KRYSSPRESS XXXXXXXXX XXXXX. Reportasje 24 Jeg ble nedgradert Frisone 34 En ekte Brucilla

Transkript

1 Min favorittlærer 22 Forskjellen i Lommedalen Fotoreportasje 30 Fire lærlinger på flyttefot Reportasje 24 Jeg ble nedgradert Frisone 34 En ekte Brucilla FEBRUAR XXXXXXXXX XXXXX Kampen i Sandefjord KRYSSPRESS

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout FEBRUAR 2014 utdanningsnytt.no Innhold Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Hovedsaken: STRID OM SKJEMAER Lærerne Joakim Bjerkely Volden og Marius Andersen satte jobbene sine på spill da de nektet å evaluere elevene sine i et nytt skjema, med 70 avkrysninger i tre fag hvert halvår, innført av Sandefjord kommune. 12 Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Lena Opseth Journalist lo@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Kari Oliv Vedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Frisone May Wenche Dahle har tretten konserter med Bruce Springsteen og bandet hans bak seg og gleder seg vilt til den fjortende. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 20 Ut i verden 21 Min favorittlærer 22 Reportasje 24 Fotoreportasje 30 Friminutt 34 Frisone 35 På tavla 36 Innspill 38 Debatt 44 Kronikk 50 Stilling ledig/ kurs 54 Lov og rett 71 Fra forbundet Min favorittlærer Både sterke og svake elever løfter seg hvis de får holde på med det de er flinke til, mener Marit Hærnes, her avbildet i Hun er universitetsrektor Mari Sundli Tveits favorittlærer. 2 UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Gjensidig tillit og respekt 30 xx Fotoreportasje Kristina Gazo (20) går i lære i Kontor og administrasjon hos Utdanningsavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Hun har allerede vært innom arkiv, regnskap og resepsjon, men avdelingen har ingen jobb til henne etter fullført fagbrev om to og et halvt år. 24 Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Opp mot 70 kryss for måloppnåelse i norsk, matematikk og engelsk per elev hvert halvår. Det ble vedtatt som enda en oppgave for Sandefjordlærerne, men førte til voldsom motstand. Foto: Kari Oliv Vedvik Bruddet i forhandlingene om arbeidstid for lærerne har satt sinnene i kok i Skole-Norge. Den steile og arrogante holdningen til KS har provosert lærerne, og flere og flere gir nå uttrykk for at de vurderer å finne seg noe annet å gjøre dersom ledelsen i KS ikke tar til vettet. Andre snakker om å pensjonere seg så snart som mulig. Det er i stor grad den sentrale ledelsen som kjører konfrontasjonslinjen, ellers i landet er det andre og mer nyanserte bilder som kommer fram. Det ser vi for eksempel i fylker som Aust-Agder og Sogn og Fjordane. I Aust-Agder har gruppelederen for Arbeiderpartiet i fylkeskommunen, Tellef Inge Mørland, tatt initiativet til en uttalelse hvor det blant annet heter: «De fleste yrker har sine spesielle forutsetninger, dette gjelder også undervisningsyrkene. Derfor har det historisk vært slik at lærerne har et komprimert arbeidsår, som man tar ut i avspasering senere. Vår oppfatning er at dette i all hovedsak har vært en god og fornuftig ordning. Vi vil derfor be KS revurdere sin strategi for arbeidstidsforhandlingene, der organisasjonen har bedt om en utvidelse av arbeidsåret til inntil 45 uker. Vi mener at en utvidelse av arbeidsåret ikke er det rette tiltaket, i arbeidet med å videreutvikle kvaliteten i skolen.» Uttalelsen har fått støtte fra flere ordførere, varaordførere og gruppeledere i kommunene i Aust-Agder. De understreker at de ikke uttaler seg på vegne av sine respektive kommuner, men det veier uansett tungt. Uttalelsen blir avsluttet med følgende oppfordring: «Vi vil be KS revurdere sin strategi for arbeidstidsforhandlingene, der organisasjonen har bedt om en utvidelse av arbeidsåret til inntil 45 uker. Vi mener at en utvidelse av arbeidsåret ikke er det rette tiltaket, i arbeidet med å videreutvikle kvaliteten i skolen.» I Sogn og Fjordane viser en rundspørring avisen Firda har gjort i 12 kommuner, at ingen av dem har gjort noe vedtak om lærernes arbeidstid. Fylkeslederen i KS mener likevel at det «er brei semje i kommunane om å endre arbeidstida til lærarane». Hun viser også til en undersøkelse et konsulentfirma har gjort for KS, både i 2013 og tidligere. Vi synes det, med respekt å melde, virker tynt og håper kommunene rundt om i landet i stedet slutter seg til signalene fra Aust- Agder: «For å skape en god skole, er en av forutsetningene god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Den må basere seg på gjensidig tillit og respekt. Vi har tillit til den jobben lærerne utfører.» Sa hva hun mente om spesialundervisning Åse Bøe Saltbones mener hun ble fratatt en kontaktlærerstilling på grunn av at hun sa sin mening. Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

4 Aktuelt Nettsider som rangerer studier har kommet for å bli Nettsider hvor studenter kan si sin mening om studiet er kommet for å bli, sier rektor ved Universitetet i Nordland, Pål Pedersen, i en kommentar til Utdanning om nettstedet studiebarometeret.no, hvor studenter kan si sin mening om studiet de går på. Skolene i Oslo Støy, dårlig luft og trekk I Oslo er det meldt om 1700 avvik ved inneklimaet i skolene. Nybygde skoler er ikke i orden, og én av tre skoler trenger rehabilitering, viser en ny oversikt. Kuben Yrkesarena stod ferdig i august. Ifølge Utdanningsetaten har skolen «store driftsproblemer» med inneklimaanlegget. TEKST OG FOTO Torkjell Trædal I en kartlegging i 2013 fant Utdanningsetaten et massivt antall feil ved mange av skolene i Oslo. Etter pålegg fra Arbeidstilsynet er en handlingsplan sendt tilsynet i desember, med vurderinger av inneklima fra Utdanningsetaten, hovedverneombudet for byens skoler og Undervisningsbygg Oslo KF, samt skolenes innmeldinger. Utdanningsetaten prioriterer nå tiltak som bør følges opp. Et overslag fra Undervisningsbygg, som har ansvaret for bygging og vedlikehold, viser at tiltak vil koste rundt 800 millioner kroner og være klare på alle skolene først i Vi skulle gjerne ha gjort alt i år, men forholder oss til de budsjettene vi har, sier Kjell Richard Andersen, assisterende direktør i Utdanningsetaten. Han er mest bekymret for de eldre byggene. I mars skal Utdanningsetaten melde fra til Arbeidstilsynet hvordan tiltakene skal gjøres, deretter venter årlig rapportering. Eiendomsdirektør Tore Fredriksen i Undervisningsbygg innrømmer at eldre Noen lurer Oslo kommune bygg gir utfordringer. Med endrete krav må blant annet ventilasjonsanlegg skiftes. Hvorfor har flere nye skoler og nye ventilasjonsanlegg feil? Nye skolebygg er teknisk komplekse med mange anlegg som skal fungere sammen, sier Fredriksen. I år har kommunen satt av 300 millioner kroner til rehabilitering og etterslep. Inneklima i Oslo-skolen Rundt 1700 avvik. Én av tre skoler trenger rehabilitering. Nesten halvparten av skolene har driftsproblemer som gir verre inneklima. Mange nybygde og rehabiliterte skoler har feil og mangler. Kilde: Handlingsplan for 163 av Oslos 177 læresteder Bevisst juks og slurv i byggeprosessen fører til dårligere skolebygg, mener hovedverneombudet for skolene i Oslo. Hovedverneombud Knut Myhrer forteller blant annet om feilrapportering. Vi ser i målerapporter at en viss mengde luft strømmer gjennom en del av et lufteanlegg, men sjekker vi, ser vi at delen aldri har vært i bruk. Forglemmelser skjer, men vi ser altså eksempler på at noen lurer oss bevisst, sier han. Han mener selskapene bak arbeidet må kontrolleres nøyere av Undervisningsbygg. Problemer med varme og kulde, støy, luftkvalitet og trekk er gjengangere. Og ventilasjon. Flere skoler er splitter nye eller har moderne ventilasjon. Omtrent alle disse har mangler, sier Myhrer. Man velger billige løsninger og sparer 30 kroner i strøm, men må betale 3 millioner i rehabilitering og helseutgifter senere. Å rydde opp vil koste milliarder, mener han. Eiendomsdirektør i Undervisningsbygg, Tore Fredriksen, sier til Utdanning at de styrker kontrollen av entreprenørene, for å sikre at anleggene er ferdigstilt, testet og fungerer som forutsatt. Andreas Halse (Ap), nestleder i Kulturog utdanningskomiteen i Oslo, mener byrådet bør se til andre byer: I Trondheim er målet at alle skoler tilfredsstiller forskriftene for helsevern. Det bør også være Oslos mål, sier han. Tross flere henvendelser har ikke Utdanning fått kommentarer fra den politiske ledelsen i Oslo kommune. Hovedverneombud Knut Myhrer 4 UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

5 sisteskrik.no Foto: Dreamstime sisteskrik.no Norges fremtid sitter i klasserommet. Vil du ha faglig påfyll som lærer, ta videreutdanning! Neste studieår kommer det nye videreutdanningstilbud i matematikk, naturfag og regning som grunnleggende ferdighet. Inntil lærere kan delta i vikarordningen i Kompetanse for kvalitet. Fra neste studieår kan også ca 450 lærere delta i en ny stipendordning der man kan søke om kroner i stipend for å ta 30 studiepoeng i prioriterte fag, eller kroner for å ta 15 studiepoeng. Les mer på udir.no/videreutdanning og ta en prat med rektor for å høre hvilke muligheter du har! Søk videreutdanning før 15. mars. udir.no/videreutdanning

6 Aktuelt Etisk plattform i stillingsbeskrivelsen I forbindelse med at alle stillingsbeskrivelser i Ås kommune i Akershus skulle revideres, heter det nå i samtlige at de «plikter å forholde seg til lærerprofesjonens etiske plattform», skriver Utdanningsforbundet.no på sitt nettsted. Forhandlingsbruddet KS får kritikk fra sine egne Flere lokallag og fylkesstyrer i partiene er kritiske til KS ønske om endring i arbeidstidsavtalen. KS sentralt ønsker ro i rekkene. TEKST Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Fylkesstyret i Aust-Agder Arbeiderparti er blant dem som har vedtatt at de ønsker en ny kurs i arbeidstidsforhandlingene og ber KS revurdere sin strategi. Vedtaket var enstemmig, og uttalelsen har fått unison støtte, sier Tellef Inge Mørland til Utdanning. Han er gruppeleder for Arbeiderpartiet i Aust- Agder fylkeskommune og partiets representant i styret til Aust-Agder KS. Må være politisk forankret Mørland sendte fylkesstyrets uttalelse til Aps fremste tillitsvalgte i kommunene i Aust-Agder, og tolv av dem har skrevet under, blant annet tre ordførere og tre varaordførere i seks forskjellige kommuner. Han sier det er delte meninger blant politikerne i kommunene om endringer i arbeidstidsavtalen er noe KS bør forsøke å presse gjennom: Mange i Ap er ikke komfortable med KS linje, sier han. KS har flere ganger uttalt at ønsket om endringer i avtalen er solid forankret i kommunene. Da avisen Firda kontaktet 12 kommuner i Sogn og Fjordane, viste det seg at ingen av kommunene hadde behandlet saken politisk. Har mange kommuner i Aust-Agder behandlet dette spørsmålet politisk? De tilbakemeldinger jeg har fått, er at veldig få har diskutert dette politisk i forkant av årets oppgjør. Det holder ikke at politikere i en kommune har tatt den diskusjonen for flere år siden, dette må være forankret i de nåværende folkevalgte, sier Mørland, som er bekymret for at KS nå ønsker å svekke de sentrale forhandlingene gjennom mer lokale forhandlinger. Dette avgjøres i forhandlinger mellom partene. Hvorfor skal politikere blande seg i denne debatten? Når det blir skapt et inntrykk av at dette nærmest er et enstemmig krav fra kommunene til KS, er det viktig å vise at det er ulike oppfatninger. Det må gjennomføres skikkelige prosesser om dette i kommunene før man kan konkludere med hvor Forhandlingsmøtet mellom Utdanningforbundet og KS om arbeidstidsavtalen i skolen 24. januar endte med brudd. Fra v.: Norsk Lektorlags leder Gro E. Paulsen, forhandlingsleder i KS Per Kristian Sundnes, Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied og leder for Skolenes Landsforbund, Anne Finborud. FOTO PAAL M. SVENDSEN viktig spørsmålet bør være i forhandlingene, sier Mørland. Uro i rekkene Flere lokallag og fylkesstyrer har vedtatt uttalelser mot KS-utspillet mot dagens arbeidstidsavtale. Sør-Trøndelag SV uttaler at de støtter lærerne «fullt ut i kampen for ei anstendig arbeidstid, og krever at KS gir seg», og Haugesund Venstre ønsker at KS legger bort kravet om endringer i arbeidstidsbestemmelsene. Arbeiderpartiet i Bergen vedtok nylig en uttalelse hvor de ber KS legge «åpenbart helt urealistiske forhandlingskrav til side og tilstrebe en konstruktiv dialog med lærerorganisasjonene». Aps lokallag i Trondheim og Ålesund har vedtatt lignende uttalelser. Politikerne i Hedmark fylkeskommune ber også KS om å revurdere sin posisjon i forhandlingene. Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS sier til avisen Østlendingen at et flertall av kommunene ønsker endring, og at han ikke er glad for den åpne uenigheten blant KS-medlemmene. Jeg hadde gjerne sett at diskusjonene ble tatt internt, og at det var ro utad, sier han til Østlendingen. Har en jobb å gjøre Arbeidstidsforhandlingene er ett av temaene under Strategikonferansen for KS Agder. Regiondirektør i KS Agder, Jan-Inge Tungesvik, sier at ønsket om en endring i avtalen jevnlig har vært tatt opp fra kommunenes side de siste årene. Det er nå relativt mange utspill, hvor KS ikke helt kjenner igjen sin posisjon i dette spørsmålet. Det er skapt en frykt hos lærerne basert på alle utspillene, og vi føler at vi har en jobb å gjøre for å få fram KS utgangspunkt på en god måte overfor politikerne, sier Tungesvik. Hva er KS utgangspunkt? Det fremstilles nå som om KS har bestemt at lærerne skal fratas en frihet, men vi ønsker bare mer spillerom til å ta avgjørelser lokalt. Selv om det blir en endring i arbeidstidsavtalen, vil mange kommuner drive akkurat som nå, mens andre vil bli enige lokalt om litt andre løsninger, sier han. Føler du deg trygg på at ønsket om endring i arbeidstidsavtalen til lærerne er godt nok forankret ute i kommunene i Agder-fylkene? Det er derfor vi holder strategikonferanser, for å sjekke forankringen. Vi har en normal demokratisk prosess om dette, og da vil det komme innspill 6 UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

7 SV-leder maner til skoleopprør Tilbake fra pappapermisjon oppfordrer SV-leder Audun Lysbakken til skoleopprør mot Solberg-regjeringens skolepolitikk, ifølge NTB. Det overrasker kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), som viser til at regjeringen prioriterer et stort lærerløft. Spanderte tur og bading på skuleelevar frå Lærdal Luster kommune og Utdanningsforbundet Luster inviterte nyleg skuleungar frå den brannråka nabokommunen Lærdal til Lustrabadet. Alle dei rundt 250 grunnskuleelevane i Lærdal fekk oppleve basseng, stuping, sklier, varmekulpar og badstove, melder NRK Sogn og Fjordane. fra forskjellige hold. Hvis vi opplever at medlemmene mener KS bør justere sin posisjon før forhandlingene, vil vi melde det videre, slik at KS går til hovedforhandlingene med en mest mulig riktig posisjon, sier Tungesvik. Bakgrunn Medlemmene forventer at KS skal arbeide for å endre dagens arbeidstidsavtale, ifølge KS. KS viser til en undersøkelse gjort av Rambøll i 2013: Svarprosent: 53. Svar på påstanden «Det er ikke ønskelig å endre gjeldende avtale»: Skoleeiere kommune: 67 prosent helt eller delvis uenig / 14 prosent helt eller delvis enig. Skoleledere grunnskole: 52 prosent helt eller delvis uenig / 28 prosent helt eller delvis enig. Skoleeiere fylkeskommune: 91 prosent helt eller delvis uenig / 8 prosent helt eller delvis enig. Skoleledere videregående skole: 64 prosent helt eller delvis uenig / 20 prosent helt eller delvis enig. Ut av skyttergravene SVs Audun Lysbakken og Arbeiderpartiets Trond Giske har begge uttrykt bekymring for det de oppfatter som en konfrontasjonslinje fra KS. Ivar Johansen (SV) er medlem av hovedstyret i KS, og han vil ta opp saken på et møte der. Lysbakken har sendt brev til partilederne i Ap, Senterpartiet, Venstre og KrF for å gjøre dem oppmerksomme på initiativet. «På tide å gå ut av skyttergravene og finne en løsning», skriver han og ber partilederne videreformidle Johansens initiativ til sine kommunalpolitikere. Han viser til at politikere fra disse fire partiene, sammen med SV, utgjør et flertall i KS hovedstyre. Johansen ønsker selv ikke å kommentere saken før den er behandlet. Hovedstyret har gitt et mandat, og de kan også korrigere mandatet, sier han til Utdanning. Arbeidsgiver bør bestemme over arbeidstiden Skolesjefen i Eidsvoll kommune krever å få bestemme over lærernes arbeidstid. Hun møter sterk motbør. TEKST Sonja Holterman og Harald F. Wollebæk sh@utdanningsnytt.no og hw@utdanningsnytt.no Det er viktig å få fram arbeidsgivers røst i dette, sier Marlen Faannessen, skolesjef i Eidsvoll kommune, som i et leserinnlegg krever å få bestemme over arbeidstiden til lærerne (se side 47). Hun hevder at arbeidsgiver i dag bare har kontroll over mellom en fjerdedel og en tredjedel av arbeidstiden. Jeg har fått reaksjoner, men mange støtter meg også, sier hun til Utdanning. Faannessen støtter KS krav om lokale avtaler som tillater kommuner å bestemme hvor mye en lærer skal undervise og hvor mange dager i året de skal være på skolen: Slik gis bedre muligheter til å tilpasse undervisningen til den enkelte lærer og elevene, sier hun. Hun mener altså ikke at lærerne nødvendigvis skal arbeide i 45 uker, i stedet for 39 som i dag. Må følge elevenes skoleår Lene Hammergren Stensli, leder i Utdanningsforbundet Akershus frykter at skal arbeidsåret strekkes over flere uker, får ikke lærerne gjort det de skal i de ukene elevene er på skolen. I så fall må antall undervisningstimer reduseres, påpeker hun Marlen Faannessen. FOTO PRIVAT De fleste skoler har bundet opp tre firedeler av lærernes arbeidstid. Ved uenighet om arbeidstidavtalen kan man prøve å oppnå en tvisteløsning. Derfor er jeg overrasket over at endring av arbeidstidsavtalen er blitt så viktig for KS nå, sier hun. Også i Utdanningsforbundet Eidsvoll er man forbauset over skolesjefens utspill. Mange tror fortsatt vi har sommerferie i to måneder, men halvparten av dette er jo avspasering fordi vi jobber rundt 43 timer i uka i skoleåret, sier leder Ragnar Lillehagen. Lokallaget frykter at en beslutning om å endre arbeidstiden er basert på antagelser. >Les mer om konflikten om arbeidstid på utdanningsnytt.no 7 UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

8 Aktuelt Utdanningsforbundet fortsetter i Gnist Skolenes Landsforbund har trukket seg fra Gnist-samarbeidet på grunn av bruddet i forhandlingene med KS om ny arbeidstidsavtale. Utdanningsforbundet velger å fortsette. Jeg ser ikke at det vil være tjenlig å trekke seg fra en viktig dialogarena der utdanningskvalitet skal diskuteres, sier Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad. Språkkartlegging Tvilsom sitering Forskning feilsiteres i Oslo kommunes dokument om språkarbeid i barnehagen. TEKST Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no «Forskning viser at tre av fem barn som har behov for ekstra språkstøtte, overses når de observeres i barnehagen uten språkkartleggingsverktøy», heter det i «Oslostandarden for systematisk oppfølging av barns språkutvikling». Den ble lagt fram i desember 2013 og beskriver hvordan språkarbeidet skal være i de kommunale barnehagene. Det er påbudt å følge «Oslostandarden». Referansen for sitatet er en pressemelding fra Danmarks Evalueringsinstitutt fra Obligatorisk eller ved behov Men sitatet er ikke korrekt. Det riktige er at tre av fem barn oversees i barnehager når språkkartleggingsverktøy blir brukt etter pedagogenes skjønn, men å bruke språkkartlegging ikke er obligatorisk. Tallet bygger altså ikke på en sammenlikning av å bruke Tone Kvernbekk, professor ved Det utdanningsvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo. FOTO UIO kartleggingsverktøy eller ikke, som det påstås i «Oslostandarden». I Danmark var det obligatorisk å tilby språkkartlegging av alle barnehagebarn fram til Forskerne har sammenliknet tall på barn som er registrert med språkproblemer før og etter omleggingen. I pressemeldingen fra det danske instituttet står det at ved obligatorisk bruk av språkkartleggingsverktøy oppdager barnehagene at 8,2 prosent av barna har språkvansker. Når pedagogene skjønnsmessig vurderer bruk av språkkartleggingsverktøy, registrerer de 6,2 prosent. Forskjellen på andelen som ble oppdaget med og uten obligatorisk språkkartlegging er ikke referert i Oslostandarden. Det danske instituttet har som forutsetning at 15 prosent av barna trenger ekstra språkstøtte. Utdanning har spurt Byrådsavdelingen i Oslo, som er ansvarlig for veilederen, om hvordan dette er definert. Informasjonsavdelingen i Byrådsavdeling i Oslo har svart ved å vise til at det danske språkvurderingsmaterialet er standardisert slik at det på landsbasis plasserer 15 prosent av barna i ei gruppe med behov for oppfølgende språkinnsats. Den danske undersøkelsen det refereres til, er gjort blant ettspråklige barn, mens de flerspråklige barna i stor grad blir brukt i argumentasjonen for språkarbeidet i Oslo kommune. Ingen enighet om språkproblemer Å si at tre av fem barn med språk- problemer ikke blir oppdaget, forutsetter at det er en entydig andel barn som har slike problemer. Det igjen forutsetter blant annet at det er enighet om hvordan språkproblemer forstås. Men det finnes ikke noen slik enighet. Generelt blir det i offentlig debatt ofte argumentert med en normalitet som med nærmere ettersyn viser seg å ikke eksistere, sier Tone Kvernbekk, professor ved institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, og medlem av forskningsetisk utvalg ved universitetet. Sitatet brukes slik at jeg oppfatter at med kartleggingsverktøy oppdages svært mange flere språksvake barn enn uten. Er det greit å ikke ta med at forskjellen er liten mellom obligatorisk og skjønnsmessig bruk av kartleggingsverktøy? For den som vil manipulere med forskning, er det svært viktig hva en utelater av den forskningen en siterer fra. Ett eksempel på det kan trolig være å ikke ta med forskjellen på antallet barn som blir avdekket med og uten obligatorisk bruk av kartleggingsverktøy. Måtte fatte oss i korthet Eli Aspelund, prosjektleder for Oslobarnehagen, mener Dansk Evalueringsinstiutt er sitert på en god måte. Bak det dere har sitert, er det forutsetninger som det ikke er enighet om, Dere siterer ikke disse forutsetningene. Kan det skape et fordreid inntrykk av sitatet? Vi måtte fatte oss i korthet i vår trykksak, men siterer som sagt det statlige danske instituttet. Hvis man vil lese mer om analysen, kan man finne interessante ting i referansen vi henviser til, sier Aspelund. Utdanning har snakket med en av de danske forskerne, men vedkommende ville ikke siteres. 8 UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

9 Foreldre bekymret for bemanning Uro over dårlig bemanning toppet statistikken for henvendelsene til Foreldreutvalget for barnehager i 2013, ifølge utvalgets nettsider. I løpet av fjoråret mottok Foreldreutvalget for barnehagen (FUB) 88 henvendelser om dårlig bemanning, i Barnehagesatsene økte mest i kommunale barnehager Fra januar 2013 til januar 2014 økte foreldrebetalingen med 3,3 prosent i kommunale barnehager og 2,6 prosent i private barnehager, etter at Stortinget i fjor vedtok å heve maksimalsatsen for foreldrebetaling. Tallene er fra Statistisk sentralbyrå. Vurdering Barn skal ikke måles på denne måten Fagfolk er sterkt kritiske til den omstridte vurderingspraksisen i Sandefjord kommune. TEKST Jørgen Jelstad og Kari Oliv Vedvik jj@utdanningsnytt.no og kov@utdanningsnytt.no Knut Roar Engh. FOTO PRIVAT Henning Fjørtoft. FOTO GRETE WOLDEN «Et 70 punkts karaktersystem», sier én forsker til Utdanning om vurderingspraksisen i skolene i Sandefjord. En annen benekter at skjemaene kan sammenlignes med karakterer. FOTO KARI OLIV VEDVIK Avkryssingsskjemaene blir valgfrie 12. februar vedtok skole- og barnehageutvalget i Sandefjord at det nå skal bli opp til lærerne om de vil sette kryss eller ikke. I vedtaket heter det: «Dagens system for halvårsvurdering videreføres ikke i nåværende form. Våren 2014 benyttes dagens system for halvårsvurdering uten krav til avkryssing. Forslag til ny halvårsvurdering framlegges skole- og barnehageutvalget etter en prosess skissert i saken. Utdanning har latt eksperter på vurdering se på skjemaene kommunen bruker. Skjemaene fremstår som et 70 punkts karaktersystem. Barn skal ikke måles på denne måten, sier Knut Roar Engh, dosent i pedagogikk ved Høgskolen i Vestfold. Han er tidligere koordinator i Utdanningsdirektoratets nettverk for elev- og lærlingvurdering og har veiledet mange skoler. Disse skjemaene forteller bare hvordan læreren opplever det eleven har mestret til nå, sier Engh. Han mener praksisen utelukker elevene fra en deltakelse de ifølge vurderingsforskriften har krav på. Hvordan burde vurderingsskjemaene vært utformet? De delene av skjemaet som uttrykker framovermeldinger, hadde antakelig vært nok. Det er en misforståelse å tro at denne formen for målstyring fører til læring. Mangt kan ikke måles, for eksempel kompetanse, kreativitet, kommunikasjonsevne, kritisk sans og samarbeidsevne. Trenger de ikke slike elever i Sandefjord? spør Engh. Saken oversendes formannskapet og bystyret.» Arbeiderpartiet foreslo at den nye evalueringen skulle vurderes av et høyskole- eller universitetsmiljø, men dette fikk ikke flertall, ifølge Sandefjords Blad. Høyres representant Bente Foshaug argumenterte med at det er vanskelig å ha tillit til at forskere fra universitets- og høyskolemiljøene kan vurdere systemet objektivt fordi de etter hennes syn har vært partiske i saken. > Les mer på utdanningsnytt.no/sandefjordsaken Vanskelig å forstå Førsteamanuensis Henning Fjørtoft ved lærerutdanningen ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet er en av bidragsyterne til forskningsprosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen. Til spørsmålet om skjemaene kan sammenlignes med karakterer, sier han: Nei. En gradering fra lav til høy er vanlig når man beskriver hvor godt en elev mestrer et kompetansemål i læreplanen. Er dette en hensiktsmessig halvårsvurdering? Den største svakheten i dokumentet er termene «under forventet», «tilfredsstillende» og «over forventet» måloppnåelse». Disse forklares ikke, og det er vanskelig å forstå hva de betyr i de ulike fagene og læringsmålene. Han tror heller ikke mange foreldre vil forstå begreper som «ikke-standardiserte målenheter» eller «enkle polyeder». > Les mer på side UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

10 Aktuelt navn Læreren som sa opp i avisa «Jeg kan ikke lenger leve med mistilliten og kontrollbehovet fra arbeidsgiveren min», skrev Kristoffer Robin F. Kirkhus i kronikken «Dette er en oppsigelse». TEKST Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no FOTO Privat Kristoffer Robin F. Kirkhus (29) Hvem Adjunkt med videreutdanning ved Notodden videregående skole i Telemark. Underviser i norsk, samfunnsfag, sosiologi og spansk. Aktuell Har fått svært mange reaksjoner, også fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, på kronikken «Dette er en oppsigelse» i Bergens Tidende. Der går han sterkt imot de økende kravene om dokumentasjon og kontroll i skolen. «Nitide dokumentasjonskrav bygger på premisset at lærere ikke gjør noe hvis de ikke kan dokumentere det.» Du jobber fortsatt, var tittelen på kronikken en bløff? Jeg gir meg når skoleåret er slutt. Da har jeg vært tre år ved Notodden videregående skole, og arbeida tre år som ungdomsskolevikar i Bergen under studietida. Men etter oppfordring fra arbeidsgiver har jeg formelt ikke levert inn oppsigelsen ennå. Du skriver i kronikken at arbeidsgiver ikke gir lærerne ryggdekning. Hvordan det? Kravene i arbeidstidsforhandlingene viste at arbeidsgiver ikke tror vi arbeider dersom de ikke binder oss til kontorplassen og sender oss på mer eller mindre meiningsløse kurs om sommeren. Hva er galt med at gode lærere dokumenterer at de er gode? Nitide dokumentasjonskrav bygger på premisset at lærere ikke gjør noe hvis de ikke kan dokumentere det. At vi handler ut fra interesse og omsorg for elevene, utelukkes. Det er skremmende å forestille seg skolen hvis det virkelig blir slik. Hva har du lagt ut på Facebook i det siste? Jeg har lagt ut artiklene og kommentarene som er kommet etter kronikken min. Hva synes du om statsrådens kommentar? Jeg tror han er oppriktig i sitt ønske om å forbedre skolen, men når han vil avdekke tidstyver, burde han henvendt seg til lærerne, ikke til kommunenes organisasjon KS. Du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva skal den handle om? Retorikk. Jeg ville vist hvor mye makt som ligger i framstillinga av ei sak. Det er lærerne utsatt for nå. Vi blir angrepet for forhold som ikke bunner i de reelle problemene i skolen. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Avdøde forfatter og professor Georg Johannessen. Han hadde en evne til å vri språket slik at det snudde tankene dine. Han har for eksempel sagt at Knut Hamsun er Norges største forfatter på samme måte som VG er Norges største avis. Hvem ville du gitt straffelekse? Jeg ville pålagt KS-toppene og toneangivende skolepolitikere å sitte musestille i ti minutter og tenke seg tilbake til hvordan det var å være skoleelev. Hvilken bok har du ikke fått lest? «Ubehaget i skolen» av Jon Severud. Hva liker du best med deg sjøl? Fælt spørsmål! Men det må være min evne til å inspirere og videreformidle ekte interesse for mine fag til elever. Har du en favorittpolitiker? Jeg velger Wayne Morse, som var amerikansk senator fra 1945 til 1969, og som meinte folk er fullstendig i stand til å ta tak viktige beslutninger sjøl, hvis de bare blir godt informert. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Utdanningsforbundet, Herbjørnsruddagene og Noveller på Notodden, som er en liten lokal litteraturfestival, og Stakken badeklubb i Bergen. Hva gjør du for å få ut frustrasjon? Jeg snakker med gode kolleger og venner, men til slutt holdt det ikke lenger. Derfor sier jeg opp. 10 UTDANNING nr. 4/21. februar 2014