lyspunktet Sarepta kan bli vår månelanding Fryktsommelig ungdom Festivalsommer eid av trøndere side 8 side 16 side 22

Transkript

1 lyspunktet 3_2011 bedriftsblad for trønderenergi Sarepta kan bli vår månelanding side 8 Fryktsommelig ungdom side 16 Festivalsommer side 22 eid av trøndere

2 2 INNHOLD s. 3 Redaktørens spalte s. 4 Konsernsjefens spalte s. 5 Rustes for nye krafttider s. 6 TrønderEnergi Nett s. 8 Sarepta kan bli vår månelanding s. 10 Mubuku kraftverk i vente? s. 12 Omfattende støtte i Uganda s. 13 Trondheims-Ørn måtte gi tapt s. 14 Hektisk innspurt for elsertifikater 3/2011 September 2011_24. årgang Organ for TrønderEnergi Postadresse Postboks 9480 Sluppen, 7496 Trondheim Tlf Nett: Loqal: Redaksjonsmedlemmer Ole Jørgen Frostad (red.) Cathrine Berger Steen Steve Halsetrønning Charlotte Wulff Tore Wuttudal Hanne Afseth Terje Storvik Kjell Dahle Eli Flakne Bladet sendes til ansatte, eiere, pensjonister, styremedlemmer, media, sørtrønderske stortingsrepresentanter, selskapets forbindelser samt øvrige interesserte. Grafisk formgiving HK Reklamebyrå s. 16 Fryktsommelig ungdom s. 18 Ny trafo til Frøya s. 20 SkandiaCup s. 22 Festivalsommer s. 24 TrønderEnergi Invest Trykk TrykkPartner Grytting Artikler signert av andre enn redaksjonens medlemmer står for artikkelforfatterens regning, og samsvarer ikke nødvendigvis med redaksjonens eller utgiverens syn. s. 26 TC Trening s. 28 Familiedag på Leangen s. 30 Glimt fra... Forsiden: Foto: Tore Wuttudal

3 REDAKTØRENS SPALTE 3 Urimelig skattlegging Energibransjen er sannsynligvis en av de bransjene som blir aller mest beskattet her i landet. Et selskap som driver med kraftproduksjon betaler således foruten ordinær skatt på årsresultat, eiendomsskatt, grunnrenteskatt og naturressursskatt. Det er derfor en meget interessant sak som nå føres for Frostating Lagmannsrett, hvor spørsmålet som behandles er om Tynset kommune har hjemmel til å utskrive særskilt eiendomsskatt for KVO-nettet (Kraftverkene i Orkla). Denne saken reiser to hovedspørsmål: 1. Kan produksjonsrelaterte nettanlegg anses som en del av kraftanlegget det betjener i eiendomsskatterettslig forstand? 2. Er de aktuelle delene av KVO-nettet å anse for produksjosrelaterte nettanlegg, som er en del av kraftanleggene de betjener, i eiendomsskatterettslig forstand? Saken har tidligere vært behandlet i Tingretten, som ga Tynset kommune medhold det vil si at retten mener at det er hjemmel for å utskrive særskilt eiendomsskatt for KVO-nettet. Denne dommen ble i sin helhet anket (av KVO) med begrunnelse om feil rettsanvendelse og uklare domspremisser, det vil si manglende begrunnelse. Vi, det vil si KVO/TrønderEnergi, mener at de aktuelle anleggsmidlene, i dette tilfellet KVO-nettet er å anse som særskilte driftsmidler i kraftanleggene. Og at dette nettet inngår i kraftanleggene både som verdsettelsesobjekt og som eiendomsskatteobjekt. Det vil si at Tynset kommunes utskrivning av særskilt eiendomsskatt for dette nettet etter vår mening åpenbart må betraktes som dobbeltbeskatning, i og med at det allerede er betalt eiendomsskatt for kraftanleggene. KVO-nettet kan således ikke både inngå i kraftanleggene og være et eget eiendomsskatteobjekt. Vi mener derfor at Tingrettens lovforståelse er i strid med gjeldende verdsettelsesprinsipp for kraftanlegg, og at den vil medføre en vesentlig økt eiendomsskattebyrde for kraftprodusentene dersom den blir stående. Et viktig poeng er dessuten at kraftverk som ikke er direkte tilknyttet det ordinære nettet må mate kraften inn via egne linjer produksjonslinjer/matelinjer. Den eneste funksjonen til disse linjene er å mate produsert kraft inn til det ordinære nettet, og uten kraftverket hadde ikke linjene eksistert, eventuelt vært dimensjonert vesentlig mindre. Uten linjene hadde heller ikke kraftverket hatt noen funksjon. Det er lett å forstå at denne saken har stor prinsipiell betydning, og at den nye praksisen som Tynset kommune her prøver å etablere raskt vil bli etablert i en lang rekke kommuner, dersom dommen blir stående. Det er vel derfor ingen dristig spådom å antyde at denne saken uansett utfall nok vil havne i Høyesterett. Vi venter i spenning på utfallet!

4 4 konsernsjefens spalte Kraftproduksjon i fokus Vi har tidligere, både i denne spalten og i Lyspunktet for øvrig, beskrevet Målbilde 2020, hvor en av hovedkonklusjonene er at TrønderEnergi i løpet av perioden fram til da skal styrke kjerneområdene gjennom en hovedsatsing innen energi og nett. Dette skal også være basis for videre utvikling og vekst innen nye energiformer og energirelaterte arenaer; kompetansemessig, finansielt og industrielt. Vi har en ambisjon om å bygge ut 1 TWh fornybar energi, sannsynligvis mest innen området vindkraft. Her sier vi at vi skal bli blant de fremste aktørene i Norge og Sverige innen utbygging, drifting og forvaltning av vindkraft. Det er derfor meget gledelig at vi nå har overtatt Statoils eierpost i vindkraftselskapet Sarepta AS. Det innebærer at vi har gått inn som 50 %- eier sammen med Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE), som eier den andre halvparten. Dersom alle de fire prosjektene som eies av Sarepta bygges ut, vil nesten hele målsettingen om 1 TWh bli oppfylt det vil si at vår andel utgjør ca 0,9 TWh. I tillegg til disse vindkraftprosjektene arbeider plan- og utviklingsstaben i Trønder- Energi Kraft med en rekke vannkraftprosjekter, hvor noen av disse også vil kunne bli utbygd i perioden fram mot Denne porteføljen er bredt sammensatt, med kraftverk med beregnet årlig produksjon fra 5 GWh til i overkant av 40 GWh. Vi har dessuten andre vindkraftprosjekter utenom Sarepta, hvor Frøya vindpark er det desidert største med en årlig produksjon på ca 600 GWh. Dette er også et samarbeidsprosjekt med NTE, og her håper vi å få et endelig svar på vår konsesjonssøknad i løpet av høsten. Den har som kjent ligget til behandling hos NVE siden 2004! Alle disse prosjektene krever betydelig kapital, og det sier seg selv at vi i de nærmeste årene nok må foreta noen harde prioriteringer. Nettfusjonen mellom Trondheim Energi Nett AS og TrønderEnergi Nett AS har opptatt mye tid for mange det siste året, og samordningen av blant annet de mange og ulike datasystemene har vært en krevende oppgave, som nå ser ut til å gå inn i en avslutningsfase. Økonomisk sett har vi lagt bak oss et første halvår som har gitt oss et rekordstort driftsresultat. Noe av grunnen til dette er at vi har blitt et større selskap med en høyere omsetning etter nettfusjonen. Men vi har også hatt en svært høy kraftproduksjon i en periode hvor prisene har vært gode. Også etter den tid har produksjonen vært høy, og i august satte vi således ny produksjonsrekord for den måneden med 328 GWh. Den forrige var fra 2005 med 319 GWh. Fortsetter høsten på samme måte vil nok årsresultatet for 2011 bli svært positivt.

5 rustes for nye krafttider 5 I midten av september blir maskin nr. 2 i Driva kraftverk forvandlet til en anselig mengde smådeler. Stasjonen er førstemann ut av flere kraftverk som skal rehabiliteres. Tekst: ragnhild bergsrønning I FOTO: TEK Rustes for nye krafttider Driva kraftverk nærmer seg 40 år, og komponentene begynner naturlig nok å bli slitne, forteller prosjektleder Kjetil Stene i TrønderEnergi Kraft. I 2009 ble den ene av de to maskinene i kraftverket rehabilitert, blant annet med skifte av løpehjul, det vil si turbinen som driver generatoren. Nå står maskin nr. 2 for tur. En kraftstasjon inneholder en mengde anlegg og komponenter som skal tåle høyt vanntrykk over lang tid. De fleste stasjonene våre ble bygd på 70- og 80-tallet, og skal vi sikre levetiden og produksjonen over tid, må vi starte gjennomgangen nå. Driva er det første kraftverket som gjennomgår en så helhetlig og omfattende renovasjon, forteller Stene. I tillegg til å bedre levetid og sikkerhet, fører rehabiliteringen også til økt produksjon i kraftverket. Skifte av løpehjulene i begge maskinene gir en effektøkning på rundt 10 MW per maskin. Det utgjør en vesentlig gevinst, lover Stene. Fakta: TrønderEnergi er i gang med en omfattende OU-prosess (opprustning og utvidelse) av alle produksjonsanlegg. Driva kraftverk er det første som gjennomgår en total analyse og renovering. I perioden blir alle komponentene i kraftverket gjennomgått og renovert eller skiftet. Det er i tillegg foretatt analyse og utbedring av brann- og eksplosjonssikkerhet for trafoene og stasjonen ifølge nye krav. 38 år gamle Driva kraftverk rustes opp for å få lengre levetid, større sikkerhet og økt produksjon. Her fra en renovering i 2007.

6 6 TEN TrønderEnergi Nett (TEN) har fått nytt organisering, og selskapets overordnete struktur er på plass. Kjernetanken er å få til en mer effektiv organisasjon, med en mer prosessorientert organisering. Støttefunksjonene som samles under stab & strategi-avdelingen i TEN, skal spisses. Tekst: Sture Lian Olsen I Foto: Åge Hojem D-dag: 15. september Kartet er tilpasset det nye terrenget Mens TEN tidligere hadde en stor nettledergruppe, har man nå valgt å samle ledelse knyttet til rammebetingelser, økonomi, kvalitet, innkjøp, HMS, IT og eiendom inn i én stab. IKT Telcom blir en seksjon under avdelingen for nettstyring.tidligere hadde nettdirektøren disse rett under seg. Hovedtanken er at selskapet skal prosessorienteres med fokus på kjerneaktivitetene. Med en intern entreprenøravdeling er det viktig å fokusere på gode beslutninger, god ressursstyring og effektiv gjennomføring. Den nye organisasjonsplanen, som ble presentert 30. juni, innebærer en del personellmessige rokkeringer. Men å tegne kart og bokser er én ting. Det aller viktigste blir like fullt å framelske medarbeidernes evne til omstilling, nye tenkemåter og kontinuerlig forbedring. Det må til, for TEN har lagt listen høyt: Ambisjonen er å være det mest effektive nettselskapet i Norge innen 5 år. Det er virkelig noe å strekke seg etter. 15. september var en slags D-dag for TEN. Da gjøres den nye organisasjonen operativ, og alle skal ha en tilhørighet i den nye strukturen. Det har også vært ønskelig å gjøre en beslutning rundt lokalisering, men dette arbeidet er ikke avsluttet ennå. Hvor skal nettselskapet ha sine baser og medarbeiderne sine arbeidsplasser? De heteste alternativene har vært Sluppen, kombinert med andre plasser eller full samling i sør, i et nytt anlegg på Sandmoen. Der er det god tilgang på tomter og mange tilbydere. Samtidig vil det bli tatt beslutninger knyttet til oppmøteplasser i distriktene. Skal noen bort? Hvilke bør bestå? Hvilke bygg skal selges, og hvilke beholdes? Avtalen om direkteoppmøte for montørene er på plass, de kan i større grad ta bilen og starte arbeidsdagen hjemmefra. Men det vil fortsatt være behov for lagerhold i distriktene. TEN Nettdirektør Knut Ivar Nyhaug TENs nye organisasjonskart. Mye er endret. Stab & strategi Avdelingssjef Trine Nicolaisen DLE Avdelingssjef Annar Lie Nettforvaltning Avdelingssjef Ole Bjørn Nilsen Prosjekt Avdelingssjef Sigurd Aamodt Montasje Avdelingssjef Hilmar C. Fredriksen Nettstyring Avdelingssjef Trond R. Olsen Kunde Avdelingssjef Ragnhild Åsrønning

7 TEN 7 Linjearbeid krever ofte mye utstyr, og det er et stykke å kjøre fra Trondheim til for eksempel Meldal og Agdenes. Installasjonsvirksomheten i regi av TEN skal avvikles. Denne aktiviteten, som drives fra Melhus, er allerede krympet ned. Folk er overført til andre aktiviteter innen nettselskapet, blant annet til gatelys i Trondheim. TEN kan ikke drive med installasjon, av habilitetshensyn i forhold til eltilsynet. Det søkes nå nye løsninger: Installasjonsvirksomhet som egen enhet innenfor TrønderEnergi-konsernet, salg, sammenslåing med andre? Slikt tar tid. Janne Kjøsen er et godt eksempel på overføring. Hun kom fra stillingen som montør i installasjonsvirksomheten, til i dag å jobbe som planlegger i avdeling kundetilknytning og nyanlegg.

8 8 sarepta YTRE VIKNA: Vi står på en fjelltopp på Ytre Vikna i Nord-Trøndelag. Anleggsmaskinene brummer flittig flere steder. På veien opp har vi møtt et entreprenørfirma fra Fosen i full gang med byggingen av en stor transformatorstasjon. Sarepta er årsaken til vårt besøk. Sarepta kan bli TrønderEnergis månelanding i forhold til den vedtatte produksjonsmålsetningen. Tekst: KJELL DAHLE I Foto: TORE WUTTUDAL Sarepta kan bli vår månelanding Som kjent for de fleste kjøpte TrønderEnergi 50 prosent av aksjene i Sarepta Energi AS av Statoil. Den andre halvparten tilhører Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE). I Trønder- Energis målsetting inn mot 2020 er det et vedtatt mål å øke produksjonen med 1 TWh. Realiseres hele Sareptapakken, er målsetningen nesten oppfylt. Positiv NTE NTE hadde forkjøpsrett også til Trønder- Energis aksjer, men i styremøte 27. august besluttet styret i NTE å unnlate bruk av forkjøpsretten. - Styret i NTE har godkjent Trønder- Energis aksjekjøp i Sarepta Energi AS. TrønderEnergi overtar med dette Statoils posisjon som eier sammen med NTE. Det er hyggelig å ønske TrønderEnergi velkommen som medeier i Sarepta, sier styreleder Bjørnar Skjevik i NTE. - Samarbeidet mellom de to energiselskapene i Midt-Norge legger grunnlaget for en sterk trøndersk vindkraftaktør med muligheter for betydelig verdiskapning i regionen. Kontrollen over de store vindkraftressursene i Trøndelag vil dermed også være trøndersk eid og ligge i regionale selskaper, legger han til. Sarepta Energi AS har konsesjoner på fire vindparker i Nord- og Sør-Trøndelag. Dette gjelder Ytre Vikna i Vikna kommune, Roan i Roan kommune, Sørmarkfjellet i kommunene Osen og Flatanger og Harbakfjellet i Åfjord kommune. Ytre Vikna og Harbakfjellet har rettskraftige konsesjoner og utbyggingen av trinn 1 på Ytre Vikna er i gang. PÅ FJELLET i Ytre Vikna går arbeidet sin gang.

9 sarepta 9 1,9 TWh Til sammen vil disse parkene bidra med ca 1,9 TWh fornybar kraftproduksjon, tilsvarende forbruket i nær husholdninger. Det tilsvarer en dobling av det Norge produserer av vindkraft i dag. Totalt vil det dreie seg om investeringer på over syv milliarder kroner de kommende årene, noe som gjør utbyggingen til en av de største industriprosjekter i Trøndelag noen gang. - Sarepta ble i sin tid etablert for å sikre NTE en partner i de svært store investeringene som kommer i vindkraft på Trøndelagskysten, sier Skjevik. - Styrets vurdering er fortsatt at NTE alene ikke kan ta de framtidige investeringene, det har derfor ikke vært aktuelt for oss å benytte forkjøpsretten til de aksjer TrønderEnergi har kjøpt, legger han til. - Vi er godt fornøyd med NTEs beslutning. Dette gir et godt grunnlag for et forhåpentligvis fruktbart samarbeid om en felles utnyttelse av vindressursene i Midt-Norge. For TrønderEnergi betyr dette at vi langt på vei når de produksjonsmål vi har satt inn mot 2020 når det gjelder utbygging av fornybar energi, sier styreleder Per Kristian Skjærvik i TrønderEnergi. Arbeidet i gang På denne vakre augustdagen er det fint å se at arbeidet er godt i gang. Litt underlig er det å tenke på at vi skal utvikle positive prosjekter for fornybar energi langt inne i Nord- Trøndelag. Til gjengjeld skal vår nye samarbeidspartnere på tilsvarende måte delta i prosjektene på Fosen, godt inne i Sør-Trøndelag. - Vi er godt i gang med arbeidet, og mener vi har dette under kontroll, sier NTEs lokale byggeleder Hilbjørn Brøndmo der han viser oss rundt i den nye vindkraftparken på Ytre Vikna. Rett vest står Norskehavet klart og beredt til å sende kraftig vind til kommende produksjoner. Sarepta betyr ikke bare at Trønder- Energi når sine prosjektmål, prosjektet betyr også at selskapet kommer i tettere inngrep med NTE i årene som kommer. Det kan bli spennende og utviklende for begge parter. Nå er det Sarepta som gjelder og selvsagt gjenstår det en rekke ting, men prosjektet er i en positiv startfase. Tyske Enercon, som TrønderEnergi kjenner godt fra Bessakerfjellet og Valsneset, skal levere vindturbinene også på Ytre Vikna. De starter arbeidet i april, og etter planen skal parken med 17 vindturbiner settes i drift 8. september TRAFOSTASJONEN på undersiden av fjellformasjonenen i Ytre Vikna er under bygging. Fv: Arve Pettersen, Bjørn Lund, Hilbjørn Brøndmo, Arve Brunes og Raymond Børdal (sittende). BYGGELEDER Hilbjørn Brøndmo i brakkebyen på Ytre Vikna har full kontroll på prosjektet lokalt. Avventer Bessakerfjellet II Da statsråd Ola Borten Moe gjestet TrønderEnergi og Valsneset vindkraftverk 27. juni i år, hadde han med seg konsesjonen til Bessakerfjellet II i Roan, eller Skomakerfjellet for mer lokalkjente. Etter dette, har TrønderEnergis vindkraftposisjon blitt vesentlig større nå som vi har ervervet 50% av Sarepta Energi AS. - I og med at Sarepta har store planer for vindkraftutbygging på Fosen har vi bestemt oss for at vi avventer videre framdrift med Skomakerfjellet inntil vi som ny medeier i Sarepta får etablert samarbeidet med NTE om dette selskapet. Videre er det ønskelig at det felles elsertifikatmarkedet mellom Sverige og Norge trer i kraft det skjer da etter nyttår. Når så har skjedd vil vi ta stilling til videre framdrift for Skomakerfjellet, sier plan- og utviklingssjef Bernhard Kvaal i TrønderEnergi.

10 10 UGANDA

11 Uganda 11 KASESE, UGANDA: Kraftverket Bugoye ved den vestugandiske småbyen Kasese er vel kjent i konsernet. Mindre kjent er kraftverkene Mubuku 1 og Mubuku 3. Dette er to eldre kraftverk som TrønderEnergi snuser på, blant annet sammen med det norske utviklingsselskapet Norfund. Tekst: KJELL DAHLE I Foto: TORE WUTTUDAL Mubuku-kraftverk i vente? Som kjent eier Norfund 27,5 prosent av Bugoye, hvor TrønderEnergi eier de resterende 72,5 prosentene. Gruveselskaper Begge de to Mubuku-kraftverkene har til felles at de ble bygd for å skaffe strøm til gruvedrift på stedet. Mubuku 1 tilhører gruveselskapet Kilembe Mines Limited. Kraftverket ligger oppstrøms Bugoye kraftverk. Vannet nedstrøms Mubuku 1 går inn i den seks kilometer lange vannkanalen som forsyner Bugoye. Kraftverket har en samlet maskininstallasjon på 5 MW. Mubuku 3 ligger helt nede i dalen og får vannet etter at det har passert Bugoye. Dette kraftverket tilhører selskapet Kasese Cobolt Company Limited. Nåværende maskininstallasjon er 10 MW, men potensialet er 13 MW. Kraftverkene er godt brukt, og det er ikke å ta for hardt i at dersom Trønder- Energi eventuelt med partnere får kjøpt Mubuku 1, må det saneres og bygges opp fra grunnen av. Mubuku 3 har en langt høyere standard, selv om det ligger tilbake for det tekniske nivået som er valgt i Bugoye. Ikke majoritetssøkende - Vi ønsker å gå sammen med Norfund også i dette prosjektet, men så langt som til noen eierbrøk har vi ikke kommet, verken vi eller Norfund trenger nødvenigvis ikke å være majoritetssøkende her, sier prosjektutvikler utland, Inge Stølen i TrønderEnergi. - Det er kommet lengst med Mubuku 1, her er det vedtak om å splitte opp og avhende kraftverket uavhengig av gruvebiten, forteller Stølen. Lokale myndigheter i Kasese har i sakens anledning tilskrevet landets president Yoweri Museveni med hyggelige anbefalinger av TrønderEnergi, eller rettere sagt datterselskapet TronderPower Ltd. - Vi oppfatter at det er en uttrykt vilje til å få dette til, men med ugandisk byråkrati trenger ikke dette å gå spesielt raskt, sier Inge Stølen. Kraftverksjef Idunn Finnanger i TrønderEnergi og driftssjef Paul Kasaija i Mubuku 3. Mubuku 3. Til venstre: fra maskinsalen i Mubuku 1.

12 12 UGANDA SYR BALLER: Ressursene er små, her er en av lagets spillere i ferd med å sy sammen fotballer i et lite rom i Stephen Pritchards hjem. Tekst: KJELL DAHLE I Foto: TORE WUTTUDAL Omfattende støtte i Uganda MUBUKU, UGANDA: - Kom igjen alle sammen, la oss gå inn, sier den ivrige ildsjelen Stephen Pritchard utenfor sin ringe bolig i Mubukudalen i Uganda. Den lille mannen, for øvrig med skotsk bakgrunn, gjør en uvurderlig jobb for veldig mange i Mubuku-dalen. CDTS TrønderEnergi har i flere år hatt et godt samarbeid med Stephen Pritchard gjennom det såkalte CDTS-programmet, som står for Community Development Through Sports. Det er en sannhet uten modifikasjoner at Uganda, i likhet med mange andre afrikanske land, sliter med stor dødelighet som følge av HiV/aids og ikke minst malaria. Noe er galt fatt når halvparten av landets innbyggere er under 15 år. Fotball Få norske fotballag anno 2011 ville akseptert det jordet disse ugandiske spillerne må ta til takke med. Men det fungerer, selv om ikke banen en gang er i vater. Gleden over å kunne delta er enorm. En glede vi også kan fornemme inne i det lille huset til det ivrige skotten som har gjort ugandier av seg. Laget, med trøndersk støtte, begynner etter hvert også å få resultater. ILDSJEL: Stephen Pritchard er en ildsjel utenom det vanlige. TAKKNEMLIGE: Kraftverkssjef Idunn Finnanger opplever takknemligheten fra de lokale spillerne når hun kommer med nye drakter fra TrønderEnergi. CDTS-programmet inneholder alt fra utdeling av noe så enkelt som kondomer til informasjonsvirksomhet. Stephen Pritchard, og etter hvert flere lokale ildsjeler, har brukt fotballen som samlingsmiddel i kampen mot utfordringene.

13 TRONDHEIMS-ØRN 13 RANHEIM: En kombinasjon av tett regn og det faktum at kampen gikk direkte på NRK-TV førte til at det var plass til alle på tribunen da Trondheims-Ørn tapte årets kanskje viktigste kamp, semifinalen mot Røa i forrige uke. TEKST/FOTO: KJELL DAHLE Trondheims-Ørn måtte gi tapt Som hovedsponsor var TrønderEnergi selvsagt på plass da begivenheten fant sted. For markedssjef Eli Flakne var ikke selve resultatet det viktigste. Trondheims-Ørn. Ren TrønderEnergi. Hun begrunner TrønderEnergis engasjement i Trondheims-Ørn på denne måten: - TrønderEnergi er stolt sponsor av Trondheims-Ørn. Bakgrunn for dette er å støtte opp omkring damefotball samt bidra til at Trondheim fortsetter å markere seg innenfor toppserien for damer. Å kunne bidra som sponsor overfor deler av fotballen som ikke har så mye fra før, og hvor tilgangen på sponsorkroner er begrenset, er også en driver for TrønderEnergi sitt engasjement. Og så passer det med vår LITT SKUFFET: Trondheims-Ørns hovedtrener, Thomas Dahle, var litt skuffet etter semifinaletapet, men mente de tapte for et bedre lag. sponsorstrategi - Ørn jentene er gode forbilder for barn og unge og ypperlige ambassadører for TrønderEnergi, framholder Eli Flakne. Tapte for et bedre lag Selve kampen, som Røa til slutt vant 3-1, skal vi la ligge her. Men vi må kunne si at Trondheims-Ørn tapte for sannsynligvis Norges beste lag. I cupfinalen i fjor tapte Trondheims-Ørn hele 7-0 for nettopp Røa. Hovedårsaken til at cupfinalen er årets store happending på spinnesiden i norsk fotball, er publikumsoppslutningen. Ikke er den bare TV-sendt, det venter også nærmere tilskuere i finalen. TETT KAMP: Trondheims-Ørn, her representert ved Marita Eide (th), måtte gi tapt for Røa og Katrine Dreyer Andresen. - Det var ikke noe artig å tape, men i dag tapte vi for et bedre lag. Dette sagt selv om jeg syntes vi var jevngode med dem i store deler av kampen, sa lagets trener, Thomas Dahle.

14 14 ELSERTIFIKATER Hektisk innspurt for elsertifikater TEKST/foto: KJELL DAHLE MANGE TRÅDER: Vi lar et mastepunkt i Roan illustrere at det er mange tråder å nøste i når det gjelder elsertifikatordningen.

15 ELSERTIFIKATER 15 OSLO: Fra 1. januar 2012 trår den nye elsertifikatordningen i kraft i det norske kraftmarkedet. Nylig gjennomførte Energi Norge det siste seminaret for bransjen. Her var norske og svenske bransjefolk samlet, og når man står overfor mulige investeringer i størrelsesorden milliarder kroner fram til 2020, var selvsagt også finansnæringen på plass. For TrønderEnergi, som er både produsent, nettleverandør og kraftselger, vil det bli en krevende oppgave å få alt på plass i tide. Den tidligere støtteordningen som Enova har stått for i forhold til Trønder- Energis siste utbyggingsprosjekter, har bortfalt. Nå erstattes dette av en ordning der sluttbrukerne får et påslag på sine strømregninger. Størrelsen på dette er vanskelig å tallfeste på det nåværende stadiet, men det blir lite i starten og øker noe etter hvert. NVEs versjon Her hitsettes deler av NVEs offisielle beskrivelse av elsertifikat-ordningen: Norge og Sverige har inngått avtale om et felles elsertifikatmarked fra 1. januar Målsettingen er 26,4 TWh ny fornybar elektrisitetsproduksjon til sammen i de to landene innen Elsertifikater er en markedsbasert ordning der energiprodusentene mottar støtte etter hvor mye fornybar elektrisitet de produserer. Støtten tildeles gjennom at produsentene får et visst antall sertifikater i henhold til faktisk produksjon. Alle som etablerer ny produksjon av fornybar energi kan få elsertifikater. Sertifikatene selges til såkalte kvotepliktige strømkunder, og blir dermed en ekstra inntekstkilde for produsentene. Kraftleverandørene, altså selskapene som selger strøm til sluttbrukerne, pålegges å kjøpe et visst antall sertifikater i henhold til hvor mye strøm som omsettes. Denne kostnaden vil strømleverandørene vanligvis overføre til kundene gjennom et påslag i strømprisen. Det er altså de som bruker strøm som finansierer sertifikatordningen. Mest lønnsomme anlegg først Tildelingen av elsertifikater til godkjente produsenter av fornybar elektrisitet starter 1. januar Sertifikatordningen omfatter alle former for fornybar elektrisitet. Støtten som tildeles bestemmes av mengden ny fornybar elektrisitet som produseres, uavhengig av hvilken teknologi som benyttes. I stedet for å støtte spesielle teknologier, fører sertifikatene til at de mest lønnsomme prosjektene realiseres først. Det vil bli overgangsordninger for utbygginger som igangsettes fram til innføring av en sertifikatordning fra 1. januar Produsenter kan søke om å bli tildelt sertifikater så snart forskrift om elsertifikater er trådt i kraft. Forskriften vil bli sendt på høring høsten Varierende sertifikatpris En av fordelene med elsertifikater er at de setter myndighetene i stand til å bestemme hvor stor produksjonen av ny fornybar elektrisitet skal være. Dette gjøres ved at den samlede kjøpeplikt for sertifikater bestemmes politisk. Norge og Sverige er blitt enig om at kraftforbrukere i hvert av landene skal finansiere 13,2 TWh ny elproduksjon. Prisen på sertifikater vil tilpasse seg slik at ønsket kraftproduksjon faktisk etableres. Ordningen gjør at prosjekter som ellers ikke ville være lønnsomme, kan gjennomføres. Produsentene får sertifikater over flere år i samsvar med produksjonen de ulike år. Sertifikatene gir forutsigbare rammebetingelser for aktørene i den forstand at de vet hvor mange sertifikater de vil få tildelt. Prisen på sertifikatene vil imidlertid variere noe over tid. I OSLO: TrønderEnergi var selsvagt på plass når en av de siste større konferansene om innføringen av det nye elsertifikatmarkedet slår inn. Fv Inger Marie Malvik, Erland Aarvik, Bernhard Kvaal og Ole Jørgen Frostad på plass.

16 16 FRYKTSOMMELIG UNGDOM I 30 år har Rune Malmo jobbet i TrønderEnergi. I mars 2012 fyller konsernsjefen 67, da har han tenkt å slutte! TEKST: Anne Lise aakervik I FOTO: TPL Fryktsommelig ungdom Man kan unngå mye her i livet, men ikke coming of age. Rune Malmo smiler og tar plass ved det ovale møtebordet inne på kontoret sitt. Om jeg klarer å slutte? Det var et godt spørsmål. Jeg har hjernen min innstilt på denne kanalen store deler av dagen og døgnet. Det blir ingen åtte til fire rytme i denne jobben. Det er ikke bare å skru av. Jeg kommer nok til å følge med på det som skjer og jeg kommer helt sikkert til å fortsette i noen av styrene jeg sitter i. Fra Fasit til ipad Det har skjedd mye på de 30 årene Rune Malmo har sittet i ledelsen i selskapet. Han ble ansatt som assisterende direktør i 1981, med en Fasit skrivemaskin og grå skivetelefon på kontoret. I 2012 forlater han det bærende på iphone og ipad. Den gangen het det Sør-Trøndelag Kraftselskap og var et rent kraftproduserende selskap. I dag driver TrønderEnergi og datterselskapene med bredbånd, investeringer og nettdrift. I 1981 var det 150 ansatte, nå er det over 500. I dag spiller også selskapet en samfunnsrolle med blant annet sponsortiltak rettet mot lokalmiljøene i eierkommunene. Utfordrende prosesser Hva har vært mest krevende? Energiloven fra 1991 er nok den som har påvirket virksomheten vi driver mest, svarer Malmo. Omstillingen var utfordrende for alle parter, men etter å ha kommet gjennom den krevende startfasen synes jeg mekanismen fungerer bra, selv om ikke alle er enige i det. I den senere tida er det fusjonsprosessen på nettsida som har tatt mye oppmerksomhet. For det første handler dette om folk og jobben deres. Det er en stor prosess som skal håndteres på riktig måte. I tillegg handler det mye om systemer. Når to selskaper skal bli ett, også systemmessig, kan mye skje. Dette er en prosess som vi startet allerede for ti år siden, og som først nå er i havn. Malmo innrømmer at den økte medieoppmerksomheten etter at TE har blitt et stort nettselskap i Trondheim var overraskende. For Adresseavisen var vi ikke særlig interessante da vi opererte i ytterkantene, men nå har vi fått et annet fokus. Det kjennes litt merkelig, sier han, og avslører at den typen oppmerksomhet kan han godt være foruten. Ledelsesfilosofi Mens mange mener fem år i samme jobb holder, er Malmo en stayer. Han startet karrieren i Oslo Lysverker, og jobbet to år på Svalbard, før han kom tilbake til Oslo i fire år. Siden har det vært TrønderEnergi. Gleden av å jobbe i en bransje som ikke har stått stille er nok årsaken til at jeg ikke har skiftet jobb. Dette er en kompetansedrevet bransje, og jeg er stolt over totaliteten i konsernet. Vi har mange dyktige ansatte som får ting til å skje. Malmo har tro på at når mennesket får prøvd ferdighetene de har og trives vil de også ta ansvar. Har du problemer med å gi fra deg styringa? Ansetter du dyktige folk må du også regne med at de bruker den, og gir du folk handlingsrom får du mye tilbake. Men han innrømmer å være standhaftig og bryner gjerne standpunkter med andre. Dessuten liker han å lede, kommer det fra en nær medarbeider.

17 FRYKTSOMMELIG UNGDOM 17 Respekten for mennesket Han er omgjengelig, prater med alle og gir folk muligheter til å prøve seg sies det om Malmo. En egenskap han har med seg fra heimplassen. Fryktsommelig ungdom, svarer han halvveis på spøk, på spørsmålet om hva som har formet ham. Respekt for lærer og lensmann har jeg alltid hatt. I sitt barndoms rike, Malm, opplevde han et samfunn preget av et sterkt klasseskille. Gruvearbeiderne på den ene siden og kontorfolket på den andre. Selv kom jeg fra gård som lå midt i bygda og vandret i begge leire under oppveksten. Det har gitt meg dimensjoner om likhetsidealer som jeg ikke ville fått ved å velge side. Det var sterke skiller, men det var godt å vokse opp i Malm etter krigen. Utover 50-tallet var vi mange barn, og det var gode skoler. Vårt lille samfunn ble med i en forsøksordning med 9-årig grunnskole, og det trakk gode lærekrefter til bygda, noe alle barna dro nytte av enten de kom fra gruvefamilier eller kontorfolket. Selv startet han på landsgymnaset i Steinkjer og deretter ble det Trondheim og studier i el-kraftteknikk ved NTH. Ingen vanlig bestefar Fra sjuende etasje i Fokusbygget har han god utsikt over Bymarka og områdene rundt. En aktiv fritid er noe konsernsjefen setter pris på og som det blir mer tid til å drive neste år. En utpreget familiemann svares det på spørsmålet om fritidsinteresser. Kone, tre barn og fire barnebarn krever oppmerksomhet. Noe han liker å gi nylig tok han dykkersertifikatet sammen med et av barnebarna. Jeg trives i vannet og har en drøm om å dykke i Rødehavet, men like spennende hadde det vært å dykke i fjorden utenfor heimbygda Malm, sier han, man blir aldri for gammel til å utfordre seg selv. Med en sønn som driver med fallskjermhopping står et tandemhopp høyt på ønskelista. Følelsen av mestring er like stor enten man er 6, 16 eller 66. Holder formen ved like Rune Malmo er i hele tatt en mann som liker fysisk aktivitet. Da jeg ikke kom inn i guttemusikken i Malm, ble det friidrett isteden, humrer han. I ettertid har jeg skjønt hva ildsjeler betyr for et samfunn. Friidrettsgruppa i Malm ble drevet av en far, og det var et utrolig godt miljø. Men da barna hans ble store, falt alt sammen. Rune Malmo rakk å bli en habil mellomdistanseløper i sin tid. Hvert år annonserte Trønder-Avisa at i år skulle jeg slå erkerivalen og jamnaldringen Knut Brustad fra Frosta, som blant annet tok sølv i innendørs EM i Det skjedde nok ikke, og på den tida var det jo bare bygdeoriginaler som sprang, sier han. I dag holdes formen ved like med sykling. Han sykler gjerne fra bopel til jobb enten det er på Tunga eller Rosten. Da konkurrerer han med seg selv. Tiden forbedrer seg gjerne en 6-8 minutter i løpet av sykkelsesongen konstaterer han fornøyd. Nysgjerrig Manisk multeplukker og farlig vedhugging er andre karakteristikker. Jo da, innrømmer Malmo, multeplukking er nærmest en mani og som andre garvede plukkere holder han hånda over multeplassene sine. Jeg liker turene, kombinasjonen av å komme ut i fjellet, det fysiske og selvsagt bærplukkinga. På en god sesong kan det gjerne bli 30 kg, men i år havnet jeg på fire kg. Vi ble nok overrasket over tidlig modning, tror han. Vedhugging sier han ikke noe om, men nære kilder hevder at når han først går i gang er det med orkans styrke. Samtidig er det en meget nysgjerrig person som sitter ved bordet. Spesielt nysgjerrig på nye elektroniske dingser eller gadgets som Malmo kaller det. Jeg er ekstremt nysgjerrig på det som er nytt, er det nyttig eller ikke. Det startet med diktafon som var veldig nyttig for meg. Men det involverte jo en ekstra person som man ikke har i dag. Nå er det iphone og ipad som er hans nærmeste følgesvenner. Her kan jeg sjekke e-posten mens kontorpc n starter opp. I tillegg er den genial på møter hvor man kan gjøre notater ved hjelp av et lite tastatur. Han ser fornøyd på det lille brettet. Glasskula Etter snart 40 år i energibransjen har Rune Malmo følgende å si når han ser inn i glasskula. I de neste 20 årene vil vi få større fokus på sluttbrukeromsetning og en energiforsyning som fungerer. Bioenergi og andre nye energibærere som vil komme langt sterkere også i Norge. Kravene til gode miljøløsninger vil helt klart øke, ikke svekkes som en del synes å tro. Vannkraft er en optimal ressurs, og har vært en velsignelse for Norge, det har utløst industripotensial av dimensjoner. Den har reguleringsevne, den er ren og enkel å distribuere, og den kan lagres til vi trenger den. Drømmen om et samla energifylke gjenstår når han vandrer ut kontordøra i mars neste år, men det kommer, skal vi tro Rune Malmo. Selv ser han seg selv på en båt seilende ned Nilen med avstikkere til Kongenes dal og Luxor en gang i nærmeste framtid.

18 18 NY TRAFO TIL FRØYA FRØYA: Forsyningssikkerheten til hele Frøya med ytre områder er betydelig økt etter at den nye transformatorstasjonen på Frøya ble satt i drift i august. Og for første gang er det 66 kv-hovedlinje som går ut til Frøya. TEKST: KJELL DAHLE FOTO: TORE WUTTUDAL Prosjektledelsen har bestått av fv Hilde Stangeland, stasjonen, Per Egil Espnes 22 kv-delen og Olaf Mikkelsen, 66 kv-delen. Høyere spenning med ny stasjon KOBLER: Jarle Volden i sving inne i en av 22 kvavgangene på Frøya. Den nye trafostasjonen har en prislapp på 12 millioner kroner og er lokalisert til Hamarvik, rett etter at vi ankommer Frøya gjennom tunnelen. Utløst behov -Forsyningen til Frøya har også tidligere vært god nok, men da Salmar i 2009 meldte at den nye fabrikken Innovamar ville trenge nær 25 prosent av Frøyas totale effektbehov, måtte nettet forsterkes. De krevde så mye strøm at det ville vært vanskelig for oss å kunne levere ønsket kvalitet

19 NY TRAFO TIL FRØYA 19 med de anleggene vi hadde, sier Per Egil Espnes som har vært lokal prosjektleder. -Som forbruker i en vanlig husstand vil det ikke merkes særlig forskjell, kanskje at lyset blinker sjeldnere, sier prosjektleder for 66kV ledningen, Olaf Mikkelsen. Sør-Frøya og Nesset/Heia. Den siste avgangen er seks kilometer utenfor Sistranda, nærmere bestemt Frøya Fiskeindustri. Siemens og Bravida har hatt de største elektriske entreprisene, mens TrønderEnergis egne mannskaper har bistått i betydelig grad også lokalt, ikke minst i sluttfasen. Anlegget er selvsagt helt moderne, med de siste teknologiske løsningene som finnes for dette segmentet. -Forskjellen fra tidligere blir at vi kan føre strømmen lettere over lengre strekk, eksempelvis til Mausund og Sula, forklarer prosjektleder for selve stasjonen, Hilde Stangeland. Moderne Frøya trafostasjon har altså en 66 kv-linje inn fra fastlandet via Hitra. Her transformeres spenningen ned til 22 kv-avganger til Hamarvik, Frøyatunnelen, Innovamar, Sistranda, Dolmøy, I ARBEID: Marit Riiber og lokal anleggsleder Hans Thorvaldsen driver med kabelskjøting i sluttfasen før endelig ferdigstillelse av Frøya trafostasjon. BYGGET: Frøya trafostasjon er godt synlig, men tilpasset terrenget i Hamarvik.

20 20 SkandiaCup SkandiaCup TEKST: Eli Flakne SkandiaCup er et viktig arrangement for TrønderEnergi. Her møter vi barn og unge i alderen år akkurat den målgruppen som vi synes det er viktig å bidra inn mot. Gjennom vår tilstedeværelse håper vi å kunne formidle noe av det samfunnsengasjementet vi har og verdigrunnlaget til TrønderEnergi. I år valgte vi å lage en utstilling av våre Stolte trøndere innenfor både bredde og profiler under stolpen idrett. I tillegg hadde vi konkurranser knyttet til presisjonsskyting på mål under kyndig ledelse av spillere og trener fra Trondheims- Ørn, Mini og ansatte i avdeling merke. Rent Spill er en aktivitet som Trønder- Energi har bygd opp og eier sammen med SkandiaCup. Gjennom denne konkurransen handler det om at lagene har en sunn og god holdning til med- og motspillere. Dessuten synes vi også at trenere, lagledere og foreldre skal framstå som gode forbilder gjennom god oppførsel på sidelinja. I år var det et guttelag fra Sverresborg fotball som kunne ta i mot den gjeve prisen på kr Prisen ble i år delt ut av Marit Bjørgen. Til stor stas for alle som var til stede. Ren TrønderEnergi på Skandia Cup i dag! Solfrid Andersen, kaptein på Trondheims-Ørn kommer på besøk kl Hvor treffsikker er du? Skyt på TrønderEnergi målet og vær med å konkurrere om å vinne ipod Shuffle! Besøk oss også på vår stand inne i teltet der har vi fotballspill og andre aktiviteter. Ren TrønderEnergi på Skandia Cup i dag! Mini kommer på besøk kl Skyter du raskt? Skyter du hardt? Skyt på TrønderEnergimålet og vær med å konkurrere om å vinne ipod Shuffle! Besøk oss også på vår stand inne i teltet der har vi fotballspill og andre aktiviteter. tronderenergi.no tronderenergi.no Vi ønsket fokus og oppmerksomhet knyttet til engasjementet vårt. Vi annonserte hver dag og resultatet var mange spente barn og unge rundt aktivitetene våre. Stolt sponsor av Skandia Cup Stolt sponsor av Skandia Cup