Tilbakeføringsgarantien (TG) Kort godt. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning TG-prosjektet

Transkript

1 & Kriminalomsorgens sentrale forvaltning TG-prosjektet

2 Innhold: Forord 3 Tilbakeføring gjennom arbeid, fritid og undervisning (TAFU) 4 Høyere utdanning i fengsel 5 Organisering av kontaktbetjenter i team, Drammen fengsel 6 Rusmestringsenhetene i tilbakeføringsperspektiv 8 Gode råd fra NAV 8 Viktige virkemidler i tilbakeføringsarbeidet 10 Is i magen BRICK kommer! 11 Spørsmål om organisatorisk plassering og arbeidsfordeling 11 Fire raske spørsmål om feil 14 Gledelig om kommunene! 16

3 Forord Det skjedde mye i forbindelse med tilbakeføringsgarantien i særlig ute i regionene og i mange driftsenheter. Arbeidsgrupper har jobbet, enkeltansatte har jobbet både folk som er ansatt i kriminalomsorgen og folk i helse, skole, NAV og i kommuner. Ikke minst har ledere og regionenes metoderådgivere bidratt til økt bevissthet og engasjement i forbindelse med tilbakeføringsgarantien. I dette nummeret av &Godt summerer vi opp noen elementer fra samlingen hvor tilbakeføringskoordinatorene og deres nærmeste overordnete deltok. I tillegg nevner vi noen andre samlinger og omtaler noen enkelttiltak. For å kunne formidle et så bredt spekter av idéer, arrangementer og tiltak som fungerer rundt om i regionene, ber vi dere om å sende oss innspill, så tar vi det med i neste nummer. Dette planlegges i begynnelsen av mai. Foreliggende nummer gir altså ikke noen full oversikt over alt som har skjedd på TG-fronten høsten 2011, men det gir noen glimt. Vi minner om at Tilbakeføringsgarantien har to sider: Innholdssiden og prosjektsiden. Arbeidet med innholdet startet lenge før tilbakeføringsgarantien kom opp som politisk mål. Arbeidet med prosjektet startet i og med Stortingsmelding 37, Straff som virker. Det skal avsluttes sommeren 2012, men det innholdsmessige skal fortsette med uforminsket styrke som et anliggende i linjen slik straffens innhold alltid har gjort. Vårt håp er at dette lille heftet skal bidra til å skape bevissthet og engasjement rundt tilbakeføringsarbeidet. Om det skaper debatt, er det vårt håp at det vil komme noe ut av den. 3

4 Ett tilbakeføringsprosjekt: TILBAKEFØRING GJENNOM ARBEID, FRITID OG UNDERVISNING (TAFU) Dette er navnet på et prosjekt som nå drives både i Stavanger/Sandnes og i Tromsø. Det er et tilbakeføringsprosjekt som er 100% i tråd med tilbakeføringsgarantien. Egentlig er den svenske forløperen for TAFU, KrAMI, en direkte forløper og inspirasjonskilde for tilbakeførings-garantien. KrAMI har vært drevet i Sverige i mer enn tyve år nå, og har dokumentert sine resultater også i kroner og øre. Ifølge en svensk doktorgrad får det offentlige tilbake mellom 14 og 18 kroner for hver investerte krone i prosjektet. Fundamentet i prosjektet er et nært forvaltningssamarbeid mellom fengsel, friomsorgskontor, lokale bedrifter, skoleverket, kommune, NAV og frivillige. Det vil si alle de partene som også er involvert i tilbakeføringsgarantien. Prosjektets hovedideologi er konsekvenspedagogikk og det vil bli evaluert. Prosjektene i Stavanger/Sandnes og i Tromsø har for tiden ledig kapasitet så dersom dere har straffedømte som skal løslates og trenger å gå ut via et konstruktivt opplegg, er det er bare å ta kontakt for eventuell overføring til disse prosjektene. 4

5 Opplæring i fengsel: HØYERE UTDANNING Høyere utdanning er ingen rettighet for noen. Dette forhindrer ikke at enkelte innsatte har både ønske om, og behov for dette med sikte på å kunne klare seg best mulig etter løslatelse. I Stortingsmelding nr. 27, 2004/2005 «Enda en vår», het det: «fengsel, Aetat og skole lokalt må finne fram til løsninger som i minst mulig grad skaper unødige praktiske hindringer og som legger til rette for deltakelse i høyere utdanning». Det er ulik praksis med tilrettelegging og støtte til høyere utdanning ved de ulike skolene i kriminalomsorgen. Det er også ulik praksis med hensyn til tilrettelegging og tilpassing ved de ulike universitet og høyskoler. For å rette på dette, har Fylkesmannen i Hordaland nå opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra KSF, NAV, Universitets- og Høgskolerådet, fylkeskommunene og skolene. Gruppen skal se på både praksis, lovverk og muligheter for forbedringer på dette feltet. Rapport og forslag skal være ferdige i løpet av juni

6 God idé fra Drammen: ORGANISERING AV KONTAKTBETJENTER I TEAM Bakgrunn. Foranledningen til å organisere kontaktbetjenter i team, var at det i Husbankprosjektet «Fremtid for meg», ble kartlagt et behov for å bedre kontinuiteten i kontaktbetjentarbeidet. Et forslag som kunne forbedre eksisterende organisering var at kontaktbetjentene kunne være organisert i team. Tanken bak var at teamene skulle ha ansvaret for de samme innsatte under hele soningsperioden, fremfor å være knyttet til faste celler. Kontaktbetjentene ble fra mars 2009 delt inn i team bestående av en kontaktbetjent fra hver av de tre avdelingene i fengselet. Heidi Bredesen, Geir Håvard Nisja og Svein Inge Bru (Drammen fengsel) 6

7 Organisering. Ved å organisere kontaktbetjentarbeidet på denne måten, får den innsatte ved innsettelsen et team som han skal forholde seg til under hele soningen. Hvert team har ansvaret for maksimalt seks innsatte. Hver kontaktbetjent har et hovedansvar for de innsatte som er på sin avdeling, og som tilhører hans team. Sosialkonsulenten registrerer og oppdaterer listene over team med tilhørende innsatte en gang i uken, og gir jevnlig veiledning til teamene. Evaluering Skiftelig evaluering av denne måten å organisere kontaktbetjentordningen på, viser at Organiseringen medfører at fravær av kontaktbetjenter på grunn av ferier og sykdom får mindre konsekvenser Kontaktbetjentene drar mer faglig nytte av hverandre Det blir en bedre kontinuitet og forutsigbarhet i kontaktbetjentarbeidet Det er en fordel å kunne ha mulighet til å plassere innsatte inn i «hensiktsmessige» team med tanke på teamenes sammensetning og den innsattes forhistorie Teamorganiseringen forutsetter at det til enhver tid er en ansatt som kan oppdatere teamene med tilhørende innsatte, og som kan følge opp teamene med veiledning. 7

8 En hjørnesten: RUSMESTRINGSENHETENE I TILBAKEFØRINGSPERSPEKTIV Rusmestringsenhetene har kommet for å bli. De er et meget viktig virkemiddel i tilbakeføringsarbeidet. De er også et flott eksempel på tverrdepartementalt samarbeid. Uten løsning av rusproblemene, blir det som regel vansker både med arbeid, bolig og alt det andre som skal til for en god tilbakeføring. 26. og 27. oktober 2011 var over hundre personer fra alle rusmestringsenhetene i hele landet samlet til konferanse og felles drøftinger på Gardermoen. Knut Storberget ga konferansen en flott start. Samtidig som enhetene har et ønske om å gjøre det på «sin måte», og at det derfor skal være rom for lokale variasjoner, har det vært et ønske om mer felles retningslinjer. Et felles, men fleksibelt fundament ville kunne gi en mer enhetlig praksis. Det er nå under utarbeidelse. Viktig arrangement: GLIMT FRA KOORDINATORKONFERANSEN Alle de nytilsatte tilbakeføringskoordinatorene sammen med sin nærmeste overordnete, var i begynnelsen av november invitert til «felles avspark» på Gardermoen. Førstemann ut var Hanne-Lille Schulstad fra NAV-Østfold: Gode råd fra NAV! Hun redegjorde først og fremst for NAVs tilbud, men kom også med forventninger, ønsker og råd til kriminalomsorgen og koordinatorene. Det hun hadde på hjertet kan meget også enheter uten koordinator gjøre seg nytte av. 8

9 Rådene var blant annet følgende: Sørg for å bli kjent med NAVkontoret der dere hører til og få etablert gode kontakter NAV er svært. Bruk tid til å sette dere inn i systemene. Selv i NAV må dere jobbe med holdninger Det finnes mange typer avtaler. Finn ut av hva som gjelder der du jobber! Studér NAVs innsatsområder på nettet Tilbakeføringskoordinatoren, der slike finnes, må være talsperson for de innsatte inn mot NAV Klienten må selv ta initiativ og ansvar. NAV skal bistå Den innsatte skal ha en veileder og en IP. Det er viktig å lage en plan tidlig i soningen. Det tar opptil 7 måneder å få svar på en søknad til NAV. De vanlige stønadene må en sikre at fungerer på flekken den dagen vedkommende kommer ut Mange strever med å få kontakt med NAV. Ikke gi dere! NAV-veilederen, der slike finns, har med PC inn i fengslene. Dette kan være til stor hjelp AD kartlegging: Her gjør NAV en grundig jobb. Det er NAV som gjør arbeidsevne- vurdering Tverrfaglighet avhenger av EVNE og VILJE. Det er viktig å avklare roller. Den ene må vite hvilken kjernekompetanse den andre har Tilbakeføringsføringskoordinatoren skal være den som innhenter og fanger idéer 9

10 Samarbeid på tvers handler ikke om makt. Alle er likeverdige og alle må bli hørt, sett og involvert Sørg for kontinuerlig brukermedvirkning NAV ønsker at tilbakeføringskoordinatoren skal vite hva NAV driver med, hvilke lovverk som gjelder og hvilken kompetanse folk i NAV har. Det er viktig å være orientert om hva som skjer rundt brukeren/ den innsatte. Noter hvem som gjør/har gjort hva Det må sørges for framdrift. Taushetsplikten behøver ikke bli et hinder sa Hanne Lille- Schjulstad som har gjort en kjempejobb for kriminalomsorgen i Østfold. Nestemann ut var Jan Erik Sandlie som snakket om: VIKTIGE VIRKEMIDLER I TILBAKEFØRINGSARBEIDET Jan-Erik Sandlie motiverte for mer systematisk bruk av overføring til alternative soningsformer. Det kan være en meget god måte å få til et tilbakeføringsløp også for de såkalte gjengangerne. Sandlie pekte særlig på to gode muligheter: 12 bør bli benyttet i langt større utstrekning enn nå 16, 1. ledd og 16, 2. ledd (elektronisk kontroll) er også glimrende veier til god tilbakeføring. Bruken av disse skal økes vesentlig. Jan-Erik Sandlie snakket også om det nye kartleggingsverktøyet som nå prøves ut i Halden. Han sa: 10

11 HA IS I MAGEN, BRICK KOMMER! Sandlie oppfordret også til å ha «is i magen» når det gjelder kartlegging. «ikke lag midlertidige, kvasiopplegg» oppfordret han. For: Kriminalomsorgens nye kartleggingssystem er nå under utprøving ved Halden fengsel. BRICK er navnet et felles IT-basert verktøy for hele kriminal-omsorgen. KRUS skal gi opplæring i bruk av systemet. Tilbakeføringskoordinatorene: SPØRSMÅL OM ORGANISATORISK PLASSERING OG ARBEIDSFORDELING 1. Organisering og plassering Koordinatoene rundt om i landet er plassert forskjellig: Noen i én anstalt, noen i to anstalter. Noen er fylkesvis plassert med kontor i friomsorgen. Noen har en inspektør som nærmest overordnet, noen har nestleder i enheten og noen har friomsorgsleder som nærmeste overordnet. Men alle er plassert i en linje hvor fag- og personalansvar ivaretas. Hovedpoeng: AT koordinatorene organisatorisk er plassert slik at nærmeste overordnete er i lederposisjon. Tilbakeføring er forankret i straffegjennomføringsloven og slik sett et lederansvar. Koordinatorens arbeid er direkte avledet av dette. 11

12 2. Arbeidsoppgaver Det er to dokumenter som gir viktige føringer for koordinatorenes arbeidsoppgaver: Utlysningstekst og stillingsbeskrivelse. Stillingsbeskrivelsene er det opp til den enkelte region/enhet å utarbeide ut i fra de lokale forhold og behov. Det er samtidig klart at koordinatorene skal arbeide på systemnivå, med revisjon og nyetablering av avtaler med andre etater. Og som navnet sier: Vedkommende skal KOORDINERE alle anstrengelser som gjøres både i kriminalomsorgen og i andre etater slik at det ikke blir parallelle løp, men ett samlet opplegg for tilbakeføring. Vi viser til Aktuelt for kriminalomsorgen nr Kommunikasjon internt eksternt Et viktig element i koordinatorenes arbeid blir kommunikasjon skriftlig og muntlig. Koordinatoren må være topp orientert om alt som skjer i egen etat og være informasjonsmottaker og leverandør til samarbeidende etater. Koordinatoren må være «synlig på verdenskartet». Ute i regionene finnes mange gode idéer. Noen bare «ligger» der ute. Andre er samlet i tipshefter og arbeidsbeskrivelser. Metoderådgiverne i regionene er meget gode kilder for tips og idéer. 4. For øvrig: er det ønskelig at det vurderes om tilbakeføringskoordinatorene kan: lage gode systemer som skal inn i KICKS gjøre seg kjent i kriminalomsorgen og med samarbeidspartene avtaler og reglement 12

13 markedsføre tilbakeføringsgarantien gjøre TG aktuell også for varetektsinnsatte TG må få en større plass i tildelingsbrevet TG må bli kjent for også å være en viktig del av sikkerhetsarbeidet TG og kriminalomsorgen må markesføres bedre i kommunal sektor TG bør la seg høre inn i Politirådene og i det kommunale SLTarbeidet. Det blir ny samling for tilbakeføringskoordinatorer og deres nærmeste overordnete den 31.mai- 01.juni 2012 i Drammen på Rica Park Hotell. Der blir det erfaringsutveksling hvor tilbakeføringskoordinatorene får dele sine refleksjoner og erfaringer. Men det blir altså IKKE på Best Western! 13

14 Fra ledelsen i KSF: FIRE RASKE SPØRSMÅL OM FEIL til prosjektlederen for oppfølgingen av Stortingsmelding 37, , Jan-Erik Sandlie: Det sies at tilbakeføringskoordinatorene skal være «garantist» for at alle som er ferdig med en straffegjennomføring har både arbeid, skole og bolig å gå til. Er det riktig? Nei, feil. Tilbakeføringskoordinatorene skal ikke garantere noe. Det er regjeringen som eier tilbakeføringsgarantien. De skal bare gjøre jobben sin med å samordne alt som gjøres både i kriminalomsorgen og i kommunene koordineres, slik at tilbakeføringsarbeidet får én samlet retning, ikke mange. Det sies at tilbakeføringskoordinator er en lederstilling? Nei, feil! I alt vesentlig jobber tilbakeføringskoordinatorer i linja under den lederen/mellomlederen som har ansvaret for innhold og metode i anstalten/ friomsorgsenheten eller regionen. Riktig nok er det på regionkontoret i Region vest tilsatt en tilbakeføringskoordinator. Men det er den eneste i landet. Men han har en fagstilling Ikke en linjelederstilling. 14

15 Det sies at tilbakeføringskoordinatorene er overordnet sosialkonsulentene? Nei, feil igjen! Sosialkonsulentene (de som har jobbet klientrettet og det er det jo ikke alle som har) skal fortsette med sitt klientarbeid og ha den samme overordnede leder de alltid har hatt. TKene skal bare samordne det sosialkonsulentene, kontaktbetjentene, lærerne osv gjør med sikte på tilbakeføring. Hvorfor er tilbakeføringskoordinatorene lønnsmessig plassert som rådgivere? Fordi de trenger en kompetanse, både formell og uformell, som favner bredere enn den som kreves for å være sosialkonsulent og kontaktbetjent. Det skal også sies at alle kan søke disse stillingene, så det vil samlet sett kunne gi etaten et løft. 15

16 Gladmelding til slutt: KOMMUNENE SKAL KOORDINERE Norge har fått en ny helse- og omsorgslov. Den pålegger blant annet kommunene å koordinere arbeidet med Individuell plan(ip). Det betyr at det kan bli enklere for kriminalomsorgen å holde kontakt med kommunene om innsatte som har behov for Individuell plan. IP er som kjent en rettighet alle med «sammensatte og langvarige» problemer har. I den nye Helse- og omsorgsloven 7-3 omtales denne og kommunene pålegges å etablere en Koordinerende enhet. Det heter: Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne enheten skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer etter 7-1 og 7-2. I paragraf 7-2 omtales også en koordinator: For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal kommunen tilby koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan. På sikt betyr dette i praksis at det vil bli lettere for kriminalomsorgen å få kontakt med kommunene i forbindelse med tilbakeføringen i det minste for de innsatte som har «sammensatte og langvarige problemer». Hvem det er, går det an å finne ut av sammen med fengselshelsetjenesten. Uansett, for denne gruppen skal det finnes en koordinerende enhet der ute og det skal finnes en koordinator. 16

17 Smånytt: Arbeids,- og velferdsdirektoratet har laget en fin og nyttig oversikt over alle fylkesvise og lokale NAV-kontakter til fengslene. Fint om dere gir beskjed om dere vet om noen mangler i eller bør utelates fra listene. Arbeids- og velferdsdirektoratet har også laget et informasjonshefte til KRUS for bruk på grunnutdanningen. Dette kan også være nyttig for andre i kriminalomsorgen som jobber med NAV. Neste nummer: Mai