig er forutsetningene forenklende når modellene skal simulere valg mellom transportmiddel ved endret reisetid, eller valg mellom transportmiddel ved kø på veiene. Det er et problem at modellene i slike tilfeller gir urealistiske resultater. Samtidig gjør modellens kompleksitet det utfordrende å korrigere resultatene på en troverdig måte. I alle analyser sammenlignes tiltaksalternativene med et referansealternativ situasjonen over tid uten nye investeringer. Befolkningsprognosen fra SSB danner grunnlaget for framtidige trafikkanslag, men erfaring viser at trafikkøkningen ofte er større enn modellene tilsier. Justerte regneregler En innvending som ofte fremmes, er at forutsetningene for regnestykkene er for restriktive. Eksempler er at man regner med for kort levetid på investeringen (40 år mot en forventet faktisk levetid på år), at nødvendige kostnader til drift- og vedlikehold av gammel infrastruktur ikke er inkludert i referansealternativet, og at man ikke tar innover seg at befolkningen blir rikere i beregningene, slik at betalingsvilligheten for et bedre tilbud vil øke over tid. Andre forhold er håndteringen av bedre fremkommelighet i rush - der unngåtte køkostnader ikke inkluderes, selv om studier viser at reisende opplever tid i kø som mer belastende enn ordinær reisetid. Videre inkluderes ofte ikke gjensidig nytte mellom prosjekter. Ved etappevis investering utgjør den samlede nytten mer enn verdien av reisetidsgevinsten for den enkelte etappen. I Norge benyttes en kalkulasjonsrente på 2 prosent. I tillegg kommer en risikoekvivalent på 2,5 prosent, eller krav om at en avansert usikkerhetsanalyse gjennomføres. Størrelsen på diskonteringsrenten er omdiskutert, og en endret sats utgjør et vesentlig utslag. Ikke-prissatte effekter Landskapsvern, naturmiljø, effekter for nærmiljø og friluftsliv, kulturmiljø og naturressurser er forhold som har stor betydning for vår livskvalitet og identitet, men som det er krevende å prissette. Også redusert risiko og sårbarhet, og dermed økt sikkerhet og stabilitet for brukerne, oppleves av mange som svært viktig, men reflekteres ikke som en kroneverdi i de tradisjonelle anslagene. Det samme gjelder også samlet effekt av tilrettelegging for kollektivreiser og knutepunkt, og herunder økt gang- og sykkeltrafikk. Utvidede effekter I et økende antall konseptvalgutredninger (KVU) i samferdselssektoren inngår analyse av såkalt mernytte. Dette gjelder i første rekke: + + = Fremtiden er nær Bedre prosjekter Samlet gevinst Endret bosettingsmønster Endret kommunestruktur Økte kostnader ved klimautslipp Gods: overføring av grense-trafikken til jernbane Global konkurranse gir reduserte anleggskostnader/ unngår pressvirkninger Forsert utbygging gir bedre prosjekter og flytter nytten fram i tid Raskere og bedre utredning Kortere byggeperiode med mindre forstyrrelse av eksisterende trafikk Store prosjektpakker gir stordriftsfordeler og lavere riggkostnader 19

20 Fremtiden er nær Tradisjonelle effekter Justerte regneregler Med økt vekst og knapphet på arealer i byene vil flere pendlere gi økte bilkøer og økt behov for effektive kollektivløsninger. Det vil være store gevinster i å redusere reisetiden til og fra jobb, dersom vi får en bosetting spredt utover hele Oslofjordregionen. Produktivitetsvirkninger av økt tetthet (agglomerasjon) Økt arbeidstilbud (særlig for kvinner/ seniorer/overtid) Økt produksjon i markeder med imperfekt konkurranse (konkurranseeffekter) Samspill mellom transporttilbud og arealbruk Investeringer i infrastruktur for transport bidrar til å knytte mennesker og bedrifter nærmere hverandre. En rekke studier viser at økt nærhet mellom bedrifter gir positive produktivitetsvirkninger, blant annet gjennom større arbeidsmarkeder, tilgang til flere leverandører og utveksling av kompetanse. Disse er blant hovedårsakene til at bedrifter lokaliserer seg i sentrale områder, til tross for høyere kostnader til lønn, transport og leie av lokaler. Slike analyser er i en tidlig fase, og størrelsen på effektene varierer betydelig mellom studiene. I enkelte prosjekter er det snakk om titalls milliarder kroner i løpet av levetiden. Det er verdt å merke seg at anslagene forutsetter at det ikke samtidig gjennomføres endringer i arbeidsmarkedspolitikken som undergraver en økning i arbeidstilbudet. Bedre utnyttelse av arealer vil være en følge av bedret infrastruktur. For eksempel kan familier velge å flytte til en større bolig i et område hvor arealtilgangen er god, uten at reisetiden til arbeidsplassene øker. Det er også andre forhold man bør ta med i vurderingen av samferdselstiltak. I enkelte byer er luftkvaliteten så dårlig på vinteren at restriksjoner for biltrafikken er innført. Når man analyserer et tiltak innregnes normalt ikke slike effekter. Et annet eksempel er spesialisering og funksjonsdeling i helsetjenesten, som gir et bedre tilbud til pasientene til en lavere kostnad. En viktig forutsetning er at det er tilrettelagt for akseptabel reisetid fra bosted til behandlingstilbud. Økt samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten forutsetter også effektive transportløsninger for pasienter, pårørende og ansatte. Framtiden er nær De tradisjonelle analysene tar utgangspunkt i SSB sine analyser av endret befolkning og bosetting, basert på dagens transporttilbud. De senere års erfaring viser samtidig en mye raskere endring i bosetting og reisemønster. Med økt vekst og knapphet på arealer i byene vil flere pendlere gi økte bilkøer og økt behov for effektive kollektivløsninger. Det vil være store gevinster i å redusere reisetiden til og fra jobb, dersom vi får en bosetting spredt utover hele Oslofjordregionen. Tilsvarende endres strukturen i arbeidslivet, næringsvirksomheter, offentlige tjenester og reiseliv. Bedre infrastruktur kan også legge til rette for effektivisering i offentlig sektor, inkludert at en endret kommunestruktur blir realisert med akseptable konsekvenser for befolkningen. Det er også nødvendig å ta inn over seg at vi i framtiden vil få økte kostnader ved klimautslipp, slik at vi velger løsninger som gir den laveste livssykluskostnaden for samfunnet når alle effekter er inkludert. Konsekvenser for Nasjonal transportplan (NTP) Selv om elementene som verdsettes i dagens nytte-/kostnadsanalyser vurderes til sammen å utgjøre en stor andel av den samlede samfunnsøkonomiske verdien av et bedre transporttilbud, synes flere andre effekter ikke å være fanget opp. Metoden er i kontinuerlig forbedring, men vil ikke bli «korrekt» i forbindelse med den NTPprosess vi nå er inne i, og som kulminerer med Stortingsmeldingen våren Enkelte forhold som er omtalt foran er hensyntatt i noen prosjekter, men ikke i andre. For mange prosjekter er det kun tradisjonelle elementer som er inkludert. Omfanget av videre effekter er av større betydning for InterCity-prosjektet enn for andre samferdselsprosjekter. Dette er et argument for at InterCity-utbyggingen bør flyttes nærmere i tid. I henhold til dagens NTP, vil imidlertid banestrekningene som er del av InterCity-nettverket ikke fullføres før i Forskjellen på å ferdigstille dette samfunnsviktige prosjektet innen 2023, som InterCity-utredningen har vist er mulig, betyr ikke bare at de fleste av oss da kan ha mulighet til å oppleve det. Det betyr også at samfunnet henter inn milliardgevinster gitt de forutsetninger som legges inn i utvidede beregninger. Det vil alltid være skjønn som legges til grunn for utøvelse av politikk. På mange måter er det dette som er politikk at det ikke bare er teoretiske beregninger som avgjør prioritering av hvilke prosjekter som skal gjennomføres når. Likevel bør politikken utøves med basis i så faglig gode beregninger som mulig. Det er god grunn til å gjennomgå våre beregningsmetoder for å sikre at vi nettopp skaffer politikerne grunnlaget for å treffe de rette beslutningene. 20 Aspekter Nr

Investering i veg og bane for framtidas behov: InterCity som case for nytteberegninger

Investering i veg og bane for framtidas behov: InterCity som case for nytteberegninger Investering i veg og bane for framtidas behov: InterCity som case for nytteberegninger Arbeidsgiverforeningen Spekter ble etablert i 1993. Spekter er i dag en av Norges ledende arbeidsgiverforeninger med

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL Geir Isaksen Konsernsjef NSB Forutsetninger: Folketallet i Norge passerer 6 million mennesker i år 2031, det vil si en årlig vekst på omlag1,5 % i gjennomsnitt over

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET!!!

RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET!!! RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET JERNBANEFORUM 2015 Lars Christian Stendal, Regional direktør strategi og samfunn 1 i Jernbaneverket Mål for Ringeriksbanen og E16

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer i Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av arbeidsplasser i

Detaljer

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN FARLIG AVSPORING Infrastrukturen er sprengt og togene gamle. Kan Krf og Venstre svare på hvordan 22. mai 2015 GRETHE THORSEN (f. 1973) Grethe Thorsen er lokomotivfører og forbundstyremedlem i Norsk Lokomotivmannsforbund.

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Presentasjon på Samferdselsdepartementets seminar om høyhastighetstog 27. november, 2008 Karin Ibenholt Agenda Nyttekostnadsanalyser i Norge og Tyskland Våre beregninger

Detaljer

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer PÅ Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av

Detaljer

Hvor mye av det gode tåler Norge?

Hvor mye av det gode tåler Norge? Hvor mye av det gode tåler Norge? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Vårkonferansen, Spekter Sundvolden Hotel 9. og 10. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste land. Kilde: SSB Rike nå men

Detaljer

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger Forhandlingsøkonomi 2015 Temakurs B-delsforhandlinger Gardermoen, 11. mars 2015 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Planutfordringer for intercity-strekningene

Planutfordringer for intercity-strekningene Konferanse «Underveis» Tekna og RIF 08.11.11: Planutfordringer for intercity-strekningene Anne Siri Haugen Prosjektleder konseptvalgutredning for IC-strekningene 1 Tilnærming Bakteppe Planutfordring 1:

Detaljer

Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer

Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer Viseadm. direktør Anne-Kari Bratten Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer Lønnsdag 2009 Den norske modellen og trepartssamarbeidet Trepartssamarbeidet I Norge institusjonalisert gjennom bl.a.

Detaljer

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel

Detaljer

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Kollektivtrafikkonferansen 03.11.15 Elisabeth Enger Jernbanedirektør

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER AV SAMFERDSELSINVESTERINGER

SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER AV SAMFERDSELSINVESTERINGER SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER AV SAMFERDSELSINVESTERINGER ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Sammendrag Del A: Mernytte av samferdselsprosjekter Del

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012 Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Velkommen til presselansering av Stor-Oslo Nord v/ Hans Seierstad, leder i regionrådet for Gjøvikregionen

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold

Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold Innlegg ved Baneseminaret, Multiconsult 27. januar 2016 Harald Minken, Transportøkonomisk institutt Ved alle større tiltak

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Vårt beste resultat hittil. Årsresultat 2015 for NSB-konsernet Oslo, 25. februar 2016

Vårt beste resultat hittil. Årsresultat 2015 for NSB-konsernet Oslo, 25. februar 2016 Vårt beste resultat hittil Årsresultat 2015 for NSB-konsernet Oslo, 25. februar 2016 NSB-konsernet Persontog: NSB persontog, Svenska Tågkompaniet Buss: Nettbuss Norge, Nettbuss Sverige Gods: CargoNet Togvedlikehold:

Detaljer

Handlingsregelen myter og muligheter

Handlingsregelen myter og muligheter Handlingsregelen myter og muligheter Infrastrukturmuligheter Ketil Solvik-Olsen Finanspolitisk talsmann Vi får ikke lov Det er ikke økonomisk rasjonelt å innføre en regel som gir investeringer forrang

Detaljer

MENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen

MENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen MENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen Folk vil ta toget, hvorfor vil ikke regjeringen satse? Gjøvikbanen i dag Det vil gi: Miljøgevinst

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 16/1078 Høring - Nasjonal Transportplan 2018-2029 Ordførers anbefalte innstilling: Kongsberg kommune ber Buskerud Fylkeskommune vektlegge

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Renhold - Bransjestatistikk 2010

Renhold - Bransjestatistikk 2010 Renhold Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Bransjens behov for statistikk Renholdsbedriftene i NHO Service har i mange år sett behovet for en løpende statistikk som viser bransjens

Detaljer

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-satsing Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-prosjektet Åpent møte om dobbelsporplanlegging, Hamar 23.04.14 Historikk Oppgaver

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ!

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Forvitring eller fornyelse Trønderbanen og Meråkerbanen utgjør viktige ferdselsårer for gods- og persontransport

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket senioringeniør Peder Vold Jernbaneverket Region Øst 1 Jernbanenettet i Oslo og Akershus Drammenbanen Askerbanen,

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Regionrådet for Fjellregionen vil fra sitt ståsted framheve betydningen av følgende i forhold til det videre arbeidet med NTP:

Regionrådet for Fjellregionen vil fra sitt ståsted framheve betydningen av følgende i forhold til det videre arbeidet med NTP: Streitlien, Mariann Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 11. april 2016 08:40 Til: Jørgensen, Rune Emne: Takk for ditt høringssvar til Høring - Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan 2018-2029 Referanse:

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til høringsuttalelse:

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til høringsuttalelse: Saknr. 12/5811-2 Ark.nr. Saksbehandler: Øystein Sjølie Offentlig høring av "Høyhastighetsutredningen 2010-12" Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 27.01.2010 Steinkjer Kommune - tema/tittel 2 Hovedbudskap Sikre at det gjennomføres Konseptvalgutredning (KVU)

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre kompetanse - samarbeid Vest-Agder fylke Vest-Agder fylke består av 15 kommuner 170.377 innbyggere pr 1. januar 2010 Areal på 7.281 km 2 Norges

Detaljer

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke Forelesning 5: Vekst i norsk økonomi (1) - utfordringer på lang sikt Formål oversikt over utfordringene i norsk økonomi (Perspektivmeldinga m/kommentarer) se norsk makroøkonomisk politikk med veksteoretiske

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III

MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III Bakgrunn for Holden III Lønnsoppgjørene og de påfølgende streikene i 2012 Partssammensatt gruppe med representanter fra alle hovedorganisasjonene og

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2005 NSB-KONSERNET

ÅRSRAPPORT 2005 NSB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2005 NSB-KONSERNET Viktige hendelser i 2005 6. januar NSB til Göteborg. I jubileumsåret for unionsoppløsningen sikrer NSB fortsatt togforbindelse mellom Norges hovedstad og Vest-Sverige. Fra

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm

Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm Ofotbanealliansen Bred allianse En bred allianse er etablert for å arbeide for økt kapasitet på banen. Alliansen skal: Synliggjøre betydningen Ofotbanen

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Dato: 11.04.2016. Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Sammendrag Det søkes om 1 750 000 kr i støtte til forprosjekt

Detaljer

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet

Detaljer

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Hovedpunkter i foredraget Samarbeidsregjeringen: Gjennomførte og planlagte reformer

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

NSB-konsernet. Resultat 1. tertial 2015

NSB-konsernet. Resultat 1. tertial 2015 NSB-konsernet Resultat 1. tertial 2015 NSB-konsernet er et nordisk transportkonsern Persontog: NSB persontog, NSB Gjøvikbanen, Tågkompaniet Buss: Nettbuss Norge, Nettbuss Sverige Gods: CargoNet, RailCombi,

Detaljer

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet.

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet. ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Arbeidsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Oslo, 08.02.2013 Vår ref. 44466/HS50 Deres ref. 1274229 Høringssvar - Tiltak mot ufrivillig deltid Det vises til brev av

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år"

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år" Helse Sør- Øst - bærekraftig utvikling i tråd med oppdraget Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF ble etablert 1. juni 2007

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft 15. oktober 2008, v/ leder NSB Persontog Stein Nilsen NSB Persontog Det miljøvennlige alternativet

Detaljer

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan:

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan: Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe Oslo Göteborg Utvikling av jernbanen i korridoren Ett samarbete mellan: 1 Referat fra møte med den eksterne referansegruppen Det ble holdt møte i prosjektets

Detaljer

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG "Hvordan styrke godstogets konkurransekraft? Tiltak og strategi for godstransport på jernbane - et samarbeid mellom CargoNet, NHO Logistikk og Transport, Spekter og Norsk Industri HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

Detaljer

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Gardermoen, 21. oktober 2014 Geir Berg Utviklingstrekk som påvirker bransjen Økende knapphet på attraktive arealer for transportintensiv virksomhet

Detaljer

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER Nina Tveiten, KVU-staben/ Jernbaneverket Sjefingeniør, Strategi og samfunn Asker plan, samferdsel og næringsutvalg 10.03.2016 Anbefalt konsept på fem minutter Mandat

Detaljer

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Digitalt veikart Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Mandat fase 2 Bakgrunn Digitaliseringen redefinerer samfunn og næringer Digitalisering er en av dagens megatrender, som omformer samfunn

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer Av Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Foto: Leif-Harald Ruud Bakgrunn for rapporten Usikkerhet om miljøeffektene av høyhastighetsbaner

Detaljer

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB Kjøretid og konkurranse Det raskeste ekspresstoget mellom Oslo og Bergen har i dag en kjøretid på 6 timer og 18 minutter. Nærmere fjerdeparten av denne tiden - 84

Detaljer