KRYSSPRESS XXXXXXXXX XXXXX. Reportasje 24 Jeg ble nedgradert Frisone 34 En ekte Brucilla

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KRYSSPRESS XXXXXXXXX XXXXX. Reportasje 24 Jeg ble nedgradert Frisone 34 En ekte Brucilla"

Transkript

1 Min favorittlærer 22 Forskjellen i Lommedalen Fotoreportasje 30 Fire lærlinger på flyttefot Reportasje 24 Jeg ble nedgradert Frisone 34 En ekte Brucilla FEBRUAR XXXXXXXXX XXXXX Kampen i Sandefjord KRYSSPRESS

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout FEBRUAR 2014 utdanningsnytt.no Innhold Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Hovedsaken: STRID OM SKJEMAER Lærerne Joakim Bjerkely Volden og Marius Andersen satte jobbene sine på spill da de nektet å evaluere elevene sine i et nytt skjema, med 70 avkrysninger i tre fag hvert halvår, innført av Sandefjord kommune. 12 Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Frisone May Wenche Dahle har tretten konserter med Bruce Springsteen og bandet hans bak seg og gleder seg vilt til den fjortende. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 20 Ut i verden 21 Min favorittlærer 22 Reportasje 24 Fotoreportasje 30 Friminutt 34 Frisone 35 På tavla 36 Innspill 38 Debatt 44 Kronikk 50 Stilling ledig/ kurs 54 Lov og rett 71 Fra forbundet Min favorittlærer Både sterke og svake elever løfter seg hvis de får holde på med det de er flinke til, mener Marit Hærnes, her avbildet i Hun er universitetsrektor Mari Sundli Tveits favorittlærer. 2 UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Gjensidig tillit og respekt 30 xx Fotoreportasje Kristina Gazo (20) går i lære i Kontor og administrasjon hos Utdanningsavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Hun har allerede vært innom arkiv, regnskap og resepsjon, men avdelingen har ingen jobb til henne etter fullført fagbrev om to og et halvt år. 24 Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Opp mot 70 kryss for måloppnåelse i norsk, matematikk og engelsk per elev hvert halvår. Det ble vedtatt som enda en oppgave for Sandefjordlærerne, men førte til voldsom motstand. Foto: Kari Oliv Vedvik Bruddet i forhandlingene om arbeidstid for lærerne har satt sinnene i kok i Skole-Norge. Den steile og arrogante holdningen til KS har provosert lærerne, og flere og flere gir nå uttrykk for at de vurderer å finne seg noe annet å gjøre dersom ledelsen i KS ikke tar til vettet. Andre snakker om å pensjonere seg så snart som mulig. Det er i stor grad den sentrale ledelsen som kjører konfrontasjonslinjen, ellers i landet er det andre og mer nyanserte bilder som kommer fram. Det ser vi for eksempel i fylker som Aust-Agder og Sogn og Fjordane. I Aust-Agder har gruppelederen for Arbeiderpartiet i fylkeskommunen, Tellef Inge Mørland, tatt initiativet til en uttalelse hvor det blant annet heter: «De fleste yrker har sine spesielle forutsetninger, dette gjelder også undervisningsyrkene. Derfor har det historisk vært slik at lærerne har et komprimert arbeidsår, som man tar ut i avspasering senere. Vår oppfatning er at dette i all hovedsak har vært en god og fornuftig ordning. Vi vil derfor be KS revurdere sin strategi for arbeidstidsforhandlingene, der organisasjonen har bedt om en utvidelse av arbeidsåret til inntil 45 uker. Vi mener at en utvidelse av arbeidsåret ikke er det rette tiltaket, i arbeidet med å videreutvikle kvaliteten i skolen.» Uttalelsen har fått støtte fra flere ordførere, varaordførere og gruppeledere i kommunene i Aust-Agder. De understreker at de ikke uttaler seg på vegne av sine respektive kommuner, men det veier uansett tungt. Uttalelsen blir avsluttet med følgende oppfordring: «Vi vil be KS revurdere sin strategi for arbeidstidsforhandlingene, der organisasjonen har bedt om en utvidelse av arbeidsåret til inntil 45 uker. Vi mener at en utvidelse av arbeidsåret ikke er det rette tiltaket, i arbeidet med å videreutvikle kvaliteten i skolen.» I Sogn og Fjordane viser en rundspørring avisen Firda har gjort i 12 kommuner, at ingen av dem har gjort noe vedtak om lærernes arbeidstid. Fylkeslederen i KS mener likevel at det «er brei semje i kommunane om å endre arbeidstida til lærarane». Hun viser også til en undersøkelse et konsulentfirma har gjort for KS, både i 2013 og tidligere. Vi synes det, med respekt å melde, virker tynt og håper kommunene rundt om i landet i stedet slutter seg til signalene fra Aust- Agder: «For å skape en god skole, er en av forutsetningene god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Den må basere seg på gjensidig tillit og respekt. Vi har tillit til den jobben lærerne utfører.» Sa hva hun mente om spesialundervisning Åse Bøe Saltbones mener hun ble fratatt en kontaktlærerstilling på grunn av at hun sa sin mening. Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

4 Aktuelt Nettsider som rangerer studier har kommet for å bli Nettsider hvor studenter kan si sin mening om studiet er kommet for å bli, sier rektor ved Universitetet i Nordland, Pål Pedersen, i en kommentar til Utdanning om nettstedet studiebarometeret.no, hvor studenter kan si sin mening om studiet de går på. Skolene i Oslo Støy, dårlig luft og trekk I Oslo er det meldt om 1700 avvik ved inneklimaet i skolene. Nybygde skoler er ikke i orden, og én av tre skoler trenger rehabilitering, viser en ny oversikt. Kuben Yrkesarena stod ferdig i august. Ifølge Utdanningsetaten har skolen «store driftsproblemer» med inneklimaanlegget. TEKST OG FOTO Torkjell Trædal I en kartlegging i 2013 fant Utdanningsetaten et massivt antall feil ved mange av skolene i Oslo. Etter pålegg fra Arbeidstilsynet er en handlingsplan sendt tilsynet i desember, med vurderinger av inneklima fra Utdanningsetaten, hovedverneombudet for byens skoler og Undervisningsbygg Oslo KF, samt skolenes innmeldinger. Utdanningsetaten prioriterer nå tiltak som bør følges opp. Et overslag fra Undervisningsbygg, som har ansvaret for bygging og vedlikehold, viser at tiltak vil koste rundt 800 millioner kroner og være klare på alle skolene først i Vi skulle gjerne ha gjort alt i år, men forholder oss til de budsjettene vi har, sier Kjell Richard Andersen, assisterende direktør i Utdanningsetaten. Han er mest bekymret for de eldre byggene. I mars skal Utdanningsetaten melde fra til Arbeidstilsynet hvordan tiltakene skal gjøres, deretter venter årlig rapportering. Eiendomsdirektør Tore Fredriksen i Undervisningsbygg innrømmer at eldre Noen lurer Oslo kommune bygg gir utfordringer. Med endrete krav må blant annet ventilasjonsanlegg skiftes. Hvorfor har flere nye skoler og nye ventilasjonsanlegg feil? Nye skolebygg er teknisk komplekse med mange anlegg som skal fungere sammen, sier Fredriksen. I år har kommunen satt av 300 millioner kroner til rehabilitering og etterslep. Inneklima i Oslo-skolen Rundt 1700 avvik. Én av tre skoler trenger rehabilitering. Nesten halvparten av skolene har driftsproblemer som gir verre inneklima. Mange nybygde og rehabiliterte skoler har feil og mangler. Kilde: Handlingsplan for 163 av Oslos 177 læresteder Bevisst juks og slurv i byggeprosessen fører til dårligere skolebygg, mener hovedverneombudet for skolene i Oslo. Hovedverneombud Knut Myhrer forteller blant annet om feilrapportering. Vi ser i målerapporter at en viss mengde luft strømmer gjennom en del av et lufteanlegg, men sjekker vi, ser vi at delen aldri har vært i bruk. Forglemmelser skjer, men vi ser altså eksempler på at noen lurer oss bevisst, sier han. Han mener selskapene bak arbeidet må kontrolleres nøyere av Undervisningsbygg. Problemer med varme og kulde, støy, luftkvalitet og trekk er gjengangere. Og ventilasjon. Flere skoler er splitter nye eller har moderne ventilasjon. Omtrent alle disse har mangler, sier Myhrer. Man velger billige løsninger og sparer 30 kroner i strøm, men må betale 3 millioner i rehabilitering og helseutgifter senere. Å rydde opp vil koste milliarder, mener han. Eiendomsdirektør i Undervisningsbygg, Tore Fredriksen, sier til Utdanning at de styrker kontrollen av entreprenørene, for å sikre at anleggene er ferdigstilt, testet og fungerer som forutsatt. Andreas Halse (Ap), nestleder i Kulturog utdanningskomiteen i Oslo, mener byrådet bør se til andre byer: I Trondheim er målet at alle skoler tilfredsstiller forskriftene for helsevern. Det bør også være Oslos mål, sier han. Tross flere henvendelser har ikke Utdanning fått kommentarer fra den politiske ledelsen i Oslo kommune. Hovedverneombud Knut Myhrer 4 UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

5 sisteskrik.no Foto: Dreamstime sisteskrik.no Norges fremtid sitter i klasserommet. Vil du ha faglig påfyll som lærer, ta videreutdanning! Neste studieår kommer det nye videreutdanningstilbud i matematikk, naturfag og regning som grunnleggende ferdighet. Inntil lærere kan delta i vikarordningen i Kompetanse for kvalitet. Fra neste studieår kan også ca 450 lærere delta i en ny stipendordning der man kan søke om kroner i stipend for å ta 30 studiepoeng i prioriterte fag, eller kroner for å ta 15 studiepoeng. Les mer på udir.no/videreutdanning og ta en prat med rektor for å høre hvilke muligheter du har! Søk videreutdanning før 15. mars. udir.no/videreutdanning

6 Aktuelt Etisk plattform i stillingsbeskrivelsen I forbindelse med at alle stillingsbeskrivelser i Ås kommune i Akershus skulle revideres, heter det nå i samtlige at de «plikter å forholde seg til lærerprofesjonens etiske plattform», skriver Utdanningsforbundet.no på sitt nettsted. Forhandlingsbruddet KS får kritikk fra sine egne Flere lokallag og fylkesstyrer i partiene er kritiske til KS ønske om endring i arbeidstidsavtalen. KS sentralt ønsker ro i rekkene. TEKST Jørgen Jelstad Fylkesstyret i Aust-Agder Arbeiderparti er blant dem som har vedtatt at de ønsker en ny kurs i arbeidstidsforhandlingene og ber KS revurdere sin strategi. Vedtaket var enstemmig, og uttalelsen har fått unison støtte, sier Tellef Inge Mørland til Utdanning. Han er gruppeleder for Arbeiderpartiet i Aust- Agder fylkeskommune og partiets representant i styret til Aust-Agder KS. Må være politisk forankret Mørland sendte fylkesstyrets uttalelse til Aps fremste tillitsvalgte i kommunene i Aust-Agder, og tolv av dem har skrevet under, blant annet tre ordførere og tre varaordførere i seks forskjellige kommuner. Han sier det er delte meninger blant politikerne i kommunene om endringer i arbeidstidsavtalen er noe KS bør forsøke å presse gjennom: Mange i Ap er ikke komfortable med KS linje, sier han. KS har flere ganger uttalt at ønsket om endringer i avtalen er solid forankret i kommunene. Da avisen Firda kontaktet 12 kommuner i Sogn og Fjordane, viste det seg at ingen av kommunene hadde behandlet saken politisk. Har mange kommuner i Aust-Agder behandlet dette spørsmålet politisk? De tilbakemeldinger jeg har fått, er at veldig få har diskutert dette politisk i forkant av årets oppgjør. Det holder ikke at politikere i en kommune har tatt den diskusjonen for flere år siden, dette må være forankret i de nåværende folkevalgte, sier Mørland, som er bekymret for at KS nå ønsker å svekke de sentrale forhandlingene gjennom mer lokale forhandlinger. Dette avgjøres i forhandlinger mellom partene. Hvorfor skal politikere blande seg i denne debatten? Når det blir skapt et inntrykk av at dette nærmest er et enstemmig krav fra kommunene til KS, er det viktig å vise at det er ulike oppfatninger. Det må gjennomføres skikkelige prosesser om dette i kommunene før man kan konkludere med hvor Forhandlingsmøtet mellom Utdanningforbundet og KS om arbeidstidsavtalen i skolen 24. januar endte med brudd. Fra v.: Norsk Lektorlags leder Gro E. Paulsen, forhandlingsleder i KS Per Kristian Sundnes, Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied og leder for Skolenes Landsforbund, Anne Finborud. FOTO PAAL M. SVENDSEN viktig spørsmålet bør være i forhandlingene, sier Mørland. Uro i rekkene Flere lokallag og fylkesstyrer har vedtatt uttalelser mot KS-utspillet mot dagens arbeidstidsavtale. Sør-Trøndelag SV uttaler at de støtter lærerne «fullt ut i kampen for ei anstendig arbeidstid, og krever at KS gir seg», og Haugesund Venstre ønsker at KS legger bort kravet om endringer i arbeidstidsbestemmelsene. Arbeiderpartiet i Bergen vedtok nylig en uttalelse hvor de ber KS legge «åpenbart helt urealistiske forhandlingskrav til side og tilstrebe en konstruktiv dialog med lærerorganisasjonene». Aps lokallag i Trondheim og Ålesund har vedtatt lignende uttalelser. Politikerne i Hedmark fylkeskommune ber også KS om å revurdere sin posisjon i forhandlingene. Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS sier til avisen Østlendingen at et flertall av kommunene ønsker endring, og at han ikke er glad for den åpne uenigheten blant KS-medlemmene. Jeg hadde gjerne sett at diskusjonene ble tatt internt, og at det var ro utad, sier han til Østlendingen. Har en jobb å gjøre Arbeidstidsforhandlingene er ett av temaene under Strategikonferansen for KS Agder. Regiondirektør i KS Agder, Jan-Inge Tungesvik, sier at ønsket om en endring i avtalen jevnlig har vært tatt opp fra kommunenes side de siste årene. Det er nå relativt mange utspill, hvor KS ikke helt kjenner igjen sin posisjon i dette spørsmålet. Det er skapt en frykt hos lærerne basert på alle utspillene, og vi føler at vi har en jobb å gjøre for å få fram KS utgangspunkt på en god måte overfor politikerne, sier Tungesvik. Hva er KS utgangspunkt? Det fremstilles nå som om KS har bestemt at lærerne skal fratas en frihet, men vi ønsker bare mer spillerom til å ta avgjørelser lokalt. Selv om det blir en endring i arbeidstidsavtalen, vil mange kommuner drive akkurat som nå, mens andre vil bli enige lokalt om litt andre løsninger, sier han. Føler du deg trygg på at ønsket om endring i arbeidstidsavtalen til lærerne er godt nok forankret ute i kommunene i Agder-fylkene? Det er derfor vi holder strategikonferanser, for å sjekke forankringen. Vi har en normal demokratisk prosess om dette, og da vil det komme innspill 6 UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

7 SV-leder maner til skoleopprør Tilbake fra pappapermisjon oppfordrer SV-leder Audun Lysbakken til skoleopprør mot Solberg-regjeringens skolepolitikk, ifølge NTB. Det overrasker kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), som viser til at regjeringen prioriterer et stort lærerløft. Spanderte tur og bading på skuleelevar frå Lærdal Luster kommune og Utdanningsforbundet Luster inviterte nyleg skuleungar frå den brannråka nabokommunen Lærdal til Lustrabadet. Alle dei rundt 250 grunnskuleelevane i Lærdal fekk oppleve basseng, stuping, sklier, varmekulpar og badstove, melder NRK Sogn og Fjordane. fra forskjellige hold. Hvis vi opplever at medlemmene mener KS bør justere sin posisjon før forhandlingene, vil vi melde det videre, slik at KS går til hovedforhandlingene med en mest mulig riktig posisjon, sier Tungesvik. Bakgrunn Medlemmene forventer at KS skal arbeide for å endre dagens arbeidstidsavtale, ifølge KS. KS viser til en undersøkelse gjort av Rambøll i 2013: Svarprosent: 53. Svar på påstanden «Det er ikke ønskelig å endre gjeldende avtale»: Skoleeiere kommune: 67 prosent helt eller delvis uenig / 14 prosent helt eller delvis enig. Skoleledere grunnskole: 52 prosent helt eller delvis uenig / 28 prosent helt eller delvis enig. Skoleeiere fylkeskommune: 91 prosent helt eller delvis uenig / 8 prosent helt eller delvis enig. Skoleledere videregående skole: 64 prosent helt eller delvis uenig / 20 prosent helt eller delvis enig. Ut av skyttergravene SVs Audun Lysbakken og Arbeiderpartiets Trond Giske har begge uttrykt bekymring for det de oppfatter som en konfrontasjonslinje fra KS. Ivar Johansen (SV) er medlem av hovedstyret i KS, og han vil ta opp saken på et møte der. Lysbakken har sendt brev til partilederne i Ap, Senterpartiet, Venstre og KrF for å gjøre dem oppmerksomme på initiativet. «På tide å gå ut av skyttergravene og finne en løsning», skriver han og ber partilederne videreformidle Johansens initiativ til sine kommunalpolitikere. Han viser til at politikere fra disse fire partiene, sammen med SV, utgjør et flertall i KS hovedstyre. Johansen ønsker selv ikke å kommentere saken før den er behandlet. Hovedstyret har gitt et mandat, og de kan også korrigere mandatet, sier han til Utdanning. Arbeidsgiver bør bestemme over arbeidstiden Skolesjefen i Eidsvoll kommune krever å få bestemme over lærernes arbeidstid. Hun møter sterk motbør. TEKST Sonja Holterman og Harald F. Wollebæk og Det er viktig å få fram arbeidsgivers røst i dette, sier Marlen Faannessen, skolesjef i Eidsvoll kommune, som i et leserinnlegg krever å få bestemme over arbeidstiden til lærerne (se side 47). Hun hevder at arbeidsgiver i dag bare har kontroll over mellom en fjerdedel og en tredjedel av arbeidstiden. Jeg har fått reaksjoner, men mange støtter meg også, sier hun til Utdanning. Faannessen støtter KS krav om lokale avtaler som tillater kommuner å bestemme hvor mye en lærer skal undervise og hvor mange dager i året de skal være på skolen: Slik gis bedre muligheter til å tilpasse undervisningen til den enkelte lærer og elevene, sier hun. Hun mener altså ikke at lærerne nødvendigvis skal arbeide i 45 uker, i stedet for 39 som i dag. Må følge elevenes skoleår Lene Hammergren Stensli, leder i Utdanningsforbundet Akershus frykter at skal arbeidsåret strekkes over flere uker, får ikke lærerne gjort det de skal i de ukene elevene er på skolen. I så fall må antall undervisningstimer reduseres, påpeker hun Marlen Faannessen. FOTO PRIVAT De fleste skoler har bundet opp tre firedeler av lærernes arbeidstid. Ved uenighet om arbeidstidavtalen kan man prøve å oppnå en tvisteløsning. Derfor er jeg overrasket over at endring av arbeidstidsavtalen er blitt så viktig for KS nå, sier hun. Også i Utdanningsforbundet Eidsvoll er man forbauset over skolesjefens utspill. Mange tror fortsatt vi har sommerferie i to måneder, men halvparten av dette er jo avspasering fordi vi jobber rundt 43 timer i uka i skoleåret, sier leder Ragnar Lillehagen. Lokallaget frykter at en beslutning om å endre arbeidstiden er basert på antagelser. >Les mer om konflikten om arbeidstid på utdanningsnytt.no 7 UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

8 Aktuelt Utdanningsforbundet fortsetter i Gnist Skolenes Landsforbund har trukket seg fra Gnist-samarbeidet på grunn av bruddet i forhandlingene med KS om ny arbeidstidsavtale. Utdanningsforbundet velger å fortsette. Jeg ser ikke at det vil være tjenlig å trekke seg fra en viktig dialogarena der utdanningskvalitet skal diskuteres, sier Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad. Språkkartlegging Tvilsom sitering Forskning feilsiteres i Oslo kommunes dokument om språkarbeid i barnehagen. TEKST Kirsten Ropeid «Forskning viser at tre av fem barn som har behov for ekstra språkstøtte, overses når de observeres i barnehagen uten språkkartleggingsverktøy», heter det i «Oslostandarden for systematisk oppfølging av barns språkutvikling». Den ble lagt fram i desember 2013 og beskriver hvordan språkarbeidet skal være i de kommunale barnehagene. Det er påbudt å følge «Oslostandarden». Referansen for sitatet er en pressemelding fra Danmarks Evalueringsinstitutt fra Obligatorisk eller ved behov Men sitatet er ikke korrekt. Det riktige er at tre av fem barn oversees i barnehager når språkkartleggingsverktøy blir brukt etter pedagogenes skjønn, men å bruke språkkartlegging ikke er obligatorisk. Tallet bygger altså ikke på en sammenlikning av å bruke Tone Kvernbekk, professor ved Det utdanningsvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo. FOTO UIO kartleggingsverktøy eller ikke, som det påstås i «Oslostandarden». I Danmark var det obligatorisk å tilby språkkartlegging av alle barnehagebarn fram til Forskerne har sammenliknet tall på barn som er registrert med språkproblemer før og etter omleggingen. I pressemeldingen fra det danske instituttet står det at ved obligatorisk bruk av språkkartleggingsverktøy oppdager barnehagene at 8,2 prosent av barna har språkvansker. Når pedagogene skjønnsmessig vurderer bruk av språkkartleggingsverktøy, registrerer de 6,2 prosent. Forskjellen på andelen som ble oppdaget med og uten obligatorisk språkkartlegging er ikke referert i Oslostandarden. Det danske instituttet har som forutsetning at 15 prosent av barna trenger ekstra språkstøtte. Utdanning har spurt Byrådsavdelingen i Oslo, som er ansvarlig for veilederen, om hvordan dette er definert. Informasjonsavdelingen i Byrådsavdeling i Oslo har svart ved å vise til at det danske språkvurderingsmaterialet er standardisert slik at det på landsbasis plasserer 15 prosent av barna i ei gruppe med behov for oppfølgende språkinnsats. Den danske undersøkelsen det refereres til, er gjort blant ettspråklige barn, mens de flerspråklige barna i stor grad blir brukt i argumentasjonen for språkarbeidet i Oslo kommune. Ingen enighet om språkproblemer Å si at tre av fem barn med språk- problemer ikke blir oppdaget, forutsetter at det er en entydig andel barn som har slike problemer. Det igjen forutsetter blant annet at det er enighet om hvordan språkproblemer forstås. Men det finnes ikke noen slik enighet. Generelt blir det i offentlig debatt ofte argumentert med en normalitet som med nærmere ettersyn viser seg å ikke eksistere, sier Tone Kvernbekk, professor ved institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, og medlem av forskningsetisk utvalg ved universitetet. Sitatet brukes slik at jeg oppfatter at med kartleggingsverktøy oppdages svært mange flere språksvake barn enn uten. Er det greit å ikke ta med at forskjellen er liten mellom obligatorisk og skjønnsmessig bruk av kartleggingsverktøy? For den som vil manipulere med forskning, er det svært viktig hva en utelater av den forskningen en siterer fra. Ett eksempel på det kan trolig være å ikke ta med forskjellen på antallet barn som blir avdekket med og uten obligatorisk bruk av kartleggingsverktøy. Måtte fatte oss i korthet Eli Aspelund, prosjektleder for Oslobarnehagen, mener Dansk Evalueringsinstiutt er sitert på en god måte. Bak det dere har sitert, er det forutsetninger som det ikke er enighet om, Dere siterer ikke disse forutsetningene. Kan det skape et fordreid inntrykk av sitatet? Vi måtte fatte oss i korthet i vår trykksak, men siterer som sagt det statlige danske instituttet. Hvis man vil lese mer om analysen, kan man finne interessante ting i referansen vi henviser til, sier Aspelund. Utdanning har snakket med en av de danske forskerne, men vedkommende ville ikke siteres. 8 UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

9 Foreldre bekymret for bemanning Uro over dårlig bemanning toppet statistikken for henvendelsene til Foreldreutvalget for barnehager i 2013, ifølge utvalgets nettsider. I løpet av fjoråret mottok Foreldreutvalget for barnehagen (FUB) 88 henvendelser om dårlig bemanning, i Barnehagesatsene økte mest i kommunale barnehager Fra januar 2013 til januar 2014 økte foreldrebetalingen med 3,3 prosent i kommunale barnehager og 2,6 prosent i private barnehager, etter at Stortinget i fjor vedtok å heve maksimalsatsen for foreldrebetaling. Tallene er fra Statistisk sentralbyrå. Vurdering Barn skal ikke måles på denne måten Fagfolk er sterkt kritiske til den omstridte vurderingspraksisen i Sandefjord kommune. TEKST Jørgen Jelstad og Kari Oliv Vedvik og Knut Roar Engh. FOTO PRIVAT Henning Fjørtoft. FOTO GRETE WOLDEN «Et 70 punkts karaktersystem», sier én forsker til Utdanning om vurderingspraksisen i skolene i Sandefjord. En annen benekter at skjemaene kan sammenlignes med karakterer. FOTO KARI OLIV VEDVIK Avkryssingsskjemaene blir valgfrie 12. februar vedtok skole- og barnehageutvalget i Sandefjord at det nå skal bli opp til lærerne om de vil sette kryss eller ikke. I vedtaket heter det: «Dagens system for halvårsvurdering videreføres ikke i nåværende form. Våren 2014 benyttes dagens system for halvårsvurdering uten krav til avkryssing. Forslag til ny halvårsvurdering framlegges skole- og barnehageutvalget etter en prosess skissert i saken. Utdanning har latt eksperter på vurdering se på skjemaene kommunen bruker. Skjemaene fremstår som et 70 punkts karaktersystem. Barn skal ikke måles på denne måten, sier Knut Roar Engh, dosent i pedagogikk ved Høgskolen i Vestfold. Han er tidligere koordinator i Utdanningsdirektoratets nettverk for elev- og lærlingvurdering og har veiledet mange skoler. Disse skjemaene forteller bare hvordan læreren opplever det eleven har mestret til nå, sier Engh. Han mener praksisen utelukker elevene fra en deltakelse de ifølge vurderingsforskriften har krav på. Hvordan burde vurderingsskjemaene vært utformet? De delene av skjemaet som uttrykker framovermeldinger, hadde antakelig vært nok. Det er en misforståelse å tro at denne formen for målstyring fører til læring. Mangt kan ikke måles, for eksempel kompetanse, kreativitet, kommunikasjonsevne, kritisk sans og samarbeidsevne. Trenger de ikke slike elever i Sandefjord? spør Engh. Saken oversendes formannskapet og bystyret.» Arbeiderpartiet foreslo at den nye evalueringen skulle vurderes av et høyskole- eller universitetsmiljø, men dette fikk ikke flertall, ifølge Sandefjords Blad. Høyres representant Bente Foshaug argumenterte med at det er vanskelig å ha tillit til at forskere fra universitets- og høyskolemiljøene kan vurdere systemet objektivt fordi de etter hennes syn har vært partiske i saken. > Les mer på utdanningsnytt.no/sandefjordsaken Vanskelig å forstå Førsteamanuensis Henning Fjørtoft ved lærerutdanningen ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet er en av bidragsyterne til forskningsprosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen. Til spørsmålet om skjemaene kan sammenlignes med karakterer, sier han: Nei. En gradering fra lav til høy er vanlig når man beskriver hvor godt en elev mestrer et kompetansemål i læreplanen. Er dette en hensiktsmessig halvårsvurdering? Den største svakheten i dokumentet er termene «under forventet», «tilfredsstillende» og «over forventet» måloppnåelse». Disse forklares ikke, og det er vanskelig å forstå hva de betyr i de ulike fagene og læringsmålene. Han tror heller ikke mange foreldre vil forstå begreper som «ikke-standardiserte målenheter» eller «enkle polyeder». > Les mer på side UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

10 Aktuelt navn Læreren som sa opp i avisa «Jeg kan ikke lenger leve med mistilliten og kontrollbehovet fra arbeidsgiveren min», skrev Kristoffer Robin F. Kirkhus i kronikken «Dette er en oppsigelse». TEKST Kirsten Ropeid FOTO Privat Kristoffer Robin F. Kirkhus (29) Hvem Adjunkt med videreutdanning ved Notodden videregående skole i Telemark. Underviser i norsk, samfunnsfag, sosiologi og spansk. Aktuell Har fått svært mange reaksjoner, også fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, på kronikken «Dette er en oppsigelse» i Bergens Tidende. Der går han sterkt imot de økende kravene om dokumentasjon og kontroll i skolen. «Nitide dokumentasjonskrav bygger på premisset at lærere ikke gjør noe hvis de ikke kan dokumentere det.» Du jobber fortsatt, var tittelen på kronikken en bløff? Jeg gir meg når skoleåret er slutt. Da har jeg vært tre år ved Notodden videregående skole, og arbeida tre år som ungdomsskolevikar i Bergen under studietida. Men etter oppfordring fra arbeidsgiver har jeg formelt ikke levert inn oppsigelsen ennå. Du skriver i kronikken at arbeidsgiver ikke gir lærerne ryggdekning. Hvordan det? Kravene i arbeidstidsforhandlingene viste at arbeidsgiver ikke tror vi arbeider dersom de ikke binder oss til kontorplassen og sender oss på mer eller mindre meiningsløse kurs om sommeren. Hva er galt med at gode lærere dokumenterer at de er gode? Nitide dokumentasjonskrav bygger på premisset at lærere ikke gjør noe hvis de ikke kan dokumentere det. At vi handler ut fra interesse og omsorg for elevene, utelukkes. Det er skremmende å forestille seg skolen hvis det virkelig blir slik. Hva har du lagt ut på Facebook i det siste? Jeg har lagt ut artiklene og kommentarene som er kommet etter kronikken min. Hva synes du om statsrådens kommentar? Jeg tror han er oppriktig i sitt ønske om å forbedre skolen, men når han vil avdekke tidstyver, burde han henvendt seg til lærerne, ikke til kommunenes organisasjon KS. Du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva skal den handle om? Retorikk. Jeg ville vist hvor mye makt som ligger i framstillinga av ei sak. Det er lærerne utsatt for nå. Vi blir angrepet for forhold som ikke bunner i de reelle problemene i skolen. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Avdøde forfatter og professor Georg Johannessen. Han hadde en evne til å vri språket slik at det snudde tankene dine. Han har for eksempel sagt at Knut Hamsun er Norges største forfatter på samme måte som VG er Norges største avis. Hvem ville du gitt straffelekse? Jeg ville pålagt KS-toppene og toneangivende skolepolitikere å sitte musestille i ti minutter og tenke seg tilbake til hvordan det var å være skoleelev. Hvilken bok har du ikke fått lest? «Ubehaget i skolen» av Jon Severud. Hva liker du best med deg sjøl? Fælt spørsmål! Men det må være min evne til å inspirere og videreformidle ekte interesse for mine fag til elever. Har du en favorittpolitiker? Jeg velger Wayne Morse, som var amerikansk senator fra 1945 til 1969, og som meinte folk er fullstendig i stand til å ta tak viktige beslutninger sjøl, hvis de bare blir godt informert. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Utdanningsforbundet, Herbjørnsruddagene og Noveller på Notodden, som er en liten lokal litteraturfestival, og Stakken badeklubb i Bergen. Hva gjør du for å få ut frustrasjon? Jeg snakker med gode kolleger og venner, men til slutt holdt det ikke lenger. Derfor sier jeg opp. 10 UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 20.november

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

SVAR PÅ SPØRSMÅL TIL MØTE I KOMMUNESTYRET

SVAR PÅ SPØRSMÅL TIL MØTE I KOMMUNESTYRET SVAR PÅ SPØRSMÅL TIL MØTE I KOMMUNESTYRET GRAN KOMMUNE 11.10.12 Spørsmål til ordføreren om realisering av lean, fra Rune Meier (H) Spørsmål til ordføreren om biblioteket i Brandbu, fra Øyvind K Myhre (Gbl)

Detaljer

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. april 2009 Metode og gjennomføring Metode: Webbasert online - undersøkelse

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Oslo kommune v/ Tonje Hellstrøm, Utdanningsadministrasjonen Siv Lande, rektor Bjørnsletta skole Osloskolen 2014:

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

Ytringsfrihet for ansatte i Bodø kommune

Ytringsfrihet for ansatte i Bodø kommune Ytringsfrihet for ansatte i Bodø kommune AN, onsdag 21.august 2013 Åpent brev til komite for levekår i Bodø kommune v/ leder Else Marie Torp. Under overskriften en trygg og verdig alderdom har stortingskandidat

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Nyheter høsten 2015 Fra og med høsten 2015 starter Elevundersøkelsen med en introduksjonstekst til elevene om formålet med og premissene for undersøkelsen,

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer.

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Ski kommune Postboks 3010 1400 SKI VEDTAK OM PÅLEGG Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009,

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 27.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Cathrine Louise Holme tlf 416 00 414 Trøgstad Kommune v/rådmann Postboks 34 1861 TRØGSTAD TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 MOBBEPROBLEMATIKK Rådmannens forslag til vedtak: Skolene i Sigdal fortsetter arbeidet for målsettingen om at alle elever

Detaljer

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp!

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! 1 Kjære alle sammen! Velkommen til årets Space-camp! Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! Å få lov til å komme til Nord-Norge, til Andøya

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Kommunikasjon og mediehåndtering

Kommunikasjon og mediehåndtering Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.

Detaljer

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 Oslo kommune Utdanningsetaten Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 lllustrasjon: Herman Zander. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse blant elever på Bjørnholt

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for Sør-Trøndelag fylkeskommune SØR- TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Varslerproblematikken ble satt på dagsorden våren 2005 med bl.a. krav om lovvern mot represalier

Detaljer

Vedtakspunkt: Hva skal overskuddet fra skoletur 2015 gå til?

Vedtakspunkt: Hva skal overskuddet fra skoletur 2015 gå til? Referat fra FAU- Møte Engebråten, onsdag 28.10.15, 18:00-20:30 FAU-representanter til stede: Klasse Navn Tilstede 8A1 Are Bjørn Pedersen x 8A2 Håvard Femtehjell x 8B1 Kristina Johansen 8B2 Oddrun Rangsæter

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer