BEVARINGSPLAKAT SANDEFJORD SENTRUM. Teknisk etat Vedtak i det faste utvalget for plansaker

Transkript

1 0 BEVARINGSPLAKAT SANDEFJORD SENTRUM Teknisk etat Vedtak i det faste utvalget for plansaker Revidert i august 0 i forbindelse med rullering av kommuneplanen.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: Innholdsfortegnelse s. Innledning: s. Planens avgrensning s. Byens historiske utvikling s. Kart over byggeperioder s. 0 Vernekriterier s. Kvartal s. Kvartal Strømbadet s. Kvartal Tollboden s. Kvartal Strandpromenaden, Park Hotel s. Kvartal, Kurbadet s. Kvartal s. Kvartal s. 0 s. s. s. s. 0 s. s. s. s. Kvartal s. s. 0 0 s. s. Kvartal s. Hertnespromenaden s. Søbergsgate s. Kvartal s. s. s. s. s. 0 Kvartal 0 s. s. Kvartal s. s. Kvartal s. s. s. s. Bevaringsplakat revidert august 0

3 Kvartal s. s. 0 s. s. Torget s. Kvartal s. s. Torggangen ( ) s. A s. s. Kvartal Rådhus gata s. s. 0 s. s. s. Kvartal s. s. 0 A s. 0 s. s. s. s. 0 s. s. s. Kvartal s. s. s. s. 0 s. s. Kvartal s. 0 s. s. s. Kvartal 0 s. s. s. Kvartal s. s. s. s. 0 Bevaringsplakat vedtatt Revidert august 0

4 s. Kvartal 0 s. s. s. s. s. s. s. s. Kvartal Chr. Hvidts plass s. 00 Chr. Hvidts plasss s. 0 s. 0 s. 0 s. 0 s. 0 s. 0 Stockfledths gate s. 0 Kvartal 0 B s. 0 C s. 0 s. 0 s. s. Kvartal 0 s. s. Chr. Hvidts plass s. og s. Kvartal s. 0 A s. s. s. 0 Kvartal SANDEFJORD KIRKE s. Kvartal Landstadsgate s. Kvartal Lundenveien s. Kvartal Rosenvolds gate s. Rosenvolds gate s. Rosenvolds gate 0 s. Lunden veien s. Kvartal Rosenvolds gate,, s. Kvartal Rosenvolds gate s. Skiringsalsveien s. 0 Skiringsalsveien s. Skiringsalsveien s. Bevaringsplakat revidert august 0

5 Solvangveien s. Solvangveien s. Solvangveien s. Solvangveien s. Kvartal Solvangveien bolighus s. Solvangveien uthus s. Solvangveien s. Solvangveien s. 0 Schanches gate s. Schanshes gate s. Tidemand gate s. Tidemands gate s. Tidemands gate s. Rosenvolds gate s. Kvartal s. Landstads gate 0 s. Kvartal 0 s. s. 0 s. s. Schanches gate s. Kvartal s. s. s. Kvartal 0 Landstads gate s. s. s. s. 0 s. s. s. Kvartal Landstads gate 0 gravkapellet s. Kvartal Landstads gate s. s. s. Kvartal s. Kvartal Sandar Kirke s. Kvartal Sandar herredshus s. 0 Kvartal s. s. s. 0 s. Bevaringsplakat vedtatt Revidert august 0

6 s. s. s. s. s. s. 0 A s. Kvartal s. Kvartal 0 s. s. s. Museums gata s. b s. a s. Kvartal Peter Castbergs gate (jernbanestasjonen) s. Peter Castbergs gate (lager) s. 0 Alfabetisk innholdsfortegnelse s. Vedtak i PU møte s. Bevaringsplakat revidert august 0

7 INNLEDNING Bystyret vedtok.0., sak 0, STRATEGI FOR BYUTVIKLING I SANDEFJORD der en moderat endring legges til grunn for utviklingen i byen. Ved denne utviklingen skal en bevare de viktigste miljø- og identitetsskapende særtrekkene i byen så som: a) den grønne karakteren, kvaliteten i de store grønne rommene og tilknytningen til det store landskapet rundt b) kulturminnemiljøene i de gamle trehusområdene c) de sentrale kvartalene og rutenettet i sentrumskjernen d) viktig siktlinjer langs bygater og mot Preståsen og skogen og karakteristiske byrom med fine proporsjoner e) kvaliteten i sentrums etterkrigsarkitektur. Bystyret vedtok videre følgende vedr. kulturminnevernet:. bevare svært viktige kulturminner og bygningsmiljøer. synliggjøre og bevare viktige epoker i byens historie inkludert rutenettet. ivareta byens skala og bebyggelsesstruktur ved nybygging Strategidokumentet gir således ingen klare, grundige og entydige føringer for kulturminnevernet. Det ble derfor vedtatt å utarbeide en bevaringsplakat for verneverdige kulturminner, bygningsmiljøer og enkeltbygninger. Bygningsmiljøene i, og og bykvartaler med bebyggelse oppført etter bybrannen skulle være sentrale i bevaringsplakaten., og trevillaene i ligger imidlertid i områder som jf. strategidokumentet må få fullført sin påbegynte endring/transformasjon. En del høringsinstanser utrykte sterkt at utviklingen i disse områdene kan skje samtidig som bygningene integreres og bevares. En bevaringsplakat for verneverdige kulturminner og bygningsmiljøer vil kunne gi føringer for bevaringsverdien når bestemte områder skal reguleres. Avveiningen mellom bevaring og sanering til fordel for ny bebyggelse forutsettes foretatt ved behandlingen av reguleringsplaner for områdene. Det har foregått regulering av flere kvartaler med tanke på utvikling og høyere utnyttelse, men hvor bevaring av bygninger har vært et sentralt tema.. gnr. /, vedtatt hvor Landstadsgate (gamle handelsskolen) er regulert til bevaring.. Kvartal 0, vedtatt.0., hvor to bygninger mot og bebyggelsen langs ble regulert til bevaring. En funkis bygning,, er revet.. Kvartalet,,, vedtatt og ble ikke regulert til bevaring. Eieren av har imidlertid i prosessen valgt å bevare bygningen. er revet.. Kvartalet,,, vedtatt hvor to av hjørnebygningene ble regulert til bevaring, mens den gamle brannstasjonen som enkeltbygning er revet for å oppnå en god helhetsløsning.. Hvaltorvet vedtatt.0.00 hvor ble fredet i prosessen og regulert til bevaring. Skippergta, Torvet samt og resten av den eldre bygningsmassen i kvartalet syd for er revet., Landstads gate, og vedtatt hvor og er regulert til spesialområde bevaring. Teaterlokalet, og 0 kan rives. Planen er ikke gjennomført. Bevaringsplakat vedtatt Revidert august 0

8 0 Huvikveien Brydedammen Øvre Huvikvei Hagåsveien. Det ble startet opp reguleringsprosess for Kong Carl med tanke på riving og nybygg av sidefløy. Planen stoppet opp, men eksisterende bygningsmasse er restaurert og noe ombygd.. Det ble også gjennomført regulering for og 0. Bystyret opphevet vedtaket igjen. er revet og 0 brant og er senere revet.. I tillegg er reguleringsplan for A, B, og samt Pukkestadveien A og B, som ble vedtatt 0.0., gjennomført. bygninger er her revet og erstattet med ny bebyggelse. Gjeldende bevaringsplaner for Nybyen, og Grønnli er ikke gjennomgått. Dette kan gjøres senere med tanke på å sikre de gamle trehusmiljøene mest mulig. Planens avgrensning: Området for bevaringsplakaten avgrenses av Sandefjordsveien, Jernbanen, Preståsen og sjøen. bygninger i sentrum er beskrevet gjennom kart, tekst og bilde. Bygningene er registrert kvartalsvis. De bygningene som ikke er registrert er enten av nyere dato eller inngår i områder/kvartaler som er regulert til spesialområde bevaring. De bygningene som er regulert til bevaring eller revet siden er tatt ut i egne kapitler. Rosshavsgata Rosshavsgata Moveien Nedre Movei Pyntestuen Orelund Sverdstadveien Vestfoldbanen Lille Gokstadvei Øvre Åslyveien Gokstadvei Nedre Movei Åslyparken Sandarveien Orelund Vestfoldbanen Ragnhildbru Øvre Gokstadvei Hans Amundsens gate Hans Amundsens gate Byfogd Ottesens gate Leikvollgata Kathrineborggata Ekeberggata Wilhelm Wetlesens vei C.A. Larsens gate C.A. Larsens gate Kathrineborggata Kathrineborggata Lundenveien Bugårdsgata Kathrinestien Solvangveien Ekeberggata Bakkegata Kathrineborggata Lundenveien Rosenvolds gate Sandefjordsveien Z-0 Høsts gate Ekeberggata Bakkegata Solvangveien Rosenvolds gate Tidemands gate Tidemands gate Schrøeters gate Sandefjordsveien Rv.0 Sandefjordsveien Pukkestadveien Bakkegata Vestfoldgata Z-0 Skiringssalveien Flors gate Schanches gate Schanches gate Rv.0 Landstads gate Rv.0 Sandefjordsveien Sverres gate 0 Flors gate Langes gate Sandefjord kirke Chr.Hvidts plass Torget 0 Holmbrua Rv.0 Sandefjordsveien Vestfoldgata Z-0 Skiringssalveien Søebergs gate Z-0 Peter Castbergs gate Landstads gate Jernbane-stasjon Z-0 Havnesporet Z-0 Strandpromenaden Sandarveien Rv.0 Landstads gate Z- Dølebakken Peter Castbergs gate Sandar kirke Landstads plass Z-0 Tollbugata Sverdstadveien Rv.0 Gokstadveien Z-0 Tollbugata Prestegårdsveien Preståsveien Parkveien Nyveien Høyåsveien Parkveien Preståsveien Løkkeveien Engveien Liveien Myrveien Liveien Fjellveien Høyåsveien Brydedamveien Brydes gate Skogveien Breiliveien Brydedamveien Kamfjordgata Brydedamveien Fjellheimveien Fjellheimveien Breiliveien Kilgata Gokstadryggen Øvre Gokstadvei Lindgaards gate Rv.0 Sandefjordsveien Kathrineborggata Leikvollgata Vestfoldgata Strandpromenaden Z-0 Strandpromenaden Kamfjordlia Kamfjordlia Leikvollgata 0 0 Kathrineborggata Leikvollgata Strømbadet SANDEFJORDSFJORDEN Huvikveien Fjellvikbakken Ferjeveien Stigåsveien Bergveien Leif Weldingsvei Østerliveien Hagåsveien Ranvikveien Ferjeveien Stubbveien Leif Weldingsvei Leif Weldingsvei Oversiktskart med planens avgrensning og kvartalsnummer. Registrerte bygninger er uthevet. Lille Revåsvei Kirkeveien Østerliveien Hagåsveien Bevaringsplakat revidert august 0

9 BYENS HISTORISK UTVIKLING Tiden fram til 0 - veinett fra middelalderen - begynnende ladested. Sandefjord vokste sannsynligvis fram fordi det var gode havneforhold og greie transportveier for tømmer fra skogene til havn/strand. Det er ingen synlige bygningsrester fra middelalderen i Sandefjord bortsett fra restene fra en tidligere steinkirke (00-tallet) ved Sandar kirke. For å unngå unødig oppdeling av prestens jorder, ble tømmertransporten pålagt å følge jordkanten langs bekkene. De myke gateløpene som dette resulterte i, vises på kart fra 0 og er delvis fortsatt synlig i dagens by, /, samt (gjenværende del av den tidligere Kirkegaten). Den rettlinjede var antagelig den første planlagte gata i Sandefjord. På 00-tallet ble Sandefjord langt på vei betraktet som et ladested. Godkjenningen forelå først etter 0. I var det hus i Sandefjord. Det finnes fortsatt 0 - bygninger som kan dateres tilbake til 00-tallet. 0 - begynnende byvekst. Ladestedet ble skilt ut fra Prestegården i. I ble det tatt opp et svært nøyaktig kart som viser gater, bygninger, og avgrensninger for de åpne løkkene. Dette ble tilnærmet byens grenser helt fram til... Denne første bygrensen finner vi spor av i dagens eiendomsgrenser f.eks. mellom den vestlige enden av og Landstads gate., tidligere bare en sti, er blitt gate, og det er komme flere hus langs denne. er kommet til og er markert som grasbevokst og inngjerdet passasje fra til stranden. 0, «Melsomgården» er den best bevarte bygningen fra tidlig 00 tall. Seilskutetiden bragte aktiviteter til stedet og skutene ble bygget på områdets egne skipsverv. - stor byvekst. Sandefjord Bad, basert på tilknytning til friskt, salt sjøvann og svovelholdig gytje og brønnvann, ble opprettet i. I fikk Sandefjord kjøpestadsrettigheter. Bykartet av viser flere nye gater. I nordvest er gatene i Nybyen anlagt, stort sett med bebyggelse langs gatene som går øst - vest. I ble jernbanen åpnet. Stasjonen ble lagt utenfor byen. For å kompensere dette anla jernbaneselskapet Stasjonsveien, senere Jernbaneallèen. I ble Havnesporet anlagt. Nybyen ble utbygget som den første regulære utparsellering. Grønli ble innlemmet i byen ved den store byutvidelsen. Inntil 0-årene hadde all bebyggelse ligget øst og nord for Ruklabekken. Badet overtok gården i og ble anlagt i -. Langs denne ble bygget store villaer med utsikt til sjøen og jordene. Utenfor gårdens strandlinje var det langgrunt, noe som medførte at byen ikke vokste i denne retningen. Bevaringsplakat vedtatt Revidert august 0

10 - bybranner - byutvidelse - rutenettsplan. Byutvidelsen fra.januar og bybrannen mars 00 fikk stor betydning for Sandefjords byutvikling. Etter brannen som rammet byens sentrale forretningsstrøk, ble byen bygget opp etter en omfattende byplan med rutenettsmønster og murtvang. Bebyggelsen fra denne perioden preger sentrale bykvartaler i dag. Jernbaneallèen ble forlenget ned til. To nye gater, Landstads gate og, ble lagt vinkelrett på denne. ble omregulert slik at den ble liggende parallelt med. ble forlenget fra til. Det opprinnelige faret fra Sandar prestegård ned mot stranda ble stengt av den nye kvartalsbebyggelsen og forsvant delvis. Bare den nederste delen () ble liggende igjen som en rest mellom og den nyregulerte Byparken. En ny brann i rammet deler av. ble ført helt fram til. Dette kan leses i krysset mellom og hvor har fasade mot og branngavl mot, mens (bygd etter brannen) er en typisk hjørnegård med fasade mot begge gater. Rutenettsplanen viste justering av gateløpene i den gamle bebyggelsen og forlengelse av, og ned mot sjøen. 0 - justering av rutenettsplanen. Reguleringsplan av la storslåtte planer for byen med blant annet avenyer og kanaler. Kart á jour 0 viser planer for utvikling av en kirkeakse fra Sandefjord kirke til en planlagt plassdannelse i Badeparken. Mange markante bygninger i bybildet i dag ble bygget i denne perioden. ble forlenget ned til torvet, men krigen kom og satte en stopper for at det ble gjennomført noe vesentlig fra de storslåtte planene. Kaifronten er utviklet over tid med nytt kaianlegg i 0 og får i perioden den form den har i dag. 0 - byutvidelser og transformasjon. Byen ble utvidet nordover i 0. Det vesentligste av utbyggingen i 0 og 0 årene var knyttet til trafikk. Storslåtte veiplaner ga retningslinjer for Sandefjordsveien og for og Strandpromenaden. Planer for Badeparken og småbåthavn som var en del av helhetsbildet som ble lagt på slutten av 0-tallet. Hvalfangstmonumentet ble innviet i Tredje og siste etappe av Jernbaneallèen ble fullført. Torvet i dagens form og størrelse ble etablert. Sandefjordsveien ble ferdigstilt tidlig på 0 tallet. ble forlenget til havnen. Blokkbebyggelse gjorde sitt inntog i sentrum delvis ved nybygging på ledige tomter, dels ved riving. Fram mot sammenslåingen med Sandar i var det trangt innenfor byens grenser. I slutten av femtiårene ga sositetsbygningene på plass for Hvalfangstens hus og Park Hotell. I måtte hovedgård vike for kino, konserthus og rådhus (ferdig i ). Sanert trehusbebyggelse ga plass til forlengelse av og lange, høye forretnings/boligbygg, Trehusbebyggelsen i Søbergkvartalet ble revet i 0 og det nye kvartalet stod ferdig i. Byens målestokk endres. Bevaringsplakat revidert august 0

11 0 Bevaringsplakat vedtatt Revidert august 0

12 Vernekriterier Registreringsliste Samlede miljøer og enkeltobjekter som ikke allerede er regulert til bevaring, er vurdert. De ulike verneverdiene er vurdert for hver enkelt bygning. Vektlegging av delverdiene vil variere. Verneverdi Et kulturminne eller en gruppe kulturminner representerer en eller flere verdier. Disse verdiene oppstår og registreres både på opplevelsesplan og som håndfaste, praktiske materielle kvaliteter. Byens gamle bebyggelse bidrar til å gi forankring i fortiden, og er av grunnleggende betydning både for lokal identitet og for historisk dokumentasjon. De kan være knyttet til det historiske eller til opplevelser i nuet. Det kan være nyttig å skille mellom vernekriterier knyttet til erindringsverdi og vernekriterier knyttet til samtidsverdi. Definisjon av delverdier i registreringslisten. Identitetsverdi: Enkelte bygninger eller detaljer representerer noe som gir menneskene og byen identitet og er ofte knyttet til lokalbefolkningen, et sosialt skikt, en etnisk eller religiøs gruppe, begivenheter, hendelser og opplevelser. Det kan være en viktig del av et minne fra barndom og oppvekst som oppleves som et følbart tap dersom det forsvinner. Symbolverdi: Enkelte bygninger representerer mer enn arkitekturhistorisk dokumentasjon i lokalmiljøet, det kan være en betydningsfull hendelse, eller symboler for institusjoner eller samfunnets utvikling. Historisk kildeverdi: En gammel bygning kan fortelle en historie om tidligere bo og leveforhold, sosiale forhold, arbeidsliv, næringsstruktur, tekniske muligheter og begrensninger, byggeskikk, arkitekturhistorie, stil og smaksnormer, nye funksjonstyper, nye konstruksjonstyper, ny teknologi, ny stilart, viktig begivenhet, viktige personer. Historisk kildeverdi kan ha betydning lokalt, regionalt eller nasjonalt. Aldersverdi: En bygning eller bygningsdel kan være viktig å ta vare på rett og slett fordi den er gammel. Høy alder generelt, er verdifullt eller kan være det innenfor en bestemt type kulturminner eller et avgrenset geografisk område. Autentisitet: Bygninger har forskjellig grad av opprinnelighet eller ekthet i forhold til en definert periode. I vurdering av kulturminner leses autentisiteten i forhold til alder. Graden av opprinnelighet spiller større rolle for en bygning fra 00-tallet enn en bygning fra tidligere tider. For bygninger oppført før 0 spiller autentisiteten en mindre rolle. I følge Riksantikvarens retningslinjer er bygninger oppført i perioden 0-0 verneverdige selv om de er endret. Bevaringsplakat revidert august 0

13 sjeldenhet : Bygningen kan representere noe som har vært vanlig, men er i ferd med å bli sjelden, eller den i seg selv har vært eller er sjelden lokalt, regionalt eller nasjonal, i sin tidsperiode, som bygningstype, en arkitekts produkt eller lignende. homogenitet: Områder med bygninger kan i helhet få økt verdi dersom kulturminnetettheten er stor. Det kan også være verdifullt med stor variasjon i typer eller tid eller stor grad av ensartede typer eller tid. Kriteriet grenser tett opp til miljøverdi. Miljøverdi: Bygninger i miljøer der enkeltbygninger i seg selv er ganske unselige og anonyme, men som kan ha stor verdi som deler av større bygningsmiljøer, f.eks i en husrekke. Pedagogisk verdi: Bygninger som forteller oss noe viktig om byggeskikk, byggemetoder, samfunnsforhold og idealer og holdninger. De er kilder til ny kunnskap. Kulturminner er velegnet til å formidle historien, og gjøre den nærværende og lettfattelig. kunstnerisk verdi: Bygninger som er harmoniske, har kvalitet i overflatebehandling, detaljering og håndverkskvalitet og i samspill med sine omgivelser. De er kilde til vakre opplevelser. Skjønnhetsvurderinger bør også gjøres i forhold til bygningens egen tids stilidealer. Bruksverdi og økonomisk verdi I tillegg inneholder eldre bygninger ofte materialer og bygningsdeler av høy kvalitet og representerer en økonomisk verdi. Bruksverdien til eldre hus har også sammenheng med bevaringsverdien og knytter seg til den praktiske nytten en kan oppnå ved at bygningen tilpasses til nye bruksområder uten for store ombygginger som ødelegger historiefortellende trekk og detaljer. Den historiefortellende kraft svekkes imidlertid når bygningenes bruk endres. Økonomisk verdi og bruksverdi er ikke vurdert i registreringen, men må vurderes når det skal avgjøres om en bygning skal bevares eller rives. Bevaringsplakat vedtatt Revidert august 0

14 REGISTRERINGSLISTE REVIDERT PR. AUGUST 0 Registreringene og verdivurderingene ble utført i 00 av plan- og bygingsseksjonen ved overarkitekt Tone Refsahl i samarbeid med Sivilarkitekt MNAL Roar Tollnes. De bygningene som er revet siden er tatt ut og ligger som vedlegg. Bevaringsplakat revidert august 0

15 THOR DAHLS GATE KVARTAL: GNR./BNR: / BYGGHERRE: Thor Dahl BYGGEÅR: Tilbygg i, og Opprinnelig en treetasjes murgård med skråtak.. etasje er bygget på senere og ligger tilbaketrukket. Naturstein i. etasje. Bygget huset forretning, kontorer og lager for Thor Dahl. (Hvalfangstreder, skipshandler, utstyrsleverandør). I dag er det kontorer, forretninger, og serveringssteder i bygningen. Identitetsverdi : Stor: «Thor Dahl på brygga» Symbolverdi : Stor: Symbol på Sandefjords deltagelse i hvalfangst og sjøfart Historisk kildeverdi: Middels Nordre del fra i «funkisstil» huset politikammer under krigen og fram til Søbergkvartalet ble ferdig og ble retningsgivende for øvrig modernisering av bygningen. Aldersverdi: Middels Autentisitet : Middels Bygge er utviklet i mange faser og det er lite igjen av opprinnelig utseende bortsett fra noe detaljering. :Middels: Representerer flere stilepoker selv om opprinnelige detaljer, sjeldenhet utsmykking og utforming er noe endret over tid slik at bygget framstår som en enhet. homogenitet : Miljøverdi : Stor: En markant bygning i havnemiljøet og bybildet. Pedagogisk verdi: Middels: Viser at tilbygg kan tilpasses uten å bli kopi av det gamle. kunstnerisk verdi: Middels: Bygget er stilfullt og helhetlig utformet selv om det er stort i volum. Nytt tilbygg i er bra tilpasset den eldre delen i form og materialbruk samtidig som det framstår som et moderne bygg. Ark: Lund & Hagem. Fargesetting gir bygget en helhet. Bevaringsplakat vedtatt Revidert august 0

16 Øvre Huvikvei Leikvollgata Wilhelm Wetlesens vei Lindgaards gate Kathrineborggata Kathrineborggata Leikvollgata Vestfoldgata Kathrinestien Bakkegata Z Ekeberggata Bakkegata Kathrineborggata Kathrineborggata Pukkestadveien Bakkegata STRANDPROMENADEN Vestfoldgata sveien Holmbru Rv.0 Sandefjordsveien Vestfoldgata Søebergs gate Strandpromenaden Z-0 Strandpromenaden hor Bryns gate Z-0 Strandpromenaden To rg et 0 Z-0 Tollbugata Z-0 Tollbugata KVARTAL: Fjellveien GNR./BNR: / SEFRAK: - Kulturminner. våren m/litteraturliste Brydes gate Skogveien Breiliveien Kamfjordgata Kilgata Kam Leikvollgata Kamfjordlia 0 0 Kathrineborggata Rv.0 Sandefjordsveien BYGGHERRE: Sandefjord Bad BYGGEÅR: -0, fornyet i Leikvollgata 0 Strø mb ad et NAVN: STRØMBADET SA N D EFJO RD SFJO RD EN Enetasjes trebygning i dragestil på pilarer i vannet. En fornorsket form for bindingsverksteknikk med synlige stolper i et bærende skjelett i fasadelivet og med panel som utfyllende element sammen med dører og vinduer. Ferjeveien Huvikveien Huvikveien Fjellvikbakken Stigåsveien Ranvikveien 0 Stubbveien Leif Weldingsvei Leif Weldingsvei Leif Weldingsvei Opprinnelig omkledningsrom for badende, i dag klubbhus, boder og brygge for Ulabrand båtforening. Restaureres og vedlikeholdes på dugnad. Anlegget er avstengt for allmennheten. Ferjeveien Lille Revåsvei Kirkeveien Østerliveien Østerliveien Hagåsveien Hagåsveien Identitetsverdi : Stor: Betydning for Sandefjords identitet.og et markant bygg i indre havn. Symbolverdi : Stor: Sammen med Kurbadbygningen er den et minne om institusjonen Sandefjord Bad som igjen var med på å gi grunnlag for velstand og bystatus. Historisk kildeverdi: Stor Sandefjords historie som «badeby» Aldersverdi : Middels: Autentisitet : Stor: Relativt stor. Gamle Sandefjords bevaringspris i. sjeldenhet : Stor: Det finnes mange eksempler i dragestil på landsbasis, men ikke som badehus. homogenitet : Miljøverdi : Stor: Viktig sammen med parkanleggene og Kurbadet. Pedagogisk verdi: Stor: Eksempel på dragestilen. Viser også restaurering og lokalbefolkningens engasjement i bevaring og drift. kunstnerisk verdi: Stor: Mange detaljer. Gitterport ut til anlegget skjemmer. Skiltet som kulturhistorisk. Bevaringsplakat revidert august 0

17 0 Øvre Huvikvei Leikvollgata Wilhelm Wetlesens vei Lindgaards gate Kathrineborggata Kathrineborggata Leikvollgata Vestfoldgata Kathrinestien Bakkegata Ekeberggata Bakkegata Kathrineborggata Kathrineborggata Pukkestadveien Bakkegata TOLLBUGATA Vestfoldgata ien H Rv.0 Sandefjordsveien Vestfoldgata Søebergs gate ronningens gate Strandpromenaden Z-0 Strandpromenaden Bryns gate Z-0 Strandpromenaden To rg et 0 Z-0 Tollbugata Z-0 Tollbugata KVARTAL: Fjellveien GNR./BNR: / SEFRAK: Brydes gate Skogveien Breiliveien Kamfjordgata Kilgata Kamfjordlia Leikvollgata Kamfjordlia 0 0 Kathrineborggata Rv.0 Sandefjordsveien BYGGHERRE: Staten BYGGEÅR: NAVN: Tollboden Leikvollgata 0 Strø mb ad et SA N D EFJO RD SFJO RD EN To etasjes murbygning med tegl i fasaden. Valmet tak. Vindusbånd i.etasje. Bygget hadde tidligere en varehall i bakkant. Denne er senere ombygget, tilasset annen bruk. og har vært disponert av Biltilsynet. Ferjeveien Huvikveien Huvikveien Fjellvikbakken Stigåsveien Hagåsveien Leif Weldingsvei Ranvikveien Østerliveien Hagåsveien Ferjeveien Stubbveien Leif Weldingsvei Leif Weldingsvei Lille Revåsvei Østerliveien Kirkeveien Hagåsveien Identitetsverdi : Middels: Markant bygning i havneområdet. Symbolverdi : Historisk kildeverdi: : Den gamle tollboden lå nærmere Thor Dahl bygget. Aldersverdi : Autentisitet : Stor: Selve Tollboden i funkisstil er lite endret siden den sto ferdig i. sjeldenhet : homogenitet : Miljøverdi : Pedagogisk verdi: Middels: Stilhistorisk. kunstnerisk verdi: : Tilbygget er nå dårlig tilpasset selve Tollboden og bør ev. fjernes for å gi mer plass til fergetrafikken. Bevaringsplakat vedtatt Revidert august 0

18 A 0 0 B Øvre Huvikvei Ekeberggata Bakkegata. 0 Kathrineborggata dveien 0 Z-0 Høsts gate 0 A 0 Pukkestadveien B Bakkegata.. Vestfoldgata C 0 0 Rv.0 Sandefjordsveien 0 B A Holmbrua STRANDPROMENADEN 0 B Rv.0 Sandefjordsveien Vestfoldgata Søebergs gate Strandpromenaden B A B A B ens gate A Z-0 Strandpromenaden. ata Sk 0 Z-0 Strandpromenaden rnbanealleen A A Torget A B 0 KVARTAL: GNR./BNR: / Z-0 Tollbugata Z-0 Tollbugata Arnstein Arneberg Fjellveien BYGGHERRE: Anders Jahre, Thor Dahl-gruppen m.fl. 0 BYGGEÅR: 0 NAVN: Rica Park Hotell/ Hvalfangstens hus 0.. B A A. A C. B A Fj.v Brydes gate 0 A B 0 B B A B 0 Skogveien 0 0 Breiliveien Kamfjordgata 0 Brydedamve A Rv.0 Sandefjordsveien 0 0 Leikvollgata B 0 0 Kathrineborggata B A A A A 0 Strømbadet Massivt og verdig bygg i elleve etasjer omgitt av sjø og park. Teglsteinsfasade, inngangsparti i glass og bronse.. Etter få år kom Park Hotells svømmehall og kurbadanlegg. Kurs, konferanse, kultur, kontorer er kommet i tillegg til flere hotellsenger Identitetsverdi : Stor: Attraksjon for byen og landets mest moderne hotell da det ble bygget. Park Hotell og hvalfangstens hus har betydd mye for byens identitet. Symbolverdi : Stor: Symbol på hvalfangst, skipsfart og storhet. C A B B Stubbveien Leif Weldingsvei Leif Weldingsvei Leif Weldingsvei Historisk kildeverdi: Middels Sandefjords historie som skipsfart og hvalfangstby. Aldersverdi : Autentisitet : Stor: Hovedbygningene er lite endret. sjeldenhet : Stor: Hotellet er unikt i sin utforming homogenitet : A SANDEFJORDSFJORDEN Miljøverdi : Stor: Sammen med Badeparken. Pedagogisk verdi: Middels Representerer en nasjonal arkitekt, fine murverksdetaljer. kunstnerisk verdi: Stor: Gjennomført og storslagen arkitektur av en av Norges store arkitekter som også tegnet Oslo rådhus Hotellet er senere bygget på med en sengefløy, og det er knyttet sammen med kulturhus. Det ble vedtatt reguleringsplan for Park Hotel..0 som har noen bestemmelser knyttet til høyblokkas verneverdi. Enda en ny hotellfløyer under oppføring. BC D Ferjeveien A 0. Ferjeveien A B 0 ABCDE Huvikveien ABCDE A C 0 D B A B A 0 Huvikveien Lille Revåsvei B A 0 Fjellvikbakken. B A Stigåsveien B Kirkeveien 0 0 Bevaringsplakat revidert august 0

19 . A 0.. Strandgat THOR DAHLS GATE 0 Z-0 Tollbugata KVARTAL: GNR./BNR: / SEFRAK:, -00 Kulturminner. våren m/litteraturliste Også egen bok BYGGHERRE: Sandefjord Bad (opprettet av dr. Heinrich Arnold Thaulow) BYGGEÅR: NAVN: Kurbadet Fjellveien Z-0 Tollbugata B A A. A. C B A Trebygning i dragestil basert på nasjonale tradisjoner fra stavkirker og studier av nordisk dyreornamentikk. Bygninger tilknyttet Sandefjord Bad. Kurbadet ble drevet frem til krigsutbruddet. Deler av det er revet. Restaurering startet i. Bygningen huser nå en rekke kulturinstitusjoner og turistinformasjonen. Identitetsverdi : Stor: Betydning for Sandefjords identitet og et markant bygg i bybildet. Symbolverdi : Stor: Velstand og oppblomstring som badeby. Historisk kildeverdi: Stor Sandefjords historie som «badeby» Aldersverdi : Middels: Autentisitet : Stor: Relativt stor utvendig og deler av interiøret sjeldenhet:. Middels: Det finnes mange eksempler i dragestil i landssammenheng, men ikke med denne opprinnelige funksjonen.. homogenitet : Miljøverdi : Stor: Viktig sammen med parkanleggene. SANDEFJORDSFJORDEN Pedagogisk verdi: Stor: Godt eksempel på dragestilen. Viser også restaurering og lokalbefolkningens engasjement i bevaring og drift. kunstnerisk verdi: Stor: Mange detaljer. B Bygningen har fått et nabobygg mot Tollbugata som på en uheldig måte har prøvd å «tilpasse» seg. Bevaringsplakat vedtatt Revidert august 0 0 B Huvikveien 0

20 0 0 aden trandpromenaden n A Rådhusga SKIPPERGATA A KVARTAL: GNR./BNR: / SEFRAK: 0-00 Kulturminner. våren med bildehenvisning til Høsts tegning BYGGHERRE: Cort Nicolaysen Alsing er eldste kjente eier BYGGEÅR: ant /0, tilbygd til dagens størrelse ant. / Ark ant. 0-årene. Halvannen etasjes trehus, laft, noe bindingsverk. Profilpanel, sementstein og glassert teglstein. Ark påbygd mot syd i siste halvdel av 00-tallet. Sidehengslede vinduer. Huset er fullstendig restaurert i forbindelse med fredning og utbygging av Hvaltorvet. Huser nå Sandefjord og Oplands Turistforening. Identitetsverdi : Stor: Del av «gamle» Sandefjord. Huset ble i Kulturminneåret valgt av befolkningen til å representere Sandefjord. Over 000 underskrifter samlet for «La huset leve der det står». Symbolverdi : Middels: Handelsmannens og byborgerens hus. A B Z-0 Tollbugata Z-0 Tollbugata Historisk kildeverdi: Stor : Huset ligger tilknyttet det første tydelige, historiske gatenettet, det viser hvordan byborgerne bodde på 00 og 00-tallet. Bygningen er en av de meget få fortsatt stående som er med i den eldste branntaksasjonen fra Deler av tømmeret er datert tilbake til / Aldersverdi : Meget stor: En av Sandefjords få gjenværende hus fra før 00 B 0 0 A. B. A A. A. C B A 0 0 Autentisitet : Middels: Relativt autentisk utvendig i forhold til siste påbygging, men interiør, vinduer, panel og tak er ikke opprinnelig. sjeldenhet : Stor: Huset var nok blant byens mer prominente på den tiden det ble bygget. Dersom huset er fra / er det bygget med en planløsning som er uvanlig for den tiden. homogenitet : Miljøverdi : Middels: Knytter byen sammen med trehusmiljøet på den andre siden av Pedagogisk verdi: Stor: Forteller mye om byggemetode/byggeskikk: planløsning (påbygninger over tid) ulike lafteteknikker, gulvbjelker direkte på godt drenert byggegrunn. kunstnerisk verdi: Middels: Bygningen og eiendommen har forfalt over tid. Bygningen er fredet og regulert til spesialområde bevaring i reguleringsplan for Hvaltorvet. Strømbadet Bevaringsplakat revidert august 0

21 0 ss 0. A. 0 HJERTNESPROMENADEN 0 Z-0 Strandpromenaden KVARTAL: GNR./BNR: / SEFRAK: -00 BYGGHERRE: Identitetsverdi : Middels:. A A Storgat 0 BYGGEÅR: -00 NAVN: 0 Trebygning i ½ etasje med ark mot gaten. Stående plank, stålplater på taket. Veranda påbygd i. Vindusutskiftning i Bygningen er endret m.h.t. materialbruk og veranda, men den er relativt bra vedlikeholdt. Det var sorenskriverkontorer i huset fra -, i dag er det bolig. ( leiligheter?). useumsgata A B Z-0 Tollbugata B 0 0 A Z-0 Tollbugata. B. A A randpromenaden Symbolverdi : Middels: Sandefjords storhetstid. Historisk kildeverdi: Stor: En av få gjenværende trebygninger i. Aldersverdi : Middels: Autentisitet : Middels: Enkelte originale fasade dekorasjoner. sjeldenhet : Middels: Det er flere eksempler fra denne tidsepoken. homogenitet : Middels: Glassveranda sidestilt, ikke midtstilt. Miljøverdi : Middels: Som en rest av trevillaene i. Pedagogisk verdi: Middels: Detaljering kunstnerisk verdi: Middels: Huset er mer spesielt enn vakkert. Bygningen er regulert til spesialområde bevaring i plan vedtatt Strømbadet Bevaringsplakat vedtatt Revidert august 0