Fra flis i fingeren til ragnarok. En innledning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra flis i fingeren til ragnarok. En innledning"

Transkript

1 Fra flis i fingeren til ragnarok. En innledning Stian Lydersen NTNU Tittelen på denne boka henspeiler på at sikkerhet handler om å unngå alt fra enkle arbeidsulykker («flis i fingeren») til katastrofale hendelser som 11. september, store industriulykker eller naturkatastrofer(«ragnarok»). Boka starter med intervjuer med justisminister Odd Einar Dørum og med Kåre Willoch, som var leder av det regjeringsutnevnte sårbarhetsutvalget. Deretter følger 20 selvstendige kapitler av ulike forfattere. Disse spenner over det omfattende og mangfoldige fagfeltet som har dannet rammen for konferansen Sikkerhetsdagene i 20 år. Hvert enkelt kapitel er selvstendig og kan leses separat. Vi har imidlertid forsøkt å gruppere dem temamessig, i følgende bolker: Perspektiver på sikkerhetsarbeid Forsikring og økonomi Hva kan vi lære av ulykker? Risikokommunikasjon og læring «Nye» utfordringer Etterord Nedenfor følger en kort omtale av hvert kapitel. 13

2 Fra flis i fingeren til ragnarok. En innledning Perspektiver på sikkerhetsarbeid Det første perspektivkapitlet er skrevet av Jan Hovden. Sikkerhetsarbeid er ikke statisk. Blant annet må man ta hensyn til ny teknologi, samt endrede rammeforhold i samfunnet. Hans bidrag starter med et tilbakeblikk på endringer de siste 20 år, og hvordan dette har vært gjenspeilet i programmet for Sikkerhetsdagene. Avslutningsvis drøfter han utviklingen innenfor sikkerhetsforskningen og hvilke utfordringer vi vil stå overfor i tiden som kommer. Det neste kapitlet er skrevet av Helge Ryggvik. Han sammenlikner utviklingen av sikkerhetsarbeidet innen oljesektoren og jernbanen i Norge. Begge disse sektorene har store potensialer for ulykker, og de har håndtert sikkerheten på forskjellige måter opp gjennom årene. Her får vi se dette gjennom historikerens øyne. Forfatteren diskuterer også hvorfor sikkerhetsarbeidet i en sektor kan eller ikke kan overføres fra en sektor til en annen. Hvordan bør samfunnet, den enkelte virksomhet, eller enkeltpersoner forholde seg til risiko? Tradisjonelt forsøker man å skille mellom risikoestimat, som forventet tap, risikohåndtering, som iverksetting av tiltak, og kommunikasjon av risiko. Men disse flyter lett sammen. Videre er det slett ikke vitenskapelig konsensus om alt innen sikkerhet. For eksempel håndteres usikkerhetsbegrepet ulikt i forskjellige fagmiljø. Alt i alt står vi overfor en rekke etiske utfordringer. Disse diskuteres i kapitlet av Matthias Kaiser. Marvin Rausand og Knut Øien beskriver hva som inngår i risikoanalyser i forskjellige sektorer. De ser spesielt på historikken i kjernekraft- og offshoreindustrien, der det er klare ulikheter i både tilnærming og bruk av slike analyser. Til slutt gir de en vurdering av status for risikoanalysene og de metodene som benyttes innen forskjellige sektorer i dag, og kommer med synspunkter på hva som kreves av ny utvikling. Sikkerhet og økonomi Skader og ulykker medfører økonomiske tap. De direkte økonomiske tapene kan man til en viss grad forsikre seg mot. Forsikringsselskapene, og dermed deres kunder gjennom forsikringspremier, er tjent med at ulykker skjer sjelden. Arne Skauge og Andreas Pihl drøfter hvordan forsikringsselskapene kan bidra til skadeforebyggende arbeid, gjennom krav og andre insentivmidler overfor kundene, og samarbeid med andre parter. I tillegg til de økonomiske tap som man kan forsikre seg mot, vil det være en rekke andre økonomiske tap knyttet til skader og ulykker. For den enkelte bedrift eller organisasjon bør det være et klart økonomisk insentiv til å unngå ulykker. Når det ikke alltid fungerer slik, er det fordi tapene etter skaden ikke 14

3 Stian Lydersen alltid bæres av den som betaler for forebygging. Kostnadene er heller ikke alltid lett å se. Disse sammenhengene beskrives og diskuteres i kapitlet av Kirsten Rognstad. Hva kan vi lære av ulykker? Denne delen av boka starter med en oversikt over og kort beskrivelse av storulykker i Norge i , skrevet av Snorre Sklet. I denne sammenheng er storulykker definert som ulykker med 5 eller flere omkomne. Kapitlet av Jan Hovden, Snorre Sklet og Ranveig Kviseth Tinmannsvik tar utgangspunkt i hva som forårsaker en ulykke, og samspillet mellom bakenforliggende årsaker og utløsende faktorer. Hvordan kommer ulykkesårsaker og ulike påvirkende faktorer til uttrykk i ulike ulykkesmodeller? Metoder som brukes i ulykkesgransking omtales, i lys av hvordan man kan lære av ulykker for å forebygge. I etterkant av store ulykker nedsettes granskingskommisjoner. De store ulykkene før moderne tid skyldtes naturkatastrofer. I begynnelsen av 1900-tallet opplevde verden flere større ulykker innen transport og industri. På denne bakgrunn beskriver Sverre Røed-Larsen hvorfor og hvordan granskingskommisjoner ble opprettet, og hvilken betydning de har som virkemiddel i det forebyggende arbeid. I kjølvannet av store ulykker følger som oftest politietterforskning og rettssaker. I hvilken grad er disse bare rettet mot å finne en «syndebukk» som har juridisk skyld? Uaktsomhet er et sentralt begrep som har flere betydninger. Terje Skjønhals og Erik Jersin gir en innføring i påtalemyndighetens og rettsvesenets roller etter ulykker i Norge. Hva kan vi lære, og hvordan kan vi lære, av store ulykker? Helge Stamnes diskuterer innledningsvis i sitt kapitel hva som er en storulykke, og hvordan potensialet for storulykker oppfattes. Store ulykker forårsakes ofte er sammentreff av flere uheldige omstendigheter. Han peker på aktuelle tiltak mot store ulykker i Norge. Avslutningsvis diskuterer han hvordan vi i Norge også bør lære av store ulykker i utlandet. Risikokommunikasjon og læring Hvordan bør myndigheter og bedrifter kommunisere med befolkningen om den risiko som faktisk er knyttet til en virksomhet, altså om ulykker som kan komme til å inntreffe? Menneskers forestillingsevne har betydning for deres opplevelse av risiko. Dette kan gi opphav til så vel overdreven frykt som undervurdering av 15

4 Fra flis i fingeren til ragnarok. En innledning den reelle risikoen. Også eksperter kan ha forskjellig erfarings- og kunnskapsbakgrunn. God kommunikasjon mellom alle berørte parter er viktig. Britt-Marie Drottz-Sjöberg belyser dette gjennom eksempler fra USA og Sverige. Hvordan bringer media nyhetene om en ulykke etter at den har skjedd? Bedrifter som opplever en krise, kommer skjevt ut hvis de gir mangelfull informasjon til media fra starten. Dette lar seg vanskelig rette opp i ettertid. Kommunikasjonsrådgiver Per Ritzler refererer i sitt kapitel til vidtspennende eksempler på hvordan kriser har vært håndtert i media. Avslutningsvis beskriver han hvordan bedrifter bør planlegge og håndtere informasjon til media før og under en krise. I kapitlet av Bodil Alteren, Bjørn-Emil Madsen og Jostein Sveen beskrives hvordan økt motivasjon og trygghet i jobben bidrar til en bedre utnyttelse av tekniske og menneskelige ressurser i organisasjonen. Dette skapes gjennom forbedringer i selskapenes interne læringsprosesser, og man oppnår økt sikkerhet og reduserte kostnader. Kapitlet beskriver hvordan dette er gjennomført innen boring og produksjon hos en offshoreoperatør i prosjektet «Smartere sammen». «Nye» utfordringer Tradisjonelt har sikkerhetsarbeid dreid seg om beskyttelse mot mindre og større ulykker. I den senere tid har nye farer og trusler oppstått eller blitt aktualisert. Mange land er politisk ustabile, har et diktatorisk styresett, og manglende menneskerettigheter.å fremme norske verdier eller standarder innen helse, miljø og sikkerhet kan være vanskelig. Oljeindustrien vil også utnytte nye ressurser i områder med spesielt sårbar natur eller dårlig kartlagte naturressurser. Kapitlet av Urban Kjellén handler om dilemmaer som norsk oljeindustri må forholde seg til ved aktiviteter i andre land. Økonomisk kriminalitet er ikke et nytt fenomen. Det nye de siste årene er at dette er blitt synlig i stort omfang. Økonomisk kriminalitet finnes helt inne i toppledelsen av store selskap, som vi har sett i Enron-skandalen i USA og Finance Credit saken i Norge. Konsekvensene kan være store tap, i verste fall milliardbeløp. Helge Kvammes kapitel beskriver de forskjellige formene for økonomisk kriminalitet, og hvilke tiltak som bør gjennomføres for å forhindre eller oppdage dette i tide. IKT-sikkerhet er tradisjonelt blitt sett på som et teknisk problem, og defineres som sikring av konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet av data eller informasjon. I dag blir IKT stadig mer innvevd virksomhetenes aktiviteter. Eirik Albrechtsen og Tor Olav Grøtan beskriver de utfordringer og dilemmaer vi står overfor her. De fokuserer spesielt på kunnskapsbedrifter, der de argumenterer for at den tradisjonelle håndteringen av IKT-sikkerhet ikke er god nok. 16

5 Stian Lydersen I sitt kapitel beskriver Tryggve Fett de utfordringer man står overfor ved bevaring av faste kulturminner i Norge. Her står man ikke bare overfor «tradisjonelle» sikkerhetsmessige trusler, som brann, tyveri og sabotasje. Bevaringsønsket kommer lett i konflikt med ønsker om modernisering, utbygging og moderne arealplanlegging. Så vel vær og vind som «tidens tann» og slitasje kan også medføre forringelse. Samtidig kan en fornuftig bruk av kulturminnene bidra til å vedlikeholde og bevare dem. Til slutt i denne bolken skriver Ragnar Rosness, Karina Aase og Ranveig Kviseth Tinmannsvik om HMS i paradoksenes tid. Strategier og virkemidler som ikke lenger virker etter hensikten, tvinger oss til å tenke nytt. Ting som ikke er slik vi tror, rommer ofte spennende trusler og muligheter. Forfatterne skisserer scenarier for HMS-arbeid i fremtiden, og peker på faglige perspektiver som kan sette oss bedre i stand til å møte fremtiden. Etterord Det siste kapitlet i boka er et etterord om skadebyggende arbeid i vidt perspektiv, skrevet av Per Vetaas. 17

Hvordan utvikler vi en god sikkerhetskultur, og hvem har ansvaret for ulykkene?

Hvordan utvikler vi en god sikkerhetskultur, og hvem har ansvaret for ulykkene? 1 Hvordan utvikler vi en god sikkerhetskultur, og hvem har ansvaret for ulykkene? Et bidrag til svar fra: Lillian Fjerdingen, SINTEF Torbjørn Rundmo, NTNU Lone Sletbak Ramstad, NTNU Ansvar og sikkerhetsmessige

Detaljer

Internasjonalisering og transportsikkerhet

Internasjonalisering og transportsikkerhet Internasjonalisering og transportsikkerhet Hvordan kan bedrifter og myndigheter innenfor ulike transportformer skape gode rammebetingelser for sikkerhet i en tid med internasjonal konkurranse? Ragnar Rosness,

Detaljer

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar 20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar Av skade blir man klok men ikke rik. Per Vetaas Vesta Forsikring AS per.vetaas@vesta.no Endringene i næringslivet går raskere og risikobildet blir stadig mer

Detaljer

Sikkerhet i grensesnitt mellom ulike aktører Energi Norges HMS-konferanse, 13.mai 2014

Sikkerhet i grensesnitt mellom ulike aktører Energi Norges HMS-konferanse, 13.mai 2014 Sikkerhet i grensesnitt mellom ulike aktører Energi Norges HMS-konferanse, 13.mai 2014 Førsteamanuensis Eirik Albrechtsen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Agenda og bakgrunn Agenda

Detaljer

Rettslig ansvar og sikkerhetsmessige konsekvenser av ulykker og nestenulykker innen yrkestransport

Rettslig ansvar og sikkerhetsmessige konsekvenser av ulykker og nestenulykker innen yrkestransport 1 Rettslig ansvar og sikkerhetsmessige konsekvenser av ulykker og nestenulykker innen yrkestransport RISIT-seminar 1. oktober 2007 Erik Jersin, Terje Skjønhals, Yngve Frøyen, Per Anders Engelsen og Lillian

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU 25 år 1984-2009 25 år 1984-2009 Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU Stein.Haugen@safetec.no / Stein.Haugen@ntnu.no Basis for presentasjon Først og fremst offshore og erfaringer

Detaljer

Robuste organisasjoner - hvorfor ting går godt

Robuste organisasjoner - hvorfor ting går godt Robuste organisasjoner - hvorfor ting går godt Sevesokonferansen 2013, 11. 12. juni, Tønsberg Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Dette vil jeg snakke om Behov for mer robuste løsninger Eksempler på robuste

Detaljer

Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn

Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn Nationellt forum för olycksutredningar 1. februari 2012, Stockholm Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Teknologi og samfunn 1 Dette vil

Detaljer

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,

Detaljer

Slik kan du styrke sikkerhetskulturen med kommunikasjon

Slik kan du styrke sikkerhetskulturen med kommunikasjon Slik kan du styrke sikkerhetskulturen med kommunikasjon Onar Aanestad, kommunikasjonsdirektør 19. oktober 2016 Difis høstkonferanse om informasjonssikkerhet i offentlig sektor 22. juli-kommisjonen Kommisjonens

Detaljer

Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter

Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter Kapt Trond Sakshaug Planoffiser HV-01 Orienteringen er UGRADERT Innhold Begreper og perspektiv Generelle hovedinntrykk fra prosessen Trussel Trussel Hva

Detaljer

Lærende organisasjoner med Åsta-ulykken fra år 2000 som case

Lærende organisasjoner med Åsta-ulykken fra år 2000 som case Lærende organisasjoner med Åsta-ulykken fra år 2000 som case Sikkerhetsseminar, Statens jernbanetilsyn Oslo, 26. oktober 2010 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Teknologi og samfunn 1 Dette vil jeg snakke

Detaljer

Lysaker, 18. august Deres ref. 14/7996 ETABLERING AV FAST BRANNKOMMISJON

Lysaker, 18. august Deres ref. 14/7996 ETABLERING AV FAST BRANNKOMMISJON Til: Justis- beredskapsminister Anders Anundsen Lysaker, 18. august 2015 Deres ref. 14/7996 ETABLERING AV FAST BRANNKOMMISJON Vi takker for et positivt svar forrige måned, hvor Statsråden «mener det er

Detaljer

Psykologi Jus. Arbeidsmiljø Kontraktsvern. Konflikt Trakassering

Psykologi Jus. Arbeidsmiljø Kontraktsvern. Konflikt Trakassering Viktige koblinger Psykologi Jus Arbeidsmiljø Kontraktsvern Myk jus Hard jus Konflikt Trakassering NB! Saksbehandlerperspektivet kti t Definisjoner av konflikt i et organisasjonsperspektiv Konflikter er

Detaljer

Brent barn skyr ilden, men hjelper det å miste hammeren først?

Brent barn skyr ilden, men hjelper det å miste hammeren først? Brent barn skyr ilden, men hjelper det å miste hammeren først? Stein Haugen K. G. Jebsen professor i teknisk sikkerhet Institutt for Produksjons- og kvalitetsteknikk NTNU 1 Å lære eller la være Hva oppnår

Detaljer

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET OPPGAVER, ANSVAR, OG SIKKERHETSTILSTANDEN Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 2 oktober 2014 Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Johnsen 1 INNHOLD NSMs ansvars- og arbeidsoppgaver NSMs organisasjon Nyheter Sikkerhetstilstanden

Detaljer

SIKRING i et helhetsperspektiv

SIKRING i et helhetsperspektiv SIKRING i et helhetsperspektiv Semac er eid av Nokas Group. Nokas er Nordens ledende sikkerhetskonsern med virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet leverer sikkerhetsløsninger til over 150.000

Detaljer

Sikkerhetshull truer omdømmet. Paranoia

Sikkerhetshull truer omdømmet. Paranoia Sikkerhetshull truer omdømmet Paranoia Noe av det jeg hører oftest fra våre kunder «Kanskje slikt kan skje med andre, men det skjer aldri med oss» Paranoia - sikkerhetshull truer omdømmet 27.04.2015 2

Detaljer

Building Safety in Petroleum Exploration and Production in the Northern Regions

Building Safety in Petroleum Exploration and Production in the Northern Regions Building Safety in Petroleum Exploration and Production in the Northern Regions Møte med referansegruppa Gardermoen, 2. februar 2009 Ranveig Kviseth Tinmannsvik 1 Agenda 10:00: Velkommen og runde rundt

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15

BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15 BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15 Hvorfor? Etter 22.juli ble dette arbeidet intensivert i Norge og spesielt mot skoler Her på skolen har vi hatt en meget dedikert arbeidsgruppe

Detaljer

KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013

KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013 KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013 NÆRING FOR LÆRING Jorunn E Tharaldsen, prosjektleder PhD Risikostyring og samfunnssikkerhet Petroleumstilsynet, Arbeidsmiljø/organisatorisk HMS jet@ptil.no Bakgrunn

Detaljer

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder?

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Hva betyr det for praktisk sikkerhetsarbeid? Eirik Albrechtsen Forsker, SINTEF Teknologi og samfunn 1.amanuensis II, NTNU 1 Risiko og sårbarhetsstudier

Detaljer

Perspektiver og metoder i arbeidsmiljøarbeid

Perspektiver og metoder i arbeidsmiljøarbeid Perspektiver og metoder i arbeidsmiljøarbeid Arbeidsmiljø og arbeidsforhold handler grunnleggende om to overordnede forhold: 1. Det i en arbeidssituasjon og et arbeidsmiljø som virker motiverende, og som

Detaljer

BEKREFTELSE. Vi bekrefter herved at. Helge Kristoffersen AS

BEKREFTELSE. Vi bekrefter herved at. Helge Kristoffersen AS BEKREFTELSE Vi bekrefter herved at Helge Kristoffersen AS har, sammen med Transportsentralen Svanco AS, innført NLFs system Kvalitet og miljø på vei. Bekreftelsen gjelder så lenge bedriften har avtale

Detaljer

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? v /Tone P. Torgersen, Hdir Disposisjon: 1. Hva er viktig for de som jobber med mhv i kommunene MHV

Detaljer

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING Bakgrunn Hvorfor gjør vi dette? Stadig flere hendelser får oppgitt manglende risikoforståelse

Detaljer

Nettbanksikkerhet. Erfaringer fra SpareBank 1

Nettbanksikkerhet. Erfaringer fra SpareBank 1 Nettbanksikkerhet Erfaringer fra SpareBank 1 Kort om SpareBank 1 SpareBank 1-alliansen, nøkkeltall Total forvaltning: ca NOK 400 mrd. Totalt egne kontorer: ca 340 Totalt distribusjonskontorer: ca 380 Totalt

Detaljer

Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger

Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring Det arbeid vi gjør og hvilke beslutninger vi tar Hindre ulykker, skader og tap Balansere ulike hensyn Risikostyring

Detaljer

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet

Detaljer

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 Sissel H. Jore Sissel H. Jore -Hvem er jeg? Master og PhD Samfunnssikkerhet og risikostyring, UIS. Avhandlingens tittel:

Detaljer

Hvorfor går det ikke oftere galt?

Hvorfor går det ikke oftere galt? Hvorfor går det ikke oftere galt? Entreprenørseminar om risiko for storulykker, Petroleumstilsynet, 16. oktober 2008 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Ranveig.K.Tinmannsvik@sintef.no Hvorfor går det

Detaljer

Kartlegging av arbeidsmiljø. Professor Aslaug Mikkelsen Rektor

Kartlegging av arbeidsmiljø. Professor Aslaug Mikkelsen Rektor Kartlegging av arbeidsmiljø Professor Aslaug Mikkelsen Rektor Gardemoen 11.mars 2011 Historie Arbeidsmiljøkartlegging l 2006 Konflikter Metodikk Fokusgrupper blant ansatte (kafeoppsett) Fokusgruppene uppe

Detaljer

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Sammendrag Bakgrunn Problemstilling Målsetning Angrepsmåte

Sammendrag Bakgrunn Problemstilling Målsetning Angrepsmåte Sammendrag Bakgrunn Rapporten behandler problemstillinger som det er viktig å få belyst med henblikk på å lære av alvorlige ulykker og nestenulykker. Prosjektet har fokusert på yrkestransport og på det

Detaljer

Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet

Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Måloppnåelse... 3 Mål 1:... 3 Mål 2:... 3 Mål 3:... 3 Målgruppe... 4 Kunnskapsinnhenting...

Detaljer

Ulykkesgranskning og Rapport Perspektiver fra den granskete. Jens Körte Considium Consulting Group

Ulykkesgranskning og Rapport Perspektiver fra den granskete. Jens Körte Considium Consulting Group Ulykkesgranskning og Rapport Perspektiver fra den granskete Jens Körte Considium Consulting Group Innhold Hva skjer i organisasjonen når ulykken skjer? Undersøkelsen og rapporten Åpenhet og interessekonflikter

Detaljer

NS 5831 SAMFUNNSSIKKERHET BESKYTTELSE MOT TILSIKTEDE UØNSKEDE HANDLINGER KRAV TIL SIKRINGSRISIKOSTYRING

NS 5831 SAMFUNNSSIKKERHET BESKYTTELSE MOT TILSIKTEDE UØNSKEDE HANDLINGER KRAV TIL SIKRINGSRISIKOSTYRING Kristoffer Polak, Standard Norge 2015-04-13 NS 5831 og NS 5832 NS 5831 SAMFUNNSSIKKERHET BESKYTTELSE MOT TILSIKTEDE UØNSKEDE HANDLINGER KRAV TIL SIKRINGSRISIKOSTYRING NS 5832 SAMFUNNSSIKKERHET BESKYTTELSE

Detaljer

«Utviklingshemning og tros- og livssynsutøvelse»

«Utviklingshemning og tros- og livssynsutøvelse» Bokslepp i Universitetsforlagets kantine 26. august 2010 Tittelen er «Utviklingshemning og tros- og livssynsutøvelse» med undertittel: Rettigheter og tilrettelegging Tekst: Sølvi Linde Foto: Kirkerådet

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI REFLEKSJONER ETTER 22. JULI NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro

Detaljer

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 Ptils rolle Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet

Detaljer

Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet. Ålesund den 25. April 2003

Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet. Ålesund den 25. April 2003 Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet Ålesund den 25. April 2003 I dette innlegget Justisdepartementet Utgangspunkter for samfunnssikkerhetsarbeidet Hvilke farer skal vi innrette oss mot? Beredskapsressursene

Detaljer

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Mandat informasjonssikkerhet Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Definisjoner Informasjonssikkerhet handler om hvordan informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt.

Detaljer

Etiske dilemmaer og paradokser i sikkerhetsarbeid Hvordan skape både et trygt regjeringskvartal og samtidig et åpent og levende byområde.

Etiske dilemmaer og paradokser i sikkerhetsarbeid Hvordan skape både et trygt regjeringskvartal og samtidig et åpent og levende byområde. Etiske dilemmaer og paradokser i sikkerhetsarbeid Hvordan skape både et trygt regjeringskvartal og samtidig et åpent og levende byområde. Frokostmøte 29. mai 2013 Litteraturhuset, Oslo Bjørn Ivar Kruke

Detaljer

Krise- og ulykkesplan 2014-2015

Krise- og ulykkesplan 2014-2015 Krise- og ulykkesplan 2014-2015 Lions MD 104 beredskapstelefon: +47 95 11 31 24 Om varsling, organisering, omsorg og informasjon i krise og ulykkessituasjoner Forord Hva gjør vi i Lions når det skjer en

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som

Detaljer

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Barn og unges mediebruk en arena for læring? Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema

Detaljer

Når enden er god, er allting godt Haleproduksjon gir økt utvinning - av HMS?

Når enden er god, er allting godt Haleproduksjon gir økt utvinning - av HMS? Synkende driftsmargin HMSforhold Oljepris & teknologi er jokere Stigende kostnader Når enden er god, er allting godt Haleproduksjon gir økt utvinning - av HMS? Bodil Alteren, Jan Hovden, Ragnar Rosness,

Detaljer

Informasjonssikkerhet og ansatte

Informasjonssikkerhet og ansatte Informasjonssikkerhet og ansatte 1 PhD stipendiat Eirik Albrechtsen Inst. for industriell økonomi og teknologiledelsen Norges teknisk naturvitenskaplige universitet (NTNU) Tema Hvordan opplever brukere

Detaljer

SIKRING i et helhetsperspektiv

SIKRING i et helhetsperspektiv SIKRING i et helhetsperspektiv Semac er eid av Nokas Group. Nokas er Nordens ledende sikkerhetskonsern med virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet leverer sikkerhetsløsninger til over 150.000

Detaljer

NTEs etiske plattform Revidert august 2016

NTEs etiske plattform Revidert august 2016 NTEs etiske plattform Revidert august 2016 1 Innhold Introduksjon... 3 Slik forholder vi oss til omverdenen... 3 Vi følger lover og regler... 3 Vi tar vare på miljø og omgivelser... 3 Vi kommuniserer tydelig

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndighet

ENDELIG TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndighet ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemyndighet Grue kommune 2017 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Grue kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet...

Detaljer

Har landbruket noe å lære av andre bransjer? Kari Kjestveit Stipendiat IRIS/Universitetet i Stavanger

Har landbruket noe å lære av andre bransjer? Kari Kjestveit Stipendiat IRIS/Universitetet i Stavanger Har landbruket noe å lære av andre bransjer? Kari Kjestveit Stipendiat IRIS/Universitetet i Stavanger Aktuelle bransjer å lære av Fiskeri Bygge- og anleggsbransjen Petroleumsindustrien Fellesnevneren er

Detaljer

Læring av hendelser i store organisasjoner. Kåre Hansen

Læring av hendelser i store organisasjoner. Kåre Hansen Læring av hendelser i store organisasjoner Kåre Hansen Å lære av feil i store organisasjoner er vanskelig! Hendelsesforløp Gullfaks C 19 mai 2010 Hendelsesforløp Gullfaks C Boring på Gullfaks er farlig!

Detaljer

Building Safety et samarbeid for utvikling av robuste organisasjoner

Building Safety et samarbeid for utvikling av robuste organisasjoner Building Safety et samarbeid for utvikling av robuste organisasjoner Møte i HFC-forum, Oslo, 1. og 2. oktober 2008 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF 1 Målsetting med prosjektet Å utvikle kunnskap for

Detaljer

Omdømme, sikkerhet og investeringsvilje

Omdømme, sikkerhet og investeringsvilje Omdømme, sikkerhet og investeringsvilje Sikkerhetsforums Årskonferanse 2004 DNV Consulting A: Er virkelig viktig for investorer? : uncertainty Slide 2 Risiko er ønsket av investorer Eksempel: Risiko som

Detaljer

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for

Detaljer

Ytringsfrihet, lojalitet og varslingsrutiner. Etiske utfordringer i forvaltningen. Tora Aasland Leder av Kommunesektorens etikkutvalg

Ytringsfrihet, lojalitet og varslingsrutiner. Etiske utfordringer i forvaltningen. Tora Aasland Leder av Kommunesektorens etikkutvalg Ytringsfrihet, lojalitet og varslingsrutiner Etiske utfordringer i forvaltningen Tora Aasland Leder av Kommunesektorens etikkutvalg Helheten består av mange deler som må virke sammen Kunnskap om samfunn

Detaljer

3.1 Prosedyremal. Omfang

3.1 Prosedyremal. Omfang 3.1 Prosedyremal Formål Hensikten med denne planen er å planlegge hvordan Midt-Telemarkkommunene skal forebygge og håndtere uønskede hendelser, samt å beskytte kritiske tjenester og systemer mot negative

Detaljer

Hvordan tenker Ptil? Våre erfaringer? Hvilken innsikt gir forskning og Ptils definisjon?

Hvordan tenker Ptil? Våre erfaringer? Hvilken innsikt gir forskning og Ptils definisjon? Hvordan tenker Ptil? Våre erfaringer? Hvilken innsikt gir forskning og Ptils definisjon? Seminar 30. mai 2017 om risikoforståelse Bjørnar Heide Initiativ i næringen Nye modeller Synliggjøring av usikkerhet

Detaljer

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Einar Rasmussen Tromsø 6. oktober 2015 Økt verdiskaping: Forskning som er relevant for næringslivet? Kunnskapsoverføring blant

Detaljer

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 «Temaer» Eksempler fra media Med skolen som arbeidsplass Arbeidstilsynet «Varsling» KS veileder «Best sammen» IA- avtalen

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Ny forebyggendeforskrift, mer brannsikkerhet?

Ny forebyggendeforskrift, mer brannsikkerhet? Ny forebyggendeforskrift, mer brannsikkerhet? Tanker og synspunkter omkring hvordan ny forskrift vil bedre brannsikkerheten i eksisterende bygg. Brannvernkonferansen 2015 Jon Børge Horneland, Leder forebyggende

Detaljer

Storulykkeforskriften

Storulykkeforskriften Storulykkeforskriften Utkast til mal for sikkerhetsrapport Vibeke Henden Nilssen, DSB Lars Drolshammer, Miljødirektoratet Generelt om sikkerhetsrapport Krav i storulykkeforskriften: 9 Sikkerhetsrapport

Detaljer

SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen

SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen HMS-konferansen 2015 Clarion Hotel & Congress Oslo Airport 28. 29. oktober 2015 1 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Ranveig.K.Tinmannsvik@sintef.no SIBA

Detaljer

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Fagseminar Ergonomi: Kunnskap Vurdering Tiltak Forbedring Stavanger 19.3.2014

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Større ulykker - hva har vi lært om læring?

Større ulykker - hva har vi lært om læring? Større ulykker - hva har vi lært om læring? Næring for læring Petroleumstilsynet, 27. november 2013 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold Ulykkesgranskning vs. læring

Detaljer

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 HP1 Levetidsforlengelse HP2 Ledelse og storulykkesrisiko HP3 Teknisk og operasjonell sikkerhet HP4 Risikoutsatte grupper HP5 Forebygging

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.

Detaljer

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5 Beredskapsanalyse Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov om

Detaljer

Artikkel 4 Unntak Direktivet skal ikke gjelde visse anlegg, farer eller aktiviteter.

Artikkel 4 Unntak Direktivet skal ikke gjelde visse anlegg, farer eller aktiviteter. Dette jobbhjelpemiddelet er ikke en fullstendig kopi av Seveso ll-direktivet. Innholdet har blitt konsolidert for kortfattethet og bør ikke brukes som referanse når det utføres oppgaver relatert til Seveso-samsvar.

Detaljer

Levende usikkerhetsledelse. Pus forum 10/6 09

Levende usikkerhetsledelse. Pus forum 10/6 09 Levende usikkerhetsledelse Pus forum 10/6 09 1 Bakgrunn og formål med notatet Deltakerbedriftene i PUS-prosjektet har uttalt at de ønsker seg bedre kultur for styring av usikkerhet. Status pr. i dag er

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

RISIKOANALYSE- METODER FOR TILSIKTEDE HANDLINGER

RISIKOANALYSE- METODER FOR TILSIKTEDE HANDLINGER RISIKOANALYSE- METODER FOR TILSIKTEDE HANDLINGER Oblt. Leif D. Riis Avdelingssjef, Analyse og sikring Maren Maal Forsker, Forsvarets forskningsinstitutt NKSB-konferansen, 12-13. oktober 2016 Innhold Bakgrunnen

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Godkjent av rektor 8. mai 2015 1. Innledning Etterforsking

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Arbeidstilsynet Kompass Tema nr Hovedtrekk ved dødsulykkene 2012

Arbeidstilsynet Kompass Tema nr Hovedtrekk ved dødsulykkene 2012 Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2013 Hovedtrekk ved dødsulykkene 2012 Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2013 Hovedtrekk ved dødsulykkene 2012 Utgitt av: Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720, Sluppen

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet 19.09.201 7 1 Om er en statlig etat med ca 600 ansatte på landsbasis. Etatens hovedoppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav. s utadrettede virksomhet foregår hovedsakelig

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Realfag Invitasjon Gyldendals realfagsdager 2015 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Om foredragene mandag 20. april Boknytt Sigma-forfatterne Forfatterne presenterer nye Sigma R2 og Sigma S2. Vi vil

Detaljer

NSG Group Regler for god forretningsskikk for leverandører

NSG Group Regler for god forretningsskikk for leverandører NSG Group Regler for god forretningsskikk for leverandører Innledning NSG Group har som målsetning å ha det beste omdømmet på verdensbasis når det gjelder den profesjonelle, juridiske og etiske måten vi

Detaljer

forebygger stress Nominér kandidater Gode arbeidsplasser Den europeiske prisen for god praksis

forebygger stress Nominér kandidater Gode arbeidsplasser Den europeiske prisen for god praksis Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift. Gode arbeidsplasser #EUManageStress forebygger stress www.healthy-workplaces.eu Nominér kandidater Den europeiske prisen for god praksis Forebygging

Detaljer

Genredigering etiske spørsmål. Bjørn K. Myskja Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Bioteknologirådet

Genredigering etiske spørsmål. Bjørn K. Myskja Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Bioteknologirådet Genredigering etiske spørsmål Bjørn K. Myskja Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Bioteknologirådet Håp, muligheter og trusler Ny teknologi som kan bidra til å løse de store utfordringene

Detaljer

Høring - Forslag til ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg Levert: :03 Svartype:

Høring - Forslag til ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg Levert: :03 Svartype: Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 1. mars 2017 12:04 Til: postmottak SD Emne: Nytt høringssvar til 16/1716 - Høring - Forslag til ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg Referanse: 16/1716

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 «Alle barn har en gnist i seg, det gjelder bare å tenne den». Forfatter Roald Dahls ord viser vår tilnærming

Detaljer

Hva preger sikkerhetsarbeidet? Å bli tatt på senga, og/eller som julekvelden på kjerringa?

Hva preger sikkerhetsarbeidet? Å bli tatt på senga, og/eller som julekvelden på kjerringa? Hva preger sikkerhetsarbeidet? Å bli tatt på senga, og/eller som julekvelden på kjerringa? HMS-KONFERANSEN FOR NÆRINGSLIV OG FORVALTNING 1-2 NOV. 2010 TRONDHEIM DAG 1 En rekke hendelser i år, fra togulykken

Detaljer

Beredskap i kraftforsyninga

Beredskap i kraftforsyninga Sikkerhetsdagene 2011 Beredskap i kraftforsyninga - tydelige krav fordi det er viktig for hele samfunnet - Arthur Gjengstø E-post: argj@nve.no Mobilnettet nede i Hordaland og Rogaland (VG Nett) Flere

Detaljer