Næringslivets Sikkerhetsråd. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Transkript

1 F Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Næringslivets Sikkerhetsråd Foto: Steinar Farstad m 21 Storøvelse i Moss Eksplosjon i en smelteovn og ni savnede personer var noen av elementene under Rockwools fabrikks beredskapsøvelse. Den fødte leder m innsatsledere NSR-sidene m 8 m 26

2 Nysgjerrig på hva andre mener om forskriften? På nso.no har vi samlet alt du trenger å vite om den nye forskriften. Her kan du lese forskriftsutkastet samt tidligere artikler fra Sikkerhet om emnet. I tillegg publiserer vi løpende høringsuttalelser om den nye beredskapsforskriften. Du finner link på forsiden nso.no. Få med deg siste nytt! NSO sender jevnlig ut nyhetsbrev med både store og små nyheter på beredskapsfronten. I tillegg sender vi også ut informasjon om kurs, regelverk og annet fagstoff. Meld deg på vårt nyhetsbrev på e til din bransje Foto: colorbox.no gjør HMS enklere stiller regelverket til lene våre? retar vi brannsikkerheten? rlig avfall kan fi rmaet vårt før vi må varsle myndighetene? ngår vi at kundene våre får lig mat? nnomfører vi en risikoanalyse? rer informasjonsplikten for duktet? erveringsbevilling for å tilby å et utendørs arrangement? vår ha industrivern? ende skal HMS-arbeidet være? Les mer på: gjør HMS Etatene bak enklere regelhjelp.no: På regelhjelp.no finner du de viktigste kravene til din virksomhet. forskrifter? krav nner du på Du kan få tilsendt nyheter når regelverket for t regelhjelp.no din bransje endrer seg. Tjenesten er gratis, og du finner den på lover Sentral redaksjon for regelhjelp.no: Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus 7468 Trondheim Tlf: e-post: kontakt@regelhjelp.no sikkerhet bransje risiko 2 SIKKERHET nr

3 Innhold Nr Årgang 57 ISSN Organ for Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Næringslivets Sikkerhetsråd Besøksadresse: Essendrops gt 3, Majorstua, Oslo Postboks 5468 Majorstua, 0305 Oslo. Tlf.: e-post: sikkerhet@nso.no Utgiver: Redaktør: Karoline K. Åbyholm «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler. Redaksjonen ble avsluttet 14. oktober. «Sikkerhet» nr kommer i uke 49. Innlegg må være redak sjonen i hende senest 7. november. Utgivelsesplan på nest siste side. Abonnement: Kr. 350/år. Tilleggsab. medlemmer: kr. 175/år. Annonser: Arne Gustafson Grafisk Freelance Tlf.: / e-post: agustaf@online.no NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengeliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. Artikler 5 Innovasjonspris til Laerdal 5 Fokuserer på sikkerhet 8 Portrettet: Den fødte leder 11 Tydeligere refleksvester for brannmannskap årsfeiring i hundre 14 Katastrofeøvelse på Hvaler 15 Nasjonal brannøvelse Faste spalter 4 På den sikre siden 6 Smånytt 19 i NSO-fokus 23 Spørrespalten 26 NSR-sidene 31 Kurskalender Hjertevakten as Hjertestarter til ethvert behov NY Nedre Gjerde 10, 5474 Løfallstrand.Tel: Fax: E-post:hlr.post@hjertevakten.no Effektiv opplæring Heartstart Pris: kr ,- Ideelle for hjemmet, kontorlandskap og hotell Dette er verdens mest solgte starter! Heartstart FRx Pris: ,- kr ,- For skipsfarten, i svømmehaller, produksjonslokaler og andre steder med stor fuktighet. Dukker for realistisk katastrofeøvelser Heartstart FR3 Erstatter FR2, Denne starteren tåler mye. Klar for levering i 4.kvartal Pris basis kr ,- med EKG kr ,- Tuff Kelly Veier det samme somen voksen person. kr ,- Veggskap Pris kr ,- AED veggskap, basis modell. Skapet er med alarm. Passer til alle hjertestartere Øvelse gjør mester Planlegging, kommunikasjon og gjennomføring av øvelser kr. 429,- MiniAnne kr. 330,- Komplett personlig, effektiv opplæringspakken som inneholder: En MiniAnne øvingsdukke En instruksjons DVD En repetisjons folder En papp telefon Renseduk og ekstra lunger Pusteduk for trening 1 rull kr. 127,50 1 pk. à 6 ruller kr. 618,- Extri Kelly Spesielt designet for å trene frigjøring av fastsittende pasienter og evakuering. kr ,- Crash Kelly er den ideelle dukke for opplæring i luftveishåndtering, frigjøring og redningsøvelser. kr , Resusci Anne std. i koffert kr ,- m/skillguide, helkropp kr ,- m/skillrapporter, torso kr ,- Armer og ben for trauma i softpack kr ,- Livredningsdukke Dukken fylles automatisk med vann og synker langsomt til bunns. kr ,- Fullstendig oversikt finner dere på: alle priser er oppgitt eks mva SIKKERHET nr

4 På den sikre siden Bedre føre var Karoline K. Åbyholm REDAKTØR «Det er bedre å være føre var enn etter snar» sier et velkjent ordtak. Og dette gjelder i høyeste grad også for egenberedskap og sikkerhet. For når alarmen går, en person har fått hjertestans eller det brenner på lageret, er det for seint å terpe på rutinene. Da må man vite hva man skal gjøre. Når man jobber med sikkerhet, må man må være forberedt på det verste slik at man ikke risikerer å bli tatt på senga når det virkelig smeller. For å unngå dette, er det viktig med to ting: Risikoanalyse og øvelse. Oktober for nøyaktig fem år siden var jeg som fersk journaliststudent med på Øvelse Oslo Det er til dags dato den største øvelsen som er gjennomført på sivil side noensinne, og flere tusen personer var med. Politi, brannvesen, sykehus, markører, presse Alt for at øvelsen skulle bli så virkelighetstro som mulig. Gjennom to døgn ble Oslo og Akershus utsatt for store «ulykker», og vi fikk til slutt vite at det var mistanke om terroranslag mot sentrale transportårer i østlandsområdet. Alle aktørene gjorde jobben de var satt til å gjøre. Likevel var vi alle vel vitende om at dette var jo bare en øvelse, og at på slutten av dagen kunne vi «stemple ut» og gå hjem. Spørsmålet er om det at det er en øvelse, påvirker aktørene i så stor grad at de ikke gjør sitt beste under øvelsen. Derfor er det viktig at øvelser er så reelle som mulig for den enkelte bedrift. Da er man bedre rustet hvis katastrofen skulle inntreffe. Men man kan aldri helt vite hvordan man vil reagere og noen ganger kan man heller ikke alltid vite nøyaktig hva man skal gjøre i krisesituasjoner. Øvelser gir en læring. De fleste lærer best av å gjøre noe, og ikke bare sitte bak en pult og følge med hva foredragsholderen sier. For eksempel er SIMKAT i stor grad bygget på praktiske oppgaver. Vi legger stor vekt på at dette skal være reelt, og vi leier inn eksterne aktører for å gjøre øvelsene så virkelighetstro som mulig. Enten det er snakk om lyd, lys eller modellbord er dette med på å gjøre opplevelsen autentisk og troverdig. Noe som kanskje er minst like viktig som selve øvelsen, er planlegging av øvelsen. Det å være forberedt på hvilke ulykker man kan komme ut for, bør komme tydelig fram gjennom en god risikoanalyse. Dette er en øvelse i seg selv, og man kan lære mye under denne prosessen. Det er også viktig med en evaluering i etterkant. Hva lærte vi under øvelsen? Hvordan gikk det? Hva kan vi gjøre bedre til neste gang? Noen bedrifter arrangerer selv egne storøvelser, og sender NSO tekst og bilder i etterkant. Vi setter stor pris på slike tips og publiserer løpende artikler om bedriftsøvelser på våre nettsider Så oss gjerne en e-post dersom din bedrift øver. Slik kan også andre bedrifter dra nytte av nettopp deres erfaringer! Eksperter på samfunnssikkerhet og krisekommunikasjon Per Inge Hjertaker Partner per.hjertaker@headvisor.com Tlf w w w. h e a d v i s o r. n o Hans-Petter Fagerli Partner petter@headvisor.no Tlf O S L O B E R G E N T R O N D H E I M 4 SIKKERHET nr

5 Innovasjonspris til Laerdal Stavangerbedriften Laerdal Medicals AS fikk Forskningsrådets innovasjonspris I hard konkurranse med fem andre norske bedrifter, nådde Laerdal Medicals AS helt opp i kåringen av Forskningsrådets innovasjonspris 2011, melder Universitetet i Stavanger (UiS) på sine nettsider. Prisen deles ut en til norsk virksomhet som evner å utnytte forskningsresultater på en fremragende måte slik at de skaper verdier. Prisen utgjør kroner. Stort engasjement I sin begrunnelse la juryen vekt på bedriftens evne til å ta i bruk forskningsresultater på en måte som skaper både økonomiske og samfunnsmessige verdier. Laerdal Medical er verdensledende på utstyr til livreddende førstehjelp. Bedriftens engasjement for å bidra til å redde flere liv når langt utover landegrensene, heter det i begrunnelsen. Anerkjennelse Styreleder Tore Lærdal er særlig fornøyd med at juryen har valgt å legge vekt på samfunnsnytten som Laerdal ønsker å bidra til. Dette er veldig hyggelig. For meg er det en anerkjennelse for bedriften og måten vi jobber på, sier han til Stavanger Aftenblad. Teknologi har begrenset verdi i seg selv. Det er når teknologien blir til nytte at den har verdi, sier Lærdal, som tok imot prisen sammen med administrerende direktør Tor Morten Osmundsen under en seremoni i Oslo konserthus i september. Les artikkelen i sin helhet på UiS sine nettsider: Fokuserer på sikkerhet ansatte i NCC i Norden stanset 14. september arbeidet for å sette fokus på sikkerhet. De ansatte brukte dagen på å drøfte risikoer på arbeidsplassene, hvordan sikkerheten og arbeidsmiljøet kan bli bedre og hvordan holdningen til en sikker arbeidsplass kan bli enda mer positiv. Det skriver Byggaktuelt. Administrerende direktør i NCC Peter Gjørup forteller Gode på HMS at bedriften har høyt fokus på HMS-arbeid. Foto: NCC Vi har høyt fokus på HMSarbeid, og er gode på dette i NCC. Men vi ønsker å bli endre bedre. Derfor valgte vi å stanse arbeidet i 30 minutter 14. september i hele konsernet for å prioritere sikkerhet. I tillegg satte vi av hele uke 39 til fokus på HMS-arbeid i Norge, sier Peter Gjørup, administrerende direktør i NCC Construction i en pressemelding. «Nullvisjon» NCC har en nullvisjon når det gjelder ulykker. På veien er et delmål med skadeverdi på under fire i Artikkelen ble opprinnelig publisert på Byggaktuelt sine nettsider. Les artikkelen i sin helhet her: SIKKERHETS annonsører finner du på under Bladet Sikkerhet. Praktisk oversikt for deg som skal kjøpe nytt utstyr eller gå på kurs. Bruk SIKKERHETs annonsører! SIKKERHET nr

6 Smånytt Lys med markeringseffekt Når det skjer ulykker langs veien, er det viktig å få markert ulykkesstedet skikkelig. Det oppladbare lysutstyret fra REBATO (typene HR og HS) har i tillegg til å ha kontinuerlig eller blinkende lys, god synlighet på opptil 1,5 km avstand. Ved blinkfunksjonen kan brenntiden vare inntil 34 timer. All betjening av lysutstyret skjer ved aktivisering av elektroniske kretser med ingen bevegelige deler og derfor høy driftssikkerhet og lang levetid. Både HR og HS er konstruert i kapsling av så å si uknuselig polyamid med høy tetthetsgrad, og tåler vannstråler fra alle kanter. For mer informasjon om lysutstyret kontakt REBATO på tlf: eller på fbklebo@gmail.com Ny torvbasert absorbent Fabrikkeier Ragnar Kallak er stolt av produktet. Foto: TESS TESS lanserer i høst en torvbasert absorbent som virker både til vanns og til lands. TESS Torvabsorbent er et nyutviklet naturprodukt fra torvmyrer i indre Østfold. Produktet skal distribueres gjennom 100 TESS Servicesentre over hele landet. Produktet er utviklet og produsert ved Kallak Torvstrøfabrikk i Trøgstad i Østfold. Det begynte egentlig med hestestrø. Noen begynte å kjøpe dette av oss for å absorbere urin og fuktighet på stallgulvet, forteller innehaver Ragnar Kallak som selv har brukt strøet til å absorbere mindre oljespill. Slik kom ideen om å utvikle en best mulig absorbent for oljespill og oljeutslipp til vanns. Produktet skulle være universelt og egne seg like godt til å absorbere maling på murgulv, diesel på asfalt, som råolje på sjøvann. For mer informasjon kontakt produktsjef Per Erik Bruerberg på telefon / REBATO HR REBATOs nye lysutstyr har god synlighet på lang avstand. Foto: Rebato REBATO HS Linjedetektor som holder fokus Honeywell Life Safety lanserer F5000, en ny linjedetektor som selv skal sørge for å holde fokus. Det selvjusterende detektorhodet til F5000 holder automatisk lysstrålen mellom sender/mottaker og reflektor på opprinnelig nivå. Dermed blir antall feil og blindalarmer redusert. Detektoren leveres i to utgaver, én for maks 50 meter og én for maks 100 meter avstand mellom sender/mottaker og reflektor. For mer informasjon, se Foto: Honeywell Life Safety 6 SIKKERHET nr

7 Smånytt Vernesko med bedre feste Årlig skjer det skliulykker i Norge. Sievi ønsker å redusere antall ulykker og lanserer vernesko med en helt ny piggmekanisme. Det kreves mye av vernesko i vinterforhold. Takket være den nye piggmekanismen vil vi kunne tilby en overbevisende løsning for å minimere risikoen for skliulykker, sier administrerende direktør i Sievi AS Jørn Thomassen. Ved overgang til glatte underlag som snø og is, trekkes piggene enkelt ut ved å vri på en nøkkel bak på hælpartiet. Tilsvarende trekkes Foto: Sievi piggene tilbake når man ønsker å gå inn igjen. Hvert par av Sievi Spike har 12 ekstremt sterke pigger som gir deg godt feste, også i tøffe værforhold. For mer informasjon, se Uniformer i CROSSTECH Sivilforsvaret har valgt nye uniformer i CROSSTECH-materiale. Midtre Hålogalands sivilforsvarsdistrikt, som omfatter sørlige del av Troms og nordlige del av Nordland, jobber under ekstremt harde klimaforhold. Etter mange tester har Sivilforsvaret valgt uniformer fra Viking i CROSSTECH-materiale som beskytter mot klimaet og andre farer som for eksempel blodsmitte og kjemikalier. Materialet er vanntett og puster, akkurat som andre GORE-TEX-materialer. Les mer om Viking-uniformene på: Støtsikkert overvåkningskamera MOBOTIX lanserer et værbestandig og støtsikkert overvåkningskamera med to justerbare kameramoduler på 3,1 megapiksler som kan kombineres for å lage et bilde. Kameraet som har navnet MOBOTIX D14 DualDome har digital PTZ (Pan Tilt Zoom) og ingen bevegelige mekaniske deler. Uniformene puster godt. Begge foto: Gore MOBOTIX D14 DualDome kan gjøre opptak i 180 graders vinkel. Takket være 90 graders vidvinkel- og telelinser kan et helt område overvåkes samtidig som det for eksempel kan tas portrettbilder av mennesker foran et inngangsparti. I tillegg kan linsene benyttes i kombinasjon for 180 graders opptak. Kameraet har i tillegg farge- og sorthvittmodul for å sikre god fargegjengivelse når det er lyst og høy følsomhet når det er mørkt. For ytterligere informasjon, kontakt PR-operatørene v/pressekontakt Petter Gjelsnes. E-post: pg@pr-o.no Sivilforsvarets nye uniformer beskytter godt mot vær og vind. SIKKERHET nr

8 Portrettet Den fødte leder Linda Brokke Benneche brenner for sikkerhet og beredskap både privat og på jobb. Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm, NSO Først skal jeg fortelle litt om GE Healthcare Lindesnes og deretter ta for meg industrivernet på bedriften. Lindas klingende sørlandsdialekt er bestemt og vennlig. Hun smiler mot meg mens hun stødig og sikkert drar fram den ene plansjen etter den andre på dataen. Tidligere har Linda jobbet i seks år ved Sørlandet sykehus i Kristiansand, og da hun ble ansatt ved mikrobiologisk kontrollavdeling ved GE Healthcare i 2002 hadde hun ikke jobbet mer enn et par dager før hun ble kontaktet av daværende førstehjelpsleder. Jeg ble spurt om jeg ville være med i førstehjelpslaget siden de hadde hørt at jeg hadde erfaring fra sykehuset. Etter kort tid ble jeg nestleder og siden 2008 har jeg vært industrivernleder. Nå er jeg ansatt i HMS-avdelingen som HMS-spesialist. Herunder ligger ansvaret som industrivern- og securityleder. Godt forberedt Med over 60 av de ansatte i industrivernet har Linda nok å fylle hverdagen med. Industrivernledere kan og bør brukes til mange ting, ikke bare industrivern. Jeg er involvert i så mye! Risikoanalyser, prosjekter, rapporter og inspeksjoner For Linda er det viktig å være godt forberedt. Det er ikke bare hendelsene der og da som er viktige, det viktigste er arbeidet man gjør imellom for å sikre at rutinene er innarbeidet hvis alarmen går eller det oppstår akutt sykdom hos ansatte. For å klare det må man stadig søke forbedringer, ha gode kontrollrutiner, gi korrekt opplæring og ha dedikerte mannskaper. Når ulykken er et faktum må vi være sikre på at alt utstyret er i orden og at kompetansen er på plass. GE Healthcare Lindesnes ligger 40 minutter unna ambulanse og brannvesen, og er derfor avhengig av et godt varslingssystem og ressurser innad i bedriften. Spangereid sin lokale brannstasjon er nærmeste nabo og flere av de frivillige brannmennene har ansettelsesforhold ved GE. Industrivernet ved GE har også egen industrivernhall med to utrykningskjøretøy og blant annet varmekamera og hjertestarter. I tillegg har vi et varslingssystem som benyttes utenom ordinær arbeidstid hvor vi kan varsle alle mannskaper samtidig, slik at vi slipper å bruke tid på å ringe hver enkelt manuelt. Dette sparer vi verdifull tid på om krisen inntreffer, sier Linda. Positiv ledelse Hun er glad for at ledelsen på bedriften er positiv til et godt industrivern. Industrivernet er godt forankret i ledelsen med en positiv direktør, Olaf Stalsberg. Det er viktig at ledelsen er inneforstått med risikoene på bedriften for det er til slutt de som sitter med ansvaret. Vi er en beredskapsklasse II bedrift, samtidig favner vi inn under Storulykkeforskriften så vi øver utover det som kreves ifølge NSOs retningslinjer. Vi har to store øvelser hvert år i samarbeid med eksterne etater, hvor samtlige ansatte ved fabrikken blir inkludert. I tillegg har hver gruppe egne årlige øvelsesplaner. To ganger i året drar vi til Sørlandets Sikkerhetssenter for samtrening, forteller hun stolt. Bedriften kjører også egne kampanjer for å gjøre de ansatte mer bevisste på HMS. Vi har kjørt en kampanje som heter TenkOm for at ansatte skal tenke HMS hver dag på jobb. Du skal tenke sikkerhet for deg selv, kollegaene dine og miljøet rundt deg. Linda mener det er positivt at det er frivillig å være med i industrivernet. Da får vi de mest motiverte mannskapene og oppnår godt opp- Industrivernleder Linda Brokke Benneche (nr. 2 fra venstre) sammen med laglederne ved GE Healthcare Lindesnes. Her med brannlagsleder Ivar Lehne (t.v.), førstehjelpsleder Liv-Anny Refsland og røykdykkeleder Ole-Martin Høyland. Ordensleder Alf Skagestad var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: GE Healthcare Lindesnes 8 SIKKERHET nr

9 Portrettet GE Healthcare GE Healthcare er verdens største produsent av røgntenkontrastmidler. GE Healthcare Norge har kontorer i Oslo, Horten og i Lindesnes. Ved GE Healthcare Lindesnes er det ansatt 355 medarbeidere. Over 60 av disse er med i industrivernet. Personalia Linda Brokke Benneche Alder: 33 år Bosted: Svennevik, Lindesnes Arbeidsgiver: GE Healthcare, Lindesnes møte på øvelser og kurs. Alle mannskaper mottar månedlig kompensasjon for sin deltakelse i industrivernet og vi har det svært hyggelig sammen en kjempefin gjeng. Ikke minst takket være de dyktige faglederne for de ulike gruppene. Vi har faktisk venteliste over ansatte som har lyst til å være med i industrivernet! Aktiv i Røde Kors Hvilke personlige egenskaper har du tatt med deg inn i rollen som industrivernleder? Jeg føler jeg bruker alle. Jeg har stor arbeidskapasitet, det trenger jeg i denne jobben. Og det er viktig at jeg forholder meg rolig når ting skjer. Utover dette har jeg stor nytteverdi i at jeg er strukturert og vant til dokumenthåndtering. Linda forteller at det faller henne naturlig å bestemme og ta ledelsen. Jeg tar ofte kontroll, og jeg liker å koordinere og planlegge. Man må drive seg selv fremover, for det er alltid ting som kan gjøres bedre. Linda er oppvokst i Bykle i Setesdalen, et lite sted med i underkant av innbyggere, men flyttet fra hjembygda da hun skulle begynne på videregående. Flere alvorlige ulykker i skoletiden er hovedgrunnen til at hun meldte seg inn i Røde Kors som 17-åring. Jeg mistet en venninne og kjæresten til en annen venninne i ulykker. Jeg ville vite hva man skulle gjøre dersom noe skjedde. Jeg har alltid hatt et ønske om å jobbe med SIKKERHET nr

10 Portrettet Industrivernet ved GE Healthcare Lindesnes øver mye, og har flere store øvelser i året. Foto: GE Healthcare Lindesnes mennesker og gjøre en forskjell. Erfaringen jeg har fått gjennom Røde Kors har vært spennende. Jeg har gjort det meste: Fra å delta på øvelser til å søke etter savnede personer. Debriefing etter ulykker Hun har ikke vært i innsats i noen alvorlige ulykker på arbeidsplassen, men har opplevd mindre ulykker og flere illebefinnende. Selv om det er vanskelig, klarer hun å holde hodet kaldt. Der og da er jeg bare opptatt at de skal få den hjelpen de trenger fortest mulig. Ved hver hendelse hos oss, har vi en debriefing rett etterpå for alle som er involvert. Selv går jeg gjennom hendelsen punkt for punkt, minutt for minutt og ser om det er noe jeg kunne gjort annerledes. Vi forbedrer oss kontinuerlig og ved de siste hendelsene hos oss har vi hatt stålkontroll. Det er godt å vite i etterkant. Glad for å ha Linda på laget Jens Kjos-Hanssen Foto: GE Healthcare Liker å være ute Privat er Linda flink til å koble av. Jeg er veldig takknemlig for den gode helsa mi og prøver å ta vare på den. Jeg liker å være mye ute, for eksempel på fjell- eller skiturer. Selv om det blir mest tid til «turer» på tredemølla, smiler hun og legger til at hun også liker å slappe av på sofaen hjemme. Men klarer du å koble helt ut når du har en så krevende jobb? Jeg klarer å slappe av fordi rutinene er så gode på jobben. Vi har gode systemer som jeg vet fungerer. Skjer det en hendelse på jobb, går det på autopilot fordi vi kan det. Linda har en sønn på seks år som synes mammas jobb er veldig stas. Han synes jobben min er veldig kul, og vil selv bli brannmann. Han er veldig kry over at jeg kjenner så mange røykdykkere og brannmenn, og har selvsagt fått en privat omvisning i industrivernhallen, ler Linda. Linda er en veldig dyktig industrivernleder. Hun leder over 60 høyt engasjerte medarbeidere, forteller HMS-sjef Jens Kjos-Hanssen. Han mener Linda har evnen til å motivere industrivernet. Hun er meget strukturert og initiativrik, og har laget et industrivernkorps som har venteliste for å bli med, sier han stolt. Vi er veldig glad for at Linda er ansvarlig for industrivernet. 5 kjappe Hva er din beste egenskap? Jeg er effektiv og organisert, men jeg har en tendens til å være litt «kontrollfreak», ler Linda. Hva gjør deg sint? Folk som ikke engasjerer seg. Hvem beundrer du? Måten Jens Stoltenberg håndterte 22. juli på er beundringsverdig. Ellers har jeg stor beundring for Ada Sofia Austegard (som mistet datteren Stine Sofie under Baneheia-drapene, jour. anm.) for måten hun har klart å bruke sorgen på. Jeg synes det er utrolig hva hun har klart med Stine Sofies stiftelse. Hvor er du om ti år? Da jobber jeg fortsatt med HMS, og har en krevende, utfordrende og hektisk jobb. Hva tenker du når du hører ordet «beredskap»? Sikkerhet for ansatte og samfunnet forøvrig. Tips oss! Er det noen i DIN bedrift som gjør en ekstraordinær innsats for beredskapet? En gammel ringrev innenfor industrivernet eller en helt fersk tips oss gjerne! Rådgiver Karoline K. Åbyholm Karoline.abyholm@nso.no Tlf: / SIKKERHET nr

11 Refleksvester Tydeligere refleksvest for brannmannskap Nå finnes det røde refleksvester for lederfunksjoner i brannvesenet. Av: Morten Meen Gallefos, brannsjef Bamble brannvesen I rundskriv fra 2005 skriver Justisdepartementet at de ønsker at redningsmannskaper på et skadested skal være mest mulig synlig for å ivareta egen sikkerhet. Samtidig er det en målsetting at man raskt skal kunne identifisere etatene og utøvernes funksjon og rolle. Større skille Dagens ledervest for brannvesenet har en gul bunnfarge som ikke skiller seg markant ut i fra de andre funksjonene og brannmannskapene. Signalene kom allerede i 2005 om at dette ville bli et problem, og dette er nå dokumentert gjennom reelle hendelser og øvelser. Etter en rekke nye krav om refleksvester og EU-tilpasninger i kjøretøy, bruk av vernetøy og merking på arbeidsplassen er alle vester gulfarget og det kan være vanskelig å skille roller og funksjoner. Rødt for brann Helse benytter hvit reflekskvest som ledervest i innsatser, dette gjør det lett å identifisere leder for redningsmannskaper og andre ledere fra brann og politi. Tidligere ble det brukt rød ledervest i noen brannvesen, og man har gode erfaringer med bruk av denne fargen samt at ingen av de andre nødetatene har rød vest på et operativt skadested fra tidligere. «Dagens ledervest for brannvesenet skiller seg ikke ut i fra de andre funksjonene og brannmannskapene». Morten Meen Gallefos, brannsjef Bamble brannvesen Det er i samarbeid med Reflectil Norge AS utarbeidet en rød refleksvest til ledere i brannvesenet, for eksempel utrykningsledere og vakthavende brannsjefer/fagleder brann. Vesten har lik utforming og stil som beskrevet i rundskrivet fra departementet. Det er kun bunnfargen som er endret til rød. Rødfargen tilfredsstiller standarden og Europanormen EN 471 klasse 2 og er CE-godkjent. Reflectil Norge AS vurderer å legge denne modellen inn i sin produktkatalog fra Spesialtilpasning Justisdepartementet sier videre i sitt rundskriv fra 2005 at det kan være behov for å videreutvikle enkelte modeller. Enkelte brukere av refleksvesten vil ha behov for spesialtilpasning av vester, blant annet utforming av lommer, hemper med mer for at en på en praktisk måte kan bringe med seg utstyr. Justisdepartementet overlater til den enkelte etat i samråd med brukerne å foreta en videreutvikling slik at de er tilpasset funksjon og utrustning. Røde refleksvester gjør at brannvesenet kan bli mer synlige enn annet hjelpemannskap som bærer gule vester. Foto: Morten Meen Gallefos SIKKERHET nr

12 Sivilforsvaret 75-årsfeiring i hundre Det ble ikke spart på rosende ord da Sivilforsvaret feiret 75-årsjubileum. Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm, NSO 19. september var lokalene til Sivilforsvaret i Groruddalen i Oslo pyntet til feiring. Jubileet ble feiret med taler og kake samt en presentasjon av Sivilforsvarets utstyr på gårdplassen. Her fikk de fremmøtte blant annet oppleve varmetelt og rensestasjoner. Mye vær Sivilforsvaret ble i utgangspunktet opprettet i forbindelse med beskyttelse mot luftvåpen under krig. Men som direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Jon Lea påpekte i sin tale, betyr ikke det at Sivilforsvaret er utdatert selv om vi er i fredstid. Selv om vi ikke lever med en risiko for krig nå, er det fortsatt utfordringer som Sivilforsvaret hjelper til med. Spesielt klimarelaterte utfordringer er aktuelt. Det kommer til å bli mye vær fremover, og da trenger vi Sivilforsvaret, sa Lea. Ros etter terror-rydding Sivilforsvaret fikk ros fra flere av de fremmøtte for sin innsats under terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22. juli. Til sammen bidro 300 tjenestepliktige fra Sivilforsvaret med opprydding på Utøya og telt, lys og varme til politistyrkene på Youngstorget i Oslo. Vi har tøyet grensene for hva vi kan bistå med, sa sjef for Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt Bjørn Ole Steingrimsen med en klar henvisning til oppryddings- og hjelpearbeidet etter 22. juli. Blant de inviterte var det flere representanter fra ulike brann- og politidistrikt. I tillegg var Oslo kommune og flere politiske partier med å markere jubileet. Du kan lese mer om Sivilforsvarets historie og jubileumsfeiringen på Sivilforsvaret sine nettsider: 12 SIKKERHET nr

13 Sivilforsvaret Direktør i DSB, Jon Lea (t.v.), sjef i Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt Bjørn Ole Steingrimsen og avdelingsdirektør for brann, redning og sivilforsvarsavdelingen i DSB Trygve Bruun deltok på feiringen. Styrkes med 30 millioner Regjeringen vil styrke Sivilforsvarets budsjett i 2011 med 30 millioner kroner til innkjøp av nye innsatsuniformer og materiell. Det melder DSB på sine nettsider. Dette tilskuddet kommer i tillegg til en bevilgning på fire millioner kroner til dekning av ekstraordinære kostnader ved Sivilforsvarets innsatser i forbindelse med terrorhendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli. De frammøtte fikk demonstrasjoner av Sivilforsvarets utstyr. Blant annet brannslukkingsutstyr (øverst), rensestasjoner (midten) og varmetelt. SIKKERHET nr

14 Øvelse Over 800 markører var med på øvelsen. Foto: Odd Skarbomyr, DSB Katastrofeøvelse på Hvaler DSB fikk hjelp av EU til å gjennomføre Norges største kriseøvelse. 7. og 8. september var det duket for Norges største krisehåndteringsøvelse. Passasjerferga MS Bohus begynte å brenne og krasjet med et tankskip fylt med olje. Skadede personer måtte fraktes til land og et mulig oljesøl langs Hvalerkysten måtte begrenses. Hjelp fra Skandinavia Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) stod bak øvel- Øvelse ble virkelighet Én uke etter at DSB gjennomførte en storulykke i Skagerrak, ble scenariet til virkelighet på MS Nordlys. Det skriver VG Nett var med under øvelsen da fergen MS Bohus tok fyr, og kolliderte med et tankskip fylt med olje. Som på MS Nordlys tok det også fyr i maskinrommet under øvelsen. Dette var grunnen til at Bohus kolliderte med et annet skip og førte til akutt forurensing, sier seniorrådgiver i DSB Tor Honningsvåg. Forskjellen mellom øvelsen og Hurtigruta er at MS Nordlys lå til kai, bare noen hundre meter fra land da båten tok Illustasjonsbilde: Brannen på Hurtigruta (bildet) hadde flere likheter med en øvelse i Skagerrak. Foto: Flickr fyr. Det gjør situasjonen mye enklere for redningsarbeiderne, sier Honningsvåg. 14 SIKKERHET nr

15 Øvelse Over en halv million nordmenn deltok under Brannvernuka Foto: NSO Nasjonal brannøvelse Norges største krisehåndteringsøvelse fant sted ved Hvaler i Østfold. Foto: Odd Skarbomyr, DSB Avdelingsdirektør i DSB Tor Suhrke mener det er viktig med brannøvelser. All erfaring viser at øvelser på nødsituasjoner øker sannsynsen. Over 800 markører var med og inkluderte etater som Kystverket, helsevesenet, brannvesenet, Sivilforsvaret, forsvaret og frivillige organisasjoner fra Norge, Sverige, Danmark og Finland. Pengehjelp Direktør i DSB Jon Lea forteller at det er den mest omfattende øvelsen som har blitt gjennomført i EU i år. Det er sterkt økende trafikk i hele Skargerrak og i Oslofjorden seiler det 200 cruiseskip inn til Oslo hvert år i tillegg til oljetransporten og kryssende passasjerskip. Det gir en økende bekymring for ulykker og ødeleggelse av sårbare rekreasjonsområder for store befolkningsgrupper, sier Lea til demokraten.no. DSB har mottatt en million euro fra EU som et bidrag til å gjennomføre øvelsen. I anledning Brannvernuka 2011 i uke 38 ( september) ble bedrifter, institusjoner, skoler, andre virksomheter og privatpersoner oppfordret til å avholde en brannøvelse i september. I fjor var nærmere virksomheter og 500 privathusholdninger med. I starten av uke 38 hadde en halv million nordmenn meldt sin interesse. Tredje gang Det er tredje gang en slik nasjonal brannøvelse arrangeres. Denne massive oppslutningen vitner om at nordmenn tar brannfrykten på alvor, sier Dagfinn Kalheim, administrerende direktør i Norske brannvernforening. Handle riktig Tor Suhrke Foto: DSB ligheten for å handle riktig hvis ulykker virkelig inntreffer. Når så mange mennesker deltar på en brannøvelse, øker sannsynligheten for at folk vil komme i sikkerhet ved virkelige branner, sier Suhrke. For mer informasjon om Brannvernuka 2011, se Dagfinn Kalheim Foto: Norske Brannvernforening SIKKERHET nr

16 Fagseminar 2011 Velkommen til Fagseminar 2011 Er du trygg på hva den nye forskriften om egenberedskap går ut på, og hva den vil bety for dere? Kjenner du symptomene på stressreaksjoner? Vet du hvordan du skal nærme deg en kollega i krise? Har dere mye termoplast i bygningene? Hva skjer med den når ilden er løs? Disse og mange andre spørsmål blir belyst på NSOs Fagseminar Vi mener å kunne tilby et godt faglig program. La oss få framheve de tre foredragene med beredskapserfaringer etter alvorlige hendelser; brannen på 3B-Fibreglass, eksplosjonen og kranveltet på Xstrata og terrorbomben mot regjeringskvartalet 22. juli. I tillegg til disse har vi en rekke andre interessante programposter og sterke foredragsholdere. Les programmet selv, så skjønner du hva vi mener. Til og med pausene kan utnyttes, for eksempel til å knytte kontakt med andre beredskapsfolk eller til å besøke beredskapsutstillingen! Tirsdag kveld samles vi til en hyggelig fellesmiddag i Parksalen, med god mat og drikke, og tilsvarende stemning... Ekstraservice: I år har vi satt opp fellestransport til Torp straks etter seminarets avslutning, tidsnok til å rekke flyavganger til hele landet. Velkommen til Fagseminar 2011 på Rica Park Hotel Sandefjord 6. og 7. desember! Du melder deg på seminaret, og reserverer rom og pensjonsopphold på Beredskap etter risiko Tirsdag 6. desember Registrering. Utstillingen åpner Egen beredskap mot egen risiko en god ordning! Hvorfor ny forskrift om egenberedskap i virksomheter? Velkommen til NSOs Fagseminar 2011! Utstillernes Hvem, Hva, Hvor Pause / utstillingsbesøk Fra industrivern til egenberedskap. Endringene i regelverket og hva de betyr Men hva betyr dette for oss i industrien? Lunsj og utstillingsbesøk Dere må bli bedre innkjøpere bestill kurs med riktig innhold! Slik er gjeldende normer for førstehjelp Pause / utstillingsbesøk Fremtidig samarbeid mellom Sivilforsvaret og bedriftens egenberedskap Eksplosjon i rosteanlegget! Kranvelt i svovelsyrefabrikken! Erfaringer etter to ulykker. Utstillingen åpen nesten til middagen Aperitiff, middag Mette Stangerhaugen, ekspedisjonssjef, leder for Rednings- og beredskapsavdelingen i Justisdepartementet Torill Tandberg, avdelingsdirektør, leder for Næringsliv, produkter og farlige stoffer i DSB Trygve Finsal, direktør, daglig leder NSO Bjørn Egil Jacobsen, spesialrådgiver, NSO Paneldebatt og spørsmål fra salen Rolf Egeli, daglig leder Sørlandets Sikkerhetssenter, leder NSSF Siw Osmundsen, leder Norsk Førstehjelpsråd Elin Olsen, seniorrådgiver/ prosjektleder, DSB Øystein Støle Lohne, Risk Manager, Xstrata Nikkelverk as, Kristiansand Trygve Finsal direktør 16 SIKKERHET nr Torill Bjørn Egil Tandberg Jacobsen Rolf Egeli Siw Osmundsen Elin Olsen Øystein Støle Lohne

17 Fagseminar 2011 så det passer Onsdag 7. desember Alarm! Brann! Vi kom fra det uten mén, og har lært mye Termoplast: Kjekt å bruke i bygninger, ikke like kjekt hvis det brenner... Per Are Birkeland, Plant Director, 3B-Fibreglass Norway AS, Birkeland Guttorm Liebe, brannsjef, Skien brannvesen Pause / utstillingsbesøk Det lignet mest en slagmark! Det ingen trodde kunne hende i Norge, var en realitet Hjelp etter dramatiske hendelser. Stressreaksjoner og tiltak, del 1 John Henrik Francke, brigadesjef, Oslo Brann- og redningsetat Rolf Gjestad, psykolog, Senter for krisepsykologi Lunsj / utstillingsbesøk Hjelp etter dramatiske hendelser. Stressreaksjoner og tiltak, del 2 Hvordan blir et typisk NSOtilsyn etter ny forskrift? Gjestad forts. Marit K. Berg Bjerknes, avdelingssjef, NSO Pause / siste utstillingsbesøk God innsatsledelse nådegave eller summen av sure erfaringer? Ole Andre Bråten, spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi, Orgsec Takk for nå, og vel møtt i 2012! Bussavgang til Torp rekker aktuelle flyavganger Per Are Birkeland Guttorm Liebe John Henrik Francke Rolf Gjestad Marit K. Berg Bjerknes Ole Andre Bråten SIKKERHET nr

18 Fagseminar 2011 Påmelding og opphold Påmelding til fagseminaret kun på Reservér rom og pensjonsopphold samtidig. Påmeldingsfrist 15. november Priser og oppgjør Seminardeltakelse: kr 5.300,- (faktureres av NSO etter seminaret). Du må så enten velge Boende på seminarhotellet: Konferansepakke: kr 2.450,- (ankomst 6. desember, en overnatting inkl. frokost, lunsj begge dager, fellesmiddag), eventuelt Ekstra natt: kr 1.060,- (ankomst 5. desember, inkl. frokost den 6.) eller Ikke-boende: Dagpakker: kr 520,- pr dag, eventuelt Fellesmiddag: kr 810,- Både boende og ikke-boende må selv gjøre opp med hotellet. Fakturering skal avtales med hotellet på forhånd. Da tilkommer et fakturagebyr. Park - Torp Merk at NSO setter opp gratis fellestransport fra hotellet til Torp flyplass umiddelbart etter seminarets avslutning onsdag. Du rekker avganger fra kl og utover. Avmelding/avbestilling Legg merke til følgende betingelser dersom du må melde avbud og dere ikke kan sende en annen deltaker i ditt sted: Fram til 22. november kan du på slette påmeldingen uten omkostninger. Dersom avmelding skjer etter 22.november, men før den 29., fakturerer NSO 1/2 seminaravgift. etter 29. november, fakturerer NSO hele seminaravgiften. Ved avmelding må du selv avbestille hotell/ pensjonsopphold. Det kan du gjøre uten omkostninger innen fredag 2. desember. Etter 2. desember og fram til 5. desember kl 16, fakturerer hotellet én natts kostnad (kr 1.060,-). Ved senere avbestilling eller uteblivelse, fakturerer hotellet kr 1.980,-. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Essendrops gate 3 Pb Maj., 0305 Oslo 18 SIKKERHET nr Tlf: E-post: nso@nso.no Web:

19 i NSO-fokus NSO mener Hva er god beredskap? Etter de tragiske hendelsene i sommer har det vært mye snakk om beredskap. Utsagn som «beredskapen var ikke god nok» og «beredskap må bli bedre» er til stadighet gjentatt. Hva legger vi i ordet beredskap og hva kjennertegner god beredskap? Tre faser Ser vi på beredskap langs en tidslinje kan denne deles i tre faser. 1. Forberedelser som gjøres før hendelsen/ulykken inntrer: etablere en organisasjon anskaffe utstyr gi opplæring utarbeide planverk gjennomføre øvelser 2. Hendelsen inntrer og det varsles 3. Hendelsen skal håndteres Forberedte tiltak I det øyeblikket hendelsen/ulykken er et faktum, er målet å stanse eller redusere konsekvensene av hendelsen ved å benytte alle forberedte tiltak. Vi ser at det gjøres gode forberedelser på organisering, ustyr, varsling og opplæring, men at håndteringen ikke får samme oppmerksomhet. Samtidig vet vi at vi må kunne håndtere hendelsen for å kunne lykkes. Bedre håndtering Feil håndtering kan være forårsaket av mange ulike faktorer, men ofte kan det føres tilbake til forberedelsene og da spesielt til øvelser. For å kunne benytte planverket, organisasjonen og utstyret på en optimal måte må det øves. Gjennom år har vi sett på våre innsatslederkurs hvordan håndteringsevne til leder øker fra øvelsen før til den som gjennomføres etter lunsj. En famlende tilnærming ved første øvelse endres som oftest til det bedre ved neste gangs gjennomføring. Etter bare to gjennomføringer registreres det altså tydelige forbedringer. All erfaring tilsier at det samme gjelder for innsatsmannskapene. Hendelsen skal håndteres For å si at man har en god beredskap er det ikke nok å ha gjort gode organisatoriske forberedelser likeså viktig er de operasjonelle forberedelsene. Hendelsen skal håndteres. Gjennom øvelser vil evnen til å se løsninger selv i vanskelige situasjoner styrkes og beredskapsorganisasjonens robusthet øker slik at hendelsene kan håndteres på en effektiv og tilpasset måte. SIKKERHET nr

20 i NSO-fokus Tar grep om risiko Tekst og foto: Harald J. Bergmann, NSO Ingun Lykke er laboratorieleder ved Aass Bryggerier i Drammen. Hun var meget engasjert under NSOs kurs i praktisk risikoanalyse på Thon Vettre Hotel i begynnelsen av oktober: - Risikoanalyse er viktig! Vi har gjort en god del på Aass, men har brukt en annen metode. Nå vil jeg lære enda mer om risikoanalyse for å kunne gjøre en bedre jobb, sier Lykke til Sikkerhet. Hun er nestleder i industrivernet ved Aass, og samtidig innsatsleder. I følge Lykke har de mye erfaring i å risikoanalysere i forhold til mat-sikkerhet. Der er systemet slik at de har en del faste risikoer de skal vurdere. - Bortsett fra det, ligner metodene mye på hverandre. I begge metodene må vi dra med de andre i produksjonen i vurderingsarbeidet, kanskje mest i NSOs grovanalysemetode, sier Lykke til slutt. Sterkt engasjerte i risikovurdering: Hedda Skotland, (t.v.) Hydro Texaco AS, Ingun Lykke, Aass Bryggerier og Philip Cook, Bakers Økern AS. To nye medarbeidere i NSO Ole Karsten Stubben Ole Karsten Stubben (51) er ansatt som seniorrådgiver i NSO fra 12. september. Han kommer fra stillingen som oberst og nestkommanderende ved økonomi- og styringsavdelingen i Forsvarsstaben. Jeg har lang og variert erfaring fra Forsvaret, og da først og fremst fra Hæren og Forsvarets logistikkorganisasjon. I tillegg har jeg internasjonal erfaring fra Libanon, Sudan og Afghanistan. Ole er opprinnelig fra Holmestrand, men har etter en omflakkende forsvarstilværelse bosatt seg i Vika i Oslo. Fritiden tilbringes i sommerhalvåret stort sett på hytta på Hvaler og vinterstid på fjellet og i marka. Jeg ser fram til å bruke mine erfaringer innen ledelse og beredskaps- og krisehåndtering i et nytt og spennende miljø, og til å samarbeide med kolleger internt i NSO og med alle dere som jeg vil møte ute på virksomhetene. Siv Haukland Siv Haukland (45) er ansatt som førstekonsulent regnskap i 60 prosent stilling. Jeg har jobbet med regnskap, lønn og tall i mange år for flere ulike firma og sier at hun foretrekker tall fremfor bokstaver. Regnskap og dokumentasjon er kanskje ikke like spennende for alle der det offentlige stiller firekantede krav og legger agendaen for uker, måneder og år. Men jeg liker det og finner meg godt til rette blant permer, skjermer og tikkende kalender, forteller hun. Privat er familie og sønnen på ni år første prioritet. I tillegg må jeg ha mye frisk luft, og gjerne på fottur i skogen eller på fjellet, sier Siv. I jobben som førstekonsulent skal hun stort sett ha hjemmekontor, og det tror hun blir en ny opplevelse som passer henne. NSO er en spennende organisasjon og jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang. Men jeg er for sosial til bare å sitte hjemme, så det blir nok både nødvendige og unødvendige kontorbesøk, sier Siv. 20 SIKKERHET nr