heftet Telemark med i HEFtet Etikkseminar i Sandefjord se leder side 4-6 Vestfold, Telemark og Buskerud nr 2/09 Medlemsblad for Human-Etisk Forbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "heftet Telemark med i HEFtet Etikkseminar i Sandefjord se leder side 4-6 Vestfold, Telemark og Buskerud nr 2/09 Medlemsblad for Human-Etisk Forbund"

Transkript

1 heftet Medlemsblad for Human-Etisk Forbund Vestfold, Telemark og Buskerud nr 2/09 Telemark med i HEFtet se leder Etikkseminar i Sandefjord side 4-6

2 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD, TELEMARK OG BUSKERUD Velkommen Av Erik Hofsten, fylkesleder Telemark Velkommen til en ny utgave av HEFtet. Ny ikke bare fordi det er nye saker, men også fordi Telemark nå er med i samarbeidet. Undertegnede har akkurat vært på fylkesledersamling i Oslo, og der nikkes det anerkjennende til vårt regionale samkvem, som Erik Hofsten, fylkesleder Telemark åpner for bedre kontakt ikke bare for de fylkesstyrende, men også for medlemmene som får anledning til å møte meningsfeller på kurs og talersamlinger. Når dette leses har vi arrangert etikkseminar i Sandefjord, med deltagertall som overgikk forventningene. Og all erfaring tilsier at innholdet og gjennomføringen vil ha gitt deltagerne nye spennende tanker å ta med seg. «Bunad og burka» representerer yttergrensene i både det velkjente og det fremmede i dagens Norge. På fylkesledersamlingen gjennomgikk vi hva forbundet har oppnådd i den siste tiden. De store sakene har vært stat/kirke, formålsparagraf i skole og barnehage, og KRL/RLE-faget. Dessverre har vi ikke nådd helt frem verken i stat/kirke eller formålsparagraf, selv om forbedringer er skjedd. Et viktig tema i saken om formålsparagraf, og dermed også de to andre sakene, er verdiene vi (altså Norge) skal bygge på. Vi ønsker en solid forankring i Menneskerettighetene, og i vår kulturarv. Der begynner uenigheten. Norsk kulturarv? Humanistisk kulturarv? Nasjonal? Kristen? Kristenhumanistisk? Det er ladede begreper. Og det legges forskjellige betydninger i samme uttrykk. (En kollega av meg som arbeider på universitet, fortalte at folk ringer til Humanistisk fakultet for å høre når neste humanistiske konfirmasjon avholdes...) Vi våger påstanden om at norsk kulturarv bygger mer på nysgjerrighet, vitebegjær og selvstendighet grensende til stahet; verdier som ikke kan betegnes som spesielt kristne. Videre har vi en politisk tradisjon for likeverd mellom kjønn, og mellom samfunnsklasser, som heller ikke Kirken har vært pådriver for. Enten vi liker det eller ikke er hardingfela vårt nasjonalinstrument, og noen mener visst at Fanden bor i fela... Leder Og så møter vi det andre monsteret, hvis vi prøver oss på uttrykket Nasjonal kulturarv. Øyeblikkelig vil noen tenke Samling. I et flerkulturelt samfunn blir vi oppfordret til å tone ned det nasjonale samtidig som det oppfordres til å inkludere alle. Uttrykket smeltedigel er brukt der kulturer møtes; jeg har mer sans for salatbolle, der innholdet ikke blir legert, men der smaker utfyller hverandre. Man kan være mer eller mindre begeistret for selleri, men den har rett til å bli respektert som det den er. Forhåpentligvis slutter vi aldri å diskutere disse sakene. Forhåpentligvis kan vi møte andre trosretninger og andre kulturer med vår egen trygghet som grunnlag. Og kanskje det er vår egen kulturarv som bør diskuteres før vi uttaler oss med skråsikkerhet om andres. Skaut har lange tradisjoner både i Sauherad og Syria. Vi takker Vestfold og Buskerud for invitasjonen til samarbeid, og ønsker våre medlemmer i tre fylker velkommen til å delta i våre felles prosjekter. Det er godt å bli inkludert. Telemark med i HEFtet Telemark er for første gang med som fylkeslag i medlemsbladet HEFtet. Samarbeidet mellom de tre fylkeslagene våre har pågått lenge, og det blir mer og mer konkretisert er det året da samarbeidet virkelig starter for fullt, med felles fylkesstyremøter, inspirasjonshelger med mer. HEFtet informasjon til Human-Etisk Forbunds medlemmer i Vestfold, Telemark og Buskerud. Ansvarlig redaktør: Tom Hedalen, Fylkesleder Buskerud I redaksjonen: Main S. Holte, organisasjonssekretær Telemark Stine Bjørndal Osnes, journalist Reidar Thorsen, organisasjonssekretær, Vestfold Tom Hedalen, fylkesleder Buskerud Adresse: Human-Etisk Forbund, Postboks 482, 3101 Tønsberg Opplag: eks Trykk: Print Konsult Forsidefoto: Fylkeslederne samlet; Erik Hofsten, Telemark, Inger Helene Borge, Vestfold, Tom Hedalen, Buskerud. Foto: Reidar Thorsen.

3 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD, TELEMARK OG BUSKERUD Heftig debatt om mangfold og norske verdier Jeg kjenner meg som en EU-motstander på et Høyrekvinnemøte, utbrøt til slutt Per Olaf Lundteigen, Senterpartiet, med et langt blikk ut i møtesalen. Ordstyrer og informasjonssjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, hadde da allerede lenge utfordret og pirket borti alle de fremmøtte stortingspolitikernes verdisyn knyttet til mangfold i Norge. Buskerud fylkeslag var arrangør for debatten, som hadde tema: «Mangfold en trussel eller berikelse?», i Drammen 23. august. Tekst og foto: Stine Bjørndal Osnes Verdidebatt som vekket Det var til tider ganske livlig både oppe hos debattantene, og blant de rundt 40 oppmøtte i salen. Det var spesielt interessant, og en liten a-ha-opplevelse, å høre og føle på kroppen de ulike debattantenes begrunnelser for fortsatt statskirke og fortsatt hovedvekt på kristne verdier i både skole, barnehage og samfunn generelt, og omvendt. Det var nesten litt ubehagelig å høre de ulike representantenes syn og begrunnelser så nært og inderlig. Verdispørsmål kan ofte være så høytsvevende at man ikke tar diskusjonen helt inn over seg. Under denne debatten ble man i hvert fall klar over hvor mye som fortsatt «rettferdiggjøres» i norske verdiers navn. Statskirken idealisert Martin Kolberg fra Ap mente statskirken var villet av folket, og i Stortinget, siden den har så mange medlemmer. Venstres Ulla Nordgarden mente den reelle oppslutningen var diskutabel, da vi som regel blir født inn i statskirken, og at begrepet folkekirke var sterkt idealisert. Fortsatt er det prestene som har mest å si for utøvelsen av kristendommen, og ikke staten, mente hun. Fra SV var Lena Reitan ivrig på å fortelle at det skulle være rom for forskjellige levemåter, og fokuserte på at det religionsmangfoldet vi har bør gjenspeile seg i lovverket. Vi har ingen ting å skjems over Eva Høili fra Krf syntes det var flott at statskirken var grunnlovsfestet, for det ga oss en identitet. Det var også etter hennes syn ekstra viktig nå med det flerkulturelle samfunnet, å ha kristne verdier i skole og barnehage, for å beholde vår egenart. Anders Werp fra Høyre mente det var historieløst av oss å ikke bringe de kristne verdier Politikerne møtte opp på Buskerud fylkeslags debatt om mangfold før årets stortingsvalg. Fra venstre:anders B. Werp, H, Ulf Erik Knudsen, Frp, Per Olaf Lundteigen, Sp, Ulla Nordgarden, V, Martin Kolberg, Ap, Lena Reitan, SV, Eva Høili, KrF. med i byggingen av morgendagens samfunn, og ønsket en særstilling for kristendom i Norge. Frp, ved Ulf Erik Knudsen, var opptatt av at det mangfoldet innvandrerne representerte truet våre vestlige verdier. Hans samfunn baserte seg på individuell frihet, men da kombinert med kristne verdier. Per Olaf Lundteigen, Sp, var klar på at statskirken var det eneste rette, da han fikk direkte spørsmål fra Brun-Pedersen på hvorfor staten, som jo er for alle, har valgt seg ut en statsreligion: -Mangfold må bunne i gjensidig respekt, og man må være trygg på sitt eget verdigrunnlag. Sp står for en åpen, inkluderende statskirke, så vi har ingen ting å skjems over, var svaret fra Lundteigen. Roar Johnsen, tidligere styreleder i Human-Etisk Forbund, var meget engasjert spørsmålstiller. Jens Brun-Pedersen til høyre.

4 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FOBUND VESTFOLD, TELEMARK OG BUSKERUD Bunad og burka Etikkseminar i Sandefjord Det viste seg at temaet for årets etikkseminar, «Bunad og Burka, -Ola Dunk på vei ut?», var virkelig populært. Mange av de rundt 60 fremmøtte i Sandefjord i helgen 30.oktober til 1. november fikk seg en kraftig vekker, både på hvordan norsk integreringspolitikk kanskje ikke fungerte slik vi trodde den gjorde, hvordan ofte ulike kvinnesyn hindret integrering og at vi ikke klarer å skape et flerkulturelt samfunn. Det er i ettertid dannet en Facebook-gruppe med bakgrunn i erfaringer fra seminaret. Tekst: Stine Bjørndal Osnes Det var kald og klar høst utenfor hotellet. Inne i en nydelig liten sal med friske roser på bordene åpnet organisasjonssekretær i Vestfold, Reidar Thorsen, seminaret. Med egne betraktninger rundt ulike båtuttrykk og ordspill, illustrerte han den gamle Vestfoldånd. Duoen Krohn & Lohne fikk tankene til å vandre både ut av landet og tilbake til den nakne hverdag i gamle dagers Norge. Bånsull om bestemor med barter, sanger fra hvalfangertiden, springdans og Woodstock. De spilte på potetskrellere, kalimba (afrikansk frukt med ståltangenter), kantele(finsk nasjonalinstrument), fløyter, lekepiano, panne og munnharpe. Vakkert, vemodig, Vestfold og Woodstock, vi var klare for helgas første middag. Vivi-Ann Vindal hjelper til, mens Anya Haukedal observerer prøving av burka lørdagen. Foto: Stine Bjørndal Osnes.

5 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FOBUND VESTFOLD, TELEMARK OG BUSKERUD Tettpakket program lørdag Nestleder i Telemark, som har jobbet med integrering av flyktninger og asylsøkere i over 10 år, Per Atle Einan, steppet inn for Sylo Taraku, NOAS, som hadde forfall. Temaet var integrering i et liberalt perspektiv. Han mente vi trodde vi tenkte integrering i Norge, men at vi egentlig tenkte assmiliering: -Sorry, om du ikke er som oss, er du ikke velkommen! illustrerte Einan, og dro paralleller tilbake til hvordan vi hadde behandlet samene. Han var opptatt av at humanisme er et godt utganspunkt for integrering, fordi det er et livssyn der det inngår forpliktelse overfor menneskerettighetene. Vi kan ikke la andre systemer tråkke på våre grunnverdier, som for eksempel demokrati og likestilling, påpekte Einan. Mulig å prøve en burka Bak i salen var det mulig å prøve en lyseblå burka i pausen. En av disse var fylkesleder i Telemark, Erik Hofsten. Han hadde følt seg veldig beskyttet inne i drakten:-selv uten sidesyn, hadde jeg full oversikt. Var anonym, men tror ikke dette er noe jeg vil begynne med, konkluderte han. Andre, mest damer, kommenterte hvor fint stoffet var, at den var trang rundt hodet og at man faktisk kunne se bra innenifra. En kommenterte at hun hadde kjent seg undertrykt da hun hadde den på. Dere er glade i å piske dere selv! Så kom Walid al-kubaisi, forfatter og sivilingeniør, opprinnelig fra Irak. Han er for mange kjent som en uredd og kritisk debattant, med god innsikt i ulike kulturer. Han hadde fått i oppdrag å prøve å illustrere hvordan nordmenn ble sett på utenfra. -Selvopptatte. Jeg har aldri opplevd maken, startet han med. Og dere er glade i å piske dere selv. Han henviste da til tittelen på seminaret, at det gikk an å vise til seg selv som Ola Dunk, for han hadde aldri møtt en slik nordmann. Hardt ut mot 80-tallets SV Han serverte mange påstander om integrering, og gikk særlig hardt ut mot SV. Han fortalte om sine første møter Tre på seminar Dette var første gang jeg var med. Jeg var veldig nysgjerrig, og ble overrasket. Det var fint lagt opp for oss. Eva Irene Ingebrigtsen, Drammen Det er positivt både å treffe mennesker og å reflektere over begreper. Anne Martine Kaasen, Ulefoss. Dette var absolutt positivt. Godt opplegg. Kunne kanskje tenkt at foredragene kunne vært disponert på en annen måte, så det var enklere å følge dem. Asbjørn Kaasen, Ulefoss Kulturtur. Kone som solgte fisk for å brødfø barna sine i gamle dagers Sandefjord. Foto: Reidar Thorsen. med Norge på 80-tallet, og SV-damene som valfartet til asylmottaket. De skiftet språk til barnestemmer når de snakket med oss. Vi moret oss veldig med dette, og pleide å rope til hverandre: -Kom, kom, vi må samle oss! Barnehagetantene har kommet, forteller al-kubaisi. Om de hadde sett på oss om likeverdige mennesker, ville de ha stilt krav til oss, sier han. Han fortalte videre om hvordan SV-damene snakket om at kristendommen hadde ødelagt deres ungdom. -Hvorfor var det ikke sånn når det gjaldt islam? Hæ! Religion er ondskap, når den blir tolket på feil måte, fastslo han. Han mente at særlig venstresiden i dag faktisk støttet islam, mye gjennom statlig finansiering av trossamfunn. Imamene får for mye frihet, og ingen ønsker å stille krav til dem, fordi politikerne generelt, ikke bare SV, er avhengige av muslimenes støtte for å hevde seg. Dette er min mening. Vet at ingen av dere er enige med meg. Dra til helvete, sa al-kubaisi helhjertet. Vi mangler sausen Han gikk deretter over til å påstå at vi ikke hadde et flerkulturelt samfunn, men flere samfunn som bor side ved side. Han beskrev et flerkulturelt samfunn som ett samfunn der kulturene fungerer sammen for å tjene hverandre, og sammenlignet det hele med en fruktsalat der den felles sausen binder alt sammen. Hver bit har sin smak, og sausen gjør det til salat. Vi har ikke sausen, mente han. Sausen er selve integreringen, og han mente vi manglet definisjonen på hva vi mener med integrering. -Norge har hatt 1000 års erfaring med assimilering, og mangler integreringserfaring, forklarte han. Vi må akseptere forskjellene. Vi må snakke om likhetene. Det som skjer nå, er at 2. og 3. generasjons innvandrere blir mer religiøse, og søker trygghet i de religiøse fellesskapene. Imamene har blitt representanter for miljøene, og idealer for innvandrerne, avslutter han. Filosofikafé Så delte vi oss i to grupper, og dro på filosofikafé med to filosofer, Katinka Dahle Piene og Are Seljevold. På ka- Forts. neste side

6 6 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD, TELEMARK OG BUSKERUD féen skulle vi diskutere spørsmål som ikke hadde noen endelige svar. Ytringsfrihet og toleranse ble valgt som diskusjonstemaer. Skumringsrunde med guide Vi gikk en skumringsrunde før middag rundt i byen med guide, og fikk innblikk i litt av Sandefjords historie, smakebiter fra hvalfangst, sjøfart, skipsreder Anders Jahre, kurbad og vikingtid. Vi hutret oss frem gjennom velplanlagte parkanlegg og kaikanter, og fikk blant annet se hvalbåt, bryggekapell, byens torg og det gamle, ærverdige kurbadet. Tilbake på Park hotell ble vi vist malerier, malte tapeter med mursteinsmønster, tapisserier (gobeliner) fra 1700-tallet, venetianske lysekroner og gamle luker i gulvet der det var fikentrær tidligere. Vi satte pris på en benstrekk etter mange timer med åndelig føde. Noen tok sågar et bad i hotellets badeavdeling etterpå. HumLa summet inn Før festmiddagen summet koret HumLa inn, ledet av sin nye dirigent, Torstein Ruud. De åpnet med en sang på swahili, og fortsatte med Sommerfugl i vinterland av Halvdan Sivetsen. Den traff rett i hjertet. Det var en del som tørket tårene da, særlig til slutt, da vi tok den som allsang. Vel verdt å merke seg var Takk for maten-taler Christina Nesjenger fra Tønsberg, som holdt en god tale. Hun innrømmet blant annet å være en SV-dame, som til og med studerte sosiologi, og at hun ikke ville bli en av de som tidligere var blitt beskrevet. Magne Jan Johansen, Vestfold, utbrøt etter at talen hennes var over: -Ungdommen kommer. Var for farlig, plassert på hybel Søndag var det den norsk-somaliske forfatteren Amal Adens tur. -Jeg har ikke skole, men livets skole, og den er lang, sier Aden. Hun fortalte om opplevelsene sine da hun kom til Norge som 13 åring. Hun var barnesoldat i Somalia, og hadde aldri sett foreldrene. Familien i Norge hentet henne som hushjelp, men det funket ikke. Ble gitt til barnevernet, som plasserte henne på hybel alene som 13åring. Hun var for farlig for institusjon. Hun fikset ikke å gå på skole, og ble mobbet. Alle var redd henne, hun hadde jo en voldelig bakgrunn. Eneste grunnen til at hun lærte seg norsk, var hennes egen stahet, kombinert med hyppige besøk på Rimi, folk hun stoppet på gata og barne-tv. Aden forstår ikke selv hvordan barnevernet kunne behandle henne slik: -Hvorfor har ikke barnevernstjenesten gjort noe annet? Jeg var bare 13 år! De eneste som virkelig så henne, var politiet, som stadig måtte kalles inn for å hente henne hos barnevernet. De kjøpte is til henne, og så henne som et menneske. Hun følte seg også sett på Grønland, der hun fikk både khat, tabletter og penger. Til slutt ble hun kjent med en norsk familie, som tok henne til seg. Det eneste jeg ville, var å bli sett på som menneske, bli respektert, forteller Aden. En norsk familie klarte det offentlige Norge ikke klarte, å se meg som det mennesket jeg var. Før jeg traff dem, var jeg redd for at ingen skulle merke det om jeg døde. Fra venstre; Walid A. Kubaisi, Amal Aden, Per Atle Einan. Paneldebatt om etiske dilemmaer rundt integrering. Foto: Reidar Thorsen. Kvinnesyn hindrer integrering Aden mener det islamske kvinnesynet hindrer integrering: -Kvinnene blir ikke sett eller hørt. Kvinner ønsker at barna sine skal ha venner, men moskeen sier nei, fordi vennene ikke er muslimer. Barn får trusler fordi de ikke dekker seg til. Mange i innvandrerorganisasjonene er menn, og vil ikke endre kvinnesyn. Hvorfor får de penger for å terrorisere meg? Aden går selv i bukser og har kort hår, noe som imamene ikke liker. -Hvorfor får imamen statsstøtte når han er imot meg fordi jeg går i bukser, spør Aden. Hun opplever å bli truet daglig, for eksempel ved å bli spyttet på av sjåføren når hun skal ta bussen, fordi hun ses på som religionsfiendtlig av de mest religiøse i det somaliske miljøet. Hun ønsker at flere skal stå opp og si ifra at vi ikke ønsker slik ukultur. Det er slitsomt å stå alene. -Når man ikke kan bevege seg fritt eller si det en mener, da er ikke Norge så fritt, avslutter hun. Seminaret ble avrundet med paneldebatt om etiske dilemmaer rundt integrering. Amal Aden dro igjen fram historien om bussjåføren som spyttet på henne, og ba henne gå av. Han er offentlig sett godt integrert, med jobb, kan norsk, men han er egentlig ikke integrert, bemerket hun. Det kom spørsmål fra Bjarte Runderheim, Buskerud, om vi var i ferd med å bli et feigt samfunn: -Hvordan kan en bussjåfør spytte på noen, og ingen på bussen sier noe? Walid al-kubasai mente nordmenn var redde for å si sin mening, fordi de er redde for å bli stemplet som rasister. -Dere venter at debatten skal komme fra meg og Amal, sa han. Vi må tørre å mene noe Mirjam Karlstrøm, Vestfold kjente igjen paralleller til kvinnekampen, og spurte om vi kunne være stille når barn ikke kan leke på grunn av klærne. Hun henviste til små jentebarn som må bære niqab, heldekkende drakt. Vi medsøstre må agere, mante hun til. Hun fikk tilslutning fra Lise Kløw, Vestfold: -Vi må tørre å mene noe.

7 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD, TELEMARK OG BUSKERUD Anders Med sekk på rygg, Humanitistk Ungdom (HU)-buttons og HU-t-skjorte, går en alltid blid, imøtekommende Anders Garbom Backe uredd rundt i gangene på Greveskogen videregående skole i Tønsberg. Han er evig parat til å samle medlemmer til Human-Etisk Forbund, og gjerne til HU i samme slengen. I sekken har han både utmeldingsskjema fra statskirken, og innmeldingsskjema til HEF. Målet er å komme opp i over 700 HU-medlemmer sentralt, så HU blir stor nok som ungdomsorganisasjon til å få statsstøtte. Tekst: Stine Bjørndal Osnes Erobreren Skummelt, jeg er leder for Vestfold! Anders Garbom Backe er 19 år, og var med og stiftet Vestfold Lokallag i HU 11. februar. Han går siste året på VGS og har valgt språklinje kombinert med breddeidrett. Musikk er han også glad i, og spiller bassgitar i bandet The Big Whim. Japansk er noe han har tutlet litt med på egen hånd, fordi han er så facinert av østasiatiske språk. Spansk, fransk og engelsk er allerede skolefag, taekwondo holder han i form etter at en skade satte stopp for håndballen. Vennene hans sier han er full av energi, sosial, imøtekommende, har litt for mange interesser og er inkluderende. Selv merker jeg godt entusiasmen hans gjennom telefonrøret. Alt er enten -gøy, -skummelt, -hvorfor? eller -yes! Sommerleirene viste vei Det var ingen som fortalte Anders hvilket livssyn han skulle velge når han ble stor, selv om oppveksten med en ateistisk mor, som var medlem i HEF, muligens kan ha satt ham på sporet. Det måtte et par sommerleire til med Humanistisk Ungdom, før han absolutt overbevist meldte Slik melder du deg inn i Humanistisk Ungdom På er det bare å se på høyre side, så er det en egen knapp med tre enkle måter å melde seg inn på; nettside, SMS eller brosjyre. Det er greit å bite seg merke i at HU er for ungdom opp til 26 år, og koster 50,-. Man er ikke automatisk medlem av HU selv om man er medlem i HEF. Medlemskap i HEF er gratis for ungdom mellom 15 og 26 år. Anders Garbom Backe og Julia Skoglund på stand for HU i Tønsberg. seg inn. Den aller første leiren han var med på, viste seg til og med å være selveste stiftelsesleiren til HU. Ooops, dette var stiftelsesleiren, forteller Anders fra hans første sommerleir: Skummelt! Yes, vi har vært med å stifte en organisasjon! Entusiasmen og samhørigheten med de andre steg fra leir til leir: Alle tenkte liksom likt, vi kom overens. Dette var jo kjempegøy, kjempehyggelig. I dag er han leder i Vestfold HU og forsøker å få i gang flere lag, det neste i Drammen/Buskerud. Meningen med livet Anders kan fortelle at det er en del aktiviteter for medlemmene i HU. Det er filmkveld, aksjoner, diskusjonssirkler, sommerleire, pizzakveld og diverse møter. De har møtt for eksempel det kristne skolelaget i spisefri, og diskutert blant annet meningen med livet. Skolelaget mente vi HU-ere ikke hadde noen mening med livet, for vi bare døde, gjenforteller Anders i en oppgitt tone. -Er himmel og helvete noen bedre motivasjon for å leve et godt liv? Andre tema som HU jevnlig diskuterer er eksestensielle spørsmål som; Tror vi? Hvorfor har vi religioner? Hvorfor blir man ikke muslim om man vokser opp i en kristen familie? Må over 700 medlemmer Det er ekstremt viktig at HU får over 700 medlemmer før Anders opplever ofte at folk ikke er interesserte i å melde seg inn i HU, selv om det bare koster 50,-, fordi de tror de må være aktive. Det må de ikke. Mange synes også det er stress å melde seg ut av statskirken, selv om det er superenkelt. Anders hang til å erobre både medlemmer og slagkraft kommer enda en gang til syne: -En ting er at vi må være over 700 medlemmer for å få statsstøtte, men vi får jo mer kraft bak meningene våre når vi er mange!

8 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD, TELEMARK OG BUSKERUD Julas egentlige innhold Den beste jul er alltid gammeldags, og alt var bedre før, da jula var julere og grøten var grøtere. Vi gjør alt vi kan for å gjenskape vår barndoms jul. Og jeg har tatt mål av meg til å gi et svar på hva som er julas egentlige innhold. Tekst: Reidar Thorsen Først av alt bør jeg nok si at det er få ting det blir sagt og skrevet så mye tøv, feil, uetterettelig, eller i det minste unøyaktig om, som jula. Skal dere ha tak i stoff om dette, sjekk kildene nøye. Jeg har for det meste holdt meg til «Julen» av Berg, Tessem og Wiedsvang og «Nisser» av Ane Ohrvik. Ordet jul er så gammelt at vi ikke sikkert kjenner den opprinnelige betydninga. Etymologene klør seg i huet og kjenner ikke opphavet, men vi veit jo hva vi snakker om! Jula er den yngste av kristendommens store fester! Den ble skapt i ei religiøs og politisk brytningstid i Roma tidlig på 300-tallet, i de første tiår etter at kristendommen ble godtatt som religion i Romerriket. I et forsøk på å samle riket hadde keiser Aurelian noe tidligere innført en ny riksgud, som alle kunne dyrke: sola og «Den ubeseirede sols fødselsdag» skulle feires på 25. desember. En gang på 300-tallet ble så den 25. desember fastsatt som Jesu fødselsdag, og seinere som grunnlaget for vår tidsregning. Hadde det vært logikk i det burde hans fødselsdag da ha vært 1. januar. Og vi har flere problemer med tidsregninga. Vi har blant annet ikke noe år 0, vi har år -1, og deretter kommer år +1. Kong Herodes døde i -4 og Kvirinius ble ikke stattholder i Syria før i år +6. Men det er helt korrekt at Augustus regjerte som den første romerske keiser på denne tida. Vi har altså et gap på ca 10 år der det er mest sannsynlig at Jesus fra Nasaret ble født. Men, han ble helt sikkert ikke født i desember, alle beretninger taler mot det. Andre steder har de også lange tradisjoner med feiring, bl.a. av Mithras, frelseren i orientalsk mysteriereligion født av en jomfru (eller kanskje et fjell) og solas følgs- venn. Sporene i våre juletradisjoner og feiringer kan spores til mange eksotiske, fremmede kulturer. Fordi folk på den nordlige halvkule i uminnelige tider har feiret lyset midtvinters, har jula blitt den eneste av de store årsfestene som etter hvert feires over hele verden. Folk har gjennom historien plukka med seg nye skikker og skikkelser og plassert dem inn blant de gamle, og hele sammensuriet er blitt til det vi nå kaller jul. Vi møter den uovervinnelige sol, jesusbarnet, fjøsnissen, de hellige tre konger, Santa Lucia og Sant Nikolaus og mange flere. Det er en kafeteriahøytid der folk plukker det som passer for dem, og for hver enkelt blir dette til julas egentlige innhold. Men - som sagt: Den beste jul er alltid gammeldags, og alt var bedre før. Vi gjør alt vi kan for å gjenskape vår barndoms jul. Så flytter vi hjemmefra og stifter eget hjem, må dele drømmen om barndommens jul med en annen som har sin jul å ta vare på. Og så kommer barna hjem fra barnehagen og skolen med sin jul i form av lussekatter, engler, nisser, julekurver og mye, mye annet. Den nostalgiske juletradisjonen, den som alltid ser bakover for å finne julas egentlige innhold, kan vi spore langt tilbake, og 1851 er en god milepel. Det var året da den første samla utgaven av Asbjørnsen og Moes folkeeventyr blei utgitt. Der er det flere juleskildringer blant annet «En gammeldags julaften», smak på den tittelen fra midten på 1800-tallet: «En gammeldags julaften». Mange ønsker å refse oss for å ha glemt. Som de sier: julens egentlige budskap, og påstår at jula nå bare er en eneste stor kjøpefest som bare blir verre år for år, og at vi ikke må glemme at det sentrale er det kristne juleevangeliet. De tar feil. For dem er det rett, men det er ikke den eneste sannheten om jul og den eneste rette måten å feire på. Som vi har sett er det opp til deg og meg å definere hva som er julas egentlige innhold. Den jula som er riktig for deg rommer julas egentlige innhold. God jul! Gi en julegave som betyr noe! HAMU, Humanistisk aksjon for menneskerettigheter i u-land, er Human-Etisk Forbunds hjelpeorganisasjon. HAMU er avhengig av økonomisk støtte for å fortsette sitt gode arbeid.

9 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD, TELEMARK OG BUSKERUD Rektors huskeliste ved skolegudstjeneste Det er skolen i samarbeid med foreldrene, og ikke Den norske kirke, som avgjør hva elevene skal gjøre i skoletiden. Nå nærmer julen seg, og dt er tid for å ta stilling til skolegudstjenestene i forbindelse med juleavslutning. Her er en prinsipiell sjekkliste som rektor kan klippe ut og henge opp på kontoret sitt. Husk at det er trossamfunn - og ikke skolen - som arrangerer gudstjenester og andre former for religionsutøvelse. En skolegudstjeneste kan derfor ikke skje i skolens regi, men elevene kan eventuelt inviteres. Skal alle livssyn behandles likt, bør det - hvis elevene inviteres til kristen gudstjeneste - også kunne inviteres til kultiske handlinger i regi av andre livssynssamfunn. Læreplanen sier uttrykkelig at det ikke skal forekomme forkynnelse eller religionsutøvelse i KRL (RLE). En gudstjeneste kan derfor ikke arrangeres i regi av KRL (RLE). En kan heller ikke øve til gudstjenesten i regi av dette faget. Siden religionsutøvelse ikke er en del av skolens virksomhet, kan en heller ikke søke fritak fra slikt. Likevel må de som ikke takker ja til kirkens invitasjon sikres et kvalitativt godt alternativ. Hvis så ikke skjer, vil det kunne oppleves som en form for diskriminering. Skal en lage en god avslutning på et semester eller skoleår, bør alle elevene være med på markeringen. Et arrangement som ikke samler alle bør derfor ikke være det eneste. Fakta Listen er utarbeidet av Steinar Moe og Geir Winje ved Høgskolen i Vestfold. Den stod opprinnelig som et leserinnlegg i Tønsbergs Blad, 22. desember Vintersolverv Vintersolverv inntreffer i år 21. desember kl Vintersolverv er det tidspunktet i løpet av året da sola befinner seg lavest under himmelens ekvator. Under ser dere noen måter å markere dette på. Hvorfor ikke sette seg ned og ta en pause til ettertanke akkurat på dette tidspunktet? Her kan du være med og markere Vintersolverv 21. desember: Hemsedal, Fausko skysstasjon fra kl Vi feirer med kanefart, bålvarme og gløgg. Underholdning i form av fortelling, sang og musikk i lavo. For mer informasjon og påmelding, send e-post til: Arrangør er Hallingdal lokallag. I Drammen kan du møte på Spiraltoppen kafé fra , underholdning og enkel bevertning. Salg av mat og drikke. Arrangør Drammen og Lier lokallag.

10 10 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD, TELEMARK OG BUSKERUD Liten støtte til navnebytte Det er tilsynelatende ikke støtte i fylkeslagene til å endre navnet på Human-Etisk Forbund. En uformell avstemning på fylkesledersamlinga i helga 24. til 25. oktober, viser at hele to av tre delegater til landsmøtet i 2010 viser en tendens til å stemme mot et navneskifte. Et eventuelt navnebyttevedtak må ha minst 2/3 flertall på landsmøtet. Tekst: Stine Bjørndal Osnes VeTeBu-samarbeidet hadde også en uhøytidelig måling av dette under sitt fellesmøte i september, som viste samme tendens. Skuffet over manglende engasjement Buskerud er sammen med Møre og Romsdal ett av to fylker hvor det forventes å være flertall for navnebytte. Ikke så rart, kanskje, når det var Buskerud i 2006 som kom med forslaget om å skifte navn til Humanistisk Forbund. Fylkesleder i Buskerud, Tom Hedalen, er selv en av dem som ønsker et navneskifte: Vi i Buskerud er åpne for å skifte navn, men må nok akseptere at det ikke blir noe av i denne omgang, sier han. Det jeg er mest skuffet over er det manglende engasjementet fra organisasjonen i en så viktig sak. Debatt om navnebytte blir det garantert på landsmøtet juni 2010, for der skal det opp om HEF skal bytte navn eller ikke. Innsendte leserinnlegg for og imot navnebytte I forrige nummer av HEFtet etterlyste vi innlegg fra dere i navnedebatten.heftet har fått inn tre innlegg i navnedebatten, som vi har valgt å trykke i sin helhet. To er mot å bytte, mens ett ønsker bytte. Wenche Svendsen, Drammen Jeg synes dagens navn er veldig tungvint å si, langt og vanskelig ord. Foreslår kort og godt HUMANISTENE. Hvorfor kan vi ikke ha et kort ord? Jeg tenker at man vil tenke at dette har noe med humanistisk forbund å gjøre. Mange ønsker å holde på navnet i den form det er i dag fordi det er noe som man har forbundet med foreningen i lang tid. Det er så det, men jeg mener at alle forandringer av en eller annen art tar tid å venne seg til... Nei, få et kort og greit ord, slik som svenskene har gjort! Heia «Humanistene»!!! Ha en herlig dag alle sammen :) Reidar Einarsen, Tønsberg I heftet 01/09 oppfordres det til debatt om navnebytte. Ikke lett å skrive kort med mindre man aksepterer følgende: «Jeg er sterkt imot!» Men det er nok også greit å få med noe begrunnelse. Først de korte argumentene. Nåværende navn er godt innarbeidet i folket, en endring vil forvirre. Det vil koste mye penger å foreta en slik navneendring, noen millioner, og det syns jeg ærlig talt kan brukes til noe mer fornuftig. Ikke alle er humanetikere Så litt mer utdypende. Ikke alle er humanetikere, eller humanister, for den del, men mange er faktisk humanister uten å være i nærheten av Human-Etisk Forbund. De er det ved sin handling og tanke i det daglige og sitt livsløp. Her synes jeg faktisk Kristian Horn har helt rett: «Enhver human-etiker er en humanist, men ikke enhver humanist er en human-etiker». At våre søsterorganisasjoner i utlandet ganske jevnt over har valgt «humanist» i sine organisasjongsnavn skyldes etter min mening, at de har et svakere forhold til etikkdelen rent språklig. Det betyr mindre på engelsk enn på norsk. De har ikke samme historiske bakgrunn for å vektlegge/definere «etikk» i sine tekster og dokumenter. Forslaget fra 2006, «Forbundets navn endres til Humanistisk Forbund», kan synes naturlig ut i fra et ønske om å bringe harmoni inn i alle seremonibegrepene. Humanistisk navnefest og så videre. Det blir for meg en konstruert motsetning. Det går utmerket å ha et egennavn på organisasjonen, Human-Etisk Forbund, mens man beskriver de forskjellige seremonier/aktiviteter som humanistisk i sine navn. Jeg forstår faktisk ikke hvor motsetningen (problemet) ligger? Her er jeg altså på klar kollisjonskurs med Tom Hedalen, fylkesleder i Buskerud. Han har som hovedargument at «humanisme i større grad enn humanetikk er en dekkende beskrivelse for mitt livssyn». For meg er det Fakta om VeTeBu Ve Te Bu Medlemmer nov Lokallag Konfirmanter Vigsler Navnefestbarn Folketall Areal (km 2 )

11 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD, TELEMARK OG BUSKERUD 11 omvendt, men jeg anser altså at dette ikke er relevant når det gjelder hva organisasjonene skal ha som navn. Det bør ikke endres! Ønsker ordet humanetikk inn i prinsipprogram Etter at heftet 01/09 kom i posten, har det vært landsmøte. Der kom navnedebatten opp via en debatt om tekst i dokumentene til landsmøtet (les mer på fritanke.no). Kort fortalt: «Bøe foreslo derfor på landsmøtet at redaksjonskomitéen skulle gå gjennom forslaget til prinsipprogram med sikte på å innarbeide begrepet humanetikk på mange av de stedene der det opprinnelig stod humanisme.» Bøes forslag ble vedtatt med stort flertall. (min understreking) Dette resulterte i at Levi Fragell brukte ord som «reaksjonært», «pinlig» og «bakstreversk» om vedtaket. På spørsmålet «Har du ingen forståelse for behovet for å få en likeverdig debatt om eventuelt navneskifte i 2011?:» svarer Fragell: «Prinsippvedtaket om at humanisme alene er navnet på livssynet vårt er allerede tatt. Men nå kommer altså de som tapte for en del år tilbake og skal ha omkamp. Det blir bakstreversk.» Og overser tydeligvis glatt at det er forbundets høyeste organ som har gått ham imot. Det kalles vanligvis arroganse. Verre er det at generalsekretær Kristin Mile sier: «Jeg synes det er synd at det ble vedtatt» Det tyder på at generalsekretæren ikke har forstått sin rolle og at hun desavuerer et landsmøtevedtak med en slik uttalelse. I sum så tyder det meste på at beslutningen om å endre navnet allerede er tatt, men noen har glemt å fortelle oss medlemmer at det er slik det blir. Så i navnedebatten finner jeg mye trøst i følgende vedtak 30/3/09 i Tønsberg lokallag av Human-Etisk Forbund: «Styret i Tønsberg lokallag går inn for at navnet Human- Etisk Forbund beholdes.» At spørreundersøkelsen i 2008 blant medlemmene om Human-Etisk Forbund burde bytte navn viste; ja (24,8%)/nei (37,4%)/vet ikke (37,8%), burde få noen til å sette bremsene på. En navneendring som ikke er fullgodt forankret, mer debatt trengs, vil bare være splittende og skadelig for organisasjonen. En slik debatt er viktigere enn om vi faktisk har endret navn i tide til vårt vertskap for IHEUs humanistiske verdenskongress. Li Simon, Gol Humanisme kontra human-etikk Humanisme og human-etikk er to så vidt forskjellige begreper, at de ikke kan forenes. Det er på tide at man blir oppmerksom på dette, og tar det opp til seriøs overveielse. Etikken oppstod med Sokrates i Grekenland ca år før år 0. Etikk kommer av Ethos=skikk og bruk, og riktig handlemåte i henhold til moralske verdier på absolutt alle livsområder. Ikke bare de menneskelige. Humanus er gresk og betyr menneskelig. Humanetikk må dermed bety en menneskelig innsats for det etiske. Om vi tar etikk alvorlig Humanisme ble navnet på en kulturstrømning i Italia ved middelalderens slutt, som førte bort fra den skolastisk/kristelige livsoppfatning, og gikk forut for renessansen. Nord for Alpene var det humanistene som forberedte reformasjonen. Humanismen og humanistene i dag er utelukkende opptatt av hva som angår mennesker, menneskerettigheter, forbruk og utnyttelse av alt på jorden. Dette er etter de samme kriterier som kristendom og islamisme, nemlig at mennesket er det største av alt, herre over alt og skapt i Guds bilde. Vi som har gått inn for Human-Etisk Forbund kan ikke gå med på å bli «humanister.» En human-etisk innsats omfatter nemlig både økosystemet, dyrerettigheter, plantevern, genmanipulasjoner, krigsvåpen, giftstoffer og så videre. Om vi tar etikk alvorlig. Det får være greit at HEF har «gravtalere.» Personlig har jeg vært det i en årrekke i Telemark. Det er også greit at vi tar oss av ungdommen i puberteten, feirer dem, slik alle folkeslag har gjort i uminnelige tider og kaller det «borgerlig konfirmasjon.» Personlig har jeg deltatt i dette i flere år i Hallingdal. MEN, hva skal vi med dåp og vielse som ivaretas på det beste av samfunnet. Og, hva skal vi med å oppfordre konfirmanter(noen utvalgte) til misjon i u-land. Det er bra å hjelpe, men ikke i regi av Human-Etisk Forbund. La ikke HEF bli til en slags ny religion HEF har nok å gjøre, og trenger ikke å «vokse», snarere å fordype seg i alle de økologiske/etiske påtrengende spørsmål. For alt i verden, la ikke HEF bli til en slags ny religion. Ære være de som stiftet forbundet, og la oss leve opp til navnet, å forsøke som mennesker(humane) å bevare moralen/etikken i den verden hvor vi er pattedyr som mange andre. Human-etikken og humanismen bør nok ta seg et oppgjør seg imellom. Alle de kristne kan jo kalle seg humanister. Jeg har sett det som noe enestående å være human-etiker. HEFtet har loddet stemningen HEFtet har loddet stemningen blant et utvalg av medlemmene, og tendensen er lik. Vi måtte lete for å finne noen som ønsket å bytte navn. Kjell A. Wiker, Lier Jeg begriper ikke at vi skal endre til humanist. Human- Etisk er for meg ganske klart, og jeg er hengt opp i det etiske. Det var sikkert en stor diskusjon blant lederne da de bestemte navnet. Moral(etikk) er ikke noens eiendom, og like mye min eiendom. De 10 bud er like mye HEFs eiendom som kirkens eiendom. Moral og etikk er veldig viktig for meg. Magne Jan Johansen, Tjøme Hvis vi ikke er i stand til å endre navnet vårt, ender vi opp som dogmatikere. Et navnebytte kan bety vitalitet. Jeg sier selv jeg er humanist, og medlem av Human- Etisk Forbund. Solveig Fløtten, Modum Jeg er skeptisk til et skifte av navn nå. HEF er en sterk merkevare jeg er redd for å miste.

12 12 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD, TELEMARK OG BUSKERUD Hvor og hva er dette? En HEFer på tur i verden fikk øye på dette bygget, og bare måtte ta et bilde og sende til oss. Er det noen som tør å gjette hvor bildet er tatt og hva slags bygg det er snakk om? Svaret kommer i neste HEFtet. Ditt svar kan sendes til Kryssord Riktig løsning sendes Human-Etisk Forbund, Postboks 482, 3101 Tønsberg eller på e-post: Vinneren trekkes, og får en bok, etter fritt valg, fra Humanist Forlag. Kryssordet er laget av Magne Jan Johansen. BILDER FISK RØYS INS- HANDEL TRU- MENT MONO- SERE- MONI PELS LAND LEG- EMS- DEL GLI POL ELV BE- LEGG SINKE AV- GIKK LIKE MERKE OVER- FALL- ER KOM- FORF- MUNE ATTER VINNE LY- RIKER KONGE EGEN EVENT. FIGUR INN- HEG- NING E.S. GANG- ART SVIND- LER PRO- NOMEN FUGL FJER- NER PREP. SPOR- TE GRI- PER Foto: Johannes Devold. OM- KRING ØK PRO- NOMEN Ny journalist i HEFtet Hei, jeg heter Stine Bjørndal Osnes, og er deres nye journalist i HEFtet. Jeg er 35 år, bor i Drammen, har tre små barn og en energisk fuglehund. Er opptatt av å reise, gå tur, brodere, lese og være ute i det fri rett og slett. Har alltid vært glad i å skrive og å formidle til folk, og min første redaktøroppgave hadde jeg i 1.klasse på barneskolen. Da ga jeg ut blad i nabolaget sammen med nabojenta. Etter det har det vært årbok, skoleblad, nettjournlist Norsk Lærerlag, informasjon i Nordisk Ministerråd i St. Petersburg, diverse annet og nå hos dere. For at bladet vårt skal bli best mulig, er jeg avhengig av innspill og tilbakemeldinger fra dere lesere. Send via organisasjonssekrtærene deres, så vil det komme til meg også til slutt. Tusen takk.

13 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD, TELEMARK OG BUSKERUD 13 Filosofikafé: -Er alle mennesker like mye verdt? -Er alle mennesker like mye verdt? Det var kveldens filosofiske spørsmål da 24 medlemmer i HEF møttes på filosofikafé torsdag 5. november på pizzarestaurant Jonas B. Gundersen i Drammen. Drammen og Lier lokallag stod for arrangementet. Tekst og foto: Stine Bjørndal Osnes Filosof Are Seljevold åpnet seansen med en betraktning: -Min erfaring med humanetikere er at de har mye å tenke på. Seljevold hadde nok rett i at humanetikere har mye å tenke på, for samtalen gikk livlig for seg, innimellom pizza, brus og jazzmusikk. De fleste hadde mye på hjertet, og særlig ble det diskutert kraftig rundt tematikken fornuft kontra følelser. Seljevold kunne avsløre fra filosofiens verden at man mener det er fornuften, tenkningen, som gir oss mennesker den verdi vi har. Kveldens verter, Herdis Midtbø Hvam og Johannes Devold, var storfornøyde med oppmøtet og engasjementet: - Dette var mye bedre oppmøte enn forventet, sa Devold. Vi er positivt overrasket.dette har vi ikke gjort før, men det frister til gjentakelse. Filosof Are Seljevold (t.v.) ledet den filosofiske samtalen. Hva er en filosofikafé? På en filosofikafé kommer man sammen for å snakke om filosofiske spørsmål. Det vil si spørsmål som ikke har noen faste svar. Med filosofen som livgiver gjennomføres en samtale med et tema man kommer fram til i fellesskap. Målet for samtalen er å få deltakerne til å snakke åpent sammen, bevege seg gjennom temaet og prøve sine synspunkter på hverandre. På stand med HEF under Elvefestivalen Tekst og foto: Stine Bjørndal Osnes Johannes Devold, Drammen og Lier, og Bjørnar Johansen, Eiker, var en av mange som stod på stand for HEF i Byparken under Elvefestivalen i Drammen helgen august. Det var fint vær, og mange hyggelige folk som kom innom. Devold kunne fortelle at det var mest seremonier og utmeldingsskjemaer folk spurte om. Ikke så stort trykk på vår stand, men vi viser oss frem og det er viktig nok, mente Devold. Mange av de som tar kontakt er allerede medlemmer, men også en del som har spørsmål om seremonier og lignende. Noen få vil diskutere livssyn. Det å lage til en stand er ikke så vanskelig. Ta kontakt med fylkeskontoret ditt om du ønsker mer informasjon om hvordan du kan gjøre det. De har alt fra materiell til gode råd. Johannes Devold, f.v., og Bjørnar Johansen møter glade mennesker på stand for HEF under Elvefestivalen i Drammen.

14 14 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD, TELEMARK OG BUSKERUD Til minne om Arne Wennerød Arne Wennerød døde 21. juli, nær 85 år gammel. Han var hele livet et aktivt menneske - aktiv på svært mange fronter. Human-Etisk Forbund i Vestfold har mye å takke Arne for. Han var med på stiftelsen av fylkeslaget i 1966, det først utenfor Oslo, og var sekretær de første årene. Han ledet deretter fylkeslaget i 13 år, fram til I 1977 kunne han ønske 22 konfirmanter velkommen til den første seremonien for Borgerlig konfirmasjon i Vestfold. Som leder var han en aktiv samfunnsdebattant, en glødende inspirator og en pliktoppfyllende organisator. Han ledet konfirmasjonsgrupper, og han holdt gravferdstaler. Denne tiden bidro han til at Vestfold ble et kraftsentrum i den humanistiske bevegelsen i Norge. Arne hadde alltid med seg sin lune humor og et oppkomme av gode historier, som han raust bød på, blant annet i vårt medlemsblad. Der hadde han sin faste spalte: Arnes hjørne. Det var alltid lett å be Arne om en tjeneste, og han stilte velvillig opp. Han var til det siste med på våre arrangementer, og hjalp til på dugnader. Mens han var leder i fylkeslaget satt han også i sentralstyret, og han var æresmedlem av Human-Etisk Forbund. Arnes innsats i vårt forbund var bare ett av et utall engasjementer. Han var alltid nøye med at det han deltok i det skulle gjennomføres ordentlig aldri noe venstrehåndsarbeid. Han var 16 år da Norge ble okkupert, og kom tidlig inn i motstandsarbeidet. Arne var sports- og friluftsmann to ganger norgesmester i roing. Helt til det siste var han med i trimgruppa på Teie to ganger i uka. Han hadde båt i Ollebukta, og var en bruker av skjærgården. I en alder av 82 år tok han sitt siste idrettmerke. Arne var en habil musiker sang og spilte fiolin - og opptrådte bl.a. med «Essogutta» i 25 år. Det gledet ham å glede andre på denne måten. Han var engasjert i politikk, og var med å stifte Sosialistisk Folkeparti i 1961, og satt i bystyret for SV. Han var aktiv i kampen mot atomvåpen og Nei til EU. Og han deltok i humanitært arbeid, først og fremst gjennom Civitan. Arne var en praktisk mann og gjorde mye på huset selv. Han snekret, murte og malte. Når alt dette var gjort, fikk han også tid til reiser til slekt i Canada og til syden, eller til storbyer, der han likte å besøke historiske steder. Og han tok seg - ikke minst - tid til familien. Arne så heller framover enn bakover og kunne glede seg over at det han hadde gjort hadde hatt betydning. Humanistisk konfirmasjon har nå blitt helt alminnelig, og SV er i regjering, bare for å nevne noe han har bidratt til å oppnå. Mange sitter igjen med gode minner om Arne. Han trodde ikke på noe liv etter dette, annet enn at han ville bli husket av oss som møtte ham og som han betydde noe for. Arne Wennerød blir savnet av mange, og minnet om ham vil leve lenge. Human-Etisk Forbund, Vestfold fylkeslag

15 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD, TELEMARK OG BUSKERUD 15 Navnefest, når og hvor i 2010 Ta kontakt med oss om du vil ha mer informasjon eller gå til og velg fylke. Vestfold Sandefjord Rica Park Hotell 14. februar og 26. september Nord-Jarlsberg Eidsfoss Hovedgård 6. mars og 23. oktober Tønsberg Hotell Klubben 21. mars og 7. november Larvik Herregården 17. april og 11. september Horten Sjømilitære Samfund 6. juni og 17. oktober Telemark Grenland Charlie Filmsenter i Porsgrunn 21. februar, 6. juni, 19. september, 21. november Midt-Telemark Gullbring Kulturanlegg 17. april og 16. oktober Buskerud Hallingdal Hemsedal bibliotek 3. januar Drammen og Lier, Union scene, Drammen 20. februar, 12. juni og 13. november Hurum og Røyken Steinerskolen i Røyken 17. april og 16. oktober Eiker og Modum og omegn Fossesholm, Vestfossen 17. april og 23. oktober Ringerike og Hole Ringerikes museum 5. juni Kongsberg og Numedal Bergverksmuseet 29. mai Med forbehold om endringer. Flere seremonier vil komme til i løpet av året. For tidspunkt for konfirmasjon, kontakt fylkeslaget eller gå inn på. Facebook-gruppe går Grønland 8. mars En Facebook-gruppe ble startet etter seminaret: «Bunad og Burka» i Sandefjord. Den skal være til støtte for Amal Adens kampsak om at islams syn på kvinner og barn må endres. Initiativtagerne, Vivi-Ann Vindal, Telemark, og Anne-Rita Kjeang, Vestfold, ønsker å samle så mange som mulig for å gå gjennom innvandrerbydelen Grønland i Oslo sammen med Amal Aden på selveste kvinnedagen 8.mars. Med Facebook-gruppen ønsker de å sette fokus på kvinner og barns rettigheter, som for eksempel med absolutt meldeplikt om vold. Ta kontakt med en av dem via Facebook, så kan du melde deg på du også. Fra gamle dager Fra fylkesstyreprotokollen i Vestfold, oktober 1967: «Styret drøftet muligheten for å gjøre borgerlig konfirmasjon kjent blant ungdommen, f.eks. ved oppslag på skolene, men helst også ved annen aktivitet som studiegrupper og foredrag.» Kontaktinformasjon ORGANISASJONSssekr. Vestfold, Telemark og Buskerud Anne Meklenborg Konfirmasjonstelefonen Kontorsted: Vestfold fylkeskontor, Tønsberg E-postadresse: Du finner mer info om både det enkelte fylkeslag og lokallagene på. Der ligger også kontaktinfo til det enkelte lag, navnefestansvarlige, konfirmasjonsansvarlige, og diverse annet. Gå inn på ditt fylkeslag, så får du tak i mer informasjon. Kanskje akkurat den informasjonen du var ute etter, og kanskje litt til.

16 16 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD, TELEMARK OG BUSKERUD Returadresse: Human-Etisk Forbund Postboks 482, 3101 Tønsberg Årsmøteinnkallinger 2010 Fylkesårsmøtene er åpne for alle medlemmer. Men, for å har stemmerett på fylkesårsmøtet, må du være valgt delegat fra årsmøtet i lokallaget. Til info, og vel møtt! Vestfold Fylkeslag 11. mars 2010, kl.19, Frimurelogens selskapslokaler, Kammegt. 4, Tønsberg Telemark Fylkeslag 20. mars 2010, kl.11, Lifjellstua. Buskerud Fylkeslag 14. mars 2010, kl.10, Holmsbu fjordhotell Årsmøter i lokallagene Lokallagene innkaller med dette sine medlemmer til årsmøter Saker som skal behandles ifølge vedtektene er: 1. Konstituering 2. Årsberetning for Regnskap for Valg av tillitsvalgte til styre, valgkomité, revisor og delegater til fylkesårsmøtet. 5. Innkomne forslag. Frist for innsending av saker til behandling er 4 uker før årsmøtet. Vestfold Nord-Jarlsberg: Tønsberg: Larvik og Sandefjord: Telemark Grenland: Midt-Telemark: Vest-Telemark: Notodden: Kragerø: Tinn: Buskerud Modum og omegn: Eiker: Kongsberg og Numedal: Hurum og Røyken: Hallingdal: Drammen og Lier: Ringerike og Hole: 16. februar 2010, kl februar 2010, kl.19, fylkeskontoret 25. februar 2010, kl februar 2010, kl. 18, Hotell Høyers 11. februar 2010, kl. 19, Pizzafjoset 12. februar 2010, kl. 19, Vinjekroa 18. februar 2010, kl. 20, Nopro Sted og tidspunkt kommer senere 23. februar 2010, kl. 19. Sted kommer senere 9. februar 2010, kl. 19, Kongsfoss pensjonat 10. februar 2010, kl. 19, Samfunnshuset i Mjøndalen 10. februar 2010, kl. 19, Formannskapssalen, Kongsberg rådhus 16. februar 2010, kl. 19, Kornmagasinet i Røyken 4. mars 2010, kl.19, Thon Hotel Ål 17. februar 2010, kl. 19, Fylkeskontoret, Torgeir Vraas pl. 6, Drammen 10. februar, kl. 19, Ringerike gjestegård

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Det er avholdt 8 styremøter inkludert en delegatsamling i forkant av fylkeslagets årsmøte. Nord-Jarlsberg lokallags styre har behandla 38saker.

Det er avholdt 8 styremøter inkludert en delegatsamling i forkant av fylkeslagets årsmøte. Nord-Jarlsberg lokallags styre har behandla 38saker. ÅRSBERETNING 2012 Nord-Jarlsberg lokallag har pr. 31. Desember 2012 462 medlemmer. På samme dato 2011 var det 455. Lokallaget vårt har hatt en medlemsøkning på 1,5 %. I Vestfold er det 4369 medlemmer,

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Gledelig jul og godt nytt år!

Gledelig jul og godt nytt år! Gledelig jul og godt nytt år! Mange tenker nok at julen først og fremst er en kristen høytid, og både barnehage og skole har lenge markert julen som en kristen høytid. Dagens julefeiring har imidlertid

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Fagplan RLE i 3. trinn

Fagplan RLE i 3. trinn FILOSOFI OG ETIKK Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og bruk av internett Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi

Detaljer

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11. Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG {.,.. '....., Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.06 Høring til NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Tønsberg lokallag. Tønsberg lokallag omfatter Andebu (minus Kodal), Horten, Nøtterøy, Re, Tjøme og Tønsberg kommuner.

Tønsberg lokallag. Tønsberg lokallag omfatter Andebu (minus Kodal), Horten, Nøtterøy, Re, Tjøme og Tønsberg kommuner. Tønsberg lokallag omfatter Andebu (minus Kodal), Horten, Nøtterøy, Re, Tjøme og Tønsberg kommuner. 1. Organisasjon Human-Etisk Forbund, Tønsberg lokallag er en lokalavdeling av Human-Etisk Forbund. Lokallaget

Detaljer

Fagplan i RLE 2. trinn

Fagplan i RLE 2. trinn Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis Gjengi gjensidighetsregelen og vise evne t il å gjøre bruk av den i praksis Vi lager et godt skolemiljø Vi arbeider sammen Vi tar vare på hverandre

Detaljer

Basert på landsmøtevedtatt arbeidsprogram (AP) for perioden 2009-13 Forslag til fylkesårsmøtet 2012, vedtatt på fylkesstyremøte 20.11.

Basert på landsmøtevedtatt arbeidsprogram (AP) for perioden 2009-13 Forslag til fylkesårsmøtet 2012, vedtatt på fylkesstyremøte 20.11. ÅRSMØTESAK 5A HANDLINGSPLAN 2012 Basert på landsmøtevedtatt arbeidsprogram (AP) for perioden 2009-13 Forslag til fylkesårsmøtet 2012, vedtatt på fylkesstyremøte 20.11.2011 AP KAPITTEL HEF vil i perioden:

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Det Humanistiske Livssyn

Det Humanistiske Livssyn Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I RLE FOR 6. TRINN 2014/15 Utarbeidet av: Kristiane Danielsen Læreverk: Vi i verden lærebok, nettsted og cd. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent med læreverket

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Kristendom KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR 2010

ÅRSBERETNING FOR 2010 ÅRSBERETNING FOR 2010 Vedtak på årsmøtet 12. mars 2011: Fylkesårsmøtet 2011 tar styrets årsberetning for 2010 til etterretning. God profilering på fylkeskontorets vinduer på Bragernes torg 1A En stor skjerm

Detaljer

Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal)

Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal) Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal) Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August Etikk

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2015-2016

Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2015-2016 Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2015-2016 Hva - og for hvem? De som er født i 2001, eller som skal begynne i 9. trinn etter sommerferien 2015 er hjertelig velkomne til å være konfirmant

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Fagplan i RLE 4. trinn

Fagplan i RLE 4. trinn Fagplan i RLE 4. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk 4 FILOSOFI OG ETIKK Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. 4 FILOSOFI OG ETIKK Gjengi

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

SAUHERAD & NES MENIGHET 2013-2014

SAUHERAD & NES MENIGHET 2013-2014 ORIENTERING OM KONFIRMASJONSTIDA SAUHERAD & NES MENIGHET 2013-2014 Hva - og for hvem? De som er født i 1999, eller som skal begynne i 9. trinn etter sommerferien 2011 er hjertelig velkomne til å være konfirmant

Detaljer

Fagplan i RLE 1. trinn

Fagplan i RLE 1. trinn Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. Uttrykke tanker om godt og ondt og gi respons på andres tanker. Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis sentrale

Detaljer

Velkommen! Vennlig hilsen Human-Etisk Forbund Akershus Fylkeslag. HEF Akershus Fylkeslag

Velkommen! Vennlig hilsen Human-Etisk Forbund Akershus Fylkeslag. HEF Akershus Fylkeslag 1 Velkommen! Human-Etisk Forbund,, ønsker velkommen til Humanistisk konfirmasjon 2016. Human-Etisk Forbund arbeider for livssynsfrihet og livssynslikestilling. Det humanistiske livssynet bygger på oppfatningen

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kristendom: Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk:

Kristendom: Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk: Vi har bruker læreverket Vivo. Elevene arbeider i Arbeidsbok i dette faget. I møte med flere kulturer vil et livssynsmessig mangfold sette preg på samfunnet. Å kjenne til ulike religioner og livssyn, etikk

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet. Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på

Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet. Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på Informasjonsblad for Frelsesarmeen Templet, Oslo august-september-oktober 2015 Ann Pender Korpsleder Da jeg reiste på ferie i

Detaljer

Merkedager og. høytider i. Norge

Merkedager og. høytider i. Norge BOKMÅL Astrid Brennhagen Illustrasjoner: Berit Thiis Merkedager og høytider i Norge Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

RLE, A-PLAN. Uke Tema - Innhold Mål Kriterier. 18 Kristendom: Tidsregning, Kristi fødsel Kristen tro og livstolkning. NT, fra

RLE, A-PLAN. Uke Tema - Innhold Mål Kriterier. 18 Kristendom: Tidsregning, Kristi fødsel Kristen tro og livstolkning. NT, fra RLE, A-PLAN Uke Tema - Innhold Mål Kriterier r 18 Kristendom: Tidsregning, Kristi fødsel Kristen tro og livstolkning. NT, fra Få en grunnleggende forståelse av kristendommens 1. Kunne plassere Kristi fødsel

Detaljer

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Antall timer pr : 3 time Lærere: Heidi M. Bråthen Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål

Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål Etter 4. årstrinn Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert

Detaljer

Bibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF)

Bibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF) Årsplan Kristendom 5. trinn Cordula K. Norheim Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 28.08.2016 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurderi Hovedområdet: Katolsk tro og etikk,

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2014-2015

Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2014-2015 Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2014-2015 Hva - og for hvem? De som er født i 2000, eller som skal begynne i 9. trinn etter sommerferien 2014 er hjertelig velkomne til å være konfirmant

Detaljer

Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen

Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen Regelverk for skolegudstjenester Retningslinjene for gudstjenester i skolen er å finne i sin helhet

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL 1. Velkomst 2. Sang ved elever 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT 26.11.2012 JULEBREV 2012. Da nærmer jula 2012 seg med raske skritt. Nok et år er gått, og det synes ikke lenge siden årtusenskifte fant sted. Tiden går fort. Men sanitetskvinnene er omstillingsdyktige

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Vi i verden UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Kristendom: Lære hvem Jesus var. Vi i verden

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne:

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne: 2015/16 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -17 veker Livssyn og verdensreligionar

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 6. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 6. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 6. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode Kompetansem

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Hovedmomenter og mål i faget:

Hovedmomenter og mål i faget: Hovedmomenter og mål i faget: Kristendom Kristendommen i et historisk perspektiv Kristendommens betydning for samfunn og kultur Forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster Gjøre rede for

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 n i Me Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 Være sammen Bibelen forteller mye om fellesskap. Gud selv utgjør et fellesskap, fordi han er Fader, Sønn og Hellig Ånd. Guds

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Januarbrev for Eika.

Januarbrev for Eika. Januarbrev for Eika. Godt nytt år! Så er vi i gang med et nytt år, og vi håper det blir et godt år for oss. Vi har hatt en trivelig førjulstid i barnehagen med mange tradisjonelle aktiviteter. Selv om

Detaljer