FolkogforsVar Nr

Transkript

1 FolkogforsVar Nr En sårbar klode så mange trusler

2 Kjære leser De siste dagene har minnet oss om hvor forgjengelig livet slik vi kjenner det egentlig er. Japan er blitt rammet av flertallige, massive katastrofer. Et kraftig jordskjelv et av de fire kraftigste i verden noensinne, siden vi ble i stand til å måle dette ble fulgt av en tsunami som skylte med seg det meste av bygninger, kjøretøy og infrastruktur på sin vei. Massive branner brøt ut i etterkant av jordskredet som fulgte tsunamien. I skrivende stund er både skadeomfanget og antall menneskeliv som har gått tapt ennå uavklart, men det er på det rene at hele byer er jevnet med jorden. På toppen av det hele står flere atomkraftanlegg i fare for bryte sammen, og store områder er evakuert. Frykten for store doser radioaktiv stråling lurer i folks bevissthet. Japanere har jo allerede en bitter historisk erfaring med hvilke krefter dette dreier seg om. I en global verden er også ringvirkningene av katastrofen til stede, både økonomisk og politisk. Hjelpetilbudene strømmer inn, og i motsetning til etter Kobe-skjelvet har japanske myndigheter denne gangen takket ja til hjelp utenfra. Det er også turbulente tider i den arabiske verden. Gamle maktsystemer står for fall, og omverdenen følger spent med. Vil vi se en modernisering og demokratisering i Nord-Afrika og på den arabiske halvøy? Eller vil opprørerne bane vei for nye, totalitære og religiøst funderte stater? For Italia og enkelte andre sør-europeiske land er den massive flyktningstrømmen en beredskapsmessig utfordring. I Libya har Muammar Gaddafi satt inn massiv militærmakt mot sitt eget folk. FN har nå gitt mandat til millitær interaksjon. I dette nummeret av bladet skal vi fokusere på beredskap for nye typer trusler. Cyberlandskapet binder verden sammen, med de muligheter og utfordringer det fører med seg. Men virtuell beredskap krever også menneskelig kompetanse og arbeidskraft. I likhet med beredskap for naturkatastrofer, som vi dessverre kan gjøre lite for å hindre at forekommer. God lesning! Monica K. Mattsson F F Arbeidsutvalget i : Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Hans-Christian Gabrielsen (LO) Generalsekretær: Monica K. Mattsson Utgivelser: Kontaktbladet utgis 5 ganger pr. år. Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillings seddel på siste side eller på Opplag: Pr. mars 2011: eks. De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn, og representerer ikke nødvendigvis s offisielle mening. Utdrag eller artikler fra bladet eller fra våre web-sider kan brukes fritt ved angivelse av kilde. innhold Folket og Forsvaret Den store cyberkrigen Utgiver: Faste sider: Artikler: s. 3 s. 4-5 s. 2 Leder Smått & stort s. 17 og 18 Fremtidens trusselutfordring s. 6-7 Folk om forsvar s. 16 Sivilforsvaret statens viktigste redningsressurs Leserinnlegg s. 18 Organisasjonsstoff s. 19 Info-publikasjoner s. 20 s. 8-9 Åpenhet og hemmelighold i det nye trusselbildet s Libyas usikre fremtid s Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo Telefon: Tlf: Telefax: Internett adresse: Konflikter, penger og union s E-post-adresse: post@folkogforsvar.no Oppslaget: INTERDEPENDENS; Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson Redaktør: Nan Cecilie Johnstad Redaksjon: Anthon Øien/ Harald B. Borchgrevink E-post red.: nan@folkogforsvar.no Gjensidig avhengighet. Er den senere tid økende fordi stater samarbeider stadig tettere som følge av globalisering og forbedret informasjonsteknologi. FolkogforsVar Nr Forsiden Vi lever på en sårbar planet. De siste ukers hendelser i Japan er et bevis på hvor fort noe uforutsett kan snu opp ned på menneskers liv. Det er mange utfordringer som skal kunne håndteres på best mulig måte, og truslene blir stadig mer avanserte for eksempel de som har med cyber å gjøre. ISSN Grafisk produksjon: Layout: punkt&prikke punktprikke@me.com Formidling: 2punkt as Trykk: RK Grafisk AS Sitatet En datamaskin kan ikke erstatte sunt vett mer enn en blyant kan erstatte skolegang. Men å skrive uten blyant er ikke akkurat noen fordel. En sårbar klode så mange trusler - Robert Strange McNamara, forsvarsminister i USA

3 Folk og forsvar 60 år Folket og Forsvaret s jubileumskonferanse gikk av stabelen i Oslo Militære Samfund 1.mars. Foto: I anledning 60-årsjubileet var inviterte foredragsholdere utfordret til å filosofere rundt forholdet mellom Folket og Forsvaret. Generalsekretær Monica K. Mattsson innledet konferansen, før dagens foredragsholdere fikk svare på utfordringen. Forsvarsminister Grete Faremo var dagens første taler. Statsråden fremhevet s bidrag til å holde den forsvarspolitiske debatten levende, og påpekte at dette er en viktig - men også krevende - oppgave. - Sikkerhetsutfordringene er slett ikke borte de er bare annerledes. Dette er det viktig at folk hører! Dette er det viktig at folk forstår! Det betyr at vi må jobbe enda mer for å skape forståelse for hva Forsvaret er og betyr. Og her er åpenhet et viktig stikkord. Jeg er en stor tilhenger av mer åpenhet om hva vi gjør. Da er det godt å ha en moden 60-åring med på laget, sa Faremo. Statsråden viste flere ganger til meningsmålingene i regi av Folk og Forsvar, blant annet at det også i dag er 86 prosent som er positive til at vi skal ha et militært forsvar. Imidlertid ønsker Faremo større debatt om Forsvaret i dag - hvor går veien videre? - Likestilling, mangfold og toleranse er viktige utfordringer, både for utviklingen av Forsvaret og for båndet mellom folket og Forsvaret. Det samme gjelder sivilt-militært samarbeid, sårbarhet og nye sikkerhetsutfordringer. Her må vi jobben sammen, både for å løfte temaene opp i den offentlige debatten og for å finne de gode virkemidlene, avsluttet forsvarsministeren. Forsvarssjef General Harald Sunde understreket også at befolkningen har forståelse for behovet for et forsvar, med henvisning til Folk og Forsvars meningsmålinger. General Sunde påpekte dog at som en følge av at totalforsvaret er redusert og at det er færre som gjennomfører verneplikt, er forankringen av Forsvaret i befolkningen også redusert. Dette er en utfordring: Det nye Forsvaret vi er vitne til etter omstillingsprosessen må forankres i folket. Forsvarssjefen finner det positivt at besøkende på Forsvarets nye hjemmesider (forsvaret.no) først og fremst søker etter utdanningsmuligheter. Han fremhevet også betydningen Heimevernet har for forholdet mellom folket og Forsvaret, og vil prioritere øving av HV fremover. Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Janne Haaland Matlary, ga et spennende foredrag om forholdet mellom nasjon og soldater og mellom folk og forsvar. Blant mange tankevekkende påstander var at forholdet mellom folket og Forsvaret for mange er postmoderne; Borgere har rettigheter, ikke plikter. Det er vanskelig å referere fra Haaland Matlarys mange gode innspill til debatten uten å risikere å forbigå viktige punkter, men et eksempel fra det sterke, faglige foredraget er følgende resonnement: - I realiteten er militærmakten mye mer av et politisk instrument, finstyrt av politikere, nå enn før ( skarpskytteren sikter og treffer på vegne av regjeringen ). - Men i den politiske retorikk er avstanden mellom politikeren og militærmakten mye større nå enn før - den kognitive dissonans oppstår derfor når krigføring møter politisk realitet hjemme. - Folket er derfor enda mer fjernt fra Forsvaret. Siste foredragsholder under jubileumskonferansen var National Military Representative (NMR) til SHAPE, NATOs militære hovedkvarter, kontreadmiral Jørgen Berggrav. Her fikk publikum en bred og innsiktsfull presentasjon av NATO og Norges muligheter av en med førstehåndskunnskap om temaet. Kontreadmiralen ser et NATO i endring, og ga publikum en grunnleggende forståelse av systemet, med tanker og utfordringer for en konsensusbasert organisasjon. Hvordan påvirker og hvordan påvirkes Norge i NATO? s styreleder Per Steinar Jensen oppsummerte og avsluttet dagens program. Både s organisasjon og de 77 publikummerne fikk gode og tankevekkende perspektiver med seg hjem fra konferansen. Konferansen ble etterfulgt av en mottakelse i anledning Folk og Forsvars jubileum. Still going strong Wilhelm Mohr deltok på s stiftelsesmøte 26. februar år senere var han på plass også under jubileumskonferansen. Wilhelm Mohr ble født i 1917 i Fana, sør for Bergen sentrum. Som ung gymnasiast tilbrakte han sommerferiene på Skjold ved Bergen som vaske- og smøregutt hos Widerøe, og fattet med det interesse for teknologi og flygning. Karrieren i Luftforsvaret har vært lang og viktig. Blant annet var Mohr i 1942 sjef for den norske 332-skvadronen som opererte over Den engelske kanal og kontinentet. Skvadronen markerte seg med solide resultater, men led også store tap. Mohr ble såret to ganger. I 1944 deltok skvadronen under invasjonen i Normandie og påfølgende fremrykking gjennom Belgia og Nederland til Tyskland. Under Folk og Forsvars stiftelsesmøte i 1951 var Mohr sjef for personell- og utdannelsesstaben ved Luftforsvarets overkommando i Oslo. For sin krigsinnsats mottok Mohr blant annet Krigskorset med sverd (1942), det britiske Distinguished Flying Cross og den amerikanske Legion of Merit. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1964 og er innehaver av storkors av den svenske Svärdsorden foruten en rekke andre utenlandske ordener. Han oppnådde graden Generalløytnant. Foto: Harald B. Borchgrevink Paragrafen: SUBSIDIARITETSPRINSIPPET; også kalt nærhetsprinsippet. Er i EU det prinsipp som overfører mer makt til regionene, det vil si det skal være nærhet mellom dem som fatter vedtak og dem vedtakene retter seg mot. 3

4 Den store cyberkrigen Strømforsyningen kan bli satt ut av spill, og enorme mengder informasjon kan bli stjålet ved ulike former for cyberangrep. Cyberspace er nå en krigssone, sier forfatter og tidligere rådgiver for flere amerikanske presidenter, Richard A. Clarke, i boken Cyber War. Samtidig advarer flere mot krigsmetaforene i cyberspace. I filmen War Games fra 1983 kobler en ung Matthew Broderick, en vanlig amerikansk ungdom med hjemmecomputeren som altoppslukende hobby, seg inn på det amerikanske forsvarets dataanlegg. Inne i det amerikanske nettverket finner han et program som heter Joshua, som han tror er et spill. Men det blir alvor når det viser seg at Joshua er et avansert program koblet opp mot USAs atomvåpen. 4 Det har skjedd mye siden publikumssuksessen og Oscar-nominerte War Games på 80-tallet. Datamaskinen er blitt dagligdags. Internett er blitt en kritisk infrastruktur på samme måte som vann og strømforsyning. Vi betaler regninger, snakker på telefon og styrer industriprosesser via IP-protokollen. Det har gitt enorme muligheter, men har samtidig gjort samfunnet mer sårbart. tema i EU og NATO I januar i år samlet store deler av forsvarsledelsen seg i Oslo militære samfund sammen med flere sivile aktører. På Cyberkonferansen 2011, som ble arrangert av Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), ble det holdt foredrag blant annet av generalinspektørene for alle forsvarsgrenene, tidligere

5 Folk og forsvar 60 år En krigssone Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen er også opptatt av cybersikkerhet. I sin bok Fornyelse eller forvitring? Forsvaret mot 2020 hevder han at informasjonsteknologi representerer en like stor omveltning for Forsvaret som bensinmotoren gjorde for 100 år tilbake. Teknologien har forbedret mulighetene til å oppdage mål, presisjonsstyre våpen og koordinere innsatsen i alle systemer. Den har også gjort det mulig å drive Computer Network Operations, slik at avdelinger med spesielt utstyr og kompetanse kan hacke seg inn i motpartens systemer og tappe eller forvrenge informasjon. Det såkalte nettverksbaserte forsvaret forutsetter at vi endrer vår måte å tenke på når det gjelder militære operasjoner, sier han i boken. På konferansen i januar tok han også til orde for å styrke cyberforsvaret. - Vi bør fordoble vår kapasitet for militære operasjoner i cyberspace, sa generalen til Computerworld. Kostnaden med et cyberforsvar er mindre enn prisen for tankser, skip og fly, mente han. Cyberspace er nå en krigssone, hvor mange av de avgjørende slagene i det 21. århundre vil utspille seg, mener tidligere sikkerhetsrådgiver for flere amerikanske presidenter, Richard A. Clarke, i boken Cyber War. Kritisk infrastruktur i USA kan bli satt ut av spill på 15 minutter ved et cyberangrep, hevder han. Basert på cyberangrepene mot nettopp Estland og Georgia de siste årene har han satt opp fem påstander om cyberhendelser: Cyberkrig er virkelig. Nasjoner som USA har nå evnen til å ødelegge en moderne nasjon. Cyberkrig skjer ved lysets hastighet. Tidsrommet mellom igangsettingen av et angrep og effekten av angrepet er knapt nok målbar. Cyberkrigen er global. Mange nasjoner blir raskt dratt inn i konflikten. Cyberkrig er uavhengig av en slagmark. Tradisjonelt forsvar må ikke settes ut av spill for å gå til angrep på Internett. Cyberkrig har startet. Nasjoner forbereder slagmarken, og hacker seg inn i hverandres nettverk og infrastrukturer for å legge ut feller og logiske bomber nå i fredstid. Advarer mot krigsretorikken Men ikke alle er enig i krigsretorikken på internett. Direktør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Kjetil Nilsen, advarte mot bruken av ordet cyberkrig på cyberkonferansen i januar. - Det skaper en oppfatning av at det pågår en krig i cyberspace i dag, sa han. Det er unyansert, og faktisk feil. I NSM ser vi en kraftig økning av målrettede spionasjeforsøk gjennom dataprogrammer. Men det er et godt stykke fra spionasje til krig, sa han. Slik går diskusjonen også internasjonalt. Storbritannias utenriksminister William Hague sa tidligere i år at land må samles for å utarbeide regler for cyberkrigføring. Mens koordinator for cybersikkerheten i Det hvite hus i USA, Howard Schmidt, ikke liker snakket om cyberkrigføring i det hele tatt. - Cyberkrig er et turbometafor som ikke adresserer sakene vi ser på som cyberspionasje, cyberkriminalitet, identitetstyveri og kredittkortsvindel, sa han på en konferanse før i år. Heller ikke tidligere forsvarssjef Sverre Diesen tror på cyberkrig som en selvstendig form for krig. - Jeg tror ikke på cyberangrep som en selvstendig form for krig, men som et supplement til fysiske angrep. At folk med uærlige hensikter kan trenge seg inn i informasjonssystemer kan bli en realitet, sa han til Computerworld i januar. Uansett om den store cyberkrigen er på trappene eller ikke, er det trolig svært viktig å sikre datasystemene vi er så avhengige av både i dagliglivet og i konfliktsituasjoner. I OECD-rapporten Reducing Systemic Cybersecurity Risk som kom før i år, skriver forfatterne Peter Sommer og Ian Brown at det er lite sannsynlig at vi noen sinne kommer til å se en ekte cyberkrig. Men utviklingen av cybervåpen som hacking, virus, ormer, tjenestenektangrep og så videre er allerede i utstrakt brukt, og kan settes inn i sammenheng med andre våpen. Det er en trygg spådom at bruken av cybervåpen om kort tid vil bli allestedsnærværende, skriver forfatterne bak rapporten. Det mest effektive tiltaket på kort sikt for stater er å styrke sikkerhetsstandardene på deres egne kritiske informasjonssystemer, er blant konklusjonene. Foto: Scanpix forsvarssjef Sverre Diesen, og sjefene for PST, Etterretningstjenesten og NSM. Tema var cybersikkerhet. Bakteppe var flere alvorlige dataangrep de siste årene. I 2007 ble Estland utsatt for alvorlige dataangrep samtidig med demonstrasjoner mot fjerningen av et russisk krigsmonument. Budskap på regjeringens nettsider ble endret, de store internettleverandørene ble jammet ned, og elektroniske banktjenester satt ut av spill. NATO opprettet senere et eget senter for cyberforsvar i Estland, NATO Cooperative Cyber Defence Centre of Excellense. I 2008 ble Georgia utsatt for dataangrep samtidig med den russiske invasjonen i landet. Presidentens nettsider ble endret, og kredittkortsystemene og mobiltelefonsystemet gikk ned, i følge Richard A. Clarkes bok Cyber War. Og i fjor skapte dataormen Stuxnet stor oppmerksomhet. Ormen var rettet direkte mot fysiske industriprosesser, og spekulasjonene gikk på om den var målrettet mot atomreaktorer i Iran. Som ved nesten alle cyberangrep er det svært vanskelig å bevise hvem som stod bak. Men slike hendelser har gjort at cybersikkerhet nå i stadig større grad er tema for både NATO, EU, og en lang rekke land som nå har fått på plass egne strategier for hvordan de skal møte truslene på nett. Her hjemme leverte Nasjonal sikkerhetsmyndighet et forslag til en nasjonal strategi for cybersikkerhet i Forslaget er nå til behandling i Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet. Men det haster å få en strategi på plass, mener generalmajor Roar Sundseth, som er sjef for Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI). Et cyberangrep mot Norge vil ramme folk flest, og ikke bare forsvarsinstallasjoner, mener han. Vi må fullføre arbeidet med å få på plass en nasjonal cybersikkerhetsstrategi, sa han til Teknisk ukeblad i januar, hvor han samtidig sterkt understreket at samarbeid og samhandling er veien å gå for å styrke cybersikkerheten i Norge. Av Kjetil Berg Veire 5

6 Fremtidens trusselutford I 2010 ble man for alvor klar over at man hadde tatt et steg inn i den teknologiske fremtidens trusselbilde da ormen Stuxnet angrep datamaskiner rundt om i verden, over halvparten av dem i Iran; blant annet på atomkraftverket i Natanz. Denne typen angrep representerer en enorm utfordring for det internasjonale samfunnet. For hvordan skal enkeltstater og organisasjoner forholde seg til den trusselen som trolig bare vil bli et mer brukt våpen i fremtiden? Stuxnet slo til mot datamaskiner blant annet i India, Kina, Storbritannia, USA, Finland og Tyskland i tillegg til Iran i Ormen fortsetter å spre seg via internett, men får ikke gjort like stor skade i dag fordi man har kommet opp med effektive virusprogrammer. I følge et tidsskrift fra The International Institute for Strategic Studies (IISS) har den tyske eksperten, Ralph Lagner, beskrevet Stuxnet som en militær cybermissil. Og det ble i etterkant av angrepet slått fast at man ikke hadde sett noe lignende tidligere. Magasinet Computerworld kalte viruset for et av de mest sofistikerte og uvanlige programmene som noen gang hadde blitt laget. 6 Skadeomfang Stuxnet var dog ikke unikt. Før viruset slo til i 2010, hadde hackere allerede brukt noe av den samme teknologien til å stjele hemmeligstemplede dokumenter fra US CENTCOM. Dette resulterte i et tap av tusenvis av hemmelige dokumenter, bare ved at en virusinfisert USB-stick ble satt inn i en bærbar pc med tilknytning til det klassifiserte nettverket. Stuxnet ble også igangsatt på den måten. Denne typen våpen er utfordrende fordi det er svært vanskelig å spore hvor viruset kommer fra. Ofte er det umulig å si hvilket land de som utfører angrepet sitter i. Når det gjelder akkurat Stuxnet ble den ormen raskt og effektivt avvæpnet; i løpet av noen måneder var dens teknologi og karakter blitt kjent blant ekspertene. Nettopp fordi det var så enkelt å stoppe den, er det i ettertid blitt stilt spørsmål ved hvorfor nettopp den typen virus ble brukt i angrepet, i stedet for en annen type som ville vært mer usynlig eller direkte. Tilfellet Iran I følge IISS har det vært en del spekulasjoner om hvorvidt Israel, eller kanskje USA, kan komme til å angripe fra luften for å ødelegge iranske atomkraftverk i løpet av Det virker likevel usannsynlig at den amerikanske presidenten, Barack Obama, vil godkjenne et

7 Folk og forsvar 60 år dring Nye trusler Cybertrusler åpner opp for en helt ny definisjon av hvordan man skal kunne forsvare seg mot angrep. Foreløpig er man i FN usikre på hvordan denne typen angrep skal håndteres. I følge en resolusjon fra FNs generalforsamling i 1974, defineres aggresjon som bruk av militærmakt fra en stat mot territoriet til en annen stat. Det amerikanske luftforsvaret definerer våpen som innretninger som er laget for å drepe eller skade mennesker eller ødelegge eller utslette eiendom. Spørsmål som allerede har blitt reist i denne sammenhengen er hvorvidt et cyberangrep kvalifiserer som bruk av makt? De fleste er enige om at det i de fleste tilfeller avhenger av omstendighetene rundt og konsekvensene av et slikt angrep. Men vil det å slå ut kritisk infrastruktur som for eksempel en nasjons finansielle system og dermed gjøre stor skade på handelsnæringen, økonomien, arbeidsmarkedet og menneskers dagligliv kvalifisere som bruk av makt? Hvem gjør hva? USA har påberopt seg retten til å svare i cyberspace på et eventuelt cyberangrep på det amerikanske Forsvarsdepartementets datasystem. Britene på sin side ønsker en internasjonal koordinering når det kommer til cybersikkerhetsstrategi. Den tradisjonelle loven om væpnet konflikt krever at man identifiserer den som angriper. I dette tilfellet kan det være svært vanskelig å gjøre nettopp det. I 2007 ble Estland utsatt for et cyberangrep. NATO-landet forsøkte i etterkant å påberope seg retten til å bruke Artikkel V, da de hevdet at Russland sto bak angrepet. NATO nektet å gå med på dette. Verken EU eller NATO har ennå definert hva som kan bli betegnet som et cyberangrep og hvilke rettigheter medlemslandene skal ha ved slike eventuelle angrep. Heller ikke EU og NATOs ansvar i så måte er det blitt tatt stilling til enda. Men NATO har uttalt at organisasjonen ikke betrakter cyberangrep som klare militære angrep. Også i FN foregår det en mangesidet diskusjon om hvordan retningslinjene skal være men prosessen går sakte. Likevel er blitt et større fokus på cybertrusler nå enn tideligere; det er et eget punkt på NATOs agenda og den amerikanske presidenten har ikke lagt skjul på at dette er en type trussel som nå må tas på alvor. NATO har bygget opp et eget senter for cyberforsvar i Tallinn; NATO Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence. USA på sin side har utnevnt en US Cyber Commander. Statelig innblanding Kriminelle grupperinger som driver med cyberangrep er leiesoldater de kan godt selge tjenestene sine flere ganger. Men i dette er det mange aktører, og som tidligere nevnt, er de vanskelige å spore. Likevel er det enkelte stater som man vet har vært involvert i cyberaktiviteter: Til tross for at Kina er et relativt lukket land med mange restriksjoner blant annet når det kommer til bruk av internett, så er landet det som trolig har flest hackere i hele verden. Og kinesiske hackere har stått bak et stort antall høyprofilerte cyberangrep på flere forskjellige stater; USA, nesten alle EU-land og trolig EU som organisasjon har opplevd å bli angrepet av en eller annen form for kinesisk cyberangrep. IISS slår fast at det er liten tvil om at kinesiske myndigheter har noe innflytelse på ikke-statlige hackere. Men samtidig er regimet bekymret over det store antallet hackere, fordi det kun klarer å utøve en begrenset form for kontroll med dem. Russland har også vært involvert i fiendtlige cyberangrep. Et av de første angrepene i verden, Moonlight Maze, fant sted i Den gangen ble en mengde hemmelig informasjon stjålet fra det amerikanske Forsvarsdepartementet, Energidepartementet, NASA og en rekke private institusjoner. Angrepet ble sporet tilbake til en russisk utdanningsinstitusjon i Moskva bak dette sto russiske cyberkriminelle med mulig støtte fra FSB. Mens FSB var under oppbygging, vokste også cyberkriminaliteten i Russland, ifølge IISS. Noe som heter the Russian Business Network (RBN) blir beskrevet av Economist som verdens største cyberkriminalitetsorganisasjon. Det er også den eneste kriminelle organisasjonen som NATO definerer som en stor trussel så langt. I 2007 sto organisasjonen bak 40 prosent av global cyberkriminalitet; blant annet spam og barnepornografi. RBN ble også anklaget for deltakelse i angrepene på Georgia i De nye truslene og problemstillingene som cyberaktivitetene skaper er mange, det vil ta tid å finne ut av hvordan disse kan møtes på best mulig måte. Kilde: Fra Global Politics and Strategy February-March 2011; Cyber threats utgitt av IISS Stuxnet and the Future of Cyber War av James P. Farwell og Rafal Rohozinski Mobilising Cyber Powerav Alexander Klimburg Foto: Scanpix slikt angrep. Fordeler og ulemper ved en slik type angrep har blitt diskutert, og en lekkasje fra WikiLeaks i desember 2010 viste også at arabiske ledere er bekymret for at Iran skal bli en atomvåpenmakt. Dette har selvsagt gitt Israel mer legitimitet i sine argumenter mot Irans potensielle atomvåpenplaner. Et militært angrep er alltid risikabelt; et angrep er kanskje ikke nok til å oppnå det man ønsker, motparten kan angripe tilbake og i tilfellet Iran kan også et angrep påvirke oljeproduksjonen og oljeprisene kan komme til å øke. Et luftangrep mot Iran kan også styrke samholdet mellom Iran og dets allierte. Kan det tenkes at et cyberangrep i denne sammenhengen er mindre risikabelt? Hvor stor skade påførte egentlig Stuxnet det iranske atomkraftverket? Ingen vet vel med sikkerhet, men iranske myndigheter har etter angrepet innrømmet at ormen hadde påvirket flere av sentrifugene i kraftverket. Av Nan Cecilie Johnstad 7

8 Foto: Scanpix Sivilforsvaret statens viktigste redningsressurs Hørt om Sivilforsvaret? Ja, de fleste har vel hørt navnet. Sett noen skilt til nærmeste tilfluktsrom. Stusset over lyden av landets rundt sireneanlegg som testes et par ganger i året. Kanskje sett noen mennesker i grå uniform med den karakteristiske blå trekanten på oransje bakgrunn på ermet. Men ganske sikkert er det der det stopper for mange av oss. For noen er Sivilforsvarets innsats helt essensiell. Hele 159 dager i løpet av 2010 fikk Sivilforsvaret en anmodning fra politi, brannvesen og helsevesen om assistanse. Og Sivilforsvaret stilte, med mannskaper til leteaksjoner, håndtering av skogbranner, gasslekkasjer, båtforlis, flom og togulykker. Sivilforsvaret er nemlig Norges viktigste forsterkningsressurs for å håndtere krisehendelser av ulikt slag. Historisk bakgrunn Under den spanske borgerkrigen var de sivile tapene omfattende. Mest kjent er kanskje 8 bomingen av Guernica, som bl.a. inspirerte Picasso til å male det verdensberømte maleriet av samme navn. Den 26.april 1937 fløy 24 tyske bombefly inn over den baskiske byen, og jevnet den med jorden. Et sted mellom 250 og mennesker ble drept i flyangrepet. Når det norske Justisdepartementet senere samme år skulle legge fram nye regler for sivilt luftvern, var de tydelig preget av denne hendelsen. Sivilbefolkningen var plutselig blitt et mål for krigføring. Fra luftvern til fredsinnsats I mellomkrigstiden ble det etablert luftvern i alle større byer og tettsteder i Norge. Samtidig ble de tillagt oppgaver innen varsling, evakuering og etablering av tilfluktsrom. Når 2. verdenskrig brøt ut, og den første flyalarmen gikk over Oslo den 9. april 1940, skjøt utviklingen for alvor fart. Etter krigen begynte man å legge planer for det nye Sivilforsvaret, og i 1947 kom den første lov om Sivilforsvar. Og man satset tungt på dette redskapet. På det meste hadde organisasjonen hele innrullerte mannskaper. I dag er vi imidlertid nede på 1/10 av dette. Men verden endret seg igjen. Etter den kalde krigen var over, var også den overhengende faren for et angrep på Norge redusert. Fra å være en organisasjon som hadde som hovedoppgave å beskytte sivilbefolkningen i krig, tok nå Sivilforsvaret på seg nye oppgaver. Nå var det støtte til det sivile samfunnet i håndteringen av fredstidskriser som ble det viktigste. Dagens Sivilforsvar I dag ligger Sivilforsvaret under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På landsbasis er det 20 sivilforsvarsdistrikter som i all hovedsak følger fylkesgrensene. Strukturen rommer rundt mennesker; menn og kvinner i mange aldere. Inntil nylig ga nemlig sivilforsvarsloven rom for plikttjeneste for menn og kvinner mellom 18 og 65 år, som oppholdt seg i landet. I fjor ble aldersspennet redusert til 18 til 55 år. Det er bare et fåtall som har sitt daglige virke i Sivilforsvaret. De aller fleste er tjenestepliktige, som i det daglige er rørleggere, bakere, direktører og gatefeiere kort sagt mennesker i alle yrkeskategorier. Som bakgrunn for tjenesten får de opplæring i brann, redning og sanitet. Sivilforsvaret støtter nød- og beredskapsetatene, og har bl.a. ansvar for varslings tjenestene og tilsyn med tilfluktsrom. De har utstyr for å måle radioaktivitet, og inngår som en del av atomulykkeberedskapen. De kan også bidra med hjelpemannskaper ved katastrofer i andre land.

9 Folk og forsvar 60 år En sentral forsterkningsressurs Jan Erik Berg er generalsekretær i Norges Sivilforsvarsforbund. Forbundet har 15 lokalforeninger rundt om i landet, og er en interesseorganisasjon for de utskrevne befal og mannskaper i Sivilforsvaret. De samarbeider også tett med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Sivilforsvarskretsene. - Hvilken rolle spiller egentlig Sivilforsvaret i Norge i 2011? Sivilforsvaret spiller en meget viktig rolle. Det er en sentral forsterkningsressurs, særlig med hensyn til naturkatastrofer og andre alvorlige hendelser. Statistisk sett kommer jo katastrofene jevnlig. Det har for eksempel vært en større flom på Østlandet hvert år, gjennom de siste 200 årene. Ras, skred, og andre større hendelser skjer også med jevne mellomrom. Sivilforsvarets store styrke er volum og utholdenhet. Vi kan trappe opp innsatsen i forhold til de ulike oppgavene, og kan også tilføre ressurser fra nabodistriktet. Vi har også etablert et sentrallager for alt materiellet vårt, som ligger på Starum. - Hvilke utfordringer ser du for deg at Sivilforsvaret har i årene framover? Hovedutfordringen ligger nok i det økonomiske. I dag står ikke ressurstildelingen i forhold til de pålagte oppgavene, og det at vi skal være en landsdekkende organisasjon til støtte for det sivile samfunnet. Går vi tilbake til 1988 utgjorde administrasjonskostnadene i Sivilforsvaret 74% av totalbudsjettet. I dag utgjør de 90%, noe som gjør at det bare er 10% igjen til kurs, opplæring, øvelser og materiell til de tjenestepliktige. Mannskap og befal må øves og læres opp. Mye utstyr er faset ut de siste årene, men likevel er mye av uniformene og materiellet gammelt. Siden 90-tallet har Sivilforsvaret vært gjennom to store omorganiseringer, der man bl.a. har redusert antall distrikter fra 43 til 20. Norges Sivilforsvarsforbund har kommet med innspill til alle høringer, der vi har lagt vekt på økonomi, tjenesteplikt, kompetanse/opplæring og godtgjøring fro tjenestepliktige. Vi er bekymret for fremtiden til Sivilforsvaret. Reduksjonene i strukturen skulle føre til et forbedret og mer effektivt sivilforsvar, men de innsparte midlene er ikke tilbakeført til organsisasjonen. Stortingsmelding om samfunnssikkerhet anslår at Sivilforsvaret har behov for 162 mill til investeringer i materiell og utstyr. Stortinget bevilget 5 millioner kroner i hvert av årene 2009, 2010 og 2011 dette fører bl.a. til at materiellet vårt ikke blir fornyet. Det er også et etterslep på utdanningssiden. Det har vært tre sivilforsvarsskoler, nå er to av dem; Trondheim og Jæren, vedtatt nedlagt. Kun Starum skal bestå. Sivilforsvarets personell har i dag en gjennomsnittsalder på nærmere 43 år. De tre skolene har til sammen utdanner 425 personer i året. Nå skal én skole gjøre det samme, og samtidig forsøke å ta igjen etterslept. Vi er nødt til å ha mannskaper nok til å dekke oppgavene våre. Vi skal alltids klare å stille mannskaper i en dag eller to, men i innsats over tid blir vanskeligere. Stortinget har vedtatt at Sivilforsvaret skal ha tjenestedyktige, men i dag er tallet nærmere Ja, hva med mannskapene, har du inntrykk av at det er en populær tjeneste og at det er mye idealisme i organisasjonen? Noen av mannskapene blir plukket fra vernepliktsmassen, Sivilforsvaret benytter seg av ca 0,8% av årskullet. Andre blir innkalt direkte, og det er lik tjenesteplikt for menn og kvinner. Det er mye idealisme og stort engasjement blant de tjenestepliktige i organisasjonen. Men de fleste av mannskapene er jo voksne mennesker ute i ordinære jobber. Jeg mener at Sivilforsvaret i dag har et system for godtgjøring som er direkte urettferdig. Med en grunngodtgjørelse på ca 130 kroner dagen, kan tjenesten bli en økonomisk belastning når man må ta fri fra jobb ved utkalling til innsatser eller opplæring. Det er vanligvis ikke noe problem om man bare kalles ut på en dagstjeneste, i forbindelse med at noe skjer. Men skal man for eksempel av gårde på en 14 dagers grunnopplæring, betyr det jo ofte tap av en halv månedslønn. Om man arbeider i det offentlig har man krav på permisjon med lønn, men i det private avhenger det av hva slags avtale du har fått med arbeidsgiveren din. I tillegg skal man jo være fleksibel og ha evne til å kaste seg rundt. Responstiden for en fredsinnsatsgruppe er på kun én time. De fleste tjenestepliktige i den nåværende sivilforsvarsstyrken har fått sin utdanning i form av 2-3 ukers kurs på en av skolene, for fem til tyve år siden. Det har de siste årene vært lite lokale øvelser. Vi må ha større vekt på opplæring, ha flere øvelser og styrke fagkompetansen, avslutter Jan Erik Berg. Av Monica K. Mattsson 9

10 Åpenhet og hem i det nye trusselbildet Den kalde krigens slutt og terroristangrepene på USA 11. september 2001 har ført til store endringer også for norsk sikkerhetspolitikk. Det er ikke lenger en potensiell invasjon fra øst som er hovedtrusselen for Norge, men snarere en rekke varierte og kanskje også mer diffuse trusler. Uavhengig av debatten innenfor ulike kretser med ulike utgangspunkt, er det rimelig å anta at sikkerhetsbegrepet i dag må omfatte mer enn den tradisjonelle betydningen, som kort innebærer opprettholdelse av statlig sikkerhet i det internasjonale system. Et endret trusselbilde krever andre virkemidler enn tidligere. Dette har resultert i en omlegging av Forsvaret med større vekt på deltakelse i internasjonale operasjoner, spesialtrente styrker og militære kapasiteter som evner å håndtere et bredt spekter av mulige utfordringer på en fleksibel måte. De fleste avdelinger må kunne operere både i en nasjonal og en internasjonal kontekst, og norske styrker og kapasiteter må ha en relevant plass i NATOs styrkestruktur. Forsvarsreformene som ble iverksatt i 2001 er i stor grad gjennomført, og omformingen fra mobiliseringsforsvar til et moderne og fleksibelt innsatsforsvar er langt på vei realisert. En sikkerhetspolitikk som er tilpasset et slikt komplekst trusselbilde er det dog en stor utfordring å utforme. Det er ikke lenger et like klart skille mellom intern og ekstern sikkerhet. Hele det politiske spekteret vil i prinsippet være virkemidler i sikkerhetspolitikken. Sikkerhetisering Et sentralt element er at en endret sikkerhetspolitisk virkelighet legger press på de organisatoriske rammene sikkerhetspolitikken har foregått under, noe som kan åpne for nasjonale aktørers mulighet til å få gehør for sikkerhetisering av nye problemområder. Sikkerhetiseringsprosessen er utarbeidet av forskere ved den såkalte Københavnerskolen, og innebærer følgende steg: 1. Et forhold presenteres som en trussel av en sikkerhetiserende aktør. 2. Trusselen presenteres av denne aktøren som en fare mot noe som er ansett som av høy verdi, ideelt sett statens 10 overlevelse eller vitale interesser. 3. Presentasjonen eller sikkerhetiseringspåstanden blir akseptert eller forkastet av det relevante publikum. 4. Ved aksept vil trinn for å forsvare de truede verdiene bli iverksatt. Dette innebærer at verdiene eller trusselen mot disse blir sikkerhetisert. Resultatet er at drastiske tiltak blir ansett som legitime og nødvendige på bakgrunn av betydningen til verdiene som er under trussel. Sikkerhetspolitikk er dermed i utgangspunktet politikk i særklasse. Hvis noe kan defineres som sikkerhetspolitikk, vil det også kunne unndra seg vanlige demokratiske spilleregler. Nye trusler Sikkerhetsbegrepet knyttes til forsvar av vitale verdier generelt, ikke bare til militære trusler mot, eller militært forsvar av, disse. Man vil ikke bare forsvare sitt territorium, men også sitt samfunnssystem og sin velstand, samt opprettholde internasjonal orden, stabilitet og forutsigbarhet. En analyse på statsnivå vil være fokusert på trusler av militærterritoriell karakter, mens en analyse på individnivå fokuserer på trusler i henhold til menneskerettigheter og rettssikkerhetsgarantier. En analyse på samfunnsnivå vil dreie seg om identitet, fortrinnsvis den felles identitet som samfunnet bygger på. I min masteroppgave ved Universitetet i Oslo forsøkte jeg blant annet å redegjøre for hvilke vilkår som må være oppfylt for at hemmelighold i Forsvaret skal være legitimt og akseptabelt. Forsvaret har et uttalt mål om økt åpenhet, men både hensynet til rikets - og også personellets - sikkerhet veier tungt, og spesielt for sistnevnte vil operative hensyn gjøre seg sterkt gjeldende og bør beskyttes. På den andre siden har flere sentrale pressefolk ytret ønsket om mer innsyn i de norske soldatenes virke i Afghanistan. Analysen viser at Forsvaret (i forlengelse; staten) fungerer som sikkerhetiserende aktør. At informasjon må holdes tilbake av sikkerhetsmessige årsaker, blir i stor grad akseptert av det relevante publikum. Riktignok heves det kritiske røster mot hemmeligholdet, og som s meningsmålinger har vist, føler heller ikke befolkningen at de får tilstrekkelig informasjon om norske operasjoner i Afghanistan. Men der det før - og til dels under - konflikten i Afghanistan ble henvist til rikets sikkerhet når informasjon ble holdt tilbake fra offentligheten, henvises det i mye større grad til soldatenes sikkerhet som hovedårsak for å holde tilbake informasjon i dag. Dermed har analysen flyttet seg til individnivå. I vårt lovverk vises det flere ganger til rikets sikkerhet, altså trusselen mot nasjonalstaten eller deres allierte som en begrunnelse for hemmelighold. Dette perspektivet er etter min mening i noen grad forskjøvet til soldatenes sikkerhet - uten at jeg finner at dette er spesifikt beskrevet i lovverket i dag. Stemmer denne antagelsen, er den skjønnsmessige vurderingen av innsyn/hemmelighold gitt en enda mer fremtredende posisjon. Denne forskyvningen av analysenivå virker i stor grad å ha lagt grunnlaget for innføringen av begrepet skjermingsverdig informasjon i sikkerhetsloven av Demokratiske lekkasjer Med utgangspunkt i at demokrati er folkestyre, bør enhver innbygger ha tilstrekkelig og lik mulighet til å uttrykke sine preferanser, og for å kunne uttrykke sine preferanser på en presis måte må enhver borger ha tilstrekkelig og like muligheter i tidsperioden før avgjørelsen skal tas, til å bestemme og rettferdiggjøre sin preferanse på området. I prinsippet vil det derfor være hensiktsmessig for befolkningen å vite hva norske styrker gjør i Afghanistan slik at man bedre kan treffe preferanser vedrørende hvorvidt man ønsker en politisk ledelse som sender styrker dit. Samtidig er det klart at noe hemmelighold må tillates for å beskytte våre styrker, operasjoner og allierte. Spørsmålet er hvordan demokratier - som tillater en viss grad av hemmelighold i staten (gradering av dokumenter m.m.) - kan forhindre misbruk av dette hemmeligholdet. Det er flere mekanismer som er prøvd og vurdert for å forhindre eventuelt misbruk av hemmelighold. Gjennomsiktighet i forvaltningen er tilstrebet gjennom offentlighetsloven, men er blitt kritisert for det som kalles statens dobbeltrolle - det er den samme institusjonen som utfordres på sine vedtak som også har mulighet til å vurdere graden av foreliggende fare. Det er et problem for den demokratiske rettsstaten å kontrollere former for maktmisbruk blant offentlige myndigheter - hvem som skal vokte vokterne. Borgerne kan delegere kontrollen av myndighetene til andre, uavhengige kontrollorganer, slik at innsyn i forvaltningen ikke foretas i den offentlige sfære. Det er imidlertid flere ankepunkter også her, for eksempel vil myndighetene kunne begrense informasjonen som når kontrollørene og kompetansen til kontrollørene kan være mangelfull; det ikke er sikkert at informasjon som potensielt angår rikets sikkerhet er noe kontrollørene føler seg kompetente nok til å avgjøre om bør gjøres

11 Folk og forsvar 60 år mmelighold WikiLeaks For å omgå dette problemet, har man i vår tid fått oppblomstringen av nettsiden og varslerorganisasjonen WikiLeaks, frontet av Julian Assange. Her omgås mange av de strukturelle utfordringene knyttet til statlig hemmelighold, ved å publisere lekkasjer fra innsiden av forvaltningen. Dristigheten til denne mekanismen er dens største svakhet. Samfunnet kan ikke godta bruken av omgåelse, da det vil underminere myndighetenes struktur. Staten er en offentlig institusjon, og får med grunnlag i demokratiet sin autoritet fra folket. Journalister og reportere er derimot ikke demokratisk valgt, og publisering av hemmeligheter vil dermed avhenge av deres personlige avveining - eventuelt i samarbeid med redaksjonen de arbeider i - uten at offentligheten får være med i beslutningsprosessen. Det er heller ikke gitt at personene bak lekkasjen kan stoles på. Bruken av anonyme kilder i media betyr at offentligheten ikke kan bekrefte (eller avkrefte) kildenes påstander. Hvis vi gir kontrollansvaret overfor myndighetene til private personer, følger det logisk at vi må frykte å bli villedet av private personer fremfor myndighetene. Videre er det nødvendigvis noen som står bak lekkasjene. Denne personen eller personene har gitt seg selv en politisk autoritet de ikke har krav på. Ved å gå ut med gradert informasjon, kan han eller hun ha satt andre borgeres sikkerhet i fare. En mindre dristig vei å gå vil være å varsle om forholdene internt, med de mulige ulemper dette kan ha for vedkommende. Kanskje vil pressens anonymitet være å foretrekker fremfor en varsling innad i systemet. Lekkasjer er imidlertid informasjon som ellers ikke ville vært tilgjengelig for folket, så forholdet til omgåelse vil nok til syvende og sist være et spørsmål om fordelene veier opp for ulempene. Forsvaret i forsvarsposisjon? Utviklingen har vist at Forsvaret i noen grad er i endring. Da TV 2 fikk være med de regulære norske styrkene ut på operasjon i april 2010, kan dette tolkes som et desikkerhetiserende trekk. Det kan spekuleres i vurderingene fra FD som ligger bak å først nå la journalister være med på oppdrag, men jeg vil tro at både offentlig og politisk press har utløst denne såkalt nye åpenhetslinjen. Den norske befolkningen virker også å gradvis få tilfredsstilt sine behov for informasjon i større grad, jamfør s meningsmåling høsten Det er et paradoks i at til tross for at hemmeligholdet var mer omfattende for år siden, så var åpenheten på mange måter større fordi mange i befolkningen hadde vært i - eller hadde tilknytning til - Forsvaret på ett eller annet vis, og legitimiteten til forsvarsinstitusjonen var trolig større. Som assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, påpekte i min masteroppgave, er det en mye mer komplisert oppgave i dag å legitimere norske forsvarsoperasjoner enn det ville vært for år siden. Da var krigen iskald, trusselen var synlig og ingen søkte eller trengte å forklare Forsvarets posisjon. Nå er det en varm krig, men den foregår på andre siden av jordkloden med norske soldater. Det er en pedagogisk utfordring, og den blir ikke lettere hvis man samtidig gjør det enda mer hemmelig. Det er behov for en realitetsorientering om hva som skjer. Av Harald B. Borchgrevink 11 Foto: Scanpix offentlig. I tillegg kan det stilles spørsmål ved kontrollorganenes frihet, for eksempel vil det at en stor del av den informasjonen Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOSutvalget) behandler i kontrollarbeidet er gradert etter sikkerhetsloven og gjennom det underlagt lovbestemt taushetsplikt, sette grenser for innholdet i utvalgets orienteringer til Stortinget og allmennheten om kontrollvirksomheten.

12 Libyas usikre fr Det er kaos i Libya. Muammar al-gaddafi, som har styrt det lukkede landet i 42 år, nekter å gi slipp på makten. Situasjonen i Libya minner stadig mer om en borgerkrig, og FN vedtok allerede ved konfliktens begynnelse å innføres strenge sanksjoner mot landet. Sent torsdag 17. mars ble det også klart at det internasjonale samfunnet, med FN-resolusjon 1973 i ryggen, skal innføre en flyforbudssone over Libya angrepene er allerede i gang og Norge deltar blant annet med seks jagerfly. Vil nå terrortrusselen i de vestlige landene øke på grunn av konfliktens utvikling? Det er et av mange spørsmål som er blitt reist de siste dagene. 12 Onsdag 9. mars gikk statssekretær i Utenriksdepartementet, Espen Barth Eide, ut i Aftenposten og sa at det vil være uaktuelt for Norge å gå inn for en flyforbuds-sone i Libya uten at FN støtter en slik aksjon. Barth Eide understreket at slike militære tiltak forutsetter hjemmel fra FN. En flyforbudssone vil si at NATO må bombe i stykker Gaddafis militære flybaser, og gjør forsvarsalliansen det, så har den også blandet seg direkte inn i en konflikt som inntil nylig bare ble utkjempet mellom libyere. Men sent torsdag 17. mars ble det så klart at FNs sikkerhetsråd likevel vedtok resolusjon 1973 om flyforbudssone over Libya. Allerede samme helg startet angrepene mot strategiske mål. Norge har stilt seks jagerfly til disposisjon for operasjonen, der blant annet franske og amerikanske jagere allerede har vært i ilden. Holdt tilbake Man trodde i forkant at det var lite trolig at FN ville godkjenne en slik flyforbudssone. Selv om organisasjonen i februar vedtok at det skulle innføres strenge sanksjoner mot Libya, er det mye vanskeligere å komme til enighet om militær inngripen i et annet land. Både Russland og Kina, som begge er faste medlemmer av FNs sikkerhetsråd, ble på forhånd spådd å ville avvise et slikt forslag. De avsto da også fra å stemme da forslaget kom opp. Frankrike og Storbritannia har vist vilje til å innføre en flyforbudssone, men det var usikkert hvorvidt USA vill komme til gjøre det samme. USAs president, Barack Obama og Storbritannias statsminister, David Cameron, har dog uttalt at de ønsker å planlegge et bredt spekter av tiltak mot Libya; som både kan komme til å inkludere overvåking, humanitær hjelp, håndhevelse av våpenembargoen og den mye diskuterte flyforbudssonen. USA hadde også signalisert at det fantes kapasitet til å opprette en flyforbudssone om dette skulle bli vedtatt, og bare timer etter at vedtaket kom var amerikanske fly på vingene. NATO innledet overvåking av det libyske luftrommet 24 timer i døgnet for en tid tilbake, og libyske myndigheter skal ha gitt grønt lys for en FN-delegasjon som skal kartlegge behovet for humanitær hjelp i landet. FN antar at over 1 million mennesker er på flukt inne i eller utenfor Libya, og at mange av dem trenger hjelp. Oljen De siste ukers hendelser i Libya har vært voldsomme for landets befolkning. Opprørene i Tunisia og Egypt kan ikke sammenlignes med det som nå foregår i nabolandet. Gaddafi forsvarer seg på en helt annen måte enn det de avsatte presidentene Zine al-abidine i Tunisia og Hosni Mubarak i Egypt gjorde. Konflikten minner mer og mer om borgerkrig, og utvikler den seg til å bli en langvarig uro vil det sannsynligvis få konsekvenser for både den arabiske verden og det internasjonale samfunnet for øvrig.

13 Folk og forsvar 60 år Libya er Afrikas fjerde største land målt i areal. Av landets 5,7 millioner innbyggere bor 1,7 millioner av dem i hovedstaden Tripoli som i dag kontrolleres av Gaddafi. Landet har også verdensdelens tredje største bruttonasjonalprodukt per innbygger, noe som hovedsakelig skyldes de store oljereservene og et lavt befolkningstall. Prisen på råolje har steget på grunn av urolighetene i Libya. I slutten på februar ble det rapportert at et fat nordsjøolje for levering i april hadde steget med 2,7 dollar til 108,45 dollar på bare noen timer. Det var den høyeste prisen siden oktober år med diktatur Muammar Abu Minyar al-gaddafi gjennomførte 1.september 1969 et statskupp mot Kong Idris. Monarkiet ble avskaffet, og Gaddafi utropte Libya som den nye libyske, arabiske republikk. Han blir fortsatt omtalt som Broderlig Leder og Guide for Revolusjonen i offisiell libysk presse. I 42 år har Gaddafi sittet ved makten i Libya, men nå mener flere eksperter at han dager som leder snart vil være talte. Gaddafi utenrikspolitikk har mer enn en gang brakt ham i konflikt med den vestlige verden og andre afrikanske lands regjeringer. Libya ga imidlertid opp sitt atomvåpenprogram i 2003, og dette hjalp på relasjonene til omverdenen en liten stund. I 2009 rev Gaddafi i stykker FN-chartret på talerstolen i FN, samtidig som han kalte Sikkerhetsrådet for et terroristråd. Den siste måneden, i takt med at voldsbruken mot de libyske demonstrantene har eskalert, har også forholdet til omverdenen igjen blitt radikalt forverret. Etter statskuppet i 1969 stengte Gaddafi amerikanske og britiske baser i Libya, og nasjonaliserte delvis utenlandske oljeinteresser og annen kommersiell virksomhet i landet. Gaddafi avviste også både kommunismen og kapitalismen, og hevdet at han valgte en middelvei for styresettet i Libya. På 1980-tallet distanserte Libya seg gradvis fra Vesten, og ble beskyldt for å stå bak statsstøttet terrorisme. I 1991 var flere libyere innblandet i bombeangrep på to fly. Libya ble utsatt for FN-sanksjoner fordi landet nektet å utlevere de mistenkte og samarbeide om etterforskningen. Mangelfulle rettigheter I følge det amerikanske utenriksdepartementets årlige rapport om menneskerettigheter for 2004, var Libyas regime fortsatt et av de regimene i verden med flest brudd på menneskerettighetene. Noen av de mange og alvorlige overgrepene fra statlig side omfattet blant annet dårlige fengselsforhold, vilkårlige arrestasjoner og forvaringer, fanger som ble holdt isolert og politiske fanger som ble holdt fengslet i årevis uten tiltale og rettsbehandling. Rettsystemet i Libya er statskontrollert, og folket kan ikke bytte ut regjeringen sin. Ytringsfriheten, pressefriheten, forsamlingsfriheten og religionsfriheten er begrenset, og uavhengig menneskerettighetsorganisasjoner er ikke tillatt i landet. Etniske minoriteter blir diskriminert. Situasjonen i Libya, etter at opprøret startet i midten av februar, er nå dramatisk for mange av dem som befinner seg i landet. Mange mennesker er blitt drept. Det finnes ingen oversikt over hvor mange som er blitt skadet. Informasjonen innenfra er dårlig, men det rapporteres om dårlig telefonforbindelse og vanskelige tilstander; mange bygninger, inkludert moskeer og sykehus, er blitt ødelagt. Relasjoner Libya har ikke den samme relasjonen til USA og andre vestlige land som Egypt og Bahrain har hatt. I Egypt og Bahrain har blant annet amerikanerne hatt tette bånd til diktatorene, samtidig som de har støttet demokratibevegelsene i disse landene. Fordi forholdet til Libya, som på mange måter har vært et lukket land, er anner-ledes, står også de vestlige landene mye friere til å fordømme voldsbruken som nå skjer der. Men det slår også andre veien; på grunn av USAs manglende innflytelse, har Gaddafi friere kunnet slå ned på opprøret i den libyske befolkningen. Eksperter viser også til at det er mulig for Gaddafi å gjennomføre dette og overleve økonomisk det samme var ikke tilfelle i Egypt der inntektene som blant annet kommer fra turistnæringen og Suez-kanalen hadde uteblitt ved en eventuell borgerkrig. Likevel mener flere at Gaddafis regime neppe vil kunne overleve lenge etter denne konflikten; libyske ambassadører trekker seg i protest, stammeledere og religiøse overhoder tar nå avstand. Situasjonen har dessuten blitt ytterligere utfordrende for det libyske regimet etter at det internasjonale angrepet på landet startet. Bølgen har for øyeblikket stoppet i Libya og her kan utfallet fort bli annerledes enn i Egypt, der folket er stolt over hva de klarte å oppnå gjennom relativt fredelige demonstrasjoner. Gaddafi klamrer seg til makten, og det internasjonale samfunnet har nå startet angrepene som kan bli en del av en lengre kamp for å sikre sivile bedre forhold. Verdenssamfunnet kjenner så langt ikke konsekvensene av det som nå er blitt startet. Det diskuteres også hvorvidt angrepet på Libya vil føre til at terrorfaren i den vestlige delen av verden igjen vil øke. Gaddafi har ved flere anledninger tidligere selv vært ansvarlig for utførte terrorangrep. Dessuten er man usikre på hvor lang tid det vil ta å få orden på det som skjer i Libya amerikanerne spesielt er trolig ikke interessert i at dette skal drøye for lenge. Både Afghanistan og Irak koster USA fortsatt svært mye både i kapital og mannskaper. Men foreløpig er det få som vet noe som helst de allierte vet ikke engang hvem som skal ha kommandoen over den militære operasjonen, og så lenge det er uklart blir ikke det norske bidraget satt inn i kamp. Tiden vil dog helt sikkert vise hvordan Libyas skjebne til slutt blir og hvilke konsekvenser dette får for resten av verden. Kaos eller fred? I januar ventet en hel verden usikkert på hvorvidt Egypts president, Hosni Mubarak, kom til å gå av. En bølge av opprør har skylt over deler av Midtøsten denne vinteren. Av Nan Cecilie Johnstad 13 Foto: Scanpix emtid

14 Konflikter, pe Mens verdenssamfunnet på forskjellige plan diskuterer hva man skal gjøre med situasjonen i Libya, er EU vel så opptatt av sin egen økonomiske situasjon. Pessimismen råder blant mange av innbyggerne i Europa, og unionen har klare utfordringer som må diskuteres på neste toppmøte som skal avholdes i slutten av mars. Innbyggerne i flere store EU-land frykter for sin økonomiske fremtid. Det viser en meningsmåling som ble offentliggjort i The Guardian i midten av mars. Mange frykter at de vil bli fattigere i løpet av de neste ti årene, og har liten eller ingen tillitt til at politikerne kan rette opp i den negative utviklingen. Likevel ser de på seg selv som sosialt sett liberale, og de er innstilt på å støtte bruken av EUs felles valuta, euroen, i de landene som har innført den. Økonomiske utfordringer EU har hatt flere store økonomiske utfordringer den siste tiden; blant annet så har både Hellas og Irland store problemer i sin økonomi. I et fellesskap som EU, er det klart at dette påviker de andre medlemslandene i større eller mindre grad. Derfor har det også blitt viktig for den politiske union å ta grep, for å gjøre situasjonen lysere om mulig. I begynnelsen av mars kunne derfor EU-president Herman Van Rompuy annonsere at eurolandene hadde blitt enige om en avtale om økonomiske reformer som er ment å skulle styrke euroen og bidra til økt vekst. Eurosonen består av 17 land. Det var 14 lederne av disse 17 som diskuterte seg frem til en avtale som i korte trekk skal gå ut på en økt samordning av den økonomiske politikken. Hensikten er å gjøre landene mer konkurransedyktige og fremme bedre økonomisk styring. Den såkalte Konkurranseevnepakten ble opprinnelig utarbeidet av Tyskland med fransk støtte. Avtalen skal tvinge euroland med økonomiske problemer, som for eksempel Hellas, Spania og Italia, til å få fart på veksten. Den avtalen som man nå har enes om, er dog en meget utvannet versjon av originalen; der hver enkelt nasjon kan bestemme hvilke tiltak som skal iverksettes. Det er heller ingen mekanisme for å håndheve avtalen. Dessuten må den aller først godkjennes av alle EUs 27 medlemsland på toppmøtet som skal avholdes 24. og 25.mars. Straffer Libya Mens EU har et stort fokus på sine indre økonomiske utfordringer, så krever også verdenssamfunnet sitt for tiden. Situasjonen i Libya følges både fra FN, NATO og EU og man har diskutert hva som kan gjøres i denne konflikten. 11.mars ble det klart at FN har utnevnt en spesial- utsending til Libya for et hasteoppdrag for å forsøke å stanse den eskalerende volden, og sørge for at nødhjelpen når dem som trenger den. Samtidig har FNs menneskerettighetsråd (UNHRC) utnevnt et panel på tre personer som skal granske brudd på menneskerettighetene i landet. Rådet, på 47 medlemmer, gikk enstemmig inn for å opprette granskningspanelet. Etter at opprøret startet 25.februar, har Libya blitt ekskludert fra UNHRC. I begynnelsen av mars møttes EUs statsog regjeringssjefer til et ekstraordinært krisetoppmøte om situasjonen i Libya. EU krever at Muammar Gaddafi går av. Dette har så langt ikke skjedd, og nå har opprøret snart pågått en måned. Det vurderes fortløpende å innføre nye sanksjoner mot landet, men organisasjonen er splittet i synet på bruk av militærmakt. En rekke sanksjoner er allerede blitt innført mot Gaddafis regime; 28.februar innførte EU våpenembargo, reiseforbud og frys av midlene til Gaddafi og 25 av hans familiemedlemmer og medarbeidere. Videre er fem finansinstitusjoner, inkludert den libyske sentralbanken, blitt lagt til på listen. Storbritannias statsminister, David Cameron, har også tatt til ordet for at EU og

15 Folk og forsvar 60 år enger og union EU og militærmakt Sanksjonene er den økonomiske håndteringen av konfliktsituasjonen i Libya, og foreløpig ser de ikke ut til å ha hatt noen stor påvirkning på Gaddafi. Derfor ble det 17. mars vedtatt at det skal opprettes en flyforbudsone over Libya, og franske jagerfly har allerede deltatt i angrepet. Frankrike, som er et meget fremtredende EU-medlem, har også anerkjent opprørernes høyeste organ, Det libyske nasjonalrådet, som landets eneste lovlige regjering. Det betyr at et organ som sitter i Benghazi, Libyas nest største by, og som i beste fall har kontroll over den østlige delen av landet, får en symbolsk håndsrekning. Denne støtten kan likevel selvsagt på ingen måte hindre opprørerne i bli drevet tilbake av regjeringsstyrkene. Innad i EU har anerkjennelsen ikke blitt like godt mottatt; noen mener den franske regjeringen prøver å dekke over at de inntil for kort tid siden hadde et vennskapelig forhold til diktatoren. Overvåkingen av Libya har blitt intensivert og en omfattende humanitær innsats blir forbredt. Hvor mye EU kommer til å bidra i dette er fortsatt usikkert, men det ble helt klart etter at Lisboa-traktaten trådte i kraft i desember 2009 at også forsvarssamarbeidet innad i unionen skulle styrkes. I 2010 har EU med FN i ryggen patruljert Somalias kyst på leting etter pirater i operasjonen Atalanta, der også Norge har deltatt med en fregatt. Det vil for fremtiden bli interessant å se hvor mange militære oppdrag EU kommer til å ta på og hvilke ressurser de sitter på kontra NATO i samme situasjon. Etter Lisboa Lisboa-traktaten ble inngått i 2007 som en modifisert versjon av forfatningstraktaten (EUs grunnlov) fra 2004, som ble forkastet av et flertall i folkeavstemningene i Frankrike og Nederland i Den er grunnlovstraktaten som avløste Romatraktaten av 1957 (opprettelsen av EU) og Maastricht-traktaten av 1992 (om utvidelsen av EU-samarbeidet). I de fleste EU-landene ble Lisboa-traktaten ratifisert av nasjonalforsamlingene uten nye folkeavstemninger, men i Irland forkastet et flertall på 53 prosent traktaten i en folkeavstemning i juni Etter nye forhandlinger med EU-kommisjonen gjennomførte Irland en ny folkeavstemning i oktober 2009, der 67 prosent av befolkningen stemte ja til Lisboa-traktaten. Den trådte altså i kraft i desember I oktober 2010 ble det så klart at det burde gjøres små endringer; Tyskland og Frankrike fikk gjennomslag på EU-toppmøtet for en begrenset endring i traktaten som skulle hindre nye økonomiske kriser i unionen. Man ønsket en permanent krisehåndteringsmekanisme med bakgrunn i det midlertidige krisefondet European Financial Stability Fund (EFSF) som ble etablert i mai 2010 da Hellas gjeldskrise var på det verste. Fondet utløper i Men det var avgjørende for flere land at endringene blir så små at de ikke utløser krav om folkeavstemninger, siden det tok så lang tid å få godkjent traktaten i seg selv. Veien videre En av konsekvensene av Lisboa-traktaten, var at EU skulle ha en høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Denne representanten leder møtene i Ministerrådet når den type saker er opp til behandling. Videre er også høyrepresentanten visepresident for Kommisjonen og utenrikspolitisk utsending for de 27 medlemslandene. EU-tilhengerne ønsket en sterk kandidat som kunne bringe den politiske delen av EU opp på et nivå i samsvar med den sterke økonomiske rollen unionen har. At valget falt på britiske Catherine Ashton høstet mye kritikk på grunn av hennes manglende erfaring med både utenriks- og EU-saker generelt. At hun er britisk, var heller ikke helt uproblematisk; Storbritannia er ikke medlem av verken Schengen eller den monetære unionen, og er generelt skeptiske til dypere integrasjon noe et tettere forsvarssamabeid uansett vil føre til. Likevel er Storbritannia en sterk pådriver for at EU, fra sak til sak, samordner politisk og militær innsats for å styrke organisasjonens posisjon på verdensbasis. Pessimisme i Europa til tross, i etterkant av at de politiske lederne i EU-landene ble enige om å utvide lånerammen i krisefondet for gjeldstyngede euroland i midten av mars har finansmarkedene i Europa reagert positivt på de nye tiltakene som må vedtas på toppmøtet. Rentene på statslån til de mest utsatte landene falt markert, mens børsene i flere euroland steg betydelig til tross for katastrofen i Japan. Så gjenstår det å se hvordan EU velger å forholde seg til både økonomiske utfordringer og det som skjer i Libya utover våren. Et slikt politisk samarbeid som det EU er, med så mange involverte parter, vil trolig til enhver tid støte på utfordringer av større eller mindre art. Mulighetene ligger i hvordan disse løses. Av Nan Cecilie Johnstad 15 Foto: Scanpix verdenssamfunnet skal vurdere å innføre sanksjoner mot Libyas oljeindustri.

16 Folk om Forsvar Forsvarspolitikk og utenrikspolitikk er gjensidig avhengige av hverandre. Derfor har vi denne gangen gitt ordet til direktøren ved Norsk Utenrikspolitisk Foto:FMS/NUPI Institutt (NUPI), Jan Egeland. Hva er de 3 største sikkerhets- fra målet om et stabilt og terrorfritt eventuell kjønnsnøytral ordning, men da politiske utfordringene Norge Afghanistan i 2011 enn vi sto i 2002 eller må vel tjenestegjøring gå utover vårt lille står ovenfor i nær fremtid? De militære stabiliseringslagene, militære Forsvar. Vi har nok aldri hatt et tryggere naboskap og færre trusler rettet mot vårt samfunn. Våre største nasjonale sikkerhetsutfordringer er miljøtruslene i nordområdene, at det går så dårlig for PRT, som Donald Rumsfeldt i sin tid klekket ut har for eksempel vært ekstremt dyre og ineffektive. Nå må det bli åpenhet om alle feilene - bare da kan vi få en myk Hvis du kunne velge en eneste landing. ting som ville gjøre det norske Forsvaret bedre. Hva ville det NATO i Afghanistan og organisert være? Og Hvorfor? kriminalitet som narkotika- og menneskehandel. Sistnevnte er undervurdert og tar mange menneskeliv her til lands vært år. Politisk terror og hva er ditt Syn på norsk deltakelse i EU-operasjoner? At vi fikk flere soldater og befal som er trente til å delta i internasjonale operasjoner i FN-regi. Det vil gi oss russisk militær oppbygging er ofte Det har jeg ikke noe mot, dersom de har verdifull erfaring og økt påvirkning i overvurderte risikofaktorer. et fornuftig mandat. Men FN- internasjonal sikkerhetspolitikk. operasjoner vil ha større legitimitet. Hvordan ser det norske Hva er Ditt Syn på deltakelse, og veien videre i Afghanistan? Det var riktig å intervenere i Afghanistan i 2001 mot et Taliban-regime som 16 Hva mener du om verneplikten generelt, og om kjønnsnøytral verneplikt? Forsvaret ut om 10 år? Enda mer avansert teknologi, mer spesialisert personell og flere nektet å utlevere Bin Laden. Siden 2002 Jeg var fulltids soldattillitsmann for de spesialenheter som kan tjenestegjøre har NATO-landene gjort det meste vernepliktige i hæren i Landsutvalget for internasjonalt. galt. Norge har brukt mellom 10 og 20 Tillitsmenn i Forsvaret Jeg har milliarder kroner - USA flere hundre bevart barnetroen på en demokratisk milliarder dollar. Likevel står vi lengre verneplikt for menn og er åpen for en

17 Folk og forsvar 60 år bokomtale Militærpedagogikk for moderne krigføring av Tone Cecilie Carlsten Stipendiat ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo Tittel: Military Pedagogies and Why They Matter Redaktører: Tone Kvernbekk, Harold Simpson & Michael A. Peters Paperback: 208 sider Forlag: Sense Publishers, 2008 Språk: Engelsk ISBN-10: ISBN-13: MILITÆRPEDAGOGIKK FOR MODERNE KRIGFØRING Military Pedagogies and Why They Matter er en bok som stiller inn sikte mot spørsmål knyttet til konkrete forberedelser ved stabiliseringsoperasjoner. Boka viser hvordan tradisjonelle oppfatninger om læring og undervisning settes under press i multinasjonale operasjoner. Gjennom tolv kapitler inviteres vi inn i spennende diskusjoner og velfunderte konklusjoner som innbyr til ettertanke: Er egentlig all pedagogikk militær? Hvordan brukes og misbrukes hukommelse og historie i militær opplæring? Et av kapitlene beskriver kulturforståelse som en hovedkomponent i militærpedagogikk, mens det neste skisserer en ide om en militærpedagogisk doktrine. Dette er ganske ulike pedagogiske verktøy med felles mål om å skape en helhetlig tilnærming til internasjonal opplæring i å håndtere komplekse operasjoner i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Boka inkluderer konkrete erfaringer fra operasjoner i Sierra Leone, samt praktiske og teoretiske tilnærminger til coaching, militæretikk og demokratisk utdanning i kontekster preget av terrorisme. På velskrevet vis tegner forfatterne et tydelig bilde av militær opplæring for moderne krigføring som en forberedelse på å stå profesjonelt og etisk i spenningsforholdet mellom freds- og sikkerhetspolitikk. Her diskuteres hvordan et begrep som ære får nye funksjoner i møte med farer og stressfaktorer i det moderne operasjonelle miljø - med de moralske dilemma dette medfører. Forfatterlisten inkluderer erfarent militært personell og akademikere ansatt i sivile og militære opplæringsinstitusjoner. Hovedredaktør Tone Kvernbekk er professor i pedagogikk ved Universitet i Oslo og gjesteprofessor ved Forsvarets høgskole. Hennes medredaktører er Lt Col of the British Army Harold Simpson ved Joint Services Command and Staff College, UK og Michael A. Peters som er professor i utdanningsvitenskap ved University of Illinois at Urbana-Champaign i USA. Military Pedagogies and Why They Matter fyller et tomrom mellom læringsteori og metodiske veiledninger innenfor et utfordrende opplæringsfelt hvor det ikke er gitt at alle skal ha samme kunnskapsmengde og mandat til å ta beslutninger. Boka anbefales for alle som arbeider med policy og praksis knyttet til opplæring i Forsvaret. De teoretiske analysene vil dessuten kunne vekke interesse hos både akademikere og i offentligheten. Bruun Hanssen ny sjef for FOH Foto: FMS Den russiske forsvarssjefen på norgesbesøk Den 15. og 16. februar var den russiske forsvarssjefen Nikolay Makarov på besøk i Norge etter offisiell invitasjon fra forsvarssjefen. Under møte mellom de to forsvarssjefene ble det blant annet diskutert muligheter for og utfordringer ved et bredere og dypere militært samarbeid innenfor alle områder. - Besøket er en milepæl i det russisk-norske militære samarbeidet ved at den russiske forsvarssjefen er på offisielt besøk til Norge, sa forsvarssjef Harald Sunde etter møtet. I mai skal det være en ti dagers norsk-russisk samtrening øvelse Pomor som omfatter både fly og fartøyer fra begge land. I september vil H. M. Kongens Garde delta i den årlige militærtattooen Spasskaya Basnya på den Røde Plass. Kontreadmiral Haakon Stephen Bruun Hanssen ble i statsråd 4. mars utnevnt til viseadmiral og beordret til stillingen som sjef for Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø. Bruun-Hansen kommer fra stillingen som Generalinspektør for Sjøforsvaret, og overtar stillingen etter generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold. Bruun-Hanssen har siden 1. september 2008 tjenestegjort som Generalinspektør for Sjøforsvaret. Han vil overta stillingen som sjef for Forsvarets operative hovedkvarter fra det tidspunkt Forsvarsdepartementet bestemmer. Foto: FMS 17

18 F F FOLK OG FORSVARS STIPEND FOR 2011 skal dele ut: Ett medlemsstipend, to ungdomsstipend og ett pressestipend til reise og opphold i forbindelse med studier av europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk og Norges relasjoner til internasjonale sikkerhetspolitiske organisasjoner. Medlemsstipendet kan søkes av personer som er medlemmer i organisasjoner som er tilsluttet. Ungdomsstipend kan søkes av personer som er under 30 år. Pressestipendet kan søkes av journalister som har behov for reisestøtte i forbindelse med reportasjer om nevnte temaer Stipendenes formål er å øke interessen for og kunnskapen om europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, samt spre informasjon om samme. Hvert stipend er på kr ,-. Kr ,- utbetales til stipendmottakerne før reisen tar til, og etter at reiseplanene er lagt og avtaler inngått. De resterende kr ,- blir utbetalt etter at stipendberetningen/artikkelen er levert. Stipendmottakerne plikter å sende en stipendberetning, gjerne i form av en artikkel som kan publiseres i Folk og Forsvars blad. kan være behjelpelig, om nødvendig, med å skaffe kontakter på de steder stipendmottakerne ønsker å besøke i forbindelse med studieturen. Søknad sendes, Arbeidersamfunnets plass 1 C, 0181 Oslo eller mail: post@folkogforsvar.no. Søknaden må inneholde følgende opplysninger: Navn, alder, bosted, yrke, eventuell organisasjonstilknytning, samt en redegjørelse for hvorledes stipendet er tenkt nyttet, reiserute, et foreløpig budsjett etc. Søknadene må være i hende innen 2.mai 2011 Les mer om på våre nettsider: leserinnlegg Kina og menneskerettighetene Forsvaret har vært gjennom en vesentlig omstilling de siste tiåra. Vi har gått fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar. Spørsmålet er om vi har en befalsordning som er tilpasset vårt nye innsatsforsvar? Mitt svar er nei, og det er vel særlig avdelingsbefalsordningen som fremstår som å ha et helt klart forbedringspotensial. Det er nødvendig at vi har en god og oppdatert befalsordning tilpasset Forsvarets behov. Derfor er det positivt at Forsvarsdepartementet har tatt initiativ til en gjennomgang av befalsordningen, og å systematisere de ulike ordningene og avtalene som eksisterer. Dette initiativet får bred støtte fra Forsvarets ledelse og befalsorganisasjonene. Gjennomgangen skal etter planen være klar i løpet av våren Hvis jeg skal reflektere litt rundt en fremtidig befalsordning, framgår det klart at lønn må frakobles gradsnivå. En annen refleksjon er at avdelingsbefalet ikke må kastes ut av Forsvaret når de er 35 år og sin beste alder. Det er jo erfarent befal på operativt nivå innsatsforsvaret anno 2011 og videre framover vil ha behov for. Jeg kan ikke skjønne annet enn at Forsvaret mister verdifull kompetanse som følge av dagens avdelingsbefalsordning. Med all respekt det virker også for meg at det har gått gradsinflasjon i Forsvaret, når en sammenligner Norge med våre allierte. Eller sagt på en annen måte, vi har for få indianere og for mange høvdinger totalt sett i Forsvaret. Det er derfor åpenbart at vi trenger en gjennomgang av dagens befalsordning. Men det er viktig at den kommende gjennomgangen ikke blir en ren klassekampdiskusjon om underoffiserer og krigsskoleoffiserer, og det må heller ikke bli en kamp om kroner og ører. Og sist, men ikke minst, er det viktig at Forsvarets ansatte er involvert i prosessen med å evaluere hele befalsordningen. Av Tore Nordtun, stortingsrepresentant (Ap), medlem utenriks- og forsvarskomiteen 18

19 Folk og forsvar 60 år SIKKERHETSPOLITISKE SEMINARER 1. HALVÅR 2011 «Sikkerhetspolitikk: Norge, Europa og Verden» BERGEN 1. februar 2011 First Hotel Marin BODØ 22. mars 2011 Radisson Blu Hotel Bodø KRISTIANSAND 8. februar 2011 Scandic Kristiansand MOSJØEN 23. mars 2011 Fru Haugans Hotel AS ARENDAL 9. februar 2011 Clarion Hotel Tyholmen NORDFJORDEID 30. mars 2011 Nordfjord Hotell SKIEN 10. februar 2011 Clarion Collection Hotel Bryggeparken FØRDE 31. mars 2011 Rica Sunnfjord Hotel & Spa TRONDHEIM 16. februar 2011 Quality Hotel Augustin OSLO 6. april 2011 Forsvarsmuseets Aula, Akershus Festning STEINKJER 17. februar 2011 Quality Hotel Grand AKERSHUS 7. april 2011 Forsvarsmuseets Aula, Akershus Festning DRAMMEN 22. februar 2011 Rica Park Hotel Drammen MOLDE 12. april 2011 Rica Seilet Hotel LILLEHAMMER 24. februar 2011 Rica Victoria Hotel Lillehammer ÅLESUND 14. april 2011 Radisson Blu Hotel Ålesund Seminarene er gratis for deltakerene. For påmelding og nærmere informasjon ta kontakt på telefon eller e-post: Aktuelle adresser på internett Sikkerhetspolitiske organisasjoner: : Folk och Försvar (Sverige): Den norske Atlanterhavskomité (DNAK): Internasjonale organisasjoner: NATO: ACO: ACT: FN: EU: Forsvaret: Forsvarets Forskningsinstitutt: Institutt for fredsforskning: Institutt for Forsvarsstudier: OSSE: OECD: Publikasjoner: F (Forsvarets Forum): Forskning og fakta: Norsk Utenrikspolitisk Institutt: WTO: Politikk: Forsvarsdepartementet: Utenriksdepartementet: Stortinget: Andre institusjoner: Norges Forsvarsforening: Norges Lotteforbund: NROF:

20 B Returadresse: Arbeidersamfunnets plass 1c 0181 OSLO Informasjon Denne siden inneholder en oppdatert liste over aktuelle hefter og blader; bestående av artikler og kronikker med forsvars- og sikkerhetspolitiske temaer. Materiellet er utgitt av ulike organisasjoner og forvaltningsorgan. Samtlige publikasjoner er gratis, og kan fås ved å benytte bestillingsslippen nedenfor. materiell om forsvars- og sikkerhetspolitikk : Plakater: Harald B. Borchgrevink og Anthon Øien: Folkerepublikken Kina Harald B. Borchgrevink og Anthon Øien: Norge og Norden Nan Cecilie Johnstad og Anthon Øien: Afghanistan, Pakistan og India Temahefter: Aslaug Skavhaug Røhne: al-qaida og internasjonal terrorisme R ikke C. Arnulf: FN enhet av mangfold A rne O. Hagtvedt: Unionsoppløsningen i 1905 Forsvarets rolle R oar Haugsdal En innføring i EUs sikkerhetspolitikk Nan Cecilie Johnstad: USA Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Midtøsten G erorg Chr. Kalleberg Norge i den annen verdenskrig Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Terror B jørn Olav Knutsen Globale politiske utviklingstrekk som ramme for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk A rne O. Hagtvedt Balkan- konfliktenes vugge Nan Cecilie Johnstad: Mellom- og Sør-Amerika K ai Lie Den nye Atlantiske Virkelighet Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Den russiske føderasjon 03/09 Einar Wigen; Turkish Neo-Ottomanism: A turn to the middle east 02/09 Jan Otto Johansen; 20 år etter muren 01/09 Robert Egnell; Between reluctance and necessity: Utility of Military Force in Humanitarian and Development Operationes. S ecurity Brief : Christian Borch; Når politikken blir salgsvare. Security Brief : Harald Eie; Russia - will the economic hardships lead to changes in its energy policy? Security Brief : Ida Maria Oma; Norwegian participation in ISAF - Reasons and challenges Security Brief : Julie Wilhelmsen; Russland maktkonsentrasjon og selvhevdelse Security Brief : 02/09 Johannes Rø; Amerikanske utenrikspolitiske ideer Security Brief : Bjørn Olav Knutsen; Civil-Military coordination in the European Union Nan Cecilie Johnstad: Sentral-Afrika Konfliktområder Nan Cecilie Johnstad: Norge 1905 Forsvarets Forum: Finnmark Fritt! Fritt Norge Annet: for fred, frihet og demokrati Forsvarsdepartementet: F akta om Forsvaret 2011 Bestillingsseddel: Sendes:, Arbeidersamfunnets plass 1 C, 0181 Oslo Send meg det materiellet som er avkrysset Jeg ønsker å abonnere på s kontaktblad Materiellet kan også bestilles på våre hjemmesider: Navn:... Adresse:... Postnr./sted:... Direktoratet for sivilt beredskap (DSB): Rasjoneringsberedskap Veileder for kriseplanlegging i kommunene Den norske Atlanterhavskomite: 0 7/2010 Trine Flockhart; Hello Missile Defence - Goodbye Nuclear Sharing? 06/2010 Sébastien Miraglia; Strategic and domestic obstacles to nuclear disarmament in South Asia. 05/2010 Lawson w. Brigham; Arctic marine shipping assessment of the Arctic council 04/2010 Øystein Jensen; Norway s outer continental shelf limits in the Arctic 03/2010 Øystein Jensen & Svein Vigeland Rottem; International law and security policy perspectives in Norway s northern sea areas. 03/2010 Bjørn Innset; Integrasjon med grenser eller grenseløs integrasjon. 02/2010 Alex Bollfrass and Kelsey Hartigan; Reconciling the nuclear renaissance with disarmament. 01/2010 Dag Kristiansen; Approaching the comprehensive approach: A study of coherence and comprehensiveness in the UN, NATO and EU : Samfunnssikkerhet - Klimaendringer kan gi økt sårbarhet Samfunnssikkerhet - Ikke forberedt på konsekvensene Samfunnssikkerhet - Vi skal redde liv Samfunnssikkerhet - Styrk beredskap Samfunnssikkerhet - Om klimatilpasning Samfunnssikkerhet - Myndighetssamarbeid annet: Norges Forsvarsforening; Årsnummer 2011 NATO 2020 Future challenges Marshall-hjelpen 50 år : Sikkerhetspolitisk leksikon Forsvarets Forum: NATOs veivalg; Balansegangen mellom operasjoner ute og beredskap hjemme