17. feb 2014 Innholdsfortegnelse

Transkript

1 17. feb 2014 Innholdsfortegnelse 1. Stillingsbeskrivelser... 2 Direktør... 2 Nestleder... 2 Seniorforsker... 2 Forsker... 3 Administrasjonssekretær... 4 Økonomikonsulent... 4 Stipendiat... 4 Forskningskonsulent... 5 Forskningsassistent... 5 Studentassistent... 5 Vitenskapelig rådgiver Rettigheter og plikter for ansatte ved Frischsenteret... 6 Generelt... 6 Timeføring, sykemeldinger, fraværslister... 6 Fødselspermisjon... 6 Datasikkerhet... 6 Eurocard, reiseforsikring... 7 Hjemme-PC og hjemmearbeid... 7 Medlemskap i faglige organisasjoner... 7 Mobiltelefon... 7 Treningstilbud... 7 Faglige reiser... 7 Forsikrings- og pensjonsavtale... 8 Kompetansetid... 8 Eksternt ekstraarbeid Bistilling (II-stilling) ved andre institusjoner Lønn og bonus Publikasjonspoeng og tidsskriftsvekter Ledelseskompetanse Direktør Nestleder Forsker og seniorforsker Vitenskapelig rådgiver Administrasjonssekretær og Økonomikonsulent Stipendiat Forskningsassistent Studentassistent Publiseringsbonus Vedlegg Vedlegg 1. Ekstraengasjementer for ansatte ved Frischsenteret Vedlegg 2. Bistillinger for forskere ved Frischsenteret Vedlegg 3. Tidsskriftsvekting

2 1. Stillingsbeskrivelser Direktør Kvalifikasjonskrav Til stillingen kreves førstekompetanse, det vil si doktorgrad i økonomi eller tilsvarende. I tillegg kreves kompetanse i forskningsadministrasjon. Stillingsbeskrivelse Direktøren har den daglige ledelsen av Frischsenteret, med overordnet ansvar for prosjektakkvisisjon og økonomistyring, og for at aktiviteten holder et forsvarlig faglig nivå. Direktøren rapporterer til styret og forutsettes å dele sin tid likt mellom administrasjon og forskning. Ansettelsesforhold Direktøren tilsettes som hovedregel i fast stilling. Nestleder Kvalifikasjonskrav Kompetansekravet for tilsetting som nestleder er nivåmessig som for en forsker ved Frischsenteret. I tillegg kreves kompetanse i forskningsadministrasjon. Stillingsbeskrivelse Hovedoppgaven som nestleder er å avlaste direktøren administrativt, og være stedfortreder ved fravær. Stillingen er i utgangspunktet på 20 %, men en høyere stillingsbrøk kan avtales. Om en forsker ved Frischsenteret har stillingen, forutsettes resten av stillingen å bli dekket opp av prosjekter. Ansettelsesforhold Nestlederstillingen er en åremålsstilling over to år med mulighet for fornyelse. Seniorforsker Kvalifikasjonskrav Til en seniorforsker stilles i prinsippet faglige kvalifikasjonskrav som til en professor. Ved siden av formelle akademiske kompetansekriterier, kan en ta hensyn til andre kvalifikasjoner som er viktige i anvendt forsknings- og utredningsvirksomhet. Disse vil i noen grad kunne oppveie at forskeren ikke har professorkompetanse En forsker er seniorkompetent dersom de vitenskapelige publikasjonene ville gitt professorkompetanse. I praksis innebærer dette krav om 6 publikasjonspoeng ved Frischsenteret. Alternativt kan seniorkompetanse oppnås ved en kombinasjon av ledelseskompetanse og publikasjonspoeng, dog slik at publikasjonene må tilsvare 75 prosent av kravet til 2

3 professorkompetanse. De detaljerte reglene for kvalifisering til seniorforsker er beskrevet nedenfor i avsnittet Lønn og bonus. Stillingsbeskrivelse En seniorforsker er forutsatt å ta aktivt del i utformingen av Frischsenterets forskningsmessige profil, og i gjennomføring og planlegging av igangværende og nye prosjekter. Seniorforskeren skal delta i den utførende forskningsvirksomhet, men en del av tiden vil typisk gå til prosjekt- og programutvikling, ledelse av større forskningsaktiviteter, for eksempel programmer, veiledning av personell i rekrutteringsstillinger m.v. Ansettelsesforhold Seniorforskere tilsettes som hovedregel i fast stilling. Til bestemte prosjekter kan imidlertid personer engasjeres som seniorforskere i avgrensete perioder. Forsker Kvalifikasjonskrav Til en forsker stilles i utgangspunktet krav om førstekompetanse, det vil si doktorgrad i økonomi eller tilsvarende. I spesielle tilfeller kan andre faglige kvalifikasjoner som er viktig i anvendt forsknings- og utredningsvirksomhet, i noen grad oppveie at forskeren ikke har førstekompetanse. Form og faglig innhold som tilsvarer et gitt faglig nivå vil kunne være forskjellig ved anvendt forskning sett i forhold til forskning ved universitet og vitenskapelige høyskoler. I anvendt forskning er oppmerksomheten rettet mot en anvendelse av eksisterende teori og metodeapparat, i stor grad med fokus på empirisk forskning. Dette medfører at faglig nivå i stor grad vil gjenspeiles i kriterier som evne til å anvende relevant teori og metode på gitte problemstillinger, samt utvise kreativitet i å finne nye anvendelser av samfunnsvitenskapelig teori og metoder. Dette er egenskaper som direkte går på det faglige nivå i forskningen, og som følgelig må verdsettes sammen med mer tradisjonelle akademiske vurderingskriterier. Det skal legges til grunn en bred faglig vurdering av søkerens samlede vitenskapelige kvalifikasjoner og skikkethet som anvendt forsker gjennom: i) Dokumentasjon av vitenskapelig aktivitet og nivå: Vurderingen skal bygge på vitenskapelige avhandlinger, rapporter og fagbibliografier som er publisert i fagtidsskrifter eller offentliggjort på annen måte. Ved vurdering av de vitenskapelige/faglige kvalifikasjoner skal hovedvekten legges på de innsendte arbeider. Det skal også tas hensyn til faglig virksomhet så som deltakelse i forskningsprosjekter og feltarbeid såfremt virksomheten er tilstrekkelig dokumentert. ii) Ved vurdering av andre egenskaper mht. skikkethet som anvendt forsker, vektlegges følgende: kreativitet og evne til å skape og iverksette ideer for egne og andres arbeider; evne til å samarbeide og utføre oppgaver i pakt med tidsfrister, økonomiske rammer og andre avtaler; evne til faglig veiledning og ledelse av prosjektgrupper; 3

4 evne til å formidle og skape kontakt med oppdragsgivere, brukere og eksterne fagmiljøer; evne til skriftlig formidling og rapportering av forskningsresultater; generell metodologisk dyktighet i egen disiplin. Stillingsbeskrivelse En forsker er forutsatt å ta aktivt del i utformingen av Frischsenterets forskningsmessige profil, og i gjennomføring og planlegging av igangværende og nye prosjekter. En forsker skal kunne delta i ulike prosjekter, og kunne ha faglig ledelse og ansvar for organisering og gjennomføring av prosjekter etter de retningslinjer som gjelder for dette. Ansettelsesforhold Forskere tilsettes som hovedregel i fast stilling. Til bestemte prosjekter kan imidlertid personer engasjeres som forskere i avgrensete perioder. Administrasjonssekretær Administrasjonssekretæren tar seg av de praktiske oppgavene med driften av senteret, og rapporterer til direktøren. Administrasjonssekretæren fungerer også som sekretær for direktøren og har kontakt med leverandører av praktiske tjenester, i første rekke bank, regnskapsfører og leverandører av kontormateriell. Økonomikonsulent Økonomikonsulentens arbeidsoppgaver er knyttet til budsjettering, regnskap, websider, prosjektsøknader og oppfølging samt rapporteringer til Norges Forskningsråd og andre oppdragsgivere. Vedkommende samarbeider tett med administrasjonssekretæren og de to deler en rekke administrative ansvarsområder knyttet til økonomi og drift. Stipendiat Kompetansekrav Kompetansekrav for en stipendiat er fullført mastergrad eller tilsvarende. Søkeren må ha som mål å oppnå en doktorgrad og bør være kvalifisert for opptak på PhD-program ved Universitetet i Oslo. Stillingsbeskrivelse Stipendiaten skal gis gode muligheter for å utforme avhandlingen og gjennomføre kursene som kreves. I en viss utstrekning kan stipendiaten også gis arbeid som ikke direkte inngår i studiet, men dette skal bare kunne fylle en mindre del av tiden, slik at minst 3 årsverk kan brukes til kurs og avhandling. Som hovedregel skal dette også være relevant, enten generelt kompetanseoppbyggende, eller tilhørende temaet. Ansettelsesforhold Stipendiatstillingen er et tidsavgrenset engasjement, normalt 3 år til doktorgradsarbeidet, 4 år når pliktarbeidet inkluderes. 4

5 Forskningskonsulent Kompetansekrav Kompetansekravet for en forskningskonsulent er fullført mastergrad eller tilsvarende. Stillingsbeskrivelse En forskningskonsulent skal kunne ha ansvar for tilrettelegging av data for analyse, herunder organisering og oppdatering av mikrodata, og skal kunne delta i forskningsprosjekter. Ansettelsesforhold En forskningskonsulent er fast ansatt. Forskningsassistent Kompetansekrav Kompetansekravet for en forskningsassistentstilling er fullført mastergrad eller tilsvarende. Stillingsbeskrivelse En forskningsassistent utfører forskningsarbeid under ledelse av forskere eller rådgivere. Ansettelsen er knyttet opp mot et eller flere prosjekter, og arbeidet vil i hovedsak være bestemt av prosjektets opplegg og innhold. Ansettelsesforhold Forskningsassistenter kan tilsettes midlertidig dersom deres kompetanse er prosjektspesifikk. Om dette ikke er tilfelle, ansettes de i fast stilling. Studentassistent Kompetansekrav Kompetansekravet til studentassistent er at vedkommende er under utdanning ved universitet eller høgskole. Stillingsbeskrivelse En studentassistent utfører prosjektarbeid under ledelse av forskere. Ansettelsen er knyttet opp mot et eller flere prosjekter, og arbeidet vil i hovedsak være bestemt av prosjektets opplegg og innhold. Ofte kan arbeidet gi grunnlag for studentens hovedoppgave. Ansettelsesforhold Studentassistentstillingen er et prosjekttilknyttet midlertidig engasjement. Stillingen innebærer normalt ikke tid avsatt til egen kompetanseutvikling. 5

6 Vitenskapelig rådgiver Kompetansekrav Kompetansekravet er doktorgrad eller førsteamanuensiskompetanse. En rådgiver er vanligvis vitenskapelig ansatt ved universitet eller annen forskningsinstitusjon. Stillingsbeskrivelse Vitenskapelig rådgivere utfører prosjektarbeid som leder eller medarbeider, ofte i samarbeid. Stillingen kan være knyttet opp til et eller flere prosjekter. Rådgivere kan ha faglig ledelse og ansvar for organisering og gjennomføring av prosjekter etter de retningslinjer som gjelder for dette. Ansettelsesforhold Rådgivere kan tilsettes midlertidig dersom deres kompetanse er prosjektspesifikk. Om dette ikke er tilfelle, ansettes fast. 2. Rettigheter og plikter for ansatte ved Frischsenteret Generelt Frischsenteret er en frittstående stiftelse uten tilknytning til noen arbeidsgiverorganisasjon. Frischsenteret har et eget lønnssystem og egne arbeidsbetingelser. For alle forhold knyttet til ansettelse hvor ikke annet er avtalt i forbindelse med ansettelsen eller i denne personalhåndboken, brukes som hovedregel Statens avtaleverk. Det gjelder spesielt ved arbeidstid og permisjoner. Frsichsenteret følger også hovedtrekkene i Statens regler for godtgjørelser ved reiser. Timeføring, sykemeldinger, fraværslister Sykemeldinger og informasjon om fravær utover noen dager for fulltids ansatte meldes til administrasjonssekretæren, dersom det ikke er avtalt på forhånd. Timeansatte leverer timelister til administrasjonssekretæren. Forskere fører tid på prosjekter ved utgangen av hver måned. Ved ønske fra oppdragsgiver blir det ført enkelttimer på daglig basis for det enkelte prosjekt. Fødselspermisjon Ansatte ved Frischsenteret med varighet på minst ett år mottar lønn ved fødselspermisjon etter enhver tid gjeldende regelverk i Folketrygdeloven. Bortsett fra opparbeidelse av feriepenger som skjer på lik linje som om arbeidstakeren hadde vært i arbeid. Datasikkerhet For behandling av konsesjonsbelagte data er det utarbeidet er særskilt reglement (ligger på våre WEB-siden) med skjemaer som skal underskrives av alle som har adgang til slike data. Forøvrig forutsettes alle ansatte å vise aktsomhet, og spesielt sørge for at det foreligger sikkerhetskopier av data og tekster som skal bevares av Frischsenteret. 6

7 Eurocard, reiseforsikring Alle fulltids ansatte og vitenskapelig rådgivere får Eurocard med tilknyttet reiseforsikring som gjelder når reisen er betalt med kortet. Utover dette dekkes ikke reiseforsikring av Frischsenteret. Hjemme-PC og hjemmearbeid De ansatte ved Frischsenteret har adgang til hjemmearbeid i vanlig arbeidstid i et omfang som normalt ikke overskrider 1 dag pr uke i gjennomsnitt. Ut fra hensyn til arbeidsmiljøet ved Frischsenteret, kan direktøren innskrenke eller utvide denne adgangen. For de ansatte som har behov for det, stiller Frischsenteret hjemme-pc til rådighet, enten de benytter seg av adgangen til hjemmearbeid i vanlig arbeidstid eller ikke. Også kostnadene til nettilkopling kan dekkes. For direktør, nestleder, administsrasjonssekretær og økonomikonsulent, dekkes den administrative stillingsbrøken av kostnadene over administrasjon og resten over prosjekter. For andre dekkes alt over prosjekter. Avgjørelsen om dekning av kostnader over prosjekter ligger hos prosjektleder. Medlemskap i faglige organisasjoner Medlemskap i faglige organisasjoner dekkes over prosjekter etter avgjørelse av prosjektleder, på samme måte som hjemme-pc og nettilkopling. Mobiltelefon Innkjøp av mobiltelefon dekkes over prosjekter etter avgjørelse av prosjektleder, på samme måte som PC og nettilkopling. Abonnement og bruk av mobiltelefon dekkes ikke. Treningstilbud Ansatte med en kontrakt med minimum ett års varighet tilbys å tegne treningskort med adgang til Domus Athletica på vilkår som tilsvarer hva som gjelder for universitetsansatte eller få dekket tilsvarende treningsutgifter andre steder. Faglige reiser Overnattingsutgifter. Faktiske legitimerte utgifter dekkes, begrenset oppad til Statens satser for de to første ukene. De to neste ukene dekkes legitimerte utgifter, begrenset oppad til 75 % av Statens satser. Ved lengre utenlandsopphold forventes at den ansatte planlegger langsiktig leie av bosted for å gjøre hotellopphold kortest mulig. Kostgodtgjørelse. Etter Statens satser for de første fire ukene. Kompensasjonstillegg (skattepliktig). Dette gis i tråd med Statens reiseregulativ for de to første ukene. Kompensasjonstillegget er skattepliktig og det svares arbeidsgiveravgift for tillegget. Kompensasjonstillegget gir ikke rett til feriepenger. Tillegget er ikke pensjonsgivende. Kost og overnatting etter fire første uker. Samlet godtgjørelse utbetales etter Norges forskningsråd satser, for enslige og for familie. Måltider dekket av konferanseavgift eller vertskap. Ved konferanseopphold eller opphold ved annen vertsinstitusjon der deltakeravgiften eller vert dekker måltider, trekkes det fra i kostgodtgjørelsen etter Statens regler. Dersom en av jobbrelaterte årsaker unnlater å benytte tilbudte måltider kan trekk bortfalle etter godkjenning av direktøren. 7

8 Reiser. Reisen skal foretas på billigste måte. For fly; økonomiklasse. Fast ansatte forskere, direktør og rådgivere med engasjementer utover ett år, kan søke direktøren (styreleder for direktøren) om å benytte dyrere reisealternativer i spesielle tilfeller. Her vil det legges vekt på helsemessige gevinster og prisdifferanse. Reisens lengde kan tillegges vekt i samspill med helsemessige forhold. Behov for å stille uthvilt kort etter ankomst kan også tillegges vekt. Direktøren kan be om dokumentasjon. Dekning av utgifter for familie. Ved opphold som varer minst to måneder dekkes utgifter til en reise (økonomiklasse) tur/retur fra hjemstedet for familien. Også for familiemedlemmer kan det søkes om dekning av dyrere reisealternativer i spesielle tilfeller. Mens familien oppholder seg ute mottar den ansatte godtgjørelse etter Forskningsrådets satser for familie. Med familien menes barn som ikke har fylt 20 år i utreiseåret og ektefelle/registrert partner/samboer. Samboer er en person som stipendiat/forsker har levd sammen med under ekteskapslignende forhold de to siste årene, eller som den ansatte har felles bopel med (definisjon fra Forskningsrådet; Stipendiater. For stipendiater gjelder samme regler som over, dog slik at man på lengre utenlandsopphold følger praksis for støtte fra Norges forskningsråd under hele oppholdet. Prosjektdekning. Kostnader til faglige reiser skal som hovedregel dekkes av prosjekt(er) eller av kompetansemidler, og godkjennes av prosjektleder eller direktør ved dekning via kompetansemidler (styreleder for direktøren). Kostnadene kan deles, i utgangspunktet i tråd med hvordan tiden brukes under oppholdet. Reiser kan også dekkes over administrasjon etter avgjørelse fra direktøren. Forsikrings- og pensjonsavtale Ansatte i minst 20 % stilling og med kontraktsperiode på minst ett år er omfattet av forsikringsavtalene Frischsenteret har pensjonsforsikring og ulykkes- og gruppelivsforsikring. Ansatte betaler 2 % av bruttolønn i premie for forsikringene. Både alders- og uførepensjon inngår i pensjonsforsikringen. Pensjonsforsikringen gir en alderspensjon (ved full opptjening på 30 år) som tilsvarer 30 % av lønn på pensjoneringstidspunktet (min. 67 år) pluss 30 % av lønn utover 8 G. I tillegg til engangsutbetaling ved død (gruppeliv) inneholder avtalen engangsutbetalinger ved uførhet, uavhengig av årsak. Under permisjoner (med unntak av fødselspermisjon) er ansatte ikke omfattet av forsikringsavtalene. Kompetansetid 1 Frischsenteret og fulltids fast ansatte forskere (Forskerne) har felles interesse av å ha en permanent og stabil ordning for opptjening og disponering av kompetansetid. For Frischsenteret er kompetansen til Forskerne og de øvrige vitenskapelige medarbeiderne stiftelsens viktigste ressurs. Den må vedlikeholdes og utvikles over tid for å opprettholde kvaliteten på forskningen utført ved Frischsenteret. På lengre sikt er denne kvaliteten stiftelsens eksistensgrunnlag. For Forskerne er muligheten til å utvikle sin kompetanse på grunnlag av egne interesser et gode i seg selv, samtidig som det bidrar til å opprettholde og bedre Forskernes muligheter på det akademiske arbeidsmarkedet. 1 Bygger på Retningslinjer for SNF-Oslo, utarbeidet på grunnlag av en innstilling fra en komite bestående av Erik Hernæs, Sverre Kittelsen og Kalle Moene, og vedtatt på fagstyremøte 8. november Revisjon etter styremøte S-12/12. 8

9 Styret i Frischsenteret vedtar derfor følgende prinsipper: a. Forskernes kompetanse betraktes som en kapitalbeholdning som gir avkastning, men som også forringes over tid og som må oppettholdes ved bruk av kompetansetid. Bokføringen av opptjening og uttak av kompetansetid følger så nært som mulig en slik tankegang. b. For hvert forskermånedsverk utført av en fast heltidsansatt forsker skal det avsettes midler til kompetansetid, som skal kunne disponeres av forskeren til kompetanseoppbyggende tiltak. Eksempler på bruk er skriving av vitenskapelige artikler ment for internasjonale tidsskrifter eller bøker, deltakelse i kurs eller egne lesestudier for å sette seg inn i et nytt felt, opphold ved en utenlandsk forskningsinstitusjon osv. Kompetansetiden kan samles over flere år til en lengre periode. c. Dersom en forsker som starter på et tidsbegrenset engasjement på full tid blir fast ansatt, skal opptjeningstiden regnes fra starten av engasjementet på full tid. Dette skal det tas hensyn til i budsjetteringen. d. Avsetningen av midler skal foretas med full alternativverdi for forskertid, dvs inklusiv reiser, litteratur, dekningsbidrag og kompetansetid etc. I regnskapet gjøres dette ved en fotnote, siden bare den direkte lønnskostnaden kan føres som forpliktelse. Tilsvarende skal forskerne ved bruk av kompetansetiden kunne disponere midler til disse formålene i vanlig størrelsesorden. Ved utenlandsopphold følges de vanlige reglene ved Frischsenteret, med fradrag for støtte oppnådd fra andre kilder, og for særlig gunstige skattebetingelser. e. Bruk av kompetansetiden bestemmes av den enkelte forskeren i samråd med direktøren, ut fra forskerens faglige interesser og Frischsenterets overordnete mål for virksomheten. f. Opparbeidet kompetansetid er en rettighet for forskeren, på linje med den rett som universitetsansatte har til forskningstermin. Kompetansetiden må tas ut før de siste 3 månedene av tilsettingsforholdet ved Frischsenteret. Tidsperioden for uttak må avtales med direktøren. g. Det normale avsetningstakten til kompetansetid er 1,5 månedsverk pr utført årsverk av en fast heltidsansatt forsker, forutsatt at Frischsenteret samtidig oppnår et samlet overskudd etter avsetning på 5 % av omsetningen. Dersom utsiktene framover er vesentlig svakere eller sterkere enn målsettingen, skal avsetningen til kompetansetid kunne reduseres eller økes på linje med andre kostnadskomponenter. Samtlige prosjekter ved Frischsenteret skal budsjetteres på en måte som gjør dette sannsynlig. h. Opptjening av kompetansetid reduseres når den enkeltes beholdning av kompetansetid ved inngangen til året overskrider 12. Med beholdning ved inngangen til året mellom 12 og 18 mnd er opptjeningen 1 måned, mellom 18 og 24 er opptjeningen 0,5 og ved beholdning på mer enn 24 måneder bortfaller den helt. Denne begrensningen gjøres gjeldende fra og med året i. Kompetansetid opptjenes alltid når en oppebærer lønn fra Frischsenteret (det vil også inkludere tiden under bruken av kompetansetiden). Ved permisjon uten lønn kreves styrets godkjennelse for at kompetansetid skal opptjenes. Det vil vanligvis gis når en har permisjon for å ha et engasjement ved Økonomisk institutt. Ved permisjon for et engasjement et annet sted, vil en vurdere helheten i betingelsene. Dersom betingelsene for den enkelte ikke forøvrig er vesentlig bedre enn ved Frischsenteret, og Frischsenteret har interesse av engasjementet (videre studier, verdifull praksis eller sluttføring av vitenskapelige arbeider), vil styret være positivt til at kompetansetid skal kunne opptjenes. I en prioriteringssituasjon vil dette imidlertid rangeres etter opptjening for forskere som har lønn eller som har permisjon for å være ved Økonomisk institutt. Ved permisjon av andre grunner vil kompetansetid vanligvis ikke kunne opptjenes. 9

10 j. Opptjeningstakten for kompetansetid skal avtales av Frischsenteret og den enkelte forskeren på forhånd for ett år av gangen, samtidig med lønnsavtalen, slik at både Frischsenteret og forskeren vet hvilke rettigheter og forpliktelser de har ved en fortsettelse av ansettelsesforholdet. k. Forskere med beholdning av kompetansetid på minst 12 måneder skal kunne pålegges å ta ut deler av denne ved mangelfull prosjektdekning, dog ikke slik at det hindrer planlagt framtidig uttak av kompetansetid (for eksempel ved utenlandsopphold). Eksternt ekstraarbeid Prinsippene for eksterne ekstraengasjementer er gitt i vedlegget Ekstraengasjementer for ansatte ved Frischsenteret. Hovedregelen er at undervisningshonorarer tilfaller den ansatte. Det samme gjelder foredragshonorar, begrenset oppad til kroner pr. gang. Bistilling (II-stilling) ved andre institusjoner Retningslinjer for bistillinger er beskrevet i vedlegget Bistillinger for forskere ved Frischsenteret. Frischsenteret ser positivt på at forskere har bistillinger ved andre institusjoner, og mener at de faglige gevinster kan være svært verdifulle. Engasjementet skal tidsmessig holdes innenfor 20 % av en full stilling og inntjeningen ved Frischsenteret oppfylles som normalt. I dette tilfelle skjer ingen reduksjon i lønn fra Frischsenteret. Ved tilnærmet likeverdig tilbud om bistilling eller annen form for engasjement ved Økonomisk institutt, UiO (Instituttet), forutsettes det at engasjementet ved Instituttet velges framfor bistilling andre steder. Tungtveiende faglige hensyn kan likevel gi grunn til å velge annen bistilling. Bistilling ved en annen institusjon som også søker oppdragsmidler får verken direkte eller indirekte brukes av institusjonen i prosjektakkvisisjon eller profilering overfor oppdragsgivere i konkurranse med Frischsenteret. 3. Lønn og bonus Publikasjonspoeng og tidsskriftsvekter Forskernes akademiske kompetanse måles i publikasjonspoeng (PP) som gis til vitenskapelige publikasjoner. 2 Tidskrifts- og bokartikler vektes. Systemet for publikasjonspoeng (PP) er revidert med virkning fra PP er definert som tidsskriftvekt (Frischvekt) delt på roten av antall forfattere. En artikkel i tidsskrifter på nivå med Scandinavian Journal of Economics gis en vekt lik 1. Artikler kan altså gis en (ikke-negativ) vekt som er mindre, lik eller større enn 1. Systemet rangerer tidsskrifter i 8 grupper, hvor de 4 høyeste består av nivå 2 tidsskrifter i systemet til Universitets- og høyskolerådet (UHR) og de 4 laveste av nivå 1 tidsskrifter. (UHR nivå 2 dekker omlag 20 % av tidsskriftene.) Nivå 2 tidsskrifter har vektene 1, 2, 3 eller 4, hvor vekten 4 gis for publikasjoner i de 5 høyest rangerte tidsskriftene innen samfunnsøkonomifaget. Publikasjoner i tidsskrifter på UHR nivå 1 gis vektene 0,1; 0,25; 0,5 eller 0,75. Innen UHR nivå blir vekten til et tidsskrift bestemt av en rangering av tidsskrifter. Denne rangeringen tar utgangspunkt i tidsskrifter klassifisert som «Economics» av ISI («Thomson-databasen»), dvs. 306 tidsskrifter i Rangeringen gjøres utfra to kjennetegn, totale siteringer og «article influence score», hvor de to kjennetegnene er ment å fange opp utbredelse og kvalitet. Beregningen anvender formelen, q = cites *ai, hvor «cites»= 2010 total citations i ISI databasen og «ai»= 2010 article influence score. 2 Publikasjonspoengene inkluderer publisering fra avhandling/førstekompetansegrunnlag. 10

11 Gruppe/vekt Nivå 2 tidsskrifter Krav 2A 4 «Topp 5» Ectrica, QJE, JPE, AER og REStud 2B 3 «Andre topp 10» (q > 12,000) 2C 2 «Høyt nivå 2» (q > 6,000) 2D 1 «Andre nivå 2» UHR nivå 2 tidsskrifter Nivå 1 tidsskrifter 1A 0,75 «Topp nivå 1» 3 (q > 2,000) 1B 0,5 «Middels nivå 1» (q > 1,000 eller cites>400) 1C 0,25 «Lavt nivå 1, int l» (q >= 150 eller cite>=40) 1D 0,1 «Norsk/særlig lavt int l» (q < 15, cites<40) Gruppe 2A består av 5 generelle samfunnsøkonomitidsskrifter med svært høye siteringstall (og samsvarer med topp-5 listen på ØI). Gruppene 2A og 2B er definert ut fra tidsskrifter som sorterer under UHR-fagråd samfunnsøkonomi og som har ISI klassifisering Economics, men direktøren vil vurdere om tidsskrifter som faller utenfor dette settet skal gis vekt 3 dersom de har særlig høye siteringsindekser. For gruppene 2C og 2D er det ikke krav om fagtilhørighet. Komplett liste over Frischvekter finnes i vedlegg 3. Ledelseskompetanse Ledelseskompetanse måles ved Ledelseskompetansepoeng (LKP). Den ansattes LKP fastsettes av direktøren i samråd med styrets leder og bygger på følgende prinsipper. For prosjektledelse er LKP samlet antall årsverk på prosjektet en har ledet. Det ses på reell ledelse, slik at en også kan krediteres for identifiserbare deler av prosjekter som andre formelt har stått ansvarlig for, hvis det er klart at en har hatt (og tatt) ansvar for initiering, organisering, framdrift og rapportering. En kan også krediteres mindre det samlete prosjektomfang dersom andre har hatt reell ledelse av deler av prosjektet. Direktør Lønn og øvrige arbeidsbetingelser fastsettes av styret. Kompetansetidsordningen gjelder forskerdelen av stillingen (50 %). Nestleder Nestlederstillingen lyses ut som en treårig åremålsstilling og det er mulig å ha flere perioder. Utgangspunktet er 20 % stillingsbrøk og et lønnstillegg på 10 % av lønn i laveste seniorforskerkategori. Annen lønn og stillingsbrøk kan avtales. Kompetansetidsordningen gjelder forskerdelen av stillingen. 3 Med enkelte unntak: Applied Economics og Energy Policy nedjusteres til 1B. 11

12 Forsker og seniorforsker Fastlønnen til forskere og seniorforskere bestemmes av den ansattes plassering i en lønnstabell der alle cellene er relative til en referanselønn. 4 Prosentvise tillegg avhenger av kvalifikasjoner langs to dimensjoner; den rent akademiske via publikasjonspoeng (PP) og erfaring med spesiell relevans for anvendt forskning (ledelseskompetanse). Referanselønnen er pr (før lønnsoppgjøret våren 2012) på kroner. Ledelseskompetanse PP 0-1,5-5 % 1 % 6 % Ikke brukt Ikke brukt 1,5-3 0 % 6 % 11 % Ikke brukt Ikke brukt 3-4,5 5 % 11 % 17 % 17 % 17 % 4, % 17 % 23 % 30 % 37 % % 23 % 29 % 37 % 43 % % 29 % 35 % 43 % 51 % % 35 % 42 % 51 % 58 % Nullcellen i lønnstabellen har positivt publiseringskrav og lønnen settes 5% under referanselønnen ved mindre enn 1,5 PP. Publiseringskravet for topplønn er 15 PP. Hvert hopp langs PP-skalaen gir 5% lønnsøkning. 5 Årlig justering av referanselønnen skjer i tråd med rammen for Statsoppgjøret slik den framkommer i de Tekniske Beregningsutvalgets rapport om inntektsoppgjøret. 6 Ettersom en del av samlete lønnsveksten i staten kan tilskrives kompetanseheving, bl.a. gjennom økende utdanningsnivå over tid, er det naturlig å trekke fra lønnsglidningen. Dette sikrer at årslønnsveksten i referanselønnen samsvarer med årslønnsveksten i staten som kan tilskrives overheng og tarifftillegg. Til en seniorforsker stilles i prinsippet faglige kvalifikasjonskrav som til en professor. Ved siden av formelle akademiske kompetansekriterier, kan en ta hensyn til andre kvalifikasjoner som er viktige i anvendt forsknings- og utredningsvirksomhet. Disse vil i noen grad kunne oppveie at forskeren ikke har professorkompetanse ved universitet/høyskoler. En forsker er seniorkompetent dersom vitenskapelige publikasjoner ville gitt professorkompetanse. I praksis innebærer dette krav om 6 publikasjonspoeng ved Frischsenteret. Alternativt kan seniorkompetanse oppnås ved en kombinasjon av ledelseskompetanse og publikasjonspoeng. Minstekravet til publikasjonspoeng er likevel 4,5 publikasjonspoeng hvilket tilsvarer 75% av det 4 Fram til var denne referanselønn lik laveste trinn for førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. 5 For å opprettholde den relative forskjellen mellom topp og bunnlønn fra tidligere ble de prosentvise påslagene langs LKP-dimensjonen noe justert i revisjonen våren I TBUs oppsummering av lønnsoppgjørene publisert slutten av juni omhandler Kap 1.4 Hovedtrekk i lønnsutviklingen framover. Fra 2011-rapporten kan vi lese: I staten gir overhenget til 2011 på 2,3 prosent og tarifftilleggene i 2011 en lønnsvekst fra 2010 til 2011 på 3,5 prosent. I tillegg kommer bidraget fra lønnsglidningen i Bidraget fra lønnsglidningen til årslønnsveksten i årene 2006 til 2010 vises i tabell

13 rent akademiske kravet (lik professorkompetanse). Dersom forskeren har 9 LKP og minst 4,5 PP oppfylles kravet til seniorforskerkompetanse. Det stilles ytterligere to krav til seniorkompetanse: (i) Minst ett av de publiserte arbeidene har en vekt større eller lik en og (ii) i LKP skal det inngå ledelseskompetanse utover ordinær prosjektledelse. Ved denne vurdering av ledelseskompetanse legges det vekt på aktivitet som bidrar til å bygge opp miljøet og har gunstige ringvirkninger. Eksempler på slike eksternaliteter er initiativ til store prosjekter som involverer mange; særlig innsats for å støtte og hjelpe andre ved råd, bistand og kommentering; særlig innsats til infrastrukturen (for eksempel nettverk); profilering av miljøet utad via media eller konferanser. Direktøren vurderer hvorvidt dette kravet er oppfylt. Vurdering av forskernes kompetanse vil ordinært skje ved lønnsoppgjøret pr LKP fastsettes av direktør i samarbeid med styreleder. Publikasjonspoengene fastsettes av direktøren etter at forskerne har hatt anledning til å uttale seg. Det vil være adgang for forskerne til å be om særlig vurdering av enkelte komponenter i kompetansen. Slike henvendelser går til direktøren. Eksempler er vurdering av den enkeltes innsats på artikler med flere forfattere, vektlegging av publiserte arbeider, vurdering av upubliserte av arbeider med angivelse av årsaker til at det ikke publisert og vektlegging av komponentene i LKP. Forskeren kan selv fremføre momenter vedkommende mener er viktig for vurdering av både PP og LKP. Dersom en ikke er fornøyd med fastsettelsen av enten LKP eller PP, må det fremsettes skriftlig klage til styret som treffer endelig avgjørelse. Fra og med 2012 regnes PP ut ifra tidsskriftsvekten i vedlegg 3. Forskere får ikke lønnsmessig uttelling for LKP utover 5, dersom PP er 4,5 eller lavere. Vitenskapelig rådgiver Lønnen avhenger av hovedstillingen, prosjektansvar i kontraktsperioden og samlet forskningserfaring. Rådgiversatsen tar utgangspunkt i det laveste trinnet i lønnsrammen for vedkommendes hovedstilling. For rådgivere som ikke fyller kriteriene (A og B) under er satsen 21 % av referanselønn i hovedstilling. Kriteriene for tillegg er: A. Ledelse av prosjekter med årlig ramme på minst i kontraktsperioden. B. Samlet relevant forskningserfaring (etter embets-/hovedfagseksamen) på 7 år eller mer. Dersom A eller B, er rådgiverlønnen 26 % av referanselønnen for professorer og 23,5 % for førsteamanuenser. Dersom A og B, er rådgiverlønnen 31 % av referanselønnen for professorer og 26 % for førsteamanuenser. Administrasjonssekretær og Økonomikonsulent Individuell lønnsplassering. Stipendiat Lønnsplasseringen tar utgangspunkt i rammen for stipendiater ved Økonomisk institutt. I særskilte tilfeller kan lønnen ligge noe høyere. Ansettelsesperioden er normalt tre år til doktorgradsarbeidet og fire år i alt når pliktarbeidet inkluderes. Frischsenteret vil legge forholdene til rette for utenlandsopphold. 7 Forskere kan imidlertid be om vurdering for opprykk til seniorforsker når de måtte ønske det. Det søkes skriftlig med dokumentasjon, men det oppfordres til en uformell samtale på forhånd. 13

14 Forskningsassistent Lønnsplasseringen tar utgangspunkt i rammen for stipendiater ved Økonomisk institutt. Erfaring, arbeidsinnhold og øvrige kvalifikasjoner vil kunne gi forskningsassistenter høyere lønn enn stipendiater. Studentassistent Lønnsplassering sees i forhold til nivået for stipendiater, men betydelig under dette nivået. Publiseringsbonus Frischsenterets styre vedtok 19. desember 2006 et system for engangsbonus for publisering av artikler i tidsskrifter, med virkning fra Systemet ble revidert våren 2012 med virkning fra Bonus gis til alle forskere som publiserer i Nivå2- tidskrifter, men størrelsen øker når forskeren har mer enn 15 PP. Bonus for bøker og Nivå1 gis kun til denne gruppen forskere. Systemet tar i tidsskriftsvektingen omtalt over (Frischvekt). For seniorforskere med topplønn langs PP-skalaen er bonusutbetalingen (eksl. feriepenger) lik 1 Bonus ( Frischvekt Nivå2) n der n er antall forfattere og Nivå2=1 hvis UHR Nivå2, og 0 ellers. Eksisterende i 2012 (inflasjonsjustert) Antall forfattere Bonuser fra Frischvekt , , , , Bonus for UHR-Nivå 2 for forskere med mindre enn 15 PP er kroner, igjen delt på roten av antall forfattere. Artikler publisert i antologier med fagfellevurdering plasseres sammen med nivå 1 tidsskrifter. For artikler publisert i antologier uten fagfellevurdering vurderer direktøren ut fra artikkelens vitenskapelige kvalitet og antologiens forventede spredning om artikkelen sammen med nivå 1 tidsskrifter, eller om bonus ikke skal gis. For bøker fastlegger direktøren plasseringen. Kriteriet for plassering er det vitenskapelige bidraget i boken i forhold til artikler i tidsskriftgruppene. 14

15 4. Vedlegg Vedlegg 1. Ekstraengasjementer for ansatte ved Frischsenteret 8 Innledning I en del sammenhenger har spørmålet dukket opp om hva ansatte ved Frischsenteret med fast lønn kan ta på seg eller tilbys av ekstra oppdrag, betalt utenom den faste lønnen. Det kan være oppdrag utenom Frischsenteret. Det kan dreie seg om engasjementer og oppdrag med ulik varighet, av ulikt omfang og med ulik grad av tilknytning til Frischsenterets prosjekter og interesseområder. Spørsmålet kan være aktuelt både for fulltids ansatte forskere og for vitenskapelig rådgivere. I utgangspunktet ønsker vi et system med mest mulig fast betaling og avtalte forpliktelser, men i noen tilfelle virker det enten unødvendig detaljregulerende eller åpenbart urimelig ikke å gi noe ekstra. Slike tilfelle omtales her. For noen tilfelle har vi gjennom alle år hatt en fast praksis. Undervisning som Frischsenterets forskere utfører for Økonomisk institutt er en anbefalt aktivitet og betalingen går direkte til forskere. Undervisning annet sted (så sant ikke omfanget blir for stort) likeså. Når det gjelder for eksempel foredragshonorar i forbindelse med prosjekter er ikke saken så opplagt, og heller ikke med konsulentoppdrag av mindre omfang, enten de er innenfor eller utenfor Frischsenterets områder. Også andre grensetilfeller dukker opp, og det er heller ikke klart hva en kontrakt som rådgiver medfører. En målsetting med disse retningslinjene er at alle i samme gruppe skal behandles likt og få de samme rettigheter, uavhengig av om krav gjøres gjeldende. En slik ordning er motivert både ut fra rettferdighet og ut fra gjennomsiktighet og forutsigbarhet i organisasjonen. Vitenskapelig rådgivere har hovedstilling annet sted og er bundet av regler der, og vil derfor i noen tilfelle være i en annen stilling overfor Frischsenteret, enn full tids ansatte forskere ved Frischsenteret. For alle ansatte gjelder imidlertid at en vil legge en vid tolkning til grunn og utvise smidighet ved praktisering. Hovedpoenget er å få en praksis som det er konsensus om. Generelt Rammene for arbeidsforholdet følger av stillingsbeskrivelsen, og de konkrete, løpende pliktene følger av planleggings- og styringsrutinene våre. Den vanlige planleggingsperioden vår er ett år, og i dette året legges det opp hvilke prosjektet en skal arbeide med. For forskere og rådgivere omfatter arbeidet alle de aktuelle fasene av virksomheten: Prosjektakkvisisjon, planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, publisering og formidling. Alt dette er en del av avtalen, og lønnes ikke ut over dette. Det kan imidlertid dukke opp ting som ligger utenfor det avtalte, enten på grunn av arten, eller på grunn av omfanget. Enkelte slike saker tas opp i det følgende. 8 Bygger på Retningslinjer for SNF-Oslo, utarbeidet på grunnlag av en innstilling fra en komité bestående av Erik Hernæs, Sverre Kittelsen og Kalle Moene, og vedtatt på fagstyremøte 8. november Honorarbeløpet for oppdrag ble justert fra til , oktober

16 Honorar for oppdrag Seminarer og presentasjoner for oppdragsgiver er vanligvis inkludert i kontrakten, og vi vil ikke ta betaling for det. Om det ikke er inkludert, og tydelig kommer som en forespørsel som krever innsats utover det vi hadde planlagt, kan mindre beløp, inntil kr, gå til den som gir seminaret. Beløp utover det, om det av spesielle grunner skulle være aktuelt, vil være inntekt til Frischsenteret. Dette gjelder både rådgivere og andre ansatte. Honorarer for foredrag, presentasjoner, sammendrag eller liknende, av resultater fra ett eller flere konkrete prosjekter ved Frischsenteret, enten til andre enn oppdragsgiver, eller til oppdragsgiver lenge etter prosjektavslutning, regnes som ekstraarbeid. I slike tilfelle vil mindre honorarer av denne type (inntil kr enkeltvis), regnes som belønning av ekstrainnsats og gå til den enkelte. For større beløp vil imidlertid Frischsenteret regne det overskytende som inntekt til Frischsenteret. Dette gjelder både rådgivere og andre ansatte. For andre foredrag, innlegg, sammendrag eller liknende vil inntekten i sin helhet gå til den enkelte, også om den overstiger kr. Arbeidet det medfører må imidlertid ikke gå ut over Frischsenteret-arbeidet. I tvilstilfelle konfereres med direktøren. Dette gjelder bare personer med Frischsenteret som hovedarbeidssted. Rådgivere vil være regulert av sitt hovedarbeidssted, men i Frischsenteret-sammenheng henstilles det til den enkelte om å konferere med direktøren dersom det kan oppstå lojalitetskonflikter i forholdet til Frischsenteret. Også her vil det vises lempelighet. Vedlegg 2. Bistillinger for forskere ved Frischsenteret 9 Innledning Dette notatet tar opp adgangen for forskere ved Frischsenteret til å inneha bistillinger ved andre institusjoner. Det er i første rekke tenkt på vitenskapelig II-stillinger (20 %), som innebærer både forskning og undervisning. Også andre typer engasjementer kan komme i betraktning, men vil bli vurdert i lys av argumentene som er anført og retningslinjene. I notatet anføres argumenter både for og mot, og det gis prinsipielle retningslinjer. Den konkrete avgjørelse i hver sak tas av direktøren på bakgrunn av retningslinjene. I tvilstilfelle legges saken fram for styret. I tilfelle bistilling følges av tilsvarende reduksjon i hovedstilling, blir den å betrakte som delvis permisjon, og vurderes som det. Det tas ikke opp her. Argumenter Lojalitetskonflikter kan oppstå dersom en har bistilling ved en institusjon som også søker oppdragsmidler. Forskere ved Frischsenteret som har bistilling ved institusjonen kan verken direkte eller indirekte brukes i prosjektakkvisisjon eller profilerering overfor oppdragsgivere. Innsats utover hovedstillingen ved Frischsenteret bør fortrinnsvis gå til å støtte undervisning ved Økonomisk institutt (Instituttet). Det forutsettes da at Instituttet faktisk trenger og gjør bruk av kompetansen og kapasiteten. Videre forutsettes det at tilbudene er noenlunde likeverdige med 9 Bygger på notat Utkast Retningslinjer vedtatt på fagstyremøte i SNF-Oslo Bistillinger for forskere ved SNF-Oslo 16

17 hensyn til omfang og langsiktighet. I slike situasjoner bør Instituttet velges, om ikke andre tungtveiende hensyn kommer inn, for eksempel viktige faglige kontakter. Bistillinger kan gi impulser fra andre miljøer, og være nyttige for å bygge opp nettverk. Det kan være et gode både den enkelte forsker og for miljøet ved Frischsenteret. Det kan også gi opphav til prosjektsamarbeid utad, kanskje med rekruttering av eksterne personer og økt aktivitet. Den spredning av kompetansen som en bistilling medfører, både forsknings- og undervisningsmessig, er samfunnsmessig nyttig. I den grad forskningsinnholdet i en bistilling inngår i prosjektarbeid eller forskning som kommer Frischsenteret til gode, er dette et lønnstilskudd med liten motytelse. Adgang til å ha bistillinger kan gjøre Frischsenteret mer attraktivt overfor konkurrerende institusjoner utenom ØI. Retningslinjer Frischsenteret ser positivt på at forskere har bistillinger ved andre institusjoner, og mener at de faglige gevinster kan være svært verdifulle. En regner ikke med at problemer kan oppstå dersom betingelsene nedenfor er oppfylt. (i) Engasjementet skal tidsmessig holdes innenfor 20 % av en full stilling og inntjeningen ved Frischsenteret oppfylles som normalt. I dette tilfelle skjer ingen reduksjon i lønn fra Frischsenteret. (ii) Ved tilnærmet likeverdig tilbud om bistilling eller annen form for engasjement ved Instituttet, forutsettes det at engasjementet ved Instituttet velges framfor bistilling andre steder. Tungtveiende faglige hensyn kan likevel gi grunn til å velge annen bistilling. (iii) Bistilling ved en annen institusjon som også søker oppdragsmidler må verken direkte eller indirekte brukes av institusjonen i prosjektakkvisisjon eller profilerering overfor oppdragsgivere. (iv) Den konkrete avgjørelse i hver sak tas av direktøren på bakgrunn av retningslinjene. I særlige tilfeller legges saken fram for styret. 17

18 Vedlegg 3. Tidsskriftsvekting Revidert 16. mai 2012 (etter 2011 UHR nivå justeringer). tab vekt if isi_econ==1; vekt Freq. Percent Cum Total *Rangering basert på UHR fagråd/nivå og ISI citations og article influence scores (ai);. *q = cites *ai;. *Tidsskrifter er fra ISI Economics databasen;. *Eksempler på relevante tidsskrifter utenfor ISI Econ finnes fra 307 og utover;. *;. *GRUPPE 2A--topp 5;. l abblist uhr issn niv cites ai vekt if sort1<4 & vekt==4; abblist uhr issn niv cites ai vekt ECONOMETRICA Q J ECON J POLIT ECON AM ECON REV REV ECON STUD *GRUPPE 2B--andre topp 10, q>12000;. l abblist uhr issn niv q cites ai vekt if sort1<4 & vekt==3; abblist uhr issn niv q cites ai vekt J FINANC ECON X REV ECON STAT J ECONOMETRICS J LABOR ECON X ECON J *GRUPPE 2C--høyt nivå 2 men ikke topp 10, q>6000;. count if sort1<4 & vekt==2; 25. l abblist uhr issn niv q cites ai vekt if sort1<4 & vekt==2; abblist uhr issn niv q cites ai vekt J MONETARY ECON RAND J ECON J ECON THEORY J INT ECON J PUBLIC ECON J HUM RESOUR X INT ECON REV J ECON GROWTH J LAW ECON

19 20. EUR ECON REV J EUR ECON ASSOC J DEV ECON J APPL ECONOM J ENVIRON ECON MANAG J IND ECON J URBAN ECON GAME ECON BEHAV J FINANC ØkA REV FINANC STUD ØkA J ACCOUNT ECON ØkA J BUS ECON STAT ØkA WORLD DEV Utv X J FINANC QUANT ANAL ØkA J HEALTH ECON Med J LAW ECON ORGAN Ret *GRUPPE 2D--andre nivå 2;. count if sort1<4 & vekt==1; 41. l abblist uhr issn niv q cites ai vekt if sort1<4 & vekt==1; abblist uhr issn niv q cites ai vekt J MONEY CREDIT BANK AM ECON J-MICROECON AM ECON J-ECON POLIC AM J AGR ECON J ECON BEHAV ORGAN REV ECON DYNAM ECONOMET THEOR J ECON DYN CONTROL ECONOMICA J RISK UNCERTAINTY AM ECON J-APPL ECON INT J IND ORGAN OXFORD B ECON STAT LAND ECON CAN J ECON ECON THEOR OXFORD ECON PAP SCAND J ECON J COMP ECON LABOUR ECON AM ECON J-MACROECON HEALTH ECON Med MATH FINANC Mat PHARMACOECONOMICS Far J ECON MANAGE STRAT ØkA J POLICY ANAL MANAG Sta PUBLIC CHOICE Sta J ECON HIST His ECON GEOGR Geo J RISK INSUR ØkA J REGIONAL SCI Geo J DEV STUD Utv EXPLOR ECON HIST His ECON HIST REV His WORK EMPLOY SOC Sos

20 71. INT LABOUR REV ØkA INT REV LAW ECON Ret J WORLD TRADE Ret REV FINANC ØkA EUR REV ECON HIST His AM LAW ECON REV Ret *Nivå 1 tidsskrifter ISI=econ (repec= rank fra REPEC/IDEAS h-index 1052 journals);. *GRUPPE 1A--høyt nivå 1, q>2000;. count if sort1==3 & vekt==.75; 49. l abblist uhr issn niv q cites ai repec vekt if sort1<4 & vekt==.75; abblist uhr issn niv q cites ai repec vekt 77. J ECON LIT J ECON PERSPECT BROOKINGS PAP ECO AC ECOL ECON EXP ECON ECON POLICY J BANK FINANC ØkA ANNU REV ECON J ECON GEOGR Geo ECON LETT WORLD BANK ECON REV ENERG ECON REV ENV ECON POLICY VALUE HEALTH Med IND CORP CHANGE INT J FORECASTING ØkA ECON INQ ECON DEV CULT CHANGE Utv OXFORD REV ECON POL X ENVIRON RESOUR ECON ECON EDUC REV ECON SOC ECONOMET REV REG SCI URBAN ECON J ECON PSYCHOL WORLD BANK RES OBSER Utv J ECON SURV ENERG J INSUR MATH ECON INT J GAME THEORY ECONOMET J SMALL BUS ECON X FOOD POLICY JCMS-J COMMON MARK S Sta RESOUR ENERGY ECON J POPUL ECON REV INT POLIT ECON SOUTH ECON J SOC CHOICE WELFARE J PROD ANAL X WORLD ECON CAMBRIDGE J ECON X AGR ECON IMF STAFF PAPERS THEOR DECIS