Riksrevisjonen en vokter av felleskapets midler

Transkript

1 Nr 2 / 2010 Riksrevisjonen en vokter av felleskapets midler Under ledelse av Jørgen Kosmo har Riksrevisjonen blitt en langt mer synlig samfunnsinstitusjon. Også utenfor landets grenser blir den norske riksrevisjonen lagt merke til. Jørgen Kosmo har gjort seg godt bemerket gjennom de fire årene han har ledet Riksrevisjonen. Nylig tok han fatt på fire nye år som en av de fremste eksponentene for vokterne av samfunnets interesser. Under hans ledelse kan Riksrevisjonen se tilbake på mange spaltemetre med store overskrifter. Norsk forvaltning er blant de aller beste i verden. Vi er veldig godt rustet her i Norge. Men det er alltid mulig å gjøre ting bedre, sier Kosmo. Det er mange offentlige instanser og virksomheter som har fått kritikk de siste årene. Nav, psykiatrien, barnevernet, Jernbaneverket, Veivesenet, Oljefondet, sykehusene og Norsk Tipping har alle blitt ettergått i sømmene av Kosmo og hans medarbeidere. Mange har etterlyst mer ros fra Riksrevisjonen. Det er ikke vår oppgave å fortelle om alt som er bra, vi skal lete etter og påpeke det som ikke fungerer, sier Kosmo. To hovedoppgaver Riksrevisjonen ble opprettet helt tilbake i 1816, som følge av arbeidet med å opprette de konstitusjonelle institusjonene i det nye, frie Norge. I dag har Riksrevisjonen to hovedoppgaver: Å sikre at Stortingets vedtak faktisk følges opp i praksis og å revidere regnskapene til statsforvaltningen og enkelte fristilte virksomheter. Prinsippet med å føre kontroll med forvaltningen er viktig. Det er en bærebjelke i demokratiet at forvaltningen faktisk følges opp og kontrolleres med tanke på alle de store og små beslutninger som skal gjennomføres. Om Riksrevisjonen Ansatte: ca. 500 ansatte Hovedkontor i Oslo Regionkontorer i Hamar, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø Det er ikke vår jobb å fortelle om alt som er bra i statsforvaltningen. Vårt mandat er å granske, ettergå og påse at vedtak og regler følges, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Kamp mot korrupsjon Det offentlige Norge handler produkter og tjenester for svimlende 300 milliarder kroner hvert år. Det betyr langt over én milliard per arbeidsdag. For å sikre at det offentlige gjør sunne og gode innkjøp er det derfor laget regler, som blant annet skal redusere risikoen for korrupsjon. Riksrevisjonen kan umulig følge opp alle innkjøp som gjøres, men har et uttalt fokus på å forebygge og redusere misligheter og korrupsjon i statlig sektor. Ett tiltak er etableringen av en tipskanal på nett der folk kan melde fra om saker som bør ettergås nærmere. «Riksrevidering» en eksportvare En oppegående og uavhengig riksrevisjon er en viktig forutsetning for et fungerende demokrati. Velutviklede riksrevisjoner har et ansvar for å bidra til å bygge gode riksrevisjoner i nye demokrati. Vi har samarbeidsavtaler med blant andre riksrevisjonene i Malawi, Mongolia og Serbia, for å nevne noen, sier Kosmo. Norge og andre bistandsytere har også en egeninteresse i at samarbeidslandene har oppegående riksrevisjoner som sikrer at midlene går til det de var ment til. En spennende og god arbeidsplass Jeg har hatt mange spennende jobber, men denne jobben er en av de mest morsomme og interessante jeg har hatt, sier Kosmo entusiastisk. Her jobber revisorer, økonomer, samfunnsvitere, IKT-eksperter og mange andre sammen om spennende og viktige oppgaver, og medarbeiderne drives av et sterkt samfunnsengasjement. Lenge før jeg startet her har det også vært arbeidet med å tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø. Vi forsøker å ta vare på folk i de ulike livsfasene gjennom å legge til rette for en god kombinasjon av arbeid og fritid og tilpasse arbeidssituasjonen ved sykdom. Vi har også gode seniorordninger som gjør at medarbeidere kan velge å arbeide også utover det tidspunktet mange velger å pensjonere seg. Riksrevisjonen er en god arbeidsplass der folk trives, konstaterer Kosmo. // Alle rettigheter forbeholdes Konsulentfirmaet Henrik Meyn

2 HSH: Hjelper morgendagens vinnerbedrifter Norge har tatt skrittet fra tradisjonell industrinasjon til å bli et kunnskaps- og tjenestesamfunn. Utviklingen av kunnskap og teknologi er ustoppelig og akselererende. HSH spiller en sentral rolle som støttespiller for medlemsvirksomhetene og som en utfordrer overfor myndighetene. HSH jobber for å vri fokuset i norsk arbeidsliv fra gårsdagens til morgendagens næringsliv. Vi snakker om at norsk industri er konkurranseutsatt, men det gjelder sannelig også tjenesteytende sektor, sier administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i HSH, hovedorganisasjonen for handel og tjenester. Vi hjelper enkeltbedrifter til å bli gode arbeidsgivere i hverdagen, samtidig som vi jobber for å skape best mulige rammevilkår for virksomheter i handels- og tjenestenæringene. I tillegg jobber vi politisk for å forme fremtidens arbeids- og næringsliv i Norge. Dette er tre helt sentrale områder for oss. Endret tankegang Tre av fire nordmenn jobber i dag i tjenesteytende næringer, og i takt med den betydelige veksten har medlemstallet i HSH økt kraftig de siste årene. Madsen tror medlemsøkningen også skyldes en endring i tankegangen hos bedriftene: Tradisjonelt har dette vært næringer som ofte ikke har hatt tariffavtaler og som derfor heller ikke har sett behovet for å organisere seg. Det vi Om HSH Hovedorganisasjon for handel og tjenester i Norge. Organiserer blant annet virksomheter innen detalj-, agentur-, import- og engroshandel, reiseliv, forlag, IKT, konsulenttjenester, vikartjenester, regnskaps- og økonomitjenester, helse, utdanning, kultur, frivillighet, servering og ulike typer personlig tjenesteyting medlemsbedrifter med til sammen ansatte. har klart med HSH, er å skape et miljø der stadig flere virksomheter velger å være med i et fellesskap for å fokusere skarpt på rammebetingelser og det å være gode arbeidsgivere. Former fremtiden Et nøkkelbegrep for mye av arbeidet HSH nedlegger er fremtidens arbeidsliv. Konkurransen er beinhard blant bedrifter som selger varer og tjenester, og norske virksomheter er ofte også i konkurranse med internasjonale aktører. Derfor er det viktig for oss å forutsi trender og utvikling i markedene, slik at medlemsvirksomhetene våre er rustet til å være med i konkurransen. Vi gjennomfører stadig undersøkelser og forskningsprosjekter for å finne ut hvordan morgendagens arbeidsplasser, markeder og vilkår vil være. Sentrale stikkord er innovasjon, nytenkning og mulighetene for å kunne tilby fleksible arbeidsbetingelser, forteller Madsen. Internasjonal konkurranse HSH-sjefen er opptatt av å se ut over landegrensene og sørge for at norske arbeidsgivere er attraktive på det internasjonale markedet. Stadig flere land vil slå seg opp som kunnskapsnasjoner. Da vil betingelsene en kan tilby være avgjørende. HSH og administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen vil ligge i forkant av utviklingen, slik at norsk næringsliv vinner kampen om markedene og om hodene og hendene. Norge konkurrerer om de beste hodene, og vi vil gi våre medlemmer rammebetingelser som gjør dem attraktive for utenlandske spesialister. Da må vi være villige til å se på reglene og være fleksible rundt spørsmål som arbeidstid og ansettelsesforhold. Praktisk utdanning Norsk handel og tjenester er i verdenstoppen i å drive smart. Privat tjenesteyting i Fastlands-Norge drev fra 1999 til ,4 prosent smartere hvert år, målt i vekst i verdiskaping per sysselsatt. Det er syv ganger raskere forbedring enn i EU, dobbelt så raskt som i Sverige og godt foran USA. Utfordringen er å dele denne kunnskapen, slik at veksten fortsetter når konkurransen øker, mener Madsen. Vi vil påvirke myndighetene til å satse på forskning og utvikling for å understøtte enda mer innovasjon i tjenesteytende sektor. Kompetansen og utviklingen må reflektere det næringslivet har behov for. Derfor ønsker vi blant annet et mye mer forpliktende samarbeid mellom skole og næringsliv. Dersom utdanningsinstitusjonene hadde fokusert skarpere på virkelighetsnære problemstillinger, ville færre falt fra i skolen og de som fullførte løpene sine vært bedre rustet for arbeidslivet som venter dem. Det handler om å være i forkant av utviklingen, og å hjelpe våre medlemsbedrifter slik at de også er det. Bare slik vil norsk næringsliv vinne kampen både om markedene og om de beste hodene og hendene. 2

3 Sørlandet: Norges eksportregion nr. 1 Sørlandet har skapt seg et meget godt omdømme i det internasjonale markedet takket være verdensledende teknologi, og fremtidsrettet industri. Nå er Sørlandet Norges fremste eksportregion av bearbeidede produkter. Vi har lang historie med internasjonal konkurranse. Mange bedrifter har vært her i snart hundre år. De har gjerne vært utenlandseid og har måttet konkurrere i forhold til verdensmarkedet, sier Helene Fladmark som forklaring på Sørlandets sterke eksport- og industriposisjon. Fladmark er prosjektleder for EYDE-nettverket, som ble stiftet av en rekke prosessindustribedrifter september 2007, og som jobber sammen for styrke sin egen konkurransekraft. Bedriftene står sterkt i dag fordi de har vært i kontinuerlig utvikling og klart å hevde seg gjennom fornyelse og større effektivitet som følge av den internasjonale konkurransen. Utviklingen har skjedd takket være et unikt samspill mellom operatører og ingeniører. Dette er kanskje et norsk fenomen som følge av et relativt flatt hierarki, der ideene kan komme opp i produksjon og videreutvikles av ingeniørkolleger, legger hun til. Tidligere ble prosessindustrien gjerne forbundet med forurensning, men situasjonen i dag er en helt annen. Alle bedriftene i EYDE-nettverket bidrar offensivt med miljøvennlige produkter eller produksjonsmetoder: For eksempel leverer tre av bedriftene produkter til solcelleindustrien, og et annet medlem av klyngen er den mest miljøvennlige produsenten av aluminium i hele verden, forteller Fladmark. Et lignende eksempel er Elkem Solar som anvender kun 20% av energien man bruker andre steder i verden på å produsere rent silisium til solcelleindustrien. Verdens beste At Agder-fylkene er en av Norges fremste teknologiregioner bekreftes av at Sørlandsklyngen NODE er utpekt som en av de sterkeste i landet og har fått status som Norwegian Centre of Expertise (NCE). Klyngen består av 50 teknologibedrifter som til sammen står for over 40% av Norges eksport av høyteknologisk utstyr innen olje og gass. Bedriftene er verdensledende på boreutstyr, laste/losse/forankringsutstyr og bølgekompenserte kraner, sier Kjell O. Johannesen, prosjektleder i NCE NODE. Klyngen av høyteknologiske bedrifter tilegnet seg sin kompetanse i Nordsjøen for deretter å erobre verden som en utpreget kundedrevet innovasjonsklynge med stor suksess. NODE er den mest globale klyngen innen olje og gass i Norge. For fire år siden omsatte klyngen for fem milliarder kroner. I 2009 var tallet 40 milliarder. Veksten bekrefter at verdens aller ypperste teknologi finnes på Sørlandet og aktørene står i kø for å kjøpe den. Bakenfor ligger det gründere som har drevet bedriftene tungt frem. Det har også blitt en aksept hos kundene for at verdens fremste teknologiske miljø ligger i denne klyngen, forklarer Johannessen. På gründertoppen En viktig årsak til industrisuksessene på Sørlandet Prosjektleder for EYDE-nettverket, Helene Fladmark (til høyre), prosjektleder for NCE NODE, Kjell O. Johannesen, og næringsrådgiver for Aust-Agder fylkekommune, Bodil Lindestad jobber for at Sørlandet fortsatt skal være Norges fremste eksportregion. er et omfattende samarbeid mellom næringsliv, fylkeskommunene, og forskningsinstitusjoner. Næringsrådgiver for Aust-Agder fylkeskommune, Bodil Lindestad, forteller at det legges stor vekt på å drive frem nyetableringer i begge Agderfylkene for å ha et rikt fremtidig næringsliv. Vi har blant annet et eget Gründersenter som opplever stor pågang fra potensielle nyetablerere. Sørlandet var da også på gründertoppen i 2006, 2007 og 2008, noe som er veldig inspirerende. I disse dager etableres dessuten et nytt regionalt forskningsfond på Agder, noe som i enda større grad gjør oss i stand til å støtte opp rundt blant annet Universitet i Agder og andre forskningsmiljøer. Vi tror på at sterke næringsklynger der forskning og innovasjon står i sentrum vil gjøre oss til en konkurransedyktig region også i fremtiden, sier Lindestad

4 Bedriftsforbundet: Ni av ti SMB-bedrifter ønsker karensdager I anledning sykefraværsdebatten har Bedriftsforbundet gjort en undersøkelse blant sine medlemsbedrifter. Av de 671 bedriftene som responderte på undersøkelsen, svarte 88 prosent at innføring av karensdager vil fungere best for dem. Minst effekt vil bedre oppfølging av den sykemeldte ved arbeidsgiver, lege eller NAV ha. Tom Bolstad, administrerende direktør i Bedriftsforbundet, ser med undring på at Regjeringen i sykefraværsdebatten først og fremst snakker med de store bedriftene når de diskuterer hvordan sykefraværet skal reduseres. Det er ikke Statoil, Telenor og Orkla som utgjør ryggraden i Norsk næringsliv. 99,5 prosent av norske bedrifter er små og mellomstore bedrifter. Vi er den eneste næringslivsorganisasjonen som mener det skal lønne seg å gå på jobb. Jeg oppfordrer flere små og mellomstore bedrifter til å melde seg inn i Bedriftsforbundet, slik at vi står enda sterkere i forhold til å kunne bedre rammebetingelsene for SMB-sektoren, sier Tom Bolstad, administrerende direktør i Bedriftsforbundet. Om Bedriftsforbundet Bedriftsforbundet er organisasjonen for små og mellomstore bedrifter, med inntill 100 ansatte. Forbundets hovedoppgave er å påvirke næringspolitikken til fordel for SMB-sektoren, med stor vekt på skatte- og avgiftsregler, herunder fjerning av formueskatt på arbeidende kapital, forenkling av regel- og skjemavelde og bedre sosiale rettigheter for næringsdrivende. Bedriftsforbundet tilbyr også sine medlemsbedrifter gode avtaler som gjør at bedrifter og ansatte kan spare betydelige beløp. Eksempler på slike avtaler er gunstige forsikringer, rabatter på varer og tjenester og diverse kurs og aktiviteter. Forbundet tilbyr også gratis juridisk og økonomisk rådgivning innen de fleste saksområder og fører saker for retten til en gunstig timepris. Bedriftsforbundet har rundt 3000 medlemsbedrifter med til sammen ca ansatte, og 14 fylkes- og regionforeninger. Hovedadministrasjonen ligger i Oslo og avdelingskontor i Trondheim. Det er her de største verdiene skapes. Da er det skremmende at deres stemmer knapt blir hørt, sier Bolstad, som tror resultatet blir at den medisinen som utskrives vil fungere dårlig på ni av ti pasienter. Korttidsfraværet det største problemet Med ønske om å vekke politikerne har Bedriftsforbundet gjennomført en undersøkelse blant sine medlemsbedrifter, for å høre deres mening om hva som vil fungere best. 671 bedrifter responderte på undersøkelsen og 88 prosent av dem mener at innføring av karensdager vil fungere best. Minst effekt har økt oppfølging av sykemeldte, ved arbeidsgiver, lege eller NAV. Det største problemet for småbedrifter er korttidsfraværet. Derfor er det positivt at Ekspertutvalget, som skulle se på ulike løsninger for å redusere sykefraværet, foreslår at arbeidsgiverperioden reduseres fra 16 til 10 dager. Samtidig er det grunn til å frykte at flere egenmeldingsdager vil gi mer misbruk og dermed økte utfordringer med korttidsfravær, mener Bolstad. Bolstad synes likevel at ekspertutvalget leverte en skuffende innstilling. I altfor stor grad har de tatt hensyn til de politiske signalene fra regjeringen og LO, og bare foreslått økonomiske tiltak rettet mot arbeidsgivere. Dette til tross for at ekspertene slår fast at det ville gi resultater om sykepenger var lavere enn lønn, sier Bolstad. God helse mer vektlagt ved ansettelser På spørsmål om hva bedriftene vil gjøre hvis arbeidsgiver må betale ved sykefravær etter 16 dager, svarte 86 prosent at god helse vil vektlegges mer ved ansettelser. På samme spørsmål svarte også 79 prosent av bedriftene at de ville leie inn arbeidskraft fremfor å ansette noen. Økt arbeidsgiveransvar for langtidssykemeldte bygger på den misforståelsen at arbeidsgiver i dag ikke påføres kostnader ved langtidsfravær. Arbeidsgiver behøver ikke flere økonomiske incentiver for å redusere langtidsfraværet. Bedriftene har allerede en høy ekstraregning etter 16 dager, sier Bolstad, som legger til at de er villige til å vurdere økt ansvar for bedriftene hvis det samtidig ble innført ordninger som gjør at ansatte får incentiver til å komme raskere tilbake på jobb. Skal man få til resultater som virkelig monner kommer man ikke utenom at det må koste noe å være borte fra jobb, mener Bolstad. 4

5 Sjøfartsdirektoratet: Unngå kø til båtførerprøven vær tidlig ute Fortsatt sitter nærmere nordmenn som er pålagt båtførerprøven for å kunne føre båt på gjerdet. Hvis de blir stoppet på sjøen etter 1. mai risikerer båtførerne bøter og avkortning på forsikringen ved skade. Gjennom godt sjøvettarbeid i nærmere 40 år har antallet dødsulykker med fritidsfartøy gått betydelig ned de siste tiårene. Imidlertid gir utviklingen de siste årene, hvor stadig raskere og mer avanserte båter er involvert i ulykker, grunn til bekymring. Kunnskapen gjennom båtførerprøven vil gi færre grunnstøtinger, kollisjoner og sammenstøt med land. Båtførerprøven vil også skape bedre holdninger og større respekt og aktsomhet for ferdsel på sjøen, mener sjøfartsdirektør Olav Akselsen i Sjøfartsdirektoratet. Uansett alder bør du ta båtførerprøven. Det øker tryggheten til sjøs, som igjen bidrar til bedre trivsel. Det mener (f.v.) Bjørn Reppe, Olav Akselsen og Lorna M. Dyrkolbotn i Sjøfartsdirektoratet, som legger til at det er høyst overkommelig for de aller fleste å bestå båtførerprøven. Mens utviklingen av stadig raskere og mer avanserte båter går i rasende fart, går utviklingen av sjømannskap motsatt vei. Den manglende respekten for ferdsel på sjøen ser vi på ulykkesstatistikken, som viser at i 2009 omkom 31 personer i fritidsbåtulykker i Norge, sier Akselsen. Dårlig sjøvett dreper En vanlig ulykkesårsak er båter som i stor fart kjører på land eller treffer et skjær. En livsfarlig kombinasjon er for mye alkohol, fart og kjøring i nattemørket. Et annet problem er folk som faller på sjøen, men også her har stor fart ofte spilt en medvirkende rolle. Akselsen er glad for at obligatorisk båtførerprøve for personer under 30 år har kommet på plass. Selv om de fleste ulykkene til sjøs forårsakes av personer eldre enn 30 år, mener han at det er viktig å starte med de unge. Sikker ferdsel til sjøs handler aller mest om holdninger. Det er derfor vi starter med de yngste, på samme måte som vi for en del år siden påla de yngste mopedsertifikat. Over tid fører det til at alle som ferdes til sjøs vil ha fått opplæring i å føre båt. Om båtførerprøven Båtførerprøven er obligatorisk for personer født eller senere, og som skal føre båt med motorytelse over 25 hk eller båter lengre enn åtte meter. Båtførerprøven gir innføring i navigasjon, navigasjonsinstrumenter, lanterner, nødsignal, sjøens trafikk regler, sjømannskap, sikker bruk av båt og håndtering av nødssituasjoner. Det er ikke nødvendig med kurs for å ta båtførerprøven, men erfaringsmessig opplever de fleste kurset som nyttig og lærerikt. Du må være 14 år eller eldre for å ta båtførerprøven, men du får utstedt båtførerbevis først ved fylte 16 år. For å føre fritidsbåt med lengde 15 meter eller mer, må du ha minimum fritidsbåtskippersertifikat. Dette sertifikatet gir deg rett til å føre fritidsbåt med inntil 50 bruttotonnasje. Båtførerprøven kan tas på en rekke testsentre. Se Norsk Test AS sine hjemmesider for ulike testsentre. For å få bestått på båtførerprøven, kreves korrekte svar på minimum 40 av 50 spørsmål. Det finnes flere webbaserte tester til øving mot eksamen. Båtførerbeviset kommer i posten et par uker etter at Norsk Test AS har mottatt resultatet og bilde av deg. Teksten på baksiden av båtførerbeviset gir en bekreftelse av kunnskap på norsk og engelsk. Har du mistet det gamle beviset, kan du ta kontakt med Norsk Test AS for å få utstedt duplikat. Båtførerprøven koster 525 kroner. Trygghet gir økt trivsel Alle båtførere bør imidlertid ta båtførerprøven, også dem som har ført båt lenge. Det handler ikke bare om sikkerheten men like mye om trivselen om bord, mener Bjørn Reppe, underdirektør i Sjøfartsdirektoratet. Kunnskap skaper trygghet, som igjen øker trivselen. En stor del av båtførerprøven omhandler navigasjon og når du kan lese kartene, at du vet hvor du befinner deg på sjøen og på hvilken side du skal passere de ulike sjømerkene, får du også mer glede av å være på sjøen, tror Reppe. 5

6 NHO: Organiserer norsk næringsliv NHO avspeiler store deler av norsk næringsliv både bransjemessig og geografisk. For norske bedrifter innebærer et NHO-medlemskap tilgang til viktig hjelp på en rekke områder, og ikke minst deltakelse i et verdifullt fellesskap. NHO er talerør for våre medlemsbedrifter overfor myndighetene. Vi løfter viktige saker for bedriftene inn i en samfunnsmessig sammenheng og jobber aktivt med å påvirke rammebetingelsene innen temaer som samferdsel, kompetanse, innovasjon, skatt, offentlige anskaffelser, miljø og økonomi. Samtidig hjelper vi den enkelte bedrift med direkte medlemsservice, forteller avdelingsdirektør Grete Karin Berg og rådgiver Hege Saastad i NHO. Plass til alle Siden 2005 har antallet medlemsbedrifter økt fra til Bedriftene er organisert i en rekke lands- og bransjeforeninger. Regionkontorer over hele landet gjør at det er kort vei for å søke bistand. Berg og Saastad avliver gjerne myten om at det bare er store bedrifter som blir NHOmedlemmer. 75 prosent av medlemsbedriftene våre har færre enn 20 årsverk. Bedrifter i alle størrelser passer inn her, og vi bistår med service og veiledning for å finne den rette tilhørighet i organisasjonen. Blir lyttet til Medlemsmassen er bredt sammensatt, og kompetansen NHO sitter på gjenspeiler dette. Blant oppgavene er lønnsforhandlinger for de tariffbundne bedriftene, der god dialog med LO og andre arbeidstakerorganisasjoner er viktig. NHO var også en viktig part i forhandlingene om vinterens nye IA-avtale. Om NHO Norges største nærings-og arbeidsgiverorganisasjon medlemmer med til sammen ca årsverk Består av 21 landsforeninger, har 15 regionkontorer og Brusselkontor Grete Karin Berg og Hege Saastad i NHOs avdeling for organisasjonsspørsmål, verving og medlemmer, ønsker nye medlemsbedrifter velkommen. Vi har svært gode relasjoner til myndighetene og er høringsinstans for både storting og regjering, NHO blir hørt på og spurt om råd i det daglige. Slik skaper vi resultater for medlemsbedriftene våre, og er med på å sette rammene blant annet for lønnsutviklingen i Norge, understreker Berg. Hjelper ledere I tillegg til å forhandle avtaler, gjennomføre økonomiske analyser og skape arenaer der bedrifter kan møtes og utveksle erfaringer, hjelper NHO-fellesskapet sine medlemmer med konkrete utfordringer i det daglige: For bedriftsledere kan det være vanskelig å vite hvem man skal snakke med om hva i jungelen av organer og instanser. Vi kan ta oss av de tingene en bedriftsleder ikke rekker i det daglige det frigjør tid til å utvikle bedriften videre. NHO har dyktige medarbeidere som utgjør sterke kompetansemiljøer. Hos oss får du praktiske veiledere, sjekklister, kontraktsmaler og råd i konkrete saker. De som er gode til å bruke medlemsskapet sitt får mye igjen, sier Saastad. Gunstige avtaler Blant tilbudene er også fri juridisk rådgivning i arbeidsgiverspørsmål, råd og kursing om HMS og andre viktige tema for arbeidsgivere, en gunstig advokatavtale med Wikborg Rein, en gunstig avtale med Kopinor som gjør det enkelt å kopiere lovlig samt økonomiske medlemsfordeler som forsikringsordninger, innkjøpsavtaler og tjenestepensjon. NHO-fellesskapet gir tilgang til verktøykasser, og skaper møteplasser og nettverk både bransjemessig og i regionene. Det viktigste vil alltid være å ha god dialog med medlemmene om deres ønsker og behov, lytte til hva medlemmene er opptatt av og følge med på hvordan næringslivet endrer seg. Et medlemsskap i NHO oppfattes utad som et seriøst kvalitetsmerke. Det signaliserer også at man er en bedrift med langsiktig perspektiv som vil utvikle seg videre, fastslår Berg og Saastad. 6

7 Statsbygg bygger Statsbygg har forvaltningsansvaret for 2300 bygninger som omfatter alt fra regjeringsbygg til kongelige eiendommer, fengsler og ambassader. Vi bygger og tar vare på bygninger og eiendommer som bidrar til at samfunnet fungerer, sier kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Rygh. for fremtiden Statsbygg har forvaltningsansvar for intet mindre enn 2300 statlige bygninger i inn- og utland. Totalt utgjør disse bygningene 2,6 millioner kvadratmetre. Alle er formålsbygg som bidrar til å holde hjulene i gang i samfunnet. Til enhver tid har Statsbygg hele 140 byggeprosjekter av ulik størrelse og type gående. Vi er statens byggherre og eiendomsforvalter. Det betyr at vi iverksetter de tiltak innenfor bygge- og eiendomsvirksomheten den til enhver tid sittende regjering ønsker å gjennomføre. Vi er dermed det verktøyet regjeringen trenger for å gjennomføre politikken som omfatter nybygg eller vedlikehold av statlige bygninger. Vi tar vare på fortiden og bygger for fremtiden, oppsummerer Njaa Rygh. Bygningsporteføljen inkluderer regjeringsbygg, barnevernsinstitusjoner, tinghus, kongelige eiendommer, høyskoler, museer, operahuset i Bjørvika og faktisk også noen hytter på fjellet. Men også utenfor landets grenser har Statsbygg eiendom å ta vare på for staten. Ja, vi forvalter 174 bygninger i utlandet til bruk i norsk utenrikstjeneste i 56 land, forteller Njaa Rygh. I 2009 overtok Statsbygg forvaltningsansvaret for alle statlig eide fengsler. Å ta vare på fengselseiendommer er utfordrende sier Njaa Rygh: Det stilles blant annet spesielt strenge krav til sikkerhet. Flere av fengslene er kulturminner og derfor i tillegg underlagt frednings- og vernekrav, forteller hun. Ledende i næringen Statsbygg har 820 ansatte fordelt på hovedkontoret i Oslo og regionkontorene i Tromsø, Trondheim, Bergen, Porsgrunn og regionkontoret for Østlandet som ligger i Oslo. Mange av våre ansatte har høyere utdanning. Flere arbeider med den konkrete, fysiske forvaltningen av bygningene. Totalt sett besitter virksomheten kompetanse som gjør den ledende i bransjen. Statsbygg er en av landets største virksomheter innen bygge- og eiendomssektoren med forvaltningsansvar for 2300 bygninger i inn- og utland, forteller kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Rygh. Vi har en viktig og tydelig rolle innen byggenæringen, og ønsker å etablere gode arbeidsmetoder og standarder på mange områder. Det omfatter bruk av ny teknologi som Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) et betydelig teknologisk fremskritt. Vi er også opptatt av å ivareta miljøhensyn og gå foran i byggenæringen på dette området. Vår rolle gjør det viktig for oss å ta samfunnsansvar på flere områder. Statsbygg har sterke krav til å levere kvalitet. Dette sikres blant annet gjennom solide rutiner og systemer for gjennomføring av prosjekter. Det er helt sentralt for oss å utføre byggeprosjektene til den forventende kvaliteten, innenfor avtalt tid og budsjett. Vi skal møte kundens behov og gjerne være i forkant. Vårt arbeid handler om å forvalte skattebetalernes penger til beste for samfunnet. Det er et stort ansvar, sier hun. Fikk finanskrisen i fanget Da regjeringen iverksatte sin tiltakspakke under finanskrisen handlet mye om bygg- og anleggssektoren. En betydelig andel av tiltakene havnet hos Statsbygg, som dermed fikk mer å gjøre enn noensinne: Vi hadde allerede flere store oppgaver gjennom statsbudsjettet, og fikk på toppen av dette 740 millioner fra tiltakspakken. Dermed kunne vi sette i gang noen nye byggeprosjekter, og ivareta flere viktige vedlikeholdsarbeider, i tillegg til et allerede høy tempo i organisasjonen. Vi har kunnet bidra til å holde sysselsettingen i byggebransjen i gang. Tiltakspakken hadde betydelig effekt. Jeg er stolt av medarbeiderne i Statsbygg som har gjort en kjempeinnsats i forhold til dette, sier Njaa Rygh. Statsbygg Biskop Gunnerus gate 6 (Byporten) Postboks 8106 Dep0032 Oslo Telefon: Fax: E-post: postmottak@statsbygg.no 7

8 Kommunalbanken Norge (KBN): Kommunenes viktigste lånekilde Kommunalbanken Norge (KBN) er den viktigste långiveren til norske kommuner. Bankens fremste oppgave er å bidra til lavest mulige finanskostnader for kommunesektoren. Dermed kan Ola og Kari nyte godt av investeringer i barnehager, veier og sykehus. Berører hele samfunnet Vi er med og gjør et viktig samfunnsmessig bidrag i lys av at vi finansierer kommunale investeringer. Gjennom KBN kan kommunene låne penger til svært gunstige betingelser. Dette gjør dem i stand til å utføre sine samfunnsmessige oppgaver uten å betale for mye i renter, sier administrerende direktør i KBN, Petter Skouen. Han nevner omsorgsinstitusjoner, kulturhus, idrettsanlegg og renovasjonsanlegg som eksempler. Gjennom vår virksomhet er vi er med på å redusere kommunenes rentekostnader. Ordinær gjeldsbrevrente hos oss ligger på beskjedne 2,25 prosent per i dag. Det er rimelig, og det kommer kommunesektoren og dermed folk flest til gode. Godt rykte i utlandet KBN er kjent over hele verden som en topp rated obligasjonsutsteder. I 2009 ble det utstedt obligasjonslån i 15 ulike valutaer. I lys av at den norske stat ikke selv benytter utenlandske markeder til låneopptak, medfører dette at KBN-obligasjoner i utenlandsk valuta er spesielt attraktive hos utenlandske forvaltere og sentralbanker. Banken lånte i fjor inn i overkant av 100 milliarder kroner og var for eksempel den største utenlandske låntakeren på det japanske obligasjonsmarkedet rettet mot privatinvestorer, det såkalte «Uridashi» markedet. Norske kommuner er veldig prisbevisste. Vi sikrer effektiv konkurranse og bidrar til lavest mulig finanskostnader for kommunesektoren, sier Petter Skouen som er administrerende direktør for en av landets største finansinstitusjoner, Kommunalbanken Norge. Attraktiv kundegruppe Vår formålsparagraf begrenser virksomheten vår til utlån overfor kommuner og fylker, eller lån med garanti fra kommuner og fylker. I lys av at kommuner ikke kan gå konkurs, og i tillegg følges tett opp av staten, er det ikke merkelig at vi aldri har hatt et tap på utlån. Dette er selvsagt noe vi selv bruker når vi er ute og låner opp internasjonalt, sier Skouen. Kapitalmarkedet fungerer i grove trekk slik at de som har best kredittverdighet betaler minst i rente. KBN er den eneste finansinstitusjonen i Norge som har en trippel A-rating. Dette innebærer at banken har lavere innlånskostnader enn andre banker i Norge. Norske kommuner er i realiteten mer kredittverdig enn norske banker. Følgelig ville det sett rart ut om norske kommuner skal betale for å låne i banker med dårligere kredittverdighet enn dem selv, supplerer Skouen. Blant de største KBN har hatt en utlånsvekst på rundt 17,5% de siste 10 årene. Veksten kommer takket være at kommunene ønsker å låne penger der hvor det er billigst. Samtidig har vi et godt oppbygget apparat for å gi god service til kundene våre. Kommuner er krevende når det gjelder service og oppfølging. Selv om banken trolig er den minst kjente blant de store finansinstitusjonene, er den er i dag blant de aller største med om lag 250 milliarder kroner i forvaltningskapital. Vi har i underkant av 50% av totalmarkedet på utlån til kommunal sektor. Men vekst er ikke et mål i seg selv. Vi må se til at våre lån kommer kommunene og samfunnet til gode. Målet vårt er å se til at kommunene får så lave utgifter som mulig, stadfester Skouen. 8

9 Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS): YS speiler samfunnet Som en av de sentrale arbeidstakerorganisasjone i Norge er YS en viktig aktør i samfunnsdebatten. Livsfasepolitikk, miljøansvar og utdanning er noen av saksområdene YS jobber med. YS-leder Tore Eugen Kvalheim styrer en medlemsmasse som speiler store deler av samfunnet. YS er representert i alle sektorer av samfunnet, og har medlemmer helt fra «golvet» og opp til direktørnivå. Vi er også delt på midten mellom ansatte i privat og offentlig sektor. Denne bredden gjør at vi må tenke helhetlig i alt vi gjør, og opptre troverdig både overfor myndigheter, partier og i den offentlige debatten, fastslår YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Lønns- og arbeidsvilkår vil alltid være kjerneområder for en organisasjon som YS. Kvalheim er opptatt av at organisasjonen ikke skal stivne i fastlåste bilder av hvordan arbeidslivet skal fungere. Det er viktig at vi ikke motsetter oss alle endringer. I stedet må vi innta en holdning der vi ser at arbeidslivet er i stadig endring, og finne ut hvilke rettigheter vi vil verne om og hvilke vi kan være med å utvikle videre til det beste for våre medlemmer. Livsfasepolitikk Mye av arbeidet mot enkeltmedlemmer og -virksomheter gjøres ute i de 22 medlemsforbundene. YS sentralt kan i mange tilfeller ha et mer langsiktig og overordnet fokus. Lederen trekker frem noen områder som blir spesielt viktige i tiden fremover. Det første er det som kalles livsfasepolitikk. For å få til et velfungerende arbeidsliv der folk jobber lengre enn i dag, er det nødvendig med enda sterkere fokus på livsfasepolitikk og individuell tilrettelegging. Det handler om å anerkjenne at den nyutdannede 25-åringen har andre behov i arbeidslivet enn småbarnspappaen eller senioren. Pensjonsrettigheter, permisjonsrettigheter til far og fleksibel arbeidstid for de eldste er gode eksempler, fremholder Kvalheim. Om YS Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) er en partipolitisk uavhengig hovedorganisasjon for arbeidstakere. YS ble stiftet i 1977 og består i dag av 22 fagforbund med til sammen mer enn medlemmer. Arbeidslivsbarometer I fjor lanserte YS sitt Arbeidslivsbarometer som tar pulsen på arbeidslivet. Gjennom å måle endringer i det norske arbeidslivet fra 1989 til i dag kan man blant annet konstatere at det fortsatt er alt for stor kjønnsdeling i arbeidsmarkedet. Undersøkelsen slår også hull på myten om det brutale arbeidslivet: Folk opplever større grad av mestring og jobbtilfredshet i dag enn i Det betyr ikke at vi er uten utfordringer, men jeg tror vi jobber best for endring ved å trekke frem de positive bildene og lære av de gode eksemplene. Miljøfokus Klimaarbeid er det neste stikkordet Kvalheim trekker frem. Det har vært et tydelig ønske fra medlemmene at fagbevegelsen skal sette bærekraftig utvikling på dagsordenen, og YS er også blitt sertifisert som miljøfyrtårn. Vi skal ikke konkurrere med miljøvernorganisasjonene, men ta arbeidsplassens perspektiv. Det vil si fokus på hvordan man skaper nye og bærekraftige arbeidsplasser gjennom ny teknologi. Samtidig må man videreutvikle de eksisterende i grønn retning, forteller YS-lederen. Kompetansereform Et annet område YS vil prioritere er realkompetanse. Kvalheim mener en kompetansereform bør bli den neste store arbeidslivsreformen etter at arbeidet med pensjonsreformen er avsluttet: Det finnes ingen enkle jobber i dag. Arbeidsoppgavene krever mer kompetanse enn tidligere, og vi er opptatte av at arbeidstakerne skal få mulighet til å tilegne seg ny kompetanse mens man er i arbeidslivet. Virksomhetene må se verdien i å tilrettelegge for dette, understreker han. Internasjonal solidaritet Selv om hovedfokus naturlig nok er på medlemmenes hverdag i det norske arbeidslivet har YS også et internasjonalt perspektiv. Organisasjonen er med på en rekke prosjekter som bidrar til utvikling av fagbevegelse i den tredje verden. Vi ser at utfordringene de har ofte er de samme vi tidligere slet med, som kampen for retten til å være organisert, ha tariffavtaler og gå til streik. Det viser at nordisk fagbevegelse kan være en ledestjerne. Å være med i en arbeidstakerorganisasjon i 2010 handler fortsatt om solidaritet. Jeg pleier å si at det viktigste er at man er organisert det nest viktigste er at man er organisert i YS, smiler Tore Eugen Kvalheim. 9

10 IMDi: Mangfold er lønnsomt I et stadig mer internasjonalisert arbeidsmarked er gevinstene mange ved å ansette flerkulturell kompetanse. Mangfoldsportalen hjelper bedriftsledere å finne frem til og skape et flerkulturelt mangfoldsmiljø. Norsk næringsliv taper om de velger bort talenter med flerkulturell bakgrunn. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) oppfordrer norske virksomheter til å tenke nytt, og forholde seg til at rekruttering og verdiskapning i stadig større grad skjer på tvers av landegrenser. En ny generasjon unge med minoritetsbakgrunn er nå inne i høyskolesystemet. De har flerkulturell kompetanse, kan flere språk og har internasjonale røtter. Dette i kombinasjon med høy utdannelse gjør dem svært ettertraktet på det internasjonale arbeidsmarkedet, fastslår sier Dyveke Hamza, leder for Enhet for Arbeid og Kvalifisering i IMDi. I fjor lanserte etaten Mangfoldsportelen som viser bedriftsledere vei mot å skape et flerkulturelt mangfoldsmiljø, informasjon om fordelene ved å skape mangfold på norske arbeidsplasser, og hvordan få det til. Mangfoldsportalen I Mangfoldsportalen finner arbeidsgivere og tillitsvalgte artikler, presentasjoner, filmer og oversikter om hvordan de skal gå fram i et flerkulturelt arbeidsliv. Hamza trekker spesielt frem nettkurs i mangfoldsledelse, informasjonsfilmer og rekrutteringstips som kan lastes ned gratis på portalen. Næringslivet er ofte flinke til å ansette personer med flerkulturell bakgrunn på lavere nivå. Vi erfarer likevel at mange norske virksomheter ikke i tilstrekkelig grad henter ut gevinstene av en flerkulturell arbeidsplass, sier Hamza. en verktøykasse for arbeidsgivere Norsk arbeidsliv taper på å velge bort talenter med flerkulturell bakgrunn sier Dyveke Hamza, leder for Enhet for Arbeid og Kvalifisering i IMDi. Her sammen med Morten Sonniks, seniorrådgiver i IMDi. Tøffere internasjonal konkurranse I et stadig mer internasjonalisert arbeidsmarked er gevinstene mange ved å ansette flerkulturell kompetanse. Det er derfor viktig at norsk næringsliv ikke sender signaler om at deres kompetanse ikke verdsettes Innvandrere har ofte internasjonal erfaring, mange av dem er del av et internasjonalt nettverk, og terskelen deres for å flytte til utlandet er lavere, forteller Hamza. IMDi er et kompetansesenter og en pådriver for integrering og mangfold. Direktoratet jobber aktivt med tiltak både mot innvandrere og arbeidslivet for å sikre at verdifull kompetanse ikke går tapt. Mangfoldsportalen er utarbeidet i samarbeid med arbeidslivets parter og myndighetene, og et av mange tiltak. Mangfold er ikke snillisme Undersøkelser IMDi har gjort viser at høyt utdannede innvandrere er dobbelt så ofte overkvalifisert til jobber sammenlignet med befolkningen generelt. Betydelige verdier kan skapes ved å anvende innvandrernes kompetanse og evne til nytenkning bedre. Som et eksempel på uutnyttede nisjer i arbeidsmarkedet trekker Hamza frem hvordan et større norsk forsikringsselskap etter tips fra henne opprettet en egen gruppe med pakistanske selgere. Disse gikk fra dør til dør i bydeler med høy andel pakistanske familier i Oslo. Denne gruppen er ofte underrepresentert når det gjelder innboforsikringer, og det er ofte mødrene i familiene som bestemmer når det gjelder familieøkonomi. Hovedmålet var å komme kvinnene i tale på et språk de forsto. Selskapet økte salget av innboforsikringer med hele 35% i tre bydeler i Oslo. Norske Veritas, BBS, Patentstyret og UDI er andre eksempler på arbeidsgivere som har tjent på å ansette kvalifisert flerkulturell arbeidskraft. Dette har ikke gått på bekosting av krav til kompetanse, avslutter Hamza. 10

11 KS Bedrift: Bli medlem i tide! KS Bedrift organiserer mange av landets viktigste bedrifter. Disse bedriftene er en viktig del av næringslivet og produserer grunnleggende varer og tjenester for samfunnet. Mange offentlig eide bedrifter er likevel ikke organisert, slik at de kan ivareta sine arbeidsgiverforpliktelser og samtidig oppnå best mulig næringspolitiske rammebetingelser. KS Bedrift er først og fremst en arbeidsgiverorganisasjon, men for de største bransjene jobber man også næringspolitisk overfor myndighetene. Bedrifter som er skilt ut fra kommunene bør sikre seg at de er medlem av en interesseorganisasjon. KS Bedrift blir stadig kontaktet av selskaper som ønsker hjelp juridisk eller i forhold til arbeidsgiverrollen. Vi hjelper selvsagt alle som blir medlemmer hos oss. Men vi anbefaler på det sterkeste å bli medlemmer før krisen inntreffer. Dette fordi vi da allerede på et tidlig tidspunkt kan sette inn våre jurister og økonomer på saken. Slik kan medlemmene våre unngå fallgruver og ta strategisk smarte valg fra første stund, forteller direktør i KS Bedrift Bjørg Rydsaa. En vanlig misforståelse blant kommunalt eide bedrifter er at de tror de får sine arbeidsgiverinteresser ivaretatt gjennom kommunen. Dessverre er det mange som tror at de er organisert, men når det kommer til stykket viser det seg at Om KS Bedrift Dominerende interesseorganisasjon for kommunalt eide bedrifter En selvstendig, medlemsstyrt del av KS-systemet med eget styre og bransjeutvalg Organiserer 500 bedrifter innen en rekke bransjer som energi, avfall, revisjon, vann og avløp, eiendom, brann og havner Jobber for å bedre de økonomiske og interessepolitiske rammevillkårene for sine medlemmer KS Bedrifts medlemmer leverer tjenester og varer som er viktige for samfunnet Stadig flere bedrifter som er utskilt fra kommunene velger å bli medlemmer hos oss fordi vi har et godt avtaleverk som er moderne og lett å forstå, sier direktør i KS Bedrift, Bjørg Rydsaa. de ikke er det likevel. Jeg oppfordrer alle kommunalt eide bedrifter til å sjekke om de er organisert, oppfordrer Rydsaa. Sats på elevbedrifter Over 500 bedrifter er organisert i KS Bedrift, og medlemsmassen vokser stadig. Tilsammen omsetter medlemmene for over 100 milliarder kroner årlig og leverer tjenester som det norske samfunnet er helt avhengig av. Vann, avløp, avfall, energi, brann, eiendom, havn og revisjon er noen av disse tjenestene. Disse bedriftene står foran store omstillinger, ikke minst når det gjelder nye krav til miljø og energiforbruk. Bransjene trenger ny og yngre arbeidskraft innen forskning og utvikling. Dette synes mange unge er spennende, og derfor er det viktig å komme i dialog med disse på et tidlig tidspunkt gjennom ulike tiltak, som elevbedrifter, mener Rydsaa. KS Bedrift er opptatt av å samarbeide med skoler for å bidra til verdiskaping og entreprenørskap. Det er nødvendig for disse bedriftene å fremstå som fremtidsrettede og attraktive for unge mennesker. De er ofte hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunnet og kan på den måten gi spennende jobbsjanser både regionalt og lokalt for de som har rett kompetanse, sier Rydsaa. Brusselkonferanse i mai KS Bedrift følger kontinuerlig med på EØS rammebetingelser og direktiver. Organisasjonen har egne folk på plass i EU-hovedstaden som følger utviklingen tett. Den mai 2010 arrangerer KS Bedrift en ny, stor konferanse i Brussel. Direktiver vedtatt i EU har stor betydning for norske bedrifter. Med denne konferansen ønsker vi å øke forståelsen og kunnskapen hos ledere i våre medlemsbedrifter om hva som skjer i EU, forteller Rydsaa. På dagsorden står spennende innledere som Den norske EU-delegasjonen, representanter fra ESA, EU-kommisjonen, Den svenske EU-delegasjonen, EFTA og NHO Brussel. 11

12 Jernbaneverket: Satser tøft som toget Vinteren ble tøff for jernbanen. Streng kulde og snø skapte problemer for både skinner og tog, særlig i Østlands-området. I disse dager jobber Jernbaneverket for harde livet med å bedre forholdene. Likevel må togpassasjerene være tålmodige, endringene vil først merkes i Både Jernbaneverket og NSB har måttet tåle kraftig kritikk fra brukere og media den siste tiden. Det positive er likevel at jernbanen har fått større politisk oppmerksomhet og mer penger til en nødvendig modernisering. Jernbaneverkets investeringsbudsjett har på få år økt fra et årlig snitt på halvannen milliard til over fire milliarder for inneværende år. Også vedlikeholdsbudsjettet er økt betydelig, dette for å møte det store vedlikeholdsbehovet i Oslo-området, forteller jernbanedirektør Elisabeth Enger. Jernbaneverket er glad for at de har fått større bevilgninger. Samtidig gir denne satsingen store utfordringer til en organisasjon som i utgangspunktet er dimensjonert til en vesentlig lavere aktivitet. Tilgangen på ressurser med riktig og god kompetanse er avgjørende om vi skal lykkes med å få gjennomført alle de prosjekter som Nasjonal Transportplan legger opp til, opplyser Enger. Etterspør jernbanekompetanse I inneværende år skal Jernbaneverket bruke 470 Her bygger og fornyer Jernbaneverket Oppgradering av strekningen Etterstad Skøyen inkl. Oslotunnelen Vestkorridoren Lysaker-Sandvika (ferdig i 2011) Barkåker Tønsberg (ferdig i 2011) Minnesund Kleverud Oppstart i 2010 Holm Nykirke ved Holmestrand Eidsvoll Hamar (byggestart Minnesund Steinsrud) Bygging på Ski stasjon Oppstart i 2011 Farriseide Porsgrunn Vi har fullt fokus på rekruttering for å løse de omfattende vedlikeholds- og utbyggingsoppgavene vi står foran, forteller jernbanedirektør Elisabeth Enger. millioner kroner til vedlikehold og fornyelse av tekniske anlegg i Oslo-området. Den høye aktiviteten kommer i tillegg til den store aktiviteten i nybyggingen, noe som gir Jernbaneverket store utfordringer med å skaffe nok jernbanetekniske ressurser. Vi jobber intenst med å organisere våre ressurser best mulig, slik at vi får gjort mest mulig med de ressursene vi har, forsikrer Enger. Store utfordringer Som følge av økt aktivitet, driver Jernbaneverket et betydelig rekrutteringsarbeid. De er til stede på de store utdanningsinstitusjonene, spesielt på de tekniske høyskolene og på NTNU. Etter finanskrisen har søkerbunken er blitt betydelig større, og kvaliteten på søkerne er langt bedre. Det gleder meg at unge mennesker finner jernbanen interessant. Vi i Jernbaneverket kan tilby nyutdannede store utfordringer som gir faglige utvikling, sier Enger. Tar ansvar for rekruttering Jernbaneverket har et sektoransvar for utdanning og kompetanseheving i jernbanesektoren. De har i dag ansvaret for Jernbaneskolen. Her utdannes fagfolk innen drift og vedlikehold, trafikkpersonale og lokførere. Jernbaneverket ønsker også å bidra til utvikling av mer jernbanerelaterte tilbud på våre tekniske høyskoler. Mange studenter på de tekniske høyskolene fortsetter på NTNU for å toppe sin utdanning. I tillegg rekrutterer Jernbaneverket jernbaneingeniører ved russiske og tyske tekniske universiteter. En egen prosjektskole der Jernbaneverket øker kompetansen hos sine egne medarbeidere er viktig sammen med en trainee-ordning. Jernbaneverket jobber også tett med utenlandske konsulentselskaper med jernbaneteknisk kompetanse. Vi har også engasjert signalingeniører fra både Sverige og Danmark med godt resultat, opplyser Enger. Gradvis bedring I 2009 fikk Jernbaneverket utbyggingsdivisjon en tilvekst på nesten 80 nye medarbeidere, og i år skal divisjonen rekruttere ytterligere 68. I stor grad dreier dette seg om unge nyutdannede ingeniører, som trenger mye opplæring i jernbanetekniske fag. Det er en stor utfordring å ta i mot så mange nye. Det betyr at ressursmangelen innen jernbanefagene ikke løses på kort sikt. Men gradvis blir det bedre, og med målrettet utdanning, rekruttering og kompetanseutvikling får vi de ressursene som må til for å bygge fremtidens jernbane, sier Enger. 12

13 Akademikerne: Akademikere gir innovasjon Organisasjonen Akademikerne oppfordrer norske bedrifter til å tenke utradisjonelt når de skal ansette nye medarbeidere. Bedrifter og offentlige virksomheter som ansetter en akademiker vil fort erfare at dette lønner seg. Både ved at virksomheten blir mer innovativ og mer lønnsom. Organisasjonen Akdemikerne er i ferd med å bli tenåring. Helt siden etableringen i 1997 har de opplevd en stabil vekst gjennom sine mange og varierte medlemsforeninger. Grunnen til denne veksten er blant annet at det stadig blir flere mennesker i Norge med akademisk utdanning. Det forklarer noe av veksten, men vi har også gjort en del viktige ting som gjør det attraktivt å være medlem i en moderne organisasjon som vår. Blant annet har vi forhandlet frem avtaler som gir særdeles gunstige bank, forsikrings- og pensjonsordninger, også for selvstendig næringsdrivende, forteller leder i Akademikerne, Knut Aarbakke. Ansett en akademiker Ikke alle norske bedrifter har ennå sett verdien av akademisk arbeidskraft og hvordan dette kan føre til både nyskaping og økonomisk vekst for virksomheten. Mange bedrifter vil oppleve at de får økt verdiskapning hvis de ansetter en akademiker. Om Akademikerne Organisasjonen ble stiftet i 1997 Har i dag om lag medlemmer Organisasjon for personer med Masterutdanning eller høyere utdanning Består av 13 foreninger for blant annet arkitekter, tannleger, leger, veterinærer, naturvitere, jurister, lektorer, psykologer, samfunnsøkonomer, offiserer, samfunnsvitere og sivilingeniører og siviløkonomer Mange bedrifter vil oppleve at de får økt verdiskapning hvis de ansetter en akademiker. Denne typen arbeidskraft bidrar med nye impulser som åpner for nye forretningsområder, forteller Knut Aarbakke, leder i Akademikerne. Undersøkelser viser at små og mellomstore bedrifter som ansetter en akademiker raskere kan ansette flere medarbeidere. Dette skjer fordi denne typen arbeidskraft bidrar med nye impulser som åpner for nye forretningsområder, mener Aarbakke. Han peker også på at noen av de store samfunnsutfordringene vi står ovenfor, fordrer akademisk kompetanse. Klimaproblemet er et godt eksempel på noe som må løses med økt kunnskap. Både på nasjonalt nivå, og i den enkelte bedrift eller kommune, sier Aarbakke, Team-arbeid gir suksess Bedrifter som ansetter akademikere med ulik fagbakgrunn, kan ofte raskt vise til gode resultater, noe norsk reiselivsnæring har gode eksempler på. Der har man etter hvert tradisjon for å bruke ulike former for kompetanse, selv i små bedrifter. Når akademikere jobber sammen i team er de med på å gjøre hverandre gode. Ved å kombinere ulike faggrupper får du en enorm spin-off som du ikke får når alle i firmaet har lik faglig bakgrunn, sier Aarbakke. Også offentlig sektor har mye å hente på dette. Økokrim er et godt eksempel på en virksomhet hvor man bevisst setter sammen ulike faggrupper i team for å løse kompliserte etterforskningssaker, forteller Aarbakke. Hvem vinner kampen om arbeidskraften? Det er forventet at kampen om de kloke hodene blir tøffere i tiden som kommer. Dette stiller betydelige krav til moderne lederskap, og er ikke minst en utfordring for offentlig sektor. Til dem som vil vinne konkurransen om arbeidskraften har lederen i Akademikerne følgende råd: Legg til rette for gode og sammensatte fagmiljøer, og fleksible løsninger for den enkelte. Finn en balansegang mellom spennende arbeidsoppgaver og det at den enkelte kan kombinere jobb og fritid på en god måte. Samfunnet endres med nye kommunikasjonsformer og arbeidsmetoder. Arbeidsgivere som evner å ta dette inn over seg blir vinnere i arbeidsmarkedet fremover, avslutter Aarbakke. 13

14 Justervesenet gir mål mening Uten en felles forståelse av mål ville ikke samfunnets tannhjul passet sammen lenger. Derfor er det behov for et myndighetsorgan som sørger for at maskineriet fungerer. Justervesenet er satt til å forvalte denne viktige oppgaven: Å sørge for at du og jeg, næringsliv og myndigheter har tiltro til at norske måleresultater er tilstrekkelig nøyaktige. Måleinstrumenter kalibrert hos oss har et kvalitetsstempel. Vi har laboratorier for temperatur, masse, tid og frekvens, lengde, volum og gjennomstrømninger, optikk og elektriske størrelser. Vi har også et klimakammer for kvalitetstesting av elektronisk måleutstyr. Alt dette gjør at våre kunder kan være trygge på at de opererer med riktige måleresultater. Kontroll på målinger er dessuten en forutsetning for at samarbeid over landegrenser skal fungere. Korrekte målinger kommer alle til gode, understreker direktør Ellen Stokstad i Justervesenet. Fra elmålere til taksametre På bakgrunn av dette kan Justervesenet kontrollere at måleinstrumentene som brukes i Norge er i orden. Stokstad trekker frem kontroll av elektrisitetsmålere som et aktuelt eksempel i disse dager med høye strømpriser. Gjennom statistisk utvelgelse og stikkprøver påser Justervesenet at norske strømmålere gjør det de skal. Vi kontrollerer for eksempel bensinpumper og sørger for at de ferdigpakkede varene du kjøper i butikken har den vekten som står på pakken. Om Justervesenet Et direktorat for måleteknikk underlagt Nærings- og Handelsdepartementet Hovedkontor på Kjeller utenfor Oslo Fem justerkamre; Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, og Oslo (Kjeller) Ca. 80 ansatte Yter bistand innen kvalitetssikring av måleteknikk og er et kompetansesenter for næringslivet, statlige og kommunale myndigheter Justervesenet hjelper gjerne næringslivet med kvalitetssikring av mål og måleutstyr. Fra venstre avdelingsdirektør Hans Arne Frøystein, avdelingsdirektør Knut Lindløv, overingeniør Torgunn Garberg og direktør Ellen Stokstad. Det neste store prosjektet vårt er kontroll med at taksametre i drosjer viser det de skal. Skaper tillit Arbeidet Justervesenet gjør er viktig for tilliten folk har til andre offentlige organer. Det skulle være nok å nevne politiets fartsmålere. Viser disse feil, kan det få store konsekvenser for dem det gjelder. Ved kjøp og salg er også riktige målinger avgjørende. Med bakgrunn i lov og forskrifter følger vi opp med tilsyn og kontroll, forteller avdelingsdirektør og leder for lovregulert måling, Knut Lindløv. Hjelper næringslivet Men Justervesenet driver ikke bare med lovpålagte oppgaver. De hjelper også næringslivet med å kalibrere utstyret deres, slik at det holder den kvaliteten det skal. Bedrifter, laboratorier eller offentlige organer kan sende sitt utstyr til oss. Så sammenligner vi med våre referanser, dokumenterer nøyaktigheten og kvalitetssikrer utstyret, forteller avdelingsdirektør og leder for Nasjonalt Laboratorium, Hans Arne Frøystein. Skreddersydde kurs Justervesenet arrangerer i tillegg både åpne og bedriftsinterne kurs for å øke kunnskapen om bruk av måleinstrumenter og måleresultater. Bedriftskunder kan få skreddersydde kurs som hever kompetansen i organisasjonen. For eksempel underviser vi i metoder for å optimalisere en pakkeprosess slik at bedriften oppfyller krav til mengde og innhold uten unødig råvarebruk. Vi holder også kurs i hvordan man estimerer måleusikkerhet i egne målinger. Dette er sentral kompetanse blant annet for bedrifter som må oppfylle strenge toleranser i produksjonen. Vi tilpasser gjerne innholdet i kursene til bedriftens behov. Da kommer vi ut til lokalene og holder praktisk tilrettelagte kurs, sier Frøystein. Lange tradisjoner Norge fikk sin egen lov om mål og vekt i 1824, og «Reglement for Justeervæsenet» kom allerede i Norge signerte den internasjonale Meterkonvensjonen ved dannelsen I dag er det bare kilogrammet som er en fysisk gjenstand, de resterende enhetene etableres ved hjelp av fysiske eksperimenter. Våre målinger er anerkjente i hele verden. Vår kompetanse og våre laboratorier kan bidra til utvikling i næringslivet og hos myndigheter i enda større grad enn i dag, avslutter direktør Ellen Stokstad. 14

15 Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Viktig å øke utbyggingstakten Maskinentreprenørenes forbund (MEF) har fullt fokus på utbygging av norsk infrastruktur. De mener at utbyggingstempoet må økes på de viktigste vegog jernbanestrekningene i landet vårt. For å nå målene må man ta i bruk alternativ finansiering, mener forbundet. Mange av MEFs medlemsbedrifter bygger veger, broer, tunneler og jernbane. I tillegg driver de med vedlikehold av veger. Medlemstallet øker stadig, og i 2009 ble hele 50 nye bedrifter medlemmer. Vi er opptatt av å være anleggsbransjens kompetansesenter, og håper stadig flere ser fordelene ved å være tilknyttet oss, oppfordrer adm. dir. Trond Johannesen i Maskinentreprenørenes Forbund. Øk utbyggingstakten Behovet for veg- og jernbaneutbygging i Norge er stort. I dag legges rammene for utbygging av veg og jernbane gjennom Nasjonal Transportplan og bevilges over de årlige statsbudsjettene. Nivået i Nasjonal Transportplan er ikke godt nok per i dag. Det er helt nødvendig med økt utbyggingstakt på flere viktige veg- og jernbanestrekninger i Norge, mener Trond Johannesen. Denne vinteren har samferdselsnorge vært spesielt preget av mange forsinkelser og problemer Om MEF MEF er en frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon. MEF representerer bedrifter med arbeidstakere. MEFs medlemsbedrifter omsetter for 52 milliarder kroner i året. MEF er en organisasjon for maskinell anleggsvirksomhet, skogsentreprenører, brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter. MEF har egen hovedavtale med LO samt to landsdekkende tariffavtaler. MEF står utenfor NHO. Vi vil aldri få en velfungerende og moderne infrastruktur i Norge hvis vi skal bevilge dette over statsbudsjettet. Vi må satse på alternativ finansiering, sier adm. dir. Trond Johannesen i Maskinentreprenørenes Forbund. på jernbanen. MEF mener det nå haster med å komme i gang med utbyggingen. I årene fram mot 2020 og videre vil landet vårt oppleve en stor eldrebølge. Dette vil anleggsbransjen og våre oppdragsgivere merke godt. Derfor ønsker vi å få fortgang i utbyggingen av viktige veg- og baneprosjekter allerede nå når det er ledig kapasitet i markedet, sier Johannesen. Alternativ finansiering må til Investering og oppgradering av infrastrukturen i Norge handler om helhetstenking der veg og jernbane går hånd i hånd. Man må bygge ut veg og jernbane samtidig fordi dette er mest kostnadseffektivt og best for miljøet, mener MEF. Etterslepet på veg og jernbane er for stort til at det kan løses gjennom opptrapping av budsjettmidlene. Myndighetene må ta i bruk prosjektfinansiering av de viktigste veg- og jernbanestrekningene. Vi vil ikke få en framtidsrettet infrastruktur i Norge kun med bevilgninger over de årlige statsbudsjettene, mener Johannesen. I Sverige og Østerrike har de valgt å finansiere vegutbygging på en annen måte. I Sverige er det Riksgjeldskontoret som finansierer de store prosjektene. Østerrike har et eget selskap med ansvar for å bygge ut, vedlikeholde og drifte vegnettet. Dette er løsninger som vi også må ta til snarlig vurdering i Norge, mener Johannesen. Lyspunkt hos fylkeskommunene Ved årsskiftet ble ansvaret for kilometer veg flyttet fra staten til fylkeskommunene. MEF har i forbindelse med dette utarbeidet en rapport som viser at fylkeskommunene vil bruke midlene de har fått overført fra Statens vegvesens budsjett til nettopp det de var ment for, nemlig veger. Mange fylkeskommuner tar i tillegg opp lån hos staten, noe som gjør at vegsatsingen øker med hele 600 millioner kroner ekstra til veg i året. Vi i MEF tror at nærheten til vegen i eget fylke gir mer og bedre veg. Vi ser derfor frem til et nært og godt samarbeid med fylkeskommunene, avslutter Johannesen. 15

16 Norsk Tipping: Skaper mer enn Lottomillionærer Norsk Tipping er et spillselskap med et klart definert samfunnsoppdrag. Vi skal tilby attraktive og ansvarlige spill, samtidig som vi leverer overskudd til samfunnsnyttige formål. Så enkelt, men likevel så krevende er oppdraget vårt, sier administrerende direktør Torbjørn Almlid i Norsk Tipping. De fleste av oss drømmer gjerne om å motta «telefonen fra Hamar» en lørdagskveld etter Lotto-trekningen. Men det er mer ved Norsk Tipping enn å mette behovet for spenning og Lotto-drømmer. OVERSKUDD: Siden starten i 1948 har Norsk Tipping bidratt med 90 milliarder kroner til samfunnsnyttige formål. Vårt overskudd skal komme fra attraktive og ansvarlige spill. Vi jobber med å fornye oss, men dette skal ikke gå utover ansvarligheten, sier administrerende direktør Torbjørn Almlid i Norsk Tipping. Vi har et klart oppdrag fra myndighetene. Vi skal tilby attraktive spill innenfor en sosialpolitisk ansvarlig ramme. Overskuddet fra dette går til samfunnsnyttige formål. Det betyr at vi må tilby spennende nok spill slik at kundene velger oss. Spillene våre skal i minst mulig grad skape problemer for enkeltmennesker eller familier slik som f.eks. ved spillavhengighet. Dette er en krevende balansegang som vi jobber med hver dag, sier Torbjørn Almlid. Ansvarlighet Norsk Tipping er et heleid statlig spillselskap. Eierskapet ivaretas av Kulturdepartementet. Myndighetene har bestemt at pengespill i Norge skal foregå i kontrollerte og regulerte former, og Norsk Tipping er statens viktigste verktøy for å sikre at dette skjer. Norsk Tipping har satt seg som mål å bli verdensledende innenfor ansvarlig spillvirksomhet. I år innfører vi 18-års aldersgrense for alle spill i tillegg til frivillige verktøy der spillerne kan sette sine egne grenser for forbruket deres. Grunntanken bak dette er at spillerne selv skal bli bevisst egen spilladferd, og Norsk Tipping skal informere og legge til rette for sunne spillvaner. Vi kommer også til å innføre nye forretningsgrenser som hindrer spillere å bruke millioner av kroner på pengespill, forklarer Almlid. Bingo Tidligere har Norsk Tipping fått i oppdrag å regulere spilleautomatmarkedet. Nå venter nye utfordringer. Myndighetene vil at Norsk Tipping skal gjøre det samme i bingomarkedet gjennom å samarbeide med bingooperatørene om drift av spillterminaler i bingohallene. Vi har bevist med våre nye spillterminaler at vi kan takle slike oppgaver. Med spillterminalene har vi fått spilleautomatmarkedet inn på en langt sunnere og mer ansvarlig linje, samtidig som vi tjener penger til gode formål. Den massive forhåndskritikken mot spillterminalene har stilnet, og det tar vi som et bevis på at vi har lykkes med oppdraget vårt, sier Almlid. Drømmefabrikken Siden 1948 har Norsk Tipping bidratt med 90 milliarder kroner til overskuddsmottakerne våre. I dag er det idretten, kulturen og humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner som deler overskuddet fra Norsk Tipping. I år kommer dette til å bli ca 3,4 milliarder kroner. I tillegg kommer pengene som spillerne selv deler ut via Grasrotandelen. Med Grasrotandelen får spillerne selv bestemme hvor litt av overskuddet fra Norsk Tipping skal gå. I fjor ble over 210 millioner kroner fordelt fra spillerne til frivillige lag og organisasjoner landet over. Grasrotandelen synliggjør Norsk Tippings posisjon i samfunnet ved at alt overskuddet vårt bidrar til gode formål, sier tippesjefen, som selv gir sin grasrotandel til Hamar skiklubb. 16

17 Riksrevisjonen en vokter av felleskapets midler Under ledelse av Jørgen Kosmo har Riksrevisjonen blitt en langt mer synlig samfunnsinstitusjon. Også utenfor landets grenser blir den norske riksrevisjonen lagt merke til. Jørgen Kosmo har gjort seg godt bemerket gjennom de fire årene han har ledet Riksrevisjonen. Nylig tok han fatt på fire nye år som en av de fremste eksponentene for vokterne av samfunnets interesser. Under hans ledelse kan Riksrevisjonen se tilbake på mange spaltemetre med store overskrifter. Norsk forvaltning er blant de aller beste i verden. Vi er veldig godt rustet her i Norge. Men det er alltid mulig å gjøre ting bedre, sier Kosmo. Det er mange offentlige instanser og virksomheter som har fått kritikk de siste årene. Nav, psykiatrien, barnevernet, Jernbaneverket, Veivesenet, Oljefondet, sykehusene og Norsk Tipping har alle blitt ettergått i sømmene av Kosmo og hans medarbeidere. Mange har etterlyst mer ros fra Riksrevisjonen. Det er ikke vår oppgave å fortelle om alt som er bra, vi skal lete etter og påpeke det som ikke fungerer, sier Kosmo. To hovedoppgaver Riksrevisjonen ble opprettet helt tilbake i 1816, som følge av arbeidet med å opprette de konstitusjonelle institusjonene i det nye, frie Norge. I dag har Riksrevisjonen to hovedoppgaver: Å sikre at Stortingets vedtak faktisk følges opp i praksis og å revidere regnskapene til statsforvaltningen og enkelte fristilte virksomheter. Prinsippet med å føre kontroll med forvaltningen er viktig. Det er en bærebjelke i demokratiet at forvaltningen faktisk følges opp og kontrolleres med tanke på alle de store og små beslutninger som skal gjennomføres. Om Riksrevisjonen Ansatte: ca. 500 ansatte Hovedkontor i Oslo Regionkontorer i Hamar, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø Det er ikke vår jobb å fortelle om alt som er bra i statsforvaltningen. Vårt mandat er å granske, ettergå og påse at vedtak og regler følges, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Kamp mot korrupsjon Det offentlige Norge handler produkter og tjenester for svimlende 300 milliarder kroner hvert år. Det betyr langt over én milliard per arbeidsdag. For å sikre at det offentlige gjør sunne og gode innkjøp er det derfor laget regler, som blant annet skal redusere risikoen for korrupsjon. Riksrevisjonen kan umulig følge opp alle innkjøp som gjøres, men har et uttalt fokus på å forebygge og redusere misligheter og korrupsjon i statlig sektor. Ett tiltak er etableringen av en tipskanal på nett der folk kan melde fra om saker som bør ettergås nærmere. «Riksrevidering» en eksportvare En oppegående og uavhengig riksrevisjon er en viktig forutsetning for et fungerende demokrati. Velutviklede riksrevisjoner har et ansvar for å bidra til å bygge gode riksrevisjoner i nye demokrati. Vi har samarbeidsavtaler med blant andre riksrevisjonene i Malawi, Mongolia og Serbia, for å nevne noen, sier Kosmo. Norge og andre bistandsytere har også en egeninteresse i at samarbeidslandene har oppegående riksrevisjoner som sikrer at midlene går til det de var ment til. En spennende og god arbeidsplass Jeg har hatt mange spennende jobber, men denne jobben er en av de mest morsomme og interessante jeg har hatt, sier Kosmo entusiastisk. Her jobber revisorer, økonomer, samfunnsvitere, IKT-eksperter og mange andre sammen om spennende og viktige oppgaver, og medarbeiderne drives av et sterkt samfunnsengasjement. Lenge før jeg startet her har det også vært arbeidet med å tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø. Vi forsøker å ta vare på folk i de ulike livsfasene gjennom å legge til rette for en god kombinasjon av arbeid og fritid og tilpasse arbeidssituasjonen ved sykdom. Vi har også gode seniorordninger som gjør at medarbeidere kan velge å arbeide også utover det tidspunktet mange velger å pensjonere seg. Riksrevisjonen er en god arbeidsplass der folk trives, konstaterer Kosmo. 17