Kan den knekkes? Læringskoden. Neste år er NKF 100 år. Luftige svev og frisk luft. Det livssynsåpne samfunn. Side 16. Nr

Transkript

1 Nr årgang Neste år er NKF 100 år Side 4-5 Luftige svev og frisk luft Side 6-7 Læringskoden Det livssynsåpne samfunn Side 8 Kan den knekkes? Side 16 NKF på nett:

2 andakt Den skandaløse starten Tom Arne Møllerbråten er lærer på Sagavoll Folkehøgskole. Det er fortsatt en nokså vanlig holdning i Norge å tro at evangeliene våre er eventyr, diktet opp av de første kristne. At jomfrufødselen er litt krevende å tro, må jeg jo si meg enig i. Det hender jo ikke så ofte, så vidt meg bekjent. Jeg har av og til behov for å trenge litt gjennom de idylliske juleforestillingene våre og ta en lang tidsreise på 2000 år tilbake til der det hele startet. Ja, selv når jeg kommer dit, må jeg faktisk avkle meg flere forestillinger jeg har fått fortalt og sett for meg opp gjennom. Jeg vil tilbake til slik det var, i hvert fall prøve. Der ser jeg et sterkt jødisk samfunn med skikker og levesett nokså langt fra våre. Det var ikke ok å bli født utenfor ekteskapet, for å si det sånn. En gutt med et slikt opphav måtte ikke regne med å ha en særlig høy stilling, og enda mindre regne med at han var en attraktiv ektemann eller svigersønn. Så er det nettopp dette at Josef ikke var far til Jesus, som er så slående skandaløst i fortellingen. Jesus blir kalt «Marias sønn», et sted i NT. Ikke «Josefs sønn» som ville vært vanlig. At Gud skulle være far til Jesus, ble neppe allment akseptert i Nasaret. De tenkte nok sitt. Hvis de første kristne først skulle dikte opp en Jesus som folk skulle tro på, ville de neppe valgt et så dårlig utgangspunkt for sin historie, men plassert han hos et godt gift ressurssterkt par og sikkert ikke i Nasaret heller. Det lyser noe sterkt troverdig av den skandaløse starten på fortellingen om Jesus. Noe tyder på at det er sant. God jul! Forsidefoto: Samtalen er et viktig element i folkehøgskolens læring, som her på Rønningen folkehøgskole. I forbindelse med folkehøgskolens læringsprogram er professor Tom Tiller er i ferd med å skrive en bok, kalt «Læringskoden». Mer om saken på side 16. FOTO: SVEINUNG UDDU YSTAD innhold Andakt Redaksjonelt Nyttårsintervju med Edgar Fredriksen Luftige svev og frisk luft Det livssynsåpne samfunn Boknytt Folkehøgskolekonferansen Nytt fra NKF Internasjonalt utvalg Plukk og mixx Godhetsdagen på Valdres Kalenderen Læringskoden KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 2

3 Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: NKF på nettet: Utgivelse: 6 nr. i året Redaksjonsråd HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre TOM ARNE MØLLERBRÅTEN, Sagavoll RUBEN EIKESUND, Holtekilen Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2700,- Kvartside: kr 1500,- Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre ØRNULF MATHISEN, Danvik HENNING IVERSEN, Nordhordland OLAUG G. SLØGEDAL, FHS Sørlandet Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland SVEIN HARSTEN, Rønningen EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, tor@ikf.no MARIT ASHEIM informasjonskonsulent/journalist, marit@ikf.no JOHAN SMIT økonomikonsulent, johan@ikf.no ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ikf@ikf.no ODD HADDAL pedagogisk konsulent, odd@ikf.no redaksjonelt Læringskoden - kan den knekkes? Finnes det en egen læringskode i folkehøgskolen? Den kristne folkehøgskolen er i år 120 år. Neste år er NKF 100 år. Folkehøgskolen har vært et eventyr i norsk - og vi må jo ta med nordisk - skolehistore. Frie og selvstendige som de er, har de selv bestemt helt og holdent hva som skulle læres. Mange skoler var nok ganske like hverandre i starten med teoretiske og praktiske linjer. Norskdom, kristendom og historie var basisfag og noen steder var sangen viktig. Opplæring i praktisk arbeid var delt i typiske jente- og guttefag som matlaging, håndarbeid, søm og vev for jenter, tre og metall, motor og maskin for gutter. Det er mange år siden timeplanen hang i glass og ramme og ble brukt flere år etterhverandre. Det er også lenge siden man hadde «lesetid» og «fløylov». Lesetid - eller stilletid som det også kunne hete - var betegnelsen på tiden etter kveldsmat da man måtte være på internatet eller i skolebygningene og gjøre «skolearbeid». Fløylov var de gangene i året gutter og jenter kunne besøke hverandre på rommene. Hva skjer så i dag? Folkehøgskolen har endret seg fra å være et tilbud til ungdom som ikke hadde så mange muligheter etter folkeskolen, som det den gang het, til nå å være et tilbud for de som er ferdig med videregående skole. Nye fagtilbud som reising i ulike varianter til ulike steder og land er blitt enormt populært. I tillegg forskjellige aktiviteter fra fotball, ski og fjellturer til mer ekstreme sportsvarianter som fjellklatring, rafting og dykking. I tillegg er det blitt internat med enerom og til tilhørende bad. I mange fag er lærernes rolle blitt mer på instruktør- og veiledernivå. Og endringene har stått i stil med samfunnsutviklingen. Folkehøgskolen har derfor alltid vært et skoleslag tilpasset sin tid. For de av oss som har fulgt folkehøgskolen på nært hold i mer enn en mannsalder og kanskje også interessert seg litt for folkehøgskolens historie, har det vært spennede å følge denne utviklingen som stort sett er blitt drevet fram av krefter innenfra miljøet. Folk utenfor folkehøgskolemiljøet har mang en gang undret seg over hva som skjer i folkehøgskolen. «Hva lærer de egentlig,» blir det spurt. Det kan jo være på sin plass å sitere fra loven om folkehøgskoler: «Folkehøgskolen skal i samsvar med sine tradisjonar fremje allmenndanning på ulike alders- og utdanningssteg. Innan dei rammer dette gjev, fastset skoleeigar verdigrunnlag og målsetjing.» Når en nylig utgitt undersøkelse fra EPSI Rating Norge forteller at folkehøgskolen skårer høyest på kundetilfredshet i kategorien høyere utdanning, sier det egentlig sitt. Så, hva er læringskoden i folkehøgskolen? Til alle tider har man ment at man har drevet god folkehøgskole. Men det har stadig vært utfordringer. For å prøve å knekke koden, har man for en gangs skyld gått utenfor folkehøgskolens rekker. Professor Tom Tiller ved universitetet i Tromsø er i gang med å skrive en bok om folkehøgskolens læringsprogram, ei bok kalt: Læringskoden. Dette er en stor og viktig sak. De fleste bøker om folkehøgskolen er skrevet av skoleslagets egne folk. Denne gangen får vi altså et innblikk i skoleslaget utenfra, men med innspill fra egne rekker. Alle er velkommen til å komme med bidrag. Mer om dette står å lese på siste side i dette bladet. METTE RØSTUM informasjonsrådgiver, mette@ikf.no VEGARD HOLM prosjektleder UKT, vegard@ikf.no ARILD BØE, redaktør, arild@ikf.no ARILD BØE NKF på nett: SIDE 3 nr 6 - KRISTENfolkehøgskole

4 Neste år er NKF 100 år Styreleder i NKF, Edgar Fredriksen kommer med sine betraktinger ved årets slutt.,, TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole Det er spennende og utfordrende og det er mye å glede seg over», sier Edgar Fredriksen på spørsmål om hvordan det er å være styreleder i Norges Kristelege Folkehøgskolelag (NKF). Dette skoleåret er hans fjerde år som styreleder, samtidig som han også er rektor på Høgtun folkehøgskole. Nå ved slutten av året er han blitt spurt om å komme med noen betraktninger om året som har gått og hvordan han ser for seg arbeidet for de kristne folkehøgskolene videre framover. Vi ønsker å drive god folkehøgskole på kristen grunn, og hvor tydelighet er viktig, sier Edgar Fredriksen, leder i NKF og rektor på Høgtun Folkehøgskole. - Styret har behandlet mange små og store saker i året som har gått. Hvilke saker har vært viktigst å få på plass dette året som nå er i ferd med å ebbe ut? - Noe av det gledeligste er prosjektet Ungdom Kultur og Tro (UKT) som nå er igang. Flere landsmøter har gitt styret melding og mandat til å arbeide med profilering av den kristne folkehøgskolen. I samarbeid med Menighetsfakultetet har vi startet et studium for lærere som gir 30 studiepoeng, og hvor 20 skoler har meldt seg på. Prosessene forankres godt i personalet og spesielt hos rektor. Dette går over to år og vi har store forventninger til at dette skal hjelpe skolene med å tydeliggjøre og profilere sin kristne identitet. Men like viktig er det gode arbeidet som drives rundt om på skolene. Når det gjelder pedagogisk utviklingsarbeid er arbeidet i skoleutviklingsutvalget meget sentralt. Særlig vil jeg da trekke fram to saker. Det ene er temaet «Hva gjør et fag til et folkehøgskolefag?» og det andre er årets selvevalueringsprosjekt med dannelse i undervisningen. - Har det vært frustrerende saker? - Det som til tider har vært frustrerende er mangelen på samarbeide med Virke. Og da tenker jeg på forståelsen av særavtalen, og problemet med å komme igang med et utvalgsarbeid for en framtidig avtale. Nå kan vi melde at vi er kommet på sporet, så det er «von i hangande snøre». - Hvordan er det å kombinere rektorjobben på Høgtun og leder i NKF? - Det går meget bra. Først og fremst gjennom gode medarbeidere. Jeg har litt undervisning, noen temaer og ansvaret for skiundervisning på egen plusslinje. Der lærer de klassisk og skøyting. De fleste blir med på Birkebeinerløpet i mars. Også i 2014 blir vi en god gjeng som drar. - Hvilke store utfordringer står NKF overfor i framtiden, ikke bare neste år? FOTO: PRIVAT - I den pedagogiske debatten er det viktig å bli hørt som et lite skoleslag i vårt utdanningssystem. Derfor er det svært gledelig det bokprosjektet vi har fått igang med Tom Tiller, professor i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø. Det blir en forskningsbasert bok om fokehøgskolen og hva som er god læring. Sist vinter holdt Tiller et fengende foredrag for rektorer på skoler som eies av tre av de kristne organsisasjonene (NLM, Normisjon og IMF) om sitt pedagogiske arbeide. Han ble utfordret på at mye av dette er god folkehøgskole, og neste bok burde bli samarbeid med folkehøgskolene. Han tok utfordringen, og er nå igang med skrivingen. Vi har forhåpninger til at denne boken vil gi oss drahjelp inn i skoledebatten. Den kommer etter planen neste høst. Jeg må også få nevne at folkehøgskolen er et dynamisk skoleslag. Derfor er åpenhet for å starte nye folkehøgskoler av stor viktighet. Gleden var stor da beskjeden om at KrF og Venstre har fått lagt inn en ny folkehøgskole i årets statsbudsjett. Vi har nå i 10 år kjempet sammen med Kristiansand folkehøgskole for at søknaden skulle bli godkjent, så dette gleder oss veldig! NKF er viktig for å ta vare på den kristne folkehøgskolebevegelsen i fremtiden. Arbeidet med UKT gjør at vi er på rett spor. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 4

5 - Folkehøgskolen har endret aldersgrensen fra åringer til åringer de siste årene. Mange savner muligheten for 16-åringer på folkehøgskole. Er dette noe som blir diskutert? - Ja dette blir mye diskutert i styrene både i NKF og IKF. De fleste av oss mener at det beste er å starte nye folkehøgskoler som har aldersgrense 16 år, istedenfor å omgjøre 18-års skoler. Vi har søkt om godkjenning for Ørskog folkehøgskole - som vil få 16- års aldersgrense - i samarbeide med Indremisjonsforbundet. Den står i køen og har fått nei for andre gang. Men vi akter ikke å gi opp, for ideen er god. Det er viktig at skoleslaget er synlig og åpent for alle ungdommer. - Du mener at folkehøgskolen skal synes. Hvordan kan man best gjøre det? - Det er avgjørende at myndighetene gir folkehøgskolen gode rammevilkår. Vi må kjempe for å få beholde egen lov, som ble iverksatt fra januar Vi må fortsette det gode samarbeidet vi har med FHF (Folkehøgskoleforbundet) i Folkehøgskolerådet. Dessuten håper jeg vi i framtiden kan få til et bedre samarbeid med Virke, hvor vi sammen kan påvirke politisk utfra hvert vårt mandat. Å skape gode relasjoner til våre politikere er kjempeviktig. - Det er press fra samfunnet om at folkehøgskolen skal ta seg av de som «faller utenfor» det ordinære skolesystem. Hvordan ser du på det? - Flere av våre skoler har de tre siste årene vært sommerskole for denne gruppen i forbindelse med «Ny Giv». Her har vi fått mange gode erfaringer som vi kan bygge videre på. - For omtrent 20 år siden ble det fra politisk hold en engang sagt at folkehøgskolen er en «seiglivet affære»? Er den det? - Folkehøgskolen har alltid hatt evnen til å fornye seg i tråd med samfunnsutviklingen. Jeg ønsker meg en dynamisk skolebevegelse, som er istand til å møte ungdommene med sine verdier på en god og inkluderende måte. Da må nye skoler og krefter få slippe til. Vi har idag cirka 10-11% av kullene fra videregående skoler. Visjonen må være å få flere til å ta et slikt viktig år, som gir en slik unik sosial kompetanse og læring. Vi bør fortsatt markere oss som et alternativ i vårt skolesystem. Særpreget ved vårt skoleslag er det sosialpedagogiske arbeid på skolene. Derfor må internatet fortsatt være en viktig del av ressursbruken i folkehøgskolen. Neste år skal vi også feire grunnlovens 200 år. Folkehøgskolene var fra starten av viktig for innføringen av de demokratiske ideene i vårt samfunn. De må fortsatt være bærende. Her må folkehøgskolene fortsatt være i front. - Folkehøgskolens innhold har også endret seg de siste årene. Hva mener du er viktig å beholde av kjerneverdier, de som preger folkehøgskolen i sterkest grad? - De kristne grunnverdiene er det mest sentrale for oss som kristen bevegelse. Etikk og moral er like viktig som før på det personlige plan. Mest av alt ønsker vi å gi ungdommene det frigjørende evangeliet om den oppstandne Jesus Kristus på en sann, god og inkluderende måte uten at det går på bekostning av Bibelens autoritet og sannhet. For å sitere Kristen Kold, en av våre pionerer: Det handler om å gjøre hjertene glade ved Evangeliet. Men også i en verden som trues av forurensning og miljøproblemer må vi frimodig fremheve den kristne forvaltertanken. - Hvor sterkt skal det betones at den kristne folkehøgskolen er en kristen folkehøgskole? - Vi skal drive god folkehøgskole på kristen grunn. Tydelighet er viktig, men den må være det på en god måte. Den skal være inkluderende, omsorgsfull og med respekt for alle og alles tro og følelser. Skal vi greie det er det viktig å skolere våre framtidige lærere og andre ansatte på en sunn og god bibelsk måte, slik at de blir istand til det. I en veldig pluralistisk tid kan vi fort miste det meste av vår identitet hvis vi ikke arbeider bevisst med dette. Her opplever jeg en oppvåkning som gjør meg optimistisk. - Neste år er NKF 100 år. Hvordan vil du si at folkehøgskolen har klart seg i disse 100 årene? - Jeg synes det er en oppegående 100-åring, som har greid seg godt gjennom skiftende tider. Vi holder på med å skrive bok om vår historie, og den vil vise at vi har vært en bevegelse som har greid omstillingene som tidene har krevd. En av Grundtvigs viktigste ideer var å gi ungdommen noe nyttig utfra «tidens tarv». Styret i NKF. Fra venstre: Henning Iversen, Ørnulf Mathisen, Olaug G. Sløgedal, Hilde Maria Espelid, Edgar Fredriksen, Kjetil Rydland. SIDE 5 nr 6 - KRISTENfolkehøgskole

6 Luftige svev og fris IKF-årsmøtet på Rica Holmenkollen Park Hotel Høytliggende med frisk luft og god utsikt. Perfekt utgangpunkt for et møte der de kristne folkehøgskolens fortid og framtid skulle diskuteres. Det kan være godt å komme til et sted hvor man kan tenke høytflyvende tanker. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole At det var dette som lå i bakgrunnen da Informasjonskontor for kristen folkehøgskole valgte å holde sitt årsmøte oppe i Holmenkollen, kan jo være en fristende tanke. Og attpå til i Arnfinn Bergmannrommet. Det er nok kun de med noen år i ryggsekken kunne glede seg over et slikt sammentreff. Hans store sesong var 1952; da vant han både NM, VM, Holmenkollrennet og gullmedaljen under OL-hopprennet. Det var den gang hopperne hoppet uten hjelm, i pen mørkeblå v-genser, strikkede votter, hvit skjorte og slips. Og drivkraften til å bli skihopper lå i allefall ikke i oppsamling av sponsormidler, og doping var et fremmedord. Bare spør Arne Scheie. Med ekte norsk skitradisjon i veggene, preget av avkobling, ren natur og frisk luft, kunne man også legge til rette for et møte preget av de sunne idealer og luftige svev som folkehøgskolen også er bærer av. Så kan må jo undres, var det Arnfinn Bergmanns ånd man følte, for «diskusjonen her i år viser en åpenhet som ikke har vært på lenge,» ble det sagt. Har vi nådd taket? Gjort er gjort, og spist er spist, sier Mikkel Rev i Hakkebakkeskogen. Men det betyr ikke at årsmeldingen fikk gå helt ubemerket hen. For første gang på lenge viser elevsøkningen det siste året en nedadgående tendens. Noen kalte det også en utflating, men statistikken viser færre elever i år enn i fjor. Dette skapte oppmerksomhet og noen savnet innspill på hvorfor det er nedgang. Har vi nådd taket? ble det spurt. Vi har fremdeles et stort potensiale i ungdomskullene, så det skulle ikke være noen grunn til at pilene begynner å peke nedover, ble det kommentert. Mange stusset nok over at en markedsundersøkelse viser at folkehøgskolen ikke er så god på å behandle klager fra elevene. Godt over 20 skoler deltok på årsmøtet for Informasjonskontor for Kristen Folkehøgskole. FOTO: ARILD BØE God markedsføring Ellers viste årsmeldingen at det er gjort mye godt arbeid med markedsføringen for å fronte folkehøgskolen både i media og i kontakt med videregående skoler. Både gjennom rådgiverkontakt, skolebesøk, utdanningsmesser og festivaler når man potensielle elever på en direkte og konkret måte. Det ble også understreket at kontakten med kristne organisasjoner og kirkesamfunn, eierorganisasjonene samt kristne mediekanaler er viktige KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 6

7 k luft element i informasjonsarbeidet. Ungdom har spørsmål om tro, og det er ikke så mange fordommer og opprør som det kunne være tidligere. Det betyr vi må ha fokus på å hjelpe og løfte fram disse essensielle spørsmål, ble det sagt i samtalen. Folkehøgskolekatalogen - for ujevn? Den nye folkehøgskolekatalogen for 2014/15 er ferdig. Tor Grønvik reiste spørsmålet om man skulle gjøre katalogen enklere og mer standardisert, slik at det er mer samsvar mellom skolenes presentasjoner og at det ikke er fritt fram for kreative lærere og byråer. En standardisering vil også spare skolene for de utgiftene en i dag betaler til reklamebyråer, nevnte Grønvik. Det var ikke alle som ikke syntes om den tanken. Katalogen er den første kontakten med elevene og bør være «fresh» og tillitsvekkende, ble det hevdet. Folkehøgskolene er et levende fellesskap og i katalogen uttrykkes det at folkehøgskolene er ulike. Vi mister inntrykket av mangfoldet ved standardisering, ble det sagt, og det ble reist tvil om man egentlig sparer penger på standardisering av sidene. Å bla i en katalog med forskjellige presentasjoner er med på å skape interesse og nysgjerrighet, argumenterte forkjemperne. «Mon tro hva denne skolen er god på»? Andre mente at det ikke burde være noen motsetning mellom standardisering og en «fresh», levende katalog. Slik den er i dag er det mange dårlige presentasjoner. Vi må vinne på vår resept, og lage et mottakervennlig produkt, og ikke en «glossy» brosjyre, ble det argumentert. Det er fullt mulig å vise forskjeller og skape en appetittvekkende katalog, mente de. Men katalogen er ikke den eneste informasjon om folkehøgskolen. Hovedsakelig kommer elevene Ansvarlige for årsmøtet var blant andre informasjonskonsulent Marit Asheim og informasjonsrådgiver Mette Røstum. FOTO: ARILD BØE til folkehøgskolen på vennskap, kjennskap og anbefalinger fra tidligere elever. Katalogen har ikke samme betydning som før og den treffer annerledes nå, kanskje derfor ikke like viktig spennende med ulike sider. Den blir også nå trykket i mindre opplag, ble det nevnt. Dette er en del av en utvikling vi må styre, ble det sagt. Kjell Konstali, rektor på Solborg og leder i IKF, trakk fram at Solborgs utgifter på markedsføring har gått nedover. En for alle, alle for en Styret hadde på årsmøtet lagt fram forslag om økning av kontingenten fra skolene til IKF. Men når regnskapet kunne vise til et solid overskudd, reiste derfor noen spørsmålet om behovet for å øke kontingenten, særlig når en vet at det er skoler som sliter både økonomisk og med lav rekruttering. Det var stor enighet om at her er en for alle, og alle for en. Det er derfor viktig at alle skoler går bra, ble det understreket. Hvordan kan man bistå for å styrke hverandre? Hva gjør man når man vet at noen skoler sliter med å fylle opp de siste plassene, mens andre har ventelister? Her kan man i solidaritetens navn gi anbefalinger til skoler som sliter, ble det poengtert. At folkehøgskoler må gå inn, betyr ikke at det blir bedre for andre skoler. Et annet og meget viktig argument var at man er ikke hverandres konkurrenter og derfor ikke stjeler markedsandeler fra hverandre, selv om det finnes skoler som rett og slett lager «blåkopier» av andres opplegg og kaller det sitt. I tillegg er det viktig å støtte opp om nye skoler, selv om det i utgangspunktet kan virke som en konkurrent. Jo flere skoler, jo større markedsandeler. I virkeligheten fører det til at man skjerper seg for å bli enda bedre. Det gjelder å stå på for hverandre og gjøre hverandre gode. Hva vil det si å være god? Hva er god folkehøgskole? Det er det mange svar på, mente man, og når noen mente man måtte sørge for å levere et godt produkt, dukket bare nye spørsmål opp: Hva er et godt produkt? Men det synes vanskelig å finne det gode svaret. At det å drive god skole ikke er enkelt, var man skjønt enige om. Det er store forskjeller fra skole til skole og mange elementer som spiller inn, ble det påpekt. Det kan ha med skolens beliggenhet å gjøre, det kan være bygningsmasse og fagtilbud. Og det kan være personale eller elevmassen, forhold som endrer seg fra år. Så man måtte innse at dette var et vanskelig tema. Noen våget seg til å mene at kanskje det viktigste er at det er overensstemmelse mellom de verdier man står for og de man gir elevene. Et forslag som ble diskutert er om man burde starte et samarbeide? Hvilke skoler kan vår skole samarbeide med? Hva sliter vi med, hva kan vi få hjelp til? Vi må bruke hverandre, det er gode ressurser i rektorstaben, ble det konkludert. SIDE 7 nr 6 - KRISTENfolkehøgskole

8 Sturla Stålsett Det livssynsåpne samfunn - Det er statens oppgave å sikre og beskytte tros- og livsynsfriheten, slik at denne er forankret i internasjonale konvensjoner og nasjonal rett, sa Sturla Stålsett på årsmøtet for IKF (Informasjonskontoret for kristen folkehøgskole). Han var invitert til å presentere det såkalte Stålsett-utvalgets utredning om "Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk". Sturla Stålsett, generalsekretær i Kirkens Bymisjon, har vært leder for utvalget som 7. januar i år kunne legge fram sin innstilling. Utvalgets mandat har vært å foreta en gjennomgang av statens trosog livssynspolitikk og fremme forslag til endringer som kan bidra til å skape en mer helhetlig polititkk på området. Det er et bredt sammensatt utvalg som står samlet, for tros- og livssynspolitikk er kjernespørmsål, sa Stålsett i sin orientering. Han trakk også fram at utvalget mener det må være åpenhet for borgernes ulike livssyn, både for religiøse/sekulære, minoriterer/majoriteter. Det må være åpenhet for borgernes ulike livssyn, både for religiøse/sekulære, minoriterer/majoriteter, mener Sturla Stålsett i det såkalte Stålsett-utvalget som har levert en utredning om Det livssynsåpne samfunn. FOTO: ARILD BØE Dette er en annen retning enn den franske som har valgt den nøytrale, sekulariserte linjen, understreket han. Men i følge Stålsett er nøytralitet kjedelig. Det gir fravær av det som gir livet kraft og mening. Å framstå som nøytral er en måte å tildekke sin egen posisjon hvor det sekulære er opphøyd til livssyn. Det var en nyttig og informativ gjennomgang som Stålsett hadde. Og for de som ønsker å lese rapporten er den å finne på Kulturdepartementets hjemmeside. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 8

9 Boknytt Påske og pinse utsprang av jul Tidligere leder av Grundtvigselskapets norske avdeling har kommet med ei bok der hun vandrer gjennom kirkeåret med Grundtvig i Ireneus og oldkirkens fotefar. Slik står det som undertittel på boka hennes, og en vakker og livgivende vandring har det blitt. M TEKST: ARILD MIKKELSEN Forfatter og lærer ed Kirsti Aasen som guide på denne vandringen, blir turen både lett og tung; lett fordi terrenget er spennede og vakkert, tungt fordi Kirsti Aasen ikke er redd for dybdeboring og skarpe innhogg til vår egen samtid. I innledningen lager Kirsti Aasen et fint portrett av Ireneus som levde fra ca 130 til 200. Ireneus ble født i Lilleasia, men hadde sin viktigste gjerning som biskop og kirkefader i Lyon i Frankrike. Kirsti Aasen peker på at Ireneus først og fremst er kjent for sin kamp mot gnostisismen, og den læren som preges av dualisme, av motsetningen mellom himmel og jord, ånd og materie, der den skapte verden ligger i mørke gjennomsyret av ondskap. For Grundtvig ble Ireneus og hans oppgjør med gnostisismen, en veiviser i hans eget oppgjør med rasjonalismen i hans egen samtid. Det var Ireneus som førte Grundtvig til synet på trosbekjennelsen som grunnlaget i den kristne tro. Dette kompliserte saksforhold nøster Kirsti Aasen fram på en fin og lettleselig måte. Før vi begynner på vandringen skal hun ha presentert oss for østkirkenes ikoner. «Når ikonene kalles teologi i farger, er det fordi samme Ånd som inspirerte Ordets formidlere, også inspirerte ikonmalerne. Som ordet forkynner sannheten for øret, forkynner ikonet sannheten for øyet gjennom former og farger og fungerer slik som en veiviser til det som livet vårt var ment», skriver Kirsti Aasen like før vi gir oss på vei, inn i kirkeåret. Så tar hun oss gjennom kirkeåret; advent, jul, faste, Maria budskapsdag, påske med Langfredag og Påskedag, Kristi Himmelfartsdag, og fram til pinse og treenighetssøndag. Slik jeg leser Kirsti Aasens kloke betraktninger, er hovedbudskapet hennes at det som Gud har skapt er godt, og hun hevder med Ireneus at dersom vi ikke tar skapelsesberetningen på alvor, vil evangeliets mening gå tapt. Mange steder i boka refererer Kirsti Aasen til Dostojevski, og vi får kjappe og presise tolkninger både av Raskolnikov og av legenden om Storinkvisitoren i Brødrene Karamasov. Hun leser Dostojevski med eksistensialistiske briller, og legger vekt på det valget mennesket har fått. I slike sammenhenger peker hun på tragedien 22. juli, og at samfunn og enkeltmennesker har hatt et valg i hva denne tragiske begivenheten skulle gjøre med enkeltmennesker og samfunn. Lettvint er hun likevel ikke i sine konklusjoner: «Uten at noen kan gi en endegyldig forklaring på ondskapens makt, er det vår tro at Gud kom til verden for å stille seg på livets side mot alt som truer det, slik langfredagen er det sterkeste vitnesbyrdet om». Kirsti Aasen har skarpe ord om vår tids individualisme, og holder i den anledning treenigheten opp som et mønster. En overraskende og megetsigende kommentar! Hun refser nyåndeligheten som preges av individualisme og forbrukerkultur, og sier at kristendom ikke er den enkeltes private sak, men at «det er i øyeblikk av samhørighet som løftes over i det meningsbærende, kanskje aller best rundt et veldekket bord» at troen og troens fellesskap hjelper oss i livet, og hun peker på nattverdsfellesskapet som forsmak på paradisisk overflod og samhørighet. Hver del av kirkeåret i boka innledses med et bilde av et ikon. Det gjør at dette er blitt en vakker bok, også i det ytre; en rein fryd og holde i handa. Jeg leste boka i et langt sug, men boka kan utmerket også godt leses som innledning til de enkelte delene av kirkeåret. Kirsti Aasen Påske og pinse utsprang av jul. Kolon forlag 2013 SIDE 9 nr 6 - KRISTENfolkehøgskole

10 folkehøgskolekonferansen 2013 Læringslyst frihet til å lære Det har nå gått tre år siden forrige folkehøgskolekonferanse. Nå som da arrangert av Utdanningsforbundet og folkehøgskolene. Om oppslutningen var god, besto deltagerene av nesten bare folkehøgskolefolk, og de fleste av de var rektorer i folkehøgskolen. Tema for konferansen var: «Læringslyst - frihet til å lære». Med en liste av forelesere med ulike profesjoner på programmet var det et godt utgangspunkt for en allsidig innfallsvinkel til temaet. Høyre har nå kommet i regjeringsposisjon og det benyttet statssekretær Birgitte Jordahl seg av ved å understreke partiets fokus på utdanning og kunnskap, samt at det er bredde og mangfold i tilbudet. Her er folkehøgskolene unike, sa hun, der de med sin frihet og mulighet bidrar til et alternativt skoleopplegg. Hun kom spesielt inn på oppgaven med å ta seg av de som har mistet motivasjonen. Folkehøgskolene bringer tro, håp og pågangsmot inn i unge menneskers liv. Birgitte Jordahl fikk troen på det folkehøgskolen står for gjennom en båttur i Lofoten sammen med Fosen og Lofoten folkehøgskoler og innsatte/ansatte i Oslo kretsfengsel. Det var en givende seilas, fortalte hun. Espen Braathen Schønfeldt ble som barn behandlet som analfabet på grunn av lesevansker. Men med god hjelp og sterk innsatsvilje klarte han å komme seg videre og fikk seg utdanning som jurist. Folkehøgskolen har tatt vare på det som virker. Grundtvigs ideer om hvordan man lærer gjelder fremdeles, var hans konklusjon. Ingerid Staume er filosof ved Universitetsbiblioteket og stilte blant annet spørsmålet: Hva er danningens utfordringer i dag? Selv mente hun det vesentligste ved danning er å se et menneske våkne opp, tenke selv, vurdere, ha egne meninger, og gjøre det man har bestemt seg for. Se at det glimter til. Det er meningsskapende, sa hun. Heidi Nordby Lunde har vært elev på Holtekilen folkehøgskole. I dag er hun vara på Stortinget for Ine Marie Eriksen Søreide. Heidi var konfransier på folkehøgskolekonferansen. Her på bildet sammen med Pål Gustavsen, OTkoordinator, Veiledningssenteret i Asker og Bærum. Hjelpetjenester - hvordan kan folkehøgskolen bidra? Folkehøgskolen har vist seg å være en meget sentral aktør når det gjelder å hjelpe ungdommer som sliter i skolen. Dette har også offentlige instanser sett. «Hjelpetjenester i videregående opplæring. Ungdommens behov og utfordringer slik vi ser det. Hvordan kan folkehøgskolen bidra»? Dette var KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 10

11 temaet som Elisabeth Kolbjørnsen og Pål Gustavsen fra Veiledningssenteret i Asker og Bærum utfordret folkehøgskolen på. På rett spor? Er vi på rett spor? Om læring og læringslyst i folkehøgskolen. Dette var spørsmål til professor Tom Tiller, og som han forsøkte å svare på. - Jeg håper den nye regjeringen har skjønt hvilken økonomi som ligger i en oppegående folkehøgskole, sa Tiller. Han mente at det å sette pris på et menneske er å spørre om hva er det som lønner seg? Det skal hele tiden produseres lønnsomt. Man produserer ikke studenter. Mennesker er ikke varer. Kunnskap, mente Tiller er lampen som gløder i mørket - som tar deg hjem. Tiller er nå i ferd med å skrive en bok om folkehøgskolen. Mer om dette på siste side. Einar Øverenget Dannelse - en etisk nødvendighet Hva er det gode samfunn? Det er mange måter å organisere et samfunn på. Så hva er det gode samfunn, eller hva er det gode liv? Dette var spørsmål filosof Einar Øverenget stilte som innledning til sitt foredrag: «Dannelse - en etisk nødvendighet». - Alle søker det, med litt forskjellige svar, fortsatte han og refererte til hva Aristoteles har sagt om det spørsmålet: «Når vi lever i samsvar med den menneskelige natur». Øverenget pekte videre på skillet i naturen - om det som lever og det som ikke lever, om det som endrer seg i kraft av seg selv, om det som reproduserer seg selv, om det som føler smerte og det som med rasjonelle evner kan tenke, overstyre seg selv og sine behov, ta valg og beslutninger. Og nettopp det siste er grunnleggende for mennesket, understreket Øverenget - kunne ta styring over seg selv. Mange stiller seg spørsmålet: Hvis vi har en allmektig, god, allvitende Gud. Hvor kommer så ondskapen fra? Her mente Øverenget Einar Øverenget at et menneske er skapt slik at det kan vende seg bort fra Gud. Gud tvinger mennesker inn i frihet, sa han. Fra skapelsesberetningen leser vi om to trær. Kunnskapenes tre og Livets tre. Når mennesket hadde spist av Kunnskapens tre ble de drevet ut av paradis, slik at de ikke kunne ta av Livets tre også. Med dette kommer angsten inn, mente Øverenget. I den greske og latinske verden finner vi grunnleggende tanker om hvordan mennesker skal omgå hverandre, altså det gode samfunn. Som altså er i motsetning til det totalitære samfunn. Ingen frihet. Men Øverenget mente at når folk sier «jeg hadde ikke noe valg» så stemmer ikke det. Alle har mulighet til å velge, men med ulike konsekvenser. Nettopp dette gir mening at mennesket har myndighet til å styre seg selv. Øverenget kom inn på Anders Behring Breiviks handlinger 22. juli Hva slags galskap var dette, spurte han. Var det politisk galskap eller var det klinisk galskap. Breivik handlet helt etter boka og visste hva han gjorde. Han var kynisk. Når han valgte å dope seg ned, var det for å ta grep for å ikke føle noe i frykt for å ikke handle, sa Einar Øverenget. Selv var Øverenget var en av de sakkyndige vitnene i rettsaken mot Anders Behring Breivik. Han nevnte videre at det er mye vi ikke kan styre, som været og hva andre tenker om oss. Men vi kan styre handlingene våre og adferden vår, men ikke følelsene. Det er hvordan vi forholder oss til følelsene, som blir det avgjørende. Hva er det gode liv, fellesskap? Øverenget kom tilbake til spørsmålet. Han mente at det ligger også mye frihet å si nei til seg selv. Ikke alle kan styre, så vi velger våre representanter som lager lover og regler: Røyking, fartsgrenser. Men: Frihet er en forpliktelse. Totalitære samfunn vil ikke ha punkere og nynazister. De vil ha lydige byråkrater. Individet er overflødig i det totalitære samfunnet. Øverenget tok også tak i Adolf Eichmann. Hos ham stakk ikke ondskapen dypt. Eichmann mente han ikke hadde gjort noe galt, kun det han var pålagt. Når idrettsfolk doper seg, brukes ofte argumentet «fordi alle andre gjør det» når de blir tatt. Enten må man kjempe om ikke å bli sist, eller så får man dope seg for å hevde seg i teten, er begrunnelsen. Man handler oftest utfra de konsekvensene valgene gir, var Einar Øverengets konklusjon. SIDE 11 nr 6 - KRISTENfolkehøgskole

12 Nytt fra NKF er 100 år i 2014 TEKST: ARVID KOPPERDAL Organisasjonskonsulent NKF Danvik folkehøgskole i slutten av 1950-årene. FOTO: DANVIK FOLKEHØGSKOLE Kort om opprettelsen Fra Vidar Bergsets bok «I tru og teneste»: I 1914 ble det arrangert kurs for lærere i den kristelige ungdomsskolen på Danvik. Der møttes 8 kvinnelige og 12 mannlige lærere fra de 11 kristelige ungdomsskolene som var i gang. Under kurset ble det nedsatt et utvalg som skulle arbeid for at lærerne skulle utrede muligheten for å organisere seg. Vidar Bergset skriver videre om referatet fra dette lærerkurset: «I og med at nemnda (iflg referatet) vart vald, hadde ungdomskulelærarane faktisk organisera seg» (side 16). Fra organisasjonen sitt årsmøte i 1972 har organisasjonen hatt navnet Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF). Omtrent på den tiden oppsto også ønsket blant det praktiske personalet om medlemskap i organisasjonen. Organisasjonen ble åpen for alle stillingsgrupper og det ble dannet et eget forhandlingsutvalg for IKV-personale (IKV er en mye brukt forkortelse for Internat/kjøkken, Kontor og Vaktmester/vedlikehold). 100 års markeringen i 2014 Hovedmarkeringen vil finne sted under NKFs landsmøte på Danvik Folkehøgskole juni. Foruten en jubileumsfest vil det bli gitt et tidsbilde av samfunn og kirke- og organisasjonsliv for hundre år siden og det blir innledninger og debatt om hvordan man skal gjøre den kristne folkehøgskolen relevant i fremtiden. Det skal også lages en Powerpoint-presentasjon som kan brukes på lokale jubileumsmarkeringer i NKFs lokallag på egen skole. Til disse samlingene vil det være aktuelt å invitere alle ansatte og skolestyret med flere. Et eget avisbilag i Vårt Land og Dagen skal presentere de kristne folkehøgskolene og deres tilbud og program i dag. NKF og skolene er jo på mange sider to sider av samme sak, nemlig den kristne folkehøgskolebevegelsen i Norge. Tanken er at et slikt avisbilag vil synligjøre hele bredden. Etter planen vil bilaget komme ut i april/mai NKF har eget medlemsstipend NKF har eget stipendfond for medlemmene. Oppdaterte vedtekter for stipendet finnes på NKFs nettside under fanen «Om NKF». Den årlige søknadsfristen er 1. februar. Stort medlemspotensiale! På bakgrunn av det vi vet om antallet NKF-ansatte og -medlemmer på de kristne folkehøgskolene tror vi det er et ganske stort medlemspotensiale både blant IKV-ansatte og i det pedagogiske personale. Selv om vi har hatt en periode med medlemsøkning blant IKV-ansatte er det antagelig enda minst halvparten av de ansatte i disse stillingsgruppene som ikke er NKFmedlemmer. Prosentandelen NKF-medlemmer for pedagogene er naturlig nok noe høyere, men også i denne gruppa er det et potensiale for medlemsøkning. Vi må stå sammen og jobbe for en videreføring av den kristne folkehøgskolebevegelsen. NKF fyller 100 år i Vi tror organisasjonen kan bidra på en konstruktiv og god måte til videreutvikling, vekst og fornyelse på de kristne folkehøgskolene! Skal vi greie dette er vi avhengige av solidaritet innad i bevegelsen og flere NKFmedlemmer. På nyåret vil vi derfor sette i gang en ny vervekampanje. Her er noen av de viktigste argumentene for NKF-medlemskap: - NKF har som mål å være en aktuell fagorganisasjon for ansatte på de kristne folkehøgskolene og en bærer av den kristne folkehøgskolebevegelsen. - NKF arbeider skolepolitisk, i hovedsak gjennom Folkehøgskolerådet, for å oppnå best mulige rammebetingelser og økonomiske betingelser for folkehøgskolene i Norge f. eks. ved lobbyvirksomhet knyttet til den årlige behandlingen av statsbudsjettet. Det skolepolitiske arbeidet bidrar derfor til å sikre arbeidsplassene for ansatte på folkehøgskolene. - Det finnes ingen annen fagorganisasjon enn NKF som jobber spesielt med arbeidsvilkår for ansatte på de kristne folkehøgskolene. NKF ønsker å gi medlemmer hjelp og støtte i den enkeltes arbeidssituasjon. Dette skjer både gjennom lokallagene på skolene og ved NKFs sekretariat sentralt. - Som NKF-medlem har du anledning til å stille krav i lokale lønnsforhandlinger på skolen. - NKF tilbyr medlemsfordeler og gode forsikringsordninger for alle stillingsgrupper (mange av disse er knyttet til samarbeidsavtalen NKF/FHF har med Utdanningsforbundet). Så: Anbefal NKF-medlemskap til dine kollegaer! De som ikke er medlemmer finner innmeldingsskjemaet her: /06/Innmeldingsskjema-januar pdf KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 12

13 Utdanning for bærekraftig utvikling Synlige skritt mot synlige mål Ny inspirasjon, nye pedagogiske verktøy og ideer, og ønsker om mer samarbeid mellom folkehøgskoler for utdanning for bærekraftig utvikling var noen av resultatene da et utvalg folkehøgskoleansatte og elever møttes hos Stiftelsen Idébanken 30. oktober. TEKST: BRITA PHUTHI Internasjonal sekr. i folkehøgskolen Dette var det andre av to seminarer om utdanning for bærekraftig utvikling i folkehøgskolen, arrangert av Internasjonalt Utvalg for folkehøgskolen, i samarbeid med Stiftelsen Idébanken. I fjor sommer møttes representanter fra Ringerike, Rønningen, Holtekilen, Skjeberg og Arbeiderbevegelsens folkehøgskoler for å kartlegge skolenes bærekraftige engasjement, og samtidig får ny inspirasjon og ideer til å fortsette arbeidet. I oktober møttes de samme skolene, bortsett fra sistnevnte, for å dele erfaringer fra siden sist de møttes, og få inspirasjon og verktøy til å fortsette å jobbe med grønn dannelse på skolene. På dette seminaret var vi også så heldige å ha med noen elever, slik at også elevperspektivet ble inkludert. Elevengasjement Folkehøgskolene som deltok har et ønske om å få mer og bedre fokus på grønn dannelse på sine skoler, og jobber på ulike måter for å nå disse målene. En felles erfaring er at det er avgjørende å få med ledelsen for å få satt arbeidet i fokus og i system. Ellers er det viktig med både ansatte og elever som engasjerer seg særlig i arbeidet, og er med som pådrivere. Vi ble alle inspirert av elev Elida Berentsen på Skjeberg folkehøgskole, som fortalte om Facebook-gruppa på miljø og bærekraft, som nylig var blitt Vidar Skagen (internatleder) og Kristian Rolland (elevrådsrepresentant) ved Rønningen folkehøgskole presenterer bærekraftige ideer. startet av en medelev på skolen. Flere elever på Skjeberg folkehøgskole har blitt medlem i gruppa, og første fysiske møte i gruppa skulle finne sted på kvelden etter seminaret. Dette var en gruppe som var initiert av elevene selv, uten noen oppfordring fra ansatte på skolen. Kanskje kan Skjebergs elever være med å inspirere elever på andre folkehøgskoler? Gode eksempler I tillegg til ny inspirasjon og kunnskap fra Mauricio Deliz i organisasjonen Change the world, fikk deltakerne nye pedagogiske verktøy (se ressursbank på og gode eksempler på konkrete tiltak ble utvekslet. Et forslag var å arrangere en miljødag hvor folkehøgskoleansatte og -elever besøker en annen folkehøgskole. Tema for dagen er bærekraftig utvikling og så kan man blant annet arrangere en vennskapelig konkurranse mellom skolene for økt motivasjon. Mauricio tipset om at man kan arrangere «Green Drinks» hvor tema for kveldskafeen er bærekraftig utvikling, kanskje med en gjesteforeleser og quiz? Skoler kan arrangere utvidet byttedag hvor man også reparerer ting, og kanskje selger ting til inntekt for et solidaritetsprosjekt? I tillegg kan skoler arrangere lavforbruksuke og fagdag for ansatte for å sette av tid til å få bærekraftfokus inn i årsplaner, fagplaner, kjøkkenet, renhold, økonomi med andre ord; inkludert i alle områder av folkehøgskolens drift, og ikke som et tilleggstema eller enkelt dagstema. Ny inspirasjon og åpne dører Selv om forskning i dag tydelig viser at vi må gjøre drastiske endringer for å redusere klimagassutslippene, så er det likevel vanskelig å endre folks vaner og gjennomføre politiske endringer. Ett av målene med seminaret var å inspirere folkehøgskolene til å gå foran som gode eksempler, som tar klimautfordringene, verdens urettferdighet og skjev fordeling på alvor både gjennom holdninger og handlinger. Deltakerne ga uttrykk for at seminaret bidrog med ny inspirasjon og ny bestemmelse dette er en viktig sak! Som Vidar Skagen på Rønningen folkehøgskole sa: «Jeg kom til seminaret med håp om at dører ville åpnes, og det har de gjort. Jeg har fått nye ideer og vi fortsetter arbeidet!» Deltakerne opplevde det også som en styrke å komme sammen og knytte kontakter for å kunne dra lasset sammen. Og det er mye man kan gjøre som skole ikke minst å inspirere andre! SIDE 13 nr 6 - KRISTENfolkehøgskole

14 P L U K K O G M I X X P L U K K O G M I X P L U K K O G M I X P JELØY FOLKEHØGSKOLE Stor tilfredshet En ny måling av studenters tilfredshet med høyere utdanning i Norge viser at folkehøgskolene har høy elevtilfredshet. EPSI - som står bak undersøkelsen - leverer uavhengige analyser innen kunde- og medarbeidertilfredshet til bedrifter i Norge. Byavisa Moss har vært på Jeløy folkehøgskole og pratet med rektor Wenche Walderhaug Midjord og noen elever. Rektor mener det ligger en dannelsesprosess i det å leve sammen så nært som man gjør på folkehøgskole. Vi får stadig tilbakemeldinger fra foreldre om at barna deres har vært igjennom en modningsprosess. Hva sier elevene? Anouk Beentjes (backpacker-linje) er trønder fra Nederland: - Her får jeg utvikle meg på min egen måte og jeg får lov til å tørre å gjøre ting jeg ikke har gjort før. Jeg har møtt masse forskjellige mennesker her som jeg har fått bli kjent med. Jeg får venner for livet. Silje Andersen (musikklinje) fra Fredrikstad går på Jeløy på andre året. - Jeg visste ikke hva folkehøgskole var før jeg kom hit, men har forelsket meg helt på grunn av måten jeg er blitt mottatt på her. Skolen har fått meg ut av et skall og inn på de veiene jeg skal gå. Jeg har utviklet meg musikalsk og stemmemessig. Før var det ingen ting som betydde noe for meg og jeg vil si at skolen her har reddet livet mitt, sier hun. Vi blir godtatt av lærerne og ingen dømmer oss. Alle tar vare på hverandre, forklarer Silje. Christian Leikarnes (fotballinje) fra Molde: - Her får jeg lov til å holde på med det jeg liker best - fotball. Jeg får spille med en god gjeng og utvikle meg som spiller. Jeg har møtt mange mennesker her, nye typer som jeg har fått et godt samhold med. Det er flott å få være sammen med venner hele tiden. Man blir godt kjent med hverandre når man er så mye sammen. Dermed kan det slås fast at, i hvert fall tre av elevene ved Jeløy folkehøgskole er minst like fornøyde som målingen til EPSI Norge sier at de skal være. Byavisa Moss BAKKETUN FOLKEHØGSKOLE Internett-café En nyskapning innen kafeliv og sosial trivsel er født på Bakketun folkehøgskole i samarbeid med Innherred seniorforum. Forrige torsdag var første prøvedag, og førstkommende torsdag blir dørene åpnet på nytt. - Hvis folk trenger hjelp med telefoner eller nettbrett kan de ta med det og få hjelp. Ellers fungerer det som en vanlig kafé hvor elevene selger kaffemat. Inntektene går til skolens hjelpeprosjekt, forteller Øivind Berg, som har undervist mange voksne verdalinger i datakunnskap på Bakketun. Innherreds Folkeblad Verdalingen SUNNFJORD FOLKEHØGSKULE Å leve fattig I ei veke har åtte ungdommar tigga mat, knapt dusja, og gjeve avkall på alle tekniske duppedittar for å få eit inntrykk av korleis det er å mangle det meste. - Første dagen trudde fleire av oss at vi ikkje kom til å klare det. Vi åt nesten ingenting før på kvelden, og vart veldig svoltne, fortel Marina Lillebø alvorleg og kikkar på dei sju jentene rundt seg. Dei nikkar samtykkjande. Dei åtte jentene ved studieretninga «prosjekt Sri Lanka» ved Sunnfjord Folkehøgskule har levd på ti kroner dagen, for å få eit innblikk i korleis det er å leve i eit fattig land. Jobb har oppteke tida til jentene det meste av veka. - Vi har gjort tenester for andre elevar og lærarar. Jentene er overraska over kor mykje dei har tent på dei ulike oppgåvene, og overskotet skal gå til ein folkehøgskule i Sri Lanka. Gulrota gjennom skuleåret for elevane sin del, er at dei norske jentene skal besøke denne skulen tre veker neste vår. Sjølv om den første dagen i prosjektet var hard, fekk jentene håp om at dei skulle klare det allereie same kveld. - Då fekk vi ei handlekorg full av øydelagt og gammal mat frå ein butikk. Vi har ikkje lidd noko matnaud under prosjektet, fordi det har vore langt lettare å få mat enn vi hadde trudd, seier Tiril Kortnes. Maten dei har måtte nøye seg med har derimot vore langt frå næringsrik. Alt i alt er jentene tydelege på at livet deira denne veka har vore langt betre enn slik realiteten er i fattige land. Alle svarer ulikt på spørsmålet om kva som har vore verst gjennom veka. - Å ikkje kunne vere på sosiale media. Det har blitt ganske lite søvn, fordi vi har lagt oss og stått opp til ulike tider, seier eit par av dei andre jentene. Jentene er stort sett einige om kva dei har lært mest om i prosjektet. - Å samarbeide og tilpasse oss andre. Vi har blitt utruleg godt kjent - på godt og vondt, fortel Tiril Kortnes og kikkar på dei sju andre rundt seg, som nikkar samtykkjande. - Kva er det første de skal gjere etter at prosjektet er ferdig? - Ta ein dusj! Svaret kjem momentant og samrøystes. Her er nokre av reglane som gjeld i prosjektet: Alle får 10 kroner kvar per dag. Alle kan tilby tenester for andre på skulen. Når pengar er tent gjennom utføring av tenester, kan det brukast opptil 20 kroner per pers. per dag. Ein dusj kostar 10 kroner, og det er maks ein dusj per pers. Ingen har lov til å sjå på TV. Komfyr kan nyttast ein gong per dag. Ein må gå eller sykle til aktivitetar. Bil/buss er ikkje lov. Det er ikkje lov å strikke/spele gitar og liknande utanom i valfag. Firda KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 14

15 L U K K O G M I X P L U K K O G M I X P L U K NKF IKF Kalender Kurs og konferanser 2014 Samling i selvevalueringsprosjektet Danning i undervisningen 8. januar 2014 Folkehøgskolekontoret, Oslo Administrasjonskurs 13. januar 2014 Hotell Scandic, Bergen City Godhetsdagen på Valdres Folkehøgskule. FOTO: KÅRE STRANDE, AVISA VALDRES Rektormøtet januar 2014 Hotell Scandic, Bergen City VALDRES FOLKEHØGSKULE Godhetsdagen Tidligere denne måneden viet elevene ved Valdres Folkehøgskule oppmerksomhet til alle andre enn seg sjøl. Godhetsdagen ble en suksess, og alle som gikk over Skiferplassen på Fagernes i løpet av dagen ble én klem rikere. Hele skolen bidro med gode ting i lokalmiljøet. Noen stilte opp og sang julesanger og delte ut pepperkaker på Aurdalsheimen. Andre gikk i løypepatruljen under IBU- Cupen i skiskyting på Beitostølen, mens noen heller ville dele ut gratis klemmer og gløgg på Skiferplassen på Fagernes eller utenfor Valdres Storsenter på Leira. Også som julenisser under julegateåpningen på Fagernes bidro en rekke elever. De delte ut godteposer til alle barna. En gjeng dro også opp og hjalp til på asylsøkermottaket i Vang, gjennom den lokale frivilligsentralen. - Vi startet med det vi kaller godhetsdagen i fjor, sier Julianne Bendiksen, ei av dem som delte ut klemmer på Skiferplassen på Fagernes. - Dette skal bli en tradisjon, forsikrer Julianne Bendiksen, Mia Hjerpbakk, Line Tysdahl, Susann Rosvold og Olve Fitje, eneste hane i kurven. Tjenestene som de 130 elevene ga bort lørdag var i utgangspunktet gratis, men der elevene hjalp til i bedrifter og lignende var det mulig å gi en slant. - De pengene gir vi til en hjelpeorganisasjon. Vi har tidligere i høst samlet inn kroner til et prosjekt i Afrika, gjennom globalt løp, forteller Olve, som håper at godhetsdagen ble godt tatt imot av folk rundt omkring i Valdres. Gjennom samarbeid med KFUK/KFUM Global blir elevene ved Valdres Folkehøgskule kjent med ungdom i Lushoto i Tanzania. De utfordres til å bidra, for å endre livssituasjonen til en rekke ungdommer gjennom bistands- og kampanjevirksomhet. - Vi lærer blant annet om grunnleggende årsaker til fattigdom og hvordan vi kan redusere dette, sier Olve Fitje. Valdres Kurs for lærere i friluftsliv mars 2014 Hallingdal Folkehøgskole, Gol Kurs for internatledere og sosiallærere mars 2014 Frelsesarmeens Kurssenter, Jeløy folkehøgskole, Moss Det gode liv i folkehøgskolen: Konferanse om erfaringer og arbeidsglede april 2014 Hurtigruta (fra Bodø) og Ballstad i Lofoten Åpen dag om veiledning 28. april 2014 Hotel Opera, Oslo Landsmøte NKF juni 2014 Danvik folkehøgskole, Drammen Omtale av kursene finnes på: ktiviteter/kommende/ SIDE 15 nr 6 - KRISTENfolkehøgskole

16 B-BLAD Retur: IKF Postboks 420 Sentrum 0103 Oslo Bok under arbeid: Læringskoden Vær med på å gi boka innhold! TEKST: ODD HADDAL Pedagogisk konsulent Professor Tom Tiller ved Universitetet I Tromsø skriver bok om folkehøgskolen. Om folkehøgskolen som et sted der det foregår læring. Han er på leting etter læringskoden, den som åpner for læringens magiske verden. Og selve nøkkelkortet, sier han, det som må leses før koden kan slås inn på tastaturet, heter identitet, og for noen av tastene avtegner konturene seg ganske raskt, som læringslyst, kreativitet, osv. Andre taster krever mer. Denne kodeknekkingen inviterer han folkehøgskolen med på, for folkehøgskolen er et godt sted å lete, mener han. Dette blir en spennende pedagogisk reise. Han ønsker å engasjere så mange som mulig av folkehøgskolens egne folk som kodeknekkere, og oppgaven er så enkel at den krever litt fundering: Fortell om læring som du har opplevd. Tiller ber om korte brev til en venn eller opptak av en samtale som kan kaste lys over dette. Han har konkret bedt om at rektor/inspektør skriver om hva som kjennetegner en god folkehøgskolelærer, at en lærer deler noen gode læringsøyeblikk, at IKVere forteller om erfaringer med elevene, at elevene forteller om sitt møte med folkehøgskolen eller opplevelser som fikk betydning ut over livet på skolen. En god del stoff er allerede kommet. Ikke alt blir brukt i boka, men alt stoff er med på å danne et bilde av koden. Tiden er ennå ikke ute. Om du blir med på kodeknekkerteamet, send stoff til Sindre Vinje (sindre@folkehogskole.no) eller Odd Haddal (odd@ikf.no), så formidler vi det til Tom Tiller. Og forresten, boka har fått navnet Læringskoden. Tom Tiller. Forfatter til en bok om folkehøgskolen. FOTO: ARILD BØE Elever på Rønningen folkehøgskole prøver å knekke læringskoden. FOTO: SVEINUNG UDDU YSTAD KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 16