Fra flis i fingeren til ragnarok. En innledning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra flis i fingeren til ragnarok. En innledning"

Transkript

1 Fra flis i fingeren til ragnarok. En innledning Stian Lydersen NTNU Tittelen på denne boka henspeiler på at sikkerhet handler om å unngå alt fra enkle arbeidsulykker («flis i fingeren») til katastrofale hendelser som 11. september, store industriulykker eller naturkatastrofer(«ragnarok»). Boka starter med intervjuer med justisminister Odd Einar Dørum og med Kåre Willoch, som var leder av det regjeringsutnevnte sårbarhetsutvalget. Deretter følger 20 selvstendige kapitler av ulike forfattere. Disse spenner over det omfattende og mangfoldige fagfeltet som har dannet rammen for konferansen Sikkerhetsdagene i 20 år. Hvert enkelt kapitel er selvstendig og kan leses separat. Vi har imidlertid forsøkt å gruppere dem temamessig, i følgende bolker: Perspektiver på sikkerhetsarbeid Forsikring og økonomi Hva kan vi lære av ulykker? Risikokommunikasjon og læring «Nye» utfordringer Etterord Nedenfor følger en kort omtale av hvert kapitel. 13

2 Fra flis i fingeren til ragnarok. En innledning Perspektiver på sikkerhetsarbeid Det første perspektivkapitlet er skrevet av Jan Hovden. Sikkerhetsarbeid er ikke statisk. Blant annet må man ta hensyn til ny teknologi, samt endrede rammeforhold i samfunnet. Hans bidrag starter med et tilbakeblikk på endringer de siste 20 år, og hvordan dette har vært gjenspeilet i programmet for Sikkerhetsdagene. Avslutningsvis drøfter han utviklingen innenfor sikkerhetsforskningen og hvilke utfordringer vi vil stå overfor i tiden som kommer. Det neste kapitlet er skrevet av Helge Ryggvik. Han sammenlikner utviklingen av sikkerhetsarbeidet innen oljesektoren og jernbanen i Norge. Begge disse sektorene har store potensialer for ulykker, og de har håndtert sikkerheten på forskjellige måter opp gjennom årene. Her får vi se dette gjennom historikerens øyne. Forfatteren diskuterer også hvorfor sikkerhetsarbeidet i en sektor kan eller ikke kan overføres fra en sektor til en annen. Hvordan bør samfunnet, den enkelte virksomhet, eller enkeltpersoner forholde seg til risiko? Tradisjonelt forsøker man å skille mellom risikoestimat, som forventet tap, risikohåndtering, som iverksetting av tiltak, og kommunikasjon av risiko. Men disse flyter lett sammen. Videre er det slett ikke vitenskapelig konsensus om alt innen sikkerhet. For eksempel håndteres usikkerhetsbegrepet ulikt i forskjellige fagmiljø. Alt i alt står vi overfor en rekke etiske utfordringer. Disse diskuteres i kapitlet av Matthias Kaiser. Marvin Rausand og Knut Øien beskriver hva som inngår i risikoanalyser i forskjellige sektorer. De ser spesielt på historikken i kjernekraft- og offshoreindustrien, der det er klare ulikheter i både tilnærming og bruk av slike analyser. Til slutt gir de en vurdering av status for risikoanalysene og de metodene som benyttes innen forskjellige sektorer i dag, og kommer med synspunkter på hva som kreves av ny utvikling. Sikkerhet og økonomi Skader og ulykker medfører økonomiske tap. De direkte økonomiske tapene kan man til en viss grad forsikre seg mot. Forsikringsselskapene, og dermed deres kunder gjennom forsikringspremier, er tjent med at ulykker skjer sjelden. Arne Skauge og Andreas Pihl drøfter hvordan forsikringsselskapene kan bidra til skadeforebyggende arbeid, gjennom krav og andre insentivmidler overfor kundene, og samarbeid med andre parter. I tillegg til de økonomiske tap som man kan forsikre seg mot, vil det være en rekke andre økonomiske tap knyttet til skader og ulykker. For den enkelte bedrift eller organisasjon bør det være et klart økonomisk insentiv til å unngå ulykker. Når det ikke alltid fungerer slik, er det fordi tapene etter skaden ikke 14

3 Stian Lydersen alltid bæres av den som betaler for forebygging. Kostnadene er heller ikke alltid lett å se. Disse sammenhengene beskrives og diskuteres i kapitlet av Kirsten Rognstad. Hva kan vi lære av ulykker? Denne delen av boka starter med en oversikt over og kort beskrivelse av storulykker i Norge i , skrevet av Snorre Sklet. I denne sammenheng er storulykker definert som ulykker med 5 eller flere omkomne. Kapitlet av Jan Hovden, Snorre Sklet og Ranveig Kviseth Tinmannsvik tar utgangspunkt i hva som forårsaker en ulykke, og samspillet mellom bakenforliggende årsaker og utløsende faktorer. Hvordan kommer ulykkesårsaker og ulike påvirkende faktorer til uttrykk i ulike ulykkesmodeller? Metoder som brukes i ulykkesgransking omtales, i lys av hvordan man kan lære av ulykker for å forebygge. I etterkant av store ulykker nedsettes granskingskommisjoner. De store ulykkene før moderne tid skyldtes naturkatastrofer. I begynnelsen av 1900-tallet opplevde verden flere større ulykker innen transport og industri. På denne bakgrunn beskriver Sverre Røed-Larsen hvorfor og hvordan granskingskommisjoner ble opprettet, og hvilken betydning de har som virkemiddel i det forebyggende arbeid. I kjølvannet av store ulykker følger som oftest politietterforskning og rettssaker. I hvilken grad er disse bare rettet mot å finne en «syndebukk» som har juridisk skyld? Uaktsomhet er et sentralt begrep som har flere betydninger. Terje Skjønhals og Erik Jersin gir en innføring i påtalemyndighetens og rettsvesenets roller etter ulykker i Norge. Hva kan vi lære, og hvordan kan vi lære, av store ulykker? Helge Stamnes diskuterer innledningsvis i sitt kapitel hva som er en storulykke, og hvordan potensialet for storulykker oppfattes. Store ulykker forårsakes ofte er sammentreff av flere uheldige omstendigheter. Han peker på aktuelle tiltak mot store ulykker i Norge. Avslutningsvis diskuterer han hvordan vi i Norge også bør lære av store ulykker i utlandet. Risikokommunikasjon og læring Hvordan bør myndigheter og bedrifter kommunisere med befolkningen om den risiko som faktisk er knyttet til en virksomhet, altså om ulykker som kan komme til å inntreffe? Menneskers forestillingsevne har betydning for deres opplevelse av risiko. Dette kan gi opphav til så vel overdreven frykt som undervurdering av 15

4 Fra flis i fingeren til ragnarok. En innledning den reelle risikoen. Også eksperter kan ha forskjellig erfarings- og kunnskapsbakgrunn. God kommunikasjon mellom alle berørte parter er viktig. Britt-Marie Drottz-Sjöberg belyser dette gjennom eksempler fra USA og Sverige. Hvordan bringer media nyhetene om en ulykke etter at den har skjedd? Bedrifter som opplever en krise, kommer skjevt ut hvis de gir mangelfull informasjon til media fra starten. Dette lar seg vanskelig rette opp i ettertid. Kommunikasjonsrådgiver Per Ritzler refererer i sitt kapitel til vidtspennende eksempler på hvordan kriser har vært håndtert i media. Avslutningsvis beskriver han hvordan bedrifter bør planlegge og håndtere informasjon til media før og under en krise. I kapitlet av Bodil Alteren, Bjørn-Emil Madsen og Jostein Sveen beskrives hvordan økt motivasjon og trygghet i jobben bidrar til en bedre utnyttelse av tekniske og menneskelige ressurser i organisasjonen. Dette skapes gjennom forbedringer i selskapenes interne læringsprosesser, og man oppnår økt sikkerhet og reduserte kostnader. Kapitlet beskriver hvordan dette er gjennomført innen boring og produksjon hos en offshoreoperatør i prosjektet «Smartere sammen». «Nye» utfordringer Tradisjonelt har sikkerhetsarbeid dreid seg om beskyttelse mot mindre og større ulykker. I den senere tid har nye farer og trusler oppstått eller blitt aktualisert. Mange land er politisk ustabile, har et diktatorisk styresett, og manglende menneskerettigheter.å fremme norske verdier eller standarder innen helse, miljø og sikkerhet kan være vanskelig. Oljeindustrien vil også utnytte nye ressurser i områder med spesielt sårbar natur eller dårlig kartlagte naturressurser. Kapitlet av Urban Kjellén handler om dilemmaer som norsk oljeindustri må forholde seg til ved aktiviteter i andre land. Økonomisk kriminalitet er ikke et nytt fenomen. Det nye de siste årene er at dette er blitt synlig i stort omfang. Økonomisk kriminalitet finnes helt inne i toppledelsen av store selskap, som vi har sett i Enron-skandalen i USA og Finance Credit saken i Norge. Konsekvensene kan være store tap, i verste fall milliardbeløp. Helge Kvammes kapitel beskriver de forskjellige formene for økonomisk kriminalitet, og hvilke tiltak som bør gjennomføres for å forhindre eller oppdage dette i tide. IKT-sikkerhet er tradisjonelt blitt sett på som et teknisk problem, og defineres som sikring av konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet av data eller informasjon. I dag blir IKT stadig mer innvevd virksomhetenes aktiviteter. Eirik Albrechtsen og Tor Olav Grøtan beskriver de utfordringer og dilemmaer vi står overfor her. De fokuserer spesielt på kunnskapsbedrifter, der de argumenterer for at den tradisjonelle håndteringen av IKT-sikkerhet ikke er god nok. 16

5 Stian Lydersen I sitt kapitel beskriver Tryggve Fett de utfordringer man står overfor ved bevaring av faste kulturminner i Norge. Her står man ikke bare overfor «tradisjonelle» sikkerhetsmessige trusler, som brann, tyveri og sabotasje. Bevaringsønsket kommer lett i konflikt med ønsker om modernisering, utbygging og moderne arealplanlegging. Så vel vær og vind som «tidens tann» og slitasje kan også medføre forringelse. Samtidig kan en fornuftig bruk av kulturminnene bidra til å vedlikeholde og bevare dem. Til slutt i denne bolken skriver Ragnar Rosness, Karina Aase og Ranveig Kviseth Tinmannsvik om HMS i paradoksenes tid. Strategier og virkemidler som ikke lenger virker etter hensikten, tvinger oss til å tenke nytt. Ting som ikke er slik vi tror, rommer ofte spennende trusler og muligheter. Forfatterne skisserer scenarier for HMS-arbeid i fremtiden, og peker på faglige perspektiver som kan sette oss bedre i stand til å møte fremtiden. Etterord Det siste kapitlet i boka er et etterord om skadebyggende arbeid i vidt perspektiv, skrevet av Per Vetaas. 17

Hvordan utvikler vi en god sikkerhetskultur, og hvem har ansvaret for ulykkene?

Hvordan utvikler vi en god sikkerhetskultur, og hvem har ansvaret for ulykkene? 1 Hvordan utvikler vi en god sikkerhetskultur, og hvem har ansvaret for ulykkene? Et bidrag til svar fra: Lillian Fjerdingen, SINTEF Torbjørn Rundmo, NTNU Lone Sletbak Ramstad, NTNU Ansvar og sikkerhetsmessige

Detaljer

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar 20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar Av skade blir man klok men ikke rik. Per Vetaas Vesta Forsikring AS per.vetaas@vesta.no Endringene i næringslivet går raskere og risikobildet blir stadig mer

Detaljer

Internasjonalisering og transportsikkerhet

Internasjonalisering og transportsikkerhet Internasjonalisering og transportsikkerhet Hvordan kan bedrifter og myndigheter innenfor ulike transportformer skape gode rammebetingelser for sikkerhet i en tid med internasjonal konkurranse? Ragnar Rosness,

Detaljer

Sikkerhet i grensesnitt mellom ulike aktører Energi Norges HMS-konferanse, 13.mai 2014

Sikkerhet i grensesnitt mellom ulike aktører Energi Norges HMS-konferanse, 13.mai 2014 Sikkerhet i grensesnitt mellom ulike aktører Energi Norges HMS-konferanse, 13.mai 2014 Førsteamanuensis Eirik Albrechtsen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Agenda og bakgrunn Agenda

Detaljer

Rettslig ansvar og sikkerhetsmessige konsekvenser av ulykker og nestenulykker innen yrkestransport

Rettslig ansvar og sikkerhetsmessige konsekvenser av ulykker og nestenulykker innen yrkestransport 1 Rettslig ansvar og sikkerhetsmessige konsekvenser av ulykker og nestenulykker innen yrkestransport RISIT-seminar 1. oktober 2007 Erik Jersin, Terje Skjønhals, Yngve Frøyen, Per Anders Engelsen og Lillian

Detaljer

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,

Detaljer

Lysaker, 18. august Deres ref. 14/7996 ETABLERING AV FAST BRANNKOMMISJON

Lysaker, 18. august Deres ref. 14/7996 ETABLERING AV FAST BRANNKOMMISJON Til: Justis- beredskapsminister Anders Anundsen Lysaker, 18. august 2015 Deres ref. 14/7996 ETABLERING AV FAST BRANNKOMMISJON Vi takker for et positivt svar forrige måned, hvor Statsråden «mener det er

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU 25 år 1984-2009 25 år 1984-2009 Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU Stein.Haugen@safetec.no / Stein.Haugen@ntnu.no Basis for presentasjon Først og fremst offshore og erfaringer

Detaljer

Robuste organisasjoner - hvorfor ting går godt

Robuste organisasjoner - hvorfor ting går godt Robuste organisasjoner - hvorfor ting går godt Sevesokonferansen 2013, 11. 12. juni, Tønsberg Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Dette vil jeg snakke om Behov for mer robuste løsninger Eksempler på robuste

Detaljer

Slik kan du styrke sikkerhetskulturen med kommunikasjon

Slik kan du styrke sikkerhetskulturen med kommunikasjon Slik kan du styrke sikkerhetskulturen med kommunikasjon Onar Aanestad, kommunikasjonsdirektør 19. oktober 2016 Difis høstkonferanse om informasjonssikkerhet i offentlig sektor 22. juli-kommisjonen Kommisjonens

Detaljer

Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter

Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter Kapt Trond Sakshaug Planoffiser HV-01 Orienteringen er UGRADERT Innhold Begreper og perspektiv Generelle hovedinntrykk fra prosessen Trussel Trussel Hva

Detaljer

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET OPPGAVER, ANSVAR, OG SIKKERHETSTILSTANDEN Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 2 oktober 2014 Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Johnsen 1 INNHOLD NSMs ansvars- og arbeidsoppgaver NSMs organisasjon Nyheter Sikkerhetstilstanden

Detaljer

SIKRING i et helhetsperspektiv

SIKRING i et helhetsperspektiv SIKRING i et helhetsperspektiv Semac er eid av Nokas Group. Nokas er Nordens ledende sikkerhetskonsern med virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet leverer sikkerhetsløsninger til over 150.000

Detaljer

Sikkerhetshull truer omdømmet. Paranoia

Sikkerhetshull truer omdømmet. Paranoia Sikkerhetshull truer omdømmet Paranoia Noe av det jeg hører oftest fra våre kunder «Kanskje slikt kan skje med andre, men det skjer aldri med oss» Paranoia - sikkerhetshull truer omdømmet 27.04.2015 2

Detaljer

Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn

Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn Nationellt forum för olycksutredningar 1. februari 2012, Stockholm Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Teknologi og samfunn 1 Dette vil

Detaljer

Building Safety in Petroleum Exploration and Production in the Northern Regions

Building Safety in Petroleum Exploration and Production in the Northern Regions Building Safety in Petroleum Exploration and Production in the Northern Regions Møte med referansegruppa Gardermoen, 2. februar 2009 Ranveig Kviseth Tinmannsvik 1 Agenda 10:00: Velkommen og runde rundt

Detaljer

KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013

KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013 KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013 NÆRING FOR LÆRING Jorunn E Tharaldsen, prosjektleder PhD Risikostyring og samfunnssikkerhet Petroleumstilsynet, Arbeidsmiljø/organisatorisk HMS jet@ptil.no Bakgrunn

Detaljer

Brent barn skyr ilden, men hjelper det å miste hammeren først?

Brent barn skyr ilden, men hjelper det å miste hammeren først? Brent barn skyr ilden, men hjelper det å miste hammeren først? Stein Haugen K. G. Jebsen professor i teknisk sikkerhet Institutt for Produksjons- og kvalitetsteknikk NTNU 1 Å lære eller la være Hva oppnår

Detaljer

Sammendrag Bakgrunn Problemstilling Målsetning Angrepsmåte

Sammendrag Bakgrunn Problemstilling Målsetning Angrepsmåte Sammendrag Bakgrunn Rapporten behandler problemstillinger som det er viktig å få belyst med henblikk på å lære av alvorlige ulykker og nestenulykker. Prosjektet har fokusert på yrkestransport og på det

Detaljer

BEKREFTELSE. Vi bekrefter herved at. Helge Kristoffersen AS

BEKREFTELSE. Vi bekrefter herved at. Helge Kristoffersen AS BEKREFTELSE Vi bekrefter herved at Helge Kristoffersen AS har, sammen med Transportsentralen Svanco AS, innført NLFs system Kvalitet og miljø på vei. Bekreftelsen gjelder så lenge bedriften har avtale

Detaljer

Lærende organisasjoner med Åsta-ulykken fra år 2000 som case

Lærende organisasjoner med Åsta-ulykken fra år 2000 som case Lærende organisasjoner med Åsta-ulykken fra år 2000 som case Sikkerhetsseminar, Statens jernbanetilsyn Oslo, 26. oktober 2010 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Teknologi og samfunn 1 Dette vil jeg snakke

Detaljer

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 Sissel H. Jore Sissel H. Jore -Hvem er jeg? Master og PhD Samfunnssikkerhet og risikostyring, UIS. Avhandlingens tittel:

Detaljer

Hvorfor går det ikke oftere galt?

Hvorfor går det ikke oftere galt? Hvorfor går det ikke oftere galt? Entreprenørseminar om risiko for storulykker, Petroleumstilsynet, 16. oktober 2008 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Ranveig.K.Tinmannsvik@sintef.no Hvorfor går det

Detaljer

Kartlegging av arbeidsmiljø. Professor Aslaug Mikkelsen Rektor

Kartlegging av arbeidsmiljø. Professor Aslaug Mikkelsen Rektor Kartlegging av arbeidsmiljø Professor Aslaug Mikkelsen Rektor Gardemoen 11.mars 2011 Historie Arbeidsmiljøkartlegging l 2006 Konflikter Metodikk Fokusgrupper blant ansatte (kafeoppsett) Fokusgruppene uppe

Detaljer

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal

Detaljer

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder?

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Hva betyr det for praktisk sikkerhetsarbeid? Eirik Albrechtsen Forsker, SINTEF Teknologi og samfunn 1.amanuensis II, NTNU 1 Risiko og sårbarhetsstudier

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15

BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15 BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15 Hvorfor? Etter 22.juli ble dette arbeidet intensivert i Norge og spesielt mot skoler Her på skolen har vi hatt en meget dedikert arbeidsgruppe

Detaljer

Psykologi Jus. Arbeidsmiljø Kontraktsvern. Konflikt Trakassering

Psykologi Jus. Arbeidsmiljø Kontraktsvern. Konflikt Trakassering Viktige koblinger Psykologi Jus Arbeidsmiljø Kontraktsvern Myk jus Hard jus Konflikt Trakassering NB! Saksbehandlerperspektivet kti t Definisjoner av konflikt i et organisasjonsperspektiv Konflikter er

Detaljer

NS 5831 SAMFUNNSSIKKERHET BESKYTTELSE MOT TILSIKTEDE UØNSKEDE HANDLINGER KRAV TIL SIKRINGSRISIKOSTYRING

NS 5831 SAMFUNNSSIKKERHET BESKYTTELSE MOT TILSIKTEDE UØNSKEDE HANDLINGER KRAV TIL SIKRINGSRISIKOSTYRING Kristoffer Polak, Standard Norge 2015-04-13 NS 5831 og NS 5832 NS 5831 SAMFUNNSSIKKERHET BESKYTTELSE MOT TILSIKTEDE UØNSKEDE HANDLINGER KRAV TIL SIKRINGSRISIKOSTYRING NS 5832 SAMFUNNSSIKKERHET BESKYTTELSE

Detaljer

Etiske dilemmaer og paradokser i sikkerhetsarbeid Hvordan skape både et trygt regjeringskvartal og samtidig et åpent og levende byområde.

Etiske dilemmaer og paradokser i sikkerhetsarbeid Hvordan skape både et trygt regjeringskvartal og samtidig et åpent og levende byområde. Etiske dilemmaer og paradokser i sikkerhetsarbeid Hvordan skape både et trygt regjeringskvartal og samtidig et åpent og levende byområde. Frokostmøte 29. mai 2013 Litteraturhuset, Oslo Bjørn Ivar Kruke

Detaljer

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet

Detaljer

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Mandat informasjonssikkerhet Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Definisjoner Informasjonssikkerhet handler om hvordan informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt.

Detaljer

Nettbanksikkerhet. Erfaringer fra SpareBank 1

Nettbanksikkerhet. Erfaringer fra SpareBank 1 Nettbanksikkerhet Erfaringer fra SpareBank 1 Kort om SpareBank 1 SpareBank 1-alliansen, nøkkeltall Total forvaltning: ca NOK 400 mrd. Totalt egne kontorer: ca 340 Totalt distribusjonskontorer: ca 380 Totalt

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som

Detaljer

SIKRING i et helhetsperspektiv

SIKRING i et helhetsperspektiv SIKRING i et helhetsperspektiv Semac er eid av Nokas Group. Nokas er Nordens ledende sikkerhetskonsern med virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet leverer sikkerhetsløsninger til over 150.000

Detaljer

Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger

Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring Det arbeid vi gjør og hvilke beslutninger vi tar Hindre ulykker, skader og tap Balansere ulike hensyn Risikostyring

Detaljer

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 «Temaer» Eksempler fra media Med skolen som arbeidsplass Arbeidstilsynet «Varsling» KS veileder «Best sammen» IA- avtalen

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndighet

ENDELIG TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndighet ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemyndighet Grue kommune 2017 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Grue kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet...

Detaljer

Ytringsfrihet, lojalitet og varslingsrutiner. Etiske utfordringer i forvaltningen. Tora Aasland Leder av Kommunesektorens etikkutvalg

Ytringsfrihet, lojalitet og varslingsrutiner. Etiske utfordringer i forvaltningen. Tora Aasland Leder av Kommunesektorens etikkutvalg Ytringsfrihet, lojalitet og varslingsrutiner Etiske utfordringer i forvaltningen Tora Aasland Leder av Kommunesektorens etikkutvalg Helheten består av mange deler som må virke sammen Kunnskap om samfunn

Detaljer

Omdømme, sikkerhet og investeringsvilje

Omdømme, sikkerhet og investeringsvilje Omdømme, sikkerhet og investeringsvilje Sikkerhetsforums Årskonferanse 2004 DNV Consulting A: Er virkelig viktig for investorer? : uncertainty Slide 2 Risiko er ønsket av investorer Eksempel: Risiko som

Detaljer

3.1 Prosedyremal. Omfang

3.1 Prosedyremal. Omfang 3.1 Prosedyremal Formål Hensikten med denne planen er å planlegge hvordan Midt-Telemarkkommunene skal forebygge og håndtere uønskede hendelser, samt å beskytte kritiske tjenester og systemer mot negative

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Ny forebyggendeforskrift, mer brannsikkerhet?

Ny forebyggendeforskrift, mer brannsikkerhet? Ny forebyggendeforskrift, mer brannsikkerhet? Tanker og synspunkter omkring hvordan ny forskrift vil bedre brannsikkerheten i eksisterende bygg. Brannvernkonferansen 2015 Jon Børge Horneland, Leder forebyggende

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Storulykkeforskriften

Storulykkeforskriften Storulykkeforskriften Utkast til mal for sikkerhetsrapport Vibeke Henden Nilssen, DSB Lars Drolshammer, Miljødirektoratet Generelt om sikkerhetsrapport Krav i storulykkeforskriften: 9 Sikkerhetsrapport

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI REFLEKSJONER ETTER 22. JULI NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro

Detaljer

Krise- og ulykkesplan 2014-2015

Krise- og ulykkesplan 2014-2015 Krise- og ulykkesplan 2014-2015 Lions MD 104 beredskapstelefon: +47 95 11 31 24 Om varsling, organisering, omsorg og informasjon i krise og ulykkessituasjoner Forord Hva gjør vi i Lions når det skjer en

Detaljer

Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet. Ålesund den 25. April 2003

Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet. Ålesund den 25. April 2003 Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet Ålesund den 25. April 2003 I dette innlegget Justisdepartementet Utgangspunkter for samfunnssikkerhetsarbeidet Hvilke farer skal vi innrette oss mot? Beredskapsressursene

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Perspektiver og metoder i arbeidsmiljøarbeid

Perspektiver og metoder i arbeidsmiljøarbeid Perspektiver og metoder i arbeidsmiljøarbeid Arbeidsmiljø og arbeidsforhold handler grunnleggende om to overordnede forhold: 1. Det i en arbeidssituasjon og et arbeidsmiljø som virker motiverende, og som

Detaljer

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 Ptils rolle Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet

Detaljer

Levende usikkerhetsledelse. Pus forum 10/6 09

Levende usikkerhetsledelse. Pus forum 10/6 09 Levende usikkerhetsledelse Pus forum 10/6 09 1 Bakgrunn og formål med notatet Deltakerbedriftene i PUS-prosjektet har uttalt at de ønsker seg bedre kultur for styring av usikkerhet. Status pr. i dag er

Detaljer

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5 Beredskapsanalyse Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov om

Detaljer

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING Bakgrunn Hvorfor gjør vi dette? Stadig flere hendelser får oppgitt manglende risikoforståelse

Detaljer

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? v /Tone P. Torgersen, Hdir Disposisjon: 1. Hva er viktig for de som jobber med mhv i kommunene MHV

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Godkjent av rektor 8. mai 2015 1. Innledning Etterforsking

Detaljer

NTEs etiske plattform Revidert august 2016

NTEs etiske plattform Revidert august 2016 NTEs etiske plattform Revidert august 2016 1 Innhold Introduksjon... 3 Slik forholder vi oss til omverdenen... 3 Vi følger lover og regler... 3 Vi tar vare på miljø og omgivelser... 3 Vi kommuniserer tydelig

Detaljer

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Barn og unges mediebruk en arena for læring? Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema

Detaljer

Når enden er god, er allting godt Haleproduksjon gir økt utvinning - av HMS?

Når enden er god, er allting godt Haleproduksjon gir økt utvinning - av HMS? Synkende driftsmargin HMSforhold Oljepris & teknologi er jokere Stigende kostnader Når enden er god, er allting godt Haleproduksjon gir økt utvinning - av HMS? Bodil Alteren, Jan Hovden, Ragnar Rosness,

Detaljer

Har landbruket noe å lære av andre bransjer? Kari Kjestveit Stipendiat IRIS/Universitetet i Stavanger

Har landbruket noe å lære av andre bransjer? Kari Kjestveit Stipendiat IRIS/Universitetet i Stavanger Har landbruket noe å lære av andre bransjer? Kari Kjestveit Stipendiat IRIS/Universitetet i Stavanger Aktuelle bransjer å lære av Fiskeri Bygge- og anleggsbransjen Petroleumsindustrien Fellesnevneren er

Detaljer

Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet?

Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet? Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet? Forsker Arne Fredheim 1 Kunnskap som strategisk virkemiddel for utviklingen av havbruksnæringen og forvaltning av villaksressurser Kunnskap fra andre sektorer

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Hva preger sikkerhetsarbeidet? Å bli tatt på senga, og/eller som julekvelden på kjerringa?

Hva preger sikkerhetsarbeidet? Å bli tatt på senga, og/eller som julekvelden på kjerringa? Hva preger sikkerhetsarbeidet? Å bli tatt på senga, og/eller som julekvelden på kjerringa? HMS-KONFERANSEN FOR NÆRINGSLIV OG FORVALTNING 1-2 NOV. 2010 TRONDHEIM DAG 1 En rekke hendelser i år, fra togulykken

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 «Alle barn har en gnist i seg, det gjelder bare å tenne den». Forfatter Roald Dahls ord viser vår tilnærming

Detaljer

Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge?

Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge? Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge? Avdelingsleder Erik Thomassen Sikkerhetsdagene, Trondheim, 2. november 2010 1 Bakgrunn Fire pandemier på 1900-tallet, over 30 år siden

Detaljer

Beredskap i kraftforsyninga

Beredskap i kraftforsyninga Sikkerhetsdagene 2011 Beredskap i kraftforsyninga - tydelige krav fordi det er viktig for hele samfunnet - Arthur Gjengstø E-post: argj@nve.no Mobilnettet nede i Hordaland og Rogaland (VG Nett) Flere

Detaljer

Læring av hendelser i store organisasjoner. Kåre Hansen

Læring av hendelser i store organisasjoner. Kåre Hansen Læring av hendelser i store organisasjoner Kåre Hansen Å lære av feil i store organisasjoner er vanskelig! Hendelsesforløp Gullfaks C 19 mai 2010 Hendelsesforløp Gullfaks C Boring på Gullfaks er farlig!

Detaljer

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør Felles journal Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv Elisabeth Longva, avdelingsdirektør 4. mai 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Aggregering av risiko - behov og utfordringer i risikostyringen

Aggregering av risiko - behov og utfordringer i risikostyringen Aggregering av risiko - behov og utfordringer i risikostyringen SINTEF-seminar 4.4.2017 Jan Sørgård, Seniorrådgiver i Difi Seksjon for informasjonssikkerhet og datadeling Avdeling for digital forvaltning

Detaljer

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. oktober 2014 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Barnrättsdagarna 2014 Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Kirsten Sandberg, leder av FNs barnekomité 0 Utgangspunkter Barns rett til liv og utvikling, art. 6 Barns rett til helse,

Detaljer

JOBBING UTEN MOBBING

JOBBING UTEN MOBBING JOBBING UTEN MOBBING på meteorologisk institutt Sofia Windjusveen JUM Jobbing uten mobbing Arbeidstilsynet: jobbingutenmobbing.no Besøk januar 2007 av arbeidslivsenteret 5 bedrifter - 4 samlinger våren

Detaljer

Presentasjon sikkerhetsforum Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Presentasjon sikkerhetsforum Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Presentasjon sikkerhetsforum 2014 Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Regjeringens politikk Regulatoriske krav til etablering av tiltak for å sikre informasjonssikkerheten Risk management

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer

Prosjektrapport om læring og oppfølging av hendelser

Prosjektrapport om læring og oppfølging av hendelser Prosjektrapport om læring og oppfølging av hendelser Semsudin Leto, tilsynskoordinator Ptil 08.11.2010 1 Vi skal snakke om Bakgrunn og hensikt Fremgangsmåte og begrensninger Resultater (utdrag) - Oppsummering

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre passer for deg som ønsker: faglige innspill og støtte til å skape et GODT

Detaljer

INNOVASJON OG OMSORG

INNOVASJON OG OMSORG INNOVASJON OG OMSORG Om Hagen-utvalgets mandat og arbeid Samhandling, velferdsteknologi og næringsutvikling Inn På Tunet -Trondheim,25.05.2010 Ved utvalgsleder Kåre Hagen Det store paradokset I hele vår

Detaljer

«Utviklingshemning og tros- og livssynsutøvelse»

«Utviklingshemning og tros- og livssynsutøvelse» Bokslepp i Universitetsforlagets kantine 26. august 2010 Tittelen er «Utviklingshemning og tros- og livssynsutøvelse» med undertittel: Rettigheter og tilrettelegging Tekst: Sølvi Linde Foto: Kirkerådet

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapporten "IKT-sikkerhet, drift og utvikling"

Forvaltningsrevisjonsrapporten IKT-sikkerhet, drift og utvikling Saknr. 16/15512-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Forvaltningsrevisjonsrapporten "IKT-sikkerhet, drift og utvikling" Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken frem for

Detaljer

Hvordan tenker Ptil? Våre erfaringer? Hvilken innsikt gir forskning og Ptils definisjon?

Hvordan tenker Ptil? Våre erfaringer? Hvilken innsikt gir forskning og Ptils definisjon? Hvordan tenker Ptil? Våre erfaringer? Hvilken innsikt gir forskning og Ptils definisjon? Seminar 30. mai 2017 om risikoforståelse Bjørnar Heide Initiativ i næringen Nye modeller Synliggjøring av usikkerhet

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revidert 27. juni 2013 1. Innledning Etterforsking hvor datateknologi er involvert,

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram

Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram Programstyreleder Finn Harald Amundsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Oslo, Norge Trafikdage på Aalborg Universitet

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014. Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF

Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014. Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014 Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF Utgangspunkt i systematisk HMS-arbeid Internkontrollforskriften Den som er ansvarlig for virksomheten,

Detaljer

Artikkel 4 Unntak Direktivet skal ikke gjelde visse anlegg, farer eller aktiviteter.

Artikkel 4 Unntak Direktivet skal ikke gjelde visse anlegg, farer eller aktiviteter. Dette jobbhjelpemiddelet er ikke en fullstendig kopi av Seveso ll-direktivet. Innholdet har blitt konsolidert for kortfattethet og bør ikke brukes som referanse når det utføres oppgaver relatert til Seveso-samsvar.

Detaljer

Hva vil vi egentlig måles på? - et moderne arkivtilsyn

Hva vil vi egentlig måles på? - et moderne arkivtilsyn Hva vil vi egentlig måles på? - et moderne arkivtilsyn Geir Håvard Ellingseter, nestleder Norsk Arkivråd Jubileumsseminar 26. oktober 2011 1 Hvem er jeg? Bibliotekar med påbygning fra Høgskolen i Oslo

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

HMS-kultur: hva virker? Knut Haukelid TIK-senteret

HMS-kultur: hva virker? Knut Haukelid TIK-senteret HMS-kultur: hva virker? Knut Haukelid TIK-senteret HMS-kultur tema: Definisjoner, teorier og forståelser Metoder - samfunnsvitenskaplige Tiltak hva virker/hva virker ikke Forskningsrådets HMS- konferanse

Detaljer

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge Justisdepartementet v/embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) Erland Løkken Direktør KRISINO 2011 5. gang 2500 virksomheter

Detaljer

Velkommen! RiskManager styringssystem for informasjonssikkerhet (ISMS) - 6.12.2012. Susanne Helland Flatøy Markedssjef Digital Kvalitet

Velkommen! RiskManager styringssystem for informasjonssikkerhet (ISMS) - 6.12.2012. Susanne Helland Flatøy Markedssjef Digital Kvalitet Velkommen! RiskManager styringssystem for informasjonssikkerhet (ISMS) - 6.12.2012 Susanne Helland Flatøy Markedssjef Digital Kvalitet Agenda En prosessbasert tilnærming: Planlegge sikringstiltak Utføre

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer