Talentet som vart Idol

Transkript

1 GULLKORN Midler med mål og mening ELLE melle INFORMASJON FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr Opprinnelig startet sparebankene som kornlager. Disse ble opp- rettet for å gi såkorn i dårlige år. Senere ble kornlagrene solgt, og betalingen ble brukt til egenkapital i sparebankene. Det er avkastningen fra denne egenkapitalen vi deler ut til allmennyttige formål i Møre og Romsdal. Kornlagrene er nå historie, men Sparebanken Møre leter fortsatt etter gullkorn i form av gode ideer og prosjekter. Vi tror at dersom de får støtte, vokser de seg sterke og er med på å gjøre hjemfylket vårt til et attraktivt sted å bo og arbeide også i fremtiden. Det legges særlig vekt på å støtte tiltak som er med på å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge, samt skape kreativitet og lagfølelse. Vi er opptatt av å favne mang- foldet i hele regionen, tilgodese ulike aldersgrupper og gi rom for ulike kulturytringer - fra de klassiske og tradisjonelle til det nyskapende og eksperimentelle. Har du en god sak? Et GULLKORN som fortjener støtte søk via sbm.no. Søknadsfrist 1. mai Talentet som vart Idol

2 800 SPor Fylkesmagasin for møre og romsdal nr ansvarleg utgivar: møre og romsdal fylkeskommune ansvarleg redaktør: Fylkesrådmann ottar brage guttelvik redaksjonsgruppe: ove rødal, Terje Heggem, Per Vidar Kjølmoen, Ingrid Kvande, Inger moene, Svein magne Harnes. grafisk utforming: TIbe reklamebyrå as Trykk: mediatrykk opplag: eks Framsidemotiv: Jenny Langlo Vi har nok en mer nøktern holdning s. 14 bårghild også neste skoleår s. 29 Herleg blanding s.9 alle elsker Jenny s. 32 Vil leve lengst i landet s. 6 Byområde Kultursekk med billetter s. 28 Ålesund Molde Lillehammer Bergen alle kan om dei vil s. 36 Bodø Stavanger/Sandnes Tonar og trivsel Trondheim Haugesund Halden Moss s.10 Hamar Kristiansand Vetle med vaksen jobb s. 40 Tønsberg/Horten Drammen Sandefjord/Larvik Sarpsborg/Fredrikstad Skien/Porsgrunn Gjøvik Tromsø Arendal Oslo Ikkje berre noko å leve av, 700 men 600 noko å leve for Ei undersøking Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring har gjort viser at folk i Molde og Ålesund lever lenger enn i dei andre byane som var med i undersøkinga. No kunne eg, som andre, brukt tid på å finne ut kvifor det er slik, men eg vel å tolke resultatet på den måten at folk på Møre har mykje å bruka tida si på, og mykje dei vil gjere. Det som kanskje skil oss frå folk andre stader i landet er dynamikken mellom fritid og arbeid. Alle skal ha noko å leva av og noko å leva for i Møre og Romsdal. Vi finn mange døme på denne dynamikken. Møre og Romsdal er Noregs mest offensive frivillig-region, vi har ein natur som innbyr til aktivitet heile året, arbeidsløysa er blant dei lågaste av alle fylka, og ikkje minst så har fotballaga våre teke halvparten av alle gullmedaljane dei siste tre åra. I Møre og Romsdal gjer vi det mellom anna betre enn landsgjennomsnittet med omsyn til mottakarar av uføretrygd og fråfall i vidaregåande skole. Vi er meir fysisk aktive og i betre form. Kanskje spelar også den sterke turkulturen på tvers av sosiale skiljelinjer positivt inn. Det blir jobba målretta og godt med folkehelsearbeid i mange kommunar, og 33 av dei er med i God Helse partnarskapet. Dette gir i sum eit samfunn som er inkluderande, som har plass for den enkelte både i arbeid og fritid. Det er med andre ord mykje engasjement og glede i fylket vårt. Ofte trekk ein ei linje mellom det å leve lenge og genar samt korleis legevitskapen kan halde ein i live om noko skulle skje. Ein hoppar dermed bukk over det ein sjølv gjer for å leve lengre og betre. Mykje av det vi vel å gjere for eigen trivsel og glede, gir oss også god helse. Helse er viktig for alle, men føresetnaden for å oppnå god helse er høgst ulike. Forhold knytt til oppvekst, utdanning, nærmiljø, arbeid, kva vi et og mulegheiter til kvardagsaktivitet og trening er avgjerande for god helse. Her kan det offentlege, som fylkeskommunen, berre være med å legge til rette, det er opp til den enkelte å bruke tilboda. Som medmenneske har vi eit ansvar ikkje berre for eigen aktivitet, men og til å inkludere andre. Dette har vi tradisjonelt vore flinke til her i fylket men den nye kvardagen der kollegaen, naboen eller klassekameraten like godt kan være polsk eller tysk som 4. generasjon sunnmøring gir oss nye utfordringar. Statistisk sett lever vi visstnok eit år lengre her i fylket enn den gjennomsnittlege nordmannen. Kva vil du bruke den tida på? Ottar Brage Guttelvik Fylkesrådmann Foto framside: espen a. Istad Kontakt: spor@mrfylke.no SPor på nett: Vil leve lengst i landet... 6 Herleg blanding... 9 bårghild også neste skoleår Spaltist: Linda eide visste du at møre og romsdal fylkeskommune... for 100 år sidan MILJØMERKET 241 Trykksak 599 ISSn Tonar og trivsel Vi har nok en mer nøktern holdning Kort sagt På toppen men like ofte på golvet Spaltist: Bitten Linge Trivsel til tjue i stil Kultursekk med billetter alle elsker Jenny alle kan om dei vil Kort sagt Vetle med vaksen jobb Mission possible: Nordmøre + Romsdal Hjernetrim utarbeidar jamleg statistikk om samfunnsutviklinga i fylket. Statistikkane vert publisert på sitt administrasjonsspråk er nynorsk. I 2006 vedtok fylkestinget at alle saksframlegg, møteprotokollar, årsrapportar, overordna planar, annonsar, utlysingar og publikasjonar skal vere på nynorsk....gjennom Lokal samfunnsutviklingi kommunane (LUK) skal styrke plan- og utviklingskompetansen i kommunane, etablere samarbeid om utviklingsprosjekt, og kople samfunnsplanlegging og -utvikling tettare saman. fordeler i overkant av 26,5 millionar kroner til kommunale næringsfond i Fonda skal nyttast til å styrke nyskaping, innovasjon og næringsutvikling i kommunar som ligg innafor det distriktspolitiske verkemiddelområdet. Til kongen I henhold til fattet beslutning av Edø herredsstyre den 13 januar 1912 andrager herved undertegnede underdanigst om at erfugl maa bli fredet det hele aar i 10 ti aar inden Edø herred i Romsdals amt. ( ) Edø herred består utelukkende av større og mindre øer, holmer og skjær, hovrav den største ø er Smølen. (.). Erfuglen skaffer ( ) på flere steder eierne en betydelig intægt ved den dun som findes i dens reder under eggetiden. Dertil kommer, at erfuglen paa en udmerket maate renser fjæren ute i fiskeværene, derved at den spiser alt det slo fiskeavfald der blir kastet paa sjøen. ( ) Paa Edø herredsstyres vægne Underdanigst B. Width f. t. ordfører Frå protokoll til Romsdals amtsting

3 Din samarbeidspartner innen Vi produserer alt av mobile løsninger for din bedrift ÅLESUND KUNSTFAGSKOLE 2-ÅRIG KUNSTFAGSKOLE VEIEN TIL YRKER SOM KREVER KUNST- OG FORMFAGLIG KOMPETANSE ELLE melle redaksjonelle magasiner Apps for ipad, iphone, android eller mobile websider. TEGNING FARGE 3D FORM GRAFIKK GRAFISK DESIGN KUNSTHISTORIE KREATIV KOMMUNIKASJON MURALE MALINGSTEKNIKKER FOTO, FILM OG ANIMASJON STUDIETURER, TIL INN OG UTLAND Publisering på nett, Tlf: e-post: ET 4.SEMESTER MED FAGLIG FORDYPNING papir eller ipad. Økonomistudier Logistikkstudier Idrettsstudier Vernepleie Sykepleie Bachelor / årsstudier Vernepleie Sykepleie IT og logistikk Informasjonsbehandling Logistikk og S C M Petroleumslogistikk, Kristiansund Internasjonal logistikk, Ålesund Sport Management Idrett Juss og administrasjon Juridiske fag (Juss) Statsvitenskap Revisjon Økonomi og administrasjon Bedriftsøkonomi Juss og samfunnsfag IT studier Søknadsfrist 15. april Master / videreutdanning Master i helse- og sosialfag Psykisk helsearbeid Psykososialt arbeid med barn/unge Aldring og eldreomsorg Omsorg ved alvorlig sykdom og død Voldsrisikovurdering Voldsrisikohåndtering Praksisveiledning Kunnskapsbasert praksis MSc Logistics MSc Event Management MSc Team Sport Management Master i samfunnsendring, org. og ledelse 4 5

4 SammendragSFIgUr: Døde pr personår, alder år i 1993, dødsfall , menn og kvinner samlet, direkte aldersstandardisert, 20 mellomstore byområder samt Oslo Vil leve lengst av alle i landet! 500 På grunn av størrelsen på byområdene i Møre og Romsdal da undersøkelsen startet i 1993, var det kun Molde og Ålesund som var vurdert i vårt fylke. 400 forskerne har talt; bor du i Ålesund eller molde er det større sjanse for at du lever lenger enn om du bor i en annen norsk by. Byområde Ålesund Molde Lillehammer Bergen Bodø Stavanger/Sandnes Trondheim Haugesund Halden Moss Hamar Kristiansand Tønsberg/Horten Drammen Sandefjord/Larvik Sarpsborg/Fredrikstad Skien/Porsgrunn Gjøvik Tromsø Arendal Oslo 300 Tekst: Terje Heggem Dette fremkommer i et notat utarbeidet av NOVA. Mer usikker er årsaken til dette, men en mulig forklaring er at vi er mer inkluderende og har bedre sosialt samhold uavhengig av inntekts- og utdanningsforskjeller. 40 prosent lavere enn i oslo Undersøkelsen er gjort av Jon Ivar Elstad ved NOVA Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Han har sett på dødstallene for perioden 1993 til Dødsraten (dødsfall per personår, for alder 25-69) var 533 i Ålesund, den beste av byene i landet, men hele 744 i Oslo altså 40 prosent høyere. Også andre av de mellomstore byene hadde påtakelig høyere dødelighet enn de beste, som sammen med Ålesund var Molde og Lillehammer. 2,3 år lenger Når det er prosent forskjell i dødelighetsrater, må ikke dette misforstås. Det betyr ikke at en gjennomsnitttsperson i Ålesund lever for eksempel 30 prosent lenger enn gjennomsnittspersonen i Arendal. I var forventet levealder omtrent 2,3 år lenger i Ålesund enn i Arendal, men nær to og et halvt års forskjell i gjennomsnitt er ikke ubetydelig, sier Elstad. Vi må bedømme en slik forskjell mellom norske bybefolkninger i gjennomsnittlig levealder som helse- og sosialpolitisk betydningsfull. Hvorfor forskjell mellom byene? I mange tiår har dødeligheten i Norge blitt redusert. Hovedtrekkene i byforskjellene i dødelighet ser likevel ut til å vedvare. Hvorfor? spør forskerne. De åpenbare og logiske forklaringene er ikke svar godt nok, viser det seg. Vi undersøkte først betydningen av befolkningssammensetningen når det gjelder inntekt, utdanning, skilsmisse og uførhet, arbeidsledighet og innvandring. Ikke mye faktisk svært lite av byforskjellene blir forklart på denne måten. Etter å ha tatt befolkningssammensetningen det som kalles komposisjonelle faktorer i betraktning, kunne vi konkludere med at byområdene med lavest dødelighet, justert for befolkningens sosioøkonomiske status, er Molde og Ålesund tett fulgt av Lillehammer og Bodø. Verre med lav utdanning i oslo Er det spesielle grupper som gir Molde og Ålesund denne posisjonen? Det er langt på vei forskjellene blant de lavt utdannede som genererer dødelighetsforskjellene. Ulikheten mellom byene i dødsrisiko skyldes i vesentlig grad at lavt utdannede har klart lavere dødelighet i de sunne byene Ålesund og Molde enn i de usunne byene som eksempelvis Oslo. Typisk er det at de sunne byene oftest har relativt små utdanningsforskjeller i dødelighet, mens de usunne byene har klart større ulikheter i dødsrisiko mellom høy og lav utdanning. omfanget av sosial ulikhet Ifølge Jon Ivar Elstad kan disse funnene sannsynliggjøre noen forklaringer: Dødelighetsforskjellene mellom byene har noe å gjøre med omfanget av den sosiale ulikheten. Sosiale prosesser som er relatert til hvordan den sosiale differensieringen utvikler seg økonomisk, sosialt, statusmessig kan være en viktig nøkkel til å forstå avgjørende grunner til forskjellene. Betyr dette at forskjellene i status; knyttet til inntekt og utdanning, kan utlignes gjennom andre relasjoner og andre areaner? Ja, det kan være en forklaring. Dette fremkommer også i undersøkelser fra andre land. Sosial integrasjon, inkludering, solidaritet, fellesskap og gjensidig respekt mellom ulike sosiale sjikt, er trekk ved samfunnslivet som understøtter likheten mer enn forskjellen. Når du deler byer inn i fine og belastede, har skoler som er fine, gode og blir rangert langt over andre er dette med på å tydeliggjøre forskjeller, stigmatisere deler av befolkningen og få frem skam, frykt og arroganse som kan prege et helt samfunn. rik og fattig side om side At mangemillionæren og den arbeidssøkende deltar på like fot i den samme dugnaden i idrettslaget, eller synger i samme kor, er et positivt bidrag til folkehelsen? Det sosiale samhold som dette uttrykker både verdighet og selvrespekt, og er ingen hierarkisk stigmatisering. Den opplevde likheten gir et bedre samfunn som gir seg utslag i levetid. Det sunnmørske initiativ og dugnadsånd, ofte benevnt som gründerånd, bidrar til at alle arbeider for samme sak, og at den gjensidige avhengighet i arbeid og fritid motarbeider tendensen til å synliggjøre forskjellene. Slik sett kan dette være en del av kulturen utviklet gjennom oppvekstbetingelser, levekår, næringsliv og arbeidsforhold så langt tilbake som på 50-tallet og som fortsatt er levende i Møre og Romsdal. Felles innsats for glede og nytte Dugnad er det som vi med et fint ord omtaler som sosial kapital. Det er samhold, samhørighet og felles innsats for felles glede og nytte. Det kan tyde på slike kvaliteter i et samfunn virker livforlengende. Og noe som kanskje politikerne bør fokusere sterkere. Den tidligere svenske statsministeren Tage Elanders ord kan kanskje gjentas i så måte: Vår oppgave er å lage dansesteder. Danse må folket gjøre selv! FeLLeSSKaP: Liten opplevelse av sosial ulikhet kan være en årsak til at folk i Molde og Ålesund lever 2,3 år lenger enn folk som bor i Oslo, tror forsker Jon Ivar Elstad ved Nova. Verst i Oslo I notatet viser seniorforsker Jon Ivar Elstad at dødeligheten i Arendal og Tromsø er påtakelig høyere enn i Ålesund, Molde og Lillehammer. Aller verst er Oslo, som har uvanlig høy dødelighet, tatt i betraktning det høye utdannings- og inntektsnivået. Elstad undersøker en rekke forklaringer på disse dødelighetsforskjellene.ulikheter i befolkningssammensetning alder, kjønn, inntekt, utdanning, skilsmisser, uføretrygding viser seg å bety lite. Heller ikke kan dødsårsakene forbundet med røyking, alkohol og uvettig bilkjøring gjøre rede for mer enn litt av ulikheten i dødelighet. Flyttemønsteret ser heller ikke ut til å ha noen innvirkning. Årsakene til levealdersforskjellene er åpenbart kompliserte, men notatet påviser at byene med høy dødelighet har særlig høy dødsrisiko blant de lavt utdannede,og disse byene har ofte større inntektsulikhet og mer markant sosial ulikhet, konkluderer Elstad. 6 7

5 Det er spennande at det gir så klare utslag. Eg er overraska over at skilnadane var så store, og det forundrar meg at forskaren ikkje fann noko forklaring. Møreaksen et samlet fylke! Herleg blanding! Møreaksen er et veiprosjekt som vil gjøre det mulig å reise fergefritt mellom Kristiansund, Molde og Ålesund. Knyttes nærmere I denne aksen er det stor næringsaktivitet. Møreaksen vil samle Møre og Romsdal og knytte nye spennende bånd mellom ulike næringsklynger. Sunnmøre knyttes nærmere gassetableringene på Aukra, engineeringmiljøet i Romsdal knyttes nærmere det maritime miljøet på Sunnmøre og det sterke oljemiljøet i Kristiansund knyttes nærmere de solide klyngene sør i fylket. Bare for å nevne noe. I gang med planleggingen Statens Vegvesen er i gang med planleggingen av Møreaksen. Nå er det viktig at regjering og storting finner finansieringsløsninger for fergefri E39, slik at Møreaksen og andre prosjekter kan realiseres. Følg utviklingen på god arbeidsmarknad: Fylkesplansjef Ole Helge Haugen meiner samfunnet vårt er inkluderande. Ei herleg blanding! Tekst og foto: Ingrid Kvande Reisemål 2012 Fjord1 Buss Møre AS For katalog, informasjon og påmelding: Sjå eller ring Reisemål Avr. Dagar Balatonsjøen og Moseldalen Sørlandet / Grimstad Warszawa og Krakow Stavanger m/ Lysefjorden, Flor og Fjære Steinkjer med Stiklestadspelet Geilo/ Dr. Holms Hotel Cornwall Isle of Wight - London Gardasjøen Toscana - Cinque Terre Fylkesplansjef Ole Helge Haugen i Møre og Romsdal fylkeskommune har lest NOVAs rapport som fortel om låg dødelegheit blant folk i alderen i Molde og Ålesund. Unge byar Byane våre har utvikla seg fort, og kan hende er det ei arv frå eit pietistisk, nøysamt samfunn på bygda som no gir seg utslag. Det var i alle fall pietistisk i Ålesund, kanskje ikkje like mykje i Molde, trur Haugen. Frå gamalt av har vi vore lite klassedelt. Ålesund er historisk sett eit bonde- og fiskarsamfunn, medan Kristiansund har hatt eit meir klassedelt bysamfunn med klippfiskbaronar og liknande. Molde var noko midt i mellom i denne samanheng. Sjølv om Molde og Kristiansund fekk kjøpstadrettar same dag, er det nok rett å hevde at Kristiansund var eit bysamfunn lenge før Molde og ikkje minst lenge før Ålesund, som fekk bystatus om lag 100 år etter nabobyane. Ein skal hugse at det var større skilnader mellom by og land den gongen, og ein hadde ikkje overklasse på landet, fortel fylkesplansjefen. Usunt å falle utanfor Dersom hovudforklaringa på høgare dødelegheit andre stader er pga at fleire med låg utdanning og inntekt fell utanfor, kan arbeidet bety noko. Det viser seg at dei som er i arbeid har betre immunforsvar enn arbeidsledige. Det verkar psykisk. Dårlegare immunforsvar gir dårlegare føresetnader for å leve lenge. Dødsårsaka kan vere noko heilt vanleg, berre at ein døyr tidlegare fordi ein toler mindre. Vi knyter mykje av identiteten vår til arbeid. Ein del av forklaringa må nok ligge der, trur Haugen. Stram arbeidsmarknad Haugen meiner at låg arbeidsløyse blant lågt utdanna har prega samfunnet i Møre og Romsdal, og at det har gjort oss meir inkluderande. Vi er Norges største industrifylke, og arbeidsmarknaden har vore god for dei med lite skulegong kanskje betre enn andre stader. For å gi likskap har det vore bra. Samfunnet er også prega av ei haldning om at ein må dra med seg alle. Arbeidsmarknaden er blant dei strammaste i landet stramt og gjennomsiktig. Det gjer at ein naturleg blir meir inkluderande, ein har behov for all arbeidsstyrken som eksisterer. Ikkje klasseskilje Det har heller aldri vore nokon akademisk elite i vår region, og samfunnet i Molde og Ålesund har ikkje vore prega av få og store verksemder, noko som gjerne gir klasseskilje. Det har vore mange små og mellomstore. Vi har sjølvsagt folk med meir pengar enn andre i Molde og Ålesund også, men eg trur ikkje nokon opplever rikingane som annleis. Ein ser dei att i frivillighet, kyrkjelydsarbeid, idrett etc, sier Haugen. Inkluderande organisasjonar Frivilligheita står framleis sterkt i Møre og Romsdal og på vestlandet generelt. Vi har jobba mykje med det i fylkeskommunen, og vi trur det er viktig for livskvaliteten. Dersom det viser seg at det betyr noko ikkje berre for livskvalitet, men også livslengde blir det enda meir interessant, meiner Haugen. Verdiane i samfunnet Som fylkesplansjef presenterer Ole Helge Haugen fylkesstatistikk kvart år. Den viser ei stadig sterkare urbanisering. For å vere attraktive for arbeidstakarar strevar vi etter å etterlikne Oslo og dei store byane. Kanskje gløymer vi dei verdiane vi har samfunnsmessig. Det kan vere verdt å sjå på kva for verdiar i samfunnet som har betyding for livskvalitet. Haugen er ikkje sikker på om funna i NOVA si undersøking er dei same om eit par generasjonar. Dersom svaret på funna i undersøkinga berre ligg i det strukturelle, mellom anna arbeidsmarknaden, vil nok skilnaden i dødelegheit utlikne seg på sikt. For samfunnet endrar seg anten vi vil eller ei. Men ligg svaret også i det sosiale, er eg ikkje like sikker. Det tar lang tid å endre det mellommenneskelege, og kanskje vil det ikkje skje heller, spør Haugen. 8 9

6 I Kor: På korøving blir alt anna lagt til side. Her er det berre samspel som gjeld. tonar og trivsel Dei gulmåla tømmerveggane i sangens Hus i molde har høyrt mykje samklang og harmoni opp gjennom åra. Her er det korøving kvar måndag mellom 19 og Tekst: Ingrid Kvande Foto: espen a. Istad Her e dåkker litt uenig me me om kæm som ska styre tempoet her må ingen føle for å ta personlig ansvar for at tempoet går opp. Sjølv for eit så erfarent kor som Fuglset mannskor trengs det innkøyring når eit nytt repertoar skal på plass. Dirigent Kyrre Bjørdal Sæther styrer forsamlinga av om lag 40 staute karar med sølv i strupen og notehefte i fanget. aktivt kor Eg er oppvaksen med å høyre på Fuglset mannskor det er eit kor med ein heilt spesiell klang. Sjølv om eg ikkje har den opplagte bakgrunnen for rolla, var det som å vinne i Lotto å bli spurt om å bli dirigent, seier Bjørdal Sæther. Han har studert musikk ved LIPA, Paul McCartney-skolen i Liverpool, med vokal og låtskriving som hovudfag. Eg har ein litt annan innfallsvinkel, og det har vore ei bratt læringskurve sidan eg byrja i koret i august Bjørdal Sæther meiner at lidenskapen for mannskorsong ligg i botn blant kormedlemmane, men også den sosiale sida er svært viktig. Snittalderen i koret er tett oppunder 60 år, og den eldste blei med i så tidleg som i Fuglset mannskor er det mest aktive koret i Molde. Vi opptrer ofte, og det er dermed mykje å glede seg til for deltakarane, seier dirigenten. bass og tenor Fuglset mannskor består av to bassgrupper og to tenorgrupper, og når songarane kjem inn i øvingslokalet kvar måndag blir alt anna lagt til sides. Her er det berre det å treffe tonen, halde tempoet, vere samstemt, ja kort sagt vere i kor som gjeld. Det er harmoni mellom deltakarane, og at trivselen smittar på publikum merkar vi raskt. Vakkert er det også. Men kor viktig er eigentleg koret for livskvaliteten? Fuglset mannskor Stifta i Molde Over 40 medlemmar Har gitt ut to CD-ar. I november kjem ein jule-cd

7 Bernt Skarsbø 2. bass (djupast) 60 år på dagen for intervjuet Eg prioriterer korøving framfor familieselskap, så viktig er dette for meg. Sivert Gravem 1. tenor (den ljosaste. Men stemmen blir djupare med åra) 62 år Jobbar i Innovasjon Norge Sjøkaptein i Forsvarets forsvarsinstitutt. Vore med sidan: 7. januar 1980 Vore med sidan: 1 februar 2010 Kvifor vart du med?: Eg fekk ein e-post frå ein tidlegare medlem med spørsmål om eg kunne vere interessert i å bli med. Det var eg positiv til. Kona sa eg skulle hive meg på, for heime gjekk eg og tralla heile dagen. Sidan eg jobbar på sjøen er eg borte halve året, men når eg er heime sett eg av tid kvar måndag! Det beste med å vere med: Eg lærer mykje. Vi har ein flott dirigent og flotte songarar, og eg tykkjer det er enormt flott å høyre på. Vi er songarbrør kameratskapet er svært bra. Eg nærmar meg pensjonsalderen no, og då er det svært bra å ha eit sosialt nettverk rundt seg som ein har blant anna her i koret. Ottar Befring 1. bass (var tenor tidlegare) 72 år Pensjonert fylkesmann. Formann i koret sidan 2001 Vore med sidan: august 1998, eit halvår etter at eg flytta til Molde. Kvifor vart du med?: Eg hadde vore med i kor tidlegare, og fekk spørsmål om å bli med i koret dagen etter at eg flytta til byen. Men eg måtte sjå an litt. Eg var då nytilsett landbruksdirektør, og måtte kome i gang med jobben først. Etter ei stund blei eg med, og eg har ikkje angra ein dag! Det beste med å vere med: Samhald og kameratskap. Dette er ein fantastisk gjeng, og alle er likeverdige. Her er det berre ein ting som gjeld, nemleg å synge godt og ha det triveleg i lag. Vidare held ein seg i form, ved at ein får brukt kroppen til å synge, og det er også godt for hovudet å måtte lære seg tekstar og songar utenat. Kvifor vart du med?: Eg hadde lyst til å begynne å synge. Eg hadde ein kamerat i koret, og blei med då eg flytta frå Sunndal til Molde. Det beste med å vere med: Å gjere noko saman med andre, og å lukkast saman med andre. Når du står i koret og alt klaffar og kjenner at busta reiser seg på ryggen, er det verdt alt. Og så er det sosialt her stiller alle på lik fot uavhengig av stilling og stand. Det er også fint å gjere noko heilt anna. Her koplar vi heilt ut livet sine trivialitetar og konsentrerer oss fullt og heilt om songen. Vidare er vi mykje ute og reiser og treff andre songarar. Vi opptrer i svært ulike anledningar alt frå bryllaup, gravferd, jubileum, til Frelsesarmeen og til 1. mai. Vi er politisk og livssynsnøytrale. Ian Olnersk Kjenne 2. tenor (litt djupare enn 1. tenor) 45 år Lærar Vore med sidan: 23. august 2010 Kvifor vart du med?: Eg blei spurt av ein annan i koret. Eg hadde aldri prøvd korsong før, men fekk meirsmak frå første øving det var svært artig. Det beste med å vere med: Eg har fått utvikla meg innan song, og det er artig sidan eg aldri før hadde tenkt på at eg kunne vere med i eit kor. Eg anbefalar alle å bli med. Det å synge saman gir stor glede, varmen og gleda ser du også blant publikum. Og så er det fellesskapet. Det er viktig for oss å vere her det merkar du med ein gong du kjem inn i øvingslokalet. Det er mange ulike typar med ulike yrke og slikt her, men her inne legg vi frå oss alt anna, vi er her for å ha det moro. Det er også fint med så dyktig dirigent. Og så tykkjer eg det er fint å reise på opptredenar. Det er mykje positivt med å vere i kor! 12 13

8 .vi har nok en mer nøktern holdning næringslivsmann og tidligere stortingspolitiker Per sævik mener nøysomhet og likeverd mellom folk er avgjørende for å skape allianser også i politikken. Tekst: Terje Heggem Foto: Havyard global Solutions as Vi mener vel at arbeid er en velsignelse, og et liv i arbeid er en kvalitet i seg selv. Det gir kanskje et annet livstempo og et mer harmonisk liv. Og skaper et fellesskap i lokalsamfunnene. Vi er i mindre grad preget av statusjag, og fremstår med en mer nøktern holdning. Rederimillionæren, KrF-politikeren, tidligere ordfører i Herøy og mangeårig Stortings-representant Per Sævik har i en mannsalder vært et engasjert samfunnsmenneske, og er ikke overrasket over de mulige forklaringene på den lave dødeligheten i alderen år som du finner i deler av Møre og Romsdal. nærværende gründere At lavere dødelighet kan tilskrives livskvaliteten på Nordvestlandet, er nok en fornuftig forklaring. I den haugianske etikken (Hans Nielsen Hauge, lekpredikant som grunnla den kristne bevegelsen kjent som haugianerne, red. anm.) er man opptatt av ånd og hånd, og lysten til å skape arbeid og arbeidsplasser ligger rotfestet i vår kultur. I våre kystsamfunn er gründerne og bedriftene derfor en inkluderende del av aktivitetene; de er absolutt nærværende i lokalsamfunnet. Ingen Holmenkoll Hvilke synlige konsekvenser mener du denne kulturen har hatt? Blant annet at vi har unngått tydelige klasseskiller. Bedriftseiere og ansatte har møtt hverandre på mange felles arenaer. Vi har unngått Holmenkolltendenser hos oss. Se bare på Ulstein og Sykkylven; de som har skapt bedriftene er en inkluderende del av samfunnslivet. Disse holdningene har preget lokalsamfunna gjennom lange tider, og er blitt en del av kulturen. I en slik kultur er det prisverdig at den som har økonomiske ressurser ikke gjør den prangende, men viser nøysomhet. Helt i den haugianske tradisjon. Dette er etter min mening en basiskvalitet og styrke for våre lokalsamfunn. Også gjennom idretten og hele den frivillige sektor, er dugnad og alles innsats noe som skaper både samhold og felles identitet. Livskvalitet i små samfunn Og gjennom ditt eget sterke samfunnsengasjement har du sikkert sett viktigheten av dette? Ja, blant annet i politikken er det avgjørende å få skapt allianser. Selv om vi kan ha ulikt ideologisk ståsted, må vi finne frem til felles løsning for å skape gode løsninger. Redusert avstand mellom folk og mer likeverd, er grunnleggende for å skape god livskvalitet i små samfunn. I så måte er den beskrivelsen som gis av Møre og Romsdal, veldig positiv og noe vi må ta vare på, sier Per Sævik. den HaUgIanSKe milliardær. For noen år siden skulle mangemilliarderen fra Møre og Romsdal kjøpe seg ny bil. For en gang skyld skulle han bruke penger på seg selv, og valgte en modell som kostet nærmere 2 enn 1 million kroner! Men han satte en forutsetning til bilforhandleren i Oslo; modellmerket bak på bilen måtte fjernes slik at luksusen ikke ble synlig for alle og enhver. Men da den stolte bilkjøper og hans kone kom til bilbutikken i Oslo for å hente nybilen, hadde bilselgeren imidlertid glemt å fjerne det avslørende modellnavnet. Verkstedfolk ble tilkalt og fikk nappet av merket som var limt på bilen med superlim. Etter en lang og sikkert meget behagelig biltur fra Oslo gjennom Gudbrandsdalen på støvete sommerveier, kunne de svinge inn foran sitt beskjedne hus i hjemfylket. Og den anonyme bilen parkert ufarlig foran huset. Med modellnavnet tydelig skrevet i støv der limen en gang holdt fast logoen i sølv. Og navnet på milliarderen? Nei, i haugiansk tradisjon forblir det ukjent

9 Kort sagt Samferdselskonferansen Årets samferdselskonferanse vert arrangert den 20. og 21. mars i Kristiansund. Jan Erik Larsen frå First House, skal leie konferansen. På programmet står mellom anna presentasjon av etatane sine forslag til den pågåande prosessen med Nasjonal Transportplan. Det blir oppdatering på ferjeutfordringane i fylket, og innsikt i grensesprengande teknologi i samband med ferjefri E39. Fylkeskommunen er arrangør saman med Kom vekst. For meir informasjon sjå Ungdomspanelets oppstartseminar Årets oppstartsseminar for Ungdomspanelet vart arrangert i Herøy siste helga i januar. Målet med seminaret er at Ungdomspanelet skal bli bedre kjent, få opplæring og planlegge arbeidet for det neste året. Fredagen var Ungdomspanelet saman med Herøy ungdomsråd i Fosnavåg. Resten av helga var dei samla Runde Miljøsenter, der dei i tillegg til opplæring og planlegging også fekk ei interessant omvising ved miljøsenteret av daglig leiar Nils-Roar Hareide. deltek på Ungdomens storting Janne-Katrin Hansen Sævik (17) og Åse Kristin Ask Bakke (15) skal representere Møre og Romsdal på det første Ungdomens storting i Oslo i slutten av mars. Stortinget har vedteke å opprette eit ungdomsparlament eit nasjonalt medverknadsorgan for unge. Målet er å skape ein arena der born og unge skal bli høyrt og kan vere med på å påverke. På Ungdomens storting skal ein diskutere ungdom, medverking og demokrati ikkje berre med kvarandre, men og med stortingsrepresentantar og medlemar av regjeringa. ruteopplysing på nett På finn ein samla oversikt over rutetider til buss-, flybuss-, ferje- og hurtigbåttilbodet i Møre og Romsdal. I tillegg til oversikt over rutetider og rutetakstar har nettsida ein rutedatabase som kan nyttast som reiseplanleggar. Her kan du få hjelp til å finne korresponderande kollektivruter både i Møre og Romsdal og til andre fylker. Har du behov for reiseinformasjon bruk Trafikanten sine tilbod på foto kristin Helgeland Hauge Kompetanseprogrammet K5 Nye krav til universell utforming i plan- og bygningslova krev auka kompetanse om universell utforming og tilgjenge. Møre og Romsdal fylkeskommune arrangerer i samband med dette K5-samlingar for kommunane på ulike stader i fylket i K5 er eit kompetanseprogram utarbeidd av Direktoratet for byggkvalitet, og på samlingane vil ein lære meir om planleggings- og forvaltningsrutinar kring universell utforming og tilgjenge. For meir informasjon sjå Frå kilometertakst til sonetakst For å få eit samordna billetteringssystem på kollektivreiser i fylket, vil det i løpet av første halvdel av 2012 bli innført sonetakst på alle bussar i Møre og Romsdal. Med det nye systemet blir det innført ein minstetakst på buss for enkeltbillettar på kr. 30,- for vaksne, og kr. 15,- for born. Takstsonene er tilpassa i samarbeid med rutebilselskapa for å gjere overgangen fornuftig i forhold til dei reisande, samtidig som selskapa ikkje får svikt i inntektene. reiselivskonferansen 2012 Årets viktigaste møteplass for reiselivsnæringa, Reiselivskonferansen 2012 vert arrangert i Geiranger 12. og 13. april. På programmet står m.a. ny nasjonal reiselivsstrategi, cruiseturisme, reiselivstrendar, og Linda Eide vil gi oss skrå blikk på Norske attraksjonar. Det er lagt opp til lunsj med kortreist mat, og eit eige torg der lokale matleverandørar får by på sine produkt. Det blir også utdeling av Årets Reiselivspris For meir informasjon om konferansen: deler ut til Ungdomsaktivietar Er du ungdom og har gode idear? Ungdomspanelet i Møre og Romsdal deler to gonger i året ut kroner i tilskot til ekstraordinære ungdomsaktivitetar. Prosjekta som får støtte skal stimulere til ungdomsengasjement og alternative aktivitetar som elles ikkje ville fått økonomisk støtte frå fylkeskommunen. Søknadsfristen for første halvår er 1. april, og tildelinga skjer på Ungdomspanelet si samling 16. april. Meir informasjon og søknadsskjema finn du på Kollektivkortet eit kort med fleire muligheiter I samband med at ein går over til eit nytt elektronisk billetteringssystem for buss og hurtigbåtar i Møre og Romsdal, kan ein no nytte eit elektronisk kollektivkort som gir reisande muligheit til å kjøpe ulike rabatterte produkt. Kollektivkortet kan nyttast som: Ungdomskort, Miljøkort, Periodekort (månadskort), Enkeltreiser (minimum 17 % rabatt på kvar reise). Kollektivkortet kan tingast på Trafikkterminalane i fylket eller på romsdalseggen ein pilot som ber frukter Reiselivspiloten Romsdalseggen skal marknadsføre aktivitetsferiar i Norge. Det er Innovasjon Norge og Fjord Norge som står bak filmkampanjen der vandring i norsk natur, skal lokke fleire turistar til den norske fjellheimen. «Romsdalseggen» i Rauma var ein av pilotane i Reiselivsprogrammet ( ). Målet var å hjelpe utvalde verksemder til produktutvikling og kompetansebygging. Sjå vandrefilmen på

10 På toppen men like ofte på golvet Sjølv om han er dagleg leiar i Melby trapper, jobbar Bjørn Melby halvparten av tida med praktisk arbeid. Han meiner det er heilt vanleg blant bedriftsleiarar i Møre og Romsdal, og trur også det er bra for alle at det er slik. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad Bjørn Melby er 59 år og ser ikkje vekk frå at han held på i 20 år til. Det er greitt å arbeide hardt så lenge ein føler det er artig. Kanskje blir det fornuftig å trappe ned etterkvart. Han begynte i Melby snekkerverksted på Eide, verksemda som faren etablerte, i Då eg starta var det berre eg og far min. Bedrifta har vakse etter kvart og sysselset i dag 17 personar. I 1981 tok eg over som dagleg leiar, eigar, produsent og montør. I dag, 31 år etter, er eg dagleg leiar, eigar, produsent og montør. Vel, eg er ikkje så mykje i produksjonen lenger, men det hender. Høg arbeidsmoral Melby monterer gjerne trapper hos kundane, det er ei bevisst avkopling å gjere noko praktisk. Ein slit seg ikkje så lett ut om ein har variert arbeid. Eg trur også det er positivt for dei tilsette, at den som er sjef viser at han ikkje kvir seg for å arbeide. Eg trur alle står på meir, at terskelen for å vere borte frå arbeid blir høgare. Tala tyder på at det stemmer, for vi har hatt berre 1 % sjukefråvær dei siste fire åra. Åtte personar har ikkje hatt ein einaste fråværsdag på tre år, seier Melby, som sjølv er blant dei åtte. Morgonfugl Sjefen sjølv er den som kjem først og går sist. Eg startar dagen allereie kl Då er eg i gang med å lesse opp bilane slik at dei er klare til montørane kjem kl Eg føler det er bortkasta tid dersom vi skal vente med det til dei kjem. Slik sparar vi 1-2 timar kvar dag det er nesten to månadsverk for oss. Sidan vi har faste prisar ut til kundane, må vi passe på tidsbruken, og ettersom eg ikkje har problem med å stå opp så tidleg, er dette greitt. Eg er nok ikkje heilt gjennomsnittleg, seier Bjørn Melby og viser fram eit visdomsord i avisa Tidens Krav, der det står eit sitat av Jean Kerr: 18 19

11 LEIAR: Bjørn Melby eig og driv Melby trapper AS på Eide på Nordmøre. I trappestudioet er det utstilt ei rekkje trappemodellar. En nasjonal reklamekanal et gjennomsnittlig friskt, veltilpasset voksent menneske står opp klokka halv åtte og føler seg elendig. I sju-halvåtte-tida er det klart for frukost og avislesing på kontoret. Etter at eit par brødskiver er fortært står papirarbeid for tur. På kontoret reknar han tilbod, sender ordrestadfestingar og planlegg produksjonen. Papirarbeidet må gjerast, men minst halvparten av tida brukar eg ute hos kundar til måltaking. Det blir frykteleg mykje farting, først og fremst i Møre og Romsdal, men vi har også større kundar på austlandet. Samfunnsengasjert Tidspunktet eg er heime att varierer svært mykje. Når det gjeld måltaking er det ikkje lett å treffe kundane på dagtid, og då innrettar eg meg deretter. Det tidlegaste eg har vore heime er kl Ein får gjort mykje etter og før Sidan eg bur berre 200 meter unna arbeidsplassen, er arbeidsvegen enkel for meg og eg går heim til ferdig middag, smiler Melby, som er gift og har to søner og ei dotter i alderen år. Før Melby legg seg har klokka passert midnatt med god margin. Kanskje har han fått seg ein ettermiddagsblund etter at han kom heim frå arbeid. Like sannsynleg er det at han har delteke i møte av ulike slag i lokalsamfunnet på Eide. Trappeprodusenten er nemleg også aktiv i Eide Idrettslag, styremedlem i Eide Næringsforum og medlem i kommunestyret. Etter ein pause blei han med i politikken igjen i haust. I sist kommunestyremøte hadde vi ein temadel om folkehelsearbeid i kommunane. Der vart det opplyst at dagens 85-åringar er meir aktive enn 15-åringane. Det tykkjer eg er eit tankekors. Korleis skal det gå med helsa deira når dei er 30?, undrar Melby. Spreking Sjølv er han aktiv når han har fri. Den fritida eg har brukar eg på meg sjølv. Tidlegare var eg med ungane på idrett, men no er det berre meg sjølv eg skal trene. Det å vere fysisk aktiv, anten det er sykling, å gå på fjellet om sommaren eller på ski om vinteren er bra. Eg går ikkje så ofte skirenn no, men syklar nokre ritt. Den 300 km lange Vätternrundan i Sverige er fast post, og til sommaren blir det femte gongen eg er med. Sist brukte eg 8 timar og 39 minutt. Det var eg nøgd med, første gongen brukte eg nærare ti timar, seier Melby, som også har åtte merke i Birkebeinerrennet på ni forsøk. Ikkje klasseskilje Vi fortel om NOVA si undersøking som viser at det er lågare dødelegheit blant folk i alderen i Molde og Ålesund samanlikna med resten av landet, og teorien om at inkluderande samfunn spelar ei positiv rolle. Bjørn Melby nikkar og meiner dette rimar bra. Eg trur det er litt sanning i det der. Grunnen til at ein lever lenger her i regionen kan vere at det ikkje er klasseskilje. Folk omgår kvarandre på ein annan måte. Her er det ikkje klikkar med forretningsfolk, eller av folk med same yrke. På landsbygda er ein saman i idrettslag, musikkliv etc. det er ikkje dei same skilja. Melby meiner at stabile og trivelege arbeidsforhold samt ein sunn og aktiv livsstil er viktig for eit langt og godt liv. Her har ein fjell, sjø og alt rundt seg, og ein kan bruke fritida si meir aktivt. Dersom ein kombinerer hardt arbeid med å kome seg på fjelltur går det godt. Sjølv meiner han at han klarer å kople av når han dreg heim frå kontoret. Den beste avkoplinga er å vere fysisk aktiv og å komme seg litt vekk. Ein søndagstur på fjellet eller noko, er det likaste. Velkommen til Moldebadet Her er idrettsbasseng, velværebasseng, boblebad, strømkanal, badstue, familiesklie og spiralsklie og tilbud om sunn og velsmakende mat hos Café Moldebadet. Vi har topp moderne fasiliteter, og har lagt til rette for alle brukergrupper. Vi ønsker alle et hyggelig opphold på Moldebadet! Gjennom samarbeidsavtaler med selskaper som Avinor, Bastø Fosen, Fjord1 og Norled kan Reklameservice tilby annonsering på visningssteder med totalt over 50 millioner besøkende pr. år. ) SKILT OG DEKOR SKJERMLØSNINGER FOTO MONTERING PROSJEKTERING UTFORMING ARENAREKLAME FERGEREKLAME FLYPLASSREKLAME P-HUSREKLAME TERMINALREKLAME PAPIRARBEID: Etter frukost er det klart for ei økt på kontoret. Garderober Det er dame-, herre-, og familiegarderober, som også er tilrettelagt for funksjonshemmede. I garderobene er det skap for oppbevaring av verdisaker og personlige eiendeler. Disse åpnes og lukkes med billett-armbåndet. BACHELOR- OG YRKESUTDANNINGAR Administrasjon, planlegging og leiing Planlegging og administrasjon Estetiske fag Drama/teater Kunst og handverk Musikk Helse- og sosialfag Sosialt arbeid, barnevern Sosialt arbeid, sosionom Lærar- og førskulelærarutdanning Førskulelærarutdanning Grunnskulelærarutdanning 1-7 Grunnskulelærarutdanning 5-10 Praktisk-pedagogisk utdanning Mediefag Animasjon Journalistikk Media, IKT og design PR, kommunikasjon og media LESSING: Klokka halv seks om morgonen startar Bjørn Melby med å lesse bilane til montørane. Slik sparar vi om lag to månadsverk, seier Melby. MONTERING: Bjørn Melby bruker halvparten av tida si til måltaking og montering av trapper ute hos kundane. Her frå ein monteringsjobb hos ein trappekunde i Sørumsand (Foto: privat). litt ferie hver dag Åpent: Man kl tir - fre kl lør - søn kl Tel: (+47) Historie, kultur, samfunn og religion Historie Religion og språk Idrett og friluftsliv Idrett og friluftsliv Språk og litteratur Språk og litteratur

12 Ærlig talt Ord fra en ildsjel HD TV Internett Telefoni Enklere med strøm, TV, internett og telefoni fra samme leverandør Valgfrihet. Det er selve kjernen i det vi tilbyr. Du velger selv den strømavtalen som passer best til ditt forbruk og dine ønsker om forutsigbarhet. Du velger selv den TV-pakken som passer til husstandens behov, du velger selv den internetthastigheten du vil ha, og du velger IP-telefoni om du vil. Du betaler for det du vil ha, ikke for det alle andre vil ha. Vi strekker oss langt for å være det beste valget Strøm Foto: J. Holmquist / istockphoto Bli lykkelig som frivillig Bitten Linge Bitten Linge er distriktsleder i Møre og Romsdal Røde Kors og sitter i landsstyret i Norges Røde Kors. Hun er tidligere rådgiver ved Molde videregående skole og var lokalpolitiker i Molde kommune i 28 år. Har vært varaordfører to ganger, sist i perioden 1999 til Denne oppfordringen kommer fra en som har blitt lykkeligere, mer engasjert og kanskje litt klokere som frivillig var frivillighetens år. Men hele 2012 står ennå nesten ubrukt og kan nyttes til en frivillig innsats. Norge har lenge tronet øverst som nasjonen med flest frivillige. Nå må vi dele plassen med Sverige og Nederland. Så her har vi en utfordring. Vi vil da være best! Når en hører begrepet frivillig innsats, tenker en ofte på snille eldre damer som baker kaker, strikker og holder basarer til inntekt for et godt formål. Men de er faktisk ikke i flertall blant de frivillige. Det er menn i alderen år. Da begynner en å stusse litt, kan ikke huske å ha sett mange menn bak hekla duker og kaffeserviser på basarer. Men det er altså ikke der en finner flertallet. De finner en i idretten, særlig fotball. Og de er der hovedsakelig mens barna deres driver idrett. Frivilligheten er synkende hos kvinner, særlig middelaldrende kvinner. Så her damer, har vi en utfordring! Men hvis mennene nå retter ryggen og føler seg høye og mørke, må vi ta dem litt ned. For hvor er mennene i frivillig omsorgsarbeid? Her har de et stykke vei å gå for å ta igjen damene. Halvparten av Norges befolkning driver frivillig arbeid. Så tror vi kanskje at det er noe helt særnorsk. Men der tar vi litt feil igjen. 36 % av innvandrere fra Afrika og Asia deltar i frivillig arbeid i Norge årlig. Det er på linjen med frivillig arbeid i Danmark, og langt over f. eks U.S.A. Og det er en myte at innvandrere er fremmede for dugnadsånd. Men de velger å gjøre innsats på andre områder enn nordmenn. De er aktive i borettslag, driver med rettighets -og støttearbeid, er i religiøse organisasjoner. Og for å file en liten kile inn i myten om at det er mest kvinner som tenker omsorg og at de er etnisk norske, må vi ikke glemme den pakistanske arbeiderpartipolitikeren muslimen Aslam som i mange år har arrangert julaften for ensomme nordmenn. Det er ikke rart at innvandrere først søker til sine egne organisasjoner. Her kan de snakke sitt eget språk og finne sin egen kultur. Og minoritetsorganisasjonene har en viktig samfunnsrolle. Det er likevel ikke ønskelig med delt frivillighet. En mener at det er spesielt viktig at de frivillige organisasjonene er reelt tilgjengelige for alle og gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. Våre nye landsmenn kan avdekke andre behov enn de vi ser, og de kan møte dem på en ny måte. Et inkluderende samfunn er avhengig av inkluderende frivillighet. For folk fra Afrika for eksempel, kan den norske frivilligheten virke fremmed fordi den ikke er knyttet til familien eller området der de bor. Men om vi ber dem inn i våre organisasjoner, vil de sikkert si som den lille afrikanske kvinnen fra en kongolesisk kvinneorganisasjon som jeg traff på frivillighetskonferanse: «Ja takk, begge deler». Hva er det som gjør at mange mennesker ofrer fritid og helger for å jobbe gratis? Ofte er det for å tilrettelegge for barna sine, dyrke en hobby eller kjempe for sine rettigheter. Men hvorfor strikker og baker folk til inntekt for noen en ikke kjenner eller reiser til katastrofeområder for å gi hjelp? Belønningen for den frivillige kan være når en tidligere fange sier til en visitor fra Røde Kors: «Det var du som ga meg troen på at jeg kunne leve et liv utenfor murene uten kriminalitet». Eller når en besøksvenn blir møtt med et strålende smil fra den eldre eller funksjonshemmede som gleder seg til å snakke om bøker en har lest eller fortelle om et nytt barnebarn. Tusenvis av timer legges ned i dugnadsarbeid og store pengesummer kanaliseres til samfunnsnyttige formål gjennom gaver og kontingenter. Dette bidrar til å løse samfunnsoppgaver og tilfører merverdi til en rekke offentlige tjenester. Merverdi skaper også idretten. Det store forebyggende helsearbeidet som nedlegges av idretten, sparer samfunnet for utgifter. Det bidrar til fysisk og psykisk helse, og til et bedre liv. Møre og Romsdal fylkeskommune kan rose seg over å sette frivillighet på dagsorden. De har laget landets første frivillighetsplan for en fylkeskommune. Det er satt i gang arbeid med frivillighetsplaner i flere kommuner, der alle frivillige organisasjoner kan møte og gi sine innspill. Jeg er stolt over å bo i et fylke som er så på offensiven i kultur og frivillighet. Da jeg som ung flyttet til fylket vårt, så jeg ikke så optimistisk på tilværelsen. Mannen min og jeg var hentet på Universitet i Oslo for å undervise på Molde Gymnas. Molde var den gang en hvit flekk på kartet for oss. Vi savnet Oslo og studenttilværelsen. Men å få undervise unge mennesker viste seg å være fantastisk. Molde Gymnas var en flott og dynamisk arbeidsplass. Vi forsto at for å trives i lokalmiljøet måtte vi også engasjere oss i frivillig arbeid. Det ble kulturarbeid og politikk. Vi lærte mye, ble kjent med mange nye mennesker, fikk nettverk, og drømmen om å flytte tilbake til Oslo bleknet mer og mer. Da Røde Kors for alvor kom inn i livet mitt, innså jeg at lykken var i Møre og Romsdal. Frivillighet gir glede, trivsel og tilhørighet. Og kanskje blir vi også litt klokere. Se mer på tafjordmimer.no og tafjordkonsern.no, eller ring vårt kundesenter på telefon

13 HoPParar:Marius Helland Helgesen, Petter Løset Skodjereite, Richi Vellupllai, Arnt Cato Eidem, Jan Ringseth, Sindre Helland og Geir Eide. trivsel til tjue i stil Ein mild vinterkveld seint i februar 50-meters-bakken i stordal er arenaen for skihopparar i alderen 9 til 67 år. ved sidan av lange lengder og vakre svev, drøymer dei om porselen i ovarennet og plast i unnarennet. Tekst: Ingrid Kvande Foto: espen a. Istad I Fjellbakken på Stavsengfjellet, hoppanlegget mellom Liabygda og Stordal, er det aktivitet kvar tysdag, torsdag og på helg gjennom heile vinteren. Anlegget består av fem hoppbakkar, den største på 70 meter. Vi er med på trening. I 75 km/t svevar utøvarane over kulen, gjerne gonger i løpet av kvelden. Ein av dei er Sindre Helland (62). Han er trenar og har vore entusiast i hoppmiljøet i Stordal IL i ein mannsalder. Han fekk si første medalje i skihopp som seksåring, og han hoppar framleis. bygde anlegg i 1991 Eg har vore oppteken av hopp i heile mitt liv. Interessa arva eg frå far min, som dreiv med skihopp, og etterkvart også med dømming. Det var ikkje så lett å drive med skihopp tidlegare, men etter at vi bygde dette anlegget i 1991 er det enklare. Hoppanlegget var eit felles tiltak mellom idrettslaga i Stordal, Norddal og Stranda, og er det einaste anlegget som har vore i drift på Sunnmøre dei siste åra, seier Helland, som er i hoppbakken om lag tre timar tre dagar i veka. Helland er styreleiar og eigar av ein av dei mange møbelfabrikkane i Stordal, Helland møbler, samt Helland eiendom og Simek. Han er også styremedlem i hoppkomiteen i Møre og Romsdal Skikrets. rekruttering Nede på sletta susar Niklas Helland Helgesen (9), Petter Løset Skodjereite (13) og Marius Helland Helgesen (12) forbi etter lange hopp frå 50-metersbakken. Richi Vellupllai (15) som kom på fjerdeplass i NM i fjor, gir gjerne råd til hoppkameratane. Vi har fått til eit godt miljø med bra rekruttering. Til dømes har vi samarbeidd med Hornindal, og Anders Fannemel (244,5 meter i Vikersund i februar 2012 red. anm.) har trena mykje i Stordal 24 25

14 ANLEGG: Det er fem hoppbakkar i Stordal. Den største er på 70 meter. TIL VM: Arnt Cato Eidem (60) frå Sykkylven, Jan Ringseth (67) frå Sykkylven og Sindre Helland (62) frå Stordal. UNGE OG LOVANDE: Marius Helland Helgesen (12) og Petter Løset Skodjereite (13) starta med skihopp då dei var 5 år, og hoppar no langt i store bakkar. Richi Vellupllai (15) fekk smaken på skihopp då han som åtteåring var med stefaren, som er ein av dei med mange timar med bakkeprepping. Richi vart nr. 4 på Hovudlandsrennet i fjor, og håpar å forbetre bragda i år. ELDST: Jan Ringseth blei verdsmeister for veteranar i KLASSISK PARALLELL: Sindre Helland. V-STIL 1: Niklas Helland Helgesen. V-STIL 2: Petter Løset Skodjereite. i gutedagane. Vi såg allereie då at han var eit stort talent. Vår eigen Tommy Lianes (217 meter i Vikersund i februar 2012 red. anm.) starta også her, seier Helland, som meiner plastbakkar er framtida for skihopp. For at folk skal begynne med skihopping må forholda ligge til rette. Det er ikkje alltid like enkelt å halde ein vanleg hoppbakke i stand under ulike verforhold. Difor blir det meir og meir plastbakkar rundt omkring. Det lettar vedlikehaldet og gjer skihopping til ein heilårsidrett. Vi ser effekten av dette i Molde. Heilårsanlegg skapar rekruttering, og vi må byggje anlegg der folket bor. Sjølv hoppar eg gjerne i plastbakken i Molde om sommaren, seier Helland. Veteran-VM i Polen Sindre Helland har hoppa over 80 meter på det lengste, og når han forlét hoppkanten går han ut ein klassisk parallell-stil. Teknikken var på plass før v-stilen sin far, Jan Bokløv, kom til verda. Stilen gir lengder, og i februar fekk han 4. og 5.-plass under Veteran-NM i Skien. I mars (like etter at Spor gjekk i trykken) deltok han i veteran-vm i Polen. VM blir arrangert kvart år, og 200 deltakarar frå 17 nasjonar er med. Eg deltok første gong i Lake Placid i 1990, og har vore med kvart år sidan. Den gongen var vi 72 stk frå Norge, og framleis er vi den største troppen: omtrent 50 nordmenn, derav fem sunnmøringar, seier Helland. Tre av dei trenar i Stordal denne kvelden. Persongalleri Dei to andre er Jan Ringseth (67), pensjonert rørleggar, som vart verdsmeister for veteranar i Sverige i 1997 og Arnt Cato Eidem (60), som til dagleg er lastebilsjåfør. Begge bur i Sykkylven. Eg er her når eg ikkje sitt bak rattet. Dette er ein bra hobby, og eg er her tysdag, torsdag, laurdag og søndag. Det blir ikkje like mykje hopping kvar gong, for det skal mykje arbeid til for å gjere klar bakken. Spesielt i år har det vore ein krevjande vinter, seier Eidem. Dugnadsbygda Av dei 1003 innbyggjarane i Stordal er 400 medlem i idrettslaget. 20 er aktive skihopparar i ulike aldrar. Dei fleste i Stordal er med på det meste. Dugnadsanda er høgst levande, og det gjeld ikkje berre her i hoppbakken. Alpinanlegg, langrennsanlegg, idrettshallen alt er bygd på dugnad. Det har vore ein enorm innsats. Det er ikkje tilfeldig at Stordal er kalla dugnadsbygda, seier Helland. Trivsel til tjue i stil På Stavsengfjellet går det mange dugnadstimar til preparering av bakken. Hoppentusiastane har eit bra preppeapparat der nokre er ansvarleg for sporet i tilløpet, andre for bakken og ei tredje gruppe for flata. Lagarbeidet er bra, og preppinga er også bra trening betre enn eit treningssenter, hevdar friskusane. Dugnad er likevel ikkje berre arbeid, dette er også viktig for livskvaliteten. I varmestova samlar hopparane seg til pause og triveleg lag. Unge og gamle deler erfaringar og gode historier. Av og til lurer eg på kor lurt det var å setje i gong med desse bakkane, seier Helland. Det er mykje arbeid, men så har vi det mykje artig då, seier Helland med kaffekoppen i eine handa og kanelsnurren i den andre. Ja, kva er alternativet, spør Eidem. Å sitje heime med fjernkontrollen? Dette er kanontrim! Med dette held vi oss i ande, påpeikar Ringseth. Det er eit heilt samfunn. Om torsdagane er det fullt av folk her, då er kvinnfolka gjerne her også, og då vankar det pølser og vaflar, seier Eidem. TRIVELEG: Sindre Helland, Niklas Helland Helgesen og Arnt Cato Eiden i varmestova. ILDSJELA: Sindre Helland

15 Circo Herencia med Sanchez & Brinkman var hovednummer under den offisielle åpningen av årets Kulturtorg for elevene i grunnskolen og de videregående skolene. Kultursekken Et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregående skolen i Møre og Romsdal. Blir realisert gjennom tiltaka Kulturnista og Kulturlauget, samt kommunenes lokale Kultursekkprosjekt. Fra danseverkstedet med førskolelærer og skuespiller Karstein Solli, der ansatte i barnehagene fikk lære bevegelsesformer. Elever fra Åndalsnes ungdomsskole (og andre ungdomsskoleelever) fikk vise et stort publikum hva de hadde lært på workshop på skolen. Kultursekken skal inneholde: Møter med profesjonelle kunstutøvere innen ulike kunstformer. Egenaktivitet med og opplæring av elever innen ulike kunstformer. Arenaer for unge utøvere. Møter med kulturarven Kulturlauget er en bestillingsordning for skolene der skolene kan bestille verksteder med profesjonelle fagfolk innan et bredt spekter av kulturuttrykk. kultursekk med billetter møre og romsdal er et foregangsfylke for kulturtilbud til barnehager, grunnskoler og videregående skoler. kommende skoleår vil 90 kulturproduksjoner være ute på vegene og billetter bli benyttet! Johild Kosberg Bredin er koordinator for Kultursekken på vegne av Møre og Romsdal fylkeskommune. Kulturkontakt Vigdis Høstmark ved Bergmo ungdomsskole i Molde har vært med på samtlige kulturtorg, og fikk med seg alt hun kunne på to dager med ungdomskultur. Bårghild også neste skoleår ForeSTILLIng: Dame som har beholdt barnet i seg; Bårghild, spilt av Inger Bakke fra Skodje. Tekst: ove rødal Foto: espen a. Istad Nærmere 40 av produksjonene ble presentert under vinterens vakreste kultureventyr nylig, Kulturtorget i Molde, med nysirkus-forestillingen Circo Herencia som høydepunktet. Ikke rart koordinator for Kultursekken, Johild Kosberg Bredin fra kulturseksjonen i Møre og Romsdal fylkeskommune, kunne smile bredt da tre dagers vellykket kulturell maraton var avsluttet. Hun er en av ni ansatte som sørger for at Kultursekk-maskineriet fungerer optimalt gjennom skoleåret og at samarbeidet med kommuner, skoler, barnehager og kulturinstitusjoner preges av dialog, gode nettsverkssamlinger og felles mål. Vi ønsker å gi kommunene, barnehagene og skolene et så variert tilbud som mulig av profesjonelle kulturuttrykk, sier Bredin bredt tilbud Publikum, det vil si pedagoger, kulturarbeidere og elever, fikk oppleve en fin blanding av kulturproduksjoner, workshops og framsyninger av hva barn og unge hadde lært sammen med utøvere fra Kultursekken det siste skoleåret. Det meste av aktiviteten foregikk på Seilet/Bjørnsonhuset. Kultursekken legger gjennom verkstedstilbudene vekt på å gi tilbud litt på siden av det kulturskolene gir, det vil si at man ikke vektlegger musikktilbud i samme grad, men har større fokus på film, animasjon, visuell kunst, litteratur, teater og dans. Stolt av tilbudet grunnskole-elever, elever i videregående skole og barnehagebarn vil ifølge Bredin nyte godt av Kultursekken for skoleåret ! Jeg er stolt over at alle grunnskolene og videregående skoler i fylket benytter seg av Kultursekktilbudet i tillegg til barnehager i 15 kommuner, sier Bredin. Kultursekken har vært en bærebjelke som regionalt kulturtilbud i 15 år. Fylkeskommunen henter inn produksjoner av høy kvalitet fra ulike deler av landet og også fra utlandet. Mye forarbeid ligger bak de valg som kulturseksjonen foretar. Samtidig involveres lokale og regionale kulturkrefter, med rundt en tredjedel av produksjonene, og kulturskolene i fylket leverer også verkstedstilbud til Kultursekken i stor grad. Da er det kjekt å få brukt Kulturtorget til å vise hva barn og unge har lært på verkstedene, sier Bredin. Den siste dagen av Kulturtorget kunne publikum blant annet oppleve ulike kulturelle uttrykk på Kulturhuset, flott presentert av ungdomsskoleelever. Kulturtorget en «gulrot» Mange publikummere har lang fartstid på Kulturtorget. Vigdis Høstmark, lærer ved Bergmo ungdomsskole i Molde og kulturkontakt, har vært med helt fra starten for 15 år siden og prøver å få med seg alt av interesse for «sine» ungdomsskoleelever. Det betød arbeidsøkter langt utover en vanlig dag på skolen. Tidligere var vi to lærere fra skolen, nå er jeg alene som kulturkontakt, forteller Høstmark etter at hun hadde gjort unna siste økt på Kulturtorget, Pink Floyd-inspirerte «Dark side of the wall med minst like heftige rytmer som Høstmark er vant med fra korpslivet i Molde Janitsjar. Neste fase for kulturkontakten er å komme med tilbakemeldinger til kulturseksjonen i fylkeskommunen om hva som var bra og mindre bra på årets Kulturtorg, og hva hun ønsker av forestillinger til neste skoleår. Som kulturkontakt er Kulturtorget selve gulrota, der jeg kan gå fra forestilling til forestilling og nyte kulturopplevelsene. Der får jeg igjen for alt arbeidet med Kultursekken gjennom året, sier den erfarne pedagogen. Skolen tilbyr elevene to forestillinger pr. halvår. Jobben med å prioritere forestillinger, sette opp timeplaner, orientere elever og lærere og ta imot kulturarbeiderne på best mulig måte er Høstmarks ansvar. Hun trives med ansvaret. Ønsker mer humor Er det noe som har endret seg de 15 årene du har vært på Kulturtorget? Tilbudene er variert, og kvaliteten på det som kommer ut til skolene har økt med årene. Elevene er begeistret for det som blir presentert. Musikerne og skuespillerne er mer proffe enn noen gang. Men jeg savner litt humoren. Synes tendensen er at flere av tilbudene i stor grad dreier seg om problemer og psykisk helse. Jeg savner mer humor, mer glede, kort sagt forestillinger hvor elevene bare kan slappe av og more seg, sier Høstmark. I tillegg til sceneforestillinger, legger hun også rette for workshops på skolen, i samarbeid med det lokale Kulturlauget. Gjennom årene har det både vært roing, padling, dans, teater, drama og korsang på programmet. I mars får elevene tilbud om to spennende dager med hip hop-triks av profesjonelle dansere. Den aldrende dama Bårghild har vært en stor berikelse for mange små barn i Møre og Romsdal det siste året, og blir også å treffe neste skoleår som en del av Kultursekken i Møre og Romsdal. Den originale dama har beholdt barnet i seg, liker hverdager og de er det heldigvis mange av. Fest liker hun også og det kan hun stelle til hver dag! Det er en tøff jobb å reise rundt med en soloforestilling. Etter en måned på veien må jeg ha en pause, forteller Inger Bakke fra Skodje som spiller Bårghild. Inspirasjonen til den herlige dama har hun hentet fra ulike hold, både barnebøkene om BØ og BÆ og personer hun har møtt opp gjennom oppveksten. Blant annet en nabodame som het Borghild. Forestillingen tilbys barnehager og grunnskoleelever opp til 3. klasse. På et eller annet magisk vis later det ikke til at alderen har noen virkning på noen eldre. Jeg tror leken gir dem næring til ekte livskvalitet, sier Bakke som har stor sans for filosofen, livskunstneren og klovnen Arne Næss. Han forlot denne verden med bamsen Timotei ved sin side 94 år gammel. Vakrere kan det ikke bli! Bårghild er på mange måter også en klovn, samtidig som hun er en vanlig dame. Hun har humor og appellerer til alle. Men det er ingen underholdningsforestilling, understreker Bakke. Samtidig med Bårghild-forestillingen har skuespilleren fra Skodje mange baller i luften. Blant annet et prosjekt for Jugendsenteret. Hun liker utfordringer. Da stagnerer man ikke. For meg er det viktig å være utprøvende i mitt yrke, selv om det betyr at man kan gå på en blemme av og til! Inger Bakke har lang fartstid på scenen, og har vært med på ti ulike forestillinger for Kultursekken i årenes løp, som soloartist, i duo, trio og kvartett. Mange vil sikkert også kjenne henne igjen fra bokbåten Epos. Bakke deltok på Kulturtorget i Molde, og fikk med seg mange forestillinger. Hun synes det var kjekt å sitte «på andre siden» som publikum. I en slik setting er det mange detaljer som er nyttig å ta med seg. Hun setter også pris på å treffe kulturkontaktene i barnehagen og skolene, slik at de kan komme mer i dybden på forestillingen og gi de små som skal se forestillingen best mulig bakgrunnskunnskap. Da blir utbyttet best. Noe Bårghild også helt sikkert setter stor pris på når hun kommer på besøk! 28 29

16 Ærlig talt Linda Eide er forfattar og journalist i NRK grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Massimo Leardini Fagskolen i kristiansund Vi har fagskoleutdanningene som næringslivet etterspør søknadsfrist 15.april skolestart 20.august 2012 Få økt kompetanse, mer innflytelse og nye utfordringer. Skolen har tilbud innen følgende fagområder med fordypninger: Helse og sosialfag: Psykisk helsearbeid Kjemi: Prosessteknikk Maritime fag: Nautikk Skipsteknisk drift Petroleumsteknologi: Boring Havbunnsinstallasjoner Kontakt: Kristiansund vgs Fagskolen. Tlf BACHELOR- OG YRKESUTDANNINGAR Administrasjon, planlegging og leiing Planlegging og administrasjon Estetiske fag Drama/teater Kunst og handverk Musikk Helse- og sosialfag Sosialt arbeid, barnevern Sosialt arbeid, sosionom Historie, kultur, samfunn og religion Historie Religion og språk Idrett og friluftsliv Idrett og friluftsliv Lærar- og førskulelærarutdanning Førskulelærarutdanning Grunnskulelærarutdanning 1-7 Grunnskulelærarutdanning 5-10 Praktisk-pedagogisk utdanning Mediefag Animasjon Journalistikk Media, IKT og design PR, kommunikasjon og media Språk og litteratur Språk og litteratur Det spiller ingen rolle om du bare skal på en kort kjøretur hvis du ikke kommer tilbake. Kollisjon i 50 km/t tilsvarer et fall på 10 meter Usikret person i baksetet er til stor fare for de foran, og kan selv bli skadet eller drept Airbag er et supplement til bilbelte - ikke en erstatning Foto Kristin Helgeland Hauge. Folk ser ikkje attraksjonen for berre tre Linda Eide i Jordbærbygda Valldal ein attraksjon Linda Eide, forfattar og journalist i NRK Aktuell som programleiar i Norsk attraksjon Deltek på Reiselivskonferansen i Geiranger april. Linda Eide er mest kjent som grilldresskledd programleiar i Norsk attraksjon på NRK. Programmet viser attraksjonar ein ikkje finn i guidebøkene. Etter tre sesongar med attraksjonsleiting og 130 funn, er ho nærast som ein ekspert på området å rekne. Kva meiner du kjenneteiknar ein attraksjon? Sagt på ein annan måte: Kva meiner du gjer ein attraksjon til ein attraksjon? I vårt univers skal ein attraksjon ha desse eigenskapane: Den skal vera sær og eineståande. Den skal ikkje finnast andre stader. Så skal det vera noko utruleg med attraksjonen. Og det kan godt handla om plassering eller motivering; Kva gjer ei 11 meter høg stålsolsikke her i Vanylven? Utruleg! Så skal den vera sympatisk. Me skal lika grunnen og motivet til attraksjonen sin eksistens. Og så kan den gjerne vera imponerande. Imponerande høg, liten, kort, stygg, fin. Men det aller viktigaste er at det er ei god historie bak: Ordføraren vann den store nasjonale solsikkekonkurransen, fordi han til alt hell er gartnar av yrke, og ein ung mann vart så inspirert at han ville feira kommunens triumf med å setja opp ei gedigen solsikke. Er menneskeskapte og naturskapte attraksjonar like. attraktive? I norsk attraksjon tenner me utan tvil mest på menneskeskapte attraksjonar. Det er slike forteljingar me likar best å fortelja, og det er dei som har størst gjenkjenning blant sjåarane. Kan du peike på nokre attraksjonar i Møre og Romsdal? I Norsk attraksjon har vi hatt med desse: Huset som ikkje brant i Ålesund, Brudeegget i Ålesund, Solsikka i Vanylven, Jordbærbygda Valldal, Telefonkiosken på Bjørke, Keiko si grav i Halsa, Volvo en på fjellet Lauparen i Molde, (snøfonna som forvandlar seg til ein Volvo PV når det blir vår og sola smeltar snøen). Og så har me rulla i Aasen-tunet. Du har funne utruleg mange attraksjonar i tv-programma dine. Trur du er mange fleire uoppdaga attraksjonar rundt om kring? Ja, det er det nok. Folk er generelt svært nærblinde. Av alle dei 130 attraksjonane me har fortalt om i Norsk attraksjon, er det berre i to av tilfella folk som bur på staden som har tipsa oss. Dei ser det ikkje sjølv, eller dei trur ikkje på sine eigne attraksjonar og historier. Samstundes er det mange sære ting i dette landet, men dei har ikkje alltid ein god nok historie til at me har kunna laga fjernsyn på det. Likevel kan dei vera både artige og visuelle. Det viktigaste er at ein ikkje tenkjer på attraksjonar som noko som er opplest og vedtatt ein gong for alle. Husk bilbelte! vegvesen.no/bilbelte

17 Ett av fylkets mest håpefulle talenter har tatt et steg ut av rampelyset. Med platekontrakt i lommen har Idolvinneren Jenny Langlo valgt å fokusere på skole og utdanning før hun lanserer debutalbumet. Tekst: Vegar Botn Foto: Espen A. Istad idol: Jenny Langlo vant Idol Det tar tid å bli vant til oppmerksomheten. Stillheten etter at stormen la seg har vært påtagende for Idol-Jenny. I utgangspunktet var planen å komme hjem etter Idol-finalen og jobbe noen ekstravakter på restauranten i Stordal, slik hun pleier å gjøre i ferier. Det har hun ikke fått tid til. Rett etter finalen kom det veldig mange henvendelser og forespørsler om å stille opp på arrangementer og lignende. Samtidig ville journalister fra alle landets medier ha en bit av Jenny. Jeg trengte tid til å finne ut av hva jeg har vært med på og la inntrykkene synke inn. Tiden har jeg brukt til å fokusere på skolen og venner. Det har skjedd utrolig mye i løpet av kort tid i Jennys liv. Det har vært spennende og morsomt, og hun får oppmerksomhet fra alle tenkelige og utenkelige steder. Eller i hytt og pine som hun sier selv. Mange av henvendelsene er hun lei seg for å takke nei til, det gjelder også når unge autografjegere og fans vil ta bilder. Men hun har måttet skjerme seg litt og hun har tatt seg tid til å se fremover. Jeg har vunnet en konkurranse og jeg har fått en platekontrakt. Det er en mulighet jeg vil benytte til det fulle, men ikke ved å gi ut en plate med hastverksarbeid. Skole-eleven Etter ti uker i Oslo med intenst Idol-opplegg, har det hopet seg opp med skolearbeid. Heldigvis har rektor og lærere på skolen vært samarbeidsvillige og funnet løsninger for hvordan fravær og lekser kan tas igjen. Jenny forteller at å gå på musikklinjen ved Fagerlia videregående skole har vært en modningsprosess. Både som musiker og menneske har hun kjent på denne utviklingen. Det samme kan sies om Idol. Selvsagt er det vanskelig å skille disse to fra hverandre, men hun tror ikke hun hadde fått de samme mulighetene til å delta på Idol og fortsette studiene om hun hadde gått på en annen skole. Andre elever ved musikklinjen på Fagerlia vgs har vært gjennom dette tidligere (blant annet Bjørn Johan Muri, som ble nummer to i Idol i 2007 red. anm.). Jeg har hatt god kontakt og godt samarbeid med lærerne. Så lenge jeg har vist at jeg vil og kan gjøre en innsats, har lærerne vært fleksible. Men jeg er glad jeg går musikklinja. Jeg tror det hadde vært vanskelig på en annen linje. Skolen har også gjort henne rustet til å kunne gjennomføre og vinne Idol. Bredden man får av å gå på musikklinja strekker seg fra dans og drama til dirigering og komponering. Artisten For Jenny har det vært viktig å kunne skille mellom artisten Jenny og personen Jenny. For artisten har det vært et fantastisk år, med ti uker i sentrum av begivenhetene. Idol har definitivt påvirket meg, og det tar 32 33

18 Neste utgivelse av FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr kommer i juni Ønsker du mer informasjon eller bestille annonse Ring Fakta Jenny Langlo (18 år) Vant artistkonkurransen Idol 2011, og fikk platekontrakt med Universal verdens største plateselskap Kommer fra Stordal, er elev ved Fagerlia Vgs i Ålesund Er ambassadør for Ungdommens Kulturmønstring Møre og Romsdal fylkeskommune har hovudansvaret for UKM i Møre og Romsdal Talentet som vart Idol Sommer og vintertilbud MRmedia Tlf Mob Fax E-post: post@mrmedia.no litt tid å bli vant til all oppmerksomheten. Jeg blir stoppet på gaten av folk som sier de har stemt på meg, og jeg har møtt jentegjenger på gata i Oslo som blir stumme når jeg går forbi og som hyler Vi elsker deg, Jenny når jeg har passert. Tilbakemeldinger fra dommere og publikum har vært til stor hjelp. Det har også hjulpet å ha god kontakt med de andre Idol-deltagerne. Privatpersonen Personen Jenny er opptatt av å fullføre skolen. Hun gleder seg til skolerevy og russetid, i tillegg til at hun lurer på hva hun skal gjøre etter videregående. Av og til tenker hun også på om det i det hele tatt er artist hun vil bli. Jeg har fokusert på å gjennomføre skolen nå. Jeg liker fagene og jeg trives i klassen. I tillegg skal vi sette opp revyen Cabaret, noe jeg har gledet meg til i fire, fem år. Men hun er forsiktig med hvordan hun vil angripe artistkarrieren. På den ene siden elsker hun å stå på scenen og fremføre musikk som betyr mye for henne. På den andre siden har hun en hørselsskade som gjør det vanskelig å reise med fly noe som kan være problematisk å kombinere med turnéliv. Og hun er ikke redd for å komme med formaninger til unge som er uforsiktig med hørselen. Det er alt for mange som ikke passer på hørselen sin! Og det er for lite fokus på hvor stort handikap hørselshemming er. Selv er hun med i et opplegg som heter russ mot sus, som skal sette fokus på at russen må beskytte hørselen sin, selv om de er på fest og på konserter. UKm-ambassadøren Jennys karriere startet på en scene i Stordal under Ungdommens Kulturmønstring. Med godt støtteapparat fra familie og venner, med timevis av øving på jenterommet og med et håp om at stemmen skulle holde. Det ble suksess den gangen. I alle fall i følge applausen som fulgte. Noe av det beste med UKM er at man har lov til å prøve seg og lov til å gjøre feil. Etterpå får man uansett applaus! Om garantert applaus ikke er nedfelt i UKMs verdier, burde det kanskje vært det. Uansett handler det mest av alt om å fremme mangfold blant kulturutøvere. Da er oppmuntring og tilbakemeldinger viktig. Når Jenny får snakke om UKM blir hun ivrig. Hun har deltatt på UKM fire ganger og hun har gått videre til fylkesmønstringen hver gang. Det kan til og med være rørende for henne å se unge talenter som står på en scene for første gang. Tittelen som ambassadør for Ungdommens Kulturmønstring synes jeg er flott. Jeg har alltid snakket varmt om UKM, og det akter jeg å fortsette med. I år håper hun å kunne delta på landsmønstringen. Om noen av deltagerne skulle bomme på en akkord, eller om stemmen skulle sprekke så er det i alle fall en i salen som klapper. Uansett! Det har hun lovet. MOLDE KRETA apollo.no / Tlf: MOLDE TYRKIA ving.no Tlf: MOLDE RHODOS startour / Tlf: MOLDE TYRKIA detur.no / Tlf: MOLDE GRAN CANARIA ving.no / Tlf: startour.no / Tlf:

19 Ny Giv Nasjonal dugnad for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Målgruppa er eit utval av elevar i 10. klasse som får tettare oppfølging til og med Vg2 på vidaregåande skole. Elevane i denne målgruppa deltek i eit styrkingsprogram i matematikk og norsk i siste halvår av 10. klasse. Dei vil også få individtilpassa opplegg i vidaregåande skole. (Dette er primært ikkje elevar som er i målgruppa for spesialundervisning.) Prosjektet starta i 2010 og held fram ut Etter at prosjektperioden er over skal det vere etablert eit bærekraftig system i kommunar, i grunnskolen og i fylkeskommunar, i vidaregåande skoler, hos NAV, hos opplæringskontor med fleire. Fylkeskommunen vil koordinere og samordne pågåande prosjekt som er retta mot dei ulike målgruppene. Parallelt med overgangsprosjektet mellom ungdomsskole og videregåande skole, blir det køyrt oppfølgingsprosjekt som fangar opp elevar som er i faresona for fråfall i vidaregåande skole. Les meir om Ny Giv på oppvakning: Vi må vekkje interessa for skolen, seier Eva Peggy Stensønes, som er miljøpedagog ved Kristiansund videregående skole. Alle kan om dei vil! alle born og unge har rett på eit 13-årig skoleløp. Utfordringa er å sørgje for at så mange elevar som muleg gjennomfører skolegangen. Tekst og foto: Ingrid Kvande Det nasjonale målet er at 75 % skal fullføre vidaregåande skole innan 2015, og eit av verkemidla er prosjektet Ny Giv, som er ei frivillig ekstraopplæring for å auke kunnskapen i norsk og matematikk. I vårt fylke starta det for tiandeklassingar ved ungdomsskulane i Kristiansund, Molde og Ålesund i fjor vår, og det skal bli eit tilbod i kvar kommune. Fråfall dårleg alternativ Ved Kristiansund vidaregåande skole ser dei store mulegheiter ved tilbodet. Det er viktig å betre gjennomføringsprosenten. Alternativet er forferdeleg dårleg, seier Eva Peggy Stensønes. Ho har vore i skoleverket i snart 40 år, dei fleste åra i ungdomsskolen. No jobbar ho som miljøpedagog ved Kristiansund videregående skole. Stillinga som miljøpedagog er eit ledd i tettare oppfølging for å hindre fråfall. 20 elevar Vi starta med 20 elevar på Ny Giv, og berre to av dei har slutta. Det er vi kjempenøgd med, seier Stensønes. Ny Giv-elevar er 10 % av dei som presterer svakast i 1. termin i vidaregåande skole. Dei som blir med på Ny Giv teiknar ein kontrakt som blir signert av både eleven og dei føresette. Det må også skriftleg beskjed til dersom eleven skal slutte. Tre dagar før skolestart Ny Giv-elevane som er her, begynte med opplegget i tiandeklassen. Før dei skulle over på vidaregåande i haust, arrangerte vi ein slags sommarskole tre dagar før ordinær skolestart. Første dagen møttest lærarane frå len og vidaregaånde for å utveksle ungdomsskoinformasjon og erfaringar slik at overgangen skulle bli så god som muleg. Frå dag to var elevane invitert med, og då starta vi med frukost, der elevane frå tre ulike ungdomsskolar vart kjent med kvarandre. Deretter tok lærarane frå programfaga med seg elevane rundt, viste dei skolen og forklarte kva dei skulle lære. gode tilbakemeldingar Stensønes fortel om gode tilbakemeldingar allereie frå starten. Eg vart oppringt av ei mor som sa at sonen hadde kome heim med stjerner i augo og fortalt at han gledde seg til å byrje på skolen. Ei jente sa at dei to dagane på sommarskole gjorde at ho snudde totalt i forhold til skolevegring ho følte at ho hadde fått eit fortrinn. Vi har også evaluert dette etter at vi har vore i gong ei stund, og då fortalte ein elev at han ikkje hadde brydd seg mykje om skolen tidlegare, men at han no hadde fått ein fått femmar i matematikk! Undervisning i grupper Stensønes meiner at når interessa for skolen har vakna, gir det også resultat på dei andre faga. Det viser seg at elevane kan berre dei blir tekne vare på. Det dei seier er viktigast med Ny Giv, er å bli sett, at alle elevane er på same nivå, at lærarane er konkrete, at det er ro i gruppa, og at det er servering. Vi legg vekt på litt hygge i samband med undervisninga, som skjer i grupper med 6-7 elevar. Læraren gjer ein viktig jobb, og difor er det ekstra opplæring retta mot lærarar slik at dei er kursa for å undervise denne spesielle gruppa. elevar med potensiale Dei som får tilbod om Ny Giv-undervisning er elevar som scorar lågt karaktermessig, men som har eit potensiale til å klare meir. Grunnen til at enkelte ikkje hentar ut potensialet i dag, er at ungdomsskolen har blitt ein skole som passar godt for dyktige jenter, meiner Stensønes. Gutane får gjerne ikkje nok utfordringar, difor er eg svært glad for at vi skal tilbake til valfaga. Dersom ein har eit fag som er artig, hjelper det på motivasjonen for å klare resten. Motsatt er det ikkje hjelp i eit ekstra språkfag dersom eleven allereie er lei, meiner Stensønes. ny giv og noko attåt Ho meiner det skal meir enn Ny Giv til for å få resultat. Ny Giv-undervisninga er berre 40 timar i året. For oss ligg suksessen å ta i bruk fleire virkemiddel. Generelt er det heldig at eleven skiftar skole, får ny klasse, at klassen er mindre enn på ungdomsskolen, at ein har nye lærarar som har betre tid, og at ein har eit fagprogram ein er interessert i. Alt dette er kjempepositivt, og er med og påverkar resultatet vi har fått. Men vi har også sett på fleire tiltak. Vi forstår at det ikkje finns berre ein veg framover ein må vere fleksibel og kreativ. Det første vi gjorde var å tilby gratis frukost for alle hybelbuarane. Det å komme seg opp om morgonen og få i seg eit måltid er det beste utgangspunktet for læring. Vi har også etablert Jenteligaen for jenter som går meir typiske gutefag. Jenteligaen møtest ein gong i månaden til sosialt samvær og foredrag. Som miljøpedagog er Stensønes først og fremst samtalepartnarar for dei som slit og ikkje finn seg til rette. Vi er kontaktlæraren si forlenga arm, og trår til når det er behov for oss. Det er framleis slik at den viktigaste jobben blir gjort i klasserommet av kontaktlæraren, understrekar Eva Peggy Stensønes

20 Kort sagt marknadsfører møre og romsdal for kurs og konferanser Den 7. mars arrangerte reiselivsnæringa Møteplass Møre og Romsdal i Gamle Losjen i Oslo. Målet med arrangementet var å få bedrifter på austlandet til å legge kurs/konferansar og andre arrangement til Møre og Romsdal. Ei rekkje aktivitetsog opplevingsbedrifter i fylket fekk presentert sine tilbod. I tillegg var det lagt opp til eit fagleg program med mellom anna Ole Gunnar Solskjær, Leif Arne Langøy, og underhaldning med unge aktørar frå Møre og Romsdal. Fylkesplan Arbeidet med å lage ny fylkesplan for perioden er no i gong. Fylkesplanen legg føringar for utviklinga av samfunnet Møre og Romsdal og er fylkeskommunen sitt overordna, regionalpolitiske styringsdokument. Planen set fokus på dei langsiktige utviklingsmåla, og skal vere førande for prioriteringar og satsingar. Fylkeskommunen legg opp til ein brei prosess, der ein ønskjer å involvere innbyggjarar, kommunar, organisasjonar og næringsliv. Les meir om fylkesplanen og planprosessen på Stor oppslutning om UKm Tradisjonen tru vart Ungdomens kulturmønstring (UKM) arrangert i alle kommunar i Møre og Romsdal i løpet av februar. Over 1700 born og unge har i år delteke seg på dei lokale arrangementa med kulturutrykk innan ulike sjangrar som dans, drama, sceneteknikk, film, animasjon, kunst, akrobati og musikk. Frå dei lokale mønstringane kan kvar kommune sende inntil tjue deltakarar vidare til fylkesmønstringa som vert arrangert i Ålesund april. Les meir på Økonomisk støtte til trafikktryggingstiltak Møre og Romsdal fylkeskommune løyver, gjennom Fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) sitt budsjett, kvart år midlar til Støtte til trafikktryggingstiltak. FTU har ansvaret for tildelinga av desse midlane. Alle frivillige lag/organisasjonar kan søkje midlar. Tiltak som har ein klar effekt på trafikktrygginga i kommunane eller fylket kan få støtte. Les meir om støtteordninga og vilkår på Tredje største eksportfylke Møre og Romsdal var i 2011 landets tredje største eksportfylke med eksport av tradisjonelle varer til ein verdi av 32,7 milliardar kroner, eller 9 % av den nasjonale eksporten. Dei foreløpige tala viser ein nedgang i eksporten frå 2010 på 2,4 %. Verdien på eksportert sjømat frå Møre og Romsdal var på 16,3 milliardar, noko som er ein auke på 1,0 milliard frå året før. Om lag 32 % av all fiskeeksport i 2011 kjem frå fylket. Les meir på bysatsing i møre og romsdal Foresightanalysane har sett fokus på kor viktig byane er for vekst og utvikling i regionane. Dette er utgangspunkt for prosjekt Bysatsing der byane Ålesund, Molde og Kristiansund deltek. Målet er at byane skal utvikle seg til å vere motorar i regionane. Prosjektet er ei 5-årig satsing som startar opp i Kva for tiltak ein vil starte opp med blir bestemt i samarbeid mellom fylkeskommunen og byane. Kjersti Hasselø skal vere koordinator for bysatsingsprosjektet i Møre og Romsdal. Helsetilstanden i kommunane på nett Ei ny nettside syner folkehelseprofilar for alle kommunar i fylket. Profilane kjem i frå Folkehelseinstituttet og syner dei store linene over folkehelsetilstanden. Nettsida har og statistikk frå Kommunehelsa og frå fylkeskommunen. Folkehelselova sett krav om at ein skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkninga, og dei positive og negative faktorar som kan virke inn på denne. Nettsida gir kommunane eit godt grunnlag for planarbeid og iverksetting av tiltak. Besøk nettsida på møteplassen 2012 med tema Idrett rus Snus Konferansen vert arrangert i Molde 13. og 14. april. Målet er ei bevisstgjering og ein debatt rundt temaet Holdningsskapande og ansvarleg rusmiddelkultur i idretten. Målgruppa er trenarar og leiarar i idretten og frivillig sektor, politikarar, folkehelsekoordinatorar, kulturtilsette og andre som har dette innanfor sitt arbeidsområde. Konferansen er eit samarbeid mellom Møre og Romsdal Idrettskrets, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune, Kompetansesenter rus - Midt-Norge og Actis. elevdebatt om Kollektivstrategien Samferdselspolitikk engasjerer dei aller fleste, noko vi såg då Fagerlia Vgs gjennomførte elevdebatt 5. mars. Fylkeskommunen er i ferd med å utarbeide ein Kollektivstrategi som vil gi føringar på kollektivtilbodet i mange år framover. Leiande politikarar og representantar frå administrasjonen stilte saman med elevar frå skulen for å diskutere temaet. Initiativet kom frå ein elev på skulen, Georg Michaelis, som også er medlem i Ungdomspanelet. Les meir om debatten på ungweb.no 38 39