Kan den knekkes? Læringskoden. Neste år er NKF 100 år. Luftige svev og frisk luft. Det livssynsåpne samfunn. Side 16. Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kan den knekkes? Læringskoden. Neste år er NKF 100 år. Luftige svev og frisk luft. Det livssynsåpne samfunn. Side 16. Nr. 6-2013 77."

Transkript

1 Nr årgang Neste år er NKF 100 år Side 4-5 Luftige svev og frisk luft Side 6-7 Læringskoden Det livssynsåpne samfunn Side 8 Kan den knekkes? Side 16 NKF på nett:

2 andakt Den skandaløse starten Tom Arne Møllerbråten er lærer på Sagavoll Folkehøgskole. Det er fortsatt en nokså vanlig holdning i Norge å tro at evangeliene våre er eventyr, diktet opp av de første kristne. At jomfrufødselen er litt krevende å tro, må jeg jo si meg enig i. Det hender jo ikke så ofte, så vidt meg bekjent. Jeg har av og til behov for å trenge litt gjennom de idylliske juleforestillingene våre og ta en lang tidsreise på 2000 år tilbake til der det hele startet. Ja, selv når jeg kommer dit, må jeg faktisk avkle meg flere forestillinger jeg har fått fortalt og sett for meg opp gjennom. Jeg vil tilbake til slik det var, i hvert fall prøve. Der ser jeg et sterkt jødisk samfunn med skikker og levesett nokså langt fra våre. Det var ikke ok å bli født utenfor ekteskapet, for å si det sånn. En gutt med et slikt opphav måtte ikke regne med å ha en særlig høy stilling, og enda mindre regne med at han var en attraktiv ektemann eller svigersønn. Så er det nettopp dette at Josef ikke var far til Jesus, som er så slående skandaløst i fortellingen. Jesus blir kalt «Marias sønn», et sted i NT. Ikke «Josefs sønn» som ville vært vanlig. At Gud skulle være far til Jesus, ble neppe allment akseptert i Nasaret. De tenkte nok sitt. Hvis de første kristne først skulle dikte opp en Jesus som folk skulle tro på, ville de neppe valgt et så dårlig utgangspunkt for sin historie, men plassert han hos et godt gift ressurssterkt par og sikkert ikke i Nasaret heller. Det lyser noe sterkt troverdig av den skandaløse starten på fortellingen om Jesus. Noe tyder på at det er sant. God jul! Forsidefoto: Samtalen er et viktig element i folkehøgskolens læring, som her på Rønningen folkehøgskole. I forbindelse med folkehøgskolens læringsprogram er professor Tom Tiller er i ferd med å skrive en bok, kalt «Læringskoden». Mer om saken på side 16. FOTO: SVEINUNG UDDU YSTAD innhold Andakt Redaksjonelt Nyttårsintervju med Edgar Fredriksen Luftige svev og frisk luft Det livssynsåpne samfunn Boknytt Folkehøgskolekonferansen Nytt fra NKF Internasjonalt utvalg Plukk og mixx Godhetsdagen på Valdres Kalenderen Læringskoden KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 2

3 Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: NKF på nettet: Utgivelse: 6 nr. i året Redaksjonsråd HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre TOM ARNE MØLLERBRÅTEN, Sagavoll RUBEN EIKESUND, Holtekilen Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2700,- Kvartside: kr 1500,- Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre ØRNULF MATHISEN, Danvik HENNING IVERSEN, Nordhordland OLAUG G. SLØGEDAL, FHS Sørlandet Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland SVEIN HARSTEN, Rønningen EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, MARIT ASHEIM informasjonskonsulent/journalist, JOHAN SMIT økonomikonsulent, ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ODD HADDAL pedagogisk konsulent, redaksjonelt Læringskoden - kan den knekkes? Finnes det en egen læringskode i folkehøgskolen? Den kristne folkehøgskolen er i år 120 år. Neste år er NKF 100 år. Folkehøgskolen har vært et eventyr i norsk - og vi må jo ta med nordisk - skolehistore. Frie og selvstendige som de er, har de selv bestemt helt og holdent hva som skulle læres. Mange skoler var nok ganske like hverandre i starten med teoretiske og praktiske linjer. Norskdom, kristendom og historie var basisfag og noen steder var sangen viktig. Opplæring i praktisk arbeid var delt i typiske jente- og guttefag som matlaging, håndarbeid, søm og vev for jenter, tre og metall, motor og maskin for gutter. Det er mange år siden timeplanen hang i glass og ramme og ble brukt flere år etterhverandre. Det er også lenge siden man hadde «lesetid» og «fløylov». Lesetid - eller stilletid som det også kunne hete - var betegnelsen på tiden etter kveldsmat da man måtte være på internatet eller i skolebygningene og gjøre «skolearbeid». Fløylov var de gangene i året gutter og jenter kunne besøke hverandre på rommene. Hva skjer så i dag? Folkehøgskolen har endret seg fra å være et tilbud til ungdom som ikke hadde så mange muligheter etter folkeskolen, som det den gang het, til nå å være et tilbud for de som er ferdig med videregående skole. Nye fagtilbud som reising i ulike varianter til ulike steder og land er blitt enormt populært. I tillegg forskjellige aktiviteter fra fotball, ski og fjellturer til mer ekstreme sportsvarianter som fjellklatring, rafting og dykking. I tillegg er det blitt internat med enerom og til tilhørende bad. I mange fag er lærernes rolle blitt mer på instruktør- og veiledernivå. Og endringene har stått i stil med samfunnsutviklingen. Folkehøgskolen har derfor alltid vært et skoleslag tilpasset sin tid. For de av oss som har fulgt folkehøgskolen på nært hold i mer enn en mannsalder og kanskje også interessert seg litt for folkehøgskolens historie, har det vært spennede å følge denne utviklingen som stort sett er blitt drevet fram av krefter innenfra miljøet. Folk utenfor folkehøgskolemiljøet har mang en gang undret seg over hva som skjer i folkehøgskolen. «Hva lærer de egentlig,» blir det spurt. Det kan jo være på sin plass å sitere fra loven om folkehøgskoler: «Folkehøgskolen skal i samsvar med sine tradisjonar fremje allmenndanning på ulike alders- og utdanningssteg. Innan dei rammer dette gjev, fastset skoleeigar verdigrunnlag og målsetjing.» Når en nylig utgitt undersøkelse fra EPSI Rating Norge forteller at folkehøgskolen skårer høyest på kundetilfredshet i kategorien høyere utdanning, sier det egentlig sitt. Så, hva er læringskoden i folkehøgskolen? Til alle tider har man ment at man har drevet god folkehøgskole. Men det har stadig vært utfordringer. For å prøve å knekke koden, har man for en gangs skyld gått utenfor folkehøgskolens rekker. Professor Tom Tiller ved universitetet i Tromsø er i gang med å skrive en bok om folkehøgskolens læringsprogram, ei bok kalt: Læringskoden. Dette er en stor og viktig sak. De fleste bøker om folkehøgskolen er skrevet av skoleslagets egne folk. Denne gangen får vi altså et innblikk i skoleslaget utenfra, men med innspill fra egne rekker. Alle er velkommen til å komme med bidrag. Mer om dette står å lese på siste side i dette bladet. METTE RØSTUM informasjonsrådgiver, VEGARD HOLM prosjektleder UKT, ARILD BØE, redaktør, ARILD BØE NKF på nett: SIDE 3 nr 6 - KRISTENfolkehøgskole

4 Neste år er NKF 100 år Styreleder i NKF, Edgar Fredriksen kommer med sine betraktinger ved årets slutt.,, TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole Det er spennende og utfordrende og det er mye å glede seg over», sier Edgar Fredriksen på spørsmål om hvordan det er å være styreleder i Norges Kristelege Folkehøgskolelag (NKF). Dette skoleåret er hans fjerde år som styreleder, samtidig som han også er rektor på Høgtun folkehøgskole. Nå ved slutten av året er han blitt spurt om å komme med noen betraktninger om året som har gått og hvordan han ser for seg arbeidet for de kristne folkehøgskolene videre framover. Vi ønsker å drive god folkehøgskole på kristen grunn, og hvor tydelighet er viktig, sier Edgar Fredriksen, leder i NKF og rektor på Høgtun Folkehøgskole. - Styret har behandlet mange små og store saker i året som har gått. Hvilke saker har vært viktigst å få på plass dette året som nå er i ferd med å ebbe ut? - Noe av det gledeligste er prosjektet Ungdom Kultur og Tro (UKT) som nå er igang. Flere landsmøter har gitt styret melding og mandat til å arbeide med profilering av den kristne folkehøgskolen. I samarbeid med Menighetsfakultetet har vi startet et studium for lærere som gir 30 studiepoeng, og hvor 20 skoler har meldt seg på. Prosessene forankres godt i personalet og spesielt hos rektor. Dette går over to år og vi har store forventninger til at dette skal hjelpe skolene med å tydeliggjøre og profilere sin kristne identitet. Men like viktig er det gode arbeidet som drives rundt om på skolene. Når det gjelder pedagogisk utviklingsarbeid er arbeidet i skoleutviklingsutvalget meget sentralt. Særlig vil jeg da trekke fram to saker. Det ene er temaet «Hva gjør et fag til et folkehøgskolefag?» og det andre er årets selvevalueringsprosjekt med dannelse i undervisningen. - Har det vært frustrerende saker? - Det som til tider har vært frustrerende er mangelen på samarbeide med Virke. Og da tenker jeg på forståelsen av særavtalen, og problemet med å komme igang med et utvalgsarbeid for en framtidig avtale. Nå kan vi melde at vi er kommet på sporet, så det er «von i hangande snøre». - Hvordan er det å kombinere rektorjobben på Høgtun og leder i NKF? - Det går meget bra. Først og fremst gjennom gode medarbeidere. Jeg har litt undervisning, noen temaer og ansvaret for skiundervisning på egen plusslinje. Der lærer de klassisk og skøyting. De fleste blir med på Birkebeinerløpet i mars. Også i 2014 blir vi en god gjeng som drar. - Hvilke store utfordringer står NKF overfor i framtiden, ikke bare neste år? FOTO: PRIVAT - I den pedagogiske debatten er det viktig å bli hørt som et lite skoleslag i vårt utdanningssystem. Derfor er det svært gledelig det bokprosjektet vi har fått igang med Tom Tiller, professor i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø. Det blir en forskningsbasert bok om fokehøgskolen og hva som er god læring. Sist vinter holdt Tiller et fengende foredrag for rektorer på skoler som eies av tre av de kristne organsisasjonene (NLM, Normisjon og IMF) om sitt pedagogiske arbeide. Han ble utfordret på at mye av dette er god folkehøgskole, og neste bok burde bli samarbeid med folkehøgskolene. Han tok utfordringen, og er nå igang med skrivingen. Vi har forhåpninger til at denne boken vil gi oss drahjelp inn i skoledebatten. Den kommer etter planen neste høst. Jeg må også få nevne at folkehøgskolen er et dynamisk skoleslag. Derfor er åpenhet for å starte nye folkehøgskoler av stor viktighet. Gleden var stor da beskjeden om at KrF og Venstre har fått lagt inn en ny folkehøgskole i årets statsbudsjett. Vi har nå i 10 år kjempet sammen med Kristiansand folkehøgskole for at søknaden skulle bli godkjent, så dette gleder oss veldig! NKF er viktig for å ta vare på den kristne folkehøgskolebevegelsen i fremtiden. Arbeidet med UKT gjør at vi er på rett spor. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 4

5 - Folkehøgskolen har endret aldersgrensen fra åringer til åringer de siste årene. Mange savner muligheten for 16-åringer på folkehøgskole. Er dette noe som blir diskutert? - Ja dette blir mye diskutert i styrene både i NKF og IKF. De fleste av oss mener at det beste er å starte nye folkehøgskoler som har aldersgrense 16 år, istedenfor å omgjøre 18-års skoler. Vi har søkt om godkjenning for Ørskog folkehøgskole - som vil få 16- års aldersgrense - i samarbeide med Indremisjonsforbundet. Den står i køen og har fått nei for andre gang. Men vi akter ikke å gi opp, for ideen er god. Det er viktig at skoleslaget er synlig og åpent for alle ungdommer. - Du mener at folkehøgskolen skal synes. Hvordan kan man best gjøre det? - Det er avgjørende at myndighetene gir folkehøgskolen gode rammevilkår. Vi må kjempe for å få beholde egen lov, som ble iverksatt fra januar Vi må fortsette det gode samarbeidet vi har med FHF (Folkehøgskoleforbundet) i Folkehøgskolerådet. Dessuten håper jeg vi i framtiden kan få til et bedre samarbeid med Virke, hvor vi sammen kan påvirke politisk utfra hvert vårt mandat. Å skape gode relasjoner til våre politikere er kjempeviktig. - Det er press fra samfunnet om at folkehøgskolen skal ta seg av de som «faller utenfor» det ordinære skolesystem. Hvordan ser du på det? - Flere av våre skoler har de tre siste årene vært sommerskole for denne gruppen i forbindelse med «Ny Giv». Her har vi fått mange gode erfaringer som vi kan bygge videre på. - For omtrent 20 år siden ble det fra politisk hold en engang sagt at folkehøgskolen er en «seiglivet affære»? Er den det? - Folkehøgskolen har alltid hatt evnen til å fornye seg i tråd med samfunnsutviklingen. Jeg ønsker meg en dynamisk skolebevegelse, som er istand til å møte ungdommene med sine verdier på en god og inkluderende måte. Da må nye skoler og krefter få slippe til. Vi har idag cirka 10-11% av kullene fra videregående skoler. Visjonen må være å få flere til å ta et slikt viktig år, som gir en slik unik sosial kompetanse og læring. Vi bør fortsatt markere oss som et alternativ i vårt skolesystem. Særpreget ved vårt skoleslag er det sosialpedagogiske arbeid på skolene. Derfor må internatet fortsatt være en viktig del av ressursbruken i folkehøgskolen. Neste år skal vi også feire grunnlovens 200 år. Folkehøgskolene var fra starten av viktig for innføringen av de demokratiske ideene i vårt samfunn. De må fortsatt være bærende. Her må folkehøgskolene fortsatt være i front. - Folkehøgskolens innhold har også endret seg de siste årene. Hva mener du er viktig å beholde av kjerneverdier, de som preger folkehøgskolen i sterkest grad? - De kristne grunnverdiene er det mest sentrale for oss som kristen bevegelse. Etikk og moral er like viktig som før på det personlige plan. Mest av alt ønsker vi å gi ungdommene det frigjørende evangeliet om den oppstandne Jesus Kristus på en sann, god og inkluderende måte uten at det går på bekostning av Bibelens autoritet og sannhet. For å sitere Kristen Kold, en av våre pionerer: Det handler om å gjøre hjertene glade ved Evangeliet. Men også i en verden som trues av forurensning og miljøproblemer må vi frimodig fremheve den kristne forvaltertanken. - Hvor sterkt skal det betones at den kristne folkehøgskolen er en kristen folkehøgskole? - Vi skal drive god folkehøgskole på kristen grunn. Tydelighet er viktig, men den må være det på en god måte. Den skal være inkluderende, omsorgsfull og med respekt for alle og alles tro og følelser. Skal vi greie det er det viktig å skolere våre framtidige lærere og andre ansatte på en sunn og god bibelsk måte, slik at de blir istand til det. I en veldig pluralistisk tid kan vi fort miste det meste av vår identitet hvis vi ikke arbeider bevisst med dette. Her opplever jeg en oppvåkning som gjør meg optimistisk. - Neste år er NKF 100 år. Hvordan vil du si at folkehøgskolen har klart seg i disse 100 årene? - Jeg synes det er en oppegående 100-åring, som har greid seg godt gjennom skiftende tider. Vi holder på med å skrive bok om vår historie, og den vil vise at vi har vært en bevegelse som har greid omstillingene som tidene har krevd. En av Grundtvigs viktigste ideer var å gi ungdommen noe nyttig utfra «tidens tarv». Styret i NKF. Fra venstre: Henning Iversen, Ørnulf Mathisen, Olaug G. Sløgedal, Hilde Maria Espelid, Edgar Fredriksen, Kjetil Rydland. SIDE 5 nr 6 - KRISTENfolkehøgskole

6 Luftige svev og fris IKF-årsmøtet på Rica Holmenkollen Park Hotel Høytliggende med frisk luft og god utsikt. Perfekt utgangpunkt for et møte der de kristne folkehøgskolens fortid og framtid skulle diskuteres. Det kan være godt å komme til et sted hvor man kan tenke høytflyvende tanker. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole At det var dette som lå i bakgrunnen da Informasjonskontor for kristen folkehøgskole valgte å holde sitt årsmøte oppe i Holmenkollen, kan jo være en fristende tanke. Og attpå til i Arnfinn Bergmannrommet. Det er nok kun de med noen år i ryggsekken kunne glede seg over et slikt sammentreff. Hans store sesong var 1952; da vant han både NM, VM, Holmenkollrennet og gullmedaljen under OL-hopprennet. Det var den gang hopperne hoppet uten hjelm, i pen mørkeblå v-genser, strikkede votter, hvit skjorte og slips. Og drivkraften til å bli skihopper lå i allefall ikke i oppsamling av sponsormidler, og doping var et fremmedord. Bare spør Arne Scheie. Med ekte norsk skitradisjon i veggene, preget av avkobling, ren natur og frisk luft, kunne man også legge til rette for et møte preget av de sunne idealer og luftige svev som folkehøgskolen også er bærer av. Så kan må jo undres, var det Arnfinn Bergmanns ånd man følte, for «diskusjonen her i år viser en åpenhet som ikke har vært på lenge,» ble det sagt. Har vi nådd taket? Gjort er gjort, og spist er spist, sier Mikkel Rev i Hakkebakkeskogen. Men det betyr ikke at årsmeldingen fikk gå helt ubemerket hen. For første gang på lenge viser elevsøkningen det siste året en nedadgående tendens. Noen kalte det også en utflating, men statistikken viser færre elever i år enn i fjor. Dette skapte oppmerksomhet og noen savnet innspill på hvorfor det er nedgang. Har vi nådd taket? ble det spurt. Vi har fremdeles et stort potensiale i ungdomskullene, så det skulle ikke være noen grunn til at pilene begynner å peke nedover, ble det kommentert. Mange stusset nok over at en markedsundersøkelse viser at folkehøgskolen ikke er så god på å behandle klager fra elevene. Godt over 20 skoler deltok på årsmøtet for Informasjonskontor for Kristen Folkehøgskole. FOTO: ARILD BØE God markedsføring Ellers viste årsmeldingen at det er gjort mye godt arbeid med markedsføringen for å fronte folkehøgskolen både i media og i kontakt med videregående skoler. Både gjennom rådgiverkontakt, skolebesøk, utdanningsmesser og festivaler når man potensielle elever på en direkte og konkret måte. Det ble også understreket at kontakten med kristne organisasjoner og kirkesamfunn, eierorganisasjonene samt kristne mediekanaler er viktige KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 6

7 k luft element i informasjonsarbeidet. Ungdom har spørsmål om tro, og det er ikke så mange fordommer og opprør som det kunne være tidligere. Det betyr vi må ha fokus på å hjelpe og løfte fram disse essensielle spørsmål, ble det sagt i samtalen. Folkehøgskolekatalogen - for ujevn? Den nye folkehøgskolekatalogen for 2014/15 er ferdig. Tor Grønvik reiste spørsmålet om man skulle gjøre katalogen enklere og mer standardisert, slik at det er mer samsvar mellom skolenes presentasjoner og at det ikke er fritt fram for kreative lærere og byråer. En standardisering vil også spare skolene for de utgiftene en i dag betaler til reklamebyråer, nevnte Grønvik. Det var ikke alle som ikke syntes om den tanken. Katalogen er den første kontakten med elevene og bør være «fresh» og tillitsvekkende, ble det hevdet. Folkehøgskolene er et levende fellesskap og i katalogen uttrykkes det at folkehøgskolene er ulike. Vi mister inntrykket av mangfoldet ved standardisering, ble det sagt, og det ble reist tvil om man egentlig sparer penger på standardisering av sidene. Å bla i en katalog med forskjellige presentasjoner er med på å skape interesse og nysgjerrighet, argumenterte forkjemperne. «Mon tro hva denne skolen er god på»? Andre mente at det ikke burde være noen motsetning mellom standardisering og en «fresh», levende katalog. Slik den er i dag er det mange dårlige presentasjoner. Vi må vinne på vår resept, og lage et mottakervennlig produkt, og ikke en «glossy» brosjyre, ble det argumentert. Det er fullt mulig å vise forskjeller og skape en appetittvekkende katalog, mente de. Men katalogen er ikke den eneste informasjon om folkehøgskolen. Hovedsakelig kommer elevene Ansvarlige for årsmøtet var blant andre informasjonskonsulent Marit Asheim og informasjonsrådgiver Mette Røstum. FOTO: ARILD BØE til folkehøgskolen på vennskap, kjennskap og anbefalinger fra tidligere elever. Katalogen har ikke samme betydning som før og den treffer annerledes nå, kanskje derfor ikke like viktig spennende med ulike sider. Den blir også nå trykket i mindre opplag, ble det nevnt. Dette er en del av en utvikling vi må styre, ble det sagt. Kjell Konstali, rektor på Solborg og leder i IKF, trakk fram at Solborgs utgifter på markedsføring har gått nedover. En for alle, alle for en Styret hadde på årsmøtet lagt fram forslag om økning av kontingenten fra skolene til IKF. Men når regnskapet kunne vise til et solid overskudd, reiste derfor noen spørsmålet om behovet for å øke kontingenten, særlig når en vet at det er skoler som sliter både økonomisk og med lav rekruttering. Det var stor enighet om at her er en for alle, og alle for en. Det er derfor viktig at alle skoler går bra, ble det understreket. Hvordan kan man bistå for å styrke hverandre? Hva gjør man når man vet at noen skoler sliter med å fylle opp de siste plassene, mens andre har ventelister? Her kan man i solidaritetens navn gi anbefalinger til skoler som sliter, ble det poengtert. At folkehøgskoler må gå inn, betyr ikke at det blir bedre for andre skoler. Et annet og meget viktig argument var at man er ikke hverandres konkurrenter og derfor ikke stjeler markedsandeler fra hverandre, selv om det finnes skoler som rett og slett lager «blåkopier» av andres opplegg og kaller det sitt. I tillegg er det viktig å støtte opp om nye skoler, selv om det i utgangspunktet kan virke som en konkurrent. Jo flere skoler, jo større markedsandeler. I virkeligheten fører det til at man skjerper seg for å bli enda bedre. Det gjelder å stå på for hverandre og gjøre hverandre gode. Hva vil det si å være god? Hva er god folkehøgskole? Det er det mange svar på, mente man, og når noen mente man måtte sørge for å levere et godt produkt, dukket bare nye spørsmål opp: Hva er et godt produkt? Men det synes vanskelig å finne det gode svaret. At det å drive god skole ikke er enkelt, var man skjønt enige om. Det er store forskjeller fra skole til skole og mange elementer som spiller inn, ble det påpekt. Det kan ha med skolens beliggenhet å gjøre, det kan være bygningsmasse og fagtilbud. Og det kan være personale eller elevmassen, forhold som endrer seg fra år. Så man måtte innse at dette var et vanskelig tema. Noen våget seg til å mene at kanskje det viktigste er at det er overensstemmelse mellom de verdier man står for og de man gir elevene. Et forslag som ble diskutert er om man burde starte et samarbeide? Hvilke skoler kan vår skole samarbeide med? Hva sliter vi med, hva kan vi få hjelp til? Vi må bruke hverandre, det er gode ressurser i rektorstaben, ble det konkludert. SIDE 7 nr 6 - KRISTENfolkehøgskole

8 Sturla Stålsett Det livssynsåpne samfunn - Det er statens oppgave å sikre og beskytte tros- og livsynsfriheten, slik at denne er forankret i internasjonale konvensjoner og nasjonal rett, sa Sturla Stålsett på årsmøtet for IKF (Informasjonskontoret for kristen folkehøgskole). Han var invitert til å presentere det såkalte Stålsett-utvalgets utredning om "Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk". Sturla Stålsett, generalsekretær i Kirkens Bymisjon, har vært leder for utvalget som 7. januar i år kunne legge fram sin innstilling. Utvalgets mandat har vært å foreta en gjennomgang av statens trosog livssynspolitikk og fremme forslag til endringer som kan bidra til å skape en mer helhetlig polititkk på området. Det er et bredt sammensatt utvalg som står samlet, for tros- og livssynspolitikk er kjernespørmsål, sa Stålsett i sin orientering. Han trakk også fram at utvalget mener det må være åpenhet for borgernes ulike livssyn, både for religiøse/sekulære, minoriterer/majoriteter. Det må være åpenhet for borgernes ulike livssyn, både for religiøse/sekulære, minoriterer/majoriteter, mener Sturla Stålsett i det såkalte Stålsett-utvalget som har levert en utredning om Det livssynsåpne samfunn. FOTO: ARILD BØE Dette er en annen retning enn den franske som har valgt den nøytrale, sekulariserte linjen, understreket han. Men i følge Stålsett er nøytralitet kjedelig. Det gir fravær av det som gir livet kraft og mening. Å framstå som nøytral er en måte å tildekke sin egen posisjon hvor det sekulære er opphøyd til livssyn. Det var en nyttig og informativ gjennomgang som Stålsett hadde. Og for de som ønsker å lese rapporten er den å finne på Kulturdepartementets hjemmeside. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 8

9 Boknytt Påske og pinse utsprang av jul Tidligere leder av Grundtvigselskapets norske avdeling har kommet med ei bok der hun vandrer gjennom kirkeåret med Grundtvig i Ireneus og oldkirkens fotefar. Slik står det som undertittel på boka hennes, og en vakker og livgivende vandring har det blitt. M TEKST: ARILD MIKKELSEN Forfatter og lærer ed Kirsti Aasen som guide på denne vandringen, blir turen både lett og tung; lett fordi terrenget er spennede og vakkert, tungt fordi Kirsti Aasen ikke er redd for dybdeboring og skarpe innhogg til vår egen samtid. I innledningen lager Kirsti Aasen et fint portrett av Ireneus som levde fra ca 130 til 200. Ireneus ble født i Lilleasia, men hadde sin viktigste gjerning som biskop og kirkefader i Lyon i Frankrike. Kirsti Aasen peker på at Ireneus først og fremst er kjent for sin kamp mot gnostisismen, og den læren som preges av dualisme, av motsetningen mellom himmel og jord, ånd og materie, der den skapte verden ligger i mørke gjennomsyret av ondskap. For Grundtvig ble Ireneus og hans oppgjør med gnostisismen, en veiviser i hans eget oppgjør med rasjonalismen i hans egen samtid. Det var Ireneus som førte Grundtvig til synet på trosbekjennelsen som grunnlaget i den kristne tro. Dette kompliserte saksforhold nøster Kirsti Aasen fram på en fin og lettleselig måte. Før vi begynner på vandringen skal hun ha presentert oss for østkirkenes ikoner. «Når ikonene kalles teologi i farger, er det fordi samme Ånd som inspirerte Ordets formidlere, også inspirerte ikonmalerne. Som ordet forkynner sannheten for øret, forkynner ikonet sannheten for øyet gjennom former og farger og fungerer slik som en veiviser til det som livet vårt var ment», skriver Kirsti Aasen like før vi gir oss på vei, inn i kirkeåret. Så tar hun oss gjennom kirkeåret; advent, jul, faste, Maria budskapsdag, påske med Langfredag og Påskedag, Kristi Himmelfartsdag, og fram til pinse og treenighetssøndag. Slik jeg leser Kirsti Aasens kloke betraktninger, er hovedbudskapet hennes at det som Gud har skapt er godt, og hun hevder med Ireneus at dersom vi ikke tar skapelsesberetningen på alvor, vil evangeliets mening gå tapt. Mange steder i boka refererer Kirsti Aasen til Dostojevski, og vi får kjappe og presise tolkninger både av Raskolnikov og av legenden om Storinkvisitoren i Brødrene Karamasov. Hun leser Dostojevski med eksistensialistiske briller, og legger vekt på det valget mennesket har fått. I slike sammenhenger peker hun på tragedien 22. juli, og at samfunn og enkeltmennesker har hatt et valg i hva denne tragiske begivenheten skulle gjøre med enkeltmennesker og samfunn. Lettvint er hun likevel ikke i sine konklusjoner: «Uten at noen kan gi en endegyldig forklaring på ondskapens makt, er det vår tro at Gud kom til verden for å stille seg på livets side mot alt som truer det, slik langfredagen er det sterkeste vitnesbyrdet om». Kirsti Aasen har skarpe ord om vår tids individualisme, og holder i den anledning treenigheten opp som et mønster. En overraskende og megetsigende kommentar! Hun refser nyåndeligheten som preges av individualisme og forbrukerkultur, og sier at kristendom ikke er den enkeltes private sak, men at «det er i øyeblikk av samhørighet som løftes over i det meningsbærende, kanskje aller best rundt et veldekket bord» at troen og troens fellesskap hjelper oss i livet, og hun peker på nattverdsfellesskapet som forsmak på paradisisk overflod og samhørighet. Hver del av kirkeåret i boka innledses med et bilde av et ikon. Det gjør at dette er blitt en vakker bok, også i det ytre; en rein fryd og holde i handa. Jeg leste boka i et langt sug, men boka kan utmerket også godt leses som innledning til de enkelte delene av kirkeåret. Kirsti Aasen Påske og pinse utsprang av jul. Kolon forlag 2013 SIDE 9 nr 6 - KRISTENfolkehøgskole

10 folkehøgskolekonferansen 2013 Læringslyst frihet til å lære Det har nå gått tre år siden forrige folkehøgskolekonferanse. Nå som da arrangert av Utdanningsforbundet og folkehøgskolene. Om oppslutningen var god, besto deltagerene av nesten bare folkehøgskolefolk, og de fleste av de var rektorer i folkehøgskolen. Tema for konferansen var: «Læringslyst - frihet til å lære». Med en liste av forelesere med ulike profesjoner på programmet var det et godt utgangspunkt for en allsidig innfallsvinkel til temaet. Høyre har nå kommet i regjeringsposisjon og det benyttet statssekretær Birgitte Jordahl seg av ved å understreke partiets fokus på utdanning og kunnskap, samt at det er bredde og mangfold i tilbudet. Her er folkehøgskolene unike, sa hun, der de med sin frihet og mulighet bidrar til et alternativt skoleopplegg. Hun kom spesielt inn på oppgaven med å ta seg av de som har mistet motivasjonen. Folkehøgskolene bringer tro, håp og pågangsmot inn i unge menneskers liv. Birgitte Jordahl fikk troen på det folkehøgskolen står for gjennom en båttur i Lofoten sammen med Fosen og Lofoten folkehøgskoler og innsatte/ansatte i Oslo kretsfengsel. Det var en givende seilas, fortalte hun. Espen Braathen Schønfeldt ble som barn behandlet som analfabet på grunn av lesevansker. Men med god hjelp og sterk innsatsvilje klarte han å komme seg videre og fikk seg utdanning som jurist. Folkehøgskolen har tatt vare på det som virker. Grundtvigs ideer om hvordan man lærer gjelder fremdeles, var hans konklusjon. Ingerid Staume er filosof ved Universitetsbiblioteket og stilte blant annet spørsmålet: Hva er danningens utfordringer i dag? Selv mente hun det vesentligste ved danning er å se et menneske våkne opp, tenke selv, vurdere, ha egne meninger, og gjøre det man har bestemt seg for. Se at det glimter til. Det er meningsskapende, sa hun. Heidi Nordby Lunde har vært elev på Holtekilen folkehøgskole. I dag er hun vara på Stortinget for Ine Marie Eriksen Søreide. Heidi var konfransier på folkehøgskolekonferansen. Her på bildet sammen med Pål Gustavsen, OTkoordinator, Veiledningssenteret i Asker og Bærum. Hjelpetjenester - hvordan kan folkehøgskolen bidra? Folkehøgskolen har vist seg å være en meget sentral aktør når det gjelder å hjelpe ungdommer som sliter i skolen. Dette har også offentlige instanser sett. «Hjelpetjenester i videregående opplæring. Ungdommens behov og utfordringer slik vi ser det. Hvordan kan folkehøgskolen bidra»? Dette var KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 10

11 temaet som Elisabeth Kolbjørnsen og Pål Gustavsen fra Veiledningssenteret i Asker og Bærum utfordret folkehøgskolen på. På rett spor? Er vi på rett spor? Om læring og læringslyst i folkehøgskolen. Dette var spørsmål til professor Tom Tiller, og som han forsøkte å svare på. - Jeg håper den nye regjeringen har skjønt hvilken økonomi som ligger i en oppegående folkehøgskole, sa Tiller. Han mente at det å sette pris på et menneske er å spørre om hva er det som lønner seg? Det skal hele tiden produseres lønnsomt. Man produserer ikke studenter. Mennesker er ikke varer. Kunnskap, mente Tiller er lampen som gløder i mørket - som tar deg hjem. Tiller er nå i ferd med å skrive en bok om folkehøgskolen. Mer om dette på siste side. Einar Øverenget Dannelse - en etisk nødvendighet Hva er det gode samfunn? Det er mange måter å organisere et samfunn på. Så hva er det gode samfunn, eller hva er det gode liv? Dette var spørsmål filosof Einar Øverenget stilte som innledning til sitt foredrag: «Dannelse - en etisk nødvendighet». - Alle søker det, med litt forskjellige svar, fortsatte han og refererte til hva Aristoteles har sagt om det spørsmålet: «Når vi lever i samsvar med den menneskelige natur». Øverenget pekte videre på skillet i naturen - om det som lever og det som ikke lever, om det som endrer seg i kraft av seg selv, om det som reproduserer seg selv, om det som føler smerte og det som med rasjonelle evner kan tenke, overstyre seg selv og sine behov, ta valg og beslutninger. Og nettopp det siste er grunnleggende for mennesket, understreket Øverenget - kunne ta styring over seg selv. Mange stiller seg spørsmålet: Hvis vi har en allmektig, god, allvitende Gud. Hvor kommer så ondskapen fra? Her mente Øverenget Einar Øverenget at et menneske er skapt slik at det kan vende seg bort fra Gud. Gud tvinger mennesker inn i frihet, sa han. Fra skapelsesberetningen leser vi om to trær. Kunnskapenes tre og Livets tre. Når mennesket hadde spist av Kunnskapens tre ble de drevet ut av paradis, slik at de ikke kunne ta av Livets tre også. Med dette kommer angsten inn, mente Øverenget. I den greske og latinske verden finner vi grunnleggende tanker om hvordan mennesker skal omgå hverandre, altså det gode samfunn. Som altså er i motsetning til det totalitære samfunn. Ingen frihet. Men Øverenget mente at når folk sier «jeg hadde ikke noe valg» så stemmer ikke det. Alle har mulighet til å velge, men med ulike konsekvenser. Nettopp dette gir mening at mennesket har myndighet til å styre seg selv. Øverenget kom inn på Anders Behring Breiviks handlinger 22. juli Hva slags galskap var dette, spurte han. Var det politisk galskap eller var det klinisk galskap. Breivik handlet helt etter boka og visste hva han gjorde. Han var kynisk. Når han valgte å dope seg ned, var det for å ta grep for å ikke føle noe i frykt for å ikke handle, sa Einar Øverenget. Selv var Øverenget var en av de sakkyndige vitnene i rettsaken mot Anders Behring Breivik. Han nevnte videre at det er mye vi ikke kan styre, som været og hva andre tenker om oss. Men vi kan styre handlingene våre og adferden vår, men ikke følelsene. Det er hvordan vi forholder oss til følelsene, som blir det avgjørende. Hva er det gode liv, fellesskap? Øverenget kom tilbake til spørsmålet. Han mente at det ligger også mye frihet å si nei til seg selv. Ikke alle kan styre, så vi velger våre representanter som lager lover og regler: Røyking, fartsgrenser. Men: Frihet er en forpliktelse. Totalitære samfunn vil ikke ha punkere og nynazister. De vil ha lydige byråkrater. Individet er overflødig i det totalitære samfunnet. Øverenget tok også tak i Adolf Eichmann. Hos ham stakk ikke ondskapen dypt. Eichmann mente han ikke hadde gjort noe galt, kun det han var pålagt. Når idrettsfolk doper seg, brukes ofte argumentet «fordi alle andre gjør det» når de blir tatt. Enten må man kjempe om ikke å bli sist, eller så får man dope seg for å hevde seg i teten, er begrunnelsen. Man handler oftest utfra de konsekvensene valgene gir, var Einar Øverengets konklusjon. SIDE 11 nr 6 - KRISTENfolkehøgskole

12 Nytt fra NKF er 100 år i 2014 TEKST: ARVID KOPPERDAL Organisasjonskonsulent NKF Danvik folkehøgskole i slutten av 1950-årene. FOTO: DANVIK FOLKEHØGSKOLE Kort om opprettelsen Fra Vidar Bergsets bok «I tru og teneste»: I 1914 ble det arrangert kurs for lærere i den kristelige ungdomsskolen på Danvik. Der møttes 8 kvinnelige og 12 mannlige lærere fra de 11 kristelige ungdomsskolene som var i gang. Under kurset ble det nedsatt et utvalg som skulle arbeid for at lærerne skulle utrede muligheten for å organisere seg. Vidar Bergset skriver videre om referatet fra dette lærerkurset: «I og med at nemnda (iflg referatet) vart vald, hadde ungdomskulelærarane faktisk organisera seg» (side 16). Fra organisasjonen sitt årsmøte i 1972 har organisasjonen hatt navnet Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF). Omtrent på den tiden oppsto også ønsket blant det praktiske personalet om medlemskap i organisasjonen. Organisasjonen ble åpen for alle stillingsgrupper og det ble dannet et eget forhandlingsutvalg for IKV-personale (IKV er en mye brukt forkortelse for Internat/kjøkken, Kontor og Vaktmester/vedlikehold). 100 års markeringen i 2014 Hovedmarkeringen vil finne sted under NKFs landsmøte på Danvik Folkehøgskole juni. Foruten en jubileumsfest vil det bli gitt et tidsbilde av samfunn og kirke- og organisasjonsliv for hundre år siden og det blir innledninger og debatt om hvordan man skal gjøre den kristne folkehøgskolen relevant i fremtiden. Det skal også lages en Powerpoint-presentasjon som kan brukes på lokale jubileumsmarkeringer i NKFs lokallag på egen skole. Til disse samlingene vil det være aktuelt å invitere alle ansatte og skolestyret med flere. Et eget avisbilag i Vårt Land og Dagen skal presentere de kristne folkehøgskolene og deres tilbud og program i dag. NKF og skolene er jo på mange sider to sider av samme sak, nemlig den kristne folkehøgskolebevegelsen i Norge. Tanken er at et slikt avisbilag vil synligjøre hele bredden. Etter planen vil bilaget komme ut i april/mai NKF har eget medlemsstipend NKF har eget stipendfond for medlemmene. Oppdaterte vedtekter for stipendet finnes på NKFs nettside under fanen «Om NKF». Den årlige søknadsfristen er 1. februar. Stort medlemspotensiale! På bakgrunn av det vi vet om antallet NKF-ansatte og -medlemmer på de kristne folkehøgskolene tror vi det er et ganske stort medlemspotensiale både blant IKV-ansatte og i det pedagogiske personale. Selv om vi har hatt en periode med medlemsøkning blant IKV-ansatte er det antagelig enda minst halvparten av de ansatte i disse stillingsgruppene som ikke er NKFmedlemmer. Prosentandelen NKF-medlemmer for pedagogene er naturlig nok noe høyere, men også i denne gruppa er det et potensiale for medlemsøkning. Vi må stå sammen og jobbe for en videreføring av den kristne folkehøgskolebevegelsen. NKF fyller 100 år i Vi tror organisasjonen kan bidra på en konstruktiv og god måte til videreutvikling, vekst og fornyelse på de kristne folkehøgskolene! Skal vi greie dette er vi avhengige av solidaritet innad i bevegelsen og flere NKFmedlemmer. På nyåret vil vi derfor sette i gang en ny vervekampanje. Her er noen av de viktigste argumentene for NKF-medlemskap: - NKF har som mål å være en aktuell fagorganisasjon for ansatte på de kristne folkehøgskolene og en bærer av den kristne folkehøgskolebevegelsen. - NKF arbeider skolepolitisk, i hovedsak gjennom Folkehøgskolerådet, for å oppnå best mulige rammebetingelser og økonomiske betingelser for folkehøgskolene i Norge f. eks. ved lobbyvirksomhet knyttet til den årlige behandlingen av statsbudsjettet. Det skolepolitiske arbeidet bidrar derfor til å sikre arbeidsplassene for ansatte på folkehøgskolene. - Det finnes ingen annen fagorganisasjon enn NKF som jobber spesielt med arbeidsvilkår for ansatte på de kristne folkehøgskolene. NKF ønsker å gi medlemmer hjelp og støtte i den enkeltes arbeidssituasjon. Dette skjer både gjennom lokallagene på skolene og ved NKFs sekretariat sentralt. - Som NKF-medlem har du anledning til å stille krav i lokale lønnsforhandlinger på skolen. - NKF tilbyr medlemsfordeler og gode forsikringsordninger for alle stillingsgrupper (mange av disse er knyttet til samarbeidsavtalen NKF/FHF har med Utdanningsforbundet). Så: Anbefal NKF-medlemskap til dine kollegaer! De som ikke er medlemmer finner innmeldingsskjemaet her: 2012/06/Innmeldingsskjema-januar pdf KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 12

13 Utdanning for bærekraftig utvikling Synlige skritt mot synlige mål Ny inspirasjon, nye pedagogiske verktøy og ideer, og ønsker om mer samarbeid mellom folkehøgskoler for utdanning for bærekraftig utvikling var noen av resultatene da et utvalg folkehøgskoleansatte og elever møttes hos Stiftelsen Idébanken 30. oktober. TEKST: BRITA PHUTHI Internasjonal sekr. i folkehøgskolen Dette var det andre av to seminarer om utdanning for bærekraftig utvikling i folkehøgskolen, arrangert av Internasjonalt Utvalg for folkehøgskolen, i samarbeid med Stiftelsen Idébanken. I fjor sommer møttes representanter fra Ringerike, Rønningen, Holtekilen, Skjeberg og Arbeiderbevegelsens folkehøgskoler for å kartlegge skolenes bærekraftige engasjement, og samtidig får ny inspirasjon og ideer til å fortsette arbeidet. I oktober møttes de samme skolene, bortsett fra sistnevnte, for å dele erfaringer fra siden sist de møttes, og få inspirasjon og verktøy til å fortsette å jobbe med grønn dannelse på skolene. På dette seminaret var vi også så heldige å ha med noen elever, slik at også elevperspektivet ble inkludert. Elevengasjement Folkehøgskolene som deltok har et ønske om å få mer og bedre fokus på grønn dannelse på sine skoler, og jobber på ulike måter for å nå disse målene. En felles erfaring er at det er avgjørende å få med ledelsen for å få satt arbeidet i fokus og i system. Ellers er det viktig med både ansatte og elever som engasjerer seg særlig i arbeidet, og er med som pådrivere. Vi ble alle inspirert av elev Elida Berentsen på Skjeberg folkehøgskole, som fortalte om Facebook-gruppa på miljø og bærekraft, som nylig var blitt Vidar Skagen (internatleder) og Kristian Rolland (elevrådsrepresentant) ved Rønningen folkehøgskole presenterer bærekraftige ideer. startet av en medelev på skolen. Flere elever på Skjeberg folkehøgskole har blitt medlem i gruppa, og første fysiske møte i gruppa skulle finne sted på kvelden etter seminaret. Dette var en gruppe som var initiert av elevene selv, uten noen oppfordring fra ansatte på skolen. Kanskje kan Skjebergs elever være med å inspirere elever på andre folkehøgskoler? Gode eksempler I tillegg til ny inspirasjon og kunnskap fra Mauricio Deliz i organisasjonen Change the world, fikk deltakerne nye pedagogiske verktøy (se ressursbank på og gode eksempler på konkrete tiltak ble utvekslet. Et forslag var å arrangere en miljødag hvor folkehøgskoleansatte og -elever besøker en annen folkehøgskole. Tema for dagen er bærekraftig utvikling og så kan man blant annet arrangere en vennskapelig konkurranse mellom skolene for økt motivasjon. Mauricio tipset om at man kan arrangere «Green Drinks» hvor tema for kveldskafeen er bærekraftig utvikling, kanskje med en gjesteforeleser og quiz? Skoler kan arrangere utvidet byttedag hvor man også reparerer ting, og kanskje selger ting til inntekt for et solidaritetsprosjekt? I tillegg kan skoler arrangere lavforbruksuke og fagdag for ansatte for å sette av tid til å få bærekraftfokus inn i årsplaner, fagplaner, kjøkkenet, renhold, økonomi med andre ord; inkludert i alle områder av folkehøgskolens drift, og ikke som et tilleggstema eller enkelt dagstema. Ny inspirasjon og åpne dører Selv om forskning i dag tydelig viser at vi må gjøre drastiske endringer for å redusere klimagassutslippene, så er det likevel vanskelig å endre folks vaner og gjennomføre politiske endringer. Ett av målene med seminaret var å inspirere folkehøgskolene til å gå foran som gode eksempler, som tar klimautfordringene, verdens urettferdighet og skjev fordeling på alvor både gjennom holdninger og handlinger. Deltakerne ga uttrykk for at seminaret bidrog med ny inspirasjon og ny bestemmelse dette er en viktig sak! Som Vidar Skagen på Rønningen folkehøgskole sa: «Jeg kom til seminaret med håp om at dører ville åpnes, og det har de gjort. Jeg har fått nye ideer og vi fortsetter arbeidet!» Deltakerne opplevde det også som en styrke å komme sammen og knytte kontakter for å kunne dra lasset sammen. Og det er mye man kan gjøre som skole ikke minst å inspirere andre! SIDE 13 nr 6 - KRISTENfolkehøgskole

14 P L U K K O G M I X X P L U K K O G M I X P L U K K O G M I X P JELØY FOLKEHØGSKOLE Stor tilfredshet En ny måling av studenters tilfredshet med høyere utdanning i Norge viser at folkehøgskolene har høy elevtilfredshet. EPSI - som står bak undersøkelsen - leverer uavhengige analyser innen kunde- og medarbeidertilfredshet til bedrifter i Norge. Byavisa Moss har vært på Jeløy folkehøgskole og pratet med rektor Wenche Walderhaug Midjord og noen elever. Rektor mener det ligger en dannelsesprosess i det å leve sammen så nært som man gjør på folkehøgskole. Vi får stadig tilbakemeldinger fra foreldre om at barna deres har vært igjennom en modningsprosess. Hva sier elevene? Anouk Beentjes (backpacker-linje) er trønder fra Nederland: - Her får jeg utvikle meg på min egen måte og jeg får lov til å tørre å gjøre ting jeg ikke har gjort før. Jeg har møtt masse forskjellige mennesker her som jeg har fått bli kjent med. Jeg får venner for livet. Silje Andersen (musikklinje) fra Fredrikstad går på Jeløy på andre året. - Jeg visste ikke hva folkehøgskole var før jeg kom hit, men har forelsket meg helt på grunn av måten jeg er blitt mottatt på her. Skolen har fått meg ut av et skall og inn på de veiene jeg skal gå. Jeg har utviklet meg musikalsk og stemmemessig. Før var det ingen ting som betydde noe for meg og jeg vil si at skolen her har reddet livet mitt, sier hun. Vi blir godtatt av lærerne og ingen dømmer oss. Alle tar vare på hverandre, forklarer Silje. Christian Leikarnes (fotballinje) fra Molde: - Her får jeg lov til å holde på med det jeg liker best - fotball. Jeg får spille med en god gjeng og utvikle meg som spiller. Jeg har møtt mange mennesker her, nye typer som jeg har fått et godt samhold med. Det er flott å få være sammen med venner hele tiden. Man blir godt kjent med hverandre når man er så mye sammen. Dermed kan det slås fast at, i hvert fall tre av elevene ved Jeløy folkehøgskole er minst like fornøyde som målingen til EPSI Norge sier at de skal være. Byavisa Moss BAKKETUN FOLKEHØGSKOLE Internett-café En nyskapning innen kafeliv og sosial trivsel er født på Bakketun folkehøgskole i samarbeid med Innherred seniorforum. Forrige torsdag var første prøvedag, og førstkommende torsdag blir dørene åpnet på nytt. - Hvis folk trenger hjelp med telefoner eller nettbrett kan de ta med det og få hjelp. Ellers fungerer det som en vanlig kafé hvor elevene selger kaffemat. Inntektene går til skolens hjelpeprosjekt, forteller Øivind Berg, som har undervist mange voksne verdalinger i datakunnskap på Bakketun. Innherreds Folkeblad Verdalingen SUNNFJORD FOLKEHØGSKULE Å leve fattig I ei veke har åtte ungdommar tigga mat, knapt dusja, og gjeve avkall på alle tekniske duppedittar for å få eit inntrykk av korleis det er å mangle det meste. - Første dagen trudde fleire av oss at vi ikkje kom til å klare det. Vi åt nesten ingenting før på kvelden, og vart veldig svoltne, fortel Marina Lillebø alvorleg og kikkar på dei sju jentene rundt seg. Dei nikkar samtykkjande. Dei åtte jentene ved studieretninga «prosjekt Sri Lanka» ved Sunnfjord Folkehøgskule har levd på ti kroner dagen, for å få eit innblikk i korleis det er å leve i eit fattig land. Jobb har oppteke tida til jentene det meste av veka. - Vi har gjort tenester for andre elevar og lærarar. Jentene er overraska over kor mykje dei har tent på dei ulike oppgåvene, og overskotet skal gå til ein folkehøgskule i Sri Lanka. Gulrota gjennom skuleåret for elevane sin del, er at dei norske jentene skal besøke denne skulen tre veker neste vår. Sjølv om den første dagen i prosjektet var hard, fekk jentene håp om at dei skulle klare det allereie same kveld. - Då fekk vi ei handlekorg full av øydelagt og gammal mat frå ein butikk. Vi har ikkje lidd noko matnaud under prosjektet, fordi det har vore langt lettare å få mat enn vi hadde trudd, seier Tiril Kortnes. Maten dei har måtte nøye seg med har derimot vore langt frå næringsrik. Alt i alt er jentene tydelege på at livet deira denne veka har vore langt betre enn slik realiteten er i fattige land. Alle svarer ulikt på spørsmålet om kva som har vore verst gjennom veka. - Å ikkje kunne vere på sosiale media. Det har blitt ganske lite søvn, fordi vi har lagt oss og stått opp til ulike tider, seier eit par av dei andre jentene. Jentene er stort sett einige om kva dei har lært mest om i prosjektet. - Å samarbeide og tilpasse oss andre. Vi har blitt utruleg godt kjent - på godt og vondt, fortel Tiril Kortnes og kikkar på dei sju andre rundt seg, som nikkar samtykkjande. - Kva er det første de skal gjere etter at prosjektet er ferdig? - Ta ein dusj! Svaret kjem momentant og samrøystes. Her er nokre av reglane som gjeld i prosjektet: Alle får 10 kroner kvar per dag. Alle kan tilby tenester for andre på skulen. Når pengar er tent gjennom utføring av tenester, kan det brukast opptil 20 kroner per pers. per dag. Ein dusj kostar 10 kroner, og det er maks ein dusj per pers. Ingen har lov til å sjå på TV. Komfyr kan nyttast ein gong per dag. Ein må gå eller sykle til aktivitetar. Bil/buss er ikkje lov. Det er ikkje lov å strikke/spele gitar og liknande utanom i valfag. Firda KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 14

15 L U K K O G M I X P L U K K O G M I X P L U K NKF IKF Kalender Kurs og konferanser 2014 Samling i selvevalueringsprosjektet Danning i undervisningen 8. januar 2014 Folkehøgskolekontoret, Oslo Administrasjonskurs 13. januar 2014 Hotell Scandic, Bergen City Godhetsdagen på Valdres Folkehøgskule. FOTO: KÅRE STRANDE, AVISA VALDRES Rektormøtet januar 2014 Hotell Scandic, Bergen City VALDRES FOLKEHØGSKULE Godhetsdagen Tidligere denne måneden viet elevene ved Valdres Folkehøgskule oppmerksomhet til alle andre enn seg sjøl. Godhetsdagen ble en suksess, og alle som gikk over Skiferplassen på Fagernes i løpet av dagen ble én klem rikere. Hele skolen bidro med gode ting i lokalmiljøet. Noen stilte opp og sang julesanger og delte ut pepperkaker på Aurdalsheimen. Andre gikk i løypepatruljen under IBU- Cupen i skiskyting på Beitostølen, mens noen heller ville dele ut gratis klemmer og gløgg på Skiferplassen på Fagernes eller utenfor Valdres Storsenter på Leira. Også som julenisser under julegateåpningen på Fagernes bidro en rekke elever. De delte ut godteposer til alle barna. En gjeng dro også opp og hjalp til på asylsøkermottaket i Vang, gjennom den lokale frivilligsentralen. - Vi startet med det vi kaller godhetsdagen i fjor, sier Julianne Bendiksen, ei av dem som delte ut klemmer på Skiferplassen på Fagernes. - Dette skal bli en tradisjon, forsikrer Julianne Bendiksen, Mia Hjerpbakk, Line Tysdahl, Susann Rosvold og Olve Fitje, eneste hane i kurven. Tjenestene som de 130 elevene ga bort lørdag var i utgangspunktet gratis, men der elevene hjalp til i bedrifter og lignende var det mulig å gi en slant. - De pengene gir vi til en hjelpeorganisasjon. Vi har tidligere i høst samlet inn kroner til et prosjekt i Afrika, gjennom globalt løp, forteller Olve, som håper at godhetsdagen ble godt tatt imot av folk rundt omkring i Valdres. Gjennom samarbeid med KFUK/KFUM Global blir elevene ved Valdres Folkehøgskule kjent med ungdom i Lushoto i Tanzania. De utfordres til å bidra, for å endre livssituasjonen til en rekke ungdommer gjennom bistands- og kampanjevirksomhet. - Vi lærer blant annet om grunnleggende årsaker til fattigdom og hvordan vi kan redusere dette, sier Olve Fitje. Valdres Kurs for lærere i friluftsliv mars 2014 Hallingdal Folkehøgskole, Gol Kurs for internatledere og sosiallærere mars 2014 Frelsesarmeens Kurssenter, Jeløy folkehøgskole, Moss Det gode liv i folkehøgskolen: Konferanse om erfaringer og arbeidsglede april 2014 Hurtigruta (fra Bodø) og Ballstad i Lofoten Åpen dag om veiledning 28. april 2014 Hotel Opera, Oslo Landsmøte NKF juni 2014 Danvik folkehøgskole, Drammen Omtale av kursene finnes på: ktiviteter/kommende/ SIDE 15 nr 6 - KRISTENfolkehøgskole

16 B-BLAD Retur: IKF Postboks 420 Sentrum 0103 Oslo Bok under arbeid: Læringskoden Vær med på å gi boka innhold! TEKST: ODD HADDAL Pedagogisk konsulent Professor Tom Tiller ved Universitetet I Tromsø skriver bok om folkehøgskolen. Om folkehøgskolen som et sted der det foregår læring. Han er på leting etter læringskoden, den som åpner for læringens magiske verden. Og selve nøkkelkortet, sier han, det som må leses før koden kan slås inn på tastaturet, heter identitet, og for noen av tastene avtegner konturene seg ganske raskt, som læringslyst, kreativitet, osv. Andre taster krever mer. Denne kodeknekkingen inviterer han folkehøgskolen med på, for folkehøgskolen er et godt sted å lete, mener han. Dette blir en spennende pedagogisk reise. Han ønsker å engasjere så mange som mulig av folkehøgskolens egne folk som kodeknekkere, og oppgaven er så enkel at den krever litt fundering: Fortell om læring som du har opplevd. Tiller ber om korte brev til en venn eller opptak av en samtale som kan kaste lys over dette. Han har konkret bedt om at rektor/inspektør skriver om hva som kjennetegner en god folkehøgskolelærer, at en lærer deler noen gode læringsøyeblikk, at IKVere forteller om erfaringer med elevene, at elevene forteller om sitt møte med folkehøgskolen eller opplevelser som fikk betydning ut over livet på skolen. En god del stoff er allerede kommet. Ikke alt blir brukt i boka, men alt stoff er med på å danne et bilde av koden. Tiden er ennå ikke ute. Om du blir med på kodeknekkerteamet, send stoff til Sindre Vinje eller Odd Haddal så formidler vi det til Tom Tiller. Og forresten, boka har fått navnet Læringskoden. Tom Tiller. Forfatter til en bok om folkehøgskolen. FOTO: ARILD BØE Elever på Rønningen folkehøgskole prøver å knekke læringskoden. FOTO: SVEINUNG UDDU YSTAD KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 16

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015. Til lokallagsleder Rundskriv L 03-2015 Oslo 30. januar 2015 Handlingsplan 2015 2016 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Viken Folkehøgskole 26. 29. mai 2015 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger Til NKFs lokallag Rundskriv L 8-2007 Oslo, 6. august 2007 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen

Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Til NKFs lokallagsledere Rundskriv L 13-2011 Oslo 8. august 2011 Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Etter at det ble brudd i forhandlingene om ny særavtale våren 2010, er vi nå glade

Detaljer

Aktuelt ved skolestart

Aktuelt ved skolestart Til NKFs tillitsvalgte Rundskriv L 13 2013 Oslo, 8. august 2013 Aktuelt ved skolestart Et nytt folkehøgskoleår står for døren. Mange brikker skal på plass de siste dagene før skolestart, og det knytter

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Retningslinjer for innmelding i NKF for lærere som inntil nå har vært medlem i Utdanningsforbundet

Retningslinjer for innmelding i NKF for lærere som inntil nå har vært medlem i Utdanningsforbundet Til NKFs lokallag Rundskriv L 15-2012 Oslo, 13. august 2012 Aktuelt ved skolestart Et nytt folkehøgskoleår står for døren. Mange brikker skal på plass de siste dagene før skolestart, og det knytter seg

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Til (vær vennlig å videresend til) Rektor Inspektør Tillitsvalgte Styremedlemmer Vår ref.: 54/14/A 1.08 Oslo, 25.08.2014 FHF-rundskriv 22/2014 Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Vedlagt ligger invitasjon

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover?

Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover? Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover? FOLKEHØGSKOLEN SEILER I MEDVIND GRATULERER! Fantastiske tall 8% opp fra i fjor Gode EPSI resultater HVA ER BEST? MEDVIND ELLER MOTBØR Karl Erik Harr: For

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Viktige saker våren 2008

Viktige saker våren 2008 Til lokallagsleder Rundskriv L 06-2008 Oslo 5. mars 2008 Viktige saker våren 2008 E-postadressen for NKFs lokallagsledere Sjekk vedlagte oversikt over lokallagsledere (side 3-4 i dette skrivet). Er det

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Sosiale medier og folkehøgskolen

Sosiale medier og folkehøgskolen Til de kristne folkehøgskolene Rundskriv S 03-2013 Oslo, 29. januar 2013 Invitasjon til kurs: Sosiale medier og folkehøgskolen I samarbeid med Solborg folkehøgskole arrangerer NKF og NF et kurs om sosiale

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Til skolen Rundskriv S 26-2015 Oslo, 16.12.2015 Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Vi viser til rundskriv 14/15 fra Folkehøgskolerådet. NKF har i samråd med FHF blitt enig om

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Til NKFs lokallag Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Kurs for skolesekretærer og vaktmestere

Kurs for skolesekretærer og vaktmestere Til NKFs lokallagsleder Skolen v/rektor Rundskriv S 1-2007 Rundskriv L 3-2007 Oslo, 2. februar 2007 Kurs for skolesekretærer og vaktmestere NKF inviterer til kurs for skolesekretærer og vaktmestere på

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE

INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE Til skolen Rundskriv S 07-2009 Oslo 17. mars 2010 INNBYDELSE TIL LANDSMØTE PÅ HØGTUN FOLKEHØGSKOLE Med dette vil vi innby til NKFs landsmøte 2010, på Høgtun Folkehøgskole fra tirsdag 1. juni til fredag

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Prosjekt www.ififif.no

Prosjekt www.ififif.no Interessegruppa for Idrett og Friluftsliv i Folkehøgskolen (IFIFIF) PU-rapport Prosjekt www.ififif.no Rapport til Folkehøgskolerådet i samband med tildeling av PU-midlar for oppretting av heimeside for

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Program for lederutvikling

Program for lederutvikling Til lokallagsleder Rundskriv L 07-2004 Oslo, 21. juni 2004 J.nr.: 154.04/A.1.10 Program for lederutvikling Ett av de sentrale arbeidsområdene til NKF er å hjelpa medlemmene til større dugleik i tenesta.

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Rektorforum 15. april

Rektorforum 15. april Til Skolen v/ rektor IKF-Rundskriv 06-2008 Oslo, 18. februar 2008 Rektorforum 15. april Viser til særmøte under rektorsamlinga i Tromsø i januar. Der vart det bedt om at IKF arrangerer eit rektorforum

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Velkommen som lærer i folkehøgskolen

Velkommen som lærer i folkehøgskolen Velkommen som lærer i folkehøgskolen Velkommen som lærer i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, hevder mange elever begeistret etter et år på folkehøgskole. Nå har du valgt å arbeide i dette flotte

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster Norsk Folkehøgskolelag Til frilynt folkehøgskole (vær snill å kopiere til:) lokallagsleder i NF og andre NF-tillitsvalgte leder i lærerråd, personalråd eller tilsvarende organ rektor og inspektør/ass.rektor

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, sier mange elever begeistret etter å ha gått et år på folkehøgskole. Nå

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Handlingsplan 2014 2015 - drøfting i lokallagene

Handlingsplan 2014 2015 - drøfting i lokallagene Til lokallagsleder Rundskriv L 3-2014 Oslo 17. februar 2014 Handlingsplan 2014 2015 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Danvik Folkehøgskole 2. 5. juni 2014 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Rundskriv L 02-2009 Oslo 22. januar 2009

Rundskriv L 02-2009 Oslo 22. januar 2009 Til lokallagsleder Rundskriv L 02-2009 Oslo 22. januar 2009 Handlingsplan 2009 2010 - drøfting i lokallagene Under kommende landsmøte på Hurdal Verk folkehøgskole 2.-5. juni 2009 skal det vedtas handlingsplan

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

MEDLEMSINFO. august 2009

MEDLEMSINFO. august 2009 MEDLEMSINFO august 2009 No er ferien over! Sidan siste medlemsinfo har vi slett ikkje hatt ferie. Denne sommaren har vore veldig aktiv. Tusen takk til alle dokke som har stått på i sommar!! Det har vore

Detaljer

Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet. Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på

Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet. Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på Informasjonsblad for Frelsesarmeen Templet, Oslo august-september-oktober 2015 Ann Pender Korpsleder Da jeg reiste på ferie i

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer