REGN MED OSS. Undervisningsfilm om klima. Ny trafo på Bjørn. Ny tråkk i løypa. Side 4. HelgelandsKraft informerer. Nr.

Transkript

1 HelgelandsKraft informerer REGN MED OSS Nr Undervisningsfilm om klima Side 4 Ny tråkk i løypa Side 8 Ny trafo på Bjørn Side 3

2 Arild Markussen, Markedssjef Finanskrisen påvirker kraftprisen Den globale finanskrisen har bidratt til et kraftig fall i kraftprisen. Siden starten av september da finanskrisen startet har kraftkontrakt for levering til neste år falt med mellom øre/kwh. Hovedårsaken til «kollapsen» er fallende råvarepriser på olje, gass og kull noe som igjen henger sammen med nedjusterte forventninger som følge av krisen. Det er alltid vanskelig å gi en anbefaling i forhold til om og eventuelt når man skal inngå fastavtaler. Fastprisene har som nevnt falt kraftig de siste par månedene og ligger i skrivende stund på rundt 40 øre/ kwh. Hvis man ikke ønsker en fastavtale så ønsker jeg som din kraftrådgiver å gi min klare anbefaling å velge markedspris (Helgelendingen). Markedspris har over tid vist seg å gi den laveste strømprisen i forhold til variabelpris (mindre risiko for kraftleverandør). Den siste tiden er det satt i gang en rekke aktiviteter på Helgeland som blant annet har som målsetning å øke samarbeidet, forbedre omdømmet og sette regionen på kartet. Forum Helgeland (Med hjerte for Helgeland), Samspill skaper vekst, Himmelblå på Sør-Helgeland, Vivilheim.no er noen av prosjektene med denne fokus. Selv om finanskrisen har og vil redusere den akutte mangel på arbeidskraft, vil små ungdomskull og store kull som etter hvert går over i pensjonistenes rekke, gi en utfordring ved rekruttering til ledige stillinger i tiden fremover. I denne sammenheng er det viktig at vi på Helgeland får frem positive tiltak som skjer i regionen for å styrke vårt omdømme. Regn med oss. Hele verden påvirker jobben Rune Jørgensen (tv) og Kåre Sæther jobber som krafthandlere i HelgelandsKraft. (Foto: nnkom.no) Tidligere var det å telle regndråper det viktigste for kjøp og salg i kraftmarkedet. Nå må krafthandlerne i HelgelandsKraft i tillegg følge med på finansuro, oljepriser, valuta, makroøkonomi, kraftproduksjon, kullpriser, stenging av atomkraftverk, børsutvikling og sentralbanksjefer. Da har de fair sjanse til å gjøre en god jobb. Det kan bli litt i meste laget spennende når det er så mye som skjer for tida, sier Kåre Sæther. Han har jobbet som krafthandler i til sammen 9 år og kjøper og selger kraft på den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Finanskrisen har gjort kraftmarkedet mindre forutsigbart og det er vanskeligere, men ikke umulig å forutse morgendagens strømpriser, sier han. Finansiell handel Krafthandlere driver med finansiell handel av strøm. Dette gjøres for å prissikre HK s produksjon frem i tid, samt kjøpe inn fremtidig strøm til de kundene som har tegnet fastprisavtaler. Det betyr at rettighetene til fremtidig strømproduksjon kan bli kjøpt og solgt flere ganger før den faktisk blir produsert. Det er litt som å handle på Oslo Børs. Vi forsøker å kjøpe når prisen er lav og selge igjen når prisen er høy, sier Rune Jørgensen. Et råvaremarked Rune har jobbet som krafthandler i ett år og mener han har en utrolig spennende jobb. Det er et komplekst marked og utfordringa er å treffe på det du tror kommer til å skje, sier han. Mens han snakker kommer det hele tiden inn beskjeder på et åpent telefonsystem som forteller hva som blir kjøpt og hva som blir lagt ut for salg på børsen. Akkurat nå fikk jeg beskjed om at noen har tatt en handel jeg hadde lagt ut, sier han fornøyd. Oppturer og nedturer At været ikke er like avgjørende for strømprisene, gjør ikke at jobben blir enklere. Nesten alt som skjer i verden spiller inn nå. Hvis finansuroen fører til at fabrikker må stenge og kraftkrevende industri må redusere drifta, da kommer vi til å merke det på etterspørselen etter kraft, sier Jørgensen. Men vi kan ikke miste nattesøvnen av den grunn. Det gjelder å nullstille seg hver ettermiddag og gå på jobb neste dag med blanke ark, sier han. 2

3 Fem på gata Mange mener det er for mye krangling på Helgeland. Hva mener du om samarbeidsånden på Helgeland? Svein Vogsdal, Brønnøysund Jeg tror egentlig at det er bra med samarbeid her på Helgeland. Vi må i alle fall se etter det som er bra, selv om det alltids er rom for forbedringer. Den gamle transformatorstasjonen på Dønna har gjort sin tjeneste og blir i løpet av året erstattet av en ny stasjon. (Foto: HelgelandsKraft) Ny trafostasjon på Bjørn I løpet av 2009 skal den nye transformatorstasjonen på Bjørn i Dønna stå klar til bruk. Hovedforsyningen av strøm til Dønna går gjennom denne transformatorstasjonen og er derfor en viktig brikke i energiforsyninga til øyboerne i området. Stasjonen som står der i dag, begynner å trekke på årene og er noe nedslitt. I tillegg dekker den ikke dagens behov fullt ut, så det er på tide med utskifting, sier prosjektingeniør i HelgelandsKraft, Per-Arne Fagerli. Delvis inn i fjellet Flere alternativer har vært vurdert, men den nye transformatorstasjonen skal bygges på den samme tomta som dagens stasjon. Den nye stasjonen vil delvis bli sprengt inn i og skjult bak en liten fjellknaus slik at bygget «forsvinner» litt i terrenget. Dette har vi gjort for å få det hele til å gå mer i ett med omgivelsene slik at bygget ikke blir så ruvende, sier Fagerli. Informert naboene For naboene betyr den nye transformatoren at også en del av dagens linjer blir lagt i bakken. Linjen som kommer fra Meisfjord og går rett forbi naboeiendommene, legges ned i kabel forbi husene og opp til ny stasjon, sier han. Transformatoren som i dag står utendørs skal flyttes inn i det nye bygget. Starter i vår Etter planen skal byggearbeidene starte opp i april og selve bygget skal stå ferdig i løpet av høsten. Nytt koblingsanlegg og kontrollanlegg skal monteres og transformatoren skal være i drift i løpet av desember. Når den nye stasjonen er satt i drift, vil den gamle bli demontert og revet. Alt skal være ryddet og i orden i løpet av våren Noen strømbrudd I forbindelse med arbeidene vil montørene i perioder ha behov for å stenge av strømmen. Slike utkoblinger blir varslet på normal måte på våre hjemmesider og i lokalavisene, sier Fagerli, som mest av alt gleder seg over å kunne oppgradere strømforsyningen til Dønna. Lita Øyen, Terråk Jeg synes det er mange som er opptatt av samarbeid. Rådmannen i Bindal gjør en fantastisk jobb for å få til samarbeid. Det støtter jeg. Magnus Myrvoll, Mosjøen Det kunne vært mye bedre samarbeid her i regionen. Spesielt i forhold til samferdsel og helse har vi mye å hente. Har hørt om Forum Helgeland og det er et bra prosjekt. Roger Bastesen, Sandnessjøen Det er for mange nessekonger som ikke klarer å samarbeide, spesielt mellom regionene. Her i HALD-kommunene har vi fått til mye, og det er bra. Leif Saltnes, Brønnøysund Jeg tror det er et bra samarbeid på Helgeland. Jeg vil i hvert fall samarbeide med andre steder. 3

4 FAKTA: Nettverket «KlimaHelgeland» skal bidra til å: Redusere miljø- og klimaforurensende utslipp Foreslå konkrete aktiviteter og klimatiltak bedriftene kan starte Utvikle miljøsamarbeidet mellom sentrale næringslivsaktører på Helgeland Øke bedriftenes miljøkompetanse Etablert av Nova Sea, Elkem Mosjøen, HelgelandsKraft, Statskog og Torghatten Trafikkselskap Det er ingenting å si på engasjementet når 30 elever i 2. klassen på Idrettslinja ved Mosjøen videregående skole skal lage film om klimaendringene i verden. To filmer er i full planlegging, en skal vises for elever i barneskolen mens den andre er for ungdomstrinnet. Christine og Solveig har klare tanker om hvorfor det bør lages undervisningsfilmer om dette tema. Vi har sett filmen til Al Gore som viser veldig tydelig hva som kommer til å skje dersom isen fortsetter å smelte og vi fortsetter med å slippe ut så mye klimagasser som vi gjør i dag, sier Solveig. Rollemodeller Klassen har fått kroner i støtte fra prosjektet Klima Helgeland slik at de kan leie utstyr til filmproduksjonen. For barneskolen skal vi bruke en enkel fortellerteknikk slik at de skjønner budskapet, sier Christine. Kanskje blir vi å bruke animasjon eller et annet uttrykk de kan kjenne seg igjen i, sier hun. Uansett vet vi at vi er rollemodeller for yngre elever og vi ønsker å bruke det til å fortelle noe fornuftig, sier Solveig. Miljøengasjement Klassen har tidligere vært med i et internasjonalt prosjekt som het Global Island. Spillet gikk ut på å bruke internasjonale diskusjonsfora for å komme fram til de beste løsningene på dilemmaer innen klima og energi. Vi deltok sammen med elever fra Tanzania, Uganda og Norge og det var et veldig spennende og lærerikt prosjekt, sier Christine. Nå vil vi bruke engasjementet vårt på å påvirke andre, sier hun. Artig med film Også tidligere har klassen vært med på å lage film, så de begynner ikke helt på bar bakke. Elevene i 2.klasse ved idrettslina ved Mosjøen videregående skole jubler over kroner i stipend for å lage klimafilm. (Foto: nnkom.no) Elever lager undervisningsfilm Men denne gangen blir det jo en mening med filmen, sier Solveig. Det å lage film er også en helt annerledes måte å lære på. Klassen er delt inn i ulike grupper slik at alle elevene blir engasjert i arbeidet og kan lære noe av å være med. For oss blir dette en del av undervisninga på linje med andre fag, i tillegg er det veldig artig å lage film, sier de to engasjerte jentene. Flere klimastipend Klima Helgeland har delt ut tre klimastipend til ulike prosjekt i den videregående skolen. Mosjøen videregående skole studiested Marka har fått penger til å sertifisere skolen som miljøfyrtårn for å øke elevenes kunnskaper om utslipp av klimagasser og aktuelle tiltak lokalt. Polarsirkelen videregående skole, studiested Moheia ønsker å samarbeide med en skole i Petrozavodsk i Russland for å høyne bevisstheten og å endre adferd hos elevene rundt global oppvarming. Vår visjon: HelgelandsKraft en aktiv verdiskaper for regionen Vår forretningsidé: HK skal skape verdier for kunder, eiere og samfunn ved på et forretningsmessig grunnlag drive og utvikle: virksomhet innen fornybar produksjon, overføring og omsetning av energi annen aktivitet med naturlig tilknytning 4

5 Med hjerte for Helgeland Mediehuset Helgeland: Disse selskapene står bak «Forum Helgeland»: Helgeland Sparebank, Helgelandssykehuset, HelgelandsKraft, Coop Helgeland, og Mediehuset Helgeland (Rana Blad, Helgeland Arbeiderblad og TVHelgeland). I år skal mange hjerter slå ekstra hardt for Helgeland. Fem store næringslivsaktører har gått sammen om visjonen: «Felles utvikling for regional vekst gjennom samarbeid». Ei arbeidsgruppe er nå i gang med å foreslå tiltak som skal gi økt samarbeid i regionen. Samarbeidsarenaen «Forum Helgeland» er satt i gang av Helgeland Sparebank, Helgelandssykehuset, HelgelandsKraft, Coop Helgeland, og Mediehuset Helgeland (Rana Blad, Helgeland Arbeiderblad og TVHelgeland). Formålet er å vise at det er mulig å samarbeide og på den måten skape merverdier for virksomheter, ansatte i bedriftene og dermed befolkninga på Helgeland. Tiltak vil bli presentert under profilen «Med hjerte for Helgeland». Skal vise vei Selskapene i Forum Helgeland skal selv gå foran som gode eksempler for å vise verdien av samarbeid. Gjennom å bruke oss selv skal vi vise at det går utmerket godt an å samarbeide selv om vi driver innenfor ulike bransjer, sier direktør i HelgelandsKraft Ove A. Brattbakk. HELGELAND Ved å samarbeide mer skal det inspirere andre til også å gå sammen, sier han. «Unge solister» blir til «Unge talenter» Solister fra hele Helgeland har hatt mulighet til å søke på prisen som «Unge solister på Helgeland». Denne ordningen har eksistert i 10 år og solistmønstringen har gjennom disse årene hjulpet frem en rekke talenter Ordningen skal videreføres og det vurderes om ordningen også skal omfatte unge idrettstalenter - alt sammen under logoen «Med hjerte for Helgeland». Næringsforumsamling På Helgeland er det etablert mange næringsfora rundt i de ulike kommunene. Forum Helgeland ønsker å samle disse til et felles møte for å diskutere samarbeid, omdømme- og nettverksbygging på Helgeland. Vi er sikker på at problemstillingene ikke er så ulike i de forskjellige regionene, sier Brattbakk. Han tror en slik samling kan føre til bedre samarbeid på tvers og bidra til en utvikling med et sterkere regionalt fokus. I tillegg vurderes en del andre samarbeidsprosjekt alle med det mål å styrke samarbeid og økt forståelse for regional utvikling. HelgelandsKraft eies av 14 kommuner på Helgeland, og verdiene som skapes pløyes på forskjellige måter tilbake til eierkommunene. Både direkte, i form av avkastning, og indirekte i form av innkjøp og samarbeidsprosjekter med idrett og kulturliv. Ove A. Brattbakk. HK er nest største eier i ROI Invest HelgelandsKraft har kjøpt seg opp i ROI Invest og er nå nest største eier med 13.1 prosent av aksjene. ROI Invest er et regionalt investeringsselskap som går inn med finansiell styrke og kompetanse i bedrifter med vekstpotensial. Bakgrunnen for kjøpet er både finansielt og strategisk, sier administrerende direktør Ove A. Brattbakk. Regionale investeringsselskap HelgelandsKraft har eierposisjoner i flere selskaper innenfor selskapets kjernevirksomhet. I tillegg er forretningsstrategien at ut over dette, skal HelgelandsKraft kun ha eierinteresser i regionale investeringsselskap. Fra før er HelgelandsKraft nest største eier i det andre regionale investeringsselskapet på Helgeland, Helgeland Vekst AS. HelgelandsKraft har kjøpt aksjer for ca 25 mill. kr. Dette gir HelgelandsKraft en aksjeandel på 13,1 prosent og gjør kraftselskapet til nest største aksjonær i ROI Invest AS. HelgelandsKraft betegner investeringen som et strategisk trekk. Vi har gjennom dette kjøpet endelig fått et helhetlig helgelandsperspektiv på vår indirekte satsing på utvikling av regionen gjennom regionale investeringsselskap. Investeringen er selvsagt også finansielt begrunnet, sier Brattbakk. ROI Invest ble stiftet i 1985, da under navnet Rana Invest. I løpet av de snart 24 årene siden oppstarten har selskapet investert rundt en kvart milliard kroner i til sammen rundt 110 bedrifter og selskaper. ROI Invest har selv rundt 100 aksjonærer, med Helgeland Sparebank som største eier. Rana kommune var før Helgelandskrafts inntreden nest største eier med en aksjeandel på 12,9 prosent. 5

6 Jeg jobber i HK NÆRINGSLIVET PÅ HELGELAND Seløyfisk med kraft i sporen Navn: Alf-Tore Albrigtsen Funksjon i HK: Montør i Sandnessjøen Alder: 41 år Bosted: Ura, Sandnessjøen Hva er du opptatt av nå? At det blir snø og godt skiføre slik at vi kan gå på tur med ungene. Hva er det beste med å jobbe i HK? Å få være ute og jobbe. Hva gjør du i fritida? Mye av fritida går med til kone og barn (det minste barnet er bare 4 måneder). Hvilken kjent person inviterer du på middag? Angelina Jolie. Hva serverer du? Biff. Hvilken bok vil du anbefale? Vet ikke. Hva er du villig til å demonstrere for? Toven-tunnelen. Kjell Inge Jakobsen arbeider med julekveita. (Foto: Seløyfisk) Kjell Inge Jakobsen er født og oppvokst på fiskemottaket. Ikke rart han trives i rollen som fiskehandler, forretningsmann, fiskernes venn og som samfunnsengasjert person i et tett og lite øysamfunn. Vi er snart de eneste igjen som driver fiskemottak på Helgeland, men vi ser ikke mørkt på det av den grunn, sier Jakobsen. Han er daglig leder i familiebedriften Seløyfisk, som startet som et enslig mottak på Seløy. Nå er bedriften blitt en organisasjon som har virksomheter mange steder langs kysten av Helgeland. Alt innen fisk Med mottak på Vega, Seløy og Lurøy er det nesten ikke begrensninger på alle de ulike fiskesortene de tar imot. Vi har om lag 30 ulike fiskeslag gjennom våre anlegg og i tillegg kommer taskekrabben. God gammeldags dyktighet, kombinert med at vi har et veldig godt forhold til fiskerne har ført oss dit vi er i dag, sier Jakobsen. Vi har veldig flinke fiskere som leverer prima kvalitet på råstoffet, skryter Jakobsen. Det er om lag 100 båter som leverer sine fangster til Seløyfisk og årlig omsetter bedriften fisk og skalldyr for millioner kroner. Markedet har makta 85 prosent av den fisken som blir levert til Seløyfisk går til eksport og da gjelder det å selge til de markedene som betaler mest for fisken. Frankrike, Spania, Portugal, Tyskland og England er viktige markeder. Akkurat nå er det mest lønnsomt å levere rund fisk. For at vi skal kunne betale våre fiskere er vi avhengig av å oppnå gode priser på eksporten. Dersom ett ledd i denne bransjen taper penger på dette, kommer systemet til å stoppe opp av seg selv, sier Jakobsen. Derfor er han krystallklar på at de ikke kjøper fisk til under den fastsatte minsteprisen. Da må vi heller stenge et anlegg og vente til prisene går opp igjen, sier han. Samfunnsrolle Det er ikke bare som kjøper og selger av fisk at bedriften spiller en rolle. Vi vet at det vi driver med har store ringvirkninger for lokalsamfunnet og konsekvensene blir store dersom vi ikke klarer å holde hjulene våre i gang, sier han. Samfunnsbygging er også noe som Jakobsen får mulighet til å drive med i rollen som kommunestyrerepresentant i Herøy kommune. For oss er det også viktig å se helheten når vi velger strømleverandør, sier han. Vi har prøvd å bruke andre enn HelgelandsKraft, men det gikk ikke. Vi må ha noen som skjønner våre behov og samtidig vet begge partene at vi er avhengige av hverandre, avslutter fiskekjøperen fra Seløy. 6

7 Nyheter fra eierne Kommunene er gode eiere Adm. direktør i HelgelandsKraft Ove A. Brattbakk. (Foto: nnkom.no) Grønn spalte Enkle enøk tiltak Monter sparepærer de er litt dyrere, men de holder lenger og bruker ca 1/6 så mye energi som vanlige pærer. Monter sparedusj. Skift pakninger i kraner som drypper og renner. Bruk termostatstyrte varmeovner, helst med dag- og nattsenking. HelgelandsKraft eies av 14 kommuner på Helgeland. Kommunene vet at de eier en solid bedrift som representerer stabile og forutsigbare forhold. Samtidig er det viktig for oss å ha kommunene som gode lokale eiere, sier adm. dir. i Helgelands- Kraft Ove A. Brattbakk. Det siste året har Brattbakk besøkt kommunestyrene hos eierne for å gi de folkevalgte ei god innføring om HelgelandsKraft. Formålet med kontaktmøtene er at eierne vet hva de kan forvente av oss og at vi kan signalisere hvilke forventninger vi har til våre eiere, sier Brattbakk. I alt er det gjennomført 12 møter Kundesenteret svarer HKs kundesenter hjelper deg. F.v.: Åse Kildal, Torbjørg Myhre, Tone Svingen Larsen og Anne Lise Sætermo. Hvor skal jeg plassere en varmepumpe for å utnytte effekten best mulig? Plasseres der du har mest behov for varme eller kjøling. Gjerne i største oppholdsrom slik at varmen fordeles godt uten å gi trekk. Innedelen kan med kommunestyrerepresentanter, og et viktig tema på møtene har vært å diskutere de ulike rollene som er mellom kommunene og Helgelands- Kraft. Kommunene er blant annet eiere, kunder, forvaltningsorgan og planmyndighet. Fra vår side deler vi ut et betydelig utbytte til kommunene, men samtidig representerer vi vital infrastruktur med mange kompetansearbeidsplasser, samhandler med lokalt næringsliv og kultur/idrett og har planer om nett- og kraftutbygging i flere av kommunene, sier Brattbakk. For oss er det viktig å ha gode og stabile eiere med lokal tilhørighet og identitet som kjenner selskapet godt. Derfor er det viktig med god kommunikasjon ut over den jevnlige kontakten vi har med ordførerne, avslutter Brattbakk. monteres høyt eller lavt på vegg. Gode råd angående plassering får du hos oss på Helgelandskraft eller hos våre montører. Vi tilbyr også gratis befaring hvis man er i tvil om plassering. Hvor lang tid tar det før jeg har tjent inn kostnaden med å installere en varmepumpe? Det er mange faktorer som spiller inn. For eksempel planløsning, isolasjon, forbruk, strømpris etc. har betydning for hvor stor besparelsen blir ved kjøp av varmepumpe. Ved normalt strømforbruk kan du sannsynligvis ha tjent inn varmepumpa i løpet av 3-6 år. Kontakt kundesenteret på e-post: kundesenteret@helgelandskraft.no Regn til poteten For å produsere 1 kwh med kraft (omtrent det som trengs for å koke en kjele poteter), må det renne liter vann gjennom kraftverket (hvis fallhøyden er 10 meter). Rim i fryseren Kjøleskap og frysere fulle av rim, trekker mer energi enn rene og isfrie skap. Jevnlig avriming betyr derfor lavere energiforbruk. Nytt fra nett Operaen i Oslo har verdens største glassfasader med integrerte solceller. Operaen i Bjørvika har nemlig fått glassfasader på til sammen 450 kvadratmeter på sørsiden og utenfor foajeen. I disse er det bygd inn 300 kvadratmeter med solceller, som skal levere kilowattimer (kwh) energi i året. Det tilsvarer omtrent årsbehovet til en vanlig norsk enebolig. Operaen er med i EU-prosjektet ECO-culture, som går ut på å spare energi gjennom bedre styring av lys, ventilasjon og varme og ved å gjøre detaljert energioppfølging. Kilde: Energihistorier på 7

8 SPONSOR Håmund Ivarrud og Sigvald Stormli ser fram til en ny løypemaskin. HelgelandsKraft, Statkraft, Helgeland Sparebank, Hattfjelldal kommune, Arbor og Coop Hattfjelldal har bidratt med finansiering på til sammen 1,3 millioner korner. (Foto: nnkom.no) Klar for ny løypemaskin Hattfjelldal IL har lyst til å lage nye spor i snøen i vinter. En ny løypemaskin til over 1,3 millioner kroner er bestilt og ventes fresende rundt i løypetraseene om ikke lenge. For ildsjelene i klubben handler dette om et nytt steg i fornyingen av det flotte anlegget i Hattfjelldal. Håmund Ivarrud og Sigvald Stormli har lagd løyper i Hattfjelldal i mange tiår allerede. Jeg husker da vi fikk den første snøscooteren og før den tid tråkket vi løyper med våre egne ski, sier Sigvald. Han er fast sjåfør på løypemaskinen og har ikke tall på hvor mange timer han har sittet i løypemaskinen. Det regnestykket er det ikke verdt å sette opp. Verdien for meg har vært gleden av å lage gode løyper, sier han. En annen verden Den løypemaskinen de har i dag er fra 1994 og trenger å skiftes ut. Med den nye maskinen skal det bli fastere spor og bedre løyper. Når det er kaldvær kan det være problemer med kornete snø eller isete løyper, sier Stormli. Han sier det er en annen verden med den teknologien som er i de nye maskinene. Da kan jeg sitte komfortabelt i T- skjorta og bare trykke på knapper, så blir det de sporene jeg bestiller, sier han. Fres foran og bak Innkjøpet av ny løypemaskin er et spleiselag med mange aktører. Også HelgelandsKraft har bidratt med sponsormidler. For det må penger til når det skal velges på de øverste hyllene. Den nye maskinen har en fres foran for å lage et godt fundament for løypene. Til hvert spor er det også en egen fres som kan brukes for å unngå isete løyper. Rekruttering Det er om lag aktive løpere innen ski og skiskyting i Hattfjelldal. Skiskytteranlegget holder internasjonale mål og det skal arrangeres Nordnorsk mesterskap her om to år. For rekrutteringen er det viktig at vi har et godt anlegg, sier Ivarrud. Han minner om at den kjente skitreneren Roger Gruben kommer fra Hattfjelldal. I år kan forresten alle som har tenkt å gå Hattrennet glede seg til perfekte løyper. Jeg kan nesten garantere at det blir bra i år, sier Stormli. I alt kjøres det opp 45 km turløyper i løpet av vinteren, i tillegg til traseene i lysløypa. Adresse: Industrivn Mosjøen kundesentret@helgelandskraft.no SENTRALBORD KUNDESENTRET kundesenteret@helgelandskraft.no MÅLERTELEFON FEILMELDING Redaktør: Arild Inge Markussen Tekst, foto, Mediebyraaet og layout: Nordnorsk Kommunikasjon Trykk: Grafisk Trykk AS Opplag: stk REGN MED OSS