Faggruppe for sykepleiere i DERMATOLOGI

Transkript

1 Faggruppe for sykepleiere i DERMATOLOGI

2 Arbeidsprosessen med jubileumsheftet Det var med liv og lyst vi tok fatt på oppgaven med jubileumsheftet dette var vi tent på! Første arbeidsøkt hadde vi en sensommerhelg, høsten 2008, på et fredfylt sted i Hyen Toves koselige hytte. Kun naturens lyder brøt stillheten i tillegg til våre ivrige samtaler. Vi kom nedlastet med papir og medlemsblader fra tidenes morgen, hodene fullt av minner, og satte i gang. Vi dykket ned i det ene medlemsbladet etter det andre, leste gjennom gamle referater, og minnene strømmet på, husker du den gang... Det ble diskusjoner fram og tilbake om hva vi burde ta med, og det munnet ut i en disposisjon. Vi fordelte stoffet mellom oss og jobbet videre fra hvert vårt sted. Neste møte hadde vi i Stavanger, hos Anne Marit, hvor vi gjennomgikk det vi hadde skrevet, korrigerte og diskuterte. Vi konfererte etter hvert med styret i Faggruppen angående emnene vi hadde tatt med, og forstsatte å finpusse stoffet. Det ble mange e-poster og telefoner mellom Florø og Stavanger. Så var det bildene fra Faggruppens liv, layout og trykking. Vi tok turen til Oslo hvor vi hadde fått avtale med de profesjonelle, Sykepleiens redaktør, Bart Tholens, ga oss råd og ideer. Videre var vi hos Ellen Kasbohm på Rikshospitalets Hudavdeling. Hun har vært Faggruppens hoff fotograf gjennom tidene, knipset bilder fra alle hudseminarene fram gjennom årene og satt i album - for en fantastisk samling! Etter møtet med Bart Tholens og hans forslag forsto vi at vi måtte legge lista noe ned, vi kunne nok fått et storslått jubileumsskriv, men altfor dyrt for Faggruppen. Det enkleste er ofte det beste vi kontaktet et reklamebyrå i Florø som tok oppgaven, ga oss gode forslag og hjelp, og her er resultatet. Vi har hatt det veldig kjekt underveis, og håper det blir trivelig og interessant lesning for nye og gamle medlemmer av Faggruppen. Jubileumshefte til Faggruppen for Sykepleiere i Dermatologi For å ta vare på historien til Fagggruppen ble det under hudseminaret i Tromsø i 2008 vedtatt at 2 personer med støtte fra Faggruppen skulle samle stoff og forsøke å få til et jubileumstidsskrift til 20 års jubileet i Tove Herland fra Hudpoliklinikken i Florø og Anne Marit Fossheim fra Hudavdelingen i Stavanger tok på seg oppgaven. 2

3 Oppstart av Faggruppen Den første tanken om å starte en faggruppe for pleiepersonell som arbeidet ved landets hudavdelinger og hudpoliklinikker kom fra avdelingssykepleier Anne Marie Bø ved Hudpoliklinikken i Stavanger. I forbindelse med et seminar i Stavanger i mai1985, for leger under utdanning, ble det sendt ut invitasjon til alle sykepleiere og hjelpepleiere som jobbet ved landets hudavdelinger og hudpoliklinikker om å delta. Det ble dannet et styre på 3 personer; leder Karl Otto Hande, sykepleier ved hudavdelingen Ullevål sykehus, sekretær Ann-Vigdis Møster, hjelpepleier ved Hudavdeingen Ullevål sykehus og kasserer Lise Wolsing, sykepleier ved Rikshospitalet. små tema og seminarstedene varierte i hele landet. Sykepleiergruppe Det som etter hvert viste seg litt problematisk var den forskjellige bakgrunnskunnskapen medlemmene hadde, og det var til slutt det som ga utslag til at gruppen ble delt. På årsmøte i Bergen i 1990 ble det nedsatt en gruppe bestående av sykepleier, hjelpepleier og legesekretær, for å undersøke muligheten til etterutdanning for de tre yrkesgruppene. Resultatet av dette, som ble lagt fram på årsmøte i Drammen året etter, viste at det kun var sykepleierne som hadde mulighet for etterutdanning etter NSFs prinsipper. Noen sykepleiere fra Rikshospitalets Hudavdeling dannet da egen sykepleiergruppe som talte 11 medlemmer første året. Ellen Balto ble etter hvert leder av denne gruppen, og med seg i styret hadde hun Kari Skaug, Bjørg Ulvan og Ellen Kasbohm. Etterutdanningskontakt var Kjersti Nævestad. Allerede året etter talte gruppen 82 medlemmer og siden har tallet steget gradvis til det ganske stabile medlemmer. I 1992 ble seminaret arrangert sammen med Landsgruppen fro Pleiepersonell i Stokmarknes, dette ble det siste felles seminar. Det viste seg at denne gruppen også var levedyktig uten flertall av sykepleiere. Faglig utvikling Målsettingen var å utvikle oss faglig og fremme interesse og forståelse for sykepleie og behandling av hudsykdommer, evt. spesialopplæring eller hospitering. Første faggruppestyret Ellen Balto, Kari Skaug, Bjørg Ulvan. Ellen Kasbohm var ikke tilstede på bildet. Ved neste seminar/årsmøte i Oslo i 1986 møtte 76 medlemmer til årsmøte. Det ble da vedtatt at gruppens navn skulle være Landsgruppe for pleiepersonell ved dermatologiske klinikker. Sammensatt gruppe Det ble etter en tid klart at skulle vi først være en blandet gruppe, måtte vi også inkludere legesekretærer. Det ble en velfungerende gruppe i mange år, og sykepleier Bjørg Ulvan fra Porsgrunn var en viktig drivkraft. Det ble avholdt årlige seminar /årsmøte fremover med mange store og 3

4 Medlemsblad På hudseminaret i Oslo i 1993 ble det vedtatt at faggruppen skulle ha et medlemsblad. Bladet skulle være et forum hvor store og små nyheter kunne gjøres kjent blant medlemmene, en arena for erfaringsutveksling, og et informasjonsforum for styret. Driftige sykepleiere ved Haukeland sykehus tok på seg utgiveransvaret, disse var: Hjørdis Juvik, Anne Jordan, Tone Svenkerud og Hallgerd Øverland. De stod for utgivelsen fram til 1995, da gikk stafettpinnen videre til sykepleierne ved Hudavdelingen på Rikshospitalet. Hudkontakt På årsmøtet i Florø i 2000 ble det etter forslag fra styret vedtatt at ett av styremedlemmene skulle ha redaktøransvaret, og få med seg en liten arbeidsgruppe fra egen arbeidsplass. Dermed gikk ansvaret tilbake til byen mellom de syv fjell, og Hudavdelingen på Haukeland sykehus. Hjørdis Juvik satt i styret og fikk i redaksjonskomiteen med seg kollegaene Bodil Håland og Bjørg Holte Simonsen. Samtidig fikk bladet navnet HUDKONTAKT. Redaktøransvar Medlemmene i styret skiftet, og etter hvert satt styreleder med ansvar for utgivelsen av medlemsbladet alene. Det, i tillegg til mange andre oppgaver, gjorde at en valgte å la redaktøransvaret gå over til et av medlemmene i faggruppen. Sykepleier Kirsten Anundsen ved Hudavdelingen i Stavanger ble ny redaktør. Nå ble bladet trykket av NSF, og stoffet kunne sendes på data, noe som gjorde det enklere for redaktøren. Innholdet i bladet utviklet seg fra den spede begynnelse i takt med aktiviteten i faggruppen. Referat fra årsmøter og seminar er kommet med, vi finner referat fra medlemmers hospiteringsbesøk i inn og utland, referat fra deltakelse på Nordiske seminar, presentasjon av kommende års hudseminar, og referat fra medlemsdeltakelse på utenlandske kongresser. Innlegg fra arbeidsplasser - slik gjør vi det hos oss - har vi også hatt, samt utlysning av stipendmidler og bekjentgjøringer av kurs/kongresser. Stoffet gjenspeiler stor aktivitet blant medlemmene og i hudfaget, men også at medlemmene har det travelt rundt omkring. Det hadde nok vært ønskelig med enda flere innlegg fra medlemmer og arbeidsplasser. Sykepleierforbundet.no > Mitt NSF > Faggrupper > Dermatologiske sykepleiere Nettside Etter hvert som dataverktøyet bredte 2006 kom to nye redakører på plass. seg over landet, var hudsykepleierne Vigdis Bøyum Riste fra Hudpoliklinikken i Florø og Elisabet Østensen også klar for nye muligheter, vi ville på nett! Faggruppens nettside ble fra Hudavdelingen på Rikshospitalet. Nettsiden er igjen i funksjon, og etablert allerede i 1999, og redaktøren ble selvfølgelig Hjørdis Juvik. har nå helt erstattet medlemsbladet. Dessverre gikk det noe trått med Papirutgaven ble historie i juni 2009, nettsiden vår i årene framover. Hjørdis sluttet i hudfaget og det var van- da kom siste blad ut - alt har en ende. skelig å få andre til å overta. Men i 4

5 Utvikling av hudseminarene Første året etter at sykepleierne gikk ut av landsgruppen for pleiepersonell ved dermatologiske avdelinger, ble det arrangert felles seminar for de to gruppene. Fra 1993 har Faggruppen for Sykepleiere i Dermatologi hatt egne seminar. Ulike arrangører Hudseminarene har vært arrangert av hudavdelinger / hud poliklinikker landet rundt, det avgjørende har i hovedsak vært hotellkapasitet og en motivert arrangementskomité. Styret i Faggruppen har vært ansvarlig for seminarene, men det faglige programmet, det praktisk arbeid med hotellavtaler, påmelding osv. har den lokale arrangementskomiteen tatt seg av helt fram til Vi har små og store hud poliklinikker og hudavdelinger rundt om kring i landet, noe som har gjenspeilet seg i arrangørstedene. Små poliklinikker med 2-3 ansatte har også tatt på seg ansvaret. Faglig inspirasjon Den faglige delen av hudseminarene har gått fra å være noe dominert av forelesninger i sykdomslære av leger, til å bli mer sykepleiefaglig orienterte. Det ble etter hvert lagt inn i vedtektene til faggruppen at seminarene skulle bestå av minimum 50 % sykepleiefaglige innslag. Minisymposiene har vært et fast innslag i programmet, og til å begynne med noe vanskelig å få deltakere til, men her har det gått lettere etter hvert. Det har vært viktig at små og store prosjekt og nyheter som sykepleierne ved hudarbeidsplassene er involvert i skulle bli belyst, og være til nytte og inspirasjon for andre. NSF kurskomité Det er en god del arbeid med å arrangere et hudseminar, og det ble en betydelig forbedring da Faggruppen i 2008 kunne overlate en del av arbeidet med arrangementet til NSFs kurskomité. Denne er nå involvert i hotellavtaler, påmeldinger og registrering av deltakere. Praktisk tilrettelegging Hudseminarene har i alle år blitt avviklet på våren, i tidsrommet februar til mai. Fram til 2009 har seminarene startet fredag formiddag og avsluttet søndag ved tiden. Det ble våren 2006 forsøkt en kartlegging av medlemmenes oppfatning om hvordan seminarene i årene framover skulle arrangeres, men oppslutningen om kartleggingen var dessverre svært dårlig, og det ble derfor besluttet å fortsette seminarene som før inntil videre. Våren 2009 ble årets hudseminar holdt fra torsdag ettermiddag til lørdag kl.13, etter det har fredag el. lørdag vært siste dag av seminaret. Faggruppens årsmøte avholdes i henhold til vedtektene ved vårens hudseminar. De første årene ble festmiddagen holdt lørdag kveld, men etter innspill fra firmautstillerne som også ønsket å delta, men som gjerne av paktiske grunner ønsket å reise hjem lørdag ettermiddag, ble festmiddagen flyttet til fredag kveld. 5

6 Videreutdanning for sykepleiere i dermatologi Tanken bak splittelsen i pleiegruppen var å kunne utvikle oss faglig gjennom en videreutdanning. I 1996 vedtok Faggruppen at det skulle settes i gang arbeid med å få etablert en videreutdanning for sykepleiere innen hudfaget. To av sykepleierne ved Hudavdelingen på Haukeland Universitetssjukehus, Tone Svenkerud og Hjørdis Juvik tok på seg ansvaret med å kartlegge behovet og forhåpentligvis være med å start opp en videreutdanning. Vurdering av behov Høsten 1996 ble det tatt kontakt med Høgskolen i Bergen og NSF vedrørende videreutdanning. Våren 1997 ble det gitt positivt svar fra Høgskolen, som mente at vi skulle avvente godkjenningen for uroterapeutene og stomisykepleierne. Tone og Hjørdis utarbeidet nå et spørreskjema for å dokumentere behovet for videreutdanningen. Ett skjema ble sendt til medlemmene i Faggruppen, og andre som jobbet med hudpasienter, og ett skjema ble sendt til svenske sykepleiere som hadde tatt videreutdanning. Det ble også sendt ut brev hvor en ba om vurdering av behovet og nytten av en videreutdanning for sykepleierne innen dermatologi. Dette ble sendt til oversykepleiere og hudleger ved dermatologiske avdelinger, privat praktiserende hudleger, høyskolelærere, Norsk Psoriasisforbund og SIGA (sykepleiernes interessegruppe for astma og allergi). Året 1998 gikk med til å bearbeide spørreskjema og avvente klarsignal fra Høgskolen i Bergen. Godkjent plan I januar 1999 får vi klarsignal fra Høgskolen, og planleggingen kunne starte. Det ble holdt et drøftingsmøte med Høgskolen og representanter for sykepleiere som arbeidet for en videreutdanning for lungesykepleierne. Plan for videreutdanningen ble utarbeidet og sendt til Kirke- undervisnings- og forskningsdepartementet for godkjenning. Planen ble godkjent våren 2000, og da startet videre detaljarbeid med timeplaner, forelesere osv. Det ble mange møter med Høgskolen, målet var å starte opp videreutdanningen i januar Søknad ble sendt Statens Lånekasse for å få studiet stønadsberettiget. Det ble planlagt en felles A-del med uroterapeuter, stomisykepleiere og lungesykepleiere. Dessverre, på tross av oppfordring til medlemmene om å søke, ble det ikke nok søkere til studiestart, verken i januar 2001 eller høsten Men som Tone Svenkerud skrev i medlemsbladet vårt i 2000: skulle det mot formodning bli for få søkere denne gangen er veldig mye av arbeidet gjort, og da forsøker vi igjen et annet år, vi lar oss ikke stoppe. Nye planer Og slik ble det, tenkepause ble tatt, men i 2003 bestemte Faggruppen at arbeidet skulle gjenopptas. Tone og Hjørdis hadde nå trukket seg fra arbeidet, så ny arbeidsgruppe ble nedsatt. Denne besto av 2 medlemmer fra styret i Faggruppen: Tove Herland og Anne Marit Fossheim, samt to sykepleiere fra Hudavdelingen i Bergen: Ingunn Thornes og Grete Velure. Nå starter igjen et hektisk arbeid. Høgskolen i Bergen ble også denne gang valgt som utdanningssted, og ny henvendelse ble sendt dit i juni Mange møter ble avholdt, og oppstart planlagt til oktober Studieopplegget bygget videre på arbeidet som Tone og Hjørdis hadde jobbet fram, men en del endringer ble gjort. Det ble jobbet aktivt med markedsføring, henvendelser ble gjort til arbeidssteder og det ble annonsert bredt. Studiet skulle gå over 2 semestre med 7 ukesamlinger og 3 ukers praksis. Videreutdanningens navn skulle være: Hud og Sårsykepleie, og den skulle gi 30 studiepoeng. Studiet skulle starte opp sammen med reumasykepleierne. Det var mange utfordringer i planleggingsprosessen, studieavgiften ble hevet, og kravet til antall studenter ble økt. En studieplass ble gitt arbeidsgruppen som kompensasjon for arbeidet. Den tok Grete Velure i mot, og dette lettet samarbeidet mellom skolen og studentene. Studiestart Det var stor høytid og et historisk øyeblikk for Faggruppen da videreutdanningen startet opp 4. oktober 6

7 2004 ved Høgskolen i Bergen, med 23 studenter. Disse kom fra hele landet, både fra sengeavdelinger og poliklinikker ved Hudavdelingene, sykehjem og hjemmesykepleien. Mange års arbeid av ildsjeler hadde endelig gitt resultat. 22 studenter fullførte videreutdanningen våren Det var planer om å fortsette videreutdanningen, men å flytte den til Høgskolen i Oslo. Imidlertid gjorde Høgskolen der andre prioriteringer, og det ble likevel ikke aktuelt å starte opp der. Nye fagmoduler Videreutdanning har hele tiden stått på agendaen, og nå har styret fått opprettet samarbeid med Høyskolen i Buskerud, Drammen. Faggruppens ønske er å opprette en hudmodul, og i neste omgang også en modul for seksuelt overførbare sykdommer. Tanken er at en skal kunne sette sammen forskjellige moduler, enten separat eller bygge videre til en klinisk mastergrad. Planen er å ta utgangspunkt i studieplanen fra HIB, oppdatere og justere inn en egen modul i masterprogrammet ved HIBU og få det videresendt til NOKUT for godkjenning i januar Utvikling av Hudfaget og rollen som dermatologisk sykepleier Det har vært en rivende utvikling i hudfaget, med mange nye behandlingsmuligheter og behandlingsformer. Tradisjonelt har faget vært dominert av lysbehandling, smøre/ badehandling, sårbehandling og kirurgi. Fortsatt er dette viktige behandlingsformer, men den tekniske og medisinske utviklingen har for eksempel gitt oss laserbehandling, biologiske legemidler, avanserte bandasjer og undersøkelsesmetoder samt andre nye behandlingsformer. Dette har gitt sykepleierne innen hud nye og mer selvstendige arbeidsoppgaver. De har egne pasient konsultasjoner, hvor de bl.a. utfører laserbehandlinger, opplæring av pasienter til egen sprøytebehandling med biologiske legemidler, driver eksemskoler og gir fotodynamisk behandling. I tillegg driver de svært selvstendig innen sårbehandling, og flere steder tar de imot henviste sårpasienter fra primærhelsetjenesten, uten at de på forhånd er tilsett av hudlege i avdelingen. Vi ser derfor at sykepleierrollen innenfor hudfaget som på andre medisinske fagfelt har utviklet seg mer og mer fra en assistentrolle til en selvstendig utøver. Det gjenspeiler seg også i takstsystemet, fra kan sykepleierne kreve egenandeler og bruke enkelte takster. LUSEPROSEDYREDIKT Lus i hår Det klør bak øret Kva kan vi med dette gjøre? Finn frem kam med tette tinde Let så etter dyr med vinge Hvite egg i kø og rekke Må du også se og knekke Finkam, shampo, håndkle, vann Prioderm som linemang Arbeid med nøyaktighet Det er en nødvendighet Dersom dine venner har det Gi dem også dette badet Råd på veien for å spare bryet: Lån aldri bort din beste lue. Bodil Håland European Skin Care Nursing Network I oktober 1999 dro Tone Svenkerud og Ellen Kasbohm fra styret i faggruppen til EADV i Amsterdam. Hensikten var å være med på det første møte i European Skin Care Nursing Network, for å se om det var noe for vår faggruppe. De skulle knytte kontakter og eventuelt starte opp med et Europeisk samarbeid. Tone hadde her innlegg på engelsk, med orientering om vår faggruppe, det nordiske samarbeidet og tilknytningen til NSF. Det ble senere besluttet at det ville bli for omfattende å bli med i et Europeisk nettverk i tillegg til det nordiske samarbeidet. 7

8 Norsk Sykepleierforbund og Sentralt fagforum Kontakten med Norsk Sykepleierforbund ble opprettet da vi ble en ren sykepleiergruppe i Den formelle tilknytningen kom i Dette skulle bedre økonomien i gruppen, vi skulle få støtte til administrasjons arbeid og støtte til nordisk samarbeid. I starten fikk faggruppene tildelt faste årlige beløp beregnet etter medlemstallet. Etter noen år måtte faggruppen søke om riktig sum ut i fra medlemstall, planlagte aktiviteter og gi en beskrivelse av gruppen, samt legge ved et budsjett. For å være medlem i faggruppen måtte en ha medlemskap i NSF. De første årene var det lite direkte kontakt eller kommunikasjon. Faggruppen inviterte en person fra NSF sentralt til de årlige seminarene for å få en orientering om saker som var aktuelle i moderorganisasjonen. I 2002 gjorde forbundsstyret vedtak om å danne et faggruppeutvalg. I starten var det en person fra NSF som organiserte og samlet denne gruppen, men dette ble snart en stor gruppe med mange saker som trengte en leder. Utvalget som var sammensatt av faggruppeledere fortsatte å jobbe med videre integrering i NSF. De mente at NSF som et fagforbund skulle stå på tre ben, et fagpolitisk, et interessepolitisk og et samfunnspolitisk. Hvis kompetansen skulle utnyttes i organisasjonen måtte faggruppenes arbeid integreres i organisasjonen på en bedre måte og ha en leder på heltid. Fra 2005 ble det valgt leder for Sentralt fagråd på deltid, og i 2006 ble stillingen utvidet til heltidsstilling. Videreutdanning og spesialutdanning var et tema som var aktuelt for de fleste av de 33 faggruppene. En av faggruppelederne med interesse for videreutdanning fikk i oppdrag å undersøke om mulighetene for en mastergrad oppbygging. Kanskje med en felles plattform i starten, og så videre påbygging ut til spesialitetene. Eller at de forskjellige kursene som gir studiepoeng til slutt kan bygges sammen til en master. Året 2006 ble et år med en del synlige endringer. NSF og faggruppene fikk ny logo og grafisk profil. Faggruppene skulle ta med NSF i navnet for å ha en større familielikhet. Sentralt fagråd skiftet navn til sentralt fagforum. Sentralt fagforums formål: Skape møteplass for fag- og kunnskapsutvikling. Bidra til utvikling av faglig identitet og tilhørighet. Bidra til utvikling, anvendelse og formidling av forsknings- og erfaringskunnskap. Bidra til samarbeid og utvikling og kompetansenettverk på tvers av faggruppetilhørighet. Bidra til å utvikle strategier, systematisk arbeid og kompetanse innen NSFs fagog helsepolitikk. Etter hvert kom det frem forslag fra NSF om å ha mer innsyn og nærhet til faggruppenes arbeid, og de ga tilbud om å overta økonomistyringen. Dette tok litt tid. Både fordi de måtte omorganisere personale til denne jobben og at faggruppene følte at de hadde god kontroll og kunne behandle sakene raskere. NSF opprettet også en avdeling for medlemstjenester som kunne ta seg av det meste i forhold til kurs arrangering. Dette kan gjøre det lettere for mindre avdelinger å arrangere kurs. Stipendordninger av flere slag er felles for alle medlemmer i NSF: Fagutviklingsstipend har tildeling to ganger pr år til fagutviklingsprosjekter. Videreutdannings- og mastergradstipend har tildeling to ganger pr. år. Kurs- og konferansestøtte har tildeling fem ganger pr. år. 8

9 Lokale faggrupper og undergrupper av Faggruppen NSF har mange lokale faggrupper rundt om i Norge, og har som mål at det skal bli enda flere. I 1999 oppfordret daværende leder Tone Svenkerud oss til også å danne lokale faggrupper innen hudfaget. Vi er ikke så store fagmiljøene rundt omkring innen hud, og det er kanskje noe av grunnen til at vi hittil fortsatt har få lokale hudgrupper. I tillegg er landet vårt langstrakt og kronglete å ta seg fram i, og det blir dyrt og tidkrevende å samles. Hittil har vi bare registrert 3 lokale grupper: Vestlandsgruppen for Hordaland og Sogn og Fjordane, Rogalandsgruppen, samt en gruppe i Trøndelag. Gruppene møtes 1-2 ganger årlig, med faglige foredrag og erfaringsutveksling. I tillegg til de lokale gruppene fikk vi våren 2008 opprettet en undergruppe: Interessegruppe for lysbehandling. Den har medlemmer fra hudavdelinger / hud poliklinikker over hele landet, og er en oppfølging av prosjektet til Anne Karin Rolland og Marit Johnsen. Målsettingen er å samkjøre pasientinformasjon og prosedyrer, samt sertifisering av personell som gir lysbehandling. Vår eminente kasserer gjennom 15 år, Ellen Kasbohm 9

10 Nordisk samarbeid Før det nordiske samarbeidet ble formalisert hadde svenske, danske og norske dermatologiske sykepleiere, med legemiddelindustriens økonomiske støtte, blitt invitert på hverandres hudseminarer. I tillegg ble det over en 5 års periode, annethvert år, arrangert Skandinavisk seminar for sykepleiere på hudavdelinger og poliklinikker. Nordisk møte Dette ble i sin helhet dekket av to firmaer. Det første året var i 1995 i Rebild Bakker i Danmark, så i Tanum Strand i Sverige og siste gang i 1999 på Lillehammer. Etter hvert ble initiativet tatt for å opprette et formelt samarbeid mellom styrene i faggruppene i Sverige, Danmark og Norge. I Norge fikk vi økonomisk støtte fra NSF til dette samarbeidet. En gang i året ble det arrangert felles nordisk styremøte, hvor styremedlemmene i de respektive lands dermatologiske sykepleiergrupper møttes, i forbindelse med hudseminaret i ett av landene. Dette gikk på omgang mellom de enkelte land. En diskuterte da felles problemstillinger innen hudsykepleie/ hudfaget og organisering av gruppene. Våren 2004 ble Nordisk Dermatologisk kongress arrangert i Odense, hvor Inger Tranberg, leder i dansk faggruppe for dermatologiske sykepleiere, var med som sykepleierrepresentant i arrangementskomiteen. Tanum strand i Sverige. Faggruppene i Norge, Sverige og Danmark ble da bedt om å skaffe en sykepleier fra hvert land som foreleser på kongressen. Fra Norge var sykepleier Oddbjørg Stensland fra hudavdelingen på Haukeland Universitetssykehus vår representant. Etter hvert ble det nokså økonomisk krevende med full styredeltakelse hvert år, så i 2007 ble det vedtatt ny struktur for det nordiske samarbeidet. Det arrangeres nå nordisk styremøte hvert 3. år, et år i forkant av Nordisk kongress, og faggruppeneskal delta med sykepleieforedrag på kongressen. Det er nå også opprettet en faggruppe i Finland som også ønsker å være med i det nordiske samarbeidet, men her er språket en utfordring. De nordiske styrene ble i år invitert til det finske hudseminaret, men da seminarspråket var finsk var det ikke aktuelt å møte. 10

11 Kontakt med Norsk dermatologisk selskap Faggruppens kontakt med Norsk dermatologisk selskap har vært sporadisk. I 1989 bestemte Norsk dermatologisk selskap seg for å sette ned en gruppe som skulle utrede spørsmål knyttet til dermatologisk lysbehandling. Komiteen utarbeidet en arbeidsinstruks for lysbehandlingsenheter, som vart lagt frem på dermatologenes årsmøte i En av konklusjonene der var at lysbehandlingen skal utføres av fagutdannet hjelpepersonell. Selvstendig arbeidende behandler bør fortrinnsvis være utdannet sykepleier. I 2001 fikk faggruppen invitasjon til et møte mellom Norsk dermatologisk selskap og Norsk Psoriasisforbund, der intensjonen var å få til et tettere og sterkere samarbeid. Faggruppelederen har også i 2010 blitt invitert til et av styremøtene i dermatologisk selskap, for å snakke litt om sykepleierollen i dermatologien. Her ble det lagt vekt på viktigheten av sykepleierfaglig kunnskap, kompetanse og erfaring i kontakten med hudpasientene. I 2006 tok faggruppen kontakt med dermatologisk selskap i forbindelse med at en hadde sett ned ei prosjektgruppe som skulle utarbeide prosedyrer for lysbehandling. Dette var et passende tidspunkt fordi dermatologisk selskap hadde tenkt samme tanken, og hadde også nedsatt en prosjektgruppe som skulle jobbe med dette. Målet var at en i fellesskap kunne utarbeide nasjonale retningslinjer som både dermatologisk selskap og vår faggruppe kunne godkjenne. Dette skulle bli et langvarig prosjekt, for det var mange synspunkt som skulle samordnes. Steder hvor det er arrangert Hudseminar i Norge fra 1991 Sted År Hotell Drammen 1991 Faggruppen stiftet. Stokmarknes 1992, sammen med landsgr. for pleiepers. Kinnarps, Stokmarknes. Oslo 1993, mars Scandic Crown Hotell Haugesund 1994, mai Rica Maritim Hotell Stavanger 1995, mars Victoria Hotell Bergen 1996, april Hotell Norge Trondheim 1997, april Britannia Hotell Tromsø 1998, april Rica Ishavshotell Oslo 1999, mars Soria Moria Hotell Florø 2000, april Quality Maritim Hotell Bodø 2001, april Radisson SAS Hotell Ålesund 2002, april Radisson SAS Hotell Stavanger 2003, mars Rad. SAS Atlantic Hotell Kristiansand 2004, mars Hotell Norge Førde 2005, april Rica Sunnfjord Hotell Bergen 2006, mars First Marin Hotell Trondheim 2007, mars Rica Nidelven Hotell Tromsø 2008, april Rica Ishavshotell Oslo 2009, mars Holmenkollen Park Hotell Haugesund 2010, febr. Rica Maritim Hotell Stavanger 2011, febr. Clarion Hotell 11

12 Samarbeid med legemiddelindustrien og stipendmidler Helt fra faggruppen ble startet har det vært et godt samarbeid med legemiddelindustrien. I forbindelse med arrangering av seminarer blir det sendt invitasjon til aktuelle medisinske firmaer, om presentasjon av deres produkter, mot å betale en standpris. Faggruppen har sine regler for standpriser og arealstørrelse og skal være mest mulig nøytrale i dette samarbeidet. Intensjonen var at alle hudsykepleierne i landet skulle få den samme muligheten for informasjon om nye produkter, og at industrien kunne få respons tilbake på ting som fungert godt eller lite godt. På 1990 tallet var det en del firmaer som i tillegg var med og sponset utflukter under seminarene eller spanderte kursmapper på seminardeltakerne. Etter hvert ble det en del restriksjoner for samarbeidet med legemiddelindustrien. Kontakten med et medisinsk firma som hadde støttet og oppmuntret faggruppen rundt det nordiske samarbeidet måtte vi etter hvert lage formelle avtaler med. Så i 2005 ble det laget retningslinjer for samarbeidet mellom legemiddelindustrien og faggruppen, som gjelder stipendordning knyttet opp til det nordiske samarbeidet. Det ble et utvekslingsstipend som alle medlemmer kunne søke på. Etter hvert ble det liten søknad til dette stipendet, så i 2008 opphørte denne ordningen. Det ble også utarbeidet nye retningslinjer for samarbeid med industrien og faggruppen i forhold til arrangering av møter / kurs. I forbindelse med videreutdanningen ble det gitt stipendmidler til studentene fra: Norsk Psoriasisforbund Codan Norge Coloplast Convatec Leo Pharma Medico Mølnlycke Health Care Wyeth Stipendmidler fra faggruppen og NSF På årsmøte i 1994 ble det vedtatt avsatt kr til et fond hvor medlemmene kunne søke støtte til for eksempel relevante kurs. Dette var på den tiden 1/3 av overskuddet på faggruppens konto. Kriterier skulle utarbeides. NSF deler årlig ut prosjektmidler, og i 2006 søkte faggruppen om midler for utarbeidelse av et felles sertifiseringsprogram, med lysbehandlingsprosedyre for pleiepersonell som gir lysbehandling til pasienter ved landets hudavdelinger og hud poliklinikker. Faggruppen mottok kr og prosjektmidlene ble gitt - etter søknad - til Anne Karin Rolland og Marit Johnsen, sykepleiere ved hudavdelingen på Haukeland Universitetssykehus. I tillegg har faggruppen siden 2006 utlyst et fagutviklingsstipend på kr Det ble i 2006 gitt til sykepleiere ved hudavdelingen på St. 12

13 Olavs Hospital i Trondheim. Det ble brukt til å lage en flipoverperm til bruk i veilednings- og undervisningssituasjoner mellom sykepleier og pasient, med venøse leggsår. I tillegg skulle det lages en lommeguide. I 2007 ble fagutviklingsstipendet gitt til Anne Karin Rolland og Marit Johnsen for videreføring av arbeidet med prosjektet Lysbehandlingsprosedyrer og sertifiseringsprogram. «En eneste solstråle er nok til å drive bort mange skygger» Franciskus Kontakt med Psoriasisforbundet og behandlingssenteret Valle Marina Faggruppen har i alle år hatt en god dialog med psoriasisforbundet. Representanter for faggruppen har ved flere anledninger blitt invitert til psoriasisforbundet sine årsmøter og diverse markeringer. I 2005 fikk faggruppen en henvendelse fra sykepleiere på helsesenteret Valle Marina på Gran Canaria, som ønsket å ha en kontakt med denne gruppen i Norge. Der jobber 3 sykepleiere som er ansatt på Rikshospitalet, i tillegg til 1 dermatolog. De behandler ca 100 pasienter i måneden. Tanken var at en kunne utveksle erfaringer og være oppdatert på hverandres arbeid, siden det er den samme pasientgruppen en jobber med. Faggruppens styre i 2010 tok kontakt med ansvarlig lege Anne-Lene Krogstad for å høre om muligheten for hospitering på Valle Marina. Det var også et ønske fra Psoriasisforbundet at gruppen vår engasjerte seg i dette. Tre fra styret fikk anledning til å reise på hospitering i 1 uke. Med støtte og stipend både fra sykepleierforbundet og psoriasisforbundet ble dette en lærerik og fin uke. Valle Marina er preget av tverrfaglighet, der de har fokus på mestring, helhetlig omsorg og ikke minst fokus på livsstil. 13

14 Styrene i faggruppen gjennom årene Ellen Balto...Leder Kari Skaug...Styremedlem Bjørg Ulvan...Styremedlem Ellen Balto...Leder Kari Skaug...Styremedlem Bjørg Ulvan...Styremedlem Eva Kristensen...Styremedlem Ellen Balto...Leder Vigdis Hannestad...Sekretær Eva Kristensen...Styremedlem Cicel Eide...Varamedlem Marit Reed...Leder Tove Herland...Sekretær Anne Marit Fossheim...Styremedlem Marie Gamlem...Varamedlem Marie Gamlem...Leder Tone Svenkerud...Styremedlem Sigrid Trondsen...Styremedlem Marit Reed...Varamedlem Marie Gamlem...Leder Tone Svenkerud...Styremedlem Sigrid Trondsen...Styremedlem Marit Reed...Varamedlem Marie Gamlem...Leder Tone Svenkerud...Sekretær Sigrid Trondsen...Styremedlem Hjørdis Juvik...Styremedlem Marie Gamlem...Leder Tone Svenkerud...Sekretær Hjørdis Juvik...Styremedlem Oddveig Naustdal...Varamedlem Tone Svenkerud...Leder Oddveig Naustdal...Sekretær Hjørdis Juvik...Styremedlem Turid Solli...Varamedlem Tone Svenkerud...Leder Turid Solli...Nestleder Oddveig Naustdal...Styremedlem Hjørdis Juvik...Styremedlem Sylvia Jansen...Varamedlem Turid Solli...Leder Tove Herland...Nestleder Oddveig Naustdal...Sekretær Anna Jordan Kaymacki...Styremedlem Ellen Julian Bræck...Varamedlem 14

15 Turid Solli...Leder Tove Herland...Nestleder Brita Nordby Johnsen...Sekretær Anna Jordan Kaymacki...Styremedlem Anne Marit Fossheim...Varamedlem Turid Solli...Leder Tove Herland...Nestleder Brita Nordby Johnsen...Sekretær Anne Marit Fossheim...Styremedlem Janne Eriksen...Varamedlem Turid Furnes...Leder Tove Herland...Nestleder Janne Eriksen...Kasserer Brita Nordby Johnsen...Sekretær Anne Marit Fossheim...Styremedlem Ann Tove Etterlid...Varamedlem Turid Furnes...Leder Tove Herland...Nestleder Janne Eriksen...Kasserer Brita Nordby Johnsen...Sekretær Anne Marit Fossheim...Styremedlem Bodil Marie Håland...Varamedlem Tove Herland...Leder Anne Marit Fossheim...Nestleder Janne Eriksen...Kasserer Marit Kløve...Sekretær Ellen Kasbohm...Styremedlem Aina Nygård...Leder (til ) Dagrun Øgaard Aksnes...Konst. leder (fra ) Janne Eriksen...Kasserer Anne Karin Rolland...Sekretær Ellen Kasbohm...Styremedlem Ellen Emanuelsen...Varamedlem Dagrun Øgaard Aksnes...Konst. leder (til valg 2009) Ellen Emanuelsen...Nestleder Janne Eriksen...Kasserer Anne Karin Rolland...Sekretær Liv Irene Eikefjord...Styremedlem Grete Rye...Varamedlem Grete Rye...Leder (perm. til ) Toril Nystuen...Nestleder (konst. leder til ) Dagrunn Øgaard Aksnes...Styremedlem Ellen Emanuelsen...Nestleder Janne Eriksen...Kasserer Anne Karin Rolland...Sekretær Liv Irene Eikefjord...Styremedlem Audhild Varne...Varamedlem Grete Rye...Leder Dagrunn Øgaard Øksnes...Nestleder Audhild Varne...Kasserer Kristin Fuskeland...Sekretær Kristin Søisdal...Styremedlem Anne Karin Rolland...Varamedlem 15

16 Tips og råd om sår og sårbehandling A til Å -